Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2012 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2012 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT"

Transkript

1 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 20 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 16. august 20

2 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Drammen kommune ved rådmannen R8151 Handlingsrom Kaare Granheim Odd Helgesen Dato: 16. august 20 2

3 Handlingsrom Drammen kommune Innhold 1 SAMMENDRAG INNLEDNING DRIFTSRESULTATET ADMINISTRASJON, STYRING OG FELLESUTGIFTER GRUNNSKOLESEKTOREN BARNEHAGER HELSE PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE 1.8 SOSIALE TJENESTER BARNEVERN KULTUR KIRKEN TEKNISKE TJENESTER, BOLIG OG NÆRING OPPSUMMERING OG VURDERING 15 2 INNLEDNING BAKGRUNN METODE 21 3 NØKKELTALL KOMMUNENES UTGIFTSBEHOV DRIFTSUTGIFTENE OG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSRESULTAT LÅNEDEKNINGSGRAD OG INVESTERINGER AVSKRIVNINGER BEDRIFTSØKONOMISK RESULTAT BEHOV FOR FORBEDRINGER I DRIFTEN 36 4 ADMINISTRASJON, POLITISK STYRING OG FELLESUTGIFTER DEFINISJON OG AVGRENSNINGER NETTOUTGIFTER TIL ADMINISTRASJON OG POLITISK LEDELSE PR. INNBYGGER UTVIKLING OVER TID BETYDNINGEN AV AKTIVITETSNIVÅ OG KOMMUNESTØRRELSE ANDELENE TIL ADMINISTRASJON REGNET BRUTTO, NETTO OG SOM ANDEL AV LØNN OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 45 5 GRUNNSKOLESEKTOREN NETTO UTGIFTER PR. ELEV GRUNNSKOLE OG SFO NETTO UTGIFTER PR. INNBYGGER OPPLÆRING FOR VOKSNE UNDERVISNING VOKSENOPPLÆRING SFO UNDERVISNING SAMLET OPPSUMMERING 66 6 BARNEHAGER NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. BARN 1 5 ÅR DEKNINGSGRAD OG OPPHOLDSTID TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER FORELDREBETALING OPPSUMMERING BARNEHAGER 81 R8151 3

4 7 HELSE TJENESTER SOM INNGÅR I OMRÅDET HELSE I KOSTRA KOMMUNENES BEHOV FOR HELSETJENESTER PRIORITERING ÅRSVERK KOMMUNEHELSETJENESTEN DRIFTSUTGIFTENE FORDELT PÅ ULIKE TJENESTEOMRÅDER SAMHANDLING OPPSUMMERING 88 8 PLEIE OG OMSORG TJENESTENE SOM INNGÅR I ANALYSEN BEHOV FOR PLEIE OG OMSORGSTJENESTER PRIORITERING AV PLEIE OG OMSORGSTILBUDET UTVIKLINGEN I NETTO UTGIFTSNIVÅ FRA STRUKTUREN I TILBUDET STYRKEFORHOLDET MELLOM KJERNETJENESTER TIL HJEMMEBOENDE OG INSTITUSJONSOMSORG RESSURSKREVENDE TJENESTER BETYDNING FOR KJERNETJENESTER I HJEMMET PRODUKTIVITET I TJENESTEN SAMLET SETT DEKNINGSGRAD - TJENESTENE SAMLET SETT PRODUKTIVITET I INSTITUSJONSOMSORGEN PRODUKTIVITET INNENFOR KJERNETJENESTER I HJEMMET ANDEL UTGIFTSDEKNING BRUKERBETALING OM KVALITET ELLER STANDARD KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE OPPSUMMERING SOSIALE TJENESTER KOMMUNENES BEHOV FOR SOSIALE TJENESTER NETTO UTGIFTER PRODUKTIVITET INNBYGGERE SOM DELTAR I KVALIFISERING ANDEL INNBYGGERE SOM MOTTAR SOSIALHJELP UTBETALINGSNIVÅ OG STØNADSPERIODE UTVIKLING OVER TID OPPSUMMERING 3 10 BARNEVERN TJENESTER SOM INNGÅR I OMRÅDET BARNEVERN I KOSTRA KOMMUNENES BEHOV FOR BARNEVERNTJENESTER PRIORITERINGER NETTO DRIFTSUTGIFTER PRODUKTIVITET DEKNINGSGRADER UTVIKLING OVER TID KVALITET OPPSUMMERING KULTUR OG KIRKE KULTUR KIRKE 138 TEKNISKE TJENESTER MV KULTURMINNE, NATUR- OG NÆRMILJØ VANN, AVLØP OG RENOVASJON BRANN- OG ULYKKESVERN 146 4

5 Handlingsrom Drammen kommune 13 SAMFERDSEL PRIORITERINGER PRODUKTIVITET KOSTNADER KORRIGERT FOR BRUKEN AV VEIEN OPPSUMMERING BOLIG TILRETTELEGGING OG BISTAND TIL NÆRINGSLIVET 158 R8151 5

6 Handlingsrom Drammen kommune Forord Denne rapporten er utarbeidet for Drammen kommune ved rådmannen. Spørsmålet er om kommunen driver effektivt nok. Denne analysen viser først og fremst kostnadsbildet for kommunen i forhold til relevante kommuner. Sammenligningskommunene er i noen grad plukket ut fordi de driver spesielt rimelig. Man må derfor være litt forsiktig med å tro at kostnadsbildet i disse kommunene uten videre kan kopieres. Arbeidet er utført i samarbeid med kommunen, men først og fremst basert på kommunens egne KOSTRA-tall. Vi har i tillegg kartlagt utgiftene til funksjonshemmede og sammenlignet med tall i vår egen database. Arbeidet er utført av Kaare Granheim. Svein Lyngroth har hatt ansvaret for kvalitetssikringen. Høvik, 16. august 2013 Agenda Kaupang AS R8151 7

7 Handlingsrom Drammen kommune 1 Sammendrag 1.1 Innledning Denne rapporten tar sikte på å vise om det finnes et handlingsrom i Drammen kommunes økonomi som innebærer at man kan frigjøre midler. Spørsmålet er dernest hvor mye Drammen bør forbedre situasjonen fra 20 for å ha det nødvendige handlingsrom for å møte fremtiden like offensivt som man nå har arbeidet. Rapporten går ikke inn på løsningene, men indikerer hva som kan tilsi at innsparinger er mulig, og hvor store de kan være. Agenda Kaupangs oppdrag har vært å gi kommunen en uavhengig analyse av kommunens prioriteringer og produktivitet. Målet er å vise at man kan gjøre endringer uten å endre prioriteringene i særlig grad. Analysen bygger i all hovedsak på data som er tilgjengelig i KOSTRA. Nøkkeltall for 20 er benyttet som grunnlag for de gjennomførte analysene og vurderingene. Vi har lagt vekt på å vise utviklingen fra Utviklingsforløpene de siste årene er også trukket inn for å være sikre på at observasjonene er en del av et mønster. Alle nettoutgifter pr. innbygger er korrigert for tjenestebehov i den enkelte kommune før sammenligning. Etter avtale med oppdragsgiver er Drammen sammenlignet med Asker, Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, Trondheim, gjennomsnittet for Buskerud og gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Vi har dessuten trukket inn andre kommuner der det synes relevant, og sammenlignet med alle landets kommuner når det gjelder de store tjenestene. Sandefjord, Tønsberg og Gjøvik, som var med i 2011, er dermed skiftet ut, selv om dette er kommuner som driver rimelig og kan ha noe å lære bort. 1.2 Driftsresultatet For Drammen kommune viser gjennomgangen følgende: Innbyggernes tjenestebehov for kommunale tjenester er beregnet å være 96,9 % av gjennomsnittet i Norge. Det er en økning med nesten ett prosentpoeng fra Sammenligningskommunene har et utgiftsbehov som varierer fra 92 % i Trondheim til 98,3 % i Asker. Gjennomsnittet i gruppe 13 ligger på 97 %. Det er spesielt behovet for sosialhjelp som trekker behovet opp og behovet for helsetjenester og administrasjon som trekker behovet ned. Kommunens knapt gjennomsnittlige brutto driftsinntekter sammenlignet med de andre kommunene tilsier at kommunen har råd til et utgiftsnivå på tjenestene som ikke er større enn gjennomsnittet for sammenligningskommunene. Drammen har likevel større brutto driftsutgifter enn alle de andre kommunene, utenom Asker. Kommunen må ha et driftsoverskudd som er litt større enn normale krav tilsier, for å kunne sette inn egenkapital og dekke renter og avdrag for lån knyttet til ny teknisk og sosial infrastruktur, dersom kommunens relativt store vekst gjennom flere år skal fortsette. Lånevolumet er imidlertid ikke avskrekkende. Man kan dermed moderere 3 % kavet kravet en del. Vår vurdering er at kommunen bør ta sikte på å forbedre driften med minimum ca. 80 mill. kr sammenliknet med 20-nivået for å ha tilfredsstillende balanse i driften og rom til nødvendige investeringer og normal fornyelse. Vi oppfatter at kommunen har forbedret driften med ca. 40 mill. kr fra 2011 til 20, selv om utgiftene til barnehageformål er blitt vesentlig større. Kommunen har innarbeidet en del av innsparingene i 2013-budsjettet. For de ulike tjenesteområdene har vi oppsummert sammenligningene som vist nedenfor. R8151 9

8 1.3 Administrasjon, styring og fellesutgifter Etter vår vurdering har Drammen moderate utgifter til administrasjon. Dette gjelder uansett beregningsmåte: Kroner pr. innbygger Andel av brutto driftsutgifter Andel av netto driftsutgifter Andel av lønn Kommunen har likevel forholdsvis store utgifter til administrasjon sammenlignet med gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Kopiering av gjennomsnittet i gruppen ville gitt en innsparing på 6,2 mill. kr, som er nesten 10 mill. kr mindre enn i 2011, da beregningen ga en innsparingsmulighet på ca. 16 mill. kr. Dersom utgiftene hadde vært like store som for gjennomsnittet i Buskerud, ville Drammen brukt 21,3 mill. kr mer. Tre av sammenligningskommunene bruker mindre enn gjennomsnittet i gruppe 13. Asker, Trondheim og gjennomsnittet i Buskerud bruker mer etter korreksjon for kommunestørrelse. Det er bare Asker og gjennomsnittet i Buskerud som bruker mer når vi også korrigerer for aktivitet. Utgiftene er middels store når vi sammenligner andeler av kommunens brutto utgifter som brukes til administrasjon med gruppegjennomsnittet, selv om andelen i Drammen er større enn i fire av fem sammenligningskommuner. Andelen av nettoutgiftene som går til administrasjon, er hårfint lavere enn gruppegjennomsnittet og mindre enn i to av sammenligningskommunene. Det viser seg imidlertid at lønnsandeler til administrasjon er svært liten. Man kan ikke uten videre regne med at antall ansatte er veldig få. Noe av forklaringen kan være at Drammen kjøper enkelte administrative funksjoner. Man kan ellers merke seg at Drammen nå ikke lenger bruker mye mer enn gruppegjennomsnittet til politisk styring og kontroll. Her har utgiftene gått markant ned siden Grunnskolesektoren Gjennomgangen av grunnskolesektoren viser følgende: Drammen har moderate utgifter pr. barn i alderen 6-15 år til undervisningsformål, uansett om vi sammenligner med de andre kommunene eller med kommunegruppe 13. Utgiftene har økt svært lite fra 2011 til 20. De har faktisk gått ned med 2,6 %, regnet i faste priser. Nesten 20 % av elevene får særskilt norskopplæring. Gjennomsnittet i gruppe 13 er 17,9 %. Drammen bruker ca. kr 3000 mindre til undervisning enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Kommunen bruker kr pr. elev til undervisningslokaler. Det er en økning med 2,17 % og innebærer en kostnadsreduksjon på ca. 1,5 % fra 2011, regnet i faste kroner. Gjennomsnittet for gruppe 13 er kr Her kan tallgrunnlaget være forskjellig, ettersom Drammen fører alle kostnadene over husleien, mens flere kommunene i gruppe 13 ikke regner finansutgiftene inn i driftsutgiftene. Det koster mer å drive små skoler enn store skoler. Drammen har større skoler enn de andre kommunene, med gjennomsnittlig 375 elever pr. skole, som er 2 elever mer enn i En sammenligning med alle landets kommuner viser at Drammen driver akkurat så dyrt som skolestørrelsen skulle tilsi. I 2011 drev man litt dyrere. 10

9 Handlingsrom Drammen kommune Kommunens kostnader til skyss er bare kr 382 pr. elev. Det er en nedgang fra kr 500 pr. elev i I de andre kommunene varierer disse utgiftene fra kr 472 til kr Normerte prøver for 20 viste at Drammen skåret 3,1 på en skala 1-5. Dette er nest best blant kommunene. Asker skårer bedre, også om vi korrigerer for foreldrenes kompetanse - som viser seg å forklare store deler av variasjonen mellom kommunene. Trondheim og Kristiansand ligger klart lavere enn korrigert gjennomsnitt. I 2011 registrerte vi at Drammen hadde oppnådd en betydelig forbedring siste år. Drammen kommune har ikke utgifter til SFO. Regnskapstallene viser et lite overskudd. Utgiftene pr. innbygger 6-15 år for gjennomsnittet i gruppe 13 er kr Brutto utgifter pr. deltaker er også små sammenlignet med de andre kommunene. 1.5 Barnehager Drammen bruker kr 7030 pr. innbygger til barnehageformål. Fire av fem sammenligningskommuner bruker mer. Korrigert for antall barn og andre faktorer er det bare Trondheim som bruker mer enn Drammen. Her har situasjonen endret seg mye siden 2011, da Drammen brukte minst i våre sammenligninger. Det er samtidig en del forhold som ikke har endret seg så mye: Drammen har lavest brutto utgifter pr. barn i kommunal barnehage Andel barn med barnehageplass er kun 73,2 %. Det er bare Sandnes som har lavere andel 33,9 % av barna går i kommunal barnehage. To av de andre kommunene har lavere kommunal dekningsgrad 96 % av barna i barnehage har oppholdstid over 33 timer Produktiviteten i de kommunale barnehagene er bedre enn i alle sammenligningskommunene. Barnehagene er ganske store. Kostnadene pr. barnehagetime ligger noe over gjennomsnittet for kommunale barnehager i hele landet, korrigert for størrelse Sandnes driver betydelig rimeligere med betydelig større barnehager. Trondheim og Kristiansand driver også litt rimeligere, uten at barnehagene er større. Drammen har imidlertid flere barn med behov for særskilt tilrettelagt tilbud. Dette betyr at kostnadene trolig vil øke om ikke strukturen blir bedre. Det vil si at nye barnehager i Drammen må være større. Nye større barnehager bør helst også erstatte noen av de små barnehagene som nå finnes. 1.6 Helse Drammen kommune har netto driftsutgifter til kommunale helsetjenester på kr 1770 pr. innbygger, som ligger kr 40 lavere enn gjennomsnittet for gruppe 13. Etter korreksjon for behovet er det motsatt. Drammen bruker ca. kr 50 mer pr. korrigert innbygger. To av fem sammenligningskommuner bruker mer enn Drammen. Utgiftene pr. innbygger er redusert med ca. 6 % fra Antall legeårsverk er tredje høyest og antall fysioterapiårsverk er høyst blant sammenligningskommunene. En større del av tjenesten enn det som er vanlig, går til forebyggende arbeid. Særlig gjelder det helse- og sosialforebyggende arbeid. R

10 Medfinansiering av sykehustjenester koster kommunen kr 1014 pr. innbygger. Korrigert for beregnet behov, er det ingen av de andre kommunene som bruker like mye. Forskjellen til gjennomsnittet for gruppe 13, Fredrikstad og Kristiansand, som har likeartet befolkningssammensetning, er ubetydelig. Sandnes og Asker, som har en helt annen dødelighet, kommer annerledes ut. Mye tyder på at behovsberegningen for tildeling av rammetilskudd til kommunene burde ta hensyn til dette. 1.7 Pleie- og omsorgstjenestene Drammen kommune har et behov for pleie- og omsorgstjenester som ligger på 97,7 % av landsgjennomsnittet. Det er en oppgang på 0,8 prosentpoeng fra PU >16 år trekker ned, med andel på 81 %. KOSTRA-dataene viser at Drammens utgifter til pleie og omsorg er på nivå med gjennomsnittet i gruppe 13. Kommunen bruker likevel ca. kr 300 mer enn gjennomsnittet i Buskerud etter korreksjon for behovet. Kristiansand bruker mindre enn Drammen. Etter korreksjon for behovet er forskjellen ca. kr 00 pr. innbygger. Alle de andre sammenligningskommunene bruker mer enn Drammen etter korreksjon for behov. Tallene viser at Drammen kan spare va 80 mill. kr ved å kopiere Kristiansand. Gjennomsnittet i Buskerud bruker ca. 20 mill. kr mindre til formålet. Asker, Fredrikstad og Sandnes bruker mer enn Drammen, men Sandnes arbeider med store kostnadsendringer. Drammen har arbeidet med å redusere utgiftene innen pleie og omsorg i flere år og har holdt utgiftene nede til og med I 20 har utgiftene økt betraktelig, og langt mer enn beregnet utgiftsbehov og prisjustering skulle tilsi. Kommunen bruker forholdsvis stor andel av utgiftene til drift av institusjonsplasser. Kr 966 pr. innbygger går til egenandel for tunge brukere. Kristiansand bruker enda mer av egne midler, men gjennomsnittet i gruppe 13 er kr 856. De fire andre kommunene har utgifter på dette nivået. Tilskuddet fra staten er kr 657. Det er en nedgang fra kr 719 i Alle de andre kommunene har fått mer enn Drammen i 20. Det er mulig at utgiftene til tunge brukere ligger forholdsvis høyt i forhold til behovet. Det arbeides med en undersøkelse av tilbudet og kostnadene i tjenestene til funksjonshemmede. Drammen har lave utgifter pr. bruker. Andelen som mottar tjenester i de ulike aldersgruppene, avviker ikke mye fra det som ellers er vanlig, men Drammen gir tjenester til litt flere av dem over 80 år enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. For de øvrige aldersgruppene gir Drammen tjenester til forholdsvis mange, og flere enn i noen av de andre kommunene. Kommunen ligger høyere enn alle sammenligningskommunene når det gjelder dekningsgrad i institusjonstjenester til eldre over 80 år. Det kan se ut til at Drammen mangler noen boliger med døgnomsorg, slik at forholdsvis flere brukere bor på institusjon. Dette gjelder for alle aldersgruppene. Dette kan også føre til at omsorgen til en del brukere av hjemmetjenesten blir dyrere enn nødvendig. Sammenlignet med de andre kommunene har Drammen lave utgifter pr. institusjonsplass. Den høye dekningsgraden tilsier at en del av brukerne har et mindre pleiebehov, og at plassene derfor bør være rimeligere enn i kommuner med lavere dekningsgrader. Betalingen fra brukerne er som man kan vente, lav, med relativt stor andel korttidsplasser som ikke gir inntekter. Fredrikstad og Sandnes har likevel lavere betalingsandeler. Vår oppfatning av kostnadene for omsorgstjenestene er at det bør være mulig å bruke mindre ressurser til institusjonstjenester og kanskje drive omsorg for funksjonshemmede noe rimeligere. Hjemmetjenesten for eldre er rimelig. Det er ønskelig med flere døgnbemannede boliger til eldre.

11 Handlingsrom Drammen kommune 1.8 Sosiale tjenester Drammen kommune har de høyeste utgiftene til sosialtjenesten blant sammenligningskommunene, med kr 2334 pr. innbygger før korrigering for behovet. Når det er kontrollert for befolkningens sammensetning, ligger utgiftene i Drammen på gjennomsnittlig nivå. Fredrikstad, Kristiansand og Trondheim bruker mer. Asker og Sandnes bruker mindre. Utgiftene til sosialtjenesten i Drammen pr. innbygger har ikke økt siden De fleste av kommunene har hatt en viss økning, men Kristiansand har hatt nedgang. Gjennomsnittet for gruppe 13 har gått opp fra kr 1505 til kr 1734 på fire år. Sosialtjenesten i Drammen hadde følgende kjennetegn ut fra KOSTRA-dataene i 20: sammensatt tjeneste godt bemannet lave sosialhjelpsutgifter moderate utbetalinger pr. måned noe lang varighet for utbetaling av sosial hjelp økt andel brukere med mer enn 6 md. utbetaling fra 2011 sterkere satsing på kvalifisering av brukerne enn vanlig 1.9 Barnevern Drammen er den kommunen som har størst utgifter til barnevernstjenesten, både før og etter korreksjon for behov. Utgiftene har vokst svært kraftig hvert år siden 2005, unntatt Veksten har vært særlig stor fra 2011 til 20. Kjennetegn ved tjenesten i 20 er: stor andel brukere lave utgifter pr. bruker, men litt store utgifter pr. barn utenfor hjemmet god skåre på både plan og behandlingstid 1.10 Kultur Drammen kommune bruker mer til kultur enn alle de øvrige kommunene i utvalget, selv om både Kristiansand og Sandnes er kjent for satse på kultur og idrett. Om hvert enkelt område kan vi supplere med følgende kommentarer: Utgiftene til bibliotek er på kr 329 og høyest blant alle kommunene. Utgiftene til kino, museer og kunstformidling er på kr 117 pr. innbygger. Det er en nedgang på kr 131 pr. innbygger. To av kommunene bruker mer. Utgiftene til idrettsformål er på kr 405 pr. innbygger. Trondheim bruker kr 500. Fire av seks sammenligningskommuner bruker mer til kultur og musikkskole. Utgiftene til aktivitetstilbudet for barn og unge ligger på kr 92. Det er en nedgang fra kr 139 pr. innbygger i av 6 sammenligningskommuner bruker mer. Utgifter til idretts- og kulturbygg utgjør kr 710 pr. innbygger. Det er en nedgang fra 865 i Asker bruker mer. Utgifter til andre kulturaktiviteter utgjør kr 557 pr. innbygger. Kristiansand bruker like mye. Drammen bruker alt i alt ca. 40 mill. kr mer til kulturformål enn gjennomsnittet i gruppe 13. Sammenligningskommunene bruker fra Drammens nivå til Fredrikstad. Kopiering av utgiftsnivået i Fredrikstad ville gitt ca. 60 mill. kr i budsjettavlastning. R

12 1.11 Kirken Drammen kommune bruker kr 550 pr. innbygger til kirkelige formål. Gjennomsnittet i gruppe 13 er kr 502. Kristiansand bruker mer. 1. Tekniske tjenester, bolig og næring 1..1 Kulturminne, natur- og nærmiljø Drammen bruker kr 402 til rekreasjon i tettsted, friluftsliv og kulturminnevern. Det er en økning fra kr 264 i De andre kommunene bruker fra kr 276 i Sandnes til kr 825 i Kristiansand. Gjennomsnittet for gruppe 13 er kr 308. Drammen bruker kr 788 pr. innbygger til planleggingsformål. Det er en økning fra kr 660 i De andre kommunene bruker fra ca. kr 523 i Fredrikstad til ca. kr 864 i Asker. Inntektene fra byggesaksbehandling er kr 322 pr. innbygger. Det er en nedgang fra kr 337 pr. innbygger i De andre kommunene har inntekter fra kr 340 i Asker til kr 768 i Kristiansand. Gjennomsnittet i gruppe 13 ligger på kr 427. Gebyrnivåene skiller seg vesentlig fra gjennomsnittet. Drammen mottar 280 byggesaker pr innbyggere. Kristiansand og Sandnes mottar henholdsvis 222 og 321. De andre mottar til dels langt færre. Det ville ikke være urimelig med en stor netto innsparing på området Vann avløp og renovasjon Drammen kommune har ikke mulighet til å forbedre sin økonomi gjennom økning av inntekter for VAR-tjenestene. Gebyrene for avløp er høye. Gebyrene for de andre tjenestene er forholdvis lave Brann og feiing Drammen har forholdsvis høye utgifter til brann- og ulykkesvern. Utgiftene har gått ned fra 2011, til og med i løpende kroner regnet pr. innbygger. Det er utgiftene til brannvesen (beredskap mot brann og ulykker) som betyr mest for utgiftene. Kristiansand og gjennomsnittet i Buskerud bruker mer. Kristiansand deltar i tilsvarende interkommunale brannordninger som Drammen. En sammenligning er likevel vanskelig, ettersom det stilles krav til beredskap i forhold til tettstedenes størrelse mv Samferdsel Drammen bruker kr 1137 pr. innbygger til driftsutgifter til veier og gangveier med miljøtiltak inklusive avskrivninger. Dette er kr 78 mindre enn i Ingen av de andre kommunene bruker likevel så mye. Det representerer ca. 4 mill. kr i kostnadsreduksjon. Drift av kommunale veier koster kr 640 pr. innbygger. De andre kommunene bruker fra ca. kr 205 i Fredrikstad til kr 786 i Kristiansand. Drammen avskriver kr 497 pr. innbygger. Det er kr 48 mindre enn i 2011, men mer enn i noe av de andre kommunene. Avskrivningene kan man ikke uten videre redusere, men man kan kontrollere om praksisen er rimelig og korrekt. Vi har tatt hensyn til dette i vår konklusjon. Ettersom ingen av de andre kommunene har så få meter vei pr. innbygger, innebærer dette at Drammen bruker mye pr. innbygger og mye pr. meter vei. Kommunen har ikke høyere kostnader enn gjennomsnittet for alle bykommunene fra Halden til Trondheim når vi beregner utgifter som funksjon av antall km. pr. innbygger, og holder avskrivningene utenfor. Sammenligningskommunene drifter stort sett rimeligere. Det er vanskelig å drifte rimelig når anleggene finnes. Dette tar vi hensyn til. 14

13 Mill. kr Handlingsrom Drammen kommune 1..5 Bolig Kommunen har netto utgifter fra boligdriften på ca. kr 200 pr. innbygger. Ingen av de andre kommunene har så store utgifter. Flere av kommunene har netto inntekter på driften. Det er ikke sikkert at tallene er helt sammenlignbare, ettersom de fleste kommunene holder finansieringsutgiftene utenfor Tilrettelegging og bistand til næringslivet Drammen bruker ca. kr 95 pr. innbygger til næringsformål inklusive tilrettelagt arbeid. To av de andre kommunene bruker mer Oppsummering og vurdering Effekt tilpasning til de andre kommunenes kostnadsnivå Vi skal til slutt se nærmere på hvordan kostnadsnivået i Drammen ville blitt om man hadde lagt seg på samme standard og produktivitetsnivå som i sammenligningskommunene. I beregningene har vi kopiert hver av de andre kommunenes prioritering og anvendt den på befolkningssammensetning og det beregnede behovet som finnes i Drammen kommune. Resultatet er vist i figur 1-1. Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Administrasjon og styring,6-7,7-27,0-19,9-4,1 21,3-6,2 Tekniske formål ekskl. VAR -79,1-100,6-16,1-90,9-77,3-72,3-64,7 Sosialtjeneste og barnevern -72,6-15,0-5,5-53,0 41,4 10,5-1,8 Helse inkl samhandling 2,7-14,6-9,8-21,7 8,4 1,5-3,9 Pleie og omsorg 69,5 44,6-79,3 61,7 5,8-19,0 15,6 Kirke og kultur -6,7-65,6-13,1-19,4-44,6-41,4-40,6 Undervisningsformål 0,7-2,4 48,6-15,8 24,6 39,3 9,2 Barnehage sektoren 9,3-36,9-15,7-20,9 52,1-1,9-1,6 Figur 1.1 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i referansegruppen. Figuren viser at i forhold til de kommunene vi har valgt ut, driver Drammen kommune barnehager henholdsvis 1,6 og 1,9 mill. kr dyrere enn gjennomsnittet for gruppe 13 og Buskerud. Dette er en oppgang i forhold til 2011, da Drammen brukte 31,5 mill. kr mindre er enn nivået i gruppe 13 skulle tilsi. Tre kommuner driver rimeligere. Askers utgiftsnivå ville gitt Drammen 9,3 mill. kr større utgifter og Trondheim ville gitt merutgifter på 52,1 mill. kr. Pleie og omsorg har utgiftsnivå som ligger 15,6 mill. kr under gruppe 13 og 19 mill. kr over gjennomsnittet for Buskerud. Kristiansand bruker likevel 79,3 mill. kr mindre enn Drammen, men det er bare Kristiansand som driver rimeligere. Forskjellen har økt mye fra 2011 til 20. R

14 Hovedinntrykket er at Drammen driver rimelig skole. Kommunen driver ganske rimelig omsorg, men Kristiansand driver mye rimeligere og gjennomsnittet i Buskerud driver rimeligere. Her kan det derfor ligge en nøkkel til lavere utgifter. Administrasjon drives rimelig. Utgiftene for øvrig er litt store. De største og mest entydige forskjellene finner vi for kultur og tekniske tjenester mv. Her er det fysisk planlegging og kulturminne, rekreasjon mv. samt drift av bolig som trekker større utgifter enn billigste løsninger. Samferdselsutgiftene er fremdeles relativt store, men de er betydelig redusert fra Innsparingspotensialet er nå svært redusert. Brannvesen og tilrettelegging for næringsvirksomhet drives rimeligere av flere andre kommuner. Alt i alt kan det være snakk om forskjeller på opptil 65 mill. kr til tekniske tjenester mv. i forhold til gruppe 13 og ca. 72 mill. kr i forhold til gjennomsnittet i Buskerud. Kommunen kunne likevel kun spart 16,1 mill. kr ved å kopiere Kristiansand. Det er ingen av de andre kommunene som bruker like mye til kirke, kultur og idrett som Drammen. Kommunen kunne spart ca. 41 mill. kr ved å kopiere gjennomsnittet i gruppe 13. Drammen bruker 6,7 mill. kr mer enn Asker og 13,1 mill. kr mer enn Kristiansand. Vi finner også store forskjeller innen sosialtjenester og barnevern. Trondheim bruker ca. 40 mill. kr mer. Asker og Sandnes driver betydelige rimeligere, selv om vi korrigerer for beregnet behov. Kristiansand og Fredrikstad, som kanskje egner seg bedre som sammenligningskommuner for disse tjenestene, bruker henholdsvis 5 og 15 mill. kr mindre. To av kommunene bruker noe mindre til undervisningsformål. Gjennomsnittet for gruppe 13 bruker 9,2 mill. budsjettkroner mer, og gjennomsnittet i Buskerud ligger ca. 40 mill. kr over Drammen. Analysen viser at Drammen har de laveste undervisningsutgiftene i grunnskolen. Utgiftene til lokaler er store, men kommunen får overskudd fra eiendomsdriften som også drifter skolelokaler. Tre sammenligningskommuner og gjennomsnittet i gruppe13 har lavere utgifter til helsetjenesten. Administrasjonen er fremdeles dyrere enn i sammenligningskommunene. Forskjellen er likevel sterkt redusert fra 2011, da man lå 15,9 mill. kr over gruppe 13. For 20 er merkostnadene bare 6,2 mill. kr. Det er noe større usikkerhet ved denne typen kostnader i kommunene enn andre kostnader, pga. mulige regnskapstekniske ulikheter. Store deler av utgiftsforskjellene i tekniske tjenester og kultur er knyttet til avskrivninger av anleggene. Innsparingstiltak er dermed ikke så enkle å foreskrive. Vi har nedenfor sett nærmere på hvor mye kommunen hadde spart dersom den hadde kopiert den rimeligste kommunen tjeneste for tjeneste. 16

15 Handlingsrom Drammen kommune Tabell 1-1 Teoretisk beregning av innsparingspotensial driftsutgiftsnivå ved å bruke billigste løsning fra en av de 7 kommunene og/eller gjennomsnittet i gruppe 13 som forbilde. (Røde tall er våre korreksjoner for å gjøre tallene sammenlignbare) Innsparingspotensial beregnet ut fra dem som bruker minst Hovedformål Drammen Vi ser av tabellen at Drammen kommune rent teoretisk kunne ha spart 424 mill. kr dersom den kopierte de billigste sammenligningskommunene på hvert enkelt tjenesteområde. Det er selvsagt verken mulig eller tilrådelig. Vi har beregnet at kommunen har behov for å avlaste driften med ca. 80 mill. kr for å ha en sunn og robust økonomi. Det er 19 % av det teoretiske potensialet. Dette bør ut fra våre erfaringer være mulig. Vår erfaring er at man kan spare opptil 25 % av det beregnede potensialet i løpet av noen år, dersom det er stor politisk enighet om det. Ettersom man nå har forbedret driften ganske mye fra 2011, kan det bli litt tyngre å redusere utgiftene fremover. Man får imidlertid noe hjelp av at behovet for tjenestene øker. Det er dermed ikke nødvendig å redusere kapasiteten, bare å øke den mindre enn behovsveksten. 7 % Delformål Konsulenten foreslår en reduksjon av netto utgifter (nivå) på 80 mill. kr i forhold til driftsnivået i 20 fordelt slik (tallene for 2011 er gjengitt i siste kolonne): Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 113,40 105,14 Fredrikstad ,26 33,3 Undervisning 70,61 70,61 Drammen ,00 0,0 Undervisningsf ormål Kirke og kultur Pleie og omsorg Samhandling Delformål Netto kost pr just. innb. (1000 kr) Drammen Bruker minst Kommune, bruker minst Antall akt innb. 2) Behov per innbygger Pr. akt innb (1000 kr) Innsparing, bruker minst Totalt (mill kr) Skoleskyss 0,38 0,38 Drammen ,00 Gr skole for voksne 0,16 0, Gj.snitt Buskerud ,04 2,4 36,6 SFO -0,68-0,68 Drammen ,00 0,0 Lokaler 19,49 15,00 Sandnes ,49 34,1 Kultur 2,34 1,40 Fredrikstad ,93 61,2 Kirke 0,56 0,46 Trondheim ,10 6,6 67,8 14,46 13,22 Kristiansand % 1,21 79,3 1,00 0,79 Asker % 0,21 13,9 Helse 2,00 1,77 Fredrikstad % 0,20 13,2 Sosial inkl intro. 2,56 2,30 Asker % 0,36 23,8 Barnevern 1,82 1,18 Asker % 0,69 44,9 Administrasjon og styring 3,47 3,02 Kristiansand % 0,41 27,0 Vann, avløp og renovasjon -0,43-0,70 Trondheim ,27 Brann- og ulykkesvern 0,61 0,48 Sandnes ,13 8,2 Fysisk planlegging med mer 0,87 0,42 Fredrikstad ,44 29,1 Tekniske formål Samferdsel 0,74 0,52 Sandnes ,21 13,9 84,7 Bolig 0,20-0,21 Sandnes ,42 27,2 Tilrettelegging/bistand, næringsliv 0,10 0,00 Gj.snitt Buskerud ,10 6,2 Totalt 424,2 Tabell 1-2 Forslag til fordeling av innsparingene i årene fremover gjengitt som budjettendring i 20 og forslagene fra året før Tjeneste Budsjettendring 20 Budsjettendring 2011 Barnehageformål 7,0 1,5 Undervisning inkl. spes undervisning 0,0 0,0 Grunnskole for voksne 1) 0,0 1,0 SFO 0,0 0,0 Lokaler 3,0 7,5 Kultur 11,0 20,0 R

16 Kirke 1,0 2,0 Pleie og omsorg 21,0 22,0 Helse 2,6 8,0 Samhandling 2,5 Sosial inkl. kommunal sys. tiltak 5,0 6,0 Barnevern 3,9 10,0 Administrasjon 5,0 10,0 Vann, avløp og renovasjon Brann- og ulykkesvern 1,5 2,0 Fysisk planlegging med mer 7,5,0 Samferdsel 3,0 10,0 Bolig 5,0 5,0 Tilrettelegging/bistand, næringsliv 1,0 3,0 I alt 80,0 0,0 Vi antar at det vil ta ca. 2 budsjettår å gjennomføre endringene. Noe kan allerede være gjort i 2013-budsjettet. Full virkning er neppe mulig før i For en del tjenester vil tiltakene bare innebære at man øker utgiftene langsommere enn veksten i befolkningen som betjenes. For PLO kan det innebære strukturelle endringer og endringer i planer og turnuser. Hovedideen er at man reduserer utgiftene i forhold til antall innbyggere. I og med at dette ikke trenger bety at det skal reduseres verken plasser eller kostnader pr. plass, kan de fleste tiltakene være på plass før medio I 2016 vil alle budsjettendringene være gjennomført. For områder som boligdrift, planlegging, kart og byggesaksbehandling kan det bli spørsmål om pris- og gebyrendringer. Det kan være juridiske og kontraktsmessige hindringer for rask gjennomføring av noen tiltak. Ut fra erfaringer med private innsparingsprogrammer, vil det være sannsynlig med investeringer og omstruktureringskostnader i størrelsesorden 80 mill. kr for å gjennomføre nødvendige innsparinger. Man kan ikke legge ned virksomhetsområder slik private kan gjøre. De vil derfor være interessert i hva som lønner seg best. 80 mill. kr er ikke mer enn 2 % av brutto driftsutgifter og representerer dermed ikke noen stor omstilling, selv om den berører mange ansatte og brukere av tjenestene. Man har allerede arbeidet med innsparinger noen år. Veksten i befolkning og økt etterspørsel etter tjenester kan dempe trykket, ettersom kommunens samlede aktivitet vil øke. Dette er illustrert i figur

17 Handlingsrom Drammen kommune Beregnet behov for tjenester = Drammen Grunnskole Barnehage Pleie og omsorg Sosialtjenesten Figur 1.2 Forventet behovsutvikling for de ulike store tjenestene i Drammen ut fra befolkningsframskrivingen til SSB (MMMM) Figuren viser at det kan ventes en stor vekst i antall barnehagebarn. Etter hvert blir det flere barn i grunnskolen. Den raske veksten tilsier at behovet for tjenester øker med 6- % i løpet av fire år og ulikt for de ulike tjenestene. 80 mill. kr representerer ca. 2 %. Det kan være ganske utfordrende å sikre at alle tjenestenes standard blir opprettholdt, ettersom innsparingsforslaget ikke er pro rata fordelt. Ikke alle tror at MMMM er den prognosen som treffer best for Drammen. Vi har nedenfor vist alternativ HLMH. Beregnet behov for tjenester = Drammen Grunnskole Barnehage Pleie og omsorg Befolkning totalt Figur 1.3 Beregnet med behov med større fruktbarhet, lavere aldring og større innvandring (HLMH) R

18 Som man kan vente, vil en raskere vekst føre til at behovet for de fleste tjenestene øker mer enn angitt ovenfor. I 2017 vil det være behov for 8-14 % større kapasitet. Det er etterspørselen etter barnehageplasser som øker først og mest frem til Dernest blir det behov for flere grunnskoleplasser. Eldreveksten påvirkes ikke av om veksten blir større. Drammen har en ung befolkning, og den blir bare ett år eldre pr. år. Man har rett og slett nesten ingen innflytting av eldre. Omsorgsbehovet vil øke raskere fra 2025, idet etterkrigsgenerasjonene passerer 80 år. 20

19 Handlingsrom Drammen kommune 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Drammen kommune har engasjert Agenda Kaupang 1 for å gjennomgå den kommunale driften for å få svar på hvor stort handlingsrom det er i kommunens driftsøkonomi etter 20. Vi laget en tilsvarende rapport for 20. Siden den gang har vi endret litt på sammensetningen av sammenligningskommunene for å sikre at de er mer relevante for brukerne av rapporten. For kunne se i hvilken grad kommunen har endret driftsutgiftene pr. innbygger siden 20 har vi trukket fram en del tall fra de foregående årene og laget en del oversikter som viser utviklingen over tid. Vi har også hentet noen tall fra fjorårets rapport. 2.2 Metode Vurderingen av den kommunale driften er basert på sammenlikninger med andre kommuner i 20. Sammenlikningstallene er i all hovedsak hentet fra KOSTRAnøkkeltall. Vi har imidlertid tilført sammenlikningstallene en tilleggsverdi ved at vi også tar hensyn til at kommunene ikke har likt behov for kommunale tjenester. Dette er i mange tilfeller svært avgjørende for å kunne sammenlikne kommunene på likt grunnlag. De fleste sammenligningskommunene har lignende størrelse og eller rolle i sin region. Asker er trukket inn ettersom den er en stor nabokommune og ofte benyttes som referanse av ansatte og innbyggere. Kommunene, befolkningsstørrelse, vekst og befolkning pr. km 2 fremgår av tabellen nedenfor. 1 I resten av rapporten referert til som vi, siden rapporten i sin helhet er utarbeidet av konsulenten og står for konsulentens regning. R

20 Tabell 2-1 Oversikt over referansekommunene 22 Kommune Befolkning 1.1 Vekst Innbygger pr. km2 areal K gruppe 0602 Drammen ,4 % 481, Asker ,5 % 592, Fredrikstad ,3 % 268, Kristiansand ,7 % 323, Sandnes ,2 % 245, Trondheim ,7 % 554,3 14 Buskerud ,6 % 19,4 0 Kommunegruppe ,1 % 11,4 13 Av tabellen ser vi at sammenligningskommunene har vokst fra 13,3 % til 32,2 % de siste 13 årene. Gjennomsnittsveksten for gruppe 13 er 15,1 %. Drammen har en befolkningsutvikling på 19,4 % som er relativt mye sammenlignet med de andre kommunene og sammenlignet med landsgjennomsnittets vekst, som var på 13,2 %. Drammen kommune har 481,5 innbyggere pr. km 2. De andre kommunene har fra 268,7 i Fredrikstad til 592,7 i Asker. Drammen er dermed litt tettere befolket enn tre av sammenligningskommunene og langt tettere enn Buskerud og gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Med unntak av Asker som inngår i Osloregionen og Sandnes som inngår i Jæren nord med Stavanger som sentrum, er sammenligningskommunene regionale hovedsentra. 3 av dem har større sykehus. Drammen, Kristiansand og Trondheim har fylkesmannsadministrasjonen i byen. Drammen hører til kommunegruppe 13 som omfatter alle kommuner > innbyggere, unntatt Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Gruppen består av følgende kommuner: Tabell 2-2 Kommunene i kommunegruppe Halden 0502 Gjøvik 1102 Sandnes 0104 Moss 0602 Drammen 1106 Haugesund 0105 Sarpsborg 0604 Kongsberg 14 Sola 0106 Fredrikstad 0605 Ringerike 1149 Karmøy 0213 Ski 0625 Nedre Eiker 46 Fjell 0217 Oppegård 0626 Lier 47 Askøy 0219 Bærum 0701 Horten 1502 Molde 0220 Asker 0704 Tønsberg 1504 Ålesund 0230 Lørenskog 0706 Sandefjord 1505 Kristiansund 0231 Skedsmo 0709 Larvik 1702 Steinkjer 0233 Nittedal 0722 Nøtterøy 1714 Stjørdal 0235 Ullensaker 0805 Porsgrunn 1804 Bodø 0403 Hamar 0806 Skien 1833 Rana 04 Ringsaker 0906 Arendal 1901 Harstad 0501 Lillehammer 1001 Kristiansand 1902 Tromsø

21 Handlingsrom Drammen kommune Vi ser av tabellen at gruppen er blitt svært stor og ganske uensartet. Drammen, Kristiansand, Sandnes og Fredrikstad hører med i gruppen, men er betydelig større enn gjennomsnittet for kommunene Analysens oppbygging Kostnadsforskjeller mellom kommunene på et gitt tjenesteområde kan i hovedsak spores tilbake til: Ulikheter i kommunenes struktur Ulikheter i prioriteringer Tjenestesammensetning Strategier Forskjeller i produktivitet Kombinasjoner av disse forholdene. Kommunenes prioriteringer uttrykkes vanligvis ved hjelp av netto driftsutgifter pr. innbygger i alt eller pr. innbygger i målgruppen, eksempelvis netto driftsutgifter til undervisning pr. innbygger 6 15 år og netto driftsutgifter til sosiale tjenester pr. innbygger år. Netto driftsutgifter påvirkes av slike forhold som dekningsgrader, standard på tjenesten og omfanget av brukerbetaling. Produktiviteten måles gjennom brutto driftsutgifter pr. bruker, eksempelvis pr. SFO - bruker eller pr. oppholdstime for korrigert barn i kommunal barnehage. Indikatorer slik som antall brukere pr. årsverk, eller antall undersøkelser pr. årsverk benyttes også som målestokk for produktiviteten. I rapporten har vi søkt å gjøre rede for hvilke av de ovennevnte forholdene som er årsakene til at kostnadsnivået i Drammen skiller seg fra de andre sammenligningskommunene. Dette er viktig informasjon å ha med seg når anbefalingene i rapporten skal settes ut i livet. Som nevnt i pkt. 2.2 er analysene basert på kommunenes innrapportering av KOSTRA - tall for 20. Erfaringsmessig vil det være noe ulik praksis i kommunenes innrapporteringspraksis, blant annet med hensyn til hvilke funksjoner utgiftene er rapportert inn under. Erfaringsmessig vet vi at mange lesere etterlyser informasjon om kvaliteten på tjenestene både i den kommunen som er gjenstand for analyse og i sammenligningskommunene. Denne analysen er i liten grad koblet opp mot tall for kvaliteten på de kommunale tjenestene bl.a. fordi det ikke finnes gjennomgående informasjon om kvaliteten i tjenesteproduksjonen i kommunene. Studier av ressursbruk og kvalitet i tjenesteproduksjonen har dessuten ofte vist at det ikke er noen entydig sammenheng mellom disse størrelsene. For enkelte tjenester har vi likevel angitt enkelte indikatorer på kvalitet. Innføring av kompensasjonsordningen for merverdiavgift har ført til visse problemer med hensyn til sammenlikning av driftsutgifter mellom kommunene på likt grunnlag. SSB har korrigert for dette forholdet i KOSTRA-databasen. R

22 Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) 3 Nøkkeltall Hensikten med dette kapitlet er å gi en grov oversikt over nøkkeltall når det gjelder kommunens driftsutgifter og -inntekter, driftsresultat og finansielle stilling. 3.1 Kommunenes utgiftsbehov Gjennom kommunenes inntektssystem beregnes hver enkelt kommunes utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet. Utgiftsbehovet i den enkelte kommune er sterkt korrelert med alderssammensetning, levekårsindikatorer og andre kjennetegn ved befolkningen, slik som antall skilte og andel PU >16 år etc. I figuren nedenfor viser vi en sammenlikning av hvordan kriteriene i kommunenes inntektssystem slår ut når det gjelder behov for definerte tjenester i de valgte kommunene. Figuren viser samlet tjenestebehov i forhold til landsgjennomsnittet for hver av kommunene. 160 % 140 % 0 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs kostnadsnøkkel Totalt og pr. tjenesteområde 0 % Drammen 96,9 % 98,3 % 97,8 % 96,9 % 95,8 % 92 % Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud 99 % 97 % Gruppe 13 Barnehage 99 % 115 % 89 % 103 % 119 % 1 % 95 % 101 % Grunnskole 91 % 111 % 97 % 98 % 108 % 87 % 100 % 99 % PLO 98 % 83 % 102 % 93 % 76 % 85 % 102 % 95 % Helse 89 % 92 % 91 % 92 % 93 % 89 % 98 % 93 % Barnevern 107 % 107 % 103 % 103 % 100 % 98 % 98 % 102 % Sosialhjelp 142 % 92 % 130 % 115 % 97 % 108 % 97 % 102 % Administrasjon 88 % 88 % 88 % 87 % 89 % 86 % 99 % 90 % Samhandling 101 % 97 % 104 % 96 % 87 % 93 % 102 % 100 % Totalt 96,9 % 98,3 % 97,8 % 96,9 % 95,8 % 92 % 99 % 97 % Figur 3.1 Kommunenes behov for tjenester Figuren forteller oss at Drammen kommunes behov for tjenester er beregnet å være 96,9 % av landsgjennomsnittet. Det er en oppgang fra 96,1 i De andre kommunene har et behov for tjenester som varierer fra 92,0 % i Trondheim til 98,3 % av landsgjennomsnittet i Asker. Gjennomsnittet for gruppe 13 ligger på 97 %. For Drammens vedkommende er det i særlig behovet for barnevern og sosial hjelp som trekker behovet opp. Sosialtjenesten forutsettes å koste ca. 42 % mer enn landsgjennomsnittet. Grunnskole, helse og administrasjon antas å være ca. 10 % rimeligere enn landsgjennomsnittet. Selv om det er en del forskjeller på behovet i enkelte tjenester er det slik at de valgte kommune har veldig likt behov alt i alt. Det er Trondheim som antas å ha minst behov. Trondheim har en ung befolkning og stort behov for barnehageplasser, men få barn i grunnskolealder. Vi har nedenfor vist hvordan netto driftsutgifter er i de ulike kommunene. 24

23 Kroner Handlingsrom Drammen kommune Netto driftsutgifter pr. innbygger totalt Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Pr innbygger Figur 3.2 Netto driftsutgifter pr. innbygger og netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov. Kommunenes samlede utgifter. Fra figuren ser vi at Drammen bruker kr pr. innbygger Det er en oppgang fra kr pr. innbygger i Utgiftsveksten er dermed på 5,8 %. De andre kommunene bruker fra kr i Sandnes til kr i Asker. Gjennomsnittet for gruppe 13 ligger på kr det er en oppgang på kr fra 2011 da forbruket var kr pr. innbygger. Det er en oppgang på 6,0 %. Det er dermed klart at Drammen som i denne sammenligningen har middels stort behov for tjenester, har den desidert største nettoutgiften pr. innbygger. Det ligger dermed til rette for å tro at Drammen fremdeles vil kunne redusere utgiftene dersom det er behov for det. Vi har nedfor vist hvordan utgiftene er pr. tjeneste korrigert for behov. R

24 Kr pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. korrigert innbygger etter hovedformål Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Administrasjon og styring Tekniske formål ekskl. VAR Sosialtjeneste og barnevern Helse Samhandling Pleie og omsorg Kirke og kultur Undervisningsformål Barnehage sektoren Figur 3.3 Utgifter pr. tjeneste korrigert for behov Av figuren ser vi at de store tjenestene er pleie og omsorg, undervisning og barnehage. Det er bare ett område der Drammen avviker så mye fra gjennomsnittet i gruppe 13 at det fremgår ganske tydelig på bildet. Det er tekniske tjenester som her også omfatter boligdrift og næringstiltak, men ikke VAR som forutsettes å gå i balanse. Drammen bruker kr pr. innbygger. Gjennomsnittet i gruppe 13 er kr Det betyr at Drammen regnskapsfører ca. 50 % mer til formålet enn gjennomsnittet i gruppe Driftsutgiftene og driftsinntektene Med utgangspunkt i regnskapstallene for år 20 kan vi stille opp følgende oversikt over brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr. innbygger i Drammen og de andre sammenligningskommunene. Driftsinntektene består av skatter, rammetilskudd, andre overføringer fra staten, salgs- og leieinntekter, og andre inntekter. Finansinntekter og -utgifter er holdt utenfor sammenlikningen. 26

25 Kroner Handlingsrom Drammen kommune Brutto driftsutgifter og driftsinntekter pr. innbygger Drammen Asker Fredrikst ad Kristiansa nd Sandnes Trondhei m Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Brutto driftsutgifter per innbygger Brutto driftsinntekter per innbygger Figur 3.4 Brutto driftsutgifter og driftsinntekter pr. innbygger Oversikten viser at Drammen kommunes brutto driftsutgifter på kr Det er en oppgang på kr fra 2011 da utgiftene var kr pr. innbygger. Det betyr at utgiftene alt i alt har økt med ca. 5,7 % pr. innbygger. Ettersom utgiftsbehovet har økt med nesten 1 %, betyr det at utgiftene har økt mer enn den kommunale deflatoren skulle tilsi. Det er bare Asker som har større utgifter pr. innbygger. Utgiftene ligger 995 over gjennomsnittsnivået i gruppe 13, men det er en økning i forskjellen på kr 341 fra Gjennomsnittskommunen i Buskerud bruker likevel mer en Drammen. Det interessante er forskjellen mellom inntekter og utgifter. Drammen har brutto driftsinntekter på kr som er en økning på kr pr. innbygger fra kr pr. innbygger. Økningen er på 7,5 %. Det betyr at inntektene har økt mer enn utgiftene. Likevel er det slik at 4 av 5 sammenligningskommuner har større inntekter enn Drammen. Ingen av sammenligningskommunene har, som Drammen, mindre inntekter enn utgifter, men forskjellene er varierende fra Sandnes som har et svært lite overskudd til Trondheim som har et tilfredsstillende overskudd. Figuren forteller imidlertid ikke hele sannheten om kommunens økonomiske situasjon fordi finansinntektene og finansutgiftene ikke inngår i sammenlikningsgrunnlaget for alle kommunene. Det skal vi vise senere. Det kan være interessant å se hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, blant annet for å vurdere om kommunen har noen uutnyttede inntektsmuligheter. Dette fremgår av figuren nedenfor. Den omfatter: Skatt på inntekt og formue Rammefinansiering som jevner ut inntekter og dekke utgiftsforskjeller Eiendomsskatt Konsesjonsavgifter Andre statlige tilskudd til driftsformål, eks vertskommunetilskudd og integreringstilskudd mv., men ikke refusjoner R

26 Kroner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter som omfatter refusjoner til dekning av sykefraværsutgifter, momskompensasjoner, tilskudd til tunge brukere og andre refusjonsutgifter fra staten fylker og andre kommuner Kommunens inntekter pr. innbygger Figur Drammen Asker Fredrikstad De viktigste inntektene pr. innbygger Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Andre driftsinntekter Salgs- og leieinntekter Andre statlige tilskudd til driftsformål Konsesjonskraftinntekter Eiendomsskatt Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue utgjør kr pr. innbygger. Det er en oppgang på kr 985 fra kr pr. innbygger. De andre kommunene har skatteinntekter som varierer fra kr pr. innbygger i Fredrikstad til kr pr. innbygger i Asker. Gjennomsnittet for gruppe 13 er kr som er en oppgang på kr 1151 fra kr i Drammen har dermed de 3. laveste skatteinntektene i forhold til sammenligningskommunene i 20. Skatteinntektene er likevel bare kr 281 mindre enn for gruppe 13. Sammenlignet med landsgjennomsnittet er inntektene pr. innbygger på 97,8 %. Det er en nedgang fra 2011, da man lå på 99 % av landsgjennomsnittet. De siste årene har det vist seg at hele Østlandet unntatt Kongsberg, Asker og Bærum, sakker litt etter landsgjennomsnittet, ettersom oljevirksomheten er det som drar opp inntektene i landet. Det virker sterkest på Vestlandet. (Tallene for 2013 ligger ved utgangen av mai på 99,4 % og det kan tyde på at skatteinntektene kan bli bedre i Det er likevel for tidlig å vite sikkert, ettersom det som regel er noen variasjoner over året, og noen tilfeldigheter som kan gjøre tilstrekkelig store utslag.) Drammen kommune får kr pr. innbygger i rammetilskudd. De andre kommunene får fra kr 785 i Asker til kr i Fredrikstad. Gjennomsnittet for gruppe 13 ligger på kr Selv om det ikke ses umiddelbart av figuren er det slik at kommunene får 60 % kompensasjon for inntektsnivå og full kompensasjon for utgiftsbehovet. Drammen har ikke eiendomsskatt og planlegger ikke slik skatt. Tre av sammenligningskommunene tar inn slik skatt på fra 2464 i Trondheim til kr 3060 pr. innbygger i Kristiansand. Gjennomsnittet i gruppe 13 er på kr 52 pr. innbygger. Det betyr at det er mulig å øke inntektene med mer enn kr 3000 pr. innbygger i løpet over fire år eller ca. 200 mill. kr dersom kommunen innfører eiendomsskatt med regler som i Kristiansand. 28

27 Handlingsrom Drammen kommune Det er bare Sandnes kommune som har konsesjonskraft inntekter, men de er uten betydning. Det er kommunenes frie inntekter (dvs. summen av skatt og rammetilskudd) som sammen med eiendomsskatt danner grunnlaget for finansieringen av kommunens virksomhet. Drammen har slett ikke de største frie inntektene man kan dermed vanskelig ha de største driftsutgiftene. Drammen får kr 1757 i andre statlige tilskudd til driftsformål. De andre kommunene får fra kr 1142 i Sandnes til kr 2022 i Trondheim. Gjennomsnittet for gruppe 13 ligger på kr 52. Gjennomsnittet i Buskerud ligger kr Salgs og leieinntektene er på kr Det er ganske moderat sammenlignet med de andre kommunene som tar inn fra kr 7363 i Sandnes til kr 9226 i Trondheim. Her vil det ha en del å si hvordan tjenestene er organisert. Boliger i stiftelser gir ikke kommunale inntekter og egne regionale var tjenester kan medføre at kommune ikke tar inn inntektene. Stor andel private barnehager medfører f.eks. at det er de private som får salgsinntektene. Tilskuddene fra staten som er langt større går til kommunen som betaler for tjenestene. Andre driftsinntekter er stort sett refusjoner og her henter Drammen kr 9692 pr. innbygger. De andre kommunene får inn fra kr i Sandnes til kr 8531 i Trondheim. Gjennomsnittet i Buskerud ligger på kr Gjennomsnittet for kommunegruppe 13 er på kr Det kan se ut til at Drammen har tatt arbeidet med å beregne refusjonene alvorlig. Vi er kjent med at man gikk gjennomtilskuddene til tunge brukere for få år siden. Det kan se ut til at Drammen har forholdsvis små salgs- og leieinntekter. Vi skal sjekke dette forholdet i den grad KOSTRA gir mulighet for det og elles kommentere det der vi har informasjon av interesse. 3.3 Driftsresultat Brutto driftsresultatuttrykker kommunens overskudd på driften, mens netto driftsresultat er resultatet etter at en har tatt hensyn til netto renter og avdrag, og etter at en har trukket ut igjen verdien av avskrivingene. Tabellarisk kan sammenhengen mellom brutto og netto driftsresultat fremstilles på følgende måte: Tabell 3-1 Skissemessig fremstilling av forskjellen mellom brutto og netto driftsresultat Driftsinntekter Driftsutgifter inkl avskrivninger Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat B C D = B C E F G = E F H I = D+G-H I beregning av brutto driftsresultat har man belastet regnskapet for ordinære avskrivninger (ikke kalkulatoriske). Ved beregning av netto driftsresultat trekkes altså avskrivningene ut og erstattes med netto avdrag på lån. Siden avskrivningene vanligvis vil være større enn avdragene fordi ikke alle investeringene er lånefinansiert, vil ikke netto driftsresultat gi et fullverdig bilde av kommunens evne til å kunne drive i økonomisk balanse. Netto driftsresultat er likevel den primære faktoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, selv om den ikke er perfekt for å vurdere om kommunen klarer å ivareta det såkalte formuesbevaringsprinsippet. Sammenlikningene av R

28 Prosent kommunenes netto og brutto driftsresultat vises i figuren nedenfor. Vi har også vist resultatet etter korreksjon for MVA-kompensasjon knyttet til investeringene fordi denne kompensasjonen vil svinge med investeringene og bør holdes utenfor for å sammenlikne kommunene på likt grunnlag. Brutto og netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -2,7 3,1 3,3 2,6 1,5 4,0 1,6 2,2 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,7 4,5 2,8 2,5 2,9 5,1 2,5 2,6 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,1 1,5 1,4-0,4 1,2 0,8 0,3 Gruppe 13 Figur 3.6 Brutto og netto driftsresultat i % av driftsinntektene Driftsresultatet brutto er -2,7 % av kommunens samlede inntekter. Det er en forbedring med 1,7 % fra -4,4 i I en sunn kommuneøkonomi er det antatt at netto driftsresultat minst bør utgjøre 3 % av kommunens netto driftsinntekter. Av oversikten ser vi at Asker og Trondheim er i en slik posisjon. Drammen har et netto driftsoverskudd på 0,7 %, som er en forbedring på 0,5 % fra Resultatet kan imidlertid være påvirket av momskompensasjoner knyttet til investeringer. Resultatet etter korrigeringer for mva. er vist i figuren nedenfor. 30

29 Prosent Handlingsrom Drammen kommune Resultat i prosent av driftsinntektene ekskl. MVA.-refusjon påløpt i investeringsregnskapet Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Brutto driftsresultat -3,2 1,7 2,5 1,2 0,2 2,1 0,7 0,9 Netto driftsresultat 0,2 3,1 2 1,1 1,6 3,2 1,6 1,3 Netto driftsresultat korrigert for premeieavvik -1,4 4,1-0,1 0,4 0,5 1,9-0,5 0,0 Bedriftsøkonomisk resultat -4,1 2,8-1,0-0,4 0,4 0,8-1,7 0,0 Figur 3.7 Resultat etter korreksjon for mva. kompensasjon for investeringer og premieavvik Vi ser av figuren at netto driftsresultat etter korrigering for mva. er 0,2 %. Det er en forbedring fra -0,9 % i Etter korreksjon for premieavvik er driftsresultatet for kommunen bare -1,4 %. Det bedriftsøkonomiske resultatet er -4,1 %. Ingen av de andre kommunene har tilnærmelsesvis så svake resultater. Man har heldigvis et akkumulert driftsoverskudd på 0,1 %. Men det er bare en kommune som har svakere akkumulerte tall. Det som imidlertid kan ha betydning for vurderingen av kommunens behov for driftsoverskudd er omfanget av gjeld og behovet for nedbetaling og renteutgifter i årene som kommer. Vi skal derfor se nærmere på gjeld og renteutgifter. Det er dessuten et poeng at netto driftsresultater er styrt av avdragene. Dette gir denne type overskudd lite troverdighet som indikator ettersom kommunene kan styre avdragene en del. En kraftigere innvending kan være at det kan være interne overføringer som påvirker resultatet. Vi har derfor sett på resultatet for konsernet. R

30 Prosent Driftsresultat i prosent av driftsinntektene, kommunen og konsern 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kommunen Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kommunen som konsern Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kommunen Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kommunen som konsern Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13-2,7 3,1 3,3 2,6 1,5 4,0 1,6 2,2 1,1 3,2 3,2 2,2 1,7 4,2 2,5 2,7 0,7 4,5 2,9 2,5 2,9 5,2 2,5 2,6 2,5 4,7 3,2 1,8 3,2 5,6 3,1 3,0 Figur 3.8 Resultat for kommune og for konsern Vi ser av denne figuren at det for de fleste kommunene ikke er avgjørende om man bygger sine vurderinger av økonomien på kommunetall eller konserntall. For gjennomsnittet i gruppe 13 er forskjellen 0,4 %. For Drammen er situasjonen helt annerledes. Her er forskjellen hele 1,8 %. Konsernresultatet er faktisk ganske ok selv om kommuneresultatet er veldig svakt. Dersom vi tar hensyn til at resultatet inneholder MVA og resultatavvik knyttet til pensjon vil det være fullgodt med en forbedring på 0,5 + (1,4+0,2) = 2,1 % for å få et resultat for konsernet etter merverdiavgift investeringer og pensjonsavvik på 3 %. (Parentesen er differansen mellom netto resultat og netto resultat korrigert for mva. investeringer og pensjonsavvik). Dette indikerer at det ville vært ønskelig med en forbedring i driften på ca. 80 mill. kr Vi har dessuten sett på kommunens balanse og finner følgende situasjon for Drammen og sammenligningskommunene. Vi har først stilt opp balansen for kommunen. 32

31 Handlingsrom Drammen kommune Tabell 3-2 Arbeidskapital og reell arbeidskapital Arbeidskapital Kilde Arbeidskapital = Omløpsmidlerkortsiktig gjeld 399,7 KOSTRA Reell arbeidskapital = Fond - premieavvik 255,2 NKRF sin modell Arbeidskapital = Reell Omløpsmidler- arbeidskapital Brutto kortsiktig driftsinntekter = Fond gjeld - premieavvik i kroner per innbygger Drammen 5,3 % 6,4 % Asker 46,4 % 42,4 % Fredrikstad 24,5 % 14,4 % Kristiansand 21,9 % 15,4 % Sandnes 11,0 % 7,0 % Trondheim 41,6 % 27,4 % Gj.snitt Buskerud 13,2 % #I/T Gruppe 13 22,4 % #I/T Vi ser av tabellen at Drammen har arbeidskapital på 5,3 % eller 6,4 %, ettersom hvordan man regner. De andre kommunene har arbeidskapital på 7-42 %. Det er derfor all mulig grunn til å arbeide for at kommunen styrker driftsresultatet. 3.4 Lånedekningsgrad og investeringer Lånedekningsgraden er den langsiktige netto lånegjelden sett i forhold til sum driftsinntekter utenom renter, regnet i prosent. Lånedekningsgraden gir uttrykk for hvor byrdefull den langsiktige gjelden er for kommunen. Situasjonen for de ulike kommunene er fremstilt i figuren under. I disse tallene er ikke fondsmidler trukket fra kommunenes lånegjeld. Ettersom Drammen låner til selskapene, vil vi her konsentrere oss om konsernet. Vi har først vist et bilde av de samlede investeringene, og dernest lånegjeld for konsernet. R

32 Investeringer i kroner pr innbygger Fredrikstad Asker Drammen Kristiansand Sandnes Trondheim Buskerud Gr 13 Figur 3.9 Investeringer i perioden Vi ser av figuren at Drammen har relativt store investeringer i perioden sammenlignet med gruppe 13. Det er bare Kristiansand av kommunene i sammenligningen som har investert mer. Vi har i figuren nedenfor vist hvordan lånegjelden har utviklet seg. Det vil være rimelig at store investeringer har konsekvenser for gjelden Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Fredrikstad Asker Drammen Kristiansand Sandnes Trondheim Buskerud Gr 13 Figur 3.10 Netto lånegjeld pr. innbygger for konsernet 34

33 Handlingsrom Drammen kommune Vi ser at Drammen konsern har mer enn gjennomsnittlig gjeld pr. innbygger etter 20 på ca. kr pr. innbygger. Det er ca. kr 4000 mer enn i 2011, og det er mer enn det som anbefales av KRD og fylkesmennene. Det er bare Kristiansand som har større gjeld. Trondheim har litt mindre lånegjeld. Fredrikstad og Asker, som i og for seg har større evne til å betale, har henholdsvis ca. kr og ca. kr pr. innbygger. Sandnes har kr , med større bærekraft. Gjennomsnittet for Buskerud ligger også langt lavere enn for Drammen. Den offensive satsingen byen har gjennomført, har hatt kostnader som etter hvert må betales. En stor del av kostnadene fremkommer i driften som husleie til egne selskaper. Den vil som regel også dekke finansutgiftene. Her er det forskjeller mellom kommunene. Mindre kommuner har som regel ikke egne selskaper i samme grad som de større. 3.5 Avskrivninger Avskrivningene inngår som en viktig del av driftsutgiftene. Slitasje på kapitalen vil etter hvert medføre behov for nye investeringer. Ettersom kommunen har investert ganske mye, vil det være sannsynlig at de bokførte avskrivningene også har økt. Vi har derfor sett på avskrivningene for konsernet over tid og vist resultatet i figuren nedenfor Konsernavskrivning Fredrikstad Asker Drammen Kristiansand Sandnes Trondheim Buskerud Gr 13 Figur 3.11 Avskrivninger pr. innbygger i konsern over tid, Av figuren ser vi at avskrivningene har økt fra kr 68 pr. innbygger i 2003 til kr 3910 i 20. Avskrivningene er likevel ca. 5 % mindre i 20 enn i Det er ingen av de andre kommunene som har hatt tilsvarende økning. I de andre kommunene ligger avskrivningene fra ca. kr 1900 i Sandnes til kr 3300 i Asker og Kristiansand. Avskrivningene er svært store uansett vurderingsmåte. Det kan bety at behovet for overskudd etter avskrivninger er mindre for å kunne møte behovet for nye investeringer knyttet til vekst, erstatninger og standardheving enn i mange av de andre kommunene, som har større etterslep på investeringer og dermed også mindre avskrivninger. Det er dessuten mulig at man praktiserer reglene for avskrivninger litt strengt i forhold til den reelle levetiden. R

34 Prosent 3.6 Bedriftsøkonomisk resultat For dem som er mer vant til å vurdere bedriftsresultatet, kan det være av interesse å se regnskapsresultatet etter regnskapsloven. Dette er på mange måter mer objektivt, ettersom det ikke påvirkes av forhold kommunen selv styrer. Det bedriftsøkonomiske resultatet er kommunens bruttoresultat - netto renteutgifter. Vi beregner det før og etter momskompensasjon knyttet til investeringer. Reglene forutsatte tidligere at vi ikke korrigerer, men logikken tilsier at momsrefusjoner knyttet til investeringer ikke har noe med driften å gjøre. Denne kan jo også variere svært mye fra år til år. Fra 20 er regnskapsreglene endret i samsvar med dette. Vi har vist hvordan bildet da blir for kommunene Resultat i prosent av driftsinntektene ekskl. MVA.-refusjon påløpt i investeringsregnskapet Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Brutto driftsresultat -3,2 1,7 2,5 1,2 0,2 2,1 0,7 0,9 Netto driftsresultat 0,2 3,1 2 1,1 1,6 3,2 1,6 1,3 Netto driftsresultat korrigert for premeieavvik -1,4 4,1-0,1 0,4 0,5 1,9-0,5 0,0 Bedriftsøkonomisk resultat -4,1 2,8-1,0-0,4 0,4 0,8-1,7 0,0 Figur 3. Resultater korrigert for merverdikompensasjon for investeringer og bedriftsøkonomisk resultat Vi ser av figuren at Drammen kommer ut med et negativt resultat når regnskapet settes opp etter norsk regnskapsstandard. Etter reglene for norsk standard er regnskapsresultatet -2,5 % av inntektene. Det er ingen av de andre kommunene som har negativt resultat. Det er dermed hevet over tvil at kommune må forbedre driften. Slik det er nå kan det se ut til at man tærer på realkapitalen. Selv om man kan glede seg over at tallene er ca. 1,8 % bedre for kommunen som konsern hjelper det ikke til å endre konklusjonen. Det betyr at konsernet må drive 0,7 % bedre for å være i balanse. Forutsetter vi 1,5 % overskudd slik vi forslo i vår rapport i 20, gir det krav om forbedring av driften på ca. 80 mill. kr. 3.7 Behov for forbedringer i driften Drammen kommune har overskudd i driften regnet etter konvensjonelle regler for kommuneøkonomi. Det mangler likevel 2,8 % for å tilfredsstille normale krav til kommunene. Dersom regnskapet stilles opp etter norsk standard er det underskudd på 2,5 % Det er ganske alvorlig selv om vi vet at konsernregnskapet er 1,8 % bedre. For å komme i 36

35 Handlingsrom Drammen kommune økonomisk balanse med et slikt utgangspunkt må Drammen kommune forbedre kommuneøkonomien med 0,7 %. Det betyr det en forbedring av driften på 30 mill. kr. Tatt i betraktning de store avskrivningene genererer egenkapital til nye investeringer tror vi det er tilstrekkelig med et bedriftsøkonomisk overskudd for konsernet i størrelsesorden 1,5 %. Vår anbefaling er at driftsøkonomien forbedres med ca. 2 % og at dette vil være ca. 80 mill. Drammen er i vekstfase og det er viktig at ikke lånegjelden vokser mer enn befolkning og kommunal prisstigning. R

36 4 Administrasjon, politisk styring og fellesutgifter 4.1 Definisjon og avgrensninger I vår analyse har vi tatt utgangspunkt i definisjonen av administrasjon i KOSTRA som omfatter følgende funksjoner: Politisk styring og kontrollorganer (funksjon 100) Administrasjon (funksjon 0) Administrasjonslokaler (funksjon 130) Premieavvik (funksjon 170) Diverse fellesutgifter (funksjon 180) Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde (funksjon 285) Politisk styring og kontrollorganer Denne funksjonen omfatter godtgjørelse til folkevalgte organer og til revisjon, inklusiv utgifter som følger med møteavvikling, representasjonsutgifter og befaringer/høringer med mer arrangert av folkevalgte organer, partistøtte og utgifter til valgavvikling. Administrasjon Administrasjonen omfatter tre oppgaver: Administrativ ledelse Støtte og stabsfunksjoner Fellesfunksjoner og fellesutgifter Administrativ ledelse: Administrative lederstillinger omfatter ledere som leder andre ledere og som har koordineringsoppgaver utover ren arbeidsledelse. Det betyr at laveste ledernivå (ledere av tjenestesteder) defineres som en del av de funksjonene som tjenestestedet ivaretar. Som administrative ledere defineres i denne sammenhengen stillinger med omfattende økonomiske og administrative fullmakter, men ikke arbeidsledere med koordinerings-, veilednings- og oppfølgingsoppgaver. Støtte- og stabsfunksjoner: Dette omfatter støttefunksjoner for styring og utvikling av hele kommunen slik som oppgaver knyttet til sekretariat for politisk ledelse, økonomiforvaltning, overordnede personalfunksjoner og organisasjonsutvikling. Planarbeid som er mer enn interne planer for den virksomhet det gjelder, inngår også her. Unntaket fra dette er arbeid med kommuneplan som henføres til funksjon 300: Fysisk tilrettelegging og planlegging. Fellesfunksjoner og fellesutgifter: Faglige og merkantile støtte- og stabsfunksjoner som er knyttet til administrative ledere følger i utgangspunktet sin leder og plasseres på funksjon 0. Den andelen av arbeidstiden som er knyttet til støtte i forhold til bestemte tjenester og tjenestesteder, plasseres imidlertid på de respektive funksjonene som tjenestene/tjenestestedene ivaretar. Fellesfunksjoner for ledere og medarbeidere som er knyttet til funksjonene 100 og 0 Resepsjon, sentralbord, bedriftshelsetjeneste, kantine og andre velferdstiltak Felles regnskapsfunksjon Hustrykkeri Felles IKT-løsninger for hele kommunen Kontingent til KS 38

37 Handlingsrom Drammen kommune I tillegg føres gjerne en del øvrige fellesutgifter på denne posten. Administrasjonslokaler Denne funksjonen omfatter utgifter til drift og vedlikehold av lokaler som benyttes til oppgaver under funksjonene politisk styring/kontrollorganer og administrasjon. Dette betyr at utgifter til fellesbygg i henhold til KOSTRA-definisjonen skal fordeles på de ulike kommunale funksjonene; styring/kontrollorganer, administrasjon, tjenesteyting, forvaltning med mer som finner sted på rådhuset. Premieavvik Her inntektsføres/utgiftsføres beregnet premieavvik for året, samt beregnet arbeidsgiveravgift for premieavviket. Resultatføring av premieavvik fra tidligere år, samt beregnet arbeidsgiveravgift knyttes også til funksjon 170. Premieavviket er ikke egentlig å oppfatte som administrasjon ettersom det er kostnader knyttet til pensjonsforsikring av alle ansatte i kommunen. Beløpene svinger og kan være både positive og negative. Der det ikke er understreket vil de ikke inngå i summene. Diverse fellesutgifter Dette omfatter utgifter til f.eks. eldreråd, overformynderi, forliksråd, sivilforsvar, tilfluktsrom, politi og rettspleie og utgifter til AFP-pensjon. Interne serviceenheter Funksjonen kan benyttes for samlet føring av utgifter og inntekter til forvaltnings-, drifts og vedlikeholdsavdelinger som betjener flere KOSTRA-funksjoner, samt materiallager og felles maskinpark. Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten blir fordelt på de funksjonene som betjenes av enheten. Dette betyr at funksjon 190 skal stå oppført med kr 0 når regnskapsåret er avsluttet. Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Dette kan bl.a. gjelde utgifter til drift av asylmottak, inklusiv bistand fra kommunens sosialkontor til asylmottaket. Funksjonen kan også omfatte tjenester som ikke inngår i det ordinære kommunale ansvarsområdet eksempelvis dersom kommunen driver fylkeskommunale tiltak (barnevern- eller rusbrukerinstitusjoner, psykiatrisk 2. linjetjeneste med mer) etter avtale med fylkeskommunen eller andre. Normalt sett vil nettoutgiftene være lave eller lik null pga. refusjoner fra forvaltningsenheten. 4.2 Nettoutgifter til administrasjon og politisk ledelse pr. innbygger Med netto administrasjonsutgifter pr. innbygger menes kommunens utgifter til alle de administrative funksjonene som er listet opp innledningsvis. Premieavviket har lite med administrasjon å gjøre og er trukket ut for å få et mer relevant sammenlikningsgrunnlag. Vi har vist begge størrelsene i figuren. Det er jo slik at beløpet med premieavvik inngår i driftsutgiftene. For Drammen inngår en del tall knyttet til interkommunalt samarbeid i bruttotallene. Det er derfor ganske store forskjeller. R

38 Kr pr. innbygger Netto og brutto driftsutgifter til administrasjon og styring. Uten premieavvik og fellesutgifter Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Brutto per innbygger Netto per innbygger Figur 4.1 Netto administrasjonsutgifter, styring og politisk ledelse, (eksklusive premieavvik) pr. innbygger I 20 bruker Drammen kr 3130 netto og kr brutto til administrasjon, styring og ledelse pr. innbygger. Det er en endring fra 2011 da tallene var kr og kr Dersom vi regner med 3,4 % deflator, betyr dette at netto utgiftene har gått ned med ca. 4,5 % pr. innbygger. De andre kommunene bruker fra kr 3013 til kr 4940 brutto og kr til kr netto. Gjennomsnittet for gruppe 13 er kr brutto og kr 3186 netto. Gjennomsnittet for Buskerud ligger langt høyere med henholdsvis kr brutto og kr netto. For å ha bedre grunnlag for å identifisere kostnadsforskjellene mellom Drammen og de andre kommunene har vi laget en oversikt over hvordan kommunenes brutto driftsutgifter til administrasjon er satt sammen, jf. figur 4.2. (Vi har trukket ut utgifter knyttet til forsikringer som er ført i KOSTRA, men som er knyttet til personal og bygninger). 40

39 Kroner Handlingsrom Drammen kommune Brutto utgifter pr. innbygger til administrative funksjoner Drammen Asker Fredriksta d Kristiansa nd Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Kontroll og revisjon Interne serviceenheter Diverse fellesutgifter Premieavvik Administrasjonslokaler Administrativ styring og ledelse Politisk styring og kontroll Figur 4.2 Utgifter brutto pr. innbygger til administrasjon og politisk styring Administrativ styring og ledelse er hovedfunksjonen med klart høyest utgifter i alle kommunene. For denne funksjonen bruker Drammen kr pr. innbygger. Det er mer enn i 2011 da utgiftene var kr pr. innbygger. Kristiansand bruker kr pr. innbygger. De andre kommunene bruker mindre. Utgiftene ligger litt over gjennomsnittet i gruppe 13. I disse utgiftene inngår også kostnader som blir dekket av kommuner som kjøper tjenester av Drammen. I de andre kommunene bruker man fra kr i Sandnes til kr i Kristiansand. Gjennomsnittet for Buskerud er kr og for gruppe 13 kr Politisk styring og kontroll, koster kr 242 i Drammen. Det er betydelig mindre enn i 2011 da de var kr 495. Drammen bruker kr 256 til administrasjonslokaler som er mindre enn i 2011 da man bokført kr 305. Fire av fem sammenlignings kommuner bruker mer. Kristiansand bruker mest, med kr 427. Gjennomsnittet Buskerud er kr 304 og gjennomsnittet for gruppe 13 ligger på kr 3. Rådhuset i Drammen er gammelt og i stor grad nedskrevet, men den gamle delen er en historisk bygning, oppgradert og flott. Vedlikehold og større endringer medfører variasjon i utgiftene fra år til år. Drammen har bokført kr 344 som fellesutgifter. Det er en økning fra kr 205 i I de andre kommunene varierer disse utgiftene fra -156 i Trondheim til kr 154 i Kristiansand. Drammen bruker ikke netto administrative utgifter til forvaltning av eiendom. I de andre kommunene bokføres fra kr 173 til kr 358 pr. innbygger på administrasjonen. Det betyr at man kan regne med at Drammen har en ekstra utgift pr. tjeneste på inntil kr 6 pr. 1000, eller 0,6 % knyttet til eiendomsadministrasjon som blir belastet tjenesten. Kommunestørrelse kan være noe av forklaringen på ulike kostnader mellom kommunene. Vi skal se nærmere på dette og beregne betydningen i senere avsnitt. R

40 Kroner pr. innbygger 4.3 Utvikling over tid Vi har tegnet ut kostnadene knyttet til administrativ styring, politisk styring og kontroll og administrasjonslokaler fra 2006 i figuren nedenfor. Netto driftsuttgifter til administrasjon (inkl lokaler) og styring over tid Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe Figur 4.3 Netto driftsutgifter til administrasjon og politisk styring og kontroll. Det kan se ut til at utgiftene i Drammen har vokst noe mer enn vanlig til og med I 20 vokser utgiftene med kr 46. Det representerer 1,47 % mens staten regner med at den kommunale deflatoren er 3,4 % i følge siste rapport avgitt i april 2013, fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, Det betyr at kommunens netto administrative utgifter har gått ned med 1,9 %. Det er likevel slik at 3 av fem kommuner driver rimeligere. Gjennomsnittet for Buskerud ligger langt høyrere og utgiftene for gjennomsnittet i gruppe 13 ligger nå kr 56 høyere enn i Drammen. Det viser seg at administrative utgifter er svært ømfintlig for små endringer i regnskapsførselen. Vi kan derfor ikke slutte for mye på grunnlag av denne observasjonen, men inntrykket er at kommunen beveger seg i ønsket retning. Administrasjonsutgiftene har gått litt ned sammenlignet med gjennomsnittet i gruppe 13 som kan være en god referansebane. 4.4 Betydningen av aktivitetsnivå og kommunestørrelse Når en skal sammenlikne hvor mye ressurser kommunene bruker til administrative gjøremål er det ikke tilstrekkelig bare å se dette i forhold til antall innbyggere i kommunen. En må i tillegg ta hensyn til kommunenes aktivitetsnivå. Først blir disse forholdene drøftet hver for seg før det avslutningsvis blir vist resultatet av beregninger som korrigerer for begge disse forholdene Forskjeller i størrelse Det er godt dokumentert at det er en viss sammenheng mellom kommunestørrelse og kommunens driftsutgifter til administrasjon. Økt folketall gir inntil et visst nivå fallende enhetsutgifter til administrasjon, dvs. at det finnes stordriftsfordeler innenfor administrasjonen. I neste figur er samtlige kommunestørrelser tatt inn i diagrammet. 42

41 Netto kostnader pr. innbygger til adm., ekskl. premieavvik Kroner pr. innbygger Handlingsrom Drammen kommune Utgifter pr. innbygger til administrative funksjoner pr. kommunegruppe sortert etter størrelse Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Kontroll og revisjon Interne serviceenheter Diverse fellesutgifter Premieavvik Administrasjonslokaler Administrativ styring og ledelse Politisk styring og kontroll Kommunestørrelse Oslo Figur 4.4 Netto driftsutgifter til administrative funksjoner ekskl. premieavvik etter kommune størrelse I 20 hadde Drammen kommune innbyggere og inngikk dermed i den syvende gruppen i figuren. Drammen har utgifter til administrasjon som er kr 233 større enn gjennomsnittet i denne gruppen. Det er imidlertid store variasjoner innenfor hver gruppe, noe som kommer klart frem i figuren nedenfor som omfatter alle kommunene med fra til innbyggere. Netto kostander pr. innbygger til adm. og styring pr. innbygger mellom og innbyggere i Asker Trondheim Drammen Sandnes Kristiansand Fredrikstad Figur Innbyggere Netto administrasjonsutgifter for kommuner fra til innbyggere Det viser seg at det er svært svak statistisk sammenheng mellom størrelse og kostnader når kommunen er større enn innbyggere. Det er ellers en klar tendens til at kostnadene faller med størrelse. Drammen har gjennomsnittlige R

42 Kroner kostnader til administrasjon, politisk styring og ledelse sammenlignet med kommuner av samme størrelse. Vi skal nedenfor gå inn nærmere inn på betydningen av kommunens aktivitetsnivå Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for aktivitetsnivå og kommunestørrelse Avslutningsvis vil vi presentere en analyse som gjør det mulig å sammenlikne kommunenes administrasjonsutgifter direkte med hverandre selv om de er av forskjellig størrelse og har ulikt aktivitetsnivå. Den første søylen i figuren under viser netto administrasjonsutgifter pr. innbygger eksklusiv premieavvik slik som vist tidligere. Deretter presenteres en søyle som korrigerer for ulikheter i kommunestørrelse. Denne korrigeringen er gjort ved bruk av de samme kriteriene som ligger inne i kommunenes inntektssystem. I den siste søylen er det korrigert både for ulikheter i kommunestørrelse og for aktivitetsnivå. Vi har der regnet de andre kommunenes utgifter med aktivitetsnivå som i Drammen. Justeringen i kommunes aktivitetsgrunnlag er ut fra forskjeller i brutto inntekt pr. innbygger Dram men Asker Fredrik stad Kristia nsand Sandn es Trondh eim Gj.snitt Busker ud Netto per innbygger Justert for kommunestørrelse Justert for kommunestørrelse og aktivitetsnivå Grupp e 13 Figur 4.6 Netto driftsutgifter pr. innbygger til administrasjon korrigert for størrelse og aktivitetsnivå (eks. premieavvik) Når vi sammenlikner driftsutgiftene til administrasjon etter korrigering for ulikheter i kommunestørrelse og aktivitetsnivå finner vi at Drammen kommer litt dårligere ut av sammenligningen med gruppegjennomsnittet etter disse korrigeringene. I forhold til de andre kommunene går det litt begge veier. Forskjellen til Asker og Sandnes blir mindre, Forskjellen til Trondheim og Fredrikstad holder seg liten og forskjellen til Kristiansand blir litt større. Forskjellen til Buskerud gjennomsnittet er fremdeles stor, selv om den blir litt mindre. Det er likevel slik at Drammen tilsynelatende driver sin administrasjon litt dyrere enn fire av fem sammenligningskommuner. Vi skal derfor se litt nærmere på strukturen i administrasjonskostnadene. 44

43 Prosent Handlingsrom Drammen kommune 4.5 Andelene til administrasjon regnet brutto, netto og som andel av lønn Det viser seg at regnskapspraksisen er litt forskjellig fra kommune til kommune. Dette kan vi kanskje få et bilde av dersom vi sammenligner kommunenes bruttoutgifter, nettoutgifter og lønnsandelen. Andel av utgifter som går til administrasjon og styring, Andel av brutto driftsutgifter i prosent Andel av netto driftsutgifter i prosent Andel av lønnsutgifter i prosent Drammen 7,0 6,6 5,0 Asker 4,9 7,5 6,9 Fredrikstad 7,9 7,0 7,4 Kristiansand 7,3 6,2 6,7 Sandnes 6,3 6,2 6,3 Trondheim 6,9 7,3 6,1 Gj.snitt Buskerud 9,1 8,7 6,7 Gruppe 13 7,0 7,0 6,2 Figur 4.7 Andelen av budsjettet til administrasjon regnet som andel av brutto, netto og lønn Vi ser av figuren at det bildet som er tegnet ovenfor blir delvis bekreftet. Kommunen har nest høyeste brutto andel av driftsutgiftene til administrasjon, men bare to av kommunene har lavere netto andel til administrasjon. Ingen av de andre kommunene har i nærheten av samme lave andel til lønn. Bruttotallene kan være påvirket av at Drammen kommunes administrasjon har oppgaver for andre kommuner som medfører større brutto kostnader. Disse kan i noen grad føre til inntekter som kommer til fradrag når vi ser på netto utgifter. Netto utgifter er noe påvirket av at Drammen har de største fellesutgiftene. Fellesutgifter betyr at en del av tjenestene får tjenester fra administrasjonen som ikke belastes tjenestene. På motsatt side belastes tjenestene i Drammen med alle administrative kostnader knyttet til eiendomsutgiftene. Drammen kommune bruker 5,0 % av lønnsutgiftene til administrasjon og det er minst av alle kommunene i sammenligningen. Det betyr at kommunens administrasjon neppe er særlig stor. 4.6 Oppsummering og konklusjon Etter vår vurdering har Drammen netto driftsutgifter til administrasjon og politisk styring som er litt større enn de fleste sammenligningskommunene. Denne konklusjonen forandres ikke når vi tar hensyn til aktiviteten i kommunen. Administrasjonsutgiftene har gått ned fra 2011 med ca. 2 %. Det kan se ut til at administrasjonen kunne være noe rimeligere, men det gjelder ikke lønnsandelen. Det betyr at det kanskje at innkjøpsandelen er noe større uten at det blir R

44 spesielt mye billigere. Det er dermed organiseringen og kontraktene som styrer en del av utgiftene. Det er ikke lenger slik at den politiske styringen er kostbar sammenlignet med de andre kommunene, slik den var i analysen for

45 Handlingsrom Drammen kommune 5 Grunnskolesektoren I dette kapitlet behandles spørsmål knyttet til prioritering og produktivitet i grunnskoleundervisning for barn, inklusive skyss og bygningsdrift, SFO og voksenopplæring. Grunnskole 202 Undervisning i grunnskolen (all undervisning, inkl. delingstimer, spesialundervisning, vikarer m.m. og konverteringsressurser, jf. GSI: årstimer). Funksjonen omfatter videre administrasjon på den enkelte virksomhet/skole, rådgiver på ungdomstrinnet, kontaktlærer, samlingsstyrer og etterutdanning for lærere, og avtalefestede ytelser (redusert leseplikt, virkemiddelordninger mv.), pedagogisk-psykologisk tjeneste (ekskl. PPTs innsats i barnehager og voksenopplæring), assistenter, morsmålsundervisning, skolebibliotekar, kontorteknisk personale/kontordrift, skolemateriell, undervisningsmateriell og -utstyr m.m. Utgifter til ekskursjoner som ledd i undervisning inngår i funksjonen. Spesialskoler 214 Samtlige utgifter knyttet til spesialundervisning etter enkeltvedtak i institusjoner utenfor den vanlige grunnskolen, ev. utgifter til elever i statlige kompetansesentre, og til drift av institusjonsskoler som først og fremst driver spesialundervisning. Skyss til slik undervisning føres på funksjon 222. Det er viktig at kommunene bruker funksjon 214 kun for utgifter/inntekter til skoler/institusjoner som rapporteres som spesialskoler i GSI. Utgifter til elever som er registrert i spesialklasser i vanlige grunnskoler i GSI, føres på funksjon 202. Skolefritidstilbud Skolefritidsordninger, fritidshjem. Utgifter til lokaler føres på funksjon 222. Skolelokaler og skyss Forvaltning, drift og vedlikehold av skolelokaler (inkl. lokaler til skolefritidsordninger), bl.a. energi, rengjøring, vaktmestertjeneste. Utvendige arealer, skolegårder. Inventar og utstyr føres på funksjon 202, 214 og 215. Skoleskyss (inklusive skyss, som er del av tilretteleggingen av tilbudet for funksjonshemmede barn). Voksenopplæring Opplæring for innvandrere, inklusive norskopplæringen for deltagerne i introduksjonsprogrammet. Grunnskoleopplæring for innvandrere år. Grunnskoleopplæring for voksne. Spesialundervisning for voksne. Voksenopplæring etter opplæringsloven (ekskl. grunnskoleopplæring til personer over 15 år i spesialskoler). Inkl. ev. styrkingstilbud til disse elevene (spesialundervisning, PPT mv.). 5.1 Netto utgifter pr. elev grunnskole og SFO Drammen kommune hadde i 20 samlede netto utgifter på om lag kr pr innbygger til grunnskoleopplæring. Når vi korriger for inntektsbortfall for privatskoleelever blir sammenlignbare utgifter kr pr. innbygger 6-15 år. Tallene inkluderer utgifter til grunnskoleundervisning, spesialskole, SFO, skolelokaler og skyss samt musikk- og kulturskole. Utgifter til voksenopplæring er ikke inkludert i tallene. Tallene er korrigert for omfanget av privatskoleelever 2. Kostnadstallene for både Drammen og de andre kommunene er vist i tabellen nedenfor, der vi har tatt fram hvor store de beregnede kostnadene for privatskoleelevene er. 2 Siden kommunen slipper kostnadene til privatskoleelever, blir de trukket i inntekter ved trekk i rammetidstilskuddet. For å få sammenliknbare tall pr. innbygger i alderen 6-15 år (som inkl. de som går på privatskole) er et beløp tilsvarende trukket beløp lagt til kostnaden. R

46 Kroner pr. innbyger i alderen 6-15 år Tabellen viser netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring mv. i kroner pr. innbygger 6-15 år. I stigende rekkefølge: Tabell 5-1 Utgifter til undervisning pr. innbygger 6-15 år med og uten korreksjon for privatskoleelever Kommune Kommunale utgifter Beregnede utgifter for privatskoleelever Utgifter korrigert for privatelever Sandnes Asker Fredrikstad Drammen Gruppe Trondheim Gjennomsnitt Buskerud Kristiansand Vi ser at netto driftsutgifter pr. innbygger 6 15 år til grunnskoleopplæring er kr i Drammen, noe som er 4. plass blant kommunene og mindre enn gjennomsnittet for gruppe 13. De andre kommunene bruker fra kr i Sandnes til kr i Kristiansand. Som neste skritt i analysen har vi sett på utviklingen for perioden , jf. figuren nedenfor. Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år over tid Grunnskoleopplæring er undervisning inkl. spesialundervisning, lokaler og skyss Fredrikstad Kristiansand Gj.snitt Drammen Asker Sandnes Trondheim Buskerud Gruppe Figur 5.1 Utvikling over tid netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger 6 15 år Drammen har hatt en samlet vekst i utgiftene i perioden , på til sammen ca. kr 000 pr. elev. Det er om lag det samme som for gjennomsnittet i gruppe 13. Kristiansand, Sandnes og Fredrikstad har økt utgiftene mindre enn Drammen. Drammen utmerker seg spesielt med lav kostnadsvekst fra 2011 til 20: Mens gruppegjennomsnittet har utgiftsvekst på ca. kr 4000 pr. mulig elev, har Drammen en vekst på kr 845. Det er i realiteten er besparelse på kr pr. elev. Utgiftene i 20 er i figuren under brutt ned på ulike formål eller oppgaver. 48

47 Kroner pr. innbyger i alderen 6-15 år Handlingsrom Drammen kommune Netto driftsutgifter pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år Tallene for undervisning inkl. spesialundervisning, lokaler og SFO er justert for privatskoleelever Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 SFO Skyss Lokaler Undervisning inkl spesialskole Figur 5.2 Netto driftsutgift pr. elev i grunnskolen Utgiftene til undervisning inkl. spesialundervisning er slik figuren viser, den klart dominerende utgiftsposten med kr Dette er likevel svært lavt målt mot sammenligningskommunene, og det er bare Trondheim som bruker tilnærmet like lite til undervisning i 20. Drammen har de desidert høyeste utgiftene til lokaler med kr pr. elev. Gjennomsnittet for gruppe 13 ligger på kr , og de andre kommunene har utgifter som varierer fra kr i Sandnes til kr i Trondheim. Drammen bruker kr 382 pr. elev til skyss. Ingen av de andre kommunene bruker tilsvarende lite, men det stemmer bra med at Drammen har mange innbyggere pr. km 2. På SFO tjener Drammen kr 280 pr. innbygger 6-15 år. Det er i prinsippet ikke meningen at man skal tjene penger på SFO, men forskjellen er nok innenfor hva man kan akseptere. Lokalekostnaden er nok uansett heller ikke ført inn på SFO. Alle de øvrige kommunene i utvalget har netto kostnader til SFO, fra ca. kr 1000 til nesten kr 3000 pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år. Vi har beregnet effekten for regnskapet til Drammen dersom kommunene brukte like mye som de andre kommunene til de ulike formålene. Resultatet av beregningene er vist i neste figur. R

48 Mill. kroner Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Lokaler -23,2-35,2-20,4-62,9-4,8-18,9-34,6 SFO,0 11,8 11,7 22,2 19,9 10,0 11,9 Gr skole for voksne 1,8-0,2 2,0 0,1 7,7-2,4 0,9 Skyss 3,3 9,1 4,2 3,1 0,7 11,6 7,1 Undervisning inkl spes undervisning 6,8,1 51,1 21,8 2,5 38,8 23,1 Figur 5.3 Beregnede endringer i budsjettet for Drammen ved utgifter til ulike formål som de andre kommunene Figuren illustrerer at Drammen ville hatt høyere og lavere kostnader til de ulike innsatsfaktorene i grunnskolen, dersom driften var organisert som i kommunene i sammenlikningen. Tallene under nullinjen illustrerer lavere kostnader enn det Drammen hadde i 20, mens positive tall over nullinjen illustrerer at Drammen ville hatt høyere kostnader til denne delen av grunnskoledriften pr. relevant innbygger. Drammen har lave kostnader målt mot kommunene i utvalget til SFO, grunnskole for voksne, skyss - og særlig innenfor undervisning inkl. spesialundervisning. Det er lokaler som utmerker seg som området der de andre kommunene har lavere utgifter. Alle kommunene i sammenlikningen samt gjennomsnittet i Buskerud og gruppe 13 har vesentlig lavere kostnader knyttet til lokaler. Differansen i kostnader til lokaler mellom Drammen og kommunene i utvalget inkl. gjennomsnittet i Buskerud og gruppe 13, varierer fra 4,8 mill. kr til hele 62,9 mill. kr. Lokalekostnaden er en funksjon av antall kvadratmeter og kostnad pr. kvadratmeter, der avskrivninger teller mest. Det er derfor ofte vanskelig å komme utenom de kostnadene man har knyttet til lokaler på kort sikt. Vi skal likevel se litt nærmere på utgiftene til lokaler i kapittel Netto utgifter pr. innbygger opplæring for voksne Voksenopplæring omfatter utgifter til grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne samt norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Ved beregning av netto driftsutgifter, er statens øremerkede tilskudd til norskopplæring av flyktninger og innvandrere trukket ut. En sammenlikning av kommunenes netto driftsutgifter til voksenopplæring fremgår av figur 5.4 nedenfor. 50

49 Kroner pr. innbygger Handlingsrom Drammen kommune Netto driftsutgifter pr. innbygger, voksenopplæring Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Figur 5.4 Netto utgifter til voksenopplæring Vi ser av figuren at Drammen hadde netto utgifter på kr 157 pr. innbygger. Det er på nivå med Fredrikstad og Sandnes. Asker og Kristiansand driver noe dyrere, mens Trondheim kommune driver ganske mye dyrere. Gjennomsnittet i Buskerud driver noe rimeligere enn Drammen. 5.3 Undervisning I dette avsnittet analyserer vi utgiftene til undervisning og spesialskoler, og vi ser nærmere på følgende størrelser: Netto driftsutgifter pr. elev (kostnadsnivå) Elever pr. årsverk Strukturelle forhold o Gruppestørrelse o Skolestørrelser Spesielle forhold Før vi går nærmere inn på hvordan kommunene organiserer undervisningen og hvilke kostnadsmessige forhold man styrer etter, kan det ha interesse å se om det finnes noe holdepunkt for å si at undervisningskvaliteten er forskjellig Kostnadsnivå Netto driftsutgifter pr. elev til undervisning og spesialskole pr. innbygger 6 15 år Vår erfaring er at det ikke alltid gjøres et klart skille i KOSTRA-rapporteringen mellom utgifter til grunnskoleundervisning og utgifter til spesialskoler, har vi derfor valgt å se disse størrelsene under ett. Som tidligere omtalt må en kompensere for trekket i rammetilskuddet for privatskoleelevene, for å få et riktig sammenlikningsgrunnlag. R

50 Kroner pr. elev Kroner Netto driftsutgifter til undervisning inkl. spesundervisning pr. barn og ungdom i alderen 6-15 år Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Beregnede kostnader for privatskoleelever Kommunale kostnader Figur 5.5 Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år til undervisning og spesialskoler Fra figuren ser vi at alle sammenligningskommunene har relativt lave kostnader beregnet for privatskoleelever. De har imidlertid alle noe høyere andeler enn Drammen. Størst er forskjellen målt mot Trondheim, der de beregnede kostnadene knyttet til privatskoleelever er nesten kr 3000 pr. innbygger 6 15 år. I avsnittene nedenfor er kostnadene splittet ut fra tilgjengelig informasjon i KOSTRA om utgifter til spesialskoler, lønns- og andre driftsutgifter, undervisningsmateriell samt inventar og utstyr. Sammenlikningen er basert på brutto driftsutgifter pr. elev. Brutto kostnader pr. elev til undervisningsformål Brutto kostnader pr. elev til undervisningsformål gir oss viktige holdepunkter for vurdering av hva ressursene anvendes til, og hvordan de utnyttes. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inkl spesialundervisning pr. elev Drammen Asker Fredriksta d Kristiansa nd Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Lønn, andre driftsutgifter vanlig grunnskole Undervisningsmateriell, vanlig grunnskole Inventar og utstyr, vanlig grunnskole Figur 5.6 Brutto driftsutgifter til undervisningsformål pr. elev 52

51 Handlingsrom Drammen kommune Når det gjelder sammensetning av brutto driftsutgifter til undervisningsformål, viser figuren at utgifter til undervisningsmateriell og inventar er ubetydelige i forhold til lønn mv. Drammen har de laveste utgiftene til undervisningsmateriell og lave utgifter også til inventar og utstyr. Med lave lønnsutgifter og ganske moderate andre utgifter er det mulig at man har noen sterke fornemmelser av sparing i skolen Elever pr. årsverk En oversikt over undervisningsårsverk pr. elev og alle skolerelaterte årsverk pr. elev er vist i figuren under (tallene er fra 2009) Drammen Asker Gjennomsnittlig gruppestørrelse Uttrykk for voksentetthet Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Totalt 15,7 14,7 14,7 15,2 14,4 15,4 14,1 14,5 1-4 trinn 14,6 14,1 14,3 14,6 13,5 14,9 13,7 14,0 5-7 trinn 15,7 14,9 14,3 14,8 14,7 15,0 13,3 13, trinn 17,3 15,3 15,5 16,5 15,2 16,5 15,3 15,6 Figur 5.7 Elever pr. årsverk, skoleåret Drammen ligger langt over gjennomsnittet for kommunene med hensyn til elever pr. årsverk. Kommunen er på nivå med Kristiansand og Trondheim på trinn. På og trinn er det ingen som har like store gjennomsnittlige grupper som Drammen. Lønnsforskjellen er størst i forhold til Kristiansand. Forskjellen er ca. % større enn det som skyldes ulikheter i antall elever pr. gruppe. Når lønnsnivået er en god del lavere enn for Kristiansand, kan det ha sammenheng med ansiennitet/alder eller formell kompetanse. I figuren nedenfor har vi vist hvordan lærernes formelle kompetanse er for de ulike kommunene. R

52 Prosent Prosent Utdannningsnivå lærere Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Dram men Asker Fredri kstad Kristia nsand Sandn es Trond heim Gj.snit t Buske rud Grupp e 13 5,20 7,60 3,50 1,80 4,10 4,30 7,90 6,10 7,10 6,80 3,10 3,30 6,30 5,60 6,30 5,90 87,70 85,70 93,50 94,90 89,60 90,10 85,90 88,10 Figur 5.8 Kompetanse for lærere i grunnskolen Av figuren ser vi at andelen med universitets-/høgskoleutdanning er 87,7 % i Drammen og 94,9 % i Kristiansand. Andelen med fullført lektorutdannelse er dermed trolig betydelig høyere i Kristiansand, og forklarer nesten hele lønnsforskjellen. Det kan derfor være av interesse å se om Drammen også har forholdsvis mange yngre lærere. I figuren nedenfor har vi vist aldersfordelingen på lærerne i alle sammenligningskommunene. Alderssammensetning lærere Dram men Asker Fredri kstad Kristia nsand Sandn es Trond heim Gj.snit t Buske rud Andel lærere som er 60 år og eldre 11,70,90 11,80 11,90 8,50 9,60,70 11,90 Andel lærere mellom 50 og 60 år 20,10 24,50 21,80 20,00 21,30 18,70 21,30 21,30 Andel lærere mellom 40 og 50 år 21,80 22,10 24,70 24,50 21,40 21,20 24,30 23,40 Andel lærere som er 40 år og yngre 46,40 40,50 41,70 43,60 48,80 50,50 41,70 43,40 Grupp e 13 Figur 5.9 Aldersfordeling for lærere i grunnskolen Figuren viser at lærerne i Drammen er yngre enn i Kristiansand. I alle fall er gruppen yngre enn 40 år større enn i Kristiansand, med henholdsvis 46,4 % og 43,6 % av alle 54

53 Handlingsrom Drammen kommune lærerne. Det viser seg at denne gruppen utgjør en enda større andel i Sandnes og Trondheim, der den er henholdsvis 48,8 % og 50,5 %. Skolestørrelsens betydning for kostnadsnivået Selv om en har gått bort fra klassebegrepet, er det en kjensgjerning at en trenger mer ressurser til normal undervisning i små skoler enn i store. Når vi skal se på forskjeller i struktur, er det derfor en indikator i tillegg til gruppestørrelse det er viktig å se på, nemlig gjennomsnittlig skolestørrelse. Dette er vist i neste figur. Gjennomsnittlig størrelse skole Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Figur 5.10 Gjennomsnittlig skolestørrelse skoleåret 20 Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Elever per kommunal skole Drammen har sammen med Trondheim flest elever pr. skole av sammenligningskommunene. De andre kommunene ligger mellom 306 elever i Fredrikstad til 231 for gjennomsnittet i Buskerud. Gjennomsnittet for gruppe 13 er 273 elever pr. skole. I neste figur illustreres sammenhengen mellom gjennomsnittlig antall elever pr. skole og netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (dvs. ekskl. skyss og lokaler) pr. innbygger i alderen 6-15 år for alle kommuner. R

54 Tusen kroner Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (inkl. spesundervisning) i forhold til gjennomsnittlig størrelse på skolen, alle kommuner ekskl- kommuner med ekstra høye frie intekter ( mer er 130 % av landsgj) Kristiansand Sandnes Asker Fredrikstad Gjennomsnittlig antall elever pr. skole Trondheim Drammen y = x -0,233 R² = 0,5507 Figur 5.11 Kommunale kostnader til undervisning inkl. spesialskole pr. innbygger i alderen 6-15 år i 20 etter gjennomsnittlig skolestørrelse for alle landets kommuner der tall foreligger Fra figuren ser vi at det er relativt god statistisk sammenheng mellom kostnader og gjennomsnittlig antall elever pr. skole. Vi ser også at alle de utvalgte kommunene ligger nærme korrigert landsgjennomsnittet med hensyn til skoleutgifter. Asker ligger lengst under det korrigerte landsgjennomsnittet. Drammen ligger på regresjonslinjen, hvilket innebærer at kommunens kostnader svarer til det strukturen skulle tilsi (hva man kan forvente ut fra gjennomsnittlig antall elever pr. skole). Når Drammen sammen med Trondheim har den rimeligste skolen, skyldes altså det i hovedsak en kostnadseffektiv struktur med relativt store skoler Elever med spesielle behov En annen opplysning som kanskje kan forklare forskjellene i utgifter, er hvor mye ressurser som går til andre pedagogiske tiltak. Andel pedagogiske ressurser som går til spesialundervisning, er ofte en svært viktig årsak til disse forskjellene. Dette er vist i neste figur. 56

55 Prosent Handlingsrom Drammen kommune Andel av lærertimer som går til spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 0 Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 18,8 14,4 18,8 17,7 16,5 16,2 18,1 17,9 Figur 5. Andel av lærertimer som går til spesialundervisning Fra figuren ser vi at 18,8 % av Drammen kommunes lærerressurser går med til spesialundervisning. Rapporteringen er basert på de elevene som har fått tilleggsressurser gjennom enkeltvedtak. Tilsvarende andel i de andre kommunene varierer fra 14,4 % i Asker til 18,8 % i Fredrikstad. Gruppegjennomsnittet ligger på 17,9 %. Ressursinnsats til spesialundervisning i Drammen ligger dermed på et forholdsvis høyt nivå i forhold til sammenligningskommunene, og noe over gjennomsnittet for gruppe 13. Asker, som drev rimelig korrigert for skolestørrelse, bruker lavest andel lærertimer på spesialundervisning. Ut fra erfaring vet vi imidlertid at det er noe ulik praksis mellom kommunene på dette feltet. Noen kommuner kombinerer en meget stram praksis av ordinære timer, med tildeling av timer til spesialundervisning til elever med et lite eller moderat behov for tilrettelagt undervisning, mens andre kommuner tar høyde for noen grad av tilrettelagt undervisning innenfor rammen av de ordinære timene som tildeles skolene. Forskjellene her kan derfor muligens si noe om ulik praksis så vel som om det reelle behovet for spesialundervisning. Et annet forhold som er av interesse i denne sammenhengen, gjelder andel fremmedspråklige elever. Vi har tegnet andelen opp sammen med andelen som får spesialundervisning i figuren nedenfor. R

56 Andel av alle elever 25% Andel av elevene som får særskilt norskopplæring og elever som får spesialundervisning 20% 15% 10% 5% 0% Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Drammen 19,8 % 8,1 % Asker 7,2 % 8,3 % Fredrikstad 6,0 % 7,2 % Kristiansand 7,5 % 7,1 % Sandnes 8,9 % 6,5 % Trondheim 5,7 % 6,9 % Gj.snitt Buskerud 8,5 % 9,3 % Gruppe 13 7,0 % 7,9 % Figur 5.13 Fremmedspråklige elever og elever som får spesialundervisning Det er en meget stor andel av elevene i Drammen (19,8 %) som får særskilt norskopplæring. Nivået ligger langt over gjennomsnittet for gruppe 13 og i de andre kommunene. Drammen har den tredje høyeste andelen elever som får spesialundervisning (8,1 %). Gjennomsnittet i Buskerud har den høyeste andelen. Sandnes er den kommunen som har lavets andel med særskilt norskundervisning Undervisningskvalitet Vi har ikke i denne rapporten grunnlag for, eller som mål, å evaluere undervisningen, men det kan være et poeng å se om det finnes noe kvalitetsmål som gir en viss indikasjon på om ressursbruken i undervisningen i kommunen gir resultater som svarer til utgiftene. 58

57 Handlingsrom Drammen kommune Andel av elevene som går over i videregående skole i % og gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 95,6 97,5 97,5 98,4 97,2 98,3 97,1 97,6 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,5 42,7 39,7 39,8 39,2 39,9 39,9 0 Figur 5.14 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng og tendens til videregående undervisning Vi ser at 95,6 % av elevene fortsetter i videregående undervisning i Drammen. Dette er noe under de andre kommunene, og under gjennomsnittet for Buskerud og gruppe 13. Resultatene målt i form av grunnskolepoeng ser imidlertid ut til å være bra. Elevene får gjennomsnittlig 40,5 grunnskolepoeng. Det er bare Asker av de andre kommunene som oppnår bedre poengsum. Man må nok si at dette er nesten bedre enn man kunne vente, ettersom man bruker mindre utgifter til undervisningsformål og har stor andel med behov for særskilt norskopplæring. Vi har også hentet inn resultatene for de nasjonale prøvene fra 20. Resultatene alene sier mest om utdanningsnivået i kommunen, så vi har korrigert for dette i figuren. Det er også en potensiell feilkilde å se på kun ett år, men når vi ser på de tre områdene engelsk, lesing og regning sammen, blir denne feilkilden noe mindre. R

58 Figur 5.15 Karaktergjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn 20 korrigert for utdanningsnivå Figuren viser at elevene på 8. trinn i Drammen skårer 3,07 i gjennomsnitt for alle tre områdene som måles. Dette tallet er justert for utdanningsnivået i kommunen. Vi ser at Drammen skårer bedre enn Fredrikstad og Kristiansand, Trondheim ligger også under forventet nivå. Sandnes ligger på forventet nivå og Asker ligger over forventet nivå enda forventet nivå for asker er høyt, Det viser seg at det ikke er tydelig sammenheng mellom resultatene som oppnås og ressurser som settes inn Oppsummering undervisning inkludert spesialundervisning Drammen har under middels utgifter til undervisning, inkludert spesialundervisning. Kommunen har betydelige kostnader til lokaler. En høy andel elever får særskilt norskopplæring, men Drammen har likevel ikke påfallende mange elever som får spesialundervisning. Overgangen til videregående skole er noe lav. Elevenes resultater er ellers som forventet, justert for foreldrenes utdanningsnivå, og på vei opp. Det kan se ut til at utviklingen de siste årene har vært heldig. 5.4 Voksenopplæring Drammen har en ganske stor gruppe innvandrere. Den største gruppen har bakgrunn fra Tyrkia. Vi ser først på kommunenes prioriteringer uttrykt ved netto driftsutgifter pr. relevant innbygger. 60

59 Kroner Kroner pr. innbygger Handlingsrom Drammen kommune Netto driftsutgifter pr. innbygger, voksenopplæring Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Figur 5.16 Utgifter til voksenopplæring pr. innbygger Vi ser av figuren at voksenopplæring ikke er av de store utgiftspostene for noen av kommunene. Drammen bruker like mye som to av de andre kommunene og noe mindre enn gjennomsnittet for gruppe 13. To kommuner bruker noe mer, mens kun Trondheim bruker vesentlig mer. Gjennomsnittet i Buskerud bruker noe mindre enn Drammen. Vi har nedenfor sett på kostnader knyttet til grunnskoleopplæring for voksne. Brutto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, pr. deltaker Drammen 11 Fredrikstad 11 Kristiansand 11 Tønsberg 11 Sandnes 11 Sandefjord 11 Gjøvik 11 Gruppe Figur 5.17 Brutto driftsutgifter for grunnskoleopplæring av voksne pr. deltaker 2011 Tallene for 20 er ikke tilgjengelige for Drammen pr. 1. juni I 2011 brukte Drammen kr pr. deltaker. I analysen basert på tall fra 2011 var det andre R

60 Kroner kommuner med i sammenlikningen. Her gjengir vi at brutto driftsutgifter for grunnskoleopplæring for voksne i 2011 var på nivå med Fredrikstad, Tønsberg og gjennomsnittet i gruppe 13. Gjøvik brukte langt mer. De andre kommunene brukte fra kr i Sandefjord til kr i Kristiansand. 5.5 SFO Under SFO hører utgifter til opphold og aktivisering av barn på klassetrinnene 1-4. Forskriftene til opplæringsloven inneholdt tidligere bestemmelser om at kommunen skulle dekke kostnadene til lokaler, slik som husleie, lys, varme, renhold og vaktmester, utstyr, uteareal og del av administrasjonen i forbindelse med skolefritidstilbudet. Den gjenstående del av selvkost som ikke var dekket av statstilskuddet, kunne kreves av foreldrene. Regelen om at kommunen skal dekke kostnadene til lokaler m.m., er nå fjernet, noe som innebærer at skolefritidsordningene ikke behøver belaste kommunebudsjettene. Dette har ført til at ikke alle kommuner lenger har kostnader til SFO-formål. Det har imidlertid i den senere tid vært mye oppmerksomhet om størrelsen på foreldrebetaling i skolefritidsordningene. Det vil derfor være flere som er interessert i å vite mer om sammensetning og finansiering av driftsutgiftene til skolefritidsordningene. Kommunenes nettoutgifter er angitt i neste figur som utgift pr. mulig bruker, dvs. pr. innbygger i alderen 6-9 år. Netto driftsutgifter til skolefritidsordning pr. innbygger i alderen 6-9 år Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger 6-9 år justert for privatskoleelever Drammen Asker Fredriksta d Kristiansa nd Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe Figur 5.18 Netto driftsutgifter til skolefritidsordninger pr. innbygger 6-9 år Som det framgår av figuren, varierer nettoutgiftene til skolefritidsordningen mye mellom kommunene. Drammen hadde i 20 netto inntekter fra SFO. Dette har ikke vært tilfelle over tid. I 2011 hadde Drammen en kostnad på kr 708 pr. elev i alderen 6-9 år. De andre kommunene brukte i 20 fra kr 3180 til kr 6629 i Sandnes. Ingen av kommunene bruker mindre. Gjennomsnittet for gruppe 13 bruker kr 3251, mens gjennomsnittet i Buskerud brukte kr 26 pr. mulig bruker. Drammen har dermed en svært rimelig ordning dersom regnskapstallene er korrekt ført. For å kunne få en nærmere forklaring på utgiftene i Drammen, har vi sett på dekningsgrader, oppholdstid, utgifter pr. bruker og brukerbetalingene. 62

61 Prosent Handlingsrom Drammen kommune Andel elever som bruker SFO I Drammen benytter 53,2 % av klassingene seg av SFO-tilbudet, jf. figuren under. Tallene er betydelig høyere enn tallene fra Gjennomsnittet for gruppe 13 er 64,4 %. Oppslutningen i hver kommune er angitt i figuren nedenfor. 100 Andel elever i alderen 6-9 år som deltar i skolefritidsordning Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Privat 0 2,3 1,6 0,8 0,3 2,3 0,9 2,3 Kommunal 53,2 82,7 56,1 57,2 57, ,7 64,4 Figur 5.19 Dekningsgrader for SFO De fleste kommunene utenom Drammen har en del større oppslutning om SFO. Asker og Trondheim har langt større oppslutning enn Drammen. Utgiftene vil også være avhengig av hvor mange timer elvene er i SFO-ordningen. Vi har derfor tegnet inn andel elev med mer enn 15 timer i ordningen. Det blir regnet som heltidsplass når avtalt oppholdstid er på mer enn 15 timer pr. uke. Andel heltidsplasser har betydning både for driften av SFO og for de samlede brukerbetalingene. Mange deltidsplasser kan gjøre det vanskeligere å optimalisere driften sammenliknet med tilbud der alle brukerne har heltidsplasser. R

62 Andel brukere med oppholdstid over 15 timer pr. uke i forhold til alle elever som benytter SFO , ,6 57,8 49, ,9 54,7 61, Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Figur 5.20 Andel elever i kommunal SFO med oppholdstid over 15 timer pr. uke For Drammen oppgis det at 41,6 % av SFO-brukerne har en avtalt oppholdstid på over 15 timer pr. uke. De andre kommunene har andeler fra 49,5 % i Fredrikstad til 68,4 % i Sandnes. Gjennomsnittet for gruppe 13 er 61,4 % Kostnader pr. SFO-bruker Kostnadene pr. SFO bruker har bl.a. sammenheng med effektivitet og bemanningsnormer. En sammenlikning av brutto driftsutgifter pr. SFO-bruker er vist i neste figur. 64

63 Kroner pr. bruker Handlingsrom Drammen kommune Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr. bruker, kommunalt tilbud Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Figur 5.21 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker av SFO I Drammen er det brutto utgifter på kr for hver bruker av SFO. Ingen av de andre kommunene har i nærheten så lave utgifter pr. bruker. Asker bruker nest minst med kr pr. bruker. Gruppe 13 ligger på rundt kr Sandnes har de høyeste brutto kostnadene pr. bruker. Det ser ut til at oppholdstid og brutto kostnad følger hverandre for de fleste kommunene i utvalget. Drammen, som har rapportert om en betydelig økning i antall brukere, kan ha rapportert lave brutto kostnader, ettersom de førstehalvår kan ha hatt færre barn i SFO enn hva som ligger til grunn i denne sammenstillingen Foreldrebetaling Satsene for foreldrebetaling for budsjettåret 20 er vist i neste figur. R

64 Kroner pr. bruker Foreldrebetaling SFO Gjennomsnitt av maksimalsatser pr. skole Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 10 timer, i kroner per måned Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned 0 Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Figur 5.22 Betalingssatser for skolefritidsordningen 20 I Drammen var satsen for fulltidsplass i 2011 på kr Drammen har ikke rapportert inn priser for 20 til KOSTRA. Prisen for opphold 10 timer ukentlig er kr 887 pr. barn. I de andre kommunene er tilsvarende sats fra kr 92 i Fredrikstad til kr 1558 i Trondheim. Drammen har den laveste prisen for langtidsopphold (basert på 2011-tall) og den klart laveste prisen for opphold inntil 10 timer. De lave prisene kan ha bidratt til økt oppslutning om SFOtilbudet fra 2011 til 20. De lave utgiftene skyldes kort oppholdstid og lave brutto kostnader Oppsummering SFO Det kan se ut til at SFO i Drammen kan karakteriseres ved lave betalingssatser, kort oppholdstid, vekst i brukere og lave brutto utgifter. 5.6 Undervisning samlet oppsummering Drammen har i 20 netto utgifter på kr pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleopplæring. Dette er kun en marginal økning fra Av kommunene i utvalget er det to kommuner som skiller seg ut med høye og lave kostnader. Kristiansand har de høyeste kostnadene med kr , mens Sandnes har de laveste kostnadene med kr pr. innbygger 6-15 år. Drammen har utgifter på landsgjennomsnittet korrigert for skolestørrelse. Den gjennomsnittlige skolestørrelsen i Drammen er imidlertid relativt stor og det er i hovedsak de store skolene som bidrar til de lave undervisningskostnadene. Imidlertid er skolene også relativt nye, dette bidrar til at skolelokalene er en del dyrere enn det som er vanlig i utvalget. En forholdsvis stor del av elevene har behov for særskilt norskopplæring. Drammen bruker likevel om lag som gjennomsnittet for sammenligningskommunene til spesialundervisning. Drammen bruker mindre enn inntektene til SFO. Andel elever som deltar i ordningen, er stigende, men fortsatt under middels - og brukerne deltar kortere tid. Betalingen er 66

65 Handlingsrom Drammen kommune beskjeden, men Drammen har små brutto utgifter pr. bruker. Om det er mulig å øke foreldrebetalingen, avhenger av om brutto kostnader for 20 var representative for andelen brukere i andre halvår og videre fremover. Drammen bruker lite ressurser på voksenopplæring. Pr. elev bruker kommunen likevel som gjennomsnittet i gruppe 13. Gjennomsnittet i Buskerud bruker noe mindre pr. elev i grunnskolen. Elevenes prestasjoner i form av nasjonale prøver er som forventet ut fra foreldrenes utdanningsnivå. Skolens bidrag trekker hverken opp eller ned fra det justerte gjennomsnittet. Skolen i Drammen har forbedret resultatene om man skal dømme etter skoleprestasjonene på de nasjonale prøvene. Innsparingspotensialet er lite ettersom det er utgifter til lokaler som først og fremst skiller Drammen fra de øvrige kommunene, og Drammen har allerede de laveste undervisningsutgiftene. R

66 Kroner pr. innbygger 1-5 år 6 Barnehager 6.1 Netto driftsutgifter pr. barn 1 5 år Det er ifølge rapporten til KOSTRA store forskjeller når det gjelder kommunenes utgifter til barnehageformål i 20, jf. figuren under. Drammen bruker kr pr. innbygger i alderen 1 5 år til barnehager. Dette er om lag det samme som gjennomsnittet for gruppe 13. De andre kommunene bruker fra kr i Fredrikstad til kr i Trondheim, som har de høyeste utgiftene. Netto driftsutgifter pr. barn 1-5 år, barnehageformål Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Figur 6.1 Netto driftsutgifter til ulike barnehageformål pr. barn i aldersgruppen 1-5 år. KOSTRA-tallene forteller dermed at Drammen kommunes netto driftsutgifter til barnehageformål er gjennomsnittlige. Vi skal nedenfor gå gjennom dekningsgrader, produktivitet og andre forhold. De siste årene har det vært store endringer i finansieringen av barnehagetilbudet i kommunene. Neste figur viser hvordan utviklingen i netto driftsutgifter pr. innbygger har vært i Drammen fra 2011 til 20. Frem til og med 2010 var finansieringsordningen annerledes, så kostnadene er ikke sammenliknbare. 68

67 Kroner Handlingsrom Drammen kommune Netto driftsutgifter pr. innbygger til barnehageformål pr. barn 1-5 år over tid Gj.snitt Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Buskerud Gruppe Figur 6.2 Netto driftsutgifter for kommunene fra 2007 til 20 Drammen kommune hadde en vekst i netto driftsutgifter til barnehageformål fra 2011 til 20 på over 14 %, mot en gjennomsnittlig vekst i kostnader for gruppe 13 på 6 %. Kristiansand hadde den laveste kostnadsveksten på kun 3,6 %, mens Trondheim hadde den nest høyeste etter Drammen med 8 %. Fra og med 20 er barnehagene finansiert innenfor rammetilskuddet. Det har medført at kommunene får tilskuddene som skal finansiere de private barnehagene, sammen med øvrige ikke øremerkede penger, og ikke kan sende regning på spesielle utgifter til staten. Det viser seg at Drammen er en av de to kommunene som bruker minst til formålet i 20. Drammen hadde også før endringene i finansieringsordningen, fra 2008 til 2010, en noe sterkere kostnadsvekst til barnehageformål - målt etter netto driftsutgifter pr. barn 1 5 år - enn de øvrige kommunene i utvalget. Spørsmålet er nå om utgiftene er små eller store i forhold til behovet og dermed den finansiering staten sørger for. Det fremgår av figuren nedenfor. R

68 Kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger, barnehageformål, med og uten justeringer for behov Drammen Asker Fredriksta d Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Per innbygger Per innbygger justert for andel 1-5 år Per innbgger justert for behov ut fra KRDs kriterier Figur 6.3 Beregnet behovskorrigerte utgifter til barnehagedriften 20 Av figuren ser vi at Drammen bruker kr 7097 pr. innbygger korrigert for behov til barnehageformål. Asker bruker minst, med kun kr Asker får, sammen med Trondheim, vesentlig lavere kostnader med KRDs behovskriterier utover justeringen for andel innbyggere i alderen 1-5 år. Vi gjør oppmerksom på at selv om denne korrigeringen er det beste korrigeringsverktøyet vi kjenner, er det ikke sikkert det passer like godt for alle kommuner. Både Asker og Trondheim har vesentlig høyere andel innbyggere med lang utdannelse enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittet i gruppe 13 ligger på kr Det betyr at Drammen ligger kun marginalt over gjennomsnittet pr. korrigert innbygger. Vi har beregnet endringer i utgiftene for Drammen dersom utgiftene hadde vært på samme nivå som de andre sammenligningskommunene. Beregningen er da basert på andel innbyggere 1-5 år og ikke behovsnøkkelen til KRD, jf. vurderingen over. Resultatet av beregningene er vist i figuren under. Resultatet er vist i mill. kr. 70

69 Mill. kroner Handlingsrom Drammen kommune Endring i kostnader dersom kommunen har samme kommunale kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Gj.snitt Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gruppe 13 Buskerud Barnehageformål 11,5-33,3-15,3-17,0 57,5-0,2 1,3 Figur 6.4 Endring i Drammen kommunes netto utgifter til barnehageformål dersom utgiftene pr. barn i alderen 1 5 år hadde vært som i sammenligningskommunene Drammen kommune ville ha brukt 33,3 mill. kr mindre til barnehageformål dersom man hadde lagt seg på samme kostnadsnivå som Fredrikstad. Å kopiere Trondheim kunne gitt betydelige merkostnader. Forskjellen mellom Drammen kommune og gjennomsnittet for gruppe 13 utgjør kun 1,3 mill. kr. Vi vil i det følgende gå gjennom forhold som påvirker utgiftene til barnehagene, slik som dekningsgrader, barnas oppholdstid og kostnadsnivå. Etter innføring av maksimale foreldrebetalingssatser vil variasjoner i egenbetaling ha liten betydning når ulikheter i kommunenes netto driftsutgifter skal forklares. Det kan likevel være spørsmål om nettoutgiftene er rimelige. 6.2 Dekningsgrad og oppholdstid Dekningsgrad Dekningsgraden er et resultat av både kommunale og private tilbud. I figuren under viser vi dekningsgraden i 20 fordelt på ulike tilbud. R

70 Andel 100% Andel av barna i alderen 0-5 år som får barnehagetilbud 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Gj.snitt Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Buskerud Gruppe 13 Privat tilbud 39,3 % 43,9 % 51,3 % 48,3 % 37,9 % 31,4 % 43,2 % 44,8 % Kommunalt tilbud 33,9 % 34,6 % 25,1 % 29,2 % 34,1 % 48,6 % 33,1 % 32,8 % Figur 6.5 Dekningsgrader barnehager fordelt på kommunale og private tilbud I Drammen hadde i overkant av 73 % av barna i alderen 1-5 år et barnehagetilbud. Drammen ligger 4,4 prosentpoeng under gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Det kunne forklart ganske store utgiftsforskjeller. Vi ser at dekningsgraden er høyest i Asker og Trondheim, i tråd med behovsnøkkelen til KRD. Det er ganske store forskjeller mellom kommunene i hvordan barnehagetilbudet er fordelt mellom kommunale og private tilbud. Drammen kommune dekker en noe mindre andel av barna med private barnehager enn det som er gjennomsnittet i kommunegruppe 13. I figuren teller en barnehageplass likt, uavhengig av åpningstider, hvor mange timer barna er i barnehagen og barnas alder. Ved å ta hensyn til disse faktorene kan kostnadsbildet bli noe forandret. Dette skal vi se nærmere på nedenfor. 72

71 Prosent Handlingsrom Drammen kommune Oppholdstid Oppholdstiden for barna i sammenligningskommunene er vist i figuren under. Andel brukere med oppholdstid over 33 timer Figur 6.6 Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Alle Kommunale Private Andel barn med oppholdstid over 33 timer Gruppe 13 I Drammen er 96 % av barna til stede mer enn 33 timer i uka. Dette er likt med gjennomsnittet for gruppe 13. I kommunene varierer dette fra 94 % i Kristiansand og gjennomsnittet i Buskerud, til 99 % i Asker og Trondheim. Så langt i analysen kan vi dermed konkludere med at Drammen har en barnehagedekning som er forholdsvis lav, mens andel barn med oppholdstid over 33 timer pr. uke er på nivå med gjennomsnittet i utvalget og gruppe 13. Aldersfordeling Aldersforskjeller mellom barna som har barnehagetilbud, kan også være en forklaring på kostnadsforskjeller mellom kommunene. Dette skyldes at tilbudet til de yngste barna koster mest. Neste figur viser dekningsgraden for ulike aldersgrupper. R

72 Prosent Andel av barna som får barnehagetilbud, ulike aldersgrupper Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Gruppe 13 Buskerud 0-5 år 0 år 1-2 år 3-5 år Figur 6.7 Dekningsgrader barnehage for ulike aldersgrupper Samlet dekningsgrad i Drammen er 73 %, som beskrevet tidligere. 95 % av barn 3-5 år og 75 % av barn 1 2 år har et barnehagetilbud i Drammen. Kun 2 % av barn under 1 år går i barnehage. Dekningsgradene er dermed gjennomgående litt lavere enn i gruppe 13 og skulle dermed i seg selv bidra til lavere kostnader for kommunen enn i de andre kommunene. Korrigerte oppholdstimer Det er foretatt beregninger av gjennomsnittlig oppholdstid i barnehagen pr. år for alle barn i kommunene i alderen 0-6 år. Oppholdstiden er beregnet ut fra følgende forutsetninger: 0-8 timer vektes med 6 timer 9-16 vektes med 13 timer timer vektes med 21 timer timer vektes med 29 timer timer vektes med 37 timer 41 timer eller mer vektes med 45 timer Barn i ulike aldersgrupper er vektet som følger: Antall barn 0-2 år vektes med 2 Antall barn 3 år vektes med 1,5 4-5 åringer vektes med 1 Resultatet av beregningene blir brukt i analysen nedenfor ved flere sammenligninger Bruttoutgifter pr. kommunale bruker Figuren under viser brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale barnehager. Utgiftene omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: førskole (201), styrket tilbud til førskolebarn (27), og førskolelokaler og skyss (221). 74

73 Kroner pr. barn Handlingsrom Drammen kommune Brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale barnehager Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Lokaler Tilrettelagte tiltak Opphold og stimulering Figur 6.8 Brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker 20 I 20 er bruttoutgifter i Drammen på kr pr. barn. Dette er lavere enn i alle de andre kommunene. Gjennomsnittet for gruppe 13 er kr pr. barn. Den viktigste grunnen til forskjellene mellom kommunene er å finne i kostnader til opphold og stimulering. Drammen kommune bruker her kr pr. barn. Nivået i sammenligningskommunene varierer fra ca. kr pr. barn i Sandnes og Kristiansand, til ca. kr pr. barn i Asker og Trondheim. Drammen bruker kr pr. barn til tilrettelagte tiltak, sammenlignet med et gjennomsnitt på kr pr. barn i gruppe 13. De andre kommunene bruker fra kr i Trondheim til kr i Fredrikstad. Utgiftene til lokaler varierer en god del. Drammen bruker kun kr 1699 pr. barn, ned fra kr 6300 pr. barn i Denne endringen kan skyldes en mulig feilføring i KOSTRA. De andre bruker fra kr 9580 i for Buskerud til kr i Trondheim. De store forskjellene kan erfaringsmessig ha sammenheng med hvordan kommunene posterer utgifter til forvaltning og drift av kommunens egne lokaler og bygninger. Vi er derfor usikre på om KOSTRA-tallene i figuren gir et korrekt bilde av kommunenes utgifter til drift av barnehagelokalene, men det er de innrapporterte tallene fra kommunene vi kan og må forholde oss til. Bruttoutgifter pr. kommunale bruker korrigert for alderssammensetning og oppholdstid Som neste steg har vi korrigert driftskostnadene pr. kommunale bruker for forskjeller mellom kommunene mht. barnas alderssammensetning og oppholdstid i barnehagene. De korrigerte tallene er derfor mer egnet for sammenlikning mellom kommunene. Figuren under viser enhetskostnaden både før og etter korreksjonen. Beregningene er gjort ved at de andre kommunenes kostnader er beregnet med alder og oppholdstid som i Drammen. R

74 Kroner pr. barn Brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale barnehager Drammen Asker Fredriksta d Kristiansa nd Sandnes Trondhei m Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Pr bruker Pr bruker korrigert for aldersammensetning og oppholdstid Figur 6.9 Brutto driftsutgifter pr. bruker i kommunale barnehager og pr. bruker korrigert for alderssammensetning og oppholdstid Figuren forteller oss at Drammen driver rimeligere enn noen av de andre kommunene også når vi korrigerer for alder og oppholdstid. Drammen bruker kr pr. barn og de andre bruker fra kr til kr Vi skal videre se nærmere på omfang av tilbud til barn med spesielle behov oppholdstimer pr. årsverk (produktivitet) Tilbud til barn med spesielle behov Neste figur viser andelen av barnehageplassene som er tildelt barn med spesielle behov. 76

75 Prosent av antall som får tilbud Handlingsrom Drammen kommune Andel av plassene, barn med spesielle behov 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehager Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år Drammen Asker Fredriksta d Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 27,7 %,6 %,8 %,9 % 13,5 % 10,0 % 15,9 % 11,7 % 33,4 % 18,4 % 16,6 % 16,4 % 18,3 % 15,9 % 21,8 % 17,0 % 68,5 % 56,0 % 52,6 % 60,2 % 51,6 % 63,1 % 64,4 % 59,0 % Figur 6.10 Andel av plassene fra språklige og kulturelle minoriteter Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter samt andel barn med funksjonshemming og særlige behov i Drammen, avviker vesentlig fra det som er gjennomsnittet i gruppe 13. Det er imidlertid grunn til å undre seg over at brutto kostnader pr. kommunal bruker i Drammen er betydelig lavere enn i de andre kommunene Produktivitet i driften av de kommunale barnehagene Forskjeller i kostnadene pr. barn henger også sammen med produktiviteten i den enkelte kommune. Antall korrigerte oppholdstimer pr. årsverk er et uttrykk for produktiviteten som er vist i figuren under. R

76 Oppholdstimer per årsverk Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk Kommunale barnehager Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Figur 6.11 Korrigerte oppholdstimer pr. årsverk Produktiviteten i Drammens kommunale barnehager uttrykt ved korrigerte oppholdstimer pr. årsverk er uten unntak høyere enn i de andre kommunene. Dette betyr at produktivitet i de kommunale barnehagene i Drammen er en del av forklaringen på lave brutto driftsutgifter pr. bruker. Det er mulig at kompetanse og alder hos de ansatte også betyr en del. Vi kontrollerte andel førskoleutdannede mot Kristiansand i 2011, og fant da at andelen var større i Drammen enn i Kristiansand. Vi har vist kostnader pr. korrigert oppholdstime i de kommunale barnehagene, jf. neste figur. Brutto kostnader pr. korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager Gj.snitt Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Buskerud Gruppe 13 Førskolelokaler og skyss' 0,59 4,10 4,69 5,76 3,77 6,16 3,26 4,02 Styrket barnehagetilbud 4,84 5,65 10,42 7,39 8,06 3,23 5,44 6,26 Opphold og stimulering 42,23 43,89 43,13 41,99 38,82 41,93 43,10 41,81 Figur 6. Brutto kostnader pr. korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager 78

77 Brutto driftsutgifter pr. korrigerte oppholdstime til opphold og stimulering Handlingsrom Drammen kommune Figuren viser samme resultat som tidligere. Ingen av de andre kommunene har like lave utgifter pr. time som Drammen, alt i alt. Flere har imidlertid lavere utgifter pr. standard time. Lavest ligger Sandnes. Når vi ser på de samlede utgiftene, minner vi om at Drammen har hatt en påfallende reduksjon i kostnader til lokaler fra et allerede lavt nivå i Dette kan muligens ha sammenheng med strukturen på de kommunale barnehagene Barnehagestørrelse Vi har sett litt nærmere på hva størrelse kan ha å si for produktiviteten i barnehagene. Vi har derfor beregnet utgifter pr. time etter antall timer produsert pr. barnehage. Resultatet er vist i figuren nedenfor. Den omfatter alle kommunene i hele landet. Vi har markert alle kommunene i vårt utvalg. 70 Brutto driftsutgifter til opphold og stimulering i kommunale barnehager i forhold til gjennomsnittlig størrelse pr. barnehage Alle kommuner Kristiansand Trondheim Drammen Fredrikstad Asker Sandnes Gjennomsnittlig antall korrigerte oppholdstimer pr. barnehage y = 109,13x -0,182 R² = 0,3681 Figur 6.13 Brutto utgifter pr. time etter barnehagestørrelse (timer produsert) Av figuren ser vi at det er en svak statistisk sammenheng mellom størrelse og kostnad pr. time. Drammen kommune har ca. samme størrelse på barnehagene som de andre kommunene i utvalget, med unntak av Sandnes. Sandnes utmerker seg med de største barnehagene og de laveste brutto kostnadene av barnehagene i utvalget. Figuren forteller oss samtidig at Drammen driver de kommunale barnehagene med en marginalt høyere kostnad enn barnehagestrukturen i Drammen pr. i dag skulle tilsi. Ingen av kommunen i utvalget driver mer effektivt enn gjennomsnittet, gitt strukturen i den enkelte kommune. Asker har de høyeste kostnadene, gitt størrelsen på barnehagene i kommunen. 6.3 Tilskudd til private barnehager Tilskudd til private barnehager har innvirkning på kommunens netto driftsutgifter til barnehageformål. Vi viser derfor omfanget av kommunale overføringer til private barnehager pr. korrigerte ukentlige oppholdstime. R

78 Kroner Kommunale overføringer til private barnehager pr. korrigerte ukentlige oppholdstime Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Figur 6.14 Kommunale overføringer til private barnehager pr. korrigert ukentlig oppholdstime Vi ser av tallene at Drammen gir like mye til de private som kommunen bruker til driften av egne barnehager. Fredrikstad skiller seg ut med de laveste overføringene til de private barnehagene. I tallene for Fredrikstad må noe imidlertid være feil, enten det er kostnaden i de kommunale barnehagene vi har sett på tidligere, eller det er overføringene til de private. 6.4 Foreldrebetaling Utgiftene til barnehagene finansieres av kommunen og foreldrene. I figuren under er det vist hvordan foreldrene blir belastet pr. plass i kommunen. 80

79 Andel søskenmoderasjon Handlingsrom Drammen kommune Søskenmoderasjon, gjelder for oppholdstid mer enn 33 timer pr. uke Foreldrebetaling Barnehage: Søskenmoderasjon for barn nr. 2 i prosent (gjelder rapporteringsår +1) Foreldrebetaling Barnehage: Søskenmoderasjon for barn nr. 3 i prosent (gjelder rapporteringsår +1) 0 Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe Nivå angitt på 0 kan bety manglende informasjon. Figur 6.15 Årlige utgifter for en barnehageplass fordelt mellom kommunene, staten og foreldrene Vi ser at Drammen gir den samme søskenrabatten som de andre kommunene. Vi vet ikke hvor mange barn som omfattes av rabattene. Vi har ikke gjennomsnittstall for Buskerud eller gruppe 13. Det kan også være reduserte satser for foreldre med lav inntekt. 6.5 Oppsummering barnehager Drammen kommune har gjennomsnittlige netto driftsutgifter til barnehageformål pr. barn i alderen 1-5 år. Kostnadene i de kommunale barnehagene er marginalt høyere enn gjennomsnittet i landet justert for barnehagestrukturen. Sandnes er den kommunen med de største barnehagene og de laveste kommunale kostnadene. Det er store forskjeller i finansieringen av de private barnehagene. Det er imidlertid ikke mulig å nedjustere tilskuddsandelen av de kommunale kostnadene. Dermed er det først og fremst de kommunale brutto kostnadene Drammen kan gjøre noe med. Når disse kostnadene er gjennomsnittlige justert for barnehagestørrelsene, må man enten drive med lavere kostnader enn gjennomsnittet justert for behov, eller endre strukturen mot større barnehager, slik Sandnes har gjort. Kommunen har mange barn med spesielle behov. Utgiftene knyttet til tilrettelagt opphold er likevel ikke store. R

80 7 Helse 7.1 Tjenester som inngår i området helse i KOSTRA I henhold til KOSTRA blir følgende utgifter normalt sett rapportert under området kommunehelse: Funksjon 232: Forebygging, skole og helsestasjonstjeneste. Her inngår all helsestasjonstjeneste, også helsestasjon for eldre og helsestasjon for innvandrere, og all skolehelsetjeneste. Dette innbefatter foreldreveiledningsgrupper, annen grupperettet helsestasjonstjeneste, jordmortjeneste og svangerskapskontroll. Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse og sosial Under denne funksjonen hører miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste, smittevern og annet forebyggende arbeid etter kommunehelseloven, sosialt forebyggende arbeid som bevillingsfunksjon/skjenkekontroll, forebyggende edruskapsarbeid, krisesentre og utekontakt. Funksjon 241:Diagnose, behandling og rehabilitering Her føres utgifter til leger med og uten driftsavtale og kommunalt ansatte leger, sykepleiere og annet personell på helsesenter/legekontor, legevakt, fysioterapi, ergoterapi, inklusiv hjelpefunksjoner til fysioterapeuter og ergoterapeuter. Funksjon 255: Medfinansiering somatiske tjenester Her føres utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Medfinansieringen gjelder kun iht i ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Utgifter til utskrivningsklare pasienter skal ikke føres på denne funksjonen, men på funksjon 253. Funksjon 256: Akutthjelp helse- og omsorgtjenesten Her føres utgifter til tilbud om døgnopphold for personer med behov for akutthjelp. Som følge av samhandlingsreformen vil det fra 2016 bli en plikt å tilby døgnopphold til personer med behov for akutthjelp fra kommunen sin helse- og omsorgstjeneste iht. 3-5 tredje ledd i ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Overføringene fra de regionale helseforetakene knyttet til døgnopphold for øyeblikkelig helsehjelp skal føres som inntekt på denne funksjonen. Psykisk helsearbeid har vært et satsningsområde for kommunen, gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Forebyggende psykisk helsearbeid og tjenestetilbudet som ytes til brukere med psykiske lidelser, befinner seg mellom flere KOSTRAfunksjoner og lar seg ikke identifisere som en egen tjeneste gjennom KOSTRA. Drammen har et betydelig folkehelsetilbud og en egen flyktninghelsetjeneste. Utgiftene inngår i forebyggende helsesosialt arbeid. 7.2 Kommunenes behov for helsetjenester Drammen kommunes behov for helsetjenester, slik som definert ovenfor, er 88,6 % av landsgjennomsnittet. Det er en ubetydelig økning fra 2011, da behovet ble beregnet til 85,5 % av landsgjennomsnittet. Se figuren under. 82

81 Kroner pr. innbygger Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Handlingsrom Drammen kommune Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel Helse 0 % 100 % 88,6 % 91,5 % 91,1 % 91,7 % 92,6 % 89,3 % 98,2 % 92,7 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Over 22år (44,8%) 102 % 96 % 101 % 98 % 95 % 100 % 101 % 99 % 0-22 år (34,5%) 95 % 110 % 97 % 105 % 1 % 99 % 97 % 101 % Basistillegg (5,7%) 18 % 21 % 15 % 14 % 17 % 7 % 92 % 29 % Dødlighet (5,5%) 104 % 82 % 110 % 102 % 90 % 101 % 103 % 100 % Sone (4,8%) 39 % 37 % 52 % 40 % 50 % 50 % 81 % 60 % Nabo (4,8%) 33 % 68 % 59 % 68 % 64 % 41 % 98 % 68 % Helse 88,6 % 91,5 % 91,1 % 91,7 % 92,6 % 89,3 % 98,2 % 92,7 % Figur 7.1 Kommunenes behov for helsetjenester Helsetjenestebehovet i Drammen ligger under gjennomsnittsbehovet. Befolkningskomponentene ligger på hver sin side av landsgjennomsnittet med litt flere voksne og litt færre barn enn landsgjennomsnittet, men dødeligheten trekker opp kommunens behov for helsetjenester - mens basistillegg, soneavstand og naboavstand trekker ned. 7.3 Prioritering Kommunenes prioritering av helsetjenester uttrykkes gjennom netto driftsutgifter pr. innbygger. Sammenlikningskommunenes prioriteringer kan leses i etterfølgende figur. Netto driftsutgifter til helsetjenester pr. innbygger og pr. innbygger justert ut fra kriteriene for utgiftsbehov i inntektssystemet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov 0 Dramme n Asker Fredrikst ad Kristians and Sandnes Trondhei m Gj.snitt Buskeru d Gruppe Figur 7.2 Netto driftsutgifter pr. innbygger og justert ut fra utgiftsbehov R

82 Årsverk pr. aktuelle innbyggere Drammen kommune bruker kr 1770 til helseformål. Korrigert for behovet er utgiftene kr Situasjonen har endret seg fra 2011, da Drammen brukte ca. kr 2051 etter korreksjon. Når vi også tar hensyn til prisutviklingen, kan det se ut til at utgiftene har gått ned med ca. kr 0 pr. korrigerte innbygger. Det tilsvarer en nedgang på ca. 6 %. Sammenlikningen med de andre kommunene viser at Drammen kommune har et netto utgiftsnivå til helsetjenester som før korreksjon for behov ligger under gjennomsnittet i gruppe 13, og etter korreksjon ligger litt over. Tre av sammenligningskommunene har lavere netto driftsutgifter enn Drammen. Asker og Trondheim bruker mer enn Drammen. Buskerud-gjennomsnittet ligger en del over før korreksjon og kr 27 høyere etter korreksjon. 7.4 Årsverk kommunehelsetjenesten I figuren nedenfor gjengir vi noen aktuelle tall for årsverksinnsatsen i kommunehelsetjenesten i Drammen kommune sammenliknet med de andre kommunene. Antall årsverk leger, fysioterapeuteri forhold til befolkningens størrelse, helsetjenesten samlet Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 0 Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 9,7 7,0 10,6 10,2 7,2 8,3 9,4 9,2 10,7 8,6 7,7 7,9 5,6 7,6 10,2 8,4 Figur 7.3 Årsverk pr innbyggere for avtaleårsverk til ulike helsetjenester og jordmødre pr fødsler i 20 Drammen synes å ha en relativt god dekning av helsepersonell for helsetjenester. Dersom vi bruker gjennomsnittet for gruppe 13 som målestokk, ser vi at Drammen kommune har over middels dekning av legeårsverk langt over gjennomsnittlig dekning av fysioterapeuter Man kunne tro at de kommunene som har lavere kostnader, også har lavere dekning, men Asker passer ikke inn i en slik forklaring. 7.5 Driftsutgiftene fordelt på ulike tjenesteområder En nærmere analyse av hvordan de samlede driftsutgiftene til helsetjenestene fordeler seg på de tre tjenesteområdene som er nevnt innledningsvis, kan være nyttig. Det gir nærmere kunnskap om hvordan ressursene er fordelt og om kommunen har opplagte innsparingsmuligheter eller behov for styrking av noen av områdene. En slik oversikt er presentert i neste figur. 84

83 Kroner pr. innbygger Handlingsrom Drammen kommune Netto driftsutgifter pr. innbygger for helsetjenester pr. korrigerte innbygger Dramme n Asker Fredrikst ad Kristians and Sandnes Trondhei m Gj.snitt Buskeru d Gruppe 13 Diagnose, behandling og rehabilitering Forebyggende arbeid, helse og sosial Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste Figur 7.4 Netto driftsutgifter pr. innbygger til ulike helsetjenester Helsetjenesteområdet diagnose, behandling og rehabilitering er det mest ressurskrevende av kommunenes helsetjeneste. Asker og Trondheim bruker mer til formålet enn Drammen. De andre kommunene bruker mindre. Gjennomsnittet i Buskerud ligger høyere. Her kan legevaktsordningen være en viktig del av forklaringen. Det viser seg imidlertid at gjennomsnittet for gruppe 13 også ligger høyere enn Drammen. Forebyggende arbeid, helse og sosial er det minst ressurskrevende av de helsetjenestene som inngår i figuren. Her har Drammen en betydelig innsats med de nest største utgiftene på kr 255 pr. innbygger. Asker bruker mer, med kr 389 pr. innbygger. Sandnes ligger i den andre enden av skalaen med kr 44 pr. innbygger (her kan det være feil i rapporteringen). Gjennomsnittet for gruppe 13 ligger på kr 141. Utgiftene i Drammen blir bl.a. brukt til å drifte to forebyggende ambulerende team som besøker alle eldre når de runder 75 år. De gjentar halvårlige besøk med sikte på å sikre egenpleie og forebygge omsorgsbehov Drammen kommune har moderate utgifter til forebygging, skole og helsestasjonstjenesten. Utgiftene er på kr 455 pr. innbygger. De andre kommunene bruker fra kr 428 i Fredrikstad til kr 700 i Trondheim. Sandnes bruker også ganske mye. Dette synes å være rimelig med bakgrunn i at kommunen har en større andel av barn og unge under 15 år enn de andre kommunene. Nå er det slik at målgruppen for en viktig del av helsetjenesten kan være barn og unge. Vi har derfor sammenlignet tjenesten på en litt annen måte nedenfor. Vi har vurdert utgiftene til forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste ut fra antall barn 0-6 år og antall unge 0-20 år. R

84 Kroner pr. relevante innbygger Netto driftsutgifter til forebygging skole- og helsestasjonstjeneste, pr. innbygger i alderen 0-6 år og pr. innbygger i alderen 0-20 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år 0 Drammen Asker Fredriksta d Kristiansa nd Sandnes Trondhei m Gj.snitt Buskerud Gruppe Figur 7.5 Netto driftsutgifter pr. innbygger og justert innbygger til helsetjenester Når utgiftene fordeles etter antall innbyggere 0 6 år, finner vi at Drammen kommune har netto driftsutgifter på kr 5444, som er en stor økning fra 2011 (kr 4873). Kommunen er likevel den av sammenligningskommunene som bruker minst til formålet når vi regner pr. barn. Gjennomsnittet i Buskerud ligger på kr 6394 og for gjennomsnittet i gruppe 13 på kr Bildet blir litt annerledes når utgiftene fordeles ut etter antall innbyggere 0-20 år. Vi ser da at Drammen har et kostnadsnivå som ligger knapt kr 100 under gruppe 13. Fredrikstad kommune bruker mindre enn Drammen. De andre kommunene bruker mer. 7.6 Samhandling Staten har laget egne kriterier for rammefinansiering av samhandlingsoppgaven. Vi har beregnet verdiene for de ulike kommunene og fremstilt behovsberegningen i figuren nedenfor. 86

85 Kroner pr. innbygger Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Handlingsrom Drammen kommune Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel Medfinansiering 140 % 0 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud 0-17 år 95 % 1 % 97 % 103 % 115 % 96 % 98 % år 102 % 96 % 96 % 103 % 106 % 110 % 97 % år 99 % 100 % 105 % 93 % 88 % 92 % 106 % Over 67 år 104 % 94 % 110 % 94 % 73 % 85 % 104 % Samhandling 101,4 % 96,8 % 104,3 % 96,4 % 86,7 % 92,8 % 102,5 % Figur 7.6 Behov for samhandlingsmidler Kommunen har her nøyd seg med en ren aldersfordelt behovsberegning, og det rekker langt på vei. Man har ikke lagt vekt på at omsorgsbehovet kan komme tidligere dersom dødeligheten er stor, slik som ved tildeling av midler til omsorg. Figuren nedenfor viser hvor mye kommunen bruker til finansiering av innleggelser i sykehusenes somatiske avdelinger. Figuren viser også overgangsordningene. Netto driftsutgifter til kommunal medfinansiering pr. innbygger og pr. innbygger justert for behov ut fra KRDs kriterier for medfinansiering (samhandling) Dramme n Asker Fredrikst ad Kristiansa nd Sandnes Trondhei m Gj.snitt Buskerud Pr innbygger Pr innbygger justert for behov Gruppe 13 Figur 7.7 Netto driftsutgifter til kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser Figuren viser at Drammen kommune bruker kr 1014 pr. innbygger til medfinansiering av pasienter ved sykehusene. Korrigert for beregnet behov utgjør dette kr 1000 pr. R

86 innbygger. Korrigert for behov bruker de andre kommunene fra kr 791 i Asker til kr 998 i Kristiansand. Gjennomsnittet i Buskerud er kr 997 og for gruppe 23 kr 989. Vi ser dermed at dette er et område der det er forholdsvis små penger og store variasjoner. Det er kanskje ikke så rart at Asker og Sandnes er de to kommunene som bruker minst, ettersom de to kommunene har forholdsvis unge befolkninger og dessuten dødelighet på henholdsvis 84 % og 90 % av landsgjennomsnittet - mens Drammen og Fredrikstad, med størst forbruk, har dødelighet på henholdsvis 104 % og 110 % av landsgjennomsnittet. Det kan synes merkelig at ikke helsetilstanden er tatt inn i kriteriene for helserelaterte utgifter. Om det i så fall ville ha gavnet Drammen, skal vi være litt forsiktige med å påstå før det er gjort en komplett analyse, men det kan se ut til at Drammen burde ha fått litt større rammetilskudd. 7.7 Oppsummering Drammen kommune har behov for helsetjenester som ligger klart under landsgjennomsnittet. Sammenlikningen forteller oss at Drammen kommune har et netto utgiftsnivå til helsetjenester som både før og etter korreksjon for behovet ligger over gjennomsnittet i gruppe 13 og sammenligningskommunene. Blant de valgte sammenligningskommunene er det i særlig tre kommuner Fredrikstad, Kristiansand og Sandnes som har tilpasset seg et lavere kostnadsnivå. De bruker mindre til diagnose og behandling. Alle så nær som Asker bruker mindre til forebyggende arbeid helse og sosial. Drammen bruker noe mindre til forebyggende skole- og helsestasjonsarbeid regnet pr. innbygger. Regnet i forhold til målgruppene barn og unge bruker ikke Drammen så mye til forebyggende arbeid. Drammen kommune har god dekning av leger og fysioterapeuter. Medfinansiering av somatiske tjenester synes å gi utgifter på linje med gjennomsnittet i de store kommunene og på nivå med gjennomsnittet i Buskerud. Vi har likevel stilt spørsmål ved statens beregning av behovet. Kommunen har teoretisk sett et ganske lite innsparingspotensial for drift av de kommunale helsetjenestene. Potensialet er likevel relativt mye redusert fra 2011 til 20. Erfaring fra andre kommuner viser at det kan være ganske tungt å gjennomføre innsparingstiltak innen diagnose og behandling, ettersom kommunen ikke har full kontroll over utgiftene. Kommunen kan lettere redusere innsatsen til forebyggende tiltak enn til diagnose og behandling. Det kan være litt risikabelt med tanke på andre utgifter og bl.a. den litt store dødeligheten. Det er fortsatt mulig å være noe restriktiv med nye avtaler til leger og fysioterapeuter. 88

87 Handlingsrom Drammen kommune 8 Pleie og omsorg 8.1 Tjenestene som inngår i analysen Tjenester innenfor pleie- og omsorgssektoren gis i hovedsak til personer over 67 år, til utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede. Våre drøftinger er knyttet til hva nøkkeltallene betyr for Drammen, herunder om forskjellene kan indikere at kommunen har noe å hente på å forbedre, endre og effektivisere sin ressursbruk. KOSTRA- funksjonene som anvendes i analysen er: Pleie, omsorg, hjelp- og rehabilitering i institusjon (253) Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie og omsorg i institusjoner og boformer (jf. 7-2 i forskrift til lov om sosiale tjenester) med heldøgns pleie og omsorg (inkl. dag- og nattopphold, samt korttidsopphold - f.eks. rehabilitering og avlastning - på slike institusjoner). Omfatter også servicefunksjoner som husøkonom, kjøkken, kantine, vaskeri og rengjøring, aktivitør. Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler samt administrasjon/ledelse av institusjonens inventar og utstyr. Inntekter av oppholdsbetaling. Utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger. Avlastningsopphold i avlastningsbolig eller på institusjon registreres under funksjon. Betaling for opphold på sykehus etter ferdigbehandling belastes 253 og føres som innkjøp fra andre. Institusjonslokaler (261) Forvaltning, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg (f.eks. vaktmester, energi, vedlikehold, kapitalkostnader). Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende (254) Kommunale pleie- og omsorgstjenester gitt til personer som bor i eget hjem (inkludert tjenester til beboere i boliger for eldre og utviklingshemmede, med eller uten fast bemanning) som registreres i IPLOS med vedtak knyttet til antall timer pr. uke. Tjenestene er (jf. IPLOS registerkort og veileder) Praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål Brukerstyrt personlig assistanse Avlastning utenfor institusjon Omsorgslønn Pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid) Inntekter av brukerbetaling for hjemmetjenester Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og utviklingshemmede (234) Tjenester overfor eldre, utviklingshemmede, personer med psykiske lidelser, utviklingshemmede mv. Eldresentre og dagsentre for hjemmeboende, aktivitetssentre for utviklingshemmede m.m., transporttjenester, støttekontakt, matombringing, trygghetsalarm, (kjøp, installering, vedlikehold og drift av alarmene, men ikke utrykninger, som føres på funksjon 254), vaktmester, vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre utviklingshemmede, frivillighetssentraler. Kommunale utgifter til frisør og fotpleie til eldre og utviklingshemmede. Alle data som ligger til grunn for denne delen av analysen inkluderer eldre, utviklingshemmede hemmede, fysisk funksjonshemmede og brukere med psykiske lidelser som mottar en eller flere av ovenfor nevnte tjenester. Dette har sin årsak i at KOSTRA ikke skiller mellom ulike typer brukere av tjenestene. R

88 Senere i analysen vil vi, på bakgrunn av regnskapstall og opplysninger om tjenestemottakerne, foreta et skille mellom eldre, utviklingshemmede brukere og fysisk funksjonshemmede Om bruken av IPLOS data IPLOS er betegnelsen på et nasjonalt helseregister som skal danne grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren. Det er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og for statlige myndigheter. Formålet med IPLOS-registeret er å gi statlige myndigheter, kommunene og allmennheten kunnskap om utviklingen i pleie- og omsorgssektoren. IPLOS er systematisert standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. Det er et datasett hvor opplysninger om personens situasjon og behov knyttes til resultat av søknad; tid mellom beslutning om tjeneste og tjenestestart, hvilke tjenester de mottar, omfanget av tjenestene og bevegelser mellom kommunale tjenester og ikke-kommunale døgntilbud. IPLOS skal erstatte eksisterende pleie- og omsorgsstatistikk og bli en obligatorisk del av KOSTRA. Gjennom analyser av helse og omsorgstjenestene i mange kommuner i Norge, har vi erfart at IPLOS-dataene kan være av varierende kvalitet. Det kan derfor være forskjeller mellom kommuner som skyldes systematiske skjevheter i registreringen av IPLOSdata. Av den grunn vil vi behandle de IPLOS-data som beskriver brukernes bistandsbehov med varsomhet. 8.2 Behov for pleie og omsorgstjenester Drammen har et behov for omsorgstjenester som ligger på 97,7 % av landsgjennomsnittet. Dette er en økning fra Kriteriene har ligget fast og dermed kan man regne med at dette speiler realiteten. I 2011 opplevde kommunene at staten la om kriteriesettet, og da kom Drammen litt dårligere ut enn tidligere år. Dette er mindre enn de gamle kriteriene som gjaldt frem til 2010, men forskjellen er bare godt og vel ett prosentpoeng. Første figur viser det beregnede behovet for pleie- og omsorgstjenester i Drammen og sammenligningskommunene, basert på KRDs kriteriesett 3 for rammetildeling til kommunene. 3 Dvs. kriteriesettet for pleie og omsorgsformål, slik det bl.a. er beskrevet i Borge-utvalget. 90

89 Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Handlingsrom Drammen kommune Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel 0 % 101,9 % 101,7 % 97,7 % 100 % 93,4 % 95,4 % 82,7 % 84,7 % 80 % 76,1 % 60 % 40 % 20 % 0 % Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Under 67år (11,5%) 99 % 101 % 99 % 101 % 104 % 102 % 99 % 100 % år (11,0%) 104 % 98 % 1 % 96 % 75 % 86 % 105 % 102 % år (19,7%) 103 % 92 % 107 % 93 % 69 % 85 % 103 % 99 % over 90 år (13,8%) 102 % 67 % 100 % 88 % 67 % 75 % 102 % 90 % Ikke-gifte 67 år og over (13,2%) 107 % 79 % 109 % 92 % 68 % 86 % 103 % 97 % PU over 16 år (14%) 81 % 72 % 92 % 99 % 76 % 76 % 99 % 91 % Dødlighet (13,2%) 104 % 82 % 110 % 102 % 90 % 101 % 103 % 100 % Basistillegg (1,2%) 18 % 21 % 15 % 14 % 17 % 7 % 92 % 29 % Sone (1,2%) 39 % 37 % 52 % 40 % 50 % 50 % 81 % 60 % Nabo (1,2%) 33 % 68 % 59 % 68 % 64 % 41 % 98 % 68 % PLO 97,7 % 82,7 % 101,9 % 93,4 % 76,1 % 84,7 % 101,7 % 95,4 % Figur 8.1 Beregnet behov for tjenester med de ulike kriteriene som er benyttet og deres vekter angitt i %. Vi ser at sammenligningskommunene har en befolkningssammensetning som medfører store ulikheter i behov. Gjennomsnittlig behov for landet som helhet er 100 %. Sammenligningskommunene har beregnet behov fra 76,1 % i Sandnes til 101,9 i Fredrikstad kommune. Gjennomsnittet i gruppe 13 har et behov på 95,4 % og ligger dermed like under Drammen. Behovet i Drammen løftes på grunn av andel år, andel 80-89, andel 90+. Dødeligheten ligger på 104 % av landsgjennomsnittet og har en vekst på 13,2 %. Andel PU over 16 år som har en vekst på 14 %, utgjør 81 % av landsgjennomsnittet og trekker behovet ned. Det samme gjelder en del små komponenter som sonekriteriet, nabokriteriet og basistillegget. 8.3 Prioritering av pleie og omsorgstilbudet Figur 8-2 viser både netto driftsutgifter pr. innbygger (mørkeblå søyle) og netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov (lyseblå søyle). Utgifter pr. innbygger justert for behov(lyseblå søyle) gir det beste utgangspunktet for sammenlikning av driftsutgiftene, fordi hver innbygger som telles i denne beregningen antas å ha det samme omsorgsbehovet. R

90 Kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert for behov ut fra KRDs kriterier for PLO Netto utgifter justert for effekten av vertskommunetilskuddet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 0 Dram men Asker Fredrik stad Kristia nsand Sandn es Trond heim Gj.snit t Busker ud Grupp e Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov Figur 8.2 Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. justert innbygger til pleie- og omsorgstjenester Drammen kommune bruker kr 14 6 før det korrigeres for behovet. Det er mer enn i 2011 da kommune brukte kr 971 pr. innbygger til pleie og omsorg. Etter korreksjon for behovet, er sammenligningstallet kr mot kr i Økningen er ca. 7,9 % eller ca. 4,5 % i faste priser. Det er interessant å legge merke til hvor viktig det er å bygge analysene på utgifter pr. justert innbygger, og ikke på utgifter pr. innbygger alene. Spesielt blir dette viktig med så store forskjeller i behov som vi her har mellom kommunene. Sandnes bruker som man ser kr 2000 mindre pr. innbygger ut fra regnskapet. Korrigert for behovet bruker Sandnes ca. kr 1000 mer pr. innbygger enn Drammen. Det kan dermed se ut til at Drammen driver relativt rimelig, men at kommunen kanskje har en del å gå på når det gjelder utgifter til pleie og omsorg dersom det er nødvendig. På den neste figuren skal vi se på behovet for tjenester i forhold til netto driftsutgifter pr. innbygger, ikke bare for Drammen og sammenligningskommunene, men for samtlige kommuner i Norge (som ikke har ekstra store frie inntekter). Dels for å se på sammenhengen mellom kostnad pr. innbygger og dels for å plassere sammenlikningskommunene i forhold til øvrige kommuner i landet. 92

91 Kroner pr. innbygger Handlingsrom Drammen kommune Kostander pr. innbygger til PLO i forhold til behov ut fra inntektssystemets kriterier pr. kommune i 20 Ekskl. kommuner som har 30 % høyere frie inntekter pr. innbygger justert for behov. Kostnaden er justert for vertskommunetilskudd y = 16930x ,3 R² = 0, Drammen % 70% 80% 90% 100% 110% 0% 130% 140% 150% 160% 170% 180% 190% 200% 210% Behov Figur 8.3 Sammenheng mellom netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger i 20 og beregnet behov pr. innbygger til de samme formålene for kommuner fra hele landet. Hver prikk i figuren er tall for en kommune Fra figuren kan vi se følgende: Det er en ganske god statistisk sammenheng mellom behov og kostnader pr. innbygger. (R 2 = 0,71) Drammen driver på nivå med landsgjennomsnittet korrigert for behov. I 2011 drev Drammen rimeligere enn landsgjennomsnittet. Nedenfor vil vi gå mer detaljert inn i hvordan driftsutgiftene fordeler seg mellom institusjonsomsorg, aktivisering, kjernetjenester til hjemmeboende, psykisk syke og funksjonshemmede, men først skal vi se på utviklingen av utgiftene over tid. 8.4 Utviklingen i netto utgiftsnivå fra Figuren nedenfor viser utviklingen i utgiftsnivå for sammenligningskommunene fra Figuren illustrerer en klar økning i utgifter til pleie- og omsorgstjenestene i Drammen i løpet av de siste årene. Det interessante å se på er utviklingen i forhold til de andre kommunene. R

92 Kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger, pleie og omsorg Utvikling over tid uten korrigeringer Drammen 0220 Asker 0106 Fredrikstad 1001 Kristiansand 1102 Sandnes 1601 Trondheim EKA06 Buskerud EKG13 Kostragruppe Figur 8.4 Utvikling i utgiftsnivå fra 2008 til 20 Det framgår av figuren at det er store forskjeller i utgiftsveksten mellom kommunene i perioden. Drammen har økt de regnskapsførte utgiftene med ca. kr 700 pr. innbygger fra 2008 til Dette er alt i alt en nominell økning pr. ikke-korrigert innbygger på 5,6 %. Det er mindre enn i noen av de andre kommunene. Gjennomsnittet i gruppe 13 vokste med ca. 23,3 % i nominelle kroner. Dette betyr at Drammen gjennomførte en betydelig innsparing, i størrelsesorden 6-7 %, samtidig som behovet har økt. Dette bildet ble endret en god del i 20. Utgiftsforskjellen har vokst fra kr 755 til kr pr innbygger. Behovet er større i Drammen. Det betyr at Kristiansand, som i 2011 drev ca. 36 mill. kr rimeligere enn Drammen, i 20 driver 80 mill. kr rimeligere enn Drammen etter korreksjon for behov. Forskjellen øker faktisk med 44 mill. kr på ett år. Det arbeides med en mer detaljert sammenligning av talene for Drammen og Kristiansand og en gjennomgang av tjenestetilbud og kostnader for tjenesten til funksjonshemmede. 8.5 Strukturen i tilbudet styrkeforholdet mellom kjernetjenester til hjemmeboende og institusjonsomsorg Et av de viktige spørsmålene, er fordelingen av ressursene mellom kjernetjenester til hjemmeboende og institusjonstjenester. Dels er det spørsmål om hva som er den rimeligste løsningen for kommunen, men det er i like stor grad et spørsmål om hva som er best for brukerne. På dette området arbeider de fleste kommuner ut fra et prinsipp om at tjenesten bør gis på laveste effektive omsorgsnivå eller beste effektive omsorgsnivå, og at brukeren bør bo i eget hjem så lenge som mulig. Dette oppfattes som best for brukerne. Da er det også lettere for ansatte å huske at ingen bor på deres arbeidsplass. Vi skal her se om det er forskjeller i kostnader knyttet til vektleggingen kommunene har gjort av kjernetjenester til hjemmeboende og institusjonsomsorg, samt tilbud til aktivisering av eldre og utviklingshemmede. 94

93 Kroner Handlingsrom Drammen kommune Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier) for pleie- og omsorgstjenester Justert for effekten av vertskommunetilskuddet (trukket fra utgifter i hj. tj.) Dram men Asker Fredrik stad Kristia nsand Sandn es Trondh eim Gj.snitt Busker ud Boligtilbud i institusjon Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet Grupp e 13 Figur 8.5 Netto driftsutgifter pr. justert innbygger pleie- og omsorgstjenestene Vi ser av figuren at sammenligningskommunene har ulik fordeling mellom institusjonsomsorg og kjernetjenester til hjemmeboende som er de store utgiftsområdene. Utgifter til aktivisering varierer mye fra kommune til kommune. Dette kan være en rimeligere løsning enn institusjonsplass, men figuren ovenfor kan indikere at store utgifter til aktivisering gir store samlede kostnader. Her kan det se ut til at tilbudet kommer i tillegg til det øvrige tilbudet. Kristiansand som driver rimeligst, bruker like mye som Drammen til hjemmetjenesten, men 20 % mindre til institusjonstjenesten. Kristiansand bruker nesten 50 % mer enn Drammen til aktivisering. Boligtilbud i institusjon omhandler KOSTRA-funksjon 261 og forvaltning, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg. Drammen har de største utgiftene med kr De har økt fra kr 897 pr. justert innbygger i De andre kommunene bruker fra kr 561 i Sandnes til kr 1060 i Trondheim. Drammen bruker kr 6349 pr. korrigert innbygger til institusjonsdriften. Det er en økning på kr 550 eller ca. 6 % fra 2011 da utgiftene var kr 5799 pr. korrigert innbygger. De andre kommunene bruker fra kr 4452 i Sandnes, til kr 6284 i Trondheim. Gjennomsnittet for gruppe 13 er kr 6389 som også er en stor økning. Drammen bruker netto kr 6475 pr. korrigert innbygger til hjemmeboende. Det er en økning fra kr 6154 i De andre kommunene bruker fra kr 6254 i Trondheim til kr 7848 i Fredrikstad. Gjennomsnittet for gruppe 13 er kr Aktivisering av eldre og funksjonshemmede omfatter også dagtilbud til eldre. Drammen bruker kr 608. Det er en økning på kr 46 pr. korrigerte innbygger siden 2011 da utgiftene ble målt til kr 562. De andre kommunene bruker fra kr 757 i Fredrikstad til kr 1417 i Asker. Vi har nedfor sett på endringene i utgifter for Drammen, Kristiansand og gjennomsnittet i gruppe 13. R

94 Kroner pr. korrigerte innbygger Tabell 8-1 Utgiftendring fra 2011 til 20 for Drammen og Kristiansand Tjeneste Drammen Endringer i Kristiansand Endringer i 20/2011 % 20/2011 % Bolig inst. 1024/873 17,3 828/839-1,3 Inst. Omsorg 6349/5799 9,5 5020/5111-1,8 Aktivisering 608/562 8,2 899/919-2,2 Hjemme- 6475/6154 5,2 6367/6184 2,9 tjeneste. Drammen kommune fremstår etter dette som en mer tradisjonell kommune enn før, da utgiftene til institusjonsdrift har økt mye. Utgifter til bolig i institusjon har økt veldig mye. Dette kan være et problem når det gjelder driftsøkonomien, ettersom staten tar en større del av brukernes utgifter i boliger med omsorg i form av botilskudd, medisiner, legehjelp og hjelpemidler. Vi skal nedenfor se på enhetskostnader og dekningsgrader mv. 8.6 Ressurskrevende tjenester betydning for kjernetjenester i hjemmet I dette avsnittet viser vi hvor mye toppfinansieringen til ressurskrevende brukere betyr for netto driftsutgifter innenfor kjernetjenestene til hjemmeboende. Kommunene får tilskudd til dekning av ekstra kostnader knyttet til ressurskrevende brukere. Dette forholdet gir interessante utslag for kommunens driftsutgifter til kjernetjenester i hjemmet. Kommuner med en større andel ressurskrevende brukere må betale en del av disse kostnadene selv. Vi har beregnet hvordan ressurskrevende brukere påvirker ressursbruken i kommunen. Det fremgår av figuren nedenfor. Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger til hjemmetjenester. Effekt av vertskommunetilskuddet og toppfinansiering av tunge brukere er synliggjort. I tillegg vises kommunens kostnader for disse tunge brukerne Fredriksta Kristiansa Drammen Asker Sandnes Trondheim Gj.snitt d nd Buskerud Gruppe 13 Toppfinansiering tunge brukere pr. innbygger Vertskommunetilskudd Egenfinansiering tunge brukere Netto driftsutgifter ekskl vertskommunetilskudd og tunge brukere Hvis beløpene til tunge brukere er 0, er det ikke nødvendigvis riktig, da vi ikke har tilgang til beløp dersom antall tunge brukere er mindre enn 5 Figur 8.6 Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger til hjemmetjeneste 96

95 1000 kroner Handlingsrom Drammen kommune Kommunen får kr 657 pr. innbygger fra staten for å finansiere kostnader knyttet til ressurskrevende brukere. Det er en realnedgang fra 2011 selv om beløpet er det samme. Her viser det seg at ca. kr 100 pr. innbygger går til dekning av utgifter i skolesektoren. Alle de andre kommunene får mer enn Drammen. Gjennomsnittet i gruppe 13 er kr 1052 som er en økning på ca. 10 % fra Drammen binder opp kr 997 av egne midler til de samme brukerne. Det er en økning fra kr 966 i Det er ingen av de andre kommunene som bruker mindre. Det kan se ut til at kommunen har en fordelaktig struktur blant brukerne eller at tjenesten er godt organisert og effektivt drevet. Det vi ikke vet er hvor stor del av hjemmetjenestene for øvrig som går til funksjonshemmede og hvor mye som går til eldreomsorg. Det viser seg at en del kommuner har arbeidet ut fra en forståelse av at staten dekker så stor del av utgiftene at effektiviteten er kommet i annen rekke. Vår erfaring er at dyre tjenester heller ikke trenger å være gode. For Drammen betyr denne beregningen at det står igjen ca. kr 5478 pr. korrigerte innbygger til andre hjemmetjenestemottakere. Det er en økning fra ca. kr 5188 pr. innbygger i Utgiftene ligger på nivå med Asker, Fredrikstad og gjennomsnittet i Buskerud. Kristiansand og Trondheim bruker vesentlig mindre. Sandnes bruker mye mer, der foregår det for tiden et større innsparingsprosjekt i tjenesten. Gjennomsnittet i kommunegruppe 13 er kr 6510, som er betydelig mer enn i 2011 da utgiftene var kr 5 494, alt regnet pr. korrigert innbygger. 8.7 Produktivitet i tjenesten samlet sett Strukturen i tjenestetilbudet (som vi har analysert ovenfor) sier noe om hvordan tjenestene er prioritert i forhold til hverandre. I dette avsnittet vil vi se nærmere på tilgjengelige data vedrørende ressursutnyttelsen innenfor kjernetjenester i hjemmet og institusjonsomsorg. Først vil vi se på driftsutgiftene pr. bruker totalt sett. Driftsutgifter pr. bruker i pleie- og omsorgssektoren totalt Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Figur 8.7 Kommunale driftsutgifter i kr pr. bruker for hele pleie- og omsorgstjenesten R

96 Prosent Sammenlikningen viser at hver bruker av pleie- og omsorgstjenestene i Drammen koster kr Det er ingen av de andre kommunene som bruker mindre pr. bruker. De bruker fra kr i Kristiansand til kr i Fredrikstad. Gjennomsnittet for gruppe 13 ligger på kr Brukeres bistandsbehov I KOSTRA opereres det med tre nivåer for bistandsbehov. Lite bistandsbehov, middels bistandsbehov og omfattende bistandsbehov 4. Beregningene er basert på tjenestemottakernes enkelt variable for bistandsbehov i IPLOS. Behovsvurderingene foretas med grunnlag i faglig skjønn. Hver bistandsvariabel har en skår fra 1 til 5: Gjennomsnittsverdier som er mindre enn eller lik 2,0, tilordnes verdien 1,5 og defineres som lite bistandsbehov Gjennomsnittsverdier som er større enn 2,0 og mindre enn eller lik 3,0, tilordnes verdien 3,0 og defineres som middels til stort bistandsbehov Gjennomsnittsverdier som er større enn 3,0, tilordnes verdien 4,5 og defineres som omfattende bistandsbehov Erfaringen fra andre kommuner viser at det kan være systematiske skjevheter mellom kommunene i registreringen av brukernes bistandsbehov. Resultatene i figuren nedenfor må derfor tolkes med forsiktighet. Hvor omfattende er bistandsbehovet Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Andel av brukere (%) som har gjennomsnittlig bistandsbehov Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov 0 Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 21,5 24,1 28,5 23,4 25,2 22,3 23,1 23,8 28,4 28, ,3 33,8 22,1 30,2 33,7 50,1 47,7 38,5 31, ,6 46,7 42,5 Figur 8.8 Andel brukere med henholdsvis lite, middels og omfattende bistandsbehov. Figuren viser at Drammen har registrert en noe mindre andel brukere med stort bistandsbehov enn de andre kommunene og de to gruppegjennomsnittene. Når det gjelder andel av brukere som har gjennomsnittlig bistandsbehov, er andelen i Drammen 28,4 %, som er en nedgang fra 30,8 % i Her varierer andelen fra 22,1 % i Trondheim til 45,3 % i Kristiansand. Drammen har 50,1 % brukere med lavt omsorgsbehov. Denne andelen har økt fra 47,4 %. Det kan dermed se ut til at det har 4 Det gjøres rede for beregningsmåten i SSB-notat 42/2008 Individbasert statistikk for pleie- og omsorgstjenesten i kommunen foreløpige resultater fra arbeidet med IPLOS i

97 Andel Handlingsrom Drammen kommune vært litt lettere å få omsorg og oppmerksomhet i Drammen i 20 enn i De andre kommunene har andeler fra 31,3 % i Kristiansand der den har gått ned til 47,7 % i Asker. Det ser ut til å være lettere å få omsorg eller at flere har behov for å få noe avgrenset hjelp, selv om befolkningen gjennomgående er friskere og har lavere dødelighet. Gjennomsnittet for gruppe 13 er 42,5 %. Det antas at det er en sammenheng mellom andelen med stort behov og store kostnader pr. bruker. Når ressursrammene er små, er det viktig at ikke brukere med små behov får dyre tjenester. Man kan imidlertid ikke se at det er noen enkel forståelse av hvordan fordelingen bør være. Lav andel med begrenset bistandsbehov kan oppfattes som en svært vellykket tildeling av tilbudet dersom kostnaden pr. bruker er liten. Drammen har forholdsvis stor andel med lite behov og forholdsvis lave kostnader pr. bruker. Det synes å være uheldig både for brukerne og kommunen dersom terskelen for å få hjelp er for lav. Brukerne kan passiviseres og kommuneøkonomien kan bli anstrengt. Sammenligningen med Kristiansand kan tyde på at Kristiansand er mer restriktive med hjelp til personer som på noen måte kan klare seg, i og med at bare 30 % av brukerne er i denne gruppen i Kristiansand, mens Drammen har 50 % av sine brukere i samme gruppe. Vi skal derfor se nærmere på dekningsgradene for de ulike tjenestene. Det vil kanskje kunne underbygge den hypotesen vi har antydet. 8.8 Dekningsgrad - tjenestene samlet sett Når vi ser på den samlede dekningsgraden for hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg i forhold til antall eldre over 80 år, kommer det fram at Drammen har en samlet dekningsgrad på 55,9 %. De andre kommunene har på langt nær samme dekningsgrader, totalt sett. Fordelingen mellom tjenestene fremgår av figuren. Andel av innbyggerne over 80 år som mottar PLO-tjenester 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan Gj.snitt Sandnes Trondheim d Buskerud Gruppe 13 Hjemmetjenester ellers 31,8 % 20,6 % 33,4 % 31,1 % 26,1 % 26,3 % 30,8 % 28,7 % I bolig med heldøgns bemanning 0,9 % 3,9 % 1,5 % 1,6 % 5,2 % 1,1 % 4,5 % 3,6 % I institusjon 14,5 % 11,8 %,4 %,6 % 10,3 % 18,6 % 11,7 %,5 % Figur 8.9 Dekningsgrad for tjenestene samlet sett aldersgruppen over 80 år Blant sammenligningskommunene har Drammen den høyeste dekningsgraden for kommunale tjenester alt i alt. Fredrikstad ligger litt under Drammens nivå. Trondheim og Kristiansand ligger dernest. Det som imidlertid er helt klart er at Drammen gir institusjonsplass til 14,5 %, og det er bare Trondheim som har større dekningsgrad. R

98 Andel Det betyr at Drammen trolig gir dyre tjenester til flere enn alle de andre kommunene utenom Trondheim. Ser man institusjonsplass og bolig med omsorg samlet, gir Drammen plass til 15,4 % av innbyggere over 80 år. Fredrikstad og Kristiansand kommer opp i henholdsvis 13,9 % og 14,2 %. Gjennomsnittet i gruppe 13 ligger på 16,1 %. Sandnes som har mange boliger med omsorg kommer opp i 15,5 %. Drammens dekningsgrader for hjemmebaserte tjenester for øvrig er på 31,8 %. Den har gått ned fra 32,9 i Dekningen i de andre kommunene går fra 20,6 % i Asker til 33,4 i Fredrikstad. Gjennomsnittet i gruppe 13 er på 28,7. Her er det nedgang fra 29,2 % i Andel innbyggere år som mottar PLO-tjenester 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Hjemmetjenester ellers 7,6 % 3,5 % 6,6 % 7,4 % 5,5 % 5,6 % 7,3 % 6,5 % I bolig med heldøgns bemanning 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,2 % 0,3 % I institusjon 1,8 % 1,4 % 1,4 % 1,6 % 1,4 % 2,4 % 1,4 % 1,5 % Gruppe 13 Figur 8.10 Dekningsgraden med spesifikasjon av døgnbemannet hjemmetjeneste for innbyggere år Andelen innbyggere mellom 67 og 79 år som mottar institusjonstjenester i Drammen er 1,8 %. De øvrige kommunene har andeler fra 1,4 % i Asker, Fredrikstad, Sandnes og Buskerud til 2,4 i Trondheim. Forskjellene er tilsynelatende ikke så store, men 1 % representerer ca. 60 plasser i Drammen. Differansene representerer dermed et komplett vanlig sykehjem. Det er ikke uten betydning hvordan tjenesten er organisert og finansiert. Det kan se ut til at selv om Drammen har en forholdsvis dyr tjeneste. Man har tilsynelatende en stor andel brukere som får tjenester og stor andel med dyre tjenester. Vi har også sett på dekningen for gruppen under 67 år. Resultatet er vist i figuren nedenfor. 100

99 Andel Handlingsrom Drammen kommune Andel av innbyggerne under 67 år som mottar PLO -tjenester 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan Gj.snitt Sandnes Trondheim d Buskerud Gruppe 13 Hjemmetjenester ellers 2,16 % 1,26 % 1,42 % 1,48 % 1,21 % 1,15 % 1,58 % 1,33 % I bolig med heldøgns bemanning 0,24 % 0,34 % 0,38 % 0,52 % 0,49 % 0,35 % 0,62 % 0,57 % I institusjon 0,13 % 0,15 % 0,19 % 0,13 % 0,04 % 0,17 % 0,10 % 0, % Figur 8.11 Dekningsgrad for befolkning <67 år. Vi ser av figuren at Drammen har 0,13 % av befolkningen under 67 år på institusjon. De andre kommunene har fra 0,04 i Sandnes til 0,19 i Fredrikstad. Drammen har 0,24 % av innbyggerne 0-67 år i bolig med døgnbemanning. Det er en økning fra De andre kommunene har fra 0,34 % i Asker til 0,52 % i Kristiansand. Gjennomsnittet for gruppe 13 er 0,57 % som er en økning fra 0,53 % i Drammen gir hjemmetjeneste ellers til 2,3 % av innbyggerne under 67 år. I de andre kommunene gis dette tilbudet til fra 0,8 % i Sandnes til 1,9 % i Tønsberg. Man kan ikke vite om bolig med døgnbemanning er en rimelig eller dyr tjeneste. Det avhenger av bemanningen pr. bruker. Det vil si organiseringen av boligene og faktisk bemanning. Inntrykket man sitter igjen med er at Drammen er raus med hjemmetjenesten til de under 67 år. En middels stor andel får plass i institusjon, men en forholdsvis liten andel får plass i bolig med omsorg. I denne vurderingen må vi ha klart for oss at andel PU over 16 år er liten, det virker dermed ikke så ulogisk Tilgjengelighet og bruken av plasser med døgnbemanning Vi har til slutt sett på den samlede dekningen av plasser med døgnbemanning og bruken av disse plassene. Plassene er angitt i forhold til innbyggere > 80 år(%). R

100 Andel institusjonsplasser og beboere i bolig med heldøgns bemanning i prosent av befolkningen 80+ Beboere i bolig m/ heldøgns bemanning under 80 år Plasser i instusjon bebodd av beboere under 80 år Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 80 år og over Plasser i instusjon bebodd av eldre over 80 år 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Dramme n Asker Fredriks tad Kristians and Sandnes Trondhe im Gj.snitt Buskeru d Gruppe 13 3,2 6,9 5,6 8,6 8,9 6,2 5,9 6,9 5,3 5,5 5,5 5,7 4,4 6,7 4,4 5,2 0,9 3,9 1,5 1,6 5,2 1,1 4,5 3,6,4 10,1 10,5,1 10,6 13,6 10,6 11,4 Figur 8. Dekning av plasser med døgnbemanning i forhold til antall innbyggere > 80 år, og bruk av plassene. Vi ser at Drammen har en dekning på 21,8 % i alt, som i 2011, og dette er langt under nivået for gruppe 13. Alle de andre kommunene har høyere dekning. Nasjonale måltall er 25 %. Drammen bruker,4 % av institusjonsplassene til eldre >80 år. De andre bruker fra10.6 % i Sandnes som riktignok har en ung befolkning til,1 % i Kristiansand. Gjennomsnittet i gruppe 13 er 11,4 % som er mindre enn i Drammen. Mange kommuner har i tillegg mange plasser i bolig med døgnbemanning. Andelen for de over 90 år i Drammen er 0,9 %. I de andre kommunene ligger denne andelen fra 1,1 % i Trondheim til 5,2 % i Sandnes. Gjennomsnittet i gruppe 13 er 3,6 %. Drammen bruker 5,3 % av institusjonskapasiteten til eldre under 80 år. De andre kommunene bruker fra 4,4 % i Sandnes til 6,7 % i Trondheim. Gjennomsnittet i gruppe 13 er 5,2 %. Innbyggere under 80 år som har bolig med døgnbemanning bruker en kapasitet som utgjør 3,2 %. I de andre kommunene utgjør denne gruppen fra 5,6 % i Fredrikstad til 8,9 % i Sandnes. Det bygges for tiden boliger med døgnbemanning beregnet på pasienter med demens med grupper på 8+8 ved sykehjem. Det betyr at kapasiteten øker. Man tenker seg at det vil forbedre tjenestene og ressursbruken i hjemmetjenesten Tidsbegrenset opphold Andelen institusjonsplasser beregnet til tidsbegrenset opphold har mye å bety for pasientflyten innenfor pleie- og omsorgstjenesten som sådan, og brukernes mulighet til å bo lengre i eget hjem. Særlig planlagte, rullerende avlastningsopphold (eksempelvis tre uker hjemme og tre uker på avlastningsopphold) har vist seg å ha positiv effekt. I figuren nedenfor har vi vist hvor stor andel av plassene som brukes til korttidsplasser. 102

101 Andel av total i prosent Handlingsrom Drammen kommune Andelen plasser til korttidsopphold i sykehjem Drammen Asker Fredriksta d Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold Gruppe 13 Figur 8.13 Andel plasser som brukes til korttidsopphold i institusjon Vi ser av figuren at Drammen har angitt 20 % som korttidsplasser. I de andre kommunene er den andelen på 3 % i Asker trolig rapportert feil, ettersom kommunen kjøper korttidsplasser i Røyken. Fredrikstad har angitt 24 % som korttidsplasser. Gjennomsnittet for gruppe 13 er 19 %. En rimelig stor andel korttidsplasser gir mange fordeler. Drammen gir sykehjemsplass til ganske mange og har stor satsing på korttidsplasser hvorav noen har standard som intermediære plasser. Andelen gjør det mulig å bygge opp pasienter som trenger det og det blir mulig å ta imot pasienter fra sykehusene for opptrening så tidlig at man slipper å betale for ferdigbehandlede pasienter. Drammen kommune har et samarbeid med Helse Viken om en intermediær geriatrisk poliklinikk i kommunens lokaler. Man har ikke flyttet det finansielle ansvaret. Ordningen er evaluert og oppfatningen er at den god og effektiv for samarbeidspartene. 8.9 Produktivitet i institusjonsomsorgen Brutto driftsutgifter pr. kommunal plass Institusjonstjenesten omfatter utgifter til pleie og omsorg i institusjoner, inklusive korttidsopphold. Øverst i søylen vises driftsutgiftene, det vil si alle utgifter knyttet til drift av institusjonsbygg, renhold, vedlikehold, avskrivninger, vaktmestertjenester, drift av bygninger med mer (KOSTRA- funksjon 261). Drammen har middels høyeste driftsutgifter. R

102 Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunal plass og per beboerdøgn (alle plasser) Drammen Asker Fredriksta d Kristiansa nd Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Brutto driftsutgifter per kommunal plass (1000 kr) 837, , , , , , ,441 Brutto utgifter per beboerdøgn (alle plasser) Figur 8.14 Brutto driftsutgifter drift og brutto driftsutgifter pleie pr. plass i institusjon Drammen bruker ca. kr til pleie pr. plass. Det er en betydelig reduksjon fra 2011 da man oppga kr til pleie pr. plass. Driftsutgifter knyttet til bygningene ligger på kr De andre kommunene bruker fra ca. kr til pleie i Kristiansand, til ca. kr i Sandnes som oppga i Gjennomsnittstallene for gruppe 13 er ca. kr Utgiftene pr. beboerdøgn er kr De andre kommunene bruker fra kr 2167 i Trondheim som har satt bort driften av flere sykehjem, til kr i Fredrikstad. Gjennomsnittet for gruppe 13 er kr Man kan dermed si at Drammen drifter forholdsvis rimelig. Det er bare Trondheim som bruker mindre pr. plass. Konklusjonen så langt er at Drammen har forholdsvis god institusjonsdekning, men lite boliger med omsorg i tillegg. Kostnadene pr. institusjonsplass er forholdsvis store. Det virker logisk med stor andel korttidsplasser, plasser for utredning av demens og et intermediært tilbud. Spesialtilbudet synes å være bra, og godt tilpasset bruken uten at vi har gått inn i detaljene Netto driftsutgifter pr. plass Hittil har vi bare sett på bruttoutgifter pr. kommunal plass. Det er imidlertid slik at noen av kommunene både selger og kjøper plasser. I neste figur ser vi derfor på netto driftsutgifter pr. plass for alle institusjonsplasser, og hvordan dette slår ut for sammenligningskommunene. Også i denne figuren er det tatt høyde for feilrapporteringen på lønnsutgifter som er nevnt ovenfor. 104

103 Kroner Handlingsrom Drammen kommune Netto driftsutgifter pr. institusjonsplass Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Netto driftsutg. pr. institusjonsplass Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Figur 8.15 Netto driftsutgifter pr. institusjonsplass Figuren viser at netto driftsutgifter pr. plass i Drammen er ca. kr Det innebærer en økning med ca. kr pr. plass, fra kr i De andre kommunene bruker fra ca. kr i Kristiansand til ca. kr i Asker. Det er bare to av sammenligningskommunene som har høyere netto driftsutgifter pr. plass. Drammen har utgifter som ligger ca. kr høyere enn gjennomsnittet for gruppe 13 i 20, mens forskjellen var kr i Drammen bruker likevel kr mindre pr. plass enn gjennomsnittet i Buskerud. For Drammen kommune er kommunens brutto utgifter pr. kommunal plass på nivå med kommunens netto utgifter pr. institusjonsplass. Det ser ut til at dette gir et annerledes bilde av utgiftene enn det man ser i de andre kommunene. Forklaringen synes å være at mange brukere ikke betaler for seg ettersom de har kort opphold og at kommunen kjøper en del plasser fra andre. Disse utgiftene inngår i netto utgifter, men de faller ut av summen for brutto utgifter pr. plass antall plasser siden de ikke er kommunale. Vi skal derfor se nærmere på kjøp fra andre i neste kapittel. Betaling fra brukerne er omtalt i kapittel Produktivitet innenfor kjernetjenester i hjemmet Kjernetjenester i hjemmet inkluderer tjenester til alle hjemmeboende brukere, både hjemmeboende eldre, utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede og brukere med psykiske lidelser. Dette innebærer at det er forholdsvis vanskelig å tolke data både vedrørende omfang og kostnader pr. bruker innenfor hjemmetjenester. Vi skal senere gå spesielt inn på hjemmetjenestene til utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede med behov for varige og sammensatte tjenester Driftskostnader pr. bruker Produktiviteten i hjemmebaserte tjenester kan måles både etter kostnader pr. bruker og antall brukere pr. årsverk. Indikatorene er imidlertid ikke perfekte mål for produktiviteten, fordi kommunenes politikk og prioriteringer i høy grad virker inn på disse måltallene. R

104 Kroner pr. innbygger Brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i kroner Justert for effekten av vertskommunetilskuddet og toppfinansiering av tunge brukere Drammen 11 Fredriksta d 11 Kristiansa nd 11 Tønsberg 11 Sandnes 11 Sandefjor d 11 Gjøvik 11 Gruppe Pr bruker ) Her har vi forutsatt at en voksen PU-bruker er 10 ganger mer ressurskrevende pr. bruker enn andre hjemmetjenestebrukere. I den konkrete sammenlikningen er det forutsatt at sammenlikningskommunene har samme forhold mellom antall psykisk utviklingshemmede og andre hjemmetjenstebrukere som kommunen som er utgangspunktet for sammenlikningen, dvs. den kommunen som framkommer til venstre i figuren. Figur 8.16 Driftsutgifter pr. bruker hjemmetjenester (tall for 2011) Brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i Drammen var ca. kr De andre kommunene hadde utgifter fra ca. kr i Kristiansand til ca. kr i Sandnes. Bildet viser at Drammen driver med langt under gjennomsnittlige kostnader. Kostnadsbildet stemmer godt med opplysningene om at Drammen har et ambulerende forbyggende team og lav terskel for hjemmebesøk med svært lav frekvens Dekningsgrader i de hjemmebaserte tjenestene Vi har tidligere sett på de samlede dekningsgradene for hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg. I figuren nedenfor vises dekningsgradene innenfor de hjemmebaserte tjenestene, hvor andelen for hele befolkningen er vist samlet. 106

105 Aksetittel Handlingsrom Drammen kommune Andel som mottar hjemmetjenesr pr 1000 etter alder 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år. Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over. Drammen Asker Fredriksta d Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 24,0 16,0 18,0 20,0 17,0 15,0 22,0 19,0 77,0 38,0 69,0 78,0 58,0 58,0 75,0 68, Figur 8.17 Dekningsgrader kjernetjenester til hjemmeboende Figuren viser følgende når det gjelder dekningsgrader for kjernetjenester til hjemmeboende i Drammen: Andel innbyggere under 67 år som mottar kjernetjenester til hjemmeboende er 2,4 %. Ingen av de andre kommunene har så stor dekning. Gjennomsnittet for gruppe 13 er 1,9 %. Forskjellen er ca. 300 brukere. Dekningsgraden for innbyggere mellom 67 og 79 år i Drammen er på 7,7 % som året før. Dekningen varierer ellers fra 3,8 % i Asker til 7,8 % i Kristiansand. Gjennomsnittet for gruppe 13 er 6,8 %. Det er en nedgang på 0,2 % fra Dekningsgraden for innbyggere over 80 år er på 32,7 %. Det er en nedgang fra 33.9 % i Dekningen i de andre kommunene varierer fra 24,5 % i Asker til 34,9 % i Fredrikstad. Gjennomsnittet for gruppe 13 ligger på 32,3 % som er en nedgang på 0,5 % fra Vi ser at Drammen har høyere dekningsgrad enn gjennomsnittet for gruppe 13 når det gjelder alle aldersgrupper Behovet for hjelp På grunnlag av IPLOS har vi sett hvor stor andel av brukerne av hjemmetjenester som har stort behov for hjelp. Vi har nedenfor laget en oversikt over brukere med stort behov for hjelp etter alder, inndelt som i figurene ovenfor. R

106 Andel med omfattende behov som mottar hjemmetjenester Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over 0 Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 13,3 19, ,2 19,8 20,4 17,7 19,7 9,8 15,3 20,6 11, ,1 13,9,8 10, ,8 8,4 16,7 11,8 15,8,8 Figur 8.18 Andel brukere i hjemmetjenesten som har stort hjelpebehov. I Drammen er gruppen med stort omsorgsbehov i aldersgruppen 0-66 år på 13,3 %. I de andre kommunene varierer andelen fra 19,2 % i Asker til 24,0 % i Fredrikstad. Gruppegjennomsnittet ligger på 19,7 %. Når det gjelder brukere fra år har Drammen 9,8 % med omfattende behov. Det er en økning på ca. 1,4 prosentpoeng. Det er likevel den laveste andelen. Kristiansand ligger på 11,6 %. De andre kommunene ligger fra 15,3 % i Asker til 20,6 i Fredrikstad. Gruppegjennomsnittet er på,8 %. Når det gjelder gruppen >80 år har 10,3 % av brukerne i Drammen omfattende behov. Det er en nedgang fra 11,1 % av brukerne i Kristiansand har en lavere andel, 8,4 %. De andre kommunene har større andeler. Høyest andel har Fredrikstad med 18,8 %. Gjennomsnittet i gruppe 13 er,8 % som i Vi ser at Drammen er annerledes enn alle de andre kommunene ved at en svært liten del av brukerne uansett alder, med unntak for dem over 80 i Kristiansand, har omfattende behov for omsorg. Av figuren ser en at behov for hjelp er svært forskjellig fra aldersgruppe til aldersgruppe, og fra kommune til kommune. I mange kommuner vil de yngste brukerne av hjemmetjenester ha det største behovet ettersom det er denne gruppen man helst ikke plasserer på institusjon. Av brukerne av hjemmetjenester i Drammen er det ikke så store forskjeller. Det er bare Fredrikstad av de andre kommunene som er i en tilsvarende situasjon, men andelen med stort behov ligger nesten dobbelt så høyt. Det kan dermed være spørsmål om Drammen har en policy for tildeling av tjenester som gir oppmerksomhet og noe omsorg til langt flere enn det som ellers er vanlig. 108

107 Gjennomsnittlig antall timer pr. uke Handlingsrom Drammen kommune Omfang av tilbudte tjenester Vi har tidligere vært inne på sammenhengen mellom dekningsgrader og kostnaden pr. bruker. Forholdsvis høye dekningsgrader kombinert med kostnader pr. bruker indikerer at hver bruker, relativt sett, mottar like mye bistand i Drammen som i sammenligningskommuner. Figuren nedenfor styrker denne hypotesen. Den viser gjennomsnittlig antall innvilgede timer pr. bruker fordelt på praktisk bistand og hjemmesykepleie. Omfang av tilbudte hjemmetjenester Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 0 Dramm en Asker Fredrik stad Kristian sand Sandne s Trondh eim Gj.snitt Busker ud Gruppe 13 5,4 10,7 9,7 6 9,7 7,2 8 7,7 3,6 4,7 3,8 3,7 5,7 1,5 4,9 4,8 Figur 8.19 Oversikt over tildelte timer i hjemmetjenesten pr. bruker i 20 Vi ser av figuren at Drammen kommune gjennomsnittlig gir 5,4 timer praktisk hjelp pr. bruker. Det er en nedgang på 0,4 timer fra Kristiansand gir 6 timer og de andre gir mer. Asker yter mest hjelp pr. bruker med 10,7 timer pr. bruker. Gjennomsnittet for gruppe 13 er 7,7 timer. Drammen gir 3,6 timer sykepleie pr. bruker. Det er en økning med 0,1 timer pr. bruker. Trondheim gir 1,5 timer pr. bruker. De andre gir fra 3,7 timer i Kristiansand til 5,7 timer pr. bruker i Sandnes. Gjennomsnittet i gruppe 13 er 4,8 timer. Tallene alene kan ikke si noe om kommunen tildeler mye eller lite hjelp. Profilen synes å være tilpasset det forholdet at kommunen har relativt stor vekt på institusjonsdrift. Trondheim som har en tilsvarende strategi bruker likevel langt mindre hjemmesykepleie. De som trenger pleie legges inn. Det trekker behovet for pleie ned. Kommunen har ikke mange PU brukere >60 år. Det trekker behovet for praktisk hjelp ned. Kommunen har mange flere brukere enn de andre kommunene. Det trekker behovet for timer pr. bruker ned. Tallene virker dermed ikke urimelige. Vi tror likevel at innsparingene ikke først og fremst bør komme innen hjemmetjenestene Andel utgiftsdekning brukerbetaling Andelen utgiftsdekning kan ha en viss påvirkning på utgiftsnivået innenfor pleie- og omsorgstjenestene. I neste figur viser vi hvor stor andel av kostnadene som brukerne/beboerne betaler. R

108 Egenbetaling som andel av kostnadene Andel egenbetaling 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Brukerbetaling, praktisk bistand, andel av utgifter hjemmetjenesten Brukerbetaling i institusjon, andel av utgifter inst.tj. Drammen Asker Fredriksta d Kristiansa nd Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 1,5 % 2,1 % 0,5 % 1,7 % 1,2 % 1,9 % 1,6 % 1,2 % 14,5 % 26,6 %,3 % 16,1 % 11,2 % 15,9 % 13,0 % 13,9 % Figur 8.20 Andel egenbetaling Fra figuren ser vi at: Brukerbetalingen til praktisk bistand i kommunen utgjør kun 1,5 % av de totale kostnadene i hjemmetjenesten. Det er en nedgang fra 1,9 % av de totale kostnadene i I de andre kommunene finner vi betalingsandeler fra 0,5 % i Fredrikstad til 2,1 % i Asker. Gjennomsnittet i gruppe 13 er 1,2 %. Brukerbetalingen i institusjon i Drammen utgjør 14,5 %. Det er en nedgang fra 15,3 % i I de andre kommunene finner vi brukerbetaling fra 11,2 % i Sandnes til 26,6 % i Asker. Gjennomsnittet for gruppe 13 er på 13,9 %, ned fra 14,3 % i Brukerbetalingen betyr ikke mye for kommunens inntekter, men prisnivået kan ha betydning for etterspørselen etter praktisk hjelp. Drammen har middels stor betalingsandel for hjemmetjenesten og noe under middels brukerbetaling for plasser i institusjon sammenlignet med de andre kommunene, men noe over middels betaling sammenlignet med gruppe 13 for begge tjenester. Brukerbetalingen for institusjonsplasser passer bra med at kommunen har lave brutto kostnader og stor andel korttidsplasser. Vi har også kontrollert betalingsreglene. I figuren nedfor har vi vist beregnet avgift etter inntekt for hjemmetjenester. 110

109 Kroner pr. time Handlingsrom Drammen kommune Egenbetaling praktisk hjelp timepris Timepris, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner 0 Drammen Asker Fredriksta d Kristiansa nd Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe Figur 8.21 Betalingssatser for hjemmehjelp Vi ser av figuren at betalingsprofilen er noe ulik fra kommune til kommune. Drammen tar betalt for alle brukerne uansett alder. Man har lave satser for alle brukere med inntekter mellom 2 og 3 G. For brukere med inntekt større enn 3 G er satsene forholdsvis høye. Asker har langt høyere satser for alle med inntekt over 2 G. Fredrikstad har høye satser for dem med inntekt under 2 G. Tre av fem kommuner har høyere satser enn Drammen for brukere med inntekt fra 2-3 G. 8. om kvalitet eller standard KOSTRA gir ikke primært oversikt over kvaliteten eller standarden på tjenestene. Det er likevel slik at en del forhold kan ha stor betydning for kvaliteten. Det gjelder for eksempel om tjenesten har stort sykefravær, om legetjenesten ved institusjonene er ok og om ansatte har god kompetanse. Slike faktorer er nødvendige, men ikke tilstrekkelige. De sikrer ikke alene at den opplevde standarden er god. Vi vil likevel stoppe opp og se litt på målingene og tolkningen Leger og fysioterapeuter på sykehjem Vi har nedenfor en oversikt over legetilbud og fysioterapi på sykehjem regnet i timer pr. uke pr. bruker. R

110 Lege- og fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Fredriksta Kristiansa Drammen Asker d nd Sandnes Trondheim Gj.snitt Gruppe 13 Buskerud Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,64 0,25 0,52 0,39 0,43 0,35 0,58 0,48 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,32 0,43 0,26 0,21 0,28 0,25 0,46 0,37 Figur 8.22 Legetimer og fysioterapi på sykehjem Vi ser av figuren at Drammen har 0,64 legetimer pr. bruker pr. uke. Det er en økning fra 0,5 i Drammen har desidert best legedekning av kommunene. Asker, som gir minst, bruker 0,25 timer pr. uke. Gjennomsnittet for gruppe 13 er 0,48 timer, som er en økning fra 0,42 i Drammen ligger dermed ca. 33 % over gruppe 13-gjennomsnittet. Drammen gir 0,32 timer fysioterapi pr. bruker pr. uke. Det er på nivå med Her har gjennomsnittet i gruppe 13 9,37 timer i 20. Det er en økning fra 0,34 timer i Det er bare Asker som gir mer fysioterapi enn Drammen. Dette betyr at Drammen skårer svært bra på to parametere som oppfattes som viktige for kvaliteten ved tjenesten av helsedirektoratet. 1

111 Prosent Handlingsrom Drammen kommune 8.13 Kjøp av tjenester fra andre Vi har nedenfor sett på hvor stor del av tjenesten som kjøpes av andre leverandører. Resultatet er vist nedenfor. Hvor stor andel av helse- og omsorgstjenestene kjøper kommunen av andre? Andel kjøp fra andre offentlige virksomheter, helse og omsorg Andel kjøp fra egne foretak og IKS, helse og omsorg Andel kjøp av tjenester fra private, helse og omsorg 0 Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 0,2 4,4 0,2 0,2 2,1 5,4 1,4 1, ,4 13,5 6,7 4,6 7,1 7,2 7,3 7 Figur 8.23 Kjøp av tjenester fra andre offentlige og private leverandører Vi ser av figuren at Drammen kjøper 0,2 % av tjenesten fra andre offentlige virksomheter. Kommunen kjøper 7,4 % fra private helse- og omsorgsforetak. De andre kommunene kjøper fra 4,6 % i Kristiansand til 13,5 % i Asker. Tatt betraktning at Asker driver dyrt og Kristiansand driver rimelig, er det kanskje ikke sannsynlig at økt andel private innkjøp vil gi besparelser uten at det er et mål for eventuelle økte innkjøp Oppsummering Drammen kommune har et behov for pleie- og omsorgstjenester som ligger på 97,7 % av landsgjennomsnittet. Det er en oppgang fra 96,9 % i Andel eldre og særlig andel ikke gifte > 67 år trekker behovet opp. Andel PU >16 år trekker behovet ned. Dødeligheten er også større enn for landsgjennomsnittet. KOSTRA-dataene viser at Drammens utgifter til pleie og omsorg er på kr Det er en oppgang fra kr 971 i 2011 pr. innbygger. Etter korreksjon for behovet bruker kommunen ca. kr 200 mindre enn gjennomsnittet i gruppe 13 pr. innbygger. Tre kommuner bruker mindre og tre kommuner bruker mer enn Drammen. Kommunen har hatt en relativt svært liten økning i utgiftene fra 2008 til 20 som helhet, men stor økning fra 2011 til 20. I forhold til sammenligningskommunene har Drammen store utgifter til institusjonsomsorg og lave utgifter til hjemmetjeneste. Man har middels utgifter til aktivisering og store utgifter til bofunksjonen i institusjon. I forhold til de andre kommunene ligger Drammens pleiekostnader pr. institusjonsplass på et høyt nivå. Dekningsgraden er god. Nettoutgiftene pr. plass for kommunen er middels høye, men tre kommuner har vesentlig lavere utgifter og bare en kommune har vesentlig høyere utgifter. R

112 Kostnadene pr. hjemmetjenestebruker i Drammen er desidert lavest blant sammenligningskommunene, selv om en stor del av befolkningen 0-66 år får tjenester/oppmerksomhet fra kommunen. Egenbetalingen for institusjonstjeneste er middels stor regnet i forhold til utgiftene til tross for at Drammen har stor andel korttidsplasser. Det er bare Kristiansand av kommunene i sammenligningen som bruker mindre enn Drammen til formålet. En tilpasning til utgiftsnivået i Kristiansand ville gitt en innsparing på 79,3 mill. kr i 20. Tilpasning til gjennomsnittet for gruppe 13 ville gitt en økning i utgiftene på kr 15,8 og det er en økning fra 6,6 mill. kr i Vi har sett nærmere på utviklingen i Kristiansand og Drammen fra 2011 til 20 i vedlegget som også går nærmere inn på utgifter til funksjonshemmede. 114

113 Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Handlingsrom Drammen kommune 9 Sosiale tjenester 9.1 Kommunenes behov for sosiale tjenester I figuren nedenfor viser vi kommunenes behov for sosiale tjenester beregnet på grunnlag av objektive kriterier i kommunenes inntektssystem. Viktige kriterier i denne sammenheng er urbanitetskriteriet, opphopningsindeksen for sosial situasjon, andel år, flykninger og uføre. Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel Sosial 250 % 200 % 150 % 100 % 141,5 % 91,8 % 130,1 % 114,6 % 96,8 % 107,5 % 97,1 % 102,0 % 50 % 0 % Dram men Asker Fredri kstad Kristi ansan d Sand nes Tron dhei m Gj.sni tt Buske rud Urbanitetskriterium (35,6%) 107 % 104 % 111 % 113 % 108 % 132 % 87 % 100 % Opphopningsindeks (27,9%) 194 % 78 % 158 % 99 % 72 % 85 % 101 % 99 % år (17,6%) 101 % 98 % 99 % 100 % 101 % 104 % 100 % 100 % Flytninger uten integreringstilskudd (9,5%) 233 % 106 % 174 % 186 % 132 % 95 % 114 % 118 % Uføre år (9,2%) 98 % 60 % 135 % 1 % 86 % 102 % 100 % 105 % Grup pe 13 Sosialhjelp 141,5 % 91,8 % 130,1 % 114,6 % 96,8 % 107,5 % 97,1 % 102,0 % Figur 9.1 Prosentvis andel innbyggere i forhold til landsgjennomsnittet og vektet behov for sosiale tjenester Figuren viser at Drammen kommune har et behov for sosiale tjenester som utgjør 141,5 % av landsgjennomsnittet. Behovet for tjenester har økt fra 134,3 % av landsgjennomsnittet i Gjennomsnittet i gruppe 13 ligger på 102 %, som er en oppgang fra 100,9 %. Det er bare en av sammenligningskommunene som har et beregnet behov på Drammens nivå: Det er Fredrikstad med beregnet behov på 130,1 % av landsgjennomsnittet. De andre kommunene har behov fra 96,8 % i Sandnes til 114,6 % i Kristiansand. De objektive kriteriene, som skal gjenspeile kommunenes behov for sosiale tjenester, tilsier at man kan forvente at utgifter til sosiale tjenester vil være forholdsvis høye i Drammen. Dette ser vi nærmere på nedenfor. 9.2 Netto utgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. korrigerte innbygger I figuren nedenfor viser vi netto driftsutgifter til sosialtjenester pr. innbygger og pr. innbygger når vi har korrigert for at kommunene har ulikt behov for sosialtjenester. Den sistnevnte sammenlikningen går under benevnelsen Kostnader pr. korrigert innbygger. R

114 Kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger, sosialkontor inkl. kommunale sysselsettingstiltak og kvalifiseringsordningen Korrigeringen betyr at antall innbyggere er korrigert ut fra "behov" fra inntektssystemet Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Kostnad per innbygger Kostnader per korr innbygger Figur 9.2 Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. korrigert innbygger til sosiale tjenester Figuren viser for det første at Drammen kommunes netto driftsutgifter til sosiale tjenester er på kr 3241 pr. innbygger. Det er kr 26 mer enn i 2011, da kommunen brukte kr Dersom vi regner med en kommunal deflator på 3,4 % (ref. teknisk beregningsutvalg) så har kommunen i realiteten redusert utgiftene fra 2011 til 20 med ca. 5,4 mill. kr. Etter korreksjon for behovet bruker Drammen kommune kr 2290 pr. innbygger til formålet i 20. Det er en nedgang fra kr 2394 i Nedgangen fra 2011 er på kr 104 pr. innbygger. Det betyr at utgiftene er redusert med 7,5 % korrigert for prisstigning. De andre kommunene bruker fra kr 1965 i Asker til kr 2922 i Trondheim. Tre av fem kommuner bruker mer enn Drammen. Gjennomsnittet for Buskerud ligger på kr 2430 etter korreksjon for behovet, og gjennomsnittet i gruppe 13 er på kr Utgiftene er nå kr 265 lavere enn gjennomsnittet for gruppe 13. Forskjellen har økt fra kr 108 i 2011 til kr 265 i Netto driftsutgifter pr. område For å se nærmere på om det kan være sider ved sosialhjelpstjenesten i en eller flere av de andre kommunene som kan være av interesse for Drammen, har vi først sett nærmere på sammensetningen av utgiftene til sosiale tjenester i de aktuelle kommunene. Figuren nedenfor viser netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger i aldersgruppen år, sortert etter utgifter til: Kommunale sysselsettingstiltak Behandling av personer med rusproblemer, sysselsetting av arbeidsledige, flyktningbistand og andre tjenester Økonomisk sosialhjelp Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 116

115 Kroner pr. korrigerte innbygger Handlingsrom Drammen kommune Netto driftsutgifter til sosialtjenester pr. korrigerte innbygger Dramm en Asker Fredriks tad Kristians and Sandnes Trondhe im Gj.snitt Buskeru d Kvalifiseringsordningen Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsstønad Tilbud til pers. med rusproblemer Økonomisk sosialhjelp Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Gruppe 13 Figur 9.3 Netto driftsutgifter til sosiale tjenester pr. korrigerte innbygger år Figur 9-3 viser at det er utgifter til sosial hjelp som er den største utgiftsposten for alle kommunene. Samtidig ser man at en komplett tjeneste omfatter mye mer. Kommunen bruker mer ressurser til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid enn tre av de andre kommunene, men mindre enn gruppe 13, og mindre enn i 2011 Drammen bruker forholdsvis lite til økonomisk sosialhjelp blant våre sammenligningskommuner. Det er bare Asker og Kristiansand som bruker mindre. Utgiftene ligger nå lavere enn gjennomsnittsnivået i gruppe 13, mens de var høyere i Man bruker ganske mye penger på tilbud til personer med rusproblemer. To kommuner bruker likevel mer. Kommune bruker vesentlig mer enn gjennomsnittet i gruppe 13, men mindre enn i Kommunen bruker tilsynelatende ikke ressurser til kommunale sysselsettingstiltak Drammen bruker mer enn alle de andre kommunene utenom Trondheim på kvalifiseringsordningen. Her bruker kommunen bruker mer enn gjennomsnittet i gruppe 13. Samlet for sysselsetting og kvalifisering, bruker Drammen kr 355 mens gjennomsnittet for gruppe 13 er kr 440. Årsaken til at to kommuner bruker mindre enn Drammen er forskjellig fra kommune til kommune. Asker bruker mindre til det meste, men mer til introduksjonsstønad og mer mot rus. Sandnes bruker mindre til råd og veiledning, og mer til kommunale sysselsettingstiltak. Ellers er utgiftene på samme nivå som i Drammen. Drammen har fått mye prosjektmidler til kvalifiseringsordningen. Kommunen fikk 32 mill. kr første året. Det innebærer at dette er et stort tiltak som skal driftes selv om det var ventet litt mindre tilskudd i 20. Ideen er at flere brukere skal klare seg selv. Det viser seg at kommunens nettoutgifter er litt mindre i 20 enn i Det er muligens litt tidlig å si at ordningen har vært en suksess, men det kan se slik ut. R

116 9.3 Produktivitet For å få et bilde av produktiviteten er det viktig å se på bemanning og driftsutgifter pr. bruker av sosialkontoret Årsverk i forhold til innbyggertall I figuren nedenfor har vi oppsummert hva KOSTRA sier om bemanningen av sosialtjenesten i Drammen kommune sammenlignet med andre kommuner. Antall besatte stillinger pr innbyggere er brukt som kriterium for sammenlikningen. Vi viser bemanning både i forhold til faktisk antall innbyggere og etter korrigerte innbyggere. Organiseringen av tjenestene kan variere fra kommune til kommune og kan påvirke hvilke utgifter som legges inn under sosialtjenestene. Dette kan påvirke årsverksinnsatsen i forhold til innbyggertall. Årsverk pr innbyggere justert for behov 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Drammen Asker Fredriksta d Kristiansa nd Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Introd ord 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sos tj 1,14 0,81 1,05 0,85 1,08 1,26 1,17 1,05 Figur 9.4 Besatte stillinger i sosialtjenesten pr innbyggere Drammen kommune har en høyere årsverksinnsats innenfor sosialtjenestene enn det som er gjennomsnittet i gruppe 13. Kommune har likevel ikke så mange ansatte som gjennomsnittet i Buskerud etter korreksjon for behovet. Blant våre kommuner er det bare Trondheim som har flere årsverk pr. innbygger korrigert for behov. Sandnes som bruker lite til råd og veiledning, rapporterer likevel ganske stor årsverksinnsats pr. korrigert innbygger. Her kan det være verdt å nevne at behovet har økt svært mye etter statens beregninger og mer enn man kunne ha ventet. Det har tradisjonelt ikke vært noen dårlig strategi å ha god bemanning dersom målet er å holde utgiftene nede. Vellykket kvalifiseringsprogram vil være et godt eksempel. 9.4 Innbyggere som deltar i kvalifisering Ettersom kvalifisering er et viktig område, har vi denne gangen sett på oppslutningen om kvalifiseringsprogrammet i kommunene. Andelen av innbyggerne i alderen år. 118

117 Prosent Handlingsrom Drammen kommune Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbyggere år Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbyggere år 0 Drammen Asker Fredriksta d Kristiansa nd Sandnes Trondheim Gj.snitt Gruppe 13 Buskerud 6,4 2,3 1,5 4,2 2,9 3,9 0 0 Figur 9.5 Deltakelsen i kvalifiseringsprogrammet Som det sto beskrevet i rapporten fra 2011, har Drammen satset tungt på kvalifisering. 0,64 % av innbyggerne i alderen år har vært inne i programmet i 20. Det er ingen av de andre kommunene som har tilsvarende høye tall. Selv om det kan være litt usikkerhet om alle tall som ikke er revidert og ikke inngår i regnskapet, synes det å være hevet over tvil at Drammen har langt større oppslutning om programmet enn de andre kommunene. I Fredrikstad deltar f. eks. bare 0,15 %. Av de andre kommunene er det Kristiansand som har størst deltakelse med 0,42 %. Man kan ha håp om at dette etter hvert skal redusere antall brukere av vanlig sosial hjelp. 9.5 Andel innbyggere som mottar sosialhjelp I figuren under ser vi først på andelen innbyggere som mottok sosialhjelp i Drammen i 20. R

118 Andel av innbyggere mellom 20 og 66 år Andel innbyggere som har mottatt økonomisk hjelp og introduksjonsstønad i perioden 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Andelen mottakere av introduksjonsstønad i forhold til innbyggere i alderen år Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Dra mm en Ask er Fre drik stad Krist ians and San dne s Tro ndh eim Gj.s nitt Bus keru d Gru ppe 13 0,6 0,3 0,4 0,8 0,3 0,5 0,0 0,0 4,7 3,0 4,7 3,6 2,9 3,3 0,0 0,0 Figur 9.6 Andel innbyggere år som har mottatt sosialhjelp i % av befolkningen 4,7 % av innbyggerne i alderen år i Drammen mottok sosialhjelp i 20. Tallet må oppfattes som uforandret fra Fredrikstad er den eneste av kommunene som har så stor andel sosialhjelpsmottakere. De øvrige kommunene har andeler fra 2,9 % i Sandnes til 3,6 i Kristiansand. Ettersom vi ikke har tall for gjennomsnittet i gruppe 13 i 20, kan vi bruke 2011 da andelen lå på 4,0 %. Andel mottakere av introduksjonstilskudd i Drammen er 0,6 %. Den har gått opp fra 0,5 % i De andre kommunene har introduksjonsandeler fra 0,3 % i Asker og Sandnes til 0,8 % i Kristiansand. 9.6 Utbetalingsnivå og stønadsperiode Figuren nedenfor viser den gjennomsnittlige utbetalingen pr. stønadsmåned og stønadsperiode i Drammen og sammenligningskommunene. 0

119 Handlingsrom Drammen kommune Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned og gjennomsnittlig antall stønadsmåneder Drammen Sos.hjelp Asker Fredriksta d Kristiansa nd Sandnes Trondhei m Gj.snitt Buskerud Gj utbetaling pr. stønadsmåned i 1000kr 7,2 7,4 9,1 9,3 8,1 7,0 0,0 0,0 Gjennomsnittlig stønadslengde 5,4 5 5,3 4,4 5,2 5,3 0 0 Gruppe 13 Figur 9.7 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned og gjennomsnittlig antall stønadsmåneder Av figuren kan vi se at gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i Drammen ligger relativt lavt med kr 7200, mens tilsvarende tall for de andre kommunene varierer fra kr 7000 i Trondheim til kr 9300 i Kristiansand. Forklaringen kan være at Drammen har en stor andel brukere under 25 år. Her kan det være spørsmål om langt mindre tilskudd. Det kan også forklare den store andelen brukere. Gjennomsnittlig stønadslengde i Drammen er på 5,4 måneder. I de andre kommunene er varigheten fra 4,4 måneder i Kristiansand, til 5,3 måneder i Fredrikstad. Vi ser at Drammen har større trofasthet blant klientene enn man skulle ønske seg. Vi har ikke grunnlag for å si noe om hva det kan skyldes, men deltakere i kvalifiseringsprogrammet deltar gjerne mer enn 6 mnd. Analysene viser dermed at det kan være mulig å finne fram til løsninger som sikrer kortere stønadslengder enn det Drammen kommune hadde i 20. Det er lite sannsynlig at de månedlige stønadene kan reduseres. Vi har også tall som viser andel brukere med varighet mer enn 6 måneder. R8151 1

120 Prosent Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud 0 0 Gruppe 13 Figur 9.8 Andel brukere med sosialhjelp mer enn 6 måneder 41 % av stønadsmottakerne i Drammen får sosial hjelp mer enn 6 måneder. Det er en økning fra Av figuren ser vi at Drammen er den kommunen som har størst andel brukere med sosialhjelp ut over 6 måneder. Fredrikstad, Sandnes og Trondheim har om lag samme struktur. Tallene for 2011 viste motsatt, at Drammen bare hadde 24 % med lang varighet. Det spørs om det først og fremst betyr at statistikken er usikker. Tallene for Kristiansand, Sandnes og Fredrikstad er forholdsvis lite endret. 9.7 Utvikling over tid Vi har nedenfor laget en oversikt over kommunens utgifter til sosialhjelp over tid. Her er kommunale sysselsettingstiltak og introduksjonsordningen ikke med. 2

121 Kroner Handlingsrom Drammen kommune Netto driftsutgifter pr. innbygger, sosialkontor ekskl. komm. sysselsettingstiltak og introduksjonsordningen Utvikling over tid Drammen 0220 Asker 0106 Fredrikstad 1001 Kristiansand 1102 Sandnes 1601 Trondheim EKA06 Buskerud EKG13 Kostragruppe Figur 9.9 Netto driftsutgifter til sosial hjelp over tid Figuren viser at utgiftene til sosialhjelp eks. sysselsettingstiltak og introduksjonsordning ikke har økt i perioden Dette gjelder faktisk ikke bare Drammen, men også Asker og Trondheim, som har vært inne i en nesten tilsvarende utvikling. Fredrikstad og Sandnes har hatt en ganske stor økning. Kristiansand har hatt nedgang. Gjennomsnittet i Buskerud og i gruppe 13 har hatt vekst, men den har ikke vært vesentlig større enn prisveksten i perioden. Det betyr at Drammen i realiteten har hatt en nedgang om man regner i faste kroner. 9.8 Oppsummering Analysene av Drammen kommunes sosialhjelpsutgifter kan oppsummeres slik som vist i neste figur, der vi viser hva som ville ha vært kostnadsnivået i Drammen dersom kommunen tilpasset seg kostnadsnivået i de andre kommunene. Vi har brukt relevante innbyggere som grunnlag for beregningene. R8151 3

122 Mill. kroner Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Aske r Fredr iksta d Kristi ansa nd Sand nes Tron dhei m Gj.sn itt Busk erud Kommunale sysselsettingstiltak og kvalifiseringsordningen -0,7-1,9 14,9 10,2 20,9-2,5 8,2 Tilbud til pers. med rusproblemer -15,2-7,4-0,4-0,7 7,3-9,7-7,4 Introduksjonsstønad 3,8-7,9 21,4 0,2 10,8 2,8 6,2 Økonomisk sosialhjelp -6,9 27,0-3,7 3,0 3,0,5 11,6 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid -,6 8,5-6,3-18,7 17,7 9,7 6,3 Grup pe 13 Figur 9.10 Endring i netto kostnad for Drammen kommune dersom kommunen hadde samme kostnadsnivå som de andre sammenligningskommunene Beregningene viser at Drammen kommune kan ha et innsparingspotensial dersom kommunen kan kopiere noen av løsningene i de andre kommunene. Potensialet synes å være ganske stort om man kunne styrt i forhold til billigste deltjeneste i hver kommune. Slik bruk av tallene er neppe tilrådelig, men det fremgår at de ulike kommunene har registrert ulike problemer som de går løs på og at de bruker ressursene ulikt. Ser man litt stort på bildet og sammenligner med Kristiansand, Fredrikstad og Trondheim, kan det se ut til at innsparingsmulighetene er svært begrenset. Håpet er at virkningene av strategien med vekt på kvalifiseringsordningen skal gi besparelser på sikt. Når vi sammenligner med gjennomsnittet i gruppe 13, viser det seg at Drammen har redusert innsparingspotensialet fra,7 mill. kr i 2011, fordelt på to områder til 7,4 mill. kr knyttet til rus alene i 20. Det er ikke usannsynlig at Drammen har noe å lære av andre. Det ville i alle fall vært bra for økonomien om man kan gjenta suksessen fra 20. Det synes vanskelig å komme i god økonomisk balanse uten en viss kostnadsreduksjon innen sosialtjenestene i årene som kommer. 4

123 Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Handlingsrom Drammen kommune 10 Barnevern 10.1 Tjenester som inngår i området barnevern i KOSTRA Barneverntjenesten er definert med følgende tre funksjoner i KOSTRA: 244: Barneverntjeneste 251: Barneverntiltak i familien 252: Barneverntiltak utenfor familien Organisasjonen har vært under omorganisering og skiftet leder flere ganger de siste årene Kommunenes behov for barneverntjenester Drammen kommune har objektivt sett et behov for barnevernstjenester som ligger noe under gjennomsnittskommunen i Norge, som er 100 %. Behovet i Drammen er beregnet til 95,9 %. Dette fremgår av etterfølgende figur som viser de viktigste faktorene for vurdering av kommunens utgiftsbehov til denne tjenesten og resultatet av den vektingen av faktorene som gjøres av KRD. Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel Barnevern 160 % 140 % 0 % 100 % 107,2 % 107,3 % 103,0 % 102,5 % 100,2 % 97,9 % 98,0 % 101,7 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Dram men Asker Fredri kstad Kristia nsand Sandn es Trond heim Gj.snit t Buske rud 0-22 år (44,8%) 95 % 110 % 97 % 105 % 1 % 99 % 97 % 101 % Barn 0-15 med enslige forsørgere (35,9%) Grupp e % 87 % 107 % 102 % 89 % 99 % 100 % 105 % Fattige (19,3%) 144 % 140 % 109 % 98 % 93 % 94 % 95 % 96 % Barnevern 107,2 % 107,3 % 103,0 % 102,5 % 100,2 % 97,9 % 98,0 % 101,7 % Figur 10.1 Vektet behov for barneverntjenester Oversikten viser at det er ulikheter i sammenligningskommunenes behov for barneverntjenester også. Drammen avviker fra de andre kommunene ved relativt stor andel fattige i forhold til landsgjennomsnittet. Asker og Sandnes har til gjengjeld langt flere barn. Dette betyr at kostnadsbildet uttrykt ved netto driftsutgifter pr. innbygger vil endre seg en del når vi tar hensyn til forskjellene i kommunenes behov Prioriteringer netto driftsutgifter Pr. innbygger og pr. justert innbygger Når vi sammenlikner kommunenes barnevernsutgifter pr. innbygger og pr. justert innbygger, får vi en sammenlikning slik som vist nedenfor. Tallene for justert R8151 5

124 Kroner innbygger inneholder korreksjoner som tar hensyn til at behovet for barneverntjenester er ulikt fordelt mellom kommunene. Netto driftsutgifter pr. innbygger, barnevern Justeringen betyr at antall innbyggere er justert ut fra behov pr. innbygger ut fra inntektssystemet Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Pr innbygger Pr justerte innbygger Figur 10.2 Netto driftsutgifter pr. innbygger til barnevern Drammen bruker kr 1954 pr. innbygger til barnevern. Det er en stor økning fra 2011 da man brukte kr Veksten er på 17,8 %. Tar man hensyn til prisveksten vil veksten likevel være i størrelsesorden 14 %. Veksten i utgiftene for gruppe 13 er 8,3 %. Hovedinntrykket blir at Drammen kommune har store driftsutgifter pr. innbygger til barnevern både før og etter at vi korrigerer for behov. Av sammenligningskommunene er det ingen som har like store utgifter som Drammen. Det kan dermed se ut til at alle de andre kommunene kanskje kan være mulige forbilder når det gjelder driftsutgifter til barnevern. Vi skal i den videre sammenligning ikke glemme at det er Fredrikstad som har den likeste behovsstrukturen ut fra figur For å få et bedre grunnlag for å vurdere barnevernstjenesten i Drammen sammenliknet med de andre kommunene, har vi sett nærmere på barnevernsutgiftene fordelt på de tre hovedområdene barneverntjenesten (saksbehandling, oppfølging av vedtak, beredskap, utgifter til sakkyndig bistand med mer) hjelp i familien hjelp utenom familien Figuren nedenfor viser netto driftsutgifter pr. justert innbygger fordelt på disse funksjonene. 6

125 Kroner Handlingsrom Drammen kommune Netto driftsutgifter pr. justerte innbygger - barnevern Drammen Asker Fredriksta d Kristiansa nd Sandnes Trondhei m Gj.snitt Buskerud Hjelp til barn og unge som bor utenfor sin opprinnelige familie Hjelp til barn og unge som bor i sin opprinnelige familie Driftsutgifter til saksbehandling Gruppe 13 Figur 10.3 Netto driftsutgifter pr. justert innbygger fordelt etter ulike funksjoner Dette viser at Drammen kommune har høyere netto driftsutgifter pr. justert innbygger enn gjennomsnittet i gruppe 13 til alle barnevernfunksjonene. Plassering av barn utenfor eget hjem er den største utgiftsposten med kr 866. Den har økt fra kr 796 pr. barn i De andre kommunene bruker fra kr 514 i Asker til kr 925 i Trondheim. Gjennomsnittet i gruppe 13 er kr 726. Drammen bruker kr 272 til hjelp for barn i eget hjem. I 2011 brukte Drammen kr 222 til samme formål hjelp til barn og unge som bor i eget hjem. De andre kommunene bruker fra kr 135 pr. innbygger i Sandnes, til kr 234 i Trondheim. Det er ingen av kommunene som bruker mer enn Drammen. Gjennomsnittet for gruppe Buskerud ligger nær opp mot Drammen med kr 262, mens gjennomsnittet for gruppe 13 er kr 182 pr. innbygger. Det er alminnelig antatt at hjelp til barn i eget hjem er å foretrekke som strategi ut fra barnas beste. Det krever imidlertid mer oppfølging fra etaten. Utgiftene til saksbehandling og oppfølging ligger på kr 687 pr. innbygger. Denne utgiften har dermed økt fra kr 536 i De andre kommunene bruker fra kr 447 i Asker til kr 843 i Fredrikstad som har økt innsatsen fra kr 500 i Gjennomsnittet i gruppe 13 er kr 522 pr. innbygger Utgifter pr. barn som mottar tjenester Figuren ovenfor fordeler barnevernsutgiftene pr. innbygger. I figuren nedenfor er utgiftene fordelt pr. barnevernsklient. R8151 7

126 Kroner Netto driftsutgifter pr. barn i banrevernet Drammen 0220 Asker 0106 Fredrikstad Sandnes 1601 Kristiansand Trondheim 0 0 EKA06 Buskerud EKG13 Kostragruppe 13 Figur 10.4 Netto driftsutgifter pr. barnevernsklient Bildet viser at Drammen kommune bruker kr pr. barn i tjenesten. Det er betydelig mer enn i 2011 da man regnet med at kommunen brukte ca. kr pr. barn. Ettersom de andre kommunene også bruker betydelig mer enn foregående år, kan det være en mindre endring i tellemetoden. Utgiftene ligger over det fire av de fem andre kommunene bruker. Det er bare Trondheim som bruker mer, kr pr. barn. Gjennomsnittskommunen i gruppe 13 brukte kr i Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. barn med undersøkelse eller tiltak For å kunne si noe om produktiviteten i barneverntjenesten, har vi sett på brutto driftsutgifter pr. barn innenfor de ulike KOSTRA-funksjonene: barneverntjenesten, hjelp i hjemmet og hjelp utenfor hjemmet. Produktiviteten måles ved hjelp av brutto driftsutgifter pr. barn med undersøkelse eller tiltak. 8

127 Kroner Handlingsrom Drammen kommune Brutto driftsutgifter pr. barn med undersøkelse eller tiltak Dram men Asker Fredri kstad Kristi ansan d Sand nes Trond heim Gj.sni tt Busk erud Veiledning, undersøkelse og oppfølging pr. barn Pr. barn i opprinnelig familie Pr. barn utenfor opprinnelig familie Grup pe 13 Figur 10.5 Brutto driftsutgifter pr. barn - ulike barnevernfunksjoner Oversikten forteller oss noe om ressursinnsatsen til de barna som er brukere av barneverntjenesten i kommunene. Vi ser da at Drammen har: Utgifter til veiledning, undersøkelse og oppfølging pr. barn er ca. kr Tre av de andre kommunene bruker om lag like mye, men Sandnes bruker fra ca. kr og Fredrikstad bruker ca. kr i Trondheim. Drammen bruker ca. kr pr. barn med hjelp i familien. De andre kommunene bruker fra ca. kr i Kristiansand til ca. kr i Trondheim. Det er tre kommuner som bruker mindre enn Drammen. Utgifter pr. barn som får tiltak utenfor hjemmet er på ca. kr Det er en økning fra ca. kr i Det representerer en utgiftsøkning svarende til lønnsutviklingen. De andre kommunene bruker fra kr ca. kr i Fredrikstad til kr i Asker. Tallene kan tyde på at oppfølging av barn utenfor familien er en viktig oppgave og at denne oppfølgingen ikke bare skal sikre kvaliteten for barnet, men også være profesjonell når det gjelder avtalene med staten og oppfølgingen av fosterhjemmene rent økonomisk. Drammen bruker langt mindre enn Asker, men litt mye i forhold til de andre kommunene Antall årsverk En annen måte å vurdere produktiviteten i tjenesten på, er å se nærmere på antall undersøkelser eller tiltak pr. årsverk. En slik sammenlikning er vist i neste figur. I figuren er høy søyle lik lav produktivitet, lav søyle betyr høy produktivitet. R8151 9

128 Årsverk Antall årsverk innnenfor barnevernet i forhold til relavant antall innbyggere og antall barn med undersøkelse eller tiltak Drammen Asker Fredriksta d Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Årsverk pr. 100 barn med undersøkelse eller tiltak 5,3 6,8 5,6 6,6 5,6 8,1 0,0 0,0 Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 3,8 3,0 3,4 3,7 3,2 3,9 3,6 3,1 Figur 10.6 Årsverk pr. 100 barn med undersøkelse eller tiltak og pr innbyggere i relevant aldersgruppe Av figuren ser vi at antall årsverk pr. 100 barn med undersøkelse eller tiltak er 5,3 i Drammen. Det er en økning fra 4,6 i I forhold til de øvrige kommunene i sammenlikningsgrunnlaget er dette en moderat bemanning (høy produktivitet). Sammenligningskommunene har fra 5,6 årsverk i Fredrikstad og Sandnes, til 6,8 årsverk i Asker. Gjennomsnittet for gruppe 13 var på 5,6 i Årsverk pr. 100 barn med undersøkelse eller tiltak gir noe skjeve utslag. Kommuner som er flinke til å sile bekymringsmeldinger, og derfor undersøker færre saker enn andre kommuner, vil framstå som mindre produktive enn kommuner som undersøker flere saker enn strengt tatt nødvendig. Vi oppfatter derfor ikke høy produktivitet som noe stor fordel i seg selv. Vi har også sett på antall stillinger med fagutdanning pr innbyggere i den aktuelle aldersgruppen. Når det gjelder ansatte med fagutdanning, ligger Drammen, med 3,8 ansatte pr barn 0-17 år, over det som er gjennomsnittet i gruppe 13. Det er bare Trondheim som har så vidt litt større bemanning. Ingen av de andre kommunene har så stor bemanning med fagutdannede. Gjennomsnittet i gruppe 13 er 3,1 pr barn 0-17 år Dekningsgrader Dekningsgrader for barn med tiltak I figuren under ser vi på andelen barn som har undersøkelse og andelen barn med tiltak. 130

129 Andel i prosent Handlingsrom Drammen kommune 6,0 Andel 0-17 år med barnevernstiltak og undersøkelse 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Drammen Asker Fredriksta d Kristiansa nd Sandnes Trondhei m Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 5,6 3,1 4,6 4,6 3,5 3,7 0,0 0,0 3,5 2,8 3,6 2,8 4,3 3,1 0 0 Figur 10.7 Andel 0-17 år med barnevernstiltak og undersøkelse Figuren viser at 5,6 % av innbyggerne mellom 0-17 år i Drammen kommune har barnevernstiltak. Det er en nedgang fra 6 % i De andre kommunene har tiltak fra 3,1 % i Asker til 4,6 % i Fredrikstad og Kristiansand. Gjennomsnittet i gruppe 13 lå i 2011 på 4,3 %. Drammen undersøker situasjonen for 3,5 % av innbyggerne mellom 0-17 år. Det er en nedgang fra 5,1 % i Det kan bety at man har foretatt en større siling av meldingene enn i Antall undersøkelser er fremdeles litt større enn gjennomsnittet for de andre kommunene. I de andre kommunene varierer det fra 2,8 % i Asker til 4,3 % i Sandnes. Gjennomsnittet i gruppe 13 lå på 3,7 % i Det betyr at Drammen undersøker situasjonen til om lag like mange barn som vanlig i kommunene. Når det gjelder Drammen kommune, kan det være viktig å være klar over at Drammen har en regional sentrumsrolle i forhold til en ganske stor befolkning utenfor kommunegrensene sammenlignet med de andre kommunene. Det kan bety større tilsig av problemer i regionen enn i mange av de andre kommunene. Man har en stor andel barn med tiltak, og man må regne med at det vil fortsette. Rent økonomisk vil det være en fordel om flere barn kan få hjelp i hjemmet. Da vil også de voksne kunne dra nytte av tiltakene. R

130 Kroner 10.6 Utvikling over tid Vi har laget en oversikt over netto driftsutgifter i barneverntjenesten over tid. Netto driftsutgifter pr. innbygger, barnevern Utvikling over tid Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe Figur 10.8 Netto driftsutgifter over tid i barneverntjenesten Figuren viser at utgiftene til barneverntjenester har vært i vekst i perioden i nesten alle kommunene nesten hvert år, men utgiftsveksten i Drammen har vært størst både absolutt og relativt. Asker har hatt en nedgang de siste to årene. Fredrikstad hadde nedgang i 2011, og Kristiansand hadde ingen forandring i to år. Sandnes og Trondheim har hatt forholdsvis liten vekst. Veksten for gruppe 13 har vært jevn i hele perioden Kvalitet Vi har to kriterier på kvalitet i barnevernet. Det gjelder saker om behandles i mer enn tre måneder og andel klienter med plan Saksbehandlingstid Saksbehandlingstid kan sees på som et mål for produktivitet. I KOSTRA er det oppgitt andel undersøkelsessaker med en saksbehandlingstid over tre måneder. I neste figur viser vi andelen saker med lengre saksbehandlingstid for samtlige kommuner i sammenlikningsgrunnlaget. 132

131 Prosent Prosent Handlingsrom Drammen kommune Andel undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre måneder ,7 31, ,2 10 8,2 5 5,5 0 Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim 0 0 Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Figur 10.9 Andel undersøkelsessaker med behandlingstid over 3 måneder Figuren viser at Drammen har en liten andel av undersøkelsene i barnevernet som tar lang tid. Bare 5,5 % av undersøkelsessakene tar mer enn tre måneder. Det er ingen av de andre kommunene som har lavere andel. De øvrige kommunene har andeler fra 8,2 % i Sandnes til 31,4 % i Trondheim. Gjennomsnittet for gruppe 13 var 20,6 % i Klienter med plan Vi har sett på andel klienter i barnevernet med plan. KOSTRA-rapportene viser at Drammen kommune skårer nest best av kommunene på dette punktet, med plan for 93 % av barn med tiltak. 0 Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan, prosent Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim 0 0 Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Figur Klienter med plan i barnevernet R

132 Mill. kroner Vi ser av figuren at Drammen har plan for 93 % av brukerne. Det er bare Sandenes som har bedre dekning. Trondheim er lavest med 70 % dekning. Gjennomsnittet i gruppe 13 var på 82 % i2011. Vi har nå sett at barneverntjenesten i Drammen skårer høyt på to av kvalitetsindikatorene som brukes i tjenestevurderingen. Dette sammen med det faktum at utgiftene økte mye fra 2011 til 20, kan tyde på at Drammen nå har prioritert tjenesten i 20. Det er likevel litt usikkert om man kan være helt fornøyd, ettersom et bedre grep om tjenesten ofte vil gi bedre økonomisk kontroll også Oppsummering Gjennomgangen av barneverntjenestene viser at Drammen kommune har store netto driftsutgifter til barnevern. En viktig årsak til at de kommunale utgiftene er store synes i første rekke å ha sammenheng med stor bemanning, mange barn med tiltak og mange barn med undersøkelse samt store utgifter pr. barn plassert utenfor eget hjem. Det er kun Gjøvik kommune som har et høyere kostnadsnivå. Dette er fremstilt i figuren nedenfor. Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene 20 pr. relevant innbygger Asker Fredriksta d Kristiansa nd Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Hjelp til barn og unge som bor utenfor sin opprinnelige familie -24,7 -,9-8,5-10,5 4,2 3,9-9,8 Hjelp til barn og unge som bor i sin opprinnelige familie -3,5-19,6-9,8-9,6-2,6-0,6-6,3 Driftsutgifter til saksbehandling -16,8 10,9 -,1-16,2-8,7-4,3-11,6 Figur Endringer i Drammen kommunes netto driftsutgifter til barnevern ved tilpasning til samme kostnadsnivå som de andre kommunene Teoretisk sett kan kostnadene reduseres med mill. kr dersom man driver barneverntjenesten på samme måte som i en av de andre kommunene. Vi ser at innsparingsmulighetene er knyttet til alle deler av tjenesten. Sammenlignet med gjennomsnittet for gruppe 13 kan det se ut til at det er mest å spare på saksbehandlingen. Sammenligner man med Asker, som riktignok er en annerledes kommune, så er det plassering utenfor hjemmet som viser det største potensialet. Man bruker nesten like mye på tiltak overfor barn i hjemmet og en god del mindre til saksbehandling. Når det gjelder barn som er plassert utenfor hjemmet, er det viktig at man inngår gode avtaler og følger opp barn som er plassert utenfor eget hjem - både faglig og økonomisk. 134

133 Handlingsrom Drammen kommune Det virker ikke urimelig å tenke seg at man kan drive tjenesten mill. kr rimeligere, men det er ikke gjort over natten. Barn som er plassert utenfor hjemmet kan tross alt være en oppgave for kommunen opptil 20 år. Spørsmålet er om man ikke kan oppnå mer ved å hjelpe foreldre til å leve sammen i fred på et tidlig tidspunkt. Krisesentrene for vold i nære relasjoner kan ofte bidra til at barnevernet sparer store beløp, ettersom de kan bidra til at barnevernet ikke må gå til omsorgsovertakelser. Kostnadene for kommunen kan i alle fall bli svært store om den registrerte trenden skal fortsette. Tallene viser at oppgaven er stor og kanskje større enn behovet indikerer, kvaliteten er god, effektiviteten er god og kontrollen er forholdsvis god. Nøkkelen til snuoperasjonen ligger neppe i barnevernet alene. R

134 Kr pr. innbygger 11 Kultur og kirke 11.1 Kultur Kommunene står relativt fritt når det gjelder prioritering av ressurser til kultursektoren. Under kulturformålet hører utgifter til bibliotek kino museer kunstformidling idrett musikk- og kulturskoler eventuelle andre kulturaktiviteter, og aktivitetstilbud for barn og unge Fordelingen av utgiftene på de ulike kulturformålene går frem av neste figur Netto driftsutgifter til kultur pr. innbygger Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Figur 11.1 Netto driftsutgifter pr. innbygger til kulturformål Sandnes Trondheim Drammen kommune bruker kr 2336 pr. innbygger til kulturformål. Det er en økning fra kr 2245 i 2011, tilsvarende 4,05 %. Det er mer enn den kommunale deflatoren. Kommunen bruker mer enn noen av de andre kommunene, men får konkurranse av Asker og Kristiansand, som bruker nesten like mye. Sandnes bruker også mer enn gruppegjennomsnittet. Fredrikstad bruker mindre. Det er idretts- og kulturbygg som representerer den største utgiftsposten med kr 710 pr. innbygger. Disse utgiftene er redusert fra kr 965 i Tilskuddene til idretten har økt fra kr 136 til kr 405. De to postene har dermed alt i alt gått ned med kr 15 pr. innbygger. De to andre postene som betyr mye, er tilskudd til andre kulturaktiviteter, som koster kr 557 pr. innbygger. Utgiftene har gått opp fra kr 485 i Biblioteket koster kr 329 pr. innbygger. Utgiftene har gått opp fra kr 270 pr. innbygger i Om hvert enkelt område kan vi supplere med følgende kommentarer: Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Andre kulturaktiviteter Idretts- og kulturbygg Aktivitetstilbud barn og unge Musikk- og kulturskole Idrett Kino, museer og kunstformidling Bibliotek

135 Handlingsrom Drammen kommune Utgiftene til bibliotek utgjør kr 329 pr. innbygger og er relativt høye sammenlignet med nivået i de andre kommunene, som bruker fra kr 182 i Sandnes til kr 311 i Asker. Gjennomsnittet i Buskerud er kr 278 og i gruppe 13 kr 254 pr. innbygger. Utgiftene til kino, museer og kunstformidling er kr 117 pr. innbygger. De andre kommunene bruker fra kr 14 i Fredrikstad til kr 135 i Kristiansand. Gjennomsnittet i Buskerud er kr 66 og i gruppe 13 kr 68. Utgiftene til idrettsformål er kr 405 pr. innbygger. De andre kommunene bruker fra kr 92 i Fredrikstad til kr 500 i Trondheim. Gjennomsnittet Buskerud er kr 268 og for gruppe 13 kr 198 pr. innbygger. Utgiftene til kulturskolen, her kalt «musikk- og kulturskoler», er på kr 6 pr. innbygger. De andre kommunene bruker fra kr 79 i Fredrikstad til kr 304 i Sandnes. Gjennomsnittet både for Buskerud og for gruppe 13 er kr 2 pr. innbygger. Utgiftene til aktivitetstilbudet til barn og unge koster kr 92 pr. innbygger i Drammen. De andre kommunene bruker fra kr 130 pr. innbygger i Asker til kr 244 i Kristiansand. Gjennomsnittet for Buskerud er kr 145 og for gruppe 13 kr 171 pr. innbygger. Utgifter til andre kulturaktiviteter er kr 557 pr. innbygger. De andre kommunene bruker fra kr 288 i Asker til kr 557 i Kristiansand. Gjennomsnittet for Buskerud er kr 309 og for gruppe 13 kr 313. Tallene viser at Drammen alt i alt har utgifter som er større enn noen av de andre kommunene og 32 % større enn i kommunegruppe 13. I tabellen nedenfor har vi vist forskjellen til hver av de andre kommunene i kroner og i relative tall. Tabell 11-1 Sammenligning av samlede utgifter til kultur og idrett Kommune Utgifter Relativt Endring ved kopiering Drammen % 0 Asker % -114 Fredrikstad % -930 Kristiansand % -189 Sandnes % -349 Trondheim % -536 Gj.snitt Buskerud % -622 Gruppe % -569 Det viser seg at de andre kommunene bruker fra 60 % til 95 % av Drammens utgifter. Man kan dermed trygt si at Drammen prioriterer kultur og idrett. Man kan ikke uten videre reduseres driftsutgiftene uten å bryte inngåtte kontrakter eller stenge bygg som allerede står der. Det betyr at større kostnadsreduksjoner på kort sikt kan slå forholdsvis sterkt ut for øvrig virksomhet. Kostnadsreduksjon bør likevel kunne finne sted på kommunens hånd på noe sikt, særlig regnet pr. innbygger, dersom ikke inntektene for kommunen skulle bli langt bedre - noe som er fullt mulig Musikk- og kulturskolen Vi har mulighet for å komme med noen tilleggsopplysninger om kommunenes musikkog kulturskoler. Vi ser at det fra tid til annen oppstår en debatt der betalingen for deltakelse i kulturskolene blir oppfattet som urimelig høye, ettersom mange kommuner krever opptil kr 2000 pr. semester. Vi skal se litt på brutto utgifter, og hvordan disse kan henge sammen med oppslutning og prising av tjenestene. R

136 Kroner I figuren nedenfor har vi vist brutto utgifter pr. elev og elevtall i forhold til antall innbyggere i alderen 6-15 år. Brutto driftsutgifter per bruker (1000 kroner) Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Utgiftsnivå og deltakelse, musikk og kulturskole Drammen Asker Fredriksta d Kristiansa nd Sandnes Trondhei m Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 18,2 16,5 16,3 16,0 18,7 18,9 19,0 16,9 7,9,6 4,3 11,7 13,4 14,9 11,0 11,8 Figur 11.2 Oversikt over brutto utgifter pr. elev og antall brukere i forhold til antall innbyggere 6-15 år Av figuren ser en at Drammen gir et undervisningstilbud til 7,9 % av innbyggerne i aldersgruppen 6-15 år. De andre kommunene gir tilbud til fra 4,3 % i Fredrikstad til 14,9 % i Trondheim. Gjennomsnittet for Buskerud er 11 % og for gruppe 13 11,8 %. Vi ser at Drammen har lavere enn middels dekningsgrad sammenlignet med de andre kommunene. Brutto utgifter pr. elev er ca. kr i Drammen kommune. I de andre kommunene varierer utgiftene fra kr i Kristiansand til kr i Trondheim. Vi ser Drammen har litt store utgifter i forhold til de andre kommunene, lavere utgifter enn Buskerud og større utgifter enn gruppe 13, som bruker kr pr. elev. Man kan dermed se at Drammen er ganske forsiktig med spredning av tilbudet og bruker litt mer enn middels ressurser pr. elev. Dette kan det være et poeng å legge vekt på ved fastsetting av prisene for tjenestene Kirke Kommunens utgifter til kirkelige formål består hovedsakelig av overføringer til Kirkelig fellesråd. Kirkelig fellesråd har ansvaret for 9 kirker og 2 kapeller samt driften av menighetsarbeidet. Drammen kommune hadde i 20 netto utgifter på kr 460 pr. innbygger til kirkelige formål, gravlunder mv., jf. figuren under. 138

137 Kroner Handlingsrom Drammen kommune Netto driftsutgifter pr. innbygger, kirke og andre religiøse formål Drammen Asker Fredriksta d Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Andre religiøse formål Den norske kirke, kirkegårder, gravlunder og krematorier Figur 11.3 Netto driftsutgifter pr. innbygger til kirke og andre religiøse formål Utgiftsnivået ligger alt i alt på kr 550 pr. innbygger. I 2011 brukte Drammen kr 493. Det tilsvarer en økning på 11,6 % fra Sammenlignet med de andre kommunene er det bare Asker kommune som bruker mer, men Kristiansand er på samme nivå. Gjennomsnittet i Buskerud ligger på kr 545, og det er hårfint under Drammen. 16 % av utgiftene går til andre religiøse formål. Det er bare Kristiansand som har tilsvarende store utgifter til andre religiøse grupperinger. I Kristiansand er det ikke innvandring fra utlandet eller stor oppslutning om human-etiske grupper, men kristne grupperinger som vil ha en mer fundamentalistisk variant av luthersk kristendom som er viktigste årsak til den store utgiften. Ser vi på utgifter til Den norske kirke kirkegårder, gravlunder og krematorier, er de relativt store. Asker, Sandnes og gjennomsnittet i Buskerud bruker likevel mer. Drammen bruker nå kr 2 mer enn gjennomsnittet i gruppe 13. I 2011 var utgiftene i Drammen ca. 10 % lavere enn gjennomsnittet for gruppe 13. Vi har også en oversikt over andel medlemmer i statskirken og andel ungdommer som blir konfirmerte, jf. figuren nedenfor. R

138 Andel medlemmer, døpte og konfirmerte 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Medlem av Dnk i prosent av antall innbyggere 63,8 % 70,8 % 73,7 % 67,7 % 72,7 % 76,3 % 74,4 % 75,4 % Døpte i prosent av antall fødte 44,8 % 58,1 % 66,5 % 55,1 % 64,3 % 52,7 % 62,0 % 62,4 % Konfirmerte i prosent av 15-åringer 47,5 % 55,3 % 58,0 % 57,6 % 62,4 % 64,4 % 59,0 % 60,9 % Figur 11.4 Andel av befolkingen som er medlemmer av statskirken og andelen som konfirmeres Vi ser at andel medlemmer i den norske kirke er på 63,8 % Det er en nedgang på 1,5 prosentpoeng fra Nivået er det laveste blant sammenligningskommunene. Kommunen har færre medlemmer enn gjennomsnittet for gruppe 13, som ligger på 75,4 %. Andel døpte av alle fødte ligger på 44,8 %. Det er en oppgang fra 43,7 % i Dette er likevel lavest blant sammenligningskommunene. I de andre kommunene er andelen fra 52,7 % i Trondheim til 66,5 % i Fredrikstad. Gjennomsnittet for gruppe 13 er 62,4 %. Andel konfirmerte ligger på 47,5 %. Her er forskjellen mellom kommunene større og varierer fra nivået i Drammen, til 64,4 % i Trondheim, der det ser ut til at ungdommen er mer interessert i religiøse tilknytninger enn foreldrene. Gjennomsnittet for Buskerud ligger på 59 % og for gruppe 13 er det på 60,9 %. 140

139 Kroner pr. innbygger Handlingsrom Drammen kommune Tekniske tjenester mv. I tillegg til de vanlige tekniske tjenenestene omfatter dette kapitlet boligdrift og næringsutvikling..1 Kulturminne, natur- og nærmiljø.1.1 Definisjoner og avgrensning Dette området omfatter følgende funksjoner: Fysisk tilrettelegging og planlegging: Utarbeidelse av reguleringsplan og bebyggelsesplan. Behandling av konsekvensutredninger. Etablering og drift av kommunenes kartgrunnlag og geodetiske grunnlag. Føring av GAB-registeret. Kart- og delingsforretninger etter delingsloven. Behandling og oppfølging av byggesaker og eierseksjoneringer (funksjon 300). Rekreasjon i tettsted: Opparbeidelse, drift og vedlikehold av offentlige plasser og torg, parker/grøntanlegg og turveier i bebygde strøk samt offentlige toaletter (funksjon 335). Naturforvaltning og friluftsliv: Funksjoner knyttet til koordinering av miljøvernarbeidet i kommunen, utarbeidelse av miljø- og naturressursprogrammer. Sikring, opparbeiding og forvaltning av frilufts- og utmarksområder som skal være tilgjengelig for allmennheten, inkl. badeplasser, rasteplasser, småbåthavner, fortøynings- og bryggeplasser mv., fisk- og viltforvaltning (funksjon 360). Kulturminnevern: Forvaltning og tiltak for sikring av faste kulturminner etter kulturminneloven (funksjon 365). Vi har nedenfor vist kommunenes brutto utgifter pr. innbygger. Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminne, natur og miljø pr. innbygger Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Rekreasjon i tettsted, naturforvaltning, friluftsliv og kulturminnevern Fysisk tilrettelegging og planlegging Figur.1 Brutto driftsutgifter 20 pr. innbygger til kulturminne, natur- og nærmiljø samt fysisk tilrettelegging og planlegging I 20 bruker Drammen kr 402 pr. innbygger til rekreasjon, naturforvaltning og friluftsliv. Det er en økning fra kr 397 i 2011, men ca. 2,5 % mindre i faste kroner. De R

140 Kroner pr. innbygger andre kommunene bruker fra kr 238 i Asker til kr 825 i Kristiansand. Gjennomsnittet for Buskerud er kr 316 og for gruppe 13 kr 308 pr. innbygger. Utgiftene til fysisk tilrettelegging og planlegging er på kr 788 pr. innbygger. Det er en økning fra kr 597 pr. innbygger i De andre kommunene bruker fra kr 523 i Fredrikstad til kr 864 i Asker. Gjennomsnittet for Buskerud er kr 834 og for gruppe 13 kr 636 pr. innbygger. Samlet til disse to formålene er det bare Kristiansand som bruker mer enn Drammen. Drammen bruker ca. kr 250 mer enn gjennomsnittet for gruppe 13. Kommunen bruker forholdsvis like mye mer til de to formålene. Kommunens netto driftsutgifter er differansen mellom bruttoutgiftene og gebyrene som kommunen mottar. I figuren under er disse tre størrelsene vist samlet for de to omtalte formålene. Driftsutgifter og gebyrer til fysisk planlegging, kulturminne, natur og miljø pr. innbygger Drammen Asker Fredriksta d Kristiansa nd Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Brutto driftsutgifter pr. innbygger Gebyrinntekter pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger Figur.2 Brutto driftsutgifter, gebyrinntekter og netto driftsutgifter til kulturminne, natur- og nærmiljø, 20 Drammen har i 20 gebyrinntekter pr. innbygger på kr 322 pr. innbygger. Det er en nedgang på kr 15 pr. innbygger fra Det er ingen av de andre kommunene som har tilsvarende lave inntekter. Gjennomsnittet for Buskerud er kr 552 og for gruppe 13 kr 427. Nettoutgiftene i Drammen er på kr 868 pr. innbygger. Det er en oppgang fra kr 776 pr. innbygger i Tilsvarende utgifter i de andre kommunene varierer fra kr 424 i Fredrikstad til kr 762 i Asker. Gjennomsnittet for Buskerud er kr 598 og for gruppe 13 kr 517 pr. innbygger. Drammen kommune hører dermed med til de kommunene som bruker mye til formålet. Inntektene er svært små, særlig når man tar hensyn til veksten..1.2 Aktivitetsnivå Vi har sett på leverte byggesaker som er levert siste år. Resultatet er vist i neste figur. 142

141 Kroner Handlingsrom Drammen kommune Antall byggesøknader om tiltak mottatt siste år pr innbyggere i kommunen Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Figur.3 Antall byggesaker 20 Av figuren ser vi at Drammen har mottatt 280 byggesaker pr innbyggere. Det om lag samme antall som i 2011, da det ble registrert 284 saker pr innbyggere. Det er bare Sandnes som mottar flere søknader. Det passer bra med at Sandnes har større befolkningsvekst. Neste figur viser gebyrnivået for reguleringsplaner for oppføring av eneboliger, og for kart- og delingsforretninger Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Gebyrnivå Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2. Drammen Fredrikstad Kristiansand Tønsberg Sandnes Sandefjord Gruppe Figur.4 Gebyrnivået for reguleringsplaner for oppføring av eneboliger, kart- og delingsforretninger R

142 Kroner Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Gebyrnivå Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2. Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gruppe Figur.5 Gebyrnivå for bygge- og reguleringssaker Av kommunene i utvalget har Drammen klart laveste gebyr for behandling av reguleringsplaner med kr 075 pr. plan. Prisen er den samme som i De andre kommunene tar gebyrer fra kr i Trondheim til kr i Asker. Gjennomsnittet for gruppe 13 er kr Gebyrer for oppføring av eneboliger i Drammen er kr Det er kr 00 mer enn i De andre kommunene tar fra kr i Fredrikstad til kr i Trondheim. Gjennomsnittet for gruppe 13 er på kr Gebyrene for kartforretning i Drammen ligger på kr Det nesten kr 7000 mindre enn i Prisen er svært lavt uansett hvilken kommune man sammenligner med. Gjennomsnittet for gruppe 13 er kr Oppsummering Drammen har store driftsutgifter for rekreasjon, kulturminne, natur og nærmiljø i 20. Kommunen har relativt store utgifter og små inntekter knyttet til planlegging og byggesaksbehandling til tross for stor aktivitet. Kommunens netto utgifter er dermed over middels store. Kommunen kan øke inntektene ved på justere en del av gebyrene uten å komme høyt i pris. Særlig gjelder det plansaker..2 Vann, avløp og renovasjon For vann, avløp og renovasjon gir ikke KOSTRA fullstendig informasjon for alle referansekommunene, jf. figuren under. Vi har nedenfor vist en oversikt over gebyrene som gjelder i

143 Kroner pr. år Handlingsrom Drammen kommune Årsgebyr vann, avløp og renovasjon Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 0 Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan d Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe Figur.6 Årsgebyrer for VAR-tjenestene Med bakgrunn i figuren kan nivået for årsgebyrene for VAR-tjenestene i Drammen oppsummeres som følger: Årsgebyret for vannforsyning er kr Det har økt fra kr 2258 i Gebyret er høyt sammenlignet med de andre kommunene og høyere enn gjennomsnittet for gruppe 13, men lavt sammenlignet med gjennomsnittet i Buskerud. Årsgebyr for avløpstjenestene er kr Det har økt fra 4142 i Gebyret ligger betydelig over nivået i sammenligningskommunene. Kommunen ligger ca. 50 % over gjennomsnittet for gruppe 13. For avfallstjenesten krever Drammen inn kr 1809 pr. standard bruker. Det er kr 56 mindre enn i Gebyret i Drammen er relativt lavt sammenlignet med de andre kommunene, og lavere enn for gjennomsnittet i Buskerud og for gjennomsnittet i for gruppe 13. Fredrikstad ligger likevel lavere, med kr 1500 pr. bruker. Et viktig spørsmål er om gebyrene dekker kostnadene på dette området. KOSTRA har en oversikt over i hvilken grad gebyrene dekker de beregnede årlige utgiftene. R

144 Prosent Finansiell dekningsgrad Vann Avløp Renovasjon Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gruppe Figur.7 Dekningsgrad beregnet for vann, avløp og renovasjon Av figuren ser vi at dekningsgraden for vann, avløp og renovasjon er henholdsvis 97 %, 104 % og 118 %. Det betyr at kommunen kanskje kan øke gebyrene noe for vann uten å komme i konflikt med lovens grenser, dersom ikke fondene er for store i forhold til planene..3 Brann- og ulykkesvern Brann- og ulykkesvern omfatter utgifter til forebygging av branner og andre ulykker, herunder feiervesen og andre tiltak som skal forebygge brann, samt brann- og eksplosjonsartede ulykker beredskap mot branner og andre ulykker, herunder brannvesen, oljevernberedskap, samt annen beredskap mot brann- og eksplosjonsrelaterte ulykker mv. 146

145 Kroner Handlingsrom Drammen kommune Netto driftsutgifter pr. innbygger, brann og ulykkesvern Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Beredskap mot brann og ulykker Forebygging av ulykker Brann og ulykkesvern totalt Figur.8 Netto driftsutgifter til brann- og ulykkesvern I 20 er netto driftsutgifter pr. innbygger til brann- og ulykkesvern i Drammen på kr 607. Det er en nedgang fra kr 618 i Det betyr en kostnadsreduksjon i faste priser på ca. 5,2 %. Det er nær opp til vårt forslag til kostnadsreduksjon i 20. Svært få av de andre tjenestene har hatt tilsvarende utvikling. Det er mulig at en refusjon av utgifter knyttet til Utøya-aksjonen kan være noe av forklaringen på denne nedgangen. Utgiftene til brann- og ulykkesvern i gruppe 13 økte med 4,1 % regnet i nominelle kroner og 0,7 % regnet i faste kroner, med kommunal deflator på 3,4 %. Utgiftene omfatter husleie for brannstasjon mv. De andre kommunenes utgifter varierer fra kr 496 pr. innbygger i Sandnes til kr 616 pr. innbygger i Kristiansand. Drammens utgifter er med andre ord relativt store i forhold til kommunene vi sammenligner med. Kommunen bruker likevel mindre enn gjennomsnittet for Buskerud og bare marginalt mindre enn gjennomsnittet for gruppe 13. Vi er kjent med at kommunene må forholde seg til kravene fra DSB. Drammen er en stor kommune med et stort og sammensatt sentrum, der innbyggerne i tettstedet er dimensjonerende for vaktordningen. Effektiviteten er undersøkt ved to anledninger, og det er tvilsomt om man kan regne med noe stort innsparingspotensial for det interkommunale brannvesenet. Det er likevel mulig at fordelingen av utgifter mellom kommunene i ordningen kan revurderes, ettersom det viser seg at Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker - som til sammen har like mange innbyggere som Drammen - betaler vesentlig mindre for sin deltakelse pr. innbygger. Det er mulig at gjeldende avtale gir Drammen en forholdsvis litt stor andel av de samlede utgiftene. Avtalen forutsettes vurdert i Vi har ikke grunnlag for å mene noe om utfallet av en revurdering av avtalene, men det kan ligge en besparelse for Drammen ved ny avtale som er like stor som våre tidligere forslag til effektivisering. Erfaringen viser at kommuner har ulik praksis for fordelingen mellom beredskap og forebygging. Drammen bruker kr 3 pr. innbygger til forebygging. De andre bruker fra kr -27 i Sandnes til kr 101 i Trondheim. R

146 Kroner pr. år Det resulterer i samlede netto utgifter på kr 610 i Drammen. De andre har utgifter fra kr 496 i Sandnes til kr 616 i Kristiansand. Gjennomsnittet for gruppe 13 er kr 635 pr. innbygger. Vi har også sett på prisene for feiing. I Drammen er det behovsstyrt feiing. Det betyr at noen får feid hvert år og andre en gang hvert fjerde år. I 20 er gebyret for feiing i Drammen på kr 541. Det er blitt oppgitt som årsgebyr i KOSTRA, noe som ikke er riktig. Vi har etter samtaler med ansvarlig for tjenesten kommet til at feiing hvert 2,5 år kan være et godt anslag for hyppigheten. Dette er benyttet for sammenligningen. Årsgebyr feiing , , Drammen Asker Fredrikstad Kristiansand Sandnes Trondheim Gj.snitt Buskerud Gruppe 13 Figur.9 Årsgebyrer feiing (Drammen og Buskerud er korrigert for feiing etter behov, anslått til feiing hvert 2,5 år etter samtale med ansvarlig for tjenesten) Gebyrene i de andre kommunene varierer fra kr 191 i Trondheim til kr 364 i Kristiansand. Tre av kommunene er dyrere enn Drammen. Gjennomsnittet for gruppe 13 er kr 362 pr. innbygger. Her kan det være ulike prinsipper som ligger til grunn for gebyrberegningen. Det er derfor noe usikkerhet knyttet til tallene. Gebyrene forutsettes ikke å gi økonomiske belastninger for kommunekassene. Drammen synes å drive nokså effektivt. Det kan se ut til at Drammen alt i alt har en litt kostbar brann ordning. Tallene kan indikere at Drammen betaler noe mer enn sin andel av felles utgifter for det interkommunale brannvesenet. Gebyrene kan man vanskelig sammenlignes uten en nærmere undersøkelse. 148

147 Handlingsrom Drammen kommune 13 Samferdsel 13.1 Prioriteringer KOSTRA skiller mellom samferdselstiltak/transporttiltak og kommunale veier med nyanlegg, drift og vedlikehold. Den siste kategorien omfatter også betaling for parkering, som ofte er av betydning for nettoutgiftene i sentrale kommuner. I rapporten for 2011 ble det klart at avskrivninger var en viktig utgiftspost, der kommunen hadde ulike utgifter. Dette har vi nå tatt hensyn til ved oppstillingen av utgiftene i figuren nedenfor. Figur 13.1 Netto driftsutgifter pr. innbygger til samferdselsformål I 20 brukte Drammen kr 1137 pr. innbygger til samferdselsformål fordelt med kr 640 på drift av kommunale veier og kr 497 til avskrivninger. I 2011 brukte Drammen kr 19 pr. innbygger til formålet. Det betyr at Drammen bruker kr 78 mindre pr. innbygger i 20 enn i Det er en reduksjon på ca. 10 %, eller ca. 7 mill. kr. Det er likevel ingen av de andre kommunene som regnskapsfører mer til formålet. Til drift av kommunale veier bruker de andre kommunene fra kr 205 i Fredrikstad til kr 786 i Kristiansand. Gjennomsnittet for Buskerud er kr 643 og for gruppe 13 kr 504 pr. innbygger. I forhold til resten av kommunene i utvalget har Drammen store utgifter drift av kommunale veier, men både Kristiansand og gjennomsnittet i Buskerud ligger høyere. Avskrivningene utgjør ca. kr 497 pr. innbygger. Det er en nedgang fra kr 545 pr. innbygger i De andre kommunene har avskrivninger som varierer fra kr 102 pr. innbygger i Sandnes til kr 193 i Fredrikstad. Gjennomsnittet for Buskerud ligger på kr 278 og for gruppe 13 på kr 183. Utgiftsnivået kan henge sammen med lengden på de kommunale veiene. Vi har vist en oversikt over antall meter vei pr. innbygger i figuren under. R

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 8. februar 211 Oppdragsgiver Fjell, Askøy, Sund og Øygarden Rapportnr. 746 Rapportens

Detaljer

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT Lunner kommune Handlingsrom Bruk av ressursene i 212 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 27 RAPPORT 1. desember 213 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent:

Detaljer

Bamble kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 01.02.13

Bamble kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 01.02.13 Bamble kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT 1.2.13 Oppdragsgiver: Bamble kommune ved rådmannen Rapport nr.: 7999 Rapportens tittel: Ansvarlig

Detaljer

Grimstad kommune. Kostnadsgjennomgang. Statusrapport om bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner

Grimstad kommune. Kostnadsgjennomgang. Statusrapport om bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner Grimstad kommune Kostnadsgjennomgang Statusrapport om bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner Grimstad kommune Kostnadsgjennomgang Statusrapport for bruk av ressursene sammenlignet med andre

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Alta kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon 16.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Alta kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon 16.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Alta kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon 16.09.13 1 Forord Agenda Kaupang AS har vært engasjert av Alta kommune

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Rapport Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

Detaljer

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth

Drammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Ringerike kommune Kostnadsnivået i omsorgstjenesten Kostnadsdrivere og mulige strategiske valg RAPPORT 26..12 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Ringerike

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Analyse av kommunens administrative bemanning

Analyse av kommunens administrative bemanning Fjell kommune Analyse av kommunens administrative bemanning Sammenlikning med andre kommuner RAPPORT 19.mars 2012 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Fjell kommune R7641

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Elverum kommune. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT Elverum kommune Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT 21. august 214 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Frogn Kommune. Kostnadsgjennomgang. Frogn kommune. Rådmannen RAPPORT

Frogn Kommune. Kostnadsgjennomgang. Frogn kommune. Rådmannen RAPPORT Frogn Kommune Frogn kommune Kostnadsgjennomgang Rådmannen RAPPORT 28. oktober 212 Kostnadsgjennomgang KOSTRA tall for 2 Dataleverandør Agenda Kaupang Rapportens tittel Ansvarlig Kvalitetssikret av Kostnadsgjennomgang

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Strategidokument 2012-2015

Strategidokument 2012-2015 Del 5 Strategidokument 20122015 Statistikk Tjenester og befolkning Innholdsfortegnelse 2010 OPPDATERTE TALL...2 HOVEDSAMMENDRAG:...4 BEFOLKNINGSTALL 31.12 2010...6 KONSERN: NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Formannskapet 5.11.2008 - Status arbeidet med budsjett 2009

Formannskapet 5.11.2008 - Status arbeidet med budsjett 2009 Formannskapet 5.11.2008 - Status arbeidet med budsjett 2009 1 Oppsummert statsbudsjettet Lite nytt i forhold til Kommuneprop en i mai Økt deflator i 2008 (5,6%), men ikke flere kr inn Vekst til 2009 på

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

Bergen kommune. Behovs- og konsekvensanalyse. sosialsektoren

Bergen kommune. Behovs- og konsekvensanalyse. sosialsektoren Bergen kommune Behovs- og konsekvensanalyse av helse og sosialsektoren Bergen kommune Behovs- og konsekvensanalyse av helse og sosialsektoren AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Sammenlikning med 2012 Sammenlikning med gjennomsnitt andre storkommuner Hvis avvik: Er avviket uttrykk for villet politikk? 9.9.2014 1 Mange ulike funksjoner OMRÅDE

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9 2.4

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/1520-5 Grethe Lassemo,35067109 200 17.02.2014 Kostra tal - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 HP prosessen Videre tidsplan slik den er lagt fram i sak til formannskapet Formannskapet 15. mai - Kommuneproposisjonen a. Presentasjon - konsekvenser av kommuneproposisjonen

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015.

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015. Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015. KOSTRA er sammensatt av tall som kommunene rapporterer inn direkte til KOSTRA, regnskapstall og disse talla er kombinert med tall fra andre offentlige

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Omstruktureringstiltak

Omstruktureringstiltak Halden kommune Omstruktureringstiltak Delrapport barnehage, undervisning, SFO og administrasjon RAPPORT 16. oktober 2014 Oppdragsgiver: Rapport nr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Halden kommune

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer