Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT"

Transkript

1 Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 8. februar 211

2 Oppdragsgiver Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Rapportnr. 746 Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret av Kostnadsgjennomgang Kaare Granheim Odd Helgesen Dato 8. februar 211 2

3 Kostnadsgjennomgang Innhold 1 SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER METODE DRIFTSRESULTATET ADMINISTRASJON, POLITISK STYRING OG FELLESUTGIFTER GRUNNSKOLESEKTOREN BARNEHAGER HELSE PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE SOSIALE TJENESTER BARNEVERN KIRKE OG KULTUR TEKNISKE TJENESTER, BOLIG OG NÆRING Gebyrnivåer Brann og feiing Samferdsel Bolig Tilrettelegging og bistand til næringslivet 11 2 TILPASNING TIL DE ANDRE KOMMUNENES KOSTNADSNIVÅ FJELL KOMMUNE ASKØY KOMMUNE SUND KOMMUNE ØYGARDEN KOMMUNE 18 3 INNLEDNING BAKGRUNN METODE FOR Å FINNE MULIGE GODE IDEER LESERVEILEDNING FRA ANALYSE TIL FORBEDRINGER AV DRIFTEN 22 4 NØKKELTALL KOMMUNENES UTGIFTSBEHOV DRIFTSUTGIFTENE OG DRIFTSINNTEKTENE Inntektene DRIFTSRESULTAT LÅNEDEKNINGSGRAD BEDRIFTSØKONOMISK RESULTAT BEHOV FOR FORBEDRINGER I DRIFTEN 31 5 ADMINISTRASJON, POLITISK STYRING OG FELLESUTGIFTER DEFINISJON OG AVGRENSNINGER NETTOUTGIFTER TIL ADMINISTRASJON OG POLITISK LEDELSE PR. INNBYGGER UTVIKLING OVER TID BETYDNINGEN AV AKTIVITETSNIVÅ OG KOMMUNESTØRRELSE Forskjeller i størrelse Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for aktivitetsnivå og kommunestørrelse ANDELENE TIL ADMINISTRASJON REGNET BRUTTO, NETTO OG SOM ANDEL AV LØNN OPPTELLING AV STILLINGER OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 41 6 GRUNNSKOLESEKTOREN 42 R746 3

4 6.1 NETTO UTGIFTER PR. ELEV GRUNNSKOLE OG SFO NETTO UTGIFTER PR. INNBYGGER OPPLÆRING FOR VOKSNE UNDERVISNING Kostnadsnivå Elever pr. årsverk Gruppestørrelse og skolestørrelse Elever med spesielle behov Undervisningslokaler Undervisningskvalitet Oppsummering undervisning inkludert spesialundervisning Skoleskyss SFO Andel elever som bruker SFO Kostnader pr. SFO bruker Forelderbetaling Oppsummering SFO UNDERVISNING SAMLET OPPSUMMERING 63 7 BARNEHAGER NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. BARN 1 5 ÅR DEKNINGSGRAD OG OPPHOLDSTID Dekningsgrad Aldersfordeling BRUTTOUTGIFTER PR. KOMMUNALE BRUKER Bruttoutgifter pr. kommunale bruker korrigert for aldersammensetning og oppholdstid TILBUD TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV PRODUKTIVITET I DRIFTEN AV DE KOMMUNALE BARNEHAGENE FINANSIERING AV UTGIFTENE BARNEHAGESTØRRELSE OG KOSTNADER SAMMENLIGNET MED RESTEN AV LANDET OPPSUMMERING BARNEHAGER 74 8 HELSE TJENESTER SOM INNGÅR I OMRÅDET HELSE I KOSTRA KOMMUNENES BEHOV FOR HELSETJENESTER PRIORITERING ÅRSVERK KOMMUNEHELSETJENESTEN DRIFTSUTGIFTENE FORDELT PÅ ULIKE TJENESTEOMRÅDER OPPSUMMERING 8 9 PLEIE- OG OMSORG TJENESTENE SOM INNGÅR I ANALYSEN OM BRUKEN AV IPLOS DATA BEHOV FOR PLEIE OG OMSORGSTJENESTER PRIORITERING AV PLEIE OG OMSORGSTILBUDET STRUKTUREN I TILBUDET STYRKEFORHOLDET MELLOM KJERNETJENESTER TIL HJEMMEBOENDE OG INSTITUSJONSOMSORG RESSURSKREVENDE TJENESTER BETYDNING FOR KJERNETJENESTER I HJEMMET PRODUKTIVITET I TJENESTEN SAMLET SETT Brukeres bistandsbehov DEKNINGSGRAD - TJENESTENE SAMLET SETT SYKEHUSENES UTSKRIVNINGSPRAKSIS KONSEKVENSER FOR BEHOVET FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER 92 4

5 Kostnadsgjennomgang 9.1 PRODUKTIVITET I INSTITUSJONSOMSORGEN Brutto driftsutgifter pr. kommunal plass NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. PLASS PRODUKTIVITET INNENFOR KJERNETJENESTER I HJEMMET Driftskostnader pr. bruker Dekningsgrader i de hjemmebaserte tjenestene Omfang av tilbudte tjenester ANDEL UTGIFTSDEKNING - BRUKERBETALING UTVIKLINGEN I NETTO UTGIFTSNIVÅ FRA TILBUDET AV PLASSER MED DØGNBEMANNING HVORDAN PÅVIRKER TILBUDET TIL FUNKSJONSHEMMEDE UTGIFTSNIVÅET INNENFOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE? OPPSUMMERING 13 1 SOSIALE TJENESTER KOMMUNENES BEHOV FOR SOSIALE TJENESTER NETTO UTGIFTER Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. korrigerte innbygger Netto driftsutgifter pr. område PRODUKTIVITET Årsverk i forhold til innbyggertall Brutto driftsutgifter pr. bruker ANDEL INNBYGGERE SOM MOTTAR SOSIALHJELP UTBETALINGSNIVÅ OG STØNADSPERIODE UTVIKLING OVER TID OPPSUMMERING BARNEVERN TJENESTER SOM INNGÅR I OMRÅDET BARNEVERN I KOSTRA KOMMUNENES BEHOV FOR BARNEVERNTJENESTER PRIORITERINGER NETTO DRIFTSUTGIFTER Pr. innbygger og pr. justert innbygger Pr. barnevernklient PRODUKTIVITET Brutto driftsutgifter pr. barn med undersøkelse eller tiltak Antall årsverk Saksbehandlingstid DEKNINGSGRADER Dekningsgrader for barn med tiltak UTVIKLING OVER TID OPPSUMMERING KULTUR OG KIRKE KULTUR KIRKE OPPSUMMERING TEKNISKE TJENESTER M.V KULTURMINNE, NATUR- OG NÆRMILJØ Definisjoner og avgrensning Utgifter og gebyrer VANN, AVLØP OG RENOVASJON BRANN- OG ULYKKESVERN 13 R746 5

6 13.4 SAMFERDSEL Prioriteringer Produktivitet KOSTNADER KORRIGERT FOR BRUKEN AV VEIEN Oppsummering BOLIG OPPSUMMERING TILRETTELEGGING OG BISTAND TIL NÆRINGSLIVET 14 6

7 Kostnadsgjennomgang Forord På vegne av regionrådet for Fjell, Sund, Askøy og Øygarden har Agenda Kaupang foretatt en analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner. Hensikten er både å identifisere kostnadseffektive løsninger i de ulike kommunene og potensialet i samarbeid om ulike tjenester. Analysene er i all hovedsak en gjennomgang av kommunens utgiftsnivå og kostnadsdriverne foretatt med grunnlag i KOSTRA-data for 2. Det er innhentet tilleggsopplysninger angående administrative stillinger. Arbeidet er utført i samarbeid med kommunen som har deltatt i valget av sammenligningskommuner og skissert perspektivene for prosjektet. Rapporten skrevet av Kaare Granheim, Øystein Granheim og Finn Arthur Forstrøm, med førstnevnte som prosjektleder og sistnevnte med ansvar for kvalitetssikring. Rapporten er utviklet i nært samarbeid med oppdragsgiver som har deltatt gjennom hele prosessen og styrt retningen for prosjektet. Rapporten er fremlagt for råddmenne før sluttredigering. Konsulenten er ansvarlig for rapportens innhold. Høvik 8. februar 211 Agenda Kaupang R746 7

8 1 Sammendrag og anbefalinger Agenda Kaupangs oppdrag har vært å gi kommunene en uavhengig analyse av kommunenes prioriteringer og kostnader for å gjennomføre forvaltning, tjenesteproduksjon og tilhørende administrasjon. Hensikten er å finne fram til områder der man kan utvikle mulighetene for mer effektiv bruk av ressursene. Analysene bygger i all hovedsak på data som er tilgjengelig i KOSTRA. Nøkkeltall for år 2 er benyttet som grunnlag for de gjennomførte analysene og vurderingene. I tillegg til at de fire kommunene er sammenliknet med hverandre, er de også sammenlignet med Lindås, Sandnes som er like stor som de fire til sammen og Bergen samt gjennomsnittet i Hordaland for å se på skalaeffekter. For de ulike tjenesteområdene har vi oppsummert sammenlikningen av driften som omtalt nedenfor. 1.1 Metode Vi har sammenlignet utgiftene slik de er rapportert til KOSTRA i de fire kommunene med Lindås, Sandnes som er like stor som de fire til sammen, Bergen og gjennomsnittet for Hordaland som referansekommuner. Netto utgifter er beregnet etter korreksjon for behovet for de ulike tjenestene. Brutto utgifter pr elev og pr plass etc er angitt i samsvar med opplysninger fra KOSTRA. Vi har foretatt noen korreksjoner i opplysningene i samarbeid med kommunene for at tallene skal være så korrekte som mulig 1.2 Driftsresultatet Vi har vurdert brutto og netto driftsresultat, samt et konstruert bedriftsøkonomisk resultat for alle kommunene. Kun Øygarden kan sies å ha et godt driftsresultat med 3 % driftsoverskudd. Kommunene inntekter fremover ventes å bli sterkt redusert med ca. 3 mill. kr. Fjell, Askøy og Sund har et behov for å bedre sin økonomiske situasjon med sikte på å kunne utvikle tjenestene og investere i takt med utviklingen av behovet i befolkningen som vokser betydelig uten å få urimelig stor lånegjeld. 1.3 Administrasjon, politisk styring og fellesutgifter Det er betydelige skalaforskjeller for administrasjon, politisk styring og fellesutgifter. Når vi justerer for disse skalaforskjellene ser vi at Sund og Fjell har en rimelig administrasjon gitt sin størrelse, mens administrasjonskostnadene ligger noe over et justert gjennomsnitt i Askøy og vesentlig over et justert gjennomsnitt i Øygarden. Vi har justert de rapporterte kostnadene til administrasjon for Øygarden da det er kommet inn driftskostnader til lokaler. 1.4 Grunnskolesektoren Gjennomgangen av grunnskolesektoren viser følgende: Askøy har de laveste driftsutgifter pr. barn i alderen 6-15 år til undervisningsformål når vi sammenligner med de andre kommunene og gjennomsnittet i Hordaland Sandnes som er brukt som sammenligningskommune har de nest laveste driftsutgiftene til undervisningsformål og kan supplere Askøy som referansekommune 8

9 Kostnadsgjennomgang Fjell, Sund og Øygarden har alle betydelige innsparingspotensialer målt mot Askøy og Sandnes De høye kostnadene til undervisningsformål skyldes først og fremst kostnader til undervisning Askøy har middels store skoler med gjennomsnittlig 22 elever pr. skole. Sund og Øygarden har ca halvparten så store skoler som Askøy mens skolene i Fjell er nesten like store som i Askøy Askøy klarer å levere grunnskoleundervisning vesentlig rimeligere enn gjennomsnittet tatt i betrakting skolestørrelser Betydningen av skolestørrelser og gruppestørrelser for kostnadsnivået i grunnskolen kan gjøre det attraktivt med samarbeid over kommunegrenser der disse kostnadsbesparelsene kan realiseres 1.5 Barnehager 2 er et av de siste årene med kompensasjon for veksten i utgiftene i barnehagesektoren fra 23. Mye forandrer seg derfor fra 211. Fra da av blir kostnadsnivået viktigere. Fjell brukte kun kr for hvert barn i alderen 1 5 år til barnehager. Fjells netto driftsutgifter til barnehageformål var dermed de laveste blant våre kommuner i 2. Driftsutgiftene til barnehageformål i Askøy og Sund ligger godt under gjennomsnittet i Hordaland. De ligger imidlertid noe over Sandnes og Fjells utgifter. Øygarden har de klart høyeste driftskostnadene, vesentlig høyere enn i alle sammenligningskommunene. Private barnehager er gjennomgående billig for kommunene. Sund har ingen private barnehager, Øygarden har få. Fjell har 44 % og Askøy har 42,7 % av barna i private barnehager. I Lindås går 55,4 % av barna i private barnehager. Sund og Sandnes har de laveste bruttodriftsutgiftene pr. bruker i kommunale barnehager. Fjell produserer flest oppholdstimer pr. årsverk, tett fulgt av Sund og Sandnes. Gjennomsnittlig størrelse er av betydning, men det er mindre forskjeller mellom kommunene. Sandnes drar nytte av store barnehager mens Fjell har lavere kostnader enn kommuner med tilsvarende størrelser på sine barnehager. 1.6 Helse Fjell, Sandnes og Bergen har de laveste driftsutgifter til kommunale helsetjenester etter korrigering for befolkningens beregnede behov. Dekningsgraden eller tilgjengeligheten til helsetjenesteårsverk er stort sett tilfredsstillende. Det er ingen klar sammenheng mellom lave kostnader og lave dekningsgrader. Askøy har lavest dekningsgrad for leger og nest lavest dekningsgrad for helsesøstere. Sund har lavest dekningsgrad for helsesøstere og nest lavest dekningsgrad for fysioterapeuter. Øygarden har stort sett høye dekningsgrader, men lavest dekningsgrad for fysioterapeuter. Analysen identifiserer et mindre innsparingspotensial innefor helse for Sund og Askøy, samt et relativt betydelig innsparingspotensial for Øygarden. 1.7 Pleie- og omsorgstjenestene Det er meget store forskjeller i behov for pleie og omsorgstjenester mellom sammenlikningskommunene. Fra 63 % av landsgjennomsnittet for Fjell, til 99 % for R746 9

10 Hordaland. Av sammenligningskommunene er det ingen som bruker mindre til pleieog omsorgsformål pr. innbygger justert for behov enn Fjell. Pleie- og omsorgstjenesten i de fire kommunene hadde følgende kjennetegn ut fra KOSTRA-dataene i 2: Fjell har de laveste kostnadene til pleie og omsorg, før og etter justering for behov Sund har justerte utgifter klart under gjennomsnittet for Hordaland Askøy har justerte utgifter på nivå med gjennomsnittet i Hordaland Øygarden har justerte driftsutgifter godt over gjennomsnittet i Hordaland Det er store forskjeller i hvilken grad brukere får hjemmetjenester og institusjonstjenester i kommunene og det er store forskjeller i kostnadene pr. bruker. Fjell bruker klart minst til pleie, omsorg og hjelp i institusjon Sund bruker minst til pleie, omsorg og hjelp i hjemmet Fjell ligger meget lavt i forhold til sammenlikningskommunene når det gjelder kostnader pr. innbygger til institusjonstjenester Lave kostnader til hjemmetjenesten pr bruker i Sund og Øygarden. Kan Indikere at pleiebehovet ikke behøver være veldig stort før brukerne får plass i institusjon Vi har beregnet potensialet for å spare utgifter ved å kopiere de andre kommunene Dersom Askøy la seg på samme utgiftsnivå som Fjell, vil det, ut fra en teknisk beregning bety en innsparing på 49,8 millioner kroner Dersom Sund la seg på samme utgiftsnivå som Fjell, vil det, ut fra en teknisk beregning bety en innsparing på 6,5 millioner kroner Dersom Øygarden la seg på samme utgiftsnivå som Fjell, vil det, ut fra en teknisk beregning bety en innsparing på 28,5 millioner kroner 1.8 Sosiale tjenester Alle fire kommunene har et moderat behov for sosiale tjenester. Sosialtjenesten i kommunene hadde følgende kjennetegn ut fra KOSTRA-data i 2: Fjell og Askøy har meget lave driftsutgifter til sosialhjelp Det er få årsverk i sosialtjenesten i Fjell, Askøy og Sund mens Øygarden har noe flere årsverk enn gjennomsnittet i Hordaland. Fjell ville spart 5 med en tilpassning til kostnadsnivået i Askøy Sund kunne spart 3,5 millioner med en tilpassing til kostnadsnivået i Askøy Øygarden kunne spart 1,2 millioner med en tilpassning til kostnadsnivået i Askøy Kommunene ser med andre ord ikke ut til å ha vesentlige innsparingsmuligheter knyttet til driften av sosialtjenesten. 1.9 Barnevern Sund har et moderat behov for barnevern. Fjell, Askøy og Øygarden har behov for barnevern tett på gjennomsnittet for Hordaland. Barnevernstjenesten hadde følgende kjennetegn i de fire kommunene ut fra KOSTRA - data i 2: Fjell hadde de laveste driftsutgiftene til barnevern pr relevant innbygger Sund har de laveste utgiftene pr barnevernsklient Sund har de laveste utgiftene til barn utenfor opprinnelig familie 1

11 Kostnadsgjennomgang Fjell og Askøy hadde noe høyere kostnader til barn utenfor opprinnelig familie enn gjennomsnittet i Hordaland Øygarden og Sandnes hadde den laveste andelen undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Fjell, Askøy og Sund kunne med fordel redusert andel saker med behandlingstid over tre måneder Askøy og Sund har muligens noe for få årsverk innen barnevernet Askøy og Fjell har få årsverk med fagutdanning Utgiftene er i vekst for alle kommunene. Øygarden og Lindås utmerker seg med de høyeste kostnadene, mens Sandnes utmerker seg med reduserte kostnader de to siste årene 1.1 Kirke og kultur Fjell, Askøy og Sund har moderate utgifter til kirke og kultur. Sund bruker minst mens Øygarden bruker mest av kommunene i utvalget. Det er marginale innsparingspotensialer som indikeres i Fjell og Askøy. For Øygarden indikerer Sund et teoretisk innsparingspotensial på henholdsvis 7 millioner innen kultur og 2,8 millioner innen kirken. Beregningen tar ikke hensyn til antall kirker og må derfor bare oppfattes som en indikasjon Tekniske tjenester, bolig og næring Gebyrnivåer Flere av kommunene har relativt høye gebyrer for VAR unntatt Askøy som har lave gebyrer for renovasjon. Øygarden har lave gebyrer for bygge- og kart og deleforretninger og Sund har lave gebyrer for kart og deleforretninger Brann og feiing Askøy hadde de laveste kostnadene til brann og ulykkesvern totalt. Fjell har litt høye kostnader og Øygarden har høye kostnader pr. innbygger Samferdsel Askøy hadde de laveste kostnadene til samferdselsformål pr. innbygger. Øygarden og til en viss grad Sund ser ut til å ha et potensial for lavere driftsutgifter til kommunale veier. Fjell har imponerende lave driftsutgifter som funksjon av antall km. pr. innbygger. Lave kostnader kan i tillegg til høy produktivitet også skyldes lavere prioritering av vedlikehold Bolig Askøy hadde de laveste netto driftskostnader til boligformål. Sammenliknet med Askøy og Sandnes kan det se ut som Fjell, Sund og Øygarden kan ha mulighet til å øke husleien eller redusere utgiftene og dermed redusere driftskostnadene og komme i pluss på driften Tilrettelegging og bistand til næringslivet Gjennomsnittskommunen i Hordaland hadde netto inntekter fra næringsrelatert virksomhet. Det skyldes trolig kraftverksrelaterte inntekter. Askøy hadde de laveste kostnadene av de øvrige kommunene i sammenlikningen. R746 11

12 2 Tilpasning til de andre kommunenes kostnadsnivå Vi skal til se nærmere på hvordan kostnadsnivået i kommunene ville blitt om man hadde lagt seg på samme standard og produktivitetsnivå som i de andre kommunene eller gjennomsnittet i Hordaland. 2.1 Fjell kommune I beregningene har vi kopiert hver av de andre kommunenes prioritering og anvendt den på befolkningssammensetning og det beregnede behovet som finnes i Fjell kommune. For Fjell kommune viser gjennomgangen følgende: Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger. Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" Mill. kr Sund Askøy Øygarden Sandnes Lindås Bergen Hordaland Tekniske formål ekskl. VAR 1,9-17,8 52,1,4 5, -3,6-24,7 Sosialtjeneste og barnevern 22,3 6,9 23,5 18,3 25,2 32,6 28,6 Helse 8,7 11,4 3,8 -,3 1, -,1 5,2 Pleie og omsorg 17,6 35,3 121,4 4,8 79,6 37,6 32,8 Kirke og kultur -8, -4,5 42,4 12,7,2 12,2 9,1 Undervisningsformål 5,4-43,3 87,3-27,1 52,6-19, -1,3 Barnehage sektoren 4,6 4,9 4,1 1,5 6,1 15,2 12,6 Figur 2-1 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i referansegruppen Figuren viser at i forhold til de andre kommunene og gjennomsnittet i Hordaland, driver Fjell kommune gjennomgående rimelig. Askøy er eneste kommune som indikerer betydelig innsparingspotensialet innen to områder, tekniske formål med 16,5 millioner og undervisningsformål med 46,3 millioner. Sandes og Bergen underbygger mye av innsparingspotensialet indikert av Askøy innen undervisningsformål. Sandes viser også at det er noe potensial innen tekniske formål. Ellers er det to kommuner, Bergen og Sandnes som viser noe innparingspotensialet innen administrasjon og to kommuner, Askøy og Sund, som viser et potensial innen kirke og kultur. Vi har nedenfor sett nærmere på hvor mye kommunen hadde spart dersom man hadde kopiert den rimeligste kommunen på hvert område. 12

13 Kostnadsgjennomgang Innsparingspotensial beregnet ut fra dem som bruker minst Undervisningsf ormål Kirke og kultur Tabell 2-1 Beregning av teoretisk innsparingspotensial. Vi ser av tabellen at Fjell kommune rent teoretisk kunne ha spart 84,9 millioner kroner dersom kommunen kopierer den billigste av sammenligningskommunene på hvert enkelt tjenesteområde. Kommunen bruker minst av sammenlikningskommunene på følgende områder: Barnehageformål Pleie og omsorg Barnevern Netto kost pr just. innb. (1 kr) Fysisk planlegging og tilrettelegging Kommune, bruker minst Fjell Undervisning inkl spes 69,18 6,78 Askøy 371 8,4 31,2 Gr skole for voksne 1,12 -,5 Øygarden 21823,, 43,7 SFO 4,58 2,85 Bergen ,73 2,6 Lokaler 12,43 9,74 Askøy 371 2,68 1, Kultur 1,28,94 Sund 21823,34 7,4 8, Kirke,44,41 Sund 21823,3,6 11,8 11,8 Fjell %,, Pleie og omsorg Helse 1,39 1,37 Sandnes %,1,3 Sosial inkl kommunal syss tiltak 1,2,99 Askøy %,2,5 Barnevern,94,94 Fjell %,, Administrasjon 2,95 2,36 Lindås %,56 12,3 Vann, avløp og renov, -,9 Askøy 21823,, Brann- og ulykkesver,53,42 Askøy 21823,11 2,3 Fysisk planlegging me,36,36 Fjell 21823,, Tekniske formål Samferdsel,57,36 Askøy 21823,21 4,5 2,1 Bolig,7 -,31 Askøy 21823,39 8,4 Tilrettelegging/bistand,22, Hordal 21823,22 4,8 Totalt 84,9 93 % Behov per innbygger Innsparing, bruker minst Hovedformål Delformål Antall akt Pr. akt innb Totalt (mill kr) Fjell Bruker minst innb. 2) (1 kr) Delformål Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 8,25 8,25 Fjell 1639,, R746 13

14 2.2 Askøy kommune I beregningene har vi kopiert hver av de andre kommunenes prioritering og anvendt den på befolkningssammensetning og det beregnede behovet som finnes i Askøy kommune. For Askøy kommune viser gjennomgangen følgende Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger. Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" Mill. kr Sund Fjell Øygarden Sandnes Lindås Bergen Hordaland Tekniske formål ekskl. VAR 33, 2,4 8,1 2,9 26,1 16,3-7,8 Sosialtjeneste og barnevern 17,3-7,8 18,6 12,8 2,5 28,9 24,3 Helse -3,9-13,1 22,2-13,4-1,6-13,2-7,2 Pleie og omsorg -24,9-49,8 121,6 7,8 62,5 3,2-3,5 Kirke og kultur -4, 5,1 53,7 19,6 5,3 19,1 15,5 Undervisningsformål 5,1 44,7 134,3 16,9 99,3 25, 43,3 Barnehage sektoren -,4-5,6 4,2-3,9 1,4 11,7 8,7 Figur 2-2 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i referansegruppen Figuren viser at i forhold til de andre kommunene og gjennomsnittet i Hordaland, driver Askøy kommune gjennomgående ganske rimelig. Askøy bruker minst av alle på tekniske formål og undervisning. Fjell indikerer et betydelig innsparingspotensial innen pleie og omsorg og helse, samt noe innsparingspotensial innen sosialtjeneste og barnevern og barnehagesektoren. Det siste området er beheftet med usikkerhet pga av finansieringsmodellen. Sund underbygger mye av innsparingspotensialet indikert av Fjell innen pleie og omsorg. Sandnes, Lindås, Bergen og gjennomsnittet i Hordaland indikerer innsparingspotensial innen administrasjon uten at det er angitt på figuren. (Se 5.4.2) Dersom vi også ser på hver tjeneste innen undervisningsformål og tekniske formål øker det teoretiske innsparingspotensialet. Innsparingspotensialet i Askøy er beregnet ut fra rimeligste løsning i de ulike kommunene. Resultatet er vist på tabellen nedfor : 14

15 Kostnadsgjennomgang Innsparingspotensial beregnet ut fra dem som bruker minst Undervisningsf ormål Kirke og kultur Tabell 2-2 Beregning av teoretisk innsparingspotensial. Vi ser av tabellen at Askøy kommune rent teoretisk kunne ha spart 154,8 millioner kroner dersom kommunen kopierer den billigste av sammenligningskommunene på hvert enkelt tjenesteområde. Kommunen bruker samtidig minst av sammenlikningskommunene på følgende områder: Undervisning inkludert spesialundervisning Sosialtjenesten inkludert kommunale sysselsettingstiltak Vann avløp og renovasjon Samferdsel Boligformål Netto kost pr just. innb. (1 kr) Kommune, bruker minst Askøy Undervisning inkl spes 6,78 6,78 Askøy 3 824,, Gr skole for voksne 1,12 -,5 Øygarden ,17 4,1 42,5 SFO 3,57 2,85 Bergen 1 569,72 1,1 Lokaler 9,74, Øygarden ,74 37,3 Kultur,98,94 Sund ,4 1, 4, Kirke,53,41 Sund ,12 3, 13,66 11,8 Fjell % 1,99 49,8 Pleie og omsorg Helse 1,91 1,37 Sandnes %,56 14, Sosial inkl kommunal syss tiltak,99,99 Askøy %,, Barnevern 1,31,94 Fjell %,36 9, Administrasjon 3,52 2,68 Lindås %,81 2,1 Vann, avløp og renov -,9 -,9 Askøy , Brann- og ulykkesver,42,42 Askøy ,, Fysisk planlegging me,38,36 Fjell ,2,6 Tekniske formål Samferdsel,36,36 Askøy ,, 8, Bolig -,31 -,31 Askøy ,, Tilrettelegging/bistand,8 -,22 Hordal ,3 7,5 Totalt 154,8 91 % Behov per innbygger Innsparing, bruker minst Hovedformål Delformål Antall akt Pr. akt innb Totalt (mill kr) Askøy Bruker minst innb. 2) (1 kr) Delformål Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 11,85 8,25 Fjell ,6 7,2 R746 15

16 2.3 Sund kommune I beregningene har vi kopiert hver av de andre kommunenes prioritering og anvendt dem på befolkningssammensetning og det beregnede behovet som finnes i Sund kommune. For Sund kommune viser gjennomgangen følgende: Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger. Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" Mill. kr Fjell Askøy Øygarden Sandnes Lindås Bergen Hordaland Tekniske formål ekskl. VAR -3, -8, 11,5-2,9-1,7-4, -9,9 Sosialtjeneste og barnevern -5,4-3,7,3-1,,7 2,5 1,5 Helse -2,3,9 6,3-2,4,5-2,3 -,8 Pleie og omsorg -6,5 6,5 38,3 8,6 22,9 7,4 5,6 Kirke og kultur 2,2 1, 14,1 5,8 2,3 5,6 4,8 Undervisningsformål -1,2-11, 18,3-7,3 11, -5,5-1,4 Barnehage sektoren -1,3,1 9,9 -,9,4 2,9 2,2 Figur 2-3 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i referansegruppen Figuren viser at i forhold til Øygarden og Lindås driver Sund kommune gjennomgående ganske rimelig. Sammenliknet med Sandnes, Bergen og gjennomsnittet i Hordaland ligger Sund på et tilsvarende nivå samlet sett. Fjell og Askøy driver i hovedsak sine tjenester noe rimeligere. Sund kunne brukt 8, mindre på tekniske formål og 11 millioner kroner mindre undervisning henholdsvis ved å kopierer Askøy som bruker minst av alle. Fjell indikerer innsparingspotensialer innen pleie og omsorg med 6,5 millioner og sosialtjeneste og barnevern med 5,4 millioner, samt noe innsparingspotensial inne fem øvrige områder. Sandnes underbygger mye av innsparingspotensialet indikert av Fjell. Sandnes, Lindås, Bergen og gjennomsnittet i Hordaland indikerer også innsparingspotensial innen administrasjon. Det er bare Sund og Øygarden som bruker mer enn Askøy til administrasjon. Dersom vi også ser på hver kommune innen undervisningsformål og tekniske formål, øker det teoretiske innsparingspotensialet. Innsparingspotensialet i Sund beregnet ut fra hvem som bruker minst er gjengitt under: 16

17 Kostnadsgjennomgang Innsparingspotensial beregnet ut fra dem som bruker minst Undervisningsf ormål Kirke og kultur Tabell 2-3 Beregning av teoretisk innsparingspotensial. (konsejonsinntekter fra kraftverk er holdt utenom) Vi ser av tabellen at Sund kommune rent teoretisk kunne ha spart 54,4 millioner kroner dersom kommunen hadde kopiert den billigste av sammenligningskommunene på hvert enkelt tjenesteområde i 2. Kommunen bruker minst av sammenlikningskommunene på følgende områder: Kultur Kirke Netto kost pr just. innb. (1 kr) Kommune, bruker minst Sund Undervisning inkl spes 74,39 6,78 Askøy ,61 11,5 Gr skole for voksne 1,5 -,5 Øygarden 6 79,1,6 21,6 SFO 4,7 2,85 Bergen 319 1,22,4 Lokaler 1,72, Øygarden 845 1,72 9,1 Kultur,94,94 Sund 6 79,,, Kirke,41,41 Sund 6 79,, 12,37 11,8 Fjell % 1,7 6,5 Pleie og omsorg Helse 1,76 1,37 Sandnes %,39 2,4 Sosial inkl kommunal syss tiltak 1,78,99 Askøy %,58 3,5 Barnevern 1,22,94 Fjell %,25 1,5 Administrasjon 3,77 2,59 Lindås % 1,26 7,6 Vann, avløp og renov, -,9 Askøy 6 79,9 Brann- og ulykkesver,52,42 Askøy 6 79,,6 Fysisk planlegging me,45,36 Fjell 6 79,,5 Tekniske formål Samferdsel,97,36 Askøy 6 79,61 3,7 1, Bolig,6 -,31 Askøy 6 79,37 2,3 Tilrettelegging/bistand,26 -,22 Hordal 6 79,48 2,9 Totalt 54,4 81 % Behov per innbygger Innsparing, bruker minst Hovedformål Delformål Antall akt Pr. akt innb Totalt (mill kr) Sund Bruker minst innb. 2) (1 kr) Delformål Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 11,25 8,25 Fjell 435 3, 1,3 R746 17

18 2.4 Øygarden kommune I beregningene har vi kopiert hver av de andre kommunenes prioritering og anvendt den på befolkningssammensetning og det beregnede behovet som finnes i Øygarden kommune. For Øygarden kommune viser gjennomgangen følgende: Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger. Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" Mill. kr Fjell Askøy Sund Sandnes Lindås Bergen Hordaland Tekniske formål ekskl. VAR -1,2-13,7-8,1-1,1-9,2-1,9-15, Sosialtjeneste og barnevern -4,5-3,2 -,2-1,,3 1,7 1, Helse -6,2-3,8-4,4-6,1-4,1-6,1-5, Pleie og omsorg -33,4-23,7-28,6-22,2-11,5-23,1-24,4 Kirke og kultur -8,3-9,2-9,9-5,8-8,3-5,9-6,5 Undervisningsformål -14,6-21,8-13,7-19,1-5,6-17,8-14,8 Barnehage sektoren -7,8-6,9-6,9-7,5-6,6-4,9-5,4 Figur 2-4 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i referansegruppen Figuren viser at i forhold til de andre kommunene og gjennomsnittet i Hordaland, driver Øygarden kommune gjennomgående ganske dyrt. I henhold til Kostra er Administrasjonen vesentlig rimeligere i alle sammenlikningskommunene. Pleie og omsorg er også vesentlig rimeligere i alle kommunene. Forskjellen er minst målt mot Lindås som i likhet med Øygarden har høye inntekter, men selv Lindås driver pleie og omsorg 11,5 millioner kroner rimeligere enn Øygarden. Det største innsparingspotensialet innen pleie og omsorg finner vi i sammenlikningen med Fjell. Potensialet er beregnet til 33,4 millioner. Dersom vi også ser på hver tjeneste og innen undervisningsformål og tekniske formål og holder utgifter til undervisningsbygg for seg, øker det teoretiske innsparingspotensialet. Innsparingspotensialet i Øygarden beregnet ut fra hvilken kommune som bruker minst er gjengitt under: 18

19 Kostnadsgjennomgang Innsparingspotensial beregnet ut fra dem som bruker minst Hovedformål Tabell 2-4 Øygarden Antall akt innb. 2) Beregning av teoretisk innsparingspotensial. Vi ser av tabellen at Øygarden kommune rent teoretisk kunne ha spart 121,8 millioner kroner dersom kommunen kopierer den billigste av sammenligningskommunene på hvert enkelt tjenesteområde. Dette er mindre enn kommunen har i eiendomsskatt. Det viser dermed at kommunen uten eiendomsskatt ville vært en minsteinntektskommune og det er ingen av referansekommunene. 91 % Innsparing, bruker minst Pr. akt innb Totalt (mill kr) (1 kr) Delformål Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 36,83 8,25 Fjell ,58 8,5 Undervisningsf ormål Kirke og kultur Delformål Netto kost pr just. innb. (1 kr) Øygarden Bruker minst Kommune, bruker minst Behov per innbygger Undervisning inkl spes 88,76 6,78 Askøy ,98 17,4 Gr skole for voksne 1 -,5 -,5 Øygarden 4267,, 22,3 SFO 13,8 2,85 Bergen 253 1,23 2,6 Lokaler 13,39 9,74 Askøy 623 3,65 2,3 Kultur 2,59,94 Sund ,65 7, 9,9 Kirke 1,8,41 Sund 4267,66 2,8 19,96 11,8 Fjell % 7,83 33,4 Pleie og omsorg Helse 2,8 1,37 Sandnes % 1,46 6,3 Sosial inkl kommunal syss tiltak 1,34,99 Askøy %,27 1,2 Barnevern 1,67,94 Fjell %,74 3,2 Administrasjon 9,27 4,47 Lindås % 5,4 23, Vann, avløp og renov -,54 -,9 Askøy 4267,, Brann- og ulykkesver 1,1,42 Askøy 4267,68 2,9 Fysisk planlegging me,87,36 Fjell 4267,51 2,2 Tekniske formål Samferdsel 1,37,36 Askøy , 4,3 14,1 Bolig,35 -,31 Askøy 4267,66 2,8 Tilrettelegging/bistand,46, Hordal 4267,46 1,9 Totalt 121,8 R746 19

20 3 Innledning 3.1 Bakgrunn Kommunene Fjell, Askøy Sund og Øygarden har nylig opprettet felles regionråd. Man arbeider med å definere rådets arbeidsområde og utviklingsprosjekter. Agenda Kaupang 1 er engasjert for å gjennomgå hele den kommunale driften for å få et bilde av kommunenes økonomiske situasjon og utfordringer. Fra alle kommunesentre kan man pendle til Bergen i løpet av mindre enn 45 minutter. Det er tydelig at veksten startet som følge av kommunene ble mer tilgjengelig for pendling til Bergen. Nå er det større vekst i arbeidsplasser enn i befolkning. Man er tett integrert i et større bolig- og arbeidsmarked, men etter mange år med vekst har kommunene til sammen ca. 57 innbyggere ved inngangen i 21. Et tettere samarbeid vil dermed kunne gi en god del stordriftsfordeler. Vekstkommunene har som regel en økonomi preget av relativt små skatteinntekter pr innbygger og relativt små utgiftsbehov. Investeringsbehovet er som regel stort og det kan bety at lånegjelden er stor. Dette gjelder for flere av kommunene. Øygarden avviker fra de andre kommunene med større utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet og betydelig større inntekter. Kommunen har eiendomsskatt som på grunn av ilandføringsanleggene i kommunen er meget høy. Denne rapporten viser ressursbruken i kommunene og sammenligner kommunen med relevante kommuner. Vi vil på denne måten gi en beskrivelse av likheter og ulikheter mellom kommunene. Vi trekker fram forhold som kan være av interesse for å vurdere hva man skal samarbeide om og hvordan resultatene kan slå ut for økonomien. Rapporten vil på denne måten være et grunnlag for å finne fram til hvordan de fire kommunene kan frigjøre midler til å realisere prosjekter som kan gjøre livet for innbyggerne i kommunene bedre. 3.2 Metode for å finne mulige gode ideer Vurderingen av de kommunale driftsutgiftene er basert på sammenlikninger med andre kommuner i år 2. Sammenlikningstallene er i all hovedsak hentet fra KOSTRA-nøkkeltall. Vi har tatt hensyn til at kommunene ikke har likt behov for kommunale tjenester. Dette er i mange tilfeller svært avgjørende for å kunne sammenlikne kommunene. Etter avtale med oppdragsgiver er det gjennomført sammenlikninger med Bergen kommune som er navet i arbeidsmarkedet for hele området og sentrum i boligmarkedet der det aller meste av kommunene er en integrert del. Utviklingen i Bergen vil derfor være av svært stor betydning for alle våre kommuner som en viktig motor for næringsvirksomheten i regionen og som en svært viktig premissgiver for hele det regionale boligmarkedet. Vi har trukket inn Sandnes kommune som har tilsvarende folketall som de fire kommunene til sammen og en tilsvarende vekst. Som en del av Stavangerregionen nyter Sandnes også godt av litt større skatteinntekter. Man kan dermed se hvordan en slik kommune prioriterer. Lindås er en mer moden vekstkommune som har hatt vekst siden Mongstad anleggene ble bygget på 7 tallet og er den største kommunen nord for Bergen. Vi har med oss 1 I resten av rapporten referert til som vi, siden rapporten i sin helhet er utarbeidet av konsulenten og står for konsulentens regning. 2

21 Kostnadsgjennomgang gjennomsnittstall for Hordaland. Kommunene, befolkningen, veksten og innbyggere pr km 2 fremgår av tabellen nedenfor. Tabell 3-1 Oversikt over referansekommunene sortert etter vekst Kommune Av tabellen ser vi at sammenligningskommunene har fra innbyggere i Lindås til i Bergen. Sandnes har Rangerer vi kommunene enkeltvis ser vi Askøy har den største veksten de siste ti årene med 26,7 % fulgt av Sandnes med 22, % Lindås har litt mindre vekst enn alle de fire kommunene i regionen med 14,4 % mens Bergen har litt større vekst enn Hordaland med henholdsvis 11,8 % og 1,5 %. Bergen er tettest befolket med 576,2 innbyggere km 2. Sandnes, Askøy og Fjell er i en mellomgruppe med 2 +/- 65 og Sund, Øygarden, Lindås ligger på 1-2 ganger gjennomsnittet for Hordaland som er på 32,8 innbyggere pr. km Leserveiledning Kostnadsforskjeller mellom kommunene på et gitt tjenesteområde kan i hovedsak spores tilbake til: Ulikheter i kommunenes prioriteringer. Forskjeller i hvor produktive kommunene er til å utføre tjenestene eller de administrative gjøremålene. Kombinasjoner av disse forholdene. Befolkning 1.1 Vekst 2 21 Innbygger pr km2 areal 1246 Fjell ,1 % 154, Askøy ,7 % 266, Sund ,8 % 64, Øygarden ,8 % 66,5 112 Sandnes , % 226, Lindås ,4 % 31,2 121 Bergen ,8 % 576,2 Hordaland ,5 % 32,8 Kommunenes prioriteringer uttrykkes vanligvis ved hjelp av netto driftsutgifter pr. innbygger i alt eller pr. innbygger i målgruppen, eksempelvis netto driftsutgifter til undervisning pr. innbygger 6 15 år og netto driftsutgifter til sosiale tjenester pr. innbygger 2-66 år. Netto driftsutgifter påvirkes av slike forhold som dekningsgrader, standard på tjenesten og omfanget av brukerbetaling. Produktiviteten måles gjennom brutto driftsutgifter pr. bruker, eksempelvis pr. SFObruker eller pr. barn i kommunal barnehage. Indikatorer slik som antall brukere pr. årsverk, eller antall undersøkelser pr. årsverk benyttes også som målestokk for produktiviteten. I rapporten har vi søkt å gjøre rede for hvilke av de ovennevnte forholdene som er årsakene til at kostnadsnivået varierer fra kommune til kommune. Vi er på jakt etter forskjeller. I den grad vi kan forklare forskjellene vil vi peke på dette. Om det lar seg gjøre å skille mellom det som skyldes geografiske forhold, strategiske produksjonsvalg, tradisjoner og politiske prioriteringer tilforskjell fra de rene tilfeldigheter kan være litt uvisst, men vi skal være åpne for alle muligheter. Hensikten er å peke på muligheter som oppstår dersom man benytter muligheten for å tenke som en enhet eller som fire tettere samarbeidende enheter der de beste tradisjonene og de beste R746 21

22 løsningene kopieres eller på annen måte gjøres til felles løsning for de fire kommunene. Som nevnt i pkt. 2.2 er analysene basert på kommunenes innrapportering av KOSTRAtall for 2. Erfaringsmessig vil det være noe ulik praksis i kommunenes innrapporteringspraksis, blant annet med hensyn til hvilke funksjoner utgiftene er rapportert inn under. Erfaringsmessig vet vi at mange lesere etterlyser informasjon om kvaliteten på tjenestene både i den kommunen som er gjenstand for analyse og i sammenlikningskommunene. Denne analysen er i liten grad koblet opp mot tall for kvaliteten på de kommunale tjenestene bl.a. fordi det ikke finnes gjennomgående informasjon om kvaliteten i tjenesteproduksjonen i kommunene. Studier av ressursbruk og kvalitet i tjenesteproduksjonen har dessuten ofte vist at det ikke er noen sammenheng mellom disse størrelsene. For enkelte tjenester har vi likevel angitt enkelte indikatorer på kvalitet. Innføring av kompensasjonsordningen for merverdiavgift har ført til visse problemer med hensyn til sammenlikning av driftsutgifter mellom kommunene på likt grunnlag. SSB har korrigert for dette forholdet i KOSTRA-databasen. 3.4 Fra analyse til forbedringer av driften De fire kommunene har i første omgang gitt et utredningsoppdrag til konsulenten. I denne delen av utredningen har vi oppmerksomheten vendt mot områder der det ser ut til at det er interessante forskjeller i kommunenes netto utgifter korrigert for behovet eller for kostnadene pr enhet produsert tjeneste. Vi har ikke gått inn på hva som eventuelt kan være tiltak for å oppnå de beregnes potensielle innsparingene. Vi har imidlertid laget en separat rapport med gjennomgang av den kommunale tjenesteproduksjonen og drøftet mulige løsninger tilpasset de ulike oppgavetypene. 22

23 Kostnadsgjennomgang 4 Nøkkeltall Hensikten med dette kapitlet er å gi en grov oversikt over nøkkeltall når det gjelder kommunens driftsutgifter og -inntekter, driftsresultat og finansielle stilling. 4.1 Kommunenes utgiftsbehov Gjennom kommunenes inntektssystem beregnes hver enkelt kommunes utgiftsbehov i forhold til gjennomsnittet for Hordaland. Utgiftsbehovet i den enkelte kommune er sterkt korrelert med alderssammensetning, levekårsindikatorer og andre kjennetegn ved befolkningen, slik som antall skilte og andel funksjonshemmede. I figuren nedenfor viser vi en sammenlikning av hvordan de viktigste kriteriene i kommunenes inntektssystem slår ut når det gjelder behov for tjenester i de valgte kommunene. Kriteriene som gjengis er befolkning 6-15 år, befolkning år, befolkning år, befolkning 8-89 år, antall skilte og antall PU-brukere over 16 år de seks kriteriene med størst vekt. Figuren viser andelen av disse gruppene i forhold til gjennomsnittet for Hordaland og beregnet tjenestebehov med alle utgiftsfaktorer for hver av kommunene. Kommunens andel av ulike "befolkningsgrupper" i forhold til kommunes andel av befolkningen totalt (kriteriene med størst vekt i inntektssystmet er tatt med) "Vektet behov" for tjenester pr. innbygger totalt ut fra kommuens andel av alle kriteriene 14 % 12 % 1 % 94 % 93 % 96 % 15 % 9 % 11 % 96 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Figur 4-1 Fjell Askøy Sund Øygarden Sandnes Lindås Bergen Befolkning 6-15 år Befolkning år Befolkning år Befolkning 8-89 år Hordaland Befolkning 9 år og eldre Befolkning PU 16 år og over "Vektet behov" totalt Kommunenes behov for tjenester Det er sterke likhetstrekk mellom de fire kommunene med hensyn til hvilke aldersgrupper som trekker behovet opp og ned, men det er også betydelige forskjeller. Sund ligner mer på landsgjennomsnittet enn de tre andre kommunene. Sandnes er den av sammenligningskommunene som er mest preget av vekst og derfor også har en aldersprofil som ligner de fire kommunene. Lindås har spor av vekst med mange barn og forholdsvis mange i alderen år. Kommunen har også en stor aldersgruppe 9+ og forholdsvis stor andel PU > 16 år. Bergen og gjennomsnittet for Hordaland ligner mer på landsgjennomsnittet og figuren viser at justering for behov blir sentralt for å lage presise sammenlikninger. Figuren forteller oss at Fjell, Askøy og Øygarden kommune har mange unge i alderen 6 15 år, også Sund, Sandnes og Lindås har et behov i denne gruppen som ligger over gjennomsnittet for Hordaland. R746 23

24 Fjell har klart færrest eldre i alle de tre grupperingene som er angitt, mens det er noe større behov knyttet til disse gruppene i de øvrige kommunene. Øygarden har et behov over gjennomsnittet for Hordaland for gruppen 8-89 år, men færrest PU brukere over 16 år. Det er ellers interessant å merke seg at når det gjelder Bergen, så er denne kommune underrepresentert i alle aldersgrupper utenom som inneholder de viktigste skatteyterne. Dette bør slå i ut i skatt per innbygger. Dette vil vi også se nøyere på i rapporten om regional utvikling. Alt i alt ser vi at våre kommuner har et behov som ligger klart under landsgjennomsnittet. Vi har vist dette litt tydeligere i tabellen nedenfor der vi også har rangert kommunene i de to gruppene etter stigende behov. Tabell 4-1 Oversikt over samlet behov for kommunene med rangering Studiekommuner Referansekommuner Kommuner Behov Kommuner Behov Askøy 93 Sandnes 9 Fjell 94 Bergen 96 Sund 96 Hordaland 1 Øygarden 15 Lindås 11 Vi har nedenfor vist hvordan netto driftsutgifter er i de ulike kommunene før og etter korreksjon for utgiftsbehovet. Netto driftsutgifter pr. innbygger totalt Justeringen består i at antallet innbyggere er vektet ut fra behovskriteriene i inntektssystemet Kr oner Fjell Askøy Sund Øygarden Sandnes Lindås Bergen Hordaland Pr innbygger Pr justerte innbygger Figur 4-2 Netto driftsutgifter pr. innbygger og netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov. Kommunenes samlede utgifter. Fra figuren ser vi at Fjell bruker kr pr. innbygger, som er minst av kommunene. De andre kommunene bruker fra kr i Sandnes til kr i Øygarden. Gjennomsnittet i Hordaland ligger på kr innbygger. 24

25 Kostnadsgjennomgang Det er imidlertid netto driftsutgifter pr. justerte innbygger som er mest interessante for vår analyse. Vi ser at det forsatt er Fjell som bruker minst med kr pr. justert innbygger. Askøy brukte kr 34 52, Sund kr og Øygarden kr Sandnes ligger på om lag samme nivå som Sund med kr Bergen bruker litt mer med kr som også er noe mer enn Hordaland med kr Lindås bruker kr 4 619, men det er langt mindre enn i Øygarden. Utgiftene er lave i Fjell, Askøy og Sund i forhold til de øvrige kommunene i sammenligningen både før og etter korreksjon for behov Øygarden skiller seg ut med meget høye kostnader Sandnes ligger litt over nivået for Fjell-Sund Bergen bruker ca 8 % mer enn de fire kommunene og Bergen ligger på nivå med gjennomsnittet for Hordaland (der Bergen er en viktig andel) Lindås bruker ca 9 % mer enn Bergen og ligger dermed er på et nivå mellom våre tre rimelige kommuner og Øygarden 4.2 Driftsutgiftene og driftsinntektene Med utgangspunkt i regnskapstallene for år 2 kan vi stille opp følgende oversikt over brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr. innbygger i alle kommunene. Driftsinntektene består av skatter, rammetilskudd, andre overføringer fra staten, salgs- og leieinntekter, og andre inntekter. Finansinntekter og -utgifter er holdt utenfor sammenlikningen. Brutto driftsutgifter og driftsinntekter pr. innbygger Kroner Fjell Askøy Sund Øygarde n Sandnes Lindås Bergen Hordalan d Brutto driftsutgifter per innbygger Brutto driftsinntekter per innbygger Figur 4-3 Brutto driftsutgifter og driftsinntekter pr. innbygger Oversikten viser at det er betydelige forskjeller mellom kommune. Utgiftene følger i stor grad inntektene. Øygarden med sine store inntekter på kroner pr innbygger har betydelig lavere utgifter enn inntekter. Askøy, Sandnes og Lindås går også i pluss. Fjell fremtrer med lavere inntekter og bruker det meste av inntektene i 2. R746 25

26 Når det gjelder størrelsen på inntekter og utgifter vil disse i noen grad avhenge av om kommune har organisert hele virksomheten i en organisasjon eller om det er etablert selskaper/stiftelser som utfører deler av oppgaven og mottar salgsinntekter som eller ville gått tilkommunekassen. Figuren forteller heller ikke hele sannheten om kommunens økonomiske situasjon fordi finansinntektene og finansutgiftene ikke inngår i sammenlikningsgrunnlaget. Det skal vi vise senere. Vi skal se nærmere på detaljene nedenfor Inntektene For oversiktens skyld synes vi at det er interessant å se litt nærmere på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, blant annet for å vurdere om kommunene har noen uutnyttede inntektsmuligheter Kommunens inntekter pr. innbygger Kroner Fjell Askøy Sund Øygarden Sandnes Lindås Bergen Hordaland Andre driftsinntekter Salgs- og leieinntekter Andre statlige tilskudd til driftsformål Konsesjonskraftinntekter Eiendomsskatt Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue Figur 4-4 De viktigste inntektene pr. innbygger Det er ganske store forskjeller mellom kommunene når det gjelder inntektsskatten. Den varierer fra kr i Øygarden til kr 25 2 i Sandnes. For kommunene i Bergen vest har Fjell høyeste skatt pr. innbygger i med kr Det er bare Sund og Øygarden som har eiendomsskatt. Sund ligger med kr i eiendomsskatt pr. innbygger på gjennomsnittet for Hordaland. Bergen har kr 678, mens Lindås har kr Det gjør det mulig å løfte utgiftene i kommunen. Øygarden står i en særstilling med kr pr. innbygger. Øygarden og Lindås henter betydelige midler fra eiendomsskatt på industrianlegg. Det er eiendomsskatt på ilandføringsanleggene som er forklaringen. Bergen har de laveste inntektene fra eiendomsskatt av kommunene som har denne inntektskilden. Ingen av kommunene vi har valgt ut har konsesjonskraftinntekter, men vi ser at noen av kommunene i Hordaland har det uten at det løfter gjennomsnittet svært mye. Det er kommunenes frie inntekter (dvs. summen av skatt og rammetilskudd) som sammen med eiendomsskatt danner grunnlaget for finansieringen av kommunens virksomhet. Når det gjelder salgs- og leieinntekter er forskjellene mellom kommunene også betydelige. Fjell og Sund ligger på bunn med kun kr 3 19 og kr pr. innbygger. Gjennomsnittet i Hordaland er på hele kr Her vil omfanget av virksomhet som 26

27 Kostnadsgjennomgang alternativt drives av egne selskaper eller av private være avgjørende. Mange av kommunene har stor andel private barnehager. Fjell har boligstiftelse og eget selskap for VAR tjenestene. Sund har organisert Sund Eigedomsutvikling KF, som er et kommunalt foretak med formål å etablere utleieboliger, forvaltning, drift og vedlikehold. Inntektene skal ikke dekke mer enn kostnadene. Lånegjelde blir imidlertid holdt utenom regnskapet. 4.3 Driftsresultat Brutto driftsresultat utrykker kommunens overskudd på driften, mens netto driftsresultat er resultatet etter at en har tatt hensyn til netto rente- og avdragbelastning, og etter at en har trukket ut igjen verdien av avskrivingene. I en tabell kan sammenhengen mellom brutto og netto driftsresultat fremstilles på følgende måte: Tabell 4-2 Skissemessig fremstilling av forskjellen mellom brutto og netto driftsresultat Driftsinntekter Driftsutgifter inkl avskrivninger Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat B C D = B C E F G = E F H I = D+G-H I beregning av brutto driftsresultat har man belastet regnskapet for ordinære avskrivninger (ikke kalkulatoriske). Ved beregning av netto driftsresultat trekkes altså avskrivningene ut og erstattes med netto avdrag på lån. Siden avskrivningene vanligvis vil være større enn avdragene fordi ikke alle investeringene er lånefinansiert, vil ikke netto driftsresultat gi et fullverdig bilde av kommunens evne til å kunne drive i økonomisk balanse. Netto driftsresultat er likevel den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, selv om den ikke er så egnet for å vurdere om kommunen klarer å ivareta det såkalte formuesbevaringsprinsippet. Sammenlikningene av kommunenes netto og brutto driftsresultat vises i figur 4.5 nedenfor. Vi har også vist resultatet etter korreksjon for MVA-kompensasjon knyttet til investeringene fordi denne kompensasjonen vil svinge med investeringene og bør holdes utenfor for å sammenlikne kommunene på likt grunnlag. R746 27

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

Grimstad kommune. Kostnadsgjennomgang. Statusrapport om bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner

Grimstad kommune. Kostnadsgjennomgang. Statusrapport om bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner Grimstad kommune Kostnadsgjennomgang Statusrapport om bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner Grimstad kommune Kostnadsgjennomgang Statusrapport for bruk av ressursene sammenlignet med andre

Detaljer

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT Lunner kommune Handlingsrom Bruk av ressursene i 212 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 27 RAPPORT 1. desember 213 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent:

Detaljer

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Rapport Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Detaljer

Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2012 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT

Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2012 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 20 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 16. august 20 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Bamble kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 01.02.13

Bamble kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 01.02.13 Bamble kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 1.2.13 Oppdragsgiver: Bamble kommune ved rådmannen Rapport nr.: 7999 Rapportens tittel: Ansvarlig

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT

Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 2.8.12 Oppdragsgiver: Drammen kommune ved rådmannen Rapport nr.: 779 Rapportens tittel: Ansvarlig

Detaljer

Kostnadsgjennomgang. Råde kommune. Analyse av kommunens ressursbruk sammenliknet med andre kommuner RAPPORT. 31. oktober 2009

Kostnadsgjennomgang. Råde kommune. Analyse av kommunens ressursbruk sammenliknet med andre kommuner RAPPORT. 31. oktober 2009 Råde kommune Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunens ressursbruk sammenliknet med andre kommuner RAPPORT 31. oktober 29 AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik www.agenda.no firmapost@agenda.no

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune Vurdering for kommunen Denne analysen er laget ved bruk av analyseverktøyet Framsikt. De endelige KOSTRA - tallen for 2016 ligger til grunn. Vi har valgt å sammenligne

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Alta kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon 16.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Alta kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon 16.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Alta kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon 16.09.13 1 Forord Agenda Kaupang AS har vært engasjert av Alta kommune

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Elverum kommune Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 21. august 214 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Frogn Kommune. Kostnadsgjennomgang. Frogn kommune. Rådmannen RAPPORT

Frogn Kommune. Kostnadsgjennomgang. Frogn kommune. Rådmannen RAPPORT Frogn Kommune Frogn kommune Kostnadsgjennomgang Rådmannen RAPPORT 28. oktober 212 Kostnadsgjennomgang KOSTRA tall for 2 Dataleverandør Agenda Kaupang Rapportens tittel Ansvarlig Kvalitetssikret av Kostnadsgjennomgang

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5

Detaljer

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2012/294-16 Grethe Lassemo,35067109 200 03.07.2012 Kostra tal, vedlegg til årsmeldinga - retta utgåve KOSTRA

Detaljer

Analyse av kommunens administrative bemanning

Analyse av kommunens administrative bemanning Fjell kommune Analyse av kommunens administrative bemanning Sammenlikning med andre kommuner RAPPORT 19.mars 2012 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Fjell kommune R7641

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/198-12 Grethe Lassemo,35067109 200 18.03.2013 Kostra tal 2012 - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/24-21 Grethe Lassemo,35067109 200 17.03.2015 Kostratal - vedlegg til årsmelding 2014 KOSTRA - KOmmune STat RApportering.

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Nøkkeltall Bodø kommune

Nøkkeltall Bodø kommune Nøkkeltall 2011 Bodø kommune KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9 2.4

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Ringerike kommune Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Kostnadsdrivere og mulige strategiske valg RAPPORT 26..12 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Ringerike

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

Gjennomgang og analyse av kommunens ressursbruk

Gjennomgang og analyse av kommunens ressursbruk Ås kommune Gjennomgang og analyse av kommunens ressursbruk Sammenlikning ved hjelp av KOSTRAnøkkeltall Ås kommune Gjennomgang og analyse av kommunens ressursbruk Sammenlikning ved hjelp av KOSTRA-nøkkeltall

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.08.2017 45539/2017 2017/15460 Saksnummer Utvalg Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Møtedato Kostra analyse 2016 Rådmannens

Detaljer

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr )

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr ) KOSTRA-nøkkeltall (reviderte nøkkeltall pr. 15.06.11) Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no, publisert 15.06.11 Forklaring til kolonnene: Gj. snitt, består av gjennomsnittstall

Detaljer

Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport

Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport Notat Til: Kopi: Fra: Dagfinn Aasen [Sett inn navn] Kaare Granheim / Hege Kristin Sunde Dato: 4.6.14 Emne: Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport Kommunebarometeret er en måling av alle kommuner, gjennomført

Detaljer