Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.."

Transkript

1 Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

2 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12

3 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare én gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. SSB har gruppert landets kommuner i KOSTRA-grupper etter kriterier som folkemengde og økonomiske rammebetingelser: Folkemengde; det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. De små kommunene har mindre enn 5. innbyggere, de mellomstore kommunene har mellom innbyggere mens de store kommunene har 2. eller flere innbyggere. Bundne kostnader pr. innbygger er et mål på kommunens kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Disse kostnadene varierer med demografiskesosiale kriterier og geografiske områder. Kommunene er inndelt slik: Kommuner med lave bundne kostnader 25% av alle kommunene Kommuner med middels bundne kostnader 5% av alle kommunene Kommuner med høye bundne kostnader 25% av alle kommunene. Frie disponible inntekter pr. innbygger: er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunens økonomiske handlefrihet. Kommunene er inndelt som over også når det gjelder frie inntekter. Hemne kommune er i KOSTRA-gruppe 2. SSB publiserer ureviderte nøkkeltall for kommunene 15. mars, og opprettede nøkkeltall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Tallmaterialet i dette dokumentet er à jour pr 15. juni 24. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: - Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål - Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet - Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen

4 4 - Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. Da de økonomisk relaterte nøkkeltallene i KOSTRA er nominelle tall, som ikke er korrigert for pris- og lønnsvekst, vil det i vurderingen av disse tallene være naturlig å kalkulere med noe årlig vekst. Den påfølgende nøkkeltallsgjennomgangen tar for seg noen utvalgte og overordnede indikatorer innen de aktuelle tjenesteområdene til de deltakende kommunene i nettverket. Grafene i gjennomgangen inkluderer i tillegg gjennomsnittstall for nettverket og landet. For mer informasjon om KOSTRA vises det til kapittel 5 og SSB eller KRD sine nettsider.

5 5 2. Befolkning Fig. a1 7 Antall innbyggere pr innbyggere Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet 7 u/oslo Folkemengden i alt Folkemengden i alt Folkemengden i alt = Folkemengde pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. På bydel benyttes folkemengde pr.1.1. i marspubliseringen. Antall innbyggere benyttes i flere nøkkeltall for å korrigere for ulik kommunestørrelse som har betydning for utnyttelsen av eventuelle stordriftsfordeler. Fra 23 beregnes kommunenes rammetilskudd ut fra folkemengden pr. 1.1 i budsjettåret, mens det tidligere var beregnet ut fra befolkningssammensetningen året før budsjettåret.

6 6 Fig. a2 1 % Befolkningssammensetning 8 % innbyggere 6 % 4 % 2 % % Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet 7 u/oslo Andel 8 år og over 5,3 5,4 5,7 5,4 5,3 5,7 4,7 4,9 5,3 5,7 5,9 5,8 6,8 6,6 6,5 4,9 4,9 5 6,4 6,5 6,3 5,8 4,6 Andel år 12,6 12,5 12,3 13,1 12,6 12,3 9,5 9,4 9,4 12,1 11,8 11,2 11,2 1,9 1,7 9,7 9,6 9,7 1, ,6 8,8 Andel år 51,5 51,9 51,7 5 5,3 5,7 52,3 51,8 51,8 51,2 51,9 52,3 49,9 49,9 49,9 52,5 52,6 52,5 5,4 5,6 5,9 51,4 54,1 Andel år 6,2 5,6 5,7 7,7 7,8 7,4 7,1 7,2 7,1 7,2 7,1 6,9 6,8 7 7, ,2 7,4 7,1 6,8 7 7,2 Andel år 3,5 3,8 3,6 3,5 3,2 3,6 3,7 4,1 4,1 3,9 3,7 3,5 3,6 3,7 3,7 3,9 3,9 3,7 3,6 3,8 3,5 3,7 3,8 Andel 6-15 år 13,7 14,3 14,3 12,3 13, ,3 14,5 14,3 12,3 12,6 13,3 13, ,3 14,2 14,3 14,2 14,1 13,8 14,6 14,1 14 Andel 1-5 år 6,3 5,8 5,6 6,7 6,4 6,2 7,2 6,9 6,9 6,5 6 5,8 6,5 6,6 6,6 6,6 6,3 6,6 6,8 7 6,6 6,4 6,5 Andel åringer,9,8 1,1 1,3 1,1,9 1,2 1,2 1,1 1,1 1,1 1,3 1,3 1,3,9 1,1 1,3 1,2 1,1 1,2 1,1 1,1 1,2 Andel [respektive aldersintervall] Andel [respektive aldersintervall] = (Antall innbyggere [respektive aldersintervall] / Folkemengde i alt) *1 pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. På bydel benyttes folkemengde pr.1.1. i marspubliseringen. Befolkningssammensetningen har betydning for etterspørselen etter tjenester og dermed kommunenes prioriteringer. Antall innbyggere i en bestemt aldersgruppe benyttes i nøkkeltall som en størrelse på målgruppen for tjenesten. Dette gjøres for å korrigere for ulikheter i målgruppen for tjenestene slik at forklaringer på forskjeller mellom kommuner må kunne forklares med andre forhold. Figuren viser at kommunene Åfjord og Frøya har den høyeste andelen eldre innbyggere i nettverket, og at kommunene Hemne og Oppdal har den laveste andelen eldre innbyggere i nettverket. Figuren viser også at kommunene Hemne og Rissa har den høyeste andelen yngre innbyggere i nettverket, og at Frøya kommune har den laveste andelen yngre innbyggere i nettverket.

7 7 Fig. a3 Befolkningssammensetning sml. KOSTRA-gruppe 2 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Hemne Gruppe 2 Landsgj.snitt utenom Oslo Hemne Gj.snitt Sør- Trøndelag Gruppe 2 Landsgj.snitt utenom Oslo Andel åringer 1,1 1,2 1,1 1,2 Andel 1-5 år 6,9 6,5 6 6,5 Andel 6-15 år 14,3 13,6 13,6 14 Andel år 4,1 3,5 3,8 3,8 Andel år 7,1 7,3 6,9 7,2 Andel år 51,8 54,9 52,1 54,1 Andel år 9,4 8,5 1,5 8,8 Andel 8 år og over 5,3 4,4 6 4,6 Framstillingen viser at Hemne kommune har en høyere andel innbyggere i aldersgruppen -18 år enn både gjennomsnitt i fylke, KOSTRA- gruppe 2 og landsgjennomsnitt. Kommunen har en noe lavere andel innbyggere i gruppen 25 til 66 år. I gruppen over 67 år har vi en litt høyere andel innbyggere enn gjennomsnitt i Sør-Trøndelag og landsgjennomsnitt og en lavere andel innbyggere i samme aldersgruppe enn KOSTRA- gruppe 2. Hvis vi ser de to tabellene sammen ser vi at Hemne skiller seg ut fra andre distriktskommuner med at vi har en forholdsvis lav andel eldre innbyggere og en forholdsvis høy andel yngre innbyggere. Det samme gjelder sammenlignet med KOSTRA- gruppe 2. Dette vil påvirke kostnadsbildet sammenlignet med nettverket og KOSTRA- gruppen. Befolkningssammensetningen i Hemne ligner mer på byer og større tettsteder enn på en typisk distriktskommune.

8 8 I fig. a1 ser vi at kommunene har fra 16% til 19% av befolkningen over 67 år mens Hemne har 14,7%. Tilsvarende i KOSTRA- gruppe 2 er 16,5% (23). Bildet når det gjelder barn i skolepliktig alder (6-15 år) viser at Hemne har en høyere andel enn både fylke, KOSTRA- gruppe og landsgjennomsnitt. I nettverket (fig. a1) ligger både Åfjord, Midtre, Oppdal og Rissa nært Hemne (23). Det vil være interessant å sammenligne seg med disse når det gjelder kostnadsbilde for grunnskole selv om dette alene ikke er nok for å kunne si noe fornuftig om forskjeller. 9 Bosettingsstruktur 3 11,5 1,8 1,6 32,2 32,3 32,8 28,2 24,5 25,2 28,5 8 25, % ,7 13,8 13,6 12,6 13,5 13, ,3 13,2 12, minutter 2 1 5,3 5,9 6 4,4 5,3 5,3 7, ,8 57,8 8,9 18,4 18, Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre 32,3 33,7 Midtre 34,2 54,5 55,1 56,7 18,5 Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet 7 u/oslo 23,2 23,5 36,3 74 Andel av befolkningen som bor i tettsteder Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Fig. a4 Andel av befolkningen som bor i tettsteder Andel av befolkningen som bor i tettsteder=(antall innbyggere som bor i tettsteder/antall innbyggere)*1. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Teller=Antall personer som bor i tettsteder pr Nevner=Folkemengde i alt pr Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter=(total reisetid til kommunesenteret for alle innbyggere/antall innbyggere). Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Nøkkeltallene i KOSTRA er ikke korrigert for bosetningsstrukturen i den enkelte kommune. Forskjeller i kostnadsnivået mellom kommuner, innen grunnskolen og delvis hjemmetjenesten kan ofte forklares av ulik bosetningsstruktur i kommunene. Figuren viser at det er kommunene Hemne og Oppdal er de to mest tettbebygde kommunene i nettverket og at kommunene Frøya og Hitra er de mest spredtbebygde kommunene i

9 9 nettverket. Frøya skiller seg særlig ut med en vesentlig høyere gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret. Fig. a5 Bosettingsstruktur KOSTRA-gruppe % ,8 6 7,8 7,6 44, minutter Hemne Gruppe 2 Landsgj.snitt utenom Oslo Andel av befolkningen som bor i tettsteder Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Framstillingen viser samme variabler som i fig. 3, Hemne kommune sammenlignet med KOSTRA- gruppe 2 og landsgjennomsnitt utenom Oslo. Bildet viser 74% av befolkningen i landet bor i det som defineres som tettbygd strøk, mens i Hemne bor 57,8% av befolkningen i tettbygd strøk. Tilsvarende for sammenligningsgruppen KOSTRA- gruppe 2 er 44,3%. Samtidig viser framstillingen at Hemne kommunes befolkning har kortest reiseavstand til sentrum. Dette er forhold som ved siden av befolkningssammensetning (fig. a1 og a2) vil ha stor betydning når vi skal vurdere kostnadsbilde for tjenestene og for hvem det er relevant å sammenligne seg med.

10 1 2. Økonomi Fig. a6 12 Inntekter og gjeld 1 8 kr Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet 7 u/oslo Netto lånegjeld i kroner per innbygger - herav Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I langsiktig gjeld inngår pensjonsforpliktelser fra og med regnskapsåret 22. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån. Data hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. - herav Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Indikatoren viser pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger. Pensjonsforpliktelser inngår fra og med regnskapsåret 22 i langsiktig gjeld. Data hentet fra SSB's befolkningsstatistikk. Frie inntekter i kroner per innbygger Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Inntektsnivået i kommunene benyttes for en grov gruppering av kommunene i KOSTRA. Det vil derfor være større variasjon mellom kommuner i ulike grupper enn mellom kommuner i samme gruppe. Årsakene til variasjonene i inntektsnivået, og således variasjonene i utgiftsnivået mellom kommunene, finnes i inntektssystemets fordelingsmekanismer og ulikt skattegrunnlag. Figuren viser at det i perioden var en stiging i de frie inntektene, og at nivået på de frie inntektene varierer noe mellom kommunene. Kommunene Hemne og Oppdal hadde i 23 den laveste andelen frie inntekter pr. innbygger i nettverket, og Hitra kommunen den høyeste. En høy gjeldsbelastning kan isolert sett medføre at aktivitetsnivået på tjenestene i kommunen må reduseres. Kommuner med høye frie inntekter kan bære større gjeldsbelastning (målt ved rente- og avdragutgifter) enn kommuner med lave frie inntekter. I langsiktig gjeld inngår pensjonsforpliktelser fra og med regnskapsåret 22. Gjeldsnivået for 21 er derfor ikke sammenlignbart med gjeldsnivået for 22 og 23. Det er gjennomgående for kommunene i nettverket at de fra 22 til 23 hadde en økning i gjeldsnivået pr. innbygger. I 23 hadde

11 11 Hitra kommune det høyeste gjeldsnivået (samtidig som de hadde den høyeste andelen frie inntekter pr. innbygger), og Oppdal kommune det laveste (samtidig som de hadde den nest laveste andelen frie inntekter pr. innbygger). Hvis vi ser framstillingen så langt er Oppdal og Hemne sammenlignbare både når det gjelder befolkningsstruktur, befolkning i sentrum, reisetid, frie inntekter og gjeld. Fig. a7 Inntekter og gjeld KOSTRA-gruppe Kr Hemne Gruppe 2 Landsgj.snitt utenom Oslo Netto lånegjeld i kroner per innbygger - herav Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger Framstillingen viser at Hemne kommune har en lavere netto lånegjeld pr. innbygger og lavere frie inntekter enn KOSTRA- gruppe 2. Vi ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder netto lånegjeld pr. innbygger. Korrigert for pensjonsforpliktelsene har Hemne en netto lånegjeld pr. innbygger på kr ,-, landsgjennomsnittet er på ,-.

12 12 3. Prioritering Fig. a8 5 Netto driftsutgifter fordelt på de ulike tjenesteområdene 45 % ,9 34,3 35,6 32,6 32,2 32,6 32,9 34,8 34,1 31,3 3,4 31,8 31,3 12,8 13, ,4 12,2 11,1 5,3 5,7 6 6,3 6,3 6,5 4,1 4,5 3,9 3 2,3 1,8 19,4 27,2 33,5 17,3 34,4 3,2 29,7 16,5 3,4 13,5 27,3 12,6 13 7,6 7,9 7,2 4,8 4,7 4,7 5,2 5,5 3,7 4,2 3,9 4,3 39,4 38,2 37,1 35,6 33,3 35,834,2 34,1 32,3 32,9 33,335,4 34,5 32,8 33,3 31,634,1 34,5 34,8 31,7 33,1 33,4 3,2 28,33,9 27,6 11,5 4,6 12,1 12 1,7 2,1 5,3 5,3 1,3 13,4 13,1 13,4 3,7 3,6 4 2,2 2,2 1, ,2 4,6 2,5 3, ,8 5,2 5,2 5,6 2,4 2, Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre 1,5 Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet 7 u/oslo 4,6 3,2 Netto driftsutg, adm, styring, fellesutg, ekskl. funksjonene 17, 18 og 19, i % av totale netto driftsutg Netto driftsutgifter, barnehage, i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, kommunehelse, i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, pleie og omsorg, i % av totale netto driftsutg. Netto driftsutg, adm, styring, fellesutg, ekskl. funksjonene 17, 18 og 19, i % av totale netto driftsutg Indikatoren vises fordi kommunene i svært varierende grad gjør bruk av funksjon 19, noe som gir lite sammenlignbare tall. Funksjon 18 er tatt ut for å eliminere den spesielle føringen av premieavviket vedrørende pensjoner i 22. Funksjon 285, Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde, er fra og med 23 flyttet fra sosialtjenesten og til administrasjon, styring og fellesutgifter. Dette kan medføre avvik i tidsserien for disse utgiftsområdene. Netto driftsutg, [respektive tjenesteområde], i % av totale netto driftsutg Netto driftsutgifter for [respektive tjenesteområde] i prosent av totale netto driftsutgifter = (netto driftsutgifter for [respektive tjenesteområde] / totale netto driftsutgifter) * 1. Figuren viser at grunnskoleopplæring og pleie og omsorg er de klart mest utgiftskrevende (prioriterte) områdene i kommunene. Variasjonen blant kommunene vil i stor grad kunne forklares av ulikheter i befolkningssammensetningen. Det er gjennomgående for alle kommunene i nettverket at pleie og omsorg fikk en høyere prioritering i løpet av perioden Riktignok hadde utviklingen i prioriteringen av dette området en utflating eller tilbakegang i perioden i alle kommunene i nettverket (22 var et toppår ). Dette skyldes innfasing av øremerkede tilskudd til pleie- og omsorg i rammetilskuddet. I 21 var dette med på å redusere netto drift til formålet. Hitra kommune hadde den største økningen i utgiftsnivået. Dette skyldes bygging av nytt sykehjem til over 1 mill. og innfasing av rente- og avdragbelastning.

13 13 I perioden hadde kommunene Frøya, Hitra og Midtre en nedgang i prioriteringen av grunnskolen, og kommunene Åfjord, Hemne, Oppdal og Rissa en økning (eller ingen endring) i prioriteringen av grunnskolen. Alle kommunene i nettverket hadde en nedgang i prioriteringen av grunnskolen fra 21 til 22 med en påfølgende økning fra 22 til 23 (unntatt Hitra som hadde en utflating). Befolkningssammensetningen i Hemne kommune med en høyere andel yngre innbyggere og en lavere andel eldre innbyggere enn de andre kommunene i nettverket, gjenspeiles i kommunens prioritering av pleie og omsorg og grunnskole. Økningen på grunnskole i Hemne kommune fra 22 til 23 skyldes ny Vinjeøra skole ( ferdig jan. 2) med innfasing av rente- og avdragbelastning. Samtlige kommuner i nettverket, unntatt Åfjord og Midtre, hadde i perioden en nedgang i prioriteringen av administrasjon, styring og fellesutgifter. Størst nedgang hadde Hemne kommune. Som følge av stordriftsfordeler ville det være naturlig å forvente at de største kommunene hadde en noe lavere prioritering av administrasjon, styring og fellesutgifter enn de små kommunene i nettverket, men dette er bare delvis tilfellet. Når det gjelder pleie- og omsorg er netto driftsutgifter i Hemne atskillig laver enn i Oppdal. Når vi ser dette i sammenheng med den viktigste forklaringsfaktoren som er befolkningssammensetning hvor kommunene er like, skulle vi anta at netto driftsutgifter til pleie og omsorgstjenesten også var mer like. Hemne og Oppdal er også like når det gjelder en annen viktig forklaringsfaktor; innbyggere i sentrum og reisetid. Oppdal har også flere innbyggere enn Hemne - noe som skulle tilsi mer effekt av stordriftsfordeler. Når forskjellen allikevel er såpass stor, kan forklaringen enten være forskjell i reell politisk prioritering og/ eller forskjeller i tjenestestruktur. Samtlige kommuner i nettverket, unntatt Åfjord og Midtre, hadde i perioden en nedgang i prioriteringen av administrasjon, styring og fellesutgifter. Størst nedgang hadde Hemne kommune (overgang til flat organisasjonsstruktur). Som følge av stordriftsfordeler ville det være naturlig å forvente at de største kommunene hadde en noe lavere prioritering av administrasjon, styring og fellesutgifter enn de små kommunene i nettverket, men dette er bare delvis tilfelle. Hemne kommunes administrasjonsutgifter er ikke sammenlignbar med de øvrige kommunene da de er for høye i forhold til det reelle bildet. Det henger fremdeles igjen en del funksjoner som skal føres på tjenestene. Dette er vi i ferd med å rette opp. Nedgangen fra 21 til 22 skyldes samme forhold. Fig. a9

14 14 Netto driftsutgifter fordelt på de ulike tjenesteområdene KOSTRA-gruppe ,4 29,7 35,3 3,4 33,4 31, ,5 13,5 1,5 5,5 5,2 4,6 3,7 2,6 3,2 Hemne Gruppe 2 Landsgj.snitt utenom Oslo Netto driftsutg, adm, styring, fellesutg, ekskl. funksjonene 17, 18 og 19, i % av totale netto driftsutg Netto driftsutgifter, barnehage, i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, kommunehelse, i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, pleie og omsorg, i % av totale netto driftsutg. Framstillingen viser samme forhold som i fig. a8, nå Hemne kommune sammenlignet med KOSTRA- gruppe 2 og landsgjennomsnitt. Det samme bildet framkommer. Hemne har lavere utgifter til pleie- og omsorg og høyere utgifter til grunnskole. Utgiftene til grunnskole samsvarer godt med at Hemne har en høyere andel elever i skolepliktig alder. Utgiftene til pleie- og omsorg er klart lavere enn KOSTRA- gruppe 2 og landsgjennomsnitt. Forskjellen kan ikke forklares bare med forskjeller i alderssammensetning eller bosettingsstruktur. Andre forklaringer må derfor søkes.

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

05/ Rapport D. Nøkkeltall og tjenestekvalitet

05/ Rapport D. Nøkkeltall og tjenestekvalitet 5/142-3 Rapport D Nøkkeltall og tjenestekvalitet Barnehager 25 2 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEHOVSPROFIL... 5 3 STRUKTUR OG DEKNINGSGRAD... 7 4 ENHETSKOSTNADER... 13 5 TJENESTEINDIKATORER... 14 6 FORELDREUNDERSØKELSE...

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt -

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt - positiv, frisk og framsynt Driftsnivået til kommune har i de siste årene vært for høyt i forhold til inntektene. Dette har ført til at en har hatt et netto negativt driftsresultat 2 siste åren. Videre

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

05/ Rapport B. Nøkkeltall og tjenestekvalitet

05/ Rapport B. Nøkkeltall og tjenestekvalitet 5/142-4 Rapport B Nøkkeltall og tjenestekvalitet Grunnskole 25 2 Innhold 1 INNLEDNING...3 2 BEHOVSPROFIL...4 3 PRIORITERING AV GRUNNSKOLEN...5 4 SKOLESTØRRELSE / GRUPPESTØRRELSE...6 5 LØNNSUTGIFTER / SPESIALUNDERVISNING...8

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall og tjenestekvalitet

Nøkkeltall og tjenestekvalitet Rapport C Nøkkeltall og tjenestekvalitet Pleie og omsorg 24 Vedtatt av Hemne kommunestyre den. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Nøkkeltall for tjenesteyting 5 2.1. Nøkkeltall for pleie- og omsorg samlet

Detaljer

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2015 78740/2015 2015/6628 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 25.11.2015 Bystyret 10.12.2015 KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Forslag

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer

Faktaark Krødsherad kommune

Faktaark Krødsherad kommune 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet.side 3 o Organisasjonskart.side 3 Oppsummering...side 4 Befolkningsframskrivning side 5 Behovsprofil kommunene i regionen..side

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Nøkkeltall Bodø kommune

Nøkkeltall Bodø kommune Nøkkeltall 2011 Bodø kommune KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Arbeidet med Økonomiplan

Arbeidet med Økonomiplan Arbeidet med Økonomiplan 2011-2014 Formannskapet 14.4.2010 Bakgrunnsmateriale Kommuneplanen 2008 2020 Kommunedelplanene Økonomiplan 2010-2013 Budsjett 2010 Statlige reformer KOSTRA-tallene for 2009 Kommuneproposisjonen

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9 2.4

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 15/50 Formannskapet Bystyret KOSTRA analysen for Bodø kommune 2014 tas til orientering.

Saksnummer Utvalg Møtedato 15/50 Formannskapet Bystyret KOSTRA analysen for Bodø kommune 2014 tas til orientering. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.04.2015 26499/2015 2015/2157 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/50 Formannskapet 22.04.2015 Bystyret 07.05.2015 KOSTRA analyse 2014. Forslag til

Detaljer

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr )

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr ) KOSTRA-nøkkeltall (reviderte nøkkeltall pr. 15.06.11) Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no, publisert 15.06.11 Forklaring til kolonnene: Gj. snitt, består av gjennomsnittstall

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse

Detaljer

Benchmark-modellen. Modellen produserer diagrammer og rapport fra nivå 2 og nivå 3 i kostra for de variabler som er valgt.

Benchmark-modellen. Modellen produserer diagrammer og rapport fra nivå 2 og nivå 3 i kostra for de variabler som er valgt. Benchmarkmodellen Modellen produserer diagrammer og rapport fra nivå 2 og nivå 3 i kostra for de variabler som er valgt. Bruker kan selv definere utvalget innenfor modellens 8 kolonner. Modellen har en

Detaljer

FORORD. Trondheim, januar 1999 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen

FORORD. Trondheim, januar 1999 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen FORORD Dette notatet presenterer nye tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Tidligere er hovedprosjektet dokumentert i egen rapport og tilleggsanalyser i eget notat.

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

KOSTRA-analyse 2012 Tynset kommune - publisering pr 17. juni 2013

KOSTRA-analyse 2012 Tynset kommune - publisering pr 17. juni 2013 KOSTRA-analyse 212 Tynset kommune - publisering pr 17. juni 213 KS-K rapport 22/213 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 7 2.4

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av

Detaljer

Nøkkeltall og tjenestekvalitet. Grunnskole 2004

Nøkkeltall og tjenestekvalitet. Grunnskole 2004 Rapport B Nøkkeltall og tjenestekvalitet Grunnskole 24 Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Grunnskole nøkkeltall for tjenesteyting 5 3. Målt kvalitet i grunnskolen 16 4.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2016 Foreløpige tall per 15. mars 2017 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Økonomiforum Troms 2015, Tromsø 8. september

Detaljer

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Høring nytt inntektssystem fra 1. januar 2017 Folk og samfunn

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 15/50 Formannskapet 22.04.2015 15/38 Bystyret 07.05.2015. 1. KOSTRA analysen for Bodø kommune 2014 tas til orientering.

Saksnummer Utvalg Møtedato 15/50 Formannskapet 22.04.2015 15/38 Bystyret 07.05.2015. 1. KOSTRA analysen for Bodø kommune 2014 tas til orientering. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.04.2015 26499/2015 2015/2157 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/50 Formannskapet 22.04.2015 15/38 Bystyret 07.05.2015 KOSTRA analyse 2014. Forslag

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2012/294-16 Grethe Lassemo,35067109 200 03.07.2012 Kostra tal, vedlegg til årsmeldinga - retta utgåve KOSTRA

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2017/275-14 Grethe Lassemo,35067109 200 05.04.2017 Kostra tal - vedlegg til årsmelding 2016 KOSTRA - KOmmune

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/24-21 Grethe Lassemo,35067109 200 17.03.2015 Kostratal - vedlegg til årsmelding 2014 KOSTRA - KOmmune STat RApportering.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) 1 Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Aktuelle problemstillinger: Hvordan vil rammeoverføringene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Virksomhetsanalyse. Fusa kommune. Analyse av kommunens ressursbruk

Virksomhetsanalyse. Fusa kommune. Analyse av kommunens ressursbruk Virksomhetsanalyse Fusa kommune Analyse av kommunens ressursbruk Basert på endelige KOSTRA-tall for 211 publisert 15.6.212 og virksomhetenes kommentarer KS-K rapport nr 15-212 Innhold 1 Sammendrag 4 2

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/198-12 Grethe Lassemo,35067109 200 18.03.2013 Kostra tal 2012 - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune

Detaljer

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag Bakgrunnsstatistikk Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag 30.09.2016 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet.

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Arild Kormeseth, 1 Hovedpunkter Betydningen av god eiendomsforvaltning Medieoppslag Kriterier for

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer