Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA

Transkript

1 Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA KS-K rapport 16/212

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Pleie og omsorg - overordnet 4 Befolkningsprognose for eldre frem til 23 4 Pleie- og omsorgstjenesten samlet 4 3. Institusjonstjenester Hjemmebaserte tjenester KONKLUSJON 29 2

3 1. Innledning Denne rapporten tar for seg relevante størrelser for å gjøre et dypdykk og se på noen av sammenhengene innenfor pleie- og omsorgstjenesten. Diagrammene i rapporten baserer seg på kommunens egen rapportering i forbindelse med rapportering av tall til KOSTRA og IPLOS. Tallene vil derfor basere seg på funksjonsinndelingen i KOSTRA og ikke organisasjonsinndelingen i kommunen. I praksis kan flere tjenesteområder / avdelinger benytte samme KOSTRA funksjoner selv om dette fremstår som atskilt i kommunens interne regnskap. Grunnlagstallene som er brukt er fra endelig publisering (juni 212) av KOSTRA- og Iplostallene for 211. Noen diagrammer mangler tall for gjennomsnittet (landet). Dette skyldes at det ikke fins informasjon om disse på nivå 3 i statistikkbanken. I en rapport av denne type hvor man baserer seg på statistikk og gjennomsnittstall, vil man aldri kunne finne hele sannheten for en tjeneste. Denne rapporten kan bidra til å vise forskjeller og åpne opp for undringsspørsmål. Den viktigste jobben er likevel den tjenesteområdene selv gjør i etterkant, for å bygge forståelse og kompetanse underveis på søken etter svarene på spørsmålene, og som slik kan danne grunnlaget for veivalgene fremover. 3

4 2. Pleie og omsorg - overordnet Befolkningsprognose for eldre frem til 23 I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 212, vil antall eldre 9+ holde seg stabilt i de nærmeste årene, men falle noe mot slutten av perioden. For gruppa 8-89 ser det ut til antallet faller fra 14 og ned mot rundt 1 i løpet av en 1 års periode, for så utover i perioden å stige opp mot 2. Ser vi på gruppen år er det derimot grunn til å vente en betydelig økning i begynnelsen av perioden. Denne gruppe er forventet å øke fra 266 til 38 personer i løpet av en 1 års periode, for så å flate noe ut videre utover i perioden. Samlet sett kan dette bety at behovsprofilen for tjenesten kan endre seg. Det er i dag, og enda mer i fremtiden, aldersgruppen 9+ som har behov for tunge omsorgstjenester fra kommunen. For etterspørselen av institusjonsplasser fremover, vil aldersgruppen 9+ bli en enda viktigere indikator, siden en så stor andel av denne gruppen vil etterspørre tjenester på nivå med en institusjonsplass. Pleie- og omsorgstjenesten samlet Vi starter med å se på hvor stor andel av befolkningen som er over 67 år: 4

5 Andel av befolkning 67 år + sammenlignet med kommunens andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg 5 25, 4 2, 3 15, 2 1, 1 5, Andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i% Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Gj.sn land uten Oslo 42,1 26,3 24,5 35,8 31,2 Andel av befolkning 67 år + 2,7 22,5 17,2 16,6 13,5, Ser vi på de sammenlignbare kommunene skiller ikke Rendalen seg spesielt ut mht andel 67+ i befolkningen, da man ligger nest høyest i utvalget med en andel på 21 %. Tolga ligger høyest med 22,5 % og Hurdal lavest av kommunene på 17 %. Landsgjennomsnittet ligger på 13,5 % og dermed lavest i utvalget. Sammenligner vi den andelen som pleie- og omsorgsbudsjettet utgjør av kommunens totale driftsbudsjett, ligger Rendalen høyest i utvalget med sine 42 % av totalen. Landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget med 31 %, mens Hvaler ligger lavest med 24,5 % av budsjettet sitt til pleie og omsorg. Ofte ser vi at det er en viss sammenheng mellom andelen 67+ i befolkningen og størrelsen på budsjettet til pleie og omsorg, selv om den ikke er entydig for utvalget vårt. 211 Rendalen Tolga Hvaler Hurdal 8-89 år 2, ,47753, ,2996 over 9 år 1, ,9356, ,8274 Som vi ser har Rendalen høyest andel innbyggere i gruppen 8-89 år (tallene i tabellen over viser prosent, der 1 (1) er landsgjennomsnittet), med mer en dobbelt så mange som det et landsgjennomsnitt tilsier. For andel 9+ ligger Rendalen nest lavest i utvalget med 58 % flere enn landsgjennomsnittet. Sammenligner vi netto driftsutgifter pr innbygger 67+ og 8+ får vi følgende bilde: 5

6 Nettoutgifter pr. innbygger 8 år + og 67 år +. 1 kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 8 år +, kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år +, kroner - Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Gj.sn land uten Oslo Rendalen kommune bruker kr pr innbygger i gruppen 8+ som er nest lavest i utvalget. Landsgjennomsnittet ligger nest høyest i utvalget med kr pr innbygger. Her ligger Tolga lavest med kr pr innbygger 8+. Rendalen kommune ligger nest høyest i utvalget dersom vi forholder oss til innbyggergruppen 67+ på kr , og her ligger landsgjennomsnittet høyest på kr Hvaler ligger lavest med kr pr innbygger. Dersom Rendalen skulle justert seg til samme nivå som Hvaler, ville dette for Rendalen bety en reduksjon på kr 7,3 mill dersom vi ser på netto driftsutgifter pr innbygger 67+. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: 6

7 I diagrammet presenteres tallene for gruppen 8+ i perioden Her ser det i hovedtrekk ut til å ha vært en noe jevn og betydelig økning fra 21-29, for så å flate noe ut de to siste årene. På landsbasis ser vi også at kurven er stigende og på et høyere nivå enn i Rendalen. Variasjonen mellom ulike kommuner i netto driftsutgifter pr innbygger over 67 år og over 8 år er betydelige, og vil normalt skyldes en eller flere av følgende faktorer: Ulik vekting mellom hjemmetjeneste og institusjonstjeneste Forskjell i årsverk / kostnad pr bruker Ulik prioritering/tilgjengelighet/dekningsgrad til tjenesten generelt, spesielt sykehjem Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede / funksjonshemmede. Profilen på pleie- og omsorgstjenestene i kommunene er som følger: 7

8 Fordeling av nettoutgifter i % 1, 8, 6, 4, 2,, Andel netto driftsutgifter til aktivisering Andel netto driftsutgifter, institusjoner Andel netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Gj.sn land uten Oslo 2,3 5,3 2,2 1,7 5,2 46,4 58,2 44,1 53,8 45,2 51,4 36,5 53,7 35,5 49,7 Fordelingen av netto driftsutgifter til pleie og omsorg mellom institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og aktivisering viser at Rendalen hadde: Nest laveste andel til aktivisering 2,3 % Midt i utvalget til institusjonstjenesten 46 % Nest høyest andel til hjemmetjenesten 51 % Ser vi på hva dette betyr i kr pr innbygger, her for aldersgruppen 67 + får vi følgende: Netto driftsutg pr innbygger 67+ til PLO Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Landet ekskl Oslo Hjemmeboende (254) Institusjoner (253/261) Aktivisering og støttetjenester (234) 8

9 For Rendalen betyr dette totalt kr 1,1 mill til aktivisering, kr 19,2 mill til institusjonstjenester og kr 21,7 mill til hjemmebasert omsorg. I denne sammenheng vil antall brukere være drivende for disse tallstørrelsene, og sier derfor alene lite om hvordan man driver og organiserer tjenesten. Generelt kan man si at i et økonomisk perspektiv bør man søke å begrense bruken av institusjonsplasser. Institusjonsplasser er svært dyrt, og ofte er det slik at man både kan få bedre og billigere tjenester ved i større utstrekning å satse på hjemmebasert omsorg. Et bilde på dette kan være summen av andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet boliger: 3, Fordeling innbyggere 8 + år i % 25, 2, 15, 1, 5,, Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Gj.sn land uten Oslo Bor i institusjon 14,4 17,8 13,5 7,2 13,8 Bor i omsorgsbolig med heldøgns tilbud 2,8 9,3,, 4, Rendalen ligger med nest høyest andel innbyggere over 8 som bor i institusjon 14 %. Her ligger Hurdal lavest med en andel på 7 %, mens landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget på om lag 14 %. Tolga ligger høyest med 18 % i institusjon. Ser vi så på andelen som bor i omsorgsboliger med heldøgns omsorgstilbud utgjør denne 3 % av de over 8 i Rendalen. Tolga ligger høyest med en andel på 9 %. Landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget på 4 %. Samlet sett betyr det at 17 % av befolkningen over 8 i Rendalen har en eller annen form for heldøgns tilbud fra kommunen. 9

10 KOSTRA bruker korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker/plass for produktivitet. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordelingen av utgifter / internkjøp mv. pr bruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Normalt vil variasjoner i slike driftsutgifter følge antall årsverk pr bruker. Følgende er normalt bestemmende for ressurser pr bruker for tjenesten samlet sett: Fordelingsprofilen mellom institusjons- og hjemmetjeneste Alderssammensetning av eldre over 67 år, da pleiebehovet stiger med økt alder Det generelle pleiebehovet i brukergruppen Andel ressurskrevende brukere og antall psykisk utviklingshemmede (i gjennomsnitt går omtrent 6 % av kostnadene til hjemmetjenestene til brukere under 67 år / psykisk utviklingshemmede) Lokale prioriteringer avhengig av behov eller terskel for å få tildelt tjenester Andre forhold som også påvirker nivået på korrigerte brutto driftsutgifter vil være: Utdanningsnivå og ansiennitet hos personalet Størrelsen på institusjonene Ser vi på korrigerte brutto driftsutgifter for tjenesten samlet har vi følgende bilde: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Andel 8 år og over som mottar hjemmetjeneste/beboer på institusjon - Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Gj.sn land uten Oslo ,2 65,5 47, 37,9 48,

11 Ser vi først på andelen av de over 8 + som mottar tjenester fra pleie og omsorgssektoren utgjør denne 52 % i Rendalen. Dette er nest høyest i utvalget, mens Hurdal ligger med laveste andel på 38 %, og landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget på 48 % som mottar tjenester. Tolga ligger høyest på 66 %. Ser vi så på korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker ligger denne midt i utvalget for Rendalen på kr Her ligger landsgjennomsnittet høyest, og dermed med dårligste produktivitet på kr Mens Tolga ligger lavest og med beste produktivitet på kr for tjenesteområdet samlet. Lønn og sosiale utgifter utgjør den klart største andelen av budsjettet, antakelig rundt 8 %. I diagrammet nedenfor presenterer vi enhetskostnaden pr mottaker av pleie og omsorgstjenester sett opp mot bemanning: Korrigerte brto drutg sett i sammenheng med bemanningsfaktoren - PLO ,4,39,4, ,48,6,5,4 2 15,3 1,2 5,1 Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Landet ekskl Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker, Her ser vi at landsgjennomsnittet har høyere utgiftsnivå pr mottaker enn de øvrige i utvalget, og bemanningsfaktor er også høyest på,48 i utvalget. Og som vi så over ligger Rendalen midt i utvalget mht nivået på korrigerte brutto driftsutgifter, og nivået på bemanningsfaktoren ligger også midt i utvalget sammen med Hvaler. Det er gjerne to faktorer som driver kostnader. Som nevnt over er den ene det faktiske antallet som mottar tjenester. Det andre forholdet er hvor mange tunge 11

12 brukere, eksempelvis PU eller andre ressurskrevende brukere tjenesten håndterer. Spesielt unge brukere kan gjerne ha stor pleietyngde. Ser vi på profilen når det gjelder bistandsbehovet i brukergruppa, er den som følger: ,6 22,2 17,2 Fordeling av brukere på bistandsbehov i % 42 3,5 27,5 47,8 37, ,9 44, ,1 23,7 Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Gj.sn land uten Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov Oslo Andel brukere som har middels bistandsbehov Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov For Rendalen sin del ser vi at omfanget på andel brukere med omfattende bistandsbehov er nest lavest. 17 % av brukerne har omfattende bistandsbehov, mens 22 % har middels bistandsbehov og 61 % har avgrenset bistandsbehov, hvorav sistnevnte er høyest i utvalget. Denne profilen er i grunnen ikke sammenfallende med noen andre i utvalget da variasjonen er forholdsvis stor mellom kommunene. Når vi ser at det er så vidt store forskjeller mellom kommunene kan dette skyldes to forhold. Det ene er den faglige vurderingen av hva som er omfattende behov eller ikke, og det andre er hvilket omfang på tjenestetilbudet man oppfatter at de ulike behovskategoriene trenger. 3. Institusjonstjenester Neste skritt i rapporten blir derfor å se nærmere på de ulike tjenesteområdene hver for seg, og første ut er den institusjonsbaserte delen av tjenesten. Diagrammet nedenfor sier noe om produktiviteten i den institusjonsbaserte tjenesten: 12

13 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg, andel til pleie i institusjon, pr. kommunal plass Rendale n Tolga Hvaler Hurdal Gj.sn land uten Oslo Søylene i diagrammet viser at korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass for Rendalen kommune ligger midt i utvalget med kr Høyest andel her betyr lavest produktivitet i utvalget. Hvaler ligger med høyest produktivitet ved at man har lavest nivå på kr Dersom vi setter fokus på andelen som går til pleie pr kommunal plass utgjør den for Rendalen 85 % av de kr pr plass. Her ligger Rendalen lavest i utvalget mht andel som går direkte til pleie. Best i utvalget ligger Hvaler med høyest produktivitet, ved at man kanaliserer 98 % til direkte pleie. Tallene her sier imidlertid ingen ting om omfanget og kvaliteten på tjenesten. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, får vi følgende bilde: 13

14 For korrigerte brutto driftsutgifter pr plass, ser vi at utviklingen for kurven jevnt over har vært stigende gjennom hele perioden, men med en produktivitetsøkning i 21, 25 og siden 29. Grundigere analyser i KOSTRA viser at det i de fleste tilfeller er en nær sammenheng mellom antallet plasser som en kommune har i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 8+, og den faktiske bruken av plassene og dekningsgraden for gruppen 8+. Dette fremgår ikke helt entydig av diagrammet her for vår sammenligningsgruppe: Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år over Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon 5 Rendalen Tolga Hvaler Hurdal 14 Gj.sn land uten Oslo 17,8 17,8 18,8 22,2 18,3 14,4 17,8 13,5 7,2 13,8 2, 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,,

15 Ser vi først på andel plasser i institusjon i forhold til andel innbyggere 8+, har man i Rendalen plasser tilsvarende 18 % av befolkningen over 8. Dette er lavest i utvalget sammen med Tolga. Hurdal ligger med høyest andel på 22 %. Landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget sammen med Hvaler med en andel på 18 %. Ser vi så på hvor stor andel av de over 8 som bor på institusjon ligger Rendalen nest høyest med 14 %. Hurdal ligger lavest med en andel på 7 %, mens Tolga ligger høyest med en andel på 18 % av 8+ åringene på institusjon. Ser vi på sammenhengen mellom disse to faktorene ser vi at nivået på andel plasser og andel innbygger 8+ som bor på institusjon er sammenfallende. Avvikene for Tolga og Hurdal er forholdsvis sjelden at vi ser. Generelt kan man jo derfor undre seg over hvorvidt tilbudet om institusjonsplass til eldre avhenger mer av omfanget på antall eldre (derav antall plasser) i kommunen enn på reelt behov / pleietyngde hos den enkelte? Dekningsgrader forteller hvor stor andel av ulike aldersgrupper om er beboere i institusjon ved utgangen av rapporteringsåret. Rapporteringen tar ikke hensyn til salg og kjøp av plasser, dvs hvor beboeren er hjemmehørende. Aldersfordelingen på de som bor i institusjonen er som følger: 2, 18, Andel innbyggere pr aldersgruppe som er beboere i institusjon 17,8 16, 14, 14,4 13,5 13,8 12, 1, 8, 7,2 6, 4, 2,, 2,2 1,7,,,3,, Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Landet ekskl Oslo Under 67 år år Andel 8 år + som bor i institusjon 15

16 Her ser vi at andelen unge i institusjon er lav for de fleste kommunene, og i Rendalen har man ingen beboere under 8 år. Tilsvarende gjelder for Tolga og Hurdal, mens i Hvaler bor i underkant av 1 % av aldersgruppa under 67 og 2 % av innbyggerne i alderen år på institusjon. Den klart høyeste andelen for alle kommunene ligger blant gruppen 8+, og som vi har sett tidligere har altså Rendalen nest høyeste andel i denne aldersgruppa som beboere. Hva er årsaken til at en så vidt større andel av de over 8 bor på institusjon i Rendalen enn i Hurdal? Skyldes dette reelle behov ved at 8 åringene i Rendalen er i dårlige forfatning, eller skyldes dette at man faktisk har kapasitet i institusjon som gjør at man derfor fyller opp senger uavhengig av brukens reelle behov? Ser vi på bistandsbehovet i kommunene i utvalget vil dette kanskje kunne være med på å forklare omfanget på tjenesten. Nedenfor ser vi hvor stor andel av de på korttids- og langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov: Omfang brukere med omfattende behov 79, ,2 Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Landet ekskl Oslo Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold. Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold Rendalen har ikke rapportert tall her. Og dessverre heller ikke Tolga og Hurdal. 16

17 Vi ser ofte at forskjellene er til dels betydelig mellom kommunene. Og man kan jo da undres på om dette er reelt eller om det faktisk er ulik vurderingspraksis mellom kommunene? At det som vurderes som omfattende i en kommune vurderes som mindre omfattende i en annen kommune? Dette vil jo direkte påvirke ressursinnsatsen og kan gi ulikt nivå mellom kommunene for tilsvarende tilfeller. I siste diagram for institusjon ser vi på omfanget av tilgang til lege- og fysioterapitjenester: 1,4 1,2 1,8,6,4,2 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Gj.sn land uten Oslo,23,32,71 1,15,39,69,18,18,58,32 Tilgjengeligheten til legetjenesten for institusjonsbeboerne i Rendalen ser vi ligger lavest i utvalget. Her har man,23 legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, som tilsvarer 14 minutter. Landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget med,39 legetimer pr uke pr beboer, mens Hurdal ligger høyest med 1,15 legetimer som vil si 69 minutter pr beboer i uka. For fysioterapitjenesten ligger Rendalen høyest i utvalget med,69 timer pr uke pr beboer som i praksis tilsvarer 41 minutter pr uke. Hvaler og Tolga ligger nest lavest med,18 timer pr uke og landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget på,32 timer pr uke pr beboer. Hvor vidt man bruker tid på rehabilitering, tilrettelegging og forebyggende tiltak fremgår ikke av tallene, men verdien av denne type virksomhet er at man i neste runde kan spare kommunen for direkte utlegg gjennom f.eks. høyere bruk av institusjonsplasser. Det fins ikke datagrunnlag som tilsier at pleiebehovet i ulike aldersgrupper er særlig forskjellig mellom kommunene. Forskjellen vil derfor hovedsakelig referere seg til nivået på tilbudet i hjemmetjenesten, ulike terskler for innleggelse mellom 17

18 kommunene og antallet plasser i institusjon i forhold til antallet eldre 8+. Hva som er riktig nivå på antall institusjonsplasser avhenger av omsorgsfilosofi hos den enkelte kommune. Det er kommuner i Norge hvor mer enn 35 % av innbyggerne over 8 år bor på institusjon, og blant de som bruker minst er tallet mellom 3 og 4 % prosent. 4. Hjemmebaserte tjenester Hva kan vi så se av omfang, produktivitet, bistandsbehov og tildeling av timer i hjemmetjenestene? Her er det i utgangspunktet grunn til å tro at de med lavest andel institusjonsplasser antakelig også vil ha større andel av omfattende bistandsbehov blant hjemmeboende fordi terskelen for å få plass på institusjon er høy, og motsatt. I diagrammet under er andelen innbyggere 8+ som mottar hjemmetjenester illustrert ved den røde linja, og korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker illustreres av søylene Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner) Mottakere av hjemmetjenester til hjemmeboende 8 år og over i %. - Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Gj.sn land uten Oslo ,8 47,7 33,5 3,7 34,5 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Vi ser av søylene at Rendalen kommune brukte kr pr mottaker av hjemmetjenesten. Dette er midt i utvalget og Rendalen har dermed middels produktivitet i tjenesten. Landsgjennomsnittet ligger høyest i utvalget på kr

19 og dermed med dårligst produktivitet mens Tolga ligger lavest med kr , og dermed med best produktivitet. Rendalen ligger med relativt sett høy andel i institusjon, noe som gjør at bistandsbehovet til de tyngste brukerne som bor hjemme antakelig ikke vil være spesielt høyt, og som dermed også vil påvirke produktiviteten i tjenestetilbudet. På tross av andelen i institusjon ligger Rendalen også med nest høyest andel brukere i hjemmetjenesten. 38 % av de over 8 mottar hjemmetjenester. Landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget med 34 %. Og Hurdal ligger lavest med 31 %. Vi gjør igjen oppmerksom på at tallene ikke sier noe om verken omfanget eller kvaliteten på tjenestene. Tar vi så for oss utvikling for hjemmetjenesten over tid, så får vi følgende bilde: Den historiske utviklingen i perioden viser en noe ujevn og betydelig økning for korrigerte brutto driftsutgifter, men med et fall nå i 211, og hvor man jevnt over har hatt og har bedre produktivitet enn landsgjennomsnittet. Korrigert bruttokostnad pr. bruker i hjemmetjenesten vil normalt variere med: årsverk pr bruker, dvs. timetildelingen pr bruker aldersfordelingen i kommunen og andel 8 år + i institusjon 19

20 andelen ressurskrevende brukere / PU utdanningsnivå / ansiennitet hos ansatte, dvs. lønnskostnader andel av det samlede antall årsverk som brukes direkte i tjenesteytingen / brukerkontakt vs. kjøring, administrasjon mv. lokale prioriteringer for øvrig I KOSTRA er det ikke foretatt noe skille mellom ulike brukergrupper i rapporteringen av korrigerte utgifter pr mottaker, men erfaringsmessig går en betydelig andel av hjemmetjenestens kostnader til brukere under 67 år og/eller PU i en kommune. Disse er vanligvis ikke mange i antall, men har ofte et desto mer omfattende pleiebehov. Det fins heller ikke indikatorer i KOSTRA som kan angi behovet for ressursinnsats til spesielt kostnadskrevende brukere. Som følge av dette er det derfor heller ikke mulig å vurdere om kommunen har en tilstrekkelig ressursinnsats pr mottaker eller ikke. Kommunen kan få enda større innsikt i dette ved i større grad å vurdere egen registrering av IPLOS-data og timetildeling pr bruker sammenlignet med registrert pleiebehov ut over det som ligger tilgjengelig på SSBs sider. KOSTRA inneholder opplysninger om andel av innbyggere i ulike aldersgrupper som mottar tjenester og omfanget på bistanden. Ser vi først på fordelingen mellom de ulike aldersgruppene, har vi følgende bilde: 6 Andel av innbyggere som mottar hjemmetjeneste i % i ulike aldersgrupper Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Gj.sn land uten Oslo Andel under 67 år 2,5 1,1 2,5 2,4 1,9 Andel år 12,4 8,3 3,9 8 7,7 Andel 8 år og over 37,8 47,7 33,5 3,7 34,5 2

21 Ut fra dette bildet ser vi at Rendalen skiller seg noe ut blant kommunene i gruppa ved at de jevnt over har høy andel som mottar tjenester i alle årsgrupperingene. Rendalen, Hvaler og Hurdal har høyest andel blant unge brukere, og erfaringsmessig vet vi at dette gjerne er langt mer ressurskrevende brukere enn de eldre hjemmeboende brukere. I aldersgruppa under 67 år mottar 2,5 % av innbyggerne i Rendalen hjemmetjenester. For aldersgruppa år ligger Rendalen klart høyest i utvalget med en andel på 12 % som mottar hjemmetjenester. Og for aldersgruppa 8+ ligger Rendalen nest høyest i utvalget med 38 % Vi starter med å se på timeinnsatsen ifht aldersfordelingen i tjenesten, da vi sånn generelt kan karakterisere tjenestene til gruppen 67+ som ordinær eldreomsorg, mens de under 67 kan være mer ressurskrevende bruker og slik utgjøre en betydelig kostand for kommunen selv om disse er færre i antall. For aldersfordelingen har vi følgende bilde: 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Aldersfordelt profil på hjemmetjenesten Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Landet ekskl Oslo Andel timer hjemmetjeneste -66 år Andel timer hjemmetjeneste 67 år + For Rendalen sin del ser vi at 34 % av tildelte timer går til aldersgruppen under 67 år, og dermed 2 / 3 av timene i tjenesten går til eldre brukere. Enda mer ekstremt er forholdet i Tolga hvor hele 87 % av timene går til eldre brukere. Helt motsatt profil ser vi i Hvaler og Hurdal. Her går en betydelig større andel til yngre brukere enn til eldre brukere, noe vi også ser i stadig flere kommuner. 21

22 Rendalen, Hvaler og Hurdal har like stor andel unge brukere under 67 år som mottar tjenester. Når vi da ser fordelingsprofilen på andel timer mellom unge og gamle kunne det vært interessant å se hva som er årsaken til at det blir så stor forskjell i timefordelingen. Kanskje er det rett og slett slik at de yngre brukene i Rendalen har forholdsvis begrenset behov for bistand? Dersom vi i denne sammenheng også ser på nettoutgiftene pr bruker underbygger også dette hovedbildet innen dagens omsorgstjeneste. Nettopp at yngre brukere mottar en relativt større andel av hjemmetjenester enn eldre. Informasjonen her gir et mer presist bilde av hvordan ressursene fordeles internt i kommunen mellom de to brukergruppene: 3 Nettoutgift pr bruker hjemmetjenesten - aldersfordelt Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Landet ekskl Oslo Nettoutgift pr. mottaker -66 år Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over Her ser vi at en ung bruker koster Rendalen kommune i gjennomsnitt kr , som er billigere enn i Hvaler men dyrere enn i Tolga og Hurdal. En eldre bruker i Rendalen koster i gjennomsnitt kr som er dyrest av kommunene, og dette på tross av at man har nest høyeste andel eldre i institusjon. Ofte er omfanget og størrelsen på tallene for hjemmetjenesten knyttet til et høyt antall psykisk utviklingshemmede, og som vi ser av utgiftsindikatoren nedenfor så er antallet høyere for Rendalen enn landsgjennomsnittet (1, er landsgjennomsnittet) 48 % mer enn et landsgjennomsnitt, og med høyeste andelen 22

23 over 16 år av sammenligningskommunene. Hurdal ligger med lavest andel på 67 % av et landsgjennomsnitt. Se tabellen nedenfor: 211 Rendalen Tolga Hvaler Hurdal PU over 16 år 1,4764,86821,8583,66748 Vi minner generelt om at dette er det eneste tallet Rendalen kommune selv påvirker i inntektssystemet. En bruker generer om lag 6. i rammetilskudd, så det er ekstremt viktig at Rendalen har rapportert riktige tall her. Ser vi så på profilen når det gjelder antall timer praktisk bistand og hjemmesykepleie som mottakerne får, har vi følgende bilde: 25 21, ,2 4,2 3,9 4,4 1,2 5,8 3,8 7,4 4,7 Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Gj.sn land uten Oslo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får Her ser vi at tildelingen pr mottaker varierer betydelig mellom kommunene i gruppa. Sammenligner vi kommunene i utvalget kan det se ut som om terskelen for tildelingen av praktisk bistand er nest lavest i Rendalen og lavest i Tolga. I Rendalen mottar brukerne i gjennomsnitt 3,2 timer i uka. Landsgjennomsnittet ligger på 7,4 timer pr bruker i uka, mens Hvaler som ligger høyest i utvalget har en tildeling på 21,5 timer pr uke pr bruker. Kan det da være slik at i Rendalen får mange litt, mens i Hvaler er terskelen høyere slik at behovet er mer omfattende for de som får tjenesten? 23

24 For hjemmesykepleie er det også variasjon mellom kommunene, og forskjellene er noe mindre. Her ligger Rendalen midt i utvalget med 4,2 timer pr bruker pr uke, mens Hurdal ligger lavest med 3,8 timer pr uke pr bruker. Her ligger landssnittet høyest med 4,7 timer i uka pr bruker som er høyest i utvalget. Noe av forklaringen for Rendalen ligger nok i institusjonsandelen. Overordnet for brukergruppen har vi følgende info om bistandsbehovet: Bistandsbehov alle brukere - hjemmetjenesten 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 59% 54% 36% 36% 5% % 1% % % Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Landet ekskl Oslo omfattende middels noe / avgrenset I vårt utvalg har vi bare tall fra Rendalen og Hvaler. Av dette bildet ser vi at 5 % av hjemmetjenestens brukere har omfattende behov i Rendalen. Dette er halvparten av i Hvaler hvor tilsvarende gruppe utgjør 1 %. Ellers har de to kommunene likt omfang av brukere vurdert til middels bistandsbehov, og Rendalen får dermed en noe større gruppe definert til å ha et avgrenset bistandsbehov. Hva kan vi så se en sammenheng mellom bistandsbehov og omfanget på tildeling av timer til brukerne? 24

25 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uka - brukere utenfor institusjon 11, ,4 4,2 6,5 2 Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Landet ekskl Oslo Ser vi på gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke ligger Rendalen på nivå med Hurdal på omlag 6 timer. Igjen kan det jo være interessant å sammenligne seg med Hvaler da disse tre kommunen har samme omfanget av unge brukere og hvor Rendalen har høyest andel PU over 16 år. Hva kan være årsaken til forskjellene mellom kommunene? I det videre vil vi se på de to ulike aldergrupperingene hver for seg. Først de yngste: 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Behov vs tildelte timer pr bruker - 66 år ,, 3,,, 2 Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Landet ekskl Bistandsbehov -66 år (1=lavt, 3=høyt) Oslo Tildelte timer pr. uke pr mottaker -66 år 25

26 Her hadde vi kanskje kunnet se sammenhengen mellom vurderingspraksis mht til kategoriseringen av brukernes behov og omfanget på tildeling av timer. Dessverre har ikke kommunene rapportert tall for bistandsbehov og vi får derfor ikke til en sammenligning. Vi tar med tabellen likevel slik at kommunen evt selv kan lage sammenligningen. Sammenhengen mellom økonomi og omfanget på tildelte timer, kan vi belyse gjennom å se på forholdet mellom netto utgifter pr bruker i aldersgruppa og gjennomsnittlig antall timer pr bruker: Nettoutgift vs tidelte timer pr bruker - 66 år Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Landet ekskl Oslo Nettoutgift pr. mottaker -66 år Tildelte timer pr. uke pr mottaker -66 år Tildelte timer er det samme tallet som vi så på i forrige diagram. Rendalen nest lavest med 8 timer pr bruker og Hvaler høyest med 17 timer pr bruker under 67 år. Her ser vi nettoutgiften og omfanget på tildelte timer i all hovedsak følger hverandre, som derfor tydelig illustrerer sammenhengen mellom lokal vurderingspraksis og økonomi. Ser vi så på den eldste gruppen: 26

27 1,,9,8,7,6,5,4,3,2,1, Behov vs tildelte timer pr bruker , 5,5 5,4 5, 4,5 3,9 4, 3, 2, 1,,,,,,,, Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Landet ekskl Oslo Bistandsbehov 67 år + (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år + Heller ikke her har kommunene rapportert tall for bistandsbehov og vi får derfor ikke til en sammenligning. Vi tar med tabellen likevel slik at kommunen evt selv kan lage sammenligningen. I brukergruppen over 67 år ser vi et noe annerledes bilde. Rendalen ligger nå høyest med 5,5 timer pr mottaker i aldersgruppa 67+. Dette er likt med Hvaler. Hurdal ligger nå lavest av kommunene med 3,9 timer pr bruker i uka. Sammenhengen mellom økonomi og omfanget på tildelte timer for denne gruppen: 27

28 Nettoutgift vs tildelte timer pr bruker , , , ,, Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Landet ekskl Oslo 3,9 6, 5, 4, 3, 2, 1, Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år + Tildelte timer er det samme tallet som vi så på i forrige diagram. Her ser vi at Rendalen har høyest nivå på nettoutgiftene pr mottaker og høyest omfang på tildelte timer. Mens Hvaler har nest lavest nettoutgift og tilsvarende timeantall som Rendalen. Hva kan være årsaken til dette? Neste diagram viser kostnaden knyttet til frambringelse av tjenesten - kostnad pr time tildelt hjelp: Nettoutgift pr. vedtakstime Rendalen Tolga Hvaler Hurdal Landet ekskl Oslo 28

29 I Rendalen og Tolga koster en vedtakstime kr 59, mens en time i Hurdal koster kr 354. Hvaler har lavest pris med kr 286 pr time. Aktuelle spørsmål til refleksjon i kommunen kan være knyttet til: Lønnsnivå og / eller valg av personell (sykepleier-omsorgsarbeider) Administrasjonskostnader og -rutiner Den daglige organiseringen av tilbudet, eks oppmøtested og formen på rapportering Undringsspørsmålet er hvor mye tid som faktisk er pasientrettet tid? 5. KONKLUSJON Vi forsøker oss på å oppsummere denne rapporten i noen generelle betraktninger som gjerne kan legges til grunn for en intern diskusjon i kommunen: Mulighetene for å endre den strukturelle profilen på tjenesten til en større andel hjemmebasert omsorg, uten at man samtidig da organiserer mange små «institusjoner»? Volum av bistand og tilbud som gis avgjøres i større grad av tilgjengelige ressurser (tilbud) enn objektivt behov for hjelp, eks tilgang på institusjonsplasser og antall timer i hjemmetjenesten En høy andel innbyggere mottar tjenester En mer presis tildeling med høyere terskel og bedre tilpasset hjelp (mer til de som trenger mest) gir mulighet for å bo hjemme lengre Kostnader ved frambringelse av tjenesten bør gjøres til gjenstand for undring, herunder størrelsen på andel pasientrettet tid God tilgang til fysioterapeut, men hva med lege? 29

30 KS-Konsulent as Postboks 1378 Vika 114 OSLO