Grimstad kommune. Kostnadsgjennomgang. Statusrapport om bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grimstad kommune. Kostnadsgjennomgang. Statusrapport om bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner"

Transkript

1 Grimstad kommune Kostnadsgjennomgang Statusrapport om bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner

2

3 Grimstad kommune Kostnadsgjennomgang Statusrapport for bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks Sandvika Tlf Fax Ref: R6254

4 AGENDA Utredning & Utvikling AS Postboks Sandvika Tlf Fax Oppdragsgiver: Grimstad kommune Rapportnr.: 6254 Rapportens tittel: Kostnadsgjennomgang Spesifikasjon: Tidsfrist: iflg Ansvarlig: Kaare Granheim Kvalitetssikring: Odd Helgesen Verifisert: (dato) (sign)

5 Forord Denne rapport er utarbeidet for Grimstad kommune ved rådmannen. Spørsmålet er om kommunen driver effektivt. Denne analysen viser først og fremst kostnadsbildet for kommunen forhold til relevante kommuner. Arbeidet er utført i samarbeid med kommunen, men først og fremst basert på kommunens egne KOSTRA tall. En korrekturutgave er drøftet med rådmannen på møte 15.august. Vi har mottatt en del forklaringer og utfyllende kommentarer som er lagt til grunn i den endelige versjonen. Arbeidet er utført av Kaare Granheim, Olav Befring og Odd Helgesen med førstnevnte som prosjektleder og sistnevnte med ansvar for kvalitetssikring. Sandvika, 25. august 28 AGENDA Utredning & Utvikling AS 576

6

7 Kostnadsgjennomgang 5 Innhold SAMMENDRAG 1.1 Driftsresultatet 1.2 Administrasjon, styring og fellesutgifter 11.3 Grunnskolesektoren 11.4 Barnehager 12.5 Helse 13.6 Pleie- og omsorgstjenestene 13.7 Sosiale tjenester 14.8 Barnevern 15.9 Kirke og kultur 15.1 Kirken Tekniske tjenester, bolig og næring Kulturminne, natur- og nærmiljø Brann og feiing Samferdsel Bolig Tilrettelegging og bistand til næringslivet Oppsummering og vurdering Effekt tilpasning til de andre kommunenes kostnadsnivå17 1 INNLEDNING Bakgrunn Metode Leserveiledning 23 2 NØKKELTALL Kommunenes utgiftsbehov Driftsutgiftene og driftsinntektene Driftsresultat Lånedekningsgrad Merverdikompensasjon Behov for forbedringer i driften Konklusjon

8 6 3 ADMINISTRASJON, STYRING OG FELLESUTGIFTER Definisjon og avgrensninger Netto administrasjonsutgifter pr. innbygger Utvikling over tid Betydningen av aktivitetsnivå og kommunestørrelse Forskjeller i kommunens aktivitetsnivå Forskjeller i størrelse Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for aktivitetsnivå og kommunestørrelse Oppsummering og konklusjon 43 4 GRUNNSKOLESEKTOREN Netto utgifter pr. elev grunnskole og SFO Netto utgifter pr. innbygger opplæring for voksne Undervisning Undervisningskvalitet Kostnadsnivå Elever pr. årsverk Strukturelle forhold Spesialundervisning mv Skoleskyss Kommunale kulturskoler Oppsummering vedrørende musikk- og kulturskole SFO Andel elever som bruker SFO Andel brukere med oppholdstid over 15 timer pr. uke Kostnader pr. SFO bruker Forelderbetaling Oppsummering SFO Undervisning samlet oppsummering 71 5 BARNEHAGER Netto driftsutgifter pr. innbygger 1 5 år til barnehageformål Barnehagetilbudet dekningsgrader og oppholdstid Tilbud og kommunal kostnad Produktivitet i driften av de kommunale barnehagene Fordeling av utgiftene Fordeling av utgiftene Netto driftsutgifter til opphold og stimulering i forhold til barnehagestørrelse 89

9 Kostnadsgjennomgang Oppsummering barnehager 91 6 HELSE Kommunenes behov for helsetjenester Forebygging skole og helsestasjonstjeneste Forebyggende arbeid, helse og sosial Diagnose, behandling og rehabilitering Prioritering Årsverk kommunehelsetjenesten Driftsutgiftene fordelt på ulike tjenesteområder Oppsummering 97 7 PLEIE- OG OMSORG Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede (234) Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon (253) Institusjonslokaler (261) Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende (254) Kostnadsanalyse av pleie- og omsorgstjenestene samlet sett Behov for pleie og omsorgstjenester Prioritering av pleie og omsorgstilbudet Nettoutgiftene fordelt på tjeneste Ressurskrevende brukere Oppsummering kostnadsnivå i forhold til behov Produktivitet tjenesten samlet sett Dekningsgrad - tjenestene samlet sett Institusjonstjenester Netto driftsutgifter pr. plass Kjøp av tjenester De hjemmebaserte tjenestene Driftskostnader pr. bruker Dekningsgrader Andel utgiftsdekning Utviklingen i netto utgiftsnivå fra Oppsummering SOSIALE TJENESTER Tjenestetilbudet Kommunale sysselsettingstiltak (273)

10 Introduksjonsordningen (275) Tilbud til personer med rusproblemer (243) Økonomisk sosialhjelp (281) Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid (242) Kommunenes behov for sosiale tjenester Netto utgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. korrigerte innbygger Netto driftsutgifter pr. område Produktivitet Årsverk i forhold til innbyggertall Brutto driftsutgifter pr. bruker Andel innbyggere som mottar sosialhjelp Utbetalingsnivå og stønadsperiode Utvikling over tid Oppsummering BARNEVERN Tjenestens omfang Barneverntjeneste (244) Barneverntiltak i familien (251) Barneverntiltak utenfor familien (252) Kommunenes behov for barneverntjenester Prioriteringer netto driftsutgifter Pr. innbygger og pr. justert innbygger Pr. barnevernklient Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. barn med undersøkelse eller tiltak Antall årsverk Saksbehandlingstid Dekningsgrader Dekningsgrader for barn med tiltak Utvikling over tid Oppsummering KULTUR OG KIRKE Kultur Utvikling over tid Kirke Oppsummering TEKNISKE TJENESTER MV 145

11 Kostnadsgjennomgang Planlegging, kulturminne, natur og miljø Definisjoner og avgrensning Utgifter og gebyrer Utvikling over tid Vann, avløp og renovasjon Oppsummering Brann- og ulykkesvern Samferdsel Prioriteringer Produktivitet Kostnader korrigert for bruken av veien Utvikling over tid Oppsummering Bolig TILRETTELEGGING OG BISTAND TIL NÆRINGSLIVET

12 1 Sammendrag.1 Driftsresultatet AGENDAs oppdrag har vært å gi kommunen en uavhengig analyse av kommunens prioriteringer og evne til å gjennomføre administrasjon, forvaltning og tjenesteproduksjon på en effektiv nok måte. Analysene bygger i all hovedsak på data som er tilgjengelig i KOSTRA. Nøkkeltall for år 2 er benyttet som grunnlag for de gjennomførte analysene og vurderingene. Kommunen er sammenlignet med Arendal, og vekstkommunene Fjell, Stjørdal, Eidsvoll, Vestby, Skedsmo og gjennomsnittet for gruppe 8 i KOSTRA. Vi har dessuten trukket inn andre kommuner der det synes relevant og sammenlignet med alle landets kommuner i noen tilfelle. For Grimstad kommune viser gjennomgangen følgende: Kommunens behov for kommunale tjenester er beregnet å være 94 % av gjennomsnittet i Norge. Sammenligningskommunene har et utgiftsbehov som varierer fra 89 til 1 %. Gjennomsnittet i gruppe 8 ligger på 1 %. Det er spesielt den høye andelen unge innbyggere i Grimstad som trekker behovet opp. Andelen eldre er så liten at det samlet likevel er slik at kommunen har et mindre beregnet utgiftbehov enn gjennomsnittet. Av dette følger at kommunens driftsutgifter kan være litt lavere enn landsgjennomsnittet uten at det betyr at innbyggerne får mindre tjenester enn de trenger. Situasjonen er at kommune likevel har høye utgifter. Kommunens relativt gjennomsnittlige inntekter sammenlignet med de andre kommunene tilsier at kommunen har råd til utgiftsnivå på tjenestene som gjennomsnittet i sammenligningskommunene, men ikke så høye utgifter som gjennomsnittet i kommunegruppe 8. Kommunens relativt store vekst gjennom flere år tilsier at kommunen må ha et driftsoverskudd som er større enn normale krav tilsier for å kunne sette inn egenkapital og dekke renter og avdrag for lån knyttet til ny teknisk og sosial infrastruktur som kreves for den nye befolkningen. Vår vurdering er at kommunen bør ta sikte på å forbedre driften med minimum ca. 5 millioner kroner sammenliknet med 2-nivået for å skaffe balanse i driften og rom til nødvendige investeringer og normal fornyelse. Helst burde forbedringen være på ca. 7 millioner kroner. Vi legger til grunn for videre resonnementer at kommune reduserer utgiftene med ca. 5 millioner fra nivået i 2.

13 Kostnadsgjennomgang 11 For de ulike tjenesteområdene har vi oppsummert sammenlikningene som omtalt nedenfor..2 Administrasjon, styring og fellesutgifter Etter vår vurdering har Grimstad lave utgifter til administrasjon. Dette gjelder uansett beregningsmåte: Kroner pr. innbygger Andel av brutto driftsutgifter Andel av netto driftsutgifter Andel av lønn Vi vil bemerke at kommunen har gjennomsnittlige utgifter til administrasjon og styring i forhold til gjennomsnittet i gruppe 8, men større utgifter enn de fleste kommunene i sammenligningsutvalget. Utgiftene har gått kraftig opp fra 25. Det er derfor usikkert om kommune fører utgiftene korrekt i KOSTRA. Administrasjonen antyder at det kan se ut til at tjenestene slipper litt rimelig med hensyn til f.eks. IKT utgifter mv. Utgiftene er store også når vi korrigerer for kommunestørrelse og aktivitet. Andelen av utgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter av brutto driftsutgifter, netto driftsutgifter eller lønn er ikke vesentlig annerledes enn i sammenligningskommunene bortsett fra Arendal. En analyse av situasjonen vil kunne avklare i hvilken grad tallene skal endres og i hvilken grad det kan være et innsparingspotensial. Kommunen bruker mindre enn de aller fleste kommuner i hele landet til politisk styring og kontroll..3 Grunnskolesektoren Gjennomgangen av grunnskolesektoren viser følgende: Grimstad har middels høye driftsutgifter pr. barn i alderen 6-15 år til undervisningsformål uansett om vi sammenligner med de andre kommunene eller med landsgjennomsnittet, men lave utgifter sammenlignet med kommunegruppe 8. Utgiftene har økt ganske mye, over kr 1 pr. elev, de siste to årene. De samlede kostnadene til undervisningsformål skyldes først og fremst kostnader til undervisning. Med samme kostnadsnivå pr. elev til undervisning som i gruppe 8 ville Grimstad brukt 9,7 millioner kroner mer til formålet. Med samme utgifter som Stjørdal og Skedsmo ville kommunen brukt 19,6 og 24,8 millioner kroner mindre. 576

14 12 Det koster mer å drive små skoler enn store skoler 1. Analysen viser en skolestruktur, med klart større gjennomsnittlig skolestørrelse, og større grupper enn vanlig. En sammenligning med alle landets kommuner for de to forholdene viser at Grimstad driver klart dyrere enn gruppestørrelse skulle tilsi, men om lag så dyrt som og skolestørrelse skulle tilsi. Alle de andre kommunene så nær som Fjell og Arendal driver betydelig rimeligere. Ressursinnsats til spesialundervisning i Grimstad ligger nest lavest blant de utvalgte kommunene og ca. 5 % lavere enn gjennomsnittet for gruppe 8.1. Kostnadene til skyss er bare middels høye, noe som er overraskende med den store geografiske utstrekning av kommunen og relativt store skoler. Grimstads netto driftsutgifter til kultur og musikkskolen pr. innbygger 6-15 år er lavest blant sammenligningskommunene og ca. 6 % av gjennomsnittet i gruppe 8. Brutto driftsutgifter pr. buker er likevel middels høye med kr pr. elev. Grimstad kommune har noe under middels netto driftsutgifter til skolefritidsordninger pr. innbygger 6 9 år i utvalget. Dette skyldes en kombinasjon av middels deltakelse og middels stor andel elever med heltidsopphold og middels kostnader. Kommune har hyggelige betalingssatser for opphold..4 Barnehager Denne sammenlikningen har vist at netto driftsutgifter til barnehageformål pr. barn i alderen 1 5 år i Grimstad kommune er middels høye i forhold til sammenlikningskommunene og gjennomsnittet for kommunegruppe 8. En kopiering av de kommunene som driver rimeligere ville gitt en innsparing på 3,9 til 6,9 millioner kroner. Grimstad har det nest minst omfattende tilbudet når det gjelder dekningsgrad pr. innbygger mellom 1-5 år. Andel private plasser er større i Grimstad enn i noen av de andre kommunene Grimstad har en litt beskjeden andel av brukere - 82 % - med oppholdstid mer enn 33 timer. Bare to av referansekommunene og gjennomsnittet ligger lavere. Gjennomsnittet i gruppe 8 er bare 79 %. Vi har beregnet den gjennomsnittlige oppholdstid pr. innbygger i alderen 1 5 år. Kommunen gir 22,1 timer opphold pr. barn i gruppen korrigert for alder. Det er mindre enn de andre kommunene utenom Eidsvoll. Gjennomsnittet i kommunegruppe 8 er 26 timer. 1 Skyldes kostnader pr. skole og pr. gruppe (tidligere klasse) som en skole/gruppe må ha uavhengig av antall elever pr. skole/trinn, indikert i analysen ved å se på forholdet mellom gjennomsnittlig skolestørrelse og undervisningskostnader pr. elev pr. kommune

15 Kostnadsgjennomgang 13 2,1 % av barnehagebarna i Grimstad er barn med funksjonshemninger eller særlige behov. De andre har fra,7 % i Fjell til 5,7 % i Arendal. Vi kan ikke si om det er så store forskjeller i kommunene eller bare forskjeller i registreringene. Det viser seg at antall barn pr. arbeidstime er forholdsvis ulikt. Grimstad produserer timer pr. årsverk. De andre fra i Arendal til timer i Fjell. Årsaken til at de kommunale kostnadene pr. korrigerte oppholdstime er noe høyere enn i de andre kommunene er: Grimstad har en ugunstig barnehagestruktur med små enheter. Grimstad har større kostnader enn barnehagestørrelsen skulle tilsi. Brutto kostnad pr. korrigert oppholdstime er høy. Det er bare Arendal som har høyere kostnader. Kommune har den gunstigste rabattordningen knyttet til inntekt hos foreldrene. Når kommunen bruker mer enn flere av de andre kommunene skyldes det altså flere forhold; ugunstig barnehagestruktur, høye kostnader pr. oppholdstime i forhold til strukturen, noe mindre andel med full tid plass, og relativt hyggelig betalingssatser. Kommune har et stort tilbud av private plasser som man ikke drar økonomisk fordel av pga. relativt dyr kommunal drift..5 Helse Grimstad kommune har netto driftsutgifter til kommunale helsetjenester som ligger noe i overkant av hva som er vanlig i sammenligningskommunene, men lavere enn for gjennomsnittet i gruppe 8. Dekningsgraden eller tilgjengeligheten til helsetjenesteårsverk er stort sett god bortsett fra jordmortjenesten der kommunen bare har 1,7 årsverk pr. 1 fødsler. En større del av tjenesten enn det som ellers er vanlig i sammenligningskommunene går til forebyggende arbeid både til helse og sosial og til skole og helsestasjonstjeneste..6 Pleie- og omsorgstjenestene Grimstad kommune har et behov for pleie- og omsorgstjenester som ligger på 83 % av gjennomsnittet. KOSTRA-dataene viser at Grimstads utgifter til pleie- og omsorgsformål er om lag som dette behovet skulle tilsi når vi sammenligner med gjennomsnittet i gruppe 8, men klart høyere enn i de utvalgte sammenligningskommunene bortsett fra Arendal. Kommunen bruker mindre enn forventet om man sammenligner med alle landets kommuner. Utgiftene har økt ganske lite fra 21 sammenlignet med de andre 576

16 14 kommunene. Dessverre vil småkommunetilskudd, Nord-Norge tilskudd og andre spesielle forhold gjøre det vanskelig for både bykommunene og vekstkommunene å drive på dette nivået. Kommunen ligger svært høyt i forhold til sammenlikningskommunene når det gjelder kostnader til institusjonstjenester. Kommunen bruker mindre enn de andre kommunene utenom Skedsmo til hjemmetjenester. Kommune bruker relativt lite til aktivisering. Kommunens netto utgifter pr. innbygger tilsier at Grimstad kan spare 27,5 millioner kroner dersom man kopierer Stjørdal og 5-7 millioner om man kopierer kommuner som Fjell, Eidsvoll og Vestby og 3,5 millioner om man kopierer Skedsmo. Grimstad har kostnader pr. plass og pr. bruker som er høyest i utvalget, og f. eks. kr. 13 høyere enn i Arendal. Dekningsgradene er ganske beskjedne, men når det gjelder institusjonsplasser for de over 8 er dekningen ganske høy. Kommunen får lave tilskudd fra staten for tjenesten til tunge brukerer. Det er mulig at man der er for snill mot staten. Brukerbetaling for institusjonsplasser er gjennomsnittlig. Brukerbetaling for praktiske tjenester er beskjeden, men representerer ikke noe stort inntektspotensial. Utfordringene ligger dermed i å redusere kostnadene pr. plass samtidig som det kan være et udekket behov for mindre omfattende omsorg for dem som nå ikke får noen tjenester..7 Sosiale tjenester Grimstad kommune har de nest høyeste utgiftene til sosialtjenesten blant sammenlikningskommunene også når det er kontrollert for befolkningens sammensetning. De har økt med 18 % fra 21, noe som er mindre enn i Arendal, men gjennomsnittskommunen i gruppe 8 har hatt en liten nedgang. Sosialtjenesten i Grimstad kommune hadde følgende kjennetegn ut fra KOSTRA-dataene i 2: Kommune har et mer komplett sosialtilbud enn mange av sammenligningskommunene Andelen av befolkningen som mottar økonomisk sosialhjelp er over middels høy i forhold til sammenligningskommunene, men om lag på nivå med gjennomsnittet i gruppe 8. Gjennomsnittlig stønadslenge ligger noe over middels for sammenligningskommunene og klart over gjennomsnittet i gruppe 8

17 Kostnadsgjennomgang 15 De gjennomsnittlige varigheten i utbetalingene er 5,1 måned som er midt i laget for sammenligningskommunene, men lenge sammenlignet med gjennomsnittet for gruppe 8 som er 4,4 måned. Bemanningen i Grimstad er svært god sammenliknet med de øvrige kommunene og på nivå med gjennomsnittet i gruppe 8. Kommunen yter også tjenester som krever en del oppfølging Mange av byene i Agder bruker betydelig mindre enn Grimstad til formålet Vi mener ut fra de funnene som er gjort at det ligger til rette for at Grimstad kan spare ganske store beløp innen sosial hjelp mv..8 Barnevern I forhold til Fjell kommune har Grimstad kommune et mulig teoretisk innsparingspotensial på 8, millioner kroner ut fra KOSTRA. I 2 var netto driftsutgifter til barnevernet på 19,1 mill kroner. En innsparing tilsvarende det teoretiske innsparingspotensialet tilsvarer 42 %. Grimstad har et utgiftsnivå som er høyere enn alle de andre kommunene i sammenlikningsgrunnlaget. Utgiftsnivået er imidlertid 15 % lavere enn for gjennomsnittet i gruppe 8. Utgiftene pr. barn i tiltak er relativt lave. For å kunne redusere utgiftsnivået er det nødvendig rette inn tiltak på følgende to områder: (1) Øke andelen barn med tiltak i opprinnelig hjem for å redusere andelen som har tiltak utenfor opprinnelig hjem. (2) Redusere utgiftene til undersøkelse som det ikke blir tiltak av. Begge deler krever omstilling som kan ta litt tid, og kan ikke forventes å gi store umiddelbare resultater..9 Kirke og kultur Grimstad kommune bruker mindre til kultur enn alle de øvrige kommunene i utvalget selv om det har vært en betydelig økning de siste årene. Fjell og Vestby bruker bare hårfint mer. Om hvert enkelt område kan vi supplere med følgende kommentarer: Utgiftene til bibliotek er nest lavest av alle kommunene og lavere enn i gruppe 8. Utgiftene til kino, museer og kunstformidling er svært høye ingen bruker mer. 576

18 16 Utgiftene til idrettsformål er over middels. En kommune bruker mer. Det er Skedsmo. Utgifter til aktivitetstilbudet til barn og unge ligger lavere enn alle de andre kommunene. Utgifter til andre kulturaktiviteter er også relativt lave, men tre kommuner ligger lavere..1 Kirken Grimstad kommune bruker kr 555 pr. innbygger til kirkelige formål. Utgiftsnivået er klart høyere i Grimstad enn i noen av de andre kommunene og mer enn 2 prosent større enn i gjennomsnittet for gruppe 8. Det er likevel ingen av de andre kommunene utenom Skedsmo som har lavere utgifter pr. deltaker i gudstjeneste. Kommune bruker faktisk 12 kroner mindre pr. deltaker enn gjennomsnittet i gruppe Tekniske tjenester, bolig og næring.11.1 Kulturminne, natur- og nærmiljø Grimstad har høye netto driftsutgifter til kulturminne, natur og miljø, og fysisk planlegging. Ingen bruker så mye på rekreasjon i tettsteder. Kommune har dessuten ganske store planeleggingsutgifter. Nettoinntektene fra byggesaksbehandling er mindre enn de samlede utgiftene til kart og deleforretninger. Vestby trekker inn større inntekter enn summen av utgifter til planlegging byggesaksbehandling og kartforretninger i 2. Arendal har lavere nettoutgifter. Foreliggende tallmateriale tyder på at kommunens aktivitetsnivå vurdert etter brutto driftsutgifter pr. innbygger ligger på et relativt høyt nivå selv om antall søknader skiller seg ikke vesentlig fra gjennomsnittet. Gebyrinntektene er likevel ganske høye Brann og feiing Grimstad har forholdsvis høye utgifte til brann og ulykkesvern. Det er i utgiftene til brannvesen (beredskap mot brann og ulykker) som betyr mest for utgiftene, men det er utgiftene til forebygging av ulykker som avviker mest fra bildet i de andre kommunene. Vår antakelse er at bemanningen i brannvesenet er en del høyere enn det som normalt i andre kommuner Samferdsel Grimstad har høye netto driftsutgifter til samferdselsformål selv om kommunen har inntekter fra andre samferdselsformål. Brutto driftsutgifter pr. 1 m vei er relativt store og klart større enn korrigert gjennomsnitt for

19 Kostnadsgjennomgang 17 bykommunene i Sør Norge korrigert for antall meter pr. innbygger som kan være et rimelig uttrykk for trafikkbelastningen. Det viser seg at investeringene i kommunale veier er svært varierende fra kommune til kommune. Det kan tenkes at det vil være riktig å se drift og investeringer samlet. Vi kan likevel konkludere med at utgiftene i Grimstad er relativt høye En tilpasning til gjennomsnittet for byene i Sør- Norge og sammenligningskommunene i samme beregning tilsier en innsparing på ca 2,7 mill kr Bolig Grimstad har i løpet av de siste seks årene har store variasjoner i kommunens netto driftsutgifter til bolig. I 2 har imidlertid kommunen netto utgifter fra formålet. Det kan se ut til at det skyldes store driftsutgifter. Kommune disponerer noen færre boliger enn de som er vanlig. Dersom man legger seg på et nivå som gjennomsnittet for de seks foregående år vil kommune kunne spare 2,6 millioner kroner i forhold til nivået i Tilrettelegging og bistand til næringslivet Grimstad bruker mer enn noen av de andre kommunene til næringsutvikling. For Grimstads del har næringsutviklingen vært nøkkelen til den veksten som har funnet sted. Det er derfor ikke sikkert at man skal være veldig skarp med hensyn til kostnadsbesparende tiltak på dette området. Man bør likevel drøfte om tiltakene gir tilstrekkelig effekt til at man skal opprettholde dette svært store økonomiske engasjementet.! kroner pr. innbygger representerer tross alt ca 2 millioner kroner. Kanskje er tiden inne til å tjene noe på det man allerede har gjort..12 Oppsummering og vurdering.12.1 Effekt tilpasning til de andre kommunenes kostnadsnivå Vi skal til slutt se nærmere på hvordan kostnadsnivået i Grimstad ville blitt om man hadde lagt seg på samme standard og produktivitetsnivå som i de andre kommunene. I beregningene har vi kopiert hver av de andre kommunenes prioritering anvendt på den på befolkningssammensetning og det beregnede behovet som finnes i Grimstad kommune. Resultatet er vist i figur

20 Mill kr 18 Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger. Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr."delsektor" Arendal Fjell Stjørdal Eidsvoll Vestby Skedsmo Gruppe 8 Administrasjon -15,9-1,8 3,5-2,7-1,7-8,9-6,9 Tekniske formål -2,2-11,9-15,4-1,3-22,4-9,7-9,7 Sosialtjeneste og barnevern -1,8-16,6-18, -14,3-1,3-14,3-1,5 Helse,1-1,9, -,5-3,4-3,9 3,2 Pleie og omsorg 11,4-5,1-27,5-6,5-5,5-3,5 4,6 Kirke og kultur,8-2,4-2,8-2,7-4,8-4,1,6 Undervisningsformål 9,5 2,7-1,8-3,2 3,3-19,1 14,2 Barnehage sektoren 4,4-3,9 6, -3,6-6,3 -,4 -,6 Figur.1 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i referansegruppe 1 Figuren viser at i forhold til de kommunene vi har valgt ut, driver Grimstad kommune gjennomgående ganske dyrt med noen unntak. Sammenligning av administrative utgifter er vanskelig pga ulikheter i organisasjonsstruktur og KOSTRA rapportering. Tallene viser at en av seks kommuner, Stjørdal, driver dyrere administrasjon. To driver litt rimeligere. Det er Fjell og Eidsvoll. De tre øvrige driver til dels betydelig rimeligere etter KOSTRA å dømme. Når det gjelder tekniske formål med videre driver alle kommunene disse tjenestene med betydelig mindre innsats fra kommunekassen. Forskjellene er 2,2 millioner kroner i forhold til Arendal og 22,4 millioner kroner i forhold til Vestby. Vi har holdt VAR tjenestene utenfor beregningen. Sosialhjelp og barnevern samlet drives dyrere i Grimstad enn i noen av sammenligningskommunene. Kommunen bruker ikke vesentlig mer enn gjennomsnittlig i gruppe 8, men 15 millioner kroner mer enn to av sammenligningskommunene. Kommunen driver omfattende sosialhjelp og barnevern dyrt og litt konvensjonelt. Kommune bruker ikke betydelig mer til helsetjenester enn de øvrige kommunene. Likevel er det fire kommuner som driver rimeligere og bare en som driver dyrere. Pleie og omsorg er en stor utgift for kommunen. Arendal driver dyrere. De andre driver til dels betydelig rimeligere. Med utgifter som disse kommunene kunne kommunen spart fra 3,5 til 27,5 millioner kroner.

21 Kostnadsgjennomgang 19 Selv om dette ikke er så lett i praksis synes det å ligge til rette for å gjennomføre både innsparinger og deling av utgiftene med staten og brukerne på en litt mer fordelaktig måte for kommunen. Omlegging og forbedringer i driften som blir krevende, men det kan gi store innsparinger Når det gjelder kirke og kultur bruker kommunen mindre enn alle de andre kommunene til kulturformål og mer en alle de andre til krikeformål. Tre kommuner driver undervisningen rimeligere enn Grimstad. Mulig besparelse ved kopiering av dem som driver rimelig varierer fra 3,2 millioner i Eidsvoll til 19,1 millioner i Skedsmo. Strukturen synes å være god og gjør store budsjettavlastninger mulig uten investeringer. Barnehagene drives rimeligere av fire kommuner. Kopiering av Vestby som driver rasjonelt med et omfattende tilbud ville gitt en innsparing på 6,3 millioner kroner. I tillegg ser vi at gjennomsnittet for kommunegruppen også ligger klart lavere når det gjelder administrasjon og tekniske tjenester med bolig og næringstiltak. Vi har nedenfor sett nærmere på hvor mye kommunen hadde spart dersom man hadde kopiert den rimeligste kommunen. Tabell.1 Beregning av innsparingspotensial og forslag til endring av netto driftsutgiftsnivå ved bruk av de 9 kommunene og gruppe 8 som referanser Innsparingspotensiale beregnet ut fra dem som bruker minst Hovedformål Grimstad 95 % Delformål Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 9,17 4,2 Vestby ,15 6,9 Undervisning inkl spes u 54,73 46,21 Skedsmo ,52 24,8 Gr skole for voksne 1),24 -,2 Eidsvoll 19536,25 4,9 Undervisnings formål Tekniske formål Totalt Delformål Kommune, bruker minst Antall akt innb. 2) Per akt innb (1 kr) Totalt (mill kr) SFO 2,65 1,79 Skedsmo 1143,87 1, Musikk- og kulturskole,88,88 Grimstad 2914,, Lokaler 9,44 8,96 Arendal 2914,48 1,4 Kultur 1,5 1,5 Grimstad 19536,, Kirke,56,14 Skedsmo 19536,42 8,2 Kirke og kultur Pleie og omsorg Helse Sosial inkl kommunal syss tiltak Barnevern Administrasjon Netto kost pr just.innb. (1 kr) Grimstad Bruker minst Behov per innbygger Innnsparing, bruker minst 1,43 8,73 Stjørdal % 1,41 27,5 1,18,98 Skedsmo %,2 4, 1,74 1,1 Stjørdal %,65 12,6,94, %,39 7,6 3,45 2,61 Arendal %,82 15,9 Vann, avløp og renovasj,37 -,68 Vestby ,5 Brann- og ulykkesvern,51,36 Arendal 19536,15 3, Fysisk planlegging med,48, Vestby 19536,48 9,3 Samferdsel,71,3 Arendal 19536,41 8, 4, Bolig,11 -,44 Stjørdal 19536,55 1,7 Tilrettelegging/bistand, n,47,1 Skedsmo 19536,46 9, 154,9 32,2 8,2 Vi ser av tabellen at Grimstad kommune rent teoretisk kunne ha spart 154,9 millioner kroner dersom den kopierte den billigste av sammenligningskommunene på hvert enkelt tjenesteområde. Det er selvsagt verken mulig eller tilrådelig. Vi har beregnet at kommunen har behov for å avlaste driften med ca 35 millioner kroner for å ha en sunn og robust økonomi. Det er 22 % 576

22 2 av det teoretiske potensialet. Vår erfaring er at 25 % mulig å gjennomføre dersom det er enighet om å forsøke selv og dersom man bruker ca 2 år på oppgaven.. Dette har vi gode eksempler på selv om kommune i utgangspunktet ikke har brukt mer enn landsgjennomsnittet på noe område. For enkelte tjenester kan tilpasningen ta mer tid pga kontraktsmessige forhold Konsulenten foreslår en reduksjon av netto utgifter på 35 millioner kroner i forhold til driftsnivået i 2 fordelt slik: Tabell.2 Oversikt over forslag til netto innsparing pr. tjeneste Pro Rata AGENDA Barnehageformål 1,6 2, Undervisning inkl spes undervisning 5,6 3,5 Voksenopplæring 1,1 1, SFO,2,2 Musikk- og kulturskole,, Lokaler,3,2 Kultur,, Kirke 1,8 1,5 Pleie og omsorg 6,2 5, Helse,9,5 Sosial inkl kommunal syss. tiltak 2,9 2,8 Barnevern 1,7,7 Administrasjon 3,6 4, Vann, avløp og renovasjon,, Brann- og ulykkesvern,7,8 Fysisk planlegging med mer 2,1 2,3 Samferdsel 1,8 2, Bolig 2,4 2,5 Tilrettelegging/bistand, næringsliv 2, 6, I alt 35, 35, Hvordan man skal fordele avlastningen på utgiftsreduksjon i form av økt produktivitet eller redusert produksjon, økt betaling for tjenestene og økt overføring fra staten har vi ikke svart fullstendig på, men indikert at alle de tre løsningene bør kunne komme til anvendelse. Vår erfaring er at slike løsninger kan utvikles i nært samarbeid med de ansatte dersom de økonomiske målene er klart formulert og politisk og administrativ ledelse stiller seg bak. Vi har ikke beregnet virkninger av tiltak fra 2 til 28.

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 8. februar 211 Oppdragsgiver Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Rapportnr. 746 Rapportens

Detaljer

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT Lunner kommune Handlingsrom Bruk av ressursene i 212 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 27 RAPPORT 1. desember 213 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent:

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Rapport Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Detaljer

Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2012 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT

Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2012 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 20 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 16. august 20 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Bamble kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 01.02.13

Bamble kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 01.02.13 Bamble kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 1.2.13 Oppdragsgiver: Bamble kommune ved rådmannen Rapport nr.: 7999 Rapportens tittel: Ansvarlig

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT

Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 2.8.12 Oppdragsgiver: Drammen kommune ved rådmannen Rapport nr.: 779 Rapportens tittel: Ansvarlig

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2012/294-16 Grethe Lassemo,35067109 200 03.07.2012 Kostra tal, vedlegg til årsmeldinga - retta utgåve KOSTRA

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/198-12 Grethe Lassemo,35067109 200 18.03.2013 Kostra tal 2012 - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/24-21 Grethe Lassemo,35067109 200 17.03.2015 Kostratal - vedlegg til årsmelding 2014 KOSTRA - KOmmune STat RApportering.

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Frogn Kommune. Kostnadsgjennomgang. Frogn kommune. Rådmannen RAPPORT

Frogn Kommune. Kostnadsgjennomgang. Frogn kommune. Rådmannen RAPPORT Frogn Kommune Frogn kommune Kostnadsgjennomgang Rådmannen RAPPORT 28. oktober 212 Kostnadsgjennomgang KOSTRA tall for 2 Dataleverandør Agenda Kaupang Rapportens tittel Ansvarlig Kvalitetssikret av Kostnadsgjennomgang

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2017/275-14 Grethe Lassemo,35067109 200 05.04.2017 Kostra tal - vedlegg til årsmelding 2016 KOSTRA - KOmmune

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Elverum kommune Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 21. august 214 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Alta kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon 16.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Alta kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon 16.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Alta kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon 16.09.13 1 Forord Agenda Kaupang AS har vært engasjert av Alta kommune

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 32 666 269 34 690 000 33 000 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 32 666 269 34 690 000 33 000 000

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse tre runder Spørreundersøkelse rettet mot rådmenn, sendt undersøkelsen til 150 kommuner.

Detaljer

Nøkkeltall Bodø kommune

Nøkkeltall Bodø kommune Nøkkeltall 2011 Bodø kommune KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Arbeidet med Økonomiplan

Arbeidet med Økonomiplan Arbeidet med Økonomiplan 2011-2014 Formannskapet 14.4.2010 Bakgrunnsmateriale Kommuneplanen 2008 2020 Kommunedelplanene Økonomiplan 2010-2013 Budsjett 2010 Statlige reformer KOSTRA-tallene for 2009 Kommuneproposisjonen

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Verdier Regnskap Busjett 2012

Verdier Regnskap Busjett 2012 Beløp er oppgitt i faste -kroner for perioden -16 100 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER 6 782 10 754 7 157 6 087 7 157 6 087 Inntekter -232-36 -239-39 -239-39 Utgifter 7 015 10 790 7 396 6 126 7 396

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Økonomi Skatt på inntekt og formue i % av driftsinntektene Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene Salgs- og leieinntekter

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2015 78740/2015 2015/6628 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 25.11.2015 Bystyret 10.12.2015 KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Forslag

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Service - Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Statsbudsjettkonferanse 7. oktober 2016 Service Statsbudsjettets virkning for Holmestrand Oppstillingen nedenfor viser at Holmestrand

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Driftsutgifter 2002 etter funksjon og art

Driftsutgifter 2002 etter funksjon og art Vedlegg 8 Driftsutgifter 2002 etter funksjon og art Nr Funksjonsinndeling Kommunene utenom Oslo 100 Politisk styring og kontrollorganer 1 304,5 708,3 253,5 240,1 102,7 8,5 1 296,0 120 Administrasjon 10

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer