Drammen kommune Svein Lyngroth

Transkript

1 Drammen kommune Svein Lyngroth

2 Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett Et fugleperspektiv Mulige feilkilder Analyse av nøkkeltall for pleie- og omsorg Nivået under KOSTRA

3 Sosiale tjenester (KOSTRA hovedrapport)

4 Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel Sosial 250 % 200 % 150 % 100 % 141,5 % 91,8 % 130,1 % 114,6 % 96,8 % 107,5 % 97,1 % 102,0 % 50 % 0 % Dram men Asker Urbanitetskriterium (35,6%) 107 % 104 % 111 % 113 % 108 % 132 % 87 % 100 % Fredri kstad Kristi ansan d Sand nes Tron dhei m Gj.sni tt Buske rud Opphopningsindeks (27,9%) 194 % 78 % 158 % 99 % 72 % 85 % 101 % 99 % år (17,6%) 101 % 98 % 99 % 100 % 101 % 104 % 100 % 100 % Flytninger uten integreringstilskudd (9,5%) 233 % 106 % 174 % 186 % 132 % 95 % 114 % 118 % Uføre år (9,2%) 98 % 60 % 135 % 1 % 86 % 102 % 100 % 105 % Sosialhjelp 141,5 % 91,8 % 130,1 % 114,6 % 96,8 % 107,5 % 97,1 % 102,0 % Grup pe 13

5 Kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger, sosialkontor inkl. kommunale sysselsettingstiltak og kvalifiseringsordningen Korrigeringen betyr at antall innbyggere er korrigert ut fra "behov" fra inntektssystemet Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Kostnad per innbygger Kostnader per korr innbygger

6 Kroner pr. korrigerte innbygger Netto driftsutgifter til sosialtjenester pr. korrigerte innbygger Dramm en Asker Fredriks tad Kristians and Sandnes Trondhe im Gj.snitt Buskeru d Kvalifiseringsordningen Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsstønad Tilbud til pers. med rusproblemer Økonomisk sosialhjelp Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Gruppe 13

7 Oppsummering sosial Teoretisk innsparingspotensial synes å være ganske stort om man kunne styrt i forhold til billigste deltjeneste i hver kommune. Slik bruk av tallene er neppe tilrådelig, de ulike kommunene har registrert ulike problemer som de går løs på og at de bruker ressursene ulikt. Ser man litt stort på bildet og sammenligner med Kristiansand, Fredrikstad og Trondheim, kan det se ut til at innsparingsmulighetene er svært begrenset. Håpet er at virkningene av strategien med vekt på kvalifiseringsordningen skal gi besparelser på sikt. Når vi sammenligner med gjennomsnittet i gruppe 13, viser det seg at Drammen har redusert innsparingspotensialet fra,7 mill. kr i 2011, fordelt på to områder til 7,4 mill. kr knyttet til rus alene i 20. Det er ikke usannsynlig at Drammen har noe å lære av andre. Det ville i alle fall vært bra for økonomien om man kan gjenta suksessen fra 20. Det synes vanskelig å komme i god økonomisk balanse uten en viss kostnadsreduksjon innen sosialtjenestene i årene som kommer.

8 Helse (KOSTRA hovedrapport)

9 Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel Helse 0 % 100 % 88,6 % 91,5 % 91,1 % 91,7 % 92,6 % 89,3 % 98,2 % 92,7 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Over 22år (44,8%) 102 % 96 % 101 % 98 % 95 % 100 % 101 % 99 % 0-22 år (34,5%) 95 % 110 % 97 % 105 % 1 % 99 % 97 % 101 % Basistillegg (5,7%) 18 % 21 % 15 % 14 % 17 % 7 % 92 % 29 % Dødlighet (5,5%) 104 % 82 % 110 % 102 % 90 % 101 % 103 % 100 % Sone (4,8%) 39 % 37 % 52 % 40 % 50 % 50 % 81 % 60 % Nabo (4,8%) 33 % 68 % 59 % 68 % 64 % 41 % 98 % 68 % Helse 88,6 % 91,5 % 91,1 % 91,7 % 92,6 % 89,3 % 98,2 % 92,7 %

10 Kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter til helsetjenester pr. innbygger og pr. innbygger justert ut fra kriteriene for utgiftsbehov i inntektssystemet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov 0 Dramme n Asker Fredrikst ad Kristians and Sandnes Trondhei m Gj.snitt Buskeru d Gruppe

11 Kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger for helsetjenester pr. korrigerte innbygger Dramme n Asker Fredrikst ad Kristians and Sandnes Trondhei m Gj.snitt Buskeru d Gruppe 13 Diagnose, behandling og rehabilitering Forebyggende arbeid, helse og sosial Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste

12 Oppsummering helse Drammen kommune har et netto utgiftsnivå til helsetjenester som både før og etter korreksjon for behovet ligger over gjennomsnittet i gruppe 13 og sammenligningskommunene. Fredrikstad, Kristiansand og Sandnes som har tilpasset seg et lavere kostnadsnivå. Drammen kommune har god dekning av leger og fysioterapeuter. Medfinansiering av somatiske tjenester synes å gi utgifter på linje med gjennomsnittet i de store kommunene og på nivå med gjennomsnittet i Buskerud. Kommunen har teoretisk sett et ganske lite innsparingspotensial for drift av de kommunale helsetjenestene. Potensialet er likevel relativt mye redusert fra 2011 til 20. Kommunen kan lettere redusere innsatsen til forebyggende tiltak enn til diagnose og behandling. Det kan være litt risikabelt med tanke på andre utgifter og bl.a. den litt store dødeligheten. Det er fortsatt mulig å være noe restriktiv med nye avtaler til leger og fysioterapeuter.

13 Pleie- og omsorg (KOSTRA hovedrapport)

14 Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel 0 % 101,9 % 101,7 % 97,7 % 100 % 93,4 % 95,4 % 82,7 % 84,7 % 80 % 76,1 % 60 % 40 % 20 % 0 % Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Under 67år (11,5%) 99 % 101 % 99 % 101 % 104 % 102 % 99 % 100 % år (11,0%) 104 % 98 % 1 % 96 % 75 % 86 % 105 % 102 % år (19,7%) 103 % 92 % 107 % 93 % 69 % 85 % 103 % 99 % over 90 år (13,8%) 102 % 67 % 100 % 88 % 67 % 75 % 102 % 90 % Ikke-gifte 67 år og over (13,2%) 107 % 79 % 109 % 92 % 68 % 86 % 103 % 97 % PU over 16 år (14%) 81 % 72 % 92 % 99 % 76 % 76 % 99 % 91 % Dødlighet (13,2%) 104 % 82 % 110 % 102 % 90 % 101 % 103 % 100 % Basistillegg (1,2%) 18 % 21 % 15 % 14 % 17 % 7 % 92 % 29 % Sone (1,2%) 39 % 37 % 52 % 40 % 50 % 50 % 81 % 60 % Nabo (1,2%) 33 % 68 % 59 % 68 % 64 % 41 % 98 % 68 % PLO 97,7 % 82,7 % 101,9 % 93,4 % 76,1 % 84,7 % 101,7 % 95,4 %

15 Kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert for behov ut fra KRDs kriterier for PLO Netto utgifter justert for effekten av vertskommunetilskuddet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 0 Dram men Asker Fredrik stad Kristia nsand Sandn es Trond heim Gj.snit t Busker ud Grupp e Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov

16 Kroner Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier) for pleie- og omsorgstjenester Justert for effekten av vertskommunetilskuddet (trukket fra utgifter i hj. tj.) Dram men Asker Fredrik stad Kristia nsand Sandn es Trondh eim Gj.snitt Busker ud Boligtilbud i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet Grupp e 13

17 Aksetittel Andel som mottar hjemmetjenesr pr 1000 etter alder 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år. Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over. Drammen Asker Fredriksta d Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 24,0 16,0 18,0 20,0 17,0 15,0 22,0 19,0 77,0 38,0 69,0 78,0 58,0 58,0 75,0 68,

18 Oppsummering pleie og omsorg Etter korreksjon for behovet bruker kommunen ca. kr 200 mindre enn gjennomsnittet i gruppe 13 pr. innbygger. Tre kommuner bruker mindre og tre kommuner bruker mer enn Drammen. Kommunen har hatt en relativt liten økning i utgiftene fra 2008 til 20 som helhet, men stor økning fra 2011 til 20. Drammen har høye utgifter til institusjonsomsorg og lave utgifter til tjenester i brukernes hjem, middels utgifter til aktivisering og store utgifter til bofunksjonen i institusjon. Drammens pleiekostnader pr. institusjonsplass er på et moderat nivå. Dekningsgraden er god. Kostnadene pr. hjemmetjenestebruker i Drammen er lavest blant sammenligningskommunene, selv om en stor del av befolkningen 0-66 år får tjenester/oppmerksomhet fra kommunen. Egenbetalingen for institusjonstjeneste er middels stor regnet i forhold til utgiftene til tross for at Drammen har stor andel korttidsplasser. Det er bare Kristiansand av kommunene i sammenligningen som bruker mindre enn Drammen til formålet.

19 Vedlegg 1. En sammenligning av PLOutgiftene i 2011 og 20 for Drammen og Kristiansand med vekt på ulikheter i endringene

20 Endringer Drammen og Kr. sand År Endring Formål Drammen KristiansandDrammen KristiansandDrammen KristiansandDr - Kr Netto PLO (f ) ,4 % 2,6 % 7,8 % Netto Institusjoner (f ) ,0 % 2,2 % 10,7 % Netto i institusjoner (f253) ,9 % 2,3 % 9,6 % Netto institusjonslokaler (f261) ,9 % 1,8 % 18,1 % Netto hjemmeboende(f254) ,6 % 3,5 % 4,1 % Netto driftsutgifter i alt ,3 % 4,3 % 3,1 % Den største forskjellen i økningen finner vi for utgifter til institusjonslokaler, der forskjellen er 18,1 %. Drammen har en økning på 19,9 % og Kristiansand har en økning på 1,8 %. Drammen har en økning i utgiftene knyttet til drift av institusjoner (253) med 11,9 %. Dette kan skyldes økte utgifter pr. bruker eller flere brukere. Viktig å merke seg at Drammen og Kr. sand kan ha ført lønnsutgiftene på noe ulik måte. Dette kan ha betydning for kostnadssiden hva gjelder lønnsutgifter

21 Oppsummering Drammen og Kr. sand Denne gjennomgangen av KOSTRA-tallene for 2011 og 20 for Drammen og Kristiansand gir inntrykk av at de to kommunene har endret tjenesten i samme retning, med større vekt på korttidsplasser en tidligere. Drammen har samtidig økt institusjonskapasiteten ganske mye, mens Kristiansand ikke har gjort det. Det har f.eks. ført til økte avskrivninger. Drammen har bemannet opp deler av tjenesten med leger og andre spesialister. Kristiansand har ikke gjort det. Det er dessuten en langt større lønnsvekst i Drammen enn Kristiansand som vi ikke kan forklare ut fra antall årsverk rapport ettersom antall årsverk er ganske mye redusert. (kan være ulik føring) Vi har sjekket sykefraværet, som har gått ned, uten at det skulle påvirke tallene i vesentlig grad. Det er mulig at rutiner knyttet til regnskapsførsel, f.eks. knyttet til overtid og ekstravakter, kan ha blitt endret fra det ene året til det andre, men vi kan ikke se at dette forklarer de store forskjellene i utviklingen.

22 Vedlegg 2. Om utgifter knyttet til funksjonshemmede

23 Sammenligningen funksjonshemmede Tilbudet til funksjonshemmede brukere går på tvers av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene, slik disse defineres i KOSTRA. Da tjenestetilbudet til denne brukergruppen utgjør en stor andel av utgiftene til pleie og omsorg, har vi foretatt en særskilt analyse av tilbudet til funksjonshemmede. Analysen er foretatt på bakgrunn av en sammenligning med andre kommuner, hvor tilsvarende undersøkelser er gjennomført de to siste årene. Vi har tatt fram kommuner vi mener Drammen kan sammenligne seg med, selv om alle kommunene er mindre enn Drammen.

24 Kommunens netto utgifter til funksjonshemmede og de forholdene som forklarer forskjellene Andelen brukere, utgift per bruker og andel ressurskrevende brukere 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Dramm en Larvik Kommunal netto utgift per innbygger (1000 kr) 2,4 3,2 3,0 2,3 3,3 2,7 3,3 Kommunal netto utgift per bruker (100 tusen kr per bruker) Namsos Askøy Søgne Bamble Ringerik e 6,4 5,1 5,4 4,5 4,9 2,4 5,8

25 4,00 Utgifter til funksjonshemmede kor. med PU andel >16 år 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 - Drammen Larvik Namsos Askøy Søgne Bamble Ringerike PU > 16 år utg pr innb

26 Vurdering funksjonshemmede Utgiftene til funksjonshemmede utgjør en avgrenset del av pleie- og omsorgsbudsjettet i Drammen. Sammenlignet med andre kommuner der vi har detaljerte tall for utgifter til formålet pr. innbygger, er utgiftene i Drammen beskjedne. Korrigerer vi for andel innbyggere med PU-diagnose, som kan antas å utgjøre den dominerende brukergruppen, vil utgiftene i Drammen være de tredje høyeste blant sammenligningskommunene Det er bare Ringerike av de andre byene som har større utgifter pr. innbygger. Larvik og Namsos bruker 5 % og 10 % mindre enn Drammen. Det betyr mulige innsparinger på henholdsvis 8 og 16 mill. kr ved å kopiere de to kommunene. Gjennomgangen av tjenestetildelingen peker i retning av at Drammen er litt raus med enkelte dyre tjenester og at Drammen har relativt store utgifter pr. tjeneste.

27 Vurdering funksjonshemmede forts. For de svært dyre tjenestene er Drammen forsiktig med tildelingen. Det gjelder ikke minst bofellesskap. Her bruker Drammen mer enn de fleste andre kommunene pr. bruker, men dette er som forventet ut fra tildelingspraksisen. Vi vil derfor anbefale å gå videre med en mer detaljert gjennomgang av turnuser og brukertyngden i boligene med sikte på endringer i struktur og driftsopplegg. Undersøkelsen støtter vår hovedkonklusjon fra KOSTRArapporten om at det er driften av institusjonstjenesten og tjenestene til eldre som tar forholdsvis store ressurser, og derfor nå bør gjennomgås.

28 Vurdering funksjonshemmede «enkelt dypdykk» Funnene som ble gjort i sammenligningen med andre kommuner, underbygges av gjennomgangen av struktur, produksjon og bemanning av tjenestene. Selv om kommunen ikke har store utgifter knyttet til tilbudet til funksjonshemmede, kan det likevel se ut til at utgiftene pr. bruker er forholdsvis store i deler av tjenesten. Kommunen har 15 bofellesskap. Mange av disse er så små at det kan medføre unødvendig dyr drift uten at tilbudet blir spesielt bra. Når det gjelder avlastning, kan vi ikke trekke bastante konklusjoner, men det kan se ut til at tilbudet drives forholdsvis dyrt. Gjennomgang av driften med tanke på bemanning og kompetanse, kan derfor være nyttig. Barne- og avlastningsboligene har forholdsvis høy bemanning på natt. Det er mulig at man kan drifte med mindre antall våkne nattevakter. En grundig gjennomgang kan vise om dette er mulig. Ambulant team er vanskelig å vurdere, men bemanning og budsjetter synes ikke å være i balanse. Alt i alt kan dette tyde på at kommunen vil kunne ha en del å spare ved gjennomgang av tilbudene. Alternativt kan man øke antall brukere uten at ressursene økes tilsvarende. En del av besparelsene er knyttet til strukturelle endringer.

29 Omsorgstrappen BEON-prinsippet Beste Effektive OmsorgsNivå Sykehjem langtid, palliativ enhet Sykehjem langtid, ordinær plass Rehabilitering Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Omsorgsbolig med heldøgns omsorg Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgsboliger med hjemmetjenester/trygdeboliger Hjemmesykepleie, fysio-/ergoterapi og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Omsorgslønn Dagsenter for eldre Hjemmehjelp Ambulerende vaktmester/lager for hjelpemidler Trygghetsalarm Servicesenter/eldresenter Forebyggende tiltak