Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 8/ Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Hovedutvalget tar det framlagte materialet til orientering. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Andre saksdok.: Bakgrunn: Hovedutvalg for Barn og Unge har etterspurt sammenligninger i ressursbruk mellom skoler i Alta. Hovedutvalget ba om å få fram ytterligere konkretiseringer av ressursbruk ved skolene. Høring/merknader: Vurdering: Kostra tall for regnskap 27 viser et slikt bilde for Alta kommunes skoler samlet:

2 Skole 27 - Prioritering Nettoutgifter pr innbygger 6-15 år - Fordelt på formål - Kroner Netto driftsutgifter til spesialskoler, per innbygger Utgifter til skolelokaler pr innb 6-15 år Utgifter til skoleskyss, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger 6-15 år Harstad 1931 Lenvik 212 Alta landet utenom kommunegrup pe I diagrammet over er nettoutgiftene pr innbygger 6-15 år tatt med fordelfunksjoner. Alta har ikke noen spesialskoler. Utgifter til skolelokaler pr innbygger 6-15 år var på kroner, mens det for landet var på kroner Utgifter til skoleskyss pr innbygger 6-15 år utgjorde 252 kroner, mens det for landet var på kroner. hadde bare en utgift på 247 kroner pr innbygger 6-15 år. Alta hadde samlet sett kroner i nettoutgifter til grunnskoleundervisning pr innbygger 6-15 år, noe som var det lavest for sammenligningskommunene. Nettoutgiftene til grunnskoleundervisning vil normalt være avhengig av: Antall elever i gruppene, dvs lærertetthet pr elev Skolestruktur Antall skoler/gjennomsnittlig skolestørrelse Lærerens ansiennitet, dvs lønnsnivå

3 Nettoutgifter pr innbygger fordelt på formål -Kroner Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger Harstad 1931 Lenvik 212 Alta landet utenom kommunegrup pe Nettoutgiftene pr innbygger til grunnskoleopplæring for voksne varierer noe mellom sammenligningskommunene. Alta brukte i kroner pr innbygger, mens snittet var på 126 kroner. brukte bare 18 kroner pr innbygger. Netto driftsutgifter til musikk- og kulturskole pr innbygger utgjorde i Alta 212 kroner pr innbygger, mens landsgjennomsnittet var på 217 kroner. Sør- brukte 378 kroner, noe som var det høyeste for gruppen. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger 6-15 år Harstad Lenvik Alta landet utenom Oslo kommunegruppe

4 Undervisning 27 Antall elever per kommunal skole Harstad 1931 Lenvik 212 Alta landet utenom kommunegruppe 12 Elever per kommunal skole Alta kommune hadde i elever pr kommunal skole. Snittet for landet var på 195. hadde 244 elever pr kommunal skole Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev Harstad 1931 Lenvik 212 Alta landet utenom kommunegrupp e Kostra bruker korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker som indikator for produktivitet. Korrigeringene består av at driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon er korrigert for dobbeltføringen som skyldes viderefordeling av utgiftene/internkjøp mv pr. bruker Alta kommune brukte i 27 korrigerte driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr elev med kroner, noe som var høyest blant sammenligningsgruppen. Snittet for landet var på kroner pr elev.

5 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev Harstad Lenvik Alta landet utenom Oslo kommunegruppe Alta kommune hadde i 27 3 middels brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr elev med kroner. Landsgjennomsnittet var på kroner. Høyest utgifter hadde Sør- kommune med kroner pr elev. Undervisning 27 - Gjennomsnittlig gruppestørrelse Harstad 1931 Lenvik 212 Alta landet utenom kommunegru ppe 12 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 1.årstrinn 14,1 12,2 11,7 11,1 9,3 13,2 1,8 15,3 13,4 12,1 13,3 1,9 14,9 12,4 Diagrammet viser at den gjennomsnittlige gruppestørrelsen på 1-7 årstrinn (barnetrinnet) hadde vi i Alta 11.1 elever i snitt. Det var det nest laveste i sammenligningsgruppen. Snittet for landet var på 13,2. Gjennomsnittlig gruppestørrelse på 8-1 årstrinn (ungdomstrinnet) var på 13,3 i Alta. Snittet for landet var på 14,9.

6 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Harstad 1931 Lenvik 212 Alta landet kommunegru Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 37,98 37,6 38,57 38,23 37,7 34,21 38,56 Av diagrammet framkommer gjennomsnittlig grunnskolepoeng for 27. Beregningen i Kostra skjer ved summering av alle tallkarakterene til elevene og deretter deles disse på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 1. Oppsettet viser at tallet for Alta var på 38.23, noe som var det nest høyeste blant sammenligningskommunene. Snittet for landet var på Spesialundervisning 27 Timer spesialundervisning i % av antall lærertimer totalt Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt Harstad 1931 Lenvik 212 Alta landet utenom kommunegrup pe 12 16,7 2,2 22,9 13,2 2,4 15,2 17,3 Alta brukte i 27 13,2% av antall lærertimer totalt til spesialundervisning. Lenvik brukte 22.9%. Snittet for landet var på 15.2%.

7 Undervisningsmateriell 27 Netto utgifter pr innb 6-15 år Nettoutgifter pr innbygger 6-15 år - Kroner Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Harstad 1931 Lenvik 212 Alta landet utenom kommunegrup pe Nettoutgiftene til undervisningsmateriell i 27 utgjorde 1.63 kroner pr elev. Sør- kommune brukte kroner, mens landsgjennomsnittet var på 1.97 kroner. Til inventar/utstyr brukte Alta kommune 432 kroner, noe som var det laveste i sammenligningsgruppen. Landsgjennomsnittet var på 878 kroner. Erfaringer viser imidlertid at regnskapsføringen i kommunene varierer på dette området og at det varierer fra år til år. Alta kommune. innkjøp via investeringsregnskapet. I Alta har vi de senere år kjøpt inn datautstyr via investeringsregnskapet, noe som ikke kommer fram i ovennevnte oppsett. Skyss Driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent Harstad 1931 Lenvik 212 Alta landet utenom kommunegru ppe ,8 21,6 48,8 42,6 3 24,1 32,8

8 Driftsutgifter til skoleskyss pr elev som fikk skoleskyss i 27 var på kroner. Snittet for landet var på kroner. På søylene er lagt andel elever i grunnskolen som fikk skoleskyss i %. I Alta var det 42,6% som fikk skoleskyss i 27. Snittet for landet var 24,1%driftsutgifter pr elev som får skoleskyss. I var det bare 1.8% av elevene som fikk skoleskyss. Utover disse sammenligningene vises det til vedleggene. Alta Per Hindenes... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&