NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100

Transkript

1 HVALER KOMMUNE Rådmannen NOTAT Saksnr.: 2012/1462 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 11237/2012 Dato: Gradering: Klassering: 100 Til: Alle deltakere på kommunestyrets budsjettkonferanse 2012 Fra: Rådmannen Nøkkelfaktorer i kommunens økonomiske utfordringer Hovedtrekk fra rapport om vurdering av kommunens økonomiske situsjon fra Østfold Analyse. Inntekter: På inntektssiden trekker Østfold Analyse frem at Hvaler kommune har relativt høye skatteinntekter og lave finansinntekter i forhold til sammenligningsgrunnlaget (Kostra-gruppe 01, samt Våler og Hobøl) som er benyttet. Hvaler har et tilnærmet normalt nivå på brukerbetalingene når man ser dette i sammenheng med siste års VAR-investeringer og noe lavt nivå på omsorgstjenesten. Vi har imidlertid en redusert andel av statens rammetilskudd fra 2011 og dette forventes å forsterkes i årene fremover. Endringene i kommunenes inntektssystem i 2011 slo ugunstig ut for oss ved at det beregnede utgiftsbehovet ble enda lavere sett i forhold til landsgjennomsnittet. Kommunens muligheter til å inntektsføre moms-refusjon fra investeringene i driftsregnskapet, er i ferd med å bli faset ut og vil helt opphøre i Forutsetter vi samme investeringsnivå som i 2011, så vil dette innebære en reduksjon i driftsinntektene på rundt 2,7 mill kroner fra og med Østfold Analyse: Samlet vil disse forholdene redusere inntektsnivået i Hvaler med ca 2,5 mill kroner i 2013 og reduksjonen forverres til ca 7,2 mill kroner i Administrasjonen vil utover dette bemerke at inntektssystemet til kommunene er sammensatt slik at skattesterke kommuner kan bli trukket i sine rammeoverføringer (rammetilskudd) fra staten innen gitte grenseverdier. I tillegg gir ikke rammetilskuddet kompensasjon for en del forhold som gir Hvaler merutgifter fordi noen tjenesteområder må dimensjoneres for en langt større befolkning enn hva som er folkeregistrert. Søknader om skjønn gir ikke betydelige tillegg på inntektssiden. Brukerbetalingene innen omsorgstjenesten (praktisk bistand/institusjon) var i 2011 samlet sett på noe over 3 mill kroner og utgjør dermed en liten andel av kommunens inntektsside.

2 2 Utgifter: Hvaler kommune hadde i 2011 en sterkere utgiftsvekst innenfor grunnskole, pleie- og omsorg og kommunehelse sammenlignet med landsgjennomsnittet. Driftsnivået i 2011 lå relativt høyt innen grunnskole, barnehage og barnevern. Siden utgiftsnivået (per innbygger i aktuell aldersgruppe) for de fleste tjenesteområder øker med redusert folketall (smådriftsulemper), så er det viktig å ta hensyn til dette ved sammenligning av kostnadsnivåer. Det er også innen skolesektoren klare smådriftsulemper spesielt for kommuner med barn i alder 6-15 år på mindre enn På grunnskolen er det innen områdene spesialundervisning og skoleskyss hvor Hvaler ligger høyt i forhold til sammenligningsgrunnlaget. En del av spesialundervisningen dekkes av andre kommuner og som en følge av kommunens skolestruktur har 63 % av elevene tilbud om skoleskyss. Innen barnehage er det foruten smådriftsulemper (4 barnehager) hovedsakelig ressurser for spesialtilpasset barnehagetilbud (rettigheter etter opplæringsloven) som trekker utgiftsnivået opp. For barnevernsområdet påvirker ansvaret for 22 mindreårige flyktninger enkelte Kostra-indikatorer vesentlig. Selv om man korrigerer for dette fremheves det i rapporten at dette er noe høyere driftsnivå enn forventet i en kommune av Hvalers størrelse. Hvaler kommune har lave kostnader til administrasjon og styring. Videre har man relativt lave kostnader innen sosialhjelpstjenesten når man korrigerer for statstilskudd til voksne flyktninger. For pleie- og omsorgstjenester ligger man på tilnærmet samme nivå som sammenligningsgrunnlaget. Av rapporten fremgår det at Hvaler kommune har et betydelig udekket utgiftsbehov de nærmeste årene. Flere ressurskrevende brukere i 2012 gir merkostnader på rundt 2 mill kroner hvert år fremover. Det er behov for styrking av institusjonskapasiteten jfr kommunedelsplan for pleie og omsorg. Utgiftsbehovet er estimert til 12,2 mill kroner pr år ekslusiv investeringskostnader til utbygging av nye plasser. Pålegg fra arbeidstilsynet om utbedring av bygningsmasse for funksjonshemmede er foreløpig lukket med en forpliktende plan om nye boliger på Østerhaug fra Økte driftsutgifter er anslått til 4 mill kroner pr år, og i tillegg blir kapitalutgiftene ca 1,1 mill kroner. Reformen om bedre samhandling mellom kommunene og helseforetakene er anslått til å påføre kommunen økte utgifter på ca 1 mill kroner neste år. Vedlikeholdsetterslepet ble i 2011 nøkternt vurdert til ca 6 mill kroner og vil stige om ikke tiltak iverksettes. Østfold Analyse: Samlet er disse udekkede utgiftsbehovene anslått til å utgjøre 21,2 mill kroner for 2013 og forventes å øke til 28,8 mill kroner i Administrasjonen vil utover dette bemerke at ovennevnte utgiftsbehov ikke er fullstendig og viser til det pågående arbeidet med å redusere tjenestenivået for å saldere inneværende årsbudsjett. Man vil komme tilbake med nærmere analyser på tjenestenivået innen barnevern i høstens budsjettarbeid. Forbedringsbehov: Østfold Analyse påpeker i rapporten at Hvaler kommune har små økonomiske reserver (disposisjonsfond), og dermed begrenset evne til å møte uforutsette utgifter og fremtidige driftsunderskudd. Østfold Analyse: Hvaler kommune bør ha som siktemål de nærmeste årene å øke sine inntekter / redusere sine utgifter med ca 35 millioner kroner i forhold til budsjettet for 2012 eventuelt med en kombinasjon.

3 3 Dersom kommunen i 2012 ikke evner å korrigere for driftsunderskuddet i 2011, og får et nytt underskudd, så vil behovet for budsjettmessige korreksjon øke tilsvarende underskuddet. Administrasjonen vil peke på at Østfolds Analyse anbefaling om å øke inntektene/redusere utgiftene med ca 35 millioner kroner i forhold til budsjett for 2012 innbefatter i tillegg til forventede reduserte inntekter med 2,5 mill kroner for 2013 og udekkede utgiftsbehov på 21,2 mill kroner for 2013, også behovet med å oppnå et tilstrekkelig driftsresultat og bygge opp større økonomiske reserver. Disse to forholdene er ikke tallfestet i rapporten, men utgjør om lag 11 mill kroner (differansen mellom 35-2,5-21,2=11,3). Anslaget på 35 mill kroner forutsetter dermed at kommunen evner å korrigere driftsunderskuddet fra 2011 i budsjettet for Hvis ikke vil anslaget for budsjettmessig forbedring øke tilsvarende underskuddet. Tilleggskommentarer til forhold som ikke omtales i analyserapport: Kommuens økonomiske ubalanse i finansielle nøkkeltall fra 2011 er videreført i tertialrapport viste et betydelig behov for inndekning av ytterligere utgifter, noe som medfører at de finansielle nøkkeltallene, budsjetterte brutto- og netto driftsresultat, ble ytterligere forverret for I tillegg ble ikke alle forventede utgifter finansiert fullt ut, slik at 0,5 millioner kroner står fortsatt udekket og fremstår som et forventet merforbruk for Skatteinngangen til kommunen pr juli viser en foreløpig merinntekt på ca 3,3 mill kroner i forhold til periodisert budsjett. Dette kan endre seg i løpet av høsten når marginoppgjøret og de siste to skattesterke månedene skal gjøres opp. I tillegg må skatteinngangen ses opp mot det inntektsutjevnede delen av kommuens rammetilskudd. Figuren under viser utviklingen i både brutto- og netto driftsresultat for de siste 10 år, 2012 tallene er dagens reviderte budsjettall. Den grønne linjen viser statens anbefalte nivå på netto driftsresultat (minimum 3 % av sum driftsinntekter) for å kunne opprettholde kommunens verdier. Horisontal akse er tall i hele tusen kroner. Budsjett for 2012 har et forbedringsbehov på nærmere 22 millioner kroner for å komme på statens anbefalte nivå. Det er grunn til å anta at det vil bli for krevende å ta hele forbedringsbehovet på ett år. Siden vi ikke har fondsreserver å ta av, bør et absolutt minimumsnivå ligge på noe over null. Da vil man ha tilnærmet balanse i økonomien, men det vil ikke være noen tilfredsstillende buffer for å håndtere uforutsette forhold og man vil ikke kunne sette inn tilstrekkelig vedlikehold for å bevare kommunale

4 4 verdier. Antar man et absolutt minimumsnivå på 0,5 % i netto driftsresultat (statens anbefaling er 3 %), tilsier dette ca 1,6 mill kroner. Budsjett for 2012 har dermed et forbedringsbehov på over 13 millioner kroner for å komme på absolutt minimumsnivå. Tabellen under viser forbedringsbehov i kommuneøkonomien for å oppnå absolutt minimumsnivå tilsvarende et driftsresultat på 0,5 % i forhold til sum driftsinntekter. Forbedringsbehov for å oppnå absolutt minimumsnivå på 0,5 % driftsresultat Forbedringsbehov i budsjett 2012-nivå 13,0 13,0 13,0 13,0 Endringer i rammetilskuddet 1,5 2,8 4,1 5,5 Skatteendringer etter inntektsutjevning -1,0-1,0-1,0-1,0 Nedtrapping av bruk av moms-ref på investeringer til drift 2,0 2,7 2,7 2,7 Flere ressurskrevende brukere 2,0 2,0 2,0 2,0 Østerhaug - boliger for funksjonshemmede 0,0 1,1 5,1 5,1 Behov for styrking av institusjonskapasiteten, eksl kap.utg 12,2 12,2 12,2 12,2 Merkostnader vedr samhandlingsreformen 1,0 2,0 2,0 2,0 Etterslep vedlikehold forutsettes dekket i 2013* 6,0 0,5 1,0 1,5 Sum forbedringsbehov 36,7 35,3 41,1 43,0 *) etterslep vedlikehold forutsettes dekket i 2013 og årlige økninger er grovt estimert til 0,5 mill kroner. Oversikten viser et betydelig forbedringsbehov på nesten 37 mill kroner i 2013 som vil øke til 43 mill kroner til 2016 i økonomiplanperioden. Sett i forhold til anslaget fra Østfold Analyse på 35 millioner kroner er det to forhold som er forskjellig; for det første forutsetter Østfold Analyse at ubalansen fra 2011 korrigeres i 2012, mens administrasjonen forutsetter at dette først korrigeres i 2013 med et forbedringsbehov på 13 mill kroner. For det andre forutsetter Østfold Analyse i sitt anslag at kommunen forbedrer sitt driftsresultat tilsvarende statens anbefaling på 3% i netto driftsresultat, mens administrasjonen forutsetter et netto driftsresultat på 0,5%. For øvrig må det tillegges at administrasjonens anslag på et forbedringsbehov på nesten 37 millioner kroner i 2013 er et svært nøkternt anslag og antakelig for lavt satt. Det er flere forhold som som ikke er tatt med i oversikten over forbedringsbehov som vil bli nærmere omtalt i kommende budsjettprosess. Kort nevnes: Reduksjoner i 2012 budsjett som ikke har hatt samme effekt som forutsatt Planstrategi - midler til utarbeiding ulike planer/utredninger Kapitalutgifter for utbygging av institusjonsplasser Økte tjenestebehov innen skole og barnehage Økte oppgaver til kommunesektoren Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 7. april 2011 og har som målsetting at Hvaler kommune skal ha årlige netto driftsresultat på 2,5%, samt at disposisjonsfondet skal styrkes årlig og minimum utgjøre 3% av bruttoinntekten. Om kommuneplanens målsettinger skulle realiseres, burde administrasjonens anslag på forbedringsbehov i 2013 økes med 8 mill kroner for å nå 2,5% netto driftsresultat og 9,5 mill kroner for å ha tilstrekkelig disposisjonsfond. Mulige forbedringstiltak Arbeidet med siste års budsjetter og økonomiplaner viser store utfordringer med å redusere kommunens tjenesteområder i tråd med forbedringsbehovet og i forhold til det økonomisk vedtatte

5 5 nivået. Lovverk, kvaliteten på tjenestene og rettigheter til brukerne er forhold som hindrer den planlagte økonomiske forbedringen. Kommunens økonomiske handlingsrom har de siste årene blitt redusert ved at investeringer i det aller meste lånefinansieres og at bufferkapitalen i form av disposisjonsfondet er blitt tømt. Det at den planlagte økonomiske forbedringen over tid er uteblitt, medfører at forbedringsbehovet blir ytterligere større frem i tid. Arbeidet med å forbedre inneværende årsbudsjett viser at det må iverksettes svært kraftfulle tiltak for at skal kunne dekke budsjettbehovene. I vedlegget til saken om "Økte frie inntekter - hovedsakelig eiendomsskatt" er en oversikt over tiltak utenom eiendomsskatt som kan forbedre kommunens økonomi. Oversikten inneholder noen tiltak, men i sum er dette ikke i nærheten å kunne dekke det forbedringsbehovet som kommunen har på kort sikt. Det er kun innføring av eiendomsskatt som kan dekke det meste av forbedringsbehovet som man har nå på kort sikt. Selv ved innføring av eiendomsskatt vil det være behov for å fortsette forbedringsarbeidet i kommunen for at man skal kunne dekke de aller mest nødvendige budsjettbehovene i økonomiplanperioden. Saksbehandler Kurt Skarning Økonomisjef