Bamble kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bamble kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 01.02.13"

Transkript

1 Bamble kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT

2 Oppdragsgiver: Bamble kommune ved rådmannen Rapport nr.: 7999 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Handlingsrom Kaare Granheim Odd Helgesen Dato:

3 Kostnadsgjennomgang Bamble kommune Innhold Innhold 1 SAMMENDRAG INNLEDNING NØKKELTALL OG DRIFTSRESULTATET ADMINISTRASJON, STYRING OG FELLESUTGIFTER GRUNNSKOLESEKTOREN BARNEHAGER 1.6 HELSE 1.7 PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE 1.8 SOSIALE TJENESTER BARNEVERN KIRKE OG KULTUR KIRKEN TEKNISKE TJENESTER, BOLIG OG NÆRING Kulturminne, natur- og nærmiljø Vann avløp og renovasjon Brann og feiing Samferdsel Bolig Tilrettelegging og bistand til næringslivet OPPSUMMERING OG VURDERING Effekt tilpasning til de andre kommunenes kostnadsnivå 14 2 INNLEDNING BAKGRUNN METODE Analysens oppbygging 21 3 NØKKELTALL KOMMUNENES UTGIFTSBEHOV DRIFTSUTGIFTENE OG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSRESULTAT LÅNEDEKNINGSGRAD AVSKRIVNINGER BEHOV FOR FORBEDRINGER I DRIFTEN 31 4 ADMINISTRASJON, POLITISK STYRING OG FELLESUTGIFTER DEFINISJON OG AVGRENSNINGER NETTOUTGIFTER TIL ADMINISTRASJON OG POLITISK LEDELSE PR. INNBYGGER UTVIKLING OVER TID BETYDNINGEN AV AKTIVITETSNIVÅ OG KOMMUNESTØRRELSE Forskjeller i størrelse Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for aktivitetsnivå og kommunestørrelse ANDELENE TIL ADMINISTRASJON REGNET BRUTTO, NETTO OG SOM ANDEL AV LØNN ANSATTE I KOMMUNEADMINISTRASJONEN Administrative stillinger pr. innbygger Sammenhengen mellom samlet bemanning og administrativ bemanning 42 3

4 4.6.3 Sammenhengen kommunestørrelse, samlet bemanning og administrativ bemanning Administrative andeler stillinger og lønnsutgifter Sammenlikning av kommunens administrative stillinger IKT, innkjøp og administrasjon av eventuell kommunal bestillerenhet Post/arkiv. Servicetorg/resepsjon/sentralbord. Hustrykkeri Organisasjonsutvikling og informasjon Stabs- og støttetjenester til bestemte tjenesteområder Andre stillinger Merkantil støtte og økonomistøtte i skoler, sykehjem og hjemmetjenesten Administrative årsverk pr. 1. innbyggere til de ulike administrative funksjonene OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 48 5 GRUNNSKOLESEKTOREN NETTO UTGIFTER PR. ELEV GRUNNSKOLE OG SFO NETTO UTGIFTER PR. INNBYGGER OPPLÆRING FOR VOKSNE UNDERVISNING Undervisningskvalitet Kostnadsnivå Elever pr. årsverk Elever med spesielle behov Oppsummering undervisning inkludert spesialundervisning VOKSENOPPLÆRING SFO Andel elever som bruker SFO Kostnader pr. SFO bruker Foreldrebetaling Oppsummering SFO UNDERVISNINGSLOKALER UNDERVISNING SAMLET OPPSUMMERING 69 6 BARNEHAGER NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. BARN 1 5 ÅR DEKNINGSGRAD OG OPPHOLDSTID Bruttoutgifter pr. kommunale bruker Tilbud til barn med spesielle behov Produktivitet i driften av de kommunale barnehagene Barnehagestørrelse TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER FORELDREBETALING OPPSUMMERING BARNEHAGER 85 7 HELSE TJENESTER SOM INNGÅR I OMRÅDET HELSE I KOSTRA KOMMUNENES BEHOV FOR HELSETJENESTER PRIORITERING ÅRSVERK KOMMUNEHELSETJENESTEN DRIFTSUTGIFTENE FORDELT PÅ ULIKE TJENESTEOMRÅDER OPPSUMMERING 91 8 PLEIE- OG OMSORG 92 4

5 Kostnadsgjennomgang Bamble kommune 8.1 TJENESTENE SOM INNGÅR I ANALYSEN Om bruken av IPLOS data BEHOV FOR PLEIE OG OMSORGSTJENESTER PRIORITERING AV PLEIE OG OMSORGSTILBUDET UTVIKLINGEN I NETTO UTGIFTSNIVÅ FRA STRUKTUREN I TILBUDET STYRKEFORHOLDET MELLOM KJERNETJENESTER TIL HJEMMEBOENDE OG INSTITUSJONSOMSORG RESSURSKREVENDE TJENESTER BETYDNING FOR KJERNETJENESTER I HJEMMET PRODUKTIVITET I TJENESTEN SAMLET SETT Brukeres bistandsbehov DEKNINGSGRAD - TJENESTENE SAMLET SETT Tilgjengelighet og bruken av plasser med døgnbemanning Tidsbegrenset opphold PRODUKTIVITET I INSTITUSJONSOMSORGEN Brutto driftsutgifter pr. kommunal plass Netto driftsutgifter pr. plass KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE PRODUKTIVITET INNENFOR KJERNETJENESTER I HJEMMET 8..1 Driftskostnader pr. bruker 8..2 Dekningsgrader i de hjemmebaserte tjenestene Behovet for hjelp i hjemmetjenesten Omfang av tilbudte tjenester TILBUDET TIL FUNKSJONSHEMMEDE OG PSYKISK SYKE ANDEL UTGIFTSDEKNING - BRUKERBETALING OM KVALITET ELLER STANDARD Leger og fysioterapeuter på sykehjem OPPSUMMERING SOSIALE TJENESTER KOMMUNENES BEHOV FOR SOSIALE TJENESTER NETTO UTGIFTER Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. korrigerte innbygger Netto driftsutgifter pr. område PRODUKTIVITET Årsverk i forhold til innbyggertall Brutto driftsutgifter pr. bruker ANDEL INNBYGGERE SOM MOTTAR SOSIALHJELP UTBETALINGSNIVÅ OG STØNADSPERIODE UTVIKLING OVER TID POTENSIALET FOR INNSPARINGER OPPSUMMERING BARNEVERN TJENESTER SOM INNGÅR I OMRÅDET BARNEVERN I KOSTRA KOMMUNENES BEHOV FOR BARNEVERNTJENESTER PRIORITERINGER NETTO DRIFTSUTGIFTER Pr. innbygger og pr. justert innbygger Pr. barnevernsklient PRODUKTIVITET Brutto driftsutgifter pr. barn med undersøkelse eller tiltak Antall årsverk DEKNINGSGRADER Dekningsgrader for barn med tiltak 141 5

6 1.6 UTVIKLING OVER TID KVALITET Saksbehandlingstid Klienter med plan OPPSUMMERING 145 KULTUR OG KIRKE KULTUR Musikk- og kulturskolen KIRKE TEKNISKE TJENESTER ETC KULTURMINNE, NATUR- OG NÆRMILJØ Definisjoner og avgrensning Aktivitetsnivå VANN, AVLØP OG RENOVASJON BRANN- OG ULYKKEVERN SAMFERDSEL PRIORITERINGER PRODUKTIVITET KOSTNADER KORRIGERT FOR BRUKEN AV VEIEN OPPSUMMERING BOLIG TILRETTELEGGING OG BISTAND TIL NÆRINGSLIVET 167 6

7 Kostnadsgjennomgang Bamble kommune Forord Denne rapporten er laget for Bamble kommune ved rådmannen. Spørsmålet er om kommunen driver effektivt nok. Denne analysen viser kostnadsbildet for kommunen i forhold til relevante kommuner. Sammenligningskommunene er kommuner som driver rimeligere på ett eller flere områder. Vi har dessuten ønsket å benytte kommuner som ligner Bamble ved at de har industritradisjoner, ligger nær et regionalt sentrum og ikke er veldig ulike med hensyn til størrelse. De fleste driver svært rimelig. Man må derfor være litt forsiktig med å tro at kostnadsbildet i disse kommunene uten videre kan kopieres. Arbeidet er utført i samarbeid med kommunen, men først og fremst basert på kommunens egne KOSTRA tall slik de er rapportert. En korrekturutgave er drøftet på to møter med økonomisjefen, ledere og budsjettmedarbeidere. Vi har mottatt forklaringer og utfyllende kommentarer som delvis er innarbeidet i den endelige versjonen. Arbeidet er utført av Kaare Granheim og Odd Helgesen med førstnevnte som prosjektleder og sistnevnte med ansvar for kvalitetssikring. Sandvika, 1. februar 213 Agenda Kaupang AS 7

8 8

9 Kostnadsgjennomgang Bamble kommune 1 Sammendrag 1.1 Innledning Denne rapporten tar sikte på å vise om det finns et handlingsrom i Bamble kommunens økonomi som innebærer at man kan frigjøre midler. Spørsmålet er dernest hvor mye Bamble bør forbedre situasjonen fra 2 for å ha det nødvendige handlingsrom for å møte fremtiden mer offensivt. Rapporten går ikke inn på løsningene, men indikerer hva som kan tilsi at innsparinger er mulig og kommer med forslag om hvor store innsparinger som kan være aktuelle for de ulike tjenestene. Agenda Kaupangs oppdrag har vært å gi kommunen en uavhengig analyse av kommunens prioriteringer og produktivitet. Målet er å vise at man kan gjøre endringer uten å endre de politiske prioriteringene av de ulike tjenestene. Analysene bygger i all hovedsak på data som er tilgjengelig i KOSTRA. Nøkkeltall for 2 er benyttet som grunnlag for de gjennomførte analysene og vurderingene. Utviklingsforløpene de siste årene er trukket inn for å være sikre på at observasjonene er en del av et mønster og ikke styrt av en enkelt hendelse. Etter avtale med oppdragsgiver er Bamble sammenlignet med Nome, Vestre Toten, Sande, Mandal, Os og Malvik samt gjennomsnittet for kommunegruppe 8 i KOSTRA. Vi har dessuten trukket inn andre kommuner der det synes relevant og sammenlignet med alle landets kommuner når det gjelder de store tjenestene. Alle nettoutgifter pr. innbygger er korrigert for tjenestebehov i den enkelte kommune før sammenligning. 1.2 Nøkkeltall og driftsresultatet For Bamble kommune viser gjennomgangen følgende: Innbyggernes tjenestebehov for kommunale tjenester er beregnet å være 95 % av gjennomsnittet i Norge. Sammenligningskommunene har et utgiftsbehov som varierer fra 96 % i Os til 17,8 % i Nome. Gjennomsnittet i gruppe 8 ligger på 1 % av landsgjennomsnittet. Det er spesielt behovet for barnehage og sosial hjelp som trekker behovet ned og behovet for grunnskole som trekker behovet opp. Elevtallet er imidlertid på vei ned. Kommunens relativt gode inntekter sammenlignet med de andre kommunene tilsier at kommunen har råd til et utgiftsnivå på tjenestene som ligger noe over gjennomsnittet i sammenligningskommunene og gruppegjennomsnittet, men lavere enn i Nome som har enda høyere inntekter. Kommunen har hatt en liten nedgang i befolkningen gjennom flere år. Det kan bety at kommunen ikke trenger et driftsoverskudd som er fullt så stort som i gjennomsnittskommunen. På den andre siden bør kommunen heller ikke ha like stor gjeld pr. innbygger når det ikke blir flere å dele på ved nedbetaling. Driftsresultatet regnet etter avskrivninger og finansutgifter er negativt. Vår vurdering er at kommunen ut fra resultatet i 2 bør ta sikte på å forbedre driften med minimum ca. 32 millioner kroner sammenliknet med 21-nivået for å skaffe balanse i driften og rom til nødvendige investeringer og normal fornyelse. Det er mulig at driften faktisk er enda litt mer anstrengt enn tallene skulle tilsi etter som kommunen har ferdigstilt en del store prosjekter, men ikke ferdigstilt regnskapene slik at disse byggene ikke inngår i grunnlaget for beregning av avskrivninger. Vi har derfor også vist hvordan man kan fordele en innsparing på 9

10 43 mill. kr mellom tjenestene uten å påvirke den politiske prioriteringen i særlig grad. For de ulike tjenesteområdene har vi oppsummert sammenligningene som omtalt nedenfor. 1.3 Administrasjon, styring og fellesutgifter Etter vår vurdering har Bamble forholdsvis store utgifter til administrasjon. Dette gjelder uansett beregningsmåte: Kroner pr. innbygger Andel av brutto driftsutgifter Andel av netto driftsutgifter Andel av lønn Kommunen har likevel forholdsvis store utgifter til administrasjon sammenlignet med gjennomsnittet i kommunegruppe 8. Kopiering av gjennomsnittet i gruppen ville gitt en innsparing på ca.,4 mill. kr. Fire av sammenligningskommunene bruker enda mindre. Vi har korrigert for størrelse og aktivitet. Tre av sammenligningskommunene bruker mindre etter korreksjon for kommunestørrelse. Vestre Toten bruker mer. Utgiftene er store uansett om vi vi teller administrasjonsandeler av kommunens brutto utgifter eller nettoutgifter. Man kan ellers merke seg at Bamble bruker ca. kr 3 mindre pr. innbygger enn gjennomsnittet i gruppe 8 til politisk styring og kontroll. Tre kommuner bruker mer og tre kommuner bruker mindre enn Bamble til denne oppgaven. Det viser seg at Bamble driver forholdsvis dyr administrasjon også om vi sammenligner med alle landets kommuner med mellom 7 og 17 innbyggere i sammenligningen. 1.4 Grunnskolesektoren Gjennomgangen av grunnskolesektoren viser følgende: Bamble har store utgifter pr. barn i alderen 6-15 år til undervisningsformål uansett om vi sammenligner med de andre kommunene eller med kommunegruppe 8. Bamble bruker kr16 39,- mer enn Mandal som er billigst, og kr 5681,- mer enn gjennomsnitt for gruppe 8. Utgiftene har økt relativt mer enn i noen av sammenligningskommunene fra 28 til 2. Kommunen bruker kr pr. elev i lokaler. Gjennomsnittet i gruppe 8 er kr Her er det store variasjoner mellom kommunene, men det kan henge sammen med både historisk utvikling ag organisering/regnskapsførsel. Det koster mer å drive små skoler enn store skoler. Bamble har middels store skoler sammenlignet med de andre kommunene med gjennomsnittlig 245 elever pr. skole. Tre av skolene er kombinerte skoler. En sammenligning med alle landets kommuner viser at Bamble driver ca. kr 2 dyrere pr. elev enn skolestørrelsen skulle tilsi også om vi tar hensyn til at kommunen har en større andel kombinerte skoler. Det utgjør ca. 1,6 mill. kr. Kommunens kostnader til skyss er kr 1 83 pr. elev. I de andre kommunene varierer disse utgiftene fra kr 424 til kr

11 Kostnadsgjennomgang Bamble kommune Nasjonale prøver for 2 viste at Bamble scoret 2,95 på en skala fra 1-5. Dette er femte best blant kommunene. Ingen scoret dårligere i perioden Det kan se ut til at Bamble har oppnådd en betydelig forbedring siste år. Bamble kommune bruker kr pr. elev til SFO. De andre kommunene bruker fra kr i Malvik til kr i Vestre Toten. Gjennomsnittet i gruppe 8 er kr Barnehager Bamble bruker kr 5 5 pr. innbygger til barnehageformål. Bare en av sammenligningskommunene bruker mindre. Korrigert for antall barn og andre faktorer er det bare to kommuner, Nome og Os, som bruker mer. Bamble bruker noen få kroner mer enn gjennomsnittskommunen i gruppe 8. Bamble har den laveste dekningsgraden. Andel barn med barnehageplass er kun 71,1 %. Det er ingen av de andre kommunene som har lavere andel. 42,9 % av barna går i kommunal barnehage. To av de andre kommunene har høyere kommunal andel. 88 % av barna i barnehage har oppholdstid over 33 timer. To kommuner har mindre andel med lang oppholdstid. Produktiviteten i de kommunale barnehagene er svært god i forhold til sammenligningskommunene. Bare en kommune har flere oppholdstimer pr. årsverk. Tre kommuner har likevel lavere timekostnad pr. oppholdstime. Barnehagene er ganske store. Kostnadene pr. barnehagetime ligger på gjennomsnittet for kommunale barnehager i hele landet korrigert for størrelse. 21,7 % av barna får ekstra ressurser til styrket barnehagetilbud. Ingen av de andre kommunene har så stor andel. Gjennomsnittet i gruppe er 13,2 %. Alt i alt synes barnehagene å være drevet rimelig, men arealkostnadene er store. Selv om det finnes mange kommuner som driver betydelig rimeligere, er det ingen av sammenligningskommunene som driver rimeligere pr. korrigert oppholdstime. Utfordringene nå er at etterspørselen har økt. Tilskuddene fra staten øker ikke. Kommune må derfor drive uten stor økning i utgiftene. 1.6 Helse Bamble kommune har netto driftsutgifter til kommunale helsetjenester som ligger over gjennomsnittet i gruppe 8 og høyere enn 6 sammenligningskommuner. Antall legeårsverk er lavere enn for gjennomsnittet i gruppe 8 og fire av sammenligningskommunene. Bamble har desidert høyest antall fysioterapiårsverk. ¾ deler av kostnadene går til diagnose og behandling. Det er vanlig. Den forebyggende tjenesten er middels eller litt moderat i omfang sammenlignet med de andre kommunene. 1.7 Pleie- og omsorgstjenestene Bamble kommune har et behov for pleie- og omsorgstjenester som ligger på 94,8 % av landsgjennomsnittet. KOSTRA-dataene viser at Bambles utgifter til pleie- og omsorg er større enn i noen av de andre kommunene inklusive Nome som har større samlede inntekter og 23.5 %

12 større enn gjennomsnittet i gruppe 8. Det er bare Mandal og Nome som ligger over gruppegjennomsnittet. Tallene viser at Bamble kan spare fra 17,6 til 4,1 mill. kr ved å kopiere de andre kommunene. Kommunen bruker forholdsvis liten andel av utgiftene til drift av institusjonsplasser. Kommunen har likevel ganske stor dekning av plasser og boliger med døgnbemanning alt i alt, men mange av plassene brukes av yngre brukere. Det er ingen av de andre kommunene som bruker så mye til hjemmetjenesten. En forholdsvis stor del av utgiftene i hjemmetjenesten, kr pr. innbygger, går til egenandel for tunge brukere selv om tilskuddet fra staten er større enn i noen av de andre kommunene. Tre av de andre kommunene bruker mer egne midler, men Bamble har en liten andel PU brukere over 16 år. En detaljert gjennomgang av utgiftene knyttet til funksjonshemmede indikerer ikke at denne tjenesten er spesielt dyr. Den må likevel også bidra en del til at kommunen kan oppnå de foreslåtte sparemål. Kostnaden pr. bruker ligger på kr 379, som er kr 53 mer enn i noen av de andre kommunene og kr 52 mer enn gjennomsnittet for gruppe 8. Det er ingen av de andre kommunene som bruker så mye til den øvrige hjemmetjenesten. Andelen som mottar tjenester i de ulike aldersgruppene avviker ikke mye fra det som ellers er vanlig, men Bamble gir tjenester til litt færre eldre 8+ enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 8 og litt flere i gruppen <67 år. Lav dekningsgrad for institusjonstjenester kan føre til at en del av hjemmetjenesten blir langt dyrere enn nødvendig etter som tidsbruken blir for deler av tjenesten kan bli lite effektiv. Betalingen fra brukerne er svært lav. Stor andel korttidsplasser kan være en del av forklaringen. Ingen av de andre kommunene har lavere betalingsandeler. Kjøp av plasser utenfor kommunen synes ikke å ha noen betydning. Vår oppfatning av kostnadene for omsorgstjenestene er at det bør være mulig å drive god omsorg rimeligere. Det er ønskelig med flere institusjonsplasser eller døgnbemannede boliger, men organiseringen og tjenestevolum bør gjennomgås nøye. Nye plasser i institusjon betyr ikke flere ansatte alt i alt. Det bør også føre til betydelig økning i betalingen fra brukerne. Effektivisering av hjemmetjenestene medfører mange tiltak og tett samarbeid om løsningene. 1.8 Sosiale tjenester Bamble kommune har de høyeste utgiftene til sosialtjenesten blant sammenligningskommunene før og etter korrigering for behovet. Bamble gir en komplett tjeneste. Utbetaling av sosial hjelp representerer likevel en relativt stor andel av utgiftene. Utgiftene til sosialtjenesten i Bamble har ikke økt mye siden 28, men det er bare Nome som har større utgifter. Sosialtjenesten i Bamble kommune hadde følgende kjennetegn ut fra KOSTRA-dataene i 2: Sammensatt og komplett tjeneste Ganske stor andel klienter pr. 1 innbygger Beskjeden bemanning Høye kostnader pr. bruker Store utbetalinger pr. måned 12

13 Kostnadsgjennomgang Bamble kommune Lang varighet for utbetaling av sosial hjelp 1.9 Barnevern Bamble kommune har en forholdsvis rimelig barnevernstjeneste. To kommuner bruker mindre. Utgiftene har vokst i takt med gruppegjennomsnittet siden 28. Kjennetegn ved tjenesten i 2er; Ganske lave utgifter i alt Lave utgifter pr. barneverklient Stor andel brukere Lave utgifter pr. barn utenfor hjemmet Svært god skår på både plan og behandlingstid Inntrykket av barnevernet alt i alt er dermed svært godt. 1.1 Kirke og kultur Bamble kommune bruker mer til kultur enn alle de øvrige kommunene i utvalget. Sande kommune bruker nesten like mye. Om hvert enkelt område kan vi supplere med følgende kommentarer: Utgiftene til bibliotek og er middels høye, men det er bare to kommuner som bruker mer Utgiftene til kino, museer og kunstformidling er svært små Utgiftene til idrettsformål er beskjedne Utgiftene til kulturskolen, her kalt musikk og kulturskoler er knapt middels store Utgiftene til aktivitetstilbudet til barn og unge er svært store Utgifter til idrett og kulturbygg er forholdsvis store Utgiftene til andre kulturaktiviteter er forholdsvis store Bamble bruker alt i alt ca. 4,9 mill. kr mer til kulturformål enn gjennomsnittet i gruppe Kirken Kommunen har fire kirker og seks kirkegårder. Bamble kommune bruker kr 619 pr. innbygger til kirkelige formål og kr 67 til andre religiøse formål. Gjennomsnittet i gruppe 8 er henholdsvis kr 51 og kr 37. Det er bare Nome som bruker mer enn Bamble av sammenligningskommunene Tekniske tjenester, bolig og næring Kulturminne, natur- og nærmiljø Bamble bruker kr 341 til rekreasjon i tettsted, friluftsliv og kulturminnevern. De andre kommunene bruker fra kr 94 til kr 42. Gruppegjennomsnittet ligger på kr 248. Bamble bruker ca. kr 64 pr. innbygger til planleggingsformål. De andre kommunene bruker fra ca. kr 34 ca. kr 82. Gruppegjennomsnittet er ca. kr 6. Inntektene fra byggesaksbehandling er kr 378 pr. innbygger. De andre kommunene har inntekter fra kr 17 til kr 584 pr. innbygger. Gjennomsnitt i gruppe 8 er kr

14 Bamble bruker mer en de noen av de andre kommunene til bygge- og delesaker. Gebyrnivåene skiller seg ikke vesentlig fra gjennomsnittet. Bamble mottar kr 183 byggesaker pr. 1 innbyggere. Gjennomsnittet i gruppe 8 er kr 194. Det vil ikke være urimelig med en netto innsparing på området Vann avløp og renovasjon Bamble kommune har ikke mulighet til å forbedre sin økonomi gjennom økning av inntekter for VAR-tjenestene. Gebyrene for vann og avløp er så høye at gebyrene trolig må settes ned Brann og feiing Bamble har forholdsvis lave utgifter til brann og ulykkevern. Det er i utgiftene til brannvesen (beredskap mot brann og ulykker) som betyr mest for utgiftene. Fire kommuner bruker mindre, men Bamble driver rimeligere enn gruppe 8. Sammenligningene er likevel vanskelig etter som det stilles krav til beredskap i forhold til tettstedenes størrelse mv Samferdsel Bamble har lave netto driftsutgifter til veier og gangveier med miljøtiltak, med kr 692 pr. innbygger. De andre kommunene bruker til dels like mye til kommunale Bamble bruker mindre pr. meter vei enn gjennomsnittet for relevante kommuner på Sør- og Østlandet Bolig Kommunen har ikke utgifter boligformål. En del av sammenligningskommunene har store netto driftsinntekter. Det er ikke sikkert at tallene er helt sammenlignbare etter som de fleste kommunene holder finansieringsutgiftene utenfor, men det virker rimelig å ha netto driftsoverskudd Næringsformål og tilrettelegging og bistand til næringslivet Bamble bruker ca. kr 364 pr. innbygger til næringsformål inklusive tilrettelagt arbeid og landbrukskontor. To av de andre kommunene bruker mer Oppsummering og vurdering Effekt tilpasning til de andre kommunenes kostnadsnivå Vi skal til slutt se nærmere på hvordan kostnadsnivået i Bamble ville blitt om man hadde lagt seg på samme standard og produktivitetsnivå som i sammenligningskommunene. I beregningene har vi kopiert hver av de andre kommunenes prioritering og anvendt på den på befolkningssammensetning og det beregnede behovet som finnes i Bamble kommune. Resultatet er vist i figur

15 Mill. kr Kostnadsgjennomgang Bamble kommune Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" Vestre Toten Nome Sande Mandal Os Malvik Gruppe 8 Administrasjon og styring -12,2 1, -7,2 -,3 -,5-12,6 -,4 Tekniske formål ekskl. VAR 8,8-2,4-4,1 1,7-16,5 3,7-5,6 Sosialtjeneste og barnevern -,9-13,3-9,9-12,7-21,7-21,5-8,4 Helse 8,9-1,9-6,, -3,9-3,5-3,1 Pleie og omsorg -18,6-34,6-4,1-17,6-29, -35,9-23,1 Kirke og kultur 2,6-7,4-1,7-5,2-23,3-6,3-7,5 Undervisningsformål 3,3 -,4-2,4-3, -33,4-27,3 -,6 Barnehage sektoren 13,9-5,2 -,4-8,5 8, 8,4 6,2 Figur 1-1 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i referansegruppen. Figuren viser at i forhold til de kommunene vi har valgt ut, bruker Bamble kommune forholdsvis lite ressurser til barnehageformål. Tre kommuner bruker likevel mindre. Hovedinntrykket at Bamble bruker mer enn sammenligningskommunene på de fleste områdene. De største og mest entydige forskjellene finner vi for pleie og omsorg der ingen driver dyrere, innen undervisning der 5 av 6 driver rimeligere, innen administrasjon der 5 av 6 driver rimeligere. Figuren viser at alle sammenligningskommunene driver rimeligere innen sosialtjeneste og barnevern samlet. I forhold til de kommunene som driver billigst er det store besparelser innen sosialtjenesten, men ikke innen barnevern. 5 av 6 kommuner driver en del rimeligere kultur og kirke. Det er bare Os som bruker mye mindre ressurser. Når det gjelder tekniske tjenester med videre er det store forskjeller fra tjeneste til tjeneste. Brannvesen er forholdsvis rimelig drevet. Det samme gjelder samferdsel. Fysisk planlegging og rekreasjon synes å være forholdsvis dyrt drevet. Næringsutvikling og tilrettelegging er forholdsvis dyr. Vi har nedenfor sett nærmere på hvor mye kommunen hadde spart dersom man hadde kopiert den rimeligste kommunen tjeneste for tjeneste. 15

16 Tabell 1-1 Hovedformål Teoretisk beregning av innsparingspotensial driftsutgiftsnivå ved bruk billigste løsning fra en av de 7 kommunene og eller gjennomsnittet i gruppe 8som forbilde Delformål Netto kost pr just. innb. (1 kr) Bamble Bruker minst Kommune, bruker minst Bamble Antall akt innb. 2) Behov per innbygger Pr. akt innb (1 kr) Innsparing, bruker minst Delformål (Vi har sett bort fra en bokført inntekt knyttet til kulturelle aktiviteter i Os kommune i beregningen) Totalt (mill kr) Vi ser av tabellen at Bamble kommune rent teoretisk kunne ha spart 161,2 mill. kroner dersom den kopierte den billigste sammenligningskommunen på hvert enkelt tjenesteområde. Det er selvsagt verken mulig eller tilrådelig. Vi har beregnet at kommunen har behov for å avlaste driften med ca. 32 mill. kr for å ha en sunn og robust økonomi. Det er 19,8 % av det teoretiske potensialet. Vår erfaring er at man kan spare opptil 25 % av det beregnede potensialet i løpet av to-tre år dersom det er stor politisk enighet om det. 25 % er kr 4,3 mill. kr. Man må regne med å bruke noe tid mer tid dersom det medfører strukturelle tiltak. Det må dessuten regne med at det krever en del investeringer. Kommune har allerede vedtatt å øke lånegjelden med mer enn 1 mill. kr Det kan være en brukbar ide å se hva som kreves for å oppnå besparelser på 43 mill. kr i driften. Vi har nedenfor vist en tabell der vi har beregnet mulig innsparing på 43 mill. kr pro rata i forhold til billigste løsning. Dernest har vi vist hva vi vil anbefale når vi tar hensyn til de funnene som er gjort med hensyn til behov og tjeneste struktur, kostnadsnivå og betaling for tjenestene samt vår erfaring med omstillinger i andre kommuner. Tilslutt i tabellen har vi vist vår forslag dersom man setter målet til vårt beregnede behov på kr 32 mill. i forhold til driften i 2. Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 1,1 91,17 Mandal 775 8,84 6,9 Undervisning inkl spes undervisning 78,7 67,1 Mandal 1721,6 19, Undervisningsf Gr skole for voksne 1),31 -,2 Malvik 1416,33 4,6 ormål SFO 4,57 1,16 Malvik 678 3,42 2,3 37,4 Lokaler 16,4 9,74 Os ,66,5 Kirke og kultur Kultur 1,76 1,24 Os 1416,52 7,3 Kirke,69,38 Os 1416,31 4,3,7 Pleie og omsorg 14,53,53 Sande % 2,84 4,1 Helse 1,95 1,52 Sande %,43 6,1 Sosial inkl intro. 4,29 2,2 Os % 1,83 25,9 Barnevern 1,14,97 Os %,17 2,4 Administrasjon og styring 4,46 3,54 Malvik %,89 12,6 Vann, avløp og renovasjon -,59 -,59 Bamble 1416, Brann- og ulykkesvern,54,42 Os 1416,12 1,7 Fysisk planlegging med mer,6,19 Os 1416,42 5,9 Tekniske formål Samferdsel,68,61 Os 1416,6,9 18,3 Bolig -,2 -,39 Sande 1416,37 5,3 Tilrettelegging/bistand, næringsliv,36,4 Nome 1416,32 4,6 Totalt 161,2 16

17 Kostnadsgjennomgang Bamble kommune Tabell 1-2 Mulig anvendelse av innsparingspotensialet etter pro rata beregning og vare vurderinger Hovedformål Delformål Netto kost pr just. innb. (1 kr) 43, Forslag Alt forslag 25 % Bamble Bruker minst Agenda Agenda innsparing Barnehage sektoren Barnehageformål 1,1 91,17 1,8 3, 2, Undervisning inkl spes undervisning 78,7 67,1 5,1 6, 4, Undervisningsf Gr skole for voksne 1),31 -,2 1,2 1,5 1, ormål SFO 4,57 1,16,6,6,6 Lokaler 16,4 9,74 3,1 2, 1,5 Kirke og kultur Kultur 1,76 1,24 2, 2, 1,5 Kirke,69,38 1,2,8,5 Pleie og omsorg 14,53,53 1,7,5 1,5 Helse 1,95 1,52 1,6 1,,5 Sosial inkl intro. 4,29 2,2 6,9 5, 4, Barnevern 1,14,97,6,, Administrasjon og styring 4,46 3,54 3,4 3, 2,7 Vann, avløp og renovasjon -,59 -,59 Brann- og ulykkesvern,54,42,5,3,3 Tekniske formål Fysisk planlegging med mer,6,19 1,6 1,7,7 Samferdsel,68,61,2,, Bolig -,2 -,39 1,4 3, 1,5 Tilrettelegging/bistand, næringsliv,36,4 1,2 1,6,7 Totalt 43, 43, 32, Vi antar at det vil ta ca. 2-3 år å gjennomføre endringene. Noe kan allerede være gjort i 212 budsjettet. Når det gjelder andre tjenester kan utgiftene ha gått opp. Det gjelder barnehage der det er blitt flere plasser. Forslaget innebærer derfor en først og fremst en reduksjon i kostnadsnivået. Lavere energikostnader kan være et slikt prosjekt. For en del tjenester vil tiltakene bare innebære at man øker utgiftene langsommere enn veksten i befolkningen som betjenes. For andre kan det bety prisjusteringer til brukerne. For PLO kan det innebære strukturelle endringer og endringer i planer og turnuser. Hovedideen er at man reduserer utgiftene innen hjemmetjeneste for eldre og PU-tjenester. Det kan bety revurdering av hele tildelingspraksisen for hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Det kan også bety annen organisering av brukere og ansatte i hjemmetjenesten. Åpning av nye institusjonsplasser er en rimelig anledning til slik gjennomgang i og med at brukere flyttes fra en del av tjenesten til en annen. Ansatte kan følge brukerne. For områder som boligdrift, planlegging, kart og byggesaksbehandling kan det bli spørsmål om gebyrendringer. Her kan det være noen juridiske og kontraktsmessige hindringer for rask gjennomføring av enkelte tiltak. Ut fra erfaringer med private innsparingsprogrammer, vil det være sannsynlig med investeringer og omstruktureringskostnader i størrelsesorden 5 mill. kr for å gjennomføre nødvendige innsparinger. Kommunene pleier ikke å bruke så mye for å nå målene. Det kan representere et problem. Man kan heller ikke legge ned virksomhetsområder som man definerer som utenfor kjerneområdet, slik som i privat virksomhet gjør. 43 mill. kr er tross alt ikke mer enn 4,8 % av brutto driftsutgifter og 32 mill. kr er bare 3,6 % av brutto produksjonen. Sammenligner man med privat virksomhet representerer ikke dette noen stor omstilling. Det som er et problem er at selv disse små endringene vil berøre mange ansatte og brukere av tjenestene. Prosessene er derfor viktige og 17

18 ganske krevende. Det er viktig å finne omforente løsninger. I motsetning til privat virksomhet kan man ikke legge ned store deler av virksomheten. En nullvekst i befolkningen, slik man har opplevd i Bamble, kan kanskje oppfattes som ubetydelig. Det kan være riktig når man snakker om boligmarked og slike spørsmål. De endringene som foregår i alderssammensetningen i en kommune uten vekst er derimot ganske dramatiske. Nullvekst i en befolkning som tidligere har hatt vekst betyr store endringer i den aldersmessige sammensetningen over tid og det betyr stor vekst i enkelte aldersgrupper og stor nedgang i andre. Barnetallene går ned og eldrebefolkningen vokser. Det fremgår av figuren nedenfor som viser endringene i behovet for tjenester. Det forutsettes at befolkningen alt i alt vil øke med ca. 2 % på 1 år i MMMM alternativet som her er lagt til grunn Beregnet behov for tjenester. 212 = 1 Bamble Grunnskole Barnehage Pleie og omsorg Befolkning totalt Figur 1-2 Forventet behovsutvikling for de ulike store tjenestene i Bamble ut fra befolkningsframskrivingen til SSB (MMMM) Av figuren ser vi at barnetallene i grunnskolen var 2 % større for bare 7 år siden. Det teoretiske behovet for barnehager er redusert med 1 % på 1 år. Behovet for omsorg har økt med 13 prosentpoeng regnet bakover fra 22 til 212 og det vil øke betydelig, (2 % på 8 år) i årene fremover. Dette gir store muligheter for forbedringer og effektivisering samtidig som det betyr at behovsveksten er finansiert. Bildet som er tegnet betyr at det ikke er så vanskelig å redusere utgiftene i forhold til behovet innen omsorgen som innen undervisningen. Innen undervisning må man regne med redusert aktivitet i tillegg til redusert utgiftsnivå. Dersom man hadde en riktig skolestruktur for 1 år siden er den sannsynligvis helt uøkonomisk i med dagens barnetall og dagens befolkningsfordeling. Dette må man gå inn i så raskt som mulig og med stor tyngde politisk og administrativt. 18

19 Kostnadsgjennomgang Bamble kommune Som det fremgår av befolkningsframskrivingen er det helt uaktuelt å løse økonomtilpasningen ved bruk av ostehøvelprinsippet. Vi vil derfor anbefale at man legger opp til en stor dugnad der ansatte, leder og politisk ledelse engasjerer seg. 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Bamble kommune har engasjert Agenda Kaupang 1 for å gjennomgå den kommunale driften for å få svar på hvor stort handlingsrom det er i kommunens driftsøkonomi. Bamble kommune hadde ved inngangen til 2 ca innbyggere. Folketallet har gått ned med,3 % på 12 år. Det bor 5 personer pr. km 2. Den gjennomsnittlige veksten i kommunene i gruppe 8 som er SSBs gruppe for Bamble, er 9,9 %. Gjennomsnittlig befolkningstetthet i gruppen er 18,7 personer pr. km 2. Bamble kommune er en del av Grenland. Kommunen er nabokommune til Porsgrunn som har vært arbeidsmarkedssenter i en stor region. Skien er fylkeshovedstad med administrasjon og sykehus. Bamble er selv en industrikommune. Kommunen har lang kystlinje og et betydelig antall fritidsboliger. Man kan dessuten se spor av en tradisjon der Bamble var kommune på andre siden av fjorden før det ble bygget bro der man kunne bo rimelig og der boligmarkedet bare var delvis integrert i Grenlandsregionens. Den regionale rollen er ni i stor grad definert av at kommunen er del av en region med nesten 122 innbygger er fordelt på følgende kommuner: Tabell 2-1 Befolkning i Grenland Kommune Befolkning Bamble Nome Porsgrunn Skien Siljan Kragerø Grenland Kommunen er sammen med 33 andre kommuner definert av SSB som Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr. innbygger, middels frie disponible inntekter. Kommunene som inngår i gruppen er vist i tabellen nedenfor: Tabell 2-2 Kommunene i SSBs kommunegruppe Askim 815 Kragerø 142 Sogndal 136 Rygge 94 Grimstad 1432 Førde 2 Vestby 13 Farsund 1515 Herøy 214 Ås 114 Vennesla 1621 Ørland 1 I resten av rapporten referert til som vi, siden rapporten i sin helhet er utarbeidet av konsulenten og står for konsulentens regning. 19

20 215 Frogn 21 Time 1719 Levanger 234 Gjerdrum 27 Randaberg 1721 Verdal 623 Modum 3 Strand 1824 Vefsn 627 Røyken 1221 Stord 72 Holmestrand 1256 Meland 814 Bamble 1263 Lindås Når vi referer til gruppe 8 så er det gjennomsnittstall for denne gruppen av kommuner vi viser til. Vi har tidligere gjort større eller mindre analyser for ganske mange av dem. 2.2 Metode Vurderingen av den kommunale driften er basert på sammenlikninger med andre kommuner i år 2. Sammenlikningstallene er i all hovedsak hentet fra KOSTRAnøkkeltall. Vi har imidlertid tilført sammenlikningstallene en tilleggsverdi ved at vi også tar hensyn til at kommunene ikke har likt behov for kommunale tjenester. Dette er i mange tilfeller svært avgjørende for å kunne sammenlikne kommunene på likt grunnlag. Ved valg av sammenligningskommuner har vi lagt vekt på å finne kommuner som har noe å lære bort ved at de driver rimeligere enn Bamble. Vi har lett etter kommuner som er om lag like store og/eller har en tilsvarende rolle i sin region. Noen av kommunene er trukket inn etter som de er kjent for Bamble gjennom tidligere samarbeid og eller sammenligninger. I denne fasen går vi ikke detaljert inn på forbildekommunenes løsninger. I neste fase av arbeidet kan det være aktuelt å studere en eller flere kommuner med lave kostnader mer detaljert med sikte på å finne fram til hva som eventuelt kan inspirere til endringer av Bamble kommunes praksis. Sammenligningskommuner ble valgt ut etter forslag fra konsulenten med justeringer foretatt sammen med rådmannen og øvrige prosjektledelse. Kommunene, befolkningsstørrelse, vekst og befolkning pr. km 2 fremgår av tabellen nedenfor. Tabell 2-3 Oversikt over referansekommunene Kommune Befolkning 1.1 Vekst Innbygger pr km2 areal K gruppe 814 Bamble ,3 % 5, Nome , % 16, Malvik ,8 % 78, Mandal ,8 % 71, Vestre Toten , % 55, Os (Hord.) ,6 % 132, Sande (Vestf.) ,7 % 49,7 1 Gruppe ,9 % 18,7 8 Av tabellen ser vi at sammenligningskommunene er nabokommuner til større regionale sentrumskommune. De har fra 6 6 til 17 7 innbyggere. Veksten er forholdsvis moderat for alle så nær som for Os kommune utenfor Bergen. Antall innbyggere pr. kvm. varierer fra 6,9 i Nome til 132,3 i Os. Bamble kommunene har fått redusert befolkningen med,3 %. De andre har fått endret befolkningen fra -1 % i Vestre Toten til +27,6 % i Os. 2

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 8. februar 211 Oppdragsgiver Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Rapportnr. 746 Rapportens

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT Lunner kommune Handlingsrom Bruk av ressursene i 212 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 27 RAPPORT 1. desember 213 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent:

Detaljer

Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2012 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT

Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2012 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 20 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 16. august 20 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Grimstad kommune. Kostnadsgjennomgang. Statusrapport om bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner

Grimstad kommune. Kostnadsgjennomgang. Statusrapport om bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner Grimstad kommune Kostnadsgjennomgang Statusrapport om bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner Grimstad kommune Kostnadsgjennomgang Statusrapport for bruk av ressursene sammenlignet med andre

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT

Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 2.8.12 Oppdragsgiver: Drammen kommune ved rådmannen Rapport nr.: 779 Rapportens tittel: Ansvarlig

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Rapport Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Alta kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon 16.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Alta kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon 16.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Alta kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon 16.09.13 1 Forord Agenda Kaupang AS har vært engasjert av Alta kommune

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2012/294-16 Grethe Lassemo,35067109 200 03.07.2012 Kostra tal, vedlegg til årsmeldinga - retta utgåve KOSTRA

Detaljer

Analyse av kommunens administrative bemanning

Analyse av kommunens administrative bemanning Fjell kommune Analyse av kommunens administrative bemanning Sammenlikning med andre kommuner RAPPORT 19.mars 2012 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Fjell kommune R7641

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/198-12 Grethe Lassemo,35067109 200 18.03.2013 Kostra tal 2012 - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/24-21 Grethe Lassemo,35067109 200 17.03.2015 Kostratal - vedlegg til årsmelding 2014 KOSTRA - KOmmune STat RApportering.

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2017/275-14 Grethe Lassemo,35067109 200 05.04.2017 Kostra tal - vedlegg til årsmelding 2016 KOSTRA - KOmmune

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Frogn Kommune. Kostnadsgjennomgang. Frogn kommune. Rådmannen RAPPORT

Frogn Kommune. Kostnadsgjennomgang. Frogn kommune. Rådmannen RAPPORT Frogn Kommune Frogn kommune Kostnadsgjennomgang Rådmannen RAPPORT 28. oktober 212 Kostnadsgjennomgang KOSTRA tall for 2 Dataleverandør Agenda Kaupang Rapportens tittel Ansvarlig Kvalitetssikret av Kostnadsgjennomgang

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr )

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr ) KOSTRA-nøkkeltall (reviderte nøkkeltall pr. 15.06.11) Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no, publisert 15.06.11 Forklaring til kolonnene: Gj. snitt, består av gjennomsnittstall

Detaljer

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Økonomi Skatt på inntekt og formue i % av driftsinntektene Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene Salgs- og leieinntekter

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse tre runder Spørreundersøkelse rettet mot rådmenn, sendt undersøkelsen til 150 kommuner.

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt

Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue Skatt 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 32 666 269 34 690 000 33 000 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 32 666 269 34 690 000 33 000 000

Detaljer

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Elverum kommune Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 21. august 214 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Arbeidet med Økonomiplan

Arbeidet med Økonomiplan Arbeidet med Økonomiplan 2011-2014 Formannskapet 14.4.2010 Bakgrunnsmateriale Kommuneplanen 2008 2020 Kommunedelplanene Økonomiplan 2010-2013 Budsjett 2010 Statlige reformer KOSTRA-tallene for 2009 Kommuneproposisjonen

Detaljer

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal Bruk av vesentlige data i planer og årsmeldinger slik gjør vi det i Gjesdal Budsjettet for 2004-vesentlige tall KOSTRA nøkkeltall Produktivitet Gjesdal Gjesdal Ref.gr Gjesdal 2000 2001 2001 2002 Driftsutgifter

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag Bakgrunnsstatistikk Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag 30.09.2016 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen Presentasjon av regnskapsresultatet for 2008 Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen 1 Driftsresultat 2008 (alle tall i hele millioner) Tall i hele mill Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Verdier Regnskap Busjett 2012

Verdier Regnskap Busjett 2012 Beløp er oppgitt i faste -kroner for perioden -16 100 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER 6 782 10 754 7 157 6 087 7 157 6 087 Inntekter -232-36 -239-39 -239-39 Utgifter 7 015 10 790 7 396 6 126 7 396

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Nøkkeltall Bodø kommune

Nøkkeltall Bodø kommune Nøkkeltall 2011 Bodø kommune KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser

Detaljer

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Ringerike kommune Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Kostnadsdrivere og mulige strategiske valg RAPPORT 26..12 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Ringerike

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer