Virksomhetsanalyse. Fusa kommune. Analyse av kommunens ressursbruk

Transkript

1 Virksomhetsanalyse Fusa kommune Analyse av kommunens ressursbruk Basert på endelige KOSTRA-tall for 211 publisert og virksomhetenes kommentarer KS-K rapport nr

2 Innhold 1 Sammendrag 4 2 Innledning Bakgrunn Valg av sammenligningskommuner KOSTRA Om denne rapporten Tekniske forutsetninger for analysen 1 3 Finansielle nøkkeltall Netto driftsutgifter pr formål Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsresultat Langsiktig gjeld 15 4 Administrasjon 18 5 Pleie og omsorg Befolkningsprognose for eldre frem til Pleie- og omsorgstjenesten samlet Institusjonstjenester Hjemmebaserte tjenester 39 6 Helsetjenester 5 7 Sosialtjenesten 54 8 Barnevern 59 9 Grunnskole Befolkningsprognose for unge frem til Grunnskoleopplæring Produktivitet i sektoren Skolestruktur og bemanning Spesialundervisning Resultater i skolen Skolefritidsordning - SFO Skolelokaler og skoleskyss Oppsummering 89 1 Barnehage 91 Side 2

3 11 Kultur og kirke Kultur Kirke Kulturminne, natur og nærmiljø Vann Avløp - Renovasjon Tjenesteområde VANN Tjenesteområde AVLØP Tjenesteområde RENOVASJON Brann- og ulykkesvern Samferdsel Næring Eiendomsdrift Avslutning 134 Side 3

4 1 Sammendrag Denne rapporten fokuserer på ressursbruken i Fusa kommune. Hvordan prioriterer Fusa kommune ressursene sine? Hvilke dekningsgrader har man i forhold til befolkningen og hvor god er produktiviteten? Fusa kommune er i denne rapporten sammenlignet med kommunene Etne, Tysnes og Skodje, samt gjennomsnittet for landet ekskl Oslo. Ser vi på Fusa kommunes totalbudsjett går 36 % til pleie og omsorg, 28 % til skole, 9 % til administrasjon, styring og fellesutgifter, 11 % til barnehager og 5 % til helse. I tillegg har vi sett at kommune har et inntektsnivå godt over landsgjennomsnittet. Kommunen leverer likevel et lavt nivå på netto driftsresultat for 211. Både skole og PLO, som er to av de store sektorene, ligger relativt sett høyt sammenlignet med de øvrige i utvalget og spesielt sammenlignet med landsgjennomsnittet. Skole utmerker seg med en svært kostnadskrevende skolestruktur og tilhørende høy lærertetthet, på tross av at man antakelig kan forvente fallende utvikling for antall barn i skolepliktig alder. Barnehage har tilsvarende kostnadskrevende struktur. Ser vi på pleie og omsorg yter kommunen tilbud til en høyere andel av befolkningen enn hva vi ser i de øvrige kommunene. I tillegg har kommunen en kostnadskrevende institusjonstung profil, som man nå er begynt å omstrukturere til en mer hjemmebasert profil. Det kan også være grunn til å spørre om etablert terskelen for å få tjenstester i Fusa er for lav ut fra gjeldene økonomiske situasjon. For de øvrige tjenester kan en kort oppsummering være at man ligger høyt på samferdsel med en forholdsvis høy andel km kommunale veier, hvor en mulig løsning kan være privatisering. At SFO tilbudet, sammen med plansaker og vann / avløp ikke finansieres til selvkost. Og at økt eiendomsskatt på eiendommer er et alternativ for å skaffe økte inntekter. Et annet sentralt spørsmål kan være om man har like stort fokus på det kvalitative innholdet i tjenestetilbudet som man har på den strukturelle siden av tilbudet? Gjennomgående i rapporten ser vi at Fusa ligger høyt på kostnadsnivå for mange tjenesteområdene. Det burde derfor være gode muligheter for å løse de økonomiske utfordringene man har i kommunen gjennom å etablere et nivå som er godt nok. Trondheim, 23. august 212 Side 4

5 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Fusa kommune har bestilt en KOSTRA-analyse, med den hensikt å synliggjøre ressursbruk, dekningsgrader og prioriteringer i den kommunale tjenesteproduksjonen. Rapportene går systematisk igjennom tjenesteområder i kommunen, og synliggjør hvordan ressursbrukene er i Fusa kommune sett i lys av utvalgte andre kommuner. Hensikten er å gi økt innsikt og kompetanse, samt et kvalifisert beslutningsunderlag som grunnlag for de valgene kommunen nå står overfor. Rapporten baserer seg på de endelig publiserte regnskaps- og produksjonstallene fra kommunene, pr Det er foretatt intervjuer med representanter for de ulike tjenesteområdene i Fusa, som gir innsyn i og supplerende informasjon for bedre å kunne lese og forstå bakgrunnen for tallene. Vår erfaring er at kvaliteten på KOSTRA-tallene begynner å bli svært gode. Men; KS- Konsulent har ikke kvalitetssikret tallgrunnlaget. Det betyr at hvis det er rapportert feil inn i KOSTRA, så blir det også feil i denne rapporten. Fusa kommune må selv kvalitetssikre dette. 2.2 Valg av sammenligningskommuner Når man skal gjennomføre en KOSTRA-analyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hva rapporten forteller. Det er tre hovedvariabler som er avgjørende for hvilke kommuner man skal velge å sammenligne seg med: Kommunestørrelse Inntektsnivå Utgiftsbehov Når det gjelder kommunestørrelse, så er det naturlig å sammenligne Fusa med andre små kommuner. Antall innbyggere pr i de tre kommunen vi benytter i denne rapporten er: Side 5

6 Når det gjelder inntektsnivå så tilhører Fusa kommune KOSTRA kommunegruppe 1 små kommuner med middels bundne kostnader og lav andel frie disponible inntekter. Skodje ligger også i denne kommunegruppen. Etne og Tysnes ligger derimot i kommunegruppe 2 - små kommuner med middels bundne kostnader og middels andel frie disponible inntekter. Den tredje variabelen som må vurderes er kommunens utgiftsbehov, det vil si hvor stort er innbyggernes forventede behov for tjenester. Dette måles / vurderes gjennom kostnadsindeksen. Fusa har en kostnadsindeks som ligger 18 % over landsgjennomsnittet, Etne 13 % over, Tysnes 2 % over og Skodje 7 % over landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for disse kommunene er som følger: 211 Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks -2 år,83713,8677,7719 1, år 1,13335,91799, , år 1, ,11246,9726 1, år,99761,9644 1, , år,9955,93813,9273, år 1,2465 1, ,36942, år 1, , ,6762,8585 over 9 år 1,9447 1, ,31671,68739 Basistillegg 2, , ,1377 2,84115 Sone 3, ,6651 2,488 1,6398 Nabo 2, , ,1294 1,5575 Landbrukskriterium 2, , ,65548,93335 Invandrere 6-15 år ekskl Skandinavia,61358,64659,45448,74729 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand,3863,7633,5365,4858 Flytninger uten integreringstilskudd,5957,1531,6619,4124 Dødlighet,7931 1,1847,826,91498 Barn -15 med enslige forsørgere,75897,75787,7271 1,6717 Side 6

7 Fattige,75499,61768,5465,4655 Uføre år,86145,96711,78853,86594 Opphopningsindeks,22719,17135,17353,24386 Urbanitetskriterium,6151,61886,58252,61387 PU over 16 år 1,6381 1,563 2,1525 1,61551 Ikke-gifte 67 år og over 1, ,28 1,62412,69569 Barn 1-2 år uten kontantstøtte,64292,7817, ,39267 Innbyggere med høyere utdanning,68681,6812,67931, Kostnadsindeks 1, , , ,67216 Hvis vi sammenstiller alle disse kriteriene, og tar utgangspunkt i de frie inntektene (rammetilskudd og skatt) for alle kommunene, korrigerer for angitt utgiftsbehov basert på kostnadsnøklene (dvs gjør alle kommunene «like»), legger til regionalpolitiske virkemidler, samt eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter så, får vi følge bilde for kommunene i utvalget: Skodje Fusa Etne Tysnes Som vi ser av diagrammet ligger Fusa kommune omtrent på nivå med Etne og Tysnes kommuner mht inntektsnivå på pr innbygger kr Etne ligger med kr og Tysnes med kr Selv om dette ser forholdsvis likt ut vil det likevel kunne bety betydelige beløp når vi ganger beløpet opp med antall innbyggere. Dersom Fusa hadde hatt samme inntektsnivå som Tysnes ville kommunebudsjettet vært 2 mill kroner høyere. Sammenligner vi derimot med Skodje som ligger lavest i utvalget med kr pr innbygger, ville tilsvarende nivå i Fusa redusert budsjettet med kr 16,5 mill. Skodje er landets 22. fattigste Side 7

8 kommune, mens Fusa ligger på 25. plass. Dette betyr at Fusa ligger omtrent midt på treet blant norske kommuner mht økonomi i denne sammenheng. Et sentralt spørsmål blir da i hvor stor grad lykkes Fusa i sin tjenesteproduksjon, sammenlignet med de 24 kommunene som har lavere handlingsrom. Oppsummert kan vi derfor si at av sammenligningskommunene er Etne kommune mest sammenlignbar med Fusa. Mens Skodje som på kostnadssiden er sammenlignbar med Fusa, må løse sine oppgaver og leverer sine tjenester til en langt lavere pris enn Fusa. Dette gir derfor et godt grunnlag til å lete etter handlingsrom. Skodje blir i så måte (økonomisk) noe å strekke seg etter for Fusa. 2.3 KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og (3) egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. KOSTRA rapporterer på tre dimensjoner ressurser, brukere og målgrupper, som igjen danner grunnlaget for og presenteres som nøkkeltall for prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader: Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater Produktivitet sier noe om hvor mye man bruker pr tjenestemottaker / plass, og omtales i noen sammenhenger som enhetskostnad. Måles ofte i korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker Side 8

9 eller pr plass. I sammenligningen av produktiviteten mellom kommunene i denne rapporten er nettopp denne type nøkkeltall brukt. Dekningsgrad sier noe om hvor mange av kommunens innbyggere i en målgruppe som mottar tjenester. Eks: antall barn i barnehage av kommunens 1-5 åringer, eller antall innbyggere 8+ på institusjon av alle kommunens innbyggere 8+. Prioritering sier noe om hvor mye penger man bruker på en målgruppe. Uttrykkes ofte som netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa. Spesielt for tjenestene i pleie og omsorg, barnehage, skole, sosial og barnevern vil nettoutgiftene i målgruppen bestå av forholdet mellom andel innbyggere som mottar tjenester og nettoutgift pr bruker. Det som er viktig å bemerke er at selv om KOSTRA har omfattende informasjon knyttet til prioritering og produktivitet, finner vi ingen informasjon om kvaliteten på tjenestene som kommunene leverer, hvor effektivt kommunen drives eller hvor godt lokaldemokratiet ivaretas. 2.4 Om denne rapporten Dette er en KOSTRA-analyse som fokuserer på likhet og variasjon i prioritet, dekningsgrader og produktivitet. Analysen vil kunne gi sentrale svar på kostnadsnivå, ressurs pr bruker og den samlede struktur i tilbudet sammenlignet med øvrige kommuner. Dette kan gi klare holdepunkter for hvor kommunen bør rette oppmerksomheten, men sier lite om hva som er årsaken til variasjonen, være seg etablert praksis, brukergrupper med særskilte behov eller faktiske kvalitetsforskjeller. Rapporten sier derfor heller ikke noe om hva man konkret bør gjøre hvilke tiltak som bør iverksettes for å øke inntektene eller redusere kostnadene. Dette er kommunen selv den beste til å vurdere. KOSTRA-indikatorene gir isolert sett få holdepunkter på hvorvidt tjenestene er i samsvar med lokal behov. Informasjon om det lokale handlingsrommet er derfor begrenset til hva indikatorene for prioritering, ressursbruk pr plass / bruker og tilgjengelighet viser. Side 9

10 2.5 Tekniske forutsetninger for analysen Datagrunnlaget for denne rapporten er i sin helhet basert på de endelig publiserte KOSTRAtallene for 211, som ble publisert 15. juni 212. KS-K har erfaringer for at det er på noen tjenester og indikatorer kan være variasjoner som følge av ulik føringspraksis mellom kommunene eller feilrapporterte tall. 3 Finansielle nøkkeltall 3.1 Netto driftsutgifter pr formål Netto driftsutgifter er et tall for hvordan kommunen prioriterer, dvs hvordan budsjettet fordeler seg på de ulike virksomhets- / tjenesteområder (her gruppert i tråd med KOSTRA funksjoner). Ser vi på Fusas tall har man gjort følgende prioritering i 211: 1% 1% 1% 2% 2% 1% 3% 9% -1% Adm, styring og felles F % Barnehager Grunnskole Helse Pleie og omsorg Sosial 36% Barnevern Plan, natur, miljø med mer Kultur 28% Kirke Teknisk, brann, samferdsel 5% Næring Side 1

11 Pleie og omsorg disponerer 36 % og skole 28 % av kommunens totale budsjettramme, og er dermed de klart største tjenesteområdene. Barnehager utgjør 11 %, administrasjon, styring og fellesutgiftsområdet 9 % og helse 5 % av kommunens totale budsjettramme. De øvrige tjenesteområdenes andeler utgjør 3 % eller lavere. 3.2 Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter består av frie inntekter som skatt og rammetilskudd, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, samt andre overføringer og gebyrer som kommunen mottar. Finansinntekter og finansutgifter er ikke med i denne sammenligningen. Regnskapet for 211 viser følgende brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr innbygger for våre utvalgte kommuner: Gj.sn land uten Oslo Brutto driftsutgifter pr. innb Brutto driftsinntekter pr. innb Bruttoinntekt mer enn bruttoutgift i % 9 Brutto driftsinntekter og utgifter pr. innbygger. Kroner ,7 5,9 4,2 -,3 2,2 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, -1, Av diagrammet ser vi at Fusa ligger nest høyest i utvalget både mht omfanget på brutto driftsutgifter og brutto driftsinntekter. Sammenligner vi inntektssiden med landsgjennomsnittet ligger Fusa med kr 5 6 mer pr innbygger, og ser vi på utgiftene ligger Fusa med kr 5 8 mer pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Linjen i diagrammet viser hvor stor andel av bruttoinntekten som er større enn bruttoutgiften i %, og som er en viktig størrelse fordi den blant annet gir et bilde av hva kommunen har å Side 11

12 disponere til netto finansutgifter (renter og avdrag). Hovedregelen er at dette nøkkeltallet bør ha positivt fortegn. Denne viser 1,7 % for Fusa, som ikke er et spesielt godt nivå når vi ser på størrelsen på inntektssiden. Størrelsen på netto finansutgifter fremgår ikke her, men en hovedregel er likevel at %-tallet her bør være positivt slik at driftsnivået på kommunens tjenesteyting ikke overstiger kommunens økonomiske bæreevne, samt at man også bør ha «muskler» til å betjene langsiktig gjeld. Neste steg tar for seg kommunens inntektsside. 9 8 Brutto driftsinntekt fordelt på formål pr innbygger. Kroner Andre statlige tilskudd til driftsformål - Gj.sn land uten Oslo Eiendomsskatt Andre driftsinntekter Salgs- og leieinntekter Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue I tabellen over sammenstiller vi inntektssiden til kommunene. Inntektene er oppgitt pr innbygger. Fusa tilhører kommunegruppe 1 og ut fra dette vet vi at kommunen har lav andel frie disponible inntekter. Ser vi på de ordinære skatteinntektene ligger disse nest høyest i gruppa på kr , som er omtrent på nivå med landsgjennomsnittet. Her ligger Tysnes og Etne lavest, og Skodje høyest på kr Når vi så ser på rammetilskuddet ser vi gjerne at størrelsen på dette i hovedsak følger størrelsen på skatteinngangen men med motsatt profil eksempelvis som for Skodje. Fusa ligger her imidlertid nest høyest pr innbygger med kr Side 12

13 28 56 og Tysnes høyest på kr pr innbygger. På denne måten blir det utgiftsutjevnende elementet tydelig i denne sammenheng ved at høy faktor på kostnadsnøklene gir uttelling i rammetilskuddet. Se også nedenfor. Av tabellen fremgår også at Fusa har innført eiendomsskatt. Kommunen har 2 promille i eiendomsskatt på alle eiendommer og 7 promille på verker og bruk. Sammenligner vi frie inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger som illustreres av søylene, med utgiftsbehovet som er et mål hentet fra inntektssystemet til kommunene, her illustrert av den røde linja, får vi følgende bilde: Frie inntekter i kroner per innbygger - Gj.sn land uten Oslo Indeks utgiftsbehov 211 1,186 1,135 1,229 1,672 1, 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, Indeksen for utgiftsbehovet sier noe om hvor mye billigere eller dyrere (antatt behov for tjenester) en kommune er å drive enn landsgjennomsnittet (etter et objektiv sett av kriterier), og fordelingen av frie inntekter skjer med utgangspunktet i dette korrigert for politiske ønsker om utjevning og omfordeling. Her ser vi at Fusa er 18 % (1,18) dyrere enn en gjennomsnittlig norsk kommune å drive. Etne 13 % dyrere, Tysnes 2 % dyrere og Skodje 6 % dyrere. Av diagrammet ser vi at det er en sammenheng mellom størrelsen på de blå søylene og profilen på den røde linja. Slik sett er det Side 13

14 tydelig å se at det er en sammenhengen mellom beregnet utgiftsnivå og størrelsen på frie inntekter (skatt og rammetilskudd). 3.3 Driftsresultat Hva sier så tallene når vi ser på brutto og netto driftsresultat? Enkelt beskrevet sier brutto driftsresultat noe om hvor godt man organiserer og driver i forhold til de inntektene man har, mens netto driftsresultat sier noe om resultatet etter at renter og avdrag er betjent. For våre kommuner ser bildet slik ut: 7, 6, 5, 4, 3, 2, Brutto og netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter. 1,, -1, -2, -3, Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Gj.sn land uten Oslo 1,7 5,9 4,2 -,3 2,2,7 5,5 2,3-2,4 2,1 Ser vi på brutto driftsresultat i % av driftsinntektene har Fusa et resultat på 1,7 %. Og ser vi på netto driftsresultat er dette også positivt men utgjør bare,7 % av brutto driftsinntekter. Dette er i utgangspunktet ikke et godt nivå og avviker betydelig fra de beste kommunene i utvalget. Hvor vidt Fusa får et negativt resultat når renter og avdrag er betalt ser vi ikke av dette. Når vi nå ser på netto driftsresultat, opereres det med et måltall for kommunal sektor som tilsier at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av brutto driftsinntekter. Dette for å ha Side 14

15 solid nok økonomi til å tåle svingninger i kommunens egen økonomi og også ellers i landet, på en slik måte at man kan opprettholde et jevnt og stabilt tjenestenivå. 3.4 Langsiktig gjeld En kommunes langsiktige gjeld legger som vi har sett over, beslag på driftsinntekter som ellers kunne vært benyttet til tjenesteproduksjon. Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld (hovedstol) i % av brutto driftsinntekter og sier noe om hvilken belastning den langsiktige gjelden utgjør for kommunen. For våre kommuner ser gjeldsbelastningen ut som følger: 22, 21, 2, 19, 18, 17, 16, Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Rente- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter Gj.sn land uten Oslo 182,3 193,1 191,1 214,8 199,4 4,6 3,2 4,4 6,7 4,2 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Søylene viser at den langsiktige gjeldens andel varierer svært mellom kommunene, hvor Fusa ligger med en andel på 182 % som er lavest i utvalget. Høyest i utvalget ligger Skodje med 215 % av brutto driftsinntekter, mens landsgjennomsnittet ligger her på 199 %. Ser vi på rente- og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter er denne på 4,6 % i Fusa. Sammenlignet med de øvrige i utvalget er dette nest høyest. Hvor landsgjennomsnittet ligger nest lavest på 4,2 % mens Skodje ligger høyest på 6,7 %. Hvorvidt dette er et bærekraftig nivå Side 15

16 på betjeningen av gjelden i Fusa, vites imidlertid ikke uten at man sammenligner med verdi og gjenstående levetid på anleggsmidlene i balansen, samt ser på forholdet mellom de øvrige finansinntektene og utgiftene. Kommunen opplyser imidlertid selv at gjelden avdras på nivå med minste lovlige avdrag. Ofte kan det se ut til å være en sammenheng mellom størrelsen på den langsiktige gjelden og rente- og avdragsutgifters andel av brutto driftsinntekter. Men det trenger ikke å være en entydig sammenheng da den enkelte kommunes rente- og avdragsutgifter avhenger av hvilke investeringer (avskrivningstid) pengene har vært brukt til, rentevilkår og hvorvidt man legger seg på minste lovlige avdrag eller ikke. I tillegg inneholder langsiktig gjeld kommunens pensjonsforpliktelser, noe som gjør at tallene ikke blir direkte sammenlignbare. I neste diagram har vi valgt å trekke ut pensjonsforpliktelsene og bare presentere kommunens netto lånegjeld, altså langsiktige innlån, fratrukket egne utlån (startlån, sosiale utlån, samt andre utlån av egne midler) og ubrukte lånemidler Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Gj.sn land uten Oslo 61,4 59,4 54,5 12,8 74 Netto lånegjeld pr innbygger Netto lånegjeld utgjør for Fusas del 61 % av brutto driftsinntekter, som er midt i utvalget. Med en andel på 13 % av brutto driftsinntekter ligger Skodje høyest, mens Tysnes ligger lavest i utvalget på 54,5 %. Side 16

17 Ser vi på netto lånegjeld pr innbygger er forskjellene store også her. Fusa har ei netto lånegjeld pr innbygger på kr som er midt i utvalget. Skodje ligger høyest med kr og Etne lavest med kr Hvor vidt nivået faktisk er for høyt eller for lavt ser vi ikke av tallene her, men med en stadig økende andel gjeld pr innbygger og et relativt sett lavt nivå på brutto og netto driftsresultat sett i forhold til brutto driftsinntekter, kan det være det være grunn til å vurdere en restriktiv holdning til for stor vekst i langsiktig gjeld. Nedenfor ser vi ulike rentekurver som Norges Bank opererer med for de kommende årene. Styringsrenta har i normale tider et strekt gjennomslag for hvordan de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter utvikler seg. Hvordan rentekurven faktisk utvikler seg er det ikke opp til oss å mene noe om her, men det er i hvert fall stor sannsynlighet for at den kan stige noe om på litt lengre sikt. Side 17

18 4 Administrasjon Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 1 Politisk styring 11 Kontroll og revisjon 12 Administrasjon 13 Administrasjonslokaler 17 Årets premieavvik 171 Tidligere års premieavvik 18 Diverse fellesutgifter Dette kapitlet omhandler i praksis flere områder. I tillegg til administrasjon, har vi også utgifter til politikk og kontrollvirksomhet, fellesutgifter og utgifter til premieavvik. Når vi har valgt å ta med administrasjonslokaler og premieavvik er dette mest for å sette fokus på disse. Administrasjonslokaler benyttes i mange kommuner til mer enn bare administrative tjenester uten at man er flink nok å fordele utgiftene ut på de funksjonene som også har kontorer sammen med administrasjonen. Når det gjelder premieavvik er dette i ferd med å bli betydelige akkumulerte beløp i balansen, som den gang prinsippendringen ble innført skulle jevnes ut over tid og ikke bygge seg opp i balansen, men som nå kan se ut til å bli en betydelig utgiftspost i kommunens regnskaper i løpet av noen år dersom ikke utviklingen snus. Ser vi på fordelingen av bruttoutgifter pr innbygger for disse funksjonene får vi følgende bilde: Side 18

19 Bruttoutgifter pr. innbygger, adm, styring og fellesutgifter 7 6 Funksjon 18, diverse fellesutgifter Gj.sn land uten Oslo Funksjon 17 og 171, premieavvik Funksjon 13, administrasjonslokaler Funksjon 12, administrasjon Funksjon 11, kontroll og revisjon Funksjon 1, politisk styring Siden vi allerede har nevnt premieavviket kan det være naturlig å starte med dette. Fusa benytter 15 års amortisering av premieavviket. Dette gjør at kommunen har et betydelig beløp stående i balansen som hvert år må avdras over driftsregnskapet, slik svært mange andre av landets kommuner har. Fusas utgifter til administrasjon på kr ligger midt i utvalget, og utgjør kr 511 mer pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Skodje ligger lavest med kr Høyest i utvalget ligger Etne med kr 4 738, mens landsgjennomsnittet ligger lavest på kr Utgiftene til administrasjonslokaler ligger nest høyest i utvalget på kr 333 pr innbygger. For politikk ligger Fusa midt i utvalget med kr 67 mens landsgjennomsnittet ligger lavest på kr 45. Her må det dog bemerkes at administrasjonsutgiftene også reduseres betydelig med kommunestørrelse. I praksis kan man si at i en kommune med 4 innbygger er det dobbelt så mange å dele sentraladministrasjonskostnader som lønn til rådmann, økonomisjef og ordfører, etc på. Derfor må disse tallen tolkes og brukes med varsomhet. Funksjonsinndelingen skal være bygget opp på en slik måte at kommunenes valg av organisering ikke skal ha innvirkning på tallene, men i praksis ser vi vel at både kommunens Side 19

20 organisering og praksisen for hvordan man konterer utgiftene påvirker størrelsene, og spesielt på funksjon 12. Ser vi så på netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter har vi følgende situasjon: Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter pr. innb. i kr. - Gj.sn land uten Oslo Her ligger Fusa sammen med Etne nest høyest i utvalget med kr 4 9 pr innbygger. Tysnes ligger høyest på kr 5 85, og landsgjennomsnittet lavest på kr 3 93 pr innbygger. Om disse forskjellene kan tilskrives kommunestørrelse eller føringspraksis er vanskelig å si sikkert her og nå. Men som nevnt over kan det være grunn til både å vurdere føringspraksis og omfanget på administrative ressurser. Side 2

21 5 Pleie og omsorg 5.1 Befolkningsprognose for eldre frem til 23 I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 212, vil antall eldre i aldersgruppa 9+ holde seg stabil fremover. I gruppen 8-89 år kan man forvente en svak vekst først i perioden fra 184 til 2, og en noe sterke vekst i slutten av perioden opp mot 26 personer. Den sterkeste veksten kommer nok likevel i aldersgruppa år hvor man i dag har om lag 4 personer, men hvor anslaget ligger på 62 mot slutten av perioden. Samlet sett kan dette bety at behovsprofilen for tjenesten kan endre seg. Det er i dag, og enda mer i fremtiden, aldersgruppen 9+ som har behov for tunge omsorgstjenester fra kommunen. For etterspørselen av institusjonsplasser fremover, vil aldersgruppen 9+ bli en enda viktigere indikator, siden en så stor andel av denne gruppen vil etterspørre tjenester på nivå med en institusjonsplass. Side 21

22 Andel av befolkning 8 år + sammenlignet med kommunens andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg 5.2 Pleie- og omsorgstjenesten samlet Vi starter med å se på hvor stor andel av befolkningen som er over 8 år: 38 1, 36 8, 34 6, 32 4, 3 2, 28 Andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i % Gj.sn land uten Oslo 35,8 32,8 34,2 31,9 31,2 Andel av befolkning 8 år + 6,3 6, 8,1 3,8 4,5, Ser vi på de sammenlignbare kommunene skiller ikke Fusa seg spesielt ut mht andel 8+ i befolkningen, da man ligger nest høyest i utvalget med en andel på 6,3 %. Tysnes ligger høyest med 8,1 % og Skodje lavest med en andel på 3,8 %. Landsgjennomsnittet ligger på 4,5 %. Sammenligner vi den andelen som pleie- og omsorgsbudsjettet utgjør av kommunens totale driftsbudsjett, ligger Fusa høyest i utvalget med sine 36 % av totalen. Landsgjennomsnittet ligger lavest i utvalget med 31 %. Her ligger Tysnes nærmest Fusa med en andel på 34 % av totalbudsjettet til pleie og omsorg. Det kan her se ut som om at det er en viss sammenheng Side 22

23 mellom andelen 8+ i befolkningen og størrelsen på budsjettet til pleie og omsorg, men altså ikke entydig år 1, , ,6762,8585 over 9 år 1,9447 1, ,31671,68739 Som vi ser har Fusa nest laveste andel innbyggere i gruppen 8-89 år (tallene i tabellen over viser prosent, der 1 (1) er landsgjennomsnittet), med 24 % flere enn det et landsgjennomsnitt tilsier. For andel 9+ ligger Fusa nest høyest i utvalget med 94 % flere enn landsgjennomsnittet. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: Her ser vi at utviklingen gjennom perioden viser noe variasjon fra år til år. I all hovedsak viser trendlinjen en stigende tendens over perioden frem mot 29 opp til nesten 4 %, for så å falle ned igjen til 21-nivå frem mot 211. NB! Historisk utvikling mangler for konserntallene som ligger til grunn for diagrammene, derfor kan tallene avvike noe. Sammenligner vi netto driftsutgifter pr innbygger 67+ og 8+ får vi følgende bilde: Side 23

24 45 Nettoutgifter pr. innbygger 8 år + og 67 år +. 1 kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 8 år +, kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år +, kroner - Gj.sn land uten Oslo Fusa kommune bruker kr pr innbygger i gruppen 8+ som ligger midt i utvalget. Tysnes ligger lavest pr innbygger på kr Her ligger Skodje høyest med kr pr innbygger 8+. Fusa kommune ligger nest høyest i utvalget dersom vi forholder oss til innbyggergruppen 67+ på kr , og her ligger Skodje også høyest på kr Tysnes ligger lavest med kr pr innbygger. Dersom Fusa skulle justert seg til samme nivå som Tysnes, ville dette for Fusa bety en reduksjon på kr 16 mill dersom vi ser på netto driftsutgifter pr innbygger 8+ (241 innbyggere pr ). Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: Side 24

25 I diagrammet presenteres tallene for gruppen 8+ i perioden Her ser det i hovedtrekk ut til å ha vært en jevn og stigende utvikling siden 21, og fortsetter trenden vil nivået fortsette å stige. På landsbasis kan det se ut til at utviklingen har vært omtrent tilsvarende, men likevel ligget på et noe høyere nivå enn i Fusa. Variasjonen mellom ulike kommuner i netto driftsutgifter pr innbygger over 67 år og over 8 år er betydelige, og vil normalt skyldes en eller flere av følgende faktorer: Ulik vekting mellom hjemmetjeneste og institusjonstjeneste Forskjell i årsverk / kostnad pr bruker Ulik prioritering/tilgjengelighet/dekningsgrad til tjenesten generelt, spesielt sykehjem Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede / funksjonshemmede. Så, dersom vi ser på sammensetningen av tjenesten får vi følgende bilde: Side 25

26 Fordeling av nettoutgifter i % 1, 8, 6, 4, 2,, Andel netto driftsutgifter til aktivisering Andel netto driftsutgifter, institusjoner Andel netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester Gj.sn land uten Oslo 3,9 2,1 9,3 12,3 5,2 51,8 51,5 47,2 32,6 45,2 44,3 46,3 43,5 55,1 49,7 Fordelingen av netto driftsutgifter til pleie og omsorg mellom institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og aktivisering viser at Fusa hadde: Nest laveste andel til aktivisering 4 % Høyeste andel til institusjonstjenesten 52 % Nest laveste andel til hjemmetjenesten 44 % Ser vi på hva dette betyr i kr bruker Fusa kr 2,8 mill til aktivisering, kr 31,7 mill til institusjonstjenester og kr 37 mill til hjemmebasert omsorg. Kommunene har følgende organisering av tilbudet: Institusjonstilbudet er organisert i Fusa bo- og behandlingssenter med 49 plasser, hvorav 12 er korttidsplasser. Av langtidsplassene er 16 forbeholdt demente. Bygget ble tatt i bruk i 1986, mangler noe på vedlikehold og man har lave strømutgifter som følge av konsesjonskraft. Institusjonen på Eikhovda bygges nå om til omsorgsboliger. Hjemmetjenesten er organisert i 4 avdelinger hvor tre av avdelingene er organisert regionsvis mens den fjerde organiserer tilbudet til psykisk utviklingshemmede. I tillegg organiserer hjemmetjenesten 4 dagsentrer. Kommunen har også omsorgsboliger flere steder Side 26

27 men tilbyr heldøgns tjenester kun i Eikelandsosen i tilknytning til sykehjemmet 11 boenheter. Kommunen har fokus på rehabilitering og forebygging og har derfor en egen enhet som organiserer dette tjenestetilbudet. I tillegg har man et psykiatritilbud som både reiser ut til hjemmeboende, men tilbyr også tjenester (konsultasjoner) i et eget dagtilbud 2,5 dag pr uke. Sistnevnte fremgår imidlertid ikke på funksjon 241, men på 254. Generelt kan man si at i et økonomisk perspektiv bør man søke å begrense bruken av institusjonsplasser. Institusjonsplasser er svært dyrt, og ofte er det slik at man både kan få bedre og billigere tjenester ved i større utstrekning å satse på hjemmebasert omsorg. Et bilde på dette kan være summen av andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet boliger: 25, Fordeling innbyggere 8 + år i % 2, 15, 1, 5,, Gj.sn land uten Oslo Bor i institusjon 17, 13,8 14,3 11,5 13,8 Bor i omsorgsbolig med heldøgns tilbud 4,6 3,3 2,2 3,2 4, Fusa ligger med høyeste andel innbyggere over 8 som bor i institusjon 17 %. Her ligger Skodje lavest med en andel på 11,5 %, mens landsgjennomsnittet nest lavest i utvalget, sammen med Etne på om lag 14 %. Ser vi så på andelen som bor i omsorgsboliger med heldøgns omsorg utgjør denne 4,6 % av de over 8 år i Fusa. Samlet sett betyr dette at nesten 22 % av Fusas innbyggere over 8 år har Side 27

28 heldøgns tilbud fra kommunen. Landsgjennomsnittet ligger dermed nærmest med en samlet andel på 18 %, mens Skodje altså ligger lavest på 15 %. KOSTRA bruker korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker/plass for produktivitet. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordelingen av utgifter / internkjøp mv. pr bruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Normalt vil variasjoner i slike driftsutgifter følge antall årsverk pr bruker. Følgende er normalt bestemmende for ressurser pr bruker for tjenesten samlet sett: Fordelingsprofilen mellom institusjons- og hjemmetjeneste Alderssammensetning av eldre over 67 år, da pleiebehovet stiger med økt alder Det generelle pleiebehovet i brukergruppen Andel ressurskrevende brukere og antall psykisk utviklingshemmede (i gjennomsnitt går omtrent 6 % av kostnadene til hjemmetjenestene til brukere under 67 år / psykisk utviklingshemmede) Lokale prioriteringer avhengig av behov eller terskel for å få tildelt tjenester Andre forhold som også påvirker nivået på korrigerte brutto driftsutgifter vil være: Utdanningsnivå og ansiennitet hos personalet Størrelsen på institusjonene Ser vi på korrigerte brutto driftsutgifter for tjenesten samlet har vi følgende bilde: Side 28

29 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Andel 8 år og over som mottar hjemmetjeneste/beboer på institusjon - Gj.sn land uten Oslo , 45,6 56,5 52,3 48, Ser vi først på andelen av de over 8 + som mottar tjenester fra pleie og omsorgssektoren utgjør denne 56 % i Fusa. Dette er nest høyest i utvalget, mens Etne ligger med laveste andel på 46, og landsgjennomsnittet ligger nest lavest i utvalget på 48 %. Høyest ligger Tysnes på 56,5 %. Ser vi så på korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker ligger denne nest høyest for Fusa på kr og dermed med nest laveste produktivitet. Her ligger Skodje høyest, og dermed med laveste produktivitet på kr Mens Tysnes ligger lavest og med beste produktivitet på kr for tjenesteområdet samlet. Lønn og sosiale utgifter utgjør den klart største andelen av budsjettet, antakelig rundt 8 %, og det vil derfor være en nær sammenheng mellom bemanningsfaktor og produktivitet. I diagrammet nedenfor presenterer vi enhetskostnaden pr mottaker av pleie og omsorgstjenester sett opp mot bemanning: Side 29

30 Korrigerte brto drutg sett i sammenheng med bemanningsfaktoren - PLO ,57,6,48,41, Landet ekskl Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker,7,6,5,4,3,2,1, Her ser vi at Fusa har nest høyeste utgiftsnivå pr mottaker, og bemanningsfaktor er også nest høyeste i utvalget på,57. Skodje som ligger med høyest andel årsverk pr mottaker har også lavest produktivitet, mens Tysnes som ligger med beste produktivitet har imidlertid en bemanningsfaktor på,41 som er nest lavest i utvalget. Det er gjerne to faktorer på brukersiden som driver kostnader i tjenesten. Som nevnt tidligere er den ene det faktiske antallet som mottar tjenester. Det andre forholdet er hvor mange tunge brukere, eksempelvis PU eller andre ressurskrevende brukere tjenesten håndterer. Spesielt unge brukere kan gjerne ha stor pleietyngde. Ser vi på profilen når det gjelder bistandsbehovet i brukergruppa, er den som følger: Side 3

31 1 Fordeling av brukere på bistandsbehov i % ,8 41,5 31,5 44, ,6 3,8 43 3, ,4 21,4 15,5 Gj.sn land uten Oslo Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov Andel brukere som har middels bistandsbehov Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 38,4 23,7 For Fusas del ser vi at omfanget på andel brukere med omfattende bistandsbehov er nest høyest. 28 % av brukere har omfattende bistandsbehov, mens 37 % har middels bistandsbehov og 35 % med avgrenset bistandsbehov hvorav sistnevnte er nest lavest i gruppa. Denne profilen er mest sammenfallende med landsgjennomsnittet, men avviket er likevel betydelig. Når vi ser at det er så vidt store forskjeller mellom kommunene kan dette skyldes to forhold. Det ene er den faglige vurderingen av hva som er omfattende behov eller ikke, og det andre er hvilket omfang på tjenestetilbudet man oppfatter at de ulike behovskategoriene trenger. 5.3 Institusjonstjenester Neste skritt i rapporten blir derfor å se nærmere på de ulike tjenesteområdene hver for seg, og første ut er den institusjonsbaserte delen av tjenesten. Diagrammet nedenfor sier noe om produktiviteten i den institusjonsbaserte tjenesten: Side 31

32 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg, andel til pleie i institusjon, pr. kommunal plass Gj.sn land uten Oslo Søylene i diagrammet viser at korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass for Fusa kommune ligger midt i utvalget av kommunene med kr Høyest andel her betyr lavest produktivitet i utvalget. Tysnes ligger med høyest produktivitet ved at man har lavest nivå på kr Dersom vi setter fokus på andelen som går til pleie pr kommunal plass utgjør den for Fusa 94 % av de kr pr plass. Her ligger Fusa høyest i utvalget sammen med Etne og Tysnes mht andel som går direkte til pleie, ved at man kanaliserer 94 % til direkte pleie. Tallene her sier imidlertid ingen ting om omfanget og kvaliteten på tjenesten. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, får vi følgende bilde: Side 32

33 For korrigerte brutto driftsutgifter pr plass, ser vi at utviklingen for kurven jevnt over har vært stigende gjennom hele perioden, og med et betydelig fall i produktiviteten fra 24 til 26, og også siden 28. Grundigere analyser i KOSTRA viser at det i de fleste tilfeller er en nær sammenheng mellom antallet plasser som en kommune har i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 8+, og den faktiske bruken av plassene og dekningsgraden for gruppen 8+. Dette fremgår rimelig entydig av diagrammet her for vår sammenligningsgruppe: Side 33

34 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år over Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon 5 Gj.sn land uten Oslo 19,9 18,4 17,5 15,3 18, ,8 14,3 11,5 13,8 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Ser vi først på andel plasser i institusjon i forhold til andel innbyggere 8+, har man i Fusa plasser tilsvarende 2 % av befolkningen over 8. Dette er høyest i utvalget. Skodje ligger lavest i utvalget på 15 %. Landsgjennomsnittet ligger med en andel på 18 %. Ser vi så på hvor stor andel av de over 8 som bor på institusjon ligger Fusa høyest med 17 %. Skodje ligger lavest med en andel på 11,5 %, mens landsgjennomsnittet ligger på om lag 14 % av 8 åringene på institusjon. Ser vi på sammenhengen mellom disse to faktorene ser vi at nivået på andel plasser og andel innbygger 8+ som bor på institusjon er sammenfallende. Man kan jo derfor undre seg over hvorvidt tilbudet om institusjonsplass til eldre avhenger mer av omfanget på antall eldre (derav antall plasser) i kommunen enn på reelt behov / pleietyngde hos den enkelte? Kommunen har for tiden ledig kapasitet, vektlegger korttidsopphold og rehabilitering, og er også godt beredt for utskrivningsklare pasienter i tråd med samhandlingsreformen. Så langt har man ikke måtte betale for liggedøgn ved sykehuset. Og man har også et kompetent personell og en høy andel sykepleiere. Side 34

35 Dekningsgrader forteller hvor stor andel av eldre i ulike aldersgrupper om er beboere i institusjon ved utgangen av rapporteringsåret. Rapporteringen tar ikke hensyn til salg og kjøp av plasser, dvs hvor beboeren er hjemmehørende. Se vi på den historiske utviklingen ser bildet slik ut: Andelen innbyggere 8+ som er beboere på institusjon har variert noe gjennom perioden. Fra å ligge nede i 16 % i 27, spratt andelen opp, for så i 211 å være på vei ned mot 27 nivå igjen. Minner imidlertid om at Fusa er en liten kommune slik at få personer vil kunne gi til dels store prosentvise utslag. Ser vi på hvor stor andel de over 8 utgjør av beboerne på institusjon finner vi i grove trekk omtrent samme utvikling som i diagrammet over. Historisk har man også her hatt en høyere andel enn landsgjennomsnittet. Her er variasjonen for samme periode: Side 35

36 Tar vi så for oss utvikling for antall institusjonsplasser i prosent av antall innbyggere 8+ over tid, så får vi følgende bilde: Side 36

37 Ut fra tallene i perioden har nivået på antall institusjonsplasser i andel av innbyggere 8 + økt jevnt gjennom perioden frem til 28. Etter dette har man hatt en nedgang i forholdstallet. Fusa hadde ved utgangen av personer over 8 år i kommunen. Det skal derfor få personer til for at det gir prosentvis utslag. Aldersfordelingen på de som bor i institusjonen er som følger: 18, Andel innbyggere pr aldersgruppe som er beboere i institusjon 17, 16, 14, 12, 13,8 14,3 11,5 13,8 1, 8, 6, 4, 2,,,,,,, Landet ekskl Oslo 1,7 Under 67 år år Andel 8 år + som bor i institusjon Her ser vi at andelen unge og eldre under 8 år i institusjon er rapportert lik i alle kommunene i utvalget. Bare landsgjennomsnittet har en andel på 1,7 % av aldersgruppen år som beboere i institusjon. I praksis betyr det at i alle kommunene er det bare personer 8 + som bor i institusjon. Hva er årsaken til den store forskjellen mellom kommunene mht andel 8 åringer + i institusjon? Er de over 8 år i Fusa i mindre stand til å ta vare på seg selv enn f.eks i Skodje, Tysnes og i Etne? Til slutt for institusjon ser vi på omfanget av tilgang til lege- og fysioterapitjenester: Side 37

38 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Gj.sn land uten Oslo,45,43,32,33,39,32,53,68,86,32 Tilgjengeligheten til legetjenesten for institusjonsbeboerne i Fusa ser vi ligger høyest i utvalget. Her har man,45 legetimer pr uke pr beboer i sykehjem som tilsvarer 27 minutter pr beboer i uka. Tysnes ligger sammen med Skodje lavest med,3 legetimer pr uke pr beboer, mens landsgjennomsnittet ligger med,4 legetimer. Kommunen opplever imidlertid at tilgangen til lege er noe lav, men man ser nå på hvordan man organiserer denne delen av tilbudet. For fysioterapitjenesten ligger Fusa lavest i utvalget sammen med landssnittet med,32 timer pr uke pr beboer som i praksis tilsvarer 19 minutter pr uke. Skodje ligger lavest med,86 timer pr uke og Tysnes ligger nest høyest med en andel på,68 timer pr uke pr beboer. Hvor vidt man bruker tid på rehabilitering, tilrettelegging og forebyggende tiltak fremgår ikke av tallene, men verdien av denne type virksomhet er at man i neste runde kan spare kommunen for direkte utlegg gjennom f.eks. høyere bruk av institusjonsplasser. Det fins ikke datagrunnlag som tilsier at pleiebehovet i ulike aldersgrupper er særlig forskjellig mellom kommunene. Forskjellen vil derfor hovedsakelig referere seg til nivået på tilbudet i hjemmetjenesten, ulike terskler for innleggelse mellom kommunene og antallet plasser i institusjon i forhold til antallet eldre 8+. Hva som er riktig nivå på antall Side 38

39 institusjonsplasser avhenger av omsorgsfilosofi hos den enkelte kommune. Det er kommuner i Norge hvor mer enn 35 % av innbyggerne over 8 år bor på institusjon, og blant de som bruker minst er tallet mellom 3 og 4 % prosent. 5.4 Hjemmebaserte tjenester KOSTRA bruker også korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker som indikator for produktiviteten i hjemmebasert omsorg. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter / internkjøp mv. pr bruker. I diagrammet under er andelen innbyggere 8+ som mottar hjemmetjenester illustrert ved den røde linja, og korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker illustreres av søylene Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner) Mottakere av hjemmetjenester til hjemmeboende 8 år og over i %. - Gj.sn land uten Oslo , 31,8 42,2 4,8 34,5 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Vi ser av søylene at Fusa kommune brukte kr pr mottaker av hjemmetjenesten. Dette er nest høyest i utvalget og Fusa har dermed nest laveste produktivitet i tjenesten. Landsgjennomsnittet ligger nest høyest i utvalget på kr , Tysnes ligger lavest med kr , og Skodje ligger høyest med kr , og dermed med dårligst produktivitet. Side 39

40 Fusa ligger med relativt sett høy andel i institusjon, noe som gjør at det kunne være grunn til å anta at bistandsbehovet til de tyngste brukerne som bor hjemme ikke vil være spesielt høyt, og som dermed også vil påvirke produktiviteten i tjenestetilbudet. På tross av andelen i institusjon skiller ikke Fusa seg ut med en særlig lav andel brukere i hjemmetjenesten. 39 % av innbyggerne over 8 mottar hjemmetjenester som er nest lavest i utvalget. Etne ligger høyest med 32 %. Et element som er med på å påvirke produktiviteten er at man har svært spredt bosetting i kommunen, noe som medfører betydelig reisetid for hjemmetjenestens ansatte. Kommunen har også flere ressurskrevende brukere. Vi gjør igjen oppmerksom på at tallene ikke sier noe om verken omfanget eller kvaliteten på tjenestene. Tar vi så for oss utvikling for hjemmetjenesten over tid, så får vi følgende bilde: Den historiske utviklingen i perioden viser en noe ujevn og betydelig økning for korrigerte brutto driftsutgifter, og hvor man jevnt over har hatt lavere produktivitet enn landsgjennomsnittet. Side 4

41 Korrigert bruttokostnad pr. bruker i hjemmetjenesten vil normalt variere med: årsverk pr bruker, dvs. timetildelingen pr bruker aldersfordelingen i kommunen og andel 8 år + i institusjon andelen ressurskrevende brukere / PU utdanningsnivå / ansiennitet hos ansatte, dvs. lønnskostnader andel av det samlede antall årsverk som brukes direkte i tjenesteytingen / brukerkontakt vs. kjøring, administrasjon mv. lokale prioriteringer for øvrig I KOSTRA er det ikke foretatt noe skille mellom ulike brukergrupper i rapporteringen av korrigerte utgifter pr mottaker, men erfaringsmessig går en betydelig andel av hjemmetjenestens kostnader til brukere under 67 år og/eller PU i en kommune. Disse er vanligvis ikke mange i antall, men har ofte et desto mer omfattende pleiebehov. Det fins heller ikke indikatorer i KOSTRA som kan angi behovet for ressursinnsats til spesielt kostnadskrevende brukere. Som følge av dette er det derfor heller ikke mulig å vurdere om kommunen har en tilstrekkelig ressursinnsats pr mottaker eller ikke. Kommunen kan få enda større innsikt i dette ved i større grad å vurdere egen registrering av IPLOS-data og timetildeling pr bruker sammenlignet med registrert pleiebehov. KOSTRA inneholder opplysninger om andel av innbyggere i ulike aldersgrupper som mottar tjenester og omfanget på bistanden. Ser vi først på fordelingen mellom de ulike aldersgruppene, har vi følgende bilde: Side 41

42 Andel av innbyggere som mottar hjemmetjeneste i % i ulike aldersgrupper Gj.sn land uten Oslo Andel under 67 år 1,7 1,7 2,7 1,6 1,9 Andel år 6,4 5,8 9,3 5,6 7,7 Andel 8 år og over 39, 31,8 42,2 4,8 34,5 Ut fra dette bildet ser vi at Fusa ikke skiller seg noe ut blant kommunene i gruppa mht andel unge brukere, som erfaringsmessig gjerne er langt mer ressurskrevende brukere enn de eldre hjemmeboende brukere. I aldersgruppa under 67 år mottar 1,7 % av innbyggerne i Fusa hjemmetjenester, mens Tysnes har høyeste andel på 2,7 %. For aldersgruppa år ligger Fusa midt i utvalget med en andel på 6,4 % som mottar hjemmetjenester. Her ligger Tysnes høyest og Skodje lavest. For aldersgruppa 8+ ligger Tysnes høyest i utvalget med 42 %, mens i Fusa utgjør denne andelen 39 %. Her ligger Etne med lavest andel 8 åringer som mottar tjenester på 32 %. Ofte er omfanget og størrelsen på disse tallene knyttet til et høyt antall psykisk utviklingshemmede, og som vi ser av utgiftsindikatoren nedenfor så er antallet betydelig lavere for Fusa enn landsgjennomsnittet (1, er landsgjennomsnittet) 63 %, som sammen med Skodje ligger midt i utvalget. Tysnes ligger med høyest andel psykisk utviklingshemmede ved at kommunens andel er dobbelt så høy som et landsgjennomsnitt skulle tilsi. 211 PU over 16 år 1,6381 1,563 2,1525 1,61551 Side 42

43 Vi minner generelt om at dette er det eneste tallet Fusa kommune selv påvirker i inntektssystemet. En bruker generer om lag 6. i i rammetilskudd, så det er ekstremt viktig at Fusa har rapportert riktige tall her. Ser vi så på profilen når det gjelder antall timer praktisk bistand og hjemmesykepleie som mottakerne får, har vi følgende bilde: 3 28, ,2 9,2 7,4 5 4,8 2,3 3,1 5,3 4,7 Gj.sn land uten Oslo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får Her ser vi at tildelingen pr mottaker varierer betydelig mellom kommunene i gruppa. Tildelingen og omfanget av praktisk bistand ser det ut til å ha lavest terskel i Fusa ved at hver bruker i gjennomsnitt mottar 4,8 timer hver pr uke. Dette er lavest i utvalget. Her ligger Skodje høyest med et snitt på 28,4 timer pr uke. Landsgjennomsnittet på 7,4 timer pr uke pr bruker ligger nest lavest i utvalget. Noe som også bekreftes av kommunen selv ved at mange brukere mottar et begrenset omfang. Men det er også noen som har et mer omfattende tjenestetilbud. For hjemmesykepleie er det også variasjon mellom kommunene, og forskjellene er noe mindre. Her ligger Fusa klart høyest av kommunene med 1 timer pr bruker pr uke, mens Etne ligger lavest med 2,3 timer pr uke pr bruker. Her ligger landssnittet midt i utvalget med Side 43

44 4,7 timer i uka pr bruker. Kommunen bekrefter omfanget og særlig er det noen få brukere som har et svært omfattende opplegg rundt seg. Hvordan ser så timeinnsatsen ut ifht aldersfordelingen i tjenesten, da vi sånn generelt kan karakterisere tjenestene til gruppen 67+ som ordinær eldreomsorg, mens de under 67 kan være mer ressurskrevende bruker og slik utgjøre en betydelig kostand for kommunen selv om disse er færre i antall. For aldersfordelingen har vi følgende bilde: 1 % Aldersfordelt profil på hjemmetjenesten 9 % 8 % % 6 % 5 % 4 % 3 % % 1 % % Landet ekskl Oslo Andel timer hjemmetjeneste -66 år Andel timer hjemmetjeneste 67 år + For Fusa sin del ser vi at 82 % av tildelte timer går til aldersgruppen under 67 år, og dermed går under 2 % av timene i tjenesten til eldre brukere. Fordelingen er litt mindre ekstrem i de øvrige kommunene selv om både Etne og Skodje er forholdsvis like. I Tysnes går 65 % av timene til de under 67 år og 35 % til de over 67 år. Vi så over at Fusa har forholdsvis god institusjonsdekning, at man ikke har unge brukere i institusjon og at en relativt sett stor andel unge mottar hjemmetjenester, noe som nok er med på å forklare at en så vidt stor andel av timene i hjemmetjenesten går til unge brukere. Dersom vi i denne sammenheng også ser på nettoutgiftene pr bruker underbygger også dette Side 44

45 hovedbildet innen dagens omsorgstjeneste. Nettopp at yngre brukere mottar en relativt sørre andel av hjemmetjenester enn eldre. Informasjonen her gir et mer presist bilde av hvordan ressursene fordeles internt i kommunen mellom de to brukergruppene: Nettoutgift pr bruker hjemmetjenesten - aldersfordelt Landet ekskl Oslo Nettoutgift pr. mottaker -66 år Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over Her ser vi at en ung bruker koster Fusa kommune i gjennomsnitt kr , som er billigere enn i Skodje men dyrere enn både i Etne og Tysnes. En eldre bruker i Fusa koster i gjennomsnitt kr som er billigst av kommunene. Som nevnt over ligger nok forklaringen her i at Fusa har høy andel eldre i institusjon. Overordnet for hele brukergruppen har vi følgende info om bistandsbehovet: Side 45

46 Bistandsbehov alle brukere - hjemmetjenesten 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 45% 52% 49% 4% 4% 39% 16% 9% 11% % % Landet ekskl Oslo omfattende middels noe / avgrenset Av dette bildet ser vi at 16 % av brukerne har omfattende behov i Fusa. Dette er høyest av kommunen som har rapportert tall. Tilsvarende gruppe utgjør 9 % i Etne og 11 % i Tysnes. Videre ser vi også at Fusa har den laveste andelen brukere med avgrenset behov. Hva er det som gjør at brukerne jevnt over vurderes å ha et mer omfattende behov i Fusa enn i Etne og Tysnes? Er dette reelle behov eller har man en praksis i Fusa som er snillere enn i Etne og Tysnes? Et annet forhold som kunne vært interessant å se på er om det er stor variasjon mellom kommunene mht antall tildelte timer i gjennomsnittet for de ulike behovskategoriene, men rapporteringen gjennom KOSTRA er dessverre ikke fullstendig på dette området, da omfattende bistandsbehov mangler for de ulike aldersgrupperingene. Neste diagram viser kostnaden knyttet til frambringelse av tjenesten - kostnad pr time tildelt hjelp: Side 46

47 Nettoutgift pr. vedtakstime Landet ekskl Oslo I Fusa koster en vedtakstime kr 294, mens en time i Etne koster kr 49, mens Skodje som har lavest pris ligger på kr 213 pr time. Aktuelle spørsmål til refleksjon i kommunen kan være knyttet til: Lønnsnivå og / eller valg av personell (sykepleier-omsorgsarbeider) Administrasjonskostnader og -rutiner Den daglige organiseringen av tilbudet, eks oppmøtested og formen på rapportering Undringsspørsmålet er hvor mye tid som faktisk er pasientrettet tid? Tar vi for oss brukerbetalingene for praktisk bistand så ser vi at Fusa ligger blant de lavest på abonnementspris men ikke på timespris: Side 47

48 Abonne mentsp ris, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner per mnd Abonne mentsp ris, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner per mnd. Abonne mentsp ris, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kroner per mnd. Abonne mentsp ris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner per mnd. Abonne mentsp ris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner per mnd. Timepri s, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner Timepri s, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner Timepri s, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kroner Timepri s, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner Timepri s, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner 1241 Fusa Etne Tysnes Skodje EAKUO Landet uten Oslo Oppsummert viser analysen av omsorgssektoren at kommunen yter tjenester til hele 52 % av befolkningen over 8. Man har høyest andel plasser i institusjon og høyest andel i omsorgsboliger med heldøgns tilbud, og tjenesten som helhet viser at kommunen har blant de høyest enhetskostnader. Det kan derfor være grunn til å spørre om terskelen for å få tjenester i Fusa er lav, og mulig for lav i gjeldende økonomiske situasjon? Vi anbefaler Fusa å vurdere tjenestebehovet hos befolkningen opp mot nivåene i omsorgstrappa, sammen med brukerundersøkelser for å kvalitetssikre at tjenesten er nødvendig og riktig dimensjonert, og ikke minst vurdere omlegging fra en institusjonsbasert til en mer hjemmebasert profil. Side 48

49 Side 49

50 6 Helsetjenester Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/ habilitering I det første diagrammet her starter vi med å gi et bilde av hvordan kommunen prioriterer helsetjenester. I diagrammet er netto driftsutgifter pr innbygger til helse vist på søylene og hvor stor andel disse utgjør i % av kommunens samlede utgifter illustreres ved hjelp av linjen: 3 6, 2 5 5, 2 4, 1 5 3, 1 2, 5 1, Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Gj.sn land uten Oslo ,1 5,1 5,1 5,1 4,3, Sammenlignet med pleie- og omsorgssektoren utgjør dette et betydelig mindre omfang av tjenester. For Fusa ser vi at netto driftsutgifter pr innbygger er kr 2 696, noe som er nest høyest i utvalget. Landsgjennomsnittet ligger lavest på 1 96 kr, mens Tysnes ligger høyest på kr Side 5

51 Av Fusas samlede utgifter utgjør utgiftene til helse 5,1 %, som ligger høyest i utvalget sammen med de øvrige kommunene i utvalget. Skulle Fusa hatt samme nivå på helsetjenestene som landssnittet kunne man redusere budsjettet med over 2,8 mill kr. Hvor realistisk dette er i praksis sier ikke tallene noe om, men poenget er mer å vise at selv små beløp kan gi store utslag i en prioriteringssammenheng. Ser vi på nettoutgiftene pr innbygger fordelt på hovedfunksjonene i KOSTRA, har vi følgende bilde: Netto driftsutgifter pr. innbygger fordelt på funksjoner -5 Netto driftsutg til foreb, skole- og helsestasjon Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Netto driftsutgifter til annet forebyggende helsearbeid pr. innbygger Gj.sn land uten Oslo Diagnose, behandling og rehabilitering disponerer den største andelen av de 5,1 % angitt over. Her bruker Fusa kr pr innbygger, som ligger høyest i utvalget. Mens Tysnes ligger nest høyest på kr 2 183, ligger landsgjennomsnittet lavest i utvalget på kr Videre ser vi at det forebyggende arbeidet som utføres av helsestasjon og skolehelsetjenesten i Fusa ligger nest høyest med kr 59 pr innbygger, mens Etne ligger høyest i utvalget på kr 589 og Skodje lavest på kr 356. Ser vi på netto driftsutgifter til forebyggende helsearbeid ligger Fusa med ei netto inntekt på kr 9 pr innbygger, mens Etne ligger med høyest på kr 185 pr innbygger. Side 51

52 Ser vi på hvordan utgiftene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste fordeler seg på brukergruppene ut fra en aldersgruppering har vi følgende bilde: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -2 år - Netto driftsutgifter til helse fordelt på ulike aldersgrupper Gj.sn land uten Oslo Diagrammet viser nettoutgifter fordelt på aldersgruppene - 5 år og - 2 år for helsestasjonen og skolehelsetjenesten (funksjon 232). Ser vi på målgruppa -5 år ligger Fusa nest høyest på kr 7 39, og Etne ligger høyest på kr pr innbygger i målgruppa. For målgruppa 2 år ligger Fusa også nest høyest med kr Her ligger Etne høyest på kr 2 193, og landssnittet ligger midt i utvalget på kr Kommunen har 2,9 årsverk helsesøstre som inngår i Familiens hus. Helsesøstrene har i tillegg ansvar for det psykososiale helsearbeidet blant barn og for oppfølging av elevene i den videregående skolen. Årsverksinnsatsen for de viktigste tjenesteområdene ser vi i følgende figur: Side 52

53 12 19, ,8 83,3 52,2 57, ,5 15,6 13,7 11,5 9,6 13,4 12,1 12,1 9,1 8,6 Gj.sn land uten Oslo Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av helsesøstre pr. 1. innbyggere -5 år. Funksjon 232 Ser vi først på årsverk lege og fysioterapi ligger Fusa nest lavest mht omfanget på legeårsverk med 1,5 årsverk - omregnet i hele årsverk pr 1 innbyggere i målgruppa. Skodje som ligger nærmest av kommunen har 11,5 årsverk og landsgjennomsnittet ligger lavest for andel leger med 9,6 årsverk. For andel fysioterapeuter ligger Fusa høyest med 13,4 årsverk pr 1 innbyggere, noe som er høyere enn normalt da man hadde et prosjekt løpende deler av året. Her ligger Skodje omtrent på nivå med landssnittet som er de laveste i utvalget på rundt 9. Alle årsverk tallene her er altså omregnet pr 1 innbyggere i mottagergruppen, så det er derfor verdt å merke seg at det ikke er de store summene vi snakker om. Kommunen har fire hele legestillinger. Alle legene hadde i 211 en privatpraktiserende del og en andel fasttid knyttet til kommunens tjenestetilbud. Sistnevnte utgjorde et samlet omfang på omtrent 1,2 årsverk, uten at man vel opplevde dette omfanget i praksis. Når det gjelder fysioterapeuter har man 4 hele fysioterapeutstillinger i kommunen, hvorav to er privatpraktiserende fysioterapeuter med fastlønnstilskudd mens to er fast tilsatt i kommunen. Kommunen har også en ergoterapeut,8 åv. Fysio- og ergoterapeutene jobber i stor grad med forbyggende arbeid og i særlig grad inn mot alle skolene og barnehagene. I tillegg har man sentrale roller inn i det koordinerende tjenestetilbudet for brukerne. For øvrig har man en jordmorstilling,3 åv. Helsesøstre er kommentert tidligere i rapporten. Side 53

54 7 Sosialtjenesten Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 242 Råd, veiledning, og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 281 Økonomisk sosialhjelp Prioriteringen av sosialtjenesten finner vi ved å se på netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa illustrert av søylene, og andelen disse utgjør av kommunens samlede utgifter illustreres ved hjelp av linjen: Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Gj.sn land uten Oslo , 2,,7 1, 3,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Når det gjelder netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger 2 66 ligger Fusa midt i utvalget med kr 931 pr innbygger, mens Tysnes ligger lavest på kr 637 og landsgjennomsnittet høyest på kr. Ser vi på andelen dette betyr for kommunens totale budsjett, så utgjør den 1 % i Fusa. Dette er midt i utvalget. Her ligger landsgjennomsnittet med høyeste andel, og Tysnes har laveste andel på,7 %. Sosialtjenesten inngår som en del av kommunenes NAV kontor. Nettoutgifter pr innbygger i målgruppen er normalt et resultat av fire forhold: Andel innbyggere som har tjeneste, dvs. antall Gjennomsnittlig stønadslengde Side 54

55 Satser / gjennomsnitt utbetaling pr mottaker Årsverksinnsats pr mottaker på sosialkontoret Ser vi på hvordan utgiftene fordeler seg mellom funksjonene i KOSTRA får vi følgende bilde: 3 Netto driftsutgifter pr. innbygger 2-66 år til funksjonene inkl. 273, sysselsetning. Kroner Gj.sn land uten Oslo -5 Sysselsettingstiltak Økonomisk sosialhjelp Tilbud til pers. med rusprobl. Råd, veiledning og sos.forebyggend arb. Av diagrammet ser vi hvor stor andel de ulike funksjonene utgjør av netto driftsutgifter. Rådgivnings- og veiledningstjenesten/driften av kontoret (blått) ligger midt i utvalget for Fusa på kr 928 pr innbygger i målgruppa 2 66 år. Her ligger Etne med høyeste nivå på kr 1 262, mens Tysnes ligger lavest på kr 229 pr innbygger i målgruppa. Ser vi så på utgiftene til økonomisk sosialhjelp for Fusa viser denne. Kommunen har imidlertid bruttotall på denne funksjonen, så det er antakelig en inntekt som gjør at nettobeløpet kommer i. Side 55

56 Tilbudet til personer med rusproblemer utgjør kr pr innbygger i aldersgruppen 2 66 år i Fusa, som sammen med Etne er lavest i utvalget. Her ligger landsgjennomsnittet på kr 322 pr innbygger i målgruppa. Kommunen har ikke rapportert tall knyttet til rus, noe som man antar kan være feil da man har brukt ressurser til dette området. Ser vi isolert sett på utbetaling av sosialhjelp, ser vi følgende: 4 35 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Gj.sn land uten Oslo Tallene foran gjenspeiles ikke helt i disse tallene. Høy andel til sosialhjelp (hjelp til livsopphold) henger vanligvis klart sammen med andelen utbetalt sosialhjelp pr mottaker. Her ser vi at Fusa ligger høyest i utvalget. Kommunen utbetaler med kr pr mottaker, mens landsgjennomsnittet som ligger nest høyest i utvalget utbetaler kr , og Tysnes som ligger lavest i utvalget utbetaler kr pr mottaker. I all hovedsak utbetales sosial stønad som supplerende hjelp i Fusa, og er dermed ikke hovedinntektskilden til noen av innbyggerne. Ser vi så på stønadslengden i kommunene får vi følgende: Side 56

57 7, 6, 6 52,4 6, 5, 5, 4, 3, 4 27,8 4,3 37,2 2,8 32,9 4, 3, 2, 16,4 2, 1,, Gj.sn land uten Oslo Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) Andel Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 1,, Her ser vi at Fusa har en gjennomsnittlig stønadslengde på 6 måneder, som er klart lengst i utvalget. Her ligger Skodje lavest med 2,8 måneder. Når det gjelder andel mottakere med stønad ut over 6 måneder har Fusa også høyeste andel med hele 53 % av sine klienter i denne gruppen, noe som vi av erfaring vet er en tung gruppe å få ut av systemet igjen, og slik sett blir en kostnadsdriver i seg selv. Vi minner imidlertid om at Fusa er en liten kommune og vi snakker om et svært begrenset antall som faktisk mottar stønad, slik at det vil derfor kunne være noe «farlig» å generalisere for mye. Kontoret følger tett opp hver enkelt mottaker, bruker mye tid på oppfølging og tilrettelegging av tiltak, og gjorde et omfattende arbeid i forbindelse med etableringen av NAV kontoret, slik at situasjonen oppfattes som god i kommunen. Neste diagram tar for seg bemanningsfaktoren og andel sosialhjelpsmottakere. Side 57

58 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 1,95 1,4,79 2,2,47 2,7,26,, Gj.sn land uten Oslo 3,7,1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Andelen sosialhjelpsmottakere av innbyggerne 2-66 år Årsverk pr. mottaker Bemanningsfaktoren ser ut til å være høyest pr mottaker i Fusa med,95 årsverk pr mottaker, mens Skodje ligger lavest med,26 årsverk. Tysnes ligger med nest laveste bemanningsfaktor på,47 årsverk pr mottaker. Ser vi på andelen som mottar sosialhjelp av aldersgruppen 2 66 ligger Fusa lavest i utvalget. Her mottar 1 % av innbyggerne i målgruppa en eller annen form for sosialhjelp. Høyest ligger landsgjennomsnittet på 3,7 % og nest lavest ligger Etne på 1,4 % av innbyggerne i målgruppa som mottar sosialhjelp. Fusa kommune har svært lav andel arbeidsledighet og antar dette er en sentral forklaring på den lave andelen mottakere. I tillegg jobber man med et langsiktig fokus på brukerne hvor veiledning og økonomisk rådgivning er svært sentralt. Erfaringen man har gjort i flere kommuner er at veldig ofte er det en sammenheng mellom bemanning og utgiftsnivå til stønadsutbetaling: Høy bemanning gir lavere utbetalinger, fordi man får bedre tid til å jobbe strukturelt og langsiktig med hver enkelt mottaker hvor målet er at de skal greie seg selv, i stedet for å drive brannslukking ved stadig å måtte dekke forfalte fakturaer pga dårlige økonomiske disponeringer av klienten selv. Til slutt ser vi på stønadssatser: Side 58

59 Stønadsats pr. mnd. Kroner Tillegg per måned for ett barn i alderen år Tilleggssats per måned for ett barn i alderen 6-1 år Tilleggssats per måned for ett barn i alderen - 5 år Stønadssats per måned for ektepar Her ser det ut som om alle kommunene i all hovedsak har lagt seg på de statlig anbefalte satsene fra Arbeidsdepartementet, noe som kan være et smart trekk for ikke å fremstå som en attraktiv kommune for nye innbyggere som ikke har noen form for inntektsgivende arbeid. 8 Barnevern Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 244 Barnevernstjenesten 251 Barnevernstiltak i familien 253 Barnevernstiltak utenfor familien For barnevernstjenesten starter vi med netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger i målgruppa fordelt på de ulike funksjonene. Side 59

60 7 Nettoutgifter pr. innbygger -17 år. Fordelt på funksjoner Gj.sn land uten Barneverntjenesten, 244 Barnevernstiltak utenfor opprinnelig familie, Oslo 252 Barnevernstiltak i opprinnelig familie, 251 Her ser vi at for barnevernstjenesten (kontoret grønn søyle) ligger Fusa midt i utvalget med kr pr innbygger i målgruppa 17 år. Etne ligger lavest i utvalget på kr og Tysnes høyest i utvalget med kr 2 97 pr innbygger i målgruppa. På barnevernstiltak i opprinnelig familie ligger Fusa nest lavest i utvalget med kr 477. Her ligger landsgjennomsnittet nest høyest på kr 929 og Skodje høyest med kr 1 26 pr innbygger i målgruppa. Og ser vi på barnevernstiltak utenfor opprinnelig familie ligger Fusa lavest pr innbygger med kr 228 pr innbygger. Ser vi på omfanget av utgiftene som går til saksbehandlingen og bemanningsfaktoren, får vi følgende bilde: Side 6

61 75, 7, 65, 6, 55, 5, 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,,,63,6,5 7,26 49,1 48,4 33,1 23,7, Gj.sn land uten Andel utgifter til saksbehandling Årsverk pr. registrert barnoslo,7,6,5,4,3,2,1, Andelen utgifter til saksbehandling varierer svært mellom kommunene. Her ligger Fusa høyest med 7 %. Lavest i utvalget ligger Skodje med 24 %. Mens landsgjennomsnittet ligger nest lavest med 33 %. Ser vi på bemanningsfaktoren ligger Fusa høyest sammen med Etne på rundt,6 årsverk pr registrert barn. Her ligger Skodje lavest i utvalget med,26. Her har vi ikke tall for gjennomsnittet. Barnevernet inngår som en del av Familiens Hus og man opplever et godt samarbeid med øvrige kommunale enheter som muliggjør godt og helhetlig forebyggende arbeid, samt tidlig innsats i oppfølging av familier. I neste diagram ser vi på sammenstillingen mellom andel barn med barnevernstiltak og bemanningsfaktoren: Side 61

62 ,63,6 5,5 8,3 4,7,7,6,5, ,8 2,4,26,3,2,1,, Gj.sn land uten Andel barn med barneverntiltak ift. innb. -17 år Årsverk pr. registrert Oslobarn Her ser vi at av alle barna i aldersgruppen 17 år i Fusa har 1,8 % en eller annen form for tiltak fra barnevernet. For Fusasamfunnet betyr dette et omfang på om lag 12 barn. I praksis har 17 barn hatt tiltak gjennom året. Dette er lavest i utvalget, hvor landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget med en andel på 4,7 % og Skodje høyest av kommunen med en andel på 8,3 % av barna som har barnevernstiltak. Hvordan er tiltakene som barnevernet har iverksatt fordelt: Skodje 7,6 4,4,7 Tysnes, 4,1, Etne, 2,2, Fusa 1,8 2,3,, 2, 4, 6, 8, 1, 12, 14, Andel barn med barneverntiltak, eks omsorgstiltak ift. innb. -17 år Barn med undersøkelse ift antall innb. -17 år, prosent Andel barn i omsorgstiltak ift antall innb. -17 år, prosent Side 62

63 Her ser vi at det er relativt store variasjoner mellom kommunene, noe som antakelig skyldes mangelfull rapportering fra kommunene. Fusa rapporterer at det er iverksatt undersøkelser i forhold til 2,3 % av barna i kommunen. Dette er sammen med Ente lavest i utvalget, hvor Tysnes ligger høyest med en andel på 4,1 %. Til slutt ser vi på hva tiltakene i barnevernet koster kommunen: 4 35 Bruttoutgifter pr. barn i kroner Pr. barn i opprinnelig familie (f. 251) Pr. barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) - Gj.sn land uten Oslo Tiltak for barn i opprinnelig familie er økonomisk sett en bedre løsning enn å flytte barn ut av sin opprinnelige familie. Her rapporterer Fusa kr på begge. Kommunen hadde imidlertid ingen barn plassert utenfor hjemmet sitt i 211, som nok er forklaringen på den ene av disse. Side 63

64 9 Grunnskole 9.1 Befolkningsprognose for unge frem til 23 I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 212, vil antall nyfødte ligge forholdsvis flatt i årene som kommer, med et lite fall først i perioden. For barnegruppa 1 5 år forventes en forholdsvis flat utvikling først i perioden men så en vekst mot slutten av perioden For barnegruppa 6 12 år forventes en nedgang allerede tidlig i perioden For ungdomsgruppa år forventes en oppgang først i perioden, for så å falle og flate ut utover i perioden Hvor vidt dette vil påvirke tjenestens profil vil avhenge av hvor store grupper skolene opererer med, og hvor fleksibelt barnehagetilbudet kan tilpasses endringer i etterspørselen. Side 64

65 1 kroner 9.2 Grunnskoleopplæring Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 22 Grunnskole 213 Voksenopplæring 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Vi vil starte med å se på netto driftsutgifter pr innbygger 6 15 år illustrert ved de blå søylene, og hvor stor andel av netto driftsutgifter til grunnskolesektor (funksjonene 22, 222 og 223) utgjør av kommunes samlede netto driftsutgifter, illustrert av den røde linja: Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutg - Gj.sn land uten Oslo Her ser vi at netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa (ekskl SFO) ligger Fusa midt i utvalget med kr Etne ligger nærmest Fusa med kr , mens Tysnes ligger høyest av kommunene på kr Skodje ligger lavest i gruppa med kr 89 9 pr innbygger 6 15 år. Totalt sett ville det si at skolene i Fusa måtte kutte med 5,3 mill kr for å komme ned på nivået til Skodje. Ser vi på hva denne sektorens budsjett utgjør av kommunens totalbudsjett ligger dette midt i utvalget på 28 %. Her bruker landsgjennomsnittet laveste andel mens Tysnes ligger med høyeste andel på 3 % av totalbudsjettet. Side 65

66 Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, får vi følgende bilde: Her ser vi at netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa har økt gjennom hele perioden og ligger over nivået til et landsgjennomsnitt. I diagrammet nedenfor er nettoutgiftene pr innbygger 6 15 år tatt med for de ulike funksjonene: Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år fordelt på formål. Kroner Gj.sn land uten Oslo Lokaler Skyss Grunnskoler Side 66

67 Fusa kommune ligger altså samlet sett midt i utvalget mht nettoutgifter pr innbygger i aldersgruppe 6 15 år i sammenligningsgruppa. Ser vi på de enkelte områdene for seg, ligger Fusa an som følger: For grunnskole: Midt i utvalget For lokaler: Nest høyest For skyss: Høyest Nettoutgiften til grunnskole vil normalt være avhengig av følgende elementer: Gruppestørrelse / antall elever i gruppene, lærertetthet pr elev Skolestruktur/antall skoler/gjennomsnittlig skolestørrelse Lærernes ansiennitet, dvs lønnsnivå og utdanningsnivå Forbruksmateriell og inventar / utstyr Omfanget på sistnevnte - utgifter til forbruksmateriell og inventar/utstyr varierer til dels betydelig mellom kommunene men er den minste av kostnadsdriverne angitt over. For vårt utvalg er bildet som følger: Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år Kroner Gj.sn land uten Oslo Undervisningsmateriell pr. elev Inventar og utstyr pr elev Her ser vi at Fusa ligger nest høyest i utvalget mht utgifter pr elev til undervisningsmateriell på kr 2 31 pr elev. Her ligger Skodje lavest med kr Tysnes ligger høyest med kr Side 67

68 Til inventar og utstyr ligger Fusa nest høyest i gruppa med kr 1 55 pr elev. Her ligger Etne lavest i utvalget med kr 629 og Tysnes høyest i utvalget på kr 2 94 pr elev. 9.3 Produktivitet i sektoren Produktivitet (eller enhetskostnaden) måles i KOSTRA med korrigerte brutto driftsutgiftene pr elev i vanlig grunnskole. For våre kommuner får vi følgende bilde: 12 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev i vanlig grunnskole Gj.sn land uten Oslo Lønn og øvrige driftsutgifter Undervisningsmateriell pr. elev Inventar og utstyr pr elev Driftsutgiftene til grunnskole fordeles i KOSTRA på områdene lønn og øvrige driftsutgifter, undervisningsmateriell og inventar og utstyr. Som vi ser er det til dels store forskjeller mellom kommunene. Fusa ligger samlet sett nest høyest, og dermed med nest laveste produktivitet av kommunene. Ser vi isolert på utgiftene knyttet til lønn og øvrige driftsutgifter pr elev, som klart utgjør den største andelen av utgiftene her, ligger Fusa nest høyest i utvalget på kr Her er forskjellen ned til Skodje som ligger lavest på kr 13 3 pr elev. Et interessant spørsmål i denne sammenheng vil jo være hva det er med situasjonen / livet i Fusa som gjør at man må ligge så vidt mye høyere enn landsgjennomsnittet? Og, må det være slik? Over 9 % av kostnaden i grunnskolen går til lønn. De høye kostnadene i Fusa kan da enten skyldes høye kostnader til lønn (lærere har et lønnssystem som gir høy uttelling til lærere med Side 68

69 høy ansiennitet og høy utdanning), eller høy lærertetthet. Eller en kombinasjon av disse. Ser vi på sammenhengen mellom produktivitet og årsverk får vi følgende: Korrigerte brutto driftsutg. til grunnskole per elev - Gj.sn land uten Oslo Lærerårsverk pr elev,123,113,137,13,,16,14,12,1,8,6,4,2, Her ser vi at det er en tydelig sammenheng mellom produktivitet og omfanget på lærerårsverk. Fusa ligger nest høyest (med nest dårligst produktivitet) på korrigerte brutto driftsutgifter og har nest høyest andel lærerårsverk pr elev. Skodje ligger med best produktivitet og har lavest nivå på lærerårsverk pr elev. Vi har dessverre ikke tall for gjennomsnittet. Mye av forklaringen ligger altså i antall ansatte, men hva med lønnsnivået: Side 69

70 Lønnsutgifter pr årsverk (22) Også lønnsnivået er nok delvis en forklaringsfaktor på produktivitetstallene, dog ikke i samme omfang som årsverkstallene. Men vi ser her at Fusa har nest laveste lønnsnivå i utvalget på kr Etne ligger høyest med kr og Skodje lavest med kr Gj.sn land uten Oslo Lønnsutgifter pr årsverk (22) Ser vi på aldersfordelingen blant lærerne får vi følgende bilde: Gj.sn land uten Oslo Lærerårsverk 64,7 58,3 43,9 59,3, Andel lærere som er 4 år og yngre Andel lærere som er 6 år og eldre , 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Fusa har mange lærere som har kommet opp i alder og dermed har lang ansiennitet. Av tallene ser vi her at hele 1 % av lærerne i Fusa er over 6 år og man ligger dermed ikke høyest i Side 7

71 utvalget. I tillegg har man sammen med Skodje den høyeste andelen under 4 år, som dermed isolert sett ikke påvirker lønnsnivået oppover sammenlignet med de øvrige i utvalget. Dersom vi så ser på utdanningsnivået får vi følgende: Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Gj.sn land uten Oslo 86,7 92,6 91,7 88,2 87 8,4 5,9 8,3 8,8 7, Her ser vi at Fusa kommune har lavest andel lærere med både pedagogisk og universitets- / høyskoleutdanning, og nest høyest nivå mht andel ansatte som har videregående skole som høyeste utdanningsnivå. Bildet stemmer greit med kommunens eget inntrykk. For små distriktskoler kan det være vanskelig å få rekruttert riktig kompetanse til alle fag, slik at i noen tilfeller har man vært nødt til å rekruttere ut fra realkompetanse hos søkere. Når vi sammenligner med de øvrige kommunene er det nok primært omfanget på antall årsverk som er med på å forklare størrelsen på utgiftene for Fusa, siden verken alder eller utdanning skiller seg spesielt ut. Ser vi på utviklingen over tid for skolenes samlede produktivitet får vi følgende: Side 71

72 Her ser vi at produktiviteten har vært fallende gjennom perioden, og en forklaringsfaktor på dette forholdet kan være at elevtallet har falt uten at man har justert ned omfanget på lærerkrefter tilsvarende. I det videre vil vi derfor se på de strukturelle forholdene. 9.4 Skolestruktur og bemanning Som nevnt over påvirker kommunens skolestruktur og gruppestørrelser utgiftsnivået. Og normalt er det en nær sammenheng mellom ressursinnsats pr elev og antall elever pr skole. Erfaringsmessig vil få elever pr skole gjøre det vanskelig å få et rasjonelt elevtall pr årstrinn / gruppe. Våre erfaringer fra tidligere evalueringer viser derfor at små skoler i all hovedtrekk er dyrere å drive enn store skoler, nettopp som følge av begrensningen i å kunne få til rasjonelle / kostnadseffektive inndelinger av elevene i undervisningsgrupper og slik en optimal bruk av lærerressursene i et økonomisk perspektiv. Vi starter med å se på skolestrukturen som er en av de betydelige kostnadsdriverne: Side 72

73 Antall skoler Elever pr. skole Antall skoler Elever pr. skole i snitt Fusa har i følge tallene som fremgår av KOSTRA 7 skoler med et gjennomsnitt på 75 elever pr skole. Dette er høyest antall skoler i utvalget og lavest antall elever pr skole. Etne på sin side ligger med lavest antall skoler og høyest antall elever pr skole i snitt, men har altså ikke best produktivitet i utvalget. Det har derimot Skodje, slik vi så over. Mens Fusa altså hadde nest dårligste produktivitet. Ser vi på utviklingen over tid for antall skoler får vi følgende bilde: Fusa 1211 Etne 1223 Tysnes 1529 Skodje Side 73

74 Etne og Tysnes har i løpet av de tre siste årene valgt å legge ned en skole hver. Mens Fusa og Skodje har beholdt gjeldene skolestruktur, hvor Skodje altså har færre skoler enn Fusa. Gjennomsnittstall er imidlertid en lite hensiktsmessig beskrivelse av skolene i Fusa da det er til dels stor variasjon mellom skolene / oppvekstsentrene, og vi ser at alle er relativt sett små skoler mht antall elever: Antall elever Skoleår 212 Nore Fusa 67 Eikelandsosen 9 Holdhus 67 Fusa 6 Strandvik 4 Søre Fusa 51 Fusa ungdomskule 13 Antall elever kommunen 55 Tallet kan variere noe ved oppstart av nytt skoleår. Alle barnskolene er 1 7 skoler med fådelte klasser, og alle er samorganisert, dog ikke samlokalisert, med hver sin barnehage i oppvekstsentre. I ungdomskolen har man to parallelle klasser pr årstrinn. I tillegg fins det en privat skole i kommunen Vinnes friskule. Av prognosen som vi så på innledningsvis kan det altså være en grunn til å forvente en nedgang i folketallet for barn og unge i Fusa, men med et lite unntak for ungdomsskolen på kort sikt. Fra og med 23 rapporterer ikke KOSTRA på klassestørrelse, men på gruppestørrelser. KS- Konsulent vil understreke at tallene for gruppestørrelser i KOSTRA er beregnede gjennomsnittsverdier. Gruppestørrelser i KOSTRA gir ikke et riktig bilde av de virkelige gruppestørrelsene i elevenes opplæringssituasjon. Tallene for gruppestørrelser i KOSTRA er et uttrykk for gjennomsnittlig voksentetthet, og kun egnet til å sammenligne kommuner imellom eller å synliggjøre endringer i voksentetthet over tid i en og samme kommune. Side 74

75 Indikatoren nedenfor viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer (eks elevtimer på barnetrinn / lærertimer minus morsmål på barnetrinn, også kalt gruppestørrelse 1): Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-1.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-1.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse Gj.sn land uten Oslo 11,5 11,8 9,5 12,8 13, ,3 8,6 12,3 12,9 1,4 12, ,8 12,9 11,3 12,2 8,9 13,4 14,5 For barne- og ungdomstrinnet samlet viser denne indikatoren at Fusa har et gjennomsnitt på 11,5 elever pr gruppe. Dette er nest lavest i gruppa hvor bare Tysnes ligger med et lavere gjennomsnitt. Landsgjennomsnittet ligger høyest i utvalget har 13,4 elever i snitt pr gruppe Går vi til de ulike alderstrinnene ligger Fusa sammen med landsgjennomsnittet høyest i utvalget mht gruppestørrelser for trinn på 13 elever pr gruppe, hvor Skodje ligger høyest på 12,3, og Tysnes lavest på 8,6 elever i snitt pr gruppe. For trinn ligger Fusa med de minste gruppene på 1,4 i snitt, mens Skodje og landsgjennomsnittet har de største gruppene på 12,9 elever i snitt. Ser vi på gruppene i trinn ligger Fusa nest lavest i utvalget mht gruppestørrelse. Kommunen har i snitt 11,3 elever pr gruppe, mens landsgjennomsnittet ligger høyest med 14,5 elever pr gruppe og Tysnes lavest med 8,9 elever i snitt pr gruppe. Side 75

76 Som vi så over er det en nær sammenheng mellom enhetskostnaden pr elev og årsverk i skolene, og at Fusa lå med nest lavest produktivitet og nest høyest andel årsverk. I det videre vil vi se på hva denne forskjellen betyr for kommunene i utvalget vårt. Vi starter med å se på lærerårsverkene i de ulike kommunene, og hva det vil bety for Fusa dersom skolene i Fusa måtte justere sitt nivå lik nivået i de øvrige kommunene:,16,14,12,1,8,6,4,2, Gj.sn land uten Oslo Lærerårsverk pr elev,123,113,137,13, Lærerårsverk lik årsverk pr elev kommunen over 64,7 59,4 72, 54, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Ser vi på lærerårsverk pr elev, og beregner hvor mange lærere Fusa skulle hatt dersom de hadde hatt samme lærertetthet som kommunene vi sammenligner med, ville antallet bli som diagrammet over viser. Fusa har i følge rapporteringen 64,7 årsverk. Dersom Fusaskolene skulle hatt samme nivå som Etne ville dette bety et kutt i stillinger ned til 59,4 årsverk, og for å komme ned på nivået i Skodjeskolene, som ligger lavest, måtte man kutte 1 årsverk. Side 76

77 Dersom vi gjør samme øvelsen men nå ser på både lærer og assistentårsverk får vi følgende oppstilling:,2,18,16,14,12,1,8,6,4,2, Årsverk pr elev undervisning og assistenter Lærerårsverk lik årsverk pr elev kommunen over Gj.sn land uten Oslo,152,136,178,132, 79,6 71,26 93,35 69,33, 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Her ser vi at årsverkstallen øker for alle kommunene, og avstanden mellom kommunene endres noe. Over så vi at dersom Fusa skulle legge seg på nivået til Etne måtte de kutte med 5 stillinger, mens nå er avstanden 8 stillinger. Ser vi tilsvarende på Skodje er avstanden fortsatt på 1 stillinger / årsverk. Det kan derfor se ut som om at Fusa relativt sett har et lavere omfang på bruk av assistenter enn for eksempel Etne. Og Skodje ligger fortsatt lavest på andelen årsverk. 9.5 Spesialundervisning Omfanget av spesialundervisning er en kostnadsdriver i skolesammenheng, spesielt i de tilfeller hvor man benytter stor grad av 1:1-relasjon i tilretteleggingen av spesialundervisningen. De mest relevante indikatorene på dette feltet er andelen barn som mottar spesialundervisning, timer spesialundervisning i % av antall lærertimer, og antall årstimer spesialundervisning pr elev som får spesialundervisning. I diagrammet nedenfor er andelen elever med spesialundervisning illustrert med søylene (med skala til venstre), mens timer spesialundervisning i % av antall lærertimer er illustrert av den røde linjen (med skala til høyre). Side 77

78 Andel elever 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Timer spesialundervisning i % antall lærertimer Gj.sn land uten Oslo 1,5 13,4 11,2 13,3 8,6 18,2 23,9 24,4 16,2 18,3 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Andel elever som får spesialundervisning i Fusa utgjør 1,5 %. Dette er nest lavest i utvalget. Landsgjennomsnittet ligger lavest i utvalget hvor bare 8,6 % av elevene får spesialundervisning, mens i Etne mottar 13,4 % av ungene spesialundervisning. For andel lærertimer som går med til spesialundervisning utgjør dette 18,2 % i Fusa, som ligger midt i utvalget sammen med landsgjennomsnittet. Skodje ligger lavest med en andel på 16,2 %, og Tysnes ligger høyest i utvalget med en andel på 24,4 % av alle lærertimer. Hvordan er så profilen på spesialundervisningen? Side 78

79 Andel elever i % Årstimer pr. elev 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Årstimer til spesialundervisning pr. elev Gj.sn land uten Oslo 1,5 13,4 11,2 13,3 8, Her ser vi at elevene som mottar spesialundervisning i Fusa får i gjennomsnitt 119 timer hver, som er tilsvarende med nivået i Etne. Skodje ligger lavest med 74 timer pr elev, mens Tysnes ligger høyest med 177 timer pr elev. Vi mangler her tall for gjennomsnittet. Ser vi på forholdet mellom Fusa og Skodje kan det se ut som om at kommunene har noe ulik tilpasning av spesialundervisningen. I Fusa får noe færre elever et omfattende opplegg hver, mens i Skodje får en noe høyere andel kun et begrenset omfang på spesialundervisningen. Det kan derfor se ut som om terskelen er noe høyere i Fusa, men at man da får et mer omfattende opplegg. Men sammenligner vi Fusa med landsgjennomsnittet er nok ikke terskelen så høy likevel. Antall årstimer og lærertimer er her hentet fra GSI rapporteringen. Ser vi så på fordelingen mellom trinnene: Side 79

80 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 2 Andel elever med spesialundervisning Gj.sn land uten Oslo 5,8 1,7 8,9 9,5 5,7 9,6 16,1 8 14,2 9, ,3 16,7 17,3 11,2 Vi ser at andelen elever som mottar spesialundervisning i småskolen utgjør 5,8 % i Fusa, som ligger nest lavest i utvalget, på nivå med landsgjennomsnittet. For mellomtrinnet ligger Fusa nest lavest med en andel spesialundervisning på 9,6 % og på ungdomstrinnet ligger Fusa klart høyest med en andel på 19 %. Tysnes ligger med laveste andel spesialundervisning for de på mellomtrinnet, mens landsgjennomsnittet ligger lavest blant de yngste og ungdomsskolen. Dette er jo en interessant observasjon Fusa som har flest antall skoler og mindre grupper enn landsgjennomsnittet, men ligger likevel samlet sett på et høyere omfang av spesialundervisning enn landsgjennomsnittet. Hva kan være årsaken til dette? Vi gjør imidlertid oppmerksom på at med et relativt sett lavt antall elever i kommunen skal det få antall barn til før det gir prosentvise utslag. 9.6 Resultater i skolen Hvordan ser da resultatene ut i en kommune som satser så sterkt på spredt struktur, har forholdsvis høy andel lærere og ligger relativt sett høyt på spesialundervisning? For en liten kommune er det noe begrenset hva som fins av offentliggjorte resultater (jf Skoleporten på nettsidene til Udir), men vi kan starte med grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved Side 8