ASSS Pleie og omsorg 2002

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

2 Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport nr. 37/23 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Agderforskning Pris 1, Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-464 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside 2

3 Forord Dette er rapportering av analyser av KOSTRA data fra og for pleie og omsorg i kommunene som deltar i prosjektet Effektiviseringsnettverk storkommuner (ASSS). Deltakerne er kommunene Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Rapporteringen baserer seg på grunnlagstall for og. Denne rapporten er noe forenklet i formen enn fjorårets. Til neste år, når vi har tidsserier på 3 år, vil vi gjennomføre mer detaljerte analyser i rapporteringen. Denne rapporten er ført i pennen av Gjermund Haslerud etter innspill fra Kenneth Andresen og Rune Jamt, alle fra Agderforskning. Agderforskning ønsker å rette en stor takk til deltakerne i arbeidsgruppen. Denne har bestått av:! Trond Birkestrand Fredrikstad kommune! Kjersti Martinsen Bærum kommune! Torild Røren Bærum kommune! Ole Johan Rossland Kristiansand kommune! Arild Olsen Stavanger kommune! Brynjar Skaar Bergen kommune! Grethe Liatun Trondheim kommune! Eva Rinnan Trondheim kommune! Kjell Grønsberg Tromsø kommune! Hilde Vikan Sandnes kommune! Toril Løberg Drammen kommune Disse har vært avgjørende for å få til en god kvalitetssikring av grunnlagstall og for drøftinger av analysene. Kristiansand, 24. oktober 23 Kenneth Andresen Prosjektleder, Agderforskning 3

4 INNHOLD INNLEDNING DATAGRUNNLAG OG METODISKE UTFORDRINGER Datagrunnlag Funksjonsinndeling i KOSTRA Metodiske utfordringer BEHOV Levekårsindeks Aldersgrupper ANALYSE BUDSJETTBETINGELSE PRIORITERING DEKNINGSGRAD STRUKTUR PRODUKTIVITET Økonomisk effektivitet Teknisk effektivitet BRUKERBETALING OPPSUMMERING Diagrammer: Diagram 1: Levekårsindeks,... 7 Diagram 2: Levekårsindeks, /... 8 Diagram 3: Andel innbyggere år, prosent... 9 Diagram 4: Andel innbyggere 8-89 år, prosent... 1 Diagram 5: Andel over 9 år, prosent Diagram 6: Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Diagram 7: Brutto driftsutgifter (f.234,253,254,261) til pleie og omsorg i prosent av totale brutto driftsutgifter 14 Diagram 8: Netto driftsutgifter (f.234,253,254,261) i prosent av totale netto driftsutgifter Diagram 9: Netto driftsutgifter (f.234,253,254,261) pleie og omsorg per innbygger Diagram 1: Nettodriftsutgifter (f.234,253,254,261) pleie og omsorg per innbygger over 67 år Diagram 11: Netto driftsutgifter (f.234,253,254,261) pleie og omsorg per innbygger over 8 år Diagram 12: Institusjonsplasser som andel av innbyggere over 8 år, prosent Diagram 13: Beboere i institusjon i prosent av antall brukere av pleie- og omsorgstjenester... 2 Diagram 14: Personer under 67 år som mottar hjemmetjenester i prosent av innbyggere under 67 år Diagram 15: Personer, år, som mottar hjemmetjenester i prosent av innbyggere, år Diagram 16: Personer, 8-89 år, som mottar hjemmetjenester i prosent av innbyggere, 8-89 år Diagram 17: Personer over 9 år som mottar hjemmetjenester i prosent av innbyggere over 9 år Diagram 18: Beboere, år i institusjon i prosent av innbyggere, år Diagram 19: Beboere, 8-89 år i institusjon i prosent av innbyggere, 8-89 år Diagram 2: Beboere over 9 år i institusjon i prosent av innbyggere over 9 år Diagram 21: Mottakere, under 67 år, av institusjons- og hjemmetjenester i prosent av innbyggere under 67 år. 28 Diagram 22: Mottakere, år, av institusjons- og hjemmetjenester i prosent av innbyggere, år Diagram 23: Mottakere, 8-89 år, av institusjons- og hjemmetjenester i prosent av innbyggere, 8-89 år... 3 Diagram 24: Mottakere, over 9 år, av institusjons- og hjemmetjenester i prosent av innbyggere over 9 år Diagram 25: Omsorgsboliger per 1 innbygger over 67 år Diagram 26: Andel kommunale sykehjemsplasser av alle kommunale institusjonsplasser, prosent Diagram 27: Andel plasser i enerom i kommunal institusjon, prosent Diagram 28: Korrigerte brutto driftsutgifter per bruker av kommunale pleie- og omsorgstjenester, kroner Diagram 29: Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, per kommunal bruker Diagram 3: Korrigerte brutto driftsutgifter per hjemmetjenestebruker i kroner Diagram 31: Brukere per årsverk i hjemmetjenesten Diagram 32: Brukerbetaling praktisk bistand per bruker av praktisk bistand, kroner Diagram 33: Brukerbetaling per beboer på institusjon, kroner

5 INNLEDNING I denne rapporten skal vi presentere sammenlignbare tall for pleie- og omsorgstjenesten i de 9 kommuner som danner ASSS-prosjektet. Disse er: Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sammenligningene tas hovedsakelig for prioritering, dekningsgrad og produktivitet. Før vi går inn på disse temaene vil vi si noe om datagrunnlaget og metodiske utfordringer. 1.1 DATAGRUNNLAG OG METODISKE UTFORDRINGER Datagrunnlag Data er hentet fra Kostra tallene publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene blir endret kontinuerlig etter hvert som kommunene melder inn feil til SSB eller at SSB oppdager feil i beregningene av nøkkeltallene. De data vi har brukt ble publisert , men justert Funksjonsinndeling i KOSTRA 234: Aktivisering eldre og funksjonshemmede Eldresentre og dagsentre for hjemmeboende (ikke dagtilbud tildelt med vedtak i lov om helsetjenesten i kommunene), aktivitetssentre for utviklingshemmede med mer, transporttjenester, støttekontakt, ferietilbud, og andre og andre velferdstilbud for eldre og funksjonshemmede, frivillighetsssentraler. Kommunale utgifter til frisør og fotpleie til eldre og funksjonshemmede. 253: Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie- og omsorg. Omfatter også servicefunksjoner som husøkonom, kjøkken, kantine, vaskeri og rengjøring, aktivitør. Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler samt administrasjon/ledelse av institusjonen. Inventar og utstyr. Inntekter av oppholdsbetaling. Utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger. 254: Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Kommunale pleie- og omsorgstjenester ytt i brukerens hjem (inkludert tjenester til beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede). Tjenestene er hjemmesykepleie, praktisk bistand og avlastning. I henhold til loven omfatter praktisk bistand: Hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personlig assistent. Omfatter også omsorgslønn og inntekter av brukerbetaling for hjemmetjenester. Rengjøring, miljøterapeut/-arbeider, vernepleier, ambulerende vaktmester, matservering/matombæring, formidling av hjelpemidler, trygghetsalarmer. 5

6 261: Botilbud i institusjon Forvaltning, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg. Omfatter institusjoner der det betales vederlag for opphold etter vederlagsforskriften, samt avlastningsboliger. 262: Botilbud utenfor institusjon Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale boliger (trygdeboliger, omsorgs- og serviceboliger med mer), vedlikehold og tilrettelegging av privat bolig (tilskudd hjelpemidler og utbedring). Boliger der det betales husleie. Fra inngår ikke funksjon 262 (botilbud utenfor institusjon) i beregningene. F. 262 er nå en del av f. 265 (kommunalt disponerte boliger) Metodiske utfordringer Ved at vi benytter KOSTRA tall er det noen forhold som bør nevnes når det gjelder dataene. Rundt om i kommunene sitter mange mennesker som skal ha ansvar for å fylle ut skjemaene til kostra. Det vil naturligvis skje feil fra tid til annen. I ASSS-prosjektet har vi forsøkt å ta dette inn over oss ved at vi i arbeidsgruppemøtene for pleie og omsorg har kunne diskutere forhold vedrørende rapportering. Feilføring som har kommet fram i møtene er i de fleste tilfeller tatt direkte opp med SSB av kommunene selv. 6

7 2 BEHOV 2.1 Levekårsindeks SSBs levekårsindeks gir et bilde av de relative forskjeller mellom kommunene for et utvalg levekårsdata. Levekårsdata brukes i mange sammenhenger for å gi en indikasjon på om det vil være ulike behov for kommunale tjenester. Det argumenteres ofte for at stor forekomst av levekårsproblemer vil gi økt ressursbruk, eller i alle fall behov for økt ressursbruk i enkelte kommunale tjenesteområder. Nedenfor presenteres en tabell med verdien på levekårsindeksen for. Levekårsindeksen er gjennomet av tallverdien på 7 delindekser. Indeks for utdanning er ikke med i levekårsindeksen. For alle delindeksene er det høyere verdi når det er større relativ forekomst av det levekårsforhold som måles. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Diagram 1: Levekårsindeks, BÆR TRO s s Indeks 7 2,6 6,9 7,6 4,6 5,6 6,1 6,4 6,4 5,9 6,1 Delindekser: Sosialhjelp ,6 6,6 Dødelighet , 5,7 Uføre trygd ,3 4,3 Attføringspenger ,6 6,6 Vold ,3 7,2 Arbeidsledige ,1 6,4 Overgangsstønad ,4 5,9 Lav utdanning ,4 5,4 Kilde: Som vi ser av gjennomet har levekårene forbedret seg noe i de 9 kommunene. 7

8 Diagram 2: Levekårsindeks, / 9 Levekårsindeks BÆR TRO 7,3 2,3 7 7,9 4,4 6 6,6 6,9 6,6 6,1 7 2,6 6,9 7,6 4,6 5,6 6,1 6,4 6,4 5,9 7 av de 9 kommunene har hatt nedgang i indeksen, altså en forbedring av levekårene. Det er kun Bærum, som er den kommunen med best levekår som har hatt en liten økning i indeksen fra til. Kristiansand er fremdeles den kommunen som har de dårligste levekårene i henhold til denne indeksen. 8

9 2.2 Aldersgrupper Aldersgruppering kan her være en indikator som sier noe om behovet for pleie- og omsorgstjenester i kommunene. Her vil andel og endring sammenlignes for de tre aldersgruppene; år, 8-89 år og over 9 år. Diagram 3: Andel innbyggere år, prosent 12, Andel innbyggere over år, prosent 1, 8, 6, 4, 2,, 1,2 9,9 9,6 9,2 9,6 9,3 8,8 8,6 6,8 6,7 7,4 7,1 8,8 8,6 8,3 8, 6, 6, 8,5 8,3 Snitt Snitt Vi ser at det er noe variasjon mellom kommunene hva angår befolkningsstrukturen. For Fredrikstad ser vi at aldersgruppen, år, utgjør nærmere 1 prosent, mens tilsvarende andel for Sandnes er på 6, prosent. Ikke uventet er det kun moderate endringer over tid. 9

10 Diagram 4: Andel innbyggere 8-89 år, prosent 5, Andel innbyggere 8-89 år, prosent 4, 3, 2, 1,, 4,3 4,2 3,6 3,8 4,2 4,3 3,5 3,6 2,7 2,7 3,6 3,6 3,8 3,8 3,3 3,4 2,1 2,2 3,5 3,5 Snitt Snitt Også for denne aldersgruppen er det en viss variasjon på tvers av kommunene. Vi ser at Drammen og Fredrikstad har de høyeste andelene av befolkningen tilhørende aldersgruppen 8-89 år på henholdsvis 4,3 og 4,2 prosent, mot Tromsø med laveste andel på 2,2 prosent. 1

11 Diagram 5: Andel over 9 år, prosent 1, Andel innbyggere over 9 år, prosent,8,6,4,2,,58,63,5,52,66,67,47,49,38,43,53,56,61,6,46,47,3,31,5,52 Snitt Snitt På grunn av få innbyggere i denne aldersgruppen er skalaen her relativt komprimert. Det kan føre til at det visuelle inntrykket blir noe overdimensjonert, og må derfor ikke ses isolert fra de reelle tallene. Med en variasjonsbredde 1 på omtrent,3 prosentpoeng kan man hevde at variasjonen er relativt liten mellom kommunene. Allikevel ser vi at Drammen og Fredrikstad også her har noe høyere andel, mens Tromsø har den laveste. 1 Variasjonsbredde refererer til avstanden mellom den høyeste og laveste verdi. 11

12 3 ANALYSE Til forskjell fra tidligere rapporter vil den forutgående analysen ta utgangspunkt i tidsseriedata, det vil si data for ulike tidspunkt. Det beriker analysegrunnlaget ved at man kan sammenligne; 1. mellom kommuner; 1.1.ved ett tidspunkt; - I hvilken grad er det variasjon mellom kommunene? - Hvilke kommuner har høye eller lave verdier? 1.2.utvikling over tid; - Er det en tendens til at verdiene synker/stiger over tid? - Er det variasjon i endringene på tvers av kommunene? 2. innen kommuner; 2.1.utvikling over tid - Har det funnet sted endringer for den enkelte kommune, og eventuelt i hvilken retning? Fjorårets analyse var en såkalt tverrsanalyse, det vil at analysen var basert på sammenligninger mellom kommuner ved ett tidspunkt, og dermed begrenset til punkt (1.1) ovenfor. Ved å ta utgangspunkt i tidsseriedata kan man nå utdype analysen til å omfatte de resterende punktene ovenfor. 12

13 3.1 BUDSJETTBETINGELSE Diagram 1 vil innledningsvis illustrere forskjeller mellom kommuner når det gjelder størrelsen på samlede brutto utgifter per innbygger. Denne indikatoren gir en indikasjon på kommunenes totale forbruk, og er nyttig som bakgrunnsinformasjon for den videre analysen. Diagram 6: Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger 5 Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger , , , , , , , , ,4 Drammen og Bærum har de høyeste samlede brutto driftsutgifter per innbygger, mens Sandnes er den kommunen med laveste utgifter. Diagrammet viser også at samtlige kommuner har en økning i samlede brutto utgifter per innbygger, hvorav Dammen er den kommunen med størst økning mellom og. 13

14 Diagram 7: Brutto driftsutgifter (f.234,253,254,261) til pleie og omsorg i prosent av totale brutto driftsutgifter 3 Brutto driftsutgifter (f. 234, 253, 254, 261) til pleie og omsorg i prosent av totale brutto driftsutgifter ,3 26,9 23,9 25,8 28,6 29,2 23,6 24,1 22,3 23,3 23,7 24,4 28,3 28,7 23,5 24,4 2,9 22, Brutto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av totale brutto driftsutgifter sier noe om budjettbetingelsen eller de rammer tjenesten er gitt innen den enkelte kommune. Drammen og Bergen skiller seg her ut ved å ha noe høyere indikator enn de øvrige kommunene, som har relativt likt nivå på brutto driftsutgifter til pleie og omsorg i forhold til de totale utgiftene. Ser vi på endringen over tid er det kun marginale endringer for samtlige kommuner. 14

15 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av totale netto driftsutgifter, viser driftskostnadene ved tjenesten i prosent av kommunenes totale driftskostnader etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd og eventuelle andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Indikatoren kan dermed også si noe om prioriteringen av kommunens frie inntekter. Kommunene fikk frem til og med øremerkede overføringer fra staten i forbindelse med Handlingsplanen for eldreomsorgen. Disse ble inntektsført på de aktuelle funksjoner innenfor pleie og omsorgstjenesten. Fra og med blir disse overføringene gitt som en del av kommunens rammetilskudd, og inntektsføres som generelt rammetilskudd og ikke på pleie og omsorgstjenesten. Denne endringen medfører dermed at netto driftsutgifter for pleie og omsorgstjenesten øker fra til uten at det gjenspeiler en reell vekst for denne sektoren. Denne økningen vil gjøre seg gjeldende hovedsakelig i diagram 8, 9, 1 og 11. Diagram 8: Netto driftsutgifter (f.234,253,254,261) i prosent av totale netto driftsutgifter 4 Netto driftsutgifter (f. 234, 253, 254, 261) til pleie og omsorg i prosent av totale netto driftsutgifter Når det gjelder netto utgifter til pleie og omsorg i forhold til de totale utgiftene, er det variasjon mellom kommunene. Bergen, Drammen og Fredrikstad har noe høyere indikator enn de andre, mens Sandnes, Tromsø og Stavanger har de laveste. Over tid ser vi at samtlige kommuner har en moderat økning, med et mulig unntak når det gjelder Fredrikstad hvor økningen er på 6 prosentpoeng. 15

16 3.2 PRIORITERING Under benevnelsen prioritering benytter Kostra nettotall. Ved å bruke netto driftsutgifter, får man et bilde av hvordan kommunen anvender sine frie inntekter. Nivået på denne type nøkkeltall vil blant annet avhenge av både behovet for tjenesten og nivået på kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd fra staten). I hvilken grad dette sier noe om prioritering kan imidlertid diskuteres. Med disse forbehold presenteres følgende indikatorer. Diagram 9: Netto driftsutgifter (f.234,253,254,261) pleie og omsorg per innbygger 12 Netto driftsutgifter (f. 234,253, 254, 261, 262 ) pleie og omsorg per innbygger , , , , , , , , Av diagrammet ser vi at Drammen og Bergen har relativt klart høyere netto driftsutgifter til pleie og omsorg enn de øvrige kommunene. Sandnes har her lavest indikator uten at kommunen skiller seg vesentlig fra midtsjiktet. Ellers ser vi også her en generell økning i netto utgiftene. 16

17 Diagram 1: Nettodriftsutgifter (f.234,253,254,261) pleie og omsorg per innbygger over 67 år 1 Netto driftsutgifter (f. 234,253, 254, 261, 262 ) pleie og omsorg per innbygger over 67 år Diagram 1 viser at det er variasjon mellom kommunene. Høyeste verdi har Tromsø etterfulgt av Drammen og Bergen, mens Fredrikstad og Kristiansand har laveste netto utgifter per innbygger over 67 år. Foruten den nevnte generelle økningen i netto driftsutgifter, er det ikke vesentlige forskjeller mellom kommunene i utviklingen over tid. 17

18 Diagram 11: Netto driftsutgifter (f.234,253,254,261) pleie og omsorg per innbygger over 8 år 3 Netto driftsutgifter (f. 234,253, 254, 261, 262 ) pleie og omsorg per innbygger over 8 år Tromsø som her har klart høyeste indikator på prioritering. De kommunene med lavest er Fredrikstad og Kristiansand, men disse skiller seg ikke vesentlig fra de andre. Ser vi på utviklingen over tid er økningen for Tromsø, Fredrikstad og Bergen noe større enn for de øvrige kommunene. 18

19 Diagram 12: Institusjonsplasser som andel av innbyggere over 8 år, prosent 3 Institusjonsplasser som andel av innbyggere over 8 år, prosent ,1 19,2 23,6 23,1 2,4 2,5 22,8 22,5 11,8 13,6 25,6 26,6 28,9 29,1 23,3 24,8 28,6 27,7 22,6 23, For indikatoren; institusjonsplasser som andel av innbyggere over 8 år, er det klare nivåforskjeller mellom ASSS-kommunene. Tromsø og Bergen skiller seg ut ved å ha høyeste andeler, mens Sandnes med klart laveste har en andel som er under halvparten av de nevnte kommunene. Over tid er det kun marginale endringer å spore. 19

20 Diagram 13: Beboere i institusjon i prosent av antall brukere av pleie- og omsorgstjenester 4 Beboere i institusjon i prosent av antall brukere av pleie- og omsorgstjenester KR S KR S SA N SA N 16,6 17,1 18,1 2,7 18,8 15,4 19,7 2,8 11,9 14,4 28,5 31, 7,2 23, 27,6 22,2 2,3 21,4 18,8 2,7 TR H TR H TR Ø TR Ø Indikatoren viser beboere i institusjoner, det vil si heldøgnsbeboere i institusjon registrert per i rapporteringsåret, i prosent av alle brukere av pleie- og omsorgstjenester ved utgangen av rapporteringsåret. Når det gjelder beboere i institusjon i prosent av antall brukere, ser vi at Stavanger fremstår som den kommunen med et klart høyere nivå enn de øvrige. Tilsvarende er det Sandnes og Drammen som har laveste indikator i dette tilfellet, hvilket må ses på bakgrunn av en underrapportering av mottakere for. Foruten Drammen er Trondheim eneste kommune med en nedgang fra året før. I de resterende er det mer marginale økninger. Når det gjelder Bærum, skyldes noe av økningen en overrapportering av brukere av pleie og omsorgstjenester for. Her velger man å se bort fra endringene i Bergen, som sannsynligvis skyldes feilrapportering i KOSTRA. Bergen står oppført med 693 beboere i institusjon i mot 24 beboere i. 2

21 3.3 DEKNINGSGRAD Dekningsgrad sier noe om hvor stor andel av en potensiell brukergruppe som faktisk får tjenesten. I figurene nedenfor presenteres ulike indikatorer for pleie- og omsorgstjenesten. Diagram 14: Personer under 67 år som mottar hjemmetjenester i prosent av innbyggere under 67 år 1,5 Personer under 67 år som mottar hjemmetjenester i prosent av innbyggere under 67 år 1,,5, 1,1 1,1,9 1,1,8 1,5 1,2 1,3,6,6,7,6 1, 1,,8,8,6,7,9 1, Andel under 67 år som mottar hjemmetjenester varierer en del mellom kommunene. Drammen og Kristiansand har høyest andel, mens Stavanger, Sandnes og Tromsø er de kommunene med laveste andeler. Når det gjelder endring over tid ser vi at Drammen utmerker seg med en markant økning, som skyldes underrapportering av antall mottakere under 67 år for, med kun 392 mottakere i i forhold til 721 i. 21

22 Diagram 15: Personer, år, som mottar hjemmetjenester i prosent av innbyggere, år 15, Personer, år, som mottar hjemmetjenester i prosent av innbyggere, år 1, 5,, 1,2 9,6 12,3 1, 11,3 12,7 8,5 8,8 8,9 8,8 8,5 8,3 1,7 11,5 1, 1,2 11,4 12,3 1,2 1,3 Det er noe variasjon mellom kommunene. I den grad noen skiller seg ut, må det i så fall være Drammen som også her har en relativt høy andel. Ellers ser vi at Bærum utmerker seg ved en relativt klar nedgang sammenlignet med de andre kommunene. Noe av økningen for Bærum kan tilskrives en overraportering av mottakere i. Tilsvarende slår nevnte underrapportering inn for Drammen. 22

23 Diagram 16: Personer, 8-89 år, som mottar hjemmetjenester i prosent av innbyggere, 8-89 år 5 Personer, 8-89 år, som mottar hjemmetjenester i prosent av innbyggere, 8-89 år Også når det gjelder andel mottakere, 8-89, i forhold til innbyggere i samme aldersgruppe, ser vi at Drammen har den høyeste andelen. I motsatt ende av skalaen finner vi Stavanger og Kristiansand. Over tid ser vi at økningen er størst for Trondheim og Bergen. Igjen slår feilrapportering i inn for både Bærum og Drammen. 23

24 Diagram 17: Personer over 9 år som mottar hjemmetjenester i prosent av innbyggere over 9 år 1 Personer over 9 år som mottar hjemmetjenester i prosent av innbyggere over 9 år Aldersgruppen over 9 har naturlig nok høyere andel som mottar hjemmetjenester sammenlignet med de andre gruppene. Allikevel ser vi at Sandnes skiller seg fra de øvrige med å ha en vesentlig høyere andel. Tilsvarende har nabokommunen Stavanger den laveste andelen. Bortsett fra en til dels klar nedgang for Bærum, endringene for det meste moderate. 24

25 Diagram 18: Beboere, år i institusjon i prosent av innbyggere, år 3, Beboere, år, i institusjon i prosent av innbyggere, år 2,5 2, 1,5 1,,5, 1,9 2, 2, 2,4 1,7 1,9 1,8 2, 1, 1, 2,2 1,8 2,1 2,4 2,2 2,2 2,1 2,4 2, 2,1 Når det gjelder andel under 67 år, i institusjon, vil det bli belyst under diagram 25. At det ikke er et eget diagram som viser denne andelen, skyldes at antallet beboere i institusjone, under 67 år, er så lavt sammenliknet med antallet innbyggere i samme aldersgruppe. Andelen mellom i institusjon viser at Sandnes skiller seg ut ved laveste verdi. I motsatt ende av skalaen finner vi kommuner som Bergen, Tromsø og Bærum. Samme kommuner er også de med klarest økning mellom og. Stavanger er eneste kommune med en nedgang i indikatoren fra 2,2 til 1,8 prosent. Ellers er det kun moderate endringer for de øvrige kommunene. Feilrapportering i -tallene for for Bærum og Drammen. 25

26 Diagram 19: Beboere, 8-89 år i institusjon i prosent av innbyggere, 8-89 år 15 Beboere, 8-89 år, i institusjon i prosent av innbyggere, 8-89 år 1 5 9, 8,9 1,8 1,8 1,3 9,9 11,4 11,7 6,7 5,9 12,8 13,6 11,8 13,2 9,2 11,8 12,9 14,7 1,8 11,7 Samme tendensen er tydelig i diagram 19. Sandnes har den klart laveste indikatoren, og samtidig nedgang fra året før. I andre enden av skalaen finner vi Tromsø etterfulgt av Stavanger og Bergen. 26

27 Diagram 2: Beboere over 9 år i institusjon i prosent av innbyggere over 9 år 5 Beboere over 9 år i institusjon i prosent av innbyggere over 9 år ,7 3,1 34,8 32,5 37,8 35,5 36,5 37,9 18,4 22,5 45,5 43, 47,9 43,7 27,5 32,2 43,5 42,3 35,6 35,5 Andelen over 9 som er i institusjon, er igjen klart lavest for Sandnes. Tilsvarende har Bergen, Stavanger og Tromsø de høyeste andelene. At endringene varierer noe over tid er ikke uventet ettersom denne aldersgruppen naturligvis er en del mindre enn de andre aldersgruppene. For øvrig er endringene relativt moderate. 27

28 Diagram 21: Mottakere, under 67 år, av institusjons- og hjemmetjenester i prosent av innbyggere under 67 år 2, Mottakere under 67 år, av institusjons- og hjemmetjenester i prosent av innbyggere under 67 år 1,5 1,,5, 1,1 1,1 1, 1,2,9 1,5 1,3 1,4,6,8,7,6 1,1 1,1,8,9,6,7,9 1, Mottakere under 67 år som prosent av innbyggere under 67 år, viser at det er relativt klare forskjeller mellom kommunene. At Drammens prosentandel øker relativt klart skyldes hovedsakelig nevnte feilrapportering. Igjen er det økningen i mottakere av hjemmetjenester for denne aldersgruppen som gjør utslaget. Ellers ser vi at Kristiansand, sammen med Drammen, har de høyeste andelene, mens Stavanger, Tromsø og Sandnes har de laveste. Med unntak av Drammen, er det hovedsakelig moderate endringer over tid. BÆR Mottakere av hjemmetj. Under 67 år Beboere i institusjon under 67 år Tabellen ovenfor er tatt med for å vise hvordan antall mottakerne under 67 år, av institusjonsog hjemmetjenester, fordeler seg mellom mottakere av hjemmetjenester og beboere i institusjon. Når det gjelder beboere under 67 år i institusjon, er antallet så lavt at det ikke var meningsfylt å lage et eget diagram for å vise andelen beboere, under 67 år, i forhold til innbyggere i samme aldersgruppe. 28

29 Diagram 22: Mottakere, år, av institusjons- og hjemmetjenester i prosent av innbyggere, år 15 Mottakere, år, av institusjons- og hjemmetjenester i prosent av innbyggere år 1 5 FR E FR E KR S KR S SA N SA N 12,1 11,6 14,3 12,4 13, 14,6 1,3 1,8 9,9 9,8 1,6 1,2 12,7 13,9 12,2 12,4 13,5 13,7 12,1 12,2 TR H TR H TR Ø TR Ø Indiaktoren viser mottakere av institusjons- og hjemmetjenester blant aldersgruppen år i prosent av totale antall innbyggere i samme aldersgruppe. Drammen og Bergen har de høyeste verdiene. I andre enden av skalaen er det ingen som skiller seg nevneverdig ut ved å ha lave verdier. Med unntak av Bærum, hvor det finner sted en nedgang, er det ikke vesentlige endringer for de andre kommunene. Som nevnt er tallene for usikre når det gjelder Drammen og Bærum. 29

30 Diagram 23: Mottakere, 8-89 år, av institusjons- og hjemmetjenester i prosent av innbyggere, 8-89 år 6 Mottakere, 8-89 år, av institusjons- og hjemmetjenester i prosent av innbyggere 8-89 år For denne aldersgruppen ser vi at indikatoren for Drammen skiller seg noe ut fra de øvrige, etterfulgt av Bergen og Tromsø. Heller ikke her er det noen med spesielt lav verdi. Over tid er endringene relativt moderate. Som nevnt er tallene for usikre når det gjelder Drammen og Bærum. 3

31 Diagram 24: Mottakere, over 9 år, av institusjons- og hjemmetjenester i prosent av innbyggere over 9 år 12 Mottakere, over 9 år, av institusjons- og hjemmetjenester i prosent av innbyggere over 9 år FR E KR S KR S SA N SA N TR H TR H TR Ø TR Ø At Sandnes har over 1 prosent dekning for mottakere over 9 år, skyldes sannsynligvis salg av plasser til nabokommuner. Ellers er vi at kommunene med laveste andel mottakere, som Fredrikstad, Bergen og Kristiansand, ligger ned mot 8 prosent. Over tid er det noe endringer, størst er økningen i Trondheim og Sandnes, mens det er nedgang i Bærum og Stavanger. 31

32 3.4 STRUKTUR Under strukturelle forhold har vi valgt å presentere 4 indikatorer som til en viss grad kan belyse sentrale forhold omkring organisering og utgiftsnivå i kommunene. Diagram 25: Omsorgsboliger per 1 innbygger over 67 år 7 Omsorgsboliger per 1 innbygger over 67 år FR E FR E KR S KR S SA N SA N TR H TR H TR Ø TR Ø Når det gjelder antall omsorgsboliger per 1 innbygger over 67 år, er det vesentlige forskjeller mellom kommunene. Klart høyest antall har Sandnes med 65, mens Kristiansand med lavest har 13 omsorgsboliger per 1 innbygger over 67 år. Den kraftige økningen for Sandnes sitt vedkommende, gjør at det bør kontrolleres for eventuelle feilføringer. I KOSTRA er det rapportert et antall omsorgsboliger på 77 i mot 357 i.. Ellers ser vi at Stavanger er eneste kommune med en tydelig nedgang fra året før. 32

33 Diagram 26: Andel kommunale sykehjemsplasser av alle kommunale institusjonsplasser, prosent 1 Andel kommunale sykehjemsplasser av alle kommunale institusjonsplasser, prosent Andel kommunale sykehjemsplasser av kommunale institusjonsplasser, er svært høy for samtlige kommuner. Lavest har Trondheim med 88, og høyest har Tromsø med 1 prosent. Over tid ser vi en nedgang i Sandnes, og noe oppgang i Tromsø. 33

34 Diagram 27: Andel plasser i enerom i kommunal institusjon, prosent 1 Andel plasser i enerom i kommunale institusjoner, prosent FR E FR E KR S KR S SA N SA N TR H TR H TR Ø TR Ø Andelen enerom varierer en del mellom kommunene, fra 68 prosent og til 94 prosent, for henholdsvis Stavanger og Drammen. En gruppe av kommuner bestående av nevnte Drammen, Sandnes og Kristiansand har alle over 9 prosent. Endringene over tid er kun marginale, med et mulig unntak av Drammen hvor indikatoren synker med 4 prosentpoeng. 34

35 3.5 PRODUKTIVITET Begrepet produktivitet deles ofte opp i økonomisk og teknisk effektivitet. Gjennomskostnader brukes som indikator for økonomisk effektivitet (jo lavere gjennomskostnader, jo større produktivitet), mens teknisk effektivitet handler om bruk av innsatsfaktorer i produksjonen Økonomisk effektivitet Diagram 28: Korrigerte brutto driftsutgifter per bruker av kommunale pleie- og omsorgstjenester, kroner 25 Korrigerte brutto driftsutgifter per bruker av kommunale pleie- og omsorgstjenester, kroner Indikatoren på økonomisk effektivitet viser ikke noe entydig bilde verken når vi sammenligner på tvers av kommunene eller over tid. Tromsø har høyeste korrigerte brutto utgifter per bruker etterfulgt av Sandnes og Stavanger. Laveste nivå har Bergen og Trondheim. Over tid ser vi at kun moderate endringer. Endringene i Drammen og Bærum kan i stor grad tilskrives feilrapporteringer for. 35

36 Diagram 29: Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, per kommunal bruker 1 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, per kommunal bruker i kroner FR E FR E KR S KR S SA N SA N TR H TR H TR Ø TR Ø Diagrammet viser korrigerte brutto utgifter, institusjon, per kommunal bruker. Drammen og Sandnes har høyeste indikator. Nivået for de resterende kommunene er jevnt uten at noen utmerker seg ved særlig lave utgifter i denne sammenheng. Ser vi på endringen fra til, har det vært en nedgang i de tre kommunene som hadde klart høyeste indikatorer i, henholdsvis Sandnes, Trondheim og Drammen. For øvrig er endringene relativt moderate. 36

37 Diagram 3: Korrigerte brutto driftsutgifter per hjemmetjenestebruker i kroner 15 Korrigerte brutto driftsutgifter per hjemmetjenestebruker i kroner Det er tydelig variasjon mellom kommunene når det gjelder indikatoren; brutto driftsutgifter per hjemmetjenestebruker. Sandnes, Stavanger og Tromsø kan sies å skille seg ut ved å ha høyere utgifter enn de øvrige i denne sammenhengen. Tilsvarende har Drammen, og til dels Kristiansand, noe lavere indikator enn resten. Over tid ser vi at endringene varierer både i størrelse og retning. Størst er økningen for Stavanger, mens det er en nedgang for både Trondheim og Tromsø. Tallene på mottakere av hjemmetjenester for er feil for Drammen og Bærum. Tilsvarende kan noe av økningen i Fredrikstad tilskrives underrapprotering av brukere av institusjon. 37

38 3.5.2 Teknisk effektivitet Diagram 31: Brukere per årsverk i hjemmetjenesten 6, Brukere per årsverk i hjemmetjenesten 5, 4, 3, 2, 1,, 4,1 3,9 4,2 3,9 4,3 5,4 4,5 4,6 3, 3,2 3,7 3,8 4,1 4,5 4,1 3,7 4,1 3,6 4,1 4,1 Indikatoren viser at Drammen har en del høyere andel brukere per årsverk enn de øvrige. Også Kristiansand har til dels høy indikator, mens Sandnes har den laveste. Sett bort i fra Drammen, er det kun moderate endringer over tid. Brukere av hjemmetjenester i Drammen og Bærum er feilrapportert for. 38

39 3.6 BRUKERBETALING Diagram 32: Brukerbetaling praktisk bistand per bruker av praktisk bistand, kroner Brukerbetaling praktisk bistand per bruker av praktisk bistand, i kroner Når det gjelder brukerbetaling praktisk bistand per bruker av praktisk bistand, Ser vi klare forskjeller mellom kommune. Kristiansand, Sandnes og Stavanger noe høyere verdi enn de andre kommunene. I motsatt ende av skalaen finner vi Fredrikstad med klart laveste verdi. Over tid ser vi også store endringer, noen som sannsynligvis skyldes feilrapportering. Blant annet gjelder det for Trondheim, hvor økningen synes svært urealistisk. Ser vi på tallene for brukerbetaling for praktisk bistand i KOSTRA øker den fra 1796 i til 7917 i ( i 1 kroner). Siden brukerbetalingen er inntektsregulert, er det viktig å påpeke at forskjellene derfor ikke nødvendigvis skyldes at kommunene opererer med ulike satser. 39

40 Diagram 33: Brukerbetaling per beboer på institusjon, kroner 1 Brukerbetaling per beboer på institusjon, i kroner Indikatoren viser at det er noe variasjon mellom kommunene, uten at noen skiller seg nevneverdig fra de andre. Bærum og Bergen har høyeste verdier, mens Sandnes har laveste. Over tid ser vi at Sandnes har en relativt klar nedgang i indikatoren. Det er ingen kommuner som utmerker seg ved å noen dramatisk vekst fra året før. 4

41 4 OPPSUMMERING I motsetning til analysens sammenlignende perspektiv, vil oppsummeringen først og fremst være rettet mot den enkelte kommune. For enkelthets skyld vil oppsummeringen fokusere på områdene prioritering, dekningsgrad og produktivitet. Av den grunn kan det være nyttig at leseren har en viss oppfatning av egen kommunes utgangspunkt, både med hensyn til behov og budsjettbetingelse. DRIKD Prioritering: Indikatorene her viser at Fredrikstad kan sies å befinne seg i det midlere til lavere sjikt av kommunene. Det henger sammen med lav dekning av omsorgsboliger og institusjonsplasser. Dekningsgrad: Fredrikstad skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner på noen av indikatorene på dekningsgrad. Produktivitet: Fredrikstad ligger rett under gjennomet når det gjelder korrigerte brutto driftsutgifter per bruker av kommunale pleie- og omsorgstjenester, godt under når det gjelder i forhold til institusjon, og omkring gjennomet når det gjelder brukere av hjemmetjenester. Brukerbetaling, praktisk bistand, per bruker av praktisk bistand, er for øvrig laveste av samtlige kommuner. Kommunen har ikke korrekt registrert brukere og kostnader knyttet til avlastning for funksjons- og utviklingshemmede (12 plasser) og 2 barneboliger. Dette er rettet opp fra og med 23, og vil føre til noe forskyvning mellom institusjon og hjemmebaserte tjenester i neste års rapport. BÆRUM Prioritering: Bærum plasserer seg her midt på treet uten å nevneverdig skille seg ut på noen indikatorer. Dekningsgrad: Bærum plasserer seg i det midtsjiktet angående dekningsgrad. Et unntak er andel beboere, år, i institusjon. Her har kommunen høyeste verdi sammen med Bergen og Trondheim. Produktivitet: Heller ikke her skiller kommunen seg fra de andre. 41

42 MMEN Prioritering: Indikatorene her varierer noe for Drammens vedkommende. Kommunen har høye netto driftsutgifter per innbygger, og per innbygger over 67 år, men nest laveste andel beboere i institusjon i forhold til antall brukere. Dekningsgrad: Når det gjelder dekningsgrad skiller Drammen seg ut ved til dels svært høye indikatorer sammenlignet med de andre kommunene. Produktivitet: Drammen har de høyeste korrigerte brutto utgifter, institusjon, per bruker. Samme gjelder indikatoren for teknisk effektivitet, brukere per årsverk i hjemmetjenesten. KRISTIAND Prioritering: Kristiansand kan sies å tilhøre midtsjiktet for de aktuelle indikatorene. Dekningsgrad: Kommunen skiller seg ikke vesentlig fra de øvrige når det gjelder dekningsgrad. Ett unntak er at kommunen har nest høyeste andel personer under 67 år som mottar hjemmetjenester. Produktivitet: Samme tendensen gjelder også indikatorene på produktivitet. Her kan det nevnes at Kristiansand har relativt høy verdi for indikatoren på teknisk effektivitet; brukere per årsverk i hjemmetjenesten. Kommunen har også høyeste brukerbetaling for praktisk bistand per bruker av praktisk bistand. DNES Prioritering: Sandnes skiller seg her ut ved å ha svært lave andeler institusjonsplasser i forhold til innbyggere over 8 år, og beboere i institusjon i forhold til antall brukere. Dekningsgrad: Indikatorene på dekningsgrad er stort sett lave for Sandnes. Eneste unntak er andel over 9 år som mottar institusjons- og hjemmetjenester. Produktivitet: Sandnes har her relativt høye indikatorer i alle tilfellene når det gjelder økonomisk effektivitet. For teknisk effektivitet, brukere per årsverk i hjemmetjenesten, har kommunen derimot laveste indikator. VANGER Prioritering: Kommunen befinner seg i det midlere til høyere sjiktet av kommunene. Blant annet har Stavanger klart høyeste andel beboere i institusjon i forhold til antall brukere av pleie- og omsorgstjenesten. Dekningsgrad: Stavanger skiller seg til dels ut ved å ha noen relativt lave indikatorer på dekningsgrad. Spesielt gjelder det andel av aldersgruppene som mottar hjemmetjenester. 42

43 Produktivitet: Her varierer indikatorene fra middels til å være i det høyere sjikt blant kommunene. Spesielt har Stavanger høye brutto utgifter per hjemmetjenestebruker. GEN Prioritering: Bergen har relativt høye indikatorer på prioritering. Spesielt gjelder det institusjonsplasser som andel av innbyggere over 8 år. Dekningsgrad: Her plasserer kommunen seg jevnt høyt på de fleste av indikatorene. Produktivitet: Bergen er blant midtsjiktet når det gjelder produktivitet, og utmerker seg ikke på noen av indikatorene. TRONDHEIM Prioritering: Trondheim plasserer seg blant midtsjiktet av kommunene midtsjiktet hva angår indikatorene på prioritering. Dekningsgrad: Heller ikke her er det noe som tyder på at kommunen skiller seg nevneverdig fra gjennomet. Produktivitet: Trondheim befinner seg i midtsjiktet av kommunene hva angår indikatorene på produktivitet., med tendens til å være noe lave. TROMSØ Prioritering: Tromsø skiller seg til dels fra de andre kommunene ved å ha noen høye indikatorer. Spesielt gjelder det netto driftsutgifter per innbygger over 67 år, og tilsvarende for over 8 år. Dekningsgrad: Kommunen befinner seg i midtsjiktet, med en tendens til at aldersgruppenes andel i institusjon er noe høyere enn for flere av kommunene. Produktivitet: Tromsø har relativt høye indikatorer. Spesielt gjelder det korrigerte brutto driftsutgifter per bruker av kommunale pleie- og omsorgstjenester, og tilsvarende utgifter per hjemmetjenestebruker. 43