Virksomhetsanalyse. Tynset kommune. Analyse av kommunens ressursbruk

Transkript

1 Virksomhetsanalyse Tynset kommune Analyse av kommunens ressursbruk Basert på de endelige KOSTRA-tallene for 211 publisert og virksomhetenes kommentarer KS-K rapport nr 8b - 212

2 Innhold 1 Sammendrag 4 2 Innledning Bakgrunn Valg av sammenligningskommuner KOSTRA Om denne rapporten Tekniske forutsetninger for analysen 1 3 Finansielle nøkkeltall Netto driftsutgifter pr formål Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsresultat Langsiktig gjeld 16 4 Administrasjon 19 5 Pleie og omsorg Befolkningsprognose for eldre frem til Pleie- og omsorgstjenesten samlet Institusjonstjenester Hjemmebaserte tjenester 39 6 Helsetjenester 46 7 Sosialtjenesten 5 8 Barnevern 57 9 Grunnskole Befolkningsprognose for unge frem til Grunnskoleopplæring Skolestruktur Spesialundervisning Skoleskyss Oppsummering 76 1 Skolefritidsordning SFO Barnehage Kultur og kirke Kultur 93 Side 2

3 12.2 Kirke Kulturminne, natur og nærmiljø Vann Avløp - Renovasjon Tjenesteområde VANN Tjenesteområde AVLØP Tjenesteområde RENOVASJON Brann- og ulykkesvern Samferdsel Næring Eiendomsdrift Avslutning 123 Side 3

4 1 Sammendrag Denne rapporten fokuserer på ressursbruken i Tynset kommune. Hvordan prioriterer Tynset kommune ressursene sine? Hvilke dekningsgrader har man i forhold til befolkningen og hvor god er produktiviteten? Tynset kommune er i denne rapporten sammenlignet med kommunene Røros, Oppdal og Eid, samt gjennomsnittet for landet ekskl Oslo. Ser vi på Tynset kommunes totalbudsjett går 38 % til pleie og omsorg, 28 % til skole, 9 % til administrasjon, styring og fellesutgifter, 13 % til barnehager, 4 % til helse og 5 % til sosial. I tillegg ser vi at Tynset har en relativt stor andel inntekt fra konsesjonskraft som gir kommunen et ekstra økonomisk handlingsrom. Innledningsvis i rapporten ser vi at Tynset er en kommune med middels budne kostnader, og middels nivå på frie inntekter. Kommunen leverer også anbefalt nivå på netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter for 211. Både skole og PLO, som er to av de store sektorene, ligger relativt sett høyt sammenlignet med de øvrige i utvalget. Dette kan både skyldes den strukturelle organiseringen av tilbudet, men også nivået / innholdet i tjenestene. Spesielt gjelder dette for grunnskole hvor blant annet skolestrukturen er med på å holde kostnadsnivået oppe. For pleie- og omsorgssektoren ser vi at det ytes tjenester til om lag 53 % av innbyggerne over 8 år. På tross av at kommunen allerede i 22 gjorde en omstrukturering fra en tung institusjonsprofil til nå å ha størst omfang på hjemmebaserte tjenester, bruker man mest i utvalget pr innbygger i begge målgruppene aldersgruppene 67+ og 8+. Produktiviteten i tjenesten kan enten tyde på at mange får mye, eller at noen få får svært omfattende tilbud og mange får litt. Barnehage som er den tredje store sektoren ligger lavt sammenlignet med de øvrige kommunene i utvalget mht netto driftsutgifter. Gjennomgående i rapporten ser vi at Tynset ligger høyt på kostnadsnivå for mange av tjenesteområdene. Det burde derfor være gode muligheter for å løse de økonomiske utfordringene man har i kommunen gjennom å etablere et nivå som er godt nok. Oslo, 3. april 212 Side 4

5 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Tynset kommune har bestilt en KOSTRA-analyse, med den hensikt å synliggjøre ressursbruk, dekningsgrader og prioriteringer i den kommunale tjenesteproduksjonen. Rapportene går systematisk igjennom tjenesteområder i kommunen, og synliggjør hvordan ressursbrukene er i Tynset kommune sett i lys av utvalgte andre kommuner. Hensikten er å gi økt innsikt og kompetanse, samt et kvalifisert beslutningsunderlag som grunnlag for de valgene kommunen nå står overfor. Rapporten baserer seg på de endelige publiserte regnskaps- og produksjonstallene fra kommunene, pr , og er en oppdatering av tidligere overlevert rapport med de foreløpige KOSTRA-tallene som ble publisert 15. mars. Det er foretatt intervjuer med representanter for de ulike tjenesteområdene i Tynset, som gir innsyn i og supplerende informasjon for bedre å kunne lese og forstå bakgrunnen for tallene. Vår erfaring er at kvaliteten på KOSTRA-tallene begynner å bli svært gode. Men; KS- Konsulent har ikke kvalitetssikret tallgrunnlaget. Det betyr at hvis det er rapportert feil inn i KOSTRA, så blir det også feil i denne rapporten. Tynset kommune må selv kvalitetssikre dette. 2.2 Valg av sammenligningskommuner Når man skal gjennomføre en KOSTRA-analyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hva rapporten forteller. Det er tre hovedvariabler som er avgjørende for hvilke kommuner man skal velge å sammenligne seg med: Kommunestørrelse Inntektsnivå Utgiftsbehov Når det gjelder kommunestørrelse, så er det naturlig å sammenligne Tynset med andre mellomstore kommuner. Antall innbyggere pr i de fire kommunen vi benytter i denne rapporten er: Side 5

6 Når det gjelder inntektsnivå så tilhører Tynset kommune KOSTRA kommunegruppe 11 mellomstore kommuner med middels bundne kostnader og middels andel frie disponible inntekter. I tilsvarende kommunegruppe finner vi også Eid, Oppdal og Røros. Den tredje variabelen som må vurderes er kommunens utgiftsbehov, det vil si hvor stort er innbyggernes forventede behov for tjenester. Dette måles / vurderes gjennom kostnadsindeksen. Tynset har en kostnadsindeks som ligger 14 % over landsgjennomsnittet, Eid 5 % over, Oppdal 3 % over og Røros 5 % over landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for disse kommunene er som følger: 211 Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks -2 år,91617,9251,78988, år,95458,9675,82261, år 1,3932 1, ,7476, år 1,7697 1, ,729, år,9495,946,95246, år 1,2967 1,542 1, , år 1,2692 1,518 1, ,3282 over 9 år,89961, , ,31599 Basistillegg 2,5485 1, , ,3973 Sone 2,3558 1, ,5691 1,65265 Nabo 1,7694 1, ,3471 1,77577 Landbrukskriterium 4,5685 2, ,9482 2,53643 Invandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 1,245,789 1,4639,42355 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand,4296,22863,2213,32 Flytninger uten integreringstilskudd,41426,31339,51257,5513 Dødlighet 1,1351,96475,9228 1,1271 Barn -15 med enslige forsørgere,9746,75134, ,8162 Fattige,55784,48485,72699,55374 Uføre år 1,1281,7299,9928 1,5416 Opphopningsindeks,221,224,36347,3185 Urbanitetskriterium,6628,6737,68889,66776 Side 6

7 PU over 16 år 2, ,2535 1,2123 1,171 Ikke-gifte 67 år og over 1,27543, ,2815 1,36188 Barn 1-2 år uten kontantstøtte,9571 1,1566,8121,7396 Innbyggere med høyere utdanning,87856,9663,71756, Kostnadsindeks 1, , , , Hvis vi sammenstiller alle disse kriteriene, og tar utgangspunkt i de frie inntektene (rammetilskudd og skatt) for alle kommunene, korrigerer for angitt utgiftsbehov basert på kostnadsnøklene (dvs gjør alle kommunene «like»), legger til regionalpolitiske virkemidler, samt eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter så, får vi følge bilde for kommunene i utvalget: EID OPPDAL RØROS TYNSET Som vi ser av diagrammet ligger Tynset kommune best an i utvalget og dermed med høyest handlingsrom ved at de har et inntektsnivå på kr pr innbygger. Eid ligger betydelig lavere med kr pr innbygger, Oppdal nest lavest med kr kr pr innbygger og nest høyest i utvalget ligger Røros med kr pr innbygger. Sammenligner vi Tynset med Eid har Tynset kr mer pr innbygger. For Tynset betyr dette et ekstra handlingsrom på kr 34 mill. Sammenligner vi med Oppdal har Tynset et handlingsrom tilsvarende kr 16 mill større, mens sammenlignet med Røros vil handlingsrommet være på kr 14 mill større for Tynsets del. Det betyr at Tynset kommune i praksis har råd til å ligge høyere i sitt tjenestetilbud enn de øvrige. Side 7

8 Ser vi på alle landets kommuner har 277 kommuner lavere inntektsnivå pr innbygger enn Tynset. Dette betyr at Tynset er blant de kommunene i Norge med svært god økonomi/grunnlag som dermed har rom for å holde et omfattende omfang på tjenestetilbudet sitt. Et sentralt spørsmål blir da i hvor stor grad lykkes Tynset i sin tjenesteproduksjon med det ekstra store handlingsrommet, sammenlignet med de 277 kommunene som har lavere handlingsrom? Oppsummert kan vi derfor si at av sammenligningskommunene er Røros kommune på inntektssiden mest sammenlignbar med Tynset, og Røros ligger også nærmest på kostnadsindeksen. Mens Eid som på kostnadssiden også er sammenlignbar med Tynset, må løse sine oppgaver og leverer sine tjenester til en langt lavere pris enn Tynset. Dette gir derfor et godt grunnlag til å lete etter handlingsrom. Eid blir i så måte (økonomisk) noe å strekke seg etter for Tynset. 2.3 KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og (3) egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. KOSTRA rapporterer på tre dimensjoner ressurser, brukere og målgrupper, som igjen danner grunnlaget for og presenteres som nøkkeltall for prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader: Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater Side 8

9 Produktivitet sier noe om hvor mye man bruker pr tjenestemottaker / plass, og omtales i noen sammenhenger som enhetskostnad. Måles ofte i korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker eller pr plass. I sammenligningen av produktiviteten mellom kommunene i denne rapporten er nettopp denne type nøkkeltall brukt. Dekningsgrad sier noe om hvor mange av kommunens innbyggere i en målgruppe som mottar tjenester. Eks: antall barn i barnehage av kommunens 1-5 åringer, eller antall innbyggere 8+ på institusjon av alle kommunens innbyggere 8+. Prioritering sier noe om hvor mye penger man bruker på en målgruppe. Uttrykkes ofte som netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa. Spesielt for tjenestene i pleie og omsorg, barnehage, skole, sosial og barnevern vil nettoutgiftene i målgruppen bestå av forholdet mellom andel innbyggere som mottar tjenester og nettoutgift pr bruker. Det som er viktig å bemerke er at selv om KOSTRA har omfattende informasjon knyttet til prioritering og produktivitet, finner vi ingen informasjon om kvaliteten på tjenestene som kommunene leverer, hvor effektivt kommunen drives eller hvor godt lokaldemokratiet ivaretas. 2.4 Om denne rapporten Dette er en KOSTRA-analyse som fokuserer på likhet og variasjon i prioritet, dekningsgrader og produktivitet. Analysen vil kunne gi sentrale svar på kostnadsnivå, ressurs pr bruker og den samlede struktur i tilbudet sammenlignet med øvrige kommuner. Dette kan gi klare holdepunkter for hvor kommunen bør rette oppmerksomheten, men sier lite om hva som er årsaken til variasjonen, være seg etablert praksis, brukergrupper med særskilte behov eller faktiske kvalitetsforskjeller. Rapporten sier derfor heller ikke noe om hva man konkret bør gjøre hvilke tiltak som bør iverksettes for å øke inntektene eller redusere kostnadene. Dette er kommunen selv den beste til å vurdere. Side 9

10 KOSTRA-indikatorene gir isolert sett få holdepunkter på hvorvidt tjenestene er i samsvar med lokal behov. Informasjon om det lokale handlingsrommet er derfor begrenset til hva indikatorene for prioritering, ressursbruk pr plass / bruker og tilgjengelighet viser. 2.5 Tekniske forutsetninger for analysen Datagrunnlaget for denne rapporten er i sin helhet basert på de foreløpige publiserte KOSTRA-tallene for 211, som ble publisert 15. mars 212. KS-K har erfaringer for at det er på noen tjenester og indikatorer kan være variasjoner som følge av ulik føringspraksis mellom kommunene eller feilrapporterte tall. Side 1

11 3 Finansielle nøkkeltall 3.1 Netto driftsutgifter pr formål Netto driftsutgifter er et tall for hvordan kommunen prioriterer, dvs hvordan budsjettet fordeler seg på de ulike virksomhets- / tjenesteområder (her gruppert i tråd med KOSTRA funksjoner). Ser vi på Tynsets tall har man gjort følgende prioritering i 211: 2% 2% -5% 2% 1% 3% 9% -1% Adm, styring og felles F % 13% Barnehager Grunnskole Helse Pleie og omsorg Sosial Barnevern Plan, natur, miljø med mer 38% 28% Kultur Kirke Teknisk, brann, samferdsel 4% Næring Pleie og omsorg disponerer 38 % og skole 28 % av kommunens totale budsjettramme, og er dermed klart de største tjenesteområdene. Barnehager utgjør 13 %, administrasjon, styring og fellesutgiftsområdet 9 %, helse 4 % og sosial 5 % av kommunens totale budsjettramme. De øvrige tjenesteområdenes andeler utgjør 3 % eller lavere. Det som gjør at Tynset skiller seg fra de fleste andre kommuner er at «kaka» blir større enn 1 % ved at næringsområdet bidrar med an andel tilsvarende 5 % av netto driftsutgifter til kaka. Side 11

12 3.2 Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter består av frie inntekter som skatt og rammetilskudd, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, samt andre overføringer og gebyrer som kommunen mottar. Finansinntekter og finansutgifter er ikke med i denne sammenligningen. Regnskapet for 211 viser følgende brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr innbygger for våre utvalgte kommuner: Gj.sn land uten Oslo Brutto driftsutgifter pr. innb Brutto driftsinntekter pr. innb Bruttoinntekt mer enn bruttoutgift i % 1 Brutto driftsinntekter og utgifter pr. innbygger ,7 2,1 3,7,7 2,2 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Av diagrammet ser vi at Tynset ligger klart høyest i utvalget både mht omfanget på brutto driftsutgifter og brutto driftsinntekter. Sammenligner vi inntektssiden med landsgjennomsnittet ligger Tynset med kr 21 1 mer pr innbygger, og ser vi på utgiftene ligger Tynset med kr mer pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Linjen i diagrammet viser hvor stor andel av bruttoinntekten som er større enn bruttoutgiften i %, og som er en viktig størrelse fordi den blant annet gir et bilde av hva kommunen har å disponere til netto finansutgifter (eks renter og avdrag). Hovedregelen er at dette nøkkeltallet bør ha positivt fortegn. Denne viser 5,7 %, som er et svært godt nivå sammenlignet med de øvrige kommunene. Størrelsen på netto finansutgifter fremgår ikke her, men en hovedregel er likevel at %-tallet over bør være positivt slik at driftsnivået på kommunens tjenesteyting ikke overstiger kommunens økonomiske bæreevne (evne til å betjene gjeld og sparing / buffer). Side 12

13 Neste steg tar for seg kommunens inntektsside Andre statlige tilskudd til driftsformål - Brutto driftsinntekt fordelt på formål pr innbygger. Kroner Gj.sn land uten Oslo Eiendomsskatt Andre driftsinntekter Salgs- og leieinntekter Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue I tabellen over sammenstiller vi inntektssiden til kommunene. Inntektene er oppgitt pr innbygger. Tynset tilhører kommunegruppe 11 og ut fra dette vet vi at kommunen har middels frie disponible inntekter. Ser vi på de ordinære skatteinntektene ligger disse nest lavest i gruppa på kr Her ligger Oppdal lavest, og landsgjennomsnittet høyest på kr Ser vi så på rammetilskuddet ser vi at størrelsen på dette i hovedsak følger størrelsen på skatteinngangen men med motsatt profil. Tynset ligger her imidlertid høyest pr innbygger med kr og Røros nest høyest med kr På denne måten blir det utgiftsutjevnende elementet tydelig i denne sammenheng ved at høy faktor på kostnadsnøklene, og også lavt skattenivå kompenseres / utjevnes gjennom rammetilskuddet. Se også nedenfor. I tillegg kan nevnes at Tynset mottar om lag 7 mill kr årlig i distriktskommunetilskudd som en del av rammetilskuddet. Side 13

14 Av tabellen ser vi at kommunen har konsesjonskraftsinntekter og eiendomsskatt, hvorav sistnevnte er en løsning for å skaffe seg økonomisk handlingsrom. Konsesjonskraftsinntektene utgjør kr 13 mill og konsesjonsavgiftene kr 3,2 mill i året. Kommunen har videre 7 promille i eiendomsskatt på alle eiendommer samt på verker og bruk. Andre driftsinntekter er betydelig høyere i Tynset enn sammenligningskommunene. Dette kan skyldes at en rekke interkommunale ordninger ligger i Tynset og de øvrige kommuners andel fremkommer som inntekt her. Sammenligner vi frie inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger som illustreres av søylene, med utgiftsbehovet som er et mål hentet fra inntektssystemet til kommunene, her illustrert av den røde linja, får vi følgende bilde: Frie inntekter i kroner per innbygger - Gj.sn land uten Oslo Indeks utgiftsbehov 211 1,1419 1,47 1,329 1,514 1, 1,2 1,,8,6,4,2, Indeksen for utgiftsbehovet sier noe om hvor mye billigere eller dyrere (antatt behov for tjenester) kommunen er å drive enn landsgjennomsnittet (etter et objektiv sett av kriterier), og fordelingen av frie inntekter skjer med utgangspunktet i dette korrigert for politiske ønsker om utjevning og omfordeling. Her ser vi at Tynset er 14 % (1,14) dyrere enn en gjennomsnittlig norsk kommune å drive. Eid 5 % dyrere, Oppdal 3 % dyrere og Røros 5 % dyrere. Av diagrammet ser vi at det er en sammenheng mellom størrelsen på de blå søylene og profilen på den røde linja. Slik sett er det Side 14

15 tydelig å se at det er en sammenhengen mellom beregnet utgiftsnivå og størrelsen på frie inntekter (skatt og rammetilskudd). 3.3 Driftsresultat Hva sier så tallene når vi ser på brutto og netto driftsresultat? Enkelt beskrevet sier brutto driftsresultat noe om hvor godt man organiserer og driver i forhold til de inntektene man har, mens netto driftsresultat sier noe om resultatet etter at renter og avdrag er betjent. For våre kommuner ser bildet slik ut: 7, 6, Brutto og netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter. 5, 4, 3, 2, 1,, -1, -2, Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Gj.sn land uten Oslo 5,7 2,1 3,7,7 2,2 3,3-5,5-1,3 2,1 Ser vi på brutto driftsresultat i % av driftsinntektene har Tynset et resultat på 5,7 %. Og ser vi på netto driftsresultat er også dette positivt og utgjør 3,3 % av brutto driftsinntekter. Dette er i utgangspunktet et godt nivå og avviker betydelig fra de andre kommunene i utvalget bortsett fra Oppdal. Noe som kan være med på å forklare det gode nivået er størrelsen på brutto driftsinntekter. Når vi nå ser på netto driftsresultat, opereres det med et måltall for kommunal sektor som tilsier at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av brutto driftsinntekter. Dette for å ha Side 15

16 solid nok økonomi til å tåle svingninger i kommunens egen økonomi og også ellers i landet, på en slik måte at man kan opprettholde et jevnt og stabilt tjenestenivå. 3.4 Langsiktig gjeld En kommunes langsiktige gjeld legger som vi har sett over, beslag på driftsinntekter som ellers kunne vært benyttet til tjenesteproduksjon. Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld (hovedstol) i % av brutto driftsinntekter og sier noe om hvilken belastning den langsiktige gjelden utgjør for kommunen. For våre kommuner ser gjeldsbelastningen ut som følger: 25, 2, 15, 1, 5,, Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Rente- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter Gj.sn land uten Oslo ,4 22,5 199,4 5,5 6,2 3,9 5,4 4,2 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Søylene viser at den langsiktige gjeldens andel varierer svært mellom kommunene, hvor Tynset ligger med en andel på 181 % som er lavest i utvalget. Høyest i utvalget ligger Røros med 22,5 % av brutto driftsinntekter. Landsgjennomsnittet ligger her på 199,4 %. Ser vi på rente- og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter er denne på 5,5 % i Tynset. Sammenlignet med de øvrige i utvalget er dette nest høyest. Hvor landsgjennomsnittet ligger nest lavest på 4,2 % mens Eid ligger høyest på 6,2 %. Røros ligger midt i utvalget. Hvorvidt dette er et bærekraftig nivå på betjeningen av gjelden i Tynset, vites imidlertid ikke uten at man sammenligner med verdi og gjenstående levetid på anleggsmidlene i balansen, samt ser Side 16

17 på forholdet mellom de øvrige finansinntektene og utgiftene. Kommunen opplyser selv at gjelden ikke avdras på nivå med minste lovlige avdrag, men likevel noe lavere enn opprinnelig vedtatte nedbetalingsplaner. Ofte kan det se ut til å være en sammenheng mellom størrelsen på den langsiktige gjelden og rente- og avdragsutgifters andel av brutto driftsinntekter. Men det trenger ikke å være en entydig sammenheng da den enkelte kommunes rente- og avdragsutgifter avhenger av hvilke investeringer (avskrivningstid) pengene har vært brukt til, rentevilkår og hvorvidt man legger seg på minste lovlige avdrag eller ikke. I tillegg inneholder langsiktig gjeld kommunens pensjonsforpliktelser, noe som gjør at tallene ikke blir direkte sammenlignbare. I neste diagram har vi valgt å trekke ut pensjonsforpliktelsene og bare presentere kommunens netto lånegjeld, altså langsiktige innlån, fratrukket egne utlån (startlån, sosiale utlån, samt andre utlån av egne midler) og ubrukte lånemidler Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Gj.sn land uten Oslo 62,9 9,9 68,8 78,8 74 Netto lånegjeld pr innbygger Netto lånegjeld utgjør for Tynsets del 63 % som er lavest i utvalget. Med en andel på 91 % av brutto driftsinntekter ligger Eid høyest mens landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget på 72 %. Røros ligger nest høyest med en andel på 79 %. Ser vi på netto lånegjeld pr innbygger blir forskjellene noe mindre mellom kommunene, og det som først så veldig positivt ut for Tynset nyanseres noe. Mens netto lånegjeld samlet sett Side 17

18 utgjorde lavest andel av brutto driftsinntekter, ser vi nå at netto lånegjeld pr innbygger ikke er lavest i utvalget, men ligger midt i utvalget på kr pr innbygger. Hvor vidt nivået faktisk er for høyt eller for lavt ser vi ikke av tallene her, men med en stadig økende andel gjeld pr innbygger kan det være det være grunn til å vurdere en noe restriktiv holdning til for stor vekst i langsiktig gjeld. Nedenfor ser vi ulike rentekurver som Norges Bank opererer med for de kommende årene. Styringsrenta har i normale tider et strekt gjennomslag for hvordan de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter utvikler seg. Hvordan rentekurven faktisk utvikler seg er det ikke opp til oss å mene noe om her, men det er i hvert fall stor sannsynlighet for at den kan stige noe om på litt lengre sikt. Side 18

19 4 Administrasjon Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 1 Politisk styring 11 Kontroll og revisjon 12 Administrasjon 13 Administrasjonslokaler 17 Årets premieavvik 171 Tidligere års premieavvik 18 Diverse fellesutgifter Dette kapitlet omhandler i praksis flere områder. I tillegg til administrasjon, har vi også utgifter til politikk og kontrollvirksomhet, fellesutgifter og utgifter til premieavvik. Når vi har valgt å ta med administrasjonslokaler og premieavvik er dette mest for å sette fokus på disse. Administrasjonslokaler benyttes i mange kommuner til mer enn bare administrative tjenester uten at man er flink nok å fordele utgiftene ut på de funksjonene som også har kontorer sammen med administrasjonen. Når det gjelder premieavvik er dette i ferd med å bli betydelige akkumulerte beløp i balansen, som den gang prinsippendringen ble innført skulle jevnes ut over tid og ikke bygge seg opp i balansen, men som nå kan se ut til å bli en betydelig utgiftspost i kommunens regnskaper i løpet av noen år dersom ikke utviklingen snus. Ser vi på fordelingen av bruttoutgifter pr innbygger for disse funksjonene får vi følgende bilde: 7 6 Bruttoutgifter pr. innbygger, adm, styring og fellesutgifter Gj.sn land uten Oslo Funksjon 18, diverse fellesutgifter Funksjon 17 og 171, premieavvik Funksjon 13, administrasjonslokaler Funksjon 12, administrasjon Funksjon 11, kontroll og revisjon Funksjon 1, politisk styring Side 19

20 Siden vi allerede har nevnt premieavviket kan det være naturlig å starte med dette. Tynset benytter 15 års amortisering av premieavviket. Dette gjør at kommunen har et betydelig beløp stående i balansen som hvert år må avdras over driftsregnskapet, i likhet med svært mange andre av landets kommuner. Vi ser relativt ofte at kommuner med så vidt god økonomi ikke benytter 15 års amortisering, men 1 år. Tynsets utgifter til administrasjon på kr ligger nest høyest i utvalget, og utgjør kr mer pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Eid ligger lavest med kr Høyest i utvalget ligger Røros med kr Her kan det uansett være grunn til å anta at man bør se på føringspraksisen i kommunen før man gjør en endelig vurdering av omfanget på administrasjonen. Utgiftene til administrasjonslokaler ligger lavest i utvalget på kr 21 pr innbygger. For politikk ligger Tynset høyest i utvalget med kr 571. Her må det dog bemerkes at administrasjonsutgiftene også reduseres betydelig med kommunestørrelse. I praksis kan man si at i en kommune med 4 innbygger er det dobbelt så mange å dele sentraladministrasjonskostnader som lønn til rådmann, økonomisjef og ordfører, etc på. Derfor må disse tallen tolkes og brukes med varsomhet. Funksjonsinndelingen skal være bygget opp på en slik måte at kommunenes valg av organisering ikke skal ha innvirkning på tallene, men i praksis ser vi vel at både kommunens organisering og praksisen for hvordan man konterer utgiftene påvirker størrelsene, og spesielt på funksjon 12. Ser vi så på netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter har vi følgende situasjon: Side 2

21 6 5 Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter pr. innb. i kr. - Gj.sn land uten Oslo Her ligger Tynset kommune nest høyest i utvalget av kommunene med kr 4 47 pr innbygger. Røros ligger høyest på kr 5 613, og Eid lavest på kr pr innbygger. Om disse forskjellene kan tilskrives kommunestørrelse eller føringspraksis er vanskelig å si sikkert her og nå. Side 21

22 5 Pleie og omsorg 5.1 Befolkningsprognose for eldre frem til 23 I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 212, vil antall eldre 8+ øke noe i de nærmeste årene, fra 3 personer i dag til om lag 31 personer for så å falle igjen til dagens nivå i løpet av en tiårs periode. Ser vi på gruppen år er det heller ikke her noen grunn til å vente nedgang, heller tvert i mot. Denne gruppe vil øke mer enn førstnevnte, og iht denne prognosen, øke fra 566 til 8 personer i løpet av en 1 års periode, også videre opp mot 9 ut perioden. Samlet sett kan dette bety at behovsprofilen for tjenesten kan endre seg. Det er i dag, og enda mer i fremtiden, aldersgruppen 9+ som har behov for tunge omsorgstjenester fra kommunen. For etterspørselen av institusjonsplasser fremover, vil aldersgruppen 9+ bli en enda viktigere indikator, siden en så stor andel av denne gruppen vil etterspørre tjenester på nivå med en institusjonsplass. 5.2 Pleie- og omsorgstjenesten samlet Side 22

23 Andel av befolkning 8 år + sammenlignet med kommunens andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg Vi starter med å se på hvor stor andel av befolkningen som er over 8 år: 5 7, 4 6, 5, 3 4, 2 3, 1 2, 1, Andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i % Gj.sn land uten Oslo 38,2 27,9 29,9 31,3 31,2 Andel av befolkning 8 år + 5,5 4,5 5,4 5,9 4,5, Ser vi på de sammenlignbare kommunene skiller ikke Tynset seg noe ut mht andel 8+ i befolkningen, da man ligger midt i utvalget sammen med Oppdal med en andel på 5,5 %. Røros ligger høyest med 5,9 %. Landsgjennomsnittet ligger på nivå med Eid på 4,5 %. Sammenligner vi den andelen som pleie- og omsorgsbudsjettet utgjør av kommunens totale driftsbudsjett, ligger Tynset klart høyest i utvalget med sine 38 % av totalen. Landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget med 31 % sammen med Røros. Eid ligger lavest med 28 % av budsjettet sitt til pleie og omsorg. Det kan her se ut som om at det er en viss sammenheng mellom andelen 8+ i befolkningen og størrelsen på budsjettet til pleie og omsorg år 1,2692 1,518 1, ,3282 over 9 år,89961, , ,31599 Som vi ser har Tynset nest høyest andel innbyggere i gruppen 8-89 år (tallene i tabellen over viser prosent, der 1 (1) er landsgjennomsnittet), med 27 % flere enn det et Side 23

24 landsgjennomsnitt tilsier. For andel 9+ ligger Tynset sammen med Eid lavest i utvalget med 1 % færre enn landsgjennomsnittet. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: Her ser vi at utviklingen gjennom perioden viser noe variasjon fra år til år. I all hovedsak viser trendlinjen en noe stigende kurve over de siste årene fra 1999 på 32 % til 38 % i 211. Fallet fra 21 til 211 skyldes ikke at PLO ble nedprioritert, men at totalvolumet i kommunen økte (netto regnskapsmessig) ved at barnehagetilskuddet ble innlemmet i inntektssystemet. Sammenligner vi netto driftsutgifter pr innbygger 67+ og 8+ får vi følgende bilde: Side 24

25 Netto driftsutgifter pr. innbygger 8 år +, kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år +, kroner - Nettoutgifter pr. innbygger 8 år + og 67 år + Gj.sn land uten Oslo Tynset kommune bruker mest pr innbygger i gruppen 8+ på kr , og Oppdal minst med kr Landsgjennomsnittet ligger nest høyest pr innbygger på kr Tynset kommune ligger også klart høyest i utvalget dersom vi forholder oss til innbyggergruppen 67+ på kr , og her ligger landsgjennomsnittet nest høyest på kr Oppdal ligger lavest med kr 86 6 pr innbygger. Dersom Tynset skulle justert seg til samme nivå som Oppdal, ville dette for Tynset bety en reduksjon på kr 28,8 mill dersom vi ser på netto driftsutgifter pr innbygger 8+. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: Side 25

26 I diagrammet presenteres tallene for gruppen 8+ i perioden Her ser det i hovedtrekk ut til å ha vært en noe jevn og stigende utvikling siden 1999, og fortsetter trenden vil nivået fortsette å stige. Kostnadsveksten i Tynset har vært høyere enn det som har vært tilfelle for landet, siden 27. Det vil si at denne gruppen er prioritert opp siden 27 i Tynset. Variasjonen mellom ulike kommuner i netto driftsutgifter pr innbygger over 67 år og over 8 år er betydelige, og vil normalt skyldes en eller flere av følgende faktorer: Ulik vekting mellom hjemmetjeneste og institusjonstjeneste Forskjell i årsverk / kostnad pr bruker Ulik prioritering/tilgjengelighet/dekningsgrad til tjenesten generelt, spesielt sykehjem Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede / funksjonshemmede. Så, dersom vi ser på sammensetningen av tjenesten får vi følgende bilde: Side 26

27 1, Fordeling av nettoutgifter i % 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Andel netto driftsutgifter til aktivisering Andel netto driftsutgifter, institusjoner Andel netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester Gj.sn land uten Oslo 6,9 2,2 4,2,3 5,2 35,3 57,4 42,8 52,2 45,2 57,8 4,4 53, 47,4 49,7 Fordelingen av netto driftsutgifter til pleie og omsorg mellom institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og aktivisering viser at Tynset hadde: Høyest andel til aktivisering 7 % Lavest andel til institusjonstjenesten 35 % Høyest andel til hjemmetjenesten 58 % Ser vi på hva dette betyr i kr bruker Tynset kr 7,3 mill til aktivisering, kr 37,3 mill til institusjonstjenester og kr 61 mill til hjemmebasert omsorg. Kommunene har følgende organisering av tilbudet: Tjønnmosenteret som er et bo- og behandlingstilbud. Senteret har 3 avdelinger 1 pleieavdeling med 2 plasser, 1 avdeling med 24 plasser for aldersdemente og en avdeling organisert som omsorgsboliger med heldøgn tilbud til 16 plasser hvorav 1 er en korttidsplass. Samt et kjøkken som både leverer mat til egne beboere, sykehuset og hjemmeboende. Side 27

28 I hjemmetjenesten har man to enheter med omsorgsboliger med heldøgns tilbud 17 plasser på Enan (Kvikne) og 18 plasser ved Furumoen. I tillegg organiserer hjemmetjenesten BPA, omsorgslønn og tildeling av trygdeleiligheter, samt utegruppa som yter tjenester til de som bor hjemme i egne boliger rundt om i kommunen. Tjenesten til funksjonshemmede er organisert i 3 enheter Litun senter som er et dagtilbud / aktiviseringssenter med 2 plasser, omsorgsboliger for funksjonshemmede med 32 boenheter og avlastningsboliger med 4 plasser / 8 brukere, samt støttekontakter. At kommunen har et så vidt omfattende tilbud til innbyggere med psykiske utviklingshemninger skyldes nok at kommunen var vertskommune for en institusjon da HVPU reformen kom, og mange av disse beboerne ønsket å bosette seg på Tynset. I tillegg opplever man at folk med diagnosen velger å flytte til Tynset som følge av et godt og omfattende utbygget tjenestetilbud. I tillegg organiserer helseenheten en korttidsavdeling med 1 rehabiliteringsplasser, samt omsorgsboliger for innbyggere med psykiatriske lidelser - 1 plasser hvorav 4 av disse er interkommunale plasser. Generelt kan man si at i et økonomisk perspektiv bør man søke å begrense bruken av institusjonsplasser. Institusjonsplasser er svært dyrt, og ofte er det slik at man både kan få bedre og billigere tjenester ved i større utstrekning å satse på hjemmebasert omsorg. Et bilde på dette kan være summen av andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet boliger: Side 28

29 3, Fordeling innbyggere 8 + år i % 25, 2, 15, 1, 5,, Gj.sn land uten Oslo Bor i institusjon 12,8 17,2 13,9 2,2 13,8 Bor i omsorgsbolig med heldøgns omsorg 12,2, 6,5, 4,1 Tynset ligger med laveste andel innbyggere over 8 som bor i institusjon 13 % Her ligger Røros høyest med en andel på 2 %, mens landsgjennomsnittet midt i utvalget på om lag 14 %. Ser vi så på andelen som bor i omsorgsboliger med heldøgns omsorg utgjør denne 12 % av de over 8 i Tynset. Samlet sett betyr det at 25 % av Tynsets innbyggere over 8 år har heldøgns tilbud fra kommunen. Oppdal ligger nærmest med en samlet andel på 2 %, mens Eid altså ligger lavest på 17 %. KOSTRA bruker korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker/plass for produktivitet. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordelingen av utgifter / internkjøp mv. pr bruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Normalt vil variasjoner i slike driftsutgifter følge antall årsverk pr bruker. Følgende er normalt bestemmende for ressurser pr bruker for tjenesten samlet sett: Fordelingsprofilen mellom institusjons- og hjemmetjeneste Alderssammensetning av eldre over 67 år, da pleiebehovet stiger med økt alder Det generelle pleiebehovet i brukergruppen Side 29

30 Andel ressurskrevende brukere og antall psykisk utviklingshemmede (i gjennomsnitt går omtrent 6 % av kostnadene til hjemmetjenestene til brukere under 67 år / psykisk utviklingshemmede) Lokale prioriteringer avhengig av behov eller terskel for å få tildelt tjenester Andre forhold som også påvirker nivået på korrigerte brutto driftsutgifter vil være: Utdanningsnivå og ansiennitet hos personalet Størrelsen på institusjonene Ser vi på korrigerte brutto driftsutgifter for tjenesten samlet har vi følgende bilde: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Andel 8 år og over som mottar hjemmetjeneste/beboer på institusjon - Gj.sn land uten Oslo ,9 47,1 56,4 5,4 48, Ser vi først på andelen av de over 8 + som mottar tjenester fra pleie og omsorgssektoren utgjør denne 53 % i Tynset. Dette er nest høyest i utvalget, mens Eid ligger med laveste andel på 47,1, og landsgjennomsnittet ligger nest lavest i utvalget på 48,3 %. Ser vi så på korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker ligger denne nest lavest for Tynset på kr og dermed med nest høyeste produktivitet. Her ligger landsgjennomsnittet lavest, og dermed med høyeste produktivitet på kr Mens Oppdal ligger høyest og med lavest produktivitet på kr for tjenesteområdet samlet. Side 3

31 Ser vi på profilen når det gjelder bistandsbehovet i brukergruppa, er den som følger: 1 Fordeling av brukere på bistandsbehov i % ,6 33,1 31,5 35,1 44, ,5 33,5 34,8 34, ,9 33,4 33,7 3,5 23,7 Gj.sn land uten Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov Oslo Andel brukere som har middels bistandsbehov For Tynsets del ser vi at omfanget på andel brukere med omfattende bistandsbehov er lavest. 23 % av brukere har omfattende bistandsbehov, mens 33,5 % har middels bistandsbehov og 44 % med avgrenset bistandsbehov hvorav sistnevnte er nest høyest i gruppa. Denne profilen er mest sammenfallende med landsgjennomsnittet. Mens Oppdal har høyest andel brukere med omfattende bistandsbehov. Når vi ser at det er så vidt store forskjeller mellom kommunene kan dette skyldes to forhold. Det ene er den faglige vurderingen av hva som er omfattende behov eller ikke, og det andre er hvilket omfang på tjenestetilbudet man oppfatter at de ulike behovskategoriene trenger. Til slutt kan vi se på hvor stor andel av innbyggerne over 8 år Tynset hadde hatt plass til i institusjon og heldøgnsbemannet bolig. Side 31

32 Som vi ser har Tynset plass til 42 % av alle innbyggerne i enten institusjon eller heldøgnsbemannet bolig, mens landsgjennomsnittet er bar 22 %. Dette betyr at tilgangen på tjenester på Tynset må være meget god. 5.3 Institusjonstjenester Neste skritt i rapporten blir derfor å se nærmere på de ulike tjenesteområdene hver for seg, og første ut er den institusjonsbaserte delen av tjenesten. Diagrammet nedenfor sier noe om produktiviteten i den institusjonsbaserte tjenesten: Side 32

33 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg, andel til pleie i institusjon, pr. kommunal plass Gj.sn land uten Oslo Søylene i diagrammet viser at korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass for Tynset kommune er høyest av kommunene med kr Høyest andel her betyr lavest produktivitet i utvalget. Røros ligger med høyest produktivitet ved at man har lavest nivå på kr Dersom vi setter fokus på andelen som går til pleie pr kommunal plass utgjør den for Tynset 92 % av de kr pr plass. Her ligger Tynset midt i utvalget mht andel som går direkte til pleie. Best i utvalget ligger Røros med høyest produktivitet, ved at man kanaliserer 96 % til direkte pleie. Tallene her sier imidlertid ingen ting om omfanget og kvaliteten på tjenesten. I 22 ble det gjort en endring hvor kommunen valgte å bygge ned omfanget på institusjonsplasser og opp omfanget på hjemmetjenester. Beboerne på institusjon er i dag derfor svært pleietrengende og ofte benytter man dessverre rehabiliteringsplasser til langtidsbeboere, i følge kommunen selv. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, får vi følgende bilde: Side 33

34 For korrigerte brutto driftsutgifter pr plass, ser vi at utviklingen for kurven jevnt over har vært stigende gjennom hele perioden, og med et betydelig fall i produktiviteten fra 27 til 29, og også nå siste året. Grundigere analyser i KOSTRA viser at det i de fleste tilfeller er en nær sammenheng mellom antallet plasser som en kommune har i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 8+, og den faktiske bruken av plassene og dekningsgraden for gruppen 8+. Dette fremgår rimelig entydig av diagrammet her for vår sammenligningsgruppe: Side 34

35 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år over Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon 5 Gj.sn land uten Oslo 17,8 23,5 16,3 25,4 18,3 12,8 17,2 13,9 2,2 13,8 25, 2, 15, 1, 5,, Ser vi først på andel plasser i institusjon i forhold til andel innbyggere 8+, har man i Tynset plasser tilsvarende 18 % av befolkningen over 8. Dette er nest lavest i utvalget. Landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget på litt over 18 %, Oppdal ligger lavest med 16 % og Røros ligger høyest i utvalget med en andel på 25 %. Ser vi så på hvor stor andel av de over 8 som bor på institusjon ligger Tynset nest lavest med 13 %. Røros ligger høyest med en andel på 2 %, mens Oppdal ligger på nivå med landsgjennomsnittet med om lag 14 % av 8 åringene på institusjon. Ser vi på sammenhengen mellom disse to faktorene ser vi at nivået på andel plasser og andel innbygger 8+ som bor på institusjon er sammenfallende. Man kan jo derfor undre seg over hvorvidt tilbudet om institusjonsplass til eldre avhenger mer av omfanget på antall eldre (derav antall plasser) i kommunen enn på reelt behov/pleietyngde hos den enkelte? Dekningsgrader forteller hvor stor andel av eldre i ulike aldersgrupper om er beboere i institusjon ved utgangen av rapporteringsåret. Rapporteringen tar ikke hensyn til salg og kjøp av plasser, dvs hvor beboeren er hjemmehørende. Se vi på den historiske utviklingen ser bildet slik ut: Side 35

36 Andelen innbyggere 8+ som er beboere på institusjon har variert noe gjennom perioden. Fra å ligge relativt høyt tidlig i perioden har man nå stabilisert seg på et nivå rundt % av 8 + som bor på institusjon. Ser vi på hvor stor andel de over 8 utgjør av beboerne på institusjon finner vi ikke helt samme utvikling som i diagrammet over. Historisk har man hatt en lavere andel enn landsgjennomsnittet, mens man over de siste årene har hatt en betydelig økning og nå passert landsgjennomsnittet i andel. Her er variasjonen for samme periode: Side 36

37 Tar vi så for oss utvikling for antall institusjonsplasser i prosent av antall innbyggere 8+ over tid, så får vi følgende bilde: Side 37

38 Ut fra tallene i perioden har nivået på antall institusjonsplasser i andel av innbyggere 8 + har nivået vært stabilt gjennom perioden med et unntak for 21. Tynset hadde ved utgangen av personer over 8 år i kommunen. Det skal derfor få personer til for at det gir prosentvis utslag. Til slutt for institusjon ser vi på omfanget av tilgang til lege- og fysioterapitjenester:,45,4,35,3,25,2,15,1,5 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Gj.sn land uten Oslo,25,26,24,21,39,23,23,14,13,32 Tilgjengeligheten til legetjenesten for institusjonsbeboerne i Tynset ser vi ligger midt i utvalget. Her har man,25 legetimer pr uke pr beboer i sykehjem. Røros ligger lavest med,21 legetimer pr uke pr beboer, mens landsgjennomsnittet ligger høyest med,39 legetimer som vil si 23 minutter pr beboer i uka. Kommunen opplever imidlertid at tilgangen til lege er noe lav, og at man dessverre ikke godt nok utnytter tilgangen til fysioterapeuter. For fysioterapitjenesten ligger Tynset nest høyest i utvalget sammen med Eid med,23 timer pr uke pr beboer som i praksis tilsvarer 14 minutter pr uke. Røros ligger lavest med,13 timer pr uke og landsgjennomsnittet ligger med høyest andel på,31 timer pr uke pr beboer. Hvor vidt man bruker tid på rehabilitering, tilrettelegging og forebyggende tiltak fremgår ikke av tallene, men verdien av denne type virksomhet er at man i neste runde kan spare kommunen for direkte utlegg gjennom f.eks. høyere bruk av institusjonsplasser. Side 38

39 Det fins ikke datagrunnlag som tilsier at pleiebehovet i ulike aldersgrupper er særlig forskjellig mellom kommunene. Forskjellen vil derfor hovedsakelig referere seg til nivået på tilbudet i hjemmetjenesten, ulike terskler for innleggelse mellom kommunene og antallet plasser i institusjon i forhold til antallet eldre 8+. Hva som er riktig nivå på antall institusjonsplasser avhenger av omsorgsfilosofi hos den enkelte kommune. Det er kommuner i Norge hvor mer enn 35 % av innbyggerne over 8 år bor på institusjon, og blant de som bruker minst er tallet mellom 3 og 4 % prosent. 5.4 Hjemmebaserte tjenester KOSTRA bruker også korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker som indikator for produktiviteten i hjemmebasert omsorg. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter / internkjøp mv. pr bruker. I diagrammet under er andelen innbyggere 8+ som mottar hjemmetjenester illustrert ved den røde linja, og korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker illustreres av søylene Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner) Mottakere av hjemmetjenester til hjemmeboende 8 år og over i %. - Gj.sn land uten Oslo ,1 29,9 42,5 3,2 34,5 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Side 39

40 Vi ser av søylene at Tynset kommune brukte kr pr mottaker av hjemmetjenesten. Dette er nest høyest i utvalget og Tynset har dermed nest laveste produktivitet i tjenesten. Landsgjennomsnittet ligger nest lavest i utvalget på kr og Eid ligger lavest med kr Høyest ligger Oppdal, og dermed med lavest produktivitet på kr Tynset har relativt sett lav andel i institusjon noe som gjør at bistandsbehovet til de tyngste brukerne som bor hjemme antakelig vil være høyere enn ellers, og som dermed også vil påvirke produktiviteten i tjenestetilbudet. For en stor del av brukerne under 67 er dette tjenester knyttet til psykiatri og psykisk utviklingshemninger. Blant gruppa over 67 har man for øvrig en rekke kroniske fysiske / somatiske lidelser eks kols og MS. Vi gjør igjen oppmerksom på at tallene ikke sier noe om verken omfanget eller kvaliteten på tjenestene. Tar vi så for oss utvikling for hjemmetjenesten over tid, så får vi følgende bilde: Side 4

41 Den historiske utviklingen i perioden 2 21 viser en noe ujevn og betydelig økning for korrigerte brutto driftsutgifter og hvor man jevnt over har lavere produktivitet enn landsgjennomsnittet. Omleggingen i 22 fra institusjon til større grad av hjemmebasert profil i tjenesten fremgår ikke tydelig av tallene her. Korrigert bruttokostnad pr. bruker i hjemmetjenesten vil normalt variere med: årsverk pr bruker, dvs. timetildelingen pr bruker aldersfordelingen i kommunen og andel 8 år + i institusjon andelen ressurskrevende brukere / PU utdanningsnivå / ansiennitet hos ansatte, dvs. lønnskostnader andel av det samlede antall årsverk som brukes direkte i tjenesteytingen / brukerkontakt vs. kjøring, administrasjon mv. lokale prioriteringer for øvrig I KOSTRA er det ikke foretatt noe skille mellom ulike brukergrupper i rapporteringen av korrigerte utgifter pr mottaker, men erfaringsmessig går en betydelig andel av hjemmetjenestens kostnader til brukere under 67 år og/eller PU i en kommune. Disse er vanligvis ikke mange i antall, men har ofte et desto mer omfattende pleiebehov. Det fins heller ikke indikatorer i KOSTRA som kan angi behovet for ressursinnsats til spesielt kostnadskrevende brukere. Som følge av dette er det derfor heller ikke mulig å vurdere om kommunen har en tilstrekkelig ressursinnsats pr mottaker eller ikke. Kommunen kan få enda større innsikt i dette ved i større grad å vurdere egen registrering av IPLOS-data og timetildeling pr bruker sammenlignet med registrert pleiebehov. KOSTRA inneholder opplysninger om andel av innbyggere i ulike aldersgrupper som mottar tjenester og omfanget på bistanden. Ser vi først på fordelingen mellom de ulike aldersgruppene, har vi følgende bilde: Side 41

42 45 4 Andel av innbyggere som mottar hjemmetjeneste i % i ulike aldersgrupper Gj.sn land uten Oslo Andel under 67 år 3,4 1,2,9 1,3 1,9 Andel år 8,2 7,1 6,7 6,8 7,7 Andel 8 år og over 4,1 29,9 42,5 3,2 34,5 Ut fra dette bildet ser vi at Tynset skiller seg noe ut blant kommunene i gruppa ved at de har høyest andel blant unge brukere, og erfaringsmessig vet vi at dette gjerne er langt mer ressurskrevende brukere enn de eldre hjemmeboende brukere. I aldersgruppa under 67 år ligger Tynset høyest med 3,4 % som mottar hjemmetjenester, mens Oppdal har laveste andel på,9 %. For aldersgruppa år ligger Tynset høyest i utvalget med en andel på 8,2 % som mottar hjemmetjenester. Også her ligger Oppdal lavest. For aldersgruppa 8+ ligger Oppdal høyest i utvalget med 42,5 %, mens i Tynset utgjør denne andelen 4 %. Her ligger Eid sammen med Røros med lavest andel 8 åringer som har tjenester på 3 %. Ofte er omfanget og størrelsen på disse tallene knyttet til et høyt antall psykisk utviklingshemmede, og som vi ser av utgiftsindikatoren nedenfor så er antallet betydelig høyere for Tynset enn landsgjennomsnittet (1, er landsgjennomsnittet) 228 %, og med klart høyeste andelen over 16 av sammenligningskommunene. Eid som ligger nest høyest har en andel på 2 % mer enn landsgjennomsnittet. Bakgrunnen for dette nivået skyldes nok at Tynset i forkant av HVPU-reformen var vertskommune for en institusjon for psykisk utviklingshemmede, og etter reformen har beboerne slått seg til på Tynset hvor man både har et sosialt miljø og et godt faglig miljø. Side 42

43 211 PU over 16 år 2, ,2535 1,2123 1,171 Den høye andelen psykisk utviklingshemmede kan nok også være med på å forklare nettoutgiften, da dette utgjør mange brukere som i seg selv er kostnadsdrivende og mange av disse er ressurskrevende. Tilskuddet til kommunen for disse brukerne inngår som en del av rammetilskuddet og er dermed ikke med på å påvirke nettoutgiften til tjenesten selv. Vi minner generelt om at dette er det eneste tallet Tynset kommune selv påvirker i inntektssystemet. En bruker generer om lag 6. i i rammetilskudd, så det er ekstremt viktig at Tynset har rapportert riktige tall her. Ser vi så på profilen når det gjelder antall timer praktisk bistand og hjemmesykepleie som mottakerne får, har vi følgende bilde: , ,4 6 3,7 6,9 7,2 7,4 5 5,3 4,7 2 Gj.sn land uten Oslo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får Her ser vi at tildelingen pr mottaker varierer betydelig mellom kommunene i gruppa. Tildelingen og omfanget av praktisk bistand ser det ut til å ha høyest terskel i Tynset ved at hver bruker i gjennomsnitt mottar 12 timer hver pr uke, eller at mange rett og slett får mange timer. Dette er høyest i utvalget. Her ligger Eid lavest med et snitt på 6 timer pr uke. Side 43

44 Landsgjennomsnittet på 7 timer pr uke pr bruker ligger nest høyest i utvalget. Det antas fra kommunen at dette betydelige omfanget skyldes tilbudet til psykisk utviklingshemmede praktisk bistand og opplæring, for tilbudet til eldre brukere omfatter i gjennomsnitt 4 timer pr måned i praktisk bistand. For hjemmesykepleie er det også variasjon mellom kommunene, og forskjellene er noe mindre. Her ligger Tynset nest lavest av kommunene med 4,4 timer pr bruker pr uke, mens Eid ligger lavest med 3,7 timer pr uke pr bruker. Her ligger Røros høyest med 5,3 timer i uka pr bruker. Tar vi for oss brukerbetalingene for praktisk bistand så ser vi at Tynset ikke akkurat topper statistikken: Abonne mentsp ris, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner per mnd Abonne mentsp ris, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner per mnd. Abonne mentsp ris, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kroner per mnd. Abonne mentsp ris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner per mnd. Abonne mentsp ris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner per mnd. Timepri s, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner Timepri s, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner Timepri s, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kroner Timepri s, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner 437 Tynset Timepri s, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner 1443 Eid Oppdal Røros EAKUO Landet uten Oslo Side 44

45 Oppsummert viser analysen av omsorgssektoren at kommunen yter tjenester til hele 53 % av befolkningen over 8. Man har relativt sett høy andel plasser i institusjon, men tjenesten som helhet viser likevel lave enhetskostnader - både for institusjonstjenesten og hjemmetjenesten. Det kan derfor være grunn til å spørre om terskelen for å få tjenester i Tynset er lav, og mulig for lav i gjeldende økonomiske situasjon? Vi anbefaler Tynset å vurdere tjenestebehovet hos befolkningen opp mot nivåene i omsorgstrappa, sammen med brukerundersøkelser for å kvalitetssikre at tjenesten er nødvendig og riktig dimensjonert. Side 45

46 6 Helsetjenester Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/ habilitering I det første diagrammet her starter vi med å gi et bilde av hvordan kommunen prioriterer helsetjenester. I diagrammet er netto driftsutgifter pr innbygger til helse vist på søylene og hvor stor andel disse utgjør i % av kommunens samlede utgifter illustreres ved hjelp av linjen: 2 5 6, , 4, 3, 2, 1, Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Gj.sn land uten Oslo ,3 3,7 4,3 4,8 4,3, Sammenlignet med pleie- og omsorgssektoren utgjør dette et betydelig mindre omfang av tjenester. For Tynset ser vi at netto driftsutgifter pr innbygger er kr 2 149, noe som er nest høyest i utvalget. Landsgjennomsnittet ligger nest lavest på kr, mens Eid ligger lavest på kr Høyest ligger Røros. Side 46

47 Netto driftsutgifter pr. innbygger fordelt på funksjoner Av Tynsets samlede utgifter utgjør utgiftene til helse 4,3 %, som ligger midt i utvalget sammen med Oppdal og landsgjennomsnittet. Skulle Tynset hatt samme nivå på helsetjenestene som Eid kunne man redusere budsjettet med over 2,8 mill kr. Hvor realistisk dette er i praksis sier ikke tallene noe om, men poenget er mer å vise at selv små beløp kan gi store utslag i en prioriteringssammenheng. Ser vi på nettoutgiftene pr innbygger fordelt på hovedfunksjonene i KOSTRA, har vi følgende bilde: Netto driftsutg til foreb, skole- og helsestasjon Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Netto driftsutgifter til annet forebyggende helsearbeid pr. innbygger Gj.sn land uten Oslo Diagnose, behandling og rehabilitering disponerer den største andelen av de 4,3 % angitt over. Her bruker Tynset kr pr innbygger, som ligger nest høyest i utvalget. Mens Eid ligger lavest på kr 1 256, Røros høyest på kr og landsgjennomsnittet midt i utvalget på kr Videre ser vi at det forebyggende arbeidet som utføres av helsestasjon og skolehelsetjenesten i Tynset ligger nest lavest med kr 411 pr innbygger, mens Eid ligger lavest i utvalget på kr 321, og Røros igjen høyest. Ser vi på netto driftsutgifter til forebyggende helsearbeid ligger Tynset nest lavest i utvalget med kr 53 pr innbygger, mens landsgjennomsnittet ligger høyest på kr 123 pr innbygger. Her ligger Røros lavest med kr pr innbygger. For Tynset er dette kun miljørettet helsevern. Side 47

48 Tjeneste innfor disse funksjonene er for Tynsets del legekontoret, legevaktsentralen, fysioterapeuter, psykiatriteamet (dagskonsultasjoner), helsestasjon og skolehelsetjenesten. Ser vi på hvordan utgiftene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste fordeler seg på brukergruppene ut fra en aldersgruppering har vi følgende bilde: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -2 år - Netto driftsutgifter til helse fordelt på ulike aldersgrupper Gj.sn land uten Oslo Diagrammet viser nettoutgifter fordelt på aldersgruppene - 5 år og - 2 år for helsestasjonen og skolehelsetjenesten (funksjon 232). Ser vi på målgruppa -5 år ligger Tynset nest lavest på kr 5 634, og Eid ligger lavest på kr pr innbygger i målgruppa. For målgruppa 2 år ligger Tynset også nest lavest på kr Her ligger Eid lavest på kr 1 17, og landssnittet ligger midt i utvalget på kr Kommunens har en utvidet skolehelsetjeneste på bakgrunn av elevene i den videregående skolen. Oppbyggingen av tilbudet skjedde i den tiden hvor kommunen fikk tilført ekstra midler til oppbygging av psykiatritilbudet. Helsestasjon for ungdom utgjør nå 2 %. Årsverksinnsatsen for de viktigste tjenesteområdene ser vi i følgende figur: Side 48

49 ,4 Årsverk helsetjenesten 97, ,3 68,6 12,7 11,5 1,5 12,5 9,6 9,9 9,7 8,3 9,8 8,6 57,8 Gj.sn land uten Oslo Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av helsesøstre pr. 1. innbyggere -5 år. Funksjon 232 Ser vi først på årsverk lege og fysioterapi ligger Tynset høyest mht omfanget på legeårsverk med 13 årsverk - omregnet i hele årsverk pr 1 innbyggere i målgruppa. Røros ligger omtrent på samme nivå som Tynset og landsgjennomsnittet ligger lavest for andel leger med 9,6 årsverk. For andel fysioterapeuter ligger Tynset høyest med 9,9 årsverk pr 1 innbyggere. Her ligger Eid og Røros med omtrent samme nivå og Oppdal klart lavest. Når vi ser på helsesøstre så ligger Røros høyest. Hvis kommunen hadde hatt 1. innbyggere mellom 5 år, så hadde de hatt 97,9 årsverk av helsesøstre. Tilsvarende hadde Tynset hatt 93,4. Dette er betydelig høyere enn både Eid og Oppdal og 6 % høyere enn landsgjennomsnittet. Legedekningen har over flere år vært god på Tynset i følge kommunen selv. Legedekningen pr i dag tilsvarer et nivå på 6 7 innbyggere. Dette utgjør nesten seks fulle årsverk + en turnusstilling. Man antar stabiliteten delvis kan forklares av gode ordninger for legene. 26 % av stillingen til legene er bundet opp i tilsynstimer, men hvor ikke alle avtalte timer fullt ut benyttes av kommunen. Legene får utbetalt «per capita-tilskuddet» (fastlegetilskudd) for det antall innbyggere legene har på sine fastlegelister. I tillegg organiserer og dekker kommunen driften av legekontoret uten å kreve refusjon fra legene, selv om disse driver privatpraktiserende praksis i resten av sine stillinger, som i prinsippet kan dekkes av fastlegetilskuddet. Fysioterapitilbudet i kommunen utgjør 5 fysioterapeuter, som er private organisert med driftstilskudd. Til tre av disse driftstilskuddene er det knyttet opp kommunale timer. Side 49

50 7 Sosialtjenesten Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 242 Råd, veiledning, og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 281 Økonomisk sosialhjelp Prioriteringen av sosialtjenesten finner vi ved å se på netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa illustrert av søylene, og andelen disse utgjør av kommunens samlede utgifter illustreres ved hjelp av linjen: Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Gj.sn land uten Oslo ,8 2, 2,7 3,3 3,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Når det gjelder netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger 2 66 ligger Tynset midt i utvalget med kr pr innbygger, mens Eid ligger lavest på kr og Røros høyest på kr. Her ligger landsgjennomsnittet nest høyest med kr Ser vi på andelen dette betyr for kommunens totale budsjett, så utgjør den 2,8 % i Tynset. Dette er midt i utvalget. Her ligger landsgjennomsnittet med høyeste andel og Eid med laveste andel. Nettoutgifter pr innbygger i målgruppen er normalt et resultat av fire forhold: Andel innbyggere som har tjeneste, dvs. antall Gjennomsnittlig stønadslengde Satser / gjennomsnitt utbetaling pr mottaker Side 5

51 Årsverksinnsats pr mottaker på sosialkontoret Ser vi på hvordan utgiftene fordeler seg mellom funksjonene i KOSTRA får vi følgende bilde: 4 Netto driftsutgifter pr. innbygger 2-66 år Tynset Eid -188 Oppdal -69 Røros Gj.sn land uten Oslo Sysselsettingstiltak Økonomisk sosialhjelp Tilbud til pers. med rusprobl. Råd, veiledning og sos.forebyggend arb. Av diagrammet fremgår en noe typisk profil for Tynset sammenlignet med landsgjennomsnittet, mens Oppdal og Røros har innbyrdes tilsvarende profil. Rådgivnings- og veiledningstjenesten/driften av kontoret (blått) er svært lav i Eid, og for Tynset lavere enn for både Oppdal og Røros, med hht kr 1 242, kr 2 19 og kr Ser vi så på utgiftene til økonomisk sosialhjelp er denne lavest for Oppdal og Røros på hhv kr 312 og kr 648, mens den ligger betydelig høyere for Tynset på kr 1 129, og også høyere for Eid på kr 985. Tilbudet til personer med rusproblemer utgjør kr pr innbygger i aldersgruppen 2 66 år, som er lavest i utvalget. Her ligger landsgjennomsnittet på kr 322 pr innbygger i målgruppa. Side 51

52 Kommunen har ikke rapportert tall knyttet til rus, noe som antas å være feil da man har hatt utgifter til dette i 211. I tillegg til ordinære oppgaver har kontoret også ansvar knyttet til overformynderiet. Utgifter til arbeidet med bosetting av enslige mindreårige flyktninger inngår også her, selv om det organisatorisk ligger under barnevernet funksjon 242 (blå søyle). Ser vi isolert sett på utbetaling av sosialhjelp, ser vi følgende: Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Gj.sn land uten Oslo Tallene foran gjenspeiles i disse tallene. Høy andel til sosialhjelp (hjelp til livsopphold) henger klart sammen med andelen utbetalt sosialhjelp pr mottaker. Her ser vi at Tynset ligger midt i utvalget. Kommunen ligger med kr pr mottaker, som er nærmest opp til Eid og landsgjennomsnittet. Oppdal og Røros ligger lavest på hhv kr og kr Ser vi på utviklingen over tid for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger i målgruppa varierer denne fra år til år og trenden er fallende: Side 52

53 I fra 21 til 211 ser vi en betydelig nedgang. Kontoret satte fokus på økonomisk rådgivning og med den betydelige nedgangen kan det være grunn til å tro at dette allerede har gitt uttelling. Dette er en gledelig utvikling vi ser i mange andre kommuner som også satser på gjeldsrådgivning, som i større grad bidrar til at familier blir selvhjulpne. Ser vi så på stønadslengden i kommunene får vi følgende: Side 53

54 6, 5, 34,1 32,9 4, 35, 3, 4, 23,7 22,6 22, 25, 3, 2, 2, 1,, 3,6 3,4 3,7 Gj.sn land uten Oslo Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) Andel Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 4,8 15, 1, 5,, Her ser vi at Tynset har en gjennomsnittlig stønadslengde på 3,6 måneder, som er nest lavest i utvalget. Her ligger Eid lavest med 3,4 måneder og Røros høyest med 4,8 måneder. Når det gjelder andel mottakere med stønad ut over 6 måneder har Tynset nest høyeste andel med 24 % av sine klienter i denne gruppen, noe som vi av erfaring vet er en tung gruppe å få ut av systemet igjen, og slik sett blir en kostnadsdriver i seg selv. Røros ligger høyest med en andel på 34 % og Oppdal lavest med en andel på 22 % av sine mottakere med stønad ut over 6 måneder. Fjellregionen har jevnt over hatt lav arbeidsledighet, likevel er det noen få brukere som mer eller mindre varig er avhengig av sosialytelser. I de aller fleste tilfeller utbetales det supplerende ytelser over kortere perioder. Neste diagram tar for seg bemanningsfaktoren og andel sosialhjelpsmottakere. Side 54

55 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 3,7,27 3,23 3,4,2 3,8,29 3,7,35,3,25,2,15 1,,1,5,5, Gj.sn land uten Oslo, Andelen sosialhjelpsmottakere av innbyggerne 2-66 år Årsverk pr. mottaker Bemanningsfaktoren ser ut til å være nest høyest pr mottaker i Tynset med,27 årsverk pr mottaker, mens Oppdal ligger lavest med,2 årsverk. Røros ligger med høyest bemanningsfaktor på,,29 årsverk pr mottaker. Ser vi på andelen som mottar sosialhjelp av aldersgruppen 2 66 ligger Tynset nest høyest i utvalget sammen med landsgjennomsnittet. 3,7 % av innbyggerne i målgruppa mottar en eller annen form for sosialhjelp her. Høyest ligger Røros og lavest ligger Eid på 3 % av innbyggerne i målgruppa som mottar sosialhjelp. Erfaringen man har sett i flere kommuner er at veldig ofte er det en sammenheng mellom bemanning og utgiftsnivå til stønadsutbetaling: Høy bemanning gir lavere utbetalinger, fordi man får bedre tid til å jobbe strukturelt og langsiktig med hver enkelt mottaker hvor målet er at de skal greie seg selv, i stedet for å drive brannslukking ved stadig å måtte dekke forfalte fakturaer pga dårlige økonomiske disponeringer av klienten selv. Dette forklarer ikke forskjellen mellom Tynset og Oppdal, men når vi så på utviklingen for utbetaling av sosialhjelp over for Tynset, kan sammenhengen se ut til å være tydelig. Til slutt ser vi på stønadssatser: Side 55

56 Stønadsats pr. mnd. Kroner Tillegg per måned for ett barn i alderen år Tilleggssats per måned for ett barn i alderen 6-1 år Tilleggssats per måned for ett barn i alderen - 5 år Stønadssats per måned for ektepar Her ser det ut som om alle kommunene har lagt seg på de statlig anbefalte satsene fra Arbeidsdepartementet, noe som kan være et smart trekk for ikke å fremstå som en attraktiv kommune for nye innbyggere som ikke har noen form for inntektsgivende arbeid. Side 56

57 8 Barnevern Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 244 Barnevernstjenesten 251 Barnevernstiltak i familien 253 Barnevernstiltak utenfor familien For barnevernstjenesten starter vi med netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger i målgruppa fordelt på de ulike funksjonene Nettoutgifter pr. innbygger -17 år. Fordelt på funksjoner Gj.sn land uten Barneverntjenesten, 244 Oslo Barnevernstiltak utenfor opprinnelig familie, 252 Her ser vi at for barnevernstjenesten (kontoret grønn søyle) ligger Tynset midt i utvalget med kr pr innbygger i målgruppa 17 år. Landsgjennomsnittet ligger høyest i utvalget på kr 2 5 og Oppdal lavest i utvalget med kr 429 pr innbygger i målgruppa. På barnevernstiltak i opprinnelig familie ligger Tynset høyest i utvalget med kr Og ser vi på barnevernstiltak utenfor opprinnelig familie ligger Tynset lavest pr innbygger med kr pr innbygger. Her varierer nivået mellom de ulike kommunene til dels betydelig. Eid ligger høyest i utvalget på kr 5 28 og landsgjennomsnittet midt i utvalget på kr Tynset inngår i et interkommunalt samarbeid med Alvdal og Tolga, og det er svært ulike utfordringer i de tre kommunene. Side 57

58 Ser vi på omfanget av utgiftene som går til saksbehandlingen og bemanningsfaktoren, får vi følgende bilde: 4, 35, 3, 25,,5,57,35,41,6,5,4 2, 15, 1, 5,, 35,5 33,1 19,3 19,7 8,8, Gj.sn land uten Andel utgifter til saksbehandling Årsverk pr. registrert barnoslo,3,2,1, Andelen utgifter til saksbehandling varierer svært mellom kommunene. Her ligger Tynset høyest med 35,5 %. Lavest i utvalget ligger Oppdal med 9 %. Mens Eid og Røros ligger på 19 2 % og landsgjennomsnittet ligger nest høyest med 33 %. Ser vi på bemanningsfaktoren ligger Tynset nest høyest av kommunene med,5 årsverk pr registrert barn. Her ligger Eid høyest med,57 årsverk pr registrert barn og Oppdal ligger lavest i utvalget med,35. Her har vi ikke tall for gjennomsnittet. I neste diagram ser vi på sammenstillingen mellom andel barn med barnevernstiltak og bemanningsfaktoren: Side 58

59 ,9,5 4,3,57 7,35 6,2,41 4,7,6,5,4,3 3,2 2 1,1,, Gj.sn land uten Oslo Andel barn med barneverntiltak ift. innb. -17 år Årsverk pr. registrert barn Her ser vi at av alle barna i aldersgruppen 17 år i Tynset har 6 % en eller annen form for tiltak fra barnevernet. For Tynsetsamfunnet betyr dette et omfang på om lag 75 barn. Dette er midt i utvalget, hvor Eid ligger lavest med en andel på 4 % og Oppdal ligger høyest med en andel på 7 % av barna som har barnevernstiltak. Hvordan er tiltakene som barnevernet har iverksatt fordelt: Røros, 3,6, Oppdal 6,1 5,2,9 Eid 3,3 2,9 1, Tynset 5,5 3,9,4, 2, 4, 6, 8, 1, 12, 14, Andel barn med barneverntiltak, eks omsorgstiltak ift. innb. -17 år Barn med undersøkelse ift antall innb. -17 år, prosent Andel barn i omsorgstiltak ift antall innb. -17 år, prosent Side 59

60 Her ser vi at det er relativt store variasjoner mellom kommunene. Andel barn i målgruppa med barneverntiltak utgjør 5,5 % i Tynset. Dette er nest høyest i utvalget. Tilsvarende andel i de to øvrige kommunene er 6,1 % i Oppdal som er høyest, og 3,3 % i Eid som er lavest i utvalget. Her kan det være grunn til å tro at rapporteringen fra Røros er mangelfull. 3,9 % av barna i Tynset har det vært gjort undersøkelser i forhold til, som er nest høyest i utvalget. For andel barn med omsorgstiltak ligger Tynset lavest i gruppa med,4 %, men her er variasjonen i omfang mindre mellom kommunene. Kommunen har som utgangspunkt at det alltid iverksettes undersøkelser når man mottar meldinger, og man har økt omfanget av ressurser til forberedende undersøkelser. Derfor har man også et høyt omfang på tid medgått til saksbehandling, slik vi så over. Til slutt ser vi på hva tiltakene i barnevernet koster kommunen: Pr. barn i opprinnelig familie (f. 251) Pr. barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) - Bruttoutgifter pr. barn i kroner. Gj.sn land uten Oslo Tiltak for barn i opprinnelig familie er økonomisk sett en bedre løsning enn å flytte barn ut av sin opprinnelige familie. Side 6

61 I Tynset kostet tiltakene pr barn i opprinnelig familie kr 3 74 pr barn som er høyest i utvalget. Her ligger landsgjennomsnittet nest høyest med kr 3 68 og Røros lavest med kr Erfaringsmessig har man på Tynset hatt en kultur for å jobbe lenge med tiltak rundt barn i egen familie, og dermed få tilfeller av institusjonsplasseringer eller tvungen plassering av barn uten for egen familie. Gjennom de siste årene har man nå hatt en stor gjennomgang av løpende tiltak og også sett på etablert praksis ved de ulike kontorene. Ser vi så på tiltak for barn som er tatt ut av sin opprinnelige familie kostet dette Tynset kr pr barn som er lavest i utvalget. Tilsvarende aktiviteter kostet kr i Oppdal som er høyest i utvalget, mens landsgjennomsnittet ligger nest lavest med kr pr barn. Side 61

62 9 Grunnskole 9.1 Befolkningsprognose for unge frem til 23 I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 212, vil antall nyfødte ligge forholdsvis flatt i årene som kommer på rundt 7 barn, dersom vi ser perioden som helhet. Det antas likevel en nedgang i de nærmeste årene. I den grad kommunen kan forvente en vekst i henhold til denne prognosen, vil dette være i barnegruppa 1 5 år i kommende ti - femtenårsperiode. For aldersgruppen 6 12 år kan man forvente et fall først i perioden, for så en vekst i litt lengre ut i perioden. For ungdomsgruppa år ser kurven forholdsvis flat ut men med en liten økning mot slutten av perioden. Hvor vidt dette vil påvirke tjenestens profil vil avhenge av hvor store grupper skolene opererer med, og hvor fleksibelt barnehagetilbudet kan tilpasses endringer i etterspørselen. 9.2 Grunnskoleopplæring Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 22 Grunnskole 213 Voksenopplæring 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Side 62

63 1 kroner Vi vil starte med å se på netto driftsutgifter pr innbygger 6 15 år illustrert ved de blå søylene, og hvor stor andel av netto driftsutgifter til grunnskolesektor (funksjon 22, 222 og 223) utgjør av kommunes samlede netto driftsutgifter, illustrert av den røde linja: Gj.sn land uten Oslo Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutg Her ser vi at netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa er høyest for Tynset med kr Oppdal ligger nest høyest i gruppa med kr Eid ligger lavest med kr pr innbygger 6 15 år. Totalt sett ville det si at skolene i Tynset måtte kutte med 11 mill kr for å komme ned på nivået til Eid. Ser vi på hva denne sektorens budsjett utgjør av kommunens totalbudsjett ligger dette nest høyest sammen med Oppdal i utvalget på 27 % (28 % inkl voksenopplæring). Her bruker Eid størst andel av budsjettet på 28 % og landsgjennomsnittet 26 % av totalbudsjettet. Røros ligger lavest med en andel på 23 %. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: Side 63

64 Her ser vi at Tynset har hatt en stabil vekst i utviklingen av netto driftsutgifter pr innbygger for denne målgruppa gjennom hele perioden fra 2 og fram til 211, og med en brattere kurve nå helt mot slutten av perioden. Sammenligner vi med gjennomsnittene for landet ser vi at også her har kurven vært stigende, men at nivået i Tynset jevnt over har ligget høyere. Det er verdt å merke seg at veksten har vært vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Mens man i 27 hadde et kostnadsnivå som var 4,2 % over gjennomsnittet var dette i 211 økt til 15,2 % mer enn landsgjennomsnittet. I diagrammet nedenfor er nettoutgiftene pr innbygger 6 15 år tatt med for de ulike funksjonene: Side 64

65 12 Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år fordelt på formål. Kroner Gj.sn land uten Oslo Lokaler Skyss Grunnskoler Tynset kommune har samlet sett nest høyeste nettoutgifter pr innbygger i aldersgruppe 6 15 år i sammenligningsgruppa. Ser vi på de enkelte områdene for seg, ligger Tynset an som følger: For grunnskole: Høyest For lokaler: Høyest For skyss: Høyest Nettoutgiften til grunnskoleundervisning vil normalt være avhengig av følgende elementer: Antall elever i gruppene, dvs lærertetthet pr elev Skolestruktur/antall skoler/gjennomsnittlig skolestørrelse Lærernes ansiennitet, dvs lønnsnivå og utdanningsnivå Forbruksmateriell og inventar Vi vil i det følgende komme mer inn på dette. Først skal vi vise litt mer av kostnadsbildet. KOSTRA bruker korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker som indikator for produktivitet. Korrigeringen består av at driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter / internkjøp mv pr bruker. Korrigerte brutto driftsutgifter er altså et nøkkeltall som gir en Side 65

66 indikasjon på hvordan det står til med produktiviteten i skolene. Den sier altså ikke noe om verken effektivitet eller kvalitet, men er mer uttrykk for en stykkpris Tynsetskolene. De korrigerte brutto driftsutgiftene pr elev i vanlig grunnskole fordeler seg slik: 1 9 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev i vanlig grunnskole Gj.sn land uten Oslo Lønn og øvrige driftsutgifter Undervisningsmateriell pr. elev Inventar og utstyr pr elev Driftsutgiftene til grunnskole fordeles i KOSTRA på områdene lønn og øvrige driftsutgifter, undervisningsmateriell og inventar og utstyr. Som vi ser er det til dels store forskjeller mellom kommunene. Tynset ligger samlet sett høyest, og dermed med laveste produktivitet av kommunene. Ser vi på utgiftene knyttet til lønn og øvrige driftsutgifter pr elev ligger Tynset høyest i utvalget. Her er forskjellen ned til Eid som ligger lavest på kr 17 pr elev. Over 9 % av kostnaden i grunnskolen går til lønn. De høye kostnadene i Tynset kan da enten skyldes høye kostnader til lønn (lærere har et lønnssystem som gir høy uttelling til lærere med høy ansiennitet og høy utdanning), eller høy lærertetthet. Eller en kombinasjon av disse. Marspubliseringen av KOSTRA tallene mangler dessverre opplysninger om årsverk, slik at rapporten derfor mangler offentlige data for å belyse dette området. Side 66

67 Det kommunen selv oppgir er at man har en utdanningssjef og en rådgiver for TATO samarbeidet mellom Tynset, Tolga og Alvdal på kompetanseutvikling, som inngår i en administrasjonsressurs på 4,1 årsverk. Skolens ansatte er primært høyt utdannede lærere med mange års ansiennitet. Noen skoler har imidlertid vært gjennom et generasjonsskifte mens andre fortsatt har et betydelig antall lærere som ligger på topp i ansiennitet og utdanning, og dermed også lønnsmessig. Alle lærere er adjunkter og de fleste med opprykk. Det brukes heller ikke assistenter i undervisningen. I tillegg har man mottaksklasser både i barne- og ungdomsskolene hvor flyktningbarna organiseres i mottaksgrupper for særskilt norskopplæring. Dette tilbudet er også med på å øke behovet for lærerressurser og påvirker slik produktiviteten. Ser vi på skolenes årsmeldinger for 211 fremgår det her at de små skolene har betydelig færre barn pr lærer enn de største skolene i kommunen. Dette blir slik et bilde på hva det koster å opprettholde gjeldende skolestruktur, og påvirker også produktiviteten negativt. Når det så gjelder utgifter knyttet til undervisningsmateriell, og inventar og utstyr, som vi så i diagrammet tidligere har vi følgende: 4 5 Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år Kroner Gj.sn land uten Oslo Undervisningsmateriell pr. elev Inventar og utstyr pr elev Side 67

68 Antall skoler Elever pr. skole Her ser vi at Tynset ligger høyest i utvalget mht utgifter pr elev til undervisningsmateriell på kr 2 51 pr elev. Her ligger landsgjennomsnittet sammen med Eid lavest med kr Til inventar og utstyr ligger Tynset høyest i gruppa med kr Her ligger Røros lavest i utvalget med kr 227. Bakgrunnen for den høye andelen til inventar og utstyr kan nok i stor grad forklares av leasingavtalen på pcer som utgiftsføres her. Og skolene oppfatter for øvrig at man har et akseptabelt nivå på både undervisningsmateriell og inventar & utstyr. 9.3 Skolestruktur Som nevnt over påvirker kommunens skolestruktur og gruppestørrelser utgiftsnivået. Og normalt er det en nær sammenheng mellom ressursinnsats pr elev og antall elever pr skole. Erfaringsmessig vil få elever pr skole gjøre det vanskelig å ha høyt elevtall pr årstrinn / gruppe Antall skoler Elever pr. skole i snitt Tynset har i følge tallene som fremgår av KOSTRA 5 skoler med et gjennomsnitt på 147 elever pr skole. Eid og Oppdal har 6 skoler med hhv 138 og 142 elever i gjennomsnitt pr skole. Røros ligger med lavest antall skoler og høyest antall elever pr skole. Tynset har følgende 5 skoler: Side 68

69 Tynset ungdomsskole med 22 elever og tre klasser pr årstrinn. Skoles lokaler ble bygget i 197 og gjennomgikk en omfattende rehabilitering i -99. Likevel er det fortsatt noen deler som ikke er oppgradert. Kvikne skole er en 1 1 skole med 72 elever i fådelte klasser. Skolen fremstod som ny i fjor etter en svært omfattende rehabilitering. Tynset barneskole er kommunens sentrumsskole med 354 elever i fulldelte årstrinn. Antall barn pr årstinn varierer fra 46 elever i 2. årstrinn til 67 elever i 7. årstrinn. Lokalene ble bygget i 1964 og påbygget rundt 2, samt en siste runde i 24/25. Fåset skole har 41 elever og fådelte klasser. Skolens lokaler ble bygget i 27/28. Tylldal skole har 52 elever og fådelte klasser. Dette er det eldste av skolenes bygg og ble oppført på 5-tallet, men hadde en rehabilitering i forbindelse med reform -97. Fra og med 23 rapporterer ikke KOSTRA på klassestørrelse, men på gruppestørrelser. Indikatoren nedenfor viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer (eks elevtimer på barnetrinn / lærertimer minus morsmål på barnetrinn, også kalt gruppestørrelse 1): Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-1.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-1.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse Gj.sn land uten Oslo 1,7 12,1 11,5 11,3 13,4 9,1 1,4 11, ,9 1,5 12,4 1,8 1,5 12,9 12, ,5 12,4 14,5 Side 69

70 For barne- og ungdomstrinnet samlet viser denne indikatoren at Tynset har et gjennomsnitt på 1,7 elever pr gruppe. Dette er lavest i gruppa, hvor landsgjennomsnittet ligger med de største gruppene. Går vi til de ulike alderstrinnene ligger Tynset med de minste gruppene for trinn på 9,1 elever pr gruppe, hvor landsgjennomsnittet ligger høyest på 12,9. For trinn ligger Tynset også her med de minste gruppene sammen med Røros, mens landsgjennomsnittet har de største gruppene. Ser vi på gruppene i trinn ligger Tynset midt i utvalget mht gruppestørrelse. I henhold til veiledningen fra SSB er utgangspunktet for indikatoren at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolene ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innenfor den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse. I rammen for denne gjennomgangen vurderes ikke muligheter eller begrensinger for å øke antallet elever i gruppene, siden dette fordrer gjennomgang av de ulike skolebyggene og muligheten for å gjøre tilpasninger her. Men ut fra et vi har sett over bør det være grunn for kommunen til å se nærmere på dette da man har så vidt små grupper på de aller fleste trinnene på alle skolene. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at dette er gjennomsnittstall som bygger på ulik skolestruktur og delvis også elevgrunnlag, slik at det må til en nærmer gjennomgang før man vet konkret hvilke grep man kan gjøre og hvilken uttelling dette kan gi for kommunen. 9.4 Spesialundervisning En annen kostnadsdriver i skolesammenheng er andelen barn som mottar spesialundervisning. I diagrammet nedenfor er andelen elever med spesialundervisning illustrert med søylene, mens timer spesialundervisning i % av antall lærertimer er illustrert av linjen. Side 7

71 Andel elever 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Timer spesialundervisning i % antall lærertimer Gj.sn land uten Oslo 8,4 8,5 8,2 7,5 8,6 18,9 21,4 2,3 23,8 18,3 25, 2, 15, 1, 5,, Vi ser at andelen elever som mottar spesialundervisning utgjør 8,4 % i Tynset, som ligger midt i utvalget. Her ligger landsgjennomsnittet høyest i utvalget på 8,6 %, mens Røros ligger lavest av kommunene med en andel på 7,5 %. For andel lærertimer som går med til spesialundervisning utgjør dette 19 % i Tynset. Dette er nest lavest i utvalget. Landsgjennomsnittet ligger lavest her med en andel på 18 % av alle lærertimer. Røros ligger høyest med en andel på 24 % Hvordan er så profilen på spesialundervisningen? Side 71

72 Andel elever i % Årstimer pr. elev 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Årstimer til spesialundervisning pr. elev Gj.sn land uten Oslo 8,4 8,5 8,2 7,5 8, Her ser vi at elevene som mottar spesialundervisning i Tynset får i gjennomsnitt 164 timer hver, som er tilsvarende med nivået i Eid. Dette er lavest i utvalget. Røros ligger høyest med 22 timer pr elev. Vi mangler her tall for gjennomsnittet. Dette betyr at lavest andel elever får spesialundervisning på Røros og der får de også det mest omfattende tilbudet. På tross av mindre grupper på Tynset har man tilsvarende omfang på spesialundervisning som i Eid. Antall årstimer og lærertimer er her hentet fra GSI rapporteringen. Skolen er nå inne i et prosjekt hvor det settes fokus på spesialundervisning både mht omfang og innhold. Nettopp for å se på om tildelingsprofilen kommer som en følge av en etablert praksis i Østerdalen eller faktiske behov hos den enkelte elev. Man forsøker imidlertid så langt det er mulig å legge til rette for undervisning i klassene. Ser vi så på fordelingen mellom trinnene ser det ut som om behovet blir større jo eldre ungene blir: Side 72

73 16 14 Andel elever med spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Gj.sn land uten Oslo 5,7 6 3,2 4,3 5,7 8,2 1,6 8,6 7,4 9,8 11,7 9,1 13,7 1,7 11,2 For Tynset ser vi at andelen øker betydelig fra småskolen og til mellom- og ungdomstrinnet, og den samme trenden ser vi også for de øvrige kommunene, bortsett fra i Eid hvor man har en liten nedgang i ungdomsskolen. Mens man i småskolen i Tynset har en andel på 5,7 øker denne til det dobbelte i ungdomsskolen. Skolene har over mange år hatt fokus på tidlig innsats uten at man helt ser dette som et resultat i lavere omfang på spesialundervisning. Tildeling skjer i tråd med den sakkyndige tilrådningen fra PPT, og kommunene oppgir selv at her kan det være grunn til å se på utviklingen, da omfanget har vært økende over noen år nå. 9.5 Skoleskyss Utgifter til skoleskyss påvirker også kommunens utgifter til grunnskolesektoren. Ser vi så på enhetskostnaden og hvor stor andel av elevene som mottar tilbud om skoleskyss får vi følgende bilde: Side 73

74 Drifftsutgifter, kroner Andel elever , 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5, Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss, konsern Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent - Gj.sn land uten Oslo ,9 34,9 36,3 3,6 24,2, Driftsutgifter til skoleskyss pr elev illustreres av søylene, og andel elever som mottar skoleskyss illustreres av linja. Her ser vi at 39 % av elevene i Tynset benytter seg av tilbudet om skoleskyss, som er høyest i utvalget. Her ligger Oppdal nest høyest med 36 %, mens gjennomsnittene ligger lavest med 24 %. Tynset kommune har kr som nivå på korrigerte brutto driftsutgifter pr elev til skoleskyss. Dette er nest høyest i utvalget og dermed med nest laveste produktivitet i tilbudet. Røros har lavest produktivitet med kr 8 727, mens Oppdal har høyest produktivitet med kr 6 76 pr elev som får skoleskyss. I sentrum er det liten andel av elevene som har skoleskyss, mens for de skolene som ligger ute i grendene er andelen større. Og kanskje spesielt på Kvikne der riksvei 3 utgjør skoleveien for mange av barna. Fåset og Tylldalen skoler har også høyere andel elever med skyss. I tillegg settes det opp skoleskyss til bassenget ukentlig for alle elever / klasser ved Fåset og Tylldalen skoler. Side 74

75 1 kroner 9.6 Voksenopplæring Grunnskoleopplæring for voksne pr. innbygger (213) Netto driftsutgifter til voksenopplæring, i % av samlede netto driftsutgifter - Gj.sn land uten Oslo Ser vi på omfanget av voksenopplæring ligger dette høyest i Tynset kommune. Med kr 498 pr innbygger ligger man høyest i utvalget, mens Røros ligger nærmest med kr 445 pr innbygger. Landsgjennomsnittet ligger på kr 155 pr innbygger og Eid som ligger lavest i utvalget har kr 95 pr innbygger. Av kommunens totalbudsjett utgjør dette om lag 1 % eller lavere i alle kommunene. Tynset har over år hatt en høy andel innbyggere med behov for voksenopplæring. Tilbudet er så vidt godt utbygget at omliggende kommuner også kjøper tjenester til sine innbyggere fra Tynset. Tjenesten er organisert i Tynset Opplæringssenter som består av to avdelinger et spes.ped tilbud og et voksenopplæringstilbud hvorav sistnevnte for en stor del utgjør norsk- og samfunnskunnskapsopplæring. Spes.ped tilbudet utgjør i stor grad tilbud til psykisk utviklingshemmede både i egen kommune og til omliggende kommuners innbyggere, noe som påvirker omfanget på antall årsverk og også bruttotallene for inntekter og utgifter. Norsk og samfunnskunnskap er primært et tilbud til flykninger og arbeidsinnvandrere. Voksenopplæringen er organisert i to bygg. Dette er med på å øke kostnadene til funksjon 222 skolebygg som også gjelder for skolenes bygninger. Side 75

76 Endringer i kostnader pr område dersom lik sammenligningskommunene 9.7 Oppsummering Hvis vi sammenstiller de ovenfor nevnte kostnadene til undervisning (herunder både spesialundervisning og inventar og utstyr), skyss og lokaler, og ser på hva ulikhetene i utgiftsnivå kan bety for Tynset, så får vi følgende tabell:, -2, -4, -6, -8,7-8,9-1,3-8, -1, -12, -,6 -,7 -,3-2,1 -,5 -,4-14, Eid Oppdal Røros Lokaler -2,1 -,3 -,4 Skyss -,6 -,7 -,5 Undervisning -8,7-8,9-1,3 Tabellen er korrigert for antall elever i Tynset og viser følgende: Lokaler: Hvis man skulle ha samme utgiftsnivå som Eid måtte man redusere med 2,1 mill, som Oppdal måtte man redusere med,3 mill, og hvis man skulle ha samme ressursbruk som Røros måtte man redusere med,4 mill. Skyss: Her måtte man redusere med,6 mill kr for å komme på nivå med Eid, redusere med kr,7 mill for å komme på nivå med Oppdal og ned med,5 mill kr for å komme på nivå med Røros. Undervisning: Ressursbruken i Tynset måtte reduseres med 8,7 mill for å være på nivå med Eid, ned med 8,9 mill for å være på nivå med Oppdal, og ned med 1,3 mill for å være på nivå med Røros. Side 76

77 1 Skolefritidsordning SFO Diagrammet nedenfor viser at 33,5 % av 6 9 åringene i Tynset går i SFO, og alle disse har et kommunalt tilbud. Dette er lavest i gruppa, hvor Røros ligger med høyeste andel på 68 %. Landsgjennomsnittet viser en andel på 6 %. 8 Andel av elevene 6-9 år som deltar i skolefritidsordning Gj.sn land uten Oslo Privat,,,9, 1,5 Kommunal 33,5 39,1 4,7 68,3 59,8 Ser vi så på netto driftsutgifter til SFO pr innbygger 6 9 år, illustrert med søylene, og på korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr bruker, illustrert av linja, får vi følgende bilde: Side 77

78 Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger 6-9 år Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker - Gj.sn land uten Oslo Her ser vi at Tynset ligger lavest i utvalget med kr 44 i netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa prioritering, og mht korrigerte brutto driftsutgifter produktivitet, kommer Tynset også best ut når vi sammenligner med de øvrige i utvalget. Mens Tynset ligger med høyest produktivitet på kr 16 69, ligger Oppdal høyest og dermed med laveste produktivitet på kr Her ligger landsgjennomsnittet middels an i utvalget mht produktiviteten i tilbudet. Nettonivået pr innbygger 6 9 år vil normalt variere med: Andel barn som deltar, dvs volum Oppholdstid Bemanningstetthet pr barn Prisen foreldrene betaler Produktiviteten / ressursbruk pr kommunal bruker målt som korrigerte brutto driftsutgifter vil normal variere med: Bemanningstetthet pr barn Oppholdstid i gjennomsnitt pr barn, dvs andelen barn med 1 % plass Struktur, dvs antall steder som tilbyr SFO Dersom vi først ser på oppholdstiden: Side 78

79 12, 1, SFO elever fordelt på oppholdstid i % 8, 6, 4, 2,, Andel elever i kommunal SFO uten 1% plass, prosent Andel elever i kommunal SFO med 1% plass, prosent Gj.sn land uten Oslo 82,6 83,8 73,9 73,2 46,3 17,4 16,2 26,1 26,8 53,7 Her ser vi at fordelingen mellom full og deltidsplass varierer noe mellom kommunene. I Tynset kommune har 83 % av barna deltidsplass. Dette er om lag en prosent lavere enn i Eid som ligger høyest i utvalget, mens landsgjennomsnittet ligger lavest i utvalget med en andel på 46 % med deltidsplass. Andel barn med full plass i SFO utgjør dermed 17 % i Tynset Foreldrebetaling SFO. Kroner Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 2 timer, i kroner per måned Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 1 timer, i kroner per måned - Gj.sn land uten Oslo Side 79

80 Egenfinansiering i mill Når vi så ser på foreldrebetalingen pr måned for SFO ligger Tynset høyest for de med oppholdstid lik 2 timer pr måned med kr Nest høyest ligger Røros med kr og lavest ligger Eid med kr Med kr pr måned for en plass tilsvarende 1 timer pr uke, ligger kommunen nest høyest i utvalget. Her ligger Oppdal høyest med kr 1 529, mens Røros ligger lavest med kr Ser vi så på kommunens egenfinansiering av SFO, er den som følger: 3, 2,5 2, 1,5 1,, , Kommunens egenfinansiering SFO, mill. kroner Kommunens egenfinansiering pr. bruker, kroner,1,6 2,5 2, Tynset kommunes andel egenfinansiering av SFO ligger lavest i utvalget på kr,1 mill. Med kr ligger Tynset med klart laveste pris når vi ser på finansieringen pr bruker. Oppdal og Røros kommuner ligger klart høyest i utvalget med hhv kr og kr pr bruker. Det er mange kommuner i Norge som klarer å få dette til å gå til rundt til selvkost. Side 8

81 11 Barnehage Ved gjennomgangen av barnehager er følgende funksjoner lagt til grunn: Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 21 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Først ser vi på netto driftsutgifter pr innbygger 1 5 år illustrert ved de blå søylene, og hvor stor andel netto driftsutgifter til barnehagesektoren utgjør av kommunens samlede netto driftsutgifter, illustrert av den røde linja: 18 14,6 14, ,5 11,5 1, Gj.sn land uten Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Her ser vi at Tynset kommune bruker minst pr innbygger 1 5 år på barnehage med kr 98 2, og betydelig mindre enn både Eid og landsgjennomsnittet som bruker mest med hhv kr og kr Dersom Tynset kommune skulle legge seg på samme nivå som landsgjennomsnittet ville dette bety en økning på 3 mill kr. Ser vi på hvor stor andel barnehagebudsjettet utgjør av kommunenes totale nettobudsjett, følger dette i hovedtrekk profilen til netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa. Med 12,5 % i Tynset, ligger man midt i utvalget mht til barnehagenes andel av totalbudsjettet. Her ligger Eid høyest med 14,6 % av totalkaka. Side 81

82 Tynset har 5 kommunale og 4 private barnehager. De 5 kommunale er som følger: Haverslia barnehage 4 avdelings barnehage med for tiden 48 hele plasser hvorav 3 er småbarnsplasser (under 3 år). Barnehagens lokaler ble bygget i 1989, men en av avdelingene befinner seg i midlertidige lokaler. Skogstua barnehage er en 3 avdelings barnehage med 36 storbarnsplasser (over 3 år) og 6 småbarnsplasser. Barnehagens lokaler ble bygget i 1975 men renovert to ganger etter dette. Tronstua barnehage er en 4 (5) avdelings barnehage med 54 storbarnsplasser og 18 småbarnsplasser. Barnehagen er ikke i godt egna lokaler, ved at 2 kommunale boliger er omgjort til barnehage, samt at en avdeling befinner seg i midlertidige lokaler. Fåset barnehage er organisert og lokalisert sammen med Fåset skole, og er en 2 avdelings barnehage med plass til 14 små og 2 store barn. Kvikne barnehage er organisert og lokalisert sammen med Kvikne skole, og er en 1 avdelings barnehage med 32 storbarnsplasser. I tillegg betaler Tynset kommune for barn i andre kommuners private barnehager, noe som er en relativt kostbar løsning for en kommune. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa er et resultat av en kombinasjon av følgende: Dekningsgrader i ulike aldersgrupper, hvor høy dekningsgrad gir høye nettoutgifter under ellers like forhold Bruttoutgiftene pr barn / årsverkstetthet korrigert for alder Nivået på foreldrebetalingen opp til max-pris Ser vi så på sammenhengen for våre kommuner mellom prioritering og dekningsgrad, får vi følgende bilde: Side 82

83 18 94,3 94, ,2 92, , Gj.sn land uten Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Andel barn 1-5 år med barnehageplass 88 Her ser vi at profilen på andel barn med barnehageplass, illustrert ved rød linje, ikke like tydelig følger den profilen på netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa som vi vanligvis ser. Tynset ligger med høyest andel barn 1 5 år med barnehageplass på 94 % sammen med Eid, mens Tynset har laveste nivå på netto driftsutgifter pr innbygger i gruppa, og Eid har nest høyest andel netto driftsutgifter pr barn. Landsgjennomsnittet har lavest dekningsgrad men høyest andel netto utgifter. Den profilen vi vanligvis ser er antall barn i seg selv er med på å drive kostandene oppover, slik at disse to grafene følger hverandre. Bakgrunnen for forskjellen mellom Tynset og landsgjennomsnittet kan være at det er så vidt stor forskjell på andel barn med full plass. Dekningsgraden er en sum av dekningsgrader for barn 1 2 år og barn 3 5 år. Forskjellen i disse to gruppene vises i følgende diagram: Side 83

84 ,5 99,1 97,6 97, ,4 86,6 87,1 85,8 8, Gj.sn land uten Oslo Dekningsgrad 1-2 år Dekningsgrad 3-5 år Her ser vi at Tynset har høyest dekningsgrad for begge gruppene. For barna i alderen 3 5 år ligger Tynset høyest i gruppa med 99,5 %, mens landsgjennomsnittet ligger lavest med 97 % i dekningsgrad. For gruppen 1 2 år ligger Tynset også høyeste med en andel barn i barnehage på hele 87 %. Her ligger landsgjennomsnittet med laveste dekningsgrad på 8 %. Her er for så vidt ikke variasjonen mellom kommunene veldig store. Ser vi på den historiske utviklingen for aldersgruppen 5 år får vi følgende: Side 84

85 I perioden siden 21 har omfanget av barn i barnehager vokst, med en noe ujevn profil, gjennom perioden, og ligger noe over landsgjennomsnittet hele veien. Fordelingen mellom full og deltidsplass ser vi nedenfor: Fordeling av oppholdstid i % av alle 2,7 9,1 7,6 14,1 24,8 79,3 9,9 92,4 85,9 75,2 Gj.sn land uten Andel brukere med oppholdstid 32 timer eller mindre pr. uke Oslo Andel brukere oppholdstid 33 timer eller mer pr. uke Her ser vi at Tynset, sammen med Oppdal, har høyest andel barn med plass under 33 timer pr uke med hhv 21 og 25 %. Landsgjennomsnittet ligger med høyest andel på 92 % som har fulltidsplass. Grunnbemanningen i Tynsetbarnehagene er 3 ansatte pr 18 barn over 3 år. Likevel kan det på grunn av barnas oppholdstid og andre praktiske årsaker knyttet til barna være nødvendig med tre ansatte også nede i bare barn pr gruppe. Mht foreldrenes valgmuligheter på størrelse plass er dette fleksibelt. Man kan ikke velge halve dager, men velge mellom 2, 3, 4 eller 5 dagers plass pr uke i oppholdstid for barna sine. Ser vi så på fordelingen av de korrigerte brutto driftsutgiftene pr funksjon får vi følgende oversikt: Side 85

86 12 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage. Kroner Funksjon Lokaler og skyss Funksjon Tilrettelagte tiltak Funksjon 21 - Opphold og stimulering Da ser vi at Tynset ligger: Lavest på opphold og stimulering Høyest på lokaler og skyss Nest høyest i utvalget på tilrettelagte tiltak Ser vi så på sammenhengen mellom kommunens pris pr oppholdstime og årsverk pr barn får vi følgende bilde: Side 86

87 5 45,154,159,149,156,18,16 4, ,12,1,8,6 1,4 5, Gj.sn land uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter til kom. barnehager funksjon 21 pr. korrigert oppholdstime,2, Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager Ofte her ser vi at det er en viss sammenheng mellom korrigerte brutto driftsutgifter pr oppholdstime og årsverk pr barn. Tynset ligger med,154 på bemanningsfaktoren som er nest lavest i utvalget, mens Oppdal har laveste bemanningsfaktor på,149 og Eid har høyest bemanningsfaktor. Motsatt ligger Eid med laveste nivå på korrigerte brutto driftsutgifter pr korrigert oppholdstime på kr 34 og Oppdal ligger med høyeste nivå på kr 45. Tynset ligger med nest laveste produktivitet på 38. Antall årsverk alene forklarer ikke sammenhengene som fremgår her. Men deler av forklaringen ligger gjerne i forskjeller i utdanningsnivå, ansiennitet og bemanningssammensetningen mht andel assistenter, og antakelig også andelen med fulltidsplass. Ser vi på utdanningsnivået i kommunene er dette bildet: Side 87

88 ,7 82,4 33,7 86,8 88,9 88,2 86,7 37,6 32,7 32,9 Gj.sn land uten Oslo Andel ansatte med førskolelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Tynset ligger lavest i utvalget mht andel ansatte med førskolelærerutdanning på 27 %. Oppdal ligger høyest med en andel på 38 %, mens de øvrige ligger på rundt 33 %. Ser vi på andel styrere og pedagogiske ledere med førskolelærerutdanning ligger Tynset også her lavest i utvalget med en andel 82 % som har godkjent førskolelærerutdanning. Her ligger Oppdal også høyest med en andel på 89 % med godkjent førskolelærerutdanning. Av styrerne på Tynset er 1 % førskolelærere. Man har ikke full dekning på pedagogisk personell fordi dette ikke har latt seg rekruttere. Dermed har man dispensasjon i noen av vikariatene. Side 88

89 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 67,2 32,8 6,3 63,6 66,7 39,7 36,4 33,3 Gj.sn land uten Oslo Andel assistenter uten førskolelærerutd. el. fagutdanning som barne- og ungd. arb. 73,2 26,8 For assistentene endrer bilde seg noe. Tynset ligger sammen med Røros høyest i utvalget mht assistenter uten en eller annen form for fagutdanning. Bare 33 % av assistentene i Tynset har en form for relevant fagutdanning. Her ligger Eid med høyeste andel som har fagutdanning på 4 %, mens Oppdal ligger nest høyest i utvalget med 36 %. Det jobbes langsiktig med å få fagutdannet personell i alle stillinger, og når det lyses ut stillinger etterspørres det etter fagarbeidere. Man har for øvrig god bredde i kompetansen blant ansatte ved at man har flere typer fagutdanninger. Ser vi så på utgiftene til lokaler og skyss er sammenhengen mellom kommunene som følger: Side 89

90 Utgifter til kommunale lokaler og skyss pr. bruker i kommunal barnehage (kr) Tynset kommune ligger høyest i utvalget mht til utgifter til lokaler og skyss pr barn i barnehage. Mens Tynset bruker kr , er dette betydelig høyere enn Røros som bruker kr pr bruker og ligger lavest i utvalget. Landsgjennomsnittet bruker nest mest i utvalget med kr pr barn i barnehage. Utgifter til skyss er minimale, slik at utgiftene her gjelder i all hovedsak bygninger. Gj.sn land uten Oslo Bakgrunnen for dette kostnadsnivået er nok at barnehagene fordeler seg over svært mange bygg og spesielt midlertidige lokaler er med på å drive kostandene oppover. Når det så gjelder barn som krever ekstra ressurser, illustreres det i diagrammet nedenfor. Andel barn som får ekstra ressurser med blå linje, og utgifter pr barn som får ekstra ressurser av de røde søylene: Side 9

91 Utg. per barn som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage Andel barn som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager 5 14, , ,8 17, Gj.sn land uten Oslo ,9 8 21,9 17,8 17, Andelen barn som får ekstra ressurser i Tynset utgjør 15 %. Tilsvarende andel utgjør 8 % i Eid og hele 22 % i Oppdal. Dette er litt over landsgjennomsnittet når det gjelder kostnad, men under når det gjelder andel barn. Ser vi på andelen ressurser som brukes pr barn som får ekstra ressurser ligger Tynset med nest høyeste beløp på kr Eid ligger høyest med kr 76 9 pr barn, mens Røros ligger svært lavt på kr Kostnadstallene til Røros ser ut til å være en feilrapportering, gitt den høye andelen som mottar ekstra resurser. Men det kan også være at filosofien mellom Eid og Røros ser ut til å være motsatt i Eid får få barn et omfattende tilbud, mens på Røros er terskelen noe lavere og mange får litt. Her utgiftsføres både tiltak innvilget i tråd med opplæringsloven og ordinære styrkingstiltak til barn med særskilte behov. Til slutt et blikk på hvordan finansieringsbildet ser ut: Side 91

92 12 1 Finansiering av kommunal barnehage. Kroner Gj.sn land uten Oslo Kommunale driftsmidler 82,3 79, ,4 82,9 Statstilskudd,9 2,5 1,4 1,5 1,5 Oppholdsbetaling 16,8 17,8 15,6 17,1 15,6 Tynset finansierer barnehagetilbudet med 82 % kommunale driftsmidler. Oppdal ligger med høyeste kommunal andel på 83 % og Eid lavest med en andel på 8 %. Videre finansierer foreldrene på Tynset 17 % av tilbudet mens,9 % kommer fra statstilskudd. Sistnevnte finansieringskilde har lavest andel i Tynset. Kommunen har søskenmoderasjon på oppholdsbetalingen i barnehagene, og dette kan utgjøre betydelige summer for en barnehage når man årlig har flere søskenpar i tilbudet sitt. Det gjør også at selv om man opererer med makspris pr plass, blir dette likevel ikke tilfelle når man har redusert pris for familiemedlem nr 2 hvor det gis 3 % lavere pris, og 5 % lavere pris for den tredje av søsknene. Mat kommer i tillegg. Side 92

93 12 Kultur og kirke Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 231 Aktivitetstilbud til barn og unge 37 Bibliotek 373 Kino 375 Museer 377 Kunstformidling 38 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg 386 Kommunale kulturbygg 39 Den norske kirke 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier 12.1 Kultur I diagrammet nedenfor ser vi nettoutgifter til kultursektoren pr innbygger illustrert ved de blå søylene, mens linjen illustrer hvor stor andel av kommunens totale utgifter som går med til kultur ,5 5, , , Gj.sn land uten Oslo Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Tynset kommune ligger lavest mht prioritering av kultur i kr pr innbygger. Mens Tynset bruker kr pr innbygger, ligger landsgjennomsnittet nest høyest på kr og Røros Side 93

94 høyest med kr pr innbygger. Skulle Tynset lagt seg på nivået i Røros ville dette bety en økning på 5 mill. Ser vi på hvor stor andel dette utgjør av kommunens totalbudsjett tilsvarer Tynsets andel 3 %, som er lavest i utvalget. Oppdal og Røros ligger med høyeste andeler på 5 %. Landsgjennomsnittet ligger nest lavest i utvalget på 3,8 %. I neste diagram ser vi på hvordan nettoutgiftene fordeler seg på de ulike KOSTRAfunksjonene: 3 Nettoutgifter pr. innbygger kultur fordelt på hovedfunksjoner. Kroner Gj.sn land uten Oslo musikk- og kulturskoler (F383) kommunale kulturbygg (F386 ) andre kulturaktiviteter (F385) idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) idrett (F38) kunstformidling (F377) museer (f375) kino (f373) folkebibliotek (F37) aktivitetstilbud barn og unge (F231) Ut fra tallene kan det se ut som om Tynset først og fremst prioriterer folkebibliotek, kulturskole og kulturbygg, samt idrettsbygg / -anlegg. Sammenligner vi med de øvrige i utvalget ligger Tynset høyest på folkebibliotek, men ellers varierer «plasseringen» i utvalget for de øvrige områdene. Side 94

95 Kommunens kulturbygg utgjør nederste del av rådhuset. Man har en kulturhusleder i 8 % stilling som har ansvar for alle arrangementer i huset, ved at man f.eks ikke har teknisk personell (lyd og lys). Huset har to saler, en stor (38 plasser) og en mindre sal (ca 6 plasser). I den store salen gjennomføres primært arrangementer som gir billettinntekter, men man har gratis utleie til barn og unge under 18 år. Salen er også gratis å leie dersom kommunen selv på en eller annen måte inngår som medarrangør. I 211 ble det gjennomført 14 forestillinger til sammen i begge salene med 13 8 besøkende. I tilknytning til salene finner vi også galleriet og biblioteket. Under «andre kulturaktiviteter» finner vi kommunens kultursjefsstilling, samt utbetalinger fra kommunens kulturfond. Årlig utbetales kr 34 til lag og foreninger, og da primært ikke i driftsstøtte. Her vektlegges gjerne prosjekter knyttet til rekruttering og anskaffelse av utstyr. Tynset idrettsforening eier idrettshallen og bassenget, slik at her betaler kommunen leie. Ut over dette har kommunen også et idrettsfond tilsvarende stort som kulturfondet. Begge fondene finansieres gjennom næringsfondet / konsesjonsavgifter. Kunstformidlingen i kommunal regi skjer i galleriet. Dette administreres av kultursjefen og man har nye utstillinger hver måned. Når det gjelder museer er utgiftene her primært kommunens andel for deltakelse i Nord-Østerdalsmuseene, men kr 138 pr år. Kinotilbudet ble utvidet nå i 211 etter at digitaliseringen var ferdigstilt. Minimum 2 dager i uka settes det opp filmer i begge salene. Tidvis også 5 dager i uka. Dette har også gitt en betydelig økning i besøkstallet, selv om antallet pr forestilling har falt noe. Biblioteket har åpent daglig. Kl på onsdager, kl på lørdager, og ellers kl på hverdager. I tillegg fins det et bygdebibliotek på Kvikne med åpningstid 1 timer pr uke. Også biblioteket har opplevd økning i besøkstallene sine selv om utlånstallene viser noe nedgang. I følge KOSTRA-tallene ser det ikke ut som om kommunen har aktivitetstilbud til barn og unge. Fritidsklubben ble nedlagt i 29. I etterkant av dette har man likevel forsøkt å få til møtesteder for barn og unge, men da gjerne basert på prosjektmidler og frivillighet fra andre. Side 95

96 Det være seg skatehallen, ungdomsklubben eller «åpen hall» i idrettshallen for ungdom som ikke er med i eksisterende organiserte tilbud. KS-Konsulent har erfaring for at fordelingen mellom de ulike funksjonene her kan være noe tilfeldig, og da spesielt knyttet til bruken av funksjonen 385 for andre kulturaktiviteter. Ser vi så på musikk- og kulturskoler isolert har vi følgende bilde: , ,8 18, , , , 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 2 5, - Gj.sn land uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, Her ser vi at korrigerte driftsutgifter pr bruker for Tynset ligger lavest i utvalget på kr 9 32, som dermed gjør at Tynset har høyest produktivitet i tilbudet. Eid ligger med lavest produktivitet på kr pr bruker, som omtrent er på nivå med landsgjennomsnittet. Tynset har nest høyest andel barn med tilbud fra kulturskolen. 31 % av barn i alderen 6 15 år deltar i kulturskolen aktiviteter. Andelen barn er høyest på Røros med 39 % og lavest for landsgjennomsnittet med 16 %. Kulturskolen har et godt og bredt tilbud til barna på Tynset, og en elevplass koster rundt kr 2 4 pr år enten man er med i gruppeundervisning eller får egenundervisningen. Undervisning i grupper er primært dans (2 i gruppa) og billedkunst (1 i gruppa). Det er elever med instrumentopplæring som får undervisning i en til en relasjon. Slik sett er de store gruppene med på og delfinansierer tilbudet til de med instrumentundervisning. Side 96

97 Siste diagram i kultursammenheng tar for seg tilskudd til lag og organisasjoner Gj.sn land uten Oslo Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Antall lag som mottar kommunale driftstilskudd Her illustreres nettoutgiftene pr innbygger av den røde linja, og kommunalt driftstilskudd pr lag og forening som mottar tilskudd av de blå søylene. Ser i først på netto driftsutgifter pr innbygger som et bilde på hvor mye som utbetales i tilskudd til lag og foreninger, utgjør dette 45 kr i Tynset, 158 kr i Eid og 15 kr i Oppdal. Ser vi så på hvor mye som utbetales i tilskudd pr lag og forening som mottar tilskudd, utgjør dette kr i Tynset, som er nest lavest i utvalget. På landsbasis utbetales et gjennomsnitt på kr som er midt i utvalget, mens Eid utbetaler mest pr lag / forening på kr Dette gir ikke et fullstendig bilde av tilskuddsutbetalingen på Tynset. Ved at man har et idrettsfond og et kulturfond på kr 34 hver, totalt kr 68, har man et godt omfang på tilskuddsutbetalinger, men disse skal primært utbetales til prosjekter og ikke som driftstilskudd. Fra idrettsfondet utbetales likevel noe driftsstøtte, og omfanget av dette er rapportert her Kirke Ser vi på kommunenes utgifter til kirkeformål har vi følgene oppstilling: Side 97

98 Brutto driftsutgifter pr.innbygger i kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Nettoutgift pr. medlem av statskirken - Gj.sn land uten Oslo Her ser vi at Tynset ligger høyest i utvalget. Tynset har ei netto utgift på kr 753 pr innbygger og landsgjennomsnittet ligger nest lavest med kr 516 pr innbygger, mens Røros ligger lavest på kr 5. For Tynsets del betyr dette kr 884 pr medlem av statskirka. Dette er også høyest i utvalget. Også her ligger Røros lavest. Tynset kommune har 4 kirker: Tynset kirke, Brydalen kirke, Kviken kirke og Tylldalen kirke. Side 98

99 13 Kulturminne, natur og nærmiljø Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 31 Plansaksbehandling 32 Bygge og delesaksbehandling og seksjonering 33 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 36 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Dette er også et svært sammensatt kapittel mht omfanget av tjenesteområder som inngår. Først ser vi på fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø: Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Gj.sn land uten Oslo ,9 1,3,8 1,5 1,1 1,8 1,6 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, De blå søylene illustrer netto driftsutgifter pr innbygger til formålene, mens den røde linja illustrer hvor stor andel av kommunes nettoutgifter som prioriteres til dette området. Tynset bruker nest lavest andel av sitt totale budsjett med,9 % til disse formålene, mens Eid bruker 1,3 % av budsjettet som er høyest i utvalget. Landsgjennomsnittet på 1,1 % som er midt i utvalget. I tillegg ser vi også at Tynset med kr 467 bruker nest minst pr innbygger til fysisk planlegging, kulturminner og natur og nærmiljø. Her ligger landsgjennomsnittet midt i utvalget med kr 511, mens Røros ligger høyest med kr 757 pr innbygger. Side 99

100 Ser vi på prioriteringen illustrert av netto driftsutgifter pr innbygger fordelt på funksjonene i denne gruppa har vi følgende fordeling: 9 8 Nettoutgifter pr. innbygger plan, miljø m.v. fordelt på funksjoner Gj.sn land uten Oslo Fysisk planlegging Kulturminnevern Naturforvaltning og friluftsliv Rekreasjon i tettsteder Kulturminnevern har i de fleste kommuner lavest prioritet, men her ser vi at Røros bruker betydelige midler på nettopp dette området, som nok er naturlig når vi kjenner stedet og dets historie. Når det gjelder fysisk planlegging (inkl byggesaksbehandling og oppmåling) ligger Tynset høyest i utvalget på med kr 445 pr innbygger. Landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget og Oppdal ligger lavest med hhv kr 284 og 16 pr innbygger. Når det gjelder rekreasjon i tettsteder bruker Tynset kr 41 pr innbygger som er midt i utvalget. Her ligger gjennomsnittet i landet nest høyest i utvalget med kr 151 pr innbygger, og Røros ligger lavest med kr 1. Side 1

101 Tynset og Alvdal har gått sammen om et felles kontor for planlegging (inkl reguleringsplaner), delingsaker, kart og oppmåling. I tillegg har man et interkommunalt samarbeid med 5 andre kommuner (Tolga, Folldal, Alvdal, Os og Rendalen) på kart (GIS) som også ligger lokalisert på Tynset. Ser vi på gebyrer for saksbehandling varierer det ofte hvor stor andel av omkostningene kommunene velger å ta seg betalt for. Ser vi først på gebyrenes størrelse har vi følgende oversikt: Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL 93 pkt. a, i kroner Saksgebyret for privat forslag til reguleringsplan, jf. PBL 3, i kroner Std.gebyr for komb. kart- og delingsforetn., tilsv. en boligtomt 75 m2. Kr. - Gebyrer. Kroner. Gj.sn land uten Oslo Her ser vi at forskjellen er stor mellom kommunene. Saksgebyret for oppføring av enebolig er nest lavest i Tynset med kr 6 og høyest i Oppdal med kr Saksgebyret for reguleringsplaner er høyest i Oppdal med kr 31, og lavest i Røros med kr 1 5. Kartog delingsforretninger er dyrest i Røros med kr , og billigst i Eid med kr Tynset inngår i et regionalt forum for bygg- og delesaker på Røros hvor man har hatt en regional diskusjon om nivå på ulike gebyrer. Man har derfor ikke noe politisk vedtak på at dette bør finansieres ved selvkost, men gebyrene har vært økt noe over de siste årene. Hva er så inntektspotensialet i denne sammenheng? Side 11

102 12, Fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 31, 32 og 33) 1, 3, 2,5 8, 2, 6, 1,5 4, 1, 2,,5, Andel bruttoutgifter dekket av inntekter/gebyrer i % Ubenyttet inntekspotensiale, mill. kroner 45,2 53, 13,2 65,7 2,5 1,7,1 1,7, I Tynset krever man 45 % av utgiftene dekket via gebyrer, noe som ligger lavest av kommunene i utvalget. Oppdal ligger i overkant høyet med en dekningsgrad på 13 % og Røros som ligger nest høyest i utvalget har en andel på 66 % dekket ved gebyrfinansiering. I praksis betyr dette for Tynset at man her har et inntektspotensial på kr 2,5 mill, dersom det hadde vært mulig å kreve alle utgiftene inn via gebyrer. Dette må imidlertid sjekkes ut, og er antakelig ikke hele sannheten her, da ikke alle former for saksbehandling kan gebyrfinansieres. Tallet kan imidlertid være verdt å sjekke når man leter etter økonomisk handlingsrom. Tynset har ikke et politisk vedtak om selvkost som nivå på gebyrene for dette området. Neste tabell tar for seg saksbehandlingstider. Side 12

103 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) Andel søkn. om tiltak der komm. har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid Saksbehandlingtider Gj.sn land uten Oslo Her ser vi at det er store ulikheter mellom kommunene. Tynset rapporterer om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid for vedtatte reguleringsplaner på 25 dager, som er nest lavest i utvalget mens Røros ligger med lavest antall dager. Antall dager på byggesaker er rapportert men ser ut til å mangle i publiseringen for mars. Når det gjelder kartforretninger ligger Tynset med høyest antall dager på 175, mens på Oppdal tar dette bare 7 dager. Når det gjelder andelen søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagte saksbehandlingstid, så er den på 14 % i Tynset. Dette er laver enn Oppdal, men betydelig over gjennomsnitt for landet. Side 13

104 14 Vann Avløp - Renovasjon VAR områdene, sammen med plan, kart og feiing, er for de fleste kommuner blitt de tjenesteområdene man driver i tråd med selvkostprinsippet, selv om det bare er for renovasjonsområdet at dette er et lovmessig krav. Dette innebærer at kommunene bare kan kreve innbyggerne betaling for de tjenestene de faktisk leverer gjennom en abonnementsordning, hvor inntekter og kostnader over et 3-5 års perspektiv skal gå i null. Overstiger innbetalte gebyrer utgiftssiden i løpet av perioden, må kommunene tilbakebetale disse inntektene til abonnentene / innbyggerne. Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet retningslinjer for de tilfeller hvor kommunen velger å drive og finansiere tjenester etter selvkostprinsippet, og legger følgende definisjon til grunn: Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Veilederen har også definert hva man skal kunne legge inn i en selvkostkalkyle, og slik danne grunnlaget for størrelsen på gebyrene som innbyggerne skal betale. Følgende modell er lagt til grunn: Kjerneproduktet er betegnelsen for den mengde av arbeidsinnsats, sammen med varer og kapital som medgår til den direkte tjenesteproduksjon som brukeren opplever å motta, være seg tømming av søppel eller vann i springen. Tilleggsytelser vil være tilknyttede aktiviteter som må være på plass for at tjenesten skal kunne leveres. Eks saksbehandling, kundekontakt, fakturering m.fl. Side 14

105 Støttefunksjoner er aktiviteter som ikke er en direkte del av tjenesten men som må være på plass for å kunne drive en organisasjon og dermed tjenestetilbudet, være seg aktiviteter som ordning med bedriftshelsetjeneste, avlønning, personal, administrativ og politisk ledelse. Grunnlaget for nøkkeltallene i KOSTRA baserer seg på regnskapstallene og tjenesterapporteringsskjemaene som kommunene har sendt inn, og man har også hentet tall fra blant annet Folkehelseinstituttets vannregister og øvrige databaser i SSB. Vi velger å starte med vannområdet Tjenesteområde VANN Gj.sn land uten Oslo Selvkostgrad Andel av befolkningen tilknyttet kommunal vannforsyning 65,1 79,2 6,8 73,2 82,1 Andel av befolkningen som er tilknyttet den kommunale vannforsyningen i Tynset utgjør 65 %. Dette er nest lavest i utvalget. Røros ligger høyest med en andel på 73 % og Oppdal lavest med en andel på bare 61 %. Øvrige innbyggerne i Tynset har egne brønner. Ser vi så på selvkostgraden (som til forskjell fra finansiell dekningsgrad inkluderer avsetning til og bruk av fond), skiller Tynset seg noe ut i forhold til de øvrige i utvalget ved at man ligger på over 1 %. Dette skyldes inndekking av merforbruk fra tidligere år. Selvkost for vann og avløp er vedtatt politisk i Tynset. Ser vi så på gebyrgrunnlaget får vi følgende oversikt: Side 15

106 Andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget Andel andre inntekter av gebyrgrunnlaget Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget -2 Gj.sn land uten Oslo 75, ,9 74,4 69,4-1,8-2,4 3,5 26,7 27,4 37,1 25,6 32,6 Gebyrgrunnlagets to største komponenter er driftsutgifter og kapitalkostnader på investeringer gjort tidligere år. Driftsutgiftene i Tynset utgjør 75 % som er på nivå med Eid og Røros. Oppdal ligger lavest med en andel på 63 %. Kapitalkostnader utgjør 27 % av gebyrgrunnlaget i Tynset, som er nest lavest i utvalget. Et høyt investeringstrykk vil for de fleste kommuner føre til en oppgang for gebyrnivået dersom man forutsetter selvkost. De fleste investeringene var sluttført i løpet av 9-tallet og frem mot 2. For tiden løper nå et investeringsprosjekt for vannområdet tilsvarende 3 mill kr utskifting av ledningsnett og bygging av et nytt vannverk. Det strukturelle omfanget på tjenestetilbudet vil selvsagt også her være med på å påvirke kostnadsbildet. På samme måte som antall skoler driver kostnadsnivået vil flere stasjoner / anlegg for vannverket være med på å drive opp kostnadsnivået, mens et høyt antall innbyggere tilknyttet vil være med på å redusere gebyrnivået pr abonnent. Side 16

107 4, ,4,3,2,1 Gj.sn land uten Oslo Antall kommunale vannverk Gjennomsnittlig årlig ikke planlagt avbruddstid,2,43,1 Tynset kommune har 4 kommunale vannverk et på Tynset, et i Savalen, et i Tylldalen og et på Kvikne. Tilsvarende antall gjelder for Eid, mens Oppdal ligger lavest med 1 vannverk. Stabiliteten for leveransen kan beskrives av planlagte avbrudd og ikke planlagte avbrudd. Her er de ikke planlagte avbruddene i vannforsyningen beskrevet som antall innbyggertimer med ikke-planlagt avbrudd i forsyningen i forhold til antall innbyggere tilknyttet distribusjonsnettet. Her rapporterer Tynset, Oppdal og Røros lavest andel rundt, mens Eid ligger med høyeste andel på,51. Generelt holder anleggene og ledningsnettet god kvalitet i Tynset kommune. Et annet forhold som også er med på å påvirke prisen for abonnentene er ledningsnettets beskaffenhet og evt lekkasjer: Side 17

108 Beregnet gjennomsnittsalder for ledningsnett Beregnet vannlekkasje per meter ledning per år 5 Gj.sn land uten Oslo ,1 3, Tynset har ikke rapportert tall som muliggjør denne beregningen Tjenesteområde AVLØP Gj.sn land uten Oslo Selvkostgrad Andel av befolkningen tilknyttet kommunal avløpstjeneste 55,2 49,1 68,4 71,4 81,8 Andel av befolkningen som er tilknyttet den kommunale avløpstjenesten i Tynset utgjør 55 %. Dette er nest laveste andel i utvalget. Landsgjennomsnittet ligger høyest med 82 % og Eid Side 18

109 lavest med 49 % av befolkningen tilknyttet kommunale avløpsanlegg. I tillegg kommer om lag 9 private septikanlegg i Tynset kommune. Ser vi så på selvkostgraden (som til forskjell fra finansiell dekningsgrad inkluderer avsetning til og bruk av fond), skiller ikke Tynset seg ut i forhold til de fleste i utvalget. Her skiller Oppdal ut med bare å ligge på 95 %. De øvrige kommunene krever inndekket 1 % av sine utgifter mht håndtering av avløp fra sine abonnenter. I praksis betyr dette for Tynsets del at ikke noe av utgiftene dekkes over kommunens driftsbudsjett men av abonnentene selv. Når dekningsgraden er rett over 1 % for Tynset, skyldes det at kommunen bygger opp et fond for delfinansiering av et planlagt omfattende prosjekt tilsvarende 38 mill kr. Ser vi så på gebyrgrunnlaget får vi følgende oversikt: Andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget Andel andre inntekter av gebyrgrunnlaget Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget -2 Gj.sn land uten Oslo 74,4 74,5 6,3 74,3 69,7 -,1-5,6-4,3 25,7 31,1 39,7 25,7 33,7 Gebyrgrunnlagets to største komponenter er driftsutgifter og kapitalkostnader på investeringer gjort tidligere år. Driftsutgiftene i Tynset utgjør 74 % som er høyeste andel i utvalget sammen med Eid og Røros. Her ligger landsgjennomsnittet på 7 %, mens Oppdal ligger lavest med en andel på 6 %. Tynsets andel for kapitalkostnader utgjør 26 %, som er lavest i utvalget. Et høyt investeringstrykk vil for de fleste kommuner føre til en oppgang for gebyrnivået dersom man forutsetter selvkost. I tillegg til det ovennevnte prosjektet foregår det for tiden bygging av et nytt renseanlegg som vil blir sluttført rett over sommeren. Side 19

110 Det strukturelle omfanget på tjenestetilbudet vil selvsagt også her være med på å påvirke kostnadsbildet. På samme måte som antall skoler driver kostnadsnivået vil flere stasjoner / anlegg for avløpstjenesten være med på å drive opp kostnadsnivået, mens et høyt antall innbyggere tilknyttet vil være med på å redusere gebyrnivået pr abonnent. Antall kommunale avløpsanlegg 1 Andel innbyggere tilknyttet anlegg med mekanisk, biologisk e.l ,1 6, Tynset kommune har 4 avløpsanlegg 2 på Kvikne, 1 i Savalen, 1 på Fåset, 1 på Telneset, 1 i Tylldalen og 1 på Tynset. 3 av disse er imidlertid små jordrenseanlegg og regnes derfor ikke med i denne sammenheng. Eid har 9 som er flest og Røros har 3 som er færrest avløpsanlegg. Måten utslippene blir renset på i anleggene varierer mellom rent mekanisk / biologisk / naturbasert renseprinsipp, biologisk-kjemisk rensing og ren kjemisk rensing. For Tynsets del er ingen av innbyggerne tilknyttet anlegg med mekanisk / biologisk rensing. Dette mener kommunen selv er feil. Et annet forhold som også er med på å påvirke prisen for abonnentene er spillvannsnettets beskaffenhet og evt stopp som oppstår: Side 11

111 Beregnet gjennomsnittsalder for spillvannsnett Antall kloakkstopper per km ledningsnett 5 Gj.sn land uten Oslo ,25,18,14,56,64,7,6,5,4,3,2,1 I Tynset ser vi at beregnet gjennomsnittsalder for den delen av spillvannsnettet man har kunnskap om er på 6 år. På Røros skifter man ut ledningsnettet når det har passert 4 år, som er høyeste levetiden i utvalget. Mens landsgjennomsnittet har 3 år som utskiftingshastighet. Kommunene selv lurer litt på den korte levetiden som fremgår her. Spesielt siden det eldste renseanlegget med tilhørende ledningsnett ble bygget i Ser vi på antall stopp pr km ledningsnett for avløp ser vi at Tynset har rapportert,25 her, som er midt i utvalget. Landsgjennomsnittet har høyest antall stopp med,64 pr km ledning, og Oppdal lavest på,14. Anleggene og ledningsnettet holder generelt høy kvalitet i Tynset kommune. Side 111

112 14.3 Tjenesteområde RENOVASJON Gebyrgrunnlag per tonn innsamlet husholdningsavfall - Gj.sn land uten Oslo Selvkostgrad Andel av befolkningen tilknyttet den kommunale renovasjonsordningen skal i prinsippet være 1 % og er derfor ikke interessant i denne sammenheng. Kommunen inngår i et interkommunalt selskap sammen med 1 kommuner fra Holtålen i nord til Stor-Elvdal i sør Fjellregionen avfallsselskap IKS (FIAS). Ser vi på selvkostgraden (som til forskjell fra finansiell dekningsgrad inkluderer avsetning til og bruk av fond), som iht Forurensningsloven også skal være 1 %, er dette tilfellet for alle kommunene, bortsett fra Oppdal. Gebyrgrunnlaget pr tonn innsamlet husholdningsavfall ligger på kr i Tynset, som ligger midt i utvalget av kommunene. Her ligger landsgjennomsnittet lavest på kr 2 126, og Røros ligger med høyeste gebyrgrunnlag på kr Side 112

113 Andel andre inntekter av gebyrgrunnlaget Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget Andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget Gj.sn land uten Oslo ,8 4,8 2,4 4, Gebyrgrunnlagets to største komponenter er driftsutgifter og kapitalkostnader på investeringer gjort tidligere år. Driftsutgiftene i Tynset utgjør 1 %. Detaljer ut over dette ligger til det interkommunale renovasjonsselskapet. Antall avfallsfraksjoner i etablert hentesystem 3,5 Antall hentinger av matavfall i løpet av et år 3 2,5 2 1,5 1,5 Gj.sn land uten Oslo Ser vi på det etablerte hentesystemet i kommunene har Tynset avfallsfraksjoner, men egentlig er dette tallet 2 ved at man har restavfall og papp. Eid og Oppdal har 3 og Røros 1 fraksjon i hentesystemet. Oppdal har flest antall hentinger av matavfall i løpet av et år på 52, mens Tynset har rapportert 3, mens i praksis innebærer dette henting av avfall annen hver uke. Side 113

114 15 Brann- og ulykkesvern Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 338 Forebygging av branner og andre ulykker 339 Beredskap mot branner og andre ulykker For brann- og ulykkesvern har vi følgende diagram: Nettoutgifter pr. innbygger fordelt på funksjoner. Kroner Gj.sn land uten Oslo Forbygging av ulykker( 338) Brann og ulykker (339) Her ser vi nettoutgiftene pr innbygger fordelt på forebygging og brann. Forebygging er en tjeneste som kan gebyrfinansieres både mht feiing og kontroller utført av branninspektør. Kommunen inngår i Midt-Hedmark brann og redning IKS. Kommunen har to deltidskorps, et lokalisert på Kvikne og et på Tynset. I tillegg har noen av stillingene innenfor forebyggende enhet sitt arbeidssted på Tynset, selv om hovedkontoret er plassert i Elverum. Av tallene ser vi at Tynset ligger med ei netto utgift pr innbygger på forebygging på kr 81 pr innbygger. Røros ligger høyest med ei utgift på 95, mens Eid ligger lavest med en netto utgift pr innbygger på kr 42. For brannberedskap ligger nivået på kr 626 pr innbygger i Tynset. Dette er nest lavest i utvalget og på nivå med landsgjennomsnittet, hvor Eid ligger lavest på kr 456 og Røros ligger høyest på kr pr innbygger. Side 114

115 16 Samferdsel Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 33 Samferdselsbedrifter og transporttiltak 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 334 Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak På samme måte som over starter vi med å se på tall for prioritering. Andel netto driftsutgifter pr innbygger og andel netto driftsutgifter til samferdsel av kommunens totalt budsjett: 1 6 3,2 3, , , , , , ,5 2, 1,5 1,,5 - Gj.sn land uten Oslo Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Netto driftsutgifter for samf. i alt i pst. av samlede netto driftsutg. - Netto driftsutgifter pr innbygger illustreres av de blå søylene og andelen av kommunens totalbudsjett illustreres av den røde linja. Av søylene ser vi at Tynset plasserer seg klart nederst i utvalget med kr 383 pr innbygger til samferdsel. Her ligger landsgjennomsnittet midt i utvalget med kr 771, mens Eid ligger høyest med kr 1 43 pr innbygger. Tynset bruker laveste andel av totalbudsjettet til samferdsel med,8 %. Eid bruker 3,2 % av budsjettet som er høyest, mens landsgjennomsnittet ligger på 1,7 % av totalbudsjettet. Nettoutgiftene er en for grov indikator som ikke angir behov i form av kommunal veilengde, trafikktetthet, grad av bymessig bebyggelse, vedlikeholdsetterslep mv. I neste diagram ser vi derfor på hvordan utgiftene fordeler seg på funksjonene: Side 115