Nøkkeltall og tjenestekvalitet. Grunnskole 2004

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nøkkeltall og tjenestekvalitet. Grunnskole 2004"

Transkript

1 Rapport B Nøkkeltall og tjenestekvalitet Grunnskole 24 Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

2 2 1. Innledning 3 2. Grunnskole nøkkeltall for tjenesteyting 5 3. Målt kvalitet i grunnskolen Opplevd kvalitet i grunnskolen Oppsummering Fokusområder 27

3 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. SSB publiserer ureviderte nøkkeltall for kommunene 15. mars, og opprettede nøkkeltall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Tallmaterialet i dette dokumentet er à jour pr 15. juni 24. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: - Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål - Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet - Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen - Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. Da de økonomisk relaterte nøkkeltallene i KOSTRA er nominelle tall, som ikke er korrigert for pris- og lønnsvekst, vil det i vurderingen av disse tallene være naturlig å kalkulere med noe årlig vekst. Den påfølgende nøkkeltallsgjennomgangen tar for seg noen utvalgte og overordnede indikatorer innen de aktuelle tjenesteområdene til de deltakende kommunene i nettverket. Grafene i gjennomgangen inkluderer i tillegg gjennomsnittstall for nettverket og landet. For mer informasjon om KOSTRA vises det til kapittel 4 og SSB eller KRD sine nettsider. I denne rapporten er det laget ulike sammenstillinger av data basert på nettverkkommunenes kartlegging av kvalitet. Arbeidet er utført våren 24, men en del av de statistiske dataene kan stamme fra 23. Målt kvalitet Her er valgt ut indikatorer som viser situasjonene i kommunene når det gjelder: - Leseferdighet - Karakterer - Tilstedeværelse - Elevsamtaler - Ansattes kompetanse

4 4 Brukeropplevd kvalitet Her er det gjennomført brukerundersøkelser blant foreldre/pårørende ved hjelp av de verktøyene som ligger på nettstedet Brukerundersøkelsen blant elevene er basert på resultater fra Elevinspektørene. Spørsmålene kan kategoriseres i følgende områder: - Resultat for brukeren - Brukermedvirkning - Respektfull behandling - Pålitelighet - Tilgjengelighet - Informasjon - Samordning - Generelt Tjenesteprofil/status tjeneste Her er forsøkt en sammenstilling for hver kommune, der det er valgt ut noen økonomiske nøkkeltall hentet fra KOSTRA, noen indikatorer på målt kvalitet og resultatet fra brukerundersøkelsen/ brukeropplevd kvalitet. Intensjonen er å komme fram til noe som kan brukes for å gi et bredt bilde av tjenesten, og som kan brukes i kommunenes analysearbeid. Når det KOSTRA-tall på årsverksforbruk i kommunene så er de for 23 hentet fra Arbeidstakerregisteret. Kommunenes rapporteringer her er såpass ulik, at denne indikatoren i praksis har liten eller ingen verdi. I dette bildet vil gjennomsnittsverdien for ressursindikatorene være basert på landsgjennomsnitt, mens gjennomsnitt for kvalitetsindikatorene vil vare basert på resultatet fra kommunene i dette nettverket. Kommunenes resultater / sammenligninger I rapporten har vi trukket fram ulike sammenstillinger av data uten å komme med tolkninger eller gi kommentarer. Dette er ment som utgangspunkt for kommunenes egen tolkning/analyse av de innkomne data. Ikke alle data vil være like egnet til å gi relevante opplysninger for styring og utvikling. Hvor egnet de er, ser vi først når vi har tatt dem i bruk, og gjerne brukt dem over tid. Her vil også ligge muligheter for feilkilder og feiltolkninger. Vi vil derfor advare mot å dra for raske og bastante slutninger. Vi vil imidlertid likevel hevde at dette materialet burde være godt egnet til å se tendenser og gi grunnlag for refleksjon med behov for å "gå bak" tallene.

5 5 2. Grunnskole nøkkeltall for tjenesteyting Fig. b1 8 Prioritering av grunnskolen ,2 31,7 32,1 32,5 3 31,4 34,2 33,7 34,5 28,7 32,4 31, ,6 33,7 34,1 33,3 35,6 32, , ,9 26,5 25 kr 4 2 % Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Gauldal Gauldal Gauldal Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet u/oslo Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring i prosent av samlede netto driftsutg Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Indikatoren viser driftskostnader til grunnskolesektoren (funksjon 22, 214, 215, 222 og 383) per innbygger 6-15 år (grunnskolealder), etter at tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av kommunens frie (ubundne) inntekter. Grunnskoleopplæring for voksne (f 213) er ikke med her, fordi det omfatter personer over grunnskolealder (6-15 år). Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring i prosent av samlede netto driftsutg Indikatoren viser kommunens netto driftsutgifter til grunnskolesektoren (funksjon 22 "Grunnskole", funksjon 214 "Spesialskoler", funksjon 215 "Skolefritidsordning", funksjon 222 "Skolelokaler og skyss" og funksjon 383 "Kommunale musikk- og kulturskoler") i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering av denne sektoren (bruken av ubundne midler) i forhold til andre sektorer. Grunnskoleopplæring for voksne (f 213) er ikke tatt med her. De minste kommunene har ofte problemer med å komme ned på samme kostnadsnivå som større kommuner. Små kommuner som er tettbygd, og/eller prioriterer skolen lavt, kan likevel komme lavt i kostnadsnivå. En høy andel barn i skolepliktig alder (6-15 år) kan medføre at skolesektoren må prioriteres særskilt. For mindre kommuner vil det også ofte være kapasitetsterskler som påvirker kostnadsbildet. Ulikheter i prioritering kan ofte forklares med ulikheter i behov og inntekter. Prioriteringstallene bør derfor ses opp mot kommunens behovsprofil. Da tallene i KOSTRA er nominelle tall er det naturlig at kommunene i perioden hadde en vekst i driftsutgiftene. Målt etter andelen av kommunens samlede driftsutgifter prioriterte Rissa kommune grunnskolen høyest i 23, og Hitra kommune lavest

6 6 Kommunen Hemne og Rissa hadde den høyeste prioriteringen av grunnskolen sett i forhold til kommunens samlede driftsutgifter i perioden Dette kan sees i sammenheng med at kommunene også har den høyeste andelen av befolkningen i skolepliktig alder. For Hemne kommune skyldes økningen i netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger 6-15 år fra hovedsakelig at lønnsøkning er fulgt opp med bevilgninger. Relativt høyere netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftutgifter gjenspeiler kommunens relativt høye andel av innbyggere mellom 6-15 år. Når kostnadene pr. elev er lave, skyldes dette en effektiv skolestruktur med få skoler og en stor skole med stordriftsfordeler. Fig. b2 Prioritering av grunnskolen KOSTRA-gruppe ,5 3,1 31, Kr 4 2 % Hemne Gruppe 2 Landsgj.snitt utenom Oslo Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring i prosent av samlede netto driftsutg Hemne kommune sammenlignet med KOSTRA- gruppe 2 og landsgjennomsnitt utenom Oslo underbygger det bilde som er beskrevet ovenfor. KOSTRA- gruppen er mer sammenlignbar enn kommunene i nettverket. Hemne har relativt høy andel av netto driftsutgifter til skole i prosent av total netto drift som følge av befolkningssammensetning, mens kostnadene pr. elev er lavere. En effektiv skolestruktur er mulig på grunn av at mange innbyggere bor i sentrum og en kort reiseavstand til sentrum for alle innbyggere (se fig. a4 og a5).

7 7 Fig. b3. 25 Skolestørrelser i grunnskolen elever 4 kr Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Gauldal Gauldal Gauldal Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet 7 u/oslo Elever per kommunal skole Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Elever per kommunal skole Indikatoren viser gjennomsnittlig antall elever per kommunal grunnskole (gjennomsnittlig skolestørrelse, målt i elevtall). Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Indikatoren viser driftutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon av undervisning i grunnskolen (funksjon 22) og skolelokaler og skyss (funksjon 222) pluss avskrivininger minus dobbeltføringer i kommuneregnskapet som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp osv., per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon av grunnskoleundervisning + skolelokaler/skyss, per bruker. Pga. at elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret. Kommunene Hemne og Rissa hadde i perioden det høyeste antallet elever per kommunal skole i nettverket, og kommunene Frøya og Hitra det laveste. Av figuren går det også frem at skolestørrelsen ikke nødvendigvis er en entydig forklaringsvariabel på enhetskostnaden i grunnskolen i kommunene. En kommune med et høyt elevtall pr. skole vil normalt ha en lav enhetskostnad i grunnskolen. Det er bl.a. verdt å merke seg at enhetskostnaden i grunnskolen i kommunene Hemne og Oppdal er nokså lik, men at antallet elever pr. kommunal skole er svært forskjellig. Figuren viser også at utviklingen i elevtallet i perioden varierer, fra nesten ingen endring i bl.a. kommunene Åfjord og Oppdal til en vesentlig økning i Hemne kommune. Enhetskostnadene i grunnskolen økte i alle kommunene i nettverket unntatt Frøya. Oppdal kommune hadde den sterkeste veksten i enhetskostnaden (16,8%), mens Hitra hadde den laveste (2,4%). Både Frøya og Hitra hadde en bunn i enhetskostnaden i 22.

8 8 Gjennomsnittlig skolestørrelse er en indikator som kan være litt tvilsom å gå ut fra ved en analyse. For Hemnes vedkommende skjuler dette det faktum at vi har en stor skole hvor 85% av eleven går, og to mindre skoler på 4 og 6 elever. Her er det Sodin som trekker ned enhetskostnadene. Fig b4 Skolestørrelse i grunnskolen KOSTRA-gruppe elever Kr Hemne Gruppe 2 Landsgj.snitt utenom Oslo Elever per kommunal skole Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Framstillingen viser Hemne kommune sammenlignet med KOSTRA - gruppe 2 og landet utenom Oslo. Bildet vi ser her understreker for det første at Hemne kommune har en effektiv skolestruktur og at strukturen henger sammen med lavere enhetskostnader ca. kr. 9.,- pr. elev sammenlignet med KOSTRA gruppe 2. Med 65 elever utgjør dette en besparelse på nærmere 6 mk. pr. år i forhold til en gjennomsnittlig KOSTRA-kommune i gruppe 2. Se for øvrig samsvaret mellom fig b4 (over) og fig. a5 (bosettingsstruktur KOSTRA gr 2).

9 9 Fig. b5 2 Gruppestørrelser i grunnskolen elever 1 4 kr ,5 11,6 9,1 12,2 11,8 12,2 1,4 14, Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Gauldal Gauldal Gauldal 13 16,3 13,5 18,7 12,3 15,4 11,7 14,7 Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk 7 13,1 14,8 Landet u/oslo Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 1.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn og 8.til 1.årstrinn Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Elevtimer er det samlede antall timer elevene har krav på etter den forskriftsfestet fag- og timefordeling, herunder eventuelle kommunale tillegget til nasjonal norm. Elevtimene beregnes med GSI-data fra ramme A, ved å multiplisere antall elever med timetallet for hvert trinn, og deretter summere opp til kommunenivå Lærertimer er det samlede antall timer lærerne underviser. Lærertimene beregnes ved å summere opp lærertimer fra ramme B i GSI. Inkluderer alle lærertimer unntatt finsk og mormålsundervisning, dvs. ordinære lærertimer, samt individuelt tildelte timer til spesialundervisning, samisk, tospråklig fagopplæring, norsk som andrespråk og tegnspråk. Utgangspunktet for indikatorene er at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innen for den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på (inverse) lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Indikatoren viser driftutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon av undervisning i grunnskolen (funksjon 22) og skolelokaler og skyss (funksjon 222) pluss avskrivininger minus dobbeltføringer i kommuneregnskapet som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp osv., per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon av grunnskoleundervisning + skolelokaler/skyss, per bruker. Pga. at elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret. Gjennomsnittlig gruppestørrelse er en ny indikator i KOSTRA fra 23. For barneskolen (trinn 1-7) er det høyest gruppestørrelse i kommunene Oppdal og Midtre Gauldal, og lavest i Frøya. For ungdomsskolen (trinn 8-1) er det høyest gruppestørrelse i Oppdal kommune, og lavest i Åfjord, Frøya og Hemne. Gruppestørrelsen vil normalt ha stor innvirkning på enhetskostnaden i grunnskolen, siden lønnsutgiftene utgjør en vesentlig del av de totale utgiftene i grunnskolen. Figuren viser at det bare til en viss grad er slik. Det er verdt å merke seg at Frøya kommune i 23 hadde den laveste gruppestørrelsen barne- og ungdomsskole samlet sett, men ikke den høyeste

10 1 enhetskostnaden og at Oppdal kommune hadde den høyeste gruppestørrelsen barne- og ungdomsskole samlet sett, men en enhetskostnad ikke vesentlig lavere enn f.eks. Hemne kommune. For Hemnes del hadde vi forventet å finne større grupper spesielt på ungdomstrinnet. Dette på grunn av skolestrukturen med en større andel oppfylte grupper (klasser). Fra 1-7 klasse er det naturlig at gruppene blir mindre, men også her hadde vi antatt at Sodin ville slå ut med å trekke gruppestørrelsen opp. Vi antar forklaringen er dels to fådelte skoler og at fremmedspråklige undervises i mindre grupper. Størrelsen korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole pr. elev inkluderer ekstra utgifter til undervisning av fremmedspråklige og morsmålsundervisning før fradrag av statstilskudd til de samme formål. Vi kan også finne en del av forklaringen i at vi har lavt antall timer til spesialundervisning og mer til deling / tilpasset opplæring i gruppen. Dette kommenteres nærmere senere. Fig. b6 8 Lønnsutgifter i grunnskolen kr Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet Gauldal Gauldal Gauldal 7 u/oslo Lønnsutgifter til grunnskole, per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Lønnsutgifter til grunnskole, per elev Indikatoren viser lønnsutgifter til grunnskole, per elev. (Funksjon 22 og 222, artene art 71.) Indikerer arbeidsproduktiviteten, målt ved lønnsutgiftene per enhet. Pga. at elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Indikatoren viser driftutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon av undervisning i grunnskolen (funksjon 22) og skolelokaler og skyss (funksjon 222) pluss avskrivininger minus dobbeltføringer i kommuneregnskapet som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp osv., per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon av grunnskoleundervisning + skolelokaler/skyss, per bruker. Pga. at elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret.

11 11 Figuren viser at lønnsutgiftene utgjør en vesentlig del av de totale utgiftene i grunnskolen, og at lønnsutgiftene samvarierer noe med de totale utgiftene i grunnskolen, spesielt fra år til år innenfor den enkelte kommune. Likevel er det variasjoner mellom kommunene i forholdet mellom lønnsutgiftene i grunnskolen og enhetskostnaden i grunnskolen. Lønnsutgiftene utgjøre en større andel av enhetskostnaden i grunnskolen i bl.a. Rissa kommune enn i Hemne kommune. En del av årsaken til denne variasjonen kan være den gjennomsnittlige gruppestørrelsen i grunnskolen. Samtlige kommuner i nettverket unntatt Frøya hadde i perioden en økning i lønnsutgiftene i grunnskolen. En stor del av dette skyldes trolig den generelle økningen i lønnsnivået. Oppdal kommune hadde den sterkeste veksten i lønningene i perioden (17,4%). De hadde også den sterkeste veksten i enhetskostnaden. Hitra kommune den laveste veksten i lønnsutgiftene i denne perioden (2,5%). De hadde også den laveste veksten i enhetskostnaden. I følge en rapport fra TBU fra april 24, er den alminnelige lønnsveksten i kommunesektoren i 23 anslått til 5.9%. Framstillingen understøtter tidligere påstand om at kostnadsøkning i Hemneskolen for en stor del skyldes lønnsøkning for lærere. Antall årsverk er ikke øket i perioden. Fra 22 til 23 var det en reell nedgang i antall årsverk. Tallene viser at andel lønn av totale utgifter var på ca. 74% i 23. Framstillingen viser for øvrig at Hemne har lavest lønnsutgifter pr. elev av samtlige kommuner i nettverket. Dette samsvarer godt med vurderingen av at en effektiv skolestruktur gir en rimeligere skole. Lønnsutgifter pr. elev sier både noe om skolestruktur, gruppestørrelse og voksentetthet. Vi er også at Hemne kommune ikke har lavest korrigerte brutto driftsutgifter i nettverket. Andre kostnader trekker opp. Dette er i hovedsak kapitalkostnader på 3 nye skoler (mellomtrinn Sodin, Vinjeøra og Svanem).

12 12 Fig. B7 35 Undervisningsmateriell og inventar/utstyr i grunnskolen 8 kr kr Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa RissaNettverkLandet Gauldal Gauldal Gauldal 7 u/oslo Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Indikatoren viser driftsutgifter til undervisningsmateriell (funksjon 22 "Grunnskole", art 15 "Undervisningsmateriell"), per grunnskoleelev. Pga. elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret i indikatoren. Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Indikatoren viser driftsutgifter til inventar og utstyr i grunnskolen (funksjon 22, art 2 "Inventar og utstyr"), per elev. Pga. elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret i indikatoren. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Indikatoren viser driftutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon av undervisning i grunnskolen (funksjon 22) og skolelokaler og skyss (funksjon 222) pluss avskrivinger minus dobbeltføringer i kommuneregnskapet som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp osv., per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon av grunnskoleundervisning + skolelokaler/skyss, per bruker. Pga. at elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret. Figuren viser at driftsutgiftene til undervisningsmateriell og inventar og utstyr samlet sett ikke samvarierer med de totale enhetskostnadene i grunnskolen. Dette har sammenheng med at disse driftsutgiftene utgjør en svært liten andel av de totale driftsutgiftene i grunnskolen. Hemne kommune hadde de høyeste utgiftene samlet sett til materiell i 21 og 22. I 23 passerte samtlige av de andre kommunene i nettverket Hemne. Oppdal kommune hadde den største økningen i utgiftene samlet sett til materiell i perioden 21-23, og Hemne den største reduksjonen. Indikatorene for driftsutstyr og undervisningsmateriell er ansett som en god indikator på om skolens økonomi er stram. Dette fordi materiellet ofte er en salderingspost. Kommunene Hemne og Hitra lå lavest på disse indikatorene i 23. Situasjonen i Hemne i 21 og 22 skyldes sannsynligvis innkjøp av nytt inventar / utstyr på Vinjeøra og Svanem skoler ble foretatt helt / delvis i disse årene. På grunn av en stram

13 13 økonomisk situasjon ble det foretatt en kraftig nedskjæring på området i 23. Det ble også gjort en omfordeling og utjevning mellom skolene. Fig. b8 12 Spesialundervisning i grunnskolen ,2 16,2 16,5 15,7 14,8 15, elever 6 1,4 1 timer ,1 9,4 11 5,2 4,6 4,5 5,4 4,7 5,3 11,3 1,2 1, ,6 5,2 6,4 6,4 6,4 6,9 8,1 8,6 7,6 7,3 5,7 Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa NettverkLandet Gauldal Gauldal Gauldal 7 u/oslo Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning. Elever med særskilte opplæringsbehov har rett til spesialundervisning ( 5-3 i opplæringsloven). Spesialundervisning krever et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. For elever som får spesialundervisning, skal det utarbeides individuell opplæringsplan. (Slik undervisning kan gis i vanlig klasse i vanlig skole, i egne skoler eller spesialklasser, eller i medisinske og sosiale institusjoner m.m. Denne indikatoren fanger opp spesialundervisning som gis i vanlige grunnskoler.) Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt Indikatoren viser timer spesialundervisning i forhold til samlet antall lærertimer i grunnskolen, og sier noe om bruken av denne type styrkingstimer utenom grunnressursen til undervisning. Statistikken er her basert på to nøkkeltall - andelen elever sier noe om dekningsgraden, men sier lite om hvor mye hjelp den enkelte får, og andelen timer sier noe om mengden ekstrahjelp som gis. Det er trolig mest å hente på å se disse to nøkkeltallene i sammenheng. Opplæringsloven vil ha en utjevnende effekt, men det er likevel grunn til å tro at inntektsnivå og kommuneøkonomi vil virke inn. Kommunens bruk av spesialundervisning vil påvirke kommunens enhetskostnader i grunnskolen. Merk at indikatoren for timer spesialundervisning er ny, slik at det ikke finnes tidsserie for denne. Figuren viser at kommunene Åfjord og Hitra hadde den høyeste andelen spesialundervisning i 23 (andel elever og timer sett under ett), mens Hemne kommune hadde den laveste.

14 14 På indikatoren for timer spesialundervisning i prosent av antall læretimer totalt, hadde kommunene Rissa og Hitra den høyeste andelen. Den lavest andel timer spesialundervisning hadde Hemne kommune. Videre når det gjelder sammenhengen mellom de to indikatorene i 23, er det verdt å merke seg forskjellen i profilen til Åfjord kommune og Frøya kommune. Fig. b9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent sml. Kostra-gruppe 2 5,3 6,2 7 5, Hemne Gj.snitt Sør- Trøndelag Gruppe 2 Landsgj.snitt utenom Oslo Framstillingen viser samme indikatorer som fig. b8, her sammenlignet med fylke, KOSTRA gruppe 2 og landsgjennomsnitt. Situasjonen i Hemne er en planlagt og ønsket utvikling og skyldes en bevisst satsing på alternative løsninger. Alternativet er tilpasset opplæring i klassen. Dette er mindre stigmatiserende og vurderes som en bedre og mer effektiv løsning. Gruppedeling / 2- lærersystem når flere elever. På den annen side; det er en høy bevissthet om at spesialundervisning med enkeltvedtak må brukes der det er nødvendig. Dette er viktig for å ivareta rettsikkerhet. Det er dobbelt så mange henvendelser til pp- tjenesten enn det som resulterer i enkeltvedtak. Det er få klager (formelle etter opplæringsloven). Pp- tjenesten arbeider mye ute i skolene. Myndighet til å fatte enkeltvedtak og ressursene ligger hos rektor, noe som medfører at ressursene blir sett i sammenheng med tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er ikke noe sparetiltak. dvs. lavt antall elever med enkeltvedtak medfører høyere utgifter til gruppedeling og 2- lærersystem. Gruppedelingen til tilpasset opplæring slår også ut på fig. b5 gruppestørrelse i grunnskolen og må tas med som forklaringsfaktor i tillegg der.

15 15 Fig. b1 14 Fremtidig elevutvikling i grunnskolen elever ,8 113,1 91,5 98,7 11,4 124,1 99,5 112,2 118,9 125,6 118,9 1, Åfjord Åfjord Åfjord Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa Nettverk Landet Gauldal Gauldal Gauldal 7 u/oslo 9,9 88,8 89,5 13,3 93,6 87,6 123,9 16,5 98, ,2 Antall elever i årstrinn i prosent av antall elever i årstrinn Antall elever i årstrinn i prosent av antall elever i årstrinn Indikatoren viser antall elever på de tre laveste klassetrinnene (1.-3. klassetrinn) i forhold til elever på de tre øverste klassetrinnene (8.-1. klasse). Figuren viser at kommunene Frøya og Hemne hadde det høyeste antallet elever i småskolen ift. antallet elever i ungdomsskolen i 23. De samme to kommunene hadde også den største økningen i denne indikatoren i løpet av perioden Dette gjør at disse kommunen trolig står foran store kapasitetsutfordringer. For Hemnes del er det tatt høyde for dette ved planlegging av ny ungdomsskole med 3 paralleller på hvert trinn.

16 16 3. Målt kvalitet i grunnskolen 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Fig. b Snitt nettverk Leseferdighet i 2. klasse "Leseferdighet" Rissa Hitra Åfjord Midtre Frøya Hemne Oppdal Gauldal Andel elever som scorer lavere enn kritisk grense i 2. Klasse Andel elever over kritisk grense 2. klasse, ikke alt rett Andel elever som har alt rett i 2. Klasse Framstillingen viser at 2. klassinger (23/4) scorer høyt på leseferdighet. Testene er nasjonale og brukes på alle skoler. Leseundervisningen ble lagt om for 2 år siden (plan for lese og skriveopplæring) og dette vurderes nå til å ha gitt resultater. 7% scorer under kritisk grense, mens 16% har alt rett. 93% av elevene scorer over kritisk grense. Utfordringen blir å videreføre dette oppover i klassetrinnene.

17 17 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Fig. b Snitt nettverk Leseferdighet i 7. klasse "Leseferdighet" Rissa Hitra Åfjord Midtre Frøya Hemne Oppdal Gauldal Andel elever som scorer lavere enn kritisk grense i 7. klassetrinn Andel elever over kritisk grense 7. klasse, ikke alt rett Andel elever som har alt rett i 7. klassetrinn Framstillingen viser et annet bilde. 29% av elvene i 7. klasse (23/24) scorer lavere enn kritisk grense. Ingen har alt rett og 71% scorer over kritisk grense. Oppdal har gode resultater både for 2. klasse og 7. klasse. En teori som ble lansert i nettverksmøte er at dette kullet var det første som begynte som 6- åringer etter reform 97 og at det i starten var for lite fokus på lesing. Alle kommuner i nettverket bortsett fra Oppdal har dårlige resultater her. Fig. b13 5, Gjennom-snittskarakter 4,5 4, 3,5 4, 4,3 3,4 3,9 3,9 4,3 4, 3,9 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Snitt nettverk Rissa Hitra Åfjord Midtre Gauldal Frøya Hemne Oppdal Framstillingen viser gjennomsnittlig standpunktkarakter fra våren 22. Tilsvarende karakterer fra 23 og 24 er ikke tilgjengelig enda. Hemne ligger omtrent på gjennomsnittet.

18 18 Fig. b Tilstedeværelse elever i % Snitt nettverk Rissa Hitra Åfjord Midtre Gauldal Frøya Hemne Oppdal Framstillingen viser at fravær ikke er noe problem i skolen. Skaleringen fordreier det faktum at det er små forskjeller. Det kan variere noe fra skole til skole hva som regnes som fravær. Ett eksempel som ble trukket fram er permisjon for å bli med foreldre på ferie. Fig. b Antall individuelle elevsamtaler per elev klasse Snitt nettverk Rissa Hitra Åfjord Midtre Gauldal Frøya Hemne Oppdal Framstillingen viser at kommunene stort sett har samme praksis når det gjelder individuelle elevsamtaler i 5. til 7. årstrinn. Både foreldre og elev er med, og samtalen er et viktig virkemiddel for å få innblikk i hvordan eleven har det på skolen og for å følge opp faglig.

19 19 Fig. b Antall individuelle elevsamtaler per elev klasse Snitt nettverk Rissa Hitra Åfjord Midtre Gauldal Frøya Hemne Oppdal Framstillingen viser at Oppdal skiller seg ut når det gjelder individuelle samtaler. 2 av samtalene Oppdal gjennomfører på ungdomstrinnet tilsvarer elev / foreldresamtalen som de øvrige kommunene har. De øvrige 1 samtalene gjennomføres mellom lærer og elev og brukes som virkemiddel til å justere arbeidsmengde i ukeplan opp eller ned sammen med eleven. Den er m.a.o. et virkemiddel til å individualisere undervisningen. I tillegg utveksles det loggbok mellom foreldre og lærer hvor innhold i samtalen, inngåtte avtaler og lignende blir loggført og kvittert. Som vi senere skal se scorer også Oppdal høyt på samarbeid skole / hjem og elevens oppfatning av mulighet til å påvirke planlegging i forhold til egen læring. Som deltakere i nettverket har vi merket oss Oppdals arbeidsmetodikk med interesse og vil se nærmere på den. Fig. b Andel lærere med godkjent utdanning i % Snitt nettverk Rissa Hitra Åfjord Midtre Gauldal Frøya Hemne Oppdal Framstillingen viser at 95% av lærerne i grunnskolen i Hemne har godkjent utdanning. Generelt vil vi si at alle lærere i Hemne med fast tilsetting har godkjent utdanning. Det er strenge kriterier i opplæringsloven og grunnskoleforskriften om hva som er godkjent

20 2 utdanning og hvem som kan tilsettes. Vi antar at en del vikarer og lærere til fremmedspråklige / morsmålslærere slår ut.

21 21 4. Opplevd kvalitet i grunnskolen Fig. b 18 Mellomtrinn Gjennomsnittlig elevtilfredshet, mellomtrinn. (1-4) Hvor fornøyd er du med den skolen du går på? 3,3 3,7 d. skolegården? b. lærebøker/materiell/utstyr? c. de andre rommene på skolen? a. undervisningsrommene? 2,8 2,9 2,9 3,1 3,3 3,2 3,3 3,4 Er de voksne på skolen høflige og vennlige mot deg? c. bestemme hvordan du skal arbeide med fagene? 2,3 2,4 3,2 3,4 a. lage arbeidsplaner? 1,8 2,2 Hører lærerne/rektor på elevrådet? d. i pausene? c. sammen med lærerne dine? 2,9 3,3 3,1 3,2 3,5 3,6 b. sammen med medelevene dine? a. med skolearbeidet? 3, 3,1 3,5 3,6 Passer lærerne på at elevene ikke blir mobbet? 2,9 3,2 Får du nok arbeidsro på skolen? Gir lærerne deg utfordringer som gjør at du får til ditt beste i på skolen? Har du lærere som gir deg lyst til å lære? 3, 3,1 2,9 3,1 3, 3,2 1, 1,5 2, 2,5 3, 3,5 4, Hemne Snitt nettverk Framstillingen viser et utdrag av resultatet av elevundersøkelsen elevinspektørene gjennomført fra 5. til 7. klasse for alle skoler i Hemne, sammenlignet med de andre kommunene i nettverket. Spørsmålene i undersøkelsen er gruppert i 8 grupper; generelt, motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedvirkning / elevdemokrati, arbeidsmåter og vurdering, veiledning og fysisk læringsmiljø. I tillegg stilles det bakgrunnspørsmål om kjønn. Skalaen går fra 1til 4. Rektorene / kommuneledelsen kan lese resultater ned på klassenivå. Det er således et godt redskap for å følge opp den enkelte klasse og som verktøy til dialog mellom rektor og den enkelte lærer. I framstillingen over er det foretatt et utvalg av spørsmål i nettverket. Det er ikke tilgjengelig data for en fullstendig framstilling av alle spørsmål som grunnlag for sammenligning. Det er heller ikke tilgjengelig data for en mer lesevennlig framstilling. Undersøkelsen er i tillegg så omfattende at det må foretas et utvalg i en slik rapport.

22 22 Elevinspektørene er en nasjonal standard som gjelder for alle skoler og er obligatorisk å gjennomføre hvert år for 7. og 1. årstrinn. Hemne kommune har som nevnt gjennomført den for alle årstrinn fra og med 5. klasse. Hele undersøkelsen legges i disse dager ut på Der ligger også resultatene fra i fjor for 7. og 1. klassetrinn. Hemne scorer over gjennomsnitt på alle spørsmål. De laveste scorene får vi på elevmedvirkning (får du være med å bestemme hvordan du skal arbeide med fagene og være med på å lage arbeidsplaner). Kommunene scorer jevnt over lavt på disse spørsmålene. Elevene på mellomtrinnet er eller svært god fornøyd generelt med skolen de går på. Dette kommer sannsynligvis av at alle elevene som omfattes av undersøkelsen går på nye skoler og har et godt tilrettelagt fysisk arbeidsmiljø. For øvrig registrerer vi at når det gjelder mobbing er det ikke alle elever som opplever en trygg hverdag. Selv om Hemne scorer bra også her vil dette alltid være et fokusområde som det må arbeides kontinuerlig med. Undersøkelsen og bakgrunnstallene viser også at det er en del å hente også på læringsmotivasjon og trivsel rundt læringssituasjonen. Dette kan ha sammenheng med at vi har et forbedringspotensial innenfor området medvirkning. Vi har også merket oss at ikke alle er fornøyd med arbeidsro. Selv om det heller ikke her er alarmerende resultater, er også dette et kontinuerlig fokusområde.

23 23 Fig. b19 Ungdomstrinnet Gjennomsnittlig elevtilfredshet, Ungdomstrinn. (1-4) Hvor fornøyd er du med den skolen du går på? 2,8 3,1 h. skolens uteområder? b. lærebøker/materiell/utstyr? f. skolebygget? 2,4 2,4 2,4 2,9 2,7 2,8 Har du lærere som tar deg på alvor? 3,1 3,3 Blir du behandlet høflig og med respekt av lærerne på skolen? c. velge arbeidsmåter i fagene? 2,3 2,2 3,3 3,5 a. lage arbeidsplaner i fagene? 1,9 1,9 Hører lærerne og rektor på elevrådet? d. i pausene? c. sammen med lærerne dine? b. sammen med medelevene dine? a. med skolearbeidet? 3, 2,9 3, 2,9 3, 3,3 3,7 3,8 3,7 3,7 Passer lærerne på at elevene ikke blir mobbet? 2,5 2,7 Får du nok arbeidsro på skolen når du trenger det? Gir lærerne deg utfordringer som gjør at du får til ditt beste på skolen? Har du lærere som er flinke til å få deg interessert i å lære? 2,9 2,9 2,6 2,7 2,5 2,7 1, 1,5 2, 2,5 3, 3,5 4, Hemne Snitt nettverk Framstillingen viser samme undersøkelse utført på ungdomstrinnet. Hemne scorer stort sett over snitt på de fleste områder også her. Vi ser at elevene her er mindre fornøyd med skolen de går på, men mer fornøyd enn gjennomsnittet i nettverket. Dette er det logisk bl.a. å koble til lav score på fornøyd med skolebygget. På dette feltet scorer ungdomsskoleelevene i Hemne litt lavere enn snittet. Selv om Hemne scorer høyere enn snittet på uteområde og lærebøker / materiell, er scoren lav. Vi kan for øvrig merke oss at også ungdomsskoleelevene scorer lavt på medvirkning. Her ligger Hemne noe under snitt. Gjennomsnittet trekkes opp av Oppdal som er i en særstilling på dette området. Jeg viser til fig. b16 - elevsamtaler hvor Oppdal gjennomfører 1 samtaler i året i tillegg til de 2 obligatoriske. Deres score ligger på rundt 3 der de øvrige kommunene ligger på rundt 2. Vi merker oss ellers at elevene trives spesielt godt i pausene. Dette har sannsynligvis sammenheng med at de kan forlate skolens område i matfrikvarteret.

24 24 Fokus på medvirkning kan gi positive utslag også på andre områder som læringsmotivasjon og opplevelse av utfordring. For øvrig har vi merket oss at det også på ungdomskolen er noe å hente på området mobbing og arbeidsro selv om Hemne også her ligger godt an i forhold til gjennomsnittet i nettverket.

25 25 Fig. b 2 Foreldre Indeks. (1=, 6=1) Hvor fornøyd er du med skolen barnet går på helhetlig sett? Standarden på skolens utearealer? Standarden på lærebøker / materiell / utstyr? Standarden på skolebygningen? Informasjon om faglig innhold og undervisningsopplegg? Informasjon om ditt barns faglige og sosiale utvikling? Muligheten til å få et hurtig møte ved problemer? Muligheten for timeavtale? Åpningstid for å kunne ta kontakt med skolen? Tar deg på alvor? Møter deg med vennlighet? Behandler deg med høflighet og respekt? I friminuttene? Sammen med de andre elevene i klasserommet? Sammen med lærerne? Med skolearbeidet? Klassestyrerens samarbeid med hjemmet? Muligheten for medinnflytelse over innholdet i skolehverdagen? Skolens interesse for dine synspunkter om skolehverdagen? Skolens håndtering av mobbing / plaging av elever? Ro og orden i klassen? De krav som stilles til ditt barn? Ditt barns motivasjon til å lære? Ditt barns utbytte av undervisningen? Rissa Snitt nettverk Undersøkelsen er sendt ut til samtlige foreldre til elever fra og med 5. årstrinn til og med 1. årstrinn. Av totalt 359 foreldre har 192 svart. Dette gir en svarprosent på 53,6%. Skalaen på spørreskjemaet går fra 1 6 hvor en er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. Også her scorer Hemne godt over snitt i forhold til nettverket. Vi merker oss at foreldrenes svar samsvarer relativt godt med elevenes svar når det gjelder forhold rundt medvirkning. Det kan også sies at det er en tendens over hele landet at det scores lavt på medvirkning når godt over halvparten av kommunene har gjennomført undersøkelsen. Forelderen har i tilegg til avkryssing også hatt anledning til å komme med kommentarer. Det er ikke svært mange som har benyttet seg av dette. Det enste vi kan trekke ut er følgende: Flere sier de er misfornøyd med de fysiske forholdene og inneklima. Vi antar dette gjelder ungdomsskolen. Den motsatte kommentaren kommer i forhold til mellomfløya på Sodin (5. til 7. årstrinn). Ellers er det noen kommentarer som går på å utnytte de muligheter som foreligger til variasjon for elevene.

26 26 Fig. b21 Status tjeneste Utgifter pr. elev Årsverk Materiell "Leseferdighet" "Leseferdighet" Gjennom- Elevsamtaler 2. Klasse (Kritisk grense) 7. Klasse snitts-karakter (Kristisk grense) Hemne Snitt nettverk Høyest nettverk foreldretilfredshet elevtilfredshet, mellomtrinn elevtilfredshet, ungdomstrinn Framstillingen viser en oppsummering av indikatorer for målt kvalitet samt samlet elevtilfredshet for mellomtrinn og ungdomstrinn, og samlet foreldretilfredshet. Hemne har relativt lavere ressursbruk en gjennomsnitt for nettverket. Vi ligger litt over i årsverk og materiell. Når det gjelder resultater viser framstillingen at vi ligger høyere enn nettverket når det gjelder leseferdighet i 2. klasse og litt under når det gjelder leseferdighet i 7. klasse. Gjennomsnittskarakteren ligger omtrent på gjennomsnitt for nettverket. Antall elevsamtaler ligger under snitt, dette på grunn av at Oppdal (som tidligere nevnt) har et atskillig høyere antall og trekker gjennomsnittet opp. Når det gjelder tilfredshet blant elever og foreldre, scorer Hemne høyest i nettverket. 5. Oppsummering Hemne kommune har en relativt rimelig skole sammenlignet med både kommunene i nettverket, KOSTRA gruppe 2 og landet. Det er på den annen side ikke holdepunkter for å si at skolen har for lite ressurser. De målte resultater i skolen er relativt bra sammenlignet med kommunene i nettverket. Vi kan imidlertid ikke si oss fornøyd med lesetesten i 7. årtstrinn. Det er behov for å følge opp leseopplæringen. Den opplevde kvaliteten i skolen er høyest i nettverket både for mellomtrinn, ungdomstrinn og foreldre. Det er imidlertid noe å hente innenfor medvirkning / elevdemokrati og samarbeid / medvirkning skole heim De fysiske forholdene på ungdomsskolen har gitt utslag i undersøkelsen. Dette vil bedre seg ved bygging av ny ungdomsskole i 25.

27 27 Mobbing er et felt som vi alltid må ha høy bevissthet rundt. Vi er i utgangspunktet ikke fornøyd før alle elevene svarer at de ikke opplever mobbing eller ikke deltar i mobbing. Mangel på arbeidsro påvirker både resultater og trivsel. Oppfølging Denne rapporten vil inngå i årshjulet i Hemne kommune. Funn / fokusområder fra undersøkelsene må tas inn i skolenes virksomhetsplaner og synliggjøres i tekstdelen i enhetenes budsjettforslag og handlingsplan. Det er viktig at den enkelte rektor selv får anledning til å følge opp uten at kommunestyret fatter detaljerte vedtak om hva som skal gjøres i forhold til den enkelte skole. Et vedtak må ligge på overordnet nivå og peke ut fokusområder for skolen. Den enkelte rektor sitter med en langt mer detaljert oversikt over de enkelte svar som er avgitt og om måleresultatene som grunnlag for mer treffsikre tiltak. 6. Fokusområder Kommunestyret peker ut følgende fokusområder for grunnskolen i Hemne: Bevaringspunkter: De gode faglige resultatene med hensyn til karakternivå og lesetester ivaretas Høy grad av tilfredshet blant elever og foreldre ivaretas Utviklingen innenfor ppt - å holde på - og fortsette den positive trenden med å dreie fra enkeltvedtak til tilpasset opplæring Fortsatt fokus på elevenes arbeidsmiljø både fysisk og psykososialt Skolenes handlingsplaner mot mobbing følges opp. Forbedringspunkter: Fortsatt fokus på lese og skriveopplæring gjennom oppfølging av plan for lese og skriveopplæring. Fokus på elevmedvirkning i skolen og samarbeid skole / hjem. Det er ønskelig at det prøves ut nye metoder / arbeidsmåter. Elevinspektørene gjennomføres hvert år fra og med 5. årstrinn til og med 1. årstrinn. Resultatene analyseres og tas med som en del av planleggings- og beslutningsgrunnlaget i skolenes virksomhetsplaner. Funn / fokusområder fra undersøkelsene må tas inn i virksomhetsplanene til grunnskole og synliggjøres i tekstdelen i enhetens budsjettforslag og handlingsplan

05/ Rapport B. Nøkkeltall og tjenestekvalitet

05/ Rapport B. Nøkkeltall og tjenestekvalitet 5/142-4 Rapport B Nøkkeltall og tjenestekvalitet Grunnskole 25 2 Innhold 1 INNLEDNING...3 2 BEHOVSPROFIL...4 3 PRIORITERING AV GRUNNSKOLEN...5 4 SKOLESTØRRELSE / GRUPPESTØRRELSE...6 5 LØNNSUTGIFTER / SPESIALUNDERVISNING...8

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

Kvalitetsundersøkelsen 2005 Grunnskolen i Sør-Varanger kommune

Kvalitetsundersøkelsen 2005 Grunnskolen i Sør-Varanger kommune kommune Kultur- og oppvekstetaten Seksjon opplæring Kvalitetsundersøkelsen 2005 Grunnskolen i kommune i kommune har deltatt i en omfattende undersøkelse av opplevd kvalitet i grunnskolen, våren 2005. Parallelt

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

05/ Rapport D. Nøkkeltall og tjenestekvalitet

05/ Rapport D. Nøkkeltall og tjenestekvalitet 5/142-3 Rapport D Nøkkeltall og tjenestekvalitet Barnehager 25 2 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEHOVSPROFIL... 5 3 STRUKTUR OG DEKNINGSGRAD... 7 4 ENHETSKOSTNADER... 13 5 TJENESTEINDIKATORER... 14 6 FORELDREUNDERSØKELSE...

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013. Mål Nasjon Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2013 2012 2011 2013 Andel elever med enkeltvedtak 8,6

Detaljer

Verdal kommune Formannskapet 15.06.06 sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg 1-18 5,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk

Verdal kommune Formannskapet 15.06.06 sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg 1-18 5,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,0 2,0 1,0 Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet barnehage 5,3 5,5 5,2 5,4 5,3 5,2 5,1 5,0 5,0 5,1 5,3 5,1 5,4 5,4 4,9 5,2 4,8 4,7 Gjennomsnitt Resultat for Trivsel Brukermedvirkning

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-8 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE 2011 Data fra enhetens styringskort for 2009-2011. Tall for nasjon er oppført der slike tall er tilgjengelig. Fokusområde Suksessfaktor

Detaljer

Resultatvurdering 2007 Ganddal Skole

Resultatvurdering 2007 Ganddal Skole Resultatvurdering 2007 Ganddal Skole SKOLEFAKTA Telefonveien 1, 4322 Sandnes Rektor: Mary Bomann Klassetrinn: 1-7 www.minskole.no/ganddal Skolen i skoleporten 2007-08 2006-07 Antall elever 364 373 Antall

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Statistikk om grunnskolen for Telemark

Statistikk om grunnskolen for Telemark Statistikk om grunnskolen for Telemark Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen for Telemark. All statistikk i GSI-tall I GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) finner

Detaljer

GSI , endelige tall

GSI , endelige tall GSI 2010-11, endelige tall Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall og lærertetthet... 2 Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter... 2 Spesialundervisning... 2 Fremmedspråk...

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE NOTAT. Arkivkode: J.postID: Arkivsaksnr: 16/ Til: Hovedutvalg for barn og unge. HP Svar på spørsmål (BAUN)

BÆRUM KOMMUNE NOTAT. Arkivkode: J.postID: Arkivsaksnr: 16/ Til: Hovedutvalg for barn og unge. HP Svar på spørsmål (BAUN) BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: 21.10.2016 J.postID: 2016205191 Arkivsaksnr: 16/29698 Til: Hovedutvalg for barn og unge Fra: Rådmannen Vedrørende: HP 2017-2020 Svar på spørsmål (BAUN) Svar

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen 2017-18 Her finner du en oppsummering av statistikken om og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2017 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. GSI 2009/2010, endelige tall Sammendrag Innledning Endelige tall fra grunnskolenes informasjonssystem er nå klare. Tallene er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 28.04.10. Alle tall og beregninger i dette

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell

Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFREMSTILLING - VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2011 PS sak: Utvalg Møtedato 47/12 Komite for liv og lære 30.05.2012 Arkivsak: 12/3145 Saksbehandler:

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Nøkkeltall og tjenestekvalitet

Nøkkeltall og tjenestekvalitet Rapport C Nøkkeltall og tjenestekvalitet Pleie og omsorg 24 Vedtatt av Hemne kommunestyre den. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Nøkkeltall for tjenesteyting 5 2.1. Nøkkeltall for pleie- og omsorg samlet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2008 PS sak: Utvalg Møtedato 16/09 Komite for liv og lære 01.04.2009 Arkivsak: 09/1498 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2013

Beregning av satser til private grunnskoler for 2013 Beregning av satser til private grunnskoler for 2013 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til private grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN 2019 HOVEDRAPPORT 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN 2019 HOVEDRAPPORT 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN 2019 HOVEDRAPPORT INNHOLD SAMMENDRAG OM UNDERSØKELSEN DEL 1 SAMLEDE RESULTATER 01 02 03 DEL 2 RESULTATER PÅ TVERS DEL 3 - INSPIRASJON 04 05 SFO-UNDERSØKELSEN

Detaljer

Resultatvurdering Smeaheia skole 2018

Resultatvurdering Smeaheia skole 2018 Resultatvurdering Smeaheia skole 2018 SKOLEFAKTA: Rektor: Tor A. Isene Klassetrinn: 1-7 2018-2019 2017-2018 Antall elever 390 393 Antall barn i SFO 156 141 Årsverk lærere 30 24 Årsverk andre ansatte skole

Detaljer

RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR

RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR GAMVIK KOMMUNE RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR UTARBEIDET AV BEDRIFTSKOMPETANSE AS 2017 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning... 4 1.1 Om KOSTRA... 4 1.2 KOSTRA-grupper for sammenligning...

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl

Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl. 18.00 Sted: Personalrommet Til stede: Lærer: Gunn Lian Fugløy 2 foreldre: Astrid Liøkel, Wenche Hegstad Fra

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2012

Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Totalrapport Antall besvarelser: 11 310 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen.

Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen. Arkivsak-dok. 17/00811-3 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 30.05.2017 Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen. Saksordførersak.

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Obligatoriske spørsmål 2011

Elevundersøkelsen ( ) Obligatoriske spørsmål 2011 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Nasjonalt - Vår 2011 Vår 2011 434223 371574 85,57 06.05.2011 00:25:05 Nasjonalt - Vår 2010 Vår 2010 405996 342100 84,26 22.09.2010

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012 Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst 2017 07.01.2018 Elevundersøkelsen Indekser Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Trivsel 4,5 Støtte fra lærer 4,6 Støtte hjemmefra

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2010 PS sak: Utvalg Møtedato 27/11 Komite for liv og lære 04.05.2011 Arkivsak: 11/1991 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE VINJEØRA SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2010 - Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2011 2010 1. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2011 Fra 40-års jubileet ved Austafjord oppvekstsenter. INNHOLD: 1. Innledning... 1 1.1 Generelt om tilstandsrapporten 1 1.2 Generelt om grunnskolen i

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING HØRING- ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOV LÆRERTETTHET PS sak: Utvalg Møtedato 62/11 Komite for liv og lære 07.12.2011 Arkivsak: 11/5070 Saksbehandler:

Detaljer

Ståstedsanalyse for [Skolenavn] skole

Ståstedsanalyse for [Skolenavn] skole Ståstedsanalyse for Grunn Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av basert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og 2-1 i forskriften

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-10 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SVANEM SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 1. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning

Detaljer

Kvalitet i grunnskolen

Kvalitet i grunnskolen BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge har i brev av 16.2. fått en bestilling av forvaltningsrevisjon av kvalitet i skolene, jf. KU-sak 4/17. 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget har ikke beskrevet formål eller innfallsvinkel

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Tabellene viser kun resultater for obligatoriske spørsmål, dvs spørsmål som er stilt til alle elevene. Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2010 Vår 2010 405996

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Skolerapport Antall besvarelser: 25 Svarprosent: 76% BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/ Ås kommune Elevundersøkelsen skoleåret 2013/14 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02223-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur Rådmannens innstilling: 1 Elevundersøkelsen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2010 INNHOLD: 1. Innledning... 1 1.1 Generelt om tilstandsrapporten 1 1.2 Generelt om grunnskolen i Vikna 2 2. Elever og undervisningspersonale.. 4 2.1

Detaljer

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad BRUKERUNDERSØKELSEN 219 Fotograf: Nina Blågestad Ytrebygda Svarprosent: 44% Antall besvarelser: 21 Rå skole OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 13. februar til 5.

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad BRUKERUNDERSØKELSEN 9 Fotograf: Nina Blågestad Åsane Svarprosent: 46% Antall besvarelser: Blokkhaugen skole OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 5. mars

Detaljer

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad BRUKERUNDERSØKELSEN 209 Fotograf: Nina Blågestad Fana Svarprosent: 9% Antall besvarelser: 2 Paradis skole OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til. mars 209,

Detaljer

Skolestrukturutredning 2011 Møte Et oversiktsbilde av skole

Skolestrukturutredning 2011 Møte Et oversiktsbilde av skole Skolestrukturutredning 2011 Møte 170811. Et oversiktsbilde av skole Skole Elevtall 11/12 Bergseng 207 Ervik 73 Gausvik 32 Hagebyen B 134 Hagebyen U 122 Hagebyen tot 256 Harstad B 240 Harstad U 230 Harstad

Detaljer

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad BRUKERUNDERSØKELSEN 9 Fotograf: Nina Blågestad Bergenhus Svarprosent: 47% Antall besvarelser: 8 Haukeland skole OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 5.

Detaljer

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad BRUKERUNDERSØKELSEN 9 Fotograf: Nina Blågestad Arna Svarprosent: 4% Antall besvarelser: 44 Garnes skule OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 5. mars 9,

Detaljer

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Fotograf: Nina Blågestad Laksevåg Svarprosent: 65% Antall besvarelser: 1 Damsgård skole OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 1. februar til 5.

Detaljer

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad BRUKERUNDERSØKELSEN 29 Fotograf: Nina Blågestad Svarprosent: 53% Antall besvarelser: 5 476 OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 3. februar til 5. mars 29, og er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 16 Svarprosent: 39% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 14. mars 16, og er gjennomført

Detaljer

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad BRUKERUNDERSØKELSEN 9 Fotograf: Nina Blågestad Årstad Svarprosent: 76% Antall besvarelser: 69 Kronstad skole OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 5. mars

Detaljer

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad BRUKERUNDERSØKELSEN 29 Fotograf: Nina Blågestad Fana Svarprosent: 42% Antall besvarelser: 86 Hop oppveksttun skole OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 3. februar til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport skole Antall besvarelser: 113 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen skole OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 128 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES VEDLEGG 2 EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES Nedenfor viser vi hvordan man kan sammenstille de ulike analysene. På denne måten kan politikerne få en samlet vurdering av kommunens situasjon

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 94 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 206 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar

Detaljer

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Fotograf: Nina Blågestad Åsane Svarprosent: 4% Antall besvarelser: 65 Kalvatræet skole OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 13. februar til

Detaljer

Beregning av satser for grunnskoler godkjent etter friskolelova 2020

Beregning av satser for grunnskoler godkjent etter friskolelova 2020 Beregning av satser for grunnskoler godkjent etter friskolelova 2020 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til grunnskoler godkjent etter friskolelova beregnes med utgangspunkt i kostnadene

Detaljer

Lærerundersøkelsen ( )

Lærerundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 88 77 87,5 01.05.2012 04:19:00 Lærerundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad BRUKERUNDERSØKELSEN 2019 Fotograf: Nina Blågestad Svarprosent: 44% Antall besvarelser: 732 Arna OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 13. februar til 5. mars 2019, og

Detaljer

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad BRUKERUNDERSØKELSEN 29 Fotograf: Nina Blågestad Svarprosent: 57% Antall besvarelser: 3 534 Fana OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 3. februar til 5. mars 29, og er

Detaljer

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad BRUKERUNDERSØKELSEN 9 Fotograf: Nina Blågestad Laksevåg Svarprosent: 9% Antall besvarelser: 6 Alvøen skole OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 5. mars

Detaljer

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad BRUKERUNDERSØKELSEN 9 Fotograf: Nina Blågestad Svarprosent: 5% Antall besvarelser: Bergenhus OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 5. mars 9, og er gjennomført

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

Beregningen av satser til private grunnskoler for 2008

Beregningen av satser til private grunnskoler for 2008 Beregningen av satser til private grunnskoler for 2008 Vi gjør oppmerksom på at tallene kan avvike litt på grunn av avrundinger. Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 32%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 32% Skolerapport Antall besvarelser: 72 BRUKERUNDERSØKELSEN 216 Svarprosent: 2% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 1. mars 216, og er gjennomført

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 15 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til. mars 2016, og er

Detaljer

Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse.

Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse. Arkivsak-dok. 18/07950-4 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 30.04.2019 Bystyret 2015-2019 23.05.2019 Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 96 BRUKERUNDERSØKELSEN 6 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 4. mars 6, og er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 67% Skolerapport Antall besvarelser: 28 BRUKERUNDERSØKELSEN 20 Svarprosent: 67% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til. mars 20, og er gjennomført

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Fotograf: Nina Blågestad

Fotograf: Nina Blågestad BRUKERUNDERSØKELSEN 29 Fotograf: Nina Blågestad Laksevåg Svarprosent: 43% Antall besvarelser: 26 Holen skole OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden 3. februar til 5.

Detaljer

05/ Rapport C. Nøkkeltall

05/ Rapport C. Nøkkeltall 5/142-2 Rapport C Nøkkeltall Pleie- og omsorg 25 2 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN SAMLET... 6 3 HJEMMETJENESTEN... 12 4 INSTITUSJONSTJENESTEN... 15 3 1 Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering)

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

RESULTATVURDERING SMEAHEIA SKOLE

RESULTATVURDERING SMEAHEIA SKOLE RESULTATVURDERING 2017 - SMEAHEIA SKOLE 2017-2018 2016-2017 Antall elever 393 382 Antall barn i SFO 141 160 Årsverk lærere 24 22,2 Årsverk andre ansatte 7 6,5 Årsverk ledelse 2,6 2,6 Årsverk SFO-leder

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 51% Flaktveit skole

BRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 51% Flaktveit skole Skolerapport Antall besvarelser: 185 BRUKERUNDERSØKELSEN 018 Svarprosent: 51% RAM B LL Foto: Andrew M.S Buller / Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 62% Haukedalen skole

BRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 62% Haukedalen skole Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 28 Svarprosent: 62% RAM B LL Foto: Andrew M.S Buller / Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 57% Aurdalslia skole

BRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 57% Aurdalslia skole Skolerapport Antall besvarelser: 37 BRUKERUNDERSØKELSEN 8 Svarprosent: 57% RAM B LL Foto: Andrew M.S Buller / Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført i

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 56% Fjellsdalen skole

BRUKERUNDERSØKELSEN 2018 Svarprosent: 56% Fjellsdalen skole Skolerapport Antall besvarelser: 232 BRUKERUNDERSØKELSEN 28 Svarprosent: 56% RAM B LL Foto: Andrew M.S Buller / Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer