Grimstad kommune. Kostnadsgjennomgang. Statusrapport om bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner

Transkript

1 Grimstad kommune Kostnadsgjennomgang Statusrapport om bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner

2

3 Grimstad kommune Kostnadsgjennomgang Statusrapport for bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks Sandvika Tlf Fax Ref: R6254

4 AGENDA Utredning & Utvikling AS Postboks Sandvika Tlf Fax Oppdragsgiver: Grimstad kommune Rapportnr.: 6254 Rapportens tittel: Kostnadsgjennomgang Spesifikasjon: Tidsfrist: iflg Ansvarlig: Kaare Granheim Kvalitetssikring: Odd Helgesen Verifisert: (dato) (sign)

5 Forord Denne rapport er utarbeidet for Grimstad kommune ved rådmannen. Spørsmålet er om kommunen driver effektivt. Denne analysen viser først og fremst kostnadsbildet for kommunen forhold til relevante kommuner. Arbeidet er utført i samarbeid med kommunen, men først og fremst basert på kommunens egne KOSTRA tall. En korrekturutgave er drøftet med rådmannen på møte 15.august. Vi har mottatt en del forklaringer og utfyllende kommentarer som er lagt til grunn i den endelige versjonen. Arbeidet er utført av Kaare Granheim, Olav Befring og Odd Helgesen med førstnevnte som prosjektleder og sistnevnte med ansvar for kvalitetssikring. Sandvika, 25. august 28 AGENDA Utredning & Utvikling AS 576

6

7 Kostnadsgjennomgang 5 Innhold SAMMENDRAG 1.1 Driftsresultatet 1.2 Administrasjon, styring og fellesutgifter 11.3 Grunnskolesektoren 11.4 Barnehager 12.5 Helse 13.6 Pleie- og omsorgstjenestene 13.7 Sosiale tjenester 14.8 Barnevern 15.9 Kirke og kultur 15.1 Kirken Tekniske tjenester, bolig og næring Kulturminne, natur- og nærmiljø Brann og feiing Samferdsel Bolig Tilrettelegging og bistand til næringslivet Oppsummering og vurdering Effekt tilpasning til de andre kommunenes kostnadsnivå17 1 INNLEDNING Bakgrunn Metode Leserveiledning 23 2 NØKKELTALL Kommunenes utgiftsbehov Driftsutgiftene og driftsinntektene Driftsresultat Lånedekningsgrad Merverdikompensasjon Behov for forbedringer i driften Konklusjon

8 6 3 ADMINISTRASJON, STYRING OG FELLESUTGIFTER Definisjon og avgrensninger Netto administrasjonsutgifter pr. innbygger Utvikling over tid Betydningen av aktivitetsnivå og kommunestørrelse Forskjeller i kommunens aktivitetsnivå Forskjeller i størrelse Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for aktivitetsnivå og kommunestørrelse Oppsummering og konklusjon 43 4 GRUNNSKOLESEKTOREN Netto utgifter pr. elev grunnskole og SFO Netto utgifter pr. innbygger opplæring for voksne Undervisning Undervisningskvalitet Kostnadsnivå Elever pr. årsverk Strukturelle forhold Spesialundervisning mv Skoleskyss Kommunale kulturskoler Oppsummering vedrørende musikk- og kulturskole SFO Andel elever som bruker SFO Andel brukere med oppholdstid over 15 timer pr. uke Kostnader pr. SFO bruker Forelderbetaling Oppsummering SFO Undervisning samlet oppsummering 71 5 BARNEHAGER Netto driftsutgifter pr. innbygger 1 5 år til barnehageformål Barnehagetilbudet dekningsgrader og oppholdstid Tilbud og kommunal kostnad Produktivitet i driften av de kommunale barnehagene Fordeling av utgiftene Fordeling av utgiftene Netto driftsutgifter til opphold og stimulering i forhold til barnehagestørrelse 89

9 Kostnadsgjennomgang Oppsummering barnehager 91 6 HELSE Kommunenes behov for helsetjenester Forebygging skole og helsestasjonstjeneste Forebyggende arbeid, helse og sosial Diagnose, behandling og rehabilitering Prioritering Årsverk kommunehelsetjenesten Driftsutgiftene fordelt på ulike tjenesteområder Oppsummering 97 7 PLEIE- OG OMSORG Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede (234) Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon (253) Institusjonslokaler (261) Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende (254) Kostnadsanalyse av pleie- og omsorgstjenestene samlet sett Behov for pleie og omsorgstjenester Prioritering av pleie og omsorgstilbudet Nettoutgiftene fordelt på tjeneste Ressurskrevende brukere Oppsummering kostnadsnivå i forhold til behov Produktivitet tjenesten samlet sett Dekningsgrad - tjenestene samlet sett Institusjonstjenester Netto driftsutgifter pr. plass Kjøp av tjenester De hjemmebaserte tjenestene Driftskostnader pr. bruker Dekningsgrader Andel utgiftsdekning Utviklingen i netto utgiftsnivå fra Oppsummering SOSIALE TJENESTER Tjenestetilbudet Kommunale sysselsettingstiltak (273)

10 Introduksjonsordningen (275) Tilbud til personer med rusproblemer (243) Økonomisk sosialhjelp (281) Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid (242) Kommunenes behov for sosiale tjenester Netto utgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. korrigerte innbygger Netto driftsutgifter pr. område Produktivitet Årsverk i forhold til innbyggertall Brutto driftsutgifter pr. bruker Andel innbyggere som mottar sosialhjelp Utbetalingsnivå og stønadsperiode Utvikling over tid Oppsummering BARNEVERN Tjenestens omfang Barneverntjeneste (244) Barneverntiltak i familien (251) Barneverntiltak utenfor familien (252) Kommunenes behov for barneverntjenester Prioriteringer netto driftsutgifter Pr. innbygger og pr. justert innbygger Pr. barnevernklient Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. barn med undersøkelse eller tiltak Antall årsverk Saksbehandlingstid Dekningsgrader Dekningsgrader for barn med tiltak Utvikling over tid Oppsummering KULTUR OG KIRKE Kultur Utvikling over tid Kirke Oppsummering TEKNISKE TJENESTER MV 145

11 Kostnadsgjennomgang Planlegging, kulturminne, natur og miljø Definisjoner og avgrensning Utgifter og gebyrer Utvikling over tid Vann, avløp og renovasjon Oppsummering Brann- og ulykkesvern Samferdsel Prioriteringer Produktivitet Kostnader korrigert for bruken av veien Utvikling over tid Oppsummering Bolig TILRETTELEGGING OG BISTAND TIL NÆRINGSLIVET

12 1 Sammendrag.1 Driftsresultatet AGENDAs oppdrag har vært å gi kommunen en uavhengig analyse av kommunens prioriteringer og evne til å gjennomføre administrasjon, forvaltning og tjenesteproduksjon på en effektiv nok måte. Analysene bygger i all hovedsak på data som er tilgjengelig i KOSTRA. Nøkkeltall for år 2 er benyttet som grunnlag for de gjennomførte analysene og vurderingene. Kommunen er sammenlignet med Arendal, og vekstkommunene Fjell, Stjørdal, Eidsvoll, Vestby, Skedsmo og gjennomsnittet for gruppe 8 i KOSTRA. Vi har dessuten trukket inn andre kommuner der det synes relevant og sammenlignet med alle landets kommuner i noen tilfelle. For Grimstad kommune viser gjennomgangen følgende: Kommunens behov for kommunale tjenester er beregnet å være 94 % av gjennomsnittet i Norge. Sammenligningskommunene har et utgiftsbehov som varierer fra 89 til 1 %. Gjennomsnittet i gruppe 8 ligger på 1 %. Det er spesielt den høye andelen unge innbyggere i Grimstad som trekker behovet opp. Andelen eldre er så liten at det samlet likevel er slik at kommunen har et mindre beregnet utgiftbehov enn gjennomsnittet. Av dette følger at kommunens driftsutgifter kan være litt lavere enn landsgjennomsnittet uten at det betyr at innbyggerne får mindre tjenester enn de trenger. Situasjonen er at kommune likevel har høye utgifter. Kommunens relativt gjennomsnittlige inntekter sammenlignet med de andre kommunene tilsier at kommunen har råd til utgiftsnivå på tjenestene som gjennomsnittet i sammenligningskommunene, men ikke så høye utgifter som gjennomsnittet i kommunegruppe 8. Kommunens relativt store vekst gjennom flere år tilsier at kommunen må ha et driftsoverskudd som er større enn normale krav tilsier for å kunne sette inn egenkapital og dekke renter og avdrag for lån knyttet til ny teknisk og sosial infrastruktur som kreves for den nye befolkningen. Vår vurdering er at kommunen bør ta sikte på å forbedre driften med minimum ca. 5 millioner kroner sammenliknet med 2-nivået for å skaffe balanse i driften og rom til nødvendige investeringer og normal fornyelse. Helst burde forbedringen være på ca. 7 millioner kroner. Vi legger til grunn for videre resonnementer at kommune reduserer utgiftene med ca. 5 millioner fra nivået i 2.

13 Kostnadsgjennomgang 11 For de ulike tjenesteområdene har vi oppsummert sammenlikningene som omtalt nedenfor..2 Administrasjon, styring og fellesutgifter Etter vår vurdering har Grimstad lave utgifter til administrasjon. Dette gjelder uansett beregningsmåte: Kroner pr. innbygger Andel av brutto driftsutgifter Andel av netto driftsutgifter Andel av lønn Vi vil bemerke at kommunen har gjennomsnittlige utgifter til administrasjon og styring i forhold til gjennomsnittet i gruppe 8, men større utgifter enn de fleste kommunene i sammenligningsutvalget. Utgiftene har gått kraftig opp fra 25. Det er derfor usikkert om kommune fører utgiftene korrekt i KOSTRA. Administrasjonen antyder at det kan se ut til at tjenestene slipper litt rimelig med hensyn til f.eks. IKT utgifter mv. Utgiftene er store også når vi korrigerer for kommunestørrelse og aktivitet. Andelen av utgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter av brutto driftsutgifter, netto driftsutgifter eller lønn er ikke vesentlig annerledes enn i sammenligningskommunene bortsett fra Arendal. En analyse av situasjonen vil kunne avklare i hvilken grad tallene skal endres og i hvilken grad det kan være et innsparingspotensial. Kommunen bruker mindre enn de aller fleste kommuner i hele landet til politisk styring og kontroll..3 Grunnskolesektoren Gjennomgangen av grunnskolesektoren viser følgende: Grimstad har middels høye driftsutgifter pr. barn i alderen 6-15 år til undervisningsformål uansett om vi sammenligner med de andre kommunene eller med landsgjennomsnittet, men lave utgifter sammenlignet med kommunegruppe 8. Utgiftene har økt ganske mye, over kr 1 pr. elev, de siste to årene. De samlede kostnadene til undervisningsformål skyldes først og fremst kostnader til undervisning. Med samme kostnadsnivå pr. elev til undervisning som i gruppe 8 ville Grimstad brukt 9,7 millioner kroner mer til formålet. Med samme utgifter som Stjørdal og Skedsmo ville kommunen brukt 19,6 og 24,8 millioner kroner mindre. 576

14 12 Det koster mer å drive små skoler enn store skoler 1. Analysen viser en skolestruktur, med klart større gjennomsnittlig skolestørrelse, og større grupper enn vanlig. En sammenligning med alle landets kommuner for de to forholdene viser at Grimstad driver klart dyrere enn gruppestørrelse skulle tilsi, men om lag så dyrt som og skolestørrelse skulle tilsi. Alle de andre kommunene så nær som Fjell og Arendal driver betydelig rimeligere. Ressursinnsats til spesialundervisning i Grimstad ligger nest lavest blant de utvalgte kommunene og ca. 5 % lavere enn gjennomsnittet for gruppe 8.1. Kostnadene til skyss er bare middels høye, noe som er overraskende med den store geografiske utstrekning av kommunen og relativt store skoler. Grimstads netto driftsutgifter til kultur og musikkskolen pr. innbygger 6-15 år er lavest blant sammenligningskommunene og ca. 6 % av gjennomsnittet i gruppe 8. Brutto driftsutgifter pr. buker er likevel middels høye med kr pr. elev. Grimstad kommune har noe under middels netto driftsutgifter til skolefritidsordninger pr. innbygger 6 9 år i utvalget. Dette skyldes en kombinasjon av middels deltakelse og middels stor andel elever med heltidsopphold og middels kostnader. Kommune har hyggelige betalingssatser for opphold..4 Barnehager Denne sammenlikningen har vist at netto driftsutgifter til barnehageformål pr. barn i alderen 1 5 år i Grimstad kommune er middels høye i forhold til sammenlikningskommunene og gjennomsnittet for kommunegruppe 8. En kopiering av de kommunene som driver rimeligere ville gitt en innsparing på 3,9 til 6,9 millioner kroner. Grimstad har det nest minst omfattende tilbudet når det gjelder dekningsgrad pr. innbygger mellom 1-5 år. Andel private plasser er større i Grimstad enn i noen av de andre kommunene Grimstad har en litt beskjeden andel av brukere - 82 % - med oppholdstid mer enn 33 timer. Bare to av referansekommunene og gjennomsnittet ligger lavere. Gjennomsnittet i gruppe 8 er bare 79 %. Vi har beregnet den gjennomsnittlige oppholdstid pr. innbygger i alderen 1 5 år. Kommunen gir 22,1 timer opphold pr. barn i gruppen korrigert for alder. Det er mindre enn de andre kommunene utenom Eidsvoll. Gjennomsnittet i kommunegruppe 8 er 26 timer. 1 Skyldes kostnader pr. skole og pr. gruppe (tidligere klasse) som en skole/gruppe må ha uavhengig av antall elever pr. skole/trinn, indikert i analysen ved å se på forholdet mellom gjennomsnittlig skolestørrelse og undervisningskostnader pr. elev pr. kommune

15 Kostnadsgjennomgang 13 2,1 % av barnehagebarna i Grimstad er barn med funksjonshemninger eller særlige behov. De andre har fra,7 % i Fjell til 5,7 % i Arendal. Vi kan ikke si om det er så store forskjeller i kommunene eller bare forskjeller i registreringene. Det viser seg at antall barn pr. arbeidstime er forholdsvis ulikt. Grimstad produserer timer pr. årsverk. De andre fra i Arendal til timer i Fjell. Årsaken til at de kommunale kostnadene pr. korrigerte oppholdstime er noe høyere enn i de andre kommunene er: Grimstad har en ugunstig barnehagestruktur med små enheter. Grimstad har større kostnader enn barnehagestørrelsen skulle tilsi. Brutto kostnad pr. korrigert oppholdstime er høy. Det er bare Arendal som har høyere kostnader. Kommune har den gunstigste rabattordningen knyttet til inntekt hos foreldrene. Når kommunen bruker mer enn flere av de andre kommunene skyldes det altså flere forhold; ugunstig barnehagestruktur, høye kostnader pr. oppholdstime i forhold til strukturen, noe mindre andel med full tid plass, og relativt hyggelig betalingssatser. Kommune har et stort tilbud av private plasser som man ikke drar økonomisk fordel av pga. relativt dyr kommunal drift..5 Helse Grimstad kommune har netto driftsutgifter til kommunale helsetjenester som ligger noe i overkant av hva som er vanlig i sammenligningskommunene, men lavere enn for gjennomsnittet i gruppe 8. Dekningsgraden eller tilgjengeligheten til helsetjenesteårsverk er stort sett god bortsett fra jordmortjenesten der kommunen bare har 1,7 årsverk pr. 1 fødsler. En større del av tjenesten enn det som ellers er vanlig i sammenligningskommunene går til forebyggende arbeid både til helse og sosial og til skole og helsestasjonstjeneste..6 Pleie- og omsorgstjenestene Grimstad kommune har et behov for pleie- og omsorgstjenester som ligger på 83 % av gjennomsnittet. KOSTRA-dataene viser at Grimstads utgifter til pleie- og omsorgsformål er om lag som dette behovet skulle tilsi når vi sammenligner med gjennomsnittet i gruppe 8, men klart høyere enn i de utvalgte sammenligningskommunene bortsett fra Arendal. Kommunen bruker mindre enn forventet om man sammenligner med alle landets kommuner. Utgiftene har økt ganske lite fra 21 sammenlignet med de andre 576

16 14 kommunene. Dessverre vil småkommunetilskudd, Nord-Norge tilskudd og andre spesielle forhold gjøre det vanskelig for både bykommunene og vekstkommunene å drive på dette nivået. Kommunen ligger svært høyt i forhold til sammenlikningskommunene når det gjelder kostnader til institusjonstjenester. Kommunen bruker mindre enn de andre kommunene utenom Skedsmo til hjemmetjenester. Kommune bruker relativt lite til aktivisering. Kommunens netto utgifter pr. innbygger tilsier at Grimstad kan spare 27,5 millioner kroner dersom man kopierer Stjørdal og 5-7 millioner om man kopierer kommuner som Fjell, Eidsvoll og Vestby og 3,5 millioner om man kopierer Skedsmo. Grimstad har kostnader pr. plass og pr. bruker som er høyest i utvalget, og f. eks. kr. 13 høyere enn i Arendal. Dekningsgradene er ganske beskjedne, men når det gjelder institusjonsplasser for de over 8 er dekningen ganske høy. Kommunen får lave tilskudd fra staten for tjenesten til tunge brukerer. Det er mulig at man der er for snill mot staten. Brukerbetaling for institusjonsplasser er gjennomsnittlig. Brukerbetaling for praktiske tjenester er beskjeden, men representerer ikke noe stort inntektspotensial. Utfordringene ligger dermed i å redusere kostnadene pr. plass samtidig som det kan være et udekket behov for mindre omfattende omsorg for dem som nå ikke får noen tjenester..7 Sosiale tjenester Grimstad kommune har de nest høyeste utgiftene til sosialtjenesten blant sammenlikningskommunene også når det er kontrollert for befolkningens sammensetning. De har økt med 18 % fra 21, noe som er mindre enn i Arendal, men gjennomsnittskommunen i gruppe 8 har hatt en liten nedgang. Sosialtjenesten i Grimstad kommune hadde følgende kjennetegn ut fra KOSTRA-dataene i 2: Kommune har et mer komplett sosialtilbud enn mange av sammenligningskommunene Andelen av befolkningen som mottar økonomisk sosialhjelp er over middels høy i forhold til sammenligningskommunene, men om lag på nivå med gjennomsnittet i gruppe 8. Gjennomsnittlig stønadslenge ligger noe over middels for sammenligningskommunene og klart over gjennomsnittet i gruppe 8

17 Kostnadsgjennomgang 15 De gjennomsnittlige varigheten i utbetalingene er 5,1 måned som er midt i laget for sammenligningskommunene, men lenge sammenlignet med gjennomsnittet for gruppe 8 som er 4,4 måned. Bemanningen i Grimstad er svært god sammenliknet med de øvrige kommunene og på nivå med gjennomsnittet i gruppe 8. Kommunen yter også tjenester som krever en del oppfølging Mange av byene i Agder bruker betydelig mindre enn Grimstad til formålet Vi mener ut fra de funnene som er gjort at det ligger til rette for at Grimstad kan spare ganske store beløp innen sosial hjelp mv..8 Barnevern I forhold til Fjell kommune har Grimstad kommune et mulig teoretisk innsparingspotensial på 8, millioner kroner ut fra KOSTRA. I 2 var netto driftsutgifter til barnevernet på 19,1 mill kroner. En innsparing tilsvarende det teoretiske innsparingspotensialet tilsvarer 42 %. Grimstad har et utgiftsnivå som er høyere enn alle de andre kommunene i sammenlikningsgrunnlaget. Utgiftsnivået er imidlertid 15 % lavere enn for gjennomsnittet i gruppe 8. Utgiftene pr. barn i tiltak er relativt lave. For å kunne redusere utgiftsnivået er det nødvendig rette inn tiltak på følgende to områder: (1) Øke andelen barn med tiltak i opprinnelig hjem for å redusere andelen som har tiltak utenfor opprinnelig hjem. (2) Redusere utgiftene til undersøkelse som det ikke blir tiltak av. Begge deler krever omstilling som kan ta litt tid, og kan ikke forventes å gi store umiddelbare resultater..9 Kirke og kultur Grimstad kommune bruker mindre til kultur enn alle de øvrige kommunene i utvalget selv om det har vært en betydelig økning de siste årene. Fjell og Vestby bruker bare hårfint mer. Om hvert enkelt område kan vi supplere med følgende kommentarer: Utgiftene til bibliotek er nest lavest av alle kommunene og lavere enn i gruppe 8. Utgiftene til kino, museer og kunstformidling er svært høye ingen bruker mer. 576

18 16 Utgiftene til idrettsformål er over middels. En kommune bruker mer. Det er Skedsmo. Utgifter til aktivitetstilbudet til barn og unge ligger lavere enn alle de andre kommunene. Utgifter til andre kulturaktiviteter er også relativt lave, men tre kommuner ligger lavere..1 Kirken Grimstad kommune bruker kr 555 pr. innbygger til kirkelige formål. Utgiftsnivået er klart høyere i Grimstad enn i noen av de andre kommunene og mer enn 2 prosent større enn i gjennomsnittet for gruppe 8. Det er likevel ingen av de andre kommunene utenom Skedsmo som har lavere utgifter pr. deltaker i gudstjeneste. Kommune bruker faktisk 12 kroner mindre pr. deltaker enn gjennomsnittet i gruppe Tekniske tjenester, bolig og næring.11.1 Kulturminne, natur- og nærmiljø Grimstad har høye netto driftsutgifter til kulturminne, natur og miljø, og fysisk planlegging. Ingen bruker så mye på rekreasjon i tettsteder. Kommune har dessuten ganske store planeleggingsutgifter. Nettoinntektene fra byggesaksbehandling er mindre enn de samlede utgiftene til kart og deleforretninger. Vestby trekker inn større inntekter enn summen av utgifter til planlegging byggesaksbehandling og kartforretninger i 2. Arendal har lavere nettoutgifter. Foreliggende tallmateriale tyder på at kommunens aktivitetsnivå vurdert etter brutto driftsutgifter pr. innbygger ligger på et relativt høyt nivå selv om antall søknader skiller seg ikke vesentlig fra gjennomsnittet. Gebyrinntektene er likevel ganske høye Brann og feiing Grimstad har forholdsvis høye utgifte til brann og ulykkesvern. Det er i utgiftene til brannvesen (beredskap mot brann og ulykker) som betyr mest for utgiftene, men det er utgiftene til forebygging av ulykker som avviker mest fra bildet i de andre kommunene. Vår antakelse er at bemanningen i brannvesenet er en del høyere enn det som normalt i andre kommuner Samferdsel Grimstad har høye netto driftsutgifter til samferdselsformål selv om kommunen har inntekter fra andre samferdselsformål. Brutto driftsutgifter pr. 1 m vei er relativt store og klart større enn korrigert gjennomsnitt for

19 Kostnadsgjennomgang 17 bykommunene i Sør Norge korrigert for antall meter pr. innbygger som kan være et rimelig uttrykk for trafikkbelastningen. Det viser seg at investeringene i kommunale veier er svært varierende fra kommune til kommune. Det kan tenkes at det vil være riktig å se drift og investeringer samlet. Vi kan likevel konkludere med at utgiftene i Grimstad er relativt høye En tilpasning til gjennomsnittet for byene i Sør- Norge og sammenligningskommunene i samme beregning tilsier en innsparing på ca 2,7 mill kr Bolig Grimstad har i løpet av de siste seks årene har store variasjoner i kommunens netto driftsutgifter til bolig. I 2 har imidlertid kommunen netto utgifter fra formålet. Det kan se ut til at det skyldes store driftsutgifter. Kommune disponerer noen færre boliger enn de som er vanlig. Dersom man legger seg på et nivå som gjennomsnittet for de seks foregående år vil kommune kunne spare 2,6 millioner kroner i forhold til nivået i Tilrettelegging og bistand til næringslivet Grimstad bruker mer enn noen av de andre kommunene til næringsutvikling. For Grimstads del har næringsutviklingen vært nøkkelen til den veksten som har funnet sted. Det er derfor ikke sikkert at man skal være veldig skarp med hensyn til kostnadsbesparende tiltak på dette området. Man bør likevel drøfte om tiltakene gir tilstrekkelig effekt til at man skal opprettholde dette svært store økonomiske engasjementet.! kroner pr. innbygger representerer tross alt ca 2 millioner kroner. Kanskje er tiden inne til å tjene noe på det man allerede har gjort..12 Oppsummering og vurdering.12.1 Effekt tilpasning til de andre kommunenes kostnadsnivå Vi skal til slutt se nærmere på hvordan kostnadsnivået i Grimstad ville blitt om man hadde lagt seg på samme standard og produktivitetsnivå som i de andre kommunene. I beregningene har vi kopiert hver av de andre kommunenes prioritering anvendt på den på befolkningssammensetning og det beregnede behovet som finnes i Grimstad kommune. Resultatet er vist i figur

20 Mill kr 18 Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger. Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr."delsektor" Arendal Fjell Stjørdal Eidsvoll Vestby Skedsmo Gruppe 8 Administrasjon -15,9-1,8 3,5-2,7-1,7-8,9-6,9 Tekniske formål -2,2-11,9-15,4-1,3-22,4-9,7-9,7 Sosialtjeneste og barnevern -1,8-16,6-18, -14,3-1,3-14,3-1,5 Helse,1-1,9, -,5-3,4-3,9 3,2 Pleie og omsorg 11,4-5,1-27,5-6,5-5,5-3,5 4,6 Kirke og kultur,8-2,4-2,8-2,7-4,8-4,1,6 Undervisningsformål 9,5 2,7-1,8-3,2 3,3-19,1 14,2 Barnehage sektoren 4,4-3,9 6, -3,6-6,3 -,4 -,6 Figur.1 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i referansegruppe 1 Figuren viser at i forhold til de kommunene vi har valgt ut, driver Grimstad kommune gjennomgående ganske dyrt med noen unntak. Sammenligning av administrative utgifter er vanskelig pga ulikheter i organisasjonsstruktur og KOSTRA rapportering. Tallene viser at en av seks kommuner, Stjørdal, driver dyrere administrasjon. To driver litt rimeligere. Det er Fjell og Eidsvoll. De tre øvrige driver til dels betydelig rimeligere etter KOSTRA å dømme. Når det gjelder tekniske formål med videre driver alle kommunene disse tjenestene med betydelig mindre innsats fra kommunekassen. Forskjellene er 2,2 millioner kroner i forhold til Arendal og 22,4 millioner kroner i forhold til Vestby. Vi har holdt VAR tjenestene utenfor beregningen. Sosialhjelp og barnevern samlet drives dyrere i Grimstad enn i noen av sammenligningskommunene. Kommunen bruker ikke vesentlig mer enn gjennomsnittlig i gruppe 8, men 15 millioner kroner mer enn to av sammenligningskommunene. Kommunen driver omfattende sosialhjelp og barnevern dyrt og litt konvensjonelt. Kommune bruker ikke betydelig mer til helsetjenester enn de øvrige kommunene. Likevel er det fire kommuner som driver rimeligere og bare en som driver dyrere. Pleie og omsorg er en stor utgift for kommunen. Arendal driver dyrere. De andre driver til dels betydelig rimeligere. Med utgifter som disse kommunene kunne kommunen spart fra 3,5 til 27,5 millioner kroner.

21 Kostnadsgjennomgang 19 Selv om dette ikke er så lett i praksis synes det å ligge til rette for å gjennomføre både innsparinger og deling av utgiftene med staten og brukerne på en litt mer fordelaktig måte for kommunen. Omlegging og forbedringer i driften som blir krevende, men det kan gi store innsparinger Når det gjelder kirke og kultur bruker kommunen mindre enn alle de andre kommunene til kulturformål og mer en alle de andre til krikeformål. Tre kommuner driver undervisningen rimeligere enn Grimstad. Mulig besparelse ved kopiering av dem som driver rimelig varierer fra 3,2 millioner i Eidsvoll til 19,1 millioner i Skedsmo. Strukturen synes å være god og gjør store budsjettavlastninger mulig uten investeringer. Barnehagene drives rimeligere av fire kommuner. Kopiering av Vestby som driver rasjonelt med et omfattende tilbud ville gitt en innsparing på 6,3 millioner kroner. I tillegg ser vi at gjennomsnittet for kommunegruppen også ligger klart lavere når det gjelder administrasjon og tekniske tjenester med bolig og næringstiltak. Vi har nedenfor sett nærmere på hvor mye kommunen hadde spart dersom man hadde kopiert den rimeligste kommunen. Tabell.1 Beregning av innsparingspotensial og forslag til endring av netto driftsutgiftsnivå ved bruk av de 9 kommunene og gruppe 8 som referanser Innsparingspotensiale beregnet ut fra dem som bruker minst Hovedformål Grimstad 95 % Delformål Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 9,17 4,2 Vestby ,15 6,9 Undervisning inkl spes u 54,73 46,21 Skedsmo ,52 24,8 Gr skole for voksne 1),24 -,2 Eidsvoll 19536,25 4,9 Undervisnings formål Tekniske formål Totalt Delformål Kommune, bruker minst Antall akt innb. 2) Per akt innb (1 kr) Totalt (mill kr) SFO 2,65 1,79 Skedsmo 1143,87 1, Musikk- og kulturskole,88,88 Grimstad 2914,, Lokaler 9,44 8,96 Arendal 2914,48 1,4 Kultur 1,5 1,5 Grimstad 19536,, Kirke,56,14 Skedsmo 19536,42 8,2 Kirke og kultur Pleie og omsorg Helse Sosial inkl kommunal syss tiltak Barnevern Administrasjon Netto kost pr just.innb. (1 kr) Grimstad Bruker minst Behov per innbygger Innnsparing, bruker minst 1,43 8,73 Stjørdal % 1,41 27,5 1,18,98 Skedsmo %,2 4, 1,74 1,1 Stjørdal %,65 12,6,94, %,39 7,6 3,45 2,61 Arendal %,82 15,9 Vann, avløp og renovasj,37 -,68 Vestby ,5 Brann- og ulykkesvern,51,36 Arendal 19536,15 3, Fysisk planlegging med,48, Vestby 19536,48 9,3 Samferdsel,71,3 Arendal 19536,41 8, 4, Bolig,11 -,44 Stjørdal 19536,55 1,7 Tilrettelegging/bistand, n,47,1 Skedsmo 19536,46 9, 154,9 32,2 8,2 Vi ser av tabellen at Grimstad kommune rent teoretisk kunne ha spart 154,9 millioner kroner dersom den kopierte den billigste av sammenligningskommunene på hvert enkelt tjenesteområde. Det er selvsagt verken mulig eller tilrådelig. Vi har beregnet at kommunen har behov for å avlaste driften med ca 35 millioner kroner for å ha en sunn og robust økonomi. Det er 22 % 576

22 2 av det teoretiske potensialet. Vår erfaring er at 25 % mulig å gjennomføre dersom det er enighet om å forsøke selv og dersom man bruker ca 2 år på oppgaven.. Dette har vi gode eksempler på selv om kommune i utgangspunktet ikke har brukt mer enn landsgjennomsnittet på noe område. For enkelte tjenester kan tilpasningen ta mer tid pga kontraktsmessige forhold Konsulenten foreslår en reduksjon av netto utgifter på 35 millioner kroner i forhold til driftsnivået i 2 fordelt slik: Tabell.2 Oversikt over forslag til netto innsparing pr. tjeneste Pro Rata AGENDA Barnehageformål 1,6 2, Undervisning inkl spes undervisning 5,6 3,5 Voksenopplæring 1,1 1, SFO,2,2 Musikk- og kulturskole,, Lokaler,3,2 Kultur,, Kirke 1,8 1,5 Pleie og omsorg 6,2 5, Helse,9,5 Sosial inkl kommunal syss. tiltak 2,9 2,8 Barnevern 1,7,7 Administrasjon 3,6 4, Vann, avløp og renovasjon,, Brann- og ulykkesvern,7,8 Fysisk planlegging med mer 2,1 2,3 Samferdsel 1,8 2, Bolig 2,4 2,5 Tilrettelegging/bistand, næringsliv 2, 6, I alt 35, 35, Hvordan man skal fordele avlastningen på utgiftsreduksjon i form av økt produktivitet eller redusert produksjon, økt betaling for tjenestene og økt overføring fra staten har vi ikke svart fullstendig på, men indikert at alle de tre løsningene bør kunne komme til anvendelse. Vår erfaring er at slike løsninger kan utvikles i nært samarbeid med de ansatte dersom de økonomiske målene er klart formulert og politisk og administrativ ledelse stiller seg bak. Vi har ikke beregnet virkninger av tiltak fra 2 til 28.