KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014

Transkript

1 KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning Bakgrunn Valg av sammenligningskommuner KOSTRA Om denne rapporten Tekniske forutsetninger for analysen 11 3 Finansielle nøkkeltall Netto driftsutgifter pr formål Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsresultat Langsiktig gjeld 17 4 Administrasjon 21 5 Pleie og omsorg Befolkningsprognose for eldre frem til Pleie- og omsorgstjenesten samlet Institusjonstjenester Hjemmebaserte tjenester 41 6 Helsetjenester 48 7 Sosialtjenesten 53 8 Barnevern 61 9 Grunnskole Befolkningsprognose for unge frem til Grunnskoleopplæring Produktivitet i sektoren Skolestruktur og bemanning Spesialundervisning Skolefritidsordning - SFO Skoleskyss Oppsummering Barnehage Kultur og kirke Kultur Kirke 99 2

3 12 Plan, kulturminne, natur og nærmiljø Brann- og ulykkesvern Samferdsel Næring Eiendomsdrift Avslutning 113 3

4 1 Sammendrag Helse og omsorg disponerer 27,1 %, skole 23,1 % og barnehager 15,6 % av kommunens totale netto budsjettramme i Bodø kommune, og er dermed de klart største tjenesteområdene. Administrasjon, styring og fellesutgiftsområdet disponerer 9,2 % av kommunens totale budsjettramme og sosial/nav 5,6. Øvrige tjenesteområder disponerer under 5 % hver. Når vi ser på de økonomiske rammene for 2013 hadde Bodø kommunen inntekter tilsvarende kr innbygger, mens gjennomsnittet for Kommunegruppe 13 lå på kr Dette betyr at Bodø kommune har et handlingsrom tilsvarende kr 91 mill høyere enn om man hadde hatt et nivå likt gjennomsnittet av alle kommunene i kommunegruppe 13. Bodø kommune har høy og til dels svært høy ressursbruk på områdene helse, sosial og pleie og omsorg. Hvis (og her er det viktig å understreke «hvis») man hadde et system der Bodø kommune skulle brukene midlene slik staten regnet det ut for det objektivet behovet som ligger til grunn for Bodø kommune, så måtte kommunen vri ressursbruken sin slik at man benyttet 10,7 millioner mindre på helse, 53,2 mill mindre på sosial og 27,7 mill mindre på pleie og omsorg. Tilsvarende skulle man benyttet 33,2 mill mer på barnehage og 2,9 mill mer på grunnskole. "Merforbruk" (+)/"mindreforbruk" (-) ift beregnet utgiftsbehov for de ulike tjenestene - i kroner pr innb. og mill. kroner Barnehage Grunnskole Kommunehelse Sosialtjeneste Barnevern Pleie og omsorg Bodø Kr pr innb Bodø Mill. kr -33,2-2,9 10,7 53,2 2,6 27,7 70,0 55,0 40,0 25,0 10,0-5,0-20,0-35,0 Lillestrøm, april

5 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Bodø kommune har bestilt en KOSTRA-analyse, med den hensikt å synliggjøre ressursbruk, dekningsgrader og prioriteringer i den kommunale tjenesteproduksjonen. Rapportene går systematisk igjennom tjenesteområder i kommunen, og synliggjør hvordan ressursbrukene er i Bodø kommune sett i lys av andre utvalgte kommuner. Hensikten er å gi økt innsikt og kompetanse, samt et kvalifisert beslutningsunderlag som grunnlag for de valgene kommunen står overfor. Rapporten baserer seg på de foreløpige publiserte regnskaps- og produksjonstallene fra kommunene, pr 13. mars 2014, dvs regnskapstallene for Vår erfaring er at kvaliteten på KOSTRA-tallene begynner å bli svært gode. Men; KS-Konsulent har ikke kvalitetssikret tallgrunnlaget. Det betyr at hvis det er rapportert feil inn i KOSTRA, så blir det også feil i denne rapporten. Bodø kommune må selv kvalitetssikre dette. 2.2 Valg av sammenligningskommuner Når man skal gjennomføre en KOSTRA-analyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hva rapporten forteller. Det er tre hovedvariabler som er avgjørende for hvilke kommuner man skal velge å sammenligne seg med: Kommunestørrelse Inntektsnivå Utgiftsbehov Når det gjelder kommunestørrelse, så er det naturlig å sammenligne Bodø med andre kommuner med omtrent samme størrelse. Antall innbyggere pr i de fire kommunene vi benytter i denne rapporten er: 5

6 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Når det gjelder inntektsnivå så tilhører Bodø kommune KOSTRA-kommunegruppe 13, som er store kommuner (over innbyggere) utenom de fire største byene. I denne rapporten benytter vi ikke «gjennomsnitt land» som referanse, da dette gjennomsnittet trekkes voldsomt opp av små rike (kraft)kommuner, men heller gjennomsnittet av kommunen i kommunegruppe 13. Den andre variabelen som må vurderes er kommunens utgiftsbehov, det vil si hvor stort er innbyggernes forventede behov for tjenester. Dette måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen. Bodø har en kostnadsindeks for 2013 som ligger på 93,6 % av landsgjennomsnittet (landssnitt er 100), Tromsø 90,6 %, Asker 98,5 % og Sandefjord ligger akkurat på landsgjennomsnittet med 100,00 %. Kostnadsindeksen for disse kommunene er som følger på de enkelte kostnadsnøklene: 2013 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks 0-2 år 1,0089 1,0845 0,9354 0, år 1,0557 1,0834 1,0715 0, år 1,0063 0,9883 1,1732 1, år 1,0795 1,0577 1,0585 1, år 1,0093 1,0457 0,9629 0, år 1,0284 1,0218 1,1195 0, år 1,0336 1,0959 0,9536 0, år 0,9776 0,9493 1,0046 1, år 0,9298 0,7814 0,9728 1, år 0,7930 0,6405 0,9281 1,0724 over 90 år 0,6591 0,4874 0,7296 1,0907 Basistillegg 0,2405 0,1682 0,2058 0,2640 6

7 Sone 1,1612 1,1038 0,3677 0,5277 Nabo 0,6629 0,8655 0,6832 0,4741 Landbrukskriterium 0,3860 0,3087 0,0871 0,3012 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,6076 0,6707 1,0889 1,0936 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0,2348 0,2434 1,0384 1,1304 Flytninger uten integreringstilskudd 0,3894 0,3851 1,0895 1,2618 Dødelighet 1,0003 0,9737 0,8420 1,0198 Barn 0-15 med enslige forsørgere 1,1341 1,2234 0,8870 1,2035 Fattige 0,6808 0,8326 1,3990 1,0516 Uføre år 0,7949 0,9086 0,5412 1,1236 Opphopningsindeks 0,5616 0,6601 0,7932 1,7836 Urbanitetskriterium 1,0128 1,0858 1,0416 0,9951 PU over 16 år 0,8000 0,6259 0,7301 1,1838 Ikke-gifte 67 år og over 0,8196 0,7314 0,7924 1,1361 Barn 1-2 år uten kontantstøtte 1,2431 1,2181 1,0443 0,8297 Innbyggere med høyere utdanning 1,1072 1,2351 1,5083 0, Kostnadsindeks 0, , , ,00187 Kostnadsindeksen viser det beregnede utgiftsbehovet i Bodø. Hvis man ser dette opp mot den faktiske ressursbruken på delkostnadsnøklene så er bildet slik: Bodø - sammenligning av beregnet utgiftsbehov og faktisk ressursbruk ( netto dr.utg. ekskl. avskr. pr innb. (2012)) Barnehage Grunnskolen Kommunehelse Sosiatjeneste Barnevern Pleie og omsorg Administrasjon Bodø Ber. utg,behov Bodø Ressurs-bruk 7

8 På de ulike delkostnadsnøkkelen er fordelingen slik: Barnehage har et objektivt beregnet utgiftsbehov på 109 (9 % over landsgjennomsnittet), men bruker 100 (det vil si som landsgjennomsnittet). Grunnskole har et objektivt beregnet utgiftsbehov på 97 og man bruker 97 Kommunehelse har et objektivt beregnet utgiftsbehov på 9, men bruker 101. Sosialtjenesten har et utgiftsbehov på 78 av landsgjennomsnittet, men bruker hele 131 Barnevern har et objektivt beregnet utgiftsbehov på 89 og man bruker 92 Pleie og omsorg har et objektivt beregnet utgiftsbehov på 82 og man bruker 86 Administrasjon (herunder også landbruk og miljø) har et objektivt beregnet utgiftsbehov på 89 og man bruker 111 Den tredjevariabelen som må vurderes er inntektsnivå. Når kommunen blir så vidt store som disse, så er det relativt små forskjeller i effektene av rammeoverføring fra staten. Det som i stor grad avgjør eventuelle ulikheter i inntektsnivået er ulikheter i skatteinngang og eventuell tilgang på «lokale» inntekter slik som kraft, utbytte, regionalpolitiske virkemidler, etc. Dette gjør at det tidvis er meget store forskjeller i norske kommuners økonomiske evne.. Bodø kommune er en kommune som relativt sett har godt med penger mål i forhold til veldig mange andre kommuner. Dersom vi ser på de utgiftskorrigerte inntektene, som tar høyde for disse ulikhetene i forventet kostnadsnivå og som også inkluderer inntekter ut over de frie inntektene (herunder regionalpolitiske virkemidler, eiendomsskatt, kraftinntekter, finansinntekter, etc), ligger Bodø, Tromsø og Asker omtrent likt i utvalget (se figur nedenfor). Bodø og Tromsø kommer høyt på grunn av Nord -Norge tilskudd og utbytter fra kraftselskaper. Asker ligger høyt på grunn av svært høye skatteinntekter fra egne innbyggere. Sandefjord er med i denne analysen som en minsteinntektskommune (lave skatteinntekter, ingen regionalpolitiske virkemidler og bare noen småpenger i utbytte) slik at man kan se hvordan en kommune med vesentlig lavere tilgang på ressurser leverer tjenester. I diagrammet nedenfor er dette illustrert: 8

9 AURSKOG-HØLAND HAREID SVELVIK HÅ VOLDA NAMSOS BØMLO FROGN KLÆBU FUSA SIGDAL ÅSNES SØNDRE LAND MELHUS RØROS ARENDAL HALSA KONGSBERG HOLTÅLEN SØMNA HØYLANDET TRYSIL VEGÅRDSHEI FOLLDAL FRØYA ETNEDAL SOLUND AUSTRHEIM KARASJOK RØST LIERNE VIK FEDJE KVALSUND NESSEBY FORSAND Utgiftskorrigerte frie inntekter 2012 ink skatt, kraft og finans Sandefjord Bodø Tromsø Asker Dette betyr (litt forenklet sagt) at Bodø måtte ha kuttet sitt ressursbruk med 168 millioner for å skulle drive kommunen på samme (utgiftskorrigerte) nivå som Sandefjord. Skulle Bodø drevet som Norges fattigste storkommune, Larvik ( innbyggere), så måtte Bodø ha kuttet budsjettet med ca 250 millioner. Oppsummert kan vi derfor si at av sammenligningskommunene er Asker og Tromsø mest sammenlignbar mht økonomisk evne. Sandefjord må ha et lavere nivå på alle tjenester da de har vesentlig lavere inntektsnivå. Alle tre er likevel interessante i en refleksjon rundt etablert praksis i Bodø når man leter etter et handlingsrom. 2.3 KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og (3) egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. 9

10 KOSTRA rapporterer på tre dimensjoner ressurser, brukere og målgrupper, som igjen danner grunnlaget for og presenteres som nøkkeltall for prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader: Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater Produktivitet sier noe om hvor mye man bruker pr tjenestemottaker / plass, og omtales i noen sammenhenger som enhetskostnad. Måles ofte i korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker eller pr plass. I sammenligningen av produktiviteten mellom kommunene i denne rapporten er nettopp denne type nøkkeltall brukt. Dekningsgrad sier noe om hvor mange av kommunens innbyggere i en målgruppe som mottar tjenester. Eks: antall barn i barnehage av kommunens 1-5 åringer, eller antall innbyggere 80+ på institusjon av alle kommunens innbyggere 80+. Prioritering sier noe om hvor mye penger man bruker på en målgruppe. Uttrykkes ofte som netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa. Spesielt for tjenestene i pleie og omsorg, barnehage, skole, sosial og barnevern vil nettoutgiftene i målgruppen bestå av forholdet mellom andel innbyggere som mottar tjenester og nettoutgift pr bruker. Det som er viktig å bemerke er at selv om KOSTRA har omfattende informasjon knyttet til prioritering og produktivitet, finner vi ingen informasjon om kvaliteten på tjenestene som kommunene leverer, hvor effektivt kommunen drives eller hvor godt lokaldemokratiet ivaretas. 10

11 2.4 Om denne rapporten Dette er en KOSTRA-analyse som fokuserer på likhet og variasjon i prioritet, dekningsgrader og produktivitet. Analysen vil kunne gi sentrale svar på kostnadsnivå, ressurs pr bruker og den samlede struktur i tilbudet sammenlignet med øvrige kommuner. Dette kan gi klare holdepunkter for hvor kommunen bør rette oppmerksomheten, men sier lite om hva som er årsaken til variasjonen, være seg etablert praksis, brukergrupper med særskilte behov eller faktiske kvalitetsforskjeller. Rapporten sier derfor heller ikke noe om hva man konkret bør gjøre hvilke tiltak som bør iverksettes for å øke inntektene eller redusere kostnadene. Dette er kommunen selv den beste til å vurdere. KOSTRA-indikatorene gir isolert sett få holdepunkter på hvorvidt tjenestene er i samsvar med lokal behov. Informasjon om det lokale handlingsrommet er derfor begrenset til hva indikatorene for prioritering, ressursbruk pr plass / bruker og tilgjengelighet viser. 2.5 Tekniske forutsetninger for analysen Datagrunnlaget for denne rapporten er i sin helhet basert på de foreløpige KOSTRAtallene for 2013, som ble publisert 17. mars En del av årsverkstallene for 2013 kommer ikke før de endelige KOSTRA-tallen publiseres 15. juni. Det betyr at det enkelte steder er benyttet tall for fra 2012-rapporteringen. Der hvor dette gjelder blir det gjort eksplisitt oppmerksom på det i teksten under diagram. KS-K har erfaringer for at det er på noen tjenester og indikatorer kan være variasjoner som følge av ulik føringspraksis mellom kommunene eller feilrapporterte tall. 11

12 3 Finansielle nøkkeltall 3.1 Netto driftsutgifter pr formål Netto driftsutgifter er et tall for hvordan kommunen prioriterer, dvs hvordan budsjettet fordeler seg på de ulike virksomhets- / tjenesteområder (her gruppert i tråd med KOSTRA funksjoner). Ser vi på Bodøs tall har man gjort følgende prioritering i 2013: 1,1 % 4,2 % 1,1 % Adm, styring og felles 4,6 % 9,2 % Barnehager 5,6 % Grunnskole 15,6 % Pleie og omsorg Sosial 27,1 % 23,1 % Helse Plan, natur, miljø med mer Kultur Kirke Helse og omsorg disponerer 27,1 % og skole 23,1 % av kommunens totale budsjettramme, og er dermed de klart største tjenesteområdene. Barnehager utgjør 15,6 %, og administrasjon, styring og fellesutgiftsområdet 9,2 % av kommunens totale budsjettramme. Sosial utgjør 5,6 %. Et utvalg av øvrige tjenesteområdenes andeler utgjør 4 % eller lavere. 12

13 3.2 Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter består av frie inntekter som skatt og rammetilskudd, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, samt andre overføringer og gebyrer som kommunen krever/mottar. Finansinntekter og finansutgifter er ikke med i denne sammenligningen. Regnskapet for 2013 viser følgende brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr innbygger for våre utvalgte kommuner: Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Brutto driftsutgifter pr. innb Brutto driftsinntekter pr. innb Bruttoinntekt mer enn bruttoutgift i % Brutto driftsinntekter og utgifter pr. innbygger. Kroner ,3 2,5 1,6 3,9 2,2 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Av diagrammet ser vi at Bodø ligger midt blant kommunene mht omfanget på brutto driftsutgifter og høyest når det gjelder brutto driftsinntekter. Sammenligner vi inntektssiden med kommunegruppe 13 som ligger nest lavest, utgjør dette kr mer for Bodø pr innbygger, og ser vi på utgiftene ligger Bodø kr 305 lavere pr innbygger enn snitte for kommunegruppe 13. Dette betyr i praksis at Bodø har økonomi til å levere tjenester på nivå godt over gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Linjen i diagrammet viser hvor stor andel bruttoinntekten er større enn bruttoutgiften i % sett i forhold til hverandre, og som er en viktig størrelse fordi den blant annet gir et bilde av hva kommunen har å disponere til netto finansutgifter (renter og avdrag). Hovedregelen er at dette nøkkeltallet bør ha positivt fortegn. Denne viser 5,3 % for Bodø, som er et tilfredsstillende nivå hvis vi tenker i et bærekraftig perspektiv når vi ser på størrelsen på inntektssiden. Størrelsen på netto finansutgifter fremgår ikke 13

14 her, men en hovedregel er likevel at %-tallet her bør være positivt slik at driftsnivået på kommunens tjenesteyting ikke overstiger kommunens økonomiske bæreevne, samt at man også bør ha «muskler» til å betjene langsiktig gjeld. Neste steg tar for seg kommunens inntektsside Andre statlige tilskudd til driftsformål - Brutto driftsinntekt fordelt på formål pr innbygger. Kroner Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommune gr Eiendomsskatt Andre driftsinntekter Salgs- og leieinntekter Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue I tabellen over sammenstiller vi inntektssiden til kommunene. Inntektene er oppgitt pr innbygger. Ser vi på de ordinære skatteinntektene ligger disse midt i gruppa på kr pr innbygger. Det er like under Tromsø som har kr , men godt over Sandefjord som har kr pr innbygger. Nivået er lavere enn snittet for kommunegruppe 13. Klart høyest er Asker med hele pr innbygger. Dette er nest høyest i landet. Bare Bærum kommune har høyere ordinære personskattinntekter. Ser vi på rammetilskuddet ligger Bodø nest høyest i utvalget pr innbygger med kr , men det er relativ små variasjoner i dette utvalget. Lavest ligger Asker med kun kr pr innbygger. Bare Bodø og Tromsø hadde eiendomsskatteinntekter i 2013 av disse kommunene. 14

15 Sammenligner vi frie inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger som illustreres av søylene, med utgiftsbehovet som er et mål hentet fra inntektssystemet til kommunene, her illustrert av den røde linja, får vi følgende bilde: Frie inntekter i kroner per innbygger - Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr Indeks utgiftsbehov ,9358 0,9063 0,9856 1,0019 1,2000 1,0000 0,8000 0,6000 0,4000 0,2000 0,0000 Indeksen for utgiftsbehovet sier noe om hvor mye billigere eller dyrere (forventet / antatt behov for tjenester blant innbyggerne) en kommune er å drive enn landsgjennomsnittet (etter et objektiv sett av kriterier), og fordelingen av frie inntekter skjer med utgangspunktet i dette korrigert for politiske ønsker om utjevning og omfordeling. Et kostnadsnivå på 1,000 tilsvarer et landsgjennomsnitt. Her må det bemerkes at dette er de ordinære frie inntektene og ikke de utgiftskorrigerte frie inntektene (som tidligere omtalt tidligere i rapporten). Her ser vi at Bodø er 6,4 % (0,9358) billigere enn en gjennomsnittlig norsk kommune å drive. Tromsø er 9,4 % billigere, Asker 1,4 % billigere og Sandefjord 6,7 % ligger akkurat på landsgjennomsnittet. Vi har ikke tall for snittet av kommunen i kommunegruppe 13. Av diagrammet ser vi at det i all hovedsak er en sammenheng mellom størrelsen på de blå søylene og profilen på den røde linja. Slik sett er det tydelig å se at det er en sammenhengen mellom beregnet utgiftsnivå og størrelsen på frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Unntaket her er Sandefjord som har et høyere utgiftsbehov enn frie inntekter skulle tilsi. Dette gjør Sandefjord som nevnt over, til en lavinntektskommune. 15

16 3.3 Driftsresultat Hva sier så tallene når vi ser på brutto og netto driftsresultat? Enkelt beskrevet sier brutto driftsresultat noe om hvor godt man organiserer og driver i forhold til de inntektene man har, mens netto driftsresultat sier noe om resultatet etter at renter og avdrag er betjent. For våre kommuner ser bildet slik ut: 12,0 Brutto og netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter. 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 0,0 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommune gr. 13 5,3 2,5 1,6 3,9 2,2 2,9 0,7 4,9 9,8 2,4 Ser vi på brutto driftsresultat i % av driftsinntektene har Bodø et resultat på 5,3 %. Og ser vi på netto driftsresultat er dette også positivt og ligger på 2,9 % av brutto driftsinntekter. Dette er et godt nivå. Allikevel er det verdt å merke seg at Sandefjord som er den den fattigste kommune i utvalget, har det klart beste resultatet både i 2013 og over tid. 16

17 Når vi nå ser på netto driftsresultat, opereres det med et måltall for kommunal sektor som tilsier at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av brutto driftsinntekter. Dette for å ha solid nok økonomi til å tåle svingninger i kommunens egen økonomi og også ellers i landet, på en slik måte at man kan opprettholde et jevnt og stabilt tjenestenivå. 3.4 Langsiktig gjeld En kommunes langsiktige gjeld legger som vi har sett over, beslag på driftsinntekter som ellers kunne vært benyttet til tjenesteproduksjon. Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld (hovedstol) i % av brutto driftsinntekter og sier noe om hvilken belastning den langsiktige gjelden utgjør for kommunen. For våre kommuner ser gjeldsbelastningen ut som følger: 17

18 250,0 8,0 200,0 150,0 100,0 50,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 0,0 Rente- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr ,1 213,2 187,7 143,8 213,2 6,4 7,2 1,6-2,7 4,0-4,0 Søylene viser at den langsiktige gjeldens andel (inkl pensjonsforpliktelser) varierer lite mellom kommunene. Unntaket her er Sandefjord som ligger vesentlig lavere enn de øvrige kommunene. Ser vi på de historiske tallene ligger Bodø med en vekst omtrent som i de øvrige kommunene. Sandefjord er den kommunen som skiller seg ut her med et vesentlig lavere gjeldsnivå enn øvrige kommuner i utvalget. 18

19 Ofte kan det se ut til å være en sammenheng mellom størrelsen på den langsiktige gjelden og rente- og avdragsutgifters andel av brutto driftsinntekter. Men det trenger ikke å være en entydig sammenheng, da den enkelte kommunes rente- og avdragsutgifter avhenger av hvilke investeringer (avskrivningstid) pengene har vært brukt til, rentevilkår og hvorvidt man legger seg på minste lovlige avdrag eller ikke. I tillegg inneholder langsiktig gjeld kommunens pensjonsforpliktelser, noe som gjør at tallene ikke blir direkte sammenlignbare. I neste diagram har vi valgt å trekke ut pensjonsforpliktelsene og bare presentere kommunens netto lånegjeld, altså langsiktige innlån, fratrukket egne utlån (startlån, sosiale utlån, samt andre utlån av egne midler) og ubrukte lånemidler Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 0 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr , ,9 81,2 Netto lånegjeld pr innbygger I diagrammet over utgjør netto lånegjeld for Bodøs del 81 % av brutto driftsinntekter. Med en andel på 98 % av brutto driftsinntekter ligger Tromsø høyest av kommunene, mens Sandefjord ligger klart lavest i utvalget på bare 23,9 %. Historisk har Bodø ligget middels høyt i gjeldsgrad (se diagram nedenfor), mens Sandefjord har ligget vesentlig lavere. Med lav gjeldsgrad betyr det at man ikke behøver å bruke en så stor andel av driftsinntektene til å betjene renter og avdrag slik at det blir mer igjen til tjenesteproduksjon. Ser vi på netto lånegjeld pr innbygger er forskjellene store også her. Alle kommunene i utvalget har hatt en svakt fallende gjeldsgrad for netto lånegjeld siden 2008, mens snittet for kommunegruppe 13 har økt svakt i samme periode. 19

20 Nedenfor ser vi ulike rentekurver som Norges Bank opererer med for de kommende årene. Styringsrenta har i normale tider et strekt gjennomslag for hvordan de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter utvikler seg. Hvordan rentekurven faktisk utvikler seg er det ikke opp til oss å mene noe om her, men det er i hvert fall stor sannsynlighet for at den kan stige noe på litt lengre sikt. 20

21 4 Administrasjon Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 130 Administrasjonslokaler 170 Årets premieavvik 171 Tidligere års premieavvik 180 Diverse fellesutgifter Dette kapitlet omhandler i praksis flere områder. I tillegg til administrasjon, har vi også utgifter til politikk og kontrollvirksomhet, fellesutgifter og utgifter til premieavvik. Når vi har valgt å ta med administrasjonslokaler og premieavvik er dette mest for å sette fokus på disse. Administrasjonslokaler benyttes i mange kommuner til mer enn bare administrative tjenester uten at man er flink nok å fordele utgiftene ut på de andre funksjonene som også har kontorer sammen med administrasjonen. Når det gjelder premieavvik er dette i ferd med å bli betydelige akkumulerte beløp i balansen til norske kommuner, som den gang prinsippendringen ble innført skulle jevnes ut over tid og ikke bygge seg opp i balansen, men som nå kan se ut til å bli en betydelig utgiftspost i kommunens regnskaper i løpet av noen år, dersom ikke utviklingen snus. Ser vi på fordelingen av bruttoutgifter pr innbygger for disse funksjonene får vi følgende bilde: 21

22 6 000 Bruttoutgifter pr. innbygger, adm, styring og fellesutgifter Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Funksjon 180, diverse fellesutgifter Funksjon 170 og 171, premieavvik Funksjon 130, administrasjonslokaler Funksjon 120, administrasjon Funksjon 110, kontroll og revisjon Funksjon 100, politisk styring Bodøs brutto utgifter til administrasjon(funksjon 120) på kr ligger høyest i utvalget. Tromsø ligger lavest med kr 3 364, mens snittet for kommunegruppe 13 ligger nest lavest i utvalget med kr Utgiftene til administrasjonslokaler ligger likt med Tromsø på kr 349 pr innbygger, noe som er lavere enn Asker, men vesentlig høyere enn Sandefjord. For politisk styring ligger kommunen nest høyest i utvalget med kr 297, mens Sandefjord ligger lavest på kr 173. Dersom man her skulle lagt seg på nivå med Sandefjord, ville dette bety en reduksjon på budsjettet for politisk styring, med 6,2 millioner kroner i Bodø. Funksjonsinndelingen skal være bygget opp på en slik måte at kommunenes valg av organisering ikke skal ha innvirkning på tallene, men i praksis ser vi vel at både kommunens organisering og praksisen for hvordan man konterer utgiftene påvirker størrelsene, og spesielt på funksjon 120, der eksempelvis interkommunalt samarbeid kan slå kraftig inn. Hvis vi derfor ser på netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter har vi følgende situasjon: 22

23 5 000 Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter pr. innb. i kr. - Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr Her ligger Bodø klart høyest i utvalget med kr pr innbygger. Sandefjord ligger lavest på kr pr innbygger. Hvis Bodø skulle legge seg på samme ressursbruk som Sandefjord på dette området, ville det bety en reduksjon på 77 mill. Om disse forskjellene kan tilskrives faktisk nivå eller føringspraksis er vanskelig å si med sikkerhet. Det vi vet er at funksjon 120 er den funksjonen i KOSTRA- med størst variasjon når det gjelder føringspraksis mellom kommuner. Historisk sett har man ligget høyt på dette området i Bodø de siste 10 årene. Viktigst er allikevel å merke seg at veksten på dette området i Bodø har vært vesentlig høyere enn veksten for gjennomsnittet av Kommunegruppe 13 i samme periode. 23

24 I 2004 lå Bodø 12,6 millioner over gjennomsnittet av kommunen i kommunegruppe 13. I 2013 er dette forholdstallet økt til 49,3 mill. 24

25 Pleie og omsorg 5.1 Befolkningsprognose for eldre frem til år 80 år eller eldre I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 2012 står Bodø kommunen ovenfor følgende utvikling: For aldersgruppa år forventes en forholdsvis bratt utvikling i antallet gjennom hele perioden fra i dag til personer i 2020 og hele personer om 25 år i år 2040 For aldersgruppa år forventes en moderat vekst fra i dag, til frem til 2020, før man så får en kraftig vekst ut resterende del av perioden til personer i år 2040 Samlet sett kan dette bety at behovsprofilen for tjenesten vil endre seg. Det er i dag, og enda mer i fremtiden, aldersgruppen 90+ som har behov for tunge omsorgstjenester fra kommunen. For etterspørselen av institusjonsplasser fremover, vil aldersgruppen 90+ bli en enda viktigere indikator, siden en så stor andel av denne gruppen vil etterspørre tjenester på nivå med en institusjonsplass. 25

26 90 år eller eldre år eller eldre For aldersgruppa over 90 år, forventes en moderat vekst fra 260 i dag til ca 376 i Fra 2030 og utover vil man få en kraftig vekst til hele 800 personer over 90 år. Dette betyr at Bodø står foran en kraftig eldrebølge på mellomlang sikt. Veksten vil være moderat de første 10 årene, men fra 2023 vil den øke kraftig. Det å bygge/tilrettelegge infrastruktur som kan håndtere denne veksten effektiv, både når det gjelder kvalitet og kostnader, blir en helt essensiell utfordring for Bodø kommune i årene som kommer. En ny og noe annerledes utfordring, og som også bør få stort fokus på mellomlang sikt er veksten i aldersgruppa år, og hva dette vil kunne bety for omsorgstilbudet i kommunen. Dette er en gruppe mennesker som vil være relativt friske i sin tidlige alderdom og som vil kunne utgjøre en viktig kilde til frivillig innsats. 5.2 Pleie- og omsorgstjenesten samlet Vi starter med å se på hvor stor andel av befolkningen som er over 80 år: 26

27 Andel av befolkning år + sammenlignet med kommunens andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg Andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i % 5 0 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr ,1 25,8 27, ,2 Andel av befolkning 80 år + 3,4 2,7 4,0 4,8 4,2 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Ser vi på de sammenlignbare kommunene ligger Bodø middels i utvalget mht andel 80+ i befolkningen. Bodø har en andel på 3,4 % av innbyggerne i denne aldersgruppen. Tromsø ligger lavest med 2,7 % og Sandefjord høyest 4,8 % av innbyggerne over 80 år. Sammenligner vi den andelen som pleie- og omsorgsbudsjettet utgjør av kommunens totale driftsbudsjett, ligger Bodø middels i utvalget på 27,1 % av totalen. Her ligger Tromsø lavest med en andel på 25,8 % av totalbudsjettet, og Sandefjord høyest med en andel på 34 %. Det kan her se ut som om at det er en viss sammenheng mellom andelen 80+ i befolkningen og størrelsen på budsjettet til pleie og omsorg. Fra kostnadsnøklene finner vi følgende informasjon om de ulike aldersgruppene: 2013 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks år 0,9298 0,7814 0,9728 1, år 0,7930 0,6405 0,9281 1,0724 over 90 år 0,6591 0,4874 0,7296 1,

28 Som vi ser har Bodø nest lavest andel innbyggere i gruppen år (tallene i tabellen over viser prosent, der 1 (100) er landsgjennomsnittet), med 20,7 % (indeks 0,7930) mindre enn et landsgjennomsnitt. For andel 90+ ligger Bodø også nest lavest i utvalget, med 34,1 % under et landsgjennomsnittlig nivå. Sammenligner vi den andelen som pleie- og omsorgsbudsjettet utgjør av kommunens totale driftsbudsjett, ligger Bodø altså nest lavest i utvalget. Dette følger da naturlig av at man har en lavere andel av befolkningen over 80 år, at man også relativt sett bruker mindre her. Men ser man på forholdet mellom disse to tallene (dvs avstanden mellom de punktene) så får man et interessant tall: 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Andel av befolkning 80 år + 3,4 2,7 4,0 4,8 4,2 Andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i % Andel av nettoutgifter til plo dividert med andel befolkning 80 år + 27,1 25,8 27, ,2 8,0 9,6 6,9 7,1 7,2 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Ved å dividere disse tallene med hverandre får vi et uttrykk for hvordan de ulike kommunene prioriterer denne sektoren i forhold til størrelsen på målgruppa (jo høyere tall man får, jo høyere prioriterer man). Som vi ser over er det Bodø som ligger nest høyest med en faktor på 8,0. Dette er vesentlig høyere enn Asker (6,9) og Sandefjord (7,1), men lavere enn Tromsø med hele 9,6. Dette betyr at tilgangen på tjenester og ressurser for gruppa 80 + er vesentlig høyere i Bodø enn i Asker og Sandefjord. I KOSTRA opereres det med nøkkeltall for to aldersgrupperinger/målgrupper: 67+ og 80+. Sammenligner vi netto driftsutgifter pr innbygger 67+ og 80+ får vi følgende bilde: 28

29 Netto driftsutgifter pr. innbygger 80 år +, kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år +, kroner Nettoutgifter pr. innbygger 80 år + og 67 år kroner Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr Bodø kommune bruker kr pr innbygger i gruppen 80+ som er nest høyest i utvalget. Sandefjord ligger lavest i utvalget pr innbygger på kr , og snittet for kommunegruppa er kr Bodø kommune ligger også nest høyest i utvalget dersom vi forholder oss til innbyggergruppen 67+ på kr , også her ligger Sandefjord lavest på kr Dersom Bodø skulle justert seg til samme nivå som Sandefjord, ville dette isolert sett for Bodø bety en reduksjon på kr 112 mill. dersom vi ser på netto driftsutgifter pr innbygger 80+ (1 690 innbyggere over 80 år pr ). Når man ser på disse tallene, så må man være klar over at her inngår også kostnadene til yngre funksjonshemmede/pu. Det vil si at man tar alle kostnadene inklusiv kostnadene til psykisk utviklingshemmede og deler på antall innbyggere over 67 år eller innbyggere over 80 år. Når hver bruker i inntektssystemet i utgangspunktet har en beregnet kostnadsnøkkel på ca 576, så spiller det stor rolle hvor mange brukere man har i denne kategorien for å forklare variasjonen i bruttotallene. 29

30 Hver psykisk utviklingshemmet over 16 år utløste for 2013 altså et rammetilskudd fra staten på ca kr Hvis Bodø skulle hatt samme antall bruker som Sandefjord måtte man hatt 65 flere bruker i denne kategorien, noe som ville utløst en økning i rammetilskuddet på rammetilskudd på 37,4 millioner, eller kr pr innbygger over 80 år. Korrigert for dette er utgiftsnivået i Bodø altså ned til kr Dette viser at Bodø prioriterer pleie og omsorg nest høyest og at ressursbruken på dette området er høy, selv når vi korrigerer for en høyere andel PU-brukere. Korrigert for andel PU er ressursbruken i Bodø ca 75 millioner kroner høyere (målt i forhold til antall innbygger over 80 år), enn i Sandefjord. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: 30

31 I diagrammet presenteres tallene for gruppen 80+ i perioden I perioden hadde man en noe høyere vekst enn snitt for kommunegruppa, før man i perioden flater ut og nærmer seg snittet for kommunegruppa igjen. Fra 2011 har man vekst igjen. Variasjonen mellom ulike kommuner i netto driftsutgifter pr innbygger over 67 år og over 80 år i diagrammet over er betydelige, og vil normalt skyldes en eller flere av følgende faktorer: Ulik vekting mellom hjemmetjeneste og institusjonstjeneste Forskjell i årsverk / kostnad pr bruker Ulik prioritering/tilgjengelighet/dekningsgrad til tjenesten generelt, spesielt sykehjem Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede / funksjonshemmede Så, dersom vi ser på tjenesteprofilen (sammensetningen av tjenesten) får vi følgende bilde: 31

32 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Andel netto driftsutgifter til aktivisering 8,7 5,0 9,4 7,0 5,7 Andel netto driftsutgifter, institusjoner 52,7 45,3 41,9 41,7 43,2 Andel netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Fordeling av nettoutgifter i % 38,6 49,7 48,7 51,3 51,1 Fordelingen av netto driftsutgifter til pleie og omsorg mellom institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og aktivisering viser at Bodø hadde: Nest høyest i utvalget mht andel til aktivisering 8,7 % Høyest i utvalget til institusjonstjenesten 52,7 % Lavest i utvalget til hjemmetjenesten 38,6 % Generelt kan man si at i et økonomisk perspektiv bør man søke å begrense bruken av institusjonsplasser. Institusjonsplasser er svært dyrt, og ofte er det slik at man både kan få billigere (og bedre) tjenester ved i større utstrekning å satse på hjemmebasert omsorg, forutsatt at man ikke overstiger et gitt timetall pr bruker i hjemmetjenesten.. Det neste vi ser på er derfor omfanget av heldøgns tilbud om omsorgsplasser i institusjon og heldøgnsbemannede boliger: 32

33 25,0 Fordeling innbyggere 80 + år i % 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Bor i institusjon 14,3 14,9 12,5 10,5 12,3 Bor i omsorgsbolig med heldøgns tilbud 2,3 5,3 3,9 2,1 3,5 Som vi ser av diagrammet over har Tromsø høyest andel på institusjon (14,9 %) sammen med Bodø (14,3 %), mens Asker har 12,5 % av innbyggerne over 80 år boende i institusjon og Sandefjord bare 10,5 %. Bodø ligger nest lavest i utvalget mht andel innbyggere over 80 som bor i omsorgsbolig med heldøgns tilbud. Her ligger Tromsø høyest med en andel på 5,3 %. Samlet sett ligger Tromsø klart høyest i dekningsgrad for heldøgns omsorg med 20,2 % av innbyggerne over 80 år boende i et slikt tilbud. Deretter følger Bodø med 16,6 %, Asker med 16,4 og Sandefjord klart lavest med 12,6 %. KOSTRA bruker korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker/plass for produktivitet. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordelingen av utgifter/internkjøp mv. pr bruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Normalt vil variasjoner i slike driftsutgifter følge antall årsverk pr bruker. Følgende er normalt bestemmende for ressurser pr bruker for tjenesten samlet sett: Fordelingsprofilen mellom institusjons- og hjemmetjeneste 33

34 Alderssammensetning av eldre over 67 år, da pleiebehovet stiger med økt alder Det generelle pleiebehovet i brukergruppen Andel ressurskrevende brukere og antall psykisk utviklingshemmede (i gjennomsnitt går omtrent 60 % av kostnadene til hjemmetjenestene til brukere under 67 år / psykisk utviklingshemmede) Lokale prioriteringer avhengig av behov eller terskel for å få tildelt tjenester Andre forhold som også påvirker nivået på korrigerte brutto driftsutgifter vil være: Utdanningsnivå og ansiennitet hos personalet Størrelsen på institusjonene Ser vi på korrigerte brutto driftsutgifter for tjenesten samlet har vi følgende bilde: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Andel 80 år og over som mottar hjemmetjeneste/beboer på institusjon Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr ,0 52,9 36,7 44,6 44, Ser vi først på andelen av de over 80 + som mottar tjenester fra pleie og omsorgssektoren utgjør denne 45,0 % i Bodø. Bodø yter dermed et tilbud til omtrent samme andel som gjennomsnittet for kommunegruppa for aldersgruppa 80+. Dette er nest høyest i utvalget, mens Asker ligger lavest med en andel på 36,7 %. Ser vi så på korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker ligger denne nest lavest i utvalget for Bodø på kr Dette betyr at det sannsynligvis er en andel brukere (institusjonsbrukerne) som har relativt kostbare tjenester, mens de som mottar hjemmetjenester mottar en relativt liten andel (billig) tjeneste. 34

35 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommuneg r ,48 0,55 0,61 0,45 0,49 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Når vi sammenstiller prisen per bruker i pleie- og omsorg med årsverkstallene ser vi at det er en nær sammenheng her. Kommunene med lavest produktivitet har flest ansatte (årsverk pr bruker). Tromsø og Asker har lavest produktivitet og høyest nivå på årsverk pr mottaker. Sandefjord ligger med best produktivitet og har lavest antall årsverk pr mottaker. Med så vidt lavt nivå på bemanningsfaktoren i Bodø og Sandefjord kan det enten skyldes at kommunen driver med faktisk lavere bemanning enn Asker og Tromsø, eller at kommunen har en større andel brukere med begrensede behov som får tjenester og som dermed bidrar til at gjennomsnittlig bemanningsfaktoren kan ligge lavere. Ser vi så på profilen når det gjelder bistandsbehovet i brukergruppa, er den som følger: 35

36 Fordeling av brukere på bistandsbehov i % 43, , ,4 35,2 37,5 29,4 33,5 33, ,8 25,8 17,3 24,1 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov Andel brukere som har middels bistandsbehov Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov For Bodø sin del ser vi at omfanget på andel brukere med omfattende bistandsbehov er nest lavest, med 19 % av brukerne som har omfattende bistandsbehov. 37,5 % har middels bistandsbehov og 43,5 % har avgrenset bistandsbehov. Sandefjord ligger her med laveste andel brukere med omfattende bistandsbehov på 17,3 %. Det er med andre ord relativt små variasjoner mellom kommunen når det gjelder kartlagt bistandsbehov. Når vi ser at det er forskjeller mellom kommunene kan dette skyldes tre forhold. Det første er at det er en faktisk variasjon i behov. Den andre er den faglige vurderingen av hva som er omfattende behov eller ikke, og det tredje er vurderingen av hvilket omfang på tjenestetilbudet de ulike behovskategoriene utløser bruken av omsorgstrappa. Her ser vi ofte at skjønnet varierer mellom kommunene. 5.3 Institusjonstjenester Neste skritt i rapporten blir derfor å se nærmere på de ulike tjenesteområdene hver for seg, og første ut er den institusjonsbaserte delen av tjenesten. Diagrammet nedenfor sier noe om produktiviteten i den institusjonsbaserte tjenesten: 36

37 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg, andel til pleie i institusjon, pr. kommunal plass 0 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr Linjen i diagrammet setter fokus på andelen som går til pleie pr kommunal plass utgjør den for Bodø 95 %, som er høyest i utvalget. Her ligger Asker lavest med 86 % av utgiftene som går med til direkte pleie. Tallene her sier imidlertid ingen ting om omfanget og kvaliteten på tjenesten. Søylene i diagrammet viser korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass for kommunene. Høyest andel her betyr lavest produktivitet i utvalget. Bodø ligger med nest best produktivitet ved at man bruker kr pr plass. Best produktivitet har Tromsø med kr pr institusjonsplass, mens kommunegruppa ligger med en produktivitet på kr Korrigerte brutto driftsutgifter til institusjonsplasser må alltid sees i sammenheng med det antallet institusjonsplasser man har. Har man svært få institusjonsplasser i en kommune, så er de brukerne som er der svært syke og dermed er omsorgsbehovet svært stort. Det vil si at jo færre institusjonsplasser man har, desto høyere blir enhetskostnadene. Enhetskostnaden i Bodø er relativt sett høye sett i lys av at Bodø så vidt mange institusjonsplasser. 37

38 Veksten i perioden fra har vært vesentlig høyere enn KOSTRA-gruppe 13, men gått marginalt tilbake i Som beskrevet over viser KOSTRA at det i de fleste tilfeller er en nær sammenheng mellom antallet plasser som en kommune har i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 80+, og den faktiske bruken av plassene og dekningsgraden for gruppen 80+, samt hva plassene koster. Dette fremgår rimelig entydig av diagrammet her for vår sammenligningsgruppe: 38

39 25 14,3 14, ,5 10,5 12, , , , Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 0 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr , , ,5 14,3 14,9 12,5 10,5 12,3 0 Ser vi først på andelen plasser i institusjon i forhold til andel innbyggere 80+ utgjør denne 18,8 %, som er nest høyest i utvalget. Tromsø ligger høyest med 21 % og Sandefjord ligger lavest i utvalget på 14 % i forhold til antall innbyggere 80+. Ser vi så på hvor stor andel av de over 80 som bor på institusjon ligger Bodø nest høyest i utvalget med nesten 14,3 %, mens Tromsø er høyest med 14,9 og Sandefjord er lavest med 10,5. Ser vi på sammenhengen mellom disse to faktorene, så ser vi at nivået på andel plasser og andel innbygger 80+ som bor på institusjon i hovedsak er sammenfallende. Man kan jo derfor undre seg over hvorvidt tilbudet om institusjonsplass til eldre avhenger mer av omfanget på antall eldre (derav antall plasser) i kommunen, enn på reelt behov/pleietyngde hos den enkelte? Dekningsgrader forteller hvor stor andel av eldre i ulike aldersgrupper om er beboere i institusjon ved utgangen av rapporteringsåret. Rapporteringen tar ikke hensyn til salg og kjøp av plasser, dvs hvor beboeren er hjemmehørende. Se vi på den historiske utviklingen ser bildet slik ut: 39

40 Andelen innbyggere 80+ som er beboere på institusjon har vært relativt stabil for alle kommunene i utvalget igjennom perioden, med unntak av Sandefjord som har hatt en relativt sterk vekst fra 2008 til Til slutt for institusjon ser vi på omfanget av tilgang til lege- og fysioterapitjenester: 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 0,6 0,52 0,25 0,49 0,53 0,55 0,61 0,14 0,7 0,37 40

41 Tilgjengeligheten til legetjenesten for institusjonsbeboerne i Bodø skiller seg sammen med Tromsø ut som at man har spesielt god tilgang/dekningsgrad. Her har man 0,6 legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, noe som er vesentlig høyere enn både Asker og Sandefjord og godt over snittet for kommunegruppa. For fysioterapi er tilgangen 0,55 timer pr beboer pr uke. Hvor vidt man bruker tid på rehabilitering, tilrettelegging og forebyggende tiltak fremgår ikke av tallene, men verdien av denne type virksomhet er at man i neste runde kan spare kommunen for direkte utlegg gjennom f.eks. høyere bruk av institusjonsplasser. Det finnes det ikke datagrunnlag som tilsier at pleiebehovet i ulike aldersgrupper er særlig forskjellig mellom kommunene. Forskjellen vil derfor hovedsakelig referere seg til nivået på tilbudet i hjemmetjenesten, ulike terskler for innleggelse mellom kommunene og antallet plasser i institusjon i forhold til antallet eldre 80+. Hva som er riktig nivå på antall institusjonsplasser avhenger av omsorgsfilosofien hos den enkelte kommune. Det er kommuner i Norge hvor mer enn 35 % av innbyggerne over 80 år bor på institusjon, og blant de som bruker minst er tallet mellom 3 og 4 % prosent. 5.4 Hjemmebaserte tjenester KOSTRA bruker også korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker som indikator for produktiviteten i hjemmebasert omsorg. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter / internkjøp mv. pr bruker. I diagrammet under er andelen innbyggere 67+ som mottar hjemmetjenester illustrert ved den røde linja, og korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker illustreres av søylene. 41

42 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner) Mottakere av hjemmetjenester til hjemmeboende 80 år og over i %. - Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr ,7 38,0 24,2 34,1 32,1 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Vi ser av søylene at Bodø kommune brukte kr pr mottaker av hjemmetjenesten i Dette er nest lavest i utvalget og Bodø har dermed best dårligst produktivitet i tjenesten. Snittet for kommunegruppe 13 ligger midt i utvalget på kr Ser vi på omfanget av de over 80 som mottar tjenester ligger dette lavt i Bodø på 30,7 %. Lavest ligger Asker med 24,2 og snittet for kommunegruppa er på 32,1 %. Ser vi igjen på profilen på tjenestene, husker vi at Bodø kommune hadde en institusjonsbasert profil. Det er dermed naturlig at de har vesentlig lavere kostnader til hjemmetjenester enn de øvrige kommunene som alle har lagt seg på en mer hjemmebasert omsorgsprofil. Vi gjør igjen oppmerksom på at tallene ikke sier noe om verken omfanget eller kvaliteten på tjenestene. Tar vi så for oss utviklingen for hjemmetjenesten over tid, så får vi følgende bilde: 42

43 Den historiske utviklingen viser at i perioden vokste kostnadene pr mottager av hjemmetjenester mindre i Bodø enn i snittet av kommunegruppa. Korrigert bruttokostnad pr. bruker i hjemmetjenesten vil normalt variere med: årsverk pr bruker, dvs. timetildelingen pr bruker aldersfordelingen i kommunen og andel 80 år + i institusjon andelen ressurskrevende brukere / PU utdanningsnivå / ansiennitet hos ansatte, dvs. lønnskostnader andel av det samlede antall årsverk som brukes direkte i tjenesteytingen / brukerkontakt vs. kjøring, administrasjon mv. lokale prioriteringer for øvrig I KOSTRA er det ikke foretatt noe skille mellom ulike brukergrupper i rapporteringen av korrigerte utgifter pr mottaker, men erfaringsmessig går en betydelig andel av hjemmetjenestens kostnader til brukere under 67 år og/eller PU i en kommune. Disse er vanligvis ikke mange i antall, men har ofte et desto mer omfattende pleiebehov. Det fins heller ikke indikatorer i KOSTRA som kan angi behovet for ressursinnsats til spesielt kostnadskrevende brukere. Som følge av dette er det derfor heller ikke mulig å vurdere om kommunen har en tilstrekkelig ressursinnsats pr mottaker eller ikke. 43

44 Kommunen kan få enda større innsikt i dette ved i større grad å vurdere egen registrering av IPLOS-data og timetildeling pr bruker sammenlignet med registrert pleiebehov. KOSTRA inneholder opplysninger om andel av innbyggere i ulike aldersgrupper som mottar tjenester og omfanget på bistanden. Ser vi først på fordelingen mellom de ulike aldersgruppene, har vi følgende bilde: Andel av innbyggere som mottar hjemmetjeneste i % i ulike aldersgrupper Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Andel under 67 år 2,4 1,5 1,6 2,5 1,9 Andel år 6 7,7 3,9 6,9 6,6 Andel 80 år og over 30,7 38,0 24,2 34,1 32,1 Ut fra dette bildet ser vi at Bodø skiller seg i noen grad ut blant kommunene i gruppa ved andel under 67 år som får tjenester. I denne gruppa mottar 2,4 % tjenester, mens tilsvarende i Tromsø er 1,5 %. Her må vi huske på at 0,9 % av (som er antallet innbyggere under 67 år i Bodø) er hele 388 personer. Hvem er disse brukerne i Bodø? Ser vi på den historiske utviklingen er tallen rimelig stabile i perioden, men med en markant nedgang fra : 44

45 For tjenester innbygger over 80 år har det vært en klar fallende tendens i hele perioden: 45

46 Ser vi så på profilen når det gjelder antall timer praktisk bistand og hjemmesykepleie som mottakerne får, har vi følgende bilde: , ,5 4,6 8,4 6,5 5,1 3,5 4,2 8,6 4,7 2 0 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får Her ser vi at tildelingen pr mottaker varierer betydelig mellom kommunene i gruppa. I Bodø får brukerne av praktisk bistand gjennomsnittlig 4,5 timer pr uke, noe som er nest lavest i utvalget. Lavest er Sandefjord med 3,5 timer og høyest er Asker med hel 14,1. Det betyr at de som først får tjenester i Asker, mottar svært mye/omfattende støtte og hjelp. Når det gjelder hjemmesykepleie, så er det Tromsø som gir klart mest med 6,5 timer pr uke. I Bodø får brukerne gjennomsnittlig 4,6 timer pr uke, mens de får 5,1 timer i Asker og 4,2 i Sandefjord. Tar vi for oss brukerbetalingene for praktisk bistand så ser vi at Bodø ligger omtrent midt i utvalget på timespris: 46

47 Timepris, v int under 2 G Timepris, v innt. 2-3 G Timepris, v innt. 3-4 G Timepris, v innt 4-5 G Timepris, v innt over 5 G 1804 Bodø Tromsø Asker Sandefjord EKG13 Kostragruppe

48 6 Helsetjenester Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/ habilitering I det første diagrammet starter vi med å gi et bilde av hvordan kommunen prioriterer helsetjenester. I diagrammet er netto driftsutgifter pr innbygger til helse vist på søylene og hvor stor andel disse utgjør i % av kommunens samlede utgifter illustreres ved hjelp av linjen: , , , , ,0 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 0 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr ,6 3,8 4,3 4,2 4 0,0 Sammenlignet med pleie- og omsorgssektoren utgjør dette et betydelig mindre omfang av tjenester. For Bodø ser vi at netto driftsutgifter pr innbygger er kr 2 195, noe som er høyest i utvalget. Tromsø ligger lavest med kr pr innbygger, mens snittet for kommunegruppa er kr Av Bodøs samlede utgifter til kommunal tjenesteyting utgjør utgiftene til helse 4,6 % Tromsø 3,8 % Asker 4,3 % og Sandefjord 4,2 %. 48

49 Ser vi på utviklingen over tid får vi følgende bilde: Bodø har i hele perioden ligget høyest. I perioden hadde man en vesentlig sterkere vekst enn kommunegruppa. I 2003 brukte man 6,2 millioner mer en kommunegruppa på helse (2003 kroner). I 2013 er dette forholdstallet økt til 14,6 millioner. Skulle man brukt samme som på helse pr innbygger som man gjør i Tromsø, måtte man kutte budsjettet med 20,8 millioner kroner. Ser vi på nettoutgiftene pr innbygger fordelt på hovedfunksjonene i KOSTRA, har vi følgende bilde: 49

50 Netto driftsutgifter pr. innbygger fordelt på funksjoner Netto driftsutg til foreb, skole- og helsestasjon Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Netto driftsutgifter til annet forebyggende helsearbeid pr. innbygger 0 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr Diagnose, behandling og rehabilitering utgjør den største andelen av de 4,6 % angitt over. Her bruker Bodø kr pr innbygger som ligger klart høyest i utvalget, mens snittet for kommunegruppe 13 ligger på kr Videre ser vi at det forebyggende arbeidet som utføres av helsestasjon og skolehelsetjenesten i Bodø ligger nest høyest med kr 526 pr innbygger, mens det er små variasjoner til øvrige kommuner i utvalget. Ser vi på netto driftsutgifter til forebyggende helsearbeid ligger Bodø med en netto utgift på kr 107 pr innbygger, mens snittet for kommunegruppa ligger midt i utvalget på kr 152 pr innbygger. Tromsø ligger lavest på kr 39 pr innbygger og Asker høyest med 412. Ser vi på hvordan utgiftene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste fordeler seg på brukergruppene ut fra en aldersgruppering har vi følgende bilde: 50

51 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutgifter til helse fordelt på ulike aldersgrupper Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr Diagrammet viser nettoutgifter fordelt på aldersgruppene 0-5 år og 0-20 år for helsestasjonen og skolehelsetjenesten (funksjon 232). Ser vi på målgruppa 0-5 år ligger Bodø middels i utvalget på kr For målgruppa 0 20 år ligger Bodø nest høyest i utvalget med kr Det er små variasjoner mellom kommunen i utvalget. Årsverksinnsatsen for de viktigste tjenesteområdene ser vi i følgende figur: ,7 9,8 10,5 9,7 9,3 8,9 8,8 9 8,7 8 6, ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon

52 Ser vi først på årsverk for leger, ligger Bodø middel i utvalget mht omfanget på legeårsverk med 8,7 årsverk - omregnet i hele årsverk pr innbyggere i målgruppa. Tromsø som ligger høyest av kommunene har 10,5 årsverk og Asker som ligger lavest for andel leger har 6,7 legeårsverk pr innbyggere. For fysioterapeuter ligger andelen i Bodø høyest med 9,8 årsverk pr innbyggere. Dette er omtrent på snitt med øvrige kommuner i utvalget. Årsverkstallen for helsesøstre kommer først med KOSTRA-tallen som publiseres 15. juni. 52

53 7 Sosialtjenesten Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 242 Råd, veiledning, og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 281 Økonomisk sosialhjelp Prioriteringen av sosialtjenesten finner vi ved å se på netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa illustrert av søylene, og andelen disse utgjør av kommunens samlede utgifter illustreres ved hjelp av linjen: Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter 0 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr ,6 3,5 2,6 4,3 4,2 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Når det gjelder netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger år ligger Bodø klart høyest i utvalget med kr pr innbygger, mens snittet for kommunegruppa er kr Dette utgjør store tall i reelle kroner. Hvis Bodø hadde hatt samme ressursbruk som Tromsø på dette området, hadde man bruk 56,2 millioner mindre i 2013 enn det man faktisk brukte. Ser vi på andelen dette betyr for kommunens totale budsjett, så utgjør den hele 5,6 % i Bodø, mens den er 3,5 % i Tromsø, 2,6 % i Asker og 4,3 % i Sandefjord. Dette er klart lavest i utvalget. Kommunegruppa ligger på 4,2 %. Veksten på dette området har vært eksplosiv i Bodø de siste 10 årene: 53

54 I 2003 hadde man en ressursbruk som lå 19,2 millioner (2013-kroner) under gjennomsnittet av kommunegruppe 13. I 2013 har man en ressursbruk 32,2 millioner over kommunegruppa. Hvis man hadde kommet seg tilbake til det nivået Bodø kommune hadde i 2003, så hadde man redusert ressursbruken med 51,4 millioner. Nettoutgifter pr innbygger i målgruppen er normalt et resultat av fire forhold: Andel innbyggere som har tjeneste, dvs. antall Gjennomsnittlig stønadslengde Satser/gjennomsnitt utbetaling pr mottaker Årsverksinnsats pr mottaker på sosialkontoret Ser vi på hvordan utgiftene fordeler seg mellom funksjonene i KOSTRA får vi følgende bilde: 54

55 Netto driftsutgifter pr. innbygger år til funksjonene inkl. 273, sysselsetning. Kroner Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Tilbud til pers. med rusprobl. Økonomisk sosialhjelp Råd, veiledning og sos.forebyggend arb. Av diagrammet ser vi hvor stor andel de ulike funksjonene utgjør av netto driftsutgifter. Rådgivnings- og veiledningstjenesten/driften av kontoret (blått) ligger høyest i utvalget for Bodø på kr pr innbygger i målgruppa år. Her ligger Tromsø lavest med kr 479. Ser vi så på utgiftene til økonomisk sosialhjelp for Bodø viser denne kr pr innbygger i målgruppa, som også er høyest i utvalget. Her ligger Asker lavest med kr Tilbudet til personer med rusproblemer utgjør kr pr innbygger i aldersgruppen år i Bodø, noe som er klart høyest i utvalget. Ser vi så på utbetaling av sosialhjelp pr mottaker, ser vi følgende: 55

56 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Her ser vi at Bodø ligger lavest i utvalget. Kommunen utbetaler kr pr mottaker, mens Tromsø som ligger høyest i utvalget utbetaler kr Kostnadene har vært relativt stabile over tid:. De økte kostnadene er da en funksjon av høyere kostnader pr mottager i perioden og deretter en økning i antall mottager fra 2008 til 2013: 56

57 Hvilke type stønad mottar mottagerne? ,6 7,5 18,3 Sosialhjelpsmottakere etter hovedinntektskilde i % 9,4 11,6 7,9 10,3 9,5 13,9 27,6 38,7 34,1 50 0, ,6 52,7 40,4 43,9 48, Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Andre inntekter Arbeidsinntekt Trygd/pensjon Sosialhjelp/introduksjonsstønad 57

58 Som vi ser over, har 54,6 % av de som mottar sosialhjelp dette som eneste inntektskilde. Dette er høyest i utvalget. Lavest ligger Asker der 40,4 har dette som eneste inntektskilde. For øvrig er det 18,3 % som i tillegg mottar trygd/pensjon, 7,5 % som har arbeidsinntekt ved siden av og 19,6 % som har andre inntekter ved siden av sosialhjelp. Ser vi så på stønadslengden i kommunene får vi følgende: 6,0 38% 40% 5,0 4,0 30% 26% 28% 35% 30% 25% 3,0 2,0 1,0 0,0 5,2 4,5 4 4,5 0% 0 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Andel Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 20% 15% 10% 5% 0% Her ser vi at Bodø har en gjennomsnittlig stønadslengde for mottager år på 4,5 måneder, som ligger middels i utvalget. Her ligger Asker høyest med 5,2 måneder. Når det gjelder andel mottakere med stønad ut over 6 måneder har Bodø nest høyest andel med 30 % av sine klienter i denne gruppen. Denne gruppe er noe som vi av erfaring vet er en tung gruppe å få ut av systemet igjen, og slik sett blir en kostnadsdriver i seg selv. Og motsatt, har man enn lavere andel, holder man lettere de samlede utgiftene nede. Neste diagram tar for seg bemanningsfaktoren og andel sosialhjelpsmottakere. 58

59 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0,062 0,048 0,044 0,032 4,6 4,7 3,9 3 2,7 0,000 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 0,070 0,060 0,050 0,040 0,030 0,020 0,010 0,000 Andelen sosialhjelpsmottakere av innbyggerne år Årsverk pr. mottaker Bemanningsfaktoren ser ut til å være høyest pr mottaker i Tromsø med 0,062 årsverk pr mottaker, mens Bodø ligger lavest med 0,032 årsverk. Erfaringen man har gjort i flere kommuner er at veldig ofte er det en sammenheng mellom bemanning og utgiftsnivå til stønadsutbetaling: Høy bemanning gir lavere utbetalinger, fordi man får bedre tid til å jobbe strukturelt og langsiktig med hver enkelt mottaker hvor målet er at de skal greie seg selv, i stedet for å drive brannslukking ved stadig å måtte dekke forfalte fakturaer pga dårlige økonomiske disponeringer av klienten selv. Dette ser ut til også å kunne gjelde for Bodø kommune. Til slutt ser vi på stønadssatser: 59

60 Stønadsats pr. mnd. Kroner Bodø Tromsø Asker Sandefjord Tillegg per måned for ett barn i alderen år Tilleggssats per måned for ett barn i alderen 6-10 år Tilleggssats per måned for ett barn i alderen 0-5 år Stønadssats per måned for ektepar Her ser det ut som om alle kommunene i har lagt seg på de statlig anbefalte satsene fra Arbeidsdepartementet, noe som kan være et smart trekk for ikke å fremstå som en «attraktiv» kommune for nye innbyggere som ikke har noen form for inntektsgivende arbeid. 60

61 8 Barnevern Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 244 Barnevernstjenesten 251 Barnevernstiltak i familien 253 Barnevernstiltak utenfor familien For barnevernstjenesten starter vi med netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger i målgruppa Nettoutgifter til barnevern pr. innbygger 0-17 år: Barn med undersøkelse ift antall innb år, prosent 0 3,7 3, , Bodø Tromsø Asker Sandefjord 6628 Kommunegr ,7 3,4 3,1 5,8 3,8 5,8 3,8 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Bodø ligger her nest høyest med kr pr innbygger 0-17 år. Lavest ligger Sandefjord med kr 4 542, mens Tromsø ligger høyest med kr På den røde linjen ser vi andel barn med undersøkelsessaker i forhold til antall innbyggere 0-17 år. Her ser vi at Bodø ligger nest høyest med 3,7 %. Hvis vi så fordeler dette på de ulike funksjonene for barnevernskostnader, ser bildet slik ut: 61

62 Nettoutgifter pr. innbygger 0-17 år. Fordelt på funksjoner Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Barneverntjenesten, 244 Barnevernstiltak utenfor opprinnelig familie, 252 Barnevernstiltak i opprinnelig familie, 251 Her ser vi at for barnevernstjenesten (kontoret grønn søyle) ligger Bodø nest høyest i utvalget med kr pr innbygger i målgruppa 0 17 år. Sandefjord ligger lavest i utvalget på kr og Tromsø høyest i utvalget med kr pr innbygger i målgruppa. På barnevernstiltak utenfor opprinnelig familie (rød søyle) ligger Bodø også nest høyest pr innbygger 0-17 år, med kr pr innbygger. Her ligger Tromsø høyest i utvalget på kr og Asker lavest med kr Og ser vi på barnevernstiltak i opprinnelig (blå søyle) familie ligger Bodø lavest i utvalget med kr 95. Her ligger Asker høyest på kr 846. Ser vi på omfanget av utgiftene som går til saksbehandlingen og bemanningsfaktoren, får vi følgende bilde: 62

63 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 0,074 41,6 0, ,139 41,1 40,3 0,000 0,048 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Andel utgifter til saksbehandling Årsverk pr. registrert barn 33,9 0,16 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 Andelen utgifter til saksbehandling varierer lite mellom kommunene. Her alle kommunene rund % Ser vi på bemanningsfaktoren ligger Asker høyest i utvalget på 0,139 årsverk pr registrert barn. Her ligger Tromsø lavest i utvalget med 0,0,069. et er viktig her å påpeke at disse tallen kan være beheftet med betydelige feil da det ofte er et utstrakt interkommunalt samarbeid på dette området. Pt klarer ikke KOSTRA-rapporteringen å ta høyde for dette i årsverksrapporteringen. I neste diagram ser vi på sammenstillingen mellom andel barn med barnevernstiltak og bemanningsfaktoren: 63

64 ,4 5,3 0, ,1 4,4 0,16 0,14 0,12 0,10 0, ,074 0,069 0,048 0,06 0,04 0,02 0 0,000 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år Årsverk pr. registrert barn 0,00 Blå søyle viser at av alle barna i aldersgruppen 0 17 år i Bodø, har 3,4 % en eller annen form for tiltak fra barnevernet. For Bodøsamfunnet betyr dette et omfang på om lag 375 barn. Dette er nest lavest i utvalget, hvor gjennomsnittet for kommunegruppa ligger på 4,4 %. Hvordan er tiltakene som barnevernet har iverksatt fordelt: Sandefjord 1,4 5,8 0,6 Asker 1,8 3,1 0,3 Tromsø 2,1 3,4 1,0 Bodø 1,7 3,7 0,6 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 Andel barn med barneverntiltak, eks omsorgstiltak ift. innb år Barn med undersøkelse ift antall innb år, prosent Andel barn i omsorgstiltak ift antall innb år, prosent 64

65 Her ser vi at det er relativt store variasjoner mellom kommunene. Bodø rapporterer at det er iverksatt undersøkelser (rød søyle) i forhold til 3,7 % av barna i kommunen. Tilsvarende tall er høyest i Sandefjord på 5,8 %. Andel barn med tiltak (blå søyle) utgjør 1,7 % i Bodø, mens Sandefjord har lavest med 1,4 % av barna i aldersgruppen 0 17 år. Vi gjør også her oppmerksom på at denne rapporten ikke vurderer kvalitet og innhold, og heller ikke hva som er riktig nivå i tjenesten. Til slutt ser vi på hva tiltakene i barnevernet koster kommunen: Bruttoutgifter pr. barn i kroner Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Pr. barn i opprinnelig familie (f. 251) Pr. barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) Tiltak for barn i opprinnelig familie er økonomisk sett en billigere løsning enn å flytte barn ut av sin opprinnelige familie. Dette ser vi av forholdet mellom blå og røde søyler, hvor et barn i Bodø i opprinnelig familie (blå søyle) koster kr , som er nest lavest i utvalget, mens et barn utenfor opprinnelig familie (rød søyle) koster kr , som er middels i utvalget. Snittet for kommunegruppa er dog høyere med kr pr plasserte barn. 65

66 9 Grunnskole 9.1 Befolkningsprognose for unge frem til 2030 Innbyggere 6-15 år frem mot år I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMM (middels nasjonal vekst) fra 2012, vil antall innbyggere i skolepliktig alder stige jamt og trutt i hele perioden fra ca i dag til i Hvor vidt dette vil påvirke tjenestens profil, vil avhenge av hvor store grupper skolene opererer med og hvor fleksibelt tilbudet kan tilpasses endringer i etterspørselen. Men en vekst elever i kommuneplanperioden vil kreve en betydelig kapasitetsoppbygging på området. 9.2 Grunnskoleopplæring Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Vi vil starte med å se på netto driftsutgifter pr innbygger 6 15 år illustrert ved de blå søylene, og hvor stor andel av netto driftsutgifter til grunnskolesektor (funksjonene 202, 222 og 223) utgjør av kommunes samlede netto driftsutgifter, illustrert av den røde linja: 66

67 1000 kroner Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutg - Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr Her ser vi at for netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa (ekskl SFO), ligger Bodø nest lavest i utvalget på kr Dette er like over Sandefjord som ligger lavest av kommunen på kr pr innbygger 6 15 år. Dersom Bodø skulle lagt seg på samme nivå som Tromsø i ressursbruk til skole ville dette bety en økning på om lag 31,3 millioner kr. Ser vi på hva denne sektorens budsjett utgjør av kommunens totalbudsjett ligger dette på 23 %. Her bruker Sandefjord høyest andel på 26 % av totalbudsjettet. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, får vi følgende bilde: 67

68 Her ser vi at netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa har vokst omtrent som kommunegruppa i gjennom hele perioden. Unntaket har vært perioden hvor veksten var kraftigere enn kommunegruppa. I diagrammet nedenfor er nettoutgiftene pr innbygger 6 15 år tatt med for de ulike funksjonene: Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år fordelt på formål. Kroner Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Lokaler Skyss Grunnskoler

69 Bodø kommune ligger altså samlet sett nest lavest i utvalget mht nettoutgifter pr innbygger i aldersgruppe 6 15 år i sammenligningsgruppa. Ser vi så på de enkelte områdene for seg, ligger Bodø an som følger: For grunnskoledrift: Nest lavest i utvalget For lokaler: Nest lavest i utvalget For skyss: Lavest i utvalget Nettoutgiften til grunnskole vil normalt være avhengig av følgende elementer: Gruppestørrelse / antall elever i gruppene, lærertetthet pr elev Skolestruktur/antall skoler/gjennomsnittlig skolestørrelse Lærernes ansiennitet, dvs lønnsnivå og utdanningsnivå Forbruksmateriell og inventar / utstyr Omfanget på utgifter til forbruksmateriell og inventar/utstyr varierer til dels betydelig mellom kommunene, men er den minste av kostnadsdriverne angitt over. For vårt utvalg er bildet som følger: Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år Kroner Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Undervisningsmateriell pr. elev Inventar og utstyr pr elev Her ser vi at Bodø ligger lavest i utvalget mht utgifter pr elev til undervisningsmateriell på kr pr elev. Sandefjord ligger høyest med kr Til 69

70 inventar og utstyr ligger Bodø nest høyest i gruppa med kr pr elev, mens Sandefjord ligger høyest med Produktivitet i sektoren Produktivitet (eller enhetskostnaden) måles i KOSTRA med korrigerte brutto driftsutgiftene pr elev i vanlig grunnskole. For våre kommuner får vi følgende bilde: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev i vanlig grunnskole Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Lønn og øvrige driftsutgifter Undervisningsmateriell pr. elev Inventar og utstyr pr elev Driftsutgiftene til grunnskole fordeles i KOSTRA på områdene lønn og øvrige driftsutgifter, undervisningsmateriell og inventar og utstyr. Som vi ser er det relativt forskjeller mellom kommunene. Bodø ligger samlet sett nest lavest i utvalget. Ser vi isolert på utgiftene knyttet til lønn og øvrige driftsutgifter pr elev, som klart utgjør den største andelen av utgiftene, ligger Bodø nest lavest i utvalget på kr Lavest ligger Asker med kr Over 90 % av kostnaden i grunnskolen går til lønn. Størrelsen på kostnadene i skole knyttes i stor grad til lønn (lærere har et lønnssystem som gir høy uttelling til lærere med høy ansiennitet og høy utdanning) eller lærertetthet. Eller eventuelt en kombinasjon av disse. GSI tallene for 2013 rapporteres ikke inn før til KOSTRA- 70

71 publiseringen 15. juni, så for å få et overblikk over dette har vi i de tre neste diagrammene nyttet de endelige KOSTRA-tallene for Ser vi på sammenhengen mellom produktivitet (funksjon 202 og 2014) og årsverk får vi følgende: Korrigerte brutto driftsutg. til grunnskole per elev Bodø Tromsø Asker Sandefjord Lærerårsverk pr elev 0,106 0,103 0,093 0,093 0,110 0,105 0,100 0,095 0,090 0,085 Her ser vi at det er en tydelig sammenheng mellom produktivitet og omfanget på lærerårsverk. Bodø ligger nest høyest i utvalget (på korrigerte brutto driftsutgifter) og har også nest høyest nivå på andel lærerårsverk pr elev. Asker og Sandefjord ligger med best produktivitet av kommunene og har lavest nivå på lærerårsverk pr elev. Samtidig har Sandefjord høyere korrigerte brutto driftsutgifter enn Bodø. Hvordan henger dette sammen? Dette forklares i stor grad av ulikheten i lønnsnivået: Lønnsutgifter pr årsverk (202) Bodø Tromsø Asker Sandefjord Lønnsutgifter pr årsverk (202)

72 Vi ser her at Bodø har lavest lønnsnivå i utvalget på kr pr årsverk (ink sosiale kostnader og pensjon). Asker ligger høyest med kr Det relativt lave lønnsnivået kan forklares med at man har en relativt liten andel lærere som er over 60 år i forhold til sammenligningskommunene Bodø Tromsø Asker Sandefjord Lærerårsverk 635,3 845,6 725,8 491,9 Andel lærere som er 40 år og yngre Andel lærere som er 60 år og eldre ,0 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 Her ser vi at Bodø har nest lavest andel av andel lærere over 60 år, med 7 %. Høyest har Asker og Sandefjord med 13 %. Tilsvarende er 49 % av lærerne i Bodø under 40 år, mens tilsvarende tall er 41 % i Asker og 37 % i Sandefjord. 9.4 Skolestruktur og bemanning Som nevnt over påvirker kommunens skolestruktur og gruppestørrelser utgiftsnivået. Og normalt er det en nær sammenheng mellom ressursinnsats pr elev og antall elever pr skole. Erfaringsmessig vil få elever pr skole gjøre det vanskelig å få et rasjonelt elevtall pr årstrinn/gruppe. Våre erfaringer fra tidligere evalueringer viser derfor at små skoler i all hovedtrekk er dyrere å drive enn store skoler, nettopp som følge av begrensningen i å kunne få til rasjonelle/kostnadseffektive inndelinger av elevene i undervisningsgrupper og slik en optimal bruk av lærerressursene i et økonomisk perspektiv. 72

73 Antall skoler Elever pr. skole Vi starter med å se på skolestrukturen: Bodø Tromsø Asker Sandefjord Antall skoler Elever pr. skole i snitt Bodø har i følge tallene som fremgår av KOSTRA, 23 skoler med et gjennomsnitt på 260 elever pr skole. Dette er omtrent samme antall skoler som Asker, men vesentlig høyere enn Sandefjord (18) og vesentlig lavere enn Tromsø (39). Tallene viser dog bare gjennomsnittlig antall elever og ikke om man for eksempel har mange store og mange små skoler. Vi ser her allikevel at mange skoler i Tromsø er med på å drive kostnadene opp. Fra og med 2003 rapporterer ikke KOSTRA på klassestørrelse, men på gruppestørrelser. KS-Konsulent vil understreke at tallene for gruppestørrelser i KOSTRA er beregnede gjennomsnittsverdier. Gruppestørrelser i KOSTRA gir ikke et riktig bilde av de virkelige gruppestørrelsene i elevenes opplæringssituasjon. Tallene for gruppestørrelser i KOSTRA er et uttrykk for gjennomsnittlig voksentetthet, og kun egnet til å sammenligne kommuner imellom eller å synliggjøre endringer i voksentetthet over tid i en og samme kommune. Indikatoren nedenfor viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer (eks elevtimer på barnetrinn / lærertimer minus morsmål på barnetrinn), også kalt gruppestørrelse 1: 73

74 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr ,3 14,1 14,7 15,4 14,5 13, , ,5 13,3 14, , ,9 15,3 18,9 15,6 For barne- og ungdomstrinnet samlet viser denne indikatoren at Bodø har et gjennomsnitt på 13,3 pr gruppe. Dette lavest i utvalget. Snittet for kommunegruppa er 14,5 elever i snitt pr gruppe og Asker som ligger høyest har 14,7 elever pr gruppe pr pedagogisk årsverk. Det er igjen viktig å understreke at dette er gjennomsnittstall. De faktiske tallene pr skole/gruppe kan variere svært mye fra dette. Går vi til de ulike alderstrinnene ligger Bodø lavest i utvalget mht gruppestørrelser for både trinn, 5-7 tinn og trinn. Som vi så over er det en nær sammenheng mellom enhetskostnad pr elev og årsverk i skolene, og at Bodø lå med middels produktivitet og andel årsverk. I det videre vil vi se på hva denne forskjellen betyr for kommunene i utvalget vårt. Vi starter med å se på lærerårsverkene i de ulike kommunene, og hva det vil bety for Bodø dersom skolene i Bodø måtte justere sitt nivå lik nivået i de øvrige kommunene: 74

75 0,110 0,105 0,100 0,095 0,090 0,085 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Lærerårsverk pr elev 0,106 0,103 0,093 0,093 Lærerårsverk lik årsverk pr elev kommunen over 635,3 614,3 556,8 558,7 660,0 640,0 620,0 600,0 580,0 560,0 540,0 520,0 500,0 Ser vi på lærerårsverk pr elev, og beregner hvor mange lærere Bodø skulle hatt dersom de hadde hatt samme lærertetthet som kommunene vi sammenligner med, ville antallet bli som diagrammet over viser. Bodø har i følge rapporteringen 635,3 lærerårsverk (NB: 2012-tall). Dersom Bodøskolene skulle hatt samme nivå/dekningsgrad som Asker, som ligger lavest, måtte man redusere med om lag 79 årsverk. Skulle man hatt samme nivå som Tromsø måtte man redusert med om lag 19 årsverk. Dersom vi gjør samme øvelsen men nå ser på både lærer og assistentårsverk får vi følgende oppstilling: 0,135 0,130 0,125 0,120 0,115 0,110 0,105 Årsverk pr elev undervisning og assistenter Lærerårsverk lik årsverk pr elev kommunen over Bodø Tromsø Asker Sandefjord 0,134 0,127 0,116 0, ,70 757,07 696,31 714,27 820,00 800,00 780,00 760,00 740,00 720,00 700,00 680,00 660,00 640,00 75

76 Andel elever Her ser vi at årsverkstallen øker for alle kommunene, og avstanden mellom kommunene endres noe. Dersom Bodø skal legge seg på nivået til Tromsø måtte de nå redusere med 42 årsverk, Asker 102 årsverk og Sandefjord 84 årsverk. 9.5 Spesialundervisning Omfanget av spesialundervisning er en kostnadsdriver i skolesammenheng, spesielt i de tilfeller hvor man benytter stor grad av 1:1-relasjon i tilretteleggingen av spesialundervisningen. De mest relevante indikatorene på dette feltet er andelen barn som mottar spesialundervisning, timer spesialundervisning i % av antall lærertimer, og antall årstimer spesialundervisning pr elev som får spesialundervisning. I diagrammet nedenfor er andelen elever med spesialundervisning illustrert med søylene (med skala til venstre), mens timer spesialundervisning i % av antall lærertimer er illustrert av den røde linjen (med skala til høyre). 12,0 25,0 10,0 8,0 20,0 15,0 6,0 4,0 2,0 10,0 5,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Timer spesialundervisning i % antall lærertimer 0,0 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 6,9 8,6 8,0 10,2 7,7 15,5 20,2 13,9 19,2 17,5 0,0 Andel elever som får spesialundervisning i Bodø utgjør 6,9 %. Dette er lavest i utvalget. Sandefjord ligger høyest i utvalget hvor 10,2 % av elevene får 76

77 Andel elever i % Årstimer pr. elev spesialundervisning. For andel lærertimer som går med til spesialundervisning utgjør dette 15,5 % i Bodø, som ligger litt over Asker (13,9 %) men under snittet for kommunegruppe 13 (17,5). Hvordan er så profilen på spesialundervisningen? 12,0 10,0 8, ,0 80 4,0 2,0 0,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Årstimer til spesialundervisning pr. elev Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommuneg r. 13 6,9 8,6 8,0 10,2 7, Her ser vi at elevene som mottar spesialundervisning i Bodø får i gjennomsnitt 130 timer hver, som sammen med Tromsø (136 timer) er høyest i utvalget. Antall årstimer og lærertimer er her hentet fra GSI rapporteringen. Ser vi så på fordelingen mellom trinnene: 77

78 14 12 Andel elever med spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 0 Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 4,9 5 4,5 6,7 4,9 7,4 10,2 10,3 11, ,8 10,5 13,1 10,2 Vi ser at andelen elever som mottar spesialundervisning i småskolen utgjør 4,9 % i Bodø, som ligger lavest i utvalget. For mellomtrinnet ligger Bodø også lavest i utvalget med en andel spesialundervisning på 7,4 % og på ungdomstrinnet ligger Bodø lavest utvalget med en andel på 9 %. Faglig sett er dette motsatt profil av hva som er de faglige rådene når det gjelder tidlig innsats og tilpasset opplæring. Man skal oppdage utfordringene tidlig og sette inn massivt med tiltak rundt brukerne for så å trappe ned. Det kan se ut som om Bodø i noen grad gjør motsatt. 9.6 Skolefritidsordning - SFO Også her kan vi starte med å se så på netto driftsutgifter til SFO pr innbygger 6 9 år, illustrert med søylene, og på korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr bruker, illustrert av linja, får vi følgende bilde: 78

79 Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger 6-9 år Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker - Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommuneg r I Bodø kommune har man en netto utgift på kr pr innbygger i aldersgruppa 6-9 år på SFO. Dette er nest lavest utvalget. Her ligger Tromsø høyest med kr 5 336, mens Sandefjord er lavest med kr Netto driftsutgifter pr innbygger 6 9 år vil normalt variere med følgende: Andel barn som deltar, dvs volum Oppholdstid pr uke Bemanningstetthet (barn pr voksen) Prisen foreldrene betaler Antall skoler med SFO Åpningstid ut over skoleruta Ser vi på produktiviteten (korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker) ligger Bodø lavest i utvalget på kr og dermed med best produktivitet. Tromsø ligger høyest og dermed med lavest produktivitet på kr Produktiviteten/ressursbruk pr kommunal bruker målt som korrigerte brutto driftsutgifter vil normal variere med: Bemanningstetthet pr barn Oppholdstid i gjennomsnitt pr barn Struktur, dvs antall steder som tilbyr SFO 79

80 Diagrammet nedenfor viser at 64,4 % av 6 9 åringene i Bodø går i kommunal SFO og 1,3 % i et privat tilbud. Dette ligger nest lavest i utvalget, mens snittet for kommunegruppe 13 ligger med en andel på 66,3 % inkl privat SFO Andel av elevene 6-9 år som deltar i skolefritidsordning Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr. 13 Privat 1,3 1,8 2,4 1,8 1,9 Kommunal 64,4 72,8 80,3 55,4 64,4 Dersom vi ser på oppholdstiden får vi følgende: 120,0 100,0 SFO elever fordelt på oppholdstid i % 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Andel elever i kommunal SFO uten 100% plass, prosent Andel elever i kommunal SFO med 100% plass, prosent Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr ,7 34,3 39,2 34,8 38,6 70,3 65,7 60,8 65,2 61,4 80

81 Her ser vi at fordelingen mellom full- og deltidsplass varierer noe mellom kommunene. I Bodø kommune har 70,3 % av barna fulltidsplass (blå søyle). Dette er høyest i utvalget. Hvordan ser så finansieringsbildet ut: Foreldrebetaling SFO. Kroner Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 10 timer, i kroner per måned - Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr Når vi så ser på foreldrebetalingen pr måned for SFO ligger Bodø på kr for de med oppholdstid lik 10 timer pr måned (rød søyle). Dette er samme nivå som Asker og Sandefjord, men vesentlig lavere enn Tromsø, som krever kr for tilsvarende plass. Ser vi på månedssatsen for ukentlig oppholdstid tilsvarende 20 timer så koster den kr i Bodø, som også her er på nivå med Asker og Sandefjord, men lavere enn Tromsø som har en sats på kr Ser vi så på kommunens egenfinansiering av SFO, er den som følger: 81

82 Egenfinansiering i mill Egenfinansiering pr. bruker 25, ,0 15, ,0 5, Kommunens egenfinansiering SFO, mill. kroner 0,0 Kommunens egenfinansiering pr. bruker, kroner Bodø Tromsø Asker Sandefjord 6,6 20,3 11,0 7, Bodø kommunes egenfinansiering av SFO ligger lavest i utvalget og koster kommunen kr 6,6 mill. Tromsø har høyest egenfinansiering pr kr 20,3 mill. Det er ca 20 kommuner i Norge som klarer å få dette til å gå til rundt til selvkost. Det er dog viktig å være klar over at i disse tallen kan det også ligge tjenester til ressurskrevende brukere som det ikke er mulig å gebyrfinansiere. 9.7 Skoleskyss Utgifter til skoleskyss påvirker også kommunens utgifter til grunnskolesektoren. Ser vi på enhetskostnaden og hvor stor andel av elevene som mottar tilbud om skoleskyss får vi følgende bilde: 82

83 Drifftsutgifter, kroner Andel elever ,0 20, , Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss, konsern Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent - Bodø Tromsø Asker Sandefjord Kommunegr ,3 19,1 7,7 10,9 14,1 10,0 5,0 0,0 Driftsutgifter til skoleskyss pr elev illustreres av søylene, og andel elever som mottar skoleskyss illustreres av linja. Her ser vi at 10,3 % av elevene i Bodø benytter seg av tilbudet om skoleskyss, som er nest lavest i utvalget. Her ligger Tromsø høyest med 19,1 %, mens Asker ligger nest lavest med 7,7 %. Bodø kommune har kr som nivå på korrigerte brutto driftsutgifter pr elev til skoleskyss. Dette er lavest i utvalget og dermed med best produktivitet i tilbudet. 9.8 Oppsummering Hvis vi sammenstiller netto driftsutgifter til undervisning (herunder både spesialundervisning og inventar og utstyr), skyss og lokaler mellom de ulike kommunene, og ser på hva det ville bety økonomisk for Bodø om man la seg på tilsvarende nivå som de øvrige kommunene, får vi følgende: 83

84 50,0 40,0 Endringer i kostnader pr område dersom lik sammenligningskommunene 30,0 20,0 31,6 10,0 0,0-10,0 6,2-6,4 13,6 2,0-12,0 1,3 3,8-8,9-20,0 Tromsø Asker Sandefjord Lokaler 31,6 13,6-8,9 Skyss 6,2 2,0 1,3 Undervisning -6,4-12,0 3,8 Tabellen er korrigert for antall elever i Bodø og viser følgende: Undervisning: Hvis man skulle ha samme utgiftsnivå som: o Tromsø måtte man redusere med kr 6,4 mill o Asker måtte man redusere med kr 12,0 mill o Sandefjord måtte man øke med kr 3,8 mill Skyss: Hvis man skulle ha samme utgiftsnivå som: o Tromsø måtte man øke med kr 6,2 mill o Asker måtte man øke med kr 2,0 mill o Sandefjord måtte man øke med kr 1,3 mill Lokaler: Hvis man skulle ha samme utgiftsnivå som: o Tromsø måtte man øke med kr 31,6 mill o Asker måtte man øke med kr 13,6 mill o Sandefjord måtte man redusere med kr 8,9 mill 84