Virksomhetsanalyse. Analyse av kommunens ressursbruk. K S - K rapport nr

Transkript

1 Virksomhetsanalyse Ørland kommune Analyse av kommunens ressursbruk Basert på foreløpige KOS TRA - tall for 211 publisert og virksomhetenes kommentarer K S - K rapport nr

2 Innhold 1 Sammendrag 4 2 Innledning Bakgrunn Valg av sammenligningskommuner KOSTRA Om denne rapporten Tekniske forutsetninger for analysen 9 3 Finansielle nøkkeltall Netto driftsutgifter pr formål Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsresultat Langsiktig gjeld 15 4 Administrasjon 18 5 Pleie og omsorg Befolkningsprognose for eldre frem til Pleie- og omsorgstjenesten samlet Institusjonstjenester Hjemmebaserte tjenester 37 6 Helsetjenester 44 7 Sosialtjenesten 48 8 Barnevern 53 9 Grunnskole Befolkningsprognose for unge frem til Grunnskoleopplæring Skolestruktur Spesialundervisning Skoleskyss Oppsummering 71 1 Skolefritidsordning SFO Barnehage Kultur og kirke Kultur 88 Side 2

3 12.2 Kirke Kulturminne, natur og nærmiljø Vann Avløp - Renovasjon Tjenesteområde VANN Tjenesteområde AVLØP Tjenesteområde RENOVASJON Brann - og ulykkesvern Samferdsel Næring Eiendomsdrift Avslutning 117 Side 3

4 1 Sammendrag Denne rapporten fokuserer på ressursbruken i Ørland kommune. Hvordan prioriterer Ørland kommune ressursene sine? Hvilke dekningsgrader har man i forhold til befolkningen og hvor god er produktiviteten? Ørland kommune er i denne rapporten sammenlignet med kommunene Nord-Odal, Råde, gjennomsnittet for KOSTRA kommunegruppe 8, samt gjennomsnittet for landet ekskl Oslo. Ser vi på Ørland kommunes totalbudsjett går 25 % til pleie og omsorg, 28 % til skole, 9 % til administrasjon, styring og fellesutgifter, 13 % til barnehager, 6 % til helse, 4 % til barnevern og 7 % til kultur. Innledningsvis i rapporten ser vi at Ørland er en kommune med lave budne kostnader, og middels nivå på frie inntekter omtrent på nivå med landsgjennomsnittet. Likevel leverer man både et negativt brutto og netto driftsresultat sett i forhold til brutto driftsinntekter, hvorav sistnevnte på,6 %, som i praksis betyr at man har et høyere nivå på utgiftssiden enn på inntektssiden, og fortsetter utviklingen har man heller ikke få en bærekraftig økonomi nok til å betjene langsiktig gjeld. Både skole og barnehage, som er to av de store sektorene, ligger relativt sett høyt sammenlignet med de øvrige i utvalget. Dette kan både skyldes den strukturelle organiseringen av tilbudet, men også innholdet i tjenestene. For pleie- og omsorgssektoren ser vi at det ytes tjenester til om lag 53 % av innbyggerne over 8 år, hvorav 17 % bor i institusjon og 36 % tilhører hjemmetjenesten. Dette er høyeste andel i utvalget. Når vi ser på dimensjoneringen av tjenstesten utgjør institusjonstjenesten 55 % og hjemmetjenesten 37 %. En institusjonstung profil slik vi ser her, er en økonomisk ressurskrevende løsning. Når vi likevel ser at Ørland kommune har laveste enhetskostnader i utvalget skyldes nok dette at mange brukere er relativt friske og får et forholdsvis begrenset omfang av tjenester. Gjennomgående i rapporten ser vi at Ørland ligger høyt på kostnadsnivå for mange tjenesteområdene. Det burde derfor være gode muligheter for å løse de økonomiske utfordringene man har i kommunen gjennom å etablere et nivå som er godt nok. Oslo, 17. april 212 Side 4

5 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Ørland kommune har bestilt en KOSTRA-analyse, med den hensikt å synliggjøre ressursbruk, dekningsgrader og prioriteringer i den kommunale tjenesteproduksjonen. Rapportene går systematisk igjennom tjenesteområder i kommunen, og synliggjør hvordan ressursbrukene er i Ørland kommune sett i lys av utvalgte andre kommuner. Hensikten er å gi økt innsikt og kompetanse, samt et kvalifisert beslutningsunderlag som grunnlag for de valgene kommunen nå står overfor. Rapporten baserer seg på de foreløpige publiserte regnskaps- og produksjonstallene fra kommunene, pr Det er foretatt intervjuer med representanter for de ulike tjenesteområdene i Ørland, som gir innsyn i og supplerende informasjon for bedre å kunne lese og forstå bakgrunnen for tallene. Vår erfaring er at kvaliteten på KOSTRA-tallene begynner å bli svært gode. Men; KS- Konsulent har ikke kvalitetssikret tallgrunnlaget. Det betyr at hvis det er rapportert feil inn i KOSTRA, så blir det også feil i denne rapporten. Ørland kommune må selv kvalitetssikre dette. 2.2 Valg av sammenligningskommuner Når man skal gjennomføre en KOSTRA-analyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hva rapporten forteller. Det er tre hovedvariabler som er avgjørende for hvilke kommuner man skal velge å sammenligne seg med: Kommunestørrelse Inntektsnivå Utgiftsbehov Når det gjelder kommunestørrelse, så er det naturlig å sammenligne Ørland med andre mellomstore kommuner. Antall innbyggere pr i de tre kommunen vi benytter i denne rapporten er: Side 5

6 Ørland Nord-Odal Råde Når det gjelder inntektsnivå så tilhører Ørland kommune KOSTRA kommunegruppe 8 kommuner med lave bundne kostnader og middels andel frie disponible inntekter. Nord-Odal kommune ligger i kommunegruppe 11 kommuner med middels bundne kostnader og middels andel frie disponible inntekter, mens Råde ligger i kommunegruppe 7 - kommuner med lave bundne kostnader og lav andel frie disponible inntekter. Den tredje variabelen som må vurderes er kommunens utgiftsbehov, det vil si hvor stort er innbyggernes forventede behov for tjenester. Dette måles / vurderes gjennom kostnadsindeksen. Ørland har en kostnadsindeks som ligger 1 % over landsgjennomsnittet, Nord-Odal 1 % over og Råde 3 % under landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for disse kommunene er som følger: 211 Ørland Nord-Odal Råde Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks -2 år,9224,72222, år,81453,84147, år 1,5335, , år 1,14453, , år,94636,97533, år 1, , , år 1,76 1,4553 1,1234 over 9 år, ,17733,98584 Basistillegg 2,222 2,2215 1,64555 Sone,8422 1,1216,72682 Nabo 1, ,57694,79134 Landbrukskriterium 2, , ,5821 Invandrere 6-15 år ekskl Skandinavia,58396,5228,91119 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand -,8713,23664 Flytninger uten integreringstilskudd,2686,1881,33174 Dødlighet, ,19238,99364 Barn -15 med enslige forsørgere,99949,91418,92258 Fattige,58944,72725,6538 Side 6

7 Uføre år 1,5916 1,58967,9737 Opphopningsindeks,65133,6659,5857 Urbanitetskriterium,65626,65618,69347 PU over 16 år 1,928 2,29668,6849 Ikke - gifte 67 år og over 1,239 1,5221 1,339 Barn 1-2 år uten kontantstøtte,84398,78336,8237 Innbyggere med høyere utdanning,6928,49444, Kostnadsindeks 1, ,1458, Oppsummert kan vi derfor si at av sammenligningskommunen e er Nord - Odal kommune på inntektssiden mest sammenlignbar med Ørland, mens Råde er mest sammenlignbar på utgiftssiden men løser sine oppgaver og leverer sine tjenester til en langt lavere pris enn Ørland. Dette gir derfor et godt grunnlag til å lete etter handlingsrom. Råde blir i så måte (økonomisk) noe å strekke seg etter for Ørland. 2.3 KOSTRA KOSTRA (KOmmune- STat - RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylk eskommunal virksomhet. Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og (3) egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i komm uner, fylkeskommuner og staten. KOSTRA rapporterer på tre dimensjoner ressurser, brukere og målgrupper, som igjen danner grunnlaget for og presenteresom nøkkeltall for prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader : Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater Side 7

8 Produktivitet sier noe om hvor mye man bruker pr tjenestemottaker / plass, og omtales i noen sammenhenger som enhetskostnad. Måles ofte i korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker eller pr plass. I sammenligningen av produktiviteten mellom kommunene i denne rapporten er nettopp denne type nøkkeltall brukt. Dekningsgrad sier noe om hvor mange av kommunens innbyggere i en målgruppe som mottar tjenester. Eks: antall barn i barnehage av kommunens 1-5 åringer, eller antall innbyggere 8+ på institusjon av alle kommunens innbyggere 8+. Prioritering sier noe om hvor mye penger man bruker på en målgruppe. Uttrykkes ofte som netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa. Spesielt for tjenestene i pleie og omsorg, barnehage, skole, sosial og barnevern vil nettoutgiftene i målgruppen bestå av forholdet mellom andel innbyggere som mottar tjenester og nettoutgift pr bruker. Det som er viktig å bemerke er at selv om KOSTRA har omfattende informasjon knyttet til prioritering og produktivitet, finner vi ingen informasjon om kvaliteten på tjenestene som kommunene leverer, hvor effektivt kommunen drives eller hvor godt lokaldemokratiet ivaretas. 2.4 Om denne rapporten Dette er en KOSTRA-analyse som fokuserer på likhet og variasjon i prioritet, dekningsgrader og produktivitet. Analysen vil kunne gi sentrale svar på kostnadsnivå, ressurs pr bruker og den samlede struktur i tilbudet sammenlignet med øvrige kommuner. Dette kan gi klare holdepunkter for hvor kommunen bør rette oppmerksomheten, men sier lite om hva som er årsaken til variasjonen, være seg etablert praksis, brukergrupper med særskilte behov eller faktiske kvalitetsforskjeller. Rapporten sier derfor heller ikke noe om hva man konkret bør gjøre hvilke tiltak som bør iverksettes for å øke inntektene eller redusere kostnadene. Dette er kommunen selv den beste til å vurdere. Side 8

9 KOSTRA-indikatorene gir isolert sett få holdepunkter på hvorvidt tjenestene er i samsvar med lokal behov. Informasjon om det lokale handlingsrommet er derfor begrenset til hva indikatorene for prioritering, ressursbruk pr plass / bruker og tilgjengelighet viser. 2.5 Tekniske forutsetninger for analysen Datagrunnlaget for denne rapporten er i sin helhet basert på de foreløpige publiserte KOSTRA-tallene for 211, som ble publisert 15. mars 212. KS-K har erfaringer for at det er på noen tjenester og indikatorer kan være variasjoner som følge av ulik føringspraksis mellom kommunene eller feilrapporterte tall. 3 Finansielle nøkkeltall 3.1 Netto driftsutgifter pr formål Netto driftsutgifter er et tall for hvordan kommunen prioriterer, dvs hvordan budsjettet fordeler seg på de ulike virksomhets- / tjenesteområder (her gruppert i tråd med KOSTRA funksjoner). Ser vi på Ørlands tall har man gjort følgende prioritering i 211: Side 9

10 1% 1% 1% 7% 2% 9% - 1% Adm, styring og felles F % 4% 13% Barnehager Grunnskole Helse Pleie og omsorg Sosial Barnevern 25% Plan, natur, miljø med mer Kultur Kirke 28% Teknisk, brann, samferdsel 6% Næring Pleie og omsorg disponerer 25 % og skole 28 % av kommunen s totale budsjettramme, og er dermed klart de største tjenesteområdene. Barnehager utgjør 13 %, adm inistrasjon, styring o g fellesutgiftsområdet 9 %, helse 6 % og kultur 7 % av kommunens totale budsjettramme. De øvrige tjenesteområd enes andeler utgjør 4 % eller lavere. 3.2 Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter bestå r av frie inntekter som skatt og rammetilskudd, salgs - og leieinntekter, eiendom sskatt, samt andre overføringer og gebyrer som kommunen mottar. Finansinntekter o g finansutgifter er ikke med i denne samm enligningen. Regnskapet for 211 viser følgende brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr innbygger for vår e utvalgte kommuner : Side 1

11 8 4, g o r k te te n riftsin d to ru B y g e ṙ b n in ṙ p r ifte tg u e ṙ n ro K , 2, 1,, -1, Gj.sn land uten Oslo Brutto driftsutgifter pr. innb Brutto driftsinntekter pr. innb Bruttoinntekt mer enn bruttoutgift i % - -1, 2,7 3,3 2, 2,1-2, Av diagrammet ser vi at Ørland ligger høyest i utvalget både mht omfanget på brutto driftsutgifter og brutto driftsinntekter. Sammenligner vi inntektssiden med landsgjennomsnittet ligger Ørland med kr mer pr innbygger, og ser vi på utgiftene ligger Ørland med kr mer pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Ørl and har et høyere nivå på b rutto drift s utgifter enn på brutto driftsinntekter, så før vi vet noe mer om aktiva og passiva sidene, kan det være grunn til å stille spørsmål ved om driftsnivået faktisk er for høyt i Ørland kommune. Linjen i diagrammet viser n ettopp hvor stor andel av bruttoinntekten som er større enn bruttoutgiften i %, og som er en viktig størrelse fordi den blant annet gir et bilde av hva kommunen har å disponere til netto finansutgifter (eks renter og avdrag). Hovedregelen er at dette nøkke ltallet bør ha positivt fortegn. Denne viser 1, % men med et negativt fortegn, og som er et svært lavt nivå sammenlignet med de øvrige kommunene. Størrelsen på netto finansutgifter fremgår ikke her, men en hovedregel er likevel at %- tallet her bør være po sitivt slik at driftsnivået på kommunens tjenesteyting ikke overstiger kommunens økonomiske bæreevne. Neste steg tar for seg kommunens inntektsside. Side 11

12 7 å p e lt rd fo k t te n riftsin d to ru B r e n ro K y g e ṙ b n in r å l p rm fo Andre statlige tilskudd til driftsformål I tabellen over sammenstiller vi inntektssiden til kommunene. Inntektene er oppgitt pr innbygger. Ørland tilhører kommunegruppe 8 og ut fra dette vet vi at kommunen har middels frie disponible inntek ter. Ser vi på de ordinære skatteinntektene ligger disse nest lavest i gruppa på kr Her ligger Nord - Odal lavest, og landsgjennomsnittet høyest på k r Ser vi så på rammetilskuddet ser vi at størrelsen på dette i hovedsak følger størrelsen på skatteinngangen men med motsatt profil. Ørland ligger her nest høyest pr innbygger med kr og Nord - Odal høyest med kr På denne måten blir det inntektsutjevnende elementetydelig i denne sammenheng ved at lavt skattenivå kompenseres / utjevnes gjennom rammetilskuddet. Se også nedenfor. - Gj.sn land uten Oslo Konsesjonskraft Eiendomsskatt Andre driftsinntekter Salgs- og leieinntekter Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue Av tabellen ser vi at kommunen verken har konsesjonskraft inntekter eller eiendomsskatt, hvorav sistnevnte er en mulig løsning for å sk affe seg økonomisk handlingsrom. Andre driftsinntekter er betydelig høyere i Ørland enn sammenligningskommunene. Dette forklares nok i all hovedsak av at Fosen Distriktsmedisinske senter kjøper tjenester av kommunen. Side 12

13 Sammenligner vi frie inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger som illustreres av søylene, med utgiftsbehovet som er et mål hentet fra inntektssystemet til kommunen e, her illustrert av den røde linja, får vi følgende bilde: Frie inntekter i kroner per innbygger - Gj.sn land uten Oslo Indeks utgiftsbehov 211 1,125 1,145,974, 1, 1,2 1,,8,6,4,2, Indeksen for utgiftsbehovet sier noe om hvor mye billigere eller dyrere (antatt behov for tjenester) kommunen er å drive enn landsgjennomsnittet (etter et objektiv sett av kriterier), og fordelingen av frie inntekter skjer med utgangspunktet i dette korrigert for politiske ønsker om utjev ning og omfordeling. Her ser vi at Ørland er 1 % (1, 1 ) dyrere en n en gjennomsnittlig norsk kommune å drive. Nord - Odal 1 % dyrere og Råde 3 % billigere. Av diagrammet ser vi at det er en sammenheng mellom størrelsen på de blå søylene og profilen på den r øde linja. Slik sett er det tydelig å se at det er en sammenhengen mellom beregnet utgiftsnivå og størrelsen på frie inntekter ( skatt og rammetilskudd ). Side 13

14 3.3 Driftsresultat Hva sier så tallene når vi ser på brutto og netto driftsresultat? Enkelt beskrevet sier brutto driftsresultat noe om hvor godt man organiserer og driver i forhold til de inntektene man har, mens netto driftsresultat sier noe om resultatet etter at renter og avdrag er betjent. For våre kommuner ser bildet slik ut: 4, to e n g o to ru B a v i % t lta su riftsre d ṙ k te te n in rifts d to ru b 3, 2, 1,, -1, -2, Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Gj.sn land uten Oslo -1, 2,7 3,3 2, 2,1 -,6 1 2,8 1,8 2,1 Ser vi på brutto driftsresultat i % av driftsinntektene har Ørland et resultat på - 1, %. Og s er vi på netto driftsresultat er også dette negativt og utgjør -,6 % av brutto driftsinntekter. Dette er et illevarslende nivå og avviker betydelig fra de andre kommunene i utval get. Spesielt illevarslende er det når vi over så at Ørland lå høyere på brutto driftsinntekter enn de øvrige i utvalget. Når vi nå ser på netto driftsresultat, opereres det med et mål tall for kommunal sektor som tilsier at netto driftsresultat bør utgjø re minimum 3 % av brutto driftsinntekter. Dette for å ha solid nok økonomi til å tåle svingninger i kommunens egen økonomi og også ellers i landet, på en slik måte at man kan opprettholde et jevnt og stabilt tjenestenivå. Side 14

15 3.4 Langsiktig gjeld En kommunes langsiktige gjeld legger som vi h ar sett over, beslag på driftsinntekter som ellers kunne vært benyttet til tjenesteproduksjon. Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld (hovedstol) i % av brutto driftsinntekter og sier noe om hvilken belastning den langsi ktige gjelden utgjør for kommunen. For våre kommuner ser gjeldsbelastningen ut som følger: 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Rente- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter Gj.sn land uten Oslo 25,3 231,8 171,7 196,3 196,8 6,2 5, 4, 4,1 4,1 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Søylene viser at den langsiktige gjelden s andel varierer svært mellom kommune ne, hvor Ørland ligger med en andel på 25 % som er høyest i utvalget. Nest h øyest i utvalget ligger Nord - Odal med 231 % av brutto driftsinntekter. L andsgjennomsnittet ligger her på 197 %, mens Råde ligger lavest med 172 %. Ser vi på rente - og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter er denne på 6 % i Ørland. Sammenlignet med de øvrige i utvalget er dette høyest. Hvor landsgjennomsnittet ligger blant de laveste sammen med Råde og gruppesnittet på 4 %, mens Nord - Odal ligger nest høyest med en andel på 5 %. Hvorvidt dette er et bærekraftig nivå på betjeningen av gjelden i Ørland, vites imidlertid ikke uten at man sammenligner med verdi og gjenstående levetid på anleggsmidlene i balansen, samt ser på forholdet mellom de øvrige finansinntektene og utgiftene. Kommunen opplyser selv at gjelden avdras på nivå med minste lovlige avdr ag. Side 15

16 Ofte kan d et se ut til å være en sammenheng mellom størrelsen på den langsiktige gjelden og rente - og avdragsutgifters andel a v brutto driftsinntekter. Men det trenger ikke å være en entydig sammenheng da den enkelte kommunes rente - og avdragsutgifter avhenger av hvilke investeringer (avskrivningstid) pengene har vært brukt til, rentevil kår og hvorvidt man legger seg p å minste lovlige avdrag eller ikke. I tillegg inneholder langsiktig gjeld kommunens pensjonsforpliktelser, noe som gjør at tallene ikke blir direkte sammenlig n bare. I neste diagram har vi valgt å trekke ut pensjonsforpliktelsene og bare presentere kommunens netto lånegjeld, altså langsiktige innlån, fratrukket egne utlån (startlån, sosiale utlån, samt andre utlån av egne midler) og ubrukte lånemidler ,2 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter ,6 73,7 71,9 6 6,5 4 2 Gj.sn land uten Oslo N etto lånegjeld utgjør for Ørland s del 123 % som er klart høyest i utvalget. Med en andel på 83 % av brutto driftsinntekter ligger Nord - Odal nest høyest mens landsgjennomsnittet ligger nest lavest i utvalget på 72 %. Råde med sin andel på 61 % ligger lavest i utvalget. Hvor vidt n ivået faktisk er for høyt eller for lavt ser vi ikke av tallene her, men siden kommunen leverer både et negativt brutto og netto driftsresultat, og man ligger så vidt høyt her sammenlignet med de øvrige i utvalget kan det være grunn til å vurdere en restriktiv holdning til nye låneopptak. Side 16

17 Bakgrunnen for kommunens høye lånegjeld skyldes høyt investeringstrykk over de seneste årene. Aktuelle investeringer kan nevnes: Rådhus, kulturhus, ny ungdomsskole, renovering av 2 barneskoler, ny barnehage og nytt ungdommens hus. I tillegg har det nå meldt seg behov for å investere i nye omsorgsboliger. Nedenfor ser vi ulike rentekurver som Norges Bank opererer med for de kommende årene. Styringsrenta har i normale tider et strekt gjennomslag for hvordan de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter utvikler seg. Hvordan rentekurven faktisk utvikler seg er det ikke opp til oss å mene noe om her, men det er i hvert fall stor sannsynlighet for at den kan stige noe om på litt lengre sikt. Side 17

18 4 Administrasjon Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 1 Politisk styring 11 Kontroll og revisjon 12 Administrasjon 13 Administrasjonslokaler 17 Årets premieavvik 171 Tidligere års premieavvik 18 Diverse fellesutgifter Dette kapitlet omhandler i praksis flere områder. I tillegg til administrasjon, har vi også utgifter til politikk og kontrollvirksomhet, fellesutgifter og utgifter til premieavvik. Når vi har valgt å ta med administrasjonslokaler og premieavvik er dette mest for å sette fokus på disse. Administrasjonslokaler benyttes i mange kommuner til mer enn bare administrative tjenester uten at man er flink nok å fordele utgiftene ut på de funksjonene som også har kontorer sammen med administrasjonen. Når det gjelder premieavvik er dette i ferd med å bli betydelige akkumulerte beløp i balansen, som den gang prinsippendringen ble innført skulle jevnes ut over tid og ikke bygge seg opp i balansen, men som nå kan se ut til å bli en betydelig utgiftspost i kommunens regnskaper i løpet av noen år dersom ikke utviklingen snus. Ser vi på fordelingen av bruttoutgifter pr innbygger for disse funksjonene får vi følgende bilde: Side 18

19 y g e r, b n in ṙ p r ifte tg u to ru B g o g rin, sty m d a r ifte tg su le fe Funksjon 18, diverse fellesutgifter Gj.sn land uten Oslo Funksjon 17 og 171, premieavvik Funksjon 13, administrasjonslokaler Funksjon 12, administrasjon Funksjon 11, kontroll og revisjon Funksjon 1, politisk styring Siden vi allerede har nevnt premieavviket kan det være naturlig å starte med dette. Ørland benytter 15 års amortisering av premieavviket. Dette gjør at kommunen har et betydelig beløp stående i balansen som hvert år må avdras over driftsregnskapet, i likhet med svært mange andre av land ets kommuner. Ørland s utgifter til administrasjon på kr ligger nest lavest i utvalget, og utgjør kr 27 mindre pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Snittet i gruppe 8 ligger lavest med kr Høyest i utvalget ligger Råde med kr Her kan det uansett være grunn til å tro at man bør se på føringspraksisen i kommunen før man gjør en endelig vurdering av omfanget på administrasjonen. Utgiftene til administrasjonslokaler ligger høyest i utvalget på kr 368 pr innbygger. F or politikk ligger Ørland høyest i utvalget, men en gjennomgang av tallene viser at i dette beløpet ligger også utgiftene til kontroll og revisjon. Tilsvarende er det også avdekket en feil på funksjon 12 (administrasjon) da 1,9 mill kr til Melodi Grand Prix arrangementet er belastet her. Nivået på funksjon 12 er dermed reelt lavere enn det som fremstilles her. Side 19

20 Her må det dog bemerkes at administrasjonsutgiftene også reduseres betydelig med kommunestørrelse. I praksis k an man si at i en kommune med 4 innbygger er det do bbelt så mange å dele sentraladministrasjonskostnader som lønn til rådmann, økonomisjef og ordfører, etc på. Derfor må disse tallen tolkes og brukes med varsomhet. Funksjonsinndelingen skal være bygget opp på en slik måte at kommunenes valg av organisering ikke skal ha innvirkning på tallene, men i praksis ser vi vel at både kommunens organisering og praksisen for hvordan man konterer utgiftene påvirker størrelsen e, og spesielt på funksjon 12. Ser vi så på netto driftsutgifter til administrasjon, styring o g fellesutgifter har vi følgende situasjon: 5 til r ifte tg riftsu d to e N g o g rin sty., m a d r ifte tg su le fe Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter pr. innb. i kr. - Gj.sn land uten Oslo He r ligger Ørland kommune nest høyest i utvalget av kommunene med kr pr innbygger. Nord - Odal ligger høyest på kr 4 719, og kommunegruppesnittet lavest på kr pr innbygger. Om disse forskjellen e kan tilskrives kommunestørrelseller føringspraksis er vanskelig å si sikkert her og nå. Trekker vi fra feilføringen nevnt over vil Ørland havne nest lavest i utvalget. Side 2

21 5 Pleie og omsorg 5.1 Befolkningsprognose for eldre frem til 23 I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 212, vil antall eldre 8+ øke noe i de kommende årene, fra 23 personer i dag til om lag 29 personer i løpet av en tiårs periode. S er vi på gruppen år er det heller ikke her noen g runn til å vente nedgang, heller tvert i mot. Denne gruppe vil øke mer enn førstnevnte, og iht denne prognosen, øke fra 539 til 68 personer i løpet av en 1 års periode, også videre opp mot 87 ut perioden. Samlet sett kan dette bety at behovsprofilen for tjenesten kan endre seg. Det er i dag, og enda mer i fremtiden, aldersgruppen 9+ som har behov for tunge omsorgstjenester fra kommunen. For etterspørselen av institusjonsplasser fremover, vil aldersgruppen 9+ bli en enda viktigere indikator, siden en så stor andel av denne gruppen vil etterspørre tjenester på nivå med en ins t itusjonsplass. 5.2 Pleie - og omsorgstjenesten samlet Side 21

22 Vi starter med å se på hvor stor andel av befolkningen som er over 8 år: 5 7, + å r 8 g in n lk e fo b e l a v d n A e d m e t n lig e n m s a m to g e o n - e l a v ie le p d a n til r s e n ifte n tg u u m m rifts k o d rg s o m o , 5, 4, 3, 2, 1, Andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i % Gj.sn land uten Oslo 25,5 4,7 36,8 29,2 31,2 Andel av befolkning 8 år + 4,6 6,3 5, 3,9 4,5, Ser vi på de sammenlignbare kommunene skiller ikke Ørland seg noe ut mht andel 8+ i befolkningen, da man ligger midt i utvalget blant kommunene med en andel på 4,6 %. Nord - Odal og Råde ligger høyest med hhv 6,3 % og 5 %. Landsgjennomsnittet ligger på nivå med Ørland på 4,5 %. Snittet i kommun e gruppa ligger lavest på 3,9 %. Sammenligner vi den andelen som pleie - og omsorgsbudsjettet utgjør av kommunens totale driftsbudsjett, ligger Ørland klart lavest i utvalget med sine 26 % av totalen. Landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget med 31 %. De øvrige k ommunene bruker 37 % og 41 % av budsjettet sitt til pleie og omsorg. Det kan her se ut som om at det er en viss sammenheng mellom andelen 8+ i befolkningen og størrelsen på budsjette til pleie og omsorg. 211 Ørland Nord - Odal Råde Innb 8-89 år 1,76 1,4553 1,1234 Innb over 9 år, ,17733,98584 Som vi ser har Ørland lavest andel innbyggere i gruppen 8-89 år (tallene i tabellen over viser prosent, der 1 (1) er landsgjennomsnittet), med bare 7 % flere enn det et landsgjennomsnitt Side 22

23 tilsier. For andel 9+ ligger Ørland også lavest i utvalget med 21 % færre enn landsgjennomsnittet. Andelene er best sammenlignbare med Råde. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: Her ser vi at utviklingen gjennom perioden viser noe variasjon fra år til år. I all hovedsak viser trendlinjen en noe fallende kurve over de siste årene ned mot nivået fra 1999 på 25 %. NB! Historisk utvikling mangler for konserntallene som ligger til grunn for diagrammene, derfor kan tallene avvike noe. Sammenligner vi netto driftsutgifter pr innbygger 67+ og 8+ får vi følgende bilde: Side 23

24 35 Nettoutgifter pr. innbygger 8 år + og 67 år +. 1 kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 8 år +, kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år +, kroner - Gj.sn land uten Oslo Ørland kommune bruker minst pr innbygger i gruppen 8+ på kr 25961, Nord - Odal nest minst, mens kommunegruppa ligger høyest på kr Landsgjennomsnittet ligger nest høyest pr innbygger på kr Ørland kommune ligger også klart lavest i utvalget dersom vi forholder oss til innbyggergruppen 67+ på kr 73 1, og her ligger landsgjennomsnittet høyest på kr 156. Dersom Ørland skulle justert seg til samme nivå som landet, ville dette for Ørland bety en økning på kr 14 mill dersom vi ser på nett o driftsutgifter pr innbygger 8 +. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: Side 24

25 I diagrammet presenteres tallene for gruppen 8+ i perioden Her ser det i hovedtrekk ut til å ha vært en noe jevn og stigende utvikling siden 1999, og fortsetter trenden vil nivået fortsette å stige. På landsbasis kan det både se ut til at utviklingen har vært noe brattere de siste årene og nivået ligger høyere. Variasjonen mellom ulike kommuner i netto driftsutgifter pr innbygger over 67 år og over 8 år er betydelige, og vil normalt skyldes en eller flere av følgende faktorer: Ulik vekting mellom hjemmetjeneste og institusjonstjeneste Forskjell i årsverk / kostnad pr bruker Ulik prioritering/tilgjengelighet/dekningsgrad til tjenesten generelt, spesielt sykehjem Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede / funksjonshemmede. Så, dersom vi ser på sammensetningen av tjenesten får vi følgende bilde: Side 25

26 1, a v g lin e rd F o i % r ifte tg u to e n 8, 6, 4, 2,, Andel netto driftsutgifter til aktivisering Andel netto driftsutgifter, institusjoner Andel netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester Gj.sn land uten Oslo 7,9 7, 3,9 5,7 5,3 54,6 43,5 5,7 39,2 45,2 37,5 49,5 45,4 55,1 49,6 Fordelingen av netto driftsutgifter til pleie og omsorg mellom institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og aktivisering viser at Ørland hadde: Høyest andel til aktivisering 8 % Høyeste andel til institusjonstjenesten 55 % Laveste andel til hjemmetjenesten 37 % Ser vi på hva dette betyr i kr bruker Ørland kr 4,6 mill til aktivisering, kr 32 mill til institusjonstjenester og kr 22 mill til hjemmebasert omsorg. Kommunene har følgen d e organisering av tilbudet: To aktivitetssentre hvorav det ene ligger lokalisert som en del av Ørland medisins ke senter og det andre ligger lokalisert i lokalene til SA VA as. I tillegg kjøpes det tjenester fra Bjugn kommune. Sykehjemmet har totalt 48 plasser hvorav 6 er korttidsplasser, 8 skjerma plasser, samt at Fosen distriktsmedisinske senter (DMS) disponerer 13 plasser. De aller fleste av beboerne er 85 år eller eld re. Bygget er opprinnelig fra 5 - tallet men er påbygget i etapper opp gjennom årene, og det har vært tatt høyde for å gjøre tilpasninger bygningsmessig slik at man kan finne Side 26

27 rasjonelle løsninger på drifta. I 1994 ble det foretatt en betydelig rehabiliterin g av bygget og man fikk enerom til alle beboerne. I tillegg fikk man i 22 et påbygg som rommer 12 plasser. Samarbeidet med helseforetaket om DMSet stiller krav til både ekstra bemanning og kompetanse. Kommunen har ikke omsorgsboliger med heldøgns tilbud. Man har likevel både trygdepensjonat og trygdeboliger (1 frittstående enheter, 2 leiligheter og 3 avlastningsrom), samt det kommunen benevner som omsorgsboliger (25 boenheter) som ligger i nær tilknytning til Ørland medisinske senter. Beliggenhetene ti l disse enhetene gir en god og rasjonell organisering av tilbudet både i hjemmetjenesten og miljøarbeidertjenesten. V ed at kommunens geografiske utstrekning er så vidt begrenset brukes det heller ikke mye tid i bil for å nå øvrige hjemmeboende brukere ute i kommunen. Generelt kan man si at i et økonomisk perspektiv bør man søke å begrense bruken av institusjonsplasser. Institusjonsplasser svært dyrt, og ofte er det slik at man både kan få bed re og billigere tjenester ved i større utstrekning å satse på hjemmebasert omsorg. Et bilde på dette kan være s ummen av andel plasser i institu sjon og heldøgns bemannet boliger: 2, 18, Fordeling innbyggere 8 + år i % 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Gj.sn land uten Oslo Bor i institusjon 17,2 15, 12,9 11,7 13,8 Bor i omsorgsbolig med heldøgns omsorg,, 1,4 5,4 4,1 Side 27

28 Ørland ligger med høyeste andel innbyggere over 8 som bor i institusjon 17 % Her ligger Nord-Odal nest høyest og kommunegruppa ligger lavest på 12 %, mens landsgjennomsnittet midt i utvalget på om lag 14 %. Ser vi så på andelen som bor i omsorgsboliger med heldøgns omsorg utgjør denne % av de over 8 i Ørland. Ser vi på Råde utgjør andel i institusjon og andel i omsorgsbolig til sammen vel 14 %. Tilsvarende andel for kommunegruppa og landsgjennomsnittet er hhv 17 % og 18 %. Samlet sett er altså andelen med heldøgns omsorg lik for disse som for Ørland, men organiseringen av tilbudet er gjort på en mindre kostnadskrevende måte. KOSTRA bruker korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker/plass for produktivitet. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordelingen av utgifter / internkjøp mv. pr bruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Normalt vil variasjoner i slike driftsutgifter følge antall årsverk pr bruker. Følgende er normalt bestemmende for ressurser pr bruker for tjenesten samlet sett: Fordelingsprofilen mellom institusjons- og hjemmetjeneste Alderssammensetning av eldre over 67 år, da pleiebehovet stiger med økt alder Det generelle pleiebehovet i brukergruppen Andel ressurskrevende brukere og antall psykisk utviklingshemmede (i gjennomsnitt går omtrent 6 % av kostnadene til hjemmetjenestene til brukere under 67 år / psykisk utviklingshemmede) Lokale prioriteringer avhengig av behov eller terskel for å få tildelt tjenester Andre forhold som også påvirker nivået på korrigerte brutto driftsutgifter vil være: Utdanningsnivå og ansiennitet hos personalet Størrelsen på institusjonene Ser vi på korrigerte brutto driftsutgifter for tjenesten samlet har vi følgende bilde: Side 28

29 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Andel 8 år og over som mottar hjemmetjeneste/beboer på institusjon - Gj.sn land uten Oslo ,8 48,7 41, 47,1 48, Ser vi først på andelen av de over 8 + som mottar tjenester fra pleie og omsorgssektoren utgjør denne 53 % i Ørland. Dette er høyest i utvalget, mens Råde ligger med laveste andel på 41, og landsgjennomsnittet ligger midt i utval get på 48 %. Ser vi så på korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker ligger denne lavest for Ørland på kr og dermed med høyest produktivitet. H er ligger landsgjennomsnittet nest høyest, og dermed med nest laveste produktivitet på kr Me ns Råde ligger høyest og med lavest produktivitet på kr 3955 for tjenesteområde samlet. Et element som nok er med på å forklare de lave enhetskostnadene til kommunen er kommunens geografiske utstrekning korte reiseavstander i tjenesten. Et annet element kan være bistandsbehovet. Ser vi på profilen når det gjelder bistandsbehovet i brukergruppa, er den som følger: Side 29

30 1 Fordeling av brukere på bistandsbehov i % ,4 64,3 33,3 44, ,9 18,3 14,7 17,4 4, ,6 23,4 23,7 Gj.sn land uten Oslo Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov Andel brukere som har middels bistandsbehov Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov For Ørlands del ser vi at omfanget på andel brukere med omfattende bistandsbehov er lavest. 15 % av brukere har omfattende bistandsb ehov, mens 24 % har middels bistandsbehov og 61 % med avgrenset bistandsbehov. Denne profilen er mest sammenfallende med Nord - Odal. Mens Råde har høyest andel brukere med omfattende bistandsbehov. Det som er litt interessant her er jo å minne om at Råde ha dde laveste andel institusjonsplasser. Den relativt store gruppa brukere med avgrenset bistandsbehov er nok også med på å forklare de lave enhetskostnadene til kommunen. Dette bekreftes ved at mye av tiden går med til stell, tilsyn og medisiner, samt at man i praksis vektlegger forebyggende arbeid. Når vi ser at det er så vidt store forskjeller mellom kommunene kan dette skyldes to forhold. Det ene er den faglige vurderingen av hva som er omfattende behov eller ikke, og det andre er hvilket omfang på tj enestetilbudet man oppfatter at de ulike behovskategoriene trenger. 5.3 Institusjon stjenester Neste skritt i rapporten blir derfor å se nærmere på de ulike tjenesteområdene hver for seg, og første ut er den institusjonsbaserte delen av tjenesten. Diagrammet nedenfor sier noe om produktiviteten i den institusjonsbaserte tjenesten: Side 3

31 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg, andel til pleie i institusjon, pr. kommunal plass Gj.sn land uten Oslo Søylene i diagrammet viser at korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass for Ørland kommune er nest høyest av kommunene med kr Høyest andel her betyr lavest pro duktivitet i utvalget. Dersom vi setter fokus på andelen som går til pleie pr kommunal plass utgjør den for Ørland 86 % av de kr pr plass. Her ligger Ørland laveste i utvalget mht andel som går direkte til pleie. Gjennomsnittlig på landsbasis har man bedre produktivitet, og man kanaliserer noe mer ved at 9 % går til direkte pleie. Det kan derfor se ut som om Ørland har nest lav est produ ktivitet i tjenesten, og greier å kanalisere lavest andel av ressursbruken inn mot den brukerre ttede delen av tjenesten. Tallene her sier imidlertid ingen tin g om omfang et og kvalitet en på tjenesten. Kommunen selv opplever at man har lokaler som legger til rette for rasjonell drift og at lokalene er i god forfatning. D et kan jo derfor være verdt å se litt nærmere på hvorfor hele 14 % av utgiftene til pleie og omsorg da går med til drift av lokalene. Tar vi så for oss utvi kling for tjenesten over tid, får vi følgende bilde: Side 31

32 For korrigerte brutto driftsutgifter pr plass, ser vi at utviklingen for kurven jevnt over har vært stigende gjennom hele perioden, men med et betydelig fall i produktiviteten fra 25 til 26. Her kan det derfor være grunn til å anta at det skjedde en omstrukturering av tjenesten. Grundigere analyser i KOSTRA viser at det i de fleste tilfeller er en nær sammenheng mellom antallet plasser som en kommune har i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 8+, og den faktiske bruken av plassene og dekningsgraden for gruppen 8+. Dette fremgår rimelig entydig av diagrammet her for vår sammenligningsgruppe: Side 32

33 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år over Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon 5 Gj.sn land uten Oslo 2,6 17,5 17,5 18,3 17, ,9 11,7 13, Ser vi først på andel plasser i institusjon i forhold til andel innbyggere 8+, har man i Ørland plasser tilsvarende 21 % av befolkningen over 8. Dette er høyest i utvalget. Lan dsgjennomsnittet ligger nest høyest på litt over 18 %, mens Råde og Nord - Odal ligger lavest i utvalget med en andel på litt under 18 %. Ser vi så på hvor stor andel av de over 8 som bor på institusjon ligger Ørland høyest med 17 %. Nord - Odal ligger nest høyest med en andel på 15 %. Råde ligger nest laveste med en andel på 13 %, mens snittet i kommunegruppa ligger lavest med en andel på om lag 12 % av 8 åringer på institusjon. Ser vi på sammenhengen mellom disse to faktorene ser vi at nivået på andel pla sser og andel innbygger 8+ som bor på institusjon er sammenfallende. Man kan jo derfor undre seg over hvorvidt tilbudet om institusjonsplass til eldre avhenger mer av omfanget på antall eldre (derav antall plasser ) i kommunen enn på reelt behov/ pleietyngd e hos den enkelte? Dekningsgrader forteller hvor stor andel av eldre i ulike aldersgrupper om er beboere i institusjon ved utgangen av rapporteringsåret. Rapporteringen tar ikke hensyn til salg og kjøp av plasser, dvs hvor beboeren er hjemmehørende. Side 33

34 Se vi på den historiske utviklingen ser bildet slik ut: Andelen innbyggere 8+ som er beboere på institusjon har variert noe gjennom perioden, og det har vært en fallende tendens siden 25, før man nå de to siste årene igjen ser en stigning. I 21 ser ut til å være feil med datagrunnlaget. Ser vi på hvor stor andel de over 8 utgjør av beboerne på institusjon finner vi en noe tilsvarende utvikling her som på diagrammet over. Her er variasjonen for samme periode: Side 34

35 Tar vi så for oss utvikling for antall institusjonsplasser i prosent av antall innbyggere 8+ over tid, så får vi følgende bilde: Side 35

36 Ut fr a tallene i perioden har nivået på antall institusjonsplasser i andel a v innbyggere 8 + falt noe dersom vi ser perioden under ett. Ørland hadde ved utgangen av p ersoner over 8 år i kommunen. Det skal derfor få person er til for at det gir prosentvis utslag. Til slutt for institusjon ser vi på omfanget av tilgang til lege - og fysioterapitjenester:,45,4,35,3,25,2,15,1,5 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Gj.sn land uten Oslo,32,36,23,37,39,19,14,8,3,31 Tilgjengeligheten til legetjene sten for institusjonsbeboerne i Ørland ser vi er nest lavest i utvalget. Her har man,32 legetimer pr uke pr beboer i sykehjem. Råde ligger lavest med, 23 legetimer pr uke pr beboer, mens landsgjennomsnittet ligger høyest med,39 legetimer som vil si 23 minutter pr beboer i uka. Kommunen opplever imidlertid at tilgangen til lege er tilstrekkelig og i praksis bedre enn tallene tilsier. Tjenesten er i hovedsak organisert i umiddelbar nærhet av legesenteret og tilsynslegen er tilgjengelig ved behov. For f ysioterapitjenesten ligger Ørland midt i utvalget med, 19 timer pr uke pr b eboer som i praksis tilsvarer 11 minutter pr uke. Råde ligger lavest med,8 timer pr uke og landsgjennomsnittet ligger med høyest andel på, 31 timer pr uke pr beboer. Hvor vidt man bruker tid på rehabilitering, tilrettelegging og forebyggende tiltak fremgår ikke av tallene, Side 36

37 men verdien av denne type virksomhet er at man i neste runde kan spare kommunen for direkte utlegg gjennom f.eks. høyere bruk av institusjonsplasser. Det fins ikke datagrunnlag som tilsier at pleiebehovet i ulike aldersgrupper er særlig forskjellig mellom kommunene. Forskjellen vil derfor hovedsakelig referere seg til nivået på tilbudet i hjemmetjenesten, ulike terskler for innleggelse mellom kommunene og antallet plasser i institusjon i forhold til antallet eldre 8+. Hva som er riktig nivå på antall institusjonsplasser avhenger av omsorgsfilosofi hos den enkelte kommune. Det er kommuner i Norge hvor mer enn 35 % av innbyggerne over 8 år bor på institusjon, og blant de som bruker minst er tallet mellom 3 og 4 % prosent. 5.4 Hjemmebaserte tjenester KOSTRA bruker også korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker som indikator for produktiviteten i hjemmebasert omsorg. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter / internkjøp mv. pr bruker. I diagrammet under er andelen innbyggere 8+ som mottar hjemmetjenester illustrert ved den røde linja, og korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker illustreres av søylene. Side 37

38 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner) Mottakere av hjemmetjenester til hjemmeboende 8 år og over i %. - Gj.sn land uten Oslo ,6 33,7 28,1 35,4 34,4 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Vi ser av søylene at Ørland kommune brukte kr pr mottaker av hjemmetjenesten. Det te er lavest i utvalget og Ørland har dermed høyeste produktivitet i tjenesten. Landsgj ennomsnittet ligger midt i utvalget på kr og Nord - Odal nest lavest med kr , mens Råde ligger med lavest produktivitet på kr Sistnevnte har imidlertid lavest omfang på institusjonstilbudet sitt. Ørland har forholdsvis høy andel i institu sjon noe som gjør at bistandsbehovet til de tyngste brukerne som bor hjemme antakelig vil være lavere enn ellers, og som dermed også vil påvirke produktiviteten i tjenestetilbudet. Vi har også tidligere sett at mye av tiden går med til stell, til syn og medisiner. Vi gjør igjen oppmerksom på at tallene ikke sier noe om verken omfanget eller kvaliteten på t jenestene. Tar vi så for oss utvikling for hjemme tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: Side 38

39 Den historiske utviklingen i perioden 2 26 viser en jevn og betydelig økning for korrigerte brutto driftsutgifter. Etter 26 viser derimot trenden en økende produktivitet ved at nivået faller. Korrigert bruttokostnad pr. bruker i hjemmetjenesten vil normalt variere med: årsverk pr bruker, dvs. timetildelingen pr bruker aldersfordelingen i kommunen og andel 8 år + i institusjon andelen ressurskrevende brukere / PU utdanningsnivå / ansiennitet hos ansatte, dvs. lønnskostnader andel av det samlede antall årsverk som brukes direkte i tjenesteytingen / brukerkontakt vs. kjøring, administrasjon mv. lokale prioriteringer for øvrig I KOSTRA er det ikke foretatt noe skille mellom ulike brukergrupper i rapporteringen av korrigerte utgifter pr mottaker, men erfaringsmessig går en betydelig andel av Side 39

40 hjemmetjenestens kostn ader til brukere under 67 år og/ eller PU i en kommune. Disse er vanligvis ikke mange i antall, men har ofte et desto mer omfattende pleie behov. Det fins heller ikke indikatorer i KOSTRA som kan angi behovet for ressursinnsats til spesielt kostnadskrevende brukere. Som følge av dette er det derfor heller ikke mulig å vurdere om kommune n har en tilstrekkelig ressursinnsats pr mottaker eller ikke. Kommunen kan få enda større innsikt i dette ved i større grad å vurdere egen registr ering av IPLOS - data og timetildeling pr bruker sammenlignet med registrert pleiebehov. KOSTRA inneholder opplysninger om andel av innbyggere i ulike aldersgrupper som mottar tjenester og omfanget på bistanden. Ser vi først på fordelingen mellom de ulike a ldersgruppene, har vi følgende bilde: 4 y g e re b n in e l a v d n A r ta o m m so i i % e ste n e tje m m je h e r p g ru e rs ld a e lik u Gj.sn land uten Oslo Andel under 67 år 4,1 3 1,6 2 1,9 Andel år 9 1,2 6,6 7,3 7,6 Andel 8 år og over 35,6 33,7 28,1 35,4 34,4 Ut fra dette bildet ser vi at Ørland skiller seg noe ut blant kommunen e i gruppa ved at de har høyest andel blant unge brukere, og erfaringsmessig vet vi at dette gjerne er langt mer ressurskrevende brukere enn d e eldre hjemmeboende brukere. I aldersgruppa under 67 år ligger Ørland høyest med 4 % som mottar hjemmetjenester, mens Råde har laveste andel på 1,6 %. For aldersgruppa år ligger Ørland nest høyest i utvalget med en andel på 9 % som mottar hjemmetjenester. Her ligger Nord - Odal høyest med 1 % og Råde lavest med en Side 4

41 andel på 6,6 %. For aldersgruppa 8+ ligger Ørland også høyest i utvalget på 36 % og Råde lavest på 28 %. Ofte er omfanget og størrelsen på disse tallene knyttet ti l et høyt antall psykisk utviklingshemmede, og som vi ser av utgiftsindikatoren nedenfor så er antallet ikke mye høyere for Ørland enn landsgjennomsnittet (1, er landsgjennomsnittet) 9 %, og nest lavest for andelen over 16 av sammenligningskommunene. 211 Ørland Nord - Odal Råde PU over 16 år 1,928 2,29668,6849 Vi minner generelt om at dette er det eneste tallet Ørland kommune selv påvirker i inntektssystemet. En bruker generer 544. i i rammetilskudd, så det er ekstremt viktig at Ørland har rapportert riktige tall her. Ser vi så på profilen når det gjelder antall timer praktisk bistand og hjemmesykepleie som mottakerne får, har vi følgende bilde: 9 8 7,4 7,9 7, ,1 4,4 4,3 5,8 4,7 3 2,4 2 1 Gj.sn land uten Oslo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får Side 41

42 Her ser vi at tildelingen pr mottake r varierer betydelig mellom kommunene i gruppa. Tildelingen og omfanget av praktisk bistand ser det ut til å ha lavest terskel i Ørland, eller rett og slett at mange får mye. Mens Ørland ligger med 4 timer pr bruker i uka, ligger Råde sammen med kommunegruppa og landsgjennomsnittet over 7 timer pr uke pr bruker. For hjemmesykepleier det også variasjon mellom kommunene, og forskjellene er noe mindre. Her ligger Ørland lavest av kommunene med 2,4 timer pr bruker pr uke, mens Råde ligger nest lave st med 4,3 timer pr uke pr bruker. Siden andelen på institusjon er så vidt lav slik at mange tunge brukere bor hjemme, kunne man kanskje forvente at nivået var enda høyere i Råde sammenlignet med de øvrige i utvalget. Også her ligger snittet i kommunegrupa høyest med 5,8 timer i uka pr bruker. Tar vi for oss brukerbetal ingene for praktisk bistand så ser vi at Ørland ikke topper statistikken: Abonne mentspri s, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner per mnd Abonne mentspri s, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner per mnd. Abonne mentspri s, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kroner per mnd. Abonne mentspri s, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner per mnd. Abonne mentspri s, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner per mnd. Timepris, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner 1621 Ørland Nord-Odal Råde EKG8 Kostragruppe 8 EAKUO Landet uten Oslo Side 42