KOSTRA - analyse. Bardu kommune. Analyse av kommunens ressursbruk. Basert på KOSTRA-rapportering for 2009 pr

Transkript

1 KOSTRA - analyse Bardu kommune Analyse av kommunens ressursbruk Basert på KOSTRA-rapportering for 29 pr KS-K rapport 5-21

2 Innhold 1 Sammendrag 4 2 Innledning Bakgrunn Valg av sammenligningskommuner KOSTRA Om denne rapporten Tekniske forutsetninger for analysen 8 3 Finansielle nøkkeltall Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsresultat Langsiktig gjeld 14 4 Administrasjon 17 5 Pleie og omsorg Befolkningsprognose for eldre frem til Pleie- og omsorgstjenesten samlet Institusjonstjenester Hjemmebaserte tjenester 31 6 Helsetjenester 38 7 Sosialtjenesten 42 8 Barnevern 48 9 Grunnskole Befolkningsprognose for unge frem til Grunnskoleundervisning Skoleskyss Oppsummering 68 1 Skolefritidsordning SFO 7 11 Barnehage Kultur og kirke Kultur Kirke Kulturminne, natur og nærmiljø 9 14 VAR 94 2

3 15 Brann- og ulykkesvern Samferdsel Næring Eiendomsdrift Avslutning 13 3

4 1 Sammendrag Denne rapporten fokuserer på ressursbruken i Bardu kommune. Hvordan prioriterer Bardu kommune ressursene sine? Hvilke dekningsgrader har man i forhold til befolkningen og hvor god er produktiviteten? Bardu kommune er i denne rapporten sammenlignet med kommunene Salangen, Sørreisa, Hobøl, og med et gjennomsnitt for landet. Jevnt over bruker Bardu mye penger til tjenesteproduksjon. Nivået er høyt både sammenlignet med kommunene i utvalget og landsgjennomsnittet. Kort oppsummert kan vi si at Bardu har et høyt ressursforbruk enten det er administrasjon, landbruksforvaltning eller kultur. For de store tjenestene kan vi oppsummere følgende: Pleie og omsorg disponerer 34,1 % av kommunens totale nettobudsjett. Dette er mindre enn Sørreisa, men mer enn de øvrige kommunene i gruppa. Fordelingen mellom institusjon og hjemmetjenesten er i denne sammenheng hhv 61 % og 33 %, noe som tyder på at Bardu har en institusjonsbasert omsorgsfilosofi i tjenestetilbudet sitt. Prisen på plass er relativt sett høy, mens i motsatt fall kan det se ut til at man i hjemmetjenesten holder et mer rasjonelt nivå på tjenestetilbudet. Grunnskolen disponerer 36 % av kommunens totale nettobudsjett. Dette er høyest i gruppa og høyere enn landsgjennomsnittet. Bardu bruker mest pr elev på undervisning, lokaler og skyss. Et annet ressurskrevende element er skolestrukturen. Her kommer også Bardu høyest ut med sine 5 skoler hvor man har høy bemanningsfaktor, relativt små grupper og en høy andel spesialundervisning. Barnehagene disponerer 6,5 % av kommunens totale nettobudsjett, og også her ligger man høyt i utgiftsnivå pr bruker, uten at man ligger på topp med andel barn i barnehage. De aller fleste barna har fulltidsplass, noe som bidrar i positiv retning mht utgiftsnivå. Når det likevel blir dyrt skyldes dette at Bardu ligger høyest på bemanningsfaktor, har høy andel ansatte med utdanning som gir høye lønninger, og man har høye utgifter til lokaler og skyss. 4

5 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Bardu kommune har bestilt en KOSTRA-analyse, med den hensikt å synliggjøre ressursbruk, dekningsgrade og prioriteringer i den kommunale tjenesteproduksjonen. Rapportene går systematisk igjennom alle tjenesteområder i kommunen, og synliggjør hvordan ressursbrukene er i Bardu kommune sett i lys av tre andre kommuner. Hensikten er å gi økt innsikt og kompetanse, samt et kvalifisert beslutningsunderlag som grunnlag for beslutning. Rapporten baserer seg på de foreløpig innrapporterte regnskaps- og produksjonstallene fra kommunene, pr Vår erfaring er at etter hvert begynner kvaliteten på også de foreløpige KOSTRAtallene pr også å bli svært gode. Men; KS-Konsulent har ikke kvalitetssikret tallgrunnlaget på noen måte. Det betyr at hvis det er rapportert feil inn i KOSTRA, så blir det også feil i denne rapporten. Bardu kommune må selv kvalitetssikre dette. Det er heller ikke (etter ønske fra kommunen) gjennomført analyser/samtaler som muliggjør for KS-K å forklare hvorfor tallene er slik det er. Vi vil bare derfor redegjøre for hva tallsammenhengen viser, og ikke hva som er driverne/forklaringsvariablene bak tallene. 2.2 Valg av sammenligningskommuner Når man skal gjennomføre en KOSTRA-analyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hva rapporten forteller. Det er tre hovedvariabler som er avgjørende for valg: Kommunestørrelse Inntektsnivå Utgiftsbehov Når det gjelder kommunestørrelse, så er det naturlig å sammenligne Bardu med kommuner under 5. innbyggere. Bardu kommune har også et inntektsnivå på grunn av kraft, Nord- Norge- tilskudd og differensiert arbeidsgiveravgift som er svært mye høyere enn landsgjennomsnittet. Som vi vil vise nedenfor har Bardu et inntektsnivå som er svært mye høyere enn landsgjennomsnittet, og dermed også bedre forutsetning for å gi et bredt spekter av tjenester. Den tredje variabelen som må vurderes er kommunens utgiftsbehov, det vil si 5

6 hvor stort er innbyggernes forvedede behov for tjenester. Dette måles/vurderes gjennom utgiftsindeksen. Bardu har en kostnadsindeks som ligger 7,5 % over landsgjennomsnittet. I tillegg er det alltid greit å sammenligne seg med kommuner man kjenner som oppfyller disse kriteriene. Vi har derfor valgt å sammenligne Bardu med Salangen og Sørreisa som er to kommuner som er rimelig like med tanke på kommunestørrelse, inntektsnivå og utgiftsbehov (se tabell nedenfor). I tillegg har vi valgt å ta med Hobøl kommune i Østfold som en referanse på hvordan en kommune med omtrent samme kommunestørrelse og utgiftsbehov, men betydelig lavere inntektsnivå må gjøre. Kostnadsindeks Innb. -5 år 1,1122,7347,9336,8744 Innb år,9986 1,1167 1,1574 1,1211 Innb år,9746,994,9614 1,277 Innb år 1,615 1,1977 1,1477,8968 Innb år 1,67,8212,9752,684 Innb. o/9 år 1,1526 1,2518,985,8558 Skilte og separerte,64986,78846,8256 1,17657 Arbeidsledige, ,2841,69984,6585 Dødelighet,864 1,2117 1,215,924 Ikke-gifte over 67 år,9985 1,2411 1,1187,6532 Innvandrere,33,3159,3242,7115 Reisetid,7594,6295,5728,717 Sone 1,4513 1,2222 1,6 1,5553 Nabo 1,59 1,5747 1,6142 1,2577 PU over 16 år 1,636 2,3513 1,2927 1,3549 PU under 16 år,2558 1,3754 1,298,6484 Urbanitetskriterium,626,5515,638,6391 Landbrukskriterium 2,58 2,557 1,7539 1,848 Basistillegg 2,8182 5,54 3,332 2,3811 Kostnadsindeks 1,7599 1, ,133 1, KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og 6

7 (3) egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. KOSTRA rapporterer på tre dimensjoner ressurser, brukere og målgrupper, som igjen danner grunnlaget for og presenteres som nøkkeltall for prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader: Produktivitet sier noe om hvor mye man bruker pr tjenestemottaker / plass, og omtales i noen sammenhenger som enhetskostnad. Måles ofte i korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker eller pr plass. I sammenligningen av produktiviteten mellom kommunene i denne rapporten er nettopp denne type nøkkeltall brukt. Dekningsgrad sier noe om hvor mange av kommunens innbyggere som er i en målgruppe. Eks: antall barn i barnehage av kommunens 1-5 åringer eller antall innbyggere 8+ på institusjon av alle kommunens innbyggere 8+. Prioritering sier noe om hvor mye penger man bruker på en målgruppe. Utrykkes ofte som netto driftsutgifter på innbygger i målgruppa. Spesielt for tjenestene i pleie og omsorg, barnehage, skole, sosial og barnevern vil nettoutgiftene i målgruppen bestå av forholdet mellom andel innbyggere som mottar tjenester og nettoutgift pr bruker. Det som er viktig å bemerke er at selv om KOSTRA har omfattende informasjon knyttet til prioritering og produktivitet, finner vi ingen informasjon om kvaliteten på tjenestene som kommunene leverer, hvor effektivt kommunen drives eller hvor godt lokaldemokratiet ivaretas. 7

8 2.4 Om denne rapporten Dette er en KOSTRA-analyse som fokuserer på likhet og variasjon i prioritet, dekningsgrader og produktivitet. Analysen vil kunne gi sentrale svar på kostnadsnivå, ressurs pr bruker og den samlede struktur i tilbudet sammenlignet med øvrige kommuner. Dette kan gi klare holdepunkter for hvor kommunen bør rette oppmerksomheten, men sier lite om hva som er årsaken til variasjonen, være seg etablert praksis, brukergrupper med særskilte behov eller faktiske kvalitetsforskjeller. Rapporten sier derfor heller ikke noe om hva man konkret bør gjøre hvilke tiltak som bør iverksettes for å øke inntektene eller redusere kostnadene. Dette er kommunen selv den beste til å vurdere. KOSTRA-indikatorene gir isolert sett få holdepunkter på hvorvidt tjenestene er i samsvar med lokal behov. Informasjon om det lokale handlingsrommet er derfor begrenset til hva indikatorene for prioritering, ressursbruk pr plass / bruker og tilgjengelighet viser. 2.5 Tekniske forutsetninger for analysen Datagrunnlaget for denne rapporten er i sin helhet de foreløpige KOSTRA-tallene for 29 som ble publisert 15. mars 21. KS-K har erfaringer for at det er på noen tjenester og indikatorer kan være variasjoner som følge av ulik føringspraksis mellom kommunene eller feilrapporterte tall. 8

9 3 Finansielle nøkkeltall 3.1 Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter består av frie inntekter som skatt og rammetilskudd, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, samt andre overføringer og gebyrer som kommunen mottar. Finansinntekter og finansutgifter er ikke med i denne sammenligningen. Regnskapet for 29 viser følgende brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr innbygger for vår utvalgte kommunegruppe: Brutto driftsinntekter og utgifter pr. innbygger. Kroner Gj.sn land uten Oslo Brutto driftsutgifter pr. innb Brutto driftsinntekter pr. innb Bruttoinntekt mer enn bruttoutgift i % - 5,8,6 5,2,2 1,3 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Av diagrammet ser vi at Bardu og Salangen skiller seg ut fra både sammenligningskommunene og landsgjennomsnittet. Brutto driftsutgifter pr innbygger ligger hele kr 25 over landsgjennomsnittet, og ser vi på brutto driftsinntekter viser denne bedre balanse hos Bardu enn hos sammenligningskommunen, ved at den har et positivt avvik til bruttoutgiftene pr innbygger på kr 5. Hovedsakelig følger driftsinntekter pr innbygger 9

10 kommunestørrelse og indeks for utgiftsbehov i inntektssystemet, jf forklaringer i kapitlet over. Men for Bardus del kan det vel se ut til å være noen positive avvik fra denne hovedregelen. Linjen i diagrammet viser hvor stor andel av bruttoinntekten som er større enn bruttoutgiften i %, og som er en viktig størrelse fordi den blant annet gir et bilde av hva kommunen har å disponere til netto finansutgifter (renter og avdrag). Størrelsen på netto finansutgifter fremgår ikke her, men ut fra hva vi ser her kan det være grunn til å tro at det er utfordringer knyttet til dette både i Salangen og Hobøl, mens Bardu og Sørreisa tilsynelatende har større rom for å betjene renter og avdrag. 1 9 Brutto driftsinntekt fordelt på formål. Kroner Andre statlige tilskudd til driftsformål - Gj.sn land uten Oslo Konsesjonskraft Eiendomsskatt Andre driftsinntekter Salgs- og leieinntekter Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue

11 I tabellen over sammenstiller vi kommunenes inntekter. Inntektene er oppgitt pr innbygger og her kommer Bardu og Salangen best ut, og betydelig høyere ut enn både Sørreisa, Hobøl og gjennomsnittet i landet. Bardu og Hobøl er de to kommunene som utnytter potensialet som ligger i å innføre eiendomsskatt. I tilegg har Bardu betydelig inntekter fra konsesjonskraft. Sammenligner vi med de øvrige kommunene ligger Bardu høyest på ordinære skatteinntekter, nest lavtest på rammetilskudd, høyest på salgs- og leieinntekter og nest høyest på andre driftsinntekter. Ut fra dette bildet kan der være grunn til å tro at Bardu har relativt romslige budsjetter å rutte med. Sammenligner vi frie inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger som illustreres av søylene, med utgiftsbehovet som er et mål hentet fra inntektssystemet til kommunen, her illustrert av linja får vi følgende bilde: Frie inntekter i kroner per innbygger - Gj.sn land uten Oslo Indeks utgiftsbehov 29 1,571 1,232 1,113 1,54 1, 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, 11

12 Indeksen for utgiftsbehovet sier noe om hvor mye billigere eller dyrere kommunen er å drive enn landsgjennomsnittet, og fordelingen av frie inntekter skjer med utgangspunktet i dette korrigert for politiske ønsker om utjevning og omfordeling. Her ser vi at Bardu er 5,71 % dyrere å drive enn en gjennomsnittlig norsk kommune. Bare Hobøl er billigere å drive av sammenligningskommunene, mens Salangen er dyrest i drift. Her ser vi også at siden Salangen er dyrest i drift mottar de også mest pr innbygger i skatt og rammetilskudd, og Hobøl som er billigst i drift mottar minst i frie inntekter. Men ser vi på forholdet mellom Bardu og Sørreisa stemmer ikke bildet tilsvarende. Sørreisa er en dyrere kommune å drive med sine 111 % av landsgjennomsnittet enn Bardu, men likevel har de 1 mill kr mindre pr innbygger å rutte med. 3.2 Driftsresultat Hva sier så tallene når vi ser på brutto og netto driftsresultat? Enkelt beskrevet sier brutto driftsresultat noe om hvor godt man organiserer og driver i forhold til de inntektene man har, mens netto driftsresultat sier noe om resultatet etter at renter og avdrag er betjent. For våre kommuner ser bildet slik ut: 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, -1, -2, -3, -4, Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Brutto og netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter. 5,8 1,9,6-3 5,2 1,5,2 -,8 1,3 Gj.sn land uten Oslo 5,8,6 5,2,2 1,3 1,9-3 1,5 -,8 2,7 2,7 12

13 Som nevnt over har Bardu et godt brutto driftsresultat sammenlignet med Salangen og Hobøl, mens kommunen ligger på nivå med Sørreisa. Salangen og Hobøl som hadde laveste brutto driftsresultat får et negativt netto driftsresultat når renter og avdrag er betjent. Mens både Bardu og Sørreisa, med henholdsvis 1,9 % og 1,5 %, har midler igjen når gjelda er betjent. Likevel ser vi at nivået er noe lavere enn de 3 % som man burde hatt. Når vi nå ser på netto driftsresultat kan det være på sin plass å nevne at det opereres med et mål for kommunal sektor på at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av brutto driftsinntekter. Dette for å ha solid nok økonomi til å tåle svinginger i kommunens egen økonomi og også ellers i landet, på en slik måte at man kan opprettholde et jevnt og stabilt tjenestenivå. Tar vi så for oss utvikling for netto driftsresultat over tid, så får vi følgende bilde: Jevnt over har Bardu relativt sett hatt et godt netto driftsresultat, men årene 2, 21 og 28 skiller seg ut i negativ retning. 13

14 3.3 Langsiktig gjeld En kommunes langsiktige gjeld legger som vi har sett over, altså beslag på driftsinntekter som ellers kunne vært benyttet til tjenesteproduksjon. Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld (hovedstol) i % av sum driftsinntekter og sier noe om hvilken belastning den langsiktige gjelden utgjør for kommunen. For våre kommuner ser gjeldsbelastningen ut som følger: 25, 2, 15, 1, 5,, Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Rente- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter Gj.sn land uten Oslo 7,2 183,8 219,1 156,2 173,4 5,8 7,1 8,1 3,9 2,2 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Ser vi på rente- og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter er også denne lavere hos Bardu enn for Salangen og Sørreisa, men likevel høyere enn i Hobøl. Søylene viser at den langsiktige gjelden varierer svært mellom kommune og Bardu skiller seg ut ved å ha svært lav lånedekningsgrad. Sammenligner vi med 28 ser vi også at det er stor forskjell på tallene til Bardu, noe at det er noe galt med rapporteringen. 14

15 Som vi ser er den historiske gjeldsgraden svært høy sammenlignet med landsgjennomsnittet og Hobøl, men noe lavere enn Salangen og Sørreisa. Det kan se ut til å være en sammenheng mellom størrelsen på den langsiktige gjelden og rente- og avdragsutgifters andel av brutto driftsinntekter. Her trenger det nødvendig vis ikke å være en entydig sammenheng da den enkelte kommunes rente- og avdragsutgifter avhenger av hvilke investeringer (avskrivningstid) pengene har vært brukt til, rentevilkår og hvorvidt man legger seg må laveste lovlige avdrag eller ikke. I tillegg inneholder langsiktig gjeld kommunens pensjonsforpliktelser, noe som gjør at tallene ikke blir direkte sammenlignbare. I neste diagram har vi valgt å trekke ut pensjonsforpliktelsene og bare presentere kommunens netto lånegjeld, altså langsiktige innlån, fratrukket egne utlån (startlån, sosiale utlån, samt andre utlån av egne midler) og ubrukte lånemidler. Nedenfor ser vi ulike rentekurver som Norges Bank opererer med for de kommende årene. Styringsrenta har i normale tider et strekt gjennomslag for hvordan de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter utvikler seg. 15

16 Hvordan rentekurven faktisk utvikler seg er det ikke opp til oss å mene noe om her, men det er i hvert fall stor sannsynlighet for at den kan stige noe. 16

17 4 Administrasjon Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 1 Politisk styring 11 Kontroll og revisjon 12 Administrasjon 13 Administrasjonslokaler 17 Årets premieavvik 171 Tidligere års premieavvik 18 Diverse fellesutgifter Dette kapitlet omhandler i praksis flere områder. Både utgifter til politikk og kontrollvirksomhet, administrasjonsutgifter og utgifter til premieavvik. Når vi har valgt å ta med administrasjonslokaler og premieavvik er dette mest for å sette fokus på disse. Administrasjonslokaler benyttes i mange kommuner til mer enn bare administrative tjenester uten at man er flink nok å fordele utgiftene ut på de funksjonene som også har kontorer sammen med administrasjonen. Når det gjelder premieavvik er dette i ferd med å bli betydelige akkumulerte beløp i balansen, som den gang prinsippendringen ble innført skulle jevnes ut over tid og ikke bygge seg opp i balansen, men som nå kan se ut til å bli en betydelig utgiftspost i kommunens regnskaper i løpet av noen år dersom ikke utviklingen snus. Ser vi på fordelingen av bruttoutgifter pr innbygger for disse funksjonene får vi følgende bilde: 17

18 Bruttoutgifter pr. innbygger, adm, styring og fellesutgifter Gj.sn land uten Oslo Funksjon 18, diverse fellesutgifter Funksjon 17 og 171, premieavvik Funksjon 13, administrasjonslokaler Funksjon 12, administrasjon Funksjon 11, kontroll og revisjon Funksjon 1, politisk styring Siden vi allerede har nevnt premieavvik kan det være naturlig å starte med denne først. Her ser vi at både Bardu og Salangen mangler tall noe som kan tyde på disse har valgt ikke å ta i bruk muligheten for 15 års amortisering men heller utgiftsfører alt i aktuelt år. Bardus utgifter til administrasjon og administrasjonslokaler er omtrent på nivå med Salangen om noe over, og betydelig over både Sørreisa, Hobøl og gjennomsnittet for landet. Tilsvarende gjelder også for politikk og kontrollvirksomheten, men her er avstanden til de øvrige kommunene noe mindre. Funksjonsinndelingen skal være gruppert på en slik måte at kommunenes valg av organisering ikke skal ha innvirkning på tallene, men i praksis ser vi vel at både kommunens organisering og praksisen for hvordan man konterer utgiftene påvirker størrelsen spesielt på funksjon 12. Ser vi så på netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter har vi følgende situasjon: 18

19 Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter pr Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter pr. innb. i kr. - Gj.sn land uten Oslo Også her kommer Bardu og Salangen ut med høyeste andel utgifter pr innbygger, noe som også underbygger det vi så over mht brutto driftsutgifter pr innbygger. Dersom vi multipliserer opp med antall innbyggere ser vi at dette likevel i kroner utgjør en stor forskjell. Bardu bruker kr 31,6 mill kr til dette området, mens Salangen bruker 15,8 mill kr total på dette området. Sørreisa bruker minst med kr 9,7 mill kroner totalt. 5 Pleie og omsorg 5.1 Befolkningsprognose for eldre frem til 23 19

20 Utvikling frem mot 23? år år år 8 år + I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 29, vil antall eldre 8+ reduseres noe over i løpet av kommende 1-års periode for så å øke igjen, mens ser vi på gruppen 7 79 år er det ingen grunn til å vente nedgang, men heller tvert i mot. Sistnevnte gruppe, vil iht denne prognosen, øke fra ca 185 til ca 29 personer i løpet av denne perioden. Samlet sett kan dette bety at behovsprofilen for tjenesten kan endre seg noe. Presset på institusjonsplasser kan bli mindre i årene fremover, mens behovet for tilrettelagte tjenester, tilrettelagte boliger og aktiviteter vil øke. Det er i dag, og enda mer i fremtiden, aldersgruppen 9+ som har behov for tunge omsorgstjenester fra kommunen. For etterspørselen av institusjonsplasser fremover, vil aldersgruppen 9+ bli en enda viktigere indikator, siden en så stor andel av denne gruppen vil etterspørre tjenester på nivå med en institusjonsplass. 5.2 Pleie- og omsorgstjenesten samlet 2

21 I 29 utgjorde aldersgruppen 8+ en andel på 5,1 % av kommunens befolkning. Nettoutgiftene til pleie og omsorg samme år, utgjorde 34,1 % av kommunens samlede utgifter. Andel av befolkning 8 år + sammenlignet med kommuns andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Bardu Salang en Sørreis a Hobøl Andel av befolkning 8 år + 5,1 4,3 4,5 3, 4,6 Andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i % Gj.sn land uten Oslo 34,1 26,4 4,5 31,4 35,7 Ser vi på de sammenlignbare kommunene har Bardu høyest andel 8+, men bruker likevel mindre av totalkaka til pleie og omsorg enn Sørreisa som har 4,5 % i gruppen 8+. Men sammenligner vi med landsgjennomsnittet har Bardu en høyere andel eldre og bruker noe mindre, med sine 34,1 % på pleie og omsorg. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: 21

22 Her ser vi til dels betydelige sprang mellom ulike år som for eksempel i 24, 27 og 29. For å få en bedre oversikt over produktiviteten mellom sammenligningskommunene kan vi dividere andel av befolkningen over 8+ med andel av netto driftsutgifter (begge faktorene i diagrammet over). Tallene som da fremkommer sier noe om prioriteringen av pleie- og omsorg totalt mellom kommunene. 22

23 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Gj.sn land uten Oslo Andel av befolkning 8 år + 5,1 4,3 4,5 3, 4,6 Andel av netto driftsutgifter til pleieog omsorg i % Andel av nettoutgifter til plo dividert med andel befolkning 8 år + 34,1 26,4 4,5 31,4 5,1 4,3 4,5 3, 4,6 34,1 26,4 4,5 31,4 35,7 6,7 6,1 9, 1,5 7,8 35,7 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Noe som ellers kunne se relativt likt ut, fremstår nå i et annet perspektiv. Selv om Bardu har høyest andel eldre og bruker nest størst andel av budsjettet til pleie og omsorg, ser vi nå at tjenesteområdet har lavere prioritering enn både Sørreisa og Hobøl, og også lavere enn landsgjennomsnittet. Hobøl kommune gir pleie og omsorg høyest prioriter, og deretter følger Sørreisa, landsgjennomsnittet, Bardu og nederst, Salangen. NB! Dette siste nøkkeltallet som nå ble beregnet, er ikke et prosenttall. Det sier kun noe om den relative prioriteringen (rekkefølgen og intervallet mellom dem). Sammenligner vi netto driftsutgifter pr innbygger 67+ og 8+ får vi følgende bilde: 23

24 4 Nettoutgifter pr. innbygger 8 år + og 67 år +. 1 kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 8 år +, kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år +, kroner - Gj.sn land uten Oslo Mens Bardu kommune bruker minst pr innbygger i gruppen 8+, bruker kommunen nest mest dersom vi forholder oss til innbyggergruppen 67+ i de sammenlignbare kommunene. Forskjellen til f.eks landsgjennomsnittet utgjør i overkant av 5 kr pr innbygger, og dersom vi sammenligner med Sørreisa som bruker mest på gruppen 67+, bruker vår kommune ca 2 kr mindre pr innbygger i gruppen 67+. Forskjellene for gruppa 8+ er betydelig større mellom kommunene, hvor Hobøl er den kommunen som bruker klart mest. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: 24

25 I diagrammet presenterer vi tall for gruppen 8+ i perioden Her ser det ut til å ha vært en jevn utvikling men med at årene 22, 25 og 28 skiller seg noe ut. Variasjonen mellom kommunene i netto driftsutgifter pr innbygger over 67 år og over 8 år er betydelige, og vil normalt skyldes en eller flere av følgende faktorer: Ulik vekting mellom hjemmetjeneste og institusjonstjeneste Forskjell i årsverk / kostnad pr bruker Ulik prioritering/tilgjengelighet/dekningsgrad til tjenesten generelt, spesielt sykehjem Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede / funksjonshemmede. Så, dersom vi ser på sammensetningen av tjenesten får vi følgende bilde: 25

26 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Andel netto driftsutgifter til aktivisering Andel netto driftsutgifter, institusjoner Andel netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester Fordeling av nettoutgifter i % Gj.sn land uten Oslo 7,, 4, 2, 5, 61, 46, 47, 37, 46, 33, 53, 49, 6, 49, Fordelingen av netto driftsutgifter pr innbygger mellom institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og aktivisering viser at Bardu hadde: Høyest andel på institusjonstjenesten Høyest andel på aktivisering Klart laveste på hjemmetjenesten Generelt kan man si at i et økonomisk perspektiv bør man søke å begrense bruken av institusjonsplasser. Institusjonsplasser er svært dyrt, og ofte er det slik at man både kan få bedre og billigere tjenester ved i større utstrekning å satse på hjemmebasert omsorg. KOSTRA bruker korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker / plass for produktivitet. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordelingen av utgifter / internkjøp m.v. pr bruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten 26

27 ved den aktuelle tjenesten. Normalt vil variasjoner i slike driftsutgifter følge antall årsverk pr bruker. Følgende er normalt bestemmende for ressurser pr bruker for tjenesten samlet sett: Fordelingsprofilen mellom institusjons- og hjemmetjeneste Aldersammensetning av eldre over 67 år, da pleiebehovet stiger med økt alder Det generelle pleiebehovet i brukergruppen Andel ressurskrevende brukere og antall psykisk utviklingshemmede (i gjennomsnitt går omtrent 6 % av kostnadene til hjemmetjenestene til brukere under 67 år / psykisk utviklingshemmede) Lokale prioriteringer avhengig av behov eller terskel for å få tildelt tjenester Andre forhold som også påviker nivået på korrigerte brutto driftsutgifter vil være: Utdanningsnivå og ansiennitet hos personalet Størrelsen på institusjonene 5.3 Institusjonstjenester Neste skritt i rapporten blir derfor å se nærmere på de ulike tjenesteområdene hver for seg, og første ut er den institusjonsbaserte delen av tjenesten. Diagrammet nedenfor sier noe om produktiviteten i den institusjonsbaserte tjenesten: Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg., pleie i institusjon, pr. kommunal plass - Gj.sn land uten Oslo

28 Søylene i diagrammet viser at korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass for Bardu kommune er nest høyest i sammenligningsgruppen med kr , mens lavest i gruppen ligger Hobøl med sine kr pr kommunal plass. Dersom vi isolert ser på kostnadene som medgår til ren pleie, bruker Bardu kr som også er nest høyest i gruppa. Ser vi på tallstørrelsene uten å sette dem i sammenheng, kan det se ut som om at Bardu har relativt sett lav produktivitet pga sine høye enhetskostnader, men dette bør man ikke uten videre konkludere med, uten å ha en mer inngående kjennskap til tjenesten. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: For korrigerte brutto driftsutgifter pr plass, ser vi at utviklingen har vært jevn gjennom perioden, men at i 29 fikk man et sprang oppover. Grundigere analyser i KOSTRA viser at det i de fleste tilfeller er en nær sammenheng mellom antallet plasser som en kommune har i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 8+, og den faktiske bruken av plassene og dekningsgraden for gruppen 8+. Dette fremgår imidlertid ikke entydig av diagrammet her for vår sammenligningsgruppe: 28

29 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år over Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon 5 Gj.sn land uten Oslo 22,5 29, ,2 3 22,3 13, , Trenden bekreftes dersom vi sammenligner Salangen med Sørreisa, Hobøl og landsgjennomsnittet, men ser vi på Bardu skiller kommunen seg svært ut fra de øvrige med kun 3 % av sine innbyggere 8+ på institusjon. Basert på tall KS-K har mottatt direkte fra kommuner er det riktige tallet ca 19,2 %. Det vil si lavere enn Salangen, men betydelig høyere enn Sørreisa og Hobøl. Se vi på den historiske utviklingen ser bildet slik ut: Som vi ser har tjenesten ligget jamt på en dekningsgrad 18,1 i 27 og 18,4 i

30 Dekningsgrader forteller hvor stor andel av eldre i ulike aldersgrupper om er beboere i institusjon ved utgangen av rapporteringsåret. Rapporeringen tar ikke hensyn til salg og kjøp av plasser, dvs hvor beboeren er hjemmehørende. Andel innbyggere som er beboer på institusjon i målgruppen stiger i takt med andel plasser i % av innbyggere i tre av tilfellenel. Salangen kommune har altså klart høyest andel innbyggere 8+ (22,3 %) slik det fremgår av linjen i diagrammet og også høyest andel plasser i prosent avinnbyggere 8+. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: Ut fra tallene i perioden har nivået på antall institusjonsplasser i andel av innbyggere 8 + vært stabilt. Det fins ikke datagrunnlag som tilsier at pleiebehovet i ulike aldersgrupper er særlig forskjellig mellom kommunene. Forskjellen vil derfor hovedsakelig referere seg til nivået på tilbudet i hjemmetjenesten, ulike terskler for innleggelse mellom kommunene og antallet 3

31 plasser i institusjon i forhold til antallet eldre 8+. Hva som er riktig nivå på antall institusjonsplasser avhenger av omsorgsfilosofi hos den enkelte kommune. Det er kommuner i Norge hvor mer enn 35 % av innbyggerne over 8 år bor på institusjon og i de som bruker minst er tallet mellom 3 og 4 % prosent. Hva som er årsaken til at Bardus profil avviker så betydelig fra de andre kommunene har vi ikke grunnlag for å si noe om her. Kommunen synes å ha en relativt høy andel institusjonsplasser og dermed kan det være grunn til å tro at man har en institusjonsbasert omsorgsfilosofi. Dette gir som tidligere beskrevet, normalt en høyere total driftskostnad enn en kommune med en omsorgsfilosofi fundert på hjemmebaserte tjenester. 5.4 Hjemmebaserte tjenester KOSTRA bruker også korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker som indikator for produktiviteten i hjemmebasert omsorg. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter / internkjøp m.v. pr bruker. I diagrammet under er andelen innbyggere 8+ som mottar hjemmetjenester illustrert ved søyler, og korrigerte bruttoutgifter pr mottaker illustreres av linjen Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner) Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende,. 8 år og over i %. - Gj.sn land uten Oslo , 35,1 36,7 25,9 35, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, 31

32 Vi ser av søylene at Bardu kommune brukte kr pr bruker av hjemmetjenesten. Det er lavere enn alle de øvrige kommunene og også lavere enn landsgjennomsnittet. Her ser det ut til å være en sammenheng mellom høye utgifter til institusjonsplasser og lave utgifter pr mottaker av hjemmetjenester, og motsatt, selv om Sørreisa lå høyt på institusjon og også her ligger høyest pr mottaker av kjernetjenester. Salangen og Hobøl lå lavest på korrigerte brutto driftsutgifter pr institusjonsplass og ligger høyere enn Bardu pr bruker av hjemmetjenesten. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: Den historiske utviklingen i perioden 2 29 viser store sprang for korrigerte brutto driftsutgifter. Fra 22 til 23 hadde men en betydelig økning, som igjen falt til 25. Og i 27 fikk man igjen en økning opp til dagens nivå. Korrigert bruttokostnad pr. bruker i hjemmetjenesten vil normalt variere med: årsverk pr bruker, dvs. timetildelingen pr bruker aldersfordelingen i kommunen og andel 8 år + i institusjon 32

33 andelen ressurskrevende brukere / PU utdanningsnivå / ansiennitet hos ansatte, dvs. lønnskostnader andel av det samlede antall årsverk som brukes direkte i tjenesteytingen / brukerkontakt vs. kjøring, administrasjon m.v. lokale prioriteringer for øvrig I KOSTRA er det ikke foretatt noe skille mellom ulike brukergrupper i rapporteringen av korrigerte utgifter pr mottaker, men som nevnt over går altså 6 % av hjemmetjenestens kostnader til brukere under 67 år og / eller PU i en kommune. Det fins heller ikke indikatorer i KOSTRA som kan angi behovet for ressursinnsats til spesielt kostnadskrevende brukere. Som følge av dette er det derfor heller ikke mulig å vurdere om Bardu kommune har en tilstrekkelig ressursinnsats pr mottaker eller ikke. Kommunen kan få innsikt i dette ved å vurdere egen registrering av IPLOS-data og timetildeling pr bruker sammenlignet med registrert pleiebehov. Men; Som vi ser av utgiftsindikatorene over har Bardu en utgiftsindikator/kostnadsnøkkel som er betydelig høyere enn både landsgjennomsnittet (som er 1,) og nest høyest blant de øvrige kommuner for PU over18. Dette kan være en indikator som forklarer den relativt høye ressursbruken innen omsorgsbaserte tjenester, selv om andelen over 8 + som mottar tjenesten er lav. PU over 16 år 1,636 2,3513 1,2927 1,3549 PU under 16 år,2558 1,3754 1,298,6484 KOSTRA inneholder opplysninger om andel av innbyggere i ulike aldersgrupper som mottar tjenester og omfanget på bistanden. Ser vi først på fordelingen mellom de ulike aldersgruppene, har vi følgende bilde: 33

34 4 Andel av innbyggere som mottar hjemmetjeneste i % i ulike aldersgrupper Ut fra dette bildet ser det ikke ut til at Bardu skiller seg spesielt ut blant kommunene i gruppa. Kommunen har nest lavest andel 8+ som mottar hjemmetjenester, og ligger høyest sammen med Sørreisa for de under 67 år som mottar hjemmetjeneste. Her ser vi snarere at Hobøl skiller seg ut for gruppen 8+ med sin lave andel, og har også lavest andel i aldersgruppen år. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid for gruppen 8+, så får vi følgende bilde: Gj.sn land uten Oslo Andel under 67 år 2,2 1,9 2,1 1,8 1,9 Andel år 8,9 9,2 7,7 6,7 8,3 Andel 8 år og over 33, 35,1 36,7 25,9 35, 34

35 Her ser vi at Bardu har hatt en betydelig nedgang fra i gruppen 8+ mht omfang av kjernetjenester. Ser vi så på profilen når det gjelder antall timer praktisk bistand som mottakerne får, har vi følgende bilde: , ,9 2,9 6,4 5,6 4,1 3,9 6,4 5,1 4,6 Gj.sn land uten Oslo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får Her ser vi at tildelingen pr mottaker avviker betydelig mellom kommunene i gruppa. Salangen og Sørreisa har noenlunde sammenfallende profiler med landsgjennomsnittet, mens Bardu ligger svært lavt både på tildelingen av praktisk bistand og hjemmesykepleie. Hobøl skiller seg imidlertid mest ut med svært høyt antall timer tildelt pr bruker til praktisk bistand. Hva som skjuler seg av forklaringer bak disse tallene krever noe mer analysearbeid enn hva denne rapporten gir rom for, men for Bardus vedkommende kan det i hvert fall tyde på at de med høy pleiefaktor befinner seg på institusjon, mens de som ikke i særlig grad trenger medisinsk tilsyn, fortsatt bor hjemme og får relativt lite hjelp til praktisk tilrettelegging av hverdagen, herunder tjenester til psykisk utviklingshemmede. 35

36 Tabellen nedenfor viser at det for Bardus innbyggere ikke er noe valg dersom de trenger heldøgns pleie. Pr 29 fins det ikke omsorgsboliger hvor man kan få tilbud om heldøgns omsorg, slik de øvrige kommunene har. Da er i så fall alternativet opphold på institusjon. 3, Fordeling innbyggere 8 + år i % 25, 2, 15, 1, 5,, Gj.sn land uten Oslo Bor i institusjon 3, 22,3 13,3 14, 14,1 Bor i omsorgsbolig med heldøgns omsorg, 4,3 5,3 1,5 4,8 Tar vi for oss brukerbetalingene for hjemmetjenestene ser disse ut til å ligge litt over gjennomsnittet for de med laveste inntekt (under 3 G) og under snittet for de med høyest inntekt Ab.pris skattbar innt.u 2 G Ab.pris skattbar innt. 2-3 G Ab.pris skattbar innt. 3-4 G Ab.pris skattbar innt. 4-5 G Ab.pris skattbar innt. over 5 G Timepris, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner 1922 Bardu Salangen Sørreisa Hobøl AKUO Gj.snitt landet utenom Oslo Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner 36

37 Det er mulighet for betydelig mer innsikt i ressursbruken, dekningsgrader og tjenestekvalitet ved å ta i bruk IPLOS-data. Totalt sett ser det ut som om omsorgstjenestene i Bardu er svært institusjonstunge. Dette medfører relativt høy ressursbruk uten at nødvendigvis de tjenestene som ytes står i forhold til befolkningens behov. Vi anbefaler Bardu å vurdere tjenestebehovet hos befolkningen opp mot nivåene i tjenestetrappa for bedre å tilpass tjenestene til befolkningens ulike behov. 37

38 6 Helsetjenester Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/ habilitering Diagrammet nedenfor gir et bilde av hvordan kommunen prioriterer helsetjenester. I diagrammet er netto driftsutgifter pr innbygger til helse vist på søylene og hvor stor andel disse utgjør i % av kommunens samlede utgifter illustreres ved hjelp av linjen: Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Gj.sn land uten Oslo ,9 5,7 5 4,5 4,7 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Sammenlignet med pleie- og omsorgssektoren utgjør dette et betydelig mindre omfang av tjenester. For Bardu ser vi at netto driftsutgifter pr innbygger er kr 2 985, noe som er lavere enn i Salangen men betydelig høyere enn både Sørreisa og Hobøl. Av Bardus samlede utgiftsnivå utgjør utgiftene til helse 6,9 %, noe som er høyest i sammenligningsgruppa, og også betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. 38

39 Ser vi på nettoutgiftene pr innbygger fordelt på hovedfunksjonene i KOSTRA, har vi følgende bilde: Netto driftsutgifter pr. innbygger fordelt på funksjoner Gj.sn land uten Oslo Netto driftsutg til øvrige funksjoner Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger 5 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Diagnose, behandling og rehabilitering disponerer den største andelen av de 6,9 % angitt over. Bardu bruker kr pr innbygger, som er mer enn Sørreisa og Hobøl, men mindre enn Salangen. Når det gjelder andelen til forbyggende arbeid er omfanget her høyest i gruppa. Her bruker Bardu 247 kr, mens landsgjennomsnittet er på kr 11. For øvrige funksjoner ligger Bardu nest høyest. Ser vi på hvordan utgiftene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste fordeler seg på brukergruppene ut fra en aldersgruppering har vi følgende bilde: 39

40 Netto driftsutgifter til helse fordelt på ulike aldersgrupper Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -2 år - Gj.sn land uten Oslo Diagrammet viser nettoutgifter fordelt på aldersgruppene - 5 år og - 2 år. Også her ser vi det samme bildet som over. Bardu ligger i toppsjiktet ved å bruke nest mest til de yngste, og mest til brukergruppa 2 år. Årsverksinnsatsen for de viktigste tjenesteområdene ser vi i følgende figur: , 169,5 13,9 16,6 11,2 9,6 9,3 7,5 7,4 7,8 7,4 8,3 85,8 111,1 Gj.sn land uten Oslo Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av helsesøstre pr. 1. innbyggere -5 år. Funksjon ,4 4

41 Her ser vi at Salangen skiller seg ut på andel årsverk av helsesøstre pr 1 innbyggere -5 år, mens Bardu ligger nest lavest med 89, årsverk pr 1 innbyggere. Noe som likevel er høyere enn landsgjennomsnittet. Bardu ligger middels an for antall legeårsverk pr 1 innbyggere, og også middels for fysioterapitjenesten med sine 7,5 fysioterapiårsverk pr 1 innbyggere. For sistnevnte ligger Salangen og Hobøl omtrent likt med sine 7,4 årsverk. 41

42 7 Sosialtjenesten Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 242 Råd, veiledning, og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 281 Økonomisk sosialhjelp Neste ut i analysen er sosialtjenesten. Også her starter vi med prioriteringen ved å se på netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa illustrert av søylene, og andelen disse utgjør av kommunens samlede utgifter illustreres ved hjelp av linjen: Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Gj.sn land uten Oslo ,2 2,8 1,7 3, 4, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Når det gjelder netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger 2 66 ligger Bardu i midtsjiktet av de sammenlignbare kommuner med sine kr, men likevel lavere enn landsgjennomsnittet. Hobøl ligger rett over med sine kr og Salangen høyest med sine 2 57 kr. Når det gjelder andel av kommunes samlede utgifter ligger Hobøls andel høyere enn både Bardu, Salangen og Sørreisa, men likevel lavere enn landsgjennomsnittet. Nettoutgifter pr innbygger i målgruppen er normalt et resultat av fire forhold: Andel innbyggere som har tjeneste, dvs antall 42

43 Gjennomsnittlig stønadslengde Satser / gjennomsnitt utbetaling pr mottaker Årsverksinnsats pr mottaker på sosialkontoret Ser vi på hvordan utgiftene fordeler seg mellom funksjonene i KOSTRA får vi følgende bilde: Netto driftsutgifter pr. innbygger 2-66 år til funksjonene inkl. 273, sysselsetning. Kroner Bardu -143 Salangen Sørreisa Hobøl Gj.sn land uten Oslo Råd, veiledning og sos.forebyggend arb. Tlbud til pers. med rusprobl. 5 Økonomisk sosialhjelp Sysselsettingstiltak 873 Av diagrammet fremgår det at to av funksjonene er klart dominerende, nemlig utbetalinger til livsopphold, og rådgivnings- og veiledningstjenesten som forgår ved sosialkontorene. For Bardu, som for Salangen og Sørreisa, ser vi at andelen til utbetaling av sosialhjelp er den laveste av disse to, mens for Hobøl og landsgjennomsnittet er det motsatte tilfellet. Den kommunen som i særlig grad skiller seg ut her er Salangen, med sin svært høye andel til rådgivnings- og veiledningstjenesten. Hobøl er vel den kommunen som er mest lik landsgjennomsnittet. 43

44 Ser vi isolert sett på utbetaling av sosialhjelp, ser vi følgende: 4 35 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Gj.sn land uten Oslo Her ser vi samme bildet som over. Hobøl og landsgjennomsnittet har betydelig høyest brutto driftsutgifter til sosialhjelp pr mottaker. Bardu ligger i midten mens Sørreisa har de laveste utgiftene pr mottaker. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: 44

45 Nivået på utbetalingen av sosial stønad pr mottaker har hatt variasjoner overårene. Det er spesielt to år som skiller seg ut 26 og 29 hvor utbetalingene har vært spesielt lave. Ser vi så på stønadslengden til kommunen får vi følgende: 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 28, 14, 28, 24, 4,6 2,9 3,9 4,1 3,9 29, Gj.sn land uten Oslo Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) Andel Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Her ser vi at Bardu har den lengste gjennomsnittlige stønadslengden. Sørreisa ligger på nivå med landsgjennomsnittet og Salangen lavest med sine 2,9 måneder i gjennomsnitt. Når det gjelder andel mottakere med stønad ut over 6 måneder ligger Bardu og Sørreisa på topp med landsgjennomsnittet med 28 %, mens Salangen også her ligger klart lavest med bare 14, % som mottar stønader ut over 6 måneder. Neste diagram tar for seg bemanningsfaktoren og lønnsnivået. 45

46 35, 3, 25, ,47 28, ,5,45,4,35 2, 15, ,21,3,25,2 1,,15 5,,1,5, Bardu Salangen, Sørreisa Hobøl, Gj.sn land uten Oslo, Lønnsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker i kroner Årsverk pr. mottaker Bemanningsfaktoren ser ut til å være lavest pr mottaker i Hobøl kommune, med det forbehold at vi mangler tall for Sørreisa. Erfaringen man har gjort i flere kommuner er at veldig ofte er det en sammenheng mellom bemanning og utgiftsnivå til stønadsutbetaling: høy bemanning gir lavere utbetalinger, fordi man får bedre tid til å jobbe strukturelt og langsiktig med hver enkelt mottaker hvor målet er at de skal greie seg selv, i stedet for å drive brannslukning ved stadig å måtte dekke forfalte faktura pga dårlige økonomiske disponeringer av klienten selv. For Bardu ser ikke denne sammenhengen ut til å stemme, siden kommune har høyest bemanningsfaktor, gjennomsnittlig stønadslenge ut over de andre kommunene og flest klienter med stønader ut over 6 måneder. Ser vi på Salangen og Hobøl derimot kan dette for så vidt bekreftes, da Salangen har høyeste andel bemanningsfaktor, lavere gjennomsnittlig stønadslengde og færre som mottar stønader ut over 6 måneder enn Hobøl. Til slutt ser vi på stønadssatser: 46

47 Stønadsats pr. mnd. Kroner Tillegg per måned for ett barn i alderen år Tilleggssats per måned for ett barn i alderen 6-1 år Tilleggssats per måned for ett barn i alderen - 5 år Stønadssats per måned for ektepar Nivåene på stønadssatsene er svært like for alle formene og for alle kommunene, og kan derfor ikke være med på å forklare noen av de forskjellene vi nettopp har sett på. 47

48 8 Barnevern Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 244 Barnevernstjenesten 251 Barnevernstiltak i familien 253 Barnevernstiltak utenfor familien For barnevernstjenesten starter vi med netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger i målgruppa fordelt på de ulike funksjonene. Nettoutgifter pr. innbygger -17 år. Fordelt på funksjoner Gj.sn land uten Oslo Barneverntjenesten, 244 Barnevernstiltak utenfor opprinnelig familie, 252 Barnevernstiltak i opprinnelig familie, 251 Sammenligner vi med landgjennomsnittet og Sørreisa bruker Bardu mer pr barn til barnevernet. Hobøl og Salangen bruker derimot mer pr barn enn Bardu, og den som skiller seg svært ut her er Salangen. Her kan forklaringen være at man har hatt noen svært tunge 48

49 saker som har ført til f.eks plassering i institusjon, eller at man har rapportert feil i forhold til funksjon 244. Ser vi så på omganget av utgiftene som går til saksbehandlingen og bemanningsfaktoren, får vi følgende bilde: 4, 35, 3,,85,9,8,7 25, 2, 15, 1,,41 29,8 26,7,4 17,6 34,4,6,5,4,3,2 5,,,, Gj.sn land uten Oslo,1, Andel utgifter til saksbehandling Årsverk pr. registrert barn Andelen til saksbehandling varierer mellom kommune, hvor Bardu med sine 29,8 % kommer høyere ut enn de øvrige, men lavere enn landsgjennomsnittet. Ser vi på bemanningsfaktoren ligger Bardu og Hobøl omtrent på samme nivå. Her har vi ikke tall for landsgjennomsnittet, og vi mangler tall for Sørreisa. Pga usikkerhet knyttet til Salangens tall, velger vi ikke å kommentere disse her. I neste diagram ser vi på sammenstillingen mellom andel barn med barnevernstiltak og bemanningsfaktoren: 49

50 14 13,1,9 12,85,8 1 8,5,7,6 8 6,41 7,1 6,4,5,4 4 4,2,3,2 2,1,, Gj.sn land uten Oslo Andel barn med barneverntiltak ift. innb. -17 år, Her ser vi at av alle barna i Bardu i aldersgruppen 17 år har 8,5 % en eller annen form for tiltak fra barnevernet. Dette er nest høyest i gruppa, med bare Salangen med høyre andel på 13,1 %. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: 5

51 I likehet med utviklingen på landsbasis er det stadig flere barn som har tiltak fra barnevernet. Bardu ser imidlertid ut til å hatt spesielt høy økning fra 28 til 29. Til slutt ser vi på hvordan tiltakene som barnevernet har iverksatt er fordelt: Hobøl 5,2 5,3,8 Sørreisa 6,5 4,5,6 Salangen 1,9 1,3 2,2 Bardu 7,4 5,1 1,1, 5, 1, 15, 2, 25, Andel barn med barneverntiltak, eks omsorgstiltak ift. innb. -17 år Barn med undersøkelse ift antall innb. -17 år, prosent Andel barn i omsorgstiltak ift antall innb. -17 år, prosent Av tallene her ser vi at andelen barn med bare undersøkelse er størst i Salangen, og dobbelt så høy som i Bardu, og kanskje kan dette bety at terskelen for at Bardu iverksetter en undersøkelse er høyere enn i Salangen, men kanskje lavere enn i Sørreisa. Med hensyn til andel barn med enten barnevernstiltak eller omsorgstiltak er andelen høyere i Bardu enn både Sørreisa og Hobøl, men også her likevel lavere enn Salangen. Tallene sier ikke noe om antall bekymringsmeldinger til barnevernet varierer mellom kommunene, eller om barnevernet iverksetter undersøkende tiltak av eget initiativ. Oppsummert kan vi si at mht nettoutgifter pr barn skiller ikke Bardu seg særskilt ut i kommunegruppa, men har altså høyre prioritet her enn på gjennomsnittlig landsnivå. Og vi ser også at relativt sett mange barn har tiltak iverksatt av barnevernets. Om dette skyldes at så mange av Bardus barn objektivt sett trenger tiltak, eller om dette er et nivå satt gjennom en etablert praksis i kommunen sier tallene heller ikke noe om. 51

52 9 Grunnskole 9.1 Befolkningsprognose for unge frem til Utvikling frem mot 23? Bardu år Bardu 1-5 år Bardu 6-12 år Bardu år Bardu år 1922 Bardu 1-5 år 1922 Bardu 6-12 år 1922 Bardu år I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 29, vil antall nyfødte holde seg relativt stabilt fremover. I den grad kommunen kan forvente en vekst i henhold til denne prognosen, vil dette være for barn på barneskoletrinnet med en økning på ca 6 barn over den kommende 1 års perioden, mens ungdomsgruppa år ser ut til å kunne gå svakt nedover før den igjen stiger noe. Hvor vidt dette vil påvirke tjenestens profil vil avhenge av hvor store grupper skolene opererer med, og hvor fleksibelt barnehagetilbudet kan tilpasses endringer i etterspørselen. 9.2 Grunnskoleundervisning Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 22 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss 383 Musikk- og kulturskoler 52

53 1 kroner Først ser vi på netto driftsutgifter pr innbygger 6 15 år illustrert ved de blå søylene, og hvor stor andel av netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring (funksjon 22, 24, 215, 222 og 223) utgjør av kommunes samlede netto driftsutgifter, illustrert av den røde linja: Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring i prosent av samlede netto driftsutg - Gj.sn land uten Oslo Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: 53

54 Her ser vi at Bardu har hatt en jevn økning pr innbygger i målgruppa i hele perioden. Økningen er betydelig høyere i Bardu i sammenligningsperioden enn i landet Ser vi så på utviklingen for undervisning isolert sett får vi samme form, om noe brattere, på utviklingskurven: 54

55 I diagrammet nedenfor er nettoutgiftene pr innbygger 6 15 år tatt med for de ulike funksjonene: Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år fordelt på formål. Kroner Gj.sn land uten Oslo Spesialskole Lokaler Skyss Grunnskoleundervisning Bardu kommune har samlet sett høyeste nettoutgifter pr innbygger i aldersgruppe 6 15 år i sammenligningsgruppa. Ser vi på de enkelte områden for seg, ligger Bardu an som følger: For grunnskoleundervisning: Klart høyest For lokaler: Klart høyest For skyss: Nest høyest Nettoutgiften til grunnskoleundervisning vil normalt være avhengig av følgende elementer: Antall elever i gruppene, dvs lærertetthet pr elev Skolestruktur / antall skoler / gjennomsnittlig skolestørrelse Lærernes ansiennitet, dvs lønnsnivå Forbruksmateriell og inventar Vi vil i det følgende komme mer inn på dette. Først skal vise litt mer på kostnadsbildet. De korrigerte brutto driftsutgiftene pr elev i vanlig grunnskole fordeler seg slik: 55

56 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev i vanlig grunnskole Gj.sn land uten Oslo Lønn og øvrige driftsutgifter Undervisningsmateriell pr. elev Inventar og utstyr pr elev Driftsutgiftene til grunnskoleundervisning fordeles i KOSTRA på områdene lønn og øvrige driftsutgifter, undervisningsmateriell og inventar og utstyr. Som vi ser er det til dels store forskjeller mellom kommunene. Bardu ligger klart høyest på utgiftene knyttet til lønnsutgifter pr elev, mens Salangen følger som nr to (det er igjen en feil på rapporteringen til Salangen her). Sørreisa og Hobøl holder et betydelig lavere nivå. Variasjonene i kostnader her knytter seg helst til ulikheter i lønnsnivå eller til ulik lærertetthet. Ser vi så på den historiske utviklingen for lønnsutgiftene i grunnskolen (pr elev) kan den i hvert fall forklare deler av økningen i netto driftsutgifter i tilsvarende periode: 56

57 Ser vi på lønnsnivået har vi følgende fordeling: Lønnsutgifter pr, årsverk Gj.sn land uten Oslo Lønnsutgifter pr, årsverk Lønnsutgiftene er her samtlige lønnskostnader til sektoren dividert med sum antall undervisningspersonalet, assistenter, samt administrative og pedagogiske stillinger med 57

58 lederoppgaver. Som vi ser av diagrammet er lønnsnivået med på å forklare noe av forskjellen i utgiftsnivå mellom Bardu, og kanskje spesielt Sørreisa. Dette kan skyldes at Bardu har høyt utdanningsnivå og lang ansiennitet på lærerne sine, samt muligens ulikheter i strukturen / fordelingen mellom assistenter og pedagogisk personale. Når det gjelder utgifter knyttet til undervisningsmateriell, inventar og utstyr, så er bildet slik: 3 25 Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år - kroner Gj.sn land uten Oslo Undervisningsmateriell pr. elev Inventar og utstyr pr elev Salangen bruker mest på undervisningsmateriell sammen med Bardu, mens Sørreisa og Hobøl ligger nærmere landsgjennomsnittet. Salangen skiller seg svært ut fra de øvrige på andelen som brukes på inventar og utstyr, noe som gir grunn til å tro at dette er en feilrapportering. Her ligger Bardu på nivå med landsgjennomsnittet. Som nevnt over påvirker kommunens skolestruktur og gruppestørrelser utgiftsnivået. Og normalt er det en nær sammenheng mellom ressursinnsats pr elev og antall elever pr skole. Erfaringsmessig vil få elever pr skole gjøre det vanskelig å ha høyt elevtall pr årstrinn / gruppe. 58

59 Antall skoler Elever pr. skole Bardu Salange n Sørreisa Antall skoler Hobøl Elever pr. skole i snitt Bardu har 5 skoler med et gjennomsnitt på 12 elever pr skole. Noe som skiller seg fra alle de andre kommunene, ved at Bardu har flest skoler og færrest elever pr skole. Dette er med på å forklare den forskjellen i utgiftsnivå som i så over. Det er ikke mulig ut fra KOSTRA å se størrelsen på den enkelte skole, så det kan være tilfelle at man for eksempel har en stor og to små skoler, uten at dette avdekkes her. Ser vi litt på historikken i diagrammet nedenfor med elever pr kommunal skole, kan det i hvert fall være en indikasjon på at Bardu over flere år har hatt og har en kostnadskrevende skolestruktur ved at man i gjennomsnitt har få elever pr skole. 59

60 KOSTRA bruker korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker som indikator for produktivitet. Korrigeringen består av at driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter / internkjøp mv pr bruker. Korrigerte brutto driftsutgifter kan sammenstilles med lærertetthet pr elev for å få frem bildet av ressursinnsats og ressursgrunnlag. Diagrammet nedenfor viser denne sammenstillingen: 6

61 Lærerårsverk pr. elev 12,14 1, ,1,8,6,4 2,2 Korrigerte brutto driftsutg. til grunnskoleunderv. per elev - Gj.sn land uten Oslo Lærerårsverk pr. elev,13,11,88,87,83, På søylene ligger utgifter pr elev og på linja ligger lærerårsverk pr elev. Av dette ser vi at Bardu kommune ligger nest høyest av sammenligningskommunen på utgifter til grunnskoleundervisning pr elev, og rager klart høyest på lærerårsverk pr elev. Ser vi på forholdet mellom disse to indikatorene ser de ut til i all hovedsak å følge hverandre (spesielt dersom vi antar at 29-nivået på inventar og utstyr for Salangen avviker fra normalt) altså høyere andel lærerårsverk pr elev gir høyere utgifter til undervisning pr elev. Dersom vi skulle hatt like lærertetthet for alle skolene, hva ville dette innebære for antall årsverk ved de ulike skolene? 61

62 ,14,12,1,8,6,4,2, Gj.sn land uten Oslo Lærerårsverk pr. elev,13,11,88,87,83 Lærerårsverk lik årsverk pr. elev kommunen over Ser vi på lærerårsverk pr elev i forrige diagram, og beregner hvor mange lærere Bardu skulle hatt dersom de hadde hatt samme lærertetthet som kommunene vi sammenligner med, ville antallet bli som diagrammet over viser. Antall årsverk ville blitt redusert til 51 dersom Bardu skulle holde samme lærertetthet som Salangen. Sammenligner man med Sørreisa og Hobøl, vil man måtte kvitte seg med over 2 årsverk. Fra og med 23 rapporterer ikke KOSTRA på klassestørrelse, men på gruppestørrelser. Indikatoren nedenfor viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer (eks elevtimer på barnetrinn / lærertimer minus morsmål på barnetrinn): 62

63 16 Gjennomsnittlig gruppestørrelse ,3 1,1 11,3 14,4 13, ,8 12, ,6 4 2 Gj.sn land uten Oslo Barnetrinnet 8,3 11,3 13,1 14,8 13 Ungdomstrinnet 1,1 14, ,1 14,6 I henhold til veiledningen fra SSB er utgangspunktet for indikatoren at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolene ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innenfor den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse. For barnetrinnet viser denne indikatoren at Bardu har 8,3 elever i snitt pr gruppe, noe som er lavere enn alle sammenligningskommunene, og tilsvarende situasjon har vi også for ungdomsskoletrinnet, selv om forskjellen her kan se ut til å være noe mindre. Ser vi så på den historiske utviklingen har Bardu i mange år hatt relativt sett små grupper, og betydelig lavere enn landet: 63

64 I rammen for denne gjennomgangen vurderes ikke muligheter eller begrensinger for å øke antallet elever i gruppene, siden dette fordrer gjennomgang av antallet elever pr årstrinn og gruppestørrelse på hver skole. KS-K anbefaler at kommunen selv foretar en slik gjennomgang. En annen kostnadsdriver i skolesammenheng er andelen barn som mottar spesialundervisning. I diagrammet nedenfor er andelen elever med spesialundervisning illustrert med søylene, mens timer spesialundervisning i % av antall lærertimer er illustrert av linjen. 64

65 Andel elever 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2, 26 11,6 28,8 1,3 23,6 14,5 2,5 16,4 7, 7,6 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Timer spesialundervisning i % antall lærertimer Gj.sn land uten Oslo 11,6 1,3 14,5 7, 7, ,8 23,6 2,5 16,4, Vi ser at andelen elever som mottar spesialundervisning utgjør 11,6 % i Bardu, noe som er lavere enn i Sørreisa, men høyre enn både Salangen og Hobøl. For andel lærertimer som går med til spesialundervisning utgjør dette 26 %. Sammenligner vi nå med Sørreisa, ser vi at på tross av at Sørreisa har en høyere andel elever som mottar spesialundervisning, går en mindre andel av antall lærertimer med til dette her enn i Bardu. Dette kan jo tyde på at hvert barn som mottar spesialundervisning i Bardu har et mer omfattende opplegg en hva barna i Sørreisa får. Ser vi her på utviklingen over tid for hvor mye av lærertimer som benyttes til spesialundervisning ser vi at den hadde en markant økning fra 26 til 27, og andelen har siden holdt seg på dette nivået: 65

66 Andel elever i % Årstimer pr. elev Hvordan er så profilen på spesialundervisningen? 16, 14, 12, 11,6 1,3 14, , 15 8, 6, 7, 7,6 1 4, 2, 5, Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Årstimer til spesialundervisning pr. elev Gj.sn land uten Oslo 11,6 1,3 14,5 7, 7,

67 Av diagrammet over ser vi at elevene som mottar spesialundervisning i Bardu får i gjennomsnitt 195 timer hver, mens i Sørreisa får de 94 timer. Slangen og Hobøl befinner seg på et nivå mellom Bardu og Sørreisa. Kan trenden være slik at når man får tildelt timer til spesialundervisning, så er behovet stort og timene som trengs mange, og at terskelen for å få tildelt ekstra timer kanskje heller ikke er veldig høy? Hvor opptatt er man av å fokusere på tilpasset opplæring i gruppene? Dette sier heller ikke grunnlagstallene her noe om. 9.3 Skoleskyss Utgifter til skoleskyss presenteres i diagrammet nedenfor. Som vi ser av diagrammet ligger Bardu nest høyest i gruppa, og dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet, med sine kr i netto driftsutgifter (utgifter etter at man har trukket fra fylkeskommunes tilskudd) til skoleskyss pr innbygger 6 15 år. Salangen topper lista mens Sørreisa ligger klart lavest i gruppa, selv om også disse ligger over landsgjennomsnittet Utgifter til skoleskyss, per innbygger 6-15 år Gj.sn land uten Oslo Ser vi så på enhetskostnaden og hvor stor andel av elevene som mottar tilbud om skoleskyss får vi følgende bilde: 67

68 Drifftsutgifter, kroner Andel elever , 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, Driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent - Gj.sn land uten Oslo ,5 69,9 62,9 39,9 24,4, Driftsutgifter til skoleskyss pr elev illustreres av søylene, og andel elever som mottar skoleskyss illustreres av linja. For Salangen og Sørreisa kan det se ut til å være en viss stordriftsfordel ved at en høyere andel elever mottar skoleskyss, og dermed ligger også Salangen og Sørreisa med en lavere andel utgifter pr elev enn Bardu. Men sammenligner vi Bardu med Hobøl, ser det ut til at Bardu har en bedre i hvert fall billigere - organisering av skoleskysstilbudet ved at tilsvarende andel barn omfattes av tilbudet, men til en lavere utgift pr elev. Men sammenligner vi med landsgjennomsnittet ser vi imidlertid at en eventuell stordriftsfordel ikke er utnyttet. Skoleskyss er en rettighet knyttet til trafikkfarlig vei. Vi har ikke grunnlag for å vurdere utgiftene til skoleskyss ut over dette, men vil reise spørsmålet om kanskje praksisen for tildeling av skoleskyss kan være snill i Bardu. 9.4 Oppsummering Hvis vi sammenstiller de ovenfor nevnte kostnadene til undervisning (herunder både spesialundervisning og inventar og utstyr), skyss og lokaler, og ser på hva ulikhetene i utgiftsnivå kan bety for Bardu, så får vi følgende tabell: 68

69 5, Endringer i kostnader pr område dersom lik sammenligningskommunene,,2-3,7-5, -1, -4,2-16,9-16,6-15, -2, -,4, -3, -4,1-25, Salangen Sørreisa Hobøl Lokaler -4,2-3, -4,1 Skyss,2 -,4, Undervisning -3,7-16,9-16,6 Tabellen er korrigert for antall elever i Bardu og viser følgende: Lokaler: Hvis man skulle ha samme utgiftsnivå som Salangen måtte man redusere med 4,2 mill, som Sørreisa måtte man redusere med 3, mill, og hvis man skulle ha samme ressursbruk som i Hobøl måtte man redusere med 4,1 mill. Skyss: Ressursbruken måtte økes med,2 mill til Salangens nivå og reduseres med,4 mill til Sørreisas nivå. Undervisning: Ressursbruken i Bardu måtte reduseres med 3,7 mill for å være på nivå med Salangen, og med betydelige 16 mill for å være på nivå med Sørreisa og Hobøl. 69

70 1 Skolefritidsordning SFO Diagrammet nedenfor viser at 58,3 % av 6 9 åringene i Bardu går i SFO, og alle disse har et kommunalt tilbud. Nivået er høyere i Hobøl, og betydelig lavere i både Salangen og Sørreisa Andel elever i SFO i % av 6-9 år Gj.sn land uten Oslo Privat,,,, 1,6 Kommunal 58, ,4 63,7 57,1 Ser vi så på netto driftsutgifter til SFO pr innbygger 6 9 år, illustrert med søylene, og på korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr bruker, illustrert av linja, får vi følgende bilde: 7

71 Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger 6-9 år Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker - Gj.sn land uten Oslo Også her ser vi at Bardu ligger på topp mht netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa prioritering, og mht korrigerte brutto driftsutgifter produktivitet, kommer Sørreisa nest lavest ut med sitt høye utgiftsnivå pr bruker. Nettonivået pr innbygger 6 9 år vil normalt variere med: Andel barn som deltar, dvs volum Oppholdstid Bemanningstetthet pr barn Prisen foreldrene betaler Produktiviteten / ressursbruk pr kommunal bruker målt som korrigerte brutto driftsutgifter vil normal variere med: Bemanningstetthet pr barn Oppholdstid i gjennomsnitt pr barn, dvs andelen barn med 1 % plass Struktur, dvs antall steder som tilbyr SFO Dersom vi først ser på oppholdstiden: 71

72 12, 1, SFO elever fordelt på oppholdstid i % 27,5 67,6 5, 78,5 47,3 8, 6, 72,5 4, 5, 52,7 2, 32,4 21,5, Andel elever i kommunal SFO uten 1% plass, prosent Andel elever i kommunal SFO med 1% plass, prosent Gj.sn land uten Oslo 27,5 67,6 5, 78,5 47,3 72,5 32,4 5, 21,5 52,7 Her ser vi at en svært høy andel av barna i Bardu har deltidsplass, altså lavere enn 1 % plass. Sørreisa ligger nært landsgjennomsnittet, mens Salangen og Sørreisa har en betydelig høyere andel med fulltidsplass enn deltidsplass. For Bardus del kan dette være en forklaring på hvorfor korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker blir så høyt. Dette kan indikere at Bardu har svært stor grad av brukertilpasning. Men dette har også en kostnadsside, ved at man betaler mer for en full plass enn hva man gjør for en redusert plass. I neste diagram illustreres full plass med blå søyler og redusert plass med rød søyler. For Bardu ser vi at foreldrebetalingen for deltidsplass er lavest i gruppa, og når vi også husker at Bardu hadde høyest andel deltidsplass, kan nettopp de høye netto driftsutgiftene forklares av blant annet lav foreldrebetaling. Foreldrebetalingen er lavest i Bardu både for full og for deltidsplass, mens de øvrige kommunene ligger over nivået for landsgjennomsnittet. 72

73 Egenfinansiering i mill Egenfinansiering pr. bruker 2 5 Foreldrebetaling SFO. Kroner Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 2 timer, i kroner per måned Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 1 timer, i kroner per måned - Gj.sn land uten Oslo Ser vi så på kommunens egenfinansiering av SFO, er den som følger: 2,5 2 2, 15 1,5 1 1, 5,5, Kommunens egenfinansiering SFO, mill. kroner Kommunens egenfinansiering pr. bruker, kroner 2,,3 1, -, Bardu betaler mest i antall kroner, blå søyler, med kr 2, mill, og ligger nest høyest med en egenfinansiering pr bruker på kr 16 49,-. Ser vi så på kommunens egenfinansiering pr bruker, her illustrert av søylene, og sammenholder dette med årsverk pr barn i SFO, illustrert av linja, ser vi at 73

74 Egenfinansiering i mill Egenfinansiering pr. bruker bemanningsfaktoren er høyest i Sørreisa, nest høyest i Bardu, og noenlunde den samme i Salangen som i Hobøl, og vi kan derfor ut fra dette konkludere med at også bemanningsfaktorer spiller inn på Bardus kostnadsbilde til SFO Kommunens egenfinansiering pr. bruker, kroner Årsverk pr. kommunal bruker totalt ,66,43,8,44 Oppsummert kan vi derfor si at svært høy andel barn med deltidsplass, høy bemanningsfaktor og lav foreldrebetaling kan forklare tallene for både prioritering og produktivitet i Bardu kommune. 74

75 11 Barnehage Ved gjennomgangen av barnehager er følgende funksjoner lagt til grunn: Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 21 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Først ser vi på netto driftsutgifter pr innbygger 1 5 år illustrert ved de blå søylene, og hvor stor andel av netto driftsutgifter til barnehagesektoren utgjør av kommunes samlede netto driftsutgifter, illustrert av den røde linja: 45 6, , ,6 1,9, Gj.sn land uten Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Her ser vi at Bardu bruker mer av kommunens samlede budsjett til barnehager enn både Salangen, Sørreisa og Hobøl, og vi ser at profilen på netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa følger andel av totalbudsjettet, også her med Bardu høyest ut. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: 75

76 I følge tallene ser det ut til at Bardu økte satsningen på barnehager i 28. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa er et resultat av en kombinasjon av følgende: Dekningsgrader i ulike aldersgrupper, hvor høy dekningsgrad gir høye nettoutgifter under ellers like forhold Bruttoutgiftene pr barn / årsverkstetthet korrigert for alder Nivået på foreldrebetalingen opp til max-pris Ser vi så på sammenhengen for våre kommuner får vi følgende bilde: 76

77 ,7 93,3 89, Gj.sn land uten Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Andel barn 1-5 år med barnehageplass 4 2 Her ser vi at profilen på andel barn med barnehageplass, illustrert ved rød linje, ikke følger profilen på netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa, men har nesten heller en motsatt profil. Hobøl med sin svært lave andel netto driftsutgifter har nest høyest andel barn med barnehageplass, og også Salangen ligger høyere enn øvrige med lavere netto driftsutgifter. Bardu har altså klart høyest andel netto driftsutgifter pr barn, men likevel nest lavest andel med barnehageplass. Dekningsgraden er en sum av dekningsgraden for barn 1 2 år og barn 3 5 år. Forskjellen i disse to gruppene vises i følgende diagram: 77

78 ,8 81,5 82,1 14, ,6 83,2 1, , Gj.sn land uten Oslo Dekningsgrad 1-2 år Dekningsgrad 3-5 år Her ser vi at bare Sørreisa har en lavere andel barn 1-2 år og 3-5 år med barnehageplass enn Bardu. Bardu ligger likevel over landsgjennomsnittet. Tar vi så for oss utvikling for andel barn i barnehage over tid, så får vi følgende bilde: Her ser vi imidlertid ikke en tilsvarende økning fra 27 til 28, som vi så i andel nettoutgifter pr barn 1-5 år. 78

79 Ser vi så på fordelingen mellom full plass og deltidsplass i diagrammet nedenfor, ser vi at Bardu har en svært stor andel barn med fulltidsplass, mens Salangen er den kommunen med lavest andel barn med fulltidsplass Fordeling av oppholdstid i % av alle 3,9 19,4 6,5 5,4 1,4 96,1 93,5 94,6 89,6 8,6 Gj.sn land uten Andel brukere med oppholdstid 32 timer eller mindre pr. uke Oslo Andel brukere oppholdstid 33 timer eller mer pr. uke Ser vi så på fordelingen av de korrigerte brutto driftsutgiftene får vi følgende oversikt: 12 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage. Kroner Funksjon Lokaler Funksjon Tilrettelagte tiltak Funksjon 21 - Opphold og stimulering

80 Da ser vi at Bardu ligger: høyest på opphold og stimulering høyest på lokaler, og nest høyest på tilrettelagte tiltak Ser vi så på sammenhengen mellom kommunes pris pr oppholdstime og årsverk pr barn får vi følgende bilde: ,213,156,169,154,159,25,2 3, ,1 1,5 5 Gj.sn land uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter til kom. barnehager funksjon 21 pr. korrigert oppholdstime Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager, Her ser det ut til å være en viss sammenheng mellom korrigerte brutto driftsutgifter pr oppholdstime og årsverk pr barn. Bardu ligger høyest på begge faktorene av sammenligningskommunene og også høyre enn landsgjennomsnittet. Om antall årsverk alene forklarer alt fremgår ikke uten videre her. Forklaringen kan ligge i utdanningsnivå, ansiennitet og bemanningssammensetningen mht andel assistenter. Ser vi på utdanningsnivået i kommunene er dette bildet: 8

81 ,2 85,7 82,1 85,6 58, ,6 29,3 33 2,6 Gj.sn land uten Oslo Andel ansatte med førskolelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Bardu har høyest andel ansatte med førskolelærerutdanning, og har også høyest andel styrere og pedagogiske ledere med førskolelærerutdanning. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 52,9 47,1 7,6 29,4 57,7 42,3 Gj.sn land uten Oslo Andel assistenter uten førskolelærerutd. el. fagutdanning som barne- og ungd. arb. 87,8 12,2 74,1 25,9 Andel assistenter med førskolelærerutd. el. fagutdanning som barne- og ungd. arb. 81

82 For assistentene er trenden den samme. Her ser vi at Bardu har høyest andel assistenter med en form for fagutdanning, og dermed også en lavere andel ufaglærte enn i de øvrige kommunene. Ser vi så på utgiftene til lokaler og skyss er sammenhengen som følger: Utgifter til kommunale lokaler og skyss pr. bruker i kommunal barnehage (kr) Gj.sn land uten Oslo Bardu bruker klart mest til lokaler og skyss pr barn i barnehage, mens Salangen følger etter som en klar nr to. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten mht lokaler og skyss over tid, så får vi følgende bilde: 82

83 Her kan vi nok finne noe av forklaringen på økningen i netto driftsutgifter pr barn i målgruppa. Når det så gjelder barn som krever ekstra ressurser, illustreres det i diagrammet nedenfor. Andel barn som får ekstra ressurser som blå linje, og utgifter pr barn som får ekstra ressurser av de røde søylene: 8 Utg. per barn som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage Andel barn som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager ,4 4, Gj.sn land uten Oslo ,5 6,7 4,1 2,4 4,1 5,5 6,7 4,

84 For Sørreisa sin del kan det se ut til at de har barn med svært store behov for tilrettelegging. Bardu ligger under landsgjennomsnittet, men over Salangen og Hobøl mht utgifter pr barn som får ekstra ressurs, og kommunen har relativt sett få antall barn som får tildelt ekstra ressurser. Til slutt et blikk på hvordan finansieringsbildet ser ut: Finansiering av kommunal barnehage. Kroner 16,3 28,9 32,1 32,7 29, ,5 51,9 48,8 61,8 54,1 2 13,6 16,1 18,5 22 Gj.sn land uten Oslo Kommunale driftsmidler 28,9 32,1 32,7 16,3 29,2 Statstilskudd 57,5 51,9 48,8 61,8 54,1 Oppholdsbetaling 13,6 16,1 18, ,7 16,7 Her ser vi at Bardu har nest lavest andel av egenfinansiering, og lavest andel av foreldrebetaling av sammenligningskommunene, noe som igjen betyr at barnehagetilbudet i Bardu har høy andel av statlig finansiering. Hvilke konsekvenser vil dette få når barnehagetilskuddet innlemmes som en del av rammefinansieringen neste år? 84

85 12 Kultur og kirke Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 231 Aktivitetstilbud til barn og unge 37 Bibliotek 373 Kino 375 Museer 377 Kunstformidling 38 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 386 Kommunale kulturbygg 39 Den norske kirke 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier 12.1 Kultur I diagrammet nedenfor ser vi nettoutgifter til kultursektoren pr innbygger illustrert ved de blå søylene mens linjen illustrer hvor stor andel av kommunens totale utgifter som går med til kultur ,9 4, , ,1 76 4, Gj.sn land uten Oslo Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 85

86 Bardu kommune topper her sammen med Salangen andelen pr innbygger, og Bardu bruker også en større andel av sitt totalbudsjett til kultur enn de øvrige kommunene. Mens Bardu bruker kr pr innbygger og 5,9 % av sitt totalbudsjett til kultur, så benytter Hobøl, som er lavest i gruppa, kr 76 pr innbygger og 2,1 % av sitt totalbudsjett til kultur. I neste diagram ser vi på hvordan nettoutgiftene fordeler seg på de ulike KOSTRAfunksjonene: 3 Nettoutgifter pr. innbygger kultur fordelt på hovedfunksjoner. Kroner Gj.sn land uten Oslo musikk- og kulturskoler (F383) kommunale kulturbygg (F386 ) andre kulturaktiviteter (F385) idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) idrett (F38) kunstformidling (F377) museer (f375) kino (f373) folkebibliotek (F37) aktivitetstilbud barn og unge (F231) Ut fra tallene kan det se ut som om Bardu prioriterer idrettsaktiviteter og musikk- og kulturskoler, men at man ikke har egne kommunale lokaler til disse formålene. Og dersom vi 86

87 sammenligner med Salangen, kan det her se ut til at de prioriterer idrett både gjennom aktiviteter og egne lokaler for idrettsaktiviteter, samt kulturaktiviteter uten at man har egne lokaler til dette. I tillegg ser det ut til at folkebiblioteket har høyere prioritet i Salangen enn i øvrige kommuner. Hobøl ligger jevnt over lavest eller blant de laveste på alle områder. Ser vi så på musikk- og kulturskoler isolert har vi følgende bilde: Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker - Gj.sn land uten Oslo Netto driftutgifter pr innbygger er betydelig høyere i Bardu enn i sammenligningskommunen, og dobbelt så høy som landgjennomsnittet. Og vi ser også at Bardu bruker mer kr pr bruker enn de øvrige kommunene, og med Sørreisa som en god nummer to. Siste diagram i kultursammenheng tar for seg tilskudd til lag og organisasjoner. 87

88 Gj.sn land uten Oslo Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Nettoutgift pr. innbygger, tilskudd lag og foreninger Her illustreres nettoutgiftene pr innbygger av de blå søylene, og ikke overraskende ut fra hva vi har sett over kommer Bardu ut med høyt tall her og betydelig høyere enn de øvrige kommunene. Når vi ser på størrelsen på tilskuddene som gis kan det se ut som om at i Bardu prioriterer man å gi til mange i stedet for å gi mye til de få som mottar tilskudd, slik praksisen kan se ut til å være i Hobøl Kirke Ser vi på kommunenes utgifter til kirkeformål har vi følgene oppstilling: 88

89 Brutto driftsutgifter pr.innbygger i kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Nettoutgift pr. medlem av statskirken - Gj.sn land uten Oslo Også her ser vi at Bardu kommune kommer høyt ut både med netto og brutto driftsutgifter på innbygger. Her kommer Salangen lavest ut i gruppa. Nettoutgiften pr medlem er tilsvarende høyest i Bardu og lavest i Salangen. Alle fire kommunene ligger likevel over landsgjennomsnittet. 89

90 13 Kulturminne, natur og nærmiljø Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 31 Plansaksbehandling 32 Bygge og delesaksbehandling og seksjonering 33 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 36 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Dette er også et svært sammensatt kapittel mht typer områder som inngår. Først ser vi på fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø: 12 2,3 2,5 1 2, 8 1,3 1, ,8 1, 2 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter, Gj.sn land uten Oslo ,3,1,8 -,1 1,3,5, De blå søylene illustrer netto driftutgifter pr innbygger til formålene, mens den røde linja illustrer hvor stor andel av kommunes nettoutgifter som prioriteres til dette området. 9

91 Bardu bruker større andel av sitt budsjett, 2,3 % til disse formålene, mens Salangen og Hobøl bruker minst. I tillegg ser vi også at Bardu bruker omtrent dobbel så mye som landgjennomsnittet pr innbygger til fysisk planlegging, kulturminner og natur og nærmiljø. Når det gjelder gebyrer for saksbehandling varierer det ofte hvor stor andel av omkostningene kommunene velger å ta seg betalt for. Ser vi først på gebyrenes størrelse har vi følgende oversikt: 6 Gebyrer. Kroner Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL 93 pkt. a, i kroner Saksgebyret for privat forslag til reguleringsplan, jf. PBL 3, i kroner Std.gebyr for komb. kart- og delingsforetn., tilsv. en boligtomt 75 m2. Kr. - Gj.sn land uten Oslo Her ser vi at forskjellen er stor mellom kommunene, og i likehet med mange områder over kommer Bardus innbyggere godt ut her. Saksgebyret for oppføring av enebolig er på lave kr i Bardu og hele kr i Hobøl. For privat forslag til reguleringsplan her ligger Bardu lavest med kr 5 7 og Hobøl høyest med kr For begge disse ligger landgjennomsnittet på et nivå midt mellom. Ser vi på kart- og delingsforretninger ligger Salangen lavest med kr og Sørreisa høyest med kr Her ligger Bardu nest lavest. Ser vi på prioriteringen illustrert av netto driftutgifter pr innbygger fordelt på funksjonene i denne gruppa har vi følgende fordeling: 91

92 12 Nettoutgifter pr. innbygger plan, miljø m.v. fordelt på hovedfunksjoner. Kroner Gj.sn land uten Oslo Fysisk planlegging Kulturminnevern 3 8 Naturforvaltning og friluftsliv Rekreasjon i tettsteder Her ligger Bardu høyest på alle funksjonene, mens Sørreisa følger som nummer to. Hva er så inntektspotensialet i denne sammenheng? 14, 2,6 Fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 31, 32 og 33) 12, 3, 2,5 1, 2, 8, 1,5 6,,7 1, 4, 2,, -,2,5,, Andel bruttoutgifter dekket av inntekter/gebyrer i % Ubenyttet inntekspotensiale, mill. kroner 23,9 131,4 58, 113,8 2,6,,7 -,2 -,5 92

93 I Bardu krever man 24 % av utgiftene dekket, mens man i Sørreisa krever 58 % dekket. Tallene for Salangen og Hobøl viser at men krever inn mer enn hva saksbehandlingen faktisk koster. I praksis betyr dette for Bardu at her har man et inntektspotensial på kr 2,6 mill. dersom det er mulig å kreve alle utgiftene inn via gebyrer. Dette må imidlertid sjekkes ut, da ikke alle former for utgifter kan gebyrfinansieres Saksbehandlingtider. Neste tabell tar for seg saksbehandlingstider. Her ser vi at de reguleringsplanene som har vært til behandling i 29 har hatt en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 116 dager i Bardu og 246 dager i Salangen. Ut fra tallene kan det tyde på at verken Sørreisa eller Hobøl har hatt reguleringsplaner oppe til behandling i Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) Gj.sn land uten Oslo Byggesaksbehandlingen har vært raskest i Bardu med 7 dager i gjennomsnitt og 3 dager i Sørreisa. For kartforretninger har man i gjennomsnitt brukt like lang tid i Bardu som i Sørreisa, og lengst tid i Hobøl med 14 dager. Det tallene imidlertid ikke sier noe om er hvor stor forskjellen er i omfang og kompleksitet på sakene som er blitt behandlet. 93

94 14 VAR VAR (vann, avløp og renovasjon) omtales ikke i denne rapporten da dette er tjenester som normalt sett drives etter selvkostprinsippet. Det vil si at innbyggerne betaler for de tjenestene de mottar gjennom en abonnementsordning, hvor inntekter og kostnader over et 5-års perspektiv skal gå i null. 15 Brann- og ulykkesvern Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 338 Forebygging av branner og andre ulykker 339 Beredskap mot branner og andre ulykker For brann- og ulykkesvern har vi følgende diagram: Nettoutgifter pr. innbygger fordelt på funksjoner. Kroner Her ser vi nettoutgiftene pr innbygger fordelt på forebygging og brann. Gj.sn land uten Oslo Forbygging av ulykker( 338) Brann og ulykker (339) Forebygging er en tjeneste som kan gebyrfinansieres både mht feiing og kontroller av branninspektør. For Bardu kan det også se ut til at man har enten valgt å holde gebyret lavt eller man har hatt aktiviteter som ikke kan gebyrfinansieres. Ser vi på aktiviteten til brannvesenet ligg Sørreisa høyest her, men Bardu og Hobøl ligger på landsgjennomsnittet og Salangen lavest. 94

95 16 Samferdsel Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 33 Samferdselsbedrifter og transporttiltak 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 334 Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak På samme måte som over start vi med å se på tall for prioritering. Andel netto driftsutgifter pr innbygger og andel netto driftsutgifter til samferdsel av kommunens totalt budsjett: , ,6 3, Gj.sn land uten Oslo Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt 1,7 591 Netto driftsutgifter for samf. i alt i pst. av samlede netto driftsutg. 1,9 74 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 - Netto driftsutgifter pr innbygger illustreres av de blå søylene og andelen av kommunens totalbudsjett illustreres av den røde linja. Av søylene ser vi at Salangen har høyeste utgifter pr innbygger, mens Bardu følger som nummer 2 med kr pr innbygger. Utgifter til samferdsel utgjør 4,3 % av kommunens totalbudsjett, noe som både er høyest i gruppa og høyere enn landsgjennomsnittet. Nettoutgiftene er en for grov indikator som ikke angir behov i form av kommunal veilengde, trafikktetthet, grad av bymessig bebyggelse, vedlikeholdsetterslep m.v. I neste diagram ser vi derfor på hvordan utgiftene fordeler seg på funksjonene: 95

96 1 8 Samferdsel - funksjoner. Nettoutgift pr. innbygger Gj.sn land uten Oslo Samferdsel/transporttiltak Kommunale veier, drift/vedlikehold, nyanlegg Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhet Her ser vi at det meste av midlene går med til vedlikehold og nyanlegg blant kommunen, og også her kommer Bardu ut nest høyest, og bruker mest til miljø- og trafikksikkerhetstiltak i gruppa. KS-K har erfaring fra at det kan være litt ulik føringspraksis for fordelingen av utgiftene mellom de ulike funksjonene, og at man derfor med fordel kan se alle tre beløpene samlet. Hvis man da i tillegg gjør det som et mål i forhold til antall kilometer kommunal vei, får man et mer brukelig mål i forhold til behov. Korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal vei er et produktivitetsmål i KOSTRA, og presentres i følgende diagram: 96

97 16 14 Samferdsel. Kroner Korr. brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei - Miljø- /trafikksikkerhet Korr. brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei - Drift og vedlikehold, nyanlegg - Gj.sn land uten Oslo Her ser vi at landsgjennomsnittet bruker mer til miljø- og trafikksikkerhetstiltak pr km vei enn både Bardu og Sørreisa, og i denne sammenheng kommer Bardu lavest ut. Og vi ser også at Bardu har det laveste utgiftsnivået til drift og vedlikehold, når vi korrigerer for veilengde. I prinsippet kan vi si at Bardu har høy produktivitet på veivedlikeholdet sitt, men dette sier lite om standarden og tryggheten knyttet til veiene i kommunen. I neste diagram ser vi på gatebelysning: 97

98 6 5 Kostnad gatebelysning pr km vei Kostn. i kr til gatebelysn. pr. km komm. vei Kostn. i kr til gatebelysn. pr. km fylkes-/riksvei, komm. ansvar for belysn Utgiftene knyttet til gatebelysningen pr km kommunal vei er betydelig høyere i Bardu enn i de øvrige kommunene og eksempelvis 8 ganger høyere enn i Hobøl. Tilsvarende gjelder for gatebelysning pr km fylkes- / riksvei men her er ikke forskjellen i kr fullt så stor. Dersom Bardu skulle lagt seg på tilsvarende nivå med Salangen, ville man i prinsippet kunne spare kr 1,7 mill, og på nivået til Sørreisa kr 1,9 mill. Dette fremgår av diagrammet nedenfor. Endringer i kostnader pr område dersom lik sammenligningskommunene - gatebelysning Salangen Sørreisa Hobøl Kostnader lik kommune (c-b, osv)