ASSS-NETTVERKET Utfordringsnotat barnevern. Rapporteringsåret Foto: ScanStockPhoto

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ASSS-NETTVERKET Utfordringsnotat barnevern. Rapporteringsåret Foto: ScanStockPhoto"

Transkript

1 Foto: ScanStockPhoto Utfordringsnotat barnevern ASSS-NETTVERKET 217 Rapporteringsåret 216 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Innhold 1 Til hovedrapporten kapittel 5 Ressursbruk og kvalitet Barnevern Til kommunerapporten for Fredrikstad Barnevern Til kommunerapporten for Bærum Barnevern Til kommunerapporten for Oslo Barnevern Til kommunerapporten for Drammen Barnevern Til kommunerapporten for Kristiansand Barnevern Til kommunerapporten for Sandnes Barnevern Til kommunerapporten for Stavanger Barnevern Til kommunerapporten for Bergen Barnevern Til kommunerapporten for Trondheim Barnevern Til kommunerapporten for Tromsø Barnevern Supplerende figurer Indikatorer vedrørende meldinger Indikatorer vedrørende undersøkelser Indikatorer vedrørende tiltak Indikatorer vedrørende prioritering/produktivitet Registrerte stillinger rapportert på KOSTRA-skjema Figur- og tabelloversikt

3 3

4 1 Til hovedrapporten kapittel 5 Ressursbruk og kvalitet 1.1 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 212 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal 216 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 4

5 Tabell 1 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnevern Indikator Prioritering/behov Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 1,,785 1,239 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere -17 år 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,5,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 62,9 43,3 75,8 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 11,3 7,4 14,7 Brukertilfredshet 5

6 1.1.2 Nøkkeltall med kommentarer for barneverntjenesten Prioritering og behov Figur 1 Netto driftsutgifter pr innbygger -17 år i barnevernet 12 Netto driftsutgifter pr innbygger -17 år til barnevernet FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser netto driftsutgifter til barneverntjenesten pr innbygger -17 år. Inkludert i beløpet er funksjonene 244, 251 og 252. Det er stor variasjon mellom kommunene, i 216 varierer det mellom kr pr innbygger -17 år i Sandnes og 1.34 pr innbygger -17 år i Drammen. Det er en liten økning for de fleste ASSS-kommunene, unntakene er Fredrikstad og Trondheim som har hatt en kraftig økning i netto driftsutgifter pr innbygger. Dekningsgrad Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. For barneverntjenesten gjenspeiler ikke andelen behovet, men heller hvor stor andel av innbyggerne i målgruppen som mottar tjenester. Figur 2 Andel barn med undersøkelser i forhold til innb. -17 år 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Andel barn med undersøkelser i forhold til innb. -17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 3,6 2,2 4,2 4,7 3,4 4,6 3,3 4,3 3,4 3,8 3, ,6 2,6 4,9 6,3 4,1 5, 3,2 4, 3,3 3,7 4, ,7 2,8 5,3 6,3 4,2 5, 3,9 4,1 3,5 3,6 4,2 Vekst i andel barn med undersøkelser fortsetter for kommunene i nettverket. Størst vekst ser vi i Oslo og Stavanger. De fleste av kommunene i nettverket har en økning i antall meldinger som kommer til barnevernet, men det er forskjeller mellom kommunene hvor stor andel av meldingene som vurderes nødvendig å undersøke. Oslo og Stavanger er av de kommunene i nettverket som undersøker en høyest andel av mottatte meldinger. 6

7 Tallene for 216 viser at andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere -17 år varierer med 2,68% i Bærum og 6,3 % i Drammen. Ulikhet i levekår kan være en av flere årsaker til forskjeller mellom kommuner: Bærum har f.eks. færre levekårsproblemer i befolkningen som kan medvirke til den lave andelen barn som får undersøkelse. Figur 3 Andel undersøkelser som fører til tiltak 6 Andel undersøkelser som fører til tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,4 38,2 38,3 4 47,5 46,7 48, ,7 52, ,1 37,5 34,1 28,9 48,3 41,7 49,9 4,8 41,5 46, ,7 36,3 36, ,9 41,1 4, ,3 49 Figuren viser hvor stor andel av undersøkelsene som ender med et tiltak hjemlet i barnevernloven. Drammen ligger lavest i nettverket med 25 %, det vil si de med høyest andel undersøkelser avslutter flest uten å iverksette tiltak. I Trondheim er det motsatt hvor kommunen har en lavere andel barn med undersøkelse, men en høyere andel (48,3%) fører til tiltak. Tall publisert i Kostra viser at 76 % av undersøkelsene henlegges fordi barneverntjenesten vurderer at det ikke er behov for barneverntiltak evt har avslått en søknad, mens 18 % avsluttes da foreldrene og/eller barnet ikke samtykker til barneverntiltak. 6 % henlegges fordi familien flytter fra kommunen. Figur 4 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere -17 år 6 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere -17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 4,8 2,4 4,4 5,5 4,4 3,9 4,3 4,8 3,3 5, 4, ,9 2,5 4,4 5,6 4,6 3,9 4,5 4,6 3,2 5, 4, ,8 2,4 4,5 5,2 4,7 3,9 4,3 4,5 3,5 4,2 4,2 Figuren viser andel barn med barneverntiltak i prosent av antall innbyggere i primærmålgruppen (-17 år). Forholdet mellom kommunene i nettverket har vært stabilt over tid: Bærum har hatt den laveste andelen, mens Drammen og Tromsø har hatt den høyeste. Begge de sistnevnte har en lavere andel barn med tiltak enn årene før, dvs det er nå en høyrere terskel for å få barneverntiltak enn tidligere. Forskjellene mellom kommunene skyldes blant annet ulikhet i levekår, ulike terskler for å yte barneverntiltak, samt hvordan barneverntjenesten er innrettet i kommunen om forebyggende tiltak ytes av barneverntjenesten eller andre hjelpetjenestene i kommunen. 7

8 Figur 5 Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevern, i prosent av alle tiltak Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevern, i prosent av alle tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Andel f ,8 31, 34,7 35,2 35,2 41,2 32, 3,1 29,5 39,5 36,9 39,7 34,8 32,1 31,4 29,6 25,5 24,2 43,6 41,6 45,4 36,3 36,3 37,9 48,5 5,9 56,7 33,7 3,3 3,3 Andel f ,2 69, 65,3 64,8 64,8 58,8 68, 69,9 7,5 6,5 63,1 6,3 65,2 67,9 68,6 7,4 74,5 75,8 56,4 58,4 54,6 63,7 63,7 62,1 51,5 49,1 43,3 66,3 69,7 69,7 Figuren viser prosentvis fordeling mellom de barna som er plassert og ikke plassert av barnevernet (tiltaksprofil). De fleste kommunene har en profil hvor om lag en tredjedel av barna er plassert utenfor hjemmet. Unntakene er Trondheim hvor over halvparten av barna er plassert og Stavanger som også har en høy andel barn plassert utenfor opprinnelig familie. Den største endringen i tiltaksprofil fra 214 til 216 finner vi hos Bærum og Trondheim. Begge kommunene øker andelen barn som ikke er plassert. Figur 6 Andel barn med tiltak plassert av barnevern i løpet av året i % av innb -17 år 2,5 Andel barn med tiltak plassert av barnevern i løpet av året i % av innb -17 år 2, 1,5 1,,5, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 1,4,9 1,4 2,2 1,5 1,2 1,9 1,8 1,6 1,7 1, ,5,9 1,3 2,1 1,5 1, 1,9 1,7 1,6 1,5 1, ,7 1, 1,3 2,1 1,5,9 2, 1,7 2, 1,3 1,5 Figuren viser andel barn som er plassert av barnevernet i prosent av innbyggere -17 år i perioden De fleste kommunene, unntatt Sandnes og Tromsø har hatt vekst i andel barn som er plassert. Manuell innsamling av data viser at kommunene plasserte mange nye enslige mindreårige i 216 noe som forklarer veksten i flere av kommunene. 8

9 Figur 7 Andel barn -5 år med tiltak av alle barn med tiltak -17 år 3 And. barn -5 år m/tilt. av barn -17 år på tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,3 21,3 23,2 21,2 25,9 26,7 23, 22,7 25,5 26, ,2 16,5 22,9 19,8 25,9 26,3 21,9 21, 25,2 25, ,4 16,4 22,4 18,2 24,4 28,1 21,8 21,7 22,4 23,5 Figuren viser andel barn med barneverntiltak i alderen -5 år i tidsperioden Denne indikatoren er valgt av nettverket for å gi en pekepinn på i hvilken grad barnverntjenesten kommer tidlig inn i sakene. De fleste av kommunene i nettverket jobber målrettet for å øke andel barn tiltak i den yngste aldersgruppen, og dette arbeidet har gitt en høyere andel barn med tiltak i denne aldersgruppen de senere årene. I 215 ser vi imidlertid kun vekst i Sandnes. Produktivitet og enhetskostnader Med produktivitet/enhetskostnader menes forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. Nettverket har startet med å harmonisere praksis i føring av kostnader knyttet til enslige mindreårige flyktninger i barnevernet. Alle utgifter knyttet til denne gruppen skal nå føres på funksjon 252. Endring i føringspraksis har ført til at flere kommuner har fått økte enhetskostnader på funksjon 252 og tilsvarende lavere utgifter på de andre barnevernfunksjonene. Figur 8 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (244) Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (f244) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser brutto driftsutgifter til drift av barneverntjenesten pr barn med tiltak eller undersøkelse i løpet av året. Funksjon 244 inneholder f.eks. utgiftene til ansatte i barneverntjenesten, barnevernvakt, sakkyndig bistand og advokat. Driftsutgifter pr barn har holdt seg stabilt i siste treårsperiode. Tromsø har en økning, dette har sammenheng med lavere dekningsgrader (færre barn fikk tiltak i 216) 9

10 Figur 9 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak ikke plassert av barnevern ( f251) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f251) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser brutto driftsutgifter pr barn med tiltak, men som ikke er plassert. Det er store variasjoner mellom kommunene. Lavest ligger Drammen og Tromsø med en bruttoutgift pr barn i under kr 2. pr barn. Høyest ligger Trondheim med kr 9. pr barn. Det er utfordrende å analysere disse tallene da det ikke er snakk om ett ensartet produkt, men mange titalls forskjellige tiltak med helt ulik kostnadsramme. Barnevernet kan sette inn tiltak som «ansvarsgruppe» eller «råd og veiledning» som kan ha en kostnad på kr,- via lite kostnadskrevende tiltak som besøkshjem, til omfattende hjelp i hjemmet som kan koste flere hundre tusen. Brutto driftsutgifter pr barn avhenger av type tiltak som settes inn, antall tiltak pr barn, hvor lang tid hvert barn/familie har tiltak (stønadslengde) og hvor mange barn som får tiltak. Kostrastatistikken pr i dag gir ikke informasjon om type tiltak, utgift pr tiltak eller lengde på tiltak. Kommunene er i sterk endring når det gjelder å gi hjelpetiltak i hjemmet. Det er fokus på bruk av evidensbaserte metoder, bruk av endringstiltak fremfor kompenserende tiltak og mer systematisk evaluering av tiltak for å sikre at endring skjer. De fleste kommunene har, eller er i ferd med å bygge opp en egen tiltaksavdeling, tiltaksteam eller familiesenter. Formålet er selv å kunne produsere det barneverntjenesten trenger av hjelpetiltak og på denne måten utnytte ressursene på en bedre måte og unngå kjøp av hjelpetiltak fra private leverandører. De store forskjellene mellom kommunene kan ha mange årsaker; hvor langt den enkelte kommune har kommet i oppbygning av egne tiltak, hvor brede/spesialiserte tjenester man bygger opp, grad av utnyttelse av eget tjenestetilbud og i hvilken grad man må kjøpe tiltak fra private leverandører for å supplere. I hvilken grad og på hvilken måte barneverntjenesten samarbeider med øvrig hjelpeapparat påvirker også utgiftene. Dersom andre deler av hjelpeapparatet gjør mye forebyggende arbeid vil barneverntjenestens tiltak rette seg mot barn med større og mer omfattende bistandsbehov og utgiftene vil bli høyere, slik som vi f.eks kan se i Trondheim. Kristiansand har på sin side en lav enhetskostnad blant annet fordi mange tiltak blir driftet av andre hjelpeinstanser og dermed har en lav/ingen kostnad for barneverntjenesten. 1

11 Figur 1 Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f252) 4 Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f252) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Figuren viser netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252). Netto driftsutgifter pr barn som er plassert består av en rekke ulike tiltak med ulik kostnadsramme. Barn kan bo i fosterhjem, i institusjon eller ha utgifter til hybel. Utgiftene varierer fra kr 259.,- pr barn i Kristiansand til kr. 37.,- i Tromsø. I de fleste kommunene har utgiftene stabilitert seg, men vi ser kraftig vekst i Fredrikstad og Tromsø og en reduksjon i Bærum. Utgifter til knyttet til enslige mindreårige flykninger utgjør mellom 3 og 21 % av nettodriftsutgiftene til barn som er plassert av barnevernet. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. I tillegg ser vi på sykefravær. Figur 11 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder Snitt ASSS Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt , 83, 92, 95, 91, 93, 63, 74, 9, 69, 81, , 82, 9, 94, 93, 94, 88, 82, 87, 81, 86, , 91, 94, 98, 95, 95, 88, 88, 88, 79, 88,2 Figuren viser hvor stor andel av gjennomførte undersøkelser som ble avsluttet i løpet av tre måneder. De fleste kommunene har et bedre resultat for 216 enn året før og hele fem av kommunene avsluttet i 216 over 9 % av undersøkelsene før det har gått tre måneder. De kommunene som ligger høyest på denne indikatoren har det til felles at de har fokus på dette lovkravet, de har gjerne egne målsettinger som det rapporteres på og det følges tett opp av ledelsen gjennom intern kontroll. 11

12 Figur 12 Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan 12 Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan, prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt , 89, 91, 85, 76, 95, 78, 95, 64, 76, 83, , 95, 91, 92, 91, 96, 89, 97, 73, 87, 89, , 96, 91, 91, 93, 88, 85, 98, 82, 83, 89,3 Figuren viser hvor stor andel av barna med tiltak fra barneverntjenesten som hadde en ferdig utarbeidet plan pr For nettverket samlet sett er resultatene på denne indikatoren på samme nivå som i 215. Noen kommuner har utfordringer med lite stabilitet i personalet, f.eks. høyt sykefravær, som hindrer en høyere måloppnåelse. En annen tilbakemelding er at økende kvalitetskrav, f.eks. krav om målbare mål og hyppige evalueringer gjør arbeidet med planer utfordrende og mer tidkrevende enn tidligere. Nye tall fra Kostra viser at en større andel av de barna som er plassert har tiltaksplan (omsorgsplan) enn barn som får hjelp i hjemmet. Figur 13 Sykefravær, barnevern Sykefravær - (Kilde: PAI). Reg. fra 4.kv kv. 216 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,3 8,3 12, 1,9 15,7 9,5 1,5 9,6 12,2 14, 11, ,9 9,6 11,5 1,5 13, 11,3 9,9 1,4 11,8 13,3 11, , 9,5 1, 11,4 13,6 7,4 1,8 1,6 14,7 11,3 Figuren viser sykefravær, egenmeldt og legemeldt i samlet barneverntjeneste. Tallene er hentet fra PAIregisteret og omfatter 4 kvartal 215 t.o.m. 3 kvartal 216. Tromsø har høyest sykefravær i nettverket, Stavanger har lavest sykefravær i perioden. 12

13 2 Til kommunerapporten for Fredrikstad 2.1 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 212 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal 216 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 13

14 2.1.2 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Figur 14 Tjenesteprofil Fredrikstad FRE Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Tabell 2 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Fredrikstad 215 Fredrikstad 216 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator,983 1,93 1,,785 1,239 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 3,6 3,7 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere -17 år 4,9 4,8 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,5 1,7 1,5,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 69, 65,3 62,9 43,3 75,8 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 24,2 22,4 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb -17 år And. barn m/ und.s.- ift innb--17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år And. barn plassert av b.v. ift ib. -17 år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn -5 år- m/ tiltak Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 14,9 14, 11,3 7,4 14, Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr

15 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Fredrikstad har prioritert barnevern høyt og har høye netto driftsutgifter pr innbygger til denne tjenesten. Fredrikstad kommune har en stabil barneverntjeneste i form av stabile dekningsgrader og en tydelig tiltaksprofil (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) med høy andel barn som får hjelp i hjemmet. Andel barn som er plassert utenfor hjemmet har økt siste året, dette skyldes delvis bosetting av enslige mindreårige i kommunen. Fredrikstad har høye enhetskostnader pr barn som er plassert utenfor hjemmet. Kommunen har en utfordring med høyt sykefravær og dette kan være en av årsakene til dårlige resultater på oppfølging av frister i undersøkelsessaker. Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren ligger på 19, noe som betyr at Fredrikstad bruker 9 % mer enn snittet i ASSSnettverket til barneverntjenester når man har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer at barnevern er høyt prioritert i kommunen. Fredrikstad har en noe høyere forekomst av levekårsutfordringer enn flertallet av kommunene i nettverket, så det er ikke uventet at kommunen har høyere netto driftsutgifter pr innbygger enn resten av nettverket. Netto driftsutgifter pr innbygger til barnevernutgifter økte med 18 % fra 215 til 216, og Fredrikstad ligger nå 18 % høyere enn snittet av ASSS-kommuner. Økningen skyldes i hovedsak flere (akutt-?)plasseringer utenfor hjemmet. Dekningsgrad Fredrikstad kommune har mange barn med barneverntiltak sammenlignet med ASSS-nettverket, og ligger 14 % over snitt på indikatoren andel barn med tiltak. Med kommunes levekårsutfordringer, så det er således forventet at dekningsgraden er høyere enn nettverket. Andel barn med tiltak har hatt samme nivå de siste fem årene, men andel barn som er plassert har økt siste året. En del av denne økningen skyldes økt bosetting av enslige mindreårige flyktninger i 216. Denne økningen i andel barn som er plassert utenfor hjemmet har bidratt til at kommunens tiltaksprofil er i endring og at en lavere andel enn tidligere får hjelp i hjemmet. I 216 fikk 65 % av barna som får tiltak får hjelp i hjemmet og 35 % av barna er plassert. Kommunen har tidlig innsats som et satsningsområde og «andel barn -5 år med tiltak av alle med tiltak» skal indikere om kommunen klarer å komme tidlig inn i sakene. Fredrikstad har hatt en vekst i andel barn med tiltak i aldersgruppa -5 år i årene , men andelen sank i 215 og kommunen ligger nå på ASSS-snitt. Produktivitet og enhetskostnader Sammenlignet med nettverket ligger kommunen lavt på brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelse til saksbehandling (f 244). De lave enhetskostnadene skyldes blant annet høye dekningsgrader. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert inneholder ut over utgifter til drift av tiltak for enslige mindreårige, utgifter til kjøp av institusjonsplasser og godtgjøring til fosterhjem. Kommunen ligger 18 % over ASSS-snitt og nest høyest i nettverket. Brutto driftsutgifter pr barn som får hjelp i hjemmet (f 251) ligger 12 % under ASSS snitt, tross en økning på over 15 % fra 215. De lave enhetskostnadene skyldes produksjon av egne tiltak og i liten grad kjøp av tjenester fra private. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Det første er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan. I Fredrikstad var det 86 % av barna med tiltak og dette er om lag samme nivå som året før. 15

16 Den andre indikatoren som indikerer kvalitet er hvor stor andel av undersøkelsene som blir gjennomført i løpet av tre måneder. Her har Fredrikstad det svakeste resultatet i nettverket. Kommunen oppgir at de har mange komplekse saker som tar tid. Her kan det også være en sammenheng med at tjenesten har et høyt sykefravær, 23 % over snitt i nettverket. Til tross for at sykefraværet ble redusert i 216 er dette fremdeles en av tjenestens store utfordringer. Fredrikstad gjennomførte brukerundersøkelse i 215. Det er for få av ASSS-kommunene som gjennomfører brukerundersøkelser slik at man kan sammenligne med andre og resultatene er således best egnet til å sammenligne med seg selv over tid. Det er positivt at kommunen benytter brukerundersøkelser, og eventuelt andre former for brukerdialog, da disse gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. Utfordringen! Er dere enige i KS sin fremstilling eller er det noe som bør justeres før KS utarbeider årets rapport? Er det vesentlige opplysninger som mangler for å få et korrekt bilde av barneverntjenesten i deres kommune? Vi vil gjerne få noen kommentarer på økningen i netto driftsutgifter pr barn som er plassert (økning på 15 %) og økningen i brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (også her en økning på over 15 %) Hva skyldes økningen? Hvordan vurderer dere årets resultater sammenlignet med kommunens egne målsettinger? Hvordan vurderer dere forholdet mellom ressursinnsats og resultat? 16

17 3 Til kommunerapporten for Bærum 3.1 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 212 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal 216 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 17

18 Figur 15 Tjenesteprofil Bærum Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 3 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Bærum 215 Bærum 216 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator,815,88 1,,785 1,239 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 2,6 2,8 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht 2,5 2,4 4,2 2,4 5,2 innbyggere -17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år,9 1, 1,5,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 64,8 58,8 62,9 43,3 75,8 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år Produktivitet/enhetskostnad 16,5 16,4 22,1 16,4 28,1 Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb -17 år And. barn m/ und.s.- ift innb--17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år And. barn plassert av b.v. ift ib. -17 år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn -5 år- m/ tiltak Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 9,6 9,5 11,3 7,4 14, Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) BÆR Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr. 18

19 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Bærum kommune bruker mindre penger på barnevern enn hva behovet tilsier gjennom ressursbruksindikatoren. Kommunen har svært lave dekningsgrader, noe som kan tilskrives gode levekår i kommunen, men barneverntjenesten har en oppfatning av at de ikke klarer å nå alle som har behov for tjenester. Bærum kommune har høye enhetskostnader til drift av barneverntjenesten og hjelpetiltak i hjemmet, men lave utgifter pr barn som er plassert. Kommunen har god saksbehandlerkapasitet og en tiltaksavdeling med bred kompetanse. Dette gir, på grunn av de lave dekningsgradene, høye enhetskostnader. Prioritering og behov Bærum har en ressursbruksindikator på 81, noe som betyr at kommunen bruker 19 % mindre på barneverntjenester enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kommunen ligger blant de kommunene med laveste netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger i målgruppen. Bærum kommune har gode levekår og det er derfor forventet at kommunen skal bruke mindre ressurser på barnevern enn øvrige kommuner i nettverket. Samtidig er det i ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, herunder levekår, så slik sett bruker kommunen relativt lite ressurser på barnevern. Hovedårsaken til at kommunen har et lavt ressursbruk er få brukere av barneverntjenesten, altså lave dekningsgrader. Dekningsgrad Bærum kommune ligger lavest i nettverket på alle dekningsgradindikatorene vi ser på. Andel barn med undersøkelse ligger 34 % under snitt, men dette er en økning fra 215. Andel barn med barneverntiltak er også lavt, 43 % under snitt. Hovedforklaringen på lave dekningsgrader er kommunens gode levekår. Barneverntjenesten i Bærum mener selv at det er en svakhet ved tjenesten at de trolig ikke når alle barna som har behov for barneverntjenester i kommunen. Det er derfor iverksatt en rekke tiltak for å øke kunnskap om barnevern hos samarbeidspartnere, noe som kan være en forklaring på økt antall undersøkelser. Kostratallene viser imidlertid at en lav andel (sammenlignet med nettverket) av undersøkelsene fører til tiltak, og at sakene hovedsakelig blir henlagt fordi barneverntjenesten vurderer at det ikke er behov for barneverntiltak. KS mener dette kan indikere at terskel for tjenester er noe høyere i Bærum enn det øvrige nettverket. Kommunen er også blant kommunene med lavest andel barn som er plassert utenfor hjemmet, men det er en økning i antall barn som blir plassert i løpet av året på 14 % sammenlignet med 215. Denne økningen bidrar til at tjenesteprofilen endres, slik at en høyere andel av barna tjenesten totalt sett arbeider med, bor utenfor hjemmet. Bærum har hatt satsing på tidlig innsats i flere år, og har godt samarbeid med blant annet barnehager om kompetanseheving innenfor «barn i risiko». Likevel er Bærum blant kommunene i nettverket med lavest andel barn -5 år av alle barn med barneverntiltak. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn med undersøkelse eller tiltak (f 244) har over tid vært høyest i nettverket. Kommunen har redusert kostnadene til administrasjon de siste årene, og enhetskostnadene holder seg på samme nivå da kommunen har en høyere andel barn med undersøkelse. Kommunen har likevel høye enhetskostnader, 31 % over snitt i nettverket. En årsak til det høye kostnadsnivået er en god saksbehandlerkapasitet, kommunen har færre barn per årsverk enn snittet i nettverket. Enhetskostnader pr barn som ikke er plassert er også høye i Bærum. Kommunen er fremdeles blant de med høyeste enhetskostnader, og denne økte med 24 % fra 215. Årsaken til de høye utgiftene er sannsynligvis Bærums satsing en tiltaksavdeling med bred og solid kompetanse. Denne har hatt for lav utnyttelsesgrad tidligere og med redusert antall barn som får hjelpetiltak blir enhetskostnaden høy. 19

20 Kommunen kjøper også tiltakstjenester fra eksterne. Kommunen oppgir for øvrig til KS at det ikke er et mål at denne enhetskostnaden skal være så lav som mulig. Netto driftskostnader pr barn som er plassert (f 252) ligger 6 % under ASSS-snitt. Enhetskostnaden er 9% lavere enn i 215. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Det første er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan. På denne indikatoren har Bærum gode resultater og ligger 8 % over snittet i nettverket. Systematisk arbeid og forbedrede rutiner skal være årsaken til et stadig bedre resultat på denne indikatoren. Den andre indikatoren på kvalitet er andel undersøkelser som blir gjennomført i løpet av tre måneder. Kommunen har et godt resultat i 216 og ligger 3% over snitt. Kommunen har iverksatt en rekke tiltak for å oppnå disse resultatene blant annet resultatavtaler og oppfølging av statistikk i ledelsen. Bærum kommune har et lavt sykefravær sammenlignet med nettverket og kan ifølge kommunen ha sammenheng med god oppfølging, muligheter for videreutdanning og fast veiledningsordning. Utfordringen! Er dere enige i KS sin fremstilling eller er det noe som bør justeres før KS utarbeider årets rapport? Er det vesentlige opplysninger som mangler for å få et korrekt bilde av barneverntjenesten i deres kommune? Kan dere kommentere økningen i andel barn plassert utenfor hjemmet? En mindre andel er vel bosetting av enslige mindreårige hva med resten har dere en høyere andel på ettervern? Hvis dere også ser på (og kommenterer) netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252), denne er redusert med 9 %. Er en mulig forklaring at enhetskostnaden har sunket fordi kommunen har 1) mer ettervern (f.eks i bolig), 2) endret føring av ettervern 3) flere kortere plasseringer (for eksempel akuttplasseringer) Eller er det noe helt annet? Hvordan vurderer dere årets resultater sammenlignet med kommunens egne målsettinger? Hvordan vurderer dere forholdet mellom ressursinnsats og resultat? 2

21 4 Til kommunerapporten for Oslo 4.1 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 212 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal 216 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 21

22 Figur 16 Tjenesteprofil Oslo ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb -17 år And. barn m/ und.s.- ift innb--17 år 57 And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år And. barn plassert av b.v. ift ib. -17 år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn -5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) OSL Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 4 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Oslo 215 Oslo 216 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator,888,843 1,,785 1,239 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 4,9 5,3 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere -17 år 4,4 4,5 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,3 1,3 1,5,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 69,9 7,5 62,9 43,3 75,8 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 22,9 22,4 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 11,5 1, 11,3 7,4 14,7 22

23 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Oslo kommune skiller seg fra de øvrige kommunene på barnevernområdet ved at kommunen har det helhetlige ansvaret for barnevernet, dette gir andre rammebetingelser enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunen hadde i 216 en stor vekst i antall meldinger og dermed en økt andel barn med undersøkelser. Kommunen har en tydelig tiltaksprofil hvor hovedvekten av barna som får tiltak får disse i hjemmet. Dette kan også være forklaringen på at kommunen har et relativt lavt ressursbruk sammenlignet med nettverket. Kommunen har over tid hatt svært gode resultater på kvalitetsindikatorene. Innledning Oslos barnevern skiller seg på flere måter ut fra de øvrige ASSS-kommunene og dette er et viktig bakteppe når man skal vurdere kommunens tjenesteprofil. Profilen inneholder aggregerte data fra alle 15 bydelsbarnevern. Dette er egne enheter med betydelig grad av selvstendig ansvar og behovet for barneverntjenester varierer i stor grad mellom bydelene. Det er større avstand mellom ytterpunktene blant bydelene enn det er blant kommunene i ASSS-nettverket. En samlet analyse av 15 ulike barneverntjenester vil således bli svært generell. Oslo kommune har også det helhetlige ansvaret for barnevernet og kjøper ikke tjenester fra BUF-etat slik som de øvrige kommunene i nettverket. Videre har bydelene budsjetter til å betale alle utgifter knyttet til vedtakene de fatter. Dette gir helt andre forutsetninger enn hva øvrige kommuner i nettverket har til å velge hva slags tiltak som skal benyttes og mulighet til å iverksette omfattende og kostbare tiltak i hjemmet. Prioritering og behov Oslo har en ressursbruksindikator på 84, det betyr at kommunen bruker 16 % mindre på barneverntjenester når man har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer at kommunen bruker relativt sett lite ressurser på barnevern. En forklaring på dette kan være at kommunen har, som vist nedenfor, en lav andel barn som er plassert av barnevernet. Plasseringstiltak er vesentlig dyrere enn tiltak i hjemmet, så lav andel plasserte barn innebærer lavere utgifter. Oslo kommune har en opphopning av befolkning med levekårsutfordringer, det er derfor naturlig at kommunen ligger over snitt i nettverket på Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. Denne indikatoren ligger 7 % over ASSS-snitt. Alle ASSS-kommuner har hatt en økning i netto driftsutgifter pr innbygger, for Oslo er denne økningen på 4,7 % og kan i hovedsak knyttes til lønns- og prisvekst, samt utgifter til barn som er plassert utenfor hjemmet. Dekningsgrad Kommunen ligger 25 % over snitt på andel barn med undersøkelser. Kommunen har hatt en kraftig vekst i undersøkelser de siste årene. Dette skyldes at antall meldinger til barnevernet har økt samtidig som en høyere andel av meldingene undersøkes. Andel barn med undersøkelser har for øvrig vært økende de siste fem årene i likhet med det øvrige nettverket. Vi kan ikke peke på en konkret årsak til denne økningen, men konstaterer at dette er en utvikling som skjer over hele landet. Til tross for kraftig økning i økt antall undersøkelser er det kun en liten vekst i andel barn med barneverntiltak. Dette skyldes at en lav andel av undersøkelsene førte til tiltak, tall fra Kostra viser at kun 36,1 % av undersøkelsene avsluttes med at barnet får tiltak fra barnevernet, dette er blant de laveste i nettverket. Over 16 % av undersøkelsene blir henlagt fordi foreldrene og/eller barnet ikke ønsker tiltak og 5 % henlegges da familien flytter fra kommunen. Resten henlegges da barneverntjenesten mener det ikke er grunnlag for vedtak etter barnevernloven. Oslo kommune har en tydelig og stabil «tiltaksprofil» hvor hovedvekten av barna som får tiltak, får disse i hjemmet. Vi ser også at kommunen ligger blant de høyeste i nettverket på indikatoren «Andel barn 23

24 som ikke er plassert av barnevernet» og under snittet i nettverket på andel barn som er plassert. Dette henger sannsynligvis sammen med finansieringsordningen som gir barneverntjenestene stor valgfrihet og muligheter til å etablere omfattende tiltak for barna i hjemmet, fremfor å plassere de. Andel barn i alderen -5 år av alle barn med tiltak brukes som en indikator på i hvilken grad man kommer «tidlig inn». Oslo ligger på ASSS-snitt på denne indikatoren. Produktivitet og enhetskostnader Oslo kommune ligger 7 % over snittet i nettverket på brutto driftsutgifter pr barn knyttet til driften av barnevernet (saksbehandling og administrasjon, f 244). Enhetskostnader pr barn til tiltak (f 251) ligger 6 % under ASSS-snitt og kostnadene har vært på samme nivå de siste tre årene. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert ligger 8 % over snitt og dette er en økning fra 216 med 7,5 %. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Begge disse indikatorene er knyttet til lovkrav. Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder ligger stabilt høyt, og kommunen er blant de med beste resultater i nettverket på denne indikatoren. De gode resultatene kan etter hva KS kan se forklares med at dette er et område hvor kommunen setter krav til bydelene og dette blir fulgt opp i tertial og årsstatistikk. Kommunen har også en høy andel barn med utarbeidet plan, 91 % av barna med tiltak har plan, dette er over snitt i nettverket. Oslo kommune har også et lavt sykefravær i barneverntjenestene sammenlignet med det øvrige nettverket, og sykefraværet er redusert de siste tre årene. Utfordringen! Er dere enige i KS sin fremstilling eller er det noe som bør justeres før KS utarbeider årets rapport? Er det vesentlige opplysninger som mangler for å få et korrekt bilde av barneverntjenesten i deres kommune? Hvordan vurderer dere årets resultater sammenlignet med kommunens egne målsettinger? Hvordan vurderer dere forholdet mellom ressursinnsats og resultat? 24

25 5 Til kommunerapporten for Drammen 5.1 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 212 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal 216 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 25

26 Figur 17 Tjenesteprofil Drammen ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb -17 år And. barn m/ und.s.- ift innb--17 år 57 And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år And. barn plassert av b.v. ift ib. -17 år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn -5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) DRA Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 5 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Drammen 215 Drammen 216 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,134 1,4 1,,785 1,239 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 6,3 6,3 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere -17 år 5,6 5,2 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av 2,1 2,1 1,5,9 2,1 året i % av antall barn -17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 63,1 6,3 62,9 43,3 75,8 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 19,8 18,2 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 1,5 11,3 7,4 14,7 26

27 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Drammen kommune har over tid hatt høye dekningsgrader- mange barn med undersøkelser og tiltak i barnevernet og dette må ses i forhold til levekårsutfordringene kommunen har. Drammen har en tiltaksprofil som har endret seg noe, færre barn blir plassert. I 215 fikk 63 % av barna tiltak i hjemmet og 37 % var barna var plassert. Enhetskostnad pr barn som ikke er plassert er halvert fra 214, dette skyldes i hovedsak endret føringspraksis knyttet til enslige mindreårige flyktninger, men også at kommunen har bygget opp en tiltaksavdeling som produserer hjelpetiltak selv fremfor å kjøpe disse eksternt. Kommunen har lave enhetskostnader til drift av tjenesten ( f 244) og de leverer gode resultater på kvalitetsindikatorene. Prioritering og behov Drammen kommune har en ressursbruksindikator på 4. Dette betyr at kommunen bruker 4 % mer på barneverntjenester enn snittet av ASSS-kommunene når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger i aldersgruppen -17 år er 21 % over snittet i nettverket. Drammen har høyere forekomst av levekårsutfordringer enn flertallet av kommunene i nettverket, så det er ikke uventet at kommunen har høyere netto driftsutgifter pr innbygger enn resten av nettverket. Ressursbruksindikatoren skal imidlertid korrigere for ulikheter i levekår, og slik sett indikerer denne at barnevern er høyt prioritert i Drammen. Drammen kommune peker på at korrigeringen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp de demografiske utfordringene kommunen har. Dette gjelder spesielt den høye andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn. Dekningsgrad Kommunen har høye dekningsgrader, og ligger høyest i nettverket på andel barn med undersøkelser (49 % over snitt) og de med høyest andel barn med barneverntiltak (24 % over snitt). Kommunen har en høy andel barn med undersøkelser og er blant de som ligger høyest i nettverket på denne indikatoren, 49 % over snitt. Årsaken til den høye andelen barn med undersøkelser er først og fremst at kommunen får mange meldinger. I 216 fikk Drammen melding på 6 % av innbyggerne i alderen -17 år mot snitt for nettverket på 4,2 %. Barneverntjenesten har fått stadig flere meldinger de siste årene og kombinert med at en høy andel av meldingene blir besluttet undersøkt, øker andel barn med undersøkelser. En svært lav andel av undersøkelsene fører til barneverntiltak, kun 25 %, slik at andel barn med tiltak er redusert til 5,2 % av innbyggere -17 år, men dette er fremdeles høyest i nettverket. Levekårsutfordringene i Drammen tilsier at kommunen nok skal ha en høyere andel barn med tiltak enn snittet i ASSS-kommunene, men vi ser at kommunen hevet terskelen for å få tiltak i 216. Andel barn som er plassert utenfor hjemmet er høyest i nettverket. 17 % av de som er plassert er enslige mindreårige flykninger. Den høye dekningsgraden må ses i lys av at Drammen kommune har levekårsutfordringene som nevnt ovenfor. Andel barn med tiltak i aldersgruppen -5 år er en indikator på i hvilken grad barnevernet kommer «tidlig inn». Kommunen har en stadig lavere andel barn med tiltak i denne aldergruppen, både når vi ser i forhold til alle barn med tiltak og innbyggere i aldersgruppen -5 år. Kommunen melder til KS at de i de siste årene har hatt et stort fokus på forebyggende tiltak i andre tjenester enn barneverntjenesten, og at dette gjør at barn i denne aldersgruppen fanges opp og får hjelp av f.eks helsestasjon og barnehage. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til drift av barnevernet (f 244) ligger 15 % under snitt i nettverket. Hovedårsaken til det lave utgiftsnivået er de høye dekningsgradene. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert er svært lave, 54 % under snitt og lavest i nettverket. Kommunen har bygget opp en egen tiltaksavdeling slik at de nå produserer nødvendige tiltak selv, og i liten grad kjøper tiltak fra eksterne, dersom denne er godt utnyttet gir det lavere enhetsutgift. Så lave enhetskostnader tilsier at det er mange barn som mottar «billige» hjelpetiltak, typisk oppfølging med ansvarsgruppe, råd og veiledning eller økonomisk hjelp. 27

28 Netto driftsutgifter pr barn som er plassert ligger 3 % under ASSS-snitt, og dette er en økning fra 215 til % av netto driftsutgifter på funksjon 252 kan relateres til arbeidet med enslige mindreårige. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. 98 % av undersøkelsene blir gjennomført i løpet av tre måneder, dette er beste resultat i nettverket. Tatt i betraktning at det har vært en stor økning i antall undersøkelser er dette et svært godt resultat. Resultatene kommer som en konsekvens av fokus fra ledelsen på undersøkelsesarbeidet og oppfølging av frister. Andel barn med utarbeidet plan ligger på snitt med nettverket, og etter noen år med negativ utvikling på denne indikatoren har kommunen tatt grep for å sikre bedre resultater. 92 % av barna med tiltak har utarbeidet plan i 216mot 85 % i 214. Utfordringen! Er dere enige i KS sin fremstilling eller er det noe som bør justeres før KS utarbeider årets rapport? Er det vesentlige opplysninger som mangler for å få et korrekt bilde av barneverntjenesten i deres kommune? Drammen har lave enhetskostnader knyttet til alle funksjoner, det vil være fint om dere kan gi mer informasjon som kan gi oss flere og bedre forklaringer på hvorfor dere ligger lavere enn nettverket for øvrig. Hvordan vurderer dere årets resultater sammenlignet med kommunens egne målsettinger? Hvordan vurderer dere forholdet mellom ressursinnsats og resultat? 28

29 6 Til kommunerapporten for Kristiansand 6.1 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 212 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal 216 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 29

30 Figur 18 Tjenesteprofil Kristiansand ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb -17 år And. barn m/ und.s.- ift innb--17 år 57 And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år And. barn plassert av b.v. ift ib. -17 år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn -5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) KRI Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 6 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Kristiansand 215 Kristiansand 216 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator,884,89 1,,785 1,239 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 4,1 4,2 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere -17 år 4,6 4,7 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,5 1,5 1,5,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 67,9 68,6 62,9 43,3 75,8 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 25,9 24,4 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 13, 11,4 11,3 7,4 14,7 3

31 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Barneverntjenesten i Kristiansand fremstår som lavt prioritert ut fra ressursbruksindikatoren. Kommunen har de siste årene hatt en økning i andel barn med undersøkelser og andel barn som får tiltak fra barnevernet. Kommunen har nå en høyere andel barn med tiltak enn nettverket og tiltaksprofilen er tydelig med over 2/3 av barna får hjelpetiltak i hjemmet. Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder er blant de høyeste i nettverket og dette er et godt resultat når vi vet at antall undersøkelser har økt. Kommunen har lave enhetskostnader på alle funksjoner. Egenproduksjon av tiltak, aktiv bruk av samarbeidspartnere og nettverk gir f.eks svært lave enhetskostnader til barn som ikke er plassert (f 251). Prioritering og behov Kristiansand kommune har en ressursindikator på 89, noe som betyr at kommunen bruker 11 % mindre på barneverntjenester enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen er også lavere enn snittet i nettverket, 13 % under snitt. Dette indikerer en lav prioritering av barneverntjenester. Lave netto driftsutgifter pr innbygger skyldes i hovedsak lave enhetskostnader til tiltak. Dekningsgrad Kommunen har i lang tid vært blant kommunene i nettverket med lavest andel barn med undersøkelse. De tre siste årene har vi sett en økning på denne indikatoren, og kommunen ligger nå på snittet blant ASSS-kommunene. Økningen i andel barn med undersøkelser er en styrt endring ut fra klare signaler fra fylkesmannen om at færre meldinger skal henlegges. Fra 214 ble derfor en høyere andel meldinger undersøkt. Flere undersøkelser har ført til en liten økning i andel barn med tiltak og kommunen ligger nå 12 % høyere enn snittet i ASSS. Andel barn som er plassert i forhold til innbyggere er stabilt og Kristiansand ligger rett under ASSS-snitt på denne indikatoren. Om lag 15 % av de plasserte barna er enslige mindreårige flykninger. Kommunen har en stabil tiltaksprofil hvor over 2/3 av barna som får tiltak fra barneverntjenesten får disse i hjemmet. Arbeidet med spe- og småbarn har vært prioritert høyt i barneverntjenesten i Kristiansand etter at det ble etablert et spe- og småbarnsteam for flere år siden. Indikatoren «Andel barn -5 år med tiltak» skal gi en indikasjon om tjenesten klarer å komme «tidlig inn». Kristiansand er blant de med høyest andel i nettverket, 1 % over ASSS-snitt, til tross for en nedgang fra 214. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til drift av barneverntjenesten (f 244) ligger 9 % under ASSS-snitt, og dette er samme nivå som i 215. Samlet sett øker utgiftene til drift av barneverntjenesten, men økning i antall barn med undersøkelse eller tiltak gir en uendret enhetskostnad. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) er 37 % under ASSS-snitt og blant de laveste i nettverket. Kommunen har bygget opp en egen tiltaksenhet. Denne enheten skal produsere tiltak til barn, ungdom og familier og skal benyttes fremfor å kjøpe eksterne tjenester. Kjøp av eksterne tjenester er redusert. Kommunen har for øvrig et tett samarbeid med andre hjelpeinstanser som benyttes spesielt rettet mot ungdom, dette bidrar også til lavere enhetskostnader på f 251. Kommunen har hatt fokus på å ikke bruke dyre kompenserende tiltak, men satser på nettverksarbeid. Kristiansand har lave netto driftsutgifter pr barn som er plassert, 15 % under ASSS-snitt. Dette er en liten reduksjon fra

32 Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Andel barn med utarbeidet plan ligger 4 % over ASSS-snitt, og dette er en stor økning fra 214. Et internt kontrollsystem har bidratt til dette gode resultatet. Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder har vært stabilt høyt de siste tre år, og kommunen ligger nå 8 % over ASSS-snitt. Dette er et godt resultat når vi vet at antall undersøkelser har økt, og tjenesten holder dermed kvaliteten på et høyt nivå samtidig som produktiviteten øker. Tjenesten har hatt et høyt sykefravær over flere år, men har arbeidet systematisk for å redusere dette. Det er gjort flere grep for å bedre arbeidsmiljøet, resultatet er 11,4 % sykefravær mot 15,7 % i 214. Utfordringen! Er dere enige i KS sin fremstilling eller er det noe som bør justeres før KS utarbeider årets rapport? Er det vesentlige opplysninger som mangler for å få et korrekt bilde av barneverntjenesten i deres kommune? Kristiansand har nettverkets laveste enhetskostnad pr barn som er plassert. Kan dere si noe om hvorfor? Har dere f.eks høyere andel av barna plassert i billige fosterhjem? Hvordan vurderer dere årets resultater sammenlignet med kommunens egne målsettinger? Hvordan vurderer dere forholdet mellom ressursinnsats og resultat? 32

33 7 Til kommunerapporten for Sandnes 7.1 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 212 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal 216 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 33

34 Figur 19 Tjenesteprofil Sandnes ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb -17 år And. barn m/ und.s.- ift innb--17 år 57 And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år And. barn plassert av b.v. ift ib. -17 år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn -5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) SAN Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 7 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov 34 Sandnes 215 Sandnes 216 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator,784,785 1,,785 1,239 Net. Dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere -17 år 5, 5, 4,2 2,8 6,3 3,9 3,9 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,,9 1,5,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 74,5 75,8 62,9 43,3 75,8 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 26,3 28,1 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 11,3 13,6 11,3 7,4 14,7

35 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Sandnes kommune har en høy andel barn med undersøkelser, men forøvrig lave dekningsgrader. Tjenesteprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er i ferd med å endres, da en stadig større andel barn får hjelp i hjemmet. Tjenesten har lave enhetskostnader på alle tre kostrafunksjoner, samtidig som de scorer høyt på kvalitetsindikatorene. Tjenesten fremstår som kostnadseffektiv og resultateffektiv. KS ser at kommunens aktive bruk av tall, statistikk og internkontroll gir gode resultater. Prioritering og behov Sandnes har en ressursbruksindikator på 79, noe som betyr at kommunen bruker 21 % mindre på barneverntjenester enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen ligger lavest i nettverket. Sandnes kommune har gode levekår, slik at det er forventet at kommunen skal bruke mindre ressurser på barnevern enn det øvrige nettverket. Samtidig er det i ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, herunder levekår, så slik sett bruker kommunen relativt lite ressurser på barnevern. Hovedårsaken til at kommunen har et lavt ressursbruk er lave utgifter til drift av barnevernet og produksjon av tiltak gjennom egen tiltaksavdeling. Dekningsgrad Kommunen har en høy andel barn med undersøkelser og er blant de som ligger høyest i nettverket på denne indikatoren, 18 % over snitt. Årsaken til den høye andelen barn med undersøkelser er først og fremst at kommunen får mange meldinger. I 216 fikk Sandnes melding på 5,1 % av innbyggerne i alderen -17 år mot snitt for nettverket på 4,2 %. Kommunens sterke og vedvarende økning i meldinger og undersøkelser har imidlertid ikke ført økning i andel barn med barneverntiltak fra 214 til 215. Dette skyldes at stadig færre undersøkelser fører til tiltak, i 216 var det 41,1 %. Sandnes kommunes tiltaksprofil er i endring hvor en stadig større andel av barna får hjelp i hjemmet. I 216 fikk 75,8 % av barna får tiltak i hjemmet og 24,2 % er plassert. Dette gjør at kommunen ligger 2 % over snitt på indikatoren «Andel barn ikke plassert ifht alle barn i tiltak». Andel barn som er plassert ligger 39 % under snitt og blant de laveste i nettverket. Tjenesten har gjort en vurdering om antall barn som plasseres er for lavt og har sett på tall som viser i hvilken grad kommunen får medhold i saker som fremmes for fylkesnemnd eller retten. De vurderer at de har en riktig terskel for å fremme saker om plassering av barn. Mange av de øvrige kommunene i nettverket har bosatt enslige mindreårige flyktninger gjennom barnevernet og dette påvirker dette nøkkeltallet. Sandnes kommune har i mange år hatt et særlig fokus på barn -5 år og tidlig innsats. Andel barn med tiltak i denne aldersgruppen ligger 27 % over snitt og høyest i nettverket. Produktivitet og enhetskostnader Sandnes har over tid hatt lave enhetskostnader på alle tre barnevernfunksjoner. Kommunen ligger 23 % under snitt på drift av barneverntjenesten (f 244) pr barn med undersøkelse eller tiltak. Dette kan delvis forklares med høy dekningsgrad på undersøkelser, men kommunen påpeker at tjenesten også har en liten administrasjon sett opp mot andre sammenlignbare kommuner. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert ligger 19 % under snittet i nettverket, men dette er en økning på 18 % fra 215. Økningen skyldes utvidelse av egen tiltaksseksjon. Kommunen har hatt lave utgifter til denne gruppen over lang tid. Kommunen kjøper ikke tjenester eksternt og har bygget opp en egen tiltaksseksjon som drifter utrednings- og hjelpetiltak. KS ser at dette har gitt stabile og lave utgifter, samtidig som kommunen har bedre styring med ressursene. Fokus på endringstiltak og kontinuerlig evaluering av tiltakene gir økt gjennomstrømming og bidrar til en god utnyttelse av ressursene. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert er også lave sett i forhold til resten av nettverket, og denne utgiften er på samme nivå som i

36 Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. 95 % av undersøkelsene blir avsluttet i løpet av tre måneder, noe som er et meget godt resultat. Kommunen har som tidligere nevnt et svært høyt antall undersøkelser, og det er blant annet etablert et «bufferteam» som blant annet bidrar med å håndtere dette. Kommunen har også startet med undersøkelsesmøter, der hele undersøkelsen kan sluttføres på en dag. Sammen med aktiv bruk av tall, statistikk og internkontroll kan dette forklare tjenestens gode resultater. Andel barn med plan hadde en negativ utvikling i 216, og fra å ha beste resultater i nettverket ligger kommunen på snitt med nettverket. Dette kan ha sammenheng med et økende sykefravær. Sandnes har et sykefravær 2 % høyere enn ASSS-snitt. Utfordringen! Er dere enige i KS sin fremstilling eller er det noe som bør justeres før KS utarbeider årets rapport? Er det vesentlige opplysninger som mangler for å få et korrekt bilde av barneverntjenesten i deres kommune? Sandnes har svært lave netto driftsutgifter pr barn som er plassert, hva mener dere er årsaken til at dere ligger så lavt? Hvordan vurderer dere årets resultater sammenlignet med kommunens egne målsettinger? Hvordan vurderer dere forholdet mellom ressursinnsats og resultat? 36

37 8 Til kommunerapporten for Stavanger 8.1 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 212 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal 216 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 37

38 Figur 2 Tjenesteprofil Stavanger ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb -17 år And. barn m/ und.s.- ift innb--17 år 57 And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år And. barn plassert av b.v. ift ib. -17 år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn -5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) STA Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 8 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Stavanger 215 Stavanger 216 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,71 1,48 1,,785 1,239 Net. Dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 3,2 3,9 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere -17 år 4,5 4,3 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,9 2, 1,5,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 58,4 54,6 62,9 43,3 75,8 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år Produktivitet/enhetskostnad 21,9 21,8 22,1 16,4 28,1 Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 9,9 7,4 11,3 7,4 14,7 38

39 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen En ressursbruksindikator på 15 indikerer at barnevern er høyt prioritert i Stavanger. Det kan se ut som kommunen driver et kjernebarnevern med en høyere andel barn som er plassert utenfor hjemmet, men her er en usikkerhet rundt føring av både enslige mindreårige og ungdom med ettervernstiltak. Stavanger har lave enhetskostnader og fremstår som kostnadseffektive. Tjenesten leverer gode resultater på kvalitetsindikatorene og har et stabilt og, sett i forhold til nettverket, et lavt sykefravær. Prioritering og behov Stavanger har en ressursbruksindikator på 15, som betyr at kommunen bruker 5 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer at barnevern er høyt prioritert i Stavanger. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa ligger rett under snittet for ASSSkommunene. Dekningsgrad Kommunen fikk i 216 en kraftig vekst i antall meldinger. Samtidig ble en høyere andel av meldingene undersøkt, noe som gav en økning i andel barn med undersøkelse på over 2 %. På tross av dette har Stavanger kommune en lavere andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år og ligger 8 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. På tross av økt antall undersøkelser hadde kommunen en lavere andel barn med tiltak i 216. Dette skyldes at en høyere andel av undersøkelsene blir avsluttet (henlagt) uten tiltak. En stor andel av alle henlagte undersøkelser (34,5 %) blir henlagt fordi foreldre og/eller barn ikke ønsket å motta hjelp. Stavanger har en høy andel barn som er plassert i forhold til innbyggere i målgruppen, og ligger 28 % over ASSS-snitt. Manuelt innsamlede data viser at 15 % av de plasserte barna er enslige mindreårige flyktninger. I tillegg ligger det en usikkerhet rundt føring av ungdom med ettervernstiltak. Kostraveilederen er ikke entydig og vi vet det er praksisforskjeller på dette området, men Stavanger fører konsekvent denne gruppen på funksjon 252. Dette kan være en delforklaring på hvorfor kommunen ligger høyt på denne indikatoren. Den høye andelen barn som er plassert bidrar til at Stavanger har en tjenesteprofil som indikerer et «kjernebarnevern», hvor 45 % av barna som får tiltak er plassert. For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn -5 år med barneverntiltak av alle med tiltak». På denne indikatoren ligger Stavanger rett under snitt og dette er samme nivå som tidligere. Produktivitet og enhetskostnader Stavanger kommune har over tid hatt lave enhetskostnader på alle tre barnevernfunksjoner. Kommunen ligger 17 % under snitt pr barn med undersøkelse eller tiltak til drift av barneverntjenesten (f 244 administrasjon). Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) ligger betydelig under gjennomsnittet for ASSSkommunene, 31 % under snitt. Enhetskostnaden økte med 21 % fra 215, denne økningen er knyttet til lavere dekningsgrader/færre barn som får hjelpetiltak. Kommunen har lave utgifter da de kjøper svært lite tjenester eksternt og driver endringsarbeid overfor familier av egne familieveiledere. Som tidligere nevnt er også utgifter til ettervern (hybel og annen oppfølging) konsekvent ført på funksjon 252, noe som også kan ha ført til at kommunen har lavere utgifter enn nettverket på denne funksjonen. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) viser en reduksjon fra 215 til 216. Kommunen ligger 14 % under snittet for nettverket. En høy andel ungdom som får ettervern, kan være en av årsakene til at Stavanger har lavere enhetskostnader pr barn som er plassert enn de øvrige kommunene i nettverket. Utgifter knyttet til enslige mindreårige utgjør 16 % av de totale netto driftsutgifter. 39

40 Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. På indikatoren andel barn med plan har kommunen en negativ utvikling sammenlignet med året før og har et resultat 5 % under ASSS- snitt. Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder ligger på kommunen ligger på ASSS-snitt, dette er samme nivå som tidligere. Stavanger har det laveste sykefraværet i nettverket med 7,4 %. Utfordringen! Er dere enige i KS sin fremstilling eller er det noe som bør justeres før KS utarbeider årets rapport? Er det vesentlige opplysninger som mangler for å få et korrekt bilde av barneverntjenesten i deres kommune? Stavanger har lave enhetskostnader pr barn med undersøkelse eller tiltak, 17 % under snitt. Dere har noe flere barn pr årsverk, men er det hele forklaringen? Hvordan vurderer dere årets resultater sammenlignet med kommunens egne målsettinger? Hvordan vurderer dere forholdet mellom ressursinnsats og resultat? 4

41 9 Til kommunerapporten for Bergen 9.1 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 212 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal 216 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 41

42 Figur 21 Tjenesteprofil Bergen ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb -17 år And. barn m/ und.s.- ift innb--17 år 57 And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år And. barn plassert av b.v. ift ib. -17 år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn -5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) BER Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 9 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Bergen 215 Bergen 216 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,182 1,166 1,,785 1,239 Net. Dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere -17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år Produktivitet/enhetskostnad 4, 4,1 4,2 2,8 6,3 4,6 4,5 4,2 2,4 5,2 1,7 1,7 1,5,9 2,1 63,7 62,1 62,9 43,3 75,8 21, 21,7 22,1 16,4 28,1 Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 1,4 1,8 11,3 7,4 14,7 42

43 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Bergen kommune bruker mer på barneverntjenester enn snittet for ASSS-kommunene og kan sies å være høyt prioritet. Kommunen har fokus på forebygging og en relativt lav terskel for tiltak, dette gir en høyere andel barn med tiltak enn snittet i nettverket. Tiltaksprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er stabil hvor 62 % av barna som får tjenester får disse i hjemmet. Kommunen har likevel en høy andel barn som er plassert sett i forhold til innbyggere -17 år og dette er kostnadsdrivende. Bergen kommune har svært høye enhetskostnader pr barn som ikke er plassert (f 251) blant annet fordi kommune ikke har en god nok utnyttelsesgrad av egne tiltak og må supplere med tiltak som kjøpes eksternt. Prioritering og behov Bergen kommune har et omfattende og kostbart barnevern, noe som viser seg i profilen med en ressursbruksindikator på 117. Dette betyr at kommunen bruker 17 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Barnevernet i Bergen kan således sies å være høyt prioritert. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa ligger 14 % over snittet i nettverket, dette er samme nivå som i 215. Dekningsgrad Andel barn med undersøkelse er på om lag samme nivå som i 215, 4,1 % av barn -17 år. Dette er rett under snittet for ASSS-kommunene. 41 % av undersøkelsene ender med at barnet får et barneverntiltak. Andel barn som får tiltak har blitt svakt redusert i den siste treårsperioden, men Bergen har fremdeles en høyere andel barn med tiltak fra barnevernet enn snittet for ASSS-kommunene. Tiltaksprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er stabil med 62 % av barna som får tiltak ikke er plassert. Andel barn som er plassert sett i forhold til innbyggere i målgruppen er høyt, 1 % over ASSS-snitt. En høy andel plasserte barn kan ha sammenheng med tjenestens fokus på endringstiltak som kan bidra til å avdekke mer omfattende problemer som har gitt en økning i andel plasserte barn. 17 % av barna som er plassert er enslige mindreårige flyktninger. For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn -5 år med barneverntiltak av alle med tiltak». Bergen kommune ligger på ASSS-snittet på denne indikatoren. Produktivitet og enhetskostnader Bergen kommunes enhetskostnader til drift av barneverntjenesten (f 244), har økt med 9 % fra 215, men kommunen har fremdeles lavere enhetskostnader på denne funksjonen enn snittet i nettverket. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert er blant de høyeste i nettverket, 2 % over snitt. Samlet sett hadde kommunen lavere driftsutgifter til tiltak for barn som ikke er plassert i 216 enn i 215, men lavere dekningsgrader gir enhetskostnad på samme nivå som tidligere. De høye driftsutgiftene skyldes i stor grad av at kommunen har bygget opp en omfattende tiltakstjeneste, et eksempel på dette er familieveiledningssentrene som står for nær halvparten av driftsutgiftene på funksjon 251. Kombinert med en for lav utnyttelsesgrad av egne tiltak og kjøp av eksterne tjenester gir dette høye enhetskostnader pr barn som får tiltak i hjemmet. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert ligger 6 % over ASSS-snitt og dette er samme nivå som i

44 Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Bergen har en høy og stabil andel barn med utarbeidet plan, 1 % over snitt og høyest i nettverket. Dette er et meget godt resultat. Utarbeidelse, men ikke minst oppfølging, evaluering og revidering av tiltaksplaner, når man har en høy gjennomstrømming av saker er krevende. Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder økte i 216 og ligger nå på 88 %. Dette er på snittet i nettverket. Bergen har et sykefravær på 1,8 % i barneverntjenesten. Dette er 5 % under snittet i nettverket. Utfordringen! Er dere enige i KS sin fremstilling eller er det noe som bør justeres før KS utarbeider årets rapport? Er det vesentlige opplysninger som mangler for å få et korrekt bilde av barneverntjenesten i deres kommune? Bergen hadde en økning på 9 % på brutto driftsutg pr barn til drift av barneverntjenesten (f244). Kommunen ligger fremdeles lavt, men hva er årsaken til økningen. Det ser ikke ut som om det er en vesentlig økning i antall stillinger. Hvordan vurderer dere årets resultater sammenlignet med kommunens egne målsettinger? Hvordan vurderer dere forholdet mellom ressursinnsats og resultat? 44

45 1 Til kommunerapporten for Trondheim 1.1 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 212 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal 216 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 45

46 Figur 22 Tjenesteprofil Trondheim ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb -17 år And. barn m/ und.s.- ift innb--17 år 57 And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år And. barn plassert av b.v. ift ib. -17 år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn -5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) TRD Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 1 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Trondheim 215 Trondheim 216 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,135 1,239 1,,785 1,239 Net. Dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 3,3 3,5 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere -17 år 3,2 3,5 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,6 2, 1,5,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 49,1 43,3 62,9 43,3 75,8 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 25,2 22,4 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 11,8 1,6 11,3 7,4 14,7 46

47 I Trondheim iverksettes flere forbyggende tiltak uten at det fattes barnevernvedtak. Trondheim har en annen praksis enn flertallet av nettverkskommunene på dette området. Dette påvirker flere av indikatorene som er presentert over, og kan vanskeliggjøre sammenligning. Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Trondheim har et høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene og dette indikerer en høy prioritering av barnevern i kommunen. Kommunen har lave dekningsgrader, både på undersøkelse og tiltak. Andel barn med tiltak har økt, andel barn som er plassert utenfor hjemmet er økt og tiltaksprofilen har nå en overvekt med barn som er plassert utenfor hjemmet. Disse resultatene skyldes i hovedsak at Trondheim har hatt en stor bosetting av enslige mindreårige flykninger i 216. Til tross for dette har kommunen en lav andel barn som får hjelpetiltak i hjemmet. Forklaringen er hovedsakelig arbeidsdelingen med det øvrige hjelpeapparatet. Trondheim kommune har høye enhetskostnader både til drift av barneverntjenesten (f 244) og pr barn som ikke er plassert (f 251). Dette skyldes blant annet at kommunens strategi med at forebyggende tiltak iverksettes uten at det fattes barnevernvedtak, resultatet er en lavere andel barn med tiltak enn nettverket forøvrig, men at disse barna har et mer omfattende hjelpebehov. Kommunen scorer bedre på kvalitetsindikatorene enn tidligere. Prioritering og behov Trondheim har en ressursbruksindikator på 124 som betyr at kommunen bruker 24 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidergiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer en høy prioritering av barnevern i kommunen. Dekningsgrad Andel barn med undersøkelse er på 3,5 % i forhold til innbyggere -17 år, dette er en liten økning fra 215, men kommunen ligger fremdeles lavt sett i forhold til de andre ASSS-kommunene, 17 % under snitt. Kommunen får også få meldinger sammenlignet med det øvrige nettverket, men en svært høy andel av meldingene blir undersøkt. Trondheim har en lav andel barn med barneverntiltak og ligger nå 17 % under ASSS-snitt. Andel barn som får barneverntiltak har økt noe det siste året, dette skyldes først og fremst bosetting av enslige mindreårige. Trondheims lave dekningsgrad av barn med barneverntiltak kan forklares med at kommunen har flere forebyggende tiltak, blant annet psykolog og foreldrestøttende tiltak, iverksettes i familietiltak og helsestasjoner uten at det fattes barnevernvedtak og dermed ikke vises på denne indikatoren. KS har registeret at Trondheim har en noe annen praksis enn flertallet av nettverkskommunene på dette området, noe som vanskeliggjør sammenligning både av denne indikatoren og indikatoren for enhetskostnad. Av de som får tiltak får 43 % tiltak i hjemmet. Tiltaksprofilen peker mot at barnevernet i Trondheim driver et kjernebarnevern, hvor hoveddelen av barn som får tiltak blir plassert utenfor hjemmet. Her påpeker kommunen som nevnt ovenfor at mange hjelpetiltak iverksettes utenfor barnevernet og dermed ikke kommer med i statistikken. Andel barn som er plassert sett ut fra innbyggere -17 år ligger 27 % over ASSS-snitt. Dette er en økning på 25 % fra 215, men manuelt innsamlede data viser at økningen i hovedsak skyldes bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Andel barn -5 år som har barneverntiltak brukes som indikator på i hvilken grad barneverntjenestene kommer tidlig inn. Tidlig innsats har vært et satsningsområde for Trondheim over lang tid, og har vært blant kommunene i nettverket med høyest andel på denne indikatoren, men vi ser at en stadig lavere andel av barna som får tiltak er i denne aldersgruppa. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til drift av barneverntjenesten (f 244) har over tid vært høye, og dette skyldes i hovedsak lave dekningsgrader. Utgiftene på denne funksjonen er i hovedsak knyttet til lønn. 47

48 Sammenlignet med de øvrige kommunene i nettverket har Trondheim en svært god saksbehandlerkapasitet. Kommunen har svært høye brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) og ligger 148 % over ASSS-snitt. Enhetskostnadene pr barn som ikke er plassert (f251) økte med over 8 % pr barn i 216. Færre barn får hjelpetiltak i hjemmet og dette gir høyere enhetskostnader. Det er flere årsaker til høye enhetskostnader. Strategien som Trondheim har valgt, hvor lette tiltak gis av tjenester utenfor barnevernet, har som konsekvens at de barna som får hjelpetiltak av barnevernet har større behov og behov for mer ressurskrevende og kostbare tiltak. Kommunen har bygget opp et omfattende tiltaksapparat, men siden Trondheim kommune har relativt få barn med vedtak om barneverntiltak gir dette en høy enhetskostnad. Drift av hjelpetiltaket «LINK» er et eksempel på et ressurskrevende tiltak. Dette tiltaket alene har 11 årsverk og bidrar til at brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert blir svært høye. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) ligger på ASSS-snitt.. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder ligger på ASSS-snittet. Kommunen har hatt en vesentlig forbedring på indikatoren andel barn med utarbeidet plan enn de har hatt tidligere, og ligger nå 8 % under ASSS-snitt. Sykefraværet har gått ned, og kommunen ligger nå under ASSS-snitt. Utfordringen! Er dere enige i KS sin fremstilling eller er det noe som bør justeres før KS utarbeider årets rapport? Er det vesentlige opplysninger som mangler for å få et korrekt bilde av barneverntjenesten i deres kommune? Tidlig innsats er et satsningsområde i deres kommune hva tenker dere er forklaringen på at en stadig lavere andel i denne aldersgruppa får tiltak. Kan det knyttes mot bosettingen av enslige mindreårige? (NB! Husk at tallene på -5 år er ett år gamle, altså 215-tall) Hvordan vurderer dere årets resultater sammenlignet med kommunens egne målsettinger? Hvordan vurderer dere forholdet mellom ressursinnsats og resultat? 48

49 11 Til kommunerapporten for Tromsø 11.1 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 212 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal 216 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 49

50 Figur 23 Tjenesteprofil Tromsø ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb -17 år And. barn m/ und.s.- ift innb--17 år 57 And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år And. barn plassert av b.v. ift ib. -17 år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn -5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) TRØ Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 11 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov 5 Tromsø 215 Tromsø 216 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,126 1,88 1,,785 1,239 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 3,7 3,6 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere -17 år 5, 4,2 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,5 1,3 1,5,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 7,1 69,7 62,9 43,3 75,8 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 25,5 23,5 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær ,3 7,4 14,7

51 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Tromsø kommune har en ressursbruksindikator som ligger over snittet i nettverket, samt høye netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa. Dette skyldes i hovedsak høye netto driftsutgifter pr barn som er plassert, samt høy andel barn med tiltak. Kommunen har over lang tid hatt svært høy andel barn som får barneverntiltak, men dette endret seg i 216. Terskelen for å få tiltak fra barneverntjenesten i Tromsø har blitt høyere. Kommunen har lave enhetskostnader pr barn som ikke er plassert. Kommunen produserer tiltak selv, kjøper lite tjenester fra private, samt har en utstrakt bruk av lite kostnadskrevende tiltak. Prioritering og behov Tromsø har en ressursbruksindikator på 19 som betyr at kommunen bruker 9 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidergiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer at barnevern er høyt prioritert i Tromsø. Dekningsgrad Kommunen har en andel barn med undersøkelse som ligger 15 % under snittet i nettverket. Tidligere lå kommunen høyt på denne indikatoren, men en justering av terskler for hvilke meldinger som skal undersøkes og endret arbeid med mottak av meldinger har gitt en kraftig reduksjon i antall undersøkelser. Kommunen arbeider systematisk med bedre tverrfaglig innsats gjennom en modell som tydelig skisserer på hvilket nivå barneverntjenesten skal involveres. Dette kan være en av årsakene til at det også kommer færre meldinger til tjenesten enn tidligere. Tromsø har over tid hatt de høyeste dekningsgradene i ASSS-nettverket. Tallene fra 216 viser en kraftig reduksjon i andel barn med tiltak ifht innbyggere -17 år, og kommunen ligger nå på snitt med ASSSnettverket. Kommunen har over flere år arbeidet med gråsonesaker og iverksatt prosjekter for å avklare hvilke tjenester som bør yte tiltak i denne typen saker, noe som sannsynligvis har bidratt til en lavere andel barn med barneverntiltak. Det er også grunn til å tro at terskelen for å få tjenester fra barneverntjenesten i Tromsø har blitt høyere. Kommunen har en tydelig tiltaksprofil hvor 2/3 av barna med tiltak ikke er plassert. Dette betyr at sammen med at kommunen har en lav terskel for barneverntiltak, samtidig som vi ser at andel barn som er plassert i forhold til innbyggere -17 år synker. I 216 ligger kommunen under ASSS-snitt på denne indikatoren. For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn -5 år med barneverntiltak av alle med tiltak». Kommunen ligger blant de med høyest andel i nettverket, 6 % over snitt, men har en lavere andel nå enn tidligere. Prosjektet Bedre Tverrfaglig Innsats kan ha påvirket denne indikatoren slik at yngre barn i større grad får bistand i andre deler av hjelpeapparatet nå enn tidligere. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter til drift av barneverntjenesten (f 244) ligger 17 % over ASSS-snitt og nest høyest i nettverket. Dette er en økning på nær 14 % fra 215 og skyldes i hovedsak en økning av antall ansatte. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) er lave og ligger 5 % under ASSS-snitt. Kommunen har egne ansatte som utfører hjelpetiltak i familier og i mindre grad kjøper eksterne tjenester. Så lave enhetskostnader tilsier at det er mange barn som mottar «billige» hjelpetiltak, typisk oppfølging med ansvarsgruppe, råd og veiledning eller økonomisk hjelp. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) ligger 21 % over ASSS-snitt. Tromsø kommune brukte samlet sett 5 millioner mindre til barn plassert i utenfor hjemmet i 216 enn året før, men vi ser at enhetskostnadene har økt med i overkant av 8 %. I samme periode plasserte kommunen 14 % færre barn utenfor hjemmet. 51

52 Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Tromsø kommune hadde en vesentlig forbedring på indikatoren andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder i 215 og har klart å holde tilnærmet samme nivå i 216 og ligger nå 1 % under ASSS-snitt. Kommunen har en liten tilbakegang på andel barn med utarbeidet plan hvor kommunen er 7 % under ASSS-snitt. Moderate resultater på disse indikatorene kan ha sammenheng med et at sykefraværet er på vei oppover igjen etter noen år med redusert fravær. Tromsø har nå det høyeste sykefraværet i nettverket. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å bruke disse da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. Utfordringen! Er dere enige i KS sin fremstilling eller er det noe som bør justeres før KS utarbeider årets rapport? Er det vesentlige opplysninger som mangler for å få et korrekt bilde av barneverntjenesten i deres kommune? «Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) ligger 21 % over ASSS-snitt. Tromsø kommune brukte samlet sett 5 millioner mindre til barn plassert i utenfor hjemmet i 216 enn året før, men vi ser at enhetskostnadene har økt med i overkant av 8 %. I samme periode plasserte kommunen 14 % færre barn utenfor hjemmet.» Kan dere kommentere dette? Hvordan vurderer dere årets resultater sammenlignet med kommunens egne målsettinger? Hvordan vurderer dere forholdet mellom ressursinnsats og resultat? 52

53 12 Supplerende figurer Nedenfor har vi lagt inn diverse figurer fra KOSTRA. Disse vil ikke fremkomme i de offisielle ASSSrapportene, men er lagt ved som tilleggsinformasjon som kan brukes når man jobber med datamaterialet. Alle figurene og grunnlagsdataene finnes i Excel-fila som ligger på ASSS lukkede nett Indikatorer vedrørende meldinger Figur 24: Andel barn med melding ift innb -17 år 6 Andel barn med melding i forhold til innb. -17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 3,9 2,2 4,3 5,9 3,9 4,5 3,1 3,8 3,1 3, ,9 2,4 4,5 6,1 4,5 4,7 3,2 3,5 2,9 3,6 3, ,1 2,6 4,9 6, 4,4 5,1 3,6 3,8 3,3 3,8 4,2 Figur 25: Barn med melding -5 år ift antall innb -5 år 7 Barn med melding -5 år ift. antall innbyggere -5 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 214 3,6 1,9 3,4 5,4 3,6 3,8 2,8 3,1 2,8 3, ,1 3,5 5,7 4,3 3,9 2,8 3,1 2,7 3, ,4 1,9 3,6 6,1 4,1 3,9 2,8 3,1 2,6 3,3 53

54 Figur 26: Barn med melding 6-12 år ift antall innb 6-12 år 7 Barn med melding 6-12 år ift. antall innbyggere 6-12 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 214 3,8 2,1 4,5 5,8 3,9 4,9 2,9 4,1 3,4 3, ,6 2,5 4,5 6,3 4,6 4,9 3,3 3,7 2,9 3, ,4 5,2 5,5 4,3 5,5 3,7 3,8 3,2 4 Figur 27: Barn med melding år ift antall innb år 8 7 Barn med melding år ift. antall innbyggere år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 214 4,6 2,8 6 6,8 4,3 5,2 3,5 4,4 3,2 4, ,9 2,5 5,6 5,6 4,2 5,1 3,4 3,7 2,9 3, ,4 3,5 6,1 6,2 4,5 5,5 4,1 4,3 3,8 3,8 Snitt ASSS 216 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Figur 28: Andel meldinger som går til undersøkelser Andel medlinger som blir undersøkelse FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,1 76,6 77,3 65,6 67,7 77,6 75,4 87, , ,2 84,2 85,6 84,9 73,8 83,5 8,8 88,9 81,6 7, ,1 87,4 88,7 84,9 7,8 76,6 9,4 87,7 88,4 76,2 54

55 12.2 Indikatorer vedrørende undersøkelser Figur 29: Andel undersøkelser som fører til tiltak 6 Andel undersøkelser som fører til tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,4 38,2 38,3 4 47,5 46,7 48, ,7 52, ,1 37,5 34,1 28,9 48,3 41,7 49,9 4,8 41,5 46, ,7 36,3 36, ,9 41,1 4, ,3 49 Figur 3: Behandlingstid alle undersøkelser Behandlingstid undersøkelser FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Andel undersøkelser med behandlingstid innen tre måneder 55

56 Figur 31: Undersøkelser med behandlingstid over 3/6 mnd ifht alle undersøkser 3 Andel undersøkelser m behandlingstid over 3mnd/6 mnd ifht alle undersøkelser ,7 2,5 29,3 8,3,7 5,2,8 1,8,2 4,4,6 4, 1, 11,8,2 1,2 1,8 11,3,7 18,5 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Andel undersøkelser mbehandlingstid over tre mnd under seks mnd Andel undersøkelser m behandlingstid over seks mnd Figur 32: Andel undersøkelser henlagt etter kategori Andel undersøkelser henlagt - etter kategori henleggelse FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ P.g.a. flytting 3, 7, 5,7 8,2 7,6 5,3 6,9 5,8 3,3 7,2 Partenes ønsker 13, 13,8 15,9 3,8 19,5 21,1 34,5 19,8 17,9 19,5 Bv. vurdering 84,1 79,1 78,4 88, 72,9 73,6 58,7 74,4 78,8 73,3 Figur 33: Andel undersøkelser henlagt etter barnevernets vurdering Andel undersøkelser henlagt etter barnevernets vurdering - av alle henlagte undersøkelser FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,9 78,6 79, ,5 8,7 64,4 68,9 78,2 78, , ,9 85,9 66, ,2 72,6 78,7 74, ,1 79,1 78, ,9 73,6 58,7 74,4 78,8 73,3 56

57 Figur 34: Andel undersøkelser henlagt etter partenes ønske 4 Andel undersøkelser henlagt etter partenes ønske - av alle henlagte undersøkelser FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 214 9,6 11,3 15,3 11, ,7 24,6 14,2 9, ,8 11,8 16,4 6,2 26,3 19,6 37,5 22,2 14,6 17, ,8 15,9 3,8 19,5 21,1 34,5 19,8 17,9 19,5 Figur 35: Andel undersøkelser henlagt pga flytting 14 Andel undersøkelserhenlagt p.g.a. flytting- av alle henlagte undersøkelser FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 214 5,5 1,1 5,4 7,6 11,5 5,3 8,8 6,5 7,6 11, ,6 5,3 5,7 7,8 7,2 8,5 8,3 5,2 6,7 8, ,7 8,2 7,6 5,3 6,9 5,8 3,3 7,2 Figur 36: Andel undersøkelser henlagt etter barnevernets vurdering av undersøkelser som barnevernet mente burde medføre tiltak Andel undersøkelser etter barnevernets vurdering - av undersøkelser som barnevernet mente burde medføre tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 214 7,7 15,5 19,7 14, ,8 21,9 25,3 14, ,1 16,4 24,1 13, ,5 27,3 24,3 17,1 17, ,4 19,5 21,9 1,2 17,5 23,2 33,5 22,2 16,1 16,9 57

58 12.3 Indikatorer vedrørende tiltak Figur 37: Type tiltak, andel Andeler av type tiltak 12,4 15,2 5,4 17,2 19,4 11,8 1,2 21,4 4,4 1,3 29,6 22,3 17,4 21,4 25,9 17,7 26,7 27,8 27,2 24,7 3,9 28,6 35,7 31,7 42,3 27,5 22,2 31,3 29, 29,7 12,4 12,6 16,9 16,4 8,6 9,4 11,2 14,1 16, 1,4 FRE BÆR Institusjon OSL DRA KRI Fosterhjem SAN STA BER TRD Beredskapshjem TRØ Foreldreferdigheter Barnets utvikling Tilsyn og kontroll Nettverksarbeid Andre tjenester Bolig Figur 38: Andel barn i institusjon og fosterhjem av barn med tiltak Andel barn i institusjon og fosterhjem - av barn med tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,9 25,5 3 28,4 22,1 32,6 31,3 39,5 25, ,9 26,7 24,7 26,9 25,3 2,4 3,9 31,9 4,1 25, ,1 28, ,7 24, ,5 32,4 39,

59 Figur 39: Andel barn plassering fosterhjem av barn som er plassert, i løpet av året Andel barn plassering fosterhjem av barn som er plassert i løpet av året FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,1 58,8 57,7 66,2 65,9 64,8 57,6 62,8 63,3 63, ,9 58,4 6,6 65,9 66,4 7,6 59,7 65,7 63,2 71, ,1 54,4 58,5 69,6 67,1 72,9 56,1 64,9 54,8 75,9 Figur 4: Andel barn med tiltaksplan 12 Andel barn med tiltaksplan - av barn med tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,3 83,9 9,1 79,7 7,2 94,8 73,1 93, , ,4 89,4 89,1 88,4 88,3 96,3 84,6 95, , ,4 92,6 89,1 88,7 9, ,1 97,5 74,6 77,3 Figur 41: Andel barn med omsorgsplan 12 Andel barn med omsorgsplan - av barn med omsorg FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,6 1 93,1 97,8 93, ,3 97,2 7,3 9, ,4 1 96,6 96,7 91,9 99,3 78,6 97, ,3 95,9 96, ,3 95,5 59

60 Aksetittel 12.4 Indikatorer vedrørende prioritering/produktivitet Figur 42: Stillinger med fagutdanning pr 1 barn -17 år Stillinger m/fagutdanning pr 1 barn -17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 4,6 3,7 4,4 3,8 4,3 3,8 4,3 4,4 4,5 4,9 4, ,7 3,5 4,4 3,9 4,4 4, 3,8 4,5 6,3 5,1 4, ,2 3,8 4,6 4,8 4,5 3,8 3,9 5,6 8,5 5,4 5, Figur 43: Barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk 3 Barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,3 1,1 14,7 2,8 13,8 16,6 14,7 15 1,7 12, ,5 11,5 15,5 25,4 14,7 16,5 16,8 14,2 7,7 11, ,5 16,2 19,4 15,1 17, , Registrerte stillinger rapportert på KOSTRA-skjema 8 Figur 44: Andel stillinger fordelt på Kostra-funksjoner 1 KOSTRA konsern 216, per Rapporterte stillinger FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Andel stillinger ,2 2,5 4, 19,2 3,2 2,8 22,9 41,5, Andel stillinger 251 4,8 21,9 11,8 13,4 11,4 18,3 13,6 11,4 17,3 7,8 Andel stillinger ,9 75,6 84,2 86,6 69,4 78,5 83,6 65,8 41,2 92,2 6

61 Figur 45: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Fredrikstad 14 Stillinger i barnevernet ,6 25,2 25, ,8 63,5 62,4 63, Fredrikstad Stillinger tiltak fra bvtj (f.252) Stillinger tiltak fra bvtj (f.251) Stillinger saksbeh. og adm (f.244) Figur 46:Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Bærum Stillinger i barnevernet ,3 26,7 18,6 91,3 87,4 92, Bærum Stillinger tiltak fra bvtj (f.252) Stillinger tiltak fra bvtj (f.251) Stillinger saksbeh. og adm (f.244) 61

62 Figur 47: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Oslo Stillinger i barnevernet 15, ,3 76,9 52,9 545, Oslo kommune Stillinger tiltak fra bvtj (f.252) Stillinger tiltak fra bvtj (f.251) Stillinger saksbeh. og adm (f.244) Figur 48: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Drammen Stillinger i barnevernet 9,8 3,1 54,3 56,4 63, Drammen Stillinger tiltak fra bvtj (f.252) Stillinger tiltak fra bvtj (f.251) Stillinger saksbeh. og adm (f.244) 62

63 Figur 49: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Kristiansand ,5 18,5 18, Stillinger i barnevernet 11 62,5 62,5 66, Kristiansand Stillinger tiltak fra bvtj (f.252) Stillinger tiltak fra bvtj (f.251) Stillinger saksbeh. og adm (f.244) Figur 5: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Sandnes Stillinger i barnevernet 2 1 2,5 13,8 12,4 14,2 61,6 64, Sandnes Stillinger tiltak fra bvtj (f.252) Stillinger tiltak fra bvtj (f.251) Stillinger saksbeh. og adm (f.244) 63

64 Figur 51: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Stavanger Stillinger i barnevernet 2,3 19 2,5 3, ,2 1,1 14, Stavanger Stillinger tiltak fra bvtj (f.252) Stillinger tiltak fra bvtj (f.251) Stillinger saksbeh. og adm (f.244) Figur 52: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Bergen Stillinger i barnevernet 82,8 2 4,8 41,5 4,5 41,2 235, , Bergen Stillinger tiltak fra bvtj (f.252) Stillinger tiltak fra bvtj (f.251) Stillinger saksbeh. og adm (f.244) 64

65 Figur 53: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Trondheim Stillinger i barnevernet 61,1 15, , ,8 156,3 149, Trondheim Stillinger tiltak fra bvtj (f.252) Stillinger tiltak fra bvtj (f.251) Stillinger saksbeh. og adm (f.244) Figur 54: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie Tromsø Stillinger i barnevernet 7 3 7,5 6, , Tromsø Stillinger tiltak fra bvtj (f.252) Stillinger tiltak fra bvtj (f.251) Stillinger saksbeh. og adm (f.244) 65

66 13 Figur- og tabelloversikt Figurer Figur 1 Netto driftsutgifter pr innbygger -17 år i barnevernet... 6 Figur 2 Andel barn med undersøkelser i forhold til innb. -17 år... 6 Figur 3 Andel undersøkelser som fører til tiltak... 7 Figur 4 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere -17 år... 7 Figur 5 Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevern, i prosent av alle tiltak... 8 Figur 6 Andel barn med tiltak plassert av barnevern i løpet av året i % av innb -17 år... 8 Figur 7 Andel barn -5 år med tiltak av alle barn med tiltak -17 år... 9 Figur 8 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (244)... 9 Figur 9 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak ikke plassert av barnevern ( f251)... 1 Figur 1 Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f252) Figur 11 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder Figur 12 Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan Figur 13 Sykefravær, barnevern Figur 14 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 15 Tjenesteprofil Bærum Figur 16 Tjenesteprofil Oslo Figur 17 Tjenesteprofil Drammen Figur 18 Tjenesteprofil Kristiansand... 3 Figur 19 Tjenesteprofil Sandnes Figur 2 Tjenesteprofil Stavanger Figur 21 Tjenesteprofil Bergen Figur 22 Tjenesteprofil Trondheim Figur 23 Tjenesteprofil Tromsø... 5 Figur 24: Andel barn med melding ift innb -17 år Figur 25: Barn med melding -5 år ift antall innb -5 år Figur 26: Barn med melding 6-12 år ift antall innb 6-12 år Figur 27: Barn med melding år ift antall innb år Figur 28: Andel meldinger som går til undersøkelser Figur 29: Andel undersøkelser som fører til tiltak Figur 3: Behandlingstid alle undersøkelser Figur 31: Undersøkelser med behandlingstid over 3/6 mnd ifht alle undersøkser Figur 32: Andel undersøkelser henlagt etter kategori Figur 33: Andel undersøkelser henlagt etter barnevernets vurdering Figur 34: Andel undersøkelser henlagt etter partenes ønske Figur 35: Andel undersøkelser henlagt pga flytting Figur 36: Andel undersøkelser henlagt etter barnevernets vurdering av undersøkelser som barnevernet mente burde medføre tiltak Figur 38: Type tiltak, andel Figur 39: Andel barn i institusjon og fosterhjem av barn med tiltak Figur 4: Andel barn plassering fosterhjem av barn som er plassert, i løpet av året Figur 41: Andel barn med tiltaksplan Figur 42: Andel barn med omsorgsplan Figur 43: Stillinger med fagutdanning pr 1 barn -17 år... 6 Figur 44: Barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk... 6 Figur 45: Andel stillinger fordelt på Kostra-funksjoner... 6 Figur 46: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Fredrikstad Figur 47:Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Bærum Figur 48: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Oslo Figur 49: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Drammen Figur 5: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Kristiansand

67 Figur 51: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Sandnes Figur 52: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Stavanger Figur 53: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Bergen Figur 54: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie - Trondheim Figur 55: Antall stillinger fordelt på funksjon, tidsserie Tromsø Tabeller Tabell 1 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnevern... 5 Tabell 2 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 3 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 4 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 5 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 6 Indikatorene i tjenesteprofilen... 3 Tabell 7 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 8 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 9 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 1 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 11 Indikatorene i tjenesteprofilen

68 68

ASSS-nettverket 2015

ASSS-nettverket 2015 Utfordringsnotat ASSS-nettverket 215 Barnevern Fredrikstad Oslo Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Utarbeidet av Halvard Svendsen, Astrid Nesland og Siv Iren Storbekk,

Detaljer

ASSS Høstsamling 2015. Velkommen!!

ASSS Høstsamling 2015. Velkommen!! ASSS Høstsamling 2015 Velkommen!! Evaluering vårsamlingen 2015 Fra kommentarene Fungerte bra Gode innlegg fra kommunene Kunnskapsdeling med andre kommuner God blanding av innlegg og gruppearbeid Idejakt

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

Hvordan brukes rapportene på overordnet- og på sektornivå i Bergen

Hvordan brukes rapportene på overordnet- og på sektornivå i Bergen Hvordan brukes rapportene på overordnet- og på sektornivå i Bergen : Bergen Bærum Drammen - Fredrikstad Kristiansand - Oslo Sandnes Stavanger Tromsø -Trondheim 1 Hovedpunkt Hva brukes resultatet av arbeidet

Detaljer

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Byrådssak 187/15. Statusrapport for barnevernet 2014 ESARK-4530-201500079-9

Byrådssak 187/15. Statusrapport for barnevernet 2014 ESARK-4530-201500079-9 Byrådssak 187/15 Statusrapport for barnevernet 2014 MARO ESARK-4530-201500079-9 Hva saken gjelder: I saken presenteres status for barnevernets arbeid i 2014. Statusrapportens formål er å gi en kortfattet

Detaljer

Byrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK-4530-201400149-35

Byrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK-4530-201400149-35 Byrådssak 258/14 Statusrapport for barnevernet 2013 MARO ESARK-4530-201400149-35 Hva saken gjelder: Det legges med dette frem en kortfattet orientering om status i barnevernet for 2013. Byrådet vil i løpet

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-2 053 &14 BARNEVERN Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte 1. Kompetanseutviklingsplan

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BARNEVERN Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2012 2012 2011 2010 Ansatte 1. Kompetanseutviklingsplan Ja Nei Nei

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

Gjennomgang av barneverntjenesten i Levanger

Gjennomgang av barneverntjenesten i Levanger Gjennomgang av barneverntjenesten i Levanger Problemstilling Problemstilling: Hva kan forklare at Levanger kommune har stort omfang av barneverntjenester? Metode: Intervjuer: barnevernleder, stedfortreder,

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F40 2016/835-3 03.03.2017 Thea Dahlqvist Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 15.03.2017 Utsendte

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014

Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014 Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014 Det vises til henvendelse fra Fylkesmannen i Buskerud der kommunen inviteres til å søke om øremerkede midler til satsning på kommunalt

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BARNEVERN Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 Ansatte Relevant 1. Kompetanseutviklingsplan

Detaljer

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001

Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Prosjektrapport nr. 43/2002 Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene

Detaljer

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Prosjektrapport nr. 21/2003 ASSS Barnevern Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune

Detaljer

VEDLEGG TIL SAMARBEIDSAVTALEN MELLOM ASSS- KOMMUNENE OG KS

VEDLEGG TIL SAMARBEIDSAVTALEN MELLOM ASSS- KOMMUNENE OG KS VEDLEGG TIL SAMARBEIDSAVTALEN MELLOM ASSS- KOMMUNENE OG KS Utdyping av ansvar og roller, og av hvordan rapportene skal utformes og utarbeides Programkomiteen har ansvaret for: 1. ANSVAR PROGRAMKOMITEEN

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og omsorg Intern korrespondanse Saksnr.: 201300045-50 Saksbehandler: JPST Emnekode: ESARK-4530 Til: Fra: Bystyrets kontor Byråd for helse og omsorg Dato: 8. november

Detaljer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Presentasjon av sentrale resultater fra prosjektet Deloitte AS. Oslo,22.10.2012 Innhold Sidetall Formål og tilnærming 2 Små kommuners utfordringer på barnevernsområdet

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Barn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud

Barn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud Barn og familie Budsjettseminar 29.9.16 Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud 1 Organisering Barne- og familiesjef Sosialtjenesten i NAV Hadeland Barnevern Pedagogisk psykologisk tjeneste Jordmor

Detaljer

Figurer oppdatert med KOSTRA-tall for 2013

Figurer oppdatert med KOSTRA-tall for 2013 Vedr. oppfolging av forvaltningsrevisj onsrapport - Kvalitet, bemanning og ressursbruk i barnevernti enesten i BodO : Figurer oppdatert med KOSTRA-tall for 213 lnnhold Prioritering... ----..---...---...2

Detaljer

forts. Analyse pleie- og omsorg.

forts. Analyse pleie- og omsorg. 1:15 Dybdedykk i KOSTRA/Pleie og omsorg Kommunene får sett sin egen og andre kommuners ressursbruk og tjenesteprofil, hvilke muligheter og utfordringer finnes? Hvordan er eget handlingsrom? v/ Geir Halstensen,

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Rapportering TO Tilrettelagte tjenester Formannskap 21.mars 2017

Rapportering TO Tilrettelagte tjenester Formannskap 21.mars 2017 Rapportering TO Tilrettelagte tjenester Formannskap 21.mars 2017 Kartlegging Det finnes ingen eksplisitte KOSTRA data for utviklingshemmede eller øvrige mottakere i Tilrettelagte tjenester. Sammenligning

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten NORD. Tromsø kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten NORD. Tromsø kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V FORVALTNINGSREVISJON Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten Tromsø kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008 Forord Kontrollutvalget i Tromsø kommune vedtok 12. september 2007 å få

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Vedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene

Vedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene Vedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene 1.1 Grunnskole Brutto driftsutgifter for grunnskole omfatter funksjonene: Brutto driftsutgift grunnskole 202 Grunnskole 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler

Detaljer

Rogaland Revisjon IKS

Rogaland Revisjon IKS Rogaland Revisjon IKS KOSTRA erfaringer videre utvikling Bernt Mæland Fagansvarlig forvaltningsrevisjon Vi sikrer fellesskapets verdier! www.rogaland-revisjon.no 1-4. Standard prosjektfaser Prosessflyt

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Tjenesteanalyse for barneverntjenesten i Ullensaker kommune

Tjenesteanalyse for barneverntjenesten i Ullensaker kommune Tjenesteanalyse for barneverntjenesten i Ullensaker kommune 1 1. Innledning... 3 1.1. Sammendrag... 3 1.2. Bakgrunn... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.3. Om tjenesten... 4 2. Kommunens innbyggere og

Detaljer

Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet

Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet Me Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet Hva forklarer økende kostnader til barnevern i kommunene? Bent A. Brandtzæg, Lars Håkonsen, Trond Erik Lunder TF-rapport nr. 270/2010 Sammendrag Følgende

Detaljer

Barneverntjenesten i Asker. Rapportering til Komité for oppvekst, januar 2014

Barneverntjenesten i Asker. Rapportering til Komité for oppvekst, januar 2014 Barneverntjenesten i Asker Rapportering til Komité for oppvekst, januar 2014 Innholdsfortegnelse Meldinger, hvem melder, henleggelser Færre barn med tiltak i barnevernet Statistikk fristoversittelser Prosjekt

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal Bruk av vesentlige data i planer og årsmeldinger slik gjør vi det i Gjesdal Budsjettet for 2004-vesentlige tall KOSTRA nøkkeltall Produktivitet Gjesdal Gjesdal Ref.gr Gjesdal 2000 2001 2001 2002 Driftsutgifter

Detaljer

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder 40 KAP 5 SYKEFRAVÆR Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder Høyt sykefravær oppgis som den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere. Det høye fraværet kan i hovedsak tilskrives en høy

Detaljer

Fremdriftsplan ASSS-samarbeid og rapporter 2015

Fremdriftsplan ASSS-samarbeid og rapporter 2015 Fra: Dato: 12.06. Til: Dokument nr.: 14-7056 Kopi til: Fremdriftsplan ASSS-samarbeid og rapporter Dato Aktivitet Ansvarlig Merknad 8.-9. januar Møte i Programkomiteen () + erfaringssamling økonomiprosesser,

Detaljer

ASSS Pleie og omsorg 2002

ASSS Pleie og omsorg 2002 Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 21.12.2010 kl. 10.00 Befaring Øvre Alta Skole/ Møterom på Altafjord Gjestegaard og Spa Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Prosjektrapport nr. 14/2003 ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Virkemidlene virker de? Sentrale føringer vs. lokal handlefrihet

Virkemidlene virker de? Sentrale føringer vs. lokal handlefrihet Torstein Dahle Virkemidlene virker de? Sentrale føringer vs. lokal handlefrihet Bra i livet Konferanse Oslo kongressenter 27. oktober 2016 Stiftelsen SOR NOU 2016:17 På lik linje Løft 1 Selvbestemmelse

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

TJENESTEANALYSE FOR BARNEVERNTJENESTEN

TJENESTEANALYSE FOR BARNEVERNTJENESTEN TJENESTEANALYSE FOR BARNEVERNTJENESTEN Utarbeidet av: Sylvia Vik Mittet, enhetsleder Gerd Sæther Jordal, barnevernleder Åndalsnes, 17.12.15 1 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse: 2 1. INNLEDNING 3

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014 Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum

Detaljer

Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune

Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26.06.1992

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

Byrådets målsetting:

Byrådets målsetting: Byrådets målsetting: gi kvalifisert kunnskap om innsats, praksis og resultater. stimulere til vurdering og analyse. gi grunnlag for dialog om mål, resultater og tiltak. legge til rette for erfaringsutveksling.

Detaljer

ISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18)

ISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18) ISK/: 15 årsverk ( 8620 b 0-18) 102 barn under omsorg (fosterhjem/institusjon) 169 barn har hjelpetiltak mens de bor hjemme. X/barn er under utredning. Mange saker per saksbehandler! PRIS: 26 500 000 Omorganisering

Detaljer

Byrådet vil søke om øremerkete midler med til sammen kr. 8 552 040 til følgende formål:

Byrådet vil søke om øremerkete midler med til sammen kr. 8 552 040 til følgende formål: Byrådssak 1071 /13 Søknad om øremerkete midler til kommunalt barnevern 2013 MARO ESARK-4530-201201868-37 Hva saken gjelder: I statsbudsjettet for 2013 er det på landsbasis avsatt 205 millioner til styrking

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

"Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere." Barnehage. M ålstyrt Balansert Undring

Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere. Barnehage. M ålstyrt Balansert Undring "Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere." Barnehage M ålstyrt Balansert Undring Innledning Målstyrt Balansert Undring De tre Hadelandskommunene startet opp i 2004 et arbeid

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES VEDLEGG 2 EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES Nedenfor viser vi hvordan man kan sammenstille de ulike analysene. På denne måten kan politikerne få en samlet vurdering av kommunens situasjon

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Byrådssak 143/16. Statusmelding for barnevernet 2015 ESARK-4530-201600036-11

Byrådssak 143/16. Statusmelding for barnevernet 2015 ESARK-4530-201600036-11 Byrådssak 143/16 Statusmelding for barnevernet 2015 MARO ESARK-4530-201600036-11 Hva saken gjelder: I saken presenteres status for barnevernets arbeid i 2015. Statusmeldingens formål er å gi en kortfattet

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KS OG ASSS-KOMMUNENE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KS OG ASSS-KOMMUNENE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KS OG ASSS-KOMMUNENE 1. SAMARBEIDSPARTER Avtalen er inngått mellom ASSS-kommunene 1 og KS. ASSS-kommunene er den ene parten i denne samarbeidsavtalen og KS den andre parten i samarbeidsavtalen.

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Levanger kommune, Barne- og familietjenesten, Barnevern desember 2008. Barne-og familietjenesten desember 2008 1

Levanger kommune, Barne- og familietjenesten, Barnevern desember 2008. Barne-og familietjenesten desember 2008 1 Levanger kommune, Barne- og familietjenesten, Barnevern desember 2008 Barne-og familietjenesten desember 2008 1 Vedtak i Kommunestyret 19.11.08 Det utarbeides en regnskapsrapport for enhet Barnevern som

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Byrådssak 193/13. Statusrapport for barnevernet i Bergen 2012 ESARK-4530-201300045-18

Byrådssak 193/13. Statusrapport for barnevernet i Bergen 2012 ESARK-4530-201300045-18 Byrådssak 193/13 Statusrapport for barnevernet i Bergen 2012 MARO ESARK-4530-201300045-18 Hva saken gjelder: I saken presenteres status for barnevernet i Bergen ved utgangen av 2012. I første del gjennomgås

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.08.2017 45539/2017 2017/15460 Saksnummer Utvalg Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Møtedato Kostra analyse 2016 Rådmannens

Detaljer

SØKNAD OM UTVIDET ANSVAR FOR BARNEVERNET «Forsøk med ny ansvarsordning mellom stat og kommune på barnevernområdet»

SØKNAD OM UTVIDET ANSVAR FOR BARNEVERNET «Forsøk med ny ansvarsordning mellom stat og kommune på barnevernområdet» SØKNAD OM UTVIDET ANSVAR FOR BARNEVERNET «Forsøk med ny ansvarsordning mellom stat og kommune på barnevernområdet» Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Saksforløp: Informasjonssak til Komité

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

4.6 Barne- og ungdomsvern (VO nr. 50)

4.6 Barne- og ungdomsvern (VO nr. 50) 4.6 Barne- og ungdomsvern (VO nr. 50) 4.6.1 Innledning Virksomhetsområdet omfatter barneverntjenestens administrasjon, barneverntiltak i familien, barneverntiltak utenfor familien, botiltak for enslige

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/3437-1 Arkiv: F47 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak Arkivkode : 200802229 : E: 210 &14

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak Arkivkode : 200802229 : E: 210 &14 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802229 : E: 210 &14 : Trygve Apeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 19.05.2008 37/08 RESULTATVURDERING

Detaljer

Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg:

Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg: Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg: Pleie og omsorg: Kriterium Landet Molde Ålesund KristiansundHerøy (M. og R. Hareid Ørsta Stranda Stordal Skodje Giske Haram Innbyggere -66 år,1419,1396,143,1397,1395,148,1381,1332,1372,1456,1444,1381

Detaljer

ASSS TTU høstsamling 2015. Oslo, 3-4 november 2015

ASSS TTU høstsamling 2015. Oslo, 3-4 november 2015 ASSS TTU høstsamling 2015 Oslo, 3-4 november 2015 ASSS ASSS; samarbeid mellom KS og de ti mest folkerike kommunene Vedtekter som regulerer samarbeidet Oslo er ny lederkommune i ASSS (overtar etter Kristiansand)

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Spesialundervisning nokre erfaringar frå arbe med kommunar i nettverk

Spesialundervisning nokre erfaringar frå arbe med kommunar i nettverk Konferanse/ fagdag: Spesialpedagogen si rolle i ein inkluderande skule og barnehage Spesialundervisning nokre erfaringar frå arbe med kommunar i nettverk 1. oktober 2009 Høgskulen i Volda v / Jørn Thomassen,

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer