Nytt inntektssystem 2017 Høring. Presentasjon KFIN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytt inntektssystem 2017 Høring. Presentasjon KFIN"

Transkript

1 Nytt inntektssystem 2017 Høring Presentasjon KFIN

2 Elementene i forslaget Utgiftsutjevning av innbyggertilskuddet kostnadsnøkkelen Nytt strukturtilskudd (inndelingstilskudd for kommuner som slår seg frivillig sammen) Regionalpolitiske tilskudd - Storbytilskudd Øvrige forhold Skjønnstilskudd Inntektsgarantiordningen (INGAR) Skatt

3 Hovedinnretningen Skiller mellom frivillige og ufrivillige kostnadsulemper Nytt strukturtilskudd (gradering av basistilskuddet) erstatter basistilskuddet på kommunenivå Smådriftsulemper på tjenestenivå behandles fortsatt som en ufrivillig kostnad men nedjusteres noe i nytt forslag til kostnadsnøkkel.

4 Kostnadsnøklene Kriteriene skal være: Objektive Basert på offisiell statistikk Mulig å oppdatere jevnlig Med objektive menes at de ikke påvirkes av kommunens egne disposisjoner.

5 Kostnadsnøklene oppsummert DAGENS vekt NY vekt Dagens omfordeling Ny omfordeling Endring Alderssammensetning 69,6 % 71,9 % Utjevning kostnadsulemper 5,2 % 4,7 % Utgiftsbehov levekår 15,8 % 16,3 % Psykisk utviklingshemmede 16+ 4,6 % 3,4 % Barnehagebehov 4,8 % 3,7 % Total omfordeling 100,0 % 100,0 % Bergen taper om lag 51 millioner som følge av foreslåtte endringer i kostnadsnøklene, noe som gir en samlet utgiftsutjevning (trekk i rammetilskuddet) på 757 millioner. Den negative konsekvensen er først og fremst knyttet endringer i sosialhjelpsnøkkelen ved at urbanitetskriteriet foreslås fjernet. I tillegg taper Bergen på barnehagekriteriet som følge av at kriteriet 1-åringer uten kontantstøtte vektes ned.

6 Befolkningssammensetning i storbyene Bergen Oslo Stavanger Trondheim Landet 0-1 år 2,42 % 2,91 % 2,55 % 2,43 % 2,30 % 2-5 år 4,75 % 5,10 % 5,26 % 4,92 % 4,87 % 6-15 år 11,15 % 9,95 % 11,91 % 11,07 % 12,03 % år 9,03 % 7,31 % 8,97 % 9,33 % 8,93 % år 59,69 % 64,14 % 60,21 % 60,21 % 57,70 % år 8,79 % 7,31 % 7,68 % 8,51 % 9,92 % år 3,34 % 2,51 % 2,71 % 2,87 % 3,40 % over 90 år 0,84 % 0,77 % 0,72 % 0,66 % 0,84 % Høyest verdi

7

8 Andre grunnlagsdata (andel av totalbefolkning) Bergen Oslo Stavanger Trondheim Landet Dødelighet 0,59 % 0,60 % 0,60 % 0,59 % 0,62 % Ikke-gifte 67 år og over 5,98 % 5,59 % 4,82 % 5,46 % 6,48 % PU over 16 år 0,35 % 0,23 % 0,23 % 0,30 % 0,37 % Aleneboende år 10,33 % 14,59 % 10,12 % 9,56 % 9,51 % Innvandrere 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,82 % 0,88 % 1,08 % 0,57 % 0,86 % Norskfødte med innvandr foreldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,73 % 2,42 % 1,00 % 0,58 % 0,85 % Flykninger uten integreringstilskudd 2,68 % 6,03 % 3,10 % 2,49 % 2,71 % Barn 0-15 år med enslig forsørger 2,30 % 2,42 % 2,15 % 2,33 % 2,57 % Fattige 4,77 % 8,39 % 4,84 % 3,95 % 4,75 % Uføre år 1,48 % 1,01 % 1,27 % 1,62 % 1,73 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0,81 % 0,88 % 0,82 % 0,91 % 0,77 % Innbyggere med høyere utdanning 30,22 % 36,21 % 30,77 % 31,99 % 24,48 % Høyest verdi

9 Endring i sektorenes andel av totalt utgiftsbehov NÅVÆRENDE HØRING ENDRING Barnehage 16,4 % ,0 % ,5 % 260 Grunnskole 28,8 % ,9 % ,9 % Barnevern 3,2 % ,9 % ,6 % 308 Pleie og omsorg 33,0 % ,8 % ,8 % 874 Sosialhjelp 5,0 % ,2 % ,2 % 102 Helse 4,2 % ,9 % ,7 % 342 Administrasjon og landbruk 9,3 % ,4 % ,0 % -470 Sum 100 % % Tabellen over viser sektorenes andel av totalt beregnet utgiftsbehov per innbygger. I høringsforslaget vektes grunnskole og administrasjonsutgiftenes andel ned til fordel for de øvrige tjenestene. Storbyene vinner på denne omleggingen, fordi de har et lavt beregnet utgiftsbehov innenfor disse sektorene sammenlignet med landsgjennomsnittet.

10 Effekt av nye kostnadsnøkler - Bergen (tall i hele1000) Sektorens andel av totalt utgiftsbehov Kriterieverdier og vekting av kriterier innen for sektoren Sum effekt Barnehage Grunnskole Barnevern Pleie og omsorg Sosialhjelp Helse Administrasjon og landbruk Sum Fordelt på endringer i utgiftsbehov mellom sektorene og kriterieendringer

11 Bergen har høyest beregnet utgiftsbehov av storbyene både i dagens modell og i høringsforslaget. Hovedforklaringene er høyest andel eldrebefolkning og psykisk utviklingshemmede over 16 år.

12 Utgiftsbehov per sektor Bergen andel av landsgjennomsnitt KOSTNADSNØKKEL PER SEKTOR (kriterieverdier og vekting av kriterier) NÅVÆRENDE HØRING ENDRING Høring - avvik fra gjsnitt (100%) Barnehage 102,4 % 101,7 % -0,7 % 1,7 % Grunnskole 90,3 % 90,4 % 0,1 % -9,6 % Barnevern 96,1 % 96,2 % 0,1 % -3,8 % Pleie og omsorg 95,4 % 95,1 % -0,3 % -4,9 % Sosialhjelp 108,3 % 99,6 % -8,7 % -0,4 % Helse 91,7 % 89,7 % -1,9 % -10,3 % Administrasjon og landbruk 85,9 % 86,6 % 0,7 % -13,4 % Sum 94,7 % 94,3 % -0,4 % -5,7 % I høringsforslaget nedjusteres forutsatt utgiftsbehov til sosialhjelp fra 108,3 til 99,6 % av landsgjennomsnittet dvs. en nedgang på 8,7%. Utgiftsbehovet til helsetjenester nedjusteres med 1,9 %, og ligger nå på om lag 10% under landsgjennomsnittet. I høringsutkastet forutsettes samlet utgiftsbehov for Bergen å ligge på 5,7% under landsgjennomsnittet.

13 Storbyene - endring per innbygger Endring per innbygger Bergen Oslo Stavanger Trondheim Barnehage Grunnskole Barnevern Pleie og omsorg Sosialhjelp Helse Administrasjon og landbruk Samlet kostnadsnøkkel Barnehage: Ettåringer uten kontantstøtte gis redusert vekt. Barn 2-5 år vektes tyngre, Bergen har relativ sett færrest i denne aldersgruppen. Grunnskole: At sektorens andel av totalt utgiftsbehov vektes ned gir positivt utslag for storbyene. Barnevern: Alle storbyene taper på at barn 0-15 med enslig forsørger gis redusert vekt. Oslo vinner på at fattigdomskriteriet vektes tyngre. Pleie og omsorg: Basiskriteriet vektes tyngre med negativt utslag (utlignes av administrasjon). Lavere vekting av PU 16+ og innbyggere 90+ slår mindre positiv for Bergen enn for de andre storbyene. Oslo og Stavanger har den laveste andel PU16+ og vinner betydelig på lavere vekting. Sosialhjelp: Urbanitetskriteriet fjernes, stort tap for Bergen og Oslo. Helse: Økt vekting av 67+ til fordel for yngre aldersgrupper slår negativt ut for storbyene Administrasjon: Basis- og landbrukskriteriene gis redusert vekt (utlignes av pleie og omsorg)

14 Utjevning kostnadsulemper per innbygger Bergen Os l o Stavanger Trondhei m Basiskriteriet Sone Nabo Landbrukskriteriet Kostnadsindeks Bergen tjener relativt mindre på at kriteriene sone og nabo vektes ned i kostnadsnøklene. Årsaken er at Bergen har et mer spredt bosettingsmønster enn de tre øvrige storbyene.

15 ASSS Antall innbyggere Endring per innbygger Bergen Oslo Stavanger Trondheim Bærum Fredrikstad Tromsø Drammen Sandnes Krsand Totalt Barnehage Grunnskole Barnevern Pleie og omsorg Sosialhjelp Helse Administrasjon og landbruk Samlet kostnadsnøkkel Strukturkriteriet 25,4 km Sum endring De største byene taper mest på fjerning av urbanitetskriteriet i sosialhjelpsnøkkelen. Oslo tjener på styrking av lavinntektskriteriet (høy andel fattige) innen barnevern og lavere vekting av PU16+ innen pleie og omsorg. De fleste storbyene taper på endringer i kostnadsnøkkelen for helsetjenester.

16 SEKTORNØKLENE

17 Barnehage: -14,3 mill. Mange kommuner og KS argumenterer for den alternative kostnadsnøkkelen der utdanning erstattes av heltidsansatte år. Bergen vil tape ytterligere 9,4 mill. med alternativet Bergen brukte om lag 45 mill. mindre enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse: Dagens delkostnadsnøkkel forklarer best variasjon i utgifter, og bør velges. Den alternative kostnadsnøkkelen med heltidsansatte år kan vise seg å være mer følsom for konjunktursvingninger enn med dagens utdanningskriterium, uten at dette får betydning for etterspørselen etter barnehageplass. Kriteriet ettåringer uten kontantstøtte er også et mer direkte, intuitivt mål på bruk av barnehage enn alternativet med ett alderskriterium 1-5 år. Bergen kommune mener at departementet bør vurdere å innføre antall barn med rett på plass som kriterium. Dette fanger opp etterspørselen etter barnehage på en mer direkte måte.

18 Skole: +43,0 mill. Bergen tjener på at grunnskolens andel av kommunesektorens samlete utgifter er redusert fra 28,8 pst. til 25,9 pst. Bergen brukte om lag 130 mill. mindre enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse: Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til delkostnadsnøkler for skole.

19 Barnevern: -2,8 mill. Svakhet at dagens kostnadsnøkkel har lav forklaringskraft (om lag 10 pst.) for variasjoner i kommunenes utgifter til barnevern. Departementet har vurdert modell med et rus- og psykiatrikriterium, men problem med datakvalitet. Bergen brukte nær 85 mill. mer enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse: Det er problematisk at delkostnadsnøkkelen for barnevern kun forklarer en liten andel av forskjellene i kommunenes barnevernsutgifter. Bergen støtter derfor det videre arbeidet med sikte å konstruere kriterier med større forklaringskraft, og anser utfordringer knyttet til rus og psykiatri som sentrale faktorer i denne sammenheng.

20 Pleie- og omsorg: -25,5 mill. Kriteriet antall psykisk utviklingshemmede får redusert vekt - fra 13,97 pst. til 9,72 pst. Kan få økt tilskudd gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester (redusert innslagspunkt). Bergen brukte drøyt 260 mill. mer enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse: Bergen understreker behovet for å styrke toppfinansieringsordningen, gjennom å redusere innslagspunktet, dersom kriteriet Antall utviklingshemmede 16 år og over får redusert vekt. Departementet bør vurdere å i større grad benytte data fra IPLOS i vekting av alderskriterier. Senter for økonomisk forskning (SØF) konkluderer i sin rapport 04/13 at regresjonsanalyse er lite egnet for presis vekting av ulike aldersgrupper, og mener fordelingen av vekt på aldersgrupper helt eller delvis bør baseres på data fra IPLOS. Dette ville ifølge en beregning Oslo kommune ha gjort, gitt en kriterievekt på 0,16 for aldersgruppen 80-89, mot 0,20 i høringsforslaget. Dette samsvarer også bedre med den faktiske utviklingen i antall personer i gruppen, og at gruppens andel av samlet befolkning har gått ned de seneste årene.

21 Kriteriet antall psykisk utviklingshemmede 16+ Tilskuddet til denne gruppen trekkes ut når kommunens andel i toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende tjenester beregnes. En reduksjon i vektingen vil dermed gi økt tilskudd gjennom toppfinansieringsordningen. Departementets/SØF s analyser viser en lavere effekt (ca 4%) enn dagens vekting av kriteriet (ca 14%). I høringsutkastet argumenteres det med at utgiftene til målgruppen utgjør en relativ liten del av de totale utgiftene til pleie og omsorg (side 34) For Bergen utgjorde utgiftene til UH 26% av totale utgifter til Pleie og omsorg (tjenesteområdene 3 A-D) Brutto utgifter - regnskap 2015 Andel av totale utgifter 03A Tjenester til eldre % 03B Tjenester til funksjonshemmede % 03C Tjenester til utviklingshemmede % 03D Psykiske helsetjenester % %

22 Sosialhjelp: -72,3 mill. Urbanitetskriteriet (innbyggertallet opphøyd i 1,2) erstattes med kriteriet antall aleneboende år. Ny kostnadsnøkkel har noe lavere forklaringskraft enn dagens Som mulig erstatning for urbanitetskriteriet nevnes antall rus- og psykiatridiagnoser, men problem med datakvalitet (jf. barnevern). Vil bli vurdert på sikt. Med ny kostnadsnøkkel får Bergen et beregnet utgiftsbehov som er lavere enn gjennomsnittet for kommuner (0,99). Bergen brukte nær 110 mill. mer enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse Se neste lysbilder

23 Høringsuttalelse Sosialhjelp (1) Kostnadsnøkkelen for sosial har til nå ikke fanget godt nok opp det reelle utgiftsbehovet for Bergen, og dette bildet blir ytterligere forverret med det nye forslaget der urbanitetskriteriet erstattes av kriteriet aleneboende år. I forslaget til ny kostnadsnøkkel får Bergen en indeksverdi som er under 1,00, det vil si et beregnet utgiftsbehov som er lavere enn landsgjennomsnittet. Kostratall viser at Bergen kommune har utgifter i sosialtjenesten som ligger klart over snittet.

24 Høringsuttalelse Sosialhjelp (2) I høringene vises det til Telemarksforsknings analyser av barnevernet, og nevner kriterier for rus og psykiatri som mulig erstatning for urbanitetskriteriet. Også tidligere rapporter fra Fafo/Agenda «Hopning av levekårsproblemer blant individer og kommuner - effekt på Sosialhjelpsutgifter. Januar 2008» og fra PricewaterhouseCoopers «Storbyenes sosialhjelpsutgifter og segregasjon. November 2007» viser tilsvarende funn. Dessverre viser det seg for øyeblikket vanskelig å innføre slike kriterier, og inntil det lykkes å ta bedre hensyn til dette, ber Bergen om at urbanitetskriteriet videreføres i den nye kostnadsnøkkelen fram til at et nytt kriterium som bygger på faktiske utgiftsbehov foreligger. Urbanitetskriteriet har god forklaringskraft, og samvarierer i stor grad med utgiftene. Dersom departementet velger å erstatte urbanitetskriteriet med antall aleneboende, mener Bergen kommune at storbytilskuddet må styrkes for å kompensere for storbyenes særskilte utfordringer som ikke fanges opp gjennom forslaget til ny sosialhjelpsnøkkel.

25 Helsetjeneste: -20,4 mill. Mer vekt på rene alderskriterier, Eldre over 67 år gis økt vekting mens innbyggere 0-67 år gis redusert vekt. Bergen brukte drøyt 130 mill. mindre enn beregnet utgiftsbehov i 2014 Høringsuttalelse Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til delkostnadsnøkler for helsetjeneste.

26 Administrasjon og landbruk: +26,0 mill. Økt vekt på basis og mindre på landbruk Høringsuttalelse Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til delkostnadsnøkler for helsetjeneste.

27 Høringsuttalelse Strukturtilskudd Bergen kommune støtter prinsippet om at frivillige kostnadsulemper ikke skal kompenseres for i kostnadsnøkkelen, og er derfor enig i forslaget om å skille mellom frivillige og ufrivillige kostnader for små kommuner. Graden av frivillighet er knyttet til reiseavstand, og av de ulike valg for avstand som er illustrert i høringen, bør 25,4 km være et minimum av hva som kan regnes for å være uforholdsmessig langt. Her må en blant annet ta i betraktning den omfattende utbyggingen av landets kommunikasjoner de senere årene. Bergen kommune foreslår derfor at også en noe lengre reiseavstand blir vurdert, slik at ordningen i større grad bidrar til å nå målet om mer robuste kommuner. Det er verdt å merke seg at smådriftsulemper til tjenester fortsatt vil bli kompensert fullt ut, gjennom bosettingskriteriene sone og nabo i kostnadsnøklene for sektorene administrasjon, grunnskole, pleie- og omsorg og helse..

28 Storbytilskudd Bergen mottar i mill. som storbytilskudd. Departementet vil vurdere å endre omfang og innretning på dette tilskuddet, slik at det i større grad knyttes opp mot andre forhold enn bare innbyggertall i seg selv. Høringsuttalelse: Bergen har, i likhet de øvrige storbyene, utfordringer knyttet til opphopning av levekårsulemper, og da gjerne knyttet til rus/psykiatri-problematikk. Rapporter fra Telemarksforskning dokumenter sammenhenger mellom dette og merutgifter til sosialhjelp. Dessverre har dette vist seg vanskelig å operasjonalisere i inntektssystemet. Urbanitetskriteriet har til en viss grad vært en erstatning for dette, men nå som dette foreslås tatt ut av kostnadsnøkkelen, blir det desto viktigere å sikre et forsvarlig nivå på storbytilskuddet. Som det nevnes i høringen skal storbytilskuddet også fange opp andre forhold som tilrettelegging av infrastruktur og arealbruk..

29 Selskapsskatt Selskapsskatt fra 2017 etter ny modell Kommuner med vekst i lønnssummen i private foretak over en periode på fire år vil motta en andel av den nye selskapsskatten. Den nye selskapsskatten skal inngå i skatteutjevningen. Usikker virkning for Bergen Høringsuttalelse: I høringen blir det foreslått en ordning der selskapsskatten fordeles etter vekst i lønnsmassen i privat sektor de senere år. Kommuner som allerede har forholdsmessig mange arbeidsplasser, med en tilhørende stor innpendling og press på infrastruktur, får ikke dekning for dette. Bergen kommune støtter innføring av andel kommunal selskapsskatt, men at også antall arbeidsplasser totalt blir tillagt vekt.

30 Skatteelementer for øvrig Departementet foreslår ingen konkrete endringer nå, men viser generelt til at et helhetlig forslag til nytt inntektssystem vil bli presentert i kommuneproposisjonen til våren. De ulike skatteelementene vil der bli sett i sammenheng. Høringsuttalelse: En tettere kopling mellom personer (og bedrifter) i kommunen og kommunens skatteinntekter er positivt. Dette taler for at en større andel av den ordinære formues- og inntektsskatten tilfaller egen kommune, gjennom økt kommunal skatteandel og/eller redusert skatteutjevning. Som omtalt i høringen har skatteinntektene også i tidligere perioder utgjort en høyere andel enn dagens 40 prosent. Vi erfarer at kommunal eiendomsskatt blir tatt med når skatteandelen blir beregnet. Inntektene fra eiendomsskatten har økt betydelig de senere årene, noe som isolert sett fører til at målsettingen om 40 pst. skatteandel kan nås med lavere vekst i formues- og inntektsskatten. Bergen kommune mener at eiendomsskatt bør holdes utenfor når skatteandelen beregnes..

31 Øvrige tilskudd Veksttilskudd Distriktspolitiske tilskudd Inntektsgarantiordningen Særskilt skjønnstilskudd Generelt skjønnstilskudd

32

33 VEDLEGG Sektornøklene Beregnet utgiftsbehov og ressursbruk for byene i ASSS-nettverket

34 Kostnadsnøkkelen - detaljer UTGIFTS- UTJEVNING KRITERIEVEKTER BERGEN per innbygger ENDRING DAGENS vekt NY vekt Endring vekt Behovsnøkkel Avvik landsgj snitt DAGENS NY Kroner per innb kroner Innbyggere 0-1 år 0,6 % 0,6 % 0,0 % 105,2 % 5,2 % Innbyggere 2-5 år 12,7 % 14,5 % 1,8 % 97,4 % -2,6 % Innbyggere 6-15 år 28,8 % 26,6 % -2,2 % 92,7 % -7,3 % Innbyggere år 2,1 % 2,3 % 0,2 % 101,1 % 1,1 % Innbyggere år 9,4 % 11,0 % 1,6 % 103,5 % 3,5 % Innbyggere år 4,5 % 5,5 % 1,0 % 88,6 % -11,4 % Innbyggere år 6,9 % 7,6 % 0,7 % 98,1 % -1,9 % Innbyggere 90 år og over 4,6 % 3,8 % -0,8 % 99,8 % -0,2 % Basiskriteriet 2,3 % 2,4 % 0,2 % 4,4 % -95,6 % Sone 1,3 % 1,0 % -0,3 % 83,8 % -16,2 % Nabo 1,3 % 1,0 % -0,3 % 65,4 % -34,6 % Landbrukskriteriet 0,3 % 0,2 % -0,1 % 5,8 % -94,2 % Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,8 % 0,7 % -0,1 % 97,3 % -2,7 % Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,1 % 0,0 % -0,1 % 88,0 % -12,0 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,5 % 0,8 % 0,3 % 101,0 % 1,0 % Dødlighetskriteriet 4,6 % 4,6 % -0,1 % 98,4 % -1,6 % Barn 0-15 år med enslig forsørger 1,2 % 1,6 % 0,4 % 91,4 % -8,6 % Lavinntekt 0,6 % 1,0 % 0,4 % 102,7 % 2,7 % Uføre år 0,5 % 0,6 % 0,1 % 87,9 % -12,1 % Opphopningsindeks 1,4 % 0,9 % -0,5 % 78,1 % -21,9 % Urbanitetskriteriet 1,8 % -1,8 % -100,0 % Aleneboende år 1,7 % 1,7 % 111,2 % 11,2 % Ikke-gifte over 67 år 4,4 % 4,6 % 0,2 % 94,6 % -5,4 % Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 4,6 % 3,4 % -1,2 % 97,0 % -3,0 % Barn 1 år uten kontantstøtte 3,0 % 1,8 % -1,2 % 106,7 % 6,7 % Innbyggere med høyere utdanning 1,9 % 1,9 % 0,1 % 126,4 % 26,4 % Sum 100,0 % 100,0 % 0,0 % 94,3 % Utgiftsutjevning (fradrag rammetilskudd) - i hele

35 Barnehage Dagens delkostnadsnøkkel forklarer best variasjon i utgifter, og bør velges. Kriteriet ettåringer uten kontantstøtte vektes ned. Dette er imidlertid et direkte, intuitivt mål på bruk av barnehage for denne aldersgruppen som gir et bilde på dekningsgraden for denne aldersgruppen. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Barn 2-5 år 0,7054 0,7814 0,0760 0, , , , Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1802 0,1043-0,0759 1, , , , Utdanning 0,1144 0,1143-0,0001 1, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 1, , , ,

36 Barnehage beregnet utgiftsbehov dagens modell

37 Barnehage ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

38 Fra ASSS hovedrapport 2015: Drammen og Oslo har lave dekningsgrader, hhv 74,9 prosent og 75,9 prosent. En forklaring kan være at disse to kommunene har et langt høyere antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn enn de andre kommunene. Mange, og stadig fler av barna med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage, men mange begynner senere enn i 1-2 årsalderen.

39 Andelen 0-5 åringer er lavere i Bergen enn i de øvrige storbyene derav lavere kostnadsnøkkel. Alle byene taper på at kriteriet barn 1 år uten kontantstøtte vektes ned, Trondheim taper mest på dette kriteriet (har høy andel uten kontantstøtte) ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi, men det er store innbyrdes forskjeller mellom kommunene. Bergen, Stavanger og Trondheim lå høyere, mens Oslo lå betydelig lavere.

40 Alternativ kostnadsnøkkel - barnehage

41 Alternative modeller modell - barnehage

42 Skole Kriteriet norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år ekskl. Skandinavia foreslås tatt ut av delkostnadsnøkkelen for skole, mens de øvrige kriteriene videreføres, men da med endrete vekter. Bosettingskriteriene sone og nabo får redusert vekting, mens vektingen av basiskriteriet øker noe. Barn 6-15 år med innvandrerbakgrunn får også redusert vekt. Totalt sett reduseres de øvrige kriteriene, slik at en høyere andel fordeles etter antall barn 6-15 år enn i dagens delkostnadsnøkkel. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Innb år 0,8987 0,9155 0,0169 0, , , , Innvand 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0288 0,0274-0,0014 0, , , , Norskfødte med innvandrforeldre 6-15 år, 0,0031 ekskl Skandinavia -0, Sone 0,0255 0,0187-0,0068 0, , , , Nabo 0,0255 0,0187-0,0068 0, , , , Basistillegg 0,0184 0,0197 0,0012 0, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 0, , , ,

43 Grunnskole beregnet utgiftsbehov dagens modell

44 Grunnskole ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

45 Storbyene har et relativt lavere utgiftsbehov knyttet til skolesektoren enn gjennomsnittskommunen. Alle storbyene vinner derfor på at skole vektes ned fra 29 til 26% av det totalt utgiftsbehov. Storbyene vinner også på at kriteriet 6-15 vektes opp til fordel for kriteriene sone og nabo (spredtboddhet). ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi. Dette gjelder også alle de 4 storbyene med unntak av Oslo.

46 Barnevern Bergen støtter det videre arbeidet med sikte å konstruere kriterier med større forklaringskraft, og anser utfordringer knyttet til rus og psykiatri som sentrale faktorer i denne sammenheng. Kriteriene Barn 0-15 med enslig forsørger og Lavinntekt vektes tyngre i forslag til ny modell. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 0-1 år 0,038 0,027-0,011 1, , , , Innb. 2-5 år 0,075 0,058-0,017 0, , , , Innb år 0,199 0,140-0,059 0, , , , Innb år 0,136 0,105-0,032 1, , , , Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,358 0,413 0,055 0, , , , Lavinntekt 0,193 0,257 0,064 1, , , , Kostnadsindeks 1,000 1,000 0,000 0, , , ,

47 Barnevern beregnet utgiftsbehov dagens modell

48 Barnevern ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

49 Alle byene taper på at barn 0-15 med enslig forsørger vektes opp. (Storbyenes verdier er lavere enn landsgjennomsnittet) Oslo vinner på at lavinntektskriteriet vektes betydelig tyngre i forslaget til ny modell. Andelen i kategorien fattige i Oslo er om lag 75% høyere enn i Bergen og mer enn dobbelt så høy som i Trondheim. ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi, men det er store innbyrdes forskjeller mellom kommunene. Bergen, Stavanger og Trondheim lå høyere, mens Oslo lavere.

50 Vurdering kostnadsnøkler :Barnevern Det har vært en svakhet ved dagens delkostnadsnøkkel at modellen har lav forklaringskraft, dvs. at modellen forklarer en liten del (om lag 10 pst.) av variasjonene i kommunenes utgifter til barnevern. For å gi modellen bedre forklaringskraft foreslo Telemarksforsking i tillegg å utvide dagens modell med et rus- og psykiatrikriterium, basert på diagnosestatistikk i NAV. Bergen støtter det videre arbeidet med sikte å konstruere kriterier med større forklaringskraft, og anser utfordringer knyttet til rus og pykiatri som sentrale faktorer i denne sammenheng.

51 Pleie og omsorg Bergen understreker behovet for å styrke toppfinansieringsordningen dersom kriteriet Antall utviklingshemmede 16 år og over får redusert vekt. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Endring Endring Endring Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 0-1 år 0,0033 0,0050 0,0017 1, , , , Innb. 2-5 år 0,0065 0,0106 0,0041 0, , , , Innb år 0,0173 0,0258 0,0086 0, , , , Innb år 0,0118 0,0193 0,0075 1, , , , Innb år 0,0760 0,1237 0,0477 1, , , , Innb år 0,1103 0,1094-0,0009 0, , , , Innb år 0,1972 0,2013 0,0040 0, , , , Innb. o/90 år 0,1382 0,1060-0,0322 0, , , , Ikke-gifte over 67 år 0,1323 0,1306-0,0017 0, , , , Dødlighet 0,1323 0,1306-0,0017 0, , , , Sone 0,0116 0,0111-0,0005 0, , , , Nabo 0,0116 0,0111-0,0005 0, , , , PU over 16 år 0,1396 0,0973-0,0423 0, , , , Basistillegg 0,0120 0,0183 0,0062 0, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 0, , , ,

52 Pleie og omsorg beregnet utgiftsbehov dagens modell

53 Pleie og omsorg ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

54 PU og 90+ gis redusert vekting, slår positivt ut for storbyene, men Bergen vinner mindre på omleggingen i forhold til de andre byene (har høyest andel i aktuell målgruppe). Oslo og Stavanger vinner spesielt på at kriteriet PU over 16 år vektes ned, da de har en forholdsmessig lavere andel i denne gruppen. Trondheim vinner spesielt på at andel over 90 vektes ned, mens Oslo vinner på at innbyggere vektes opp i modellen. Alle storbyene taper på at basistilskuddet vektes opp (må ses i sammenheng med nedjustert vekting av basistilskuddet innenfor administrasjon). ASSS-kommunene hadde i 2014 en høyere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi, men det er store innbyrdes forskjeller mellom kommunene.

55 Sosialhjelp Bergen har i tidligere høringer argumentert for at de større byene har utgifter i sosialtjenesten som ikke fanges opp av de ordinære kriteriene, og at urbanitetskriteriet har vært nødvendig for å motvirke dette. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Endring Endring Endring Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Endring Innb år 0,0237 0,0322 0,0085 1, , , , Innb år 0,1521 0,2064 0,0542 1, , , , Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0947 0,1469 0,0522 1, , , , Urbanitetskriterie 0,3567-0, Aleneboende år 0,3363 0,3363 1, , , , Uføre år 0,0927 0,1121 0,0194 0, , , , Opphopning 0,2801 0,1662-0,1139 0, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0, , , ,

56 Sosialhjelp beregnet utgiftsbehov dagens modell

57 Sosialhjelp ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

58 Bergen og Oslo taper betydelig på at urbanitetskriteriet tas ut. Ny modell legger til grunn at storbyene (med unntak av Oslo) har et utgiftsbehov som ligger under landsgjennomsnittet. ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi, men det ser store innbyrdes forskjeller mellom kommunene. Bergen, Stavanger og Trondheim lå høyere, mens Oslo lavere.

59 Vurdering kostnadsnøkler : Sosialhjelp Bergen har i tidligere høringer argumentert for at de større byene har utgifter i sosialtjenesten som ikke fanges opp av de ordinære kriteriene, og at urbanitetskriteriet har vært nødvendig for å motvirke dette. Vi registrerer med interesse at Telemarksforskning igjen bekrefter dette gjennom å foreslå kriterier for rus og psykiatri. Også tidligere rapporter fra Fafo/Agenda «Hopning av levekårsproblemer blant individer og kommuner - effekt på Sosialhjelpsutgifter. Januar 2008» og fra PricewaterhouseCoopers «Storbyenes sosialhjelpsutgifter og segregasjon. November 2007» viser tilsvarende funn. Dessverre viser det seg for øyeblikket vanskelig å innføre slike kriterier, og inntil det lykkes å ta bedre hensyn til dette, ber Bergen om at urbanitetskriteriet videreføres i den nye kostnadsnøkkelen. + skrive noe om boligsosiale utfordringer jf storbyforskningsrapport

60 Helsetjeneste Eldre over 67 år gis økt vekting mens innbyggere 0-67 år gis redusert vekt. Alle de største byene (inkl ASSS) taper på omleggingen. Bergen har ingen spesifikke kommentarer til foreslåtte endringer. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Vekter 2016 Vekt høring Endring Endring Endring Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 0-1 år 0,0291 0,0231-0,0060 1, , , , Innb. 2-5 år 0,0577 0,0491-0,0085 0, , , , Innb år 0,1533 0,1197-0,0336 0, , , , Innb år 0,1049 0,0894-0,0155 1, , , , Innb år 0,3655 0,3012-0,0643 1, , , , Innb år 0,0530 0,2010 0,1480 0, , , , Innb år 0,0249 0,0727 0,0478 0, , , , Innb over 90 år 0,0045 0,0176 0,0131 0, , , , Dødlighetskriteriet 0,0546-0, Sone 0,0479 0,0284-0,0196 0, , , , Nabo 0,0479 0,0284-0,0196 0, , , , Basistillegg 0,0567 0,0694 0,0127 0, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 0, , , ,

61 Helsetjeneste beregnet utgiftsbehov dagens modell

62 Helsetjeneste ressursbruk avvik fra beregnet utgiftsbehov

63 Økt vekting av 67+, redusert vekting av de yngre aldersgruppene slår negativt ut for storbyene. ASSS-kommunene hadde i 2014 en lavere gjennomsnittlig ressursbruk enn beregnet utgiftsbehov skulle tilsi.

64 Administrasjon mm Bergen har ingen spesifikke kommentarer til foreslåtte endringer. Vekter 2016 Vekt høring Endring Endring Endring Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Endring Innb. 0-1 år 0,0212 0,0200-0,0011 1, , , , Innb. 2-5 år 0,0419 0,0426 0,0006 0, , , , Innb år 0,1115 0,1037-0,0078 0, , , , Innb år 0,0763 0,0774 0,0012 1, , , , Innb år 0,4904 0,4965 0,0061 1, , , , Innb år 0,0712 0,0824 0,0112 0, , , , Innb år 0,0334 0,0298-0,0036 0, , , , Innb. o/90 år 0,0060 0,0072 0,0012 0, , , , Landbrukskriteriet 0,0311 0,0263-0,0047 0, , , , Basistillegg 0,1171 0,1141-0,0030 0, , , , Kostnadsindeks 1,0000 1,0000 0,0000 0, , , ,

65 Alle storbyene tjener på at landbrukskriteriet og basiskriteriet vektes lavere i forslag til ny modell. Må ses i sammenheng økt vekting av basiskriteriet innenfor pleie og omsorg?

66 Taper på: Oppsummert for storbyene Barnehage: Ettåringer uten kontantstøtte gis redusert vekt Barnevern: Barn 0-15 med enslig forsørger gis redusert vekt. Pleie og omsorg: Basiskriteriet gis økt vekt (utlignes av administrasjon) Sosialhjelp: Urbanitetskriteriet fjernes Helse: Økt vekting av 67+ til fordel for yngre aldersgrupper Vinner på: Grunnskoles og administrasjons (sektorene med lavest utgiftsbehov) andel av totalt utgiftsbehov vektes ned til fordel for de øvrige sektorene. Barnevern: Noen av storbyene (Oslo, Fredrikstad og Drammen) vinner på at lavinntektskriteriet gis økt vekt Pleie og omsorg: lavere vekting av PU 16+ og innbyggere 90+ (mindre positivt for Bergen) Administrasjon: Basiskriteriet gis redusert vekt (utlignes av pleie og omsorg)

67 Endring kostnadsnøkler økonomisk effekt

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 v/børre Stolp Disposisjon Innledning Økte frie inntektene i

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING LURØY KOMMUNE Side 1 av 17 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/98 Klageadgang: FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkiv: SARK 12-15/103 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte. Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte. Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS Oppdatert modell kommer vår/høst tilknyttet Komprp og statsbudsjettet Tall for økonomiplanperioden 2012 2015 «regneregler

Detaljer

Inntektssystemet hva skjer hvis?

Inntektssystemet hva skjer hvis? Rune Bye fagsjef KS Inntektssystemet hva skjer hvis? Teoretisk overordnet innføring i systemet. Hva kan skje i 2017? Simulering Hvordan bruker kommunene penger Kostra godt nok til sammenligning? Ny modell

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse. Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016

Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse. Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016 Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016 1 Foreslåtte endringer i elementer som gir ekstra tilskudd til små kommuner Basiskriteriet graderes

Detaljer

Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS

Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS Børre Stolp Innledning Disposisjon Kort om finansiering

Detaljer

Inntektssystemet. Hvordan virker det? Hvilke mål har systemet? Mulige utviklingstrekk

Inntektssystemet. Hvordan virker det? Hvilke mål har systemet? Mulige utviklingstrekk Inntektssystemet Hvordan virker det? Hvilke mål har systemet? Mulige utviklingstrekk Inntektssystemets formål «Det overordna føremålet med IS er å jamna ut føresetnadene kommunar og fylkeskommunar har

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Foto: Eskild Haugum Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Vårkonferansen 2016 Frode Rabben og Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben 2 Befolkningsutviklingen i 2015 1,07

Detaljer

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01. Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.16 Innhold Sammendrag... 3 1. Metode... 6 2. Økonomiske konsekvenser

Detaljer

Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune

Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune Sauherad kommune Arkiv: FE - 103 Saksmappe: 16/500 -

Detaljer

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal Agenda 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal 1. Innhold 2. Simulering ny www.nykommune.no 3. Engangsstøtte

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette?

Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette? Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar Konsekvenser av demografiske endringer Hvordan jobber Trysil kommune med dette? 1 2 Østlendingen 19.11.14 3 Inntektssystemet bygger i hovedsak

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet. Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder

Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet. Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder 1 Oversikt over presentasjonen Bakgrunn og formål med strukturkriteriet Virkemiddelets

Detaljer

Kommunesammenslåing. Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd

Kommunesammenslåing. Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd Kommunesammenslåing Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd Forutsetninger for illustrasjonen Regionalpolitiske tilskudd er videreført slik de er i dag Den nye kommunens distriktsindekser beregnet

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd (budsjettpost og departement) Kommentar Flyktninger i asylmottak Vertskommunetilskudd (kap 490,

Detaljer

Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene

Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene Presentasjon den 07.11.2012 Knut Løyland telemarksforsking.no 1 Bakgrunn Problemstillinger Datagrunnlag Disposisjon Betydningen av rustilfeller

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Inntektssystemet i en ny kommunestruktur

Inntektssystemet i en ny kommunestruktur Inntektssystemet i en ny kommunestruktur Hva bør endres og hva kan beholdes av det gamle? Lars Håkonsen, Per Kristian Roko Kallager og Trond Erik Lunder TF-rapport nr. 361 2015 Tittel: Undertittel: TF-rapport

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010 7ZgZ\c^c\hiZ`c^h`Yd`jbZciVh_dci^aEgde#&H'%%. '%&% Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2 Grønt hefte Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. S (29 2) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016 LOPPA KOMMUNE Økonomiavdelingen Saksframlegg Dato: Arkiwef: 03.11.2015 20151802-01 150 Camilla Hansen camilla.hansen@loppa.kommune.no Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Strukturkriteriet grense 25,4 km

Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Strukturkriteriet grense 25,4 km Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for kommunesammenslåing? Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Strukturkriteriet grense 25,4 km 1 Forslag nytt inntektssystem To

Detaljer

Surnadal, Rindal, Halsa Strukturkriteriet grense 25,4 km

Surnadal, Rindal, Halsa Strukturkriteriet grense 25,4 km Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for kommunesammenslåing? Surnadal, Rindal, Halsa Strukturkriteriet grense 25,4 km 1 Forslaget til nytt inntektssystem

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

NOTAT OM KOMMUNAL FINANSIERING

NOTAT OM KOMMUNAL FINANSIERING Levanger kommune Rådmannen NOTAT OM KOMMUNAL FINANSIERING Inntektene til kommunene i Norge kan deles i 2 hovedgrupper, frie inntekter og andre inntekter. Med andre inntekter mener vi gebyrer, egenbetalinger,

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Grønt hefte Innhold Side Forord 1 Innledning 3 Tabeller for fylkeskommunene Tabell 1-fk

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

4.24 Felles (VO nr 90)

4.24 Felles (VO nr 90) 4.24 Felles (VO nr 90) 4.24.1 Innledning Kapitlet omhandler utgifts- og inntektsposter som sorterer inn under budsjett- og regnskapsskjema 1A. Aktuelle funksjoner er 800 skatt på inntekt og formue, 840

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 KMD ved underdirektør Grete Lilleschulstad og seniorrådgiver Sigurd S. Pedersen Disposisjon Reformbehov Nye kostnadsnøkler: VGO, kollektivtransport, fylkesveier,

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

SØF-rapport nr. 04/13. Delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg: Analyser av enhetskostnader, dekningsgrader, utgifter og brukerbetaling

SØF-rapport nr. 04/13. Delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg: Analyser av enhetskostnader, dekningsgrader, utgifter og brukerbetaling Delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg: Analyser av enhetskostnader, dekningsgrader, utgifter og brukerbetaling av Lars-Erik Borge Marianne Haraldsvik Knut Løyland Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 2950:

Detaljer

Hvorfor vil ikke KS ha øremerking. Rune Bye fagsjef KS

Hvorfor vil ikke KS ha øremerking. Rune Bye fagsjef KS Hvorfor vil ikke KS ha øremerking Rune Bye fagsjef KS Disposisjon Overordnede bildet av inntektene til kommunesektoren Kommunale selvstyre og øremerking Hva vet vi om effekter av øremerking Hvordan ser

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune

Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune Prosjektteam: Kjetil Lie/Audun Thorstensen (TF), Tor Erik Baksås (E&Y) 1 Innhold Hovedfunn/anbefalinger Om prosjektet Statistiske analyser Kvalitative

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Formannskapet Møtedato: 03.02.2016 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2005

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2005 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2004 2005) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2005 Rundskriv H 23/04 6. oktober 2004 Foreløpig utgave ISSN 0806-5748 INNHOLD SIDE Forord...

Detaljer

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15 Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15 Innhold Sammendrag... 2 1. Metode... 5 2. Økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing... 8

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Rune Bye KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Regnskapsresultatet for 2010 viste at byrådsavdelingene lyktes med å få kontroll på utgiftsveksten. Alle avdelingene rapporterte

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007 Grønt hefte, foreløpig utgave Innhold Side Forord 3 Innledning 5 Tabeller for fylkeskommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

2. Økonomiske rammebetingelser

2. Økonomiske rammebetingelser 2. 2.1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Kommunens ressursbruk planlegges for å takle de utfordringer som ligger i nevnte rammebetingelser. Ved

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008 Grønt hefte, foreløpig utgave Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008)

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Anja Hjelseth og Audun Thorstensen TF-notat nr. 39/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunestruktur på Nordmøre

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer