KOSTRA-analyse Av kommuner og herad som skal inngå i nye Ullensvang kommune KOSTRA-publisering pr 15. juni 2017

Transkript

1 KOSTRA-analyse Av kommuner og herad som skal inngå i nye Ullensvang kommune KOSTRA-publisering pr 15. juni 2017 KS-K rapport 24/2017

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 Bakgrunn 5 Valg av sammenligningskommuner 5 KOSTRA 10 Om denne rapporten 11 Tekniske forutsetninger for analysen 12 2 Finansielle nøkkeltall 13 Netto driftsutgifter pr formål 13 Driftsresultat 17 Langsiktig gjeld 20 3 Administrasjon 25 4 Pleie og omsorg 29 Befolkningsprognose for eldre frem til Pleie- og omsorgstjenesten samlet 30 Institusjonstjenester 41 Hjemmebaserte tjenester 47 5 Helsetjenester 54 6 Sosialtjenesten 58 7 Barnevern 65 8 Grunnskole 69 Befolkningsprognose for unge frem til Grunnskoleopplæring 71 Skolelokaler 76 Produktivitet i sektoren 77 Spesialundervisning 85 Skoleskyss 89 Skolefritidsordning - SFO 90 Voksenopplæring 95 9 Barnehage Kultur og kirke 107 Kultur 107 Kirke Plan, kulturminne, natur og nærmiljø Brann- og ulykkesvern 118 2

3 13 VAR (Vann, Avløp, Renovasjon) Samferdsel Kommunal næringsforvaltning og konsesjonskraft Kommunale boliger Eiendomsdrift Avslutning 132 3

4 Denne rapporten tar for seg ressursbruken i Odda og Jondal kommuner og Ullensvang herad som sammen skal danne nye Ullensvang kommune fra Ressursbruken i disse tre kommunene sees opp mot ressursbruken i Bømlo kommune som er på samme størrelse som nye Ullensvang kommune kommer til å bli, samt landsgjennomsnittet. Rapporten bygger på de endelige KOSTRA-tallene (regnskapstallene) for 2016, som er publisert av Statistisk Sentralbyrå 15. juni Rapporten viser at Odda og Jondal kommuner og dagnes Ullensvang herad alle er kommuner med et høyt inntektsnivå og at kommunene ser ut til å drive med et relativt høyt ressursnivå på de fleste områder. Rapporten viser at de tre kommunen på noen områder har sammenfallende ressursbruk, dekningsgrader og produktivitet, mens man på andre områder avviker ganske betydelig. Hovedformålet med denne rapporten er å synliggjøre og dokumentere disse forskjellene og likhetene som et grunnlag for å diskutere hva som skal være det nye nivået i nye Ullensvang kommune. Dette nivået bør harmoniseres i de enkelte kommunen før etableringen av nye Ullensvang kommune for å lette overgangene for innbyggere og brukere. Lillestrøm, november

5 1 Innledning Bakgrunn Prosjektledelsen i nye Ullensvang kommune har bestilt en KOSTRA-analyse for å få vurdert prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader i Odda og Jondal kommuner og Ullensvang herad. Dette er de tre kommunene som skal inngå i nye Ullensvang kommune. Dette som et grunnlag for en dialog om likheter og forskjeller i dekningsgrader/tjenestenivå, produktivitet, prioriteringer og brukerbetalinger i dagens kommuner. Når disse tre kommunene blir én kommune fra må dette nivået harmoniseres og det er derfor viktig at man allerede nå begynner en diskusjon på de store områdene om hva som skal være «standarden» for nye Ullensvang kommune. Rapporten går systematisk igjennom alle tjenesteområder i kommunene og synliggjør hvordan ressursbruken er i disse tre kommunene, sett i lys av Bømlo kommune som er en kommune på størrelse med det nye Ullensvang kommune vil være, samt gjennomsnittet for landet. Hensikten er å gi økt innsikt og kompetanse, samt et kvalifisert beslutningsunderlag som grunnlag for de valgene kommunene står ovenfor i arbeidet med etableringen av nye Ullensvang. Rapporten baserer seg på de publiserte regnskaps- og produksjonstallene fra kommunene, pr 15. juni 2017, dvs de endelige regnskapstallene for Vår erfaring er at kvaliteten på KOSTRA-tallene begynner å bli svært god. Men; KS- Konsulent har ikke kvalitetssikret tallgrunnlaget. Det betyr at hvis det er rapportert feil inn i KOSTRA, så blir det også feil i denne rapporten. De tre kommunene må selv kvalitetssikre dette. Valg av sammenligningskommuner Når man gjør KOSTRA-analyser er det normalt tre hovedvariabler som er avgjørende for hvilke kommuner man skal velge å sammenligne seg med: Kommunestørrelse Utgiftsbehov Inntektsnivå Når det gjelder kommunestørrelse, så varierer det jo en del mellom de tre kommune som vil utgjøre nye Ullensvang. Antall innbyggere pr i de fire kommunene vi benytter i denne rapporten er: Odda Jondal Ullensvang Bømlo

6 Alle kommunene i utvalget er forskjellige i størrelse, og forskjellene vil i noen grad reflekteres i de KOSTRA-tallene der alle innbyggere er delingsfaktoren (nevneren) i brøken. Dette gjelder eksempelvis administrasjon, kommunehelse og kultur. Små kommuner har der gjennomgående høyere kostnader fordi det er færre å dele basiskostnadene på. Alle kommuner har en rådmann og en ordfører og kostnadene for disse er 1/10 per innbygger i Bømlo i forhold til hva de er i Jondal. Bømlo er med her fordi de er størrelsesmessig på nivå med det nye Ullensvang kommer til å være. I tillegg har vi med gjennomsnittet for landet uten Oslo som en referansebane for kostnadsutviklingen over tid. Den andre variabelen som må vurderes er kommunens utgiftsbehov, det vil si hvor stort er innbyggernes forventede behov for tjenester. Dette måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen. Kostnadsindeksen for disse kommunene er som følger: Odda Jondal Ullensvang Bømlo 0-1 år 0, , ,8291 1, år 0, , ,9455 1, år 0, , ,0019 1, år 1, , ,9958 1, år 0, , ,9052 0, år 1, , ,4154 0, år 1, , ,3025 1,00644 over 90 år 2, , ,3533 1,36189 Basistillegg 1, , ,5368 1,02729 Sone 1, , ,4469 1,16585 Nabo 0, , ,4732 1,41122 Landbrukskriterium 1, , ,3775 0,93093 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, , ,2105 1,48577 Flyktninger uten integreringstilskudd 0, , ,1495 0,32617 Dødelighet 0, , ,2194 0,47308 Barn 0-15 med enslige forsørgere 1, , ,1002 0,89825 Lavinntekt 0, , ,7890 0,80959 Uføre år 0, , ,5680 0,75937 Opphopningsindeks 1, , ,7369 0,93304 Urbanitetskriterium 0, , ,2179 0,35871 Aleneboende år 0, , ,5889 0,75514 PU over 16 år 0, , ,2559 1,16054 Ikke-gifte 67 år og over 1, , ,3301 0,85014 Barn 1 år uten kontantstøtte 0, , ,7795 1,07299 Innbyggere med høyere utdanning 0, , ,7666 0, Kostnadsindeks 1, , , ,

7 Odda har en kostnadsindeks som ligger 5,6 % over landsgjennomsnittet (1,05628), Jondal 36,5 % over, Ullensvang 22,5 % over, mens Bømlo ligger 7,2 % over landsgjennomsnittet. Hovedforklaringen i de høye kostnadsfaktorene i Ullensvang og Jondal er primært basistilskuddets betydning av kostnadsnøkkelen, samt at Jondal har vesentlig flere innbyggere blant de eldste eldre og Ullensvang har vesentlig høyere faktorer på kriteriene knyttet til bosettingsmønster (sone og nabo). Odda og Bømlo har med andre ord omtrent det samme utgiftsbehovet totalt sett, mens Jondal og Ullensvang ligger vesentlig høyere. Men det varierer noe på de ulike delområdene. Dette redegjøres det for i delkostnadsnøklene under de enkelte kapitlene i rapporten hvor dette er aktuelt. Den tredje variabelen som må vurderes når man skal velge sammenligningskommuner er inntektsnivå. Dersom vi ser på de utgiftskorrigerte inntektene, som tar høyde for ulikheter i forventet kostnadsnivå og som også inkluderer inntekter ut over de frie inntektene (høye personskatteinntekter, eiendomsskatt, regionalpolitiske virkemidler, kraftinntekter, etc), ligger Odda på 403. plass (nedenfra). Det vil si at det i 2016 bare var 25 kommuner i landet som hadde mer penger å rutte med pr innbygger (når man har korrigert for utgiftsbehovet) enn Odda. Ullensvang ligger på 371. plass, mens Jondal ligger på 342. plass. Alle disse tre kommune har med andre ord et svært høyt inntektsnivå. Bømlo derimot ligger på 157. plass og har dermed et vesentlig lavere inntektsnivå. Forskjellen er illustrert i diagrammet nedenfor: 7

8 Oppsummert kan vi derfor si Odda, Ullensvang og Jondal er høyinntektskommuner, mens Bømlo er den kommunen i utvalget (etter at man har korrigert for utgiftsbehovet) med klart lavest inntektsnivå til løse oppgavene. Som vi så over, så har Bømlo omtrent samme utgiftsbehov som Odda. Skulle Odda drevet på samme nivå som Bømlo i 2016, så hadde man drevet 157 millioner billigere i Odda enn det man gjorde i Når man sammenligner kommuner er det viktig at man er klar over disse ulikhetene i utgiftsbehovet og inntektsnivået. KOSTRA tar ikke hensyn til dette, og ser alle kommuner som «like». KS har derfor laget en modell hvor kommunen kan sammenligne seg med andre kommuner korrigert for utgiftsbehov pr innbygger basert på de frie inntektene som kommer igjennom inntektssystemet. Vi ser først på ressursbruken innenfor inntektssystemet (dvs hvordan man disponerer ressursene gitt at de bare skulle finansieres av skatt og rammetilskudd): 8

9 Her ser vi at Odda bruker vesentlig mer på pleie og omsorg og grunnskole, enn det man faktisk får i forhold til utgiftsbehovet definert igjennom inntektssystemet (det vil si uten at man tar med de lokale inntektene). For pleie og omsorg utgjør dette kr pr innbygger eller 33,9 millioner mer enn det man ville ha fått hvis man hadde hatt et «penger-følger-brukeren» system i Norge. På grunnskole bruker Odda kr eller totalt 28,9 millioner mer. Også på sosialtjenester, kommunehelse og barnevern bruker Odda mer, mens man på barnehager bruker noe mindre enn det man objektivt sett skulle gjøre i henhold til kostnadsnøklenes fordeling. Av de øvrige kommunene i utvalget skiller Jondal seg ut ved å bruke vesentlig mindre på pleie og omsorg og noe mindre på barnehage enn det utgiftsbehovet skulle tilsi, mens Ullensvang bruker vesentlig mere på grunnskole, barnehager og sosialtjenester. Dette er tjenestene som ligger innenfor kostnadsnøklene i inntektssystemet. Ser man på tjenesten som ligger utenfor så finner vi: : 9

10 Også her ser vi at ressursbruken er mer varierende. Odda skiller seg ut ved å bruke mye på samferdsel og kultur og mindre på VAR-området. Jondal bruker noe mer på alle områder, mens Ullensvang ligger omtrent på det objektive utgiftsbehovet på alle områder. Alle tre kommunen ligger med en negativ kostnad på næring, da det er her konsesjonskraften/avgiften inntektsføres. I resten av rapporten vil vi bruke de ordinære KOSTRA-tallene som inkluderer alle de lokale inntekten, men det er viktig at man har disse forskjellene i mente når man ser på ressursbruken og prioriteringene. KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og (3) egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. 10

11 KOSTRA rapporterer på tre dimensjoner ressurser, brukere og målgrupper, som igjen danner grunnlaget for og presenteres som nøkkeltall for prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader: Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater Produktivitet sier noe om hvor mye man bruker pr tjenestemottaker / plass, og omtales i noen sammenhenger som enhetskostnad. Måles ofte i korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker eller pr plass. I sammenligningen av produktiviteten mellom kommunene i denne rapporten er nettopp denne type nøkkeltall brukt. Dekningsgrad sier noe om hvor mange av kommunens innbyggere i en målgruppe som mottar tjenester. Eks: antall barn i barnehage av kommunens 1-5 åringer, eller antall innbyggere 80+ på institusjon av alle kommunens innbyggere 80+. Prioritering sier noe om hvor mye penger man bruker på en målgruppe. Uttrykkes ofte som netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa. Spesielt for tjenestene i pleie og omsorg, barnehage, skole, sosial og barnevern vil nettoutgiftene i målgruppen bestå av forholdet mellom andel innbyggere som mottar tjenester og nettoutgift pr bruker. Det som er viktig å bemerke er at selv om KOSTRA har omfattende informasjon knyttet til prioritering og produktivitet, finner vi ingen informasjon om kvaliteten på tjenestene som kommunene leverer, hvor effektivt kommunen drives eller hvor godt lokaldemokratiet ivaretas. Om denne rapporten Dette er en KOSTRA-analyse som fokuserer på likhet og variasjon i prioritet, dekningsgrader og produktivitet. Analysen vil kunne gi sentrale svar på kostnadsnivå, 11

12 ressurs pr bruker og den samlede struktur i tilbudet sammenlignet med øvrige kommuner. Dette kan gi klare holdepunkter for hvor kommunen bør rette oppmerksomheten, men sier lite om hva som er årsaken til variasjonen, være seg etablert praksis, brukergrupper med særskilte behov eller faktiske kvalitetsforskjeller. Rapporten sier derfor heller ikke noe om hva man konkret bør gjøre hvilke tiltak som bør iverksettes for å øke inntektene eller redusere kostnadene dersom det skulle være behov for/ønske om det. Dette er kommunen selv den beste til å vurdere. KOSTRA-indikatorene gir isolert sett få holdepunkter på hvorvidt tjenestene er i samsvar med lokal behov. Informasjon om det lokale handlingsrommet er derfor begrenset til hva indikatorene for prioritering, ressursbruk pr plass / bruker og tilgjengelighet viser, samt at vi i på enkelte av deltjenestene visere ressursbruken sett opp mot delkostnadsnøklene fra inntektssystemet. Tekniske forutsetninger for analysen Datagrunnlaget for denne rapporten er i sin helhet basert på de endelig KOSTRAtallene for 2016, som ble publisert 15. juni I dokumentet brukes ofte begrepet korrigerte brutto driftsutgifter. Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss MVA-utgift og avskrivninger, minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. KS-K har erfaringer for at det er på noen tjenester og indikatorer kan være variasjoner som følge av ulik føringspraksis mellom kommunene eller feilrapporterte tall. Men generelt kan man si at kvaliteten på KOSTRA begynner å bli svært god og at det er sjelden man finner de helt store feilene eller ulikhetene i føringspraksis. 12

13 2 Finansielle nøkkeltall Netto driftsutgifter pr formål Netto driftsutgifter er et tall for hvordan kommunen prioriterer, dvs hvordan budsjettet fordeler seg på de ulike virksomhets-/tjenesteområder (her gruppert i tråd med KOSTRA-funksjonene). Ser vi på tallene til kommunene i nye Ullensvang, så gjorde kommunestyrene følgende prioritering i 2016: Når det gjelder administrasjonskostnader, ser vi at det er en direkte sammenheng mellom kommunestørrelse og andelen av budsjettet som går til dette. Jondal er minst og bruker 15,7 % av budsjettet til dette. Ullensvang bruker 10,4 % mens Odda bruker 9,2 % av budsjettet til dette formålet. Når det gjelder barnehager og skole er det Ullensvang som bruker størst andel av budsjettet til dette, mens Odda bruker klart mest på pleie og omsorg. På øvrige områder er det relativt små forskjeller med unntak av at Jondal bruker vesentlig mindre på sosialtjeneste og Odda vesentlig mer på samferdsel. 13

14 Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter består av frie inntekter som skatt og rammetilskudd, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, samt andre overføringer og gebyrer som kommunen krever/mottar. Finansinntekter og finansutgifter er ikke med i denne sammenligningen. Regnskapet for 2016 viser følgende brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr innbygger for våre utvalgte kommuner: Den grønne linjen i diagrammet viser hvor stor andel bruttoinntekten er større enn bruttoutgiften i % sett i forhold til hverandre, og som er en viktig størrelse fordi den blant annet gir et bilde av hva kommunen har å disponere til netto finansutgifter (renter og avdrag). Hovedregelen er at dette nøkkeltallet bør ha positivt fortegn. Denne viser 1,9 % for Odda, 1,8 % for Jondal og 2,9 % for Ullensvang. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet som er på 3,7 %. Klart best resultat hadde Bømlo med 4,4 %. Størrelsen på netto finansutgifter fremgår ikke her, men en hovedregel er likevel at % - tallet her bør være godt over på den positive siden (erfaringsvis minimum 3 5 %) slik at driftsnivået på kommunenes tjenesteyting ikke overstiger kommunenes økonomiske bæreevne, samt at man også bør ha «muskler» til å betjene langsiktig gjeld. Av diagrammet ser vi at Odda og Jondal ligger høyest blant kommunene når det gjelder omfanget på brutto driftsinntekter. Når det gjelder brutto driftsutgifter pr innbygger, så ligger også Odda og Jondal høyest og klart høyere enn Bømlo som er den som har lavest nivå. 14

15 Ser man på den historiske utviklingen finner man at kommunene i nye Ullensvang i hele perioden har hatt en vekst i brutto driftsinntekter som er litt høyere enn veksten for landsgjennomsnittet, mens Bømlo i samme periode har en vekst som har fulgt landsgjennomsnittet. Hovedforklaringen på dette er sannsynligvis en folketallsnedgang i disse tre kommunene (det blir færre å dele kraftinntekten på): Hvis man bryter dette ned på de ulike inntektsartene så fordeler det seg slik: 15

16 I tabellen over sammenstiller vi inntektssiden til kommunene. Inntektene er oppgitt pr innbygger. Ser vi på de ordinære skatteinntektene ligger Odda og Bømlo over landsgjennomsnittet (som er på kr ), mens Jondal og Ullensvang ligger lavere. Alle kommunene i utvalget har valgt å innføre eiendomsskatt. Bømlo tar inn omtrent som landsgjennomsnittet, Ullensvang og Jondal en halv gang mer enn landsgjennomsnittet, mens Odda tar inn (mer enn) fire ganger landsgjennomsnittet i eiendomsskatt. Sammenligner vi brutto driftsinntekter pr innbygger som illustreres av søylene, med utgiftsbehovet som er et mål hentet fra inntektssystemet til kommunene - her illustrert av den røde linja - får vi følgende bilde: Indeksen for utgiftsbehovet sier noe om hvor mye billigere eller dyrere (forventet / antatt behov for tjenester blant innbyggerne) en kommune er å drive enn landsgjennomsnittet (etter et objektiv sett av kriterier se side 6). Kommuner med høyere utgiftsbehov blir kompensert dette i inntektssystemet, mens kommuner med lavere utgiftsbehov får et trekk i rammetilskuddet. På den røde linjen ser vi at Odda kommune er 5,6 % dyrere å drive enn en gjennomsnittlig norsk kommune, Jondal er 24,4 % dyrere, Ullensvang 36,5 % dyrere 16

17 og Bømlo 7,2 % dyrere. For Odda, Jondal og Ullensvang sin del ser vi at avstand mellom søyle og linje er vesentlig større enn avstanden er mellom søyle og linje for landsgjennomsnittet, og kommunen har dermed vesentlig bedre økonomiske kår enn gjennomsnittskommunen. I andre enden ser vi at Bømlo har vesentlig større avstand mellom søyle og linje og under nivået for landsgjennomsnittet. De har dermed mer krevende driftsramme. Driftsresultat Hva sier så tallene når vi ser på brutto og netto driftsresultat? Enkelt beskrevet sier brutto driftsresultat noe om hvor godt man organiserer og driver i forhold til de inntektene man har, mens netto driftsresultat sier noe om resultatet etter at renter og avdrag er betjent. For våre kommuner ser bildet slik ut: Ser vi på netto driftsresultat i % av driftsinntektene har Odda et resultat på 3,1 % av brutto driftsinntekter. Jondal har 3,6 %, Ullensvang 4,3 %, mens Bømlo har 3,9 %. Når vi ser på netto driftsresultat, opereres det med et måltall for kommunal sektor som tilsier at netto driftsresultat bør utgjøre minimum ca 2 % av brutto driftsinntekter over tid. Dette for å ha solid nok økonomi til å tåle svingninger i kommunens egen økonomi og ellers i landet, på en slik måte at man kan opprettholde et jevnt og stabilt tjenestenivå. Det er også verdt å merke seg at 2016 generelt anses som å være et meget godt år for kommuneøkonomien i Norge der netto driftsresultat for landet som 17

18 helhet endte på 4,1 %. Sett i lys av dette og av de svært høye inntektsrammene i kommunen i nye Ullensvang er et netto driftsresultat på mellom 3,1 % og 4,3 % relativt svakt. Som vi ser av diagrammet nedenfor har netto driftsresultat i alle kommunene (men mest i Odda) variert noe over tid. Vi ser at det i hele perioden har vært på den positive siden av skalaen og med et gjennomsnitt som ligger noe over de anbefalte 1,8 %. I Odda er kurven er tydelig fallende fra , mens man fikk en liten vekst opp i 2016 (sannsynligvis på grunn av svært god skatteinngang i 2016) i Jondal og Ullensvang. Ser vi på disposisjonsfondet (det vil si de frie midlene som kommunen har på «sparekonto») så finner vi følgende: 18

19 Som vi ser har Jondal klart høyest disposisjonsfond med midler tilsvarende 13,8 % av brutto driftsinntekter. Deretter følger Ullensvang med 7 %, Odda med 6,8 % og Bømlo med 6,1 %. Landsgjennomsnittet er på 8,3 % Det foreligger ikke noe fastlagt måltall her, men flere fylkesmenn og kommuner legger til grunn at det bør være mellom % av brutto driftsinntekter. Hvordan ser dette så ut over tid? 19

20 Jondal har bygget opp sine fondsreserver systematisk siden 2008, Ullensvang har ligget relativt stabilt på 5-7 % de siste 10 årene og Odda har hatt en liten oppbygging de siste 4 åren til 6,8 %. Langsiktig gjeld En kommunes langsiktige gjeld legger beslag på driftsinntekter som ellers kunne vært benyttet til tjenesteproduksjon. Samtidig er en kommune en «evighetskonstruksjon» og man skal passe godt på at man driver formuesbevaring, dvs at man reinvesterer i realkapital tilsvarende den man forbruker/sliter. Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld (hovedstol) i % av brutto driftsinntekter og sier noe om hvilken belastning den langsiktige gjelden utgjør for kommunen. For våre kommuner ser gjeldsbelastningen ut som følger: Søylene viser at den langsiktige gjeldens andel (inkl pensjonsforpliktelser) varierer noe mellom kommunene i utvalget. Bømlo ligger høyest med en brutto gjeldsgrad på 201 % (målt i andel av brutto driftsinntekter). Ullensvang har lavest med 182,3 %. Rente og avdragsutgiftene utgjør 3,5 % av brutto driftsutgifter i Odda, 1,8 % i Jondal, 1,9 % i Ullensvang og 3,9 % i Bømlo. Alle ligger lavere enn landsgjennomsnittet som ligger på 4 %. Ofte kan det se ut til å være en sammenheng mellom størrelsen på den langsiktige gjelden og rente- og avdragsutgifters andel av brutto driftsinntekter. Men det trenger ikke å være en entydig sammenheng, da den enkelte kommunes rente- og avdragsutgifter avhenger av hvilke investeringer (avskrivningstid) pengene har vært 20

21 brukt til, rentevilkår og hvorvidt man legger seg på minste lovlige avdrag eller ikke. I tillegg inneholder langsiktig gjeld kommunens pensjonsforpliktelser (som vist over), noe som gjør at tallene ikke blir direkte sammenlignbare. I neste diagram har vi valgt å trekke ut pensjonsforpliktelsene og bare presentere kommunens netto lånegjeld, altså langsiktige innlån, fratrukket egne utlån (startlån, sosiale utlån, samt andre utlån av egne midler) og ubrukte lånemidler. I diagrammet over viser de blå søylene at netto lånegjeld (på konsernnivå) for Jondal sin del utgjør 33,6 % av brutto driftsinntekter, noe som er klart lavest i utvalget og langt lavere enn landsgjennomsnittet. I Ullensvang er den 49,9 % og i Odda er netto lånegjeld 61,1 % av brutto driftsinntekter. Ser man på lånegjelden pr innbygger (den røde linjen) er denne også lavest i Jondal og klart høyest i Odda. Dette indikerer at Odda er svært sårbar for eventuelle strukturendringer i inntektssystemet, da man er avhengig av de høye lokale inntektene for å betjene den høye gjelda pr innbygger. Med høy gjeldsgrad (målt i forhold til brutto driftsinntekt) betyr det at man (over tid) kan bruk en mindre andel av driftsinntektene til tjenesteproduksjon, da man må bruke en høyere andel til å betjene renter og avdrag enn de øvrige kommunene i utvalget. Motsatt kan man spørre om kommunen i nye Ullensvang har så lav gjeld fordi de har gjort smarte investeringer og finansiert mye investeringer med egenkapital eller om det skyldes at man har underinvestert fordi man har måtte bruke pengene til driftsoppgaver? KOSTRA gir ikke svar på dette. 21

22 Lånegjelden i alle kommunene i nye Ullensvang har i perioden hatt en vekst som er lavere enn utviklingen i landet. Diagrammet over er netto lånegjeld målt i % av driftsinntekter. Ser man derimot på gjeldsgraden pr innbygger så er veksten for Odda og Ullensvang omtrent som landsgjennomsnittet, mens Jondal har hatt en svakere vekst: 22

23 I diagrammet nedenfor ser vi gjeldsgraden kommunen i nye Ullensvang sett i forhold til resten av kommunen i landet (målt som andel av brutto driftsinntekter på konsern- nivå): Vi ser her at de tre kommunen i 2017 lå i den nedre kvartil av kommuner i Norge når det gjelder lånegjeld. Hvorvidt dette er en smart strategi avhenger av tilstanden på realkapitalen (bygg, veier, etc) i kommunen, hva pengene er brukt på og fremtidige investeringsbehov, ref punktet om formuesbevaring over. Nedenfor ser vi ulike rentekurver som Norges Bank opererer med for de kommende årene. Styringsrenta har i normale tider et strekt gjennomslag for hvordan de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter utvikler seg. 23

24 Hvordan rentekurven faktisk utvikler seg er det ikke opp til oss å mene noe om her, men det ser ut til at den på kort og mellomlangsikt vil forbli svært lav, selv om det i løpet av økonomiplanperioden må påregnes en vekst på 1-2 %. 24

25 3 Administrasjon Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 130 Administrasjonslokaler 170 Årets premieavvik 171 Tidligere års premieavvik 180 Diverse fellesutgifter Dette kapitlet omhandler i praksis flere områder. I tillegg til administrasjon, har vi også utgifter til politikk og kontrollvirksomhet, fellesutgifter og utgifter til premieavvik. Når vi har valgt å ta med administrasjonslokaler og premieavvik er dette mest for å sette fokus på disse. Administrasjonslokaler benyttes i mange kommuner til mer enn bare administrative tjenester uten at man er flink nok å fordele utgiftene ut på de funksjonene som også har kontorer sammen med administrasjonen. Ser vi på fordelingen av bruttoutgifter pr innbygger for disse funksjonene får vi følgende bilde: 25

26 Brutto utgifter til funksjon 120 administrasjon er en funksjon som er følsom for antall innbyggere. Det er en direkte sammenheng mellom kommunestørrelse og kostander knyttet til disse funksjonene da delingsfaktoren (nevneren i brøken) er antall innbyggere. I Jondal er det å dele ordførerlønna på. I Bømlo er det Dette ser vi også er tilfelle i våre kommuner. I Jondal er kostandene til funksjon 120 på kr pr innbygger, noe som er klart høyest i utvalget, mens den er på kr i Ullensvang, og kr i Odda. Bømlo ligger lavest med kr pr innbygger. Landsgjennomsnittet ligger på kr Når det gjelder kostnader til politisk styring ligger Bømlo også her lavest i utvalget med kr 302, mens Jondal ligger høyest i utvalget med kr kr pr innbygger til politisk styring. Som vi ser av diagrammet nedenfor har bruttokostnadene til politisk styring ligget rimelig stabilt i alle kommunene, med unntak av Jondal hvor de har vokst kraftig siden 2010: Funksjonsinndelingen skal være bygget opp på en slik måte at kommunenes valg av organisering ikke skal ha innvirkning på tallene, men i praksis ser vi vel at både kommunens organisering og praksisen for hvordan man konterer utgiftene påvirker størrelsene. Spesielt gjelder dette på funksjon 120, der interkommunalt samarbeid eksempelvis kan slå kraftig inn. Hvis vi derfor ser på netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter har vi følgende situasjon: 26

27 Også her ligger Jondal høyest med kr Ullensvang bruker kr 7 399, Odda kr pr innbygger, mens Bømlo ligger lavest på kr pr innbygger. Også her er kommunestørrelse den viktigste faktoren til å forklare forskjellene. Det fremkommer for øvrig ikke av KOSTRA hva som ligger til grunn for disse kostnadsforskjellene, men det er viktig å påpeke her at funksjon 120 er den klart svakeste i KOSTRA når det gjelder grunnlaget for sammenligninger. Hva som føres på funksjon 120 kan variere mye mellom de enkelte kommunene. Ser vi på den historiske utviklingen på dette området, ser vi at Bømlo har hatt en kostnadsutvikling som er svakere enn utviklingen for landet, mens de tre kommunen i nye Ullensvang har hatt en vekst som er sterkere enn utviklingen for landet: 27

28 Det fremkommer ikke av KOSTRA hva som er årsaken til veksten, men i veksten i Odda skyldes stort sett folketallsnedgang. Hva som er årsaken til den voldsomme veksten i Jondal sier ikke KOSTRA noe om. 28

29 4 Pleie og omsorg Befolkningsprognose for eldre frem til 2040 I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 2016, får Odda følgende befolkningsutvikling for innbygger over 67 år frem mot 2040: For aldersgruppa år, forventes en jamn svak vekst igjennom hele periode fra i dag til i Aldersgruppa år vil vokse jevnt fra 576 i dag til 981 i Man vil da ha 63 % flere innbyggere i denne aldersgruppa som det man har i dag. Aldersgruppa over 90 år, forventes å ligge rimelig stabil eller falle noe frem mot 2030 før også denne gruppen øker med 68 % i løpet av de neste 10 årene. Samlet vil dette bety at behovsprofilen for tjenesten vil være rimelig stabil i de to neste økonomiplanperiodene, og deretter endres gradvis gjennom hele resten perioden. Dette området vil måtte ta en stadig større andel av ressursene som kommunen har til rådighet, og det vil være en utfordring for nye Ullensvang å tilpasse driftsnivået til dette. 29

30 Pleie- og omsorgstjenesten samlet Vi starter med å se på sammenhengen mellom andelen de eldste utgjør av befolkningen og hvor mye av kommunens økonomiske ressurser som går til denne målgruppen: Ser vi på kommunene skiller Odda seg ut mht andel av kommunens totale netto driftsutgifter som går til dette område. Odda kommune ligger klart høyest i utvalget med en andel på 38,2 % av budsjettet som går til pleie og omsorgsformål. Landsgjennomsnittet ligger på 31,2 %, og lavest er Bømlo der 30,6 % og Jondal der 31 % av budsjettet går til dette formålet. Ser vi på andelen som innbyggere over 67 år utgjør av den totale befolkningen, så er dette derimot lavest av i Odda (av de tre kommunene i nye Ullensvang) der 19,6 % av befolkningen er over 67 år. I Bømlo utgjør gruppen over 67 år 14,6 % av innbyggerne, noe som er høyest i utvalget. Odda har altså høyest andel av budsjettet til denne gruppen, men den laveste andel til å forbruke den. 30

31 Sammenligner vi den andelen som pleie- og omsorgsbudsjettet utgjør av kommunens totale driftsbudsjett, med andelen innbyggere over 67 år, så får vi et interessant tall: Ved å dividere disse tallene med hverandre får vi et uttrykk for hvordan de ulike kommunene prioriterer denne sektoren i forhold til størrelsen på målgruppa (jo høyere tall man får, jo høyere prioriterer man). Som vi ser ligger Odda høyest blant kommunene i nye Ullensvang i utvalget med en faktor på 1,95. Bømlo ligger derimot høyest med en faktor på 2,10. Jondal ligger lavest med en faktor på 1,38 og Ullensvang har 1,65. Samlet sett betyr dette at tilgangen på tjenester/ressursbruk i Bømlo og Odda er svært høy i forhold til de andre kommunene i utvalget. Dette bekreftes også i diagrammet nedenfor. Sammenligner vi netto driftsutgifter pr innbygger 67+ og 80+ får vi følgende bilde: 31

32 Odda kommune bruker kr pr innbygger i gruppen 67+ som er middels i utvalget. Jondal ligger lavest i utvalget pr innbygger over 80 år på kr , mens landsgjennomsnittet kr Bømlo ligger høyest med kr Forholder oss til innbyggergruppen 67+ så ligger Odda kommune derimot klart høyest i utvalget, med en kostnad på kr pr innbygger over 67 år. Her er landsgjennomsnittet kr Ressursinnsatsen på dette området er med andre ord høy i Odda, hvis man ser det i forhold til alle innbyggere over 67 år, mens hvis man begrenser det til innbyggere over 80 år så er den middels. Jondal er den kommunen som prioriterer dette området lavest før man har korrigert for utgiftsbehovet (mer om dette nedenfor). Eventuelle variasjonen mellom ulike kommuner i netto driftsutgifter pr innbygger over 67 år og 80 år, vil normalt skyldes en eller flere av følgende faktorer: Ulikt behov i befolkningen Ulik vekting mellom hjemmetjeneste og institusjonstjeneste Forskjell i årsverk/kostnad pr bruker Ulik prioritering/tilgjengelighet/dekningsgrad til tjenesten generelt, spesielt sykehjem Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede/yngre funksjonshemmede Tar vi for oss utvikling for tjenesten over tid (målt som netto driftsutgifter pr innbygger 67 +), så får vi følgende bilde: 32

33 I diagrammet over presenteres netto driftsutgifter pr innbygger 67+ i perioden Odda har i hele perioden hatt en vekst i kostnadene pr innbygger over 80 år som var noe kraftigere enn landsgjennomsnittet, mens Jondal i samme periode har redusert ressursbruken i denne sektoren kraftig. Jondal lå med klart høyest nivå i 2009, men har lavest nivå pr innbygger 67 år og over i Fra kostnadsnøklene finner vi følgende informasjon om delkostnadsnøklene for pleie- og omsorgsområdet: Odda Jondal Ullensvang Bømlo Delkostnadsnøkkel PLO 1,3243 1,6904 1,4381 1,0390 Som vi ser av delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg ligger Odda lavest av kommunen i nye Ullensvang kommune med 32,4 % (1,3243) over landsgjennomsnittet. Ullensvang ligger høyest med 69 % høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet og Jondal 43,8 % høyere. Bømlo har klart lavest utgiftsbehov, med bare 3,9 % høyere enn landsgjennomsnittet. Hvorfor er utgiftsbehovet i de tre kommunen i nye Ullensvang så vidt forskjellig? Dette finner vi svar på i detaljene til delkostnadsnøkkelen: 33

34 INDEKSER 1,00000 er gjennomsnittet pr kriterieverdi (0,89 betyr 11% under landsgj.sn.) INDEKS Knr Kommune Basis Sone Nabo antall døde PU over 16 år Ikke-gifte UTGIFTSBEHOV Innb 0-66 Innb Innb nnb 90 og over over 67 år 1219 BØMLO 1, , , , , , , , , , , JONDAL 0, , , , , , , , , , , ODDA 0, , , , , , , , , , , ULLENSVANG 0, , , , , , , , , , ,4381 Tabellen over beskriver hvilke kostnadsnøkler som inngår i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg og deres relative vekt i forhold til landsgjennomsnittet og dermed også hverandre. Vi ser her at det er små forskjeller på andel innbyggere 0-66 år og innbyggere år (selv om Odda har noen færre enn de to andre kommunene her). Det som skaper de største forskjellene er at Jondal har langt flere innbygger over 90 år og større andel av basiskriteriet (småkommuneulempe). I Ullensvang er det særlig basiskriteriet (småkommuneulempe) og sonekriteriet (reiseavstand til sonesenter dvs spredt bosetting) som trekker opp. Hvis man sammenstiller netto driftsutgifter pr innbygger til pleie og omsorgstjenesten og delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg finner man følgende: Diagrammet over viser at jo mer overlapp det er mellom den blå søylen og den røde linjen, desto bedre tilgang (ressursbruk) er det i kommunen for pleie- og omsorgstjenester. Som vi ser over, er tilgangen (ressursbruken) suverent høyest i Odda. Den ligger også godt over landsgjennomsnittet (som er svært høyt da det trekkes opp av en lang rekke små og svært rike kommuner). Lavest ressursinnsats i 34

35 forhold til utgiftsbehovet er det i Jondal som har, mens Ullensvang og Bømlo ligger på landsgjennomsnittet. Dersom vi ser på tjenesteprofilen (sammensetningen av tjenesten) får vi følgende bilde: Fordelingen av netto driftsutgifter til pleie og omsorg mellom institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og aktivisering, viser at Odda (og Bømlo) har en tjenesteprofil omtrent som landet der 53,9 % går til hjemmetjenester, 42,4 % går til institusjonsdrift og 3,7 % går til aktivisering. Jondal og Ullensvang skiller seg fra Odda, Bømlo og landsgjennomsnittet ved at de har en langt mer institusjonsbasert profil. Hele 79,1 % av budsjettet på PLO i Ullensvang går til institusjonsdrift, mens Jondal ligger like bak med 74,6 %. Generelt kan man si at i et økonomisk perspektiv bør man søke å begrense bruken av institusjonsplasser. Institusjonsplasser er svært dyrt, og ofte er det slik at man både kan få bedre og billigere tjenester ved i større utstrekning å satse på hjemmebasert omsorg (herunder omsorgsboliger med heldøgns bemanning) og hverdagsrehabilitering (aktivisering og opptrening). Dette forutsetter dog at man ikke overstiger et gitt timetall pr bruker i hjemmetjenesten. Det kan også være at med de geografiske utfordringene i Ullensvang (og i noen grad i Jondal), så kan det være mer kostnadseffektivt å tilby institusjonsplasser en hjemmebasert omsorg. Dette sier ikke KOSTRA noe om. 35

36 Det neste vi ser på er derfor omfanget av heldøgns tilbud om omsorgsplasser i institusjon og heldøgnsbemannede boliger: Som vi ser av diagrammet over bor 18,9 % av alle innbyggere over 80 år i Jondal på institusjon, noe som er høyest i utvalget og godt over landsgjennomsnittet. I Ullensvang er tilsvarende tall 18,1 % mens det Odda bare er 10,5. I tillegg bor 4,5 % av innbyggerne over 80 år i Odda i omsorgsbolig med heldøgns bemanning. Bømlo ligger lavest i utvalget med 13,9 % i institusjon. KOSTRA bruker korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker/plass for produktivitet. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordelingen av utgifter/internkjøp mv. pr bruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Normalt vil variasjoner i slike driftsutgifter følge antall årsverk pr bruker. Følgende er normalt bestemmende for ressurser pr bruker for tjenesten samlet sett: Fordelingsprofilen mellom institusjons- og hjemmetjeneste Alderssammensetning av eldre over 67 år, da pleiebehovet stiger med økt alder Det generelle pleiebehovet i brukergruppen 36

37 Andel ressurskrevende brukere og antall psykisk utviklingshemmede (i gjennomsnitt går omtrent 60 % av kostnadene til hjemmetjenestene til brukere under 67 år/psykisk utviklingshemmede) Lokale prioriteringer avhengig av behov eller terskel for å få tildelt tjenester Andre forhold som også påvirker nivået på korrigerte brutto driftsutgifter vil være: Utdanningsnivå og ansiennitet hos personalet Størrelsen på institusjonene Ser vi på korrigerte brutto driftsutgifter for tjenesten samlet har vi følgende bilde: Ser vi først på korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker, ligger denne høyest i utvalget for Jondal på kr Lavest ligger Bømlo med kr , mens landsgjennomsnittet er kr Når det gjelder brutto driftsutgifter må man være klar over at her inngår også kostnader til særlig ressurskrevende brukere før refusjonen fra staten trekkes fra. Utviklingen for korrigerte brutto driftsutgifter over tid viser følgende: 37

38 Her ser vi at utviklingen i korrigerte brutto driftskostnadene pr mottaker av pleie og omsorgstjenester i hele perioden stort sett har fulgt utviklingen for landet. Ser vi så på andelen av de over 80 + som mottar tjenester fra pleie og omsorgssektoren (diagrammet på forrige side) utgjør denne 60,8 % i Jondal. Dette er suverent høyest blant kommunene i utvalget og langt over landsgjennomsnittet. I Ullensvang er det 54,3 % av innbyggerne over 80 år som mottar tjenester, i Odda 45,8 % og i Bømlo 46,8 %. Terskelen for å få tildelt tjenester i Jondal er med andre ord lav. Men hvordan er bemanningen i forhold til antall brukere totalt? 38

39 Når vi ser på bemanningsfaktoren og årsverk eksklusive fravær i brukerrettede tjenester pr mottaker, så ser vi at Jondal ligger høyest i utvalget. Jondal hadde i 2016 en andel årsverk eksklusiv fravær med 0,58 årsverk pr mottaker. Bømlo hadde 0,31 årsverk eksklusive fravær pr mottaker som er lavest, mens Odda hadde 0,52 og Ullensvang 0,43 årsverk eksklusive fravær pr mottaker i brukerrettede tjenester. Som vi ser av diagrammet nedenfor har det vært variasjoner i utvikling i antall årsverk pr mottager i alle kommunene de siste årene: 39

40 Vi ser her at Jondal er den kommunen som har hatt størst variasjon i antall årsverk pr mottager. Men alle kommunene har hatt en reduksjon siste år. Om dette skyldes at antall mottagere har økt eller antall ansatt har blitt redusert fremkommer ikke av KOSTRA. Hvor stort er behovet hos brukerne egentlig? Og hvilke tjenester skal dette utløse? Vurderingen av dette blir dermed sentralt, og til dette brukes IPLOS. «IPLOS» er et nasjonalt helseregister med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og omsorgstjenester. I IPLOS registreres brukernes funksjonsnivå etter 17 bistands-/ assistansevariable: Alminnelig husarbeid, Skaffe seg varer og tjenester, Personlig hygiene, På og avkledning, Toalett, Lage mat, Spise, Bevege seg innendørs, Bevege seg utendørs, Ivareta egen helse, Hukommelse, Kommunikasjon, Beslutninger i dagliglivet, Ivareta egen økonomi, Sosial deltakelse, Styre atferd og Syn/hørsel. Ser vi på den kartlagte profilen når det gjelder bistandsbehovet i brukergruppa i våre utvalgte kommuner, er den som følger: 40

41 For Odda sin del ser vi at omfanget på andel brukere med omfattende bistandsbehov er relativt likt landsgjennomsnittet med 27,3 %. 27,1 % av brukerne har et middels bistandsbehov, mens 45,6 % har et avgrenset bistandsbehov. Jondal har et høyere behov enn landsgjennomsnittet der 30,3 % har omfattende behov, 32,2 % har middels behov og 37,5 % har avgrenset behov. Den som skiller seg mest ut her er Ullensvang, der 18,2 % har et omfattende behov, 31,5 % har et middels behov mens 50,3 % har et avgrenset behov. Bømlo er nesten identisk med landsgjennomsnittet. Samlet er det altså Jondal som har høyest behov og Ullensvang som er registret med lavest behov i følge IPLOS. Disse forskjellene mellom kommunene kan skyldes flere forhold. Det første er at det er en faktisk variasjon i behov. Den andre er den faglige vurderingen av hva som er omfattende behov eller ikke, og det tredje er vurderingen av hvilket omfang på tjenestetilbudet de ulike behovskategoriene utløser bruken av omsorgstrappa. Her ser vi ofte at skjønnet varierer ganske betydelig i mellom kommunene. Institusjonstjenester Neste skritt i rapporten blir å se nærmere på de ulike tjenesteområdene hver for seg, og første ut er den institusjonsbaserte delen av tjenesten. Diagrammet nedenfor sier noe om produktiviteten i den institusjonsbaserte tjenesten: 41

42 Linjen i diagrammet setter fokus på andelen som går til pleie pr kommunal plass. I alle kommunene utgjør dette 93 %, noe som er 4 % høyere enn landsgjennomsnittet. Søylene i diagrammet viser korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass for kommunene. Høyest andel her betyr lavest produktivitet i utvalget. Ullensvang ligger med klart høyest kostnad med kr pr kommunale plass og dermed lavest produktivitet, mens Bømlo har best produktivitet med kr Tallene her sier imidlertid ingen ting om omfanget og kvaliteten på tjenesten. Landsgjennomsnittet er på kr I diagrammet på neste side, ser vi at Ullensvang har hatt en vekst i korrigerte driftsutgifter til institusjonsplasser fra , mens den i Jondal og Odda er noe redusert i samme periode: 42

43 KOSTRA sier ingen ting om hva som er sårsaken til denne veksten i Ullensvang. Grundigere analyser i KOSTRA viser at det i de fleste tilfeller er en nær sammenheng mellom det antallet plasser som en kommune har i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 80+, og den faktiske bruken av plassene og dekningsgraden for gruppen

44 Ser vi først på andelen plasser i institusjon i forhold til andel innbyggere 80+ utgjør denne 14,6 % i Odda, noe som er lavest i utvalget. Høyest ligger Jondal med 31,1 % mens Ullensvang har plasser tilsvarende 23,5 % av befolkningen over 80 år. Ser vi så på hvor stor andel av de over 80 år som faktisk bor fast på institusjon, så ligger Odda med 10,5 % av innbyggerne over 80 år som beboere i institusjon. Dette er lavest i utvalget. Jondal ligger høyest med 18,9 %, mens Ullensvang har 18,1 % av innbyggerne over 80 år boende i institusjon. Landsgjennomsnittet er 13 %. Ser vi på sammenhengen mellom disse to faktorene, ser vi at nivået på andel plasser og andel innbygger 80+ som bor på institusjon er relativt sammenfallende i alle kommunene. Men noe forskjell er det, og det fremgår ikke direkte av KOSTRA hva forskjellen mellom disse to tallene skyldes. Hovedforklaringen er ofte at man bruker plasser til rehabilitering og avlastningsopphold, men det kan også være at man har beboere under 80 år på institusjon, har ledige plasser, at man har overbelegg eller at man selger plasser ut av kommunen. Ut i fra KOSTRA-tallen kan det se ut som om man har tett på fult belegg i Odda og Ullensvang, mens man har noe kapasitet i Jondal og Bømlo: Indikatoren over viser antall beboere i prosent av antall plasser i institusjoner (sykehjem, aldershjem og barneboliger) totalt i kommunen (eksklusive avlastning). Vi ser at Odda har nest høyest kapasitetsutnyttelse med 97,8 % mens Jondal ligger lavest med 87,7 %. 44

45 Dekningsgraden sier noe om hvor stor andel av eldre i ulike aldersgrupper som er beboere i institusjon ved utgangen av rapporteringsåret. Rapporteringen tar ikke hensyn til salg og kjøp av plasser, dvs hvor beboeren er hjemmehørende. For Odda sin del ser vi at kommunen som nevnt over har 10,5 % av innbyggerne over 80 år boende i institusjon. Jondal har 18,9 % og Ullensvang 18,1 %. Landsgjennomsnittet her er 13,0 %. Ingen av kommunen har registret innbyggere i alderen som beboere i institusjon. Ser vi på den historiske utviklingen for andel innbyggere 80+ som er beboere på institusjon, så ser bildet slik ut: 45

46 Andelen innbyggere 80+ som er beboere på institusjon har blitt redusert i Jondal fra over 26 % i 2014 til 18,9 % nå. Også i Ullensvang og Odda er tallet noe redusert i samme periode, om enn ikke i samme omfang som i Jondal. Forskjellen i dekningsgrader refererer hovedsakelig til nivået på tilbudet i hjemmetjenesten, ulike terskler for innleggelse mellom kommunene, antallet plasser i institusjon i forhold til antallet eldre 80+ og tilgangen på omsorgsboliger med heldøgns tilsyn. Hva som er riktig nivå på antall institusjonsplasser avhenger av omsorgsfilosofien hos den enkelte kommune. Det er kommuner i Norge hvor mer enn 55 % av innbyggerne over 80 år bor på institusjon, og blant de som bruker minst er tallet under 2 % prosent. Forskjellene mellom Odda på en siden og Jondal og Ullensvang på andre, viser at man har en jobb å gjøre med å harmonisere/finne felles praksis og profil på tjenestetilbudet før nye Ullensvang kommune etableres. Til slutt for institusjonstjenesten, ser vi på omfanget av tilgang til lege- og fysioterapitjenester: 46

47 I Odda har beboerne tilgang på 0,87 legetimer og 0,63 timer med fysioterapeut hver uke. Det er klart høyere enn Jondal og Ullensvang som har omtrent halvparten av tidstilgangen pr beboer. Hvor vidt man bruker tid på rehabilitering, tilrettelegging og forebyggende tiltak fremgår ikke av tallene, men verdien av denne type virksomhet er at man i neste runde kan spare kommunen for direkte utlegg gjennom f.eks. høyere bruk av institusjonsplasser. Hjemmebaserte tjenester KOSTRA bruker også korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker som indikator for produktiviteten i hjemmebasert omsorg. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. pr bruker. I diagrammet under er andelen innbyggere 80+ som mottar hjemmetjenester illustrert ved den røde linja, og korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker illustreres av de blå søylene. 47

48 Vi ser av søylene at Odda kommune brukte kr pr mottaker av hjemmetjenesten, noe som er høyest i utvalget. Jondal ligger på omtrent samme nivå, mens Ullensvang ligger vesentlig lavere med kr pr mottaker. Landsgjennomsnittet ligger på kr , men her må vi huske at dette også inkluderer at en lang rekke kommuner har bygget opp et omfattende botilbud med heldøgns omsorg i form av omsorgsboliger, noe som utgiftsføres som hjemmetjenester. Ser vi på omfanget av de over 80+ som mottar tjenester, ligger dette på 41,9 % i Jondal, noe som høyest i utvalget. Her er landsgjennomsnittet 32,4 %. I Odda er det 35,3 % mens det i Ullensvang er 36,2 %. Tar vi så for oss kostnadsutviklingen (korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker) for hjemmetjenesten over tid, så får vi følgende bilde: 48

49 Den historiske utviklingen i viser at kostnadene har fulgt utviklingen for landet stort sett hele veien for Odda, Jondal og Bømlo, mens det i Ullensvang har vært en kraftig reduksjon fra 2012 til Som vi så over har Ullensvang i samme periode økt ressursinnsatsen pr innbygger 80 i institusjon kraftig. Er dette en ønsket vridning av tjenestetilbudet? Korrigert bruttokostnad pr. bruker i hjemmetjenesten vil normalt variere med: årsverk pr bruker, dvs. timetildelingen pr bruker Antall brukere som mottar tjenester aldersfordelingen i kommunen og andel 80 år + i institusjon andelen ressurskrevende brukere / PU utdanningsnivå / ansiennitet hos ansatte, dvs. lønnskostnader andel av det samlede antall årsverk som brukes direkte i tjenesteytingen / brukerkontakt vs. kjøring, administrasjon mv. lokale prioriteringer for øvrig I KOSTRA er det ikke foretatt noe skille mellom ulike brukergrupper i rapporteringen av korrigerte utgifter pr mottaker, men erfaringsmessig går en betydelig andel av hjemmetjenestens kostnader til brukere under 67 år og/eller PU i en kommune. Disse er vanligvis ikke mange i antall, men har ofte et desto mer omfattende pleiebehov. Det fins heller ikke indikatorer i KOSTRA som kan angi behovet for ressursinnsats til 49

50 spesielt kostnadskrevende brukere. Som følge av dette er det derfor heller ikke mulig å vurdere om kommunen har en tilstrekkelig ressursinnsats pr mottaker eller ikke. Kommunen kan få enda større innsikt i dette ved i større grad å vurdere egen registrering av IPLOS-data og timetildeling pr bruker sammenlignet med registrert pleiebehov. KOSTRA inneholder opplysninger om andel av innbyggere i ulike aldersgrupper som mottar tjenester og omfanget på bistanden. Ser vi først på fordelingen mellom de ulike aldersgruppene, har vi følgende bilde: Som vist over ser vi også her at det er i Jondal at flest innbyggere over 80 år mottar hjemmetjenester. For aldersgruppen under 67 år, er det 8 % av innbyggerne som mottar hjemmetjenester i Jondal, noe som også er høyest. I Odda er dette tallet 7 % og i Ullensvang 5,8 %. Når det gjelder innbygger under 67 år skiller Odda seg ut ved å ha et dobbelt så høyt antall som Jondal og Ullensvang. Hva er årsaken til dette? Hvordan har så utviklingen vært over tid for innbyggere 80 + som mottagere av hjemmetjenester? 50

51 I 2008 mottok 44 % av alle innbyggere over 80 år hjemmetjenester i Odda. I 2016 var dette tallet redusert til 35,3 %. Det fremkommer ikke av KOSTRA hva som er årsak til denne reduksjonen. I samme periode er antall tjenestemottakere økt fra 30 % til 41,9 % i Jondal. I Ullensvang har det vært en svak reduksjon i perioden. Ser vi så på profilen når det gjelder antall timer praktisk bistand og hjemmesykepleie som mottakerne får, har vi følgende bilde: 51

52 Her ser vi at tildelingen pr mottaker varierer noe mellom kommunene i gruppa. I Odda får brukerne av praktisk bistand gjennomsnittlig 4,5 timer pr uke, noe som er middels i utvalget. I Jondal får de 2,9 timer noe som er lavest og i Ullensvang 6,2 timer. Bømlo skiller seg ut med 11,6 timer. Når det gjelder hjemmesykepleie, så mottar brukerne gjennomsnittlig 13,4 timer i Odda noe som er suverent høyest og 3-4 ganger så høyt som i Jondal og Ullensvang. Helt til slutt tar vi et raskt blikk på brukerbetalingen for praktisk bistand: 52

53 Vi ser her at det er til dels store variasjoner i mellom kommunen i nye Ullensvang. Særlig gjelder dette timeprisen, der Odda skiller seg ut med et vesentlig høyere nivå enn Ullensvang og Jondal. 53

54 5 Helsetjenester Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/ habilitering I det første diagrammet her starter vi med å gi et bilde av hvordan kommunen prioriterer helsetjenester. I diagrammet er netto driftsutgifter pr innbygger til helse vist på søylene og hvor stor andel disse utgjør i % av kommunens samlede utgifter illustreres ved hjelp av linjen: Sammenlignet med pleie- og omsorgssektoren utgjør dette et betydelig mindre omfang av tjenester. For Odda kommune ser vi at netto driftsutgifter pr innbygger er kr 4 312, noe som er på samme nivå som Ullensvang. Bømlo ligger lavest i utvalget på kr pr innbygger, mens Jondal ligger høyest med kr Dette er et område hvor kommunestørrelse i noen grad spiller inn da det er lettere å ha en produktiv legetjeneste med flere innbyggere. Av de samlede utgiftene til kommunal tjenesteyting, utgjør utgiftene til helse 7,7 % i Jondal, 6,3 % i Odda og 6,1 % i Ullensvang. Landsgjennomsnittet er på 4,7 %. 54

55 Ser vi på utviklingen i kostnader over tid, så finner vi følgende bilde: Her ser vi alle kommunen i utvalget har hatt en noe sterkere vekst enn landsgjennomsnittet igjennom perioden. Noe av forklaringen her er folketallsnedgangen i kommunene. Ser vi på nettoutgiftene pr innbygger fordelt på hovedfunksjonene i KOSTRA, har vi følgende bilde: 55

56 Diagnose, behandling og rehabilitering utgjør den klart største andelen i alle kommunene. Her bruker Jondal kr pr innbygger, noe som ligger høyest i utvalget. Odda og Ullensvang ligger omtrent likt på ca kr pr innbygger. Videre ser vi at det forebyggende arbeidet som utføres av helsestasjon og skolehelsetjenesten ligger høyest i Odda med kr 801 pr innbygger. Dette er dobbelt så høyt som Jondal der det utgjør kr 401. Ullensvang ligger midt i mellom disse to med kr 679. Ser vi på netto driftsutgifter til annet forebyggende helsearbeid, så ligger Jondal høyest med en netto kostnad på kr 631 pr innbygger, mens Ullensvang og Odda bruker ca kr 100 pr innbygger. Ser vi på hvordan utgiftene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste fordeler seg på brukergruppene ut fra to aldersgrupperinger, har vi følgende bilde: Diagrammet viser nettoutgifter fordelt på aldersgruppene 0-5 år og 0-20 år for helsestasjonen og skolehelsetjenesten (funksjon 232). Ser vi på målgruppa 0-5 år ligger Odda klart høyest i utvalget på kr I Jondal er dette kr 6 449, mens Ullensvang bruker kr Målt i forhold til målgruppa 0 20 år ligger Odda også klart høyest med kr pr innbygger i denne målgruppen, mens det utgjør kr i Jondal og kr i Ullensvang. Årsverksinnsatsen for de viktigste tjenesteområdene ser vi i følgende figur: 56

57 Ser vi først på årsverk for leger, ligger Jondal høyest i utvalget mht omfanget på legeårsverk med 16,2 årsverk - omregnet i hele årsverk pr innbyggere i målgruppa. Også for fysioterapeuter ligger andelen i høyest i Jondal med 15,3 årsverk pr innbyggere. For helsesøstertjenesten har ikke Jondal oppgitt tall. Her ligger Odda høyest med 112,4 årsverk, omregnet til antallet pr innbyggere 0-5 år. Alle kommunene i nye Ullensvang har høy årsverksinnsats i forhold til Bømlo. 57

58 6 Sosialtjenesten Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 242 Råd, veiledning, og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 281 Økonomisk sosialhjelp Prioriteringen av sosialtjenesten finner vi ved å se på netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa illustrert av søylene, og andelen disse utgjør av kommunens samlede utgifter illustreres ved hjelp av linjen: Når det gjelder netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger år ligger Ullensvang høyest i utvalget med kr pr innbygger år, mens Jondal ligger lavest med kr pr innbygger år. Odda ligger tilnærmet på samme nivå som Ullensvang. Ser vi på andelen dette utgjør av kommunens totale budsjett, så er den på 4,1 % i Odda, noe som er høyest i utvalget. Ullensvang ligger omtrent like høyt og på nivå med landsgjennomsnittet, mens i Jondal utgjør dette bare 1,5 % av netto driftsutgifter. Historisk sett har utgifter til sosialtjenesten pr innbygger år i Odda og Ullensvang vokst mer enn landsgjennomsnittet: 58

59 I diagrammet over ser vi at Odda og Ullensvang over tid har hatt en noe høyere vekst landsgjennomsnittet, mens kostnadene er redusert i Jondal fra Alle kommunene i utvalget har hatt en vesentlig høyere vekst enn landsgjennomsnittet fra Nettoutgifter pr innbygger i målgruppen er normalt et resultat av fire forhold: Andel innbyggere som har tjeneste, dvs. antall Gjennomsnittlig stønadslengde Satser/gjennomsnitt utbetaling pr mottaker Årsverksinnsats pr mottaker på sosialkontoret Ser vi på hvordan utgiftene fordeler seg mellom funksjonene i KOSTRA får vi følgende bilde: 59

60 Av diagrammet ser vi hvor stor andel de ulike funksjonene utgjør av netto driftsutgifter. Rådgivnings- og veiledningstjenesten/driften av kontoret (blått) ligger lavest i utvalget for Jondal (sammen med Bømlo) på kr innbygger i målgruppa år, mens landsgjennomsnittet er på kr pr innbygger i målgruppa. Her skiller Ullensvang seg ut med kr pr innbygger, men også Odda ligger høyt med kr pr innbygger år. Ser vi så på utgiftene til økonomisk sosialhjelp for Odda viser denne kr pr innbygger i målgruppa, noe som er høyest i utvalget. Her ligger Jondal lavest med kr 634. Kostnader til tilbud til personer med rusproblemer står med kr i Odda, noe som er suverent høyest. Det må bemerkes at det erfaringsvis er store ulikheter i kommunenes føringspraksis knyttet til rusfeltet i KOSTRA. Utviklingen i kostnadene til økonomisk sosialhjelp har vært slik over tid: 60

61 I diagrammet over ser vi at nettoutbetaling til sosialhjelp (målt pr innbygger år) har blitt redusert kraftig i Odda fra Øvrige kommuner har hatt en utvikling omtrent på nivå med landsgjennomsnittet igjennom hele perioden, med unntak av hvor de fleste har hatt en liten vekst. Ser vi så på utbetaling av sosialhjelp pr mottaker, finner vi følgende: 61

62 Her ser vi at Odda ligger lavest blant kommunene i utvalget med en utbetaling på kr pr mottaker. Ullensvang ligger høyest av kommunen i utvalget med kr , men dg lavere enn landsgjennomsnittet som er på kr Ser vi så på stønadslengden i kommunene finner vi følgende: Jondal har lavest gjennomsnittlig stønadslengde blant mottakerne med 2,8 måneder, men har ikke oppgitt andel langtidsmottakere av sosialhjelp. I Odda mottar 1,14 % av alle innbyggere i aldersgruppa år sosialhjelp i mer enn 6 måneder, noe som er klart høyest i utvalget. I Ullensvang utgjør denne gruppen 0,63 % av befolkningen i aldersgruppa år. KOSTRA rapporterer fra 2016 ikke lengre på årsverk, men på lønnsutgift pr sosialhjelpsmottaker: 62

63 Som vi ser ligger Ullensvang med kr pr sosialhjelpsmottaker, noe som er suverent høyest i utvalget. Dette er så høyt i forhold til øvrige kommuner i utvalget at Ullensvang må sjekke om tallen er riktig rapportert. Den røde linjen viser at 5,4 % av alle innbyggere i mellom år mottar en eller annen form for sosialstønad I Jondal, noe som er klart høyest i utvalget. I Odda er dette tallet 3,5 % og i Ullensvang 3,8 %. Landsgjennomsnittet er 4 %. Til slutt ser vi på stønadssatser: 63

64 Her ser det ut som om samtlige kommuner i utvalget har lagt seg på de statlig anbefalte satsene fra Arbeids- og sosialdepartementet, noe som kan være et smart trekk for ikke å fremstå som en «attraktiv» kommune for nye innbyggere som ikke har noen form for inntektsgivende arbeid. 64

65 7 Barnevern Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 244 Barnevernstjenesten 251 Barnevernstiltak i familien 253 Barnevernstiltak utenfor familien For barnevernstjenesten starter vi med netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger i målgruppa. Jondal ligger her med kr pr innbygger 0-17 år. Dette er høyest i utvalget, men bare marginalt høyere enn Odda. Den som skiller seg ut her er Ullensvang. De bruker kun kr pr innbygger i aldersgruppa 0-17 år på barnevernstjenesten. På den røde linjen ser vi andel barn med undersøkelsessaker i forhold til antall innbyggere 0-17 år. Her ser vi at Odda ligger høyest i utvalget med 5,6 %, mens i Ullensvang er dette tallet bare 3,1 %. Det er grunn til å reflektere over hvorfor disse andelene er så forskjellige? I diagrammet nedenfor, ser vi at kostnadene til barneverntjenesten: 65

66 Diagrammet over viser at Jondal har hatt en har hatt en noe sterkere kostnadsutviklingen enn utviklingen for landet frem til 2015, men at kostnaden deretter er tatt kraftig ned. Også Bømlo har hatt en kraftigere vekst, mens Odda og Ullensvang har hatt en vekst omtrent som landet. Ser vi på omfanget av utgiftene som går til saksbehandlingen og bemanningsfaktoren, får vi følgende bilde: 66

67 Andelen utgifter til saksbehandling varierer mellom kommunene. I Jondal er andelen 14,4 %, noe som er lavest i utvalget, mens den er høyest i Ullensvang med 40,1 %. Ser vi på bemanningsfaktoren ligger Odda lavest (sammen med Bømlo), med en bemanningsfaktor på 0,113 årsverk pr registrert barn, mens den er høyest i Jondal med 0,143 årsverk pr registrerte barn. Erfaringsvis kan det være litt feil i føringene på årsverk ettersom barnevernet ofte er interkommunalt og kommunene/kostra ikke alltid håndterer dette riktig. I neste diagram ser vi på sammenstillingen mellom andel barn med barnevernstiltak og bemanningsfaktoren: Vi ser her at i Odda har 5,6 % alle barn mellom 0-17 år har hjelpetiltak eller omsorgstiltak i en eller annen form, noe som er høyest i utvalget. Andelen årsverk pr registrerte melding til barnevernet er som nevnt over 0,113. Odda har slikt sett størst «press» på barnevernet. I andre enden finner vi Ullensvang der 3,1 % alle barn mellom 0-17 år har hjelpetiltak eller omsorgstiltak, noe som er lavest i utvalget. Andelen årsverk pr registrerte melding til barnevernet er som nevnt over 0,121, noe som dermed gir minst «press» på tjenesten. Til slutt tar vi et blikk på hva bruttokostandene er pr barn (i gjennomsnitt) med tiltak: 67

68 Her ser vi at Odda ligger middels i utvalget når det gjelder kostnader pr barn med tiltak i opprinnelige familie (barn som ikke er plassert) med kr For barn utenfor opprinnelige familie (barn som er plassert) er kostnadene kr Jondal ligger høyest med kr pr barn med tiltak i opprinnelige familie og med kr og pr barn utenfor opprinnelige familie. Ullensvang har ikke oppgitt tall her. 68

69 8 Grunnskole Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Befolkningsprognose for unge frem til 2040 Når man skal planlegge for ressursbruken i skole, er det viktig at man også har et blikk på fremtiden. Vi starter derfor med å se på hva prognosen sier om utviklingen i folketallet for innbygger 6-15 år i nye Ullensvang kommune, i henhold til middelsalternativet (MMMM) fra SSBs befolkningsprognose fra 2016: Fra etableringen av nye Ullensvang i 2020 vil barnetallet ligge rimelig stabil frem til ca 2030, for deretter å øke med ca 50 elever. Tallen viser estimert gjennomsnittlig reduksjon og vekst for hele den nye kommunen (summen av framskrivningene for Odda, Jondal og Ullensvang), og sier ikke noe om hvor i kommunen denne veksten kommer eller om det er demografiske endringer internt i kommunen. Hvis vi ser på delkostnadsnøklene for grunnskole finner vi følgende informasjon: 69

70 Odda Jondal Ullensvang Bømlo Delkostnadsnøkkel Skole 0,8978 1,1844 1,1953 1,2220 Landsgjennomsnittet er 1,000, mens Odda har en delkostnadsnøkkel for grunnskole på 0,8978. Dette betyr at Odda objektivt sett har et behov i grunnskoledriften som er 10 % mindre kostnadskrevende å drive enn landsgjennomsnittet. I Jondal og Ullensvang derimot er kostnadsnivået henholdsvis 18,4 % og 19,5 % høyere enn landsgjennomsnittet. Delkostnadsnøkkelen ser satt sammen av følgende kostnadsnøkler: INDEKS Knr Kommune Basis Sone Nabo Innvandr UTGIFTSBEHOV Innb år ekskl Skand 1219 BØMLO 1, , , , , , JONDAL 0, , , , , , ODDA 0, , , , , , ULLENSVANG 1, , , , , ,1844 Vi ser her at Odda skiller seg ut ved å ha færre barn i alder 6-15 år, Ullensvang og Jondal ved å ha en høy andel av basis (småkommunetillegg), Ullensvang har spredt bosetting (sone), Jondal og Ullensvang ha lange avstander mellom sonesentra (nabo), samt at Ullensvang har en høyere andel innvandrere 6-15 år eksklusive Skandinavia. Hvis vi ser på forholdet mellom delkostnadsnøkkelen (som beskriver «behovet») og netto driftsutgifter til grunnskolesektoren pr innbygger (som beskriver ressursbruken), ser vi at Odda er den kommunen som prioriterer skole klart høyest av kommunen i utvalget: 70

71 Det er avstanden i mellom den blå søylen og den røde linjen som er av betydning. Landsgjennomsnittet viser søyle og linje på samme punkt. I Odda krysser søylen linjen med stor margin, mens i Ullensvang er den noe lavere under linjen og i Jondal vesentlig lavere enn linjen og de prioriterer dermed skole lavere enn landsgjennomsnittet og lavest av kommunene i nye Ullensvang. Bømlo prioritert dog enda lavere. Grunnskoleopplæring Vi vil starte med å se på netto driftsutgifter pr innbygger 6 15 år illustrert ved de blå søylene, og hvor stor andel av netto driftsutgifter til grunnskolesektor (funksjonene 202, 222 og 223) utgjør av kommunes samlede netto driftsutgifter, illustrert av den røde linja: 71

72 Her ser vi at for netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa (ekskl SFO), ligger Ullensvang høyest i utvalget på kr Lavest ligger Bømlo med kr pr innbygger 6-15 år. Landsgjennomsnittet er på kr Ser vi på hva denne sektorens budsjett utgjør av kommunens totalbudsjett, ligger dette på 27 % i Ullensvang, 22 % i Odda og 21 % i Jondal. Hvordan har så kostnadsutviklingen for tjenesten vært over tid (her inklusiv kostnader til SFO): 72

73 Her ser vi at netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år i Odda vokste mer enn det den gjordet for landet i perioden Også i Jondal og Ullensvang har veksten vært større enn for landsgjennomsnittet. I 2008 brukte Odda 17,3 millioner mer enn landsgjennomsnittet på skole. I 2015 brukte man 31,4 millioner. Hovedforklaringen på denne kostnadsveksten er at det har vært en kraftig reduksjon i antall elever i skolen i Odda i denne perioden. Det vil si en produktivitetsforverring på 14,1 millioner på 7 år. I 2008 var det 903 barn i skolen i Odda. I dag er det 714. Når man da ikke kutter i kostnadene tilsvarende, så øker enhetskostnadene. Enhetskostnadene har også økt både i Ullensvang og Jondal. I Jondal har de gått fra 3,1 mill mer enn landsgjennomsnitt i 2008 til 5,2 mill mer i 2016 og i Ullensvang har man gått fra 14,1 mill mer enn landsgjennomsnittet til 21,9 mill mer. Men i Ullensvang og Jondal er det ikke elevtallet som er kostnadsdriveren: 73

74 Som vi ser av diagrammet over har det vært en kraftig reduksjon i elevtallet i Odda fra 2003, mens tallet har vært relativt stabilt Ullensvang og i Jondal. I diagrammet nedenfor er nettoutgiftene pr innbygger 6 15 år tatt med for de ulike funksjonene: 74

75 Ullensvang kommune ligger altså samlet sett høyest i utvalget mht nettoutgifter pr innbygger i aldersgruppe 6 15 år i sammenligningsgruppa, men det er relativt små forskjeller i forhold til Jondal. Odda ligger noe lavere, mens Bømlo ligger vesentlig lavere. Nettoutgiften til grunnskole vil normalt være avhengig av følgende elementer: Skolestruktur/antall skoler/gjennomsnittlig skolestørrelse Gruppestørrelse/antall elever i gruppene, lærertetthet pr elev Lærenes ansiennitet, dvs lønnsnivå og utdanningsnivå Andel elever som mottar spesialundervisning Forbruksmateriell og inventar / utstyr Det er noe variasjon i omfanget på utgifter til forbruksmateriell og inventar/utstyr i mellom kommunen i utvalget: I diagrammet over har vi sammenstilt kommunenes kostnader til undervisningsmateriell pr elev, og inventar og utstyr pr elev. Hvis vi først ser på undervisningsmateriell ser vi at Ullensvang ligger høyest i utvalget mht utgifter pr elev til undervisningsmateriell på kr pr elev. Ser vi på 75

76 inventar og utstyr ligger også Ullensvang klart høyest i gruppa med kr pr elev. Samlet for disse to ligger Ullensvang suverent høyest med kr pr elev. Ullensvang har tradisjon for å ligge høyt på driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev, men også Odda og Jondal hadde en kraftig vekst i Bømlo har i hele perioden ligget stabilt lavt: Skolelokaler Ser vi på den historiske utviklingen for kostnader til skolelokaler pr innbygger 6-15 år så har man alltid ligget høyt for kommunen i nye Ullensvang. 76

77 Man skulle kanskje tro at dette skyldes antall skoler, men som vi skal se nedenfor har kommunen i nye Ullensvang samlet sett like mange skoler som Bømlo. Produktivitet i sektoren Som nevnt over påvirker kommunens skolestruktur og gruppestørrelser utgiftsnivået. Og normalt er det en nær sammenheng mellom ressursinnsats pr elev og antall elever pr skole. Erfaringsmessig vil få elever pr skole gjøre det vanskelig å få et rasjonelt elevtall pr årstrinn/gruppe. Våre erfaringer fra tidligere evalueringer viser derfor at små skoler i all hovedsak er dyrere å drive enn store skoler, nettopp som følge av begrensningen i å kunne få til rasjonelle/kostnadseffektive inndelinger av elevene i undervisningsgrupper og slik en optimal bruk av lærerressursene (i et økonomisk perspektiv). Vi starter med å se på skolestrukturen som er en av de vesentlige kostnadsdriverne: 77

78 Odda hadde i følge tallene som fremgår av KOSTRA, 5 skoler i 2016, noe som nest høyest i utvalget. På skolen i Odda går det 155 elever i snitt som er nest høyest i utvalget. Jondal har 1 skole med 114 elever, Ullensvang 4 skoler med i snitt 101 elever, mens Bømlo har 10 skoler med et gjennomsnittlig elevtall på 174. Tallene viser dog bare gjennomsnittlig antall elever og ikke om Ullensvang for eksempel to store og to små skoler. Produktivitet (eller enhetskostnaden) måles i KOSTRA med korrigerte brutto driftsutgiftene pr elev i vanlig grunnskole. For våre kommuner får vi følgende bilde: 78

79 Driftsutgiftene til grunnskole fordeles i KOSTRA på områdene lønn og øvrige driftsutgifter, undervisningsmateriell og inventar og utstyr. Ullensvang ligger samlet sett høyest i utvalget når det gjelder brutto driftsutgifter pr elev, og dermed med lavest produktivitet av kommunene. Ser vi på utgiftene knyttet til lønn og øvrige driftsutgifter pr elev som klart utgjør den største andelen av utgiftene, ligger Ullensvang også her høyest i utvalget på kr Bømlo bruker klart minst med kr pr elev. Som vist over går i underkant av 90 % av driftskostnaden i grunnskolen til lønn og øvrige driftsutgifter. Størrelsen på kostnadene i skole knyttes i stor grad enten til: lønnsnivå (lærere har et lønnssystem som gir høy uttelling til lærere med høy ansiennitet og høy utdanning) lærertetthet Eller eventuelt en kombinasjon av disse. Ser vi på sammenhengen mellom produktivitet (funksjon 202) og årsverk får vi følgende: 79

80 Ullensvang ligger i 2016 høyest i utvalget på korrigerte brutto driftsutgifter (eksklusive SFO) pr elev og har nest høyest nivå blant kommunen på andel lærerårsverk pr elev med en faktor på 0,130 (dvs 7,7 elev pr pedagog). Jondal ligger klart høyest med en andel lærerårsverk pr elev med en faktor på 0,169 (dvs 5,9 elev pr pedagog), mens Odda har en faktor på 0,125. Hvordan kan det ha seg at Jondal ligger med høyest lærerårsverk pr elev men middels driftsutgifter? Årsaken finner vi i årsverkskostnadene. Når det gjelder lønnsutgifter pr årsverk, så er bildet slik: 80

81 Vi ser her at Jondal har lavest årsverkskostnader i utvalget på kr (inkl sosiale utgifter og pensjon). Dette er kr lavere enn Odda som har høyest årsverkskostnad på kr I diagrammet nedenfor har vi sammenstilt andel lærerårsverk som er over 60 år og andel som er yngre enn 40 år: Her ser vi at Jondal har høyest andel av andel lærere over 60 år, der hele 23 % av lærerårsverkene holdes av personer over 60 år. I Odda er tallet 17 % og i Ullensvang 12 %. Hvis vi ser på utdanningsnivå, finner vi følgende: 81

82 Vi ser her at Jondal har høyest andel lærere med universitetets/høyskoleutdanning og annen pedagogisk utdanning, men at det er relativ små forskjeller i mellom kommunene. Hvordan påvirker ressursinnsatsen resultatene?: 82

83 Vi ser av diagrammet over at Ullensvang i 2016 har høyest ressursinnsats men lavest grunnskolepoeng. Av diagrammet under ser vi at dog at det har vært store variasjoner over tid: Fra og med 2003 rapporterer ikke KOSTRA på klassestørrelse, men på gruppestørrelser. KS-Konsulent vil understreke at tallene for gruppestørrelser i KOSTRA er beregnede gjennomsnittsverdier. Gruppestørrelser i KOSTRA gir ikke et riktig bilde av de virkelige gruppestørrelsene i elevenes opplæringssituasjon. Tallene for gruppestørrelser i KOSTRA er et uttrykk for gjennomsnittlig voksentetthet, og kun egnet til å sammenligne kommuner imellom eller å synliggjøre endringer i voksentetthet over tid i en og samme kommune. Indikatoren nedenfor viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer (eks elevtimer på barnetrinn/lærertimer minus morsmål på barnetrinn, også kalt gruppestørrelse 1): 83

84 For barne- og ungdomstrinnet samlet viser denne indikatoren at Odda har et gjennomsnitt på 11,7 elever pr gruppe, I Jondal er tallet 9,4 elever og i Ullensvang 9,6. Alle er dog vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet der gjennomsnittlig gruppestørrelse er 13,4 elever pr gruppe. Odda skiller seg ut ved å ha spesielt stor gjennomsnittlig gruppestørrelse for årstrinn, mens Jondal skiller seg ut ved å ha et spesielt lavt tall her med 8,5 elever pr gruppe i denne målgruppa. Det er igjen viktig å understreke at dette er gjennomsnittstall. De faktiske tallene pr skole/gruppe kan variere svært mye fra dette. Diagrammet nedenfor viser utviklingen for gjennomsnittlig gruppestørrelse fra : 84

85 Vi ser av diagrammet gjennomsnittlig gruppestørrelse har ligget rimelig stabilt i Odda, mens den har blitt kraftig redusert i Jondal. Også i Ullensvang har den blitt redusert ganske mye de to siste årene. Spesialundervisning Omfanget av spesialundervisning er en kostnadsdriver i skolesammenheng, spesielt i de tilfeller hvor man benytter stor grad av 1:1-relasjon i tilretteleggingen av spesialundervisningen. De mest relevante indikatorene på dette feltet er andelen barn som mottar spesialundervisning, timer spesialundervisning i % av antall lærertimer og antall årstimer spesialundervisning pr elev som får spesialundervisning. I diagrammet nedenfor er andelen elever med spesialundervisning illustrert med søylene, mens timer spesialundervisning i % av antall lærertimer er illustrert av den røde linjen: 85

86 Andel elever som får spesialundervisning i Odda utgjør 12,8 %, noe som er klart høyest i utvalget, og vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet er på 7,8 %. I Jondal mottar 9,6 % av elevene spesialundervisning og i Ullensvang 8,2 %. For andel lærertimer som går med til spesialundervisning utgjør dette hele 19,8 % i Odda, noe som høyest i utvalget (sammen med Bømlo). I 2016 gikk 1 av 5 timer man hadde tilgjengelig med pedagog til spesialundervisning. I Ullensvang er det 12,9 % mens i Jondal er tallet 10,7 %. Hvis vi ser på den historiske utviklingen for andel lærertimer (i prosent) som har gått til spesialundervisning, finner vi følgende: 86

87 Som vi ser av diagrammet har Odda hatt vekst de siste 7 årene i andel lærertimer som har gått til spesialundervisning. I Jondal og Ullensvang derimot er dette tallet redusert. Det fremkommer ikke av KOSTRA hva som er årsaken til disse endringene. Er det endret behov eller endret praksis? Hvordan er så profilen på spesialundervisningen? 87

88 Her ser vi at elevene som mottar spesialundervisning i Odda i gjennomsnitt får 105 timer hver. Dette er nest lavest nivå i utvalget. I Ullensvang gis det 133 årstimer til spesialundervisning pr elev, mens Jondal ligger lavest med 93 timer. Alle ligger dog høyere enn landsgjennomsnittet som er på 76 timer. Ser vi så på fordelingen mellom trinnene finner vi følgende: Når det gjelder trinn så er det Odda som ligger høyest med en andel der 9,8 % av elevene i får spesialundervisning. I Jondal er det omtrent halvparten. Når det gjelder mellomtrinnet er det også Odda som ligger høyest med 14,8 %. Her ligger Jondal lavest med 2,7 %. Når man ser på ungdomstrinnet så er det Jondal som skiller seg ut her med en svært annerledes profil. Hele 23,5 % av alle elevene i trinn er rapportert om å få spesialundervisning. Dette er så høyt at det er grunn til å stille spørsmål ved rapporteringen her. Mantra for spesialundervisning er i dag «tidlig innsats». Det ser ikke ut til at noen av kommunen har en slik profil/tilnærming. Hvordan har så utviklingen vært over tid når det gjelder andel elever som mottar spesialundervisning? 88

89 Også her ser vi at det har vært svingninger igjennom hele perioden, men med en kraftig vekst fra i Odda. I Jondal er det foretatt en enda kraftigere reduksjon fra , mens Ullensvang har ligget rimelig stabilt. Om dette skyldes et endret behov eller endret praksis fremkommer ikke av KOSTRA. Skoleskyss Utgifter til skoleskyss påvirker også kommunens utgifter til grunnskolesektoren. Ser vi så på enhetskostnaden og hvor stor andel av elevene som mottar tilbud om skoleskyss får vi følgende bilde: 89

90 Driftsutgifter til skoleskyss pr elev illustreres av søylene som viser at Odda har lavest netto driftsutgifter til skoleskyss (dvs etter at refusjonen fra fylkeskommunen er trukket fra) med kr pr innbygger 6-15 år og at man har lavest andel barn som får skoleskyss med 16,4 %. I andre enden av skalaen finner man Jondal, der man bruker kr pr elev og dere hele 78,9 % av elevene har skoleskyss. I Ullensvang er kostnaden kr 5 180, mens 56,9 % av elevene mottar skoleskyss. Skolefritidsordning - SFO Også her kan vi starte med å se på netto driftsutgifter til SFO pr innbygger 6 9 år, illustrert med søylene, og på korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr bruker, illustrert av linja: 90

91 I Ullensvang kommune har man en netto kostnad på kr pr innbygger i aldersgruppa 6-9 år på SFO. Dette er høyest i utvalget. Også Odda ligger med høye nettokostnader med kr pr innbygger 6-9 år. Jondal ligger vesentlig lavere med kr Bruttokostanden (som er kostnaden før foreldrebetalingen og andre inntekter er trukket fra) er høyest i Odda med kr , etterfulgt av Ullensvang med kr Jondal skiller seg ut her med vesentlig lavere bruttokostnad, noe som sannsynligvis henger sammen med skole/sfo strukturen i Jondal. Utviklingene over tid har vært som følger: 91

92 Som vi ser av diagrammet over har Odda redusert nettokostnadene fra 2012 til 2016, I Ullensvang har den økt kraftig fra , mens den i Jondal hele tiden har ligget stabilt lavt. Netto driftsutgifter pr innbygger 6 9 år vil normalt variere med følgende: Antall skoler med SFO (som henger sammen med skolestruktur) Andel barn som deltar, dvs volum Oppholdstid pr uke Bemanningstetthet (barn pr voksen) Prisen foreldrene betaler Åpningstid ut over skoleruta Produktiviteten/ressursbruk pr kommunal bruker målt som korrigerte brutto driftsutgifter vil normal variere med: Struktur, dvs antall steder som tilbyr SFO Bemanningstetthet pr barn Oppholdstid i gjennomsnitt pr barn Diagrammet nedenfor viser at 68,7 % av 6 9 åringene i Ullensvang går i kommunal SFO og ingen i et privat tilbud. Dette ligger klart høyest i utvalget, og over 92

93 landsgjennomsnittet som er på 59,4 % (inklusiv private tilbud). I Odda er tallet 52,4 % mens det er lavest i Jondal der kun 28,3 % av alle elever i alderen 6-9 år går i SFO. Dersom vi ser på oppholdstiden finner vi følgende: Her ser vi at fordelingen mellom full- og deltidsplass varierer mye mellom kommunene. I Jondal er det oppgitt at alle barna har fulltidsplass. I Odda har 49,7 % av barna fulltidsplass (blå søyle), mens tilsvarende tall i Ullensvang er 55,4 %. 93

94 Hvordan ser så finansieringsbildet ut: Når vi så ser på foreldrebetalingen pr måned for SFO ligger Jondal høyest i utvalget for de med oppholdstid lik 10 timer pr måned (rød søyle) med kr Tilsvarende tall i Odda er kr 1 661, mens Ullensvang skiller seg ut her med et vesentlig lavere nivå på kr 925. Ser vi på månedssatsen for ukentlig oppholdstid tilsvarende 20 timer, koster det i Jondal kr som er nest høyest i utvalget. Høyest er Bømlo med kr I Odda er det kr 2 161, mens det i Ullensvang koster kr Ser vi på forholdet mellom SFO-betaling og netto driftsutgifter, så ser vi at det er en klar sammenheng. Høyere brukerbetalinger gir lavere nettokostnad: 94

95 Ser vi så på kommunens egenfinansiering av SFO, er den som følger: Odda kommunes egenfinansiering av SFO koster kr pr bruker pr år eller total 3,1 millioner pr år. I Jondal er den bare på kr pr bruker pr år eller totalt 0,1 mill pr år, mens den i Ullensvang er på kr pr bruker pr år eller totalt 1,9 mill pr år, Det er ca 20 kommuner i Norge som klarer å få dette til å gå til rundt til selvkost. SFO er ikke et område som ligger innenfor inntektssystemets beregninger (dvs at kommunen ikke mottar penger fra staten gjennom rammetilskuddet for dette). Voksenopplæring Det er svært begrenset hva vi finner av informasjon om voksenopplæringen i KOSTRA. I diagrammet nedenfor ser vi kommunens netto driftsutgifter pr innbygger til voksenopplæring: 95

96 Som vi ser har Odda kommune klart høyest kostnader til voksenopplæring. Odda bruker kr 470 pr innbygger, og 0,7 % av kommunens budsjett går til dette området. Størst inntekt på området har Ullensvang der man i 2016 hadde en inntekt på 773 kr pr innbygger eller totalt 2,6 mill. Historisk har utviklingen i kostnader til voksenopplæring vært slik: Vi ser her at Odda hele tidene har hatt kostnader til voksenopplæring, mens Jondal og Ullensvang hele tiden har hat en inntekt. 96

97 9 Barnehage Ved gjennomgangen av barnehager er følgende funksjoner lagt til grunn: Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Først ser vi på netto driftsutgifter pr innbygger 1 5 år illustrert ved de blå søylene, og hvor stor andel netto driftsutgifter til barnehagesektoren utgjør av kommunenes samlede netto driftsutgifter, illustrert av den røde linja: Av de blå søylene ser vi at Ullensvang ligger høyest i utvalget mht netto driftsutgifter til barnehage pr innbygger 1-5 år med kr Dette er vesentlig høyere enn i Jondal der beløpet kun er kr og i Odda hvor det er kr Ser vi på hvor stor andel barnehagebudsjettet utgjør av kommunenes totale nettobudsjett, henger dette stort sett samme med profilen til netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa. Med 8,2 % i Jondal, ligger kommunen lavest i utvalget mht til barnehagenes andel av totalbudsjettet, mens gjennomsnittet for landet ligger med 14,6 %. I Odda er tallet 9,8 % mens det ligger klart høyest i Ullensvang der 12,9 % av budsjettet i 2016 gikk til barnehagedrift. Tallene gjelder både private og kommunale barnehager. 97

98 Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa er et resultat av en kombinasjon av følgende: Struktur på tilbudet Dekningsgrader i ulike aldersgrupper, hvor høy dekningsgrad gir høye nettoutgifter under ellers like forhold Bruttoutgiftene pr barn/årsverkstetthet korrigert for alder Nivået på foreldrebetalingen opp til max-pris Ser vi på den historiske utviklingen av netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år (på konsernnivå - offentlige og private) så har den vært som følger: Vi ser at Ullensvang har hatt netto driftsutgifter som stort sett har vært høyere enn for landet igjennom hele perioden I 2016 gjør i tillegg kostnadene er kraftig hopp opp. En av grunnene til dette er en kraftig reduksjon i antall barn 1-5 år. I 2015 var det 184 barn i denne aldersgruppa i Ullensvang, mens det i 2016 var falt til 162, det vil si en nedgang på 22 barn. Veksten fra 2010 til 2011 for alle kommuner skyldes innlemmelsen av barnehagetilskuddet i rammefinansieringen. Tallene gjelder både private og kommunale barnehager. Ser vi så på sammenhengen for våre kommuner mellom prioritering og dekningsgrad, får vi følgende bilde: 98

99 Jondal ligger med høyest andel barn 1-5 år med barnehageplass på 96,6 % og kommunen ligger lavest i gruppa mht netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år. Ser vi på utviklingen over tid for korrigerte brutto driftsutgifter for barn bare i kommunale barnehager finner vi følgende: 99

100 Her ser vi at i Ullensvang i periodene har hatt noe variasjon i brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage, men at man siste året har hatt en relativt kraftig økning. Motsatt har barnehagene i Jondal blitt stadig billigere i drift. I Odda har kostandene vokst jevnt frem til 2014, for deretter å bli redusert i forhold til landsgjennomsnittet. Bømlo har ikke kommunale barnehager og har derfor ikke tall her. Ser vi så på sammenhengen mellom kommunens brutto pris pr oppholdstime og årsverk pr barn får vi følgende bilde: 100

101 Jondal ligger med lavest brutto driftsutgifter pr oppholdstime med kr 44, og med lav årsverksinnsats pr barn korrigert for alder med 0,143. Ullensvang ligger med høyest brutto driftsutgifter pr oppholdstime med kr 77, og med høyest årsverksinnsats pr barn i kommunale barnehager korrigert for alder med 0,213. En reduksjon ned til årsverksinnsatsen til Jondal ville bety 14,8 færre årsverk i Ullensvang. Bømlo har ikke kommunale barnehager og har derfor ikke tall her. Det fremkommer ikke av KOSTRA hvorfor behovet/ressursbruken er forskjellig i de ulike kommunene. Erfaringsvis handler det ofte om struktur (mange små barnehager) og om uutnyttet kapasitet og lønnsnivå i barnehagen. Men deler av forklaringen ligger gjerne også i forskjeller i utdanningsnivå, ansiennitet og bemanningssammensetningen mht andel assistenter, andel med fulltidsplass, samt at man kan ha kortere åpningstid enn de øvrige kommunale barnehagene i utvalget. Dekningsgraden angir hvor stor andel av barna i aktuell aldersgruppe som har barnehageplass, og er delt i dekningsgrader for barn 1 2 år og barn 3 5 år. Forskjellen i disse to gruppene vises i følgende diagram: 101

102 For aldersgruppen 3-5 år ligger i Jondal med en dekningsgrad på 102,6 % (man selger noen plasser til barn som ikke er bosatt i kommunen) som er høyest i utvalget. I Odda er tallet 93,2 % mens i Ullensvang har 96,4 % av barna mellom 3 og 5 år barnehageplass. I aldersgruppen 1-2 år har Odda lavest dekningsgrad med 74,4 % mens Jondal har 85,7 % og Ullensvang 84,3 %. Stor fleksibilitet i tilbudet utfordrer en mest mulig effektiv ressursbruk og kan kreve tilpasninger som driver bemanningsfaktoren oppover. Fordelingen mellom full og deltidsplass ser vi nedenfor: 102

103 I Odda er det rapportert at 98 % av brukerne har fulltidsplass, noe som er høyest i utvalget, men det er små variasjoner der Jondal har 96,6 % og Ullensvang 95,4 %. Det samme har Bømlo. Etter hvert som kravene og forventningene til barnehagene er blitt større, er det også her blitt enda viktigere å ha et kompetent personale på plass. Ser vi på utdanningsnivået i barnehagene så er dette bilde: 103

104 Ullensvang ligger lavest i utvalget mht andel ansatte med barnehagelærerutdanning (blå søyle) på 29,2 %, men det er bare marginalt lavere enn i Odda der 30,9 % har barnehagelærerutdanning. I Jondal er tallet 38,9, mens Bømlo ligger høyest med 39,6 %. Ser vi på andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning, ligger Odda lavest i utvalget med en andel på 75 % som har godkjent barnehagelærerutdanning. I Jondal har alle det, mens i Ullensvang har 90 % slik utdanning. Når det så gjelder barn som krever ekstra ressurser, illustreres det i diagrammet nedenfor. Andel barn som får ekstra ressurser med blå linje, og utgifter pr barn som får ekstra ressurser av de røde søylene: Andelen barn som får ekstra ressurser (blå linje) i Odda utgjør 21,2 % og i Ullensvang 21,7 %, noe som er høyest i utvalget og på nivå med landsgjennomsnittet. Ser vi på omfanget av ressurser som brukes pr barn som får ekstra ressurser, så er den rapportert til kr i Odda, mens øvrige kommuner bare har rapportert småsummer her. Det er grunn til å anta at det er feil i rapporteringen her for øvrige kommuner i utvalget. Ser vi så på utgiftene til lokaler pr bruker i kommunale barnehager er sammenhengen mellom kommunene som følger: 104

105 Ullensvang ligger her høyest mht til utgifter til lokaler pr barn i kommunal barnehage med kr pr bruker av kommunale barnehager. Dette er dobbelt så høyt som i Jondal der man bruker kr på lokaler pr bruker. I Odda er tallet kr Til slutt et blikk på hvordan finansieringsbildet ser ut: 105

106 Jondal ligger med lavest andel i utvalget mht kommunal egenfinansiering av tjenestetilbudet med 83,4 %, men det er bare små variasjoner imellom kommunen og landsgjennomsnittet her. 106

107 10 Kultur og kirke Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 231 Aktivitetstilbud til barn og unge 370 Bibliotek 373 Kino 375 Museer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andre kulturbygg 386 Kommunale kulturbygg 390 Den norske kirke 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier Kultur I diagrammet nedenfor ser vi nettoutgifter til kultursektoren pr innbygger illustrert ved de blå søylene, mens linjen illustrerer hvor stor andel av kommunens totale utgifter som går med til kultur. Odda ligger klart høyest i utvalget mht prioritering av kultur pr innbygger og bruker kr pr innbygger. Bømlo ligger lavest med kr pr innbygger. En reduksjon ned til nivået til Bømlo ville bety et kutt på 15,8 mill i kulturbudsjettet i Odda. 107

108 Ser vi på hvor stor andel dette utgjør av kommunens totalbudsjett, tilsvarer Oddas andel 5,6 %, noe som er klart høyest i utvalget. I Jondal er den 3,4 % og i Ullensvang 3,3. Historisk sett har kostnadsutviklingen vært slik: Odda har i hele perioden hatt kostnader til kultur som har ligget vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet og øvrige kommuner i utvalget, men kostnadene er dog tatt noe ned i forhold til toppnivået i Ullensvang har også hatt en liten vekst i forhold til landsgjennomsnittet for hele perioden, mens det i Jondal er redusert i forhold til landsgjennomsnittet i perioden. I neste diagram ser vi på hvordan nettoutgiftene fordeler seg på de ulike KOSTRAfunksjonene: 108

109 Ut fra tallene ser vi at Odda har en kostnadsprofil som skiller seg ut fra Bømlo ved at man bruker vesentlig mer både på de fleste områder. Særlig mye bruker man på idrettsbygg og idrettsanlegg. Jondal skiller seg ut ved å bruke særlig mye på musikkog kulturskoler, mens Ullensvang bruker mye på aktivitetstilbud til barn og ungdom. KS-Konsulent har for øvrig erfaring for at fordelingen mellom de ulike funksjonene her kan være noe tilfeldig, og da spesielt knyttet til bruken av funksjonen 385 for andre kulturaktiviteter. Ser vi så på musikk- og kulturskoler isolert har vi følgende bilde: 109

110 Ser vi først på netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa ligger Jondal på kr som er klart høyest i utvalget, og mer enn dobbelt så høyt som Ullensvang og Odda. Bømlo ligger lavest med kr pr innbygger i målgruppa. Videre ser vi at korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker for Jondal også ligger høyest i utvalget på kr , men at det her er mindre variasjoner i mellom kommunene. Nå oppgir ikke KOSTRA brukerbetalingene for musikk- og kulturskolen, men det kan tyde på at brukerbetalingen er vesentlig lavere i Jondal enn i Odda og Ullensvang. Ser vi på forholdet mellom bruttoutgifter og dekningsgrader finner vi følgende: 110

111 På den røde linjen ser vi at 55,5 % av innbyggerne i Jondal i alderen 6-15 år deltar i kulturskolen. Dette er klart høyest av sammenligningskommunene. Lavest ligger Bømlo der 24,2 % av alle innbyggere 6-15 år deltar i kulturskolen. I Odda deltar 30,4 % og i Ullensvang 32,3 %. Siste diagram i kultursammenheng tar for seg tilskudd til lag og organisasjoner: Her illustreres nettoutgiftene pr innbygger av den røde linja, og kommunalt driftstilskudd pr lag og forening som mottar tilskudd av de blå søylene. Jondal gir kr 192 pr innbygger i tilskudd til lag og foreninger, noe som er suverent høyest og 3-4 ganger så høyt som de andre kommunene i utvalget. De lag og foreninger som mottar tilskudd, får i snitt kr i Jondal, mens de i Odda mottar kr På landsbasis utbetales et gjennomsnitt på kr pr organisasjon som mottar tilskudd. 111

112 Kirke Ser vi på kommunenes utgifter til kirkeformål har vi følgene oppstilling: Her ser vi at Odda yter et netto tilskudd på kr 879 pr innbygger, som er lavest blant kommunene i utvalget. Ullensvang ligger høyest med kr 1 516, mens Jondal ligger like bak med kr Tilskudd til kirke er også et område som er sterk påvirket av antall innbyggere. Den historiske utviklingen på området ser slik ut: Vi ser i diagrammet over at veksten i tilskudd til religiøse formål (Den norske kirke) stort sett har vokst noe mer enn utviklingen for landet fra i Jondal og Ullensvang, mens den i Odda stort sett har fulgt utviklingen for landet. 112

113 11 Plan, kulturminne, natur og nærmiljø Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 301 Plansaksbehandling 302 Bygge og delesaksbehandling og seksjonering 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Dette er også et sammensatt kapittel mht omfanget av tjenesteområder som inngår. Først ser vi på fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø: De blå søylene illustrer de samlede netto driftsutgifter pr innbygger til formålene, mens den røde linja illustrer hvor stor andel av kommunens nettoutgifter som prioriteres til dette området. I Odda går 1,6 % til disse formålene, i Jondal 1,9 % og i Ullensvang 1,1 %. Landsgjennomsnittets andel ligger på 1,2 %. Videre ser vi at Jondal ligger høyest i utvalget med kr pr innbygger til fysisk planlegging, kulturminner og natur og nærmiljø. Bømlo ligger lavest med kr 286 pr innbygger. Indikatoren viser driftsutgiftene, inkludert avskrivninger, på konsernnivå etter at driftsinntektene som 113

114 bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. Hvis vi ser på den historiske utviklingen (se nedenfor) har Odda og Jondal hatt et noe varierende kostnadsbilde for netto driftsutgifter pr innbygger til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger, mens Ullensvang de siste årene har ligget mer stabilt: Som vi ser er det de siste årene store variasjoner i nettokostnadene i Odda og Jondal. Det fremkommer ikke av KOSTRA hva som er årsaken til de store svingningene/veksten. Ser vi på prioriteringen illustrert av netto driftsutgifter pr innbygger fordelt på funksjonene i denne gruppa har vi følgende fordeling: 114

115 Når det gjelder fysisk planlegging (inkl byggesaksbehandling og oppmåling) ligger Jondal høyest blant kommunene i utvalget med en netto utgift på kr 847 pr innbygger. På byggesaksbehandling, delesaksbehandling og seksjonering brukte Jondal kr 477, noe som er også er høyest i utvalget. På naturforvaltning og friluftsliv brukte Odda mest med kr 196 pr innbygger, mens på rekreasjon i tettsteder bruker Jondal mest med kr 538 pr innbygger. Ser vi på gebyrer for saksbehandling så varierer det ofte hvor stor andel av omkostningene kommunene velger å ta seg betalt for. Ser vi først på gebyrenes størrelse har vi følgende oversikt: 115

116 Her ser vi at forskjellen er stor mellom kommunene. Saksgebyret for oppføring av enebolig ligger lavest i utvalget for Ullensvang på kr Høyest av kommunene ligger Bømlo på kr , mens landsgjennomsnittet er kr Selv om gebyret heter «oppføring enebolig» så gir det også føring for nivået på alle øvrige gebyrer for byggesaker. Når det gjelder saksgebyr for private forslag til reguleringsplaner så er dette kr i Odda, mens den er kr i Ullensvang og hele i Bømlo. Gebyret for kart- og delingsforretninger er høyest i Odda med kr Jondal har ikke oppgitt tall her. I diagrammet nedenfor ser vi på sammenhengen mellom byggesaksgebyrene og netto driftsutgifter til fysisk planlegging (funksjon 301, 302 og 303): 116

117 I diagrammet over ser vi at det er en direkte sammenheng mellom gebyrnivå og nettokostnaden. Lave gebyrer gir høye nettokostnader. Hva er så inntektspotensialet i denne sammenheng? I Odda får man 50,2 % av utgiftene dekket via gebyrer, noe som er høyest blant kommunen i nye Ullensvang kommune, men vesentlig lavere enn i Bømlo der man dekker inn 80,2 % av bruttoutgiften med gebyrer. Dette betyr for Odda at man har et teoretisk inntektspotensial pr kr 3,1 mill forutsatt at alle utgifter kan gebyrfinansieres. I Jondal er tallet 0,9 mill og i Ullensvang 1,7 mill. Her er det viktig å være klar over at en del av saksbehandlingen ikke kan gebyrfinansieres, eksempelvis klagebehandling, veiledning, kommuneplanarbeid, mm. 117

118 12 Brann- og ulykkesvern Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 338 Forebygging av branner og andre ulykker 339 Beredskap mot branner og andre ulykker For brann- og ulykkesvern har vi følgende diagram: Her ser vi nettoutgiftene pr innbygger fordelt på forebygging og brann. Forebygging er en tjeneste som kan gebyrfinansieres både mht feiing og kontroller utført av branninspektør. Av diagrammet ser vi at Odda hadde en netto kostnad på kr 168 på dette i I Jondal brukte man kr 26, mens man i Ullensvang hadde en inntekt på kr 143. For brannberedskap ligger nivået på kr pr innbygger i Odda, kr i Jondal og kr 993 i Ullensvang. Hvordan har så utviklingen vært over tid? 118

119 Ullensvang har hatt en kostnadsutvikling som har vært omtrent som veksten for landet, mens Odda har hatt noe sterkere vekst og Jondal mye sterkere vekst i kostnadene. Det fremkommer ikke av KOSTRA hva som er årsaken til denne veksten. Men erfaringsvis skyldes det ofte direkte pålegg fra DSB som kommunene må følge opp. 119

120 13 VAR (Vann, Avløp, Renovasjon) Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 340 Produksjon av vann 345 Distribusjon av vann 350 Avløpsrensing 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l 355 Innsamling av husholdningsavfall 357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall VAR-området er et område som er ment å gå i selvkost. Nedenfor sjekker vi bare selvkostregnskapene. I diagrammet nedenfor ser vi at man historisk sett har gjort opp til selvkost på Vannområdet i Ullensvang og litt under 100 % selvkost i Odda. I Jondal derimot har man svak datakvalitet, men siste gang det ble rapportert (2014) tok man bare inn 58 % av kostnadene igjennom gebyrer/brukerbetalinger. 120

121 I diagrammet nedenfor ser vi at man historisk sett på området Avløp har gjort opp dette med en selvkostgrad på 100 % i Ullensvang i alle år med unntak av I Jondal er også her datakvaliteten svak, men sist gang man rapporterte (2014) ble dette gjort opp til selvkost. Odda har tradisjonelt ligget litt under (97 % i 2016): Når det gjelder Avfall og renovasjon så har dette variert litt over år, men i 2016 ble den gjort opp til 100 % selvkost i alle tre kommunen. Jondal har heller ikke her levert tall siden 2014: 121

122 15 Samferdsel Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 330 Samferdselsbedrifter og transporttiltak 332 Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak og parkering På samme måte som over starter vi med å se på tall for prioritering. Diagrammet under viser andel netto driftsutgifter pr innbygger og andel netto driftsutgifter til samferdsel av kommunens totalt budsjett: Netto driftsutgifter pr innbygger illustreres av de blå søylene og andelen av kommunens totalbudsjett illustreres av den røde linja. Av søylene ser vi at Odda plasserer seg klart høyest i utvalget med kr pr innbygger til samferdselstiltak. Bømlo ligger lavest av kommunene med kr 927 pr innbygger. I Jondal og Ullensvang bruker man like mye med kr pr innbygger. Andelen av totalbudsjettet som går til samferdsel i Odda utgjør 5,9 % som er suverent høyest i utvalget, mens man bruker 2 % i Jondal og 2,1 % i Ullensvang. I diagrammet nedenfor ser vi at historisk har Jondal hatt store svingninger på kostnader knyttet til samferdselstiltak fra 2010 og frem til i dag: 122

123 I Odda har man hatt en konstant stigende kurve (med unntak av 2014 som er en feilrapportering). I Ullensvang er kostnadene redusert i samme periode. Det fremkommer ikke av KOSTRA hva som er årsaken til det ulike nivået eller hvorfor kostnadene vokser i Odda, men går ned i Ullensvang over tid. 123

124 14 Kommunal næringsforvaltning og konsesjonskraft Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 320 Kommunal næringsvirksomhet 321 Konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling For næringsområdet (inklusive landbruk) er det begrenset hva vi finner av nøkkeltall i KOSTRA. Når vi ser på tallene samlet for prioritering av området (funksjonene 320, 321, 325, 329), finner vi følgende: Av diagrammet ser vi at Odda har en netto inntekt på kr 6 155, Jondal kr og Ullensvang kr Indikatoren viser driftsutgifter inkl avskrivninger etter at øremerkede tilskudd fra staten og ev andre direkte inntekter er trukket fra for funksjonene 320, 321, 325, 329. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer mv., og indikatoren viser dermed også 124

125 prioritering av kommunens frie inntekter til kommunal næringsforvaltning og konsesjonskraft i forhold til andre tjenesteområder. Hvis man ser bare på netto driftsutgifter tilrettelegging og bistand for næringslivet (funksjon 320) pr. innbygger finner man følgende: Det har vært en vekst i kostnadene på dette området (funksjon 320) fra 2011, slik at området nå går ut i null, mens man tidligere hadde en god inntekt her. Det fremkommer ikke av KOSTRA hva som er årsaken til dette. Ser vi på landbruksforvaltning (funksjon 329) isolert finner vi at andel netto driftsutgifter pr innbygger til landbruksforvaltning og andel netto driftsutgifter til området i % av samlet netto driftsutgifter har følgende profil: 125

126 Som vi ser av diagrammet over brukte Ullensvang kr 601 på landbruksforvaltning i 2016 pr innbygger, noe som var klart høyest i utvalget. I Jondal brukte man kr 295, mens man i Odda brukte kr 90. Ser vi på forholdet mellom netto driftsutgifter pr landbrukseiendom finner vi følgende: Her ser vi at Odda brukte kr i netto driftsutgifter til landbruksforvaltning pr landbrukseiendom i 2016, i Jondal brukte man kr 1 721, mens Ullensvang lå klart høyest med kr

127 16 Kommunale boliger Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 265 Driftskostnadene til kommunalt disponerte boliger Det er relativt begrenset hva vi finner av informasjon om kommunale boliger i KOSTRA. Vi starter med å se på netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger. Indikatoren viser driftskostnadene til kommunalt disponerte boliger (funksjon 265) målt i kroner pr innbygger etter at egenbetaling og øremerkete tilskudd fra staten og eventuelt andre direkte inntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten, og indikatoren viser dermed også prioritering av kommunens frie inntekter: Her ser vi at Bømlo ligger lavest med en inntekt på kr 30 pr innbygger til kommunalt disponerte boliger, mens alle kommunene i nye Ullensvang kommune bruker ca kr 450 pr innbygger på kommunale boliger. Vi ser videre at Jondal og Ullensvang har middels antall kommunalt disponerte boliger med ca 30 boliger pr 1000 innbyggere. Høyest ligger Odda med 44 boliger, mens Bømlo ligger lavest med 19 boliger pr 1000 innbyggere. 127

128 Historisk har utviklingen på dette området vært slik: Vi ser her at alle kommunene i nye Ullensvang kommune har hatt en kraftig kostnadsvekst på dette området i

129 17 Eiendomsdrift Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 221 Barnehager / førskolelokaler 222 Skolebygg 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Siste tjenesteområde ut er eiendomsforvaltningen. Dette er et samlekapitel for alle funksjoner som har med eiendomsdrift å gjøre, og som er redegjort for tidligere under de ulike tjenesteområdene. Netto driftsutgifter pr innbygger til eiendomsdrift illustreres av de blå søylene, og andelen av kommunens totale budsjett illustreres av den røde linja: For kommunal eiendomsdrift (blå søyler) ser vi her at det er variasjoner mellom kommunene. Ullensvang bruker mest med kr pr innbygger på eiendommer og eiendomsdrift. Målt i andel av kommunenes totale nettobudsjett utgjør dette 9,2 % som også er høyest i utvalget. Jondal bruker minst med kr noe som utgjør 6,5 % av kommunenes totale nettobudsjett. Nivået i alle kommunene som inngår i nye 129

130 Ullensvang er allikevel vesentlig høyere enn Bømlo som bruker kr eller 5,6 % av budsjettet til dette formålet. Som man ser på diagrammet nedenfor, har Odda og Ullensvang hatt et kostnadsbilde der kostnaden har vokst omtrent som landsgjennomsnittet fra 2012 og frem til i dag, mens Jondal har hatt et mer varierende kostnadsbilde: Hvis vi ser på korrigerte brutto driftsutgifter pr kvadratmeter fordelt på områder finner vi følgende: 130

131 131