Innledende kommentarer til driftsbudsjett 2013

Transkript

1 Innledende kommentarer til driftsbudsjett Budsjettet er satt opp i samsvar med KOSTRA inndelingen, og er presentert med brutto utgifter og brutto inntekter innenfor hver (gruppe)funksjon. En full oversikt over tallbudsjettet er gitt etter denne tekstdelen, mens kommunens kontoplan er lagt ved i vedlegg. Tekstdelen og øvrige oversikter i budsjettet er presentert etter samme sektorinndeling som i årsmeldingen. Etter vedtak i kommunestyret foretas en videre detaljering i hovedutvalgene. Den økonomiske situasjonen Karmøy kommune en lavinntektskommune Karmøy kommune er en lavinntektskommune. De siste årene har skatteinngangen i kommunen vært i overkant av 91 prosent av landsgjennomsnittet. I var andelen per august på 87,8 prosent. Deler av inntektsulikhetene mellom kommunene jevnes ut. Skatt og netto inntektsutjevning gjør at Karmøy kommune har et inntektsnivå på om lag 95 prosent av landsgjennomsnittet korrigert for beregnet utgiftsbehov. Dette gjør Karmøy til den kommunen i Rogaland med lavest nivå på de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Ved sammenligninger av ressursbruk og tjenestetilbud bør det derfor tas i betraktning at kommunen har mindre ressurser tilgjengelig enn både landsgjennomsnittet, fylket, sammenlignbare kommuner og nabokommunene. Sammenlignbare kommuner er definert som kommunegruppe 13 i Kostra. Dette er store kommuner utenom de fire største byene. Økonomisk bakgrunn 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 1 % 2 % 3 % Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter Netto driftsresultat for må ses i sammenheng med at kommunen i betalte ut 39 mill. kroner i oppsparte midler til å finansiere Tforbindelsen, i tillegg til at det ble bruk 21 mill. kroner av tidligere overskudd på selvkostfond i VARsektoren, i hovedsak til ekstraordinære vedlikeholdstiltak. Korrigert for dette var netto driftsresultat på,36 prosent. Etter en periode på midten av tallet, hvor skatte og finansinntektene flere år ble mye bedre enn budsjettert, var fjerde år på rad med negativt resultat. Dette skyldes flere forhold. Kommunen hadde en høy aktivitetsvekst i og, og pris og lønnsveksten ble høyere enn statsbudsjettet la til grunn. Gjelden har økt, og handlingsrommet har krympet inn som følge av at refusjon av merverdiavgift påløpt i investeringsregnskapet nå fases ut av driftsbudsjettene. Denne refusjonen ble etter hvert fullt ut benyttet til å finansiere driftsformål i Karmøy. Høy vekst i rettighetsfestede tjenester som spesialundervisning og barnehageplasser, og behovsvekt innenfor pleie og omsorgssektoren har også bidratt til å gjøre den økonomiske situasjonen mer presset. Den økonomiske situasjonen gjorde at kommunen satte i gang en prosess for å redusere driftsutgiftene i budsjettene for og. Blant annet ble det vedtatt betydelige strukturelle grep innenfor både barnehage, skole, kultursektoren og omsorgssektoren. Sammen med andre tiltak skulle dette gi en mer effektiv drift, og redusere tjenesteproduksjonen til et nivå som bedre samsvarte med kommunens inntekter. Det har også vært en del økningen av kommunale gebyrer og lignende. For å komme tilbake til en sunn langsiktig balanse i kommuneøkonomien, ville det være behov for stramme budsjetter også i påfølgende år. I praksis ville det si at inntektsveksten i noen år måtte gå til å styrke den økonomiske balansen, og at tjenestene dermed ikke ville få kompensert for økte behov. Dette har vært utfordrende, av flere årsaker. Blant annet har det vært vanskelig å unngå fortsatt gjeldsvekst. Karmøy kommune har ikke et spesielt høyt gjeldsnivå. Men med behov for ny kapasitet på ulike områder, og en god del bygningsmasse av eldre dato med behov for oppgradering og fornyelse, så vil selv et moderat investeringsnivå medføre at gjelden øker. I og har det også vært svært kraftig vekst i

2 etterspørsel etter barnehageplasser. Til tross for at det er gjort betydelige effektivisering i barnehagedriften, har dette lagt beslag på store beløp. I har man også sett utfordringer knyttet til pleie og omsorgssektoren knyttet til tyngre brukere, flere eldre og effekter av samhandlingsreformen. Slike faktorer gjør det vanskelig å holde igjen inntektsveksten for å styrke den økonomiske balansen uten nye kutt. Korrigert netto driftsresultat Netto driftsresultat er et uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer, og benyttes som hovedindikator på den økonomiske balansen i kommunene. Over tid bør kommunene ha et netto driftsresultat på tre prosent av inntektene. Regnskapet for ble gjort opp met et netto driftsresultat på 2,39 prosent. Dette er fjerde år på rad med negative netto driftsresultat. Selv om man korrigerer for at man brukte tidligere oppsparte midler til å delfinansiere T forbindelsen (fv. 47) og tidligere års overskudd på selvkostfondene for å gjennomføre ekstraordinære vedlikeholdstiltak, ville netto driftsresultat bare vært,36 prosent. Dette er godt under 3 prosentmålet på langsiktig balanse i kommuneøkonomien. Det er også andre forhold som bør tas i betraktning for å vurdere netto driftsresultat. På grunn av særegne regler for føring av pensjonskostnader i kommunale regnskaper, vil bokførte pensjonskostnadene kunne avvike mye fra hva ordningene faktisk koster kommunen (differansen skal føres over de påfølgende ti regnskapsår). Norske kommuner generelt bokførte på denne måten kunstig lave pensjonskostnader. For Karmøy var dette ikke tilfelle i. Figuren under viser netto driftsresultat korrigert for de nevnte forhold: T fobindelsen, selvkostfond VAR og premieavvik. 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % 1, % 2, % 3, % Netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat Netto finansutgifter (renter, utbytte, avdrag) En årsak til at kommunens økonomi har blitt vanskeligere de siste årene, er utviklingen i renter og avdrag, som særlig er styrt av økende gjeld, men også at kommunen har mindre rentebærende midler. Overføring fra drift til investeringer Fra 4 til ble egenfinansiering av investeringer redusert år for år. Dette førte til stadig større avhengighet av mvakompensasjon fra investeringer for å finansiere kommunens løpende driftskostnader. Ikke disponerte midler på disposisjonsfond pr Gode resultater, hvor særlig skatt og finansinntektene ble bedre enn ventet, gav kommunen en god buffer på disposisjonsfondet. Dette er blitt brukt opp, i hovedsak knyttet til avsetninger til Tforbindelsen

3 Et annet forhold som ofte tas med i vurderinger er mva kompensasjon for investeringer, som til og med fremstår som en driftsinntekt, noe som er misvisende. I andel av sum driftsinntekter utgjorde slik refusjon 1,5 prosent i Karmøy i, noe som er likt landsgjennomsnittet. Man kan da si at reelt netto driftsresultat på grunn av mvarefusjonen på investeringer er 1,5 prosent lavere enn hva regnskapet viser. Det er da et spørsmål om ikke også målet om et netto driftsresultat på tre prosent må endres når regnskapspraksisen legges om fra. Budsjettsituasjonen i I er det særlig innenfor pleie og omsorgssektoren det har vært utfordringer. Her ble det allerede tidlig i vår varslet at man gikk mot et underskudd. Utfordringene er særlig knyttet til institusjoner og da spesielt håndtering av et økt antall svært ressurskrevende brukere med demens og utfordrende atferd. Disse faktorene er fortsatt til stede i driften. Uten andre tiltak som kan redusere utgifter/aktivitet har dette underskuddet økt for hver måned. Med dagens utvikling antas institusjonene å gå med nærmere 2 mill. kroner i underskudd. Det forventes samlet sett balanse eller overskudd i andre driftssektorer. Det er alltid stor usikkerhet knyttet til utviklingen i frie inntekter. I revidert nasjonalbudsjettet ble anslaget på skatteinntekter til kommunene økt med 2,3 mrd. kroner. Det er dette anslaget som ligger til grunn for inntektsveksten kommunene skal ha i. I Karmøy innebærer dette likevel ikke større merinntekter i forhold til budsjett. Dette skyldes at kommunens skatteinntekter har gått fra 92 prosent av landsgjennomsnittet i (siste regnskapsår før budsjettet for ble laget), til 87,8 prosent per august. I statsbudsjettet for ble skatteanslaget for økt med ytterligere 2,6 mrd. kroner. De økte skatteinntektene i forhold til anslag i revidert nasjonalbudsjett blir ikke videreført i, men gir ekstra inntekter i. Forutsetninger Statsbudsjettet Det er lagt opp til en reell vekst i kommunens frie inntekter i på 5 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i i revidert nasjonalbudsjett. I tillegg kommer øremerkede tilskudd, nye oppgaver finansiert med økt rammetilskudd og økte gebyrinntekter, slik at samlet reell inntektsvekst utgjør 6,8 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen, noe som av teknisk beregningsutvalg er anslått til 3 mrd. kroner. I tillegg er pensjonskostnadene anslått å øke med 1,4 mrd. kroner. Opplegget innebærer en realvekst i frie inntekter for kommunesektoren på 1,7 prosent. Dette er høyere enn anslaget i vedtatt økonomiplan som var på 1,4 prosent. Veksten i Karmøy er noe høyere, noe som skyldes at beregnet utgiftsbehov øker raskere i Karmøy enn i landet for øvrig. Lønn og pensjon Lønn er den klart største utgiftsposten i budsjettet. Lønnsbudsjettet er basert på faktisk lønn på kommunens stillingshjemler hentet fra kommunens lønnssystem, med påslag for forventet lønnsvekst fra til. Det er lagt til grunn et anslag på årslønnsvekst på 4, prosent. En liten del av lønnsrammen er holdt igjen til senere fordeling til sektorene på bakgrunn av innretningen på lønnsoppgjøret. Kommunens pensjonskostnader øker. De siste årene har norsk økonomi vært preget av høy lønnsvekst og lavt rentenivå. Høy lønnsvekst medfører at kommunens forpliktelser øker, mens lavt rentenivå medfører lavere avkastning på kommunens pensjonsmidler. I ble premiene økt på grunn av nye soliditetsregler. Nye solvenskrav (Solvens II) innebærer en fortsatt økning. Kommunens regnskapsregler medfører at pensjonspremiene ikke bokføres direkte. I stedet bokfører man en netto pensjonskostnad etter en annen beregning. Denne skal være en jevnere fordeling av pensjonskostnadene enn om man hadde bokført pensjonspremiene direkte. Differansen, det såkalte premieavviket, belastes regnskapet i de påfølgende ti årene (såkalt amortisering). På bakgrunn av de faktorene som er nevnt over økes den beregnede netto pensjonskostnad også i. For kommunesektoren er dette anslått til å utgjøre rundt 1,4 mrd. kroner utover ordinær lønnsvekst. Til tross for dette vil premiene være høyere enn netto pensjonskostnad også i. Dette innebærer at mer kostnader skyves frem til de påfølgende 1 årene.

4 Prisjustering Det er i utgangspunktet ikke gitt prisjustering på driftsposter i budsjettet. Dette skyldes at det har vært høy prisvekst på enkelte områder, og at en i Karmøys kommunens økonomiske situasjon da må prioritere disse områdene. Disse spesifikke tilfellene er listet opp i tiltakslisten. MVA kompensasjon Det budsjetteres med 32 mill. kroner i kompensasjon for merverdiavgift (mva) påløpt i investeringsregnskapet. Av beløpet budsjetteres 8 prosent, 25,6 mill. kroner, overført til investeringer. Dette er minste tillatte overføringer av slike inntekter i. Renteutvikling Det er lagt til grunn følgende utvikling i pengemarkedsrenten: 2,3 % 3,1 % 4, % 4,5 % Det er benyttet siste tilgjengelige prognose fra SSB for. For har ikke SSB publisert prognoser. På kort sikt vil endringer i renteforutsetningen har begrenset betydning, da kommunen har en høy andel fastrente. Betalings og avgiftssatser Det er i utgangspunktet lagt opp til en vekst i kommunale betalingssatser på 3,1 prosent, tilsvarende et anslag på kostnadsvekst i kommunal sektor. Det er imidlertid en del unntak, og for dette henvises det til mer spesifikk oversikt i vedlegg til budsjettet. Innenfor VAR sektoren foreslås det en oppjustering på 9 prosent i vannavgiftene, og 25 prosent i kloakkavgiftene. Renovasjonsavgiftene foreslås økt med 1 prosent. Dette er nærmere omtalt i sektor 5. I teknisk sektor skal prisene i utgangspunktet settes til full selvkost. Det foreslås en økning på rundt 8,5 prosent i byggesaksgebyrer, mens oppmålingsgebyrene øker med 3,1 prosent. Feiegebyrene foreslås økt med rundt 9 prosent. Stillingsendringer Rådmannens budsjettforslag innebærer en økning på 4,47 årsverk faste stillingshjemler. Det er gitt en full oversikt over endringene i eget vedlegg. Veksten er i hovedsak knyttet til full oppstart og forsterket demensenhet ved Vea sykehjem. Budsjettert netto pensjonskostnad Det er budsjettert med et netto driftsresultat på 1,9 prosent i. Dette forutsetter økt utbytte fra Haugaland Kraft, jf. omtale under sektor 9. Uten dette vil netto driftsresultat være 1,3 prosent. Dette er under målet om å ha et netto driftsresultat på 3 prosent. I tillegg budsjetteres det med et premieavvik på 25 mill. kroner, inkl. arbeidsgiveravgift. Korrigert for dette ville netto driftsresultat bare vært,8 prosent. Rådmannen er bekymret over den fortsatt svake økonomiske balansen. I budsjettforslaget har man strukket seg langt for å unngå nye store kutt i tjenestetilbudet, og det er derfor ikke funnet rom for å styrker den økonomiske balansen mer enn det som følger av lovpålagt økning i minste tillatte overføringer dra drift til investeringer (jf. avsnittet om MVA kompensasjon over). Det er også lagt opp til å bruke rundt 1 mill. kroner i rammetilskudd som vil falle bort fra som følge av at kommunen da vil trekkes for elever i de nye privatskolene som åpnet høsten. Dette innebærer at løpende drift finansieres med midler som vil falle bort fra. Rådmannen vil derfor påpeke at det i må arbeides for å frigjøre ressurser for å håndtere nye behov som vil oppstå. Et høyere utbytte fra Haugaland Kraft vil være et godt bidrag for å rette opp kommunens økonomiske balanse. I økonomiplanen er det lagt opp til gradvis styrking av driftsbalansen. Med dagens regnskapsregler ville netto driftsresultat i være på 2,9 prosent. Økonomisk risiko Karmøy kommune har små økonomiske buffere, og er sårbar for negativ utvikling i de forutsetningene budsjettet bygger på. I et driftsbudsjett med en omsetning på over 2,4 mrd. kroner er det en rekke slike faktorer. Dette gjelder både de økonomiske forutsetningene som lønnsvekst, renteutvikling, vekst i skatteinntektene og lignende, samt forhold til driften. Av driftsforhold kan spesielt nevnes usikkerhet knyttet til vekst i etterspørselen etter barnehageplasser, vekst i rettighetsfestede tjenester som spesialpedagogiske tiltak, barn med tiltaksplasser eller andre tjenester. Innenfor omsorgssektoren er det også usikkerhet knyttet til om tiltakene som iverksettes er nok til å stabilisere situasjonen. Rådmannen vil advare mot å innta en vente og se holdning dersom det viser at driftssituasjonen må tilpasses ytterligere for å kunne holde de økonomiske rammene. Dette fordi det tar tid å gjennomføre vedtak som får reell effekt. Slike tiltak må derfor settes inn raskest mulig.

5 Demografi Befolkningsprognose, tall per 1.1 MMMM 22 2 år år år år år år år år SUM Kilde: SSBs middelalternativ (alternativ MMMM) Karmøy har de siste årene hatt en relativt høy folketilvekst. I var veksten den nest høyeste på 3 år, men en befolkningsvekst på 1,2 prosent. Barnehagealder Karmøy har en forholdsvis høy andel barn og unge. De siste årene har man sett en forholdsvis kraftig vekst i barnekullene. Dette har bidratt til den høye veksten i barnehagesektoren, samtidig som andelen som ønsker barnehageplass og gjennomsnittlig oppholdstid også har økt til dels kraft. Utviklingen forventes å være mer stabil i økonomiplanperioden, da de relativt små barnekullene fra første del av tallet nå er i skolealder. Det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen. Det vil i vinter bli lagt frem en barnehageplan som vil se på behovene fremover. Det er tatt høyde for en viss vekst utover folketallsveksten også i. 5 Endring barn 5 år i Karmøy = Figuren over viser endring i befolkningstallet i aldersgruppen 5 år. Tallene viser endring i forhold til antallet det var per Mørkeblå linje er SSBs middelalternativ (MMMM), mens ytterpunktene er hhv Høy og Lav nasjonal vekst alternativene til SSB. Dette må ikke blandes med ytterpunkter for mulige utfall. Skolealder De tidligere nevnte små kullene fra første del av tallet har gjort at elevtallet i Karmøyskolen har gått nedover de siste årene. Denne utviklingen snur nå. Det forventes en liten økning i aldersgruppen fra til, men ellers en stabil utvikling i økonomiplanperioden. På sikt forventes det en større vekst. Det skal utarbeides en skolebruksplan gjeldende fra. Det lagt inn noe midler til skolesektoren for å dekke forventet elevtallsvekst i /13. Endring barn 615 år i Karmøy = Eldre Samlet har det vært et ganske stabilt antall innbyggere i aldersgruppen 8+ de siste årene. Dette skjuler imidlertid at det har vært en nedgang i gruppen 8 89 år, mens det har vært en vekst i gruppen over 9 år. I økonomiplanperioden er det ventet en vekst både i antall 8 89 år og 9+. Situasjonen i sektoren er utfordrende. Det er lagt inn flere institusjonsplasser og andre tiltak for å kunne møte utfordringene i eldreomsorgen i. Vekst 8 89 år Vekst 9+ år Endring innbygger 8+ år i Karmøy =