Nytt inntektssystem 2017 Høring. Presentasjon KFIN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytt inntektssystem 2017 Høring. Presentasjon KFIN"

Transkript

1 Nytt inntektssystem 2017 Høring Presentasjon KFIN

2 Elementene i forslaget Utgiftsutjevning av innbyggertilskuddet kostnadsnøkkelen Nytt strukturtilskudd (inndelingstilskudd for kommuner som slår seg frivillig sammen) Regionalpolitiske tilskudd - Storbytilskudd Øvrige forhold Skjønnstilskudd Inntektsgarantiordningen (INGAR) Skatt

3 Hovedinnretningen Skiller mellom frivillige og ufrivillige kostnadsulemper Nytt strukturtilskudd (gradering av basistilskuddet) erstatter basistilskuddet på kommunenivå Smådriftsulemper på tjenestenivå behandles fortsatt som en ufrivillig kostnad men nedjusteres noe i nytt forslag til kostnadsnøkkel.

4 Kostnadsnøklene Kriteriene skal være: Objektive Basert på offisiell statistikk Mulig å oppdatere jevnlig Med objektive menes at de ikke påvirkes av kommunens egne disposisjoner.

5 Kostnadsnøklene oppsummert DAGENS vekt NY vekt Dagens omfordeling Ny omfordeling Endring Alderssammensetning 69,6 % 71,9 % Utjevning kostnadsulemper 5,2 % 4,7 % Utgiftsbehov levekår 15,8 % 16,3 % Psykisk utviklingshemmede 16+ 4,6 % 3,4 % Barnehagebehov 4,8 % 3,7 % Total omfordeling 100,0 % 100,0 % Bergen taper om lag 51 millioner som følge av foreslåtte endringer i kostnadsnøklene, noe som gir en samlet utgiftsutjevning (trekk i rammetilskuddet) på 757 millioner. Den negative konsekvensen er først og fremst knyttet endringer i sosialhjelpsnøkkelen ved at urbanitetskriteriet foreslås fjernet. I tillegg taper Bergen på barnehagekriteriet som følge av at kriteriet 1-åringer uten kontantstøtte vektes ned.

6 Befolkningssammensetning i storbyene Bergen Oslo Stavanger Trondheim Landet 0-1 år 2,42 % 2,91 % 2,55 % 2,43 % 2,30 % 2-5 år 4,75 % 5,10 % 5,26 % 4,92 % 4,87 % 6-15 år 11,15 % 9,95 % 11,91 % 11,07 % 12,03 % år 9,03 % 7,31 % 8,97 % 9,33 % 8,93 % år 59,69 % 64,14 % 60,21 % 60,21 % 57,70 % år 8,79 % 7,31 % 7,68 % 8,51 % 9,92 % år 3,34 % 2,51 % 2,71 % 2,87 % 3,40 % over 90 år 0,84 % 0,77 % 0,72 % 0,66 % 0,84 % Høyest verdi

7

8 Andre grunnlagsdata (andel av totalbefolkning) Bergen Oslo Stavanger Trondheim Landet Dødelighet 0,59 % 0,60 % 0,60 % 0,59 % 0,62 % Ikke-gifte 67 år og over 5,98 % 5,59 % 4,82 % 5,46 % 6,48 % PU over 16 år 0,35 % 0,23 % 0,23 % 0,30 % 0,37 % Aleneboende år 10,33 % 14,59 % 10,12 % 9,56 % 9,51 % Innvandrere 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,82 % 0,88 % 1,08 % 0,57 % 0,86 % Norskfødte med innvandr foreldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,73 % 2,42 % 1,00 % 0,58 % 0,85 % Flykninger uten integreringstilskudd 2,68 % 6,03 % 3,10 % 2,49 % 2,71 % Barn 0-15 år med enslig forsørger 2,30 % 2,42 % 2,15 % 2,33 % 2,57 % Fattige 4,77 % 8,39 % 4,84 % 3,95 % 4,75 % Uføre år 1,48 % 1,01 % 1,27 % 1,62 % 1,73 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0,81 % 0,88 % 0,82 % 0,91 % 0,77 % Innbyggere med høyere utdanning 30,22 % 36,21 % 30,77 % 31,99 % 24,48 % Høyest verdi

9 Endring i sektorenes andel av totalt utgiftsbehov NÅVÆRENDE HØRING ENDRING Barnehage 16,4 % ,0 % ,5 % 260 Grunnskole 28,8 % ,9 % ,9 % Barnevern 3,2 % ,9 % ,6 % 308 Pleie og omsorg 33,0 % ,8 % ,8 % 874 Sosialhjelp 5,0 % ,2 % ,2 % 102 Helse 4,2 % ,9 % ,7 % 342 Administrasjon og landbruk 9,3 % ,4 % ,0 % -470 Sum 100 % % Tabellen over viser sektorenes andel av totalt beregnet utgiftsbehov per innbygger. I høringsforslaget vektes grunnskole og administrasjonsutgiftenes andel ned til fordel for de øvrige tjenestene. Storbyene vinner på denne omleggingen, fordi de har et lavt beregnet utgiftsbehov innenfor disse sektorene sammenlignet med landsgjennomsnittet.

10 Effekt av nye kostnadsnøkler - Bergen (tall i hele1000) Sektorens andel av totalt utgiftsbehov Kriterieverdier og vekting av kriterier innen for sektoren Sum effekt Barnehage Grunnskole Barnevern Pleie og omsorg Sosialhjelp Helse Administrasjon og landbruk Sum Fordelt på endringer i utgiftsbehov mellom sektorene og kriterieendringer

11 Bergen har høyest beregnet utgiftsbehov av storbyene både i dagens modell og i høringsforslaget. Hovedforklaringene er høyest andel eldrebefolkning og psykisk utviklingshemmede over 16 år.

12 Utgiftsbehov per sektor Bergen andel av landsgjennomsnitt KOSTNADSNØKKEL PER SEKTOR (kriterieverdier og vekting av kriterier) NÅVÆRENDE HØRING ENDRING Høring - avvik fra gjsnitt (100%) Barnehage 102,4 % 101,7 % -0,7 % 1,7 % Grunnskole 90,3 % 90,4 % 0,1 % -9,6 % Barnevern 96,1 % 96,2 % 0,1 % -3,8 % Pleie og omsorg 95,4 % 95,1 % -0,3 % -4,9 % Sosialhjelp 108,3 % 99,6 % -8,7 % -0,4 % Helse 91,7 % 89,7 % -1,9 % -10,3 % Administrasjon og landbruk 85,9 % 86,6 % 0,7 % -13,4 % Sum 94,7 % 94,3 % -0,4 % -5,7 % I høringsforslaget nedjusteres forutsatt utgiftsbehov til sosialhjelp fra 108,3 til 99,6 % av landsgjennomsnittet dvs. en nedgang på 8,7%. Utgiftsbehovet til helsetjenester nedjusteres med 1,9 %, og ligger nå på om lag 10% under landsgjennomsnittet. I høringsutkastet forutsettes samlet utgiftsbehov for Bergen å ligge på 5,7% under landsgjennomsnittet.

13 Storbyene - endring per innbygger Endring per innbygger Bergen Oslo Stavanger Trondheim Barnehage Grunnskole Barnevern Pleie og omsorg Sosialhjelp Helse Administrasjon og landbruk Samlet kostnadsnøkkel Barnehage: Ettåringer uten kontantstøtte gis redusert vekt. Barn 2-5 år vektes tyngre, Bergen har relativ sett færrest i denne aldersgruppen. Grunnskole: At sektorens andel av totalt utgiftsbehov vektes ned gir positivt utslag for storbyene. Barnevern: Alle storbyene taper på at barn 0-15 med enslig forsørger gis redusert vekt. Oslo vinner på at fattigdomskriteriet vektes tyngre. Pleie og omsorg: Basiskriteriet vektes tyngre med negativt utslag (utlignes av administrasjon). Lavere vekting av PU 16+ og innbyggere 90+ slår mindre positiv for Bergen enn for de andre storbyene. Oslo og Stavanger har den laveste andel PU16+ og vinner betydelig på lavere vekting. Sosialhjelp: Urbanitetskriteriet fjernes, stort tap for Bergen og Oslo. Helse: Økt vekting av 67+ til fordel for yngre aldersgrupper slår negativt ut for storbyene Administrasjon: Basis- og landbrukskriteriene gis redusert vekt (utlignes av pleie og omsorg)

14 Utjevning kostnadsulemper per innbygger Bergen Os l o Stavanger Trondhei m Basiskriteriet Sone Nabo Landbrukskriteriet Kostnadsindeks Bergen tjener relativt mindre på at kriteriene sone og nabo vektes ned i kostnadsnøklene. Årsaken er at Bergen har et mer spredt bosettingsmønster enn de tre øvrige storbyene.

15 ASSS Antall innbyggere Endring per innbygger Bergen Oslo Stavanger Trondheim Bærum Fredrikstad Tromsø Drammen Sandnes Krsand Totalt Barnehage Grunnskole Barnevern Pleie og omsorg Sosialhjelp Helse Administrasjon og landbruk Samlet kostnadsnøkkel Strukturkriteriet 25,4 km Sum endring De største byene taper mest på fjerning av urbanitetskriteriet i sosialhjelpsnøkkelen. Oslo tjener på styrking av lavinntektskriteriet (høy andel fattige) innen barnevern og lavere vekting av PU16+ innen pleie og omsorg. De fleste storbyene taper på endringer i kostnadsnøkkelen for helsetjenester.

16 SEKTORNØKLENE

17 Barnehage: -14,3 mill. Mange kommuner og KS argumenterer for den alternative kostnadsnøkkelen der utdanning erstattes av heltidsansatte år. Bergen vil tape ytterligere 9,4 mill. med alternativet Bergen brukte om lag 45 mill. mindre enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse: Dagens delkostnadsnøkkel forklarer best variasjon i utgifter, og bør velges. Den alternative kostnadsnøkkelen med heltidsansatte år kan vise seg å være mer følsom for konjunktursvingninger enn med dagens utdanningskriterium, uten at dette får betydning for etterspørselen etter barnehageplass. Kriteriet ettåringer uten kontantstøtte er også et mer direkte, intuitivt mål på bruk av barnehage enn alternativet med ett alderskriterium 1-5 år. Bergen kommune mener at departementet bør vurdere å innføre antall barn med rett på plass som kriterium. Dette fanger opp etterspørselen etter barnehage på en mer direkte måte.

18 Skole: +43,0 mill. Bergen tjener på at grunnskolens andel av kommunesektorens samlete utgifter er redusert fra 28,8 pst. til 25,9 pst. Bergen brukte om lag 130 mill. mindre enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse: Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til delkostnadsnøkler for skole.

19 Barnevern: -2,8 mill. Svakhet at dagens kostnadsnøkkel har lav forklaringskraft (om lag 10 pst.) for variasjoner i kommunenes utgifter til barnevern. Departementet har vurdert modell med et rus- og psykiatrikriterium, men problem med datakvalitet. Bergen brukte nær 85 mill. mer enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse: Det er problematisk at delkostnadsnøkkelen for barnevern kun forklarer en liten andel av forskjellene i kommunenes barnevernsutgifter. Bergen støtter derfor det videre arbeidet med sikte å konstruere kriterier med større forklaringskraft, og anser utfordringer knyttet til rus og psykiatri som sentrale faktorer i denne sammenheng.

20 Pleie- og omsorg: -25,5 mill. Kriteriet antall psykisk utviklingshemmede får redusert vekt - fra 13,97 pst. til 9,72 pst. Kan få økt tilskudd gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester (redusert innslagspunkt). Bergen brukte drøyt 260 mill. mer enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse: Bergen understreker behovet for å styrke toppfinansieringsordningen, gjennom å redusere innslagspunktet, dersom kriteriet Antall utviklingshemmede 16 år og over får redusert vekt. Departementet bør vurdere å i større grad benytte data fra IPLOS i vekting av alderskriterier. Senter for økonomisk forskning (SØF) konkluderer i sin rapport 04/13 at regresjonsanalyse er lite egnet for presis vekting av ulike aldersgrupper, og mener fordelingen av vekt på aldersgrupper helt eller delvis bør baseres på data fra IPLOS. Dette ville ifølge en beregning Oslo kommune ha gjort, gitt en kriterievekt på 0,16 for aldersgruppen 80-89, mot 0,20 i høringsforslaget. Dette samsvarer også bedre med den faktiske utviklingen i antall personer i gruppen, og at gruppens andel av samlet befolkning har gått ned de seneste årene.

21 Kriteriet antall psykisk utviklingshemmede 16+ Tilskuddet til denne gruppen trekkes ut når kommunens andel i toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende tjenester beregnes. En reduksjon i vektingen vil dermed gi økt tilskudd gjennom toppfinansieringsordningen. Departementets/SØF s analyser viser en lavere effekt (ca 4%) enn dagens vekting av kriteriet (ca 14%). I høringsutkastet argumenteres det med at utgiftene til målgruppen utgjør en relativ liten del av de totale utgiftene til pleie og omsorg (side 34) For Bergen utgjorde utgiftene til UH 26% av totale utgifter til Pleie og omsorg (tjenesteområdene 3 A-D) Brutto utgifter - regnskap 2015 Andel av totale utgifter 03A Tjenester til eldre % 03B Tjenester til funksjonshemmede % 03C Tjenester til utviklingshemmede % 03D Psykiske helsetjenester % %

22 Sosialhjelp: -72,3 mill. Urbanitetskriteriet (innbyggertallet opphøyd i 1,2) erstattes med kriteriet antall aleneboende år. Ny kostnadsnøkkel har noe lavere forklaringskraft enn dagens Som mulig erstatning for urbanitetskriteriet nevnes antall rus- og psykiatridiagnoser, men problem med datakvalitet (jf. barnevern). Vil bli vurdert på sikt. Med ny kostnadsnøkkel får Bergen et beregnet utgiftsbehov som er lavere enn gjennomsnittet for kommuner (0,99). Bergen brukte nær 110 mill. mer enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse Se neste lysbilder

23 Høringsuttalelse Sosialhjelp (1) Kostnadsnøkkelen for sosial har til nå ikke fanget godt nok opp det reelle utgiftsbehovet for Bergen, og dette bildet blir ytterligere forverret med det nye forslaget der urbanitetskriteriet erstattes av kriteriet aleneboende år. I forslaget til ny kostnadsnøkkel får Bergen en indeksverdi som er under 1,00, det vil si et beregnet utgiftsbehov som er lavere enn landsgjennomsnittet. Kostratall viser at Bergen kommune har utgifter i sosialtjenesten som ligger klart over snittet.

24 Høringsuttalelse Sosialhjelp (2) I høringene vises det til Telemarksforsknings analyser av barnevernet, og nevner kriterier for rus og psykiatri som mulig erstatning for urbanitetskriteriet. Også tidligere rapporter fra Fafo/Agenda «Hopning av levekårsproblemer blant individer og kommuner - effekt på Sosialhjelpsutgifter. Januar 2008» og fra PricewaterhouseCoopers «Storbyenes sosialhjelpsutgifter og segregasjon. November 2007» viser tilsvarende funn. Dessverre viser det seg for øyeblikket vanskelig å innføre slike kriterier, og inntil det lykkes å ta bedre hensyn til dette, ber Bergen om at urbanitetskriteriet videreføres i den nye kostnadsnøkkelen fram til at et nytt kriterium som bygger på faktiske utgiftsbehov foreligger. Urbanitetskriteriet har god forklaringskraft, og samvarierer i stor grad med utgiftene. Dersom departementet velger å erstatte urbanitetskriteriet med antall aleneboende, mener Bergen kommune at storbytilskuddet må styrkes for å kompensere for storbyenes særskilte utfordringer som ikke fanges opp gjennom forslaget til ny sosialhjelpsnøkkel.

25 Helsetjeneste: -20,4 mill. Mer vekt på rene alderskriterier, Eldre over 67 år gis økt vekting mens innbyggere 0-67 år gis redusert vekt. Bergen brukte drøyt 130 mill. mindre enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til delkostnadsnøkler for helsetjeneste.

26 Administrasjon og landbruk: +26,0 mill. Økt vekt på basis og mindre på landbruk Høringsuttalelse Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til delkostnadsnøkler for helsetjeneste.

27 Høringsuttalelse Strukturtilskudd Bergen kommune støtter prinsippet om at frivillige kostnadsulemper ikke skal kompenseres for i kostnadsnøkkelen, og er derfor enig i forslaget om å skille mellom frivillige og ufrivillige kostnader for små kommuner. Graden av frivillighet er knyttet til reiseavstand, og av de ulike valg for avstand som er illustrert i høringen, bør 25,4 km være et minimum av hva som kan regnes for å være uforholdsmessig langt. Her må en blant annet ta i betraktning den omfattende utbyggingen av landets kommunikasjoner de senere årene. Bergen kommune foreslår derfor at også en noe lengre reiseavstand blir vurdert, slik at ordningen i større grad bidrar til å nå målet om mer robuste kommuner. Det er verdt å merke seg at smådriftsulemper til tjenester fortsatt vil bli kompensert fullt ut, gjennom bosettingskriteriene sone og nabo i kostnadsnøklene for sektorene administrasjon, grunnskole, pleie- og omsorg og helse..

28 Storbytilskudd Bergen mottar i mill. som storbytilskudd. Departementet vil vurdere å endre omfang og innretning på dette tilskuddet, slik at det i større grad knyttes opp mot andre forhold enn bare innbyggertall i seg selv. Høringsuttalelse: Bergen har, i likhet de øvrige storbyene, utfordringer knyttet til opphopning av levekårsulemper, og da gjerne knyttet til rus/psykiatri-problematikk. Rapporter fra Telemarksforskning dokumenter sammenhenger mellom dette og merutgifter til sosialhjelp. Dessverre har dette vist seg vanskelig å operasjonalisere i inntektssystemet. Urbanitetskriteriet har til en viss grad vært en erstatning for dette, men nå som dette foreslås tatt ut av kostnadsnøkkelen, blir det desto viktigere å sikre et forsvarlig nivå på storbytilskuddet. Som det nevnes i høringen skal storbytilskuddet også fange opp andre forhold som tilrettelegging av infrastruktur og arealbruk..

29 Selskapsskatt Selskapsskatt fra 2017 etter ny modell Kommuner med vekst i lønnssummen i private foretak over en periode på fire år vil motta en andel av den nye selskapsskatten. Den nye selskapsskatten skal inngå i skatteutjevningen. Usikker virkning for Bergen Høringsuttalelse: I høringen blir det foreslått en ordning der selskapsskatten fordeles etter vekst i lønnsmassen i privat sektor de senere år. Kommuner som allerede har forholdsmessig mange arbeidsplasser, med en tilhørende stor innpendling og press på infrastruktur, får ikke dekning for dette. Bergen kommune støtter innføring av andel kommunal selskapsskatt, men at også antall arbeidsplasser totalt blir tillagt vekt.

30 Skatteelementer for øvrig Departementet foreslår ingen konkrete endringer nå, men viser generelt til at et helhetlig forslag til nytt inntektssystem vil bli presentert i kommuneproposisjonen til våren. De ulike skatteelementene vil der bli sett i sammenheng. Høringsuttalelse: En tettere kopling mellom personer (og bedrifter) i kommunen og kommunens skatteinntekter er positivt. Dette taler for at en større andel av den ordinære formues- og inntektsskatten tilfaller egen kommune, gjennom økt kommunal skatteandel og/eller redusert skatteutjevning. Som omtalt i høringen har skatteinntektene også i tidligere perioder utgjort en høyere andel enn dagens 40 prosent. Vi erfarer at kommunal eiendomsskatt blir tatt med når skatteandelen blir beregnet. Inntektene fra eiendomsskatten har økt betydelig de senere årene, noe som isolert sett fører til at målsettingen om 40 pst. skatteandel kan nås med lavere vekst i formues- og inntektsskatten. Bergen kommune mener at eiendomsskatt bør holdes utenfor når skatteandelen beregnes..

31 Øvrige tilskudd Veksttilskudd Distriktspolitiske tilskudd Inntektsgarantiordningen Særskilt skjønnstilskudd Generelt skjønnstilskudd

32

33 VEDLEGG Sektornøklene Beregnet utgiftsbehov og ressursbruk for byene i ASSS-nettverket

34 Kostnadsnøkkelen - detaljer UTGIFTS- UTJEVNING KRITERIEVEKTER BERGEN per innbygger ENDRING DAGENS vekt NY vekt Endring vekt Behovsnøkkel Avvik landsgj snitt DAGENS NY Kroner per innb kroner Innbyggere 0-1 år 0,6 % 0,6 % 0,0 % 105,2 % 5,2 % Innbyggere 2-5 år 12,7 % 14,5 % 1,8 % 97,4 % -2,6 % Innbyggere 6-15 år 28,8 % 26,6 % -2,2 % 92,7 % -7,3 % Innbyggere år 2,1 % 2,3 % 0,2 % 101,1 % 1,1 % Innbyggere år 9,4 % 11,0 % 1,6 % 103,5 % 3,5 % Innbyggere år 4,5 % 5,5 % 1,0 % 88,6 % -11,4 % Innbyggere år 6,9 % 7,6 % 0,7 % 98,1 % -1,9 % Innbyggere 90 år og over 4,6 % 3,8 % -0,8 % 99,8 % -0,2 % Basiskriteriet 2,3 % 2,4 % 0,2 % 4,4 % -95,6 % Sone 1,3 % 1,0 % -0,3 % 83,8 % -16,2 % Nabo 1,3 % 1,0 % -0,3 % 65,4 % -34,6 % Landbrukskriteriet 0,3 % 0,2 % -0,1 % 5,8 % -94,2 % Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,8 % 0,7 % -0,1 % 97,3 % -2,7 % Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,1 % 0,0 % -0,1 % 88,0 % -12,0 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,5 % 0,8 % 0,3 % 101,0 % 1,0 % Dødlighetskriteriet 4,6 % 4,6 % -0,1 % 98,4 % -1,6 % Barn 0-15 år med enslig forsørger 1,2 % 1,6 % 0,4 % 91,4 % -8,6 % Lavinntekt 0,6 % 1,0 % 0,4 % 102,7 % 2,7 % Uføre år 0,5 % 0,6 % 0,1 % 87,9 % -12,1 % Opphopningsindeks 1,4 % 0,9 % -0,5 % 78,1 % -21,9 % Urbanitetskriteriet 1,8 % -1,8 % -100,0 % Aleneboende år 1,7 % 1,7 % 111,2 % 11,2 % Ikke-gifte over 67 år 4,4 % 4,6 % 0,2 % 94,6 % -5,4 % Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 4,6 % 3,4 % -1,2 % 97,0 % -3,0 % Barn 1 år uten kontantstøtte 3,0 % 1,8 % -1,2 % 106,7 % 6,7 % Innbyggere med høyere utdanning 1,9 % 1,9 % 0,1 % 126,4 % 26,4 % Sum 100,0 % 100,0 % 0,0 % 94,3 % Utgiftsutjevning (fradrag rammetilskudd) - i hele

35 Barnehage Dagens delkostnadsnøkkel forklarer best variasjon i utgifter, og bør velges. Kriteriet ettåringer uten kontantstøtte vektes ned. Dette er imidlertid et direkte, intuitivt mål på bruk av barnehage for denne aldersgruppen som gir et bilde på dekningsgraden for denne aldersgruppen. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Barn 2-5 år 0,7054 0,7814 0,0760 0, , , , Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1802 0,1043-0,0759 1, , , , Utdanning 0,1144 0,1143-0,0001 1, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 1, , , ,

36 Barnehage beregnet utgiftsbehov dagens modell

37 Barnehage ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

38 Fra ASSS hovedrapport 2015: Drammen og Oslo har lave dekningsgrader, hhv 74,9 prosent og 75,9 prosent. En forklaring kan være at disse to kommunene har et langt høyere antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn enn de andre kommunene. Mange, og stadig fler av barna med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage, men mange begynner senere enn i 1-2 årsalderen.

39 Andelen 0-5 åringer er lavere i Bergen enn i de øvrige storbyene derav lavere kostnadsnøkkel. Alle byene taper på at kriteriet barn 1 år uten kontantstøtte vektes ned, Trondheim taper mest på dette kriteriet (har høy andel uten kontantstøtte) ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi, men det er store innbyrdes forskjeller mellom kommunene. Bergen, Stavanger og Trondheim lå høyere, mens Oslo lå betydelig lavere.

40 Alternativ kostnadsnøkkel - barnehage

41 Alternative modeller modell - barnehage

42 Skole Kriteriet norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år ekskl. Skandinavia foreslås tatt ut av delkostnadsnøkkelen for skole, mens de øvrige kriteriene videreføres, men da med endrete vekter. Bosettingskriteriene sone og nabo får redusert vekting, mens vektingen av basiskriteriet øker noe. Barn 6-15 år med innvandrerbakgrunn får også redusert vekt. Totalt sett reduseres de øvrige kriteriene, slik at en høyere andel fordeles etter antall barn 6-15 år enn i dagens delkostnadsnøkkel. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Innb år 0,8987 0,9155 0,0169 0, , , , Innvand 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0288 0,0274-0,0014 0, , , , Norskfødte med innvandrforeldre 6-15 år, 0,0031 ekskl Skandinavia -0, Sone 0,0255 0,0187-0,0068 0, , , , Nabo 0,0255 0,0187-0,0068 0, , , , Basistillegg 0,0184 0,0197 0,0012 0, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 0, , , ,

43 Grunnskole beregnet utgiftsbehov dagens modell

44 Grunnskole ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

45 Storbyene har et relativt lavere utgiftsbehov knyttet til skolesektoren enn gjennomsnittskommunen. Alle storbyene vinner derfor på at skole vektes ned fra 29 til 26% av det totalt utgiftsbehov. Storbyene vinner også på at kriteriet 6-15 vektes opp til fordel for kriteriene sone og nabo (spredtboddhet). ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi. Dette gjelder også alle de 4 storbyene med unntak av Oslo.

46 Barnevern Bergen støtter det videre arbeidet med sikte å konstruere kriterier med større forklaringskraft, og anser utfordringer knyttet til rus og psykiatri som sentrale faktorer i denne sammenheng. Kriteriene Barn 0-15 med enslig forsørger og Lavinntekt vektes tyngre i forslag til ny modell. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 0-1 år 0,038 0,027-0,011 1, , , , Innb. 2-5 år 0,075 0,058-0,017 0, , , , Innb år 0,199 0,140-0,059 0, , , , Innb år 0,136 0,105-0,032 1, , , , Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,358 0,413 0,055 0, , , , Lavinntekt 0,193 0,257 0,064 1, , , , Kostnadsindeks 1,000 1,000 0,000 0, , , ,

47 Barnevern beregnet utgiftsbehov dagens modell

48 Barnevern ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

49 Alle byene taper på at barn 0-15 med enslig forsørger vektes opp. (Storbyenes verdier er lavere enn landsgjennomsnittet) Oslo vinner på at lavinntektskriteriet vektes betydelig tyngre i forslaget til ny modell. Andelen i kategorien fattige i Oslo er om lag 75% høyere enn i Bergen og mer enn dobbelt så høy som i Trondheim. ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi, men det er store innbyrdes forskjeller mellom kommunene. Bergen, Stavanger og Trondheim lå høyere, mens Oslo lavere.

50 Vurdering kostnadsnøkler :Barnevern Det har vært en svakhet ved dagens delkostnadsnøkkel at modellen har lav forklaringskraft, dvs. at modellen forklarer en liten del (om lag 10 pst.) av variasjonene i kommunenes utgifter til barnevern. For å gi modellen bedre forklaringskraft foreslo Telemarksforsking i tillegg å utvide dagens modell med et rus- og psykiatrikriterium, basert på diagnosestatistikk i NAV. Bergen støtter det videre arbeidet med sikte å konstruere kriterier med større forklaringskraft, og anser utfordringer knyttet til rus og pykiatri som sentrale faktorer i denne sammenheng.

51 Pleie og omsorg Bergen understreker behovet for å styrke toppfinansieringsordningen dersom kriteriet Antall utviklingshemmede 16 år og over får redusert vekt. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Endring Endring Endring Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 0-1 år 0,0033 0,0050 0,0017 1, , , , Innb. 2-5 år 0,0065 0,0106 0,0041 0, , , , Innb år 0,0173 0,0258 0,0086 0, , , , Innb år 0,0118 0,0193 0,0075 1, , , , Innb år 0,0760 0,1237 0,0477 1, , , , Innb år 0,1103 0,1094-0,0009 0, , , , Innb år 0,1972 0,2013 0,0040 0, , , , Innb. o/90 år 0,1382 0,1060-0,0322 0, , , , Ikke-gifte over 67 år 0,1323 0,1306-0,0017 0, , , , Dødlighet 0,1323 0,1306-0,0017 0, , , , Sone 0,0116 0,0111-0,0005 0, , , , Nabo 0,0116 0,0111-0,0005 0, , , , PU over 16 år 0,1396 0,0973-0,0423 0, , , , Basistillegg 0,0120 0,0183 0,0062 0, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 0, , , ,

52 Pleie og omsorg beregnet utgiftsbehov dagens modell

53 Pleie og omsorg ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

54 PU og 90+ gis redusert vekting, slår positivt ut for storbyene, men Bergen vinner mindre på omleggingen i forhold til de andre byene (har høyest andel i aktuell målgruppe). Oslo og Stavanger vinner spesielt på at kriteriet PU over 16 år vektes ned, da de har en forholdsmessig lavere andel i denne gruppen. Trondheim vinner spesielt på at andel over 90 vektes ned, mens Oslo vinner på at innbyggere vektes opp i modellen. Alle storbyene taper på at basistilskuddet vektes opp (må ses i sammenheng med nedjustert vekting av basistilskuddet innenfor administrasjon). ASSS-kommunene hadde i 2014 en høyere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi, men det er store innbyrdes forskjeller mellom kommunene.

55 Sosialhjelp Bergen har i tidligere høringer argumentert for at de større byene har utgifter i sosialtjenesten som ikke fanges opp av de ordinære kriteriene, og at urbanitetskriteriet har vært nødvendig for å motvirke dette. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Endring Endring Endring Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Endring Innb år 0,0237 0,0322 0,0085 1, , , , Innb år 0,1521 0,2064 0,0542 1, , , , Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0947 0,1469 0,0522 1, , , , Urbanitetskriterie 0,3567-0, Aleneboende år 0,3363 0,3363 1, , , , Uføre år 0,0927 0,1121 0,0194 0, , , , Opphopning 0,2801 0,1662-0,1139 0, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0, , , ,

56 Sosialhjelp beregnet utgiftsbehov dagens modell

57 Sosialhjelp ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

58 Bergen og Oslo taper betydelig på at urbanitetskriteriet tas ut. Ny modell legger til grunn at storbyene (med unntak av Oslo) har et utgiftsbehov som ligger under landsgjennomsnittet. ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi, men det ser store innbyrdes forskjeller mellom kommunene. Bergen, Stavanger og Trondheim lå høyere, mens Oslo lavere.

59 Vurdering kostnadsnøkler : Sosialhjelp Bergen har i tidligere høringer argumentert for at de større byene har utgifter i sosialtjenesten som ikke fanges opp av de ordinære kriteriene, og at urbanitetskriteriet har vært nødvendig for å motvirke dette. Vi registrerer med interesse at Telemarksforskning igjen bekrefter dette gjennom å foreslå kriterier for rus og psykiatri. Også tidligere rapporter fra Fafo/Agenda «Hopning av levekårsproblemer blant individer og kommuner - effekt på Sosialhjelpsutgifter. Januar 2008» og fra PricewaterhouseCoopers «Storbyenes sosialhjelpsutgifter og segregasjon. November 2007» viser tilsvarende funn. Dessverre viser det seg for øyeblikket vanskelig å innføre slike kriterier, og inntil det lykkes å ta bedre hensyn til dette, ber Bergen om at urbanitetskriteriet videreføres i den nye kostnadsnøkkelen. + skrive noe om boligsosiale utfordringer jf storbyforskningsrapport

60 Helsetjeneste Eldre over 67 år gis økt vekting mens innbyggere 0-67 år gis redusert vekt. Alle de største byene (inkl ASSS) taper på omleggingen. Bergen har ingen spesifikke kommentarer til foreslåtte endringer. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Endring Endring Endring Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 0-1 år 0,0291 0,0231-0,0060 1, , , , Innb. 2-5 år 0,0577 0,0491-0,0085 0, , , , Innb år 0,1533 0,1197-0,0336 0, , , , Innb år 0,1049 0,0894-0,0155 1, , , , Innb år 0,3655 0,3012-0,0643 1, , , , Innb år 0,0530 0,2010 0,1480 0, , , , Innb år 0,0249 0,0727 0,0478 0, , , , Innb over 90 år 0,0045 0,0176 0,0131 0, , , , Dødlighetskriteriet 0,0546-0, Sone 0,0479 0,0284-0,0196 0, , , , Nabo 0,0479 0,0284-0,0196 0, , , , Basistillegg 0,0567 0,0694 0,0127 0, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 0, , , ,

61 Helsetjeneste beregnet utgiftsbehov dagens modell

62 Helsetjeneste ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

63 Økt vekting av 67+, redusert vekting av de yngre aldersgruppene slår negativt ut for storbyene. ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi.

64 Administrasjon mm Bergen har ingen spesifikke kommentarer til foreslåtte endringer. Vekter 2016 Vekt høring Endring Endring Endring Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 0-1 år 0,0212 0,0200-0,0011 1, , , , Innb. 2-5 år 0,0419 0,0426 0,0006 0, , , , Innb år 0,1115 0,1037-0,0078 0, , , , Innb år 0,0763 0,0774 0,0012 1, , , , Innb år 0,4904 0,4965 0,0061 1, , , , Innb år 0,0712 0,0824 0,0112 0, , , , Innb år 0,0334 0,0298-0,0036 0, , , , Innb. o/90 år 0,0060 0,0072 0,0012 0, , , , Landbrukskriteriet 0,0311 0,0263-0,0047 0, , , , Basistillegg 0,1171 0,1141-0,0030 0, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 0, , , ,

65 Alle storbyene tjener på at landbrukskriteriet og basiskriteriet vektes lavere i forslag til ny modell. Må ses i sammenheng økt vekting av basiskriteriet innenfor pleie og omsorg?

66 Taper på: Oppsummert for storbyene Barnehage: Ettåringer uten kontantstøtte gis redusert vekt Barnevern: Barn 0-15 med enslig forsørger gis redusert vekt. Pleie og omsorg: Basiskriteriet gis økt vekt (utlignes av administrasjon) Sosialhjelp: Urbanitetskriteriet fjernes Helse: Økt vekting av 67+ til fordel for yngre aldersgrupper Vinner på: Grunnskoles og administrasjons (sektorene med lavest utgiftsbehov) andel av totalt utgiftsbehov vektes ned til fordel for de øvrige sektorene. Barnevern: Noen av storbyene (Oslo, Fredrikstad og Drammen) vinner på at lavinntektskriteriet gis økt vekt Pleie og omsorg: lavere vekting av PU 16+ og innbyggere 90+ (mindre positivt for Bergen) Administrasjon: Basiskriteriet gis redusert vekt (utlignes av pleie og omsorg)

67 Endring kostnadsnøkler økonomisk effekt

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 19.01.16 Avdelingsdirektør Thor Bernstrøm Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble sist

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Lillehammer 12.02.16 Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen, Kommunalavdelingen, KMD Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 15.01.16 Seniorrådgiver Hilde Marie Skarvang Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Høring nytt inntektssystem fra 1. januar 2017 Folk og samfunn

Detaljer

Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:

Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene: Fylkesstyresak 16/3 Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Uttalelse fra KS Nord-Trøndelag Vedtak Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Byrådssak 64/16. Høringsuttalelse - Nytt inntektssystem ESARK

Byrådssak 64/16. Høringsuttalelse - Nytt inntektssystem ESARK Byrådssak 64/16 Høringsuttalelse - Nytt inntektssystem RNO ESARK-03-201500317-81 Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte den 17. desember ut Høring - Forslag til nytt inntektssystem

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Vik + Balestrand + Leikanger + Sogndal Aurland + Lærdal + Årdal Høyanger + Balestrand Oppsummering av effektberegninger Oppsummering

Detaljer

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja Rødøy kommune Saksdokument Side 1 01116 F-sak 003/2016 Sakens hjemmelsgrunnlag: Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE:

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K)

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K) Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K) Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Grenseverdi

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Forslag til nytt inntektssystem Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Oppsummering av effektberegninger Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem på -18,5 mill. kr for de tre

Detaljer

Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ståle Opsal. Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ståle Opsal. Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Frosta kommune Arkiv: 200 Arkivsaksnr: 2015/5048-2 Saksbehandler: Ståle Opsal Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 16.02.2016 Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/11098-3273/2016 Arkiv: 103 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Hørings forslag til inntektssystemet. Jens-Einar Johansen

Hørings forslag til inntektssystemet. Jens-Einar Johansen Hørings forslag til inntektssystemet Jens-Einar Johansen Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal og regionaldepartementet har sendt ut på høring forslag til nytt inntektssystem.

Detaljer

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Larkollen, 2. mars 2016

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Larkollen, 2. mars 2016 Høringsforslag - revidert inntektssystem Larkollen, 2. mars 2016 Høringsnotat fra Kommunal-og moderniseringsdepartementet Gjennomgangen av inntektssystemet er sett i sammenheng med kommunereformen Nye

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 103 Saksmappe: 2015/598-2 Saksbehandler: ASH Dato: 17.02.2016 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/16 Formannskapet 22.02.2016 Høring vedr. forslag

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem for kommunene høringsuttalelse fra Nord- Troms Regionråd:

Forslag til nytt inntektssystem for kommunene høringsuttalelse fra Nord- Troms Regionråd: Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Dato: 29.02.16 E-post: postmottak@kmd.dep.no Forslag til nytt inntektssystem for kommunene høringsuttalelse fra Nord- Troms Regionråd: 1. Nord-Troms Regionråd

Detaljer

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Ullensvang, 2. februar 2016

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Ullensvang, 2. februar 2016 Høringsforslag - revidert inntektssystem Ullensvang, 2. februar 2016 Høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles mellom

Detaljer

Inntektssystemet, høring. Høringsfrist

Inntektssystemet, høring. Høringsfrist Inntektssystemet, høring Høringsfrist 01.03.2016 Inntektssystemet Inntektssystemet består av følgende element: Innbyggertilskudd m/ utgiftsutjevning, inntektsgarantiordning og skatteutjevning Regionalpolitiske

Detaljer

Ringerike kommune Rådmannen

Ringerike kommune Rådmannen Ringerike kommune Rådmannen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 15/10228-5 8070/16 103 &13 02.03.2016 Svar - Høring - Forslag

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Økonomiforum Troms 2015, Tromsø 8. september

Detaljer

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato: HØRING FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato: HØRING FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/10621-2 Dato: 08.02.2016 HØRING FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET OG BYSTYRET

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres referanse 15/4746 Dato 29.02.2016 Vår referanse 2015/8200-3 330 AGN Saksbehandler Anne-Gunn Sletten, tlf. 61 26 60 38 Høringsuttalelse

Detaljer

Høringsuttale til Forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /16

Høringsuttale til Forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /16 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-103 16/140 16/1630 Stian Skjærvik 16.02.2016 Høringsuttale til Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2 Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene ::: Sett inn innstillingen under denne linja IKKE RØR LINJA Forslag

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringsuttalelse: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Høringsuttalelse: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Bakgrunn Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte på høring forslag til nytt inntektssystem for kommunene den 16.12.2015. Høringsfrist

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 103 2008/338-37 01.02.2016 Lars Vidar Hennum Hansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Høringsnotat

Detaljer

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang

Detaljer

Arkivsak: 15/10621 Tittel: Saksprotokoll: Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Arkivsak: 15/10621 Tittel: Saksprotokoll: Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 23.02.2016 Sak: 15/16 Arkivsak: 15/10621 Tittel: Saksprotokoll: Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Behandling: Merete Andrea

Detaljer

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Vrådal 10. februar 2016

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Vrådal 10. februar 2016 Høringsforslag - revidert inntektssystem Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Vrådal 10. februar 2016 Høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Rettet inn mot kommunereformen Nye kostnadsnøkler

Detaljer

Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling

Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner Inntektssystemet Formål: Utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Rammetilskuddet gis uten øremerking

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 16/19 Kommunestyret Høringsuttalelse - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Saksnr Utvalg Møtedato 16/19 Kommunestyret Høringsuttalelse - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Gjerstad kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: Arkivref: 09.02.2016 2016/221-2 / 103 Torill Neset 37119731 torill.neset@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 16/19 Kommunestyret - 2015-2019 18.02.2016

Detaljer

OSEN KOMMUNE Arkiv: 150

OSEN KOMMUNE Arkiv: 150 OSEN KOMMUNE Arkiv: 150 Dato: 24.01.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Osen kommunestyre Saksbehandler: Roar Leirset Ikke vedlagt saken, men lenket elektronisk: https://www.regjeringen.no/contentassets/a2d1bd7961da456c9b107253cd54c31c/horingsnota

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1.januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1.januar 2017 Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1.januar 2017 Nytt Inntektssystem 2017 KMD har sendt forslag til nytt inntektssystem for kommunene ut på høring. Høringsfristen er 1. mars 2016.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sissel Hodder Hovden Arkiv: 230 &13 Arkivsaksnr.: 15/6811-3

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sissel Hodder Hovden Arkiv: 230 &13 Arkivsaksnr.: 15/6811-3 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Sissel Hodder Hovden Arkiv: 230 &13 Arkivsaksnr.: 15/6811-3 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Vedlegg: Høringsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2015/10080-2 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre

Detaljer

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rakkestad formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger og konklusjoner i saken.

SAKSFRAMLEGG. Rakkestad formannskap slutter seg til rådmannens vurderinger og konklusjoner i saken. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 15/2369 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Møtedato FORSLAG TIL NYTT KOMMUNALT INNTEKSTSSYSTEM - HØRING Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre 13/

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre 13/ Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2015/10080-2 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

JEVNAKER KOMMUNE SÆRUTSKRIFT

JEVNAKER KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Side 1 av 5 JEVNAKER KOMMUNE SÆRUTSKRIFT SAKSGANG: R.f. Utvalg Møtedato: Utvalgsaksnr Formannskap 08.03.2016 9/16 Kommunestyret 17.03.2016 13/16 Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Saksbehandler:

Detaljer

Strategikonferanse Buskerud. Rune Bye, 26. januar 2016

Strategikonferanse Buskerud. Rune Bye, 26. januar 2016 Strategikonferanse Buskerud Rune Bye, 26. januar 2016 Høringsnotat fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles mellom frivillig og

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/1061

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/1061 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/1061 NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Høringsuttalelse fra Herøy kommune. 1. Herøy

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Østfold

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Østfold Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Østfold Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Sør-Trøndelag

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Sør-Trøndelag Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Sør-Trøndelag Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Skaun kommune Arkivkode: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3281 Saksbehandler: Frode Haugskott Saksnummer Utvalg Møtedato 5/16 Kommunestyret 28.01.2016 SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR

Detaljer

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Kristiansand, 4. februar 2016

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Kristiansand, 4. februar 2016 Høringsforslag - revidert inntektssystem Kristiansand, 4. februar 2016 Høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles mellom

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hedmark

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hedmark Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Hedmark Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vestfold

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vestfold Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Vestfold Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/4548-5 Arknr.: 233 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 23/16 02.03.2016 Kommunestyret 31/16 09.03.2016 HØRING - FORSLAG TIIL NYTT

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Vår dato: 29.02.2016 Vår referanse: 2015/8258 Arkivnr.: 330 Deres referanse: 17.12.2015 Saksbehandler: Lisbet Kari Wølner Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Innvalgstelefon:

Detaljer

Inntektssystemet for kommunene Rømskog kommune, folkevalgte. Børre Stolp, tidligere seniorrådgiver KS

Inntektssystemet for kommunene Rømskog kommune, folkevalgte. Børre Stolp, tidligere seniorrådgiver KS Inntektssystemet for kommunene Rømskog kommune, folkevalgte Børre Stolp, tidligere seniorrådgiver KS Inntektssystemet for folkevalgte Sammensetningen av kommunenes inntekter Tall for Rømskog Kort om skatteinntekter

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/10053-3 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE

HØRINGSUTTALELSE - NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/16 Hovedutvalg for overordnet planlegging 01.03.2016 HØRINGSUTTALELSE - NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Vedtak Ullensaker kommune avgir høringsuttalelse

Detaljer

Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene 14. januar 2016 Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem. Høringsfristen er satt til 1. mars. Departementet

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Høringsuttalelse

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Høringsuttalelse Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/866 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Kommunestyret 18.02.2016 002/16 OVERJO Forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Høringsuttalelse Andre

Detaljer

Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt forslag til nytt inntektssystem for kommunene.

Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.01.2016 2304/2016 2016/263 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 28.01.2016 Bystyret 11.02.2016 Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal-

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Oppland

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Oppland Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Oppland Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Møteinnkalling. Tilleggssaksliste. Formannskapet Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg 10.00

Møteinnkalling. Tilleggssaksliste. Formannskapet Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg 10.00 Møteinnkalling Formannskapet 01.03.2016 Formannskapssalen, Melhus rådhus 2.etg 10.00 Forfall meldes til telefon 72 85 80 00 eller servicesenteret@melhus.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Buskerud

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Buskerud Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Buskerud Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen

Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen Arkivsak: 2015/4044-2 Arkiv: 230 Saksbehandler: David Eriksen Dato: 12.01.2016 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 01.03.2016 Høring - Forslag

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017

Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Departementsråd Eivind Dale 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006 Prosent av driftsinntektene 6 5 4 3 2 1 0-1 2004 2005

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Akershus og Oslo

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Akershus og Oslo Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Akershus og Oslo Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Troms

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Troms Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Troms Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom sektorene.

Detaljer

Åfjord kommune Servicetorget

Åfjord kommune Servicetorget Åfjord kommune Servicetorget Kommunal- og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 3424/2016//8SBA 01.02.2016 Åfjord kommune - Høringssvar nytt inntektssystem 2017 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Nord-Trøndelag

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Nord-Trøndelag Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Nord-Trøndelag Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hordaland

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hordaland Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Hordaland Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Finnmark

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Finnmark Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Finnmark Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2017 - NYTT INNTEKTSSYSTEM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg: Saksopplysninger:

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vest-Agder

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vest-Agder Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Vest-Agder Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Saksframlegg med vedlegg

Saksframlegg med vedlegg Saksframlegg med vedlegg Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ståle Ruud FE - 230, TI - &13 15/3153 Saksnr Utvalg Type Dato 16/13 Formannskap PS 11.02.2016

Detaljer

Nytt inntektssystem. Felles kommunestyre Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu februar 2016 Regiondirektør Trond Lesjø KS Hedmark / Oppland

Nytt inntektssystem. Felles kommunestyre Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu februar 2016 Regiondirektør Trond Lesjø KS Hedmark / Oppland Nytt inntektssystem Felles kommunestyre Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu - 18. februar 2016 Regiondirektør Trond Lesjø KS Hedmark / Oppland Fra staten Fra innb Finansiering av kommunesektoren Frie inntekter

Detaljer

Nytt inntektssystem HORDALAND

Nytt inntektssystem HORDALAND Nytt inntektssystem HORDALAND Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader

Detaljer

Saksfremlegg med innstilling

Saksfremlegg med innstilling Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2016/168-3 Saksfremlegg med innstilling Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 28.01.16 Kommunestyret Vedlegg 1 Høring - forslag til nytt inntektssystem for

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/6819 Klassering: 103/&13 Saksbehandler: Trond Waldal FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRINGSUTTALELSE Trykte

Detaljer

Høring Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høring Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Elektronisk høringsportal Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Erik Orskaug 23.02.2016 DOK/2016/00119 økonomisk politikk, kommuneøkonomi

Detaljer

I starten av møtet vil det bli gitt følgende orientering: Status og framdriftsplan Sparebank1 SMN Verdal v/banksjef Rune Møller 45 min.

I starten av møtet vil det bli gitt følgende orientering: Status og framdriftsplan Sparebank1 SMN Verdal v/banksjef Rune Møller 45 min. Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 03.03.2016 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

Nytt inntektssystem. Rune Bye Spydeberg, 6. januar

Nytt inntektssystem. Rune Bye Spydeberg, 6. januar Nytt inntektssystem Rune Bye Spydeberg, 6. januar Nytt inntektssystem fra 2017 2 Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Sør-Aurdal kommune Saksframlegg Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret 25.02.2016 007/16 ArkivsakID JournalID Klassering Saksbehandler 15/1213 16/1285 103 Karin Stegarud Høring - Forslag til nytt

Detaljer

Innspill høring inntektssystemet. Aud Norunn Strand Rådmann Modum kommune Januar 2016

Innspill høring inntektssystemet. Aud Norunn Strand Rådmann Modum kommune Januar 2016 Innspill høring inntektssystemet Aud Norunn Strand Rådmann Modum kommune Januar 2016 Flå Hemsedal Krødsherad Hol Hole Kongsberg Drammen Nes Ringerike Stavanger Oslo Modum Hurum Gol Øvre Eiker Lier Trondheim

Detaljer

Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Kommunestyret /16

Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Kommunestyret /16 Hvaler kommune Saksnr 2015/2831 - Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunen - Doknr 2 Arkivkode 103 Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Kommunestyret

Detaljer

Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp. Melissa Edvardsen

Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp. Melissa Edvardsen Hvordan lage en delkostnadsnøkkel - sosialhjelp Melissa Edvardsen 24.11.10 1 Hvordan lage en delkostnadsnøkkel i 10 trinn 1. Utlede problemstilling 2. Valg av metode 3. Teorier 4. Hypoteser 5. Datainnsamling

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Uttalelse fra Verran kommune om forslaget til nytt inntektssystem

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Uttalelse fra Verran kommune om forslaget til nytt inntektssystem Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2015/1908-3 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 18/16

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 18/16 Leka kommune Ordfører Arkiv: 070 Arkivsaksnr: 2015/12-46 Saksbehandler: Per Helge Johansen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 18/16 Høring - nytt inntektssystem Vedlegg: 1 Høring - Forslag

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Samlet saksfremstilling Arkivsak: 15/2148 Saknr Utvalg Møtedato 21/16 Formannskapet 17.02.2016 Løpenummer: 1077/16 Saksnummer: 15/2148 Arkivkoder: 231 Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Tollef Imsdalen

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting

Detaljer

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016 Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene Bodø, 1. mars 2016 Høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles

Detaljer