Økonomiske nøkkeltall

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiske nøkkeltall"

Transkript

1 Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (Budsjett*) Netto driftresultat (rangering av alle kommuner / korr. VAR/T-forb.) -1,8-2,1-1,4-1,1 0,5 1,1 0,5 3,0-3,2-2,4-1,6-1,3-0, ,5 2, PROGNOSE: Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (Budsjett) 1,9 2,0 2,1 2,3 Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommunesektoren. Teknisk beregningsutvalg (TBU) for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at kommunene over tid har et netto driftsresultat på 1¾ prosent. Enkelt sagt vil dette tilsvare økonomisk balanse. Et positivt netto driftsresultat ut over dette vil fungere som en sikkerhet mot uforutsette økte utgifter eller reduserte inntekter. Karmøy kommune har i mange år hatt en svak økonomisk balanse, noe som har vært et viktig element i budsjettene over flere år. Ser man på budsjettert netto driftsresultater har dette gradvis gitt en positiv utvikling siden «bunnpunktet» i 2008 og Regnskapstallene 1 er litt mer i rykk og napp, men viser mye den samme trenden. Regnskapstallene for 2015 viste for første gang siden 2007 et resultat over anbefalingen fra TBU. Videre var budsjettert netto driftsresultat i 2016 første gang siden tusenårsskiftet at kommune budsjetterte med et resultat som minst oppfylte denne anbefalingen. Regnskapstallene vil typisk kunne påvirkes mye av nasjonale forhold. Forhold som nasjonal skatteinngang, endringer i pensjonskostnader eller statlige ekstrabevilgninger vil ofte kunne påvirke mer eller mindre alle kommunene. En supplerende indikator kan da være om netto driftsresultat er bedre eller dårligere enn kommuner flest. Også på denne indikatoren har Karmøy kommune hatt en solid fremgang. Fra å være blant kommunene med klart svakest netto driftsresultat, var Karmøy i 2015 inne på «øvre halvdel av tabellen». I budsjett- og økonomiplanperioden er det lagt opp til gradvis økende netto driftsresultat, som følge av økte overføringer til investeringer. Dette av hensyn til høyt investeringsnivå i planperioden, og behov for å finansiere investeringer med egne midler for å unngå en enda høyere gjeldsvekst. Økonomistyring regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk drift - funksjon 100:393 (% av driftsinntektene) 2,12 0,14 0,57 0,67-0,48-0,12-0,57 0,56 Det er naturlig målsetting av driften av kommunen skal holdes innenfor vedtatte budsjettrammer. Samtidig er verden usikker og uforutsigbart. Et eksempel på måltall på dette kan være at målet er et budsjett uten avvik. Et avvik på 0,5 % i forhold til budsjett kan anses som et «akseptabelt avvik», mens et avvik på over 1 % anses som «kritisk nivå» (Telemarksforskning (33/2012), Økonomiske nøkkeltall i Porsgrunn kommune). I indikatoren over ses det på regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk for tjenesteproduksjonen i Karmøy kommune. Det vil si at finansposter og frie inntekter, avskrivninger og 1 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene er her korrigert for endret regnskapsføring av mva-refusjon fra investeringer som ble gjort med virkning fra Tallene er dermed sammenlignbare, og kan vurderes opp mot balansemålet på 1,75 prosent, I rangeringsindikatoren er det ikke gjort en slik korrigering, der er det brukt netto driftsresultat etter «gammel» metode også for årene før For å kunne illustrere den underliggende utviklingen er tallene for Karmøy også korrigert for bruk/avsetning til selvkostfond VAR, samt forskuttering av T-forbindelse med midler tidligere avsatt til fond. Dette ville ellers slått veldig inn i nøkkeltallet for 2011.

2 MVA-kompensasjon investeringer, samt selvkostområdet VAR, er holdt utenfor. Som indikatoren viser har det i flere av de siste årene vært utfordringer å holde driften innenfor de vedtatte rammene. I 2015 var det barnehage og pensjonskostnader som trakk opp, mens for eksempel helse- og omsorgssektore hadde betydelig merforbruk. God økonomisk styring er et av hovedmålene i den nylig vedtatte strategien Fra ambisjon til handling. Inntektsutvikling Skatteinngang i % landsgjennomsnitt (*2016 = anslag) Befolkningsvekst, % (*2016 er en prognose basert på 1. halvår.) 91,0 89,8 92,0 89,4 88,1 89,4 90,4 88,5 86,0 1,10 0,69 1,11 1,18 1,44 1,54 0,74 0,30 0, PROGNOSE: Befolkningsvekst % (SSBs mellomalternativ - MMMM) 0,54 0,64 0,61 0,63 God skatteinngang har stor betydning for det økonomiske handlingsrommet i kommune. Selv om det foretas en delvis skatteutjevning mellom kommunene, er ulikt skattegrunnlag lokalt en vesentlig faktor til ulikt inntektsnivå mellom kommunene. Som et utgangspunkt utjevnes 60 prosent av differansen mellom egen og nasjonal skatteinngang. For lavinntektskommuner med skatteinngang under 90 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger, utjevnes imidlertid 95 prosent av differansen mellom egen kommune og 90 % av landsgjennomsnittet. Det bør være et mål for Karmøy at skatteinngangen skal øke, og vekst utover 90 prosent vil særlig kunne gi et større økonomisk handlingsrom. Karmøy har en lav skatteinngang. Vi ser at skatteinngangen i Karmøy også er påvirket av den negative utviklingen som har vært på Sør-Vestlandet relativt til resten av landet, og skatteinngangen har falt fra 90,4 % av landsgjennomsnittet i 2014 til et estimert nivå på 86 % av landsgjennomsnittet i En annen viktig faktor er befolkningsveksten. En høyere befolkningsvekst gir større vekst i skatteinntekter og overføringer fra staten. En positiv befolkningsvekst gir større økonomisk handlingsrom (selv om kommuner med veldig høy vekst i folketallet har egne utfordringer). Høyere befolkningsvekst gir både høyere inntekter og utgifter, men samtidig gjør en større inntektsvekst det lettere å «smøre» kommuneøkonomien. Det er lettere å ta grep å ta grep gjennom fordeling av nye midler, enn ved å måtte kutte i bevilgningene. Befolkningsutviklingen har gått opp og ned i Karmøy kommune. I årene hadde kommunen sin sterkeste prosentvise utvikling i folketallet siden begynnelsen av 1980-tallet. Selv om dette også gav et økt press på tjenestene, kanskje spesielt i barnehagesektoren gav dette også samtidig en relativt høy inntektsvekst som gjorde det noe lettere å komme ut av den svake økonomiske situasjonen kommunen var i inngangen til den perioden. De siste par årene har veksttakten vært lavere, noe som blant annet gir seg utslag i lavere forventet inntektsvekst i 2017 enn landsgjennomsnittet. Reserver og likviditet Disposisjonsfond i % av driftsinntektene ikke-disponerte avsetninger (2016 = prognose) 2,2 0,0 0,2 0,8 0,7 1,4 2,4 2,2 3,8 Likviditetsgrad 2 1,5 2,1 1,8 1,3 1,4 1,4 1,4 2,2 Kommunene bør ha tilstrekkelige reserver i form av disponible midler på disposisjonsfond. Anbefalt størrelse på disposisjonsfondet varierer. Medianverdien i kommunesektoren var 4,8 % i 2015, mens ca. 20 prosent av kommunene hadde mer enn 10 prosent. Telemarksforskning 2 har benyttet en grense på under 2,5 % som «rødt» og over 7,5 prosent som «grønt». Ut fra at Karmøy kommune er en relativt stor kommune, og at vi i indikatoren ser på ikke-disponerte avsetninger på disposisjonsfond kan det 2 Telemarksforskning TF-notat 69/2015

3 være rimelig å vurdere det sånn at ikke-disponerte midler på disposisjonsfond helst bør være over 5 prosent, og i hvert fall ikke lavere enn 2,5 prosent. Telemarksforskning har i en del sammenhenger anbefalt å ha et disposisjonsfond på 5-7 prosent av omsetningen. I indikatoren over er det trukket fra midler som er avsatt til konkrete prosjekter, typisk overføring av ubrukte bevilgningen. Karmøy har siden 2009 satt av regnskapsmessig mindreforbruk i stor grad til å styrke kommunens reserver, noe som gir seg utslag i at fondene gradvis har økt. Prognostisert økning i 2016 skyldes at resultat 2015 ble vedtatt avsatt til fond, samt at kommunen har budsjettert med avsetninger til fond i Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene (kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler og raskt kan omgjøres i kontanter). Nøkkeltallet bør være større enn 1, det vil si at tilgjengelige likvide midler fullt ut kan dekke kortsiktige forpliktelser. Karmøy har god likviditet. Gjeld Langsiktig gjeld, i % av driftsinntektene eksl. pensjosnforpliktelser 51,4 61,4 65,9 66,6 65,5 66,1 67,3 67,6 69,7 Lånefinansiering av investeringene 57, ,2 84,6 74,9 85,5 65,9 49,8 60,7 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter er et uttrykk for kommunens gjeldsbelastning. Langsiktig gjeld regnes som langsiktig gjeld minus pensjonsforpliktelse, gjeld til VAR-sektor og formidlingslån (startlån). Nøkkeltallet kan si noe om kommunens soliditet og finansieringsstruktur. Flere fylkesmenn har benyttet dette nøkkeltallet i sin oppfølging av kommunene. Det er ulike vurderinger av anbefalt nivå på gjeldsgraden. En måte er å sammenligne med andre kommuner. Dette vil kunne være et «relativt mål» på om man har lav eller høy gjeldsbelastning. På slike vurderinger kommer Karmøy godt ut. Det er imidlertid også slik at gjeldsnivået i kommune-norge som helhet kan anses som meget høyt. Tidligere har for eksempel mange fylkesmenn anbefalt at netto lånegjeld 3 ikke bør overstige prosent av driftsinntektene. Kommunesektoren hadde per 2015 en netto lånegjeld på 78 prosent av lånegjelden. En annen tilnærming er å vurdere egen tåleevne og bærekraft i den lokale kommuneøkonomien. Karmøy kommune er ikke en vekstkommune med det investeringsbehovet det medfører. Videre er relativt lav gjeldsbelastning en forutsetning for å kunne opprettholde en ressursbruk i driften på de viktige sektorene som er på nivå med eller høyere enn sammenlignbare kommuner, slik de er i dag. Dette tilsier at kommunen bør ha som mål å ikke øke kommunens gjeldsbelastning. I budsjett- og økonomiplanen ligger det innen en relativt stor vekst i langsiktig gjeld. Mye av økningen er imidlertid knyttet til VAR-sektor. Holder man VAR-sektor og lån til videreformidling av Startlån utenfor, og måler øvrig gjeldsvekst opp mot de frie inntektene er det fortsatt en vekst i gjelden, men ikke i samme størrelsesorden. Det bør være et mål å egenfinansiere investeringer, dvs. at man kan unngå å lånefinansiere for stor del av kommunens investeringer. Dette vil kunne bidra til å realisere nødvendige oppgraderinger og nyinvesteringer uten at gjelden vokser for raskt. Flere kommuner har satt som mål at lånefinansieringen ikke bør overstige 50 prosent av brutto investeringsutgifter. For å unngå en høyere gjeldsvekst, er det i budsjett- og økonomiplan foreslått å endre praksis for bolig- og industrifelter. De siste årene har disse vært praktisert slik at alle salgsinntekter fra bolig- og industrifelter er tilført egne fond som skal finansiere nye utbygginger. Rådmannen vil legge frem egen sak om dette. I budsjetter er det imidlertid lagt til grunn at salgsinntekter i de neste årene benyttes som finansiering for investeringer generelt, og at det i tillegg tas en del midler fra disse fondene for å unngå at gjeldsveksten blir for høy. Dette er med på å holde gjeldsveksten lavere enn den ellers ville vært, og 3 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler.

4 bidrar til at lånefinansieringen i økonomiplanperioden totalt er på 52,1 % av brutto investeringsutgifter. Sammenhengen mellom inntekter og ressursbruk i Karmøy kommune Ved hjelp av regnskapstall fra Kostra er det mulig å tegne et bilde av inntektsforutsetninger og ressursbruk i Karmøy kommune. KS har utarbeidet en modell som viser sammenhengene mellom kommunens frie disponible inntekter og kommunens prioriteringer, slik de fremkommer i regnskapet. I modellen tas det hensyn til hvordan inntektssystemet fungerer, det vil si at ressursbruk per innbygger korrigeres for såkalt «beregnet utgiftsbehov». Dette er en statistisk beregning som ser på kommunen ulike alderssammensetning i befolkningen, bosettingsmønstre og sosiodemografiske faktorer som er statistisk påvist på påvirke utgiftsbehovet i kommunene. Rammetilskuddet til kommunene fordeles på bakgrunn av slike beregninger. Det er i modellen også tatt hensyn til ulikheter i pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift og elever i ikke-kommunale skoler. Figuren over viser sammenhengen med kommunens inntektsnivå på den ene siden, og hvordan dette henger sammen med utgifter til tjenesteproduksjon, administrasjon, finans- og avdrag og netto driftsresultat mv. på den andre siden: Karmøy har lavere frie disponible inntekter, og dette utgjorde 80 mill. kroner i 2015, og viser altså at Karmøy har et lavere inntektsnivå enn landsgjennomsnittet. Begrepet frie disponible inntekter omfatter både frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og lokal eiendomsskatt. Det er økningen i sistnevnte inntekter som er forklaringen på at differansen er blitt mindre fra 2014 til Til tross for lavere inntekter bruker Karmøy kommune mer penger på tjenesteproduksjon. Tjenester innenfor inntektssystemet omfatter pleie og omsorg, grunnskole, barnehage, sosialtjeneste, kommunehelsetjeneste, barnevern og i også kommunal medfinansiering. Øvrig tjenesteproduksjon (som for eksempel kultur, samferdsel mv.) ligger i kategorien «tjenester utenfor inntektssystemet». Dette er mulig av i hovedsak to årsaker. For det første har Karmøy i følge kostra-tallene en klart lavere ressursbruk på administrasjon. For det andre, og den største faktoren, er at Karmøy har lavere netto utgifter til finans og avdrag. Årsaken til dette er at kommunen har relativt høye finansinntekter (god likviditet og utbytteinntekter fra Haugaland Kraft) og lavere gjeld enn

5 landsgjennomsnittet. Det er disse fortrinnene som i hovedsak gjør det mulig for Karmøy å bruke mer enn gjennomsnittet på tjenesteproduksjon, til tross for lavere inntekter. Fra 2014 til 2015 ser man at økte inntekter fra eiendomsskatt utjevnet litt av inntektsgapet, samtidig som mye av dette gikk til å styrke den økonomiske balansen i kommunen, illustrert ved at Karmøy i 2014 hadde et mye svakere netto driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Figuren over viser forskjellene i ressursbruk per sektor, og er dermed en indikator på prioriteringene i Karmøy kommune. Figuren viser at det har vært en høyere vekst i utgiftene på pleie- og omsorgssektoren og at ressursbruken der nå ligger klart høyere enn landsgjennomsnittet enn det kommunens beregnede utgiftsbehov skulle tilsi. Også for grunnskole ligger Karmøy høyt på dette. Effekten av betydelig effektiviseringstiltak i barnehagesektoren vises tydelig igjen på utviklingen de siste tre årene. Karmøy ligger meget lavt på utgifter til sosialtjenesten. På tjenester utenfor inntektssystemet ligger Karmøy relativt høyt på områder som kulturminnevern, kirke, samferdsel og næring, mens utgiftene til kultur og formålsbygg er et område hvor vi ligger lavt. Hverken Kostra-tall eller beregnet utgiftsbehov forteller «hele sannheten» om ressursbruk i kommunene, men det gir et utgangspunkt for å vurdere prioriteringer og ressursbruk i kommunen. Det er gitt litt nærmere omtale av ressursbruk og kostra-tall i de enkelte sektoromtalene.

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2016 Foreløpige tall per 15. mars 2017 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 24.06.2016 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk handlingsrom Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene, og veksten fortsatte også i 2015. Kommunenes

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 21.06.2017 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2016 viser at korrigert netto lånegjeld 2 utgjorde 74,6 pst av brutto, en økning

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Innledende kommentarer til driftsbudsjett 2013

Innledende kommentarer til driftsbudsjett 2013 Innledende kommentarer til driftsbudsjett Budsjettet er satt opp i samsvar med KOSTRA inndelingen, og er presentert med brutto utgifter og brutto inntekter innenfor hver (gruppe)funksjon. En full oversikt

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2017 ØKONOMIPLAN 2015-2017 - RÅDMANNENS FORSLAG Alle tall er i forhold til budsjett 2014, og er i faste kroner (2014-kroner) Tall i 1000 kroner 2015 2016 2017 Vekst i frie inntekter og

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl. 16.00 Agenda 1. Hovedstørrelser i driftsregnskapet 2. Status pr kommunalområde 3. Skatt og inntektsutjevning 4. Langsiktig

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Faktaark Krødsherad kommune

Faktaark Krødsherad kommune 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet.side 3 o Organisasjonskart.side 3 Oppsummering...side 4 Befolkningsframskrivning side 5 Behovsprofil kommunene i regionen..side

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100

NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100 HVALER KOMMUNE Rådmannen NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: 14.08.2012 Gradering: Klassering: 100 Til: Alle deltakere på kommunestyrets budsjettkonferanse 2012 Fra: Rådmannen

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE BEDRET DRIFTSRESULTAT, MER TIL TJENESTER OG MINDRE TIL KULTUR OG VEDLIKEHOLD 36 pst av kommunene med 44 pst av befolkningen - budsjetterer med et bedre netto driftsresultat

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Kommunereform økonomisk vurdering for Indre Østfold

Kommunereform økonomisk vurdering for Indre Østfold Kommunereform økonomisk vurdering for Indre Østfold Inndelingstilskudd Regjeringen har varslet økonomisk støtte til kommuner som slår seg sammen, i form av dekning av kommunenes engangskostnader (merutgifter)

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

ØKONOMISKE NØKKELTALL

ØKONOMISKE NØKKELTALL ØKONOMISKE NØKKELTALL Hvilke nøkkeltall er viktige i den overordnede økonomiske styringen? Hvordan få til en effektiv og forståelig løpende økonomisk rapportering til kommune-/bystyret? Jakten på den gode

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L 2 0 1 7 Formål med økonomiplanlegging Begrensede ressurser anvendes så effektivt som mulig Dette krever: Felles situasjonsforståelse Realistisk ambisjonsnivå Helhetlig

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Innledende kommentarer til driftsbudsjett 2015

Innledende kommentarer til driftsbudsjett 2015 Innledende kommentarer til driftsbudsjett 215 Budsjettet er satt opp i samsvar med KOSTRA inndelingen. Tallene er presentert som netto rammer innenfor hver kostrafunksjon. Rådmannen foreslår å endre praksis

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer