ASSS og Bergen regnskapsåret 2016

Transkript

1 og Bergen regnskapsåret 2016 v. Rune Nordtorp Presentasjon for KFKN 17. januar 2018 : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 1

2 Hovedpunkt Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hva ønsker vi å få fram? Finne hvilke områder den enkelte kommune skiller seg ut på Kommunen må selv bedømme om eventuelle avvik er i tråd med ønskede politiske prioriteringer : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim

3 Styringsgruppen Kristin Ulvang Programkomiteen Rune Nordtorp Makrogruppen Gunnhild Giskemo Skole Ole Ekroll (fag) Ny (fag) Lina Gaski (fag) Roald Larsen (økonomi) Barnehage Marianne Boge (fag) Gunnbjørg Aase (fag) Laila Samset (fag) Heidi Apelthun (økonomi) Kommune helse Tove Bergan (fag) Britt Darlington(fag) Karsten Sylta (fag) Birgitt Gran (fag) Eileen Langedal (fag) Kultur William Hazel (fag og økonomi) Barnevern Sigrun Stokken (fag) Margrete Røkkum Bjarte Norheim (fag) Øystein Gåsemyr (økonomi) Sosial tjenesten Jostein Hestnes (fag) Kent-Jonny Madell (fag) Håkon Tingvatn (økonomi) Pleie og omsorg Kjell Wolff(fag) Ann Kristin Berge Akselberg (fag) Bente Wergeland (fag) Brynjar Skaar (økonomi) Byggesak Petter Wiberg (fag) Sylvi Søvik Wathne (fag) Arne Magne Håvardstun (fag) Leiv Løvik (økonomi) Eiendom Harald Blytt (fag) Geir Bjørsvik (økonomi) - økonomisjef Samferdsel Gard Watnedal (fag) Lise Lunder (fag) Laila Ophus (fag/økonomi) Solveig Midtun (økonomi) Representantene fra Bergen i fagnettverkene

4 Ny nettside: asss.no : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 4

5 Forskjeller i effektivitet gjør at forskjellene i tjenesteproduksjon ikke er lik forskjellene i ressursbruk Korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Ekskl. administrasjon : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 5

6 Effektivitet når også administrasjon regnes med Kritikk mot føringspraksis i Oslo kommune : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 6

7 Prosentvis endring i produksjon, effektivitet og behov fra 2015 til 2016 : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 7

8 Prosentvis endring i produksjon, effektivitet og behov fra 2014 til 2015 : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 8

9 Beregnet utgiftsbehov per innbygger 2016 Med de nye kostnadsnøklene innført 2017 : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 9

10 Avvik mellom ny og gammel nøkkel Kr per innbygger : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 10

11 Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2016 Bergen kommune. : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 11

12 Tjenesteområdene (nasjonale) Barnehage Skole Barnevern Pleie- og omsorg Sosiale tjenester Helsetjenester Eiendomsforvaltning Tema: Produksjonsindeks Ressursbruk og prioritering Tjenesteprofil : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 12

13 Barnehage: Produksjonsindeks Endring produksjon Bergen Korrigerte oppholdstimer 0,6-0,7 0,3 0,1 Ansatte med barnehagelærerutdanning 18,1 1) -1,3 15,3 1) -1,8 Leke- og oppholdsareal 0,2 0,5 0,6 0,9 Sum 3,2-0,7 2,3-0,1 1) inkl. annen pedagogisk utdanning : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 13

14 Barnehage: Sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 14

15 Barnehage: Barnehage: Effektivitet, Tjenesteprofil Lenke til digital versjon produksjon og brutto driftsutgifter : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 15

16 Skole: Produksjonsindeks Endring produksjon Bergen Elever og nasj 5.tr -0,6 1,1 1,7 1,6 Elever og nasj 8.tr 2,0 5,7 1,9 6,6 Elever og eksamen -0,7 4,1 1,9 5,7 Elever og grskpoeng 0,7 0,6 2,2 2,7 Elever og lærmiljø 0,9-0,2 2,0 1,3 SFO -1,5 0,8 1,3 2,3 Sum 0,3 2,5 1,9 3,7 : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 16

17 Skole: Sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 17

18 Skole: Tjenesteprofil : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 18

19 Barnevern: Produksjonsindeks Sammenlikning med -snitt Endring produksjon Bergen Undersøkelser -8,2 2,4 9,3 7,8 Tiltak ikke-plasserte barn -4,2-5,3 2,7-1,9 Tiltak plasserte barn -4,2 0,8-2,9 5,1 Behandlingstid under 3 måneder 2,3 7,7 17,0 10,8 Tiltak barn med plan -2,7-2,8 3,5 2,4 Sum -4,9 0,7 3,4 5,4 : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 19

20 Barnevern: Sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 20

21 Barnevern: Tjenesteprofil : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 21

22 Pleie- og omsorg: Produksjonsindeks -snitt Endring produksjon Bergen Tidsbegr oppholddøgn -4,5 5,8-7,8 4,9 Langtid oppholddøgn 0,8-1,9 0,5-1,3 Lege timer 11,8 0,6 4,4 2,9 Fysiotimer -3,7-5,3 0,3 1,5 Enerom -0,3-1,7 0,9-1,4 Timer prakt bistand 3,4 2,9 1,6 3,2 Timer hjsyk pleie 2,2-3,9 1,3 1,3 Timer oms lønn -6,3 0,0 1,9 3,2 Timer dag sent 3,8 4,3 2,7-0,4 Timer støttekontakt 1,3 4,1 1,0 0,9 : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 22

23 Pleie- og omsorg: Sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 23

24 Pleie- og omsorg: Tjenesteprofil 0-66 år : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 24

25 Pleie- og omsorg: Tjenesteprofil 67+ : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 25

26 Sosiale tjenester: Produksjonsindeks : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 26

27 Sosiale tjenester: Sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 27

28 Sosiale tjenester: Tjenesteprofil : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 28

29 Helsetjenester: Produksjonsindeks Endring produksjon Bergen Legetimer per uke 1,8-1,5 2,0 0,4 Reservekap fastlege -1,0 1,0-0,9-0,4 Fysiotimer per uke -0,5 1,5 0,8 2,1 Årsv ergoterapeut 4,6 8,0 8,3 2,5 Svangerskaps ktr 4,1 13,4 2,0 2,9 Hjembesøk nyfødte 3,1 1,9 0,6 7,5 Helseund opptil 4 år -2,8 1,4-3,6-0,3 Helseund 1. skole trinn -11,7 6,0 16,9-9,7 Sum 0,4 1,9 1,8 1,2 : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 29

30 Helsetjenester: Sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 30

31 Helsetjenester: Tjenesteprofil : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 31

32 Eiendomsforvaltning Tjenesteprofil : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 32

33 Eiendomsforvaltning Prioritering : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 33

34 Eiendomsforvaltning Vedlikehold : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 34

35 Eiendomsforvaltning Energiforbruk : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 35

36 Eiendomsforvaltning Investering i formålsbygg : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 36

37 Makro-oversikter Hovedtall drift og investering Frie inntekter Lønnsutgifter Handlingsrom Fordringer og gjeld : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 37

38 Hovedtall for drift og investering : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 38

39 Hovedtall for drift og investering Avvik fra -snitt : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 39

40 Vekst i frie inntekter: Inntekts og formuesskatt, rammetilskudd og eiendomsskatt : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 40

41 Vekst i lønnsutgifter : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 41

42 Handlingsrom : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 42

43 Fordringer og gjeld : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 43

44 Ny web-visning av årets -rapport asss.no Framsikt : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim

45 VEDLEGG : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 45

46 Oppsummering og særlige trekk ved kommunen - Barnehage Enhetskostnadene (brutto driftsutgifter per korr. oppholdstimer) er 2 prosent lavere enn gjennomsnittet. Andelen 1-2 åringer med barnehageplass er 4 prosent over gjennomsnittet for nettverket Bergen har den høyeste andelen ansatte med barnehagelærerutdanning, 15 prosent over gjennomsnittet for. Skole: Beregnet utgiftsbehov pr innb I Bergen er netto driftsutgifter 3 prosent høyere enn gjennomsnittet for -nettverket. Bergen har en langt mindre økning i utgiftene enn økningen i gjennomsnittet for nettverket fra 2015 til Når vi korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, viser ressursbruksindikatoren det samme. Utgiftsnivået påvirkes særlig av dekningsgraden for 1-2 åringer, bemanningstetthet og andelen ansatte med barnehagelærerutdanning. I tillegg kan sykefraværet ha betydning. I Bergen vil høy dekningsgrad for 1-2 åringer og høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning bidra til høyere utgifter. Sykefraværet er tilnærmet gjennomsnittet og påvirker ikke utgiftene i særlig grad. Bemanningstettheten er noe lavere enn gjennomsnittet, noe som i seg selv gir lavere utgifter. På barnehageområdet er det mange av de samme faktorene som påvirker både utgifter og kvalitet. Det er vanskelig å måle kvalitet i barnehagene direkte, derfor bruker vi ofte følgende som indikatorer: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. Den høyeste andelen med barnehagelærerutdanning i -nettverket styrker kvaliteten. Generelt er sykefraværet høyt på barnehageområdet, så selv om Bergen har et sykefravær rett under gjennomsnittet, kan 12,6 prosent være en utfordring for kvaliteten. Gjennomsnittet for -kommunene er 12,8 prosent. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer med barnehageplass i Bergen er høyere i 2016 enn i Fra 84,6 prosent til 85,8 prosent i Det er 4 prosent over gjennomsnittet for -nettverket. For 3-5-åringer er andelen tilnærmet lik fra 2015 til Den er 97,6 prosent, og gjennomsnittet for nettverket er 97 prosent. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 76 prosent. Det er 2 prosent under gjennomsnittet i nettverket, på 77,5 prosent. Andelen i Bergen er den samme i 2016 som i Produktivitet og enhetskostnader og kvalitet Bergen har enhetskostnader, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager på 47 kroner. Det er en nedgang på 50 øre fra 2015 til 2016, i motsetning til gjennomsnittet for -nettverket som økte med1,6 kroner i samme periode. Gjennomsnittlige enhetskostnader for kommunene er 48,2 kroner. Bemanningstettheten i Bergen er noe lavere enn gjennomsnittet, og dette kan knyttets til at kommunen har noe lavere enhetskostnader enn gjennomsnittet for -kommunene. I tillegg har sykefraværet sunket, og er nå like i underkant av gjennomsnittet for nettverket. Det bidrar også til noe lavere enhetskostnader. På den annen side har andelen 1-2 åringer med barnehageplass økt, noe som kan gi økte kostander. Andelen med barnehagelærerutdanning er den høyeste i -nettverket, 42,6 prosent, 17 prosent høyere enn gjennomsnittet for -nettverket. Kvaliteten påvirkes positivt av en høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning og et relativt lavt sykefravær. Lav bemanningstetthet, flere barn per ansatt enn gjennomsnittet, kan være en utfordring for kvaliteten. De private barnehagene i Bergen har, sammen med Tromsø, den laveste bemanningstettheten i -nettverket, og har hatt det de siste tre årene. Det er flere barn per ansatt i grunnbemanningen i de private barnehagene enn i de kommunale barnehagene. : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 46

47 Særlige trekk ved kommunen - Skole I Bergen får 6,3 prosent av elevene spesialundervisning, 16 prosent lavere enn gjennomsnittet for -kommunene. Sykefraværet er det høyeste av -kommunene, 16 prosent over gjennomsnittet. På indeksen «Vurdering for læring» gir elevene i Bergen en lavere skår enn gjennomsnittet for -nettverket. Struktur-, prosess og resultatkvalitet Bergen har netto driftsutgifter per elev på samme nivå som gjennomsnittet for -kommunene. Driftsutgiftene er vesentlig lavere i 2016 enn i 2015 når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Bergen 3 prosent høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for -kommunene. Utgiftsnivået påvirkes i stor grad av følgende faktorer: gruppestørrelse, skolestørrelse, bruk av spesialundervisning og sykefravær. Gruppestørrelsen trinn er på omtrent samme nivå som gjennomsnittet i -nettverket som er 15,1 elever. Skolene har i gjennomsnitt 341 elever. Det er tilnærmet like mange elever per skole som gjennomsnittet i nettverket, 342 elever per skole. Større grupper og skoler gir i seg selv lavere utgifter. Andelen elever med spesialundervisning er på 6,3 prosent, 16 prosent under gjennomsnittet for -kommunene som er 7,5 prosent. Andelen er noe mindre i 2016 enn i Antall årstimer per elev med spesialundervisning er 5 prosent over gjennomsnittet for -kommunene. Det er med andre ord færre som får, men de som får spesialundervisning, får flere timer enn gjennomsnittet for -nettverket. Dette er en profil på spesialundervisningen som er i tråd med de faglige anbefalingene. Av de totale lærertimene bruker Bergen 15,4 prosent til spesialundervisning. Det er under gjennomsnittet for -kommunene på 17,5. En lav andel elever med spesialundervisning gir lavere utgifter enn en høy andel elever med spesialundervisning. Sykefraværet er på 9,4 prosent. Dette er 16 prosent høyere enn gjennomsnittet for -nettverket på 8,1. Det er en liten økning i sykefraværet fra 2015 til Høyt sykefravær bidrar til å øke utgiftene. Bergen ligger på gjennomsnittet for -kommunene når det gjelder andelen av befolkning (16 år og oppover) som har høyere utdanning. Andelen barn som bor i familier med lav inntekt er noe lavere enn gjennomsnittet, 10,9 prosent, mot gjennomsnittet for -nettverket som er 12 prosent. EUs skala som er 60 prosent av medianinntekt, er brukt som definisjon på lav inntekt. I Bergen utgjør innvandrere 16,3 prosent av befolkning 0-16 år. Noe som er godt under gjennomsnittet for på 20,3 prosent. Det er kun Trondheim og Tromsø som har en lavere andel. : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 47

48 Prioritering og behov - Barenvern Bergen kommune har et omfattende og kostbart barnevern, noe som viser seg i profilen med en ressursbruksindikator på 117. Dette betyr at kommunen bruker 17 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for -kommunene, etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Barnevernet i Bergen kan således sies å være høyt prioritert. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa ligger 14 % over snittet i nettverket, dette er samme nivå som i Dekningsgrad Andel barn med undersøkelse er på om lag samme nivå som i 2015, 4,1 % av barn 0-17 år. Dette er rett under snittet for -kommunene. 41 % av undersøkelsene ender med at barnet får et barneverntiltak. Andel barn som får tiltak har blitt svakt redusert i den siste treårsperioden, men Bergen har fremdeles en høyere andel barn med tiltak fra barnevernet enn snittet for -kommunene. Tiltaksprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er stabil med 62 % av barna som får tiltak ikke er plassert. Andel barn som er plassert sett i forhold til innbyggere i målgruppen er høyt, 10 % over -snitt. En høy andel plasserte barn kan ha sammenheng med tjenestens fokus på endringstiltak som kan bidra til å avdekke mer omfattende problemer som har gitt en økning i andel plasserte barn. 17 % av barna som er plassert er enslige mindreårige flyktninger som kommunen har vedtatt å bosette. For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av alle med tiltak». Bergen kommune ligger på -snittet på denne indikatoren. Produktivitet og enhetskostnader Bergen kommunes enhetskostnader til drift av barneverntjenesten (f 244), har økt med 9 % fra 2015, men kommunen har fremdeles lavere enhetskostnader på denne funksjonen enn snittet i nettverket. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert er blant de høyeste i nettverket, 19 % over snitt. Samlet sett hadde kommunen lavere driftsutgifter til tiltak for barn som ikke er plassert i 2016 enn i 2015, men lavere dekningsgrader gir enhetskostnad på samme nivå som tidligere. De høye driftsutgiftene skyldes i stor grad av at kommunen har bygget opp en omfattende tiltakstjeneste, et eksempel på dette er familieveiledningssentrene som står for nær halvparten av driftsutgiftene på funksjon 251. Kombinert med en for lav utnyttelsesgrad av egne tiltak og kjøp av eksterne tjenester gir dette høye enhetskostnader pr barn som får tiltak i hjemmet. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert ligger 8 % over -snitt og dette er samme nivå som i Kommunen har prosjekter for å øke kvalitet i tjenesten, men som også skal bidra til å få ned antall barn i institusjon og akuttplasseringer. På sikt vil dette kunne redusere kostnadene på denne funksjonen. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Bergen har en høy og stabil andel barn med utarbeidet plan, 10 % over snitt og høyest i nettverket. Dette er et meget godt resultat. Utarbeidelse, men ikke minst oppfølging, evaluering og revidering av tiltaksplaner, når man har en høy gjennomstrømming av saker er krevende. Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder økte i 2016 og ligger nå på 88 %. Dette er på snittet i nettverket. Bergen har et sykefravær på 10,8 % i barneverntjenesten. Dette er 5 % under snittet i nettverket. : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 48

49 Prioritering og behov - Sosialtjenesten På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ser vi at Bergen bruker 8 % mer på sosiale tjenester enn snittet for. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Bergen kommune har de siste årene økt ressursbruken på rus området med bl.a. nye MO sentre samt styrket bo-oppfølgingstjeneste. Kommunen bruker 32 % mer på netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer enn gjennomsnittet for. Dette i tillegg til at kommunen drifter 8 NAV kontor forklarer at Bergen ligger høyt på ressursbruksindikatoren. Bergen ligger like under snittet for på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år og bruker 12 % mindre enn snittet på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp, nivået er forholdsvis stabilt, men har økt litt til kr pr innbygger år i 2016, mot kr pr innbygger år i Dekningsgrad Bergen har stabile dekningsgrader som ligger på eller like under snittet for kommunene. Kommunen kjennetegnes ikke av den samme økningen i mottakere som vi ser i flere av de andre kommunene. I 2016 mottar 3,8 % av innbyggerne i alderen år økonomisk sosialhjelp. Andelen sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe er 5,2 %. Andelen mottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe er 3,3 %. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er også stabilt og ligger i 2016 på 3,4 (samme resultat som i 2015). Bergen ligger et godt stykke under snittet for, og viser til at det er lange ventelister til KVP som følge av at kapasiteten ikke har vært god nok. Kommunen arbeider i 2017 med å få ned ventelister og etablere nye tiltak. Produktivitet og enhetskostnader Produktivitetsindikatoren stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker ligger like under snittet i nettverket, og er på kr pr mottaker, dvs. at enhetskostnaden i Bergen har økt med kun kr 160 pr mottaker siden forrige rapporteringsår. En høy andel mottakere med trygd og andre inntekter som hovedinntekt, og en lav andel med sosialhjelp som hovedinntekt, i kombinasjon med en ytterst marginal økning i antallet brukere over tid forklarer hvorfor enhetskostnadene til sosialhjelp pr mottaker ikke øker i særlig grad. Kvalitet Stønadslengdene er blant de lengste i nettverket, og skyldes at andelen mottakere av stønad i kommunen er lav. I tillegg har en relativt høy andel av langtidsmottakerne i Bergen lave trygdeytelser eller deltidsarbeid med sosialhjelp som hovedinntekt. Dette er gode resultater som kommer av at det arbeides med treffsikre tiltak under relativt god bemanning. Bergen jobber med å få ned stønadslengdene i alle aldersgrupper og etablerer i den forbindelse nye aktivitetstiltak. Lave statlige trygdeytelser medfører imidlertid at Bergen vil fortsette å score høyt på stønadslengder. I 2016 er den gjennomsnittlige stønadslengden for mottakere i aldersgruppen år 5,1 mnd. Stønadslengden for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde har gått litt ned og er i 2016 på 7,6 mnd. Andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP øker og i rapporteringsåret 2016 er resultatet 60,1 %. Kommunen oppgir at en grundig arbeidsevnevurdering i forkant, er en bidragende årsak til at en så pass stor andel blir selvhjulpne etter fullført program, i tillegg til differensierte individuelle tiltak i programmet. : Etter flere Bergen års stabile Bærum tall, ser Drammen vi i Fredrikstad en økning i sykefraværet Kristiansand i Bergen, - Oslo fraværet Sandnes ligger Stavanger på 12,1 %, Tromsø og dermed -Trondheim over snittet for kommunene (basert på 49

50 Pleie- og omsorg 0-66 år Tjenesteprofil for innbyggere under 67 år viser at Bergen i 2016 hadde netto driftsutgifter som snittet for hjemmetjenester til denne aldersgruppa. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-66 år er også omtrent som snittet blant -kommunene. Et særtrekk ved tjenesteprofilen er at Bergen har høyere utgifter til hjemmetjenester pr tjenestemottaker enn gjennomsnitt. På indikatoren «netto driftsutgifter hjemmetjeneste pr mottaker 0-66 år» ligger Bergen 13 % over gjennomsnittet. Dette ser en også i tildelingstallene pr. bruker: I 2016 ble det i gjennomsnitt tildelt 4 timer mer enn gjennomsnitt for nettverket pr uke for hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-49 år (19,6 versus 15,7 timer). For tjenestemottakere år tildelte Bergen i underkant av 1 time mer pr uke pr bruker (12,7 versus 11,8 timer) (Se figurer som viser timefordeling i Hovedrapport). Tall for dekningsgrader viser at Bergen ligger noe lavere enn gjennomsnitt : 1,5 % av innbyggere 0-66 år mottar hjemmetjenester eller institusjonstjenester, mot 1,8 % i gjennomsnitt. Andelen yngre beboere i institusjon har gått ned fra 12,4 % i 2015 til 10,6 % i Dette er noe lavere enn snittet i på 12,6 %. Bergen har en noe lavere andel utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet enn -snittet. Utgiften pr. bolig pr. beboer er derimot i 2016 omtrent likt som -snittet. Den totale ressursbruken til denne brukergruppen, utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere, viser at Bergen kommune i 2016 brukte noe i overkant av gjennomsnitt (4 % over). : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 50

51 Helsetjenester (1) For tjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at Bergen for de fleste indikatorene også i år ligger nær gjennomsnitt. Indikatoren netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbyggere 67 år og eldre viser at Bergen i 2016 hadde en ressursbruk til hjemmetjenester som var 7 % høyere enn gjennomsnitt. På indikatoren netto driftsutgift pr hjemmetjenestemottaker ligger Bergen omtrent på -snittet. Ser vi på tjenester til innbyggere 80 år og eldre så tildeler Bergen hjemmetjenester til samme andel innbyggere som -snittet. Andel som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg er også omtrent som snitt. Ser vi nærmere på denne, ser vi at Bergen ligger noe høyere enn -snitt på andel 80 år og eldre som bor i institusjon, og lavere på andel som bor i boliger med heldøgns omsorg. Tjenesteprofilen viser at hjemmetjenestemottakerne over 67 år har et registrert bistandsbehov på 96 % av gjennomsnitt, altså noe lavere. Denne ulikheten synes i liten grad å påvirke utgift pr bruker, der vi ser at Bergen ligger omtrent på snitt. Kommunen tildeler noe mer hjemmetjeneste pr. uke pr. bruker enn snittet i for brukere i alderen år (6,2 versus 5,8 timer). For de andre aldersgruppene (80-89 og 90+) tildeler Bergen omtrent det samme som snittet i. I kommuner med god institusjonsdekning er det ikke urimelig at gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere er noe lavere de sykeste får plass i institusjon fremfor hjemmebasert omsorg. Samtidig viser indikatoren «Andel institusjonsbeboere på langtidsplass som har omfattende bistandsbehov» at Bergen ligger på 98 % av gjennomsnitt. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er på 90 % av gjennomsnitt. Bergen drifter plassene blant de rimeligste -kommunene. Kvalitet Kommunen ligger omtrent på -snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning, dette gjelder både innen hele pleie- og omsorgstjenesten, men også innen tjenester til utviklingshemmede. Bergen har i flere år hatt legetilgang i sykehjem som er bedre enn gjennomsnitt, så også i KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Tjenesteprofilen viser at sykefraværet i Bergen er omtrent på gjennomsnitt for. PAI-registeret viser at Bergen i 2016 hadde et fravær på 11,6 % i PLO, mot 12,1 % i : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 51

52 Helsetjenester (2) Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren ligger på 0,838, og det betyr at Bergen bruker 16 % mindre enn snittet i nettverket til kommunehelsetjenester, når man har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse er 14 % lavere enn snittet og har blitt 1 % lavere enn fjoråret i forhold til de andre Kommunene. Dette skyldes at veksten i nettoutgifter for Bergen på 3,7 % er lavere enn for snittet av -kommunene som var på 6,0 %. Bruttoutgifter pr. innbygger er om lag som snittet, og denne indikatoren nyanserer bildet fra de tre indikatorene for netto driftsutgifter som er omtalt i avsnittet ovenfor. Bergen kommune har også i 2016 hatt betydelige inntekter knyttet til drift av spesialisthelsefunksjoner ved Bergen legevakt iht. avtale med Helse Bergen HF. Kommunen opplyser at disse inntektene i kombinasjon med effektiv drift av de samme funksjonene, bidrar til at forskjellen mellom netto og brutto driftsutgifter er stor. I tillegg fikk kommunen i 2016 betydelige merinntekter på F233 gjennom vertskommunetilskuddet for et midlertidig asylmottak. Dekningsgrader Generelt viser økningen i årsverk for de fleste kommunene den samme positive tendens. Bergen har økt årsverksinnsatsen innen forebygging og helsestasjon- og skolehelsetjenesten, og ligger over snitt årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-20 år. Bergen opplyser at de også har økt sine kommunale fysioterapiressurser i 2016, men det ser ikke ut til å ha slått ut på statistikken. Kommunen ligger under snittet for kommunene både for kommunalt tilsatte fysioterapeuter og ergoterapeuter. for midlertidig asylmottak. Satsingen videreføres i 2017 med kommunale midler fra andre kilder. : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 52

53 Helsetjenester (2) Produktivitet, enhetskostnader og kvalitet Sykefraværsprosenten har økt noe fra 8,4 % i 2015 til 8,7 %, og ligger 5 % over snitt som er på 8,4 % Bergen kommune har i flere år hatt som mål å styrke det forebyggende helsearbeidet rettet mot barn og unge. I 2016 ble budsjettet styrket med 14,3 mill., hvorav 10 mill. allokert til flere stillinger i skolehelse-tjenesten i grunnskolen (F232). Kommunens strategi er å arbeide mer helhetlig og tverrfaglig. De resterende 4,3 mill. ble derfor fordelt til øvrige deler av de kommunale tjenestene rettet mot samme målgruppe, f.eks. psykologstillinger for familieveiledning og fysioterapeutstillinger for habilitering. Resultater av denne styrkingen fanges ikke opp av noen av resultatindikatorene som brukes i Kommunehelse. Indikatorene som viser årsverk per innbygger bekrefter imidlertid at det har skjedd en skjedd en økning fra 2015 til Planen Bergens barn Byens fremtid ble vedtatt i slutten av 2016, og for tiden arbeides det med implementeringen. Planen omfatter barnevernstjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og psykisk helsehjelp til barn og unge. Planen forutsetter at den samlede innsatsen til barn og unge skal bli mer helhetlig, bedre koordinert, og ikke minst at tidlig innsats skal prioriteres høyere for å forebygge senere og tyngre hjelpetiltak. De viktigste satsingsområdene i Bergen kommune innenfor rehabilitering og mestring de siste to-tre årene, har vært oppbygging av hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi- og responssentertjenester. Hovedmålsettingen med hverdagsrehabilitering er at hjemmeboende skal gjenvinne tapt funksjon slik at de kan være selvstendige lengst mulig i hverdagen. Velferdsteknologi er velegnet til å understøtte eller erstatte tapt funksjon slik at den enkelte likevel kan være helt eller delvis selvhjulpen i eget hjem. Hverdagsrehabilitering er nå en tjeneste i full drift i Bergen med 22,5 årsverk. I tillegg er det 4-5 personer som jobber heltid med implementering av velferdsteknologi. Resultater av denne satsingen forventes først og fremst å vise seg på indikatorer innenfor Pleie og omsorg, og da i form av reduserte dekningsgrader for heldøgns omsorg og hjemmetjenester. Handlingsplan for den øvrige virksomheten innenfor habilitering/rehabilitering skal legges frem til politisk behandling i løpet av Et annet viktig satsingsområde for Bergen kommune har vært oppretting og videre styrking av Senter for migrasjonshelse (føres på F233). Senter for migrasjonshelse består av lege, helsesøstre, psykologer, fysioterapeuter og annet helsepersonell. I 2016 ble budsjettet styrket med 5,3 mill. finansiert av det ekstraordinære vertskommunetilskuddet for midlertidig asylmottak. Satsingen videreføres i 2017 med kommunale midler fra andre kilder. : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 53

54 Eiendomsforvaltning (1) Eiendomsforvaltningens andel av kommunens netto driftsutgifter indikerer hvor høyt dette feltet blir prioritert. I nettverket har andelen økt fra 9,0 % i 2014 til 9,2 % i Men variasjonen i nettverket er betydelig i 2016; fra 7,2 % til 10,5 %. I Bergen har tallene gått opp fra 9,7 % i 2014 til 10,5 % i Kommunen prioriterer eiendomsforvaltning høyere enn gjennomsnitt i nettverket. Samlet areal formålsbygg fordelt pr innbygger indikerer kommunens dekningsgrad. I nettverket viser gjennomsnittstallene en liten reduksjon i treårsperioden, fra 4,1 m2/innbygger i 2014 til 4,0 m2/innbygger i Variasjonen i 2016 mellom lavest (3,1 m2/innbygger) og høyest (4,4 m2/innbygger) representerer en betydelig ulikhet og store ressurser. Endringer i innbyggertall kan, også for denne indikatoren, forklare mindre desimalendringer i en treårsperiode. Bergen har redusert dekningsgraden i perioden, fra 3,2 til 3,1 m2/innbygger i Kommunen har en dekningsgrad som er betydelig lavere enn gjennomsnitt i nettverket. Produktivitet indikeres med kostnader fordelt pr arealenhet (m2). Sum brutto utgifter pr m2 viser de reelle kostander med eiendomsforvaltningen. Vi har i tillegg valgt å vise kostnadene eksklusiv avskrivninger og med fokus på eide bygg for å holde oppmerksomhet på de forhold eiendomstjenesten selv har hovedansvar for. Disse to indikatorene vil ofte, men ikke alltid, følge hverandre som tendens. I nettverket er kostnadene i gjennomsnitt økt fra kr 758 i 2014 til 844 i Bergen har en økning fra kr 909 i 2014 til i Kommunen ligger over gjennomsnitt i nettverket når det gjelder ressurser brukt til eiendomsforvaltning. Forvaltningsutgiftene kan splittes opp i forvaltning (administrasjon/forsikring/ledelse mv), drift (renhold, energi mv) og vedlikehold; FDV. Det er naturlig nok driftsdelen som trekker størst andel av disse midlene. Men kommunen vil også søke å sikre ressurser til faglig ledelse av eiendomsforvaltningen og ha ressurser til planlagt og dynamisk vedlikehold av byggene. I noen grad kan nybygg og større oppgraderinger (investering) dempe behovet for vedlikeholdsinnsats. Men fagmiljøet peker klart på at jevnt vedlikehold med et visst omfang er nødvendig for å ta vare på verdiene i realkapitalen. I nettverket har gjennomsnittlig ressursbruk pr m2 til forvaltning (F) ligget omkring kroner i treårsperioden. Ressursbruk til drift (D) har økt fra kr 574 til kr 643 pr m2 i treårsperioden. Ressursbruken til vedlikehold (V) har økt fra kr 110 til kr 126 pr m2 i treårsperioden. Innbefattet i driftsutgiftene ligger energikostnadene. Energiforbruket i kwh har variert mellom 160, 147 og 161 i treårsperioden. : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 54

55 Eiendomsforvaltning (2) Bergen kommune har en ressursbruk for forvaltning, drift og vedlikehold som ligger betydelig over gjennomsnitt i nettverket. Det er verdifullt at innsatsen til vedlikehold er stigende i treårsperioden, fra kr 106 pr m2 til kr 151 pr m2. Kommunens investering i formålsbygg har stor betydning for kapasitet for kommunale tjenester i møte med innbyggernes behov. Men det betyr også mye for faktisk verdi i kommunens realkapital. Investeringer kan bidra indirekte til kommunens vedlikeholdsbehov. Siden investeringsnivået naturlig nok varierer fra år til år i den enkelte kommune, beregner vi også et gjennomsnitt for de siste fem år/ Kronebeløpene indeksreguleres etter byggekostnadsindeksen for boligblokker (SSB). For perioden t.o.m er gjennomsnitt i nettverket kr Verdiene varierer fra kr (Tromsø) til kr (Sandnes). Bergen kommune investerte for kr pr innbygger i gjennomsnitt pr år i perioden , og det er over snitt i nettverket. Sykefravær kan være en indikator for kvaliteter ved arbeidsmiljøet. Det vil også i seg selv påvirke arbeidsbelastning og ressursbruk i tjenesten. Årsakene til sykefravær kan ligge både i og utenfor arbeidsplass. Det er naturlig for eiendomstjenesten å ha fokus på nærvær både med tanke på medarbeidere og på økonomi. Bergen kommune har et sykefravær som ligger 13 % over nettverkssnitt. Realkapitalforvaltning: -kommunene forvalter formidable samfunnsverdier gjennom sine formålsbygg. En enkel beregning av samlet areal multiplisert med kr pr m2 gir en verdi på omkring 200 milliarder. Disse eiendommene må naturligvis følges opp både med tanke på den tjenesten de skal romme, teknisk drift og vedlikehold og oppfølging som markedsverdi/realkapital. Det er naturlig å ha en forvaltningsstrategi der man unngår å tære på kapitalen år for år, men i stedet øker verdien gjennom forsvarlig drift og vedlikehold. -nettverket arbeider med å etablere en indikator som viser standarden på den enkelte kommunes formålsbygg, og på endring fra år til år. I påvente av en felles indikator som gjør det mulig å se kommunene på tvers, har vi valgt å utfordre hver kommune til å beskrive tilstanden for sine formålsbygg. Dette gjøres ved at de i tekst beskriver sin status. Det er viktig å bemerke at vurderingsgrunnlaget er såpass varierende at disse vurderingene ennå ikke kan sammenliknes. Men de må forstås som et arbeid for å styrke fokus på dette og senere nå fram til en indikator som er så dekkende at den kan indikere den enkelte kommunes utvikling og kaste lys over innbyrdes likheter og ulikheter. Kommunens egenvurdering av teknisk tilstandsgrad formålsbygg våren 2017 Ikke tilgjengelig p.t. : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 55