Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Transkript

1 Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 8. februar 211

2 Oppdragsgiver Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Rapportnr. 746 Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret av Kostnadsgjennomgang Kaare Granheim Odd Helgesen Dato 8. februar 211 2

3 Kostnadsgjennomgang Innhold 1 SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER METODE DRIFTSRESULTATET ADMINISTRASJON, POLITISK STYRING OG FELLESUTGIFTER GRUNNSKOLESEKTOREN BARNEHAGER HELSE PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE SOSIALE TJENESTER BARNEVERN KIRKE OG KULTUR TEKNISKE TJENESTER, BOLIG OG NÆRING Gebyrnivåer Brann og feiing Samferdsel Bolig Tilrettelegging og bistand til næringslivet 11 2 TILPASNING TIL DE ANDRE KOMMUNENES KOSTNADSNIVÅ FJELL KOMMUNE ASKØY KOMMUNE SUND KOMMUNE ØYGARDEN KOMMUNE 18 3 INNLEDNING BAKGRUNN METODE FOR Å FINNE MULIGE GODE IDEER LESERVEILEDNING FRA ANALYSE TIL FORBEDRINGER AV DRIFTEN 22 4 NØKKELTALL KOMMUNENES UTGIFTSBEHOV DRIFTSUTGIFTENE OG DRIFTSINNTEKTENE Inntektene DRIFTSRESULTAT LÅNEDEKNINGSGRAD BEDRIFTSØKONOMISK RESULTAT BEHOV FOR FORBEDRINGER I DRIFTEN 31 5 ADMINISTRASJON, POLITISK STYRING OG FELLESUTGIFTER DEFINISJON OG AVGRENSNINGER NETTOUTGIFTER TIL ADMINISTRASJON OG POLITISK LEDELSE PR. INNBYGGER UTVIKLING OVER TID BETYDNINGEN AV AKTIVITETSNIVÅ OG KOMMUNESTØRRELSE Forskjeller i størrelse Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for aktivitetsnivå og kommunestørrelse ANDELENE TIL ADMINISTRASJON REGNET BRUTTO, NETTO OG SOM ANDEL AV LØNN OPPTELLING AV STILLINGER OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 41 6 GRUNNSKOLESEKTOREN 42 R746 3

4 6.1 NETTO UTGIFTER PR. ELEV GRUNNSKOLE OG SFO NETTO UTGIFTER PR. INNBYGGER OPPLÆRING FOR VOKSNE UNDERVISNING Kostnadsnivå Elever pr. årsverk Gruppestørrelse og skolestørrelse Elever med spesielle behov Undervisningslokaler Undervisningskvalitet Oppsummering undervisning inkludert spesialundervisning Skoleskyss SFO Andel elever som bruker SFO Kostnader pr. SFO bruker Forelderbetaling Oppsummering SFO UNDERVISNING SAMLET OPPSUMMERING 63 7 BARNEHAGER NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. BARN 1 5 ÅR DEKNINGSGRAD OG OPPHOLDSTID Dekningsgrad Aldersfordeling BRUTTOUTGIFTER PR. KOMMUNALE BRUKER Bruttoutgifter pr. kommunale bruker korrigert for aldersammensetning og oppholdstid TILBUD TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV PRODUKTIVITET I DRIFTEN AV DE KOMMUNALE BARNEHAGENE FINANSIERING AV UTGIFTENE BARNEHAGESTØRRELSE OG KOSTNADER SAMMENLIGNET MED RESTEN AV LANDET OPPSUMMERING BARNEHAGER 74 8 HELSE TJENESTER SOM INNGÅR I OMRÅDET HELSE I KOSTRA KOMMUNENES BEHOV FOR HELSETJENESTER PRIORITERING ÅRSVERK KOMMUNEHELSETJENESTEN DRIFTSUTGIFTENE FORDELT PÅ ULIKE TJENESTEOMRÅDER OPPSUMMERING 8 9 PLEIE- OG OMSORG TJENESTENE SOM INNGÅR I ANALYSEN OM BRUKEN AV IPLOS DATA BEHOV FOR PLEIE OG OMSORGSTJENESTER PRIORITERING AV PLEIE OG OMSORGSTILBUDET STRUKTUREN I TILBUDET STYRKEFORHOLDET MELLOM KJERNETJENESTER TIL HJEMMEBOENDE OG INSTITUSJONSOMSORG RESSURSKREVENDE TJENESTER BETYDNING FOR KJERNETJENESTER I HJEMMET PRODUKTIVITET I TJENESTEN SAMLET SETT Brukeres bistandsbehov DEKNINGSGRAD - TJENESTENE SAMLET SETT SYKEHUSENES UTSKRIVNINGSPRAKSIS KONSEKVENSER FOR BEHOVET FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER 92 4

5 Kostnadsgjennomgang 9.1 PRODUKTIVITET I INSTITUSJONSOMSORGEN Brutto driftsutgifter pr. kommunal plass NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. PLASS PRODUKTIVITET INNENFOR KJERNETJENESTER I HJEMMET Driftskostnader pr. bruker Dekningsgrader i de hjemmebaserte tjenestene Omfang av tilbudte tjenester ANDEL UTGIFTSDEKNING - BRUKERBETALING UTVIKLINGEN I NETTO UTGIFTSNIVÅ FRA TILBUDET AV PLASSER MED DØGNBEMANNING HVORDAN PÅVIRKER TILBUDET TIL FUNKSJONSHEMMEDE UTGIFTSNIVÅET INNENFOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE? OPPSUMMERING 13 1 SOSIALE TJENESTER KOMMUNENES BEHOV FOR SOSIALE TJENESTER NETTO UTGIFTER Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. korrigerte innbygger Netto driftsutgifter pr. område PRODUKTIVITET Årsverk i forhold til innbyggertall Brutto driftsutgifter pr. bruker ANDEL INNBYGGERE SOM MOTTAR SOSIALHJELP UTBETALINGSNIVÅ OG STØNADSPERIODE UTVIKLING OVER TID OPPSUMMERING BARNEVERN TJENESTER SOM INNGÅR I OMRÅDET BARNEVERN I KOSTRA KOMMUNENES BEHOV FOR BARNEVERNTJENESTER PRIORITERINGER NETTO DRIFTSUTGIFTER Pr. innbygger og pr. justert innbygger Pr. barnevernklient PRODUKTIVITET Brutto driftsutgifter pr. barn med undersøkelse eller tiltak Antall årsverk Saksbehandlingstid DEKNINGSGRADER Dekningsgrader for barn med tiltak UTVIKLING OVER TID OPPSUMMERING KULTUR OG KIRKE KULTUR KIRKE OPPSUMMERING TEKNISKE TJENESTER M.V KULTURMINNE, NATUR- OG NÆRMILJØ Definisjoner og avgrensning Utgifter og gebyrer VANN, AVLØP OG RENOVASJON BRANN- OG ULYKKESVERN 13 R746 5

6 13.4 SAMFERDSEL Prioriteringer Produktivitet KOSTNADER KORRIGERT FOR BRUKEN AV VEIEN Oppsummering BOLIG OPPSUMMERING TILRETTELEGGING OG BISTAND TIL NÆRINGSLIVET 14 6

7 Kostnadsgjennomgang Forord På vegne av regionrådet for Fjell, Sund, Askøy og Øygarden har Agenda Kaupang foretatt en analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner. Hensikten er både å identifisere kostnadseffektive løsninger i de ulike kommunene og potensialet i samarbeid om ulike tjenester. Analysene er i all hovedsak en gjennomgang av kommunens utgiftsnivå og kostnadsdriverne foretatt med grunnlag i KOSTRA-data for 2. Det er innhentet tilleggsopplysninger angående administrative stillinger. Arbeidet er utført i samarbeid med kommunen som har deltatt i valget av sammenligningskommuner og skissert perspektivene for prosjektet. Rapporten skrevet av Kaare Granheim, Øystein Granheim og Finn Arthur Forstrøm, med førstnevnte som prosjektleder og sistnevnte med ansvar for kvalitetssikring. Rapporten er utviklet i nært samarbeid med oppdragsgiver som har deltatt gjennom hele prosessen og styrt retningen for prosjektet. Rapporten er fremlagt for råddmenne før sluttredigering. Konsulenten er ansvarlig for rapportens innhold. Høvik 8. februar 211 Agenda Kaupang R746 7

8 1 Sammendrag og anbefalinger Agenda Kaupangs oppdrag har vært å gi kommunene en uavhengig analyse av kommunenes prioriteringer og kostnader for å gjennomføre forvaltning, tjenesteproduksjon og tilhørende administrasjon. Hensikten er å finne fram til områder der man kan utvikle mulighetene for mer effektiv bruk av ressursene. Analysene bygger i all hovedsak på data som er tilgjengelig i KOSTRA. Nøkkeltall for år 2 er benyttet som grunnlag for de gjennomførte analysene og vurderingene. I tillegg til at de fire kommunene er sammenliknet med hverandre, er de også sammenlignet med Lindås, Sandnes som er like stor som de fire til sammen og Bergen samt gjennomsnittet i Hordaland for å se på skalaeffekter. For de ulike tjenesteområdene har vi oppsummert sammenlikningen av driften som omtalt nedenfor. 1.1 Metode Vi har sammenlignet utgiftene slik de er rapportert til KOSTRA i de fire kommunene med Lindås, Sandnes som er like stor som de fire til sammen, Bergen og gjennomsnittet for Hordaland som referansekommuner. Netto utgifter er beregnet etter korreksjon for behovet for de ulike tjenestene. Brutto utgifter pr elev og pr plass etc er angitt i samsvar med opplysninger fra KOSTRA. Vi har foretatt noen korreksjoner i opplysningene i samarbeid med kommunene for at tallene skal være så korrekte som mulig 1.2 Driftsresultatet Vi har vurdert brutto og netto driftsresultat, samt et konstruert bedriftsøkonomisk resultat for alle kommunene. Kun Øygarden kan sies å ha et godt driftsresultat med 3 % driftsoverskudd. Kommunene inntekter fremover ventes å bli sterkt redusert med ca. 3 mill. kr. Fjell, Askøy og Sund har et behov for å bedre sin økonomiske situasjon med sikte på å kunne utvikle tjenestene og investere i takt med utviklingen av behovet i befolkningen som vokser betydelig uten å få urimelig stor lånegjeld. 1.3 Administrasjon, politisk styring og fellesutgifter Det er betydelige skalaforskjeller for administrasjon, politisk styring og fellesutgifter. Når vi justerer for disse skalaforskjellene ser vi at Sund og Fjell har en rimelig administrasjon gitt sin størrelse, mens administrasjonskostnadene ligger noe over et justert gjennomsnitt i Askøy og vesentlig over et justert gjennomsnitt i Øygarden. Vi har justert de rapporterte kostnadene til administrasjon for Øygarden da det er kommet inn driftskostnader til lokaler. 1.4 Grunnskolesektoren Gjennomgangen av grunnskolesektoren viser følgende: Askøy har de laveste driftsutgifter pr. barn i alderen 6-15 år til undervisningsformål når vi sammenligner med de andre kommunene og gjennomsnittet i Hordaland Sandnes som er brukt som sammenligningskommune har de nest laveste driftsutgiftene til undervisningsformål og kan supplere Askøy som referansekommune 8

9 Kostnadsgjennomgang Fjell, Sund og Øygarden har alle betydelige innsparingspotensialer målt mot Askøy og Sandnes De høye kostnadene til undervisningsformål skyldes først og fremst kostnader til undervisning Askøy har middels store skoler med gjennomsnittlig 22 elever pr. skole. Sund og Øygarden har ca halvparten så store skoler som Askøy mens skolene i Fjell er nesten like store som i Askøy Askøy klarer å levere grunnskoleundervisning vesentlig rimeligere enn gjennomsnittet tatt i betrakting skolestørrelser Betydningen av skolestørrelser og gruppestørrelser for kostnadsnivået i grunnskolen kan gjøre det attraktivt med samarbeid over kommunegrenser der disse kostnadsbesparelsene kan realiseres 1.5 Barnehager 2 er et av de siste årene med kompensasjon for veksten i utgiftene i barnehagesektoren fra 23. Mye forandrer seg derfor fra 211. Fra da av blir kostnadsnivået viktigere. Fjell brukte kun kr for hvert barn i alderen 1 5 år til barnehager. Fjells netto driftsutgifter til barnehageformål var dermed de laveste blant våre kommuner i 2. Driftsutgiftene til barnehageformål i Askøy og Sund ligger godt under gjennomsnittet i Hordaland. De ligger imidlertid noe over Sandnes og Fjells utgifter. Øygarden har de klart høyeste driftskostnadene, vesentlig høyere enn i alle sammenligningskommunene. Private barnehager er gjennomgående billig for kommunene. Sund har ingen private barnehager, Øygarden har få. Fjell har 44 % og Askøy har 42,7 % av barna i private barnehager. I Lindås går 55,4 % av barna i private barnehager. Sund og Sandnes har de laveste bruttodriftsutgiftene pr. bruker i kommunale barnehager. Fjell produserer flest oppholdstimer pr. årsverk, tett fulgt av Sund og Sandnes. Gjennomsnittlig størrelse er av betydning, men det er mindre forskjeller mellom kommunene. Sandnes drar nytte av store barnehager mens Fjell har lavere kostnader enn kommuner med tilsvarende størrelser på sine barnehager. 1.6 Helse Fjell, Sandnes og Bergen har de laveste driftsutgifter til kommunale helsetjenester etter korrigering for befolkningens beregnede behov. Dekningsgraden eller tilgjengeligheten til helsetjenesteårsverk er stort sett tilfredsstillende. Det er ingen klar sammenheng mellom lave kostnader og lave dekningsgrader. Askøy har lavest dekningsgrad for leger og nest lavest dekningsgrad for helsesøstere. Sund har lavest dekningsgrad for helsesøstere og nest lavest dekningsgrad for fysioterapeuter. Øygarden har stort sett høye dekningsgrader, men lavest dekningsgrad for fysioterapeuter. Analysen identifiserer et mindre innsparingspotensial innefor helse for Sund og Askøy, samt et relativt betydelig innsparingspotensial for Øygarden. 1.7 Pleie- og omsorgstjenestene Det er meget store forskjeller i behov for pleie og omsorgstjenester mellom sammenlikningskommunene. Fra 63 % av landsgjennomsnittet for Fjell, til 99 % for R746 9

10 Hordaland. Av sammenligningskommunene er det ingen som bruker mindre til pleieog omsorgsformål pr. innbygger justert for behov enn Fjell. Pleie- og omsorgstjenesten i de fire kommunene hadde følgende kjennetegn ut fra KOSTRA-dataene i 2: Fjell har de laveste kostnadene til pleie og omsorg, før og etter justering for behov Sund har justerte utgifter klart under gjennomsnittet for Hordaland Askøy har justerte utgifter på nivå med gjennomsnittet i Hordaland Øygarden har justerte driftsutgifter godt over gjennomsnittet i Hordaland Det er store forskjeller i hvilken grad brukere får hjemmetjenester og institusjonstjenester i kommunene og det er store forskjeller i kostnadene pr. bruker. Fjell bruker klart minst til pleie, omsorg og hjelp i institusjon Sund bruker minst til pleie, omsorg og hjelp i hjemmet Fjell ligger meget lavt i forhold til sammenlikningskommunene når det gjelder kostnader pr. innbygger til institusjonstjenester Lave kostnader til hjemmetjenesten pr bruker i Sund og Øygarden. Kan Indikere at pleiebehovet ikke behøver være veldig stort før brukerne får plass i institusjon Vi har beregnet potensialet for å spare utgifter ved å kopiere de andre kommunene Dersom Askøy la seg på samme utgiftsnivå som Fjell, vil det, ut fra en teknisk beregning bety en innsparing på 49,8 millioner kroner Dersom Sund la seg på samme utgiftsnivå som Fjell, vil det, ut fra en teknisk beregning bety en innsparing på 6,5 millioner kroner Dersom Øygarden la seg på samme utgiftsnivå som Fjell, vil det, ut fra en teknisk beregning bety en innsparing på 28,5 millioner kroner 1.8 Sosiale tjenester Alle fire kommunene har et moderat behov for sosiale tjenester. Sosialtjenesten i kommunene hadde følgende kjennetegn ut fra KOSTRA-data i 2: Fjell og Askøy har meget lave driftsutgifter til sosialhjelp Det er få årsverk i sosialtjenesten i Fjell, Askøy og Sund mens Øygarden har noe flere årsverk enn gjennomsnittet i Hordaland. Fjell ville spart 5 med en tilpassning til kostnadsnivået i Askøy Sund kunne spart 3,5 millioner med en tilpassing til kostnadsnivået i Askøy Øygarden kunne spart 1,2 millioner med en tilpassning til kostnadsnivået i Askøy Kommunene ser med andre ord ikke ut til å ha vesentlige innsparingsmuligheter knyttet til driften av sosialtjenesten. 1.9 Barnevern Sund har et moderat behov for barnevern. Fjell, Askøy og Øygarden har behov for barnevern tett på gjennomsnittet for Hordaland. Barnevernstjenesten hadde følgende kjennetegn i de fire kommunene ut fra KOSTRA - data i 2: Fjell hadde de laveste driftsutgiftene til barnevern pr relevant innbygger Sund har de laveste utgiftene pr barnevernsklient Sund har de laveste utgiftene til barn utenfor opprinnelig familie 1

11 Kostnadsgjennomgang Fjell og Askøy hadde noe høyere kostnader til barn utenfor opprinnelig familie enn gjennomsnittet i Hordaland Øygarden og Sandnes hadde den laveste andelen undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Fjell, Askøy og Sund kunne med fordel redusert andel saker med behandlingstid over tre måneder Askøy og Sund har muligens noe for få årsverk innen barnevernet Askøy og Fjell har få årsverk med fagutdanning Utgiftene er i vekst for alle kommunene. Øygarden og Lindås utmerker seg med de høyeste kostnadene, mens Sandnes utmerker seg med reduserte kostnader de to siste årene 1.1 Kirke og kultur Fjell, Askøy og Sund har moderate utgifter til kirke og kultur. Sund bruker minst mens Øygarden bruker mest av kommunene i utvalget. Det er marginale innsparingspotensialer som indikeres i Fjell og Askøy. For Øygarden indikerer Sund et teoretisk innsparingspotensial på henholdsvis 7 millioner innen kultur og 2,8 millioner innen kirken. Beregningen tar ikke hensyn til antall kirker og må derfor bare oppfattes som en indikasjon Tekniske tjenester, bolig og næring Gebyrnivåer Flere av kommunene har relativt høye gebyrer for VAR unntatt Askøy som har lave gebyrer for renovasjon. Øygarden har lave gebyrer for bygge- og kart og deleforretninger og Sund har lave gebyrer for kart og deleforretninger Brann og feiing Askøy hadde de laveste kostnadene til brann og ulykkesvern totalt. Fjell har litt høye kostnader og Øygarden har høye kostnader pr. innbygger Samferdsel Askøy hadde de laveste kostnadene til samferdselsformål pr. innbygger. Øygarden og til en viss grad Sund ser ut til å ha et potensial for lavere driftsutgifter til kommunale veier. Fjell har imponerende lave driftsutgifter som funksjon av antall km. pr. innbygger. Lave kostnader kan i tillegg til høy produktivitet også skyldes lavere prioritering av vedlikehold Bolig Askøy hadde de laveste netto driftskostnader til boligformål. Sammenliknet med Askøy og Sandnes kan det se ut som Fjell, Sund og Øygarden kan ha mulighet til å øke husleien eller redusere utgiftene og dermed redusere driftskostnadene og komme i pluss på driften Tilrettelegging og bistand til næringslivet Gjennomsnittskommunen i Hordaland hadde netto inntekter fra næringsrelatert virksomhet. Det skyldes trolig kraftverksrelaterte inntekter. Askøy hadde de laveste kostnadene av de øvrige kommunene i sammenlikningen. R746 11

12 2 Tilpasning til de andre kommunenes kostnadsnivå Vi skal til se nærmere på hvordan kostnadsnivået i kommunene ville blitt om man hadde lagt seg på samme standard og produktivitetsnivå som i de andre kommunene eller gjennomsnittet i Hordaland. 2.1 Fjell kommune I beregningene har vi kopiert hver av de andre kommunenes prioritering og anvendt den på befolkningssammensetning og det beregnede behovet som finnes i Fjell kommune. For Fjell kommune viser gjennomgangen følgende: Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger. Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" Mill. kr Sund Askøy Øygarden Sandnes Lindås Bergen Hordaland Tekniske formål ekskl. VAR 1,9-17,8 52,1,4 5, -3,6-24,7 Sosialtjeneste og barnevern 22,3 6,9 23,5 18,3 25,2 32,6 28,6 Helse 8,7 11,4 3,8 -,3 1, -,1 5,2 Pleie og omsorg 17,6 35,3 121,4 4,8 79,6 37,6 32,8 Kirke og kultur -8, -4,5 42,4 12,7,2 12,2 9,1 Undervisningsformål 5,4-43,3 87,3-27,1 52,6-19, -1,3 Barnehage sektoren 4,6 4,9 4,1 1,5 6,1 15,2 12,6 Figur 2-1 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i referansegruppen Figuren viser at i forhold til de andre kommunene og gjennomsnittet i Hordaland, driver Fjell kommune gjennomgående rimelig. Askøy er eneste kommune som indikerer betydelig innsparingspotensialet innen to områder, tekniske formål med 16,5 millioner og undervisningsformål med 46,3 millioner. Sandes og Bergen underbygger mye av innsparingspotensialet indikert av Askøy innen undervisningsformål. Sandes viser også at det er noe potensial innen tekniske formål. Ellers er det to kommuner, Bergen og Sandnes som viser noe innparingspotensialet innen administrasjon og to kommuner, Askøy og Sund, som viser et potensial innen kirke og kultur. Vi har nedenfor sett nærmere på hvor mye kommunen hadde spart dersom man hadde kopiert den rimeligste kommunen på hvert område. 12

13 Kostnadsgjennomgang Innsparingspotensial beregnet ut fra dem som bruker minst Undervisningsf ormål Kirke og kultur Tabell 2-1 Beregning av teoretisk innsparingspotensial. Vi ser av tabellen at Fjell kommune rent teoretisk kunne ha spart 84,9 millioner kroner dersom kommunen kopierer den billigste av sammenligningskommunene på hvert enkelt tjenesteområde. Kommunen bruker minst av sammenlikningskommunene på følgende områder: Barnehageformål Pleie og omsorg Barnevern Netto kost pr just. innb. (1 kr) Fysisk planlegging og tilrettelegging Kommune, bruker minst Fjell Undervisning inkl spes 69,18 6,78 Askøy 371 8,4 31,2 Gr skole for voksne 1,12 -,5 Øygarden 21823,, 43,7 SFO 4,58 2,85 Bergen ,73 2,6 Lokaler 12,43 9,74 Askøy 371 2,68 1, Kultur 1,28,94 Sund 21823,34 7,4 8, Kirke,44,41 Sund 21823,3,6 11,8 11,8 Fjell %,, Pleie og omsorg Helse 1,39 1,37 Sandnes %,1,3 Sosial inkl kommunal syss tiltak 1,2,99 Askøy %,2,5 Barnevern,94,94 Fjell %,, Administrasjon 2,95 2,36 Lindås %,56 12,3 Vann, avløp og renov, -,9 Askøy 21823,, Brann- og ulykkesver,53,42 Askøy 21823,11 2,3 Fysisk planlegging me,36,36 Fjell 21823,, Tekniske formål Samferdsel,57,36 Askøy 21823,21 4,5 2,1 Bolig,7 -,31 Askøy 21823,39 8,4 Tilrettelegging/bistand,22, Hordal 21823,22 4,8 Totalt 84,9 93 % Behov per innbygger Innsparing, bruker minst Hovedformål Delformål Antall akt Pr. akt innb Totalt (mill kr) Fjell Bruker minst innb. 2) (1 kr) Delformål Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 8,25 8,25 Fjell 1639,, R746 13

14 2.2 Askøy kommune I beregningene har vi kopiert hver av de andre kommunenes prioritering og anvendt den på befolkningssammensetning og det beregnede behovet som finnes i Askøy kommune. For Askøy kommune viser gjennomgangen følgende Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger. Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" Mill. kr Sund Fjell Øygarden Sandnes Lindås Bergen Hordaland Tekniske formål ekskl. VAR 33, 2,4 8,1 2,9 26,1 16,3-7,8 Sosialtjeneste og barnevern 17,3-7,8 18,6 12,8 2,5 28,9 24,3 Helse -3,9-13,1 22,2-13,4-1,6-13,2-7,2 Pleie og omsorg -24,9-49,8 121,6 7,8 62,5 3,2-3,5 Kirke og kultur -4, 5,1 53,7 19,6 5,3 19,1 15,5 Undervisningsformål 5,1 44,7 134,3 16,9 99,3 25, 43,3 Barnehage sektoren -,4-5,6 4,2-3,9 1,4 11,7 8,7 Figur 2-2 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i referansegruppen Figuren viser at i forhold til de andre kommunene og gjennomsnittet i Hordaland, driver Askøy kommune gjennomgående ganske rimelig. Askøy bruker minst av alle på tekniske formål og undervisning. Fjell indikerer et betydelig innsparingspotensial innen pleie og omsorg og helse, samt noe innsparingspotensial innen sosialtjeneste og barnevern og barnehagesektoren. Det siste området er beheftet med usikkerhet pga av finansieringsmodellen. Sund underbygger mye av innsparingspotensialet indikert av Fjell innen pleie og omsorg. Sandnes, Lindås, Bergen og gjennomsnittet i Hordaland indikerer innsparingspotensial innen administrasjon uten at det er angitt på figuren. (Se 5.4.2) Dersom vi også ser på hver tjeneste innen undervisningsformål og tekniske formål øker det teoretiske innsparingspotensialet. Innsparingspotensialet i Askøy er beregnet ut fra rimeligste løsning i de ulike kommunene. Resultatet er vist på tabellen nedfor : 14

15 Kostnadsgjennomgang Innsparingspotensial beregnet ut fra dem som bruker minst Undervisningsf ormål Kirke og kultur Tabell 2-2 Beregning av teoretisk innsparingspotensial. Vi ser av tabellen at Askøy kommune rent teoretisk kunne ha spart 154,8 millioner kroner dersom kommunen kopierer den billigste av sammenligningskommunene på hvert enkelt tjenesteområde. Kommunen bruker samtidig minst av sammenlikningskommunene på følgende områder: Undervisning inkludert spesialundervisning Sosialtjenesten inkludert kommunale sysselsettingstiltak Vann avløp og renovasjon Samferdsel Boligformål Netto kost pr just. innb. (1 kr) Kommune, bruker minst Askøy Undervisning inkl spes 6,78 6,78 Askøy 3 824,, Gr skole for voksne 1,12 -,5 Øygarden ,17 4,1 42,5 SFO 3,57 2,85 Bergen 1 569,72 1,1 Lokaler 9,74, Øygarden ,74 37,3 Kultur,98,94 Sund ,4 1, 4, Kirke,53,41 Sund ,12 3, 13,66 11,8 Fjell % 1,99 49,8 Pleie og omsorg Helse 1,91 1,37 Sandnes %,56 14, Sosial inkl kommunal syss tiltak,99,99 Askøy %,, Barnevern 1,31,94 Fjell %,36 9, Administrasjon 3,52 2,68 Lindås %,81 2,1 Vann, avløp og renov -,9 -,9 Askøy , Brann- og ulykkesver,42,42 Askøy ,, Fysisk planlegging me,38,36 Fjell ,2,6 Tekniske formål Samferdsel,36,36 Askøy ,, 8, Bolig -,31 -,31 Askøy ,, Tilrettelegging/bistand,8 -,22 Hordal ,3 7,5 Totalt 154,8 91 % Behov per innbygger Innsparing, bruker minst Hovedformål Delformål Antall akt Pr. akt innb Totalt (mill kr) Askøy Bruker minst innb. 2) (1 kr) Delformål Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 11,85 8,25 Fjell ,6 7,2 R746 15

16 2.3 Sund kommune I beregningene har vi kopiert hver av de andre kommunenes prioritering og anvendt dem på befolkningssammensetning og det beregnede behovet som finnes i Sund kommune. For Sund kommune viser gjennomgangen følgende: Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger. Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" Mill. kr Fjell Askøy Øygarden Sandnes Lindås Bergen Hordaland Tekniske formål ekskl. VAR -3, -8, 11,5-2,9-1,7-4, -9,9 Sosialtjeneste og barnevern -5,4-3,7,3-1,,7 2,5 1,5 Helse -2,3,9 6,3-2,4,5-2,3 -,8 Pleie og omsorg -6,5 6,5 38,3 8,6 22,9 7,4 5,6 Kirke og kultur 2,2 1, 14,1 5,8 2,3 5,6 4,8 Undervisningsformål -1,2-11, 18,3-7,3 11, -5,5-1,4 Barnehage sektoren -1,3,1 9,9 -,9,4 2,9 2,2 Figur 2-3 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i referansegruppen Figuren viser at i forhold til Øygarden og Lindås driver Sund kommune gjennomgående ganske rimelig. Sammenliknet med Sandnes, Bergen og gjennomsnittet i Hordaland ligger Sund på et tilsvarende nivå samlet sett. Fjell og Askøy driver i hovedsak sine tjenester noe rimeligere. Sund kunne brukt 8, mindre på tekniske formål og 11 millioner kroner mindre undervisning henholdsvis ved å kopierer Askøy som bruker minst av alle. Fjell indikerer innsparingspotensialer innen pleie og omsorg med 6,5 millioner og sosialtjeneste og barnevern med 5,4 millioner, samt noe innsparingspotensial inne fem øvrige områder. Sandnes underbygger mye av innsparingspotensialet indikert av Fjell. Sandnes, Lindås, Bergen og gjennomsnittet i Hordaland indikerer også innsparingspotensial innen administrasjon. Det er bare Sund og Øygarden som bruker mer enn Askøy til administrasjon. Dersom vi også ser på hver kommune innen undervisningsformål og tekniske formål, øker det teoretiske innsparingspotensialet. Innsparingspotensialet i Sund beregnet ut fra hvem som bruker minst er gjengitt under: 16

17 Kostnadsgjennomgang Innsparingspotensial beregnet ut fra dem som bruker minst Undervisningsf ormål Kirke og kultur Tabell 2-3 Beregning av teoretisk innsparingspotensial. (konsejonsinntekter fra kraftverk er holdt utenom) Vi ser av tabellen at Sund kommune rent teoretisk kunne ha spart 54,4 millioner kroner dersom kommunen hadde kopiert den billigste av sammenligningskommunene på hvert enkelt tjenesteområde i 2. Kommunen bruker minst av sammenlikningskommunene på følgende områder: Kultur Kirke Netto kost pr just. innb. (1 kr) Kommune, bruker minst Sund Undervisning inkl spes 74,39 6,78 Askøy ,61 11,5 Gr skole for voksne 1,5 -,5 Øygarden 6 79,1,6 21,6 SFO 4,7 2,85 Bergen 319 1,22,4 Lokaler 1,72, Øygarden 845 1,72 9,1 Kultur,94,94 Sund 6 79,,, Kirke,41,41 Sund 6 79,, 12,37 11,8 Fjell % 1,7 6,5 Pleie og omsorg Helse 1,76 1,37 Sandnes %,39 2,4 Sosial inkl kommunal syss tiltak 1,78,99 Askøy %,58 3,5 Barnevern 1,22,94 Fjell %,25 1,5 Administrasjon 3,77 2,59 Lindås % 1,26 7,6 Vann, avløp og renov, -,9 Askøy 6 79,9 Brann- og ulykkesver,52,42 Askøy 6 79,,6 Fysisk planlegging me,45,36 Fjell 6 79,,5 Tekniske formål Samferdsel,97,36 Askøy 6 79,61 3,7 1, Bolig,6 -,31 Askøy 6 79,37 2,3 Tilrettelegging/bistand,26 -,22 Hordal 6 79,48 2,9 Totalt 54,4 81 % Behov per innbygger Innsparing, bruker minst Hovedformål Delformål Antall akt Pr. akt innb Totalt (mill kr) Sund Bruker minst innb. 2) (1 kr) Delformål Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 11,25 8,25 Fjell 435 3, 1,3 R746 17

18 2.4 Øygarden kommune I beregningene har vi kopiert hver av de andre kommunenes prioritering og anvendt den på befolkningssammensetning og det beregnede behovet som finnes i Øygarden kommune. For Øygarden kommune viser gjennomgangen følgende: Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger. Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" Mill. kr Fjell Askøy Sund Sandnes Lindås Bergen Hordaland Tekniske formål ekskl. VAR -1,2-13,7-8,1-1,1-9,2-1,9-15, Sosialtjeneste og barnevern -4,5-3,2 -,2-1,,3 1,7 1, Helse -6,2-3,8-4,4-6,1-4,1-6,1-5, Pleie og omsorg -33,4-23,7-28,6-22,2-11,5-23,1-24,4 Kirke og kultur -8,3-9,2-9,9-5,8-8,3-5,9-6,5 Undervisningsformål -14,6-21,8-13,7-19,1-5,6-17,8-14,8 Barnehage sektoren -7,8-6,9-6,9-7,5-6,6-4,9-5,4 Figur 2-4 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i referansegruppen Figuren viser at i forhold til de andre kommunene og gjennomsnittet i Hordaland, driver Øygarden kommune gjennomgående ganske dyrt. I henhold til Kostra er Administrasjonen vesentlig rimeligere i alle sammenlikningskommunene. Pleie og omsorg er også vesentlig rimeligere i alle kommunene. Forskjellen er minst målt mot Lindås som i likhet med Øygarden har høye inntekter, men selv Lindås driver pleie og omsorg 11,5 millioner kroner rimeligere enn Øygarden. Det største innsparingspotensialet innen pleie og omsorg finner vi i sammenlikningen med Fjell. Potensialet er beregnet til 33,4 millioner. Dersom vi også ser på hver tjeneste og innen undervisningsformål og tekniske formål og holder utgifter til undervisningsbygg for seg, øker det teoretiske innsparingspotensialet. Innsparingspotensialet i Øygarden beregnet ut fra hvilken kommune som bruker minst er gjengitt under: 18

19 Kostnadsgjennomgang Innsparingspotensial beregnet ut fra dem som bruker minst Hovedformål Tabell 2-4 Øygarden Antall akt innb. 2) Beregning av teoretisk innsparingspotensial. Vi ser av tabellen at Øygarden kommune rent teoretisk kunne ha spart 121,8 millioner kroner dersom kommunen kopierer den billigste av sammenligningskommunene på hvert enkelt tjenesteområde. Dette er mindre enn kommunen har i eiendomsskatt. Det viser dermed at kommunen uten eiendomsskatt ville vært en minsteinntektskommune og det er ingen av referansekommunene. 91 % Innsparing, bruker minst Pr. akt innb Totalt (mill kr) (1 kr) Delformål Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 36,83 8,25 Fjell ,58 8,5 Undervisningsf ormål Kirke og kultur Delformål Netto kost pr just. innb. (1 kr) Øygarden Bruker minst Kommune, bruker minst Behov per innbygger Undervisning inkl spes 88,76 6,78 Askøy ,98 17,4 Gr skole for voksne 1 -,5 -,5 Øygarden 4267,, 22,3 SFO 13,8 2,85 Bergen 253 1,23 2,6 Lokaler 13,39 9,74 Askøy 623 3,65 2,3 Kultur 2,59,94 Sund ,65 7, 9,9 Kirke 1,8,41 Sund 4267,66 2,8 19,96 11,8 Fjell % 7,83 33,4 Pleie og omsorg Helse 2,8 1,37 Sandnes % 1,46 6,3 Sosial inkl kommunal syss tiltak 1,34,99 Askøy %,27 1,2 Barnevern 1,67,94 Fjell %,74 3,2 Administrasjon 9,27 4,47 Lindås % 5,4 23, Vann, avløp og renov -,54 -,9 Askøy 4267,, Brann- og ulykkesver 1,1,42 Askøy 4267,68 2,9 Fysisk planlegging me,87,36 Fjell 4267,51 2,2 Tekniske formål Samferdsel 1,37,36 Askøy , 4,3 14,1 Bolig,35 -,31 Askøy 4267,66 2,8 Tilrettelegging/bistand,46, Hordal 4267,46 1,9 Totalt 121,8 R746 19

20 3 Innledning 3.1 Bakgrunn Kommunene Fjell, Askøy Sund og Øygarden har nylig opprettet felles regionråd. Man arbeider med å definere rådets arbeidsområde og utviklingsprosjekter. Agenda Kaupang 1 er engasjert for å gjennomgå hele den kommunale driften for å få et bilde av kommunenes økonomiske situasjon og utfordringer. Fra alle kommunesentre kan man pendle til Bergen i løpet av mindre enn 45 minutter. Det er tydelig at veksten startet som følge av kommunene ble mer tilgjengelig for pendling til Bergen. Nå er det større vekst i arbeidsplasser enn i befolkning. Man er tett integrert i et større bolig- og arbeidsmarked, men etter mange år med vekst har kommunene til sammen ca. 57 innbyggere ved inngangen i 21. Et tettere samarbeid vil dermed kunne gi en god del stordriftsfordeler. Vekstkommunene har som regel en økonomi preget av relativt små skatteinntekter pr innbygger og relativt små utgiftsbehov. Investeringsbehovet er som regel stort og det kan bety at lånegjelden er stor. Dette gjelder for flere av kommunene. Øygarden avviker fra de andre kommunene med større utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet og betydelig større inntekter. Kommunen har eiendomsskatt som på grunn av ilandføringsanleggene i kommunen er meget høy. Denne rapporten viser ressursbruken i kommunene og sammenligner kommunen med relevante kommuner. Vi vil på denne måten gi en beskrivelse av likheter og ulikheter mellom kommunene. Vi trekker fram forhold som kan være av interesse for å vurdere hva man skal samarbeide om og hvordan resultatene kan slå ut for økonomien. Rapporten vil på denne måten være et grunnlag for å finne fram til hvordan de fire kommunene kan frigjøre midler til å realisere prosjekter som kan gjøre livet for innbyggerne i kommunene bedre. 3.2 Metode for å finne mulige gode ideer Vurderingen av de kommunale driftsutgiftene er basert på sammenlikninger med andre kommuner i år 2. Sammenlikningstallene er i all hovedsak hentet fra KOSTRA-nøkkeltall. Vi har tatt hensyn til at kommunene ikke har likt behov for kommunale tjenester. Dette er i mange tilfeller svært avgjørende for å kunne sammenlikne kommunene. Etter avtale med oppdragsgiver er det gjennomført sammenlikninger med Bergen kommune som er navet i arbeidsmarkedet for hele området og sentrum i boligmarkedet der det aller meste av kommunene er en integrert del. Utviklingen i Bergen vil derfor være av svært stor betydning for alle våre kommuner som en viktig motor for næringsvirksomheten i regionen og som en svært viktig premissgiver for hele det regionale boligmarkedet. Vi har trukket inn Sandnes kommune som har tilsvarende folketall som de fire kommunene til sammen og en tilsvarende vekst. Som en del av Stavangerregionen nyter Sandnes også godt av litt større skatteinntekter. Man kan dermed se hvordan en slik kommune prioriterer. Lindås er en mer moden vekstkommune som har hatt vekst siden Mongstad anleggene ble bygget på 7 tallet og er den største kommunen nord for Bergen. Vi har med oss 1 I resten av rapporten referert til som vi, siden rapporten i sin helhet er utarbeidet av konsulenten og står for konsulentens regning. 2

21 Kostnadsgjennomgang gjennomsnittstall for Hordaland. Kommunene, befolkningen, veksten og innbyggere pr km 2 fremgår av tabellen nedenfor. Tabell 3-1 Oversikt over referansekommunene sortert etter vekst Kommune Av tabellen ser vi at sammenligningskommunene har fra innbyggere i Lindås til i Bergen. Sandnes har Rangerer vi kommunene enkeltvis ser vi Askøy har den største veksten de siste ti årene med 26,7 % fulgt av Sandnes med 22, % Lindås har litt mindre vekst enn alle de fire kommunene i regionen med 14,4 % mens Bergen har litt større vekst enn Hordaland med henholdsvis 11,8 % og 1,5 %. Bergen er tettest befolket med 576,2 innbyggere km 2. Sandnes, Askøy og Fjell er i en mellomgruppe med 2 +/- 65 og Sund, Øygarden, Lindås ligger på 1-2 ganger gjennomsnittet for Hordaland som er på 32,8 innbyggere pr. km Leserveiledning Kostnadsforskjeller mellom kommunene på et gitt tjenesteområde kan i hovedsak spores tilbake til: Ulikheter i kommunenes prioriteringer. Forskjeller i hvor produktive kommunene er til å utføre tjenestene eller de administrative gjøremålene. Kombinasjoner av disse forholdene. Befolkning 1.1 Vekst 2 21 Innbygger pr km2 areal 1246 Fjell ,1 % 154, Askøy ,7 % 266, Sund ,8 % 64, Øygarden ,8 % 66,5 112 Sandnes , % 226, Lindås ,4 % 31,2 121 Bergen ,8 % 576,2 Hordaland ,5 % 32,8 Kommunenes prioriteringer uttrykkes vanligvis ved hjelp av netto driftsutgifter pr. innbygger i alt eller pr. innbygger i målgruppen, eksempelvis netto driftsutgifter til undervisning pr. innbygger 6 15 år og netto driftsutgifter til sosiale tjenester pr. innbygger 2-66 år. Netto driftsutgifter påvirkes av slike forhold som dekningsgrader, standard på tjenesten og omfanget av brukerbetaling. Produktiviteten måles gjennom brutto driftsutgifter pr. bruker, eksempelvis pr. SFObruker eller pr. barn i kommunal barnehage. Indikatorer slik som antall brukere pr. årsverk, eller antall undersøkelser pr. årsverk benyttes også som målestokk for produktiviteten. I rapporten har vi søkt å gjøre rede for hvilke av de ovennevnte forholdene som er årsakene til at kostnadsnivået varierer fra kommune til kommune. Vi er på jakt etter forskjeller. I den grad vi kan forklare forskjellene vil vi peke på dette. Om det lar seg gjøre å skille mellom det som skyldes geografiske forhold, strategiske produksjonsvalg, tradisjoner og politiske prioriteringer tilforskjell fra de rene tilfeldigheter kan være litt uvisst, men vi skal være åpne for alle muligheter. Hensikten er å peke på muligheter som oppstår dersom man benytter muligheten for å tenke som en enhet eller som fire tettere samarbeidende enheter der de beste tradisjonene og de beste R746 21

22 løsningene kopieres eller på annen måte gjøres til felles løsning for de fire kommunene. Som nevnt i pkt. 2.2 er analysene basert på kommunenes innrapportering av KOSTRAtall for 2. Erfaringsmessig vil det være noe ulik praksis i kommunenes innrapporteringspraksis, blant annet med hensyn til hvilke funksjoner utgiftene er rapportert inn under. Erfaringsmessig vet vi at mange lesere etterlyser informasjon om kvaliteten på tjenestene både i den kommunen som er gjenstand for analyse og i sammenlikningskommunene. Denne analysen er i liten grad koblet opp mot tall for kvaliteten på de kommunale tjenestene bl.a. fordi det ikke finnes gjennomgående informasjon om kvaliteten i tjenesteproduksjonen i kommunene. Studier av ressursbruk og kvalitet i tjenesteproduksjonen har dessuten ofte vist at det ikke er noen sammenheng mellom disse størrelsene. For enkelte tjenester har vi likevel angitt enkelte indikatorer på kvalitet. Innføring av kompensasjonsordningen for merverdiavgift har ført til visse problemer med hensyn til sammenlikning av driftsutgifter mellom kommunene på likt grunnlag. SSB har korrigert for dette forholdet i KOSTRA-databasen. 3.4 Fra analyse til forbedringer av driften De fire kommunene har i første omgang gitt et utredningsoppdrag til konsulenten. I denne delen av utredningen har vi oppmerksomheten vendt mot områder der det ser ut til at det er interessante forskjeller i kommunenes netto utgifter korrigert for behovet eller for kostnadene pr enhet produsert tjeneste. Vi har ikke gått inn på hva som eventuelt kan være tiltak for å oppnå de beregnes potensielle innsparingene. Vi har imidlertid laget en separat rapport med gjennomgang av den kommunale tjenesteproduksjonen og drøftet mulige løsninger tilpasset de ulike oppgavetypene. 22

23 Kostnadsgjennomgang 4 Nøkkeltall Hensikten med dette kapitlet er å gi en grov oversikt over nøkkeltall når det gjelder kommunens driftsutgifter og -inntekter, driftsresultat og finansielle stilling. 4.1 Kommunenes utgiftsbehov Gjennom kommunenes inntektssystem beregnes hver enkelt kommunes utgiftsbehov i forhold til gjennomsnittet for Hordaland. Utgiftsbehovet i den enkelte kommune er sterkt korrelert med alderssammensetning, levekårsindikatorer og andre kjennetegn ved befolkningen, slik som antall skilte og andel funksjonshemmede. I figuren nedenfor viser vi en sammenlikning av hvordan de viktigste kriteriene i kommunenes inntektssystem slår ut når det gjelder behov for tjenester i de valgte kommunene. Kriteriene som gjengis er befolkning 6-15 år, befolkning år, befolkning år, befolkning 8-89 år, antall skilte og antall PU-brukere over 16 år de seks kriteriene med størst vekt. Figuren viser andelen av disse gruppene i forhold til gjennomsnittet for Hordaland og beregnet tjenestebehov med alle utgiftsfaktorer for hver av kommunene. Kommunens andel av ulike "befolkningsgrupper" i forhold til kommunes andel av befolkningen totalt (kriteriene med størst vekt i inntektssystmet er tatt med) "Vektet behov" for tjenester pr. innbygger totalt ut fra kommuens andel av alle kriteriene 14 % 12 % 1 % 94 % 93 % 96 % 15 % 9 % 11 % 96 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Figur 4-1 Fjell Askøy Sund Øygarden Sandnes Lindås Bergen Befolkning 6-15 år Befolkning år Befolkning år Befolkning 8-89 år Hordaland Befolkning 9 år og eldre Befolkning PU 16 år og over "Vektet behov" totalt Kommunenes behov for tjenester Det er sterke likhetstrekk mellom de fire kommunene med hensyn til hvilke aldersgrupper som trekker behovet opp og ned, men det er også betydelige forskjeller. Sund ligner mer på landsgjennomsnittet enn de tre andre kommunene. Sandnes er den av sammenligningskommunene som er mest preget av vekst og derfor også har en aldersprofil som ligner de fire kommunene. Lindås har spor av vekst med mange barn og forholdsvis mange i alderen år. Kommunen har også en stor aldersgruppe 9+ og forholdsvis stor andel PU > 16 år. Bergen og gjennomsnittet for Hordaland ligner mer på landsgjennomsnittet og figuren viser at justering for behov blir sentralt for å lage presise sammenlikninger. Figuren forteller oss at Fjell, Askøy og Øygarden kommune har mange unge i alderen 6 15 år, også Sund, Sandnes og Lindås har et behov i denne gruppen som ligger over gjennomsnittet for Hordaland. R746 23

24 Fjell har klart færrest eldre i alle de tre grupperingene som er angitt, mens det er noe større behov knyttet til disse gruppene i de øvrige kommunene. Øygarden har et behov over gjennomsnittet for Hordaland for gruppen 8-89 år, men færrest PU brukere over 16 år. Det er ellers interessant å merke seg at når det gjelder Bergen, så er denne kommune underrepresentert i alle aldersgrupper utenom som inneholder de viktigste skatteyterne. Dette bør slå i ut i skatt per innbygger. Dette vil vi også se nøyere på i rapporten om regional utvikling. Alt i alt ser vi at våre kommuner har et behov som ligger klart under landsgjennomsnittet. Vi har vist dette litt tydeligere i tabellen nedenfor der vi også har rangert kommunene i de to gruppene etter stigende behov. Tabell 4-1 Oversikt over samlet behov for kommunene med rangering Studiekommuner Referansekommuner Kommuner Behov Kommuner Behov Askøy 93 Sandnes 9 Fjell 94 Bergen 96 Sund 96 Hordaland 1 Øygarden 15 Lindås 11 Vi har nedenfor vist hvordan netto driftsutgifter er i de ulike kommunene før og etter korreksjon for utgiftsbehovet. Netto driftsutgifter pr. innbygger totalt Justeringen består i at antallet innbyggere er vektet ut fra behovskriteriene i inntektssystemet Kr oner Fjell Askøy Sund Øygarden Sandnes Lindås Bergen Hordaland Pr innbygger Pr justerte innbygger Figur 4-2 Netto driftsutgifter pr. innbygger og netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov. Kommunenes samlede utgifter. Fra figuren ser vi at Fjell bruker kr pr. innbygger, som er minst av kommunene. De andre kommunene bruker fra kr i Sandnes til kr i Øygarden. Gjennomsnittet i Hordaland ligger på kr innbygger. 24

25 Kostnadsgjennomgang Det er imidlertid netto driftsutgifter pr. justerte innbygger som er mest interessante for vår analyse. Vi ser at det forsatt er Fjell som bruker minst med kr pr. justert innbygger. Askøy brukte kr 34 52, Sund kr og Øygarden kr Sandnes ligger på om lag samme nivå som Sund med kr Bergen bruker litt mer med kr som også er noe mer enn Hordaland med kr Lindås bruker kr 4 619, men det er langt mindre enn i Øygarden. Utgiftene er lave i Fjell, Askøy og Sund i forhold til de øvrige kommunene i sammenligningen både før og etter korreksjon for behov Øygarden skiller seg ut med meget høye kostnader Sandnes ligger litt over nivået for Fjell-Sund Bergen bruker ca 8 % mer enn de fire kommunene og Bergen ligger på nivå med gjennomsnittet for Hordaland (der Bergen er en viktig andel) Lindås bruker ca 9 % mer enn Bergen og ligger dermed er på et nivå mellom våre tre rimelige kommuner og Øygarden 4.2 Driftsutgiftene og driftsinntektene Med utgangspunkt i regnskapstallene for år 2 kan vi stille opp følgende oversikt over brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr. innbygger i alle kommunene. Driftsinntektene består av skatter, rammetilskudd, andre overføringer fra staten, salgs- og leieinntekter, og andre inntekter. Finansinntekter og -utgifter er holdt utenfor sammenlikningen. Brutto driftsutgifter og driftsinntekter pr. innbygger Kroner Fjell Askøy Sund Øygarde n Sandnes Lindås Bergen Hordalan d Brutto driftsutgifter per innbygger Brutto driftsinntekter per innbygger Figur 4-3 Brutto driftsutgifter og driftsinntekter pr. innbygger Oversikten viser at det er betydelige forskjeller mellom kommune. Utgiftene følger i stor grad inntektene. Øygarden med sine store inntekter på kroner pr innbygger har betydelig lavere utgifter enn inntekter. Askøy, Sandnes og Lindås går også i pluss. Fjell fremtrer med lavere inntekter og bruker det meste av inntektene i 2. R746 25

26 Når det gjelder størrelsen på inntekter og utgifter vil disse i noen grad avhenge av om kommune har organisert hele virksomheten i en organisasjon eller om det er etablert selskaper/stiftelser som utfører deler av oppgaven og mottar salgsinntekter som eller ville gått tilkommunekassen. Figuren forteller heller ikke hele sannheten om kommunens økonomiske situasjon fordi finansinntektene og finansutgiftene ikke inngår i sammenlikningsgrunnlaget. Det skal vi vise senere. Vi skal se nærmere på detaljene nedenfor Inntektene For oversiktens skyld synes vi at det er interessant å se litt nærmere på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, blant annet for å vurdere om kommunene har noen uutnyttede inntektsmuligheter Kommunens inntekter pr. innbygger Kroner Fjell Askøy Sund Øygarden Sandnes Lindås Bergen Hordaland Andre driftsinntekter Salgs- og leieinntekter Andre statlige tilskudd til driftsformål Konsesjonskraftinntekter Eiendomsskatt Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue Figur 4-4 De viktigste inntektene pr. innbygger Det er ganske store forskjeller mellom kommunene når det gjelder inntektsskatten. Den varierer fra kr i Øygarden til kr 25 2 i Sandnes. For kommunene i Bergen vest har Fjell høyeste skatt pr. innbygger i med kr Det er bare Sund og Øygarden som har eiendomsskatt. Sund ligger med kr i eiendomsskatt pr. innbygger på gjennomsnittet for Hordaland. Bergen har kr 678, mens Lindås har kr Det gjør det mulig å løfte utgiftene i kommunen. Øygarden står i en særstilling med kr pr. innbygger. Øygarden og Lindås henter betydelige midler fra eiendomsskatt på industrianlegg. Det er eiendomsskatt på ilandføringsanleggene som er forklaringen. Bergen har de laveste inntektene fra eiendomsskatt av kommunene som har denne inntektskilden. Ingen av kommunene vi har valgt ut har konsesjonskraftinntekter, men vi ser at noen av kommunene i Hordaland har det uten at det løfter gjennomsnittet svært mye. Det er kommunenes frie inntekter (dvs. summen av skatt og rammetilskudd) som sammen med eiendomsskatt danner grunnlaget for finansieringen av kommunens virksomhet. Når det gjelder salgs- og leieinntekter er forskjellene mellom kommunene også betydelige. Fjell og Sund ligger på bunn med kun kr 3 19 og kr pr. innbygger. Gjennomsnittet i Hordaland er på hele kr Her vil omfanget av virksomhet som 26

27 Kostnadsgjennomgang alternativt drives av egne selskaper eller av private være avgjørende. Mange av kommunene har stor andel private barnehager. Fjell har boligstiftelse og eget selskap for VAR tjenestene. Sund har organisert Sund Eigedomsutvikling KF, som er et kommunalt foretak med formål å etablere utleieboliger, forvaltning, drift og vedlikehold. Inntektene skal ikke dekke mer enn kostnadene. Lånegjelde blir imidlertid holdt utenom regnskapet. 4.3 Driftsresultat Brutto driftsresultat utrykker kommunens overskudd på driften, mens netto driftsresultat er resultatet etter at en har tatt hensyn til netto rente- og avdragbelastning, og etter at en har trukket ut igjen verdien av avskrivingene. I en tabell kan sammenhengen mellom brutto og netto driftsresultat fremstilles på følgende måte: Tabell 4-2 Skissemessig fremstilling av forskjellen mellom brutto og netto driftsresultat Driftsinntekter Driftsutgifter inkl avskrivninger Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat B C D = B C E F G = E F H I = D+G-H I beregning av brutto driftsresultat har man belastet regnskapet for ordinære avskrivninger (ikke kalkulatoriske). Ved beregning av netto driftsresultat trekkes altså avskrivningene ut og erstattes med netto avdrag på lån. Siden avskrivningene vanligvis vil være større enn avdragene fordi ikke alle investeringene er lånefinansiert, vil ikke netto driftsresultat gi et fullverdig bilde av kommunens evne til å kunne drive i økonomisk balanse. Netto driftsresultat er likevel den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, selv om den ikke er så egnet for å vurdere om kommunen klarer å ivareta det såkalte formuesbevaringsprinsippet. Sammenlikningene av kommunenes netto og brutto driftsresultat vises i figur 4.5 nedenfor. Vi har også vist resultatet etter korreksjon for MVA-kompensasjon knyttet til investeringene fordi denne kompensasjonen vil svinge med investeringene og bør holdes utenfor for å sammenlikne kommunene på likt grunnlag. R746 27