Kostnadsgjennomgang. Råde kommune. Analyse av kommunens ressursbruk sammenliknet med andre kommuner RAPPORT. 31. oktober 2009

Transkript

1 Råde kommune Kostnadsgjennomgang Analyse av kommunens ressursbruk sammenliknet med andre kommuner RAPPORT 31. oktober 29 AGENDA Utredning & Utvikling AS Fjordveien 1 N-1363 Høvik firmapost@agenda.no Tel Organisasjonsnr NO MVA Bankkontonr Fax

2 Oppdragsgiver Råde kommune Rapportnr Rapportens tittel Ansvarlig konsulent Kvalitetssikret av Kostnadsgjennomgang Finn Arthur Forstrøm Kaare Granheim Dato

3 Kostnadsgjennomgang Råde kommune Innhold 1 SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER RÅDE NÅ DRIFTSRESULTATET ADMINISTRASJON, STYRING OG FELLESUTGIFTER GRUNNSKOLESEKTOREN BARNEHAGER HELSE PLEIE OG OMSORG SOSIALE TJENESTER BARNEVERN KIRKE OG KULTUR TEKNISKE TJENESTER, BOLIG OG NÆRING Kulturminne, natur- og nærmiljø VAR-tjenestene Brann og feiing Samferdsel Bolig Tilrettelegging og bistand til næringslivet OPPSUMMERING OG VURDERING Effekt tilpasning til de andre kommunenes kostnadsnivå 15 2 INNLEDNING BAKGRUNN METODE Endring i KOSTRA-regnskapet Endring av kostnadsnivået i Endring fra nivå 2 til dagens utgiftsnivå SAMMENLIKNINGSKOMMUNER LESERVEILEDNING 25 3 NØKKELTALL KOMMUNENES UTGIFTSBEHOV DRIFTSUTGIFTENE OG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSRESULTAT LÅNEDEKNINGSGRAD BEDRIFTSØKONOMISK RESULTAT BEHOV FOR FORBEDRINGER I DRIFTEN 34 4 ADMINISTRASJON, STYRING OG FELLESUTGIFTER DEFINISJON OG AVGRENSNINGER Noen korreksjoner NETTO ADMINISTRASJONSUTGIFTER PR. INNBYGGER UTVIKLING OVER TID BETYDNINGEN AV AKTIVITETSNIVÅ OG KOMMUNESTØRRELSE Forskjeller i størrelse Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for aktivitetsnivå og kommunestørrelse SAMMENLIKNING AV KOMMUNENS ADMINISTRATIVE STILLINGER OPPSUMMERING 45 R6723 3

4 5 GRUNNSKOLE HVA INNGÅR I GRUNNSKOLEUNDERVISNING NETTO UTGIFTER PR. ELEV GRUNNSKOLE OG SFO NETTO UTGIFTER PR. INNBYGGER OPPLÆRING FOR VOKSNE UNDERVISNING Kostnadsnivå Elever pr. årsverk Strukturelle forhold Elever med spesielle behov Undervisningskvalitet Oppsummering undervisning, inkl. spesialundervisning SKOLESKYSS SFO Andel elever som bruker SFO Kostnader pr. SFO bruker Oppsummering SFO UNDERVISNING SAMLET OPPSUMMERING 65 6 BARNEHAGER NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. BARN 1 5 ÅR DEKNINGSGRAD OG OPPHOLDSTID TILBUD OG KOMMUNAL KOSTNAD Bruttoutgifter pr. kommunale bruker Tilbud til barn med spesielle behov Produktivitet i driften av de kommunale barnehagene Finansiering av utgiftene BARNEHAGESTØRRELSE OPPSUMMERING BARNEHAGER 82 7 HELSE TJENESTER SOM INNGÅR I OMRÅDET HELSE I KOSTRA KOMMUNENES BEHOV FOR HELSETJENESTER PRIORITERING ÅRSVERK KOMMUNEHELSETJENESTEN DRIFTSUTGIFTENE FORDELT PÅ ULIKE TJENESTEOMRÅDER OPPSUMMERING 87 8 PLEIE OG OMSORG TJENESTENE SOM INNGÅR I ANALYSEN OM BRUKEN AV IPLOS-DATA UTVIKLINGEN I UTGIFTSNIVÅ FRA DEMOGRAFI OG BEHOVET FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Demografisk utvikling Behovet for tjenester Økonomisk utvikling i pleie og omsorg BEHOV FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER GRUNNLAG FOR RAMMEBEVILGNING PRIORITERING AV PLEIE- OG OMSORGSTILBUDET STRUKTUREN I TILBUDET STYRKEFORHOLDET MELLOM KJERNETJENESTER TIL HJEMMEBOENDE OG INSTITUSJONSOMSORG RESSURSKREVENDE TJENESTER BETYDNING FOR KJERNETJENESTER I HJEMMET PRODUKTIVITET I TJENESTEN SAMLET SETT Brukeres bistandsbehov 12 4

5 Kostnadsgjennomgang Råde kommune 8.1 DEKNINGSGRAD TJENESTENE SAMLET SETT SYKEHUSENES UTSKRIVNINGSPRAKSIS KONSEKVENSER FOR BEHOVET FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER PRODUKTIVITET I INSTITUSJONSOMSORGEN Brutto driftsutgifter pr. kommunal plass Bemanningsfaktor ved Råde sykehjem Netto driftsutgifter pr. plass PRODUKTIVITET INNENFOR KJERNETJENESTER I HJEMMET Dekningsgrader i de hjemmebaserte tjenestene Omfang av tilbudte tjenester Driftskostnader pr. bruker Forholdet mellom bemanning og brukere og direkte brukerrettet tid i de hjemmebaserte tjenestene Bemanningsfaktor i boligene til funksjonshemmede brukere Psykisk helsearbeid ANDEL UTGIFTSDEKNING BRUKERBETALING UTVIKLING I ELDREBEFOLKNINGEN FREM MOT SÆRSKILT ANALYSE AV TILBUDET TIL FUNKSJONSHEMMEDE BRUKERE Hjemmebaserte tjenester Aktivisering Institusjon Utviklingen av tilbudet til funksjonshemmede OPPSUMMERING HELE PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN AKTUELLE TILTAK FOR Å REDUSERE UTGIFTSNIVÅET I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Strukturelle tiltak tilpasning til LEON-prinsippet Tiltak innenfor institusjonsomsorgen Tiltak innenfor de hjemmebaserte tjenestene Tiltak innenfor aktivisering Oppsummering av forslag til tiltak SOSIALE TJENESTER KOMMUNENES BEHOV FOR SOSIALE TJENESTER NETTO UTGIFTER Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. korrigerte innbygger Netto driftsutgifter pr. område PRODUKTIVITET Årsverk i forhold til innbyggertall Brutto driftsutgifter pr. bruker ANDEL INNBYGGERE SOM MOTTAR SOSIALHJELP UTBETALINGSNIVÅ OG STØNADSPERIODE UTVIKLING OVER TID OPPSUMMERING BARNEVERN TJENESTER SOM INNGÅR I OMRÅDET BARNEVERN I KOSTRA KOMMUNENES BEHOV FOR BARNEVERNTJENESTER PRIORITERINGER NETTO DRIFTSUTGIFTER Pr. innbygger og pr. justert innbygger Pr. barnevernklient PRODUKTIVITET Brutto driftsutgifter pr. barn med undersøkelse eller tiltak Antall årsverk 137 R6723 5

6 1.5 SAKSBEHANDLINGSTID DEKNINGSGRADER Dekningsgrader for barn med tiltak KONSEKVENSER AV ENDREDE DEKNINGSGRADER OG KOSTNADER PR. TILTAK UTVIKLING OVER TID OPPSUMMERING KULTUR OG KIRKE KULTUR KIRKE TEKNISKE TJENESTER MV KULTURMINNE, NATUR- OG NÆRMILJØ Definisjoner og avgrensning Utgifter og gebyrer VANN, AVLØP OG RENOVASJON BRANN- OG ULYKKESVERN SAMFERDSEL Prioriteringer Produktivitet Kostnader korrigert for bruken av veien Oppsummering BOLIG TILRETTELEGGING OG BISTAND TIL NÆRINGSLIVET 163 6

7 Kostnadsgjennomgang Råde kommune Forord Råde kommune har engasjert AGENDA til å foreta en kritisk analyse av kommunens økonomi med sikte på å se om det er mulig å drive med ytterligere kostnadsinnsparinger, f.eks. ved at det gjøres endinger i organiseringen. Vi har forsøkt å klarlegge dagens økonomiske situasjon: Hvor er man? Hvor skal man? Oppgaven har vært komplisert. Vi har i denne rapporten dels dokumentert hvordan situasjonen er og dernest hvor stort potensialet for å redusere utgiftene faktisk er. Analysene er i all hovedsak foretatt med grunnlag i regnskapstall pr. september 29. Vi har på dette grunnlaget laget pro forma tall for kostnadsnivået i 2 med de endringer som har funnet sted siden 2, og dernest gjennomført en analyse basert på KOSTRA-data for 2. Det er også innhentet tilleggsopplysninger for pleie og omsorg vedrørende tjenestene til funksjonshemmede sykehjem og hjemmetjeneste for øvrig, og det er hentet detaljerte data vedrørende kommunens administrative utgifter. Vi har også brukt en del tid til å fordype oss i detaljer vedrørende barnevern og sosial tjeneste. Arbeidet med innsamling av informasjon og kontroll av at vår forståelse av situasjonen er korrekt er utført i samarbeid med kommunens administrative ledelse og de berørte virksomhetsledere. Arbeidet er utført av Finn Arthur Forstrøm, Rachel Myhr Williksen, Olav Befring, Odd Helgesen og Kaare Granheim, med førstnevnte som ansvarlig for bearbeiding av regnskapstall, og sistnevnte med ansvar for prosjektledelse og konklusjoner. Rapporten er gjennomgått på møte med administrasjonen, som har oversendt kommentarer og forklaringer som delvis er innarbeidet i rapporten. Konsulenten er ansvarlig for rapportens innhold. Høvik, AGENDA Utredning & Utvikling AS R6723 7

8 8

9 Kostnadsgjennomgang Råde kommune 1 Sammendrag og anbefalinger 1.1 Råde NÅ AGENDAs oppdrag har vært å gi kommunen en uavhengig analyse av kommunens prioriteringer og evne til å gjennomføre administrasjon, forvaltning og tjenesteproduksjon på en effektiv nok måte. Analysene bygger i all hovedsak på data som er tilgjengelig i KOSTRA. Nøkkeltall for år 2 er benyttet som grunnlag for de gjennomførte analysene og vurderingene. Vi har imidlertid innarbeidet alle de kjente endringene som har funnet sted fra 2 til i dag. Det betyr at både endrede inntekter og endrede utgifter er innarbeidet. Vi har dessuten forsøkt å vise hvordan utgifter og inntekter har utviklet seg i forhold til planer og forventninger. Utgangspunktet for de rådene vi gir er derfor Råde NÅ, som er beskrevet gjennomgående i hele rapporten sammen med Råde 2 og de andre kommuner i 2. Vi har sammenliknet kommunen med et utvalg kommuner med noe vekst og en tilsvarende regional rolle som Råde samt gjennomsnittet i kommunegruppe 7, som er den gruppen SSB har plassert Råde i. 1.2 Driftsresultatet For Råde kommune viser gjennomgangen følgende: Kommunens behov for kommunale tjenester er beregnet å være 98 % av gjennomsnittet i Norge. Sammenlikningskommunene har et utgiftsbehov som varierer fra 88 % til 14 %. Gjennomsnittet i gruppe 7 ligger på 95 %. Det er spesielt den høye andelen unge eldre år og i noen mindre grad gruppen 8-89 år i Råde som trekker behovet opp. Aldersgruppene 9+ og andelen funksjonshemmede er sterkt underrepresentert og trekker behovet ned. Av dette følger at kommunens driftsutgifter kan være litt lavere enn landsgjennomsnittet uten at det betyr at innbyggerne får mindre tjenester enn det som er vanlig. Kommunens relativt middels inntekter tilsier at kommunen ikke har råd til vesentlig høyere utgiftsnivå på tjenestene enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Lånegjelda ligger på nivå med gjennomsnittet i gruppe 7. Vi mener at resultatet bør vurderes etter at finansnetto også er inkludert. Vår vurdering er at kommunen bør ta sikte på å forbedre driften med ca. 2 mill. kroner sammenliknet med Råde NÅ-nivået for å skaffe rom til videre utvikling og normal fornyelse om man fortsetter å vokse. I dette regnestykket spiller opparbeidet underskudd på ca. 2 mill. kroner en stor rolle. Vi anbefaler at man inntil akkumulert gjeld er nedbetalt planlegger med sikte på en eiendomsskatt på 1 mill. kroner pr. år. Denne utgiften vil innbyggerne kunne dele med næringsliv og hytteeiere. Årsaken er at det ikke er troverdig å planlegge med større utgiftsreduksjoner enn ca. 1 mill. kroner, ut fra våre erfaringer fra andre kommuner med det utgiftsnivået kommunen har. For de ulike tjenesteområdene har vi oppsummert sammenlikningen av driften som omtalt nedenfor. R6723 9

10 1.3 Administrasjon, styring og fellesutgifter Analysene viser at kommunens administrasjonsutgifter ligger om lag kr 8 høyere pr. innbygger enn gjennomsnittet for kommunegruppe 7 når vi har korrigert for ulikheter i kommunestørrelse og aktivitetsnivå. Sammenliknet med Våler har Råde et merforbruk på hele kr 877 pr. innbygger, mens man har et mindreforbruk på kr 439 pr. innbygger sammenliknet med Rygge. Forskjellene med de andre kommunene er mindre. Analysen viser etter vår vurdering at det er mulig å tilpasse seg et noe lavere kostnadsnivå enn i dag. Gjennomgangen av kommunens administrative stillinger har vist at bemanningen av administrative oppgaver slik som økonomi- og regnskap, personalforvaltning, lønn, post/arkiv, IKT-oppgaver og resepsjon/sentralbord er forholdsvis godt bemannet. Råde utmerker seg imidlertid med svært lav bemanning til å ivareta kommunens administrative lederoppgaver. Det er derfor alt i alt lite som taler for at man kan redusere kommunens administrative bemanning. En intern overføring av ressurser fra de tradisjonelle administrative oppgavene for å styrke den øverste ledelsen i kommunen kan på sikt være mulig. I første omgang kan en styrking av ledelsen være nødvendig også på kort sikt. 1.4 Grunnskolesektoren Råde hadde i 2 netto utgifter på kr 72 4 pr. innbygger 6-15 år til grunnskoleopplæring. Etter at vi har tatt hensyn til innsparingene gjennomført i tiltakspakken og avvik i budsjettet i 29, har Råde NÅ et kostnadsnivå som er knappe kr 1 4 lavere enn det var i 2. Av kommunene i utvalget var det bare Aurskog-Høland som hadde lavere kostnad pr. elev. Råde kommune er blant de kommunene som bruker aller minst pr. elev til grunnskoleundervisning. Råde har relativt lave kostnader knyttet til undervisning, inkludert spesialundervisning, og tiltakene bidrar til å senke utgiftsnivået ytterligere. De viktigste årsakene til dette er at kommunen har en relativ kostnadseffektiv struktur. De lavt observerte kostnadene til undervisningsmateriell, inventar og utstyr i 2 kan imidlertid ikke vedvare over tid. Med et gjennomsnittlig nivå når det gjelder bruk av ressurser til elever med spesielle behov og minoritetselever blir det svært krevende å redusere utgiftene ytterligere. Råde har lave utgifter til skolelokaler, lavest av alle. Utgiftene pr. elev til skoleskyss er relativt høye i Råde. Forskjeller i kostnader til skoleskyss har vanligvis sammenheng med bosettingsmønster og hvor trafikksikre skoleveiene i kommunene er, og derfor vanskelig å gjøre noe med. Råde har forholdsvis lave netto utgifter til SFO pr. barn i alderen 6-9 år. Dette skyldes en kombinasjon av relativ lav deltakelse (56,2 % av elevene deltar) og relativt lav kommunal egenfinansiering (netto utgifter for kommunen) pr. deltaker. Råde hadde netto driftsutgifter på kr -82 pr. innbygger til voksenopplæring i 2. Dette betyr at statens øremerkede tilskudd til norskopplæring av flyktninger og innvandrere og andre inntekter til formålet, var større enn kommunens utgifter til formålet. Et nivå med netto overskudd er trolig ikke noe enn påregner å kunne legge opp til i fremtiden. 1

11 Kostnadsgjennomgang Råde kommune 1.5 Barnehager Denne sammenlikningen har vist at netto driftsutgifter til barnehageformål pr. barn 1 5 år som Råde kommune betaler, er lavere enn alle sammenlikningskommunene, med unntak av Våler. Årsakene til dette skyldes at kommunen netto betaler minst for tilbudet 1 til kommunale barnehager og ikke tilbudets omfang, som til tross for relativ lav andel heldagsplasser er mest omfattende pga. høy dekningsgrad. Særlig er dekningen relativt sett god for barn under 3 år. Det er bare grunnlag for å undersøke kostnadsnivået nærmere for de kommunale barnehagene, som i Råde står for drøyt en tredel av tilbudet. Her viser gjennomgangen at den lave netto kommunale kostnaden ikke bare skyldes kostnadsnivået, da foreldre/stat betaler en relativt større del av tilbudet enn i de fleste av de andre kommunene. Med god struktur på barnehagene innebærer dette at utgiftsnivået i de kommunale barnehagene til opphold og stimulering kan reduseres noe, i hvert fall hvis det er riktig at behovet for styrket barnehagetilbud er så minimalt som det går frem av regnskapet noe relativt sett mange barn med spesielle behov tilsier at det ikke er. 1.6 Helse Råde kommune har høye netto driftsutgifter til kommunale helsetjenester både før og etter korrigering for befolkningens beregnede behov, men utgiftene er mindre nå enn i 2. Dersom Råde la seg på samme utgiftsnivå som gjennomsnittet for kommunegruppe 7, vil det ut fra en teknisk beregning kunne bety en innsparing på 1,6 mill. kroner. En tilnærming til nivået i Vestby vil bety en innsparing på 3,6 mill. kroner. Kommunen har god legedekning. Dekningen er også ganske god for fysioterapeuter, for helsesøstre og for jordmødre. Råde bruker om lag gjennomsnittlig mye til diagnose, behandling og rehabilitering i forhold til de andre kommunene, mindre til forebyggende arbeid helse og sosial, men langt mer til forebyggende skole- og helsestasjonstjeneste. Utgiftene er gjennomgående litt lavere nå enn i 2. Ytterligere innsparinger kan finne sted. 1.7 Pleie og omsorg Pleie og omsorg er en nøkkel til reduserte utgifter. Vi har derfor lagt mer krefter i analysen av denne tjenesten enn i noen av de andre tjenestene. Vi har registrert tilbudet og utgiftene til funksjonshemmede ned på individnivå og sammenliknet det med vår egen database fra 4 kommuner og vi har studert driften ned på turnusnivå. Forslaget til utgiftsreduksjoner er dermed også ganske detaljert, og angitt i tabellen nedenfor: 1 Målt pr. korrigerte oppholdstime R

12 Nr Beskrivelse Årsverk Økonomisk effekt (kr) 1 Etablering av korttidsplasser øremerket til avlastnings- rehabiliteringsopphold - Ingen direkte økonomisk effekt 2 Bemanningsreduksjon ved Råde sykehjem 3 Reduksjon i tilbud om avlastning i institusjon reduksjon i kostnad pr plass ved kjøp av rimeligere plasser 4 Tydeligere skille mellom omsorgsboliger og sykehjemsplasser 2, Ingen direkte økonomisk effekt 5 Effektivisering i hjemmesykepleien 3, Bemanningsreduksjon ved Nor gård Bemanningsreduksjon innenfor psykisk helse Kostnadsreduksjon støttekontakt 75 Sum 8, Tabellen viser at det er mulig og rimelig å spare ca. 5 mill. kroner i driften. Vi tror ikke at tjenesten kan gjennomføre tiltakene uten støtte i gjennomføringen. 1.8 Sosiale tjenester Råde kommune har moderate utgifter til sosialtjenesten blant sammenlikningskommunene, både før og etter kontroll for befolkningens sammensetning. Utgiftsnivået har økt svakt i perioden Sosialtjenesten i Råde kommune hadde følgende kjennetegn ut fra KOSTRA-dataene i 2: Andelen av befolkningen som mottar økonomisk sosialhjelp, var moderat i forhold til sammenlikningskommunene Kommunen har et gjennomsnittlig antall årsverk i sosialtjenesten. Kommunen fremstår dermed også med moderate lønnsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker Stønaden pr. klient er moderat to av sammenlikningskommunene ligger høyere de andre lavere Gjennomsnittlige stønadslengden er forholdsvis moderat. To av de andre kommunene har lengre stønadslengde Prognosen for sosialtjenesten i kommunen er at utgiftsnivået vil øke fra 2 til 29 med ca. kr 25. Dersom kostnadene skal reduseres, er det på følgende områder kommunen bør vurdere nærmere: Tiltak overfor personer med rusproblemer. På dette området ser riktig nok utgiftene ut til å være redusert noe fra 2 til 29, men sammenliknet med de øvrige kommunene i sammenlikningsgrunnlaget ser det ut til å være mulig å redusere ytterligere 12

13 Kostnadsgjennomgang Råde kommune Relativt høye utgifter til råd og veiledning henger ikke sammen med de forholdsvis lave antall årsverk sosialtjenesten i Råde har. En gjennomgang med sikte på reduksjon kan være hensiktsmessig Det kan også være mulig å redusere utgiftene til økonomisk sosialhjelp ved å redusere gjennomsnittlig stønadslengde. Det krever imidlertid at klientene raskere blir selvhjulpne enn i dag 1.9 Barnevern Råde hadde et utgiftsnivå for barnevernutgifter i 2 som var høyere enn alle sammenlikningskommunene i utvalget. Utgiftsnivået er også betydelig høyere enn gjennomsnittet for kommunegruppen. Barneverntjenesten i Råde kommune hadde følgende kjennetegn ut fra KOSTRAdataene i 2: Kommunen hadde høyt utgiftsnivå totalt sett. Utgiftene pr. innbygger har også økt sterkt det siste året Råde hadde høye utgifter til tiltak for barn i og utenfor opprinnelig hjem og lave utgifter til saksbehandling Utgiftsnivået pr. klient var tredje lavest Dekningsgraden er høy, spesielt gjelder dette for barn med tiltak innenfor opprinnelig hjem Rådes utgifter pr. barn til veiledning, undersøkelse og oppfølging er på lavt nivå i forhold til sammenlikningskommunene Råde har gjennomsnittlig antall fagårsverk pr. barn -17 år, mens antall årsverk er lavt i forhold til barn med tiltak eller undersøkelse. Det siste skyldes at det er mange barn i Råde som har tiltak Hele 46 % av undersøkelsessakene har behandlingstid over tre måneder. Dette er den desidert lengste behandlingstiden blant sammenlikningskommunene Høyt utgiftsnivå i Råde kommune henger nøye sammen med den høye dekningsgraden på tjenesten. Den er betydelig høyere enn for de øvrige kommunene i sammenlikningsgrunnlaget. Dersom kommunen ønsker å redusere utgiftene for denne tjenesten vil vi anbefale følgende: Tiltakene for barn i opprinnelig hjem gjennomgås med sikte på å vurdere hva slags tiltak barna/hjemmet får. Er tiltakene av økonomisk karakter (f eks dekning av utgifter til barnehage/skolefritidsordning) som ikke bidrar til å bedre foreldrenes omsorgsevne, bør man vurdere hensiktsmessigheten av dem, og om det er barnevernet som skal yte slike tjenester. Terskelen for å yte tiltak til barn innenfor opprinnelig hjem bør vurderes. Kostnadene for barn med tiltak innenfor opprinnelig hjem bør vurderes, med sikte på å få slike kostnader redusert i fremtiden. R

14 1.1 Kirke og kultur Råde kommune brukte kr 753 til kulturformål, noe som er mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og mindre enn fire av de andre kommunene i utvalget. Rygge bruker mindre med kr 65, og Eidsberg bruker mest med ca. kr Det er dermed store forskjeller i utgiftsnivåene. I Råde bruker man lite til musikkskolen, som får kr 29 pr. innbygger. Dette er suverent minst av alle kommunene. Idretten får kr 236 pr. innbygger i form av idretts- og kulturbygg og kr - 6 til idrettsformål som alt i alt er nær opp til middels sammenliknet med de andre kommunene, men mye mindre enn gjennomsnittet i gruppe 7. Utgiftene til bibliotek er nest lavest Utgiftene til kino, museer og kunstformidling er større enn for gjennomsnittet i gruppe 7 Utgiftene til idrettsformål er så godt som null Utgiftene til musikkskoler er svært lave Utgifter til aktivitetstilbudet til barn og unge er som for gjennomsnittet i gruppe 7 Utgifter til andre kulturaktiviteter er middels store i forhold til de andre kommunene og noe under gjennom sittet for kommunegruppe 7 Utgiftsnivået til kirkelige formål er middels og på nivå med Aurskog-Høland. Vestby og gjennomsnittet i gruppe 7 ligger lavere. Nettoutgiftene, som er det som interesserer oss i denne omgangen, ligger klart lavere enn i noen av de andre kommunene Tekniske tjenester, bolig og næring Kulturminne, natur- og nærmiljø Nettoutgiftene i Råde var på kr 33 pr. innbygger. Tilsvarende utgifter i de andre kommunene varierte fra kr 55 i Vestby, til kr 369 pr. innbygger i Eidsberg. Kommunen bruker middels store utgifter. Gebyrene er relativt store. Man bør kunne vente at inntektene øker eller reduserer kapasiteten noe VAR-tjenestene Råde kommune har neppe store muligheter til å forbedre sin økonomi gjennom økning av inntekter for VAR-tjenestene. Det er likevel slik at gebyrgrunnlaget ikke ser ut til å være fullt ut utnyttet. Vi har imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag til å trekke noen klare konklusjoner om dette. Inntrykket er at utgiftene er middels høye. Videre vekst kan gi lavere utgifter og gebyrer pr. bruker Brann og feiing Råde har relativt lave nettoutgifter til brann- og ulykkesvern Samferdsel I forhold til resten av utvalget og i forhold til gjennomsnittet i gruppe 7 hadde Råde svært lave driftsutgifter til samferdselsformål. Utgiftsnivået kan henge sammen med lengden på de kommunale veiene. Ingen av kommunene har lavere utgifter pr. meter vei. Ingen av de andre kommunene bruker mindre pr. innbygger. Korrigert for veilengde pr. innbygger bruker kommunen langt mindre enn gjennomsnittet for landkommuner uten kraftinntekter på Østlandet 14

15 Mill kr Kostnadsgjennomgang Råde kommune Bolig Råde hadde i relativt store netto driftsinntekter fra boligformål sammenliknet med de andre kommunene i utvalget Tilrettelegging og bistand til næringslivet Kommunenes engasjement når det gjelder tilrettelegging og bistand til næringslivet ligger vanligvis middels høyt vurdert etter netto utgifter pr. innbygger. To kommuner brukte mindre Oppsummering og vurdering Effekt tilpasning til de andre kommunenes kostnadsnivå Vi skal til slutt se nærmere på hvordan kostnadsnivået i Råde ville blitt om man hadde lagt seg på samme standard og produktivitetsnivå som i de andre kommunene. I beregningene har vi kopiert hver av de andre kommunenes prioritering og anvendt den på befolkningssammensetning og det beregnede behovet som finnes i Råde kommune. Resultatet er vist i figur 1.1. Her har vi også illustrert endringene siden regnskap 2. Tallene som står oppgitt under Råde, viser hvor mye dyrere og hvor mye rimeligere Råde NÅ er i forhold til regnskap 2. Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene per relevant innbygger. Med behov for undervisning ut fra andel innbyggere 6-15 år alene Råde Rygge Våler Aurskog- Høland Eidsberg Vestby Gruppe 7 Administrasjon 1,2 3,1-6,3,1-1,4 -,1 -,6 Tekniske formål,4 1,1 5,5 2, 7,8 5,9 5,9 Sosialtjeneste og barnevern -1,1-1,7-2,6 1,5 -,4-4,5-3,4 Helse,4 -,9-1,5-1,7 1,8-3,6-1,6 Pleie og omsorg 1,2 14,9-12,7-1,7-7,9-11, -2,9 Kirke og kultur 1,1,1 2,6 1, 6,3 2,8 3,1 Undervisningsformål 1,6 3,1 13,7 -,7 7, 7,3 4,8 Barnehage sektoren -,2,7 -,9 4, 3,4 2,9 4, Figur 1-1 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i hver av de andre kommunene og i forhold til Råde Figuren viser at i forhold til de kommunene vi har valgt ut, driver Råde kommune gjennomgående middels dyrt, med noen unntak. Kommunen driver alt i alt rimeligere nå enn i 2. Sammenlikning av administrative utgifter er påvirket av både organisasjonsstruktur og regnskapspraksis. Med slike forbehold viser tallene at tre av fem kommuner driver rimeligere administrasjon. Kommunen bruker,6 mill. kroner mer enn gjennomsnittet i gruppe 7. Råde NÅ kunne tilsynelatende brukt 6,3 mill. kroner mindre dersom man kunne kopiert Våler, men Våler har en annen, uvanlig rimelig administrasjon, og den er neppe kostnadsført som i Råde. R

16 Tekniske formål inkl. boligformål og næringsformål drives alt i alt rimeligere i Råde NÅ enn i samtlige av sammenlikningskommunene, men det skyldes at kommunen bruker mindre til boligformål. Kommunen bruker relativt lite til de tradisjonelle tekniske driftsoppgavene, vann vei og avløp. Råde NÅ bruker mer på sosialhjelp og barnevern enn tre av de andre kommunene i utvalget. Forskjellen er beregnet fra,4 mill. kroner for Eidsberg, til 4,5 mill. kroner for Vestby. Kommunen bruker 3,4 mill. kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 etter at vi har korrigert for sosiale forskjeller. Kommunen bruker mer til helsetjenester enn fire av fem av de øvrige kommunene. Forskjellene er fra kr 9 til 3,6 mill. kroner. Pleie og omsorg drives dyrere i Råde NÅ enn i fem av fem sammenlikningskommuner. Innsparingspotensialet er fra 7,9 til 12,7 mill. kroner. Ved å kopiere gjennomsnittet i gruppe 7, ville kommunen likevel bare kunne spare 2,9 mill. kroner. Når det gjelder kirke og kultur, bruker alle sammenlikningskommunene mer til formålet enn Råde NÅ. Forskjellene er store. Kommunen bruker 3,1 mill. kroner mindre enn gjennomsnittet i gruppe 7. Én kommune driver undervisningen rimeligere enn Råde NÅ. Aurskog-Høland driver,7 mill. kroner rimeligere. Her har kommunen gjennomført store besparelser. Gjennomsnittet i gruppe 6 ligger på et nivå som ville kostet Råde ca. 4,8 mill. kroner mer. Barnehagene drives rimeligere av bare én av sammenlikningskommunene. Forskjellen er,9 mill. kroner, og kommunen er Våler. Forskjellen til gjennomsnittet i gruppe 7 er 4 mill. kroner i Råde NÅs favør. Vi har nedenfor sett nærmere på hvor mye kommunen hadde spart dersom den hadde kopiert den rimeligste kommunen. Tabell 1-1 Hovedformål Beregning av innsparingspotensial Råde NÅ Delformål Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 3,7,81 Våler 383 2,26,9 Undervisningsf ormål Kirke og kultur Pleie og omsorg Helse Barnevern Administrasjon Tekniske formål Totalt Delformål Undervisning inkl spes 56,76 54,22 Aurskog-Hølan 913 2,54 2,3 Gr skole for voksne 1 -, -,11 Våler 6839,2,2 3,1 SFO 2,3,5 Rygge 371 1,8,7 Lokaler 9,59 9,58 Råde 913,1, Kultur,75,65 Rygge 6839,1,7,7 Kirke,33,33 Råde NÅ 6839,, 11,82 9,91 Våler % 1,85 12,7 Sosial inkl kommunal syss tiltak Netto kost pr just. innb. (1 kr) Råde NÅ Bruker minst Kommune, bruker minst Antall akt innb. 2) Behov per innbygger Pr. akt innb (1 kr) Innsparing, bruker minst Totalt (mill kr) 1,52,99 Vestby %,53 3,6 1,22 1,5 Vestby %,13,9 1,66,98 USANN %,69 4,7 3,37 2,5 Våler %,92 6,3 Vann, avløp og renov -,24 -,73 Eidsberg 6839,49 Brann- og ulykkesvern,34,28 Aurskog-Hølan 6839,5,4 Fysisk planlegging me,3 -,25 Rygge 6839,55 3,8 Samferdsel,28,28 Råde NÅ 6839,, 4,7 Bolig -,29 -,29 Råde NÅ 6839,, Tilrettelegging/bistand,11,3 Vestby 6839,,5 37,6 16

17 Kostnadsgjennomgang Råde kommune Vi ser av tabellen at Råde NÅ rent teoretisk kunne ha spart 37,6 mill. kroner dersom kommunen kopierte den billigste av sammenlikningskommunene på hvert enkelt tjenesteområde. Vår erfaring er at det som regel er mulig å redusere utgiftene med en tredel av teoretisk gap. For Råde NÅ betyr det ca. 12 mill. kroner. Man har allerede klart en del innsparinger. Vi vil derfor anbefale ytterligere ca. 1 mill. kroner i innsparinger fordelt som angitt i tabell 1.2 under. Vi har beregnet at kommunen bør forbedre driften med 2 mill. kroner. Kommunen har drøftet å innføre eiendomsskatt. Denne kan utgjøre ca. 1 mill. kroner. Vi har dermed endt opp med å foreslå at man finner frem til innsparingstiltak ved driften ved å redusere utgiftene som bør utgjøre ca. 1 mill. kroner. Vår anbefaling er gjengitt i tabellen nedenfor. Vi har også oppgitt hva endringene ville vært om vi beregnet beløpet pro rata i forhold til billigste løsning. Tabell 1-2 Oversikt over pro rata-beregnet innsparing i forhold til rimeligste løsning og AGENDAs forslag til innsparinger pr. tjeneste Hovedformål Delformål Netto kost pr just. innb. (1 kr) Kommune, Utg pr. bruker Bruker minst bruker minst 12, mill. Forslag AGENDA Pro rata fordelt Innsparing Barnehage sektoren Barnehageformål 3,7,81 Våler,3, Undervisning inkl spes Aurskogundervisning 56,76 54,22 Høland,7, Undervisningsformål Gr.skole for voksne 1) -, -,11 Våler,1, SFO 2,3,5 Rygge,2, Lokaler 9,59 9,58 Råde,, Kirke og kultur Kultur,75,65 Rygge,2, Kirke,33,33 Råde NÅ,, Pleie og omsorg 11,82 9,91 Våler 4, 5, Helse 1,52,99 Vestby 1,2 1, Sosial, inkl. kommunal syss. tiltak 1,22 1,5 Vestby,3 1,3 Barnevern 1,66,98 USANN 1,5 1, Administrasjon 3,37 2,5 Våler 2,,7 Vann, avløp og renovasjon -,24 -,73 Eidsberg Aurskog- Brann- og ulykkesvern,34,28 Høland,1, Fysisk planlegging med mer,3 -,25 Rygge 1,2 1, Tekniske formål Samferdsel,28,28 Råde NÅ,, Bolig -,29 -,29 Råde NÅ,, Tilrettelegging/bistand, næringsliv,11,3 Vestby,2, Totalt 12, 1, Av tabellen fremgår det at vi avviker pro rata-fordeling på noen vesentlige punkter. Vi ser at mange større private virksomheter foretar innsparinger. Erfaringene er at dersom man ikke kan selge unna, vil det ofte medføre kostnader som er om lag like store som de årlige innsparingene. Kommunen må også regne med at det må legges krefter i utvikling og gjennomføring av flere av tiltakene. R

18 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Råde kommune har engasjert AGENDA 2 for å gjennomgå hele den kommunale driften for å få et bilde av kommunens økonomiske drift. Analysen inngår som del av bakgrunnsmaterialet for den politiske behandling av budsjettet for 21. Råde kommune har vært i en vanskelig økonomisk situasjon. Det var opparbeidet et akkumulert driftsunderskudd ved utgangen av 2 på 6,8 %, eller ca. 2 mill. kroner. Med et betydelig underskudd på driften samme år er det ikke så lett å få så store overskudd at underskuddet kan betales tilbake innenfor normal frist. Kommunen har vedtatt kostnadsreduksjoner på ca. 18 mill. kroner. Dette vedtaket bygger på at det var behov for en forbedring av driften med ca. 28 mill. kroner. Når vi skal vurdere utgiftene i kommunen, bygger vi på sammenlikninger med andre kommuner. Vi oppfatter at kommunen kan karakteriseres som en liten kommune med ca. 7 innbyggere, i overgangen mellom landbrukskommune og boligkommune i periferien av det sentrale bolig- og arbeidsmarkedet i Fredrikstad - med mulighet for pendling til Oslo og alle de andre kommunene innover mot hovedstaden. Kommunen er inne i en ganske tydelig forandring. Veksten fra til var 12,4 %, mens den gjennomsnittlige veksten i Østfold var 9 %. Landsgjennomsnittet lå på 7,2 %. I Råde bodde det i begynnelsen av 2 ca. 65 innbyggere pr. km 2. Det er bare seks kommuner i Østfold som er tettere bebodd. I Østfold er den gjennomsnittlige tettheten 68 personer pr. km Metode Vurderingen av statusen for den kommunale driften er basert på sammenlikninger med andre kommuner i år 2. Sammenlikningstallene er i all hovedsak hentet fra KOSTRA-nøkkeltall. Vi har imidlertid tilført sammenlikningstallene en tilleggsverdi ved at vi også tar hensyn til at kommunene ikke har likt behov for kommunale tjenester. Dette er i mange tilfeller svært avgjørende for å kunne sammenlikne kommunene på likt grunnlag. Siden tiltak må iverksettes ut fra situasjonen pr. dags dato, har vi, som angitt i forordet, konstruert et pro forma økonomibilde av kommunen som gjør det mulig å sammenlikne situasjonen nå med den man hadde i 2. Vi bygger på følgende data og tilpasninger. Råde har iverksatt en tiltakspakke med betydelige utgiftsreduksjoner. Status for bl.a. dette arbeidet er dokumentert i Tertialrapport 2 Dette gjør at en har endret utgiftsnivået fra 2 som er sammenlikningsgrunnlaget i forhold til andre kommuner Dette gjøres ved at vi etablerer Råde NÅ, med dagens kostnadsnivå. Rent praktisk gjøres dette ved å endre Rådes kostnadsnivå for 2 med de faktiske endringer som er skjedd fra 2-nivå til i dag. 2 I resten av rapporten referert til som vi, siden rapporten i sin helhet er utarbeidet av konsulenten og står for konsulentens regning. 18

19 Kostnadsgjennomgang Råde kommune Endring i KOSTRA-regnskapet 2 Vi har gjort følgende endringer i regnskapet før tiltakspakken: Reduksjon i brutto og netto driftsutgifter innenfor administrasjon utgjør 2,83 mill. kroner, fremkommet ut fra følgende forhold: 1,62 mill. kroner innenfor diverse fellesutgifter som er utgifter knyttet til KOFA saken. Utgiftene er helt ekstraordinære, av engangskarakter og har ikke noe med driften 2 å gjøre, selv om de hører hjemme i regnskapet på denne måten,9 mill. kroner ført under politisk styring knyttet til overføring av tidligere inntekter relatert til sekretærfunksjonen for regionarbeid Moss. Dette er ikke kommunale utgifter knyttet til driften i 2 Gamle tap på fordringer og opprettinger på,31 mill. kroner Oppretting av feilføringer innenfor administrasjon og mellom administrasjon og andre funksjoner: Lønn + driftskostnader for leder/sekr. av Familie er på totalt kr,935 mill. kroner. Er fordelt mellom aktuelle fagfunksjoner Forsikring av personer/elever på totalt,9 mill. kroner føres delvis (5 %) på skoleformål IKT-kostnader på totalt 1,73 mill. kroner føres dels på skoleformål (5 %) og dels på pleie- og omsorgsformål (5 %) Alt i alt har vi dermed gjort følgende endringer: Tabell 2-1 Endringer i 2 tallene for Råde NÅ pr. hovedfunksjon Endring av kostnadsnivået i 29 Vi har gjennomgått tertialrapport og drøftet den økonomiske utviklingen med økonomisjef og budsjettansvarlige ledere, og kommet til at vi bør gjøre følgende endringer i budsjettet for å vise driftssituasjonen ved utgangen av oktober. Tiltakspakken er på totalt 18 mill. kroner. Ca. 14 mill. kroner av dette har driftsvirkninger. De resterende 4 mill. kroner er tiltak av finansiell karakter. Av de totalt 14 mill. kroner som har driftsvirkninger, har kommunen selv beregnet at ca. 4 mill. kroner ble tatt ut i 2. Endringen fra regnskap 2 til kostnadsnivå pr. dags dato som skyldes tiltakspakken, blir dermed ca. 1 mill. kroner. R

20 I tabellen nedenfor har vi vist en oversiktlig fremstilling av budsjettet slik det var tenkt endret fra 2 til 29. Tabell 2-2 Endringer Råde fra 2-nivå til dagens utgiftsnivå tiltakspakken Vi ser at tiltakspakken som ble forutsatt gjennomført i 29, i stor grad er knyttet til tiltak vedrørende pleie og omsorg. Alt i alt utgjør den 9,9 mill. kroner. Problemet er at det ikke er så lett å gjennomføre store tiltak i tjenesteområder der det ikke er full dekning, og der det hele tiden må utvises skjønn - og der det hele tiden skal forhandles med brukere og ansatte om løsninger og gjennomføring. Prognosen kommunen har laget i forbindelse med tertialrapport 2 viser et avvik på ca. 4,7 mill. kroner. Ca. 3 mill. kroner av dette er forbedringer innenfor finans/skatt/tilskudd på totalt 3 mill. kroner. Utgiftsmessig viser prognosen et negativt avvik på totalt ca. 7,7 mill. kroner. Dette avviket har vi i nært samarbeid med regnskapssjef, på basis av tertialrapporten - supplert med innhenting av opplysninger fra ulike enhetsledere der vi har vært i tvil, fordelt pr. KOSTRA-funksjon. Resultatet er vist i tabellen nedenfor. Tabell 2-3 Avvik fra budsjettert nivå i 29 2

21 Kostnadsgjennomgang Råde kommune Endring fra nivå 2 til dagens utgiftsnivå Vi har på grunnlag av disse fakta om budsjettutviklingen beregnet de faktiske avvik fra utgiftsnivået i 2. Utgiftsnivå 2 fra regnskapet korrigert med: Korreksjoner pga. feilføring og uttrekk av kostnader som ikke direkte hører til 2, netto reduksjon på ca. 2,83 mill. kroner Endringer fra 2 til 29 oppdelt i to: o o Den delen av tiltakspakken som er lagt inn som grunnlag for utgiftsnivået i budsjettet for 29; total reduksjon på ca. 1 mill. kroner Avvik i utgiftsnivå i forhold til budsjett 29 på totalt ca. 7,6 mill. kroner Dette innebærer at Råde NÅ har et utgiftsnivå som er drøyt 5 mill. kroner under regnskap 2. Dette er angitt pr. hovedfunksjon innenfor KOSTRA nedenfor, og er oppdelt på hver enkelt KOSTRA-funksjon på tabellen deretter. Tabell 2-4 Utgiftsnivå Råde NÅ sammenliknet med KOSTRA 2 pr. innbygger Vi ser av figuren at det er gjennomført ganske store innsparinger og korreksjoner. Det som er litt kjedelig, er at det også er kommet inn ganske store utgifter, særlig innen barnevern og sosialtjeneste. Det viser seg også at man driver dyrere innen PLO enn tidligere og dermed betydelig dyrere enn man hadde planlagt. Nedenfor ser vi hvordan dette slår ut på de enkelte tjenestene som er definert i KOSTRA. R

22 Tabell 2-5 Endringer i utgiftsnivå siden 2 pr. KOSTRA-funksjon/-tjeneste Tabellen viser at det er gjort ganske store endringer i tallene. En del skyldes at 2 hadde utgifter som var kommune- eller periodefremmede. For grunnskolen ser vi at det ha vært stor nedgang i utgiftene, men ikke så mye som planlagt. Sosial og barnevern er en sammensatt tjeneste der det særlig er barnevern utenfor familien som er blitt mye dyrere, men også de øvrige tjenestene koster mer enn i 2. Utgiftene pr. innbygger er korrigert for behovsendringene fra 2 til 29 ved beregning av utgifter pr. innbygger eller pr. mulig bruker. Når det gjelder områder som pleie og omsorg, helse, sosial, og barnevern (og i noe grad undervisning), beregner vi utgifter pr. innbygger justert for behov. Dette gjøres ved hjelp av KRDs delkostnadsindeks for de aktuelle områdene. For Råde NÅ vil vi bruke de faktiske tallene som danner grunnlag for beregning av utgiftsbehovet for 29. Dette innebærer bl.a. at Råde kommune vil fremstå med et noe høyere behov pr. innbygger til PLO i Råde NÅ enn i 2, hovedsakelig fordi antall PU-brukere over 16 år økte fra 12 til 15. Ikke nødvendigvis helt rett bilde for situasjonen nå Tallmaterialet for Råde NÅ vil angi et kostnadsnivå for 29 som driftsmessig ligger drøyt 5 mill. kroner under regnskap 2. I nylig fremlagt formannskapssak gjøres imidlertid oppmerksom på at kommunen kostnadsmessig er på en stigende kurve innenfor enkelte sektorer, dvs. at Råde NÅ angir et gjennomsnittlig kostnadsnivå for 29, og ikke kostnadsnivået nå. Dette gjelder barnevern, sosial og pleie og omsorg. Dette er håndtert slik i rapporten: Det justeres ikke for dette i utgiftsnivået for Råde NÅ, slik at kostnadsnivået innenfor barnevern, sosial og pleie og omsorg som presenteres tallmessig i rapporten, i realiteten er gjennomsnittet for 29 og ikke nivået nå. Det er imidlertid tatt hensyn til i analysene, både vedrørende omfanget av innsparingene og i vurderingen av tiltak. 22

23 Kostnadsgjennomgang Råde kommune Endringer i resultat, rente og avdragsutgifter Så langt har vi beskrevet virkninger i utgiftsnivå. De samme forhold pluss noen i tillegg gir seg også utslag i endringer i resultater, både brutto og netto. De beskrevne driftsmessige forbedringer på ca. 5,1 mill. kroner, pluss de tidligere beskrevne 3 mill. kroner i forbedringer innenfor finans/skatt/tilskudd - som fremgår av prognosen for 29, gir forebedring i brutto driftsresultat på ca. 8,1 mill. kroner for Råde NÅ i forhold til regnskap 2. Dette utgjør 2,61 % av brutto driftsinntekter og gjør at brutto driftsresultat for Råde NÅ blir 2,61 % bedre enn regnskap 2 To forhold forbedrer netto rentekostnader, inkl. kurstap mv. med ca. 8,1 mill. kroner: Netto avkastning av beholdingen av fond/aksjer var i 2 negativ (-4,6 mill. kroner) pga. finanskrisen. En forventet avkastning bør kunne antas å være 7 %, tilsvarende ca. 1,4 mill. kroner (en regner med noe høyere avkastning i 29, bl.a. pga. relativ høye kursgevinster). Dette gir en forbedring på 6 mill. kroner En reduksjon i rentenivået gir reduserte renteutgifter gjeld på ca. 2,1 mill. kroner, ut fra hva man nå vet Tiltakspakkens finansielle del var som tidligere nevnt på 4 mill. kroner. Dette er i sin helhet avdragsutsettelse. Deler av dette (ca. 1,9 mill. kroner) ble gjennomført i 2, slik at den finansielle delen av tiltakspakken vil gi en reduksjon i avdrag med 2,1 mill. kroner fra nivået i 2 Både endringer i brutto driftsresultat, netto renteutgifter og avdrag påvirker netto driftsresultat: Totalt utgjør endringer 18,3 mill. kroner Dette utgjør 5,87 % av brutto driftsinntekter og gjør at netto driftsresultat for Råde NÅ blir 5,87 % bedre enn regnskap Sammenlikningskommuner Etter avtale med oppdragsgiver er det gjennomført sammenlikninger med kommuner i samme region, og med kommuner med liknende størrelse og/eller rolle i sin region. Følgende kommuner er valgt ut som sammenlikningskommuner: Rygge, Våler, Aurskog-Høland, Eidsberg og Vestby. Vi har hatt oppdrag i alle kommunene og gjennomført KOSTRA-analyser for dem, men det er bare Vestby som er analysert i 29. R

24 Tabell 2-6 Oversikt over referansekommunene samt Landet og Østfold, sortert etter vekst Fylke og kommune Folkemengd Areal. km 2 Innb/km2 % vekst jan. I alt 2 Landareal Heile landet ,2 1 Østfold , 211 Vestby ,7 221 Aurskog-Høland , 135 Råde ,4 125 Eidsberg ,2 137 Våler ,5 136 Rygge , Av tabellen ser vi at sammenlikningskommunene har fra til innbyggere. De har vokst med fra 8, % (Rygge) til 19,7 % (Vestby). Råde har den tredje største relative veksten og den nest minste befolkningen. Råde kommune har 65 innbyggere pr. km 2. De andre kommunene har fra 18 til 199 innbyggere pr. km 2. Vi mener at kommunene likevel med visse unntak kan oppfattes som ganske like. Med unntak for deler av Rygge inngår ingen av kommunene i større byer eller tettsteder. Kommunegruppe 7 er den gruppen Råde tilhører i KOSTRA-sammenlikningen. Den er definert som: Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr. innbygger, lave frie disponible inntekter. Kommunegruppe 7 består av følgende kommuner: Tabell 2-7 Oversikt over kommunene i kommunegruppe Råde 237 Eidsvoll 1221 Stord 136 Rygge 415 Løten 1243 Os 211 Vestby 427 Elverum 1246 Fjell 215 Frogn 533 Lunner 1528 Sykkylven 216 Nesodden 624 Øvre Eiker 1532 Giske 221 Aurskog-Høland 627 Røyken 1621 Ørland 226 Sørum 711 Svelvik 1638 Orkdal 227 Fet 926 Lillesand 1657 Skaun 228 Rælingen 118 Søgne 1663 Malvik 229 Enebakk 112 Klepp 1714 Stjørdal 233 Nittedal 1121 Time Vi ser av tabellen at tre av referansekommunene kommer fra samme kommunegruppe som Råde. Det gjør det lettere å tro på egnetheten av tallene fra de andre kommunene, selv om vi korrigerer for de ulikhetene som påvirker rammetilskuddene til kommunene og for så vidt kan bruke andre kommuner like gjerne. 24

25 Kostnadsgjennomgang Råde kommune 2.4 Leserveiledning Kostnadsforskjeller mellom kommunene på et gitt tjenesteområde kan i hovedsak spores tilbake til: Ulikheter i kommunenes prioriteringer Forskjeller i hvor produktive kommunene er til å utføre tjenestene eller de administrative gjøremålene Kombinasjoner av disse forholdene Kommunenes prioriteringer uttrykkes vanligvis ved hjelp av netto driftsutgifter pr. innbygger i alt eller pr. innbygger i målgruppen, eksempelvis netto driftsutgifter til undervisning pr. innbygger 6 15 år og netto driftsutgifter til sosiale tjenester pr. innbygger 2-66 år. Netto driftsutgifter påvirkes av forhold som dekningsgrader, standard på tjenesten og omfanget av brukerbetaling. Produktiviteten måles gjennom brutto driftsutgifter pr. bruker, eksempelvis pr. SFObruker eller pr. barn i kommunal barnehage. Indikatorer som antall brukere pr. årsverk eller antall undersøkelser pr. årsverk, benyttes også som målestokk for produktiviteten. I rapporten har vi søkt å gjøre rede for hvilke av de ovennevnte forholdene som er årsakene til at kostnadsnivået i Råde atskiller seg fra de andre sammenlikningskommunene. Dette er viktig informasjon å ha med seg når anbefalingene i rapporten skal settes ut i livet. Det spesielle ved denne analysen er at tallene for Råde 2, dvs. KOSTRA-tallene som ble rapportert, kommer inn som en av referansene for Råde NÅ. Dermed kan vi hele rapporten gjennom se hvilke endringer som er gjort og hva som er oppnådd. Analysene er basert på kommunenes innrapportering av KOSTRA-tall for 2. Erfaringsmessig vil det være noe ulik praksis i kommunenes innrapporteringspraksis, bl.a. med hensyn til hvilke funksjoner utgiftene er rapportert inn under. Erfaringsmessig vet vi at mange lesere etterlyser informasjon om kvaliteten på tjenestene både i den kommunen som er gjenstand for analyse og i sammenlikningskommunene. Denne analysen er i liten grad koblet opp mot tall for kvaliteten på de kommunale tjenestene, bl.a. fordi det ikke finnes gjennomgående informasjon om kvaliteten i tjenesteproduksjonen i kommunene. Studier av ressursbruk og kvalitet i tjenesteproduksjonen har dessuten ofte vist at det ikke er noen entydig sammenheng mellom disse størrelsene. For enkelte tjenester har vi likevel angitt enkelte indikatorer på kvalitet. Innføring av kompensasjonsordningen for merverdiavgift har ført til visse problemer med hensyn til sammenlikning av driftsutgifter mellom kommunene på likt grunnlag og sammenlikninger av utgifter over tid. SSB har korrigert for dette forholdet i KOSTRA-databasen. R

26 3 Nøkkeltall Hensikten med dette kapitlet er å gi en grov oversikt over nøkkeltall når det gjelder kommunens driftsutgifter og -inntekter, driftsresultat og finansielle stilling. 3.1 Kommunenes utgiftsbehov Gjennom kommunenes inntektssystem beregnes hver enkelt kommunes utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet. Utgiftsbehovet i den enkelte kommune er sterkt korrelert med alderssammensetning, levekårsindikatorer og andre kjennetegn ved befolkningen, slik som antall skilte og andel funksjonshemmede. I figuren nedenfor viser vi en sammenlikning av hvordan de viktigste kriteriene i kommunenes inntektssystem slår ut når det gjelder behov for tjenester i de valgte kommunene. Kriteriene som gjengis er befolkning 6-15 år, befolkning år, befolkning år, befolkning 8-89 år, antall skilte og antall PU-brukere over 16 år de seks kriteriene med størst vekt. Figuren viser andelen av disse gruppene i forhold til landsgjennomsnittet og beregnet tjenestebehov med alle utgiftsfaktorer for hver av kommunene. Kommunens andel av ulike "befolkningsgrupper" i forhold til kommunes andel av befolkningen totalt (kriteriene med størst vekt i inntektssystmet er tatt med) "Vektet behov" for tjenester pr innbygger totalt ut fra kommuens andel av alle kriteriene. 16 % 14 % 12 % 1 % 98 % 97 % 98 % 99 % 1 % 14 % 88 % 95 % 8 % 6 % 4 % 2 % 26 % Råde NÅ Råde Rygge Våler Aurskog- Høland Eidsberg Vestby Gruppe 7 Befolkning 6-15 år Befolkning år Befolkning år Befolkning 8-89 år Befolkning 9 år og eldre Befolkning PU 16 år og over "Vektet behov" totalt Figur 3-1 Kommunenes behov for tjenester Figuren forteller oss at Råde kommunes behov for tjenester er beregnet å være 98 % av landsgjennomsnittet. Behovet har endret seg med ca. 1 prosentpoeng siden 2. De andre kommunene har et behov for tjenester som varierer fra 88 % av landsgjennomsnittet i Vestby, til 14 % i Eidsberg. Gjennomsnittet i gruppe 7 ligger på 95 %, som er 3 prosentpoeng mindre enn i Råde. For Rådes vedkommende er det særlig andel innbyggere år som trekker opp behovet for kommunale tjenester. Dette gjelder også for Rygge og Aurskog-Høland. For Rygge, Våler og Vestby er det andel barn 6-15 år som drar opp, og det er også den viktigste gruppen for gjennomsnittet i gruppe 7. Vi kan ellers merke oss at andel innbyggere i alderen år, som er hovedtyngden av arbeidstakerne, er så vidt under landsgjennomsnittet i Råde. Det gjelder også, og i enda større grad, for Rygge. Det kan slå ut for inntektsnivået. Frie inntekter er imidlertid også avhengig hvor store tilskudd kommunen får fra staten. Vi skal nærmere inn på begge spørsmål.

27 Kroner Kostnadsgjennomgang Råde kommune Vi ser at gjennomsnittet i gruppe 7 har en større ungdomsgruppe og en mindre andel unge eldre enn Råde. PU-andelen er også noe større. Dette påvirker rammetilskuddene litt negativt, ettersom det er antatt at finansieringen av PU-tjenestene er litt bedre enn for de øvrige omsorgstjenestene - og her er det underveis en nedjustering de kommende årene. Vi har nedenfor vist hvordan netto driftsutgifter er i de ulike kommunene før og etter korreksjon for utgiftsbehovet. Netto driftsutgifter per innbygger totalt Justeringen består i at antallet innbyggere er vektet ut fra behovskriteriene i inntektsystemet Råde Rygge Våler Aurskog- Høland Eidsberg Vestby Gruppe 7 Pr innbygger Pr justerte innbygger Figur 3-2 Netto driftsutgifter pr. innbygger og netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov. Kommunenes samlede utgifter. Fra figuren ser vi at Råde bruker kr pr. innbygger. De andre kommunene bruker fra kr i Vestby, til kr i Rygge. Gjennomsnittet i gruppe 7 ligger på kr pr. innbygger. Det er imidlertid netto driftsutgifter pr. justerte innbygger som er mest interessant for vår analyse. Vi ser at det bildet som nå tegnes, er at Råde bruker kr 3 75 pr. justert innbygger. De andre kommunene bruker fra kr i Våler, til kr i Rygge. Gjennomsnittsutgiftene for gruppe 7 er kr , og det er kr 912 mer enn i Råde. Vi kan merke oss følgende: Utgiftene er middels store i forhold til kommunene i sammenlikningsgruppen og gjennomsnittet for gruppe 7 før korreksjon for behov Utgiftene er litt mindre etter korreksjon for behov, og de er klart mindre enn gjennomsnittet for gruppe 7 etter korreksjon for behovet To av kommunene, Våler og Aurskog-Høland, driver likevel betydelig rimeligere enn Råde. Dette gjør det ikke særlig enkelt å finne løsninger som er betydelig rimeligere enn dem man nå har valgt, men eksemplene Våler og Aurskog-Høland indikerer at det skal være mulig. R

28 Kroner 3.2 Driftsutgiftene og driftsinntektene Med utgangspunkt i regnskapstallene for år 27 kan vi stille opp følgende oversikt over brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr. innbygger i Råde og de andre sammenlikningskommunene. Driftsinntektene består av skatter, rammetilskudd, andre overføringer fra staten, salgs- og leieinntekter og andre inntekter. Finansinntekter og -utgifter er holdt utenfor sammenlikningen. Brutto driftsutgifter og driftsinntekter per innbygger Råde Rygge Våler Aurskog- Høland Eidsberg Vestby Gruppe 7 Brutto driftsutgifter per innbygger Brutto driftsinntekter per innbygger Figur 3-3 Brutto driftsutgifter og driftsinntekter pr. innbygger Oversikten viser at Råde kommunes brutto driftsutgifter på kr pr. innbygger, er noe over nivået i gruppegjennomsnittet for gruppe 7. To av de fem sammenlikningskommunene har høyere utgifter. Vestby kommune bruker imidlertid bare kr pr. innbygger. Det interessante er forskjellen mellom inntekter og utgifter. Inntektene i Råde ligger på kr 46 1pr. innbygger. Det er ingen av de andre kommunene som har lavere inntekter. Det gir et brutto driftsunderskudd på kr 524 pr. innbygger. Underskuddet ser ut til å bli like stort i 29 som i 2. Det er bare Eidsberg om hadde større driftsunderskudd. Ingen av de andre kommunene eller gruppegjennomsnittet har brutto driftsunderskudd, selv om flere har relativt små overskudd. Figuren forteller imidlertid ikke hele sannheten om kommunens økonomiske situasjon fordi finansinntektene og finansutgiftene ikke inngår i sammenlikningsgrunnlaget. Det skal vi vise senere. For oversiktens skyld synes vi at det er interessant å se litt nærmere på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, bl.a. for å vurdere om Råde kommune har noen uutnyttede inntektsmuligheter. 28

29 Kroner Kostnadsgjennomgang Råde kommune 6 Kommunens inntekter pr innbygger Råde Rygge Våler Aurskog- Høland Eidsberg Vestby Andre driftsinntekter Salgs- og leieinntekter Andre statlige tilskudd til driftsformål Konsesjonskraftinntekter Eiendomsskatt Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue Gruppe 7 Figur 3-4 De viktigste inntektene pr. innbygger Råde har middels store inntekter alt i alt. Skatt på inntekt og formue utgjør kr pr. innbygger. De andre kommunene har skatteinntekter som varierer fra kr pr. innbygger i Aurskog-Høland, til kr 2 6 pr. innbygger i Vestby. Gjennomsnittet for gruppe 7 er kr Råde ligger dermed med middels skatteinntekter i forhold til de andre sammenlikningskommunene. Kommunens inntekter er også lavere enn gjennomsnittet for gruppe 7. Råde kommune får kr pr. innbygger i rammetilskudd. De andre kommunene får fra kr i Vestby, til kr i Aurskog-Høland. Gjennomsnittskommunen i gruppe 7 får kr 8 7. Som man ser av figuren får kommunen i stor grad kompensert for utgiftsbehovet ved denne tildelingen. Rygge og Vestby er de av kommunene som har eiendomsskatt. Rygge henter inn kr 2 73 pr. innbygger, og Vestby henter kr 19 pr. innbygger. Gjennomsnittskommunen i gruppe 7 trekker inn kr 233 pr. innbygger. Denne skatten representerer dermed ikke noen stor inntekt for noen av kommunene, utenom Rygge, hvor den representerer en inntekt på ca. 37,6 mill. kroner. Hvor stor del av avgiften som faller på innbyggerne, er mer uvisst, da både næringsliv og hyttebeboere må delta med ganske store beløp. Det er kommunens frie inntekter, dvs. summen av skatt og rammetilskudd og eiendomsskatt, som danner grunnlaget for finansieringen av kommunens virksomhet. Forskjellen mellom kommunene er ikke særlig stor. Råde har i vår sammenlikning middels store frie inntekter og noe mindre frie inntekter sammenliknet med gjennomsnittet i gruppe 7. Utgiftsbehovet er imidlertid ca. 3 % større i Råde enn i gjennomsnittskommunen i gruppe 7. Det betyr at inntektsgrunnlaget er tilsvarende mye mindre, og kommunen må klare seg med lavere utgifter pr. korrigert innbygger enn gjennomsnittskommunen. Råde får kr 5 98 i andre statlige tilskudd til driftsformål. Her ligger tilskuddet til ressurskrevende brukere. De andre kommunene får fra kr i Aurskog-Høland til kr 6 95 i Rygge. R

30 Når det gjelder salgs- og leieinntekter, er forskjellene også store. Råde henter inn kr pr. innbygger. De andre har inntekter fra kr 4966 i Våler, til kr i Aurskog-Høland. Her vil omfanget av virksomhet som alternativt drives av egne selskaper eller av private, være avgjørende. Man kan stille spørsmål om prisene er korrekte i en kommune med lave inntekter. Råde ligger midt i laget, men spørsmålet kan være relevant for Råde også. Andre driftsinntekter utgjør kr Her har vi f.eks. sykelønnsrefusjoner mv. Det er ingen av de andre kommunene som har så små andre driftsinntekter. Våler får kr 9 837, og det er kr pr. innbygger mer enn i Råde. Vi har dermed en god del spørsmål knyttet til inntektene som analysen bør gi svar på. 3.3 Driftsresultat Brutto driftsresultat utrykker kommunens overskudd på driften, mens netto driftsresultat er resultatet etter at en har tatt hensyn til netto rente- og avdragbelastning, og etter at en trukket ut igjen verdien av avskrivingene. Tabellarisk kan sammenhengen mellom brutto og netto driftsresultat fremstilles på følgende måte: Tabell 3-1 Skissemessig fremstilling av forskjellen mellom brutto og netto driftsresultat Driftsinntekter Driftsutgifter, inkl. avskrivninger Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat B C D = B C E F G = E F H I = D+G-H I beregning av brutto driftsresultat har man belastet regnskapet for ordinære avskrivninger (ikke kalkulatoriske). Ved beregning av netto driftsresultat trekkes altså avskrivningene ut og erstattes med netto avdrag på lån. Siden avskrivningene vanligvis vil være større enn avdragene, fordi ikke alle investeringene er lånefinansiert, vil ikke netto driftsresultat gi et fullverdig bilde av kommunens evne til å kunne drive i økonomisk balanse. Netto driftsresultat er likevel den primære faktoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, selv om den ikke er perfekt for å vurdere om kommunen klarer å ivareta det såkalte formuesbevaringsprinsippet. Sammenlikningene av kommunenes netto og brutto driftsresultat vises i figur 3.5 nedenfor. Vi har også vist resultatet etter korreksjon for MVA-kompensasjon knyttet til investeringene, fordi denne kompensasjonen vil svinge med investeringene og bør holdes utenfor for å sammenlikne kommunene på likt grunnlag. 3

31 Prosent Kostnadsgjennomgang Råde kommune Brutto og netto 1 driftsresultat i prosent av driftsinntektene Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Råde NÅ Råde Rygge Våler Aurskog-Hø land Eidsberg Vestby Gruppe 7 1,5-1,1 3,3 2,8 3, -1,7 8,3,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,1-4,8,8 1,5 1,5-2, 6,7,3 Brutto driftsresultat ekskl mva-refusjon påløpt i investeringsregnskapet, i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat ekskl. mva-refusjon påløpt i investeringsregnskapet, i % av brutto driftsinntekter Akkumulert regnskapsresultat i prosent av driftsinntektene -8 1,1-1,5 1,8 1,3 1,6-2,5 3,4 -,8,7-5,2 -,7,1-2,8 1,8-1,3-6,8-6,8 -,7 1,7 1,5,4 2,2 -,2 Figur 3-5 Brutto og netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene I en sunn kommuneøkonomi for en kommune med middels vekst er det antatt at netto driftsresultat minst bør utgjøre 3 % av kommunens netto driftsinntekter. Av oversikten ser vi at det bare er Vestby kommune som er i en slik posisjon. Råde hadde et overskudd på 1,1 %. Spørsmålet er om ikke beregningen helst burde vært basert på resultatet etter korreksjon for momskompensasjon for investeringer som jo ikke er en driftsrelatert inntekt, og som etter hvert skal helt ut av begrepet. Råde har et netto driftsoverskudd etter korrigering for moms på investeringer på,7 %. Man kan dermed ikke nøle med å karakterisere situasjonen som svak, selv om situasjonen var langt verre i 2 både for Råde, Rygge og Eidsberg. Faktum er at også gjennomsnittet for hele kommunegruppe 7 var negativ for 2, som var et vanskelig år. Ved å knytte analysen til bruttoresultatene unngår man avdragene som kan være styrt ved politiske vedtak. Som vi vet er disse nå sterkt redusert. Det viser seg at bildet som da tegnes, likevel er litt bedre før refusjoner og litt bedre etter. Problemet er at i denne beregningen inngår ikke renteutgiftene og finansielle tap. Det som også kan ha betydning for vurderingen av kommunens behov for driftsoverskudd, er omfanget av gjeld og behovet for nedbetaling og renteutgifter. Vi skal derfor se nærmere på gjeld og renteutgifter i neste kapittel. Det er dessuten et poeng at netto driftsresultater er styrt av avdragene. Dette gir denne type overskudd lite troverdighet som indikator, ettersom kommunene kan styre avdragene en del. Endelig er det et forhold som man må legge veldig stor vekt på i det videre arbeidet. Råde har et akkumulert underskudd på 6,8 %. Dette er en stor belastning som viser at underskuddet ikke er en tilfeldig hendelse i 2. Man har tidligere kanskje kunnet tære på ressurser og finansielle inntekter som ikke lenger har vært til stede. R

32 Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntekter 3.4 Lånedekningsgrad Lånedekningsgraden er den langsiktige netto lånegjelden sett i forhold til sum driftsinntekter utenom renter, regnet i prosent. Lånedekningsgraden gir uttrykk for hvor byrdefull den langsiktige gjelden er for kommunen. Lånesituasjonen for de ulike kommunene er fremstilt i figur 3.6. I disse tallene er ikke fondsmidler trukket fra kommunenes lånegjeld. Netto lånegjeld og pensjonsforpliktelse som andel av driftsinntekter 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Råde NÅ Råde Rygge Våler Aurskog- Høland Eidsberg Vestby Gruppe 7 Netto lånegjeld 59 % 59 % 68 % 63 % 76 % 83 % 17 % 6 % Pensjonsforpliktelse 95 % 95 % 9 % 1 % 92 % 1 % 76 % 91 % Figur 3-6 Lånedekningsgrad Nå og i 2 Oversikten viser at Råde har en lånedekningsgrad på 59 % knyttet til netto lånegjeld og en pensjonsforpliktelse på 95 %. Før pensjonsforpliktelsene ble ført opp i kommunens balanse, var det enighet om at den langsiktige gjelden ikke burde overstige 6 % av kommunens driftsinntekter. Sett i lys av slike krav og sett i forhold til de andre kommunene, er Rådes låneandel relativt lav. Vi har også sett nærmere på kommunens avdrag og finansutgifter. 32

33 Prosent Kostnadsgjennomgang Råde kommune Netto utgifter til renter/utbytte og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Renteutgifter inkl utbytte netto, i prosent av brutto driftsinntekter Avdragsutgifter netto, i prosent av brutto driftsinntekter Råde NÅ Råde Rygge Våler Aurskog- Høland Eidsberg Vestby Gruppe 7 2, 4,6 3, 1,7 2,7 2,4 3,4 1,7 2, 2,7 2,6 3,2 3,3 2,7 2,5 2,6 Figur 3-7 Renter og avdrag Av figuren ser vi at Råde har netto finansutgifter på 2 %, inkl. utbytter og renteutgifter. Råde hadde 4,6 % i utgifter i 2. Dette representerer en betydelig forbedring. De andre kommunene har kostnader fra 1,7, % i Våler, til 3,4 % i Vestby. Gjennomsnittet i gruppe 7 er 1,7 %, noe som viser at en del kommuner har betydelige finansielle inntekter. Oversikten viser at Råde betaler 2 % av inntekten i avdrag. Det er,7 prosentpoeng mindre enn i 2 og mindre enn noen av de andre kommunene - og mindre enn gjennomsnittet i gruppe 7. Løsningen betyr at gjelden vil plage kommunen en lengre periode. Det store spørsmålet er om kommunen kan vente samme netto utgifter i årene fremover. Det som da vil være avgjørende for fremtiden, er om kommunen planlegger store prosjekter som medfører lånefinansiering, og om lånerentene blir som i 29. Vi skal først se nærmere på hvordan resultatet ville vært etter regnskapsloven. 3.5 Bedriftsøkonomisk resultat For dem som er mer vant til å vurdere bedriftsresultatet, kan det være av interesse å se regnskapsresultatet etter regnskapsloven. Dette er på mange måter mer objektivt ettersom det ikke påvirkes av forhold kommunen selv styrer. Det bedriftsøkonomiske resultatet er kommunens bruttoresultat - netto renteutgifter. Vi beregner det før og etter momskompensasjon knyttet til investeringer. Reglene forutsetter at vi ikke korrigerer, men logikken tilsier vel at momsrefusjoner knyttet til investeringer ikke har noe med driften å gjøre. Denne kan jo også variere svært mye fra år til år. Fra 21 blir regnskapsreglene endret i samsvar med dette. Vi har vist hvordan bildet da blir for kommunene. R

34 Prosent Resultat i prosent av driftsinntektene ekskl mva-refusjon påløpt i investeringsregnskapet Råde NÅ Råde Rygge Våler Aurskog-Hø land Eidsberg Vestby Gruppe 7 Brutto driftsresultat 1,1-1,5 1,8 1,3 1,6-2,5 3,4 -,8 Netto driftsresultat,7-5,2 -,7,1-2,8 1,8-1,3 Bedriftsøknomisk resultat -,9-6,1-1,2 -,4-1,1-4,9, -2,5 Figur 3-8 Resultater korrigert for merverdikompensasjon for investeringer og bedriftsøkonomisk resultat Vi ser av figuren at Råde kommer ut med et dårligere resultat når regnskapet settes opp etter norsk regnskapsstandard. Konklusjonene er kort og godt at kommunen bruker mer enn inntektene tilsier i 29 - og at resultatet går mot -,9 %, men at resultatet ligger an til å bli langt bedre enn i 2, da man hadde et resultat på 6,1 %. Det er mulig at politikerne ville vært mer oppmerksomme på problemene i økonomien om man hadde ført regnskapet etter vanlige regnskapsprinsipper. 3.6 Behov for forbedringer i driften Ettersom det er klart at tilskudd til momskompensasjon for investeringer ikke i fremtiden skal føres som driftsinntekter i kommuneregnskapet, holder vi slike inntekter unna i denne vurderingen. Netto driftsoverskudd på 1,1 % før og,7 % etter korreksjon for merverdiavgift knyttet til investeringene, utgjør ca. 3 mill. før korreksjon og 2 mill. kroner etter korreksjon. Man har allerede forbedret resultatet betydelig fra 2, da man hadde et netto driftsunderskudd på 4,8 %, eller ca. 15 mill. før og ca. 16 mill. kroner etter korreksjon for momskompensasjon. Det betyr at kommunen går mot balanse i regnskapet før investeringer og før tilbakebetaling av gamle underskudd. Kravet om 3 % driftsoverskudd betyr at driften må forbedres med ca. 2,3 % før man etter vanlige regler kan foreta nye investeringer. Det betyr en innsparing ca. 7 mill. kroner. Tilbakebetaling av akkumulerte driftsunderskudd som utgjør 6,8 % på tre år, betyr ytterligere 2,3 %, eller ca. 7 mill. kroner i driftsoverskudd. Dette betyr en forbedring på 14 mill. kroner. Et forretningsmessig resultatkrav på 3 % etter korreksjon for moms på investeringer ville gitt behov for en forbedring på 3,9 %, eller ca. 12 mill. kroner. I tillegg kommer kravet om tilbakebetaling av akkumulerte underskudd på ca. 7 mill. kroner. Det gir krav om en forbedring på 19 mill. kroner. 34

35 Kostnadsgjennomgang Råde kommune Det kan dermed være klokt å arbeide med utgangspunkt i at forholdet mellom utgifter og inntekter skal forbedres med ca. 2 mill. kroner fra det nivået man har hatt i 29. Dersom det er slik at Råde følger særlig strenge prinsipper for avskrivningene, vil det være mulig å vurdere om man kan klare seg med noe mindre forbedringer i driften. Dersom det er slik at kommunen allerede har investert i nye anlegg som gir nye driftsutgifter, eller skal gjøre det, er det klart at innsparingsbehovet kan være større. Dersom det er klart at kommunen vil motta større finansielle inntekter, vil man kunne redusere innsparingskravet. Det vil også være mulig å tenke seg at man reduserer kravet pga. reduserte rentekostnader. Spørsmålet er dermed om det er mulig å redusere utgiftene så mye eller om eiendomsskatten må bære en stor eller liten del av forbedringen i kommuneøkonomien, i alle fall til nedbetaling av akkumulert underskudd er gjennomført. Vår vurdering er at kommunen bør ta sikte på å forbedre driften med ca. 2 mill. kroner sett ut fra driften pr. nå for å ha en handlefrihet til å kunne forbedre tjenestekvalitet og omfang der det er nødvendig i årene som kommer. Man kan slå fast at dette ikke er en lett oppgave. Vi har aldri vært gjennom innsparinger på mer enn kr 3 pr. innbygger. Selv om utgangspunktet er høyt, vil løsningen medføre store endringer og løsninger på tvers av omforente politisk løsninger. I Råde er utgiftene allerede tatt ned på mange områder. Vi skal nedenfor gå gjennom alle tjenesteområdene detaljert før vi konkluderer. R

36 4 Administrasjon, styring og fellesutgifter 4.1 Definisjon og avgrensninger I vår analyse har vi tatt utgangspunkt i definisjonen av administrasjon i KOSTRA, som omfatter følgende funksjoner: Politisk styring og kontrollorganer (funksjon 1) Administrasjon (funksjon 12) Administrasjonslokaler (funksjon 13) Premieavvik (funksjon 17) Diverse fellesutgifter (funksjon 18) Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde (funksjon 285) Politisk styring og kontrollorganer Denne funksjonen omfatter godtgjørelse til folkevalgte organer og til revisjon, inkl. utgifter som følger med møteavvikling, representasjonsutgifter og befaringer/høringer m.m. arrangert av folkevalgte organer, partistøtte og utgifter til valgavvikling. Administrasjon Administrasjonen omfatter tre deloppgaver: Administrativ ledelse Administrative lederstillinger omfatter ledere som leder andre ledere, og som har koordineringsoppgaver utover ren arbeidsledelse. Det betyr at laveste ledernivå (ledere av tjenestesteder) defineres som en del av de funksjonene som tjenestestedet ivaretar. Som administrative ledere defineres i denne sammenhengen stillinger med omfattende økonomiske og administrative fullmakter, men ikke arbeidsledere med koordinerings-, veilednings- og oppfølgingsoppgaver. Støtte- og stabsfunksjoner Dette omfatter støttefunksjoner for styring og utvikling av hele kommunen, slik som oppgaver knyttet til sekretariat for politisk ledelse, økonomiforvaltning, overordnede personalfunksjoner og organisasjonsutvikling. Planarbeid som er mer enn interne planer for den virksomhet det gjelder, inngår også her. Unntaket fra dette er arbeid med kommuneplan, som henføres til funksjon 3: Fysisk tilrettelegging og planlegging. Faglige og merkantile støtte- og stabsfunksjoner som er knyttet til administrative ledere, følger i utgangspunktet sin leder og plasseres på funksjon 12. Den andelen av arbeidstiden som er knyttet til støtte i forhold til bestemte tjenester og tjenestesteder, plasseres imidlertid på de respektive funksjonene som tjenestene/tjenestestedene ivaretar. Fellesfunksjoner og fellesutgifter Fellesfunksjoner for ledere og medarbeidere som er knyttet til funksjonene 1 og 12 Resepsjon, sentralbord, bedriftshelsetjeneste, kantine og andre velferdstiltak Felles regnskapsfunksjon Hustrykkeri Felles IKT-løsninger for hele kommunen Kontingent til KS I tillegg føres gjerne en del øvrige fellesutgifter på denne posten. 36

37 Kostnadsgjennomgang Råde kommune Administrasjonslokaler Denne funksjonen omfatter utgifter til drift og vedlikehold av lokaler som benyttes til oppgaver under funksjonene politisk styring/kontrollorganer og administrasjon. Dette betyr at utgifter til fellesbygg i henhold til KOSTRA-definisjonen skal fordeles på de ulike kommunale funksjonene: styring/kontrollorganer, administrasjon, tjenesteyting, forvaltning m.m. som finner sted på rådhuset. Premieavvik Her inntektsføres/utgiftsføres beregnet premieavvik for året samt beregnet arbeidsgiveravgift for premieavviket. Resultatføring av premieavvik fra tidligere år samt beregnet arbeidsgiveravgift knyttes også til funksjon 17. Premieavviket er ikke egentlig å oppfatte som administrasjon ettersom det er kostnader knyttet til pensjonsforsikring av alle ansatte i kommunen. Beløpene svinger og kan være både positive og negative. Der det ikke er understreket, vil de ikke inngå i summene. Diverse fellesutgifter Dette omfatter utgifter til f.eks. eldreråd, overformynderi, forliksråd, sivilforsvar, tilfluktsrom, politi og rettspleie og utgifter til AFP-pensjon. Interne serviceenheter Funksjonen kan benyttes for samlet føring av utgifter og inntekter til forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsavdelinger som betjener flere KOSTRA-funksjoner, samt materiallager og felles maskinpark. Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten blir fordelt på de funksjonene som betjenes av enheten. Dette betyr at funksjon 19 skal stå oppført med kr når regnskapsåret er avsluttet. Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Dette kan bl.a. gjelde utgifter til drift av asylmottak, inkl. bistand fra kommunens sosialkontor til asylmottaket. Funksjonen kan også omfatte tjenester som ikke inngår i det ordinære kommunale ansvarsområdet, eksempelvis dersom kommunen driver fylkeskommunale tiltak (barnevern- eller rusbrukerinstitusjoner, psykiatrisk andrelinjetjeneste m.m.) etter avtale med fylkeskommunen eller andre. Normalt sett vil nettoutgiftene være lave eller lik null pga. refusjoner fra forvaltningsenheten Noen korreksjoner De etterfølgende analysene som presenteres i kapittel 4.2 er basert på KOSTRAnøkkeltall for 2. Arbeidet med analyse av kommunens ressursbruk har imidlertid vist at det har vært noen feil i det innrapporterte grunnlagsmateriale som bør rettes opp for å gi et mer korrekt bilde av kommunens administrasjonsutgifter. Korreksjonene fremgår av tabell 4.1 nedenfor. Tabell 4-1 Korreksjoner R

38 Kr per i nbygger 4.2 Netto administrasjonsutgifter pr. innbygger Med netto administrasjonsutgifter pr. innbygger menes kommunens utgifter til alle de administrative funksjonene som er listet opp innledningsvis. Premieavviket har lite med administrasjon å gjøre og er trukket ut for å få et mer relevant sammenlikningsgrunnlag. Vi har vist begge størrelsene i figuren. Det er jo slik at beløpet med premieavvik inngår i driftsutgiftene. Netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter 45 4 Med og uten premieavvik Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter pr. innb. i kr. Råde NÅ Råde Rygge Våler Aurskog -Høland Eidsber g Vestby Gruppe Netto per innbygger ekskl premieavvik Figur 4-1 Netto administrasjonsutgifter pr. innbygger I 2 brukte Råde kr pr. innbygger til administrasjon, ekskl. premieavvik, jf. figur 4.1. Etter korreksjon for befolkningsendringer ser vi at beløpet er redusert til kr pr. innbygger. De andre kommunene brukte fra kr i Våler, til kr 4 11 i Rygge. Gjennomsnittet for gruppe 7 var kr Man kan dermed slå fast at tallene angir at Råde driver dyrere enn gruppe 7 og dyrere enn fire av referansekommunene. Det var kun Rygge som hadde høyere administrasjonsutgifter enn Råde. Vi skal i det etterfølgende gå gjennom en del resonnementer for å kontrollere om bildet som kan leses av figur 4-1, er riktig. For å ha bedre grunnlag for å identifisere årsakene til kostnadsforskjellene mellom Råde og de andre kommunene har vi laget en oversikt over hvordan kommunenes brutto driftsutgifter til administrasjon er satt sammen, jf. figur

39 Kroner Kostnadsgjennomgang Råde kommune 5 Utgifter pr innbygger til administrative funksjoner Råde NÅ Råde Rygg e Våler Aursk og- Hølan d Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Kontroll og revisjon Interne serviceenheter Diverse fellesutgifter Premieavvik Administrasjonslokaler Administrativ styring og ledelse Politisk styring og kontroll Figur 4-2 Utgifter pr. innbygger til administrative funksjoner Det er store variasjoner i hvor mye den enkelte kommune bruker til ulike funksjoner. Administrativ styring og ledelse er hovedfunksjonen med klart høyest utgifter i alle kommuner. Til denne funksjonen brukte Råde kr 3 4 i 2, og kr 2 821etter våre korreksjoner. De andre kommunene i utvalget hadde utgifter på kr i Våler, til kr 2 95 i Rygge. Gjennomsnittet i gruppe 7 var kr Vi ser dermed at utgiftsnivået til administrativ styring og ledelse var noe høyere i Rygge og Aurskog-Høland, enn i Råde. Politisk styring og kontroll, som også omfatter revisjonen, kostet kr 361i Råde. I de andre kommunene brukte man fra kr 242 i Rygge, til kr 41 i Vestby. Gjennomsnittet i gruppe 7 lå på kr 314. Råde brukte kr 352 til administrasjonslokaler. Dette er noe mer enn gjennomsnittet for gruppe 7. Vestby brukte mest med kr 41 pr. innbygger, og Rygge minst med kr 12 pr. innbygger. Det er mulig at avskrivninger kan være en forklaring til ulikheter i kommunenes utgifter til administrasjonslokaler. Hvis dette er tilfelle, vil det i så fall være vanskelig å oppnå besparelser. Vi ser at både Rygge og Råde har høye utgifter til funksjon 18, Diverse fellesutgifter. Årsaken til at utgiftene i Råde fremstår som høye, er utgifter til reguleringspremie med kr i 2. Dersom en holder disse utgiftene utenfor, er utgiftene pr. innbygger tilnærmet lik null. Eidsb erg Vestb y Grup pe 7 R

40 Kroner pr innbygger 4.3 Utvikling over tid Vi har tegnet ut kostnadene knyttet til administrativ styring, politisk styring og kontroll og administrasjonslokaler fra 21 i figuren nedenfor. Netto driftsuttgifter totalt til administrasjon (12), administrasjonslokaler (13) og politisk stryring og kontrollorganer (1) over tid Råde NÅ Råde Rygge Våler Aurskog- Høland Eidsberg Vestby Gruppe Årene før 24 kan ikke direkte sammenliknes med tidligere år pga MVA-komp. Er tallene endret etter første hovedpublisering (juni aktuelle år) kan det også forekomme avvik Figur 4-3 Netto driftsutgifter til administrasjon, lokaler og politisk styring og kontroll Vi ser at de fleste kommunene har hatt vekst i kommunens netto driftsutgifter fra 27 til 2. Unntaket er Våler og Råde. Når det gjelder Råde, ser vi at utgiftsveksten var relativt stor fra 25 til 27, og at det har vært en nedgang i administrasjonsutgiftene fra 27 til Betydningen av aktivitetsnivå og kommunestørrelse Når en skal sammenlikne hvor mye ressurser kommunene bruker til administrative gjøremål, er det ikke tilstrekkelig bare å se dette i forhold til antall innbyggere i kommunen. En må i tillegg ta hensyn til kommunenes aktivitetsnivå. Først blir disse forholdene drøftet hver for seg, før det avslutningsvis blir vist resultatet av beregninger som korrigerer for begge disse forholdene Forskjeller i størrelse Det er godt dokumentert at det er en viss sammenheng mellom kommunestørrelse og kommunens driftsutgifter til administrasjon. Økt folketall gir inntil et visst nivå fallende enhetsutgifter til administrasjon, dvs. at det finnes stordriftsfordeler innenfor administrasjonen. I neste figur er samtlige kommunestørrelser tatt inn i diagrammet. 4

41 Netto kostnader per innbygger til adm ekskl premieavvik Kroner per innbygger Kostnadsgjennomgang Råde kommune Utgifter per innbygger til administrative funksjoner per kommunegruppe sortert etter størrelse Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Kontroll og revisjon Interne serviceenheter Diverse fellesutgifter Premieavvik Administrasjonslokaler Administrativ styring og ledelse Politisk styring og kontroll Kommunestørresle Figur 4-4 Netto driftsutgifter til administrative funksjoner ekskl. premieavvik etter kommunestørrelse I 2 hadde Råde kommune innbyggere pr og inngår dermed i den tredje gruppen på figuren. Dersom vi sammenlikner tallene i figur 4.4 med tallene i figur 4.2, vil vi se at Råde på de aller fleste områdene ligger under eller på gjennomsnittstallene for gruppen, med ett unntak: diverse fellesutgifter. Råde hadde i 2 registrert diverse fellesutgifter med kr 63 pr. innbygger, mens gjennomsnittet for gruppen som Råde tilhører, ligger på kr 182 pr. innbygger. Det er imidlertid store variasjoner innenfor hver gruppe, noe som kommer klart frem i figuren nedenfor, som omfatter alle kommunene med fra 3 til 11 innbyggere. Oslo Netto kostander per innbygger til adm og styring per innbygger eksl premieavvik, kommuner mellom 3. og 11. innbyggere i y = -,2978x ,9 R² =, Råde Innbyggere Figur 4-5 Netto administrasjonsutgifter for kommuner fra 3 til 11 innbyggere R

42 Kroner Figuren viser at det er en beskjeden statistisk sammenheng mellom størrelse og kostnader, fordi det er stor spredning, men at det også er en klar tendens til fallende kostnader med økende kommunestørrelse, selv innen dette intervallet. Vi ser at Råde har litt høyere utgifter enn gjennomsnittet for hele landet korrigert for størrelse. Nedenfor skal vi gå nærmere inn på betydningen av kommunens aktivitetsnivå Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for aktivitetsnivå og kommunestørrelse Avslutningsvis vil vi presentere en analyse som gjør det mulig å sammenlikne kommunenes administrasjonsutgifter direkte med hverandre, selv om de er av forskjellig størrelse og har ulikt aktivitetsnivå. Den første grafen i figuren under viser netto administrasjonsutgifter pr. innbygger, ekskl. premieavvik, slik som vist tidligere. Deretter presenteres en graf som korrigerer for ulikheter i kommunestørrelse. Denne korrigeringen er gjort ved bruk av de samme kriteriene som ligger inne i kommunenes inntektssystem. I den siste grafen er det korrigert både for ulikheter i kommunestørrelse og for aktivitetsnivå. Vi har der regnet de andre kommunenes utgifter med aktivitetsnivå som i Råde. Netto driftsutgifter til adm ekskl premieavvik Justeringen i forhold til kommunestørrelse består i at 7,5 % av kostnadene forutsettes å være like. Justeringen i kommuens aktivitetsgrunnlag er ut fra forskjeller i brutto inntekt pr innbygger Råde NÅ Råde Netto per innbygger ekskl premieavvik Justert for kommunestørrelse Justert for kommunestørrelse og aktivitetsnivå Figur 4-6 Netto driftsutgifter pr. innbygger til administrasjon korrigert for størrelse og aktivitetsnivå (ekskl. premieavvik) Når vi sammenlikner driftsutgiftene til administrasjon etter korrigering for ulikheter i kommunestørrelse og aktivitetsnivå, finner vi at Råde har et utgiftsnivå på nivå med Aurskog-Høland, Vestby og gruppe 7. Det er interessant å legge merke til at Våler, som er en mindre kommune enn Råde, har svært lave administrasjonsutgifter etter de gjennomførte korreksjonene. 4.5 Sammenlikning av kommunens administrative stillinger Siden man i utgangspunktet hadde fått inntrykk av at Råde kommune har forholdsvis høye administrasjonsutgifter, har AGENDA i tillegg til de analysene som kan foretas med utgangspunkt i de innrapporterte KOSTRA-tallene, foretatt en egen analyse av kommunens administrative stillinger. KOSTRA gir ikke oversikt over hvordan kommunenes administrative stillinger er fordelt på ulike administrative funksjoner, slik som administrativ ledelse, økonomi og regnskap, lønn, personal m.m. Rygg e Våler Aurs kog- Høla nd Eids berg Vest by Grup pe 7 42

43 Aksetittel Kostnadsgjennomgang Råde kommune Vi har derfor måttet sammenlikne Råde med erfaringstall som vi har hentet inn fra andre kommuner det siste og nest siste året. Disse analysene viser et noe annet bilde av kommunens ressursbruk til administrasjon enn det som dannes gjennom de gjennomførte KOSTRA-analysene. I figuren nedenfor vises en sammenlikning av administrative stillinger pr. 1 innbyggere i Råde og noen andre kommuner på omtrent samme størrelse. Kommunene er sortert etter stigende folketall. 4,5 Administrative stillinger pr 1. innbyggere 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Hobøl Trøgstad Spydeberg Klæbu Songdalen Skaun Jevnaker Svelvik Råde Sande Administrative stillinger pr 1. innbyggere 3,37 2,81 2,78 4,25 4,5 3,37 2,32 2,61 2,66 2,57 Figur 4-7 Administrative stillinger pr. 1 innbyggere. Kommunene er sortert etter stigende folketall Vi ser at Jevnaker, Svelvik, Råde og Sande er kommuner som utmerker seg med lav bemanning når administrative stillinger pr. 1 innbyggere brukes som målestokk. Østfoldkommunene Trøgstad og Spydeberg har også forholdsvis lav bemanning. Dersom sammenlikningskommunene er på om lag samme størrelse, er det anerkjent at sammenlikning av administrative andeler er et bedre sammenlikningsgrunnlag, fordi dette målet tar hensyn til at kommunene har ulikt aktivitetsnivå. Dette har vi gjort i neste figur. R

44 Aksetittel 8, Adminstrative andeler 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Hobøl Trøgstad Spydeberg Klæbu Songdalen Skaun Jevnaker Svelvik Råde Sande Adminstrative andeler 7,1 4,7 5,5 5,9 6,6 5,2 4,1 4,4 4,4 4,6 Figur 4-8 Administrative andeler, administrative stillinger som andel av kommunenes samlede bemanning. Kommunene er sortert etter stigende folketall Vi ser fortsatt at Jevnaker, Svelvik, Råde og Sande har forholdsvis lav administrativ bemanning. Det samme gjelder Trøgstad. En viktig årsak til at Råde kommune alt i alt fremstår med forholdsvis lav administrativ bemanning, er lav bemanning til administrativ ledelse av kommunen. Til administrativ ledelse regner vi stillingene som rådmann, assisterende rådmann eller kommunalsjefer. Råde har kun én stilling til å ivareta denne funksjonen, nemlig rådmann. De fleste kommuner på Rådes størrelse bruker inntil tre årsverk til denne funksjonen. Unntaket blant våre sammenlikningskommuner er Jevnaker, som bruker 1,5 årsverk til administrativ ledelse. Kommunen kunne ut fra dette øke med én-to stillinger til strategisk ledelse i tillegg til rådmannen for å være sikker på at funksjonen kan ivaretas på en betryggende måte. Bemanning til øvrige administrative funksjoner ligger på et gjennomsnittlig nivå, se figur

45 Aksetittel Kostnadsgjennomgang Råde kommune 2,5 Årsverk pr 1. innbygger - noen viktige oppgaver 2, 1,5 1,,5, Hobøl Trøgstad Spydeberg Klæbu Songdalen Skaun Jevnaker Svelvik Råde Sande Resepsjon/sentralbord,13,32,21,14,44,32,29,25,44,46 Kemner oppgaver,,,,,,,,,, Drift av felles IKT-systemer,22,6,31,27,42,32,38,15,15, Post/arkiv,23,16,1,36,26,31,24,23,15,23 Lønningsfunksjon,28,19,21,59,22,29,22,15,22,27 Personalforvaltning,14,21,26,18,35,16,6,22,29,12 Regnskap,54,44,41,,39,48,32,79,49,32 Økonomiforvaltning,5,4,16,18,18,16,16,15,15,12 Figur 4-9 Årsverk pr. 1 innbyggere til noen viktige administrative støttefunksjoner Det kan i noen tilfeller være vanskelig å gjøre et skarpt skille mellom de funksjonene som er listet opp i figur 4.9 ovenfor. Hovedpoenget er imidlertid å vise kommunens bemanning til de funksjonene som inngår i tabell 4.9. Vi ser da at det er kommuner som har klart å tilpasse seg en situasjon med noe lavere bemanning enn Råde. Forskjellen mellom Råde og Sande, som er den av sammenlikningskommunene med lavest bemanning av disse funksjonene, utgjør om lag 1,8 årsverk. 4.6 Oppsummering Analysene viser at kommunens administrasjonsutgifter ligger om lag kr 8 høyere pr. innbygger enn gjennomsnittet for kommunegruppe 7 når vi har korrigert for ulikheter i kommunestørrelse og aktivitetsnivå. Sammenliknet med Våler har Råde et merforbruk på hele kr 877 pr. innbygger, jf. figur 4.6, mens man har et mindreforbruk på kr 439 pr. innbygger sammenliknet med Rygge. Forskjellene med de andre kommunene er mindre. Analysen viser etter vår vurdering at det er mulig å tilpasse seg et noe lavere kostnadsnivå enn i dag. Gjennomgangen av kommunens administrative stillinger har vist at bemanningen av administrative oppgaver slik som økonomi- og regnskap, personalforvaltning, lønn, post/arkiv, IKT-oppgaver og resepsjon/sentralbord, er forholdsvis godt bemannet. Råde utmerker seg imidlertid med svært lav bemanning til å ivareta kommunens administrative lederoppgaver. En intern overføring av ressurser fra de tradisjonelle administrative oppgavene for å styrke den øverste ledelsen i kommunen, kan på sikt være ønskelig. R

46 5 Grunnskole 5.1 Hva inngår i grunnskoleundervisning I dette kapitlet behandles spørsmål knyttet til prioritering og produktivitet i grunnskoleundervisning for barn, inkl. skyss og bygningsdrift, SFO og voksenopplæring. Grunnskole 22 Undervisning i grunnskolen (all undervisning, inkl. delingstimer, spesialundervisning, vikarer m.m. og konverteringsressurser, jf. GSI: årstimer). Funksjonen omfatter videre administrasjon på den enkelte virksomhet/skole, rådgiver på ungdomstrinnet, kontaktlærer, samlingsstyrer og etterutdanning for lærere og avtalefestede ytelser (redusert leseplikt, virkemiddelordninger mv.), pedagogisk-psykologisk tjeneste (ekskl. PPTs innsats i barnehager og voksenopplæring), assistenter, morsmålsundervisning, skolebibliotekar, kontorteknisk personale/kontordrift, skolemateriell, undervisningsmateriell og -utstyr m.m. Utgifter til ekskursjoner som ledd i undervisning, inngår i funksjonen. Spesialskoler 214 Samtlige utgifter knyttet til spesialundervisning etter enkeltvedtak i institusjoner utenfor den vanlige grunnskolen, ev. utgifter til elever i statlige kompetansesentre og til drift av institusjonsskoler som ikke (bare) driver spesialundervisning. Skyss til slik undervisning føres på funksjon 222. Det er viktig at kommunene bruker funksjon 214 bare for utgifter/inntekter til skoler/institusjoner som rapporteres som spesialskoler i GSI. Utgifter til elever som er registrert i spesialklasser i vanlige grunnskoler i GSI, føres på funksjon 22. Skolefritidstilbud Skolefritidsordninger, fritidshjem. Utgifter til lokaler føres på funksjon 222. Skolelokaler og skyss Forvaltning, drift og vedlikehold av skolelokaler (inkl. lokaler til skolefritidsordninger), bl.a. energi, rengjøring, vaktmestertjeneste. Utvendige arealer, skolegårder, inventar og utstyr føres på funksjon 22, 214 og 215. Skoleskyss (inkl. skyss som er del av tilretteleggingen av tilbudet for funksjonshemmede barn). Voksenopplæring Opplæring for innvandrere, inkl. norskopplæringen for deltakerne i introduksjonsprogrammet. Grunnskoleopplæring for innvandrere 16 2 år. Grunnskoleopplæring for voksne. Spesialundervisning for voksne. Voksenopplæring etter opplæringsloven (ekskl. grunnskoleopplæring til personer over 15 år i spesialskoler). Inkl. ev. styrkingstilbud til disse elevene (spesialundervisning, PPT mv.). Vi ser først på kommunenes prioriteringer uttrykt ved netto driftsutgifter pr. relevant innbygger, dvs. innbyggere 6 15 år. 5.2 Netto utgifter pr. elev grunnskole og SFO Råde kommune hadde i år 2 samlede netto utgifter på kr 72 4 pr. innbygger i alderen 6-15 år til grunnskoleopplæring. Tallene inkluderer utgifter til grunnskoleundervisning, spesialskole, SFO, skolelokaler og skyss samt musikk- og kulturskole. Utgifter til voksenopplæring er ikke inkludert i tallene. Tallene er korrigert for 46

47 Kr pr innbyger i alderen 6-15 år Kostnadsgjennomgang Råde kommune omfanget av privatskolelever 3 og korrigert for feilføringer mellom administrasjon og grunnskolefunksjoner i forhold til regnskapstallene. Kostnadstallene for både Råde og de andre kommunene er vist i tabellen nedenfor der vi har tatt frem hvor store de beregnede kostnadene for privatskoleelever er. Tabell 5-1 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring mv. i kroner pr. innbygger 6-15 år. Etter at vi har tatt hensyn til innsparingene gjennomført i tiltakspakken og avvik i budsjettet i 29, ser vi av tabellen ovenfor at Råde NÅ har et kostnadsnivå som er knappe kr 1 4 lavere enn det var i 2. Netto driftsutgifter pr. innbygger 6 15 år til grunnskoleopplæring er dermed kr i Råde NÅ, noe som er nest lavest blant kommunene og klart lavere enn gjennomsnittet i gruppe 7. Det er bare Aurskog-Høland som bruker mindre enn Råde, drøyt kr 2 7 mindre. Rygge bruker ca. kr 1 5 mer og Våler hele kr 19 mer pr. elev. Som neste skritt i analysen har vi sett på utviklingen for perioden fra 24 til 2, jf. figuren nedenfor. Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr innbygger i aldersgruppen 6-15 år over tid Grunnskoleopplæring er undervisning inkl spesialundervisning, lokaler, og skyss Råde NÅ Råde Rygge Våler Aurskog-Høland Eidsberg Vestby Gruppe Tallene er ikke justert for effekten av privatskoleelever.til og med 27 er tallene inkl. kulturskole Figur 5-1 Utvikling over tid netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger 6 15 år 3 Siden kommunen slipper kostnadene til privatskoleelever, blir de trukket i inntekter ved trekk i rammetidstilskuddet. For å få sammenliknbare tall pr. innbygger i alderen 6-15 år (som inkl. de som går på privatskole) er et beløp tilsvarende trukket beløp lagt til kostnaden. R