KOSTRA - analyse. Rendalen kommune. Analyse av kommunens ressursbruk. Basert på KOSTRA-tallene for 2009 publisert

Transkript

1 KOSTRA - analyse Rendalen kommune Analyse av kommunens ressursbruk Basert på KOSTRA-tallene for 2009 publisert KS-K rapport

2 Innhold 1 Sammendrag 4 2 Innledning Bakgrunn Valg av sammenligningskommuner KOSTRA Om denne rapporten Tekniske forutsetninger for analysen 8 3 Finansielle nøkkeltall Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsresultat Langsiktig gjeld 14 4 Administrasjon 18 5 Pleie og omsorg Befolkningsprognose for eldre frem til Pleie- og omsorgstjenesten samlet Institusjonstjenester Hjemmebaserte tjenester 35 6 Helsetjenester 42 7 Sosialtjenesten 46 8 Barnevern 52 9 Grunnskole Befolkningsprognose for unge frem til Grunnskoleopplæring Skoleskyss Oppsummering Skolefritidsordning SFO Barnehage Kultur og kirke Kultur Kirke Kulturminne, natur og nærmiljø VAR 98 2

3 15 Brann- og ulykkesvern Samferdsel Næring Eiendomsdrift HANDLINGSROM FOR KORREKSJON AV RESSURSINNSATS Sammenligning med gjennomsnittet Sammenligninger med den kommunen som har laveste nettoutgifter Avslutning 113 3

4 1 Sammendrag Denne rapporten fokuserer på ressursbruken i Rendalen kommune. Hvordan prioriterer Rendalen kommune ressursene sine? Hvilke dekningsgrader har man i forhold til befolkningen og hvor god er produktiviteten? Rendalen kommune er i denne rapporten sammenlignet med kommunene Engerdal, Hurdal, gjennomsnittet for kommunegruppe 6, og med et gjennomsnitt for landet. Jevnt over bruker Rendalen mye penger til tjenesteproduksjon. Nivået er høyt både sammenlignet med Hurdal kommune og landsgjennomsnittet, med mer på nivå med Engerdal kommune og gjennomsnittet i gruppe 6. Kort oppsummert kan vi si at Rendalen har et høyt ressursforbruk enten det er administrasjon, landbruksforvaltning eller kultur. For de store tjenestene kan vi oppsummere følgende: Pleie og omsorg disponerer 38 % av kommunens totale nettobudsjett. Dette er mer enn både landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i gruppe 6. Institusjonstjenesten og hjemmetjenesten er omtrent like store, noe som tyder på at Rendalen ikke har en utpreget institusjonsbasert omsorgsfilosofi på tjenestetilbudet sitt. For institusjon går en relativt sett mindre andel til pleie enn hos de øvrige i utvalget. Kommunen har vært gjennom sin første eldrebølge, og tjenesten ser ut til å være godt dimensjonert for dagens behov og brukere. Grunnskolen disponerer 24 % av kommunens totale nettobudsjett. Dette er nest lavest i gruppa og også lavere andel enn landsgjennomsnittet. Rendalen ligger imidlertid høyt pr elev på undervisning, og bruker mest på lokaler av sammenligningskommunen. I tillegg ligger man relativt høyt på utgifter til undervisningsmateriell og inventar / utstyr. Kommunen ligger ikke høyt mht antall skoler, men det kan kanskje være en ide å se på hvordan tilbudet er organisert. Barnehagene disponerer 2,5 % av kommunens totale nettobudsjett, og også her ligger man høyt i utgiftsnivå pr bruker, uten at man ligger spesielt høyt mht andel barn i barnehage. De aller fleste barna har deltidsplass, noe som ikke bidrar i positiv retning mht utgiftsnivå. Barnehagen har et godt og fleksibelt tilbud til sine brukere. 4

5 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Rendalen kommune har bestilt en KOSTRA-analyse, med den hensikt å synliggjøre ressursbruk, dekningsgrader og prioriteringer i den kommunale tjenesteproduksjonen. Rapportene går systematisk igjennom alle tjenesteområder i kommunen, og synliggjør hvordan ressursbrukene er i Rendalen kommune sett i lys av to andre kommuner. Hensikten er å gi økt innsikt og kompetanse, samt et kvalifisert beslutningsunderlag som grunnlag for beslutning. Rapporten baserer seg på de endelige innrapporterte regnskaps- og produksjonstallene fra kommunene, pr Det er foretatt intervjuer med representanter for de ulike tjenesteområdene i Rendalen, for å bedre kunne lese og forstå bakgrunnen for tallene. Likevel ikke så omfattende intervjuer at vi har mulighet til å foreslå omfattende og konkrete endringstiltak i de ulike tjenesteområdene. Vår erfaring er at kvaliteten på KOSTRA-tallene begynner å bli svært gode. Men; KS- Konsulent har ikke kvalitetssikret tallgrunnlaget. Det betyr at hvis det er rapportert feil inn i KOSTRA, så blir det også feil i denne rapporten. Rendalen kommune må selv kvalitetssikre dette. 2.2 Valg av sammenligningskommuner Når man skal gjennomføre en KOSTRA-analyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hva rapporten forteller. Det er tre hoved variabler som er avgjørende for hvilke kommuner man skal velge hvem man skal sammenligne seg med: Kommunestørrelse Inntektsnivå Utgiftsbehov Når det gjelder kommunestørrelse, så er det naturlig å sammenligne Rendalen med kommuner under innbyggere. Antall innbyggere i de tre kommunen vi benytter i denne rapporten er: 5

6 Rendalen Engerdal Hurdal Rendalen kommune har også et svært høyt inntektsnivå på grunn av lokale inntekter av kraft. Som vi vil vise nedenfor har derfor Rendalen et inntektsnivå som er svært mye høyere enn landsgjennomsnittet, og dermed også bedre forutsetning for å gi et bredt spekter av tjenester. Den tredje variabelen som må vurderes er kommunens utgiftsbehov, det vil si hvor stort er innbyggernes forvedede behov for tjenester. Dette måles/vurderes gjennom utgiftsindeksen. Rendalen har en kostnadsindeks som ligger 38 % over landsgjennomsnittet. I tillegg er det alltid greit å sammenligne seg med kommuner man kjenner som oppfyller disse kriteriene. Vi har derfor valgt å sammenligne Rendalen med Engerdal og Hurdal. Engerdal er en kommune som er rimelig like med tanke på kommunestørrelse, inntektsnivå og utgiftsbehov. I tillegg har vi valgt å ta med Hurdal kommune som en referanse på hvordan en kommune med omtrent samme kommunestørrelse og utgiftsbehov, men betydelig lavere inntektsnivå må legge opp driften. Kostnadsindeks Rendalen Engerdal Hurdal Innb. 0-5 år 0,7053 0,8582 0,8309 Innb år 0,8134 0,9447 1,0151 Innb år 0,9321 0,9176 0,9553 Innb år 1,4992 1,5779 1,2264 Innb år 2,1984 1,6359 1,4361 Innb. o/90 år 1,5360 1,0551 1,6842 Skilte og separerte 0,8795 0,6540 1,0146 Arbeidsledige 0,4359 0,7700 0,7538 Dødelighet 1,2014 1,2379 0,8406 Ikke-gifte over 67 år 2,0524 1,5038 1,3740 Innvandrere 0,0783 0,0179 0,1928 Reisetid 1,7133 3,3659 1,0388 Sone 3,2098 5,2481 1,4370 Nabo 3,3841 6,7581 1,9838 PU over 16 år 1,3114 0,4004 0,6726 PU under 16 år 1,0228-0,3864 Urbanitetskriterium 0,5524 0,5057 0,5719 Landbrukskriterium 8,0572 6,3120 1,8869 Basistillegg 5,6336 7,7394 4,2526 Kostnadsindeks 1,3809 1,3810 1,1663 6

7 2.3 KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og (3) egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. KOSTRA rapporterer på tre dimensjoner ressurser, brukere og målgrupper, som igjen danner grunnlaget for og presenteres som nøkkeltall for prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader: Produktivitet sier noe om hvor mye man bruker pr tjenestemottaker / plass, og omtales i noen sammenhenger som enhetskostnad. Måles ofte i korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker eller pr plass. I sammenligningen av produktiviteten mellom kommunene i denne rapporten er nettopp denne type nøkkeltall brukt. Dekningsgrad sier noe om hvor mange av kommunens innbyggere som er i en målgruppe. Eks: antall barn i barnehage av kommunens 1-5 åringer eller antall innbyggere 80+ på institusjon av alle kommunens innbyggere

8 Prioritering sier noe om hvor mye penger man bruker på en målgruppe. Utrykkes ofte som netto driftsutgifter på innbygger i målgruppa. Spesielt for tjenestene i pleie og omsorg, barnehage, skole, sosial og barnevern vil nettoutgiftene i målgruppen bestå av forholdet mellom andel innbyggere som mottar tjenester og nettoutgift pr bruker. Det som er viktig å bemerke er at selv om KOSTRA har omfattende informasjon knyttet til prioritering og produktivitet, finner vi ingen informasjon om kvaliteten på tjenestene som kommunene leverer, hvor effektivt kommunen drives eller hvor godt lokaldemokratiet ivaretas. 2.4 Om denne rapporten Dette er en KOSTRA-analyse som fokuserer på likhet og variasjon i prioritet, dekningsgrader og produktivitet. Analysen vil kunne gi sentrale svar på kostnadsnivå, ressurs pr bruker og den samlede struktur i tilbudet sammenlignet med øvrige kommuner. Dette kan gi klare holdepunkter for hvor kommunen bør rette oppmerksomheten, men sier lite om hva som er årsaken til variasjonen, være seg etablert praksis, brukergrupper med særskilte behov eller faktiske kvalitetsforskjeller. Rapporten sier derfor heller ikke noe om hva man konkret bør gjøre hvilke tiltak som bør iverksettes for å øke inntektene eller redusere kostnadene. Dette er kommunen selv den beste til å vurdere. KOSTRA-indikatorene gir isolert sett få holdepunkter på hvorvidt tjenestene er i samsvar med lokal behov. Informasjon om det lokale handlingsrommet er derfor begrenset til hva indikatorene for prioritering, ressursbruk pr plass / bruker og tilgjengelighet viser. 2.5 Tekniske forutsetninger for analysen Datagrunnlaget for denne rapporten er i sin helhet de endelig publiserte KOSTRA-tallene for 2009, som ble publisert 15. juni KS-K har erfaringer for at det er på noen tjenester og indikatorer kan være variasjoner som følge av ulik føringspraksis mellom kommunene eller feilrapporterte tall. 8

9 På bakgrunnen av besøket vårt i kommunen vet vi at for Rendalens del er det feil i tallmaterialet for tidligere år, og at det i 2009 ble startet på en opprydding som er tenkt fullført nå i tallen bør derfor behandles med en viss aktsomhet når man sammenligner seg med andre kommuner. 9

10 3 Finansielle nøkkeltall 3.1 Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter består av frie inntekter som skatt og rammetilskudd, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, samt andre overføringer og gebyrer som kommunen mottar. Finansinntekter og finansutgifter er ikke med i denne sammenligningen. Regnskapet for 2009 viser følgende brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr innbygger for vår utvalgte kommunegruppe: 120 Brutto 000 driftsinntekter og utgifter pr. innbygger. Kroner. 5, Gj.sn land uten Oslo Brutto driftsutgifter pr. innb Brutto driftsinntekter pr. innb. Bruttoinntekt mer enn bruttoutgift i % ,6-1,5 4,5 3,4 1,7 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0 Av diagrammet ser vi at Rendalen og Engerdal skiller seg ut fra Hurdal og landsgjennomsnittet med betydelige større summer pr innbygger, og Engerdal mer enn Rendalen. Brutto driftsutgifter pr innbygger ligger for Rendalens del hele kr pr innbygger over landsgjennomsnittet, men ser vi på forholdet mot brutto driftsinntekter ser vi imidlertid at Rendalen kom langt dårligere ut enn landsgjennomsnittet med et negativt resultat på 0,6 %. Noe som i praksis betyr at driftsnivået på tjenestene ligger over det økonomien tillater, og som har vært situasjonen nå de to siste årene. Ser vi på rene kronebeløp har inntektssiden økt over de siste årene, men utgiftssiden har altså økt mer. Når kommunen selv 10

11 supplerer med at man har vært nødt å benytte kassakreditt som løsning for å betale sine løpende forpliktelser, gir dette også grunn til bekymring. Hovedsakelig følger driftsinntekter pr innbygger kommunestørrelse og indeks for utgiftsbehov i inntektssystemet, jf forklaringer i kapitlet over. Men for Rendalens del kan det vel se ut til å være noen positive avvik fra denne hovedregelen, som først og fremst skyldes lokale inntekter fra kraft. Linjen i diagrammet viser hvor stor andel av bruttoinntekten som er større enn bruttoutgiften i %, og som er en viktig størrelse fordi den blant annet gir et bilde av hva kommunen har å disponere til netto finansutgifter (eks renter og avdrag). Størrelsen på netto finansutgifter fremgår ikke her, men en hovedregel er likevel at %-tallet her bør være positivt slik at driftsnivået på kommunens tjenesteyting ikke overstiger kommunens økonomiske bæreevne Brutto driftsinntekt fordelt på formål pr innbygger. Kroner Andre statlige tilskudd til driftsformål - Gj.sn land uten Oslo Konsesjonskraft Eiendomsskatt Andre driftsinntekter Salgs- og leieinntekter Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue

12 I tabellen over sammenstiller vi kommunenes inntekter. Inntektene er oppgitt pr innbygger og her kommer Engerdal ut på nivå med gjennomsnittet i gruppe 6, mens Rendalen ligger noe lavere men betydelig høyere enn gjennomsnittet i landet. Differansen til Hurdal er betydelig. Skulle Rendalen kommune hatt samme utgiftsnivå som Hurdal, måtte man kutte budsjettet med 28,7 millioner (tallet er beregnet ut i fra Rendalens folketall og korrigert for ulikheten i utgiftsbehovet først og fremst geografi). Rendalen og Engerdal er de to kommunene som benytter potensialet som ligger i å innføre eiendomsskatt. Så langt har Rendalen innført eiendomsskatt på verker og bruk, men ikke på bolighus og hytter. I tillegg har Rendalen betydelige inntekter fra konsesjonskraft. Ut fra dette bildet kan det derfor være grunn til å tro at Rendalen har relativt romslige budsjetter å rutte med. Dersom vi sammenligner med Engerdal på andre driftsinntekter (refusjoner og tilskudd) og salgs- og leieinntekter, kan det kanskje være verdt å avlegge et besøk over kommunegrensa. Sammenligner vi frie inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger som illustreres av søylene, med utgiftsbehovet som er et mål hentet fra inntektssystemet til kommunen, her illustrert av linja, får vi følgende bilde: Frie inntekter i kroner per innbygger - Gj.sn land uten Oslo Indeks utgiftsbehov ,3809 1,3810 1,1663 1,0000 1,6000 1,4000 1,2000 1,0000 0,8000 0,6000 0,4000 0,2000 0,

13 Indeksen for utgiftsbehovet sier noe om hvor mye billigere eller dyrere kommunen er å drive enn landsgjennomsnittet (etter et objektiv sett av kriterier), og fordelingen av frie inntekter skjer med utgangspunktet i dette korrigert for politiske ønsker om utjevning og omfordeling. Her ser vi at Rendalen er 38 % dyrere å drive enn en gjennomsnittlig norsk kommune. Hurdal er billigere å drive av sammenligningskommunene, mens Engerdal ligger på nivå med Rendalen i henhold til disse kriteriene. Her ser vi også at siden Rendalen og Engerdal er dyrest å drive mottar de også mest pr innbygger i skatt og rammetilskudd, og Hurdal som er billigst å drive mottar minst i rammetilskudd. 3.2 Driftsresultat Hva sier så tallene når vi ser på brutto og netto driftsresultat? Enkelt beskrevet sier brutto driftsresultat noe om hvor godt man organiserer og driver i forhold til de inntektene man har, mens netto driftsresultat sier noe om resultatet etter at renter og avdrag er betjent. For våre kommuner ser bildet slik ut: 13

14 Brutto og netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter. 7,0 6,0 5,0 4,5 4,7 5,6 4,0 3,0 2,0 3,4 1,7 3 1,0 Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 0,0-1,0-2,0-3,0 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0,6-1,5-0,2-2,5 Gj.sn land uten Oslo -0,6-1,5 4,5 3,4 1,7-2,5-0,2 4,7 5,6 3 Ser vi på brutto driftsresultat i % av driftsinntektene har Rendalen et dårlig resultat sammenlignet med både Hurdal og snittene i sammenligningsgruppene. Tilsvarende gjelder også for netto driftsresultat i % av driftsinntektene. I praksis skyldes dette et underskudd på kr 5 mill i 2009, som ble dekket inn av kommunens oppsparte reserver. I følge kommunen selv har man kunnet ha denne negative utviklingen over år uten å få et akkumulert regnskapsunderskudd fordi man har hatt reserver å tære på. Nå er disse i ferd med å tømmes, og kommunens økonomiske situasjon kan dermed bli dramatisk forverret dersom det ikke tas grep nå. Når vi nå ser på netto driftsresultat, opereres det med et mål for kommunal sektor på at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av brutto driftsinntekter. Dette for å ha solid nok økonomi til å tåle svingninger i kommunens egen økonomi og også ellers i landet, på en slik måte at man kan opprettholde et jevnt og stabilt tjenestenivå. 3.3 Langsiktig gjeld En kommunes langsiktige gjeld legger som vi har sett over, altså beslag på driftsinntekter som ellers kunne vært benyttet til tjenesteproduksjon. Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld 14

15 (hovedstol) i % av brutto driftsinntekter og sier noe om hvilken belastning den langsiktige gjelden utgjør for kommunen. For våre kommuner ser gjeldsbelastningen ut som følger: 185,0 180,0 175,0 170,0 165,0 160,0 155,0 150,0 145,0 140,0 135,0 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Rente- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter Gj.sn land uten Oslo 169, ,8 180,5 5,1 2,1 3,0 1,8 2,7 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Søylene viser at den langsiktige gjeldens andel varierer svært mellom kommunene og Rendalen skiller seg ut ved å ha høy lånedekningsgrad. Sammenligner vi med tallene, ligger Rendalen høyest av kommunene i utvalget med 169 %, hvor de øvrige ligger i intervallet %. Men Rendalen ligger likevel lavere enn snittene i utvalget. Ser vi på rente- og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter er denne på 5,1 %. Sammenlignet med de øvrige i utvalget ser dette ut til å være et sunt og bærekraftig nivå på betjeningen av gjelden i Rendalen, men dette kan ikke vites med sikkerhet uten at man sammenligner med anleggsmidlene i balansen. Det kan se ut til å være en sammenheng mellom størrelsen på den langsiktige gjelden og rente- og avdragsutgifters andel av brutto driftsinntekter. Her trenger det nødvendig vis ikke å være en entydig sammenheng da den enkelte kommunes rente- og avdragsutgifter avhenger av hvilke investeringer (avskrivningstid) pengene har vært brukt til, rentevilkår og hvorvidt 15

16 man legger seg må laveste lovlige avdrag eller ikke. I tillegg inneholder langsiktig gjeld kommunens pensjonsforpliktelser, noe som gjør at tallene ikke blir direkte sammenlignbare. I neste diagram har vi valgt å trekke ut pensjonsforpliktelsene og bare presentere kommunens netto lånegjeld, altså langsiktige innlån, fratrukket egne utlån (startlån, sosiale utlån, samt andre utlån av egne midler) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter , ,5 39,8 39,3 55,1 0 Gj.sn land uten Oslo Også her kommer Rendalen ut med høyest andel av kommunene. Med 52,5 % av brutto driftsinntekter er dette svært mye høyere enn sammenligningskommunene, men betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. Nivået er dermed ikke spesielt høyt, så unngår man betydelig økning av lånegjelden og fortsetter å betjene gjelden på samme måte fremover, burde dette kunne være mulig å håndtere som en del av en sunn økonomi. Nedenfor ser vi ulike rentekurver som Norges Bank opererer med for de kommende årene. Styringsrenta har i normale tider et strekt gjennomslag for hvordan de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter utvikler seg. 16

17 Hvordan rentekurven faktisk utvikler seg er det ikke opp til oss å mene noe om her, men det er i hvert fall stor sannsynlighet for at den kan stige noe om på litt lengre sikt. 17

18 4 Administrasjon Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 130 Administrasjonslokaler 170 Årets premieavvik 171 Tidligere års premieavvik 180 Diverse fellesutgifter Dette kapitlet omhandler i praksis flere områder. Både utgifter til politikk og kontrollvirksomhet, administrasjonsutgifter og utgifter til premieavvik. Når vi har valgt å ta med administrasjonslokaler og premieavvik er dette mest for å sette fokus på disse. Administrasjonslokaler benyttes i mange kommuner til mer enn bare administrative tjenester uten at man er flink nok å fordele utgiftene ut på de funksjonene som også har kontorer sammen med administrasjonen. Når det gjelder premieavvik er dette i ferd med å bli betydelige akkumulerte beløp i balansen, som den gang prinsippendringen ble innført skulle jevnes ut over tid og ikke bygge seg opp i balansen, men som nå kan se ut til å bli en betydelig utgiftspost i kommunens regnskaper i løpet av noen år dersom ikke utviklingen snus. Ser vi på fordelingen av bruttoutgifter pr innbygger for disse funksjonene får vi følgende bilde: 18

19 Bruttoutgifter pr. innbygger, adm, styring og fellesutgifter Funksjon 180, diverse fellesutgifter Gj.sn land uten Oslo Funksjon 170 og 171, premieavvik Funksjon 130, administrasjonslokaler Funksjon 120, administrasjon Funksjon 110, kontroll og revisjon Funksjon 100, politisk styring Siden vi allerede har nevnt premieavvik kan det være naturlig å starte med denne først. Rendalen benytter 15 års amortisering av premieavviket. Dette gjør at det til en hver tid står et beløp i balansen som i løpet av de kommende årene vil påvirke regnskapet. Da dette prinsippet ble innført mente man at dette på sikt ville gå ut i 0,- mens det man har sett er at kommunene over flere år har fått inntektsført betydelige beløp, som de dermed må dekke inn over 15 år påfølgende år. Rendalens utgifter til administrasjon og administrasjonslokaler ligger høyt sammenlignet med Hurdal og landsgjennomsnittet, men likevel lavere enn Engerdal. For politikk ligger Rendalen nest høyest i utvalget. Skulle Rendalen benyttet samme ressurser til politisk styring som Hurdal, måtte de kuttet ressursbruken med 1,2 millioner. For kontrollvirksomheten ligger Rendalen midt i av kommunene, men under snittet i gruppe 6. 19

20 Funksjonsinndelingen skal være gruppert på en slik måte at kommunenes valg av organisering ikke skal ha innvirkning på tallene, men i praksis ser vi vel at både kommunens organisering og praksisen for hvordan man konterer utgiftene påvirker størrelsen spesielt på funksjon 120. Ser vi så på netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter har vi følgende situasjon: Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter pr. innb. i kr. - Gj.sn land uten Oslo Her kommer Rendalen kommune høyt ut sammenlignet med Hurdal og landsgjennomsnittet mht utgiftsnivå pr innbygger, noe som også underbygger det vi så over mht brutto driftsutgifter pr innbygger. Når vi her blir forsiktige med å si noen konkret, så skyldes dette at kommunen selv ikke er helt fortrolig med riktig føringspraksis for nettopp funksjon 120. Andre tjenesteområder gir uttrykk for at denne funksjonen er benyttet for utgifter som skulle vært belastet andre tjenestefunksjoner. Slik tallene fremstår nå er differansen mellom Hurdal og Engerdal i overkant av 8 millioner. Hvor mye av dette som er reelle administrasjonskostnader må Rendalen selv kontrollere. Det er derfor svært viktig at kommunen rydder opp i dette forholdet nå i 2010, slik at tallene fremover blir korrekte og sammenlignbare. 20

21 5 Pleie og omsorg 5.1 Befolkningsprognose for eldre frem til Utvikling frem mot 2030? Rendalen år Rendalen 80 år og eldre I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 2010, vil antall eldre 80+ reduseres noe i løpet av kommende 10-års periode for så å øke igjen mot slutten av perioden, mens ser vi på gruppen år er det ingen grunn til å vente nedgang, men heller tvert i mot. Sistnevnte gruppe, vil iht denne prognosen, øke fra ca 250 til ca 320 personer i løpet av denne perioden, og med en topp på ca 360 halvveis i perioden. Samlet sett kan dette bety at behovsprofilen for tjenesten kan endre seg noe. Presset på institusjonsplasser kan bli mindre i årene fremover, mens behovet for tilrettelagte tjenester, tilrettelagte boliger og aktiviteter vil øke. Det er i dag, og enda mer i fremtiden, aldersgruppen 90+ som har behov for tunge omsorgstjenester fra kommunen. For etterspørselen av institusjonsplasser fremover, vil aldersgruppen 90+ bli en enda viktigere indikator, siden en så stor andel av denne gruppen vil etterspørre tjenester på nivå med en institusjonsplass. 5.2 Pleie- og omsorgstjenesten samlet 21

22 I 2009 utgjorde aldersgruppen 80+ en andel på 9,2 % av kommunens befolkning. Nettoutgiftene til pleie og omsorg samme år, utgjorde 38 % av kommunens samlede utgifter. Andel av befolkning 80 år + sammenlignet med kommunens andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Gj.sn land uten Oslo Andel av befolkning 80 år + 9,2 7,5 6,5 6,7 4,6 Andel av netto driftsutgifter til pleieog omsorg i % 38 31,4 37,6 37,2 35,8 Ser vi på de sammenlignbare kommunene har Rendalen høyest andel 80+, og bruker en større andel av totalkaka til pleie og omsorg enn hva både Engerdal og Hurdal gjør. Og sammenligner vi med landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i gruppe 6, har Rendalen en høyere andel eldre og bruker noe mer, med sine 38 % på pleie og omsorg. Hovedforklaringen her er først og fremst at de eldre utgjør en større andel i Rendalen enn i Hurdal og Engerdal. Rendalen Engerdal Hurdal Innb år 2,1984 1,6359 1,3625 Innb. o/90 år 1,5360 1,0551 1,8042 Som vi ser har Rendalen klart størst andel innbyggere år (tallene i tabellen over er prosent der 1 (100) er landsgjennomsnittet), med 119,8 % flere enn det landsgjennomsnittet skulle tilsi. Hurdal har flest innbyggere over 90 år med 80,4 % flere. 22

23 Kommunen selv mener at det gir et riktig bilde av både behovet og ressursbruken å ta utgangspunkt i aldersgruppa 80 +, både fordi dette vanligvis er tunge brukere, men også fordi kommunen har vært gjennom den eldrebølgen som andre nå står overfor. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: Her ser vi til dels betydelige sprang mellom ulike år som for eksempel i 2002, 2005 og til en viss grad 2009, og man har jevnt over hatt en høyere andel enn landsgjennomsnittet. For å få en bedre oversikt over produktiviteten mellom sammenligningskommunene kan vi dividere andel av befolkningen over 80+ med andel av netto driftsutgifter (begge faktorene i diagrammet over). Tallene som da fremkommer sier noe om prioriteringen av pleie- og omsorg totalt mellom kommunene. 23

24 40,0 35,0 30, ,4 37,6 37,2 35,8 9,0 8,0 7,0 25,0 20,0 15,0 6,0 5,0 4,0 3,0 10,0 2,0 5,0 0,0 Gj.sn land uten Oslo Andel av befolkning 80 år + 9,2 7,5 6,5 6,7 4,6 Andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i % Andel av nettoutgifter til plo dividert med andel befolkning 80 år + 9,2 7,5 6,5 6,7 4, ,4 37,6 37,2 35,8 4,1 4,2 5,8 5,6 7,8 1,0 0,0 Noe som ellers kunne se relativt likt ut, fremstår nå i et annet perspektiv. Selv om Rendalen har høyere andel eldre og bruker større andel av budsjettet til pleie og omsorg enn begge gjennomsnittene, ser vi nå at tjenesteområdet har høyere prioritet både i kommunegruppe 6 og for gjennomsnittet på landsbasis, enn i Rendalen. Rendalen ligger også lavere enn de øvrige kommunene i utvalget. NB! Dette siste nøkkeltallet som nå ble beregnet, er ikke et prosenttall. Det sier kun noe om den relative prioriteringen (rekkefølgen og intervallet mellom dem). Sammenligner vi netto driftsutgifter pr innbygger 67+ og 80+ får vi følgende bilde: 24

25 Nettoutgifter pr. innbygger 80 år + og 67 år kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 80 år +, kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år +, kroner - Gj.sn land uten Oslo Rendalen kommune bruker nest minst pr innbygger i gruppen 80+, og kommunen bruker mest dersom vi forholder oss til innbyggergruppen 67+ i sammenligningskommunene, mens Hurdal skiller seg klart ut med de laveste utgiftene pr innbygger i hele utvalget. Sammenligner vi Rendalen med Engerdal og landsgjennomsnittet kan det se ut til at Rendalen relativt sett har en større andel eldre 80+, men en mindre gruppe eldre 67+. I følge kommunen selv har man vært gjennom den første eldrebølgen, slik at tjenesten sånn sett bør være dimensjonert for den utviklingen som man står overfor i de nærmeste årene. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: 25

26 I diagrammet presenterer vi tall for gruppen 80+ i perioden Her ser det ut til å ha vært en jevn utvikling siden 2002, og med et sprang opp nå i Variasjonen mellom ulike kommuner i netto driftsutgifter pr innbygger over 67 år og over 80 år er betydelige, og vil normalt skyldes en eller flere av følgende faktorer: Ulik vekting mellom hjemmetjeneste og institusjonstjeneste Forskjell i årsverk / kostnad pr bruker Ulik prioritering/tilgjengelighet/dekningsgrad til tjenesten generelt, spesielt sykehjem Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede / funksjonshemmede. Så, dersom vi ser på sammensetningen av tjenesten får vi følgende bilde: 26

27 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Andel netto driftsutgifter til aktivisering Andel netto driftsutgifter, institusjoner Andel netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester Fordeling av nettoutgifter i % Gj.sn land uten Oslo 1,0 13,0 6,0 3,0 5,0 48,0 76,0 41,0 59,0 46,0 51,0 11,0 53,0 38,0 49,0 Fordelingen av netto driftsutgifter til pleie og omsorg mellom institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og aktivisering viser at Rendalen hadde: Nest høyest andel på institusjonstjenesten 48 % Lavest andel på aktivisering 1 % Nest høyest andel på hjemmetjenesten 51 % Generelt kan man si at i et økonomisk perspektiv bør man søke å begrense bruken av institusjonsplasser. Institusjonsplasser er svært dyrt, og ofte er det slik at man både kan få bedre og billigere tjenester ved i større utstrekning å satse på hjemmebasert omsorg. KOSTRA bruker korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker / plass for produktivitet. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordelingen av utgifter / internkjøp mv. pr bruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Normalt vil variasjoner i slike driftsutgifter følge antall årsverk pr bruker. Følgende er normalt bestemmende for ressurser pr bruker for tjenesten samlet sett: 27

28 Fordelingsprofilen mellom institusjons- og hjemmetjeneste Alderssammensetning av eldre over 67 år, da pleiebehovet stiger med økt alder Det generelle pleiebehovet i brukergruppen Andel ressurskrevende brukere og antall psykisk utviklingshemmede (i gjennomsnitt går omtrent 60 % av kostnadene til hjemmetjenestene til brukere under 67 år / psykisk utviklingshemmede) Lokale prioriteringer avhengig av behov eller terskel for å få tildelt tjenester Andre forhold som også påvirker nivået på korrigerte brutto driftsutgifter vil være: Utdanningsnivå og ansiennitet hos personalet Størrelsen på institusjonene 5.3 Institusjonstjenester Neste skritt i rapporten blir derfor å se nærmere på de ulike tjenesteområdene hver for seg, og første ut er den institusjonsbaserte delen av tjenesten. Diagrammet nedenfor sier noe om produktiviteten i den institusjonsbaserte tjenesten: Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg, andel til pleie i institusjon, pr. kommunal plass - Gj.sn land uten Oslo

29 Søylene i diagrammet viser at korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass for Rendalen kommune er høyest av kommunene med kr , men lavere enn begge gjennomsnittene i utvalget. Dersom vi setter fokus på andelen som går til pleie pr kommunal plass utgjør den for Rendalen 86 % av de kr pr plass. Her ligger Rendalen langt under de andre kommunene mht andel som går direkte til pleie. Ser vi på tallstørrelsene uten å sette dem i sammenheng, kan det se ut som om at Rendalen har relativt sett lav produktivitet pga sine høye enhetskostnader, men dette bør man ikke uten videre konkludere med, uten å ha en mer inngående kjennskap til tjenesten. Inkludert i disse utgiftene ligger også kjøkkenets aktiviteter som produserer mat til brukere av hjemmetjenesten, renhold av alle fellesrom og vaskeritjenesten som i tillegg betjener de hjemmeboende brukerne, som boligmessig er knyttet til institusjonen. Kommunen selv utrykker at de er fornøyd med nivået på tjenestene, og brukerne lever svært lenge i de kommunale institusjonene. I løpet av 2009 hadde man tidvis ledig kapasitet og trykket var uvanlig lavt på tjenesten. Forklaringer på dette kan være at hjemmetjenesten leverer gode tjenester til de hjemmeboende, og at noen eldre innbyggere kvier seg for å flytte til andre deler av kommunen hvor de evt kunne fått tilbud om institusjonsplass nord/sørproblematikk. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: 29

30 For korrigerte brutto driftsutgifter pr plass, ser vi at økningen fra år til år har vært brattere i løpet av de siste årene, , noe som kanskje kan være med på å bygge opp under at eldrebølgen nå er over for denne gangen, og at det derfor er bedre kapasitet i tjenesten. Grundigere analyser i KOSTRA viser at det i de fleste tilfeller er en nær sammenheng mellom antallet plasser som en kommune har i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 80+, og den faktiske bruken av plassene og dekningsgraden for gruppen 80+. Dette fremgår rimelig entydig av diagrammet her for vår sammenligningsgruppe: 30

31 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 0 Gj.sn land uten Oslo 17, ,2 27,5 18,3 12,5 21,5 5,3 19,9 14,3 0 Rendalen, Hurdal og landsgjennomsnittet har de tre laveste andelene av plasser i institusjon av innbyggere 80+, og kurven for andel innbyggere 80+ i institusjon er også lavest for disse tre i utvalget. Dekningsgrader forteller hvor stor andel av eldre i ulike aldersgrupper om er beboere i institusjon ved utgangen av rapporteringsåret. Rapporteringen tar ikke hensyn til salg og kjøp av plasser, dvs hvor beboeren er hjemmehørende. Se vi på den historiske utviklingen ser bildet slik ut: 31

32 Som vi ser har andelen 80+ i institusjon gått nedover siden 2004, noe som også bygger opp under at kommunen nok har gjort unna sin først eldrebølge. Tar vi så for oss utvikling for andelen institusjonsplasser over tid, så får vi følgende bilde: 32

33 Ut fra tallene i perioden har nivået på antall institusjonsplasser i andel av innbyggere 80 + vokst jevnt oppover, mot 17,4 % som kommunen selv mener er et bra nivå. Til slutt for institusjon ser vi på omfanget av tilgang til lege- og fysioterapitjenester: 33

34 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0 Gj.sn land uten Oslo 0,24 0,34 0,68 0,3 0,33 0,71 0,34 0,68 0,29 0,28 Det er ikke så mange områder Rendalen ligger under landsgjennomsnittet, men her er et av områdene. For fysioterapitjenesten ligger Rendalen best an i gruppa av kommuner og langt over begge snittene. Hvor vidt man bruker tid på rehabilitering, tilrettelegging og forebyggende tiltak fremgår ikke av tallene, men her kan det i alle fall være rom for slike aktiviteter, som i neste runde kan spare kommunen for direkte utlegg gjennom f.eks. høyere bruk av institusjonsplasser. Tilsvarende gjelder imidlertid ikke for legetjenesten. Her ligger Rendalen lavest i utvalget. I praksis innebærer dette omfanget raske legevisitter, og ikke tid til underveis kompetanseheving blant de ansatte, for at disse nettopp på en bedre måte kan følge opp beboerne gjennom raskere å se og forstå beboernes behov. Det fins ikke datagrunnlag som tilsier at pleiebehovet i ulike aldersgrupper er særlig forskjellig mellom kommunene. Forskjellen vil derfor hovedsakelig referere seg til nivået på tilbudet i hjemmetjenesten, ulike terskler for innleggelse mellom kommunene og antallet plasser i institusjon i forhold til antallet eldre 80+. Hva som er riktig nivå på antall institusjonsplasser avhenger av omsorgsfilosofi hos den enkelte kommune. Det er kommuner i Norge hvor mer enn 35 % av innbyggerne over 80 år bor på institusjon, og blant de som bruker minst er tallet mellom 3 og 4 % prosent. 34

35 5.4 Hjemmebaserte tjenester KOSTRA bruker også korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker som indikator for produktiviteten i hjemmebasert omsorg. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter / internkjøp mv. pr bruker. I diagrammet under er andelen innbyggere 80+ som mottar hjemmetjenester illustrert ved den røde linja, og korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker illustreres av søylene ,0 40, ,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner) Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende,. 80 år og over i %. - Gj.sn land uten Oslo ,2 29,0 29,8 37,6 34,6 5,0 0,0 Vi ser av søylene at Rendalen kommune brukte kr pr mottaker av hjemmetjenesten. Det er lavere enn Hurdal, og høyere enn Engerdal og gjennomsnittet i gruppe 6. Her ser det ut til å være en sammenheng mellom høye korrigerte brutto driftsutgifter til institusjonsplasser og lave utgifter pr mottaker av hjemmetjenester, og motsatt. For mens Rendalen og Hurdal bruker mer enn de øvrige pr bruker i hjemmetjenesten, bruker de altså mindre enn de øvrige pr kommunal plass i institusjon. 35

36 Noe av forklaringen her kan være at tjenesten er dimensjonert for innbyggere både når det gjelder administrasjon og tjenesteapparat. Man har 70 ansatte på 55 årsverk fordelt på to soner (nord og sør) med hver sine soneledere. Kan det være mulig å endre noe her som gir en mer rasjonell og tilpasset drift? En annen forklaringsfaktor som kan være av betydning for nivået, kan være at tjenestene til de psykisk utviklingshemmede ikke i særlig grad kan samordnes da 7 av 9 brukere bor hjemme. Dette er også kostnadskrevende for tjenesten. Kommunen har et alderspensjonat (6 plasser og 2 gjesteleiligheter) som er bemannet (ekskl natt), i tillegg til ubemannede omsorgsboliger. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: 36

37 Den historiske utviklingen i perioden viser en betydelig økning for korrigerte brutto driftsutgifter. Fra 2000 til 2006 hadde men en jevn økning, mens over de to siste årene har man hatt en betydelig økning i korrigerte brutto driftsutgifter, og dermed en nedgang av produktiviteten. Korrigert bruttokostnad pr. bruker i hjemmetjenesten vil normalt variere med: årsverk pr bruker, dvs. timetildelingen pr bruker aldersfordelingen i kommunen og andel 80 år + i institusjon andelen ressurskrevende brukere / PU utdanningsnivå / ansiennitet hos ansatte, dvs. lønnskostnader andel av det samlede antall årsverk som brukes direkte i tjenesteytingen / brukerkontakt vs. kjøring, administrasjon mv. lokale prioriteringer for øvrig I KOSTRA er det ikke foretatt noe skille mellom ulike brukergrupper i rapporteringen av korrigerte utgifter pr mottaker, men erfaringsmessig går en betydelig andel av hjemmetjenestens kostnader til brukere under 67 år og / eller PU i en kommune. Disse er vanligvis ikke mange i antall, men har ofte et desto mer omfattende pleiebehov. Det fins heller ikke indikatorer i KOSTRA som kan angi behovet for ressursinnsats til spesielt kostnadskrevende brukere. Som følge av dette er det derfor heller ikke mulig å vurdere om kommunen har en tilstrekkelig ressursinnsats pr mottaker eller ikke. Kommunen kan få enda større innsikt i dette ved i større grad å vurdere egen registrering av IPLOS-data og timetildeling pr bruker sammenlignet med registrert pleiebehov. KOSTRA inneholder opplysninger om andel av innbyggere i ulike aldersgrupper som mottar tjenester og omfanget på bistanden. Ser vi først på fordelingen mellom de ulike aldersgruppene, har vi følgende bilde: 37

38 45 Andel av innbyggere som mottar hjemmetjeneste i % i ulike aldersgrupper Gj.sn land uten Oslo Andel under 67 år 2 0,4 2,2 2,4 1,9 Andel år 11 10,2 5,8 11,5 8,2 Andel 80 år og over 40,2 29,0 29,8 37,6 34,6 Ut fra dette bildet ser vi at Rendalen skiller seg noe ut blant kommunene i gruppa. Kommunen ligger blant de høyeste andelene for alle aldergruppene, og klart høyest for aldersgruppen 80+ dersom vi ser på kommunene i utvalget isolert sett. Dette stemmer med kommunens eget bilde av tjenesten. Kommunen har som målsetning at folk skal få bo hjemme lengst mulig, og man tilbyr derfor et bredt spekter av tjenester og terskelen for å få tjenester er lav. Ser vi så på profilen når det gjelder antall timer praktisk bistand som mottakerne får, har vi følgende bilde: 38

39 , ,1 4,7 4,6 3,9 4,5 3 2,8 2,3 2, Gj.sn land uten Oslo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får Her ser vi at tildelingen pr mottaker varierer betydelig mellom kommunene i gruppa. Hurdal har noenlunde sammenfallende profil med landsgjennomsnittet, mens Rendalen og Engerdal ligger med motsatt profil. I Rendalen og Engerdal får de med behov for hjemmesykepleie tildelt et høyere antall timer enn de som har behov for praktisk bistand. Sammenligner vi med landsgjennomsnittet får brukere med praktisk bistandsbehov 2,8 timer mens snittet i landet ligger på 6,6. Og motsatt for de med behov for hjemmesykepleie. Her får brukerne 6 timer i Rendalen mot 4,5 timer som er snittet for landet. Tallene sier ikke noe om hvorvidt innbyggerne i Rendalen er sykere enn øvrige, eller om dette er et nivå som historisk har etablert seg gjennom Rendalens egen praksis. Tabellen nedenfor viser at det for Rendalens innbyggere faktisk har et valg dersom de trenger heldøgns pleie. Man kan velge mellom å bo på institusjon eller å bo i egen omsorgsbolig, og likevel ha trygghet knyttet til behovene man måtte ha. 39

40 30,0 Fordeling innbyggere 80 + år i % 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Gj.sn land uten Oslo Bor i institusjon 12,5 21,5 5,3 19,9 14,3 Bor i omsorgsbolig med heldøgns omsorg 2,2 0,0 12,3 8,2 4,8 Tar vi for oss brukerbetalingene for hjemmetjenestene ser ikke disse ut til å være svært gunstige i Rendalen, og de avviker heller ikke betydelig fra de andre i utvalget Abo.pris, skattbar innt. u 2 G, kr per mnd Abo.pris, skattbar innt. u 2-3 G, kr per mnd Abo.pris, skattbar innt. u 3-4 G, kr per mnd Abo.pris, skattbar innt. u 4-5 G, kr per mnd Abo.pris, skattbar innt. Over 5 G, kr per mnd Timepris, ved skattbar inntekt under 2 G, i kr pr mnd Timepris, ved skattbar inntekt 2-3 G,i kr pr mnd Timepris, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kr pr mnd Timepris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kr pr mnd 0432 Rendalen Engerdal Hurdal KG06 Gj.snitt kommunegruppe AKUO Gj.snitt landet utenom Oslo Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G,i kr pr mnd 40

41 Det er mulighet for betydelig mer innsikt i ressursbruken, dekningsgrader og tjenestekvalitet ved å ta i bruk IPLOS-data. Totalt sett ser det ut som om omsorgstjenestene i Rendalen er godt dimensjonert for kommunens innbyggere, med god tilgjengelighet på institusjonsplasser og lett tilgang til hjemmetjenester. Dette medfører relativt høy ressursbruk uten at nødvendigvis de tjenestene som ytes står i forhold til befolkningens behov, dersom vi sammenligner med andre kommuner. Vi anbefaler Rendalen å vurdere tjenestebehovet hos befolkningen opp mot nivåene i tjenestetrappa for bedre å tilpasse tjenestene til befolkningens ulike behov. 41

42 6 Helsetjenester Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/ habilitering I det første diagrammet her starter vi med å gi et bilde av hvordan kommunen prioriterer helsetjenester. I diagrammet er netto driftsutgifter pr innbygger til helse vist på søylene og hvor stor andel disse utgjør i % av kommunens samlede utgifter illustreres ved hjelp av linjen: Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 0 Gj.sn land uten Oslo ,9 5,6 7,3 6,3 4,7 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Sammenlignet med pleie- og omsorgssektoren utgjør dette et betydelig mindre omfang av tjenester. For Rendalen ser vi at netto driftsutgifter pr innbygger er kr 3 342, noe som er høyere enn i både Engerdal og Hurdal. Av Rendalens samlede utgiftsnivå utgjør utgiftene til helse 5,9 %, noe som er nest høyest i sammenligningsgruppa av kommunene, og betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Skulle Rendalen hatt samme nivå på helsetjenestene som Hurdal, måtte man redusere budsjettet med ca 1,2 mill. 42

43 Ser vi på nettoutgiftene pr innbygger fordelt på hovedfunksjonene i KOSTRA, har vi følgende bilde: Gj.sn land uten Oslo Netto driftsutg til øvrige funksjoner Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger fordelt på funksjoner Diagnose, behandling og rehabilitering disponerer den største andelen av de 5,9 % angitt over. Her bruker Rendalen kr pr innbygger, som er mer enn både Engerdal og Hurdal, og begge gjennomsnittene. Til forebyggende arbeid bruker imidlertid Engerdal betydelig mer enn Rendalen og Hurdal, men snittet i gruppe 6 ligger høyest i utvalget. Ser vi på hvordan utgiftene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste fordeler seg på brukergruppene ut fra en aldersgruppering har vi følgende bilde: 43

44 Netto driftsutgifter til helse fordelt på ulike aldersgrupper Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år - Gj.sn land uten Oslo Diagrammet viser nettoutgifter fordelt på aldersgruppene 0-5 år og 0-20 år for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Her ser vi at Hurdal bruker mest av de tre kommunene, mens Rendalen plasserer seg i midten. Rendalen holder omtrent samme nivå som landsgjennomsnittet, mens Hurdal ligger på nivå med snittet i gruppe 6. Årsverksinnsatsen for de viktigste tjenesteområdene ser vi i følgende figur: 44

45 ,4 121, , ,6 59, ,6 17,3 14,2 10 5, ,3 9,5 8,6 Gj.sn land uten Oslo Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 Her ser vi et bilde som nok underbygger tallene vi så over. Hurdal og snittet i gruppe 6 skiller seg ut mht antall årsverk av helsesøstre. Rendalen legger seg i midten også her, men har høyest andel fysioterapiårsverk og nest høyest andel legeårsverk av kommunene. Alle årsverk tallene her er omregnet pr innbyggere i mottagergruppen, så det er derfor verdt å merke seg at det ikke er store summer vi snakker om. 45

46 7 Sosialtjenesten Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 242 Råd, veiledning, og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 281 Økonomisk sosialhjelp Neste ut i analysen er sosialtjenesten. Også her starter vi med prioriteringen ved å se på netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa illustrert av søylene, og andelen disse utgjør av kommunens samlede utgifter illustreres ved hjelp av linjen: Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter 0 Gj.sn land uten Oslo ,1 2,0 3,0 1,8 4,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Når det gjelder netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger ligger Rendalen høyest av de sammenlignbare kommuner med sine kr, og av kommunens totale utgifter utgjør dette en andel på 3,1 %, som er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Når det er sagt føler kommunen seg utrygg på bildet her, både fordi man har hatt skifte i sentrale stillinger og fordi kontoret ble omorganisert til et NAV-kontor fra og med 4. november Nettoutgifter pr innbygger i målgruppen er normalt et resultat av fire forhold: Andel innbyggere som har tjeneste, dvs antall 46

47 Gjennomsnittlig stønadslengde Satser / gjennomsnitt utbetaling pr mottaker Årsverksinnsats pr mottaker på sosialkontoret Ser vi på hvordan utgiftene fordeler seg mellom funksjonene i KOSTRA får vi følgende bilde: Netto driftsutgifter pr. innbygger år til funksjonene inkl. 273, sysselsetning. Kroner Gj.sn land uten Oslo Råd, veiledning og sos.forebyggend arb. Tlbud til pers. med rusprobl. Økonomisk sosialhjelp Sysselsettingstiltak Av diagrammet fremgår det at to av funksjonene er klart dominerende, nemlig utbetalinger til livsopphold, og rådgivnings- og veiledningstjenesten som forgår ved sosialkontorene. Utgiftene til driften av kontoret (blått) skiller seg svært ut fra de øvrige i utvalget. Her er det grunn til å tro at prosjektlederstillingen som jobbet med etableringen av NAV påvirker bildet og slik viser et høyere utgiftsbilde enn tidligere. I 2010 har man to stillinger knyttet til sosialdelen av NAV. Ser vi isolert sett på utbetaling av sosialhjelp, ser vi følgende: 47

48 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Gj.sn land uten Oslo Her ser vi at Rendalen skiller seg noe mindre ut. Kommunen ligger på nivå med landsgjennomsnittet, men noe høyere enn både Engerdal og Hurdal. Fra tjenesten selv har vi fått vite at noen få men tunge klienter drar opp snittutbetalingen pr mottaker. Ser vi så på stønadslengen til kommunen får vi følgende: 48

49 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 4,1 26,0 3,5 21,0 4 25,0 3,2 23,0 4 29,0 35,0 30,0 25,0 20,0 2,0 15,0 1,5 1,0 10,0 0,5 5,0 0,0 Gj.sn land uten Oslo Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) Andel Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 0,0 Her ser vi at Rendalen har en gjennomsnittlig stønadslengde på 4,1 måneder, som er på nivå med både Hurdal og landsgjennomsnittet, men høyere enn i Engerdal. Når det gjelder andel mottakere med stønad ut over 6 måneder har Rendalen hele 26 % av sine klienter her, mens Engerdal er nede på 21 %. Landsgjennomsnittet er helt oppe i 29 %. Neste diagram tar for seg bemanningsfaktoren og lønnsnivået. 49

50 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 3,8 0,073 4,1 0,051 3,3 0,019 0,000 0,000 0,000 Gj.sn land uten Oslo Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Årsverk pr. mottaker 4,5 3,8 0,080 0,070 0,060 0,050 0,040 0,030 0,020 0,010 Bemanningsfaktoren ser ut til å være høyest pr mottaker i Rendalen, uten at man skiller seg ut på noen måte mht andeler mottakere av sosialhjelp i aldersgruppen Erfaringen man har gjort i flere kommuner er at veldig ofte er det en sammenheng mellom bemanning og utgiftsnivå til stønadsutbetaling: Høy bemanning gir lavere utbetalinger, fordi man får bedre tid til å jobbe strukturelt og langsiktig med hver enkelt mottaker hvor målet er at de skal greie seg selv, i stedet for å drive brannslukning ved stadig å måtte dekke forfalte faktura pga dårlige økonomiske disponeringer av klienten selv. For Rendalen ser ikke denne sammenhengen ut til å stemme, siden kommune har høy bemanningsfaktor, høy gjennomsnittlig stønadslengde og mange klienter med stønader ut over 6 måneder. Men igjen minner vi om at ikke alle stillingene jobbet direkte med klienter i Til slutt ser vi på stønadssatser: 50

51 Stønadsats pr. mnd. Kroner Tillegg per måned for ett barn i alderen år Tilleggssats per måned for ett barn i alderen 6-10 år Tilleggssats per måned for ett barn i alderen 0-5 år Stønadssats per måned for ektepar Et raskt blikk på dette diagrammet som viser nivåene på stønadssatsene, viser at Rendalen ligger på nivå med både Engerdal og Hurdal, noe som derfor ikke er med på å forklare forskjellene i utvalget. Bildet som sådan av tjenesten bekreftes for så vidt av kommunen selv, da man opplever at man har noen utfordringer knyttet til deler av befolkningen i kommunen. En forklaringsfaktor her kan være at man har rimelige boutgifter i kommunen, og kombinert med gode tjenester, trekker dette også innbyggere uten fast inntekt. 51

52 8 Barnevern Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 244 Barnevernstjenesten 251 Barnevernstiltak i familien 253 Barnevernstiltak utenfor familien For barnevernstjenesten starter vi med netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger i målgruppa fordelt på de ulike funksjonene Nettoutgifter pr. innbygger 0-17 år. Fordelt på funksjoner Gj.sn land uten Oslo Barneverntjenesten, 244 Barnevernstiltak utenfor opprinnelig familie, 252 Barnevernstiltak i opprinnelig familie, 251 Her ser vi at for barnevernstjenesten (kontoret grønn søyle) ligger Rendalen lavere enn Hurdal og begge snittene i utvalget, men høyere enn Engerdal. Kommunen skiller seg imidlertid ut for utgifter knyttet til tiltak utenfor barnets opprinnelige familie, noe som kommunen bekrefter mht til tunge og kompliserte saker som tjenesten har hatt var et spesielt år da kommunen hadde en meget tung og komplisert plasseringssak. Dette bekreftes av diagrammet nedenfor som viser den historiske utviklingen i kostnadene til barnevern. 52

53 Ser vi på omfanget av utgiftene som går til saksbehandlingen og bemanningsfaktoren, får vi følgende bilde: 65,0 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 0,036 22,9 0,032 10,9 0,057 57,4 42,1 34,6 0,000 0,000 Gj.sn land uten Oslo Andel utgifter til saksbehandling Årsverk pr. registrert barn 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0,00 53

54 Andelen til saksbehandling varierer mellom kommune, hvor Rendalen med sine 22,9 % kommer høyere ut enn Engerdal, men lavere enn både Hurdal og begge snittene i utvalget. Ser vi på bemanningsfaktoren ligger Rendalen på nivå med Engerdal, og lavere enn Hurdal kommune. Her har vi ikke tall for verken snittet i gruppe 6 eller landsgjennomsnittet. I neste diagram ser vi på sammenstillingen mellom andel barn med barnevernstiltak og bemanningsfaktoren: ,9 0,036 6,8 0,032 6,6 0,057 5,9 4,2 0,06 0,05 0,04 0, ,02 0,01 0 0,000 0,000 0,00 Gj.sn land uten Oslo Andel barn med barneverntiltak ift. innb år Årsverk pr. registrert barn Her ser vi at av alle barna i Rendalen i aldersgruppen 0 17 år har 5,9 % en eller annen form for tiltak fra barnevernet. Dette er igjen lavest av kommunene i gruppa. Til slutt ser vi på hvordan tiltakene som barnevernet har iverksatt er fordelt: 54

55 Gj sn gr 6 0,0 4,6 0,0 Hurdal 6,4 3,9 0,2 Engerdal 6,8 5,9 0,0 Rendalen 5,6 4,3 0,3 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 Andel barn med barneverntiltak, eks omsorgstiltak ift. innb år Barn med undersøkelse ift antall innb år, prosent Andel barn i omsorgstiltak ift antall innb år, prosent Her ser vi at Rendalen ikke skiller seg svært ut fra Engerdal og Hurdal, selv om de ligger lavest mht andel barn med barnevernstiltak. Rendalen skiller seg heller ikke ut mht barn med undersøkelse (her kommer Engerdal høyest ut), og ligger på nivå med Hurdal når det gjelder barn med omsorgstiltak, men heller ikke her er det store skilnader mellom kommunene. 55

56 9 Grunnskole 9.1 Befolkningsprognose for unge frem til Utvikling frem mot Rendalen 0 år Rendalen 1-5 år Rendalen 6-12 år Rendalen år I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 2010, vil antall nyfødte ligge flatt på barn i året. I den grad kommunen kan forvente en vekst i henhold til denne prognosen, vil dette til en viss grad være for barn i aldersgruppen 1 5 år, mens for barneskoletrinnet venter man på litt lang sikt en liten økning for så å få en utjevning, og for ungdomsgruppa år ser det ut til å bli en noe variert kurve, men dog fallende fremover. Hvor vidt dette vil påvirke tjenestens profil vil avhenge av hvor store grupper skolene opererer med, og hvor fleksibelt barnehagetilbudet kan tilpasses endringer i etterspørselen. Det kan stilles spørsmål ved om denne framskrivningen faktisk fanger opp den reelle utviklingen i Rendalen. I 2004 var det 252 barn i alderen 6-15 år i Rendalen. I 2010 er det 207. Det vil si en reduksjon på 45 barn, noe som utgjør 18 % av innbyggerne i denne målgruppen. Dette er en betydelig nedgang. 56

57 1000 kroner 9.2 Grunnskoleopplæring Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss 383 Musikk- og kulturskoler Først ser vi på netto driftsutgifter pr innbygger 6 15 år illustrert ved de blå søylene, og hvor stor andel av netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring (funksjon 202, 24, 215, 222 og 223) utgjør av kommunes samlede netto driftsutgifter, illustrert av den røde linja: Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring i prosent av samlede netto driftsutg - Gj.sn land uten Oslo Her ser vi at netto driftsutgifter på innbygger i målgruppa er høyest for Rendalen, og betydelig mye høyere enn både for Hurdal og landsgjennomsnittet. I tillegg ser vi at andelen av totalbudsjettet som går med til grunnskole i Rendalen er 24 %, mens for landsgjennomsnittet er den 30 %. Så med betydelig høyere netto driftsutgifter pr barn 6-15 år bruker Rendalen likevel mindre av totalkaka til skole enn landsgjennomsnittet. 57

58 Målt i kroner måtte Rendalen redusere skolebudsjettet med ca 9,2 millioner for og hatt samme ressursnivå som Hurdal. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: Her ser vi at Rendalen har hatt en jevn og stabil økning av netto driftsutgifter pr innbygger i denne målgruppa for hele perioden. Så på tross av at kommunen føler at man har slitt med nedskjæringer over lengre tid er det i hvert fall ikke blitt færre kroner å rutte med. Spørsmålet er vel mer om tjenesten føler de er blitt kompensert for lønnsøkninger, prisstigning og aktivitetsøkninger initiert fra statlig hold. Ser vi så på utviklingen for undervisning isolert sett får vi samme form, om noe brattere, på utviklingskurven: 58

59 Her ser vi også at Rendalen har hatt en jevn økning pr innbygger i målgruppa i perioden frem til og med 2004, for så i 2005 å stige noe brattere og holde en jevn økende utvikling frem mot I diagrammet nedenfor er nettoutgiftene pr innbygger 6 15 år tatt med for de ulike funksjonene: 59

60 Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år fordelt på formål. Kroner Gj.sn land uten Oslo Spesialskole Lokaler Skyss Grunnskoleundervisning Rendalen kommune har samlet sett høyeste nettoutgifter pr innbygger i aldersgruppe 6 15 år i sammenligningsgruppa. Ser vi på de enkelte områdene for seg, ligger Rendalen an som følger: For grunnskoleundervisning: Nest høyest For lokaler: Høyest For skyss: 0,- Kommunen bekrefter og kjenner igjen at andelen til lokaler antakelig er høy, siden man har store og ressurskrevende lokaler, samt basseng på begge steder. Når det gjelder skoleskyss er man vel sikker på at tallene ikke stemmer. Her kan det kanskje være grunn til å se om utgiftene til skoleskyss har havnet på funksjon 222 skolelokaler. Nettoutgiften til grunnskoleundervisning vil normalt være avhengig av følgende elementer: Antall elever i gruppene, dvs lærertetthet pr elev Skolestruktur / antall skoler / gjennomsnittlig skolestørrelse Lærernes ansiennitet, dvs lønnsnivå Forbruksmateriell og inventar 60

61 Vi vil i det følgende komme mer inn på dette. Først skal vise litt mer på kostnadsbildet. De korrigerte brutto driftsutgiftene pr elev i vanlig grunnskole fordeler seg slik: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev i vanlig grunnskole Gj.sn land uten Oslo Lønn og øvrige driftsutgifter Undervisningsmateriell pr. elev Inventar og utstyr pr elev Driftsutgiftene til grunnskoleundervisning fordeles i KOSTRA på områdene lønn og øvrige driftsutgifter, undervisningsmateriell og inventar og utstyr. Som vi ser er det til dels store forskjeller mellom kommunene. Rendalen ligger nest høyest av kommunene på utgiftene knyttet til lønnsutgifter pr elev, mens Engerdal her ligger klart høyest. Landsgjennomsnittet ligger på et betydelig lavere nivå. Variasjonene i kostnader her knytter seg helst til ulikheter i lønnsnivå eller til ulik lærertetthet. Ser vi så på den historiske utviklingen for lønnsutgiftene i grunnskolen (pr elev) kan den i hvert fall forklare deler av økningen i netto driftsutgifter i tilsvarende periode: 61

62 Ser vi på lønnsnivået i utvalget har vi følgende fordeling: 62

63 Lønnsutgifter pr, årsverk Gj.sn land uten Oslo Lønnsutgifter pr, årsverk Lønnsutgiftene er her samtlige lønnskostnader til sektoren dividert med sum antall undervisningspersonalet, assistenter, samt administrative og pedagogiske stillinger med lederoppgaver. Som vi ser av diagrammet er ikke lønnsnivået med på å forklare noe av forskjellen i utgiftsnivå mellom Rendalen og Engerdal, og heller ikke i forhold til Hurdal. Forskjellen mellom Rendalen og Engerdal mht nettopp lønnsutgifter, kan kanskje forklares av at Rendalen har høyt utdanningsnivå og lang ansiennitet på lærerne sine, samt muligens ulikheter i strukturen / fordelingen mellom assistenter og pedagogisk personale. Vurderingen bekreftes gjennom samtalene med kommunen fordi man har godt kvalifiserte allmennlærere med videreutdanningen og lang ansiennitet, assistenter brukes kun til en viss grad, og man mener å vite at Engerdal sliter med å få besatt stillinger med faglært personell. Når det gjelder utgifter knyttet til undervisningsmateriell, inventar og utstyr, så er bildet slik: 63

64 Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år Kroner Gj.sn land uten Oslo Undervisningsmateriell pr. elev Inventar og utstyr pr elev Her ser vi at Rendalen benytter mest pr elev både til undervisningsmateriell, og til inventar og utstyr. Til inventar og utstyr bruker imidlertid Rendalen mindre enn snittet i kommunegruppe 6. Kommunen bekrefter tallene ved at det ble gjort et betydelig innkjøp av PCer etter et innbrudd i Som nevnt over påvirker kommunens skolestruktur og gruppestørrelser utgiftsnivået. Og normalt er det en nær sammenheng mellom ressursinnsats pr elev og antall elever pr skole. Erfaringsmessig vil få elever pr skole gjøre det vanskelig å ha høyt elevtall pr årstrinn / gruppe. 64

65 Antall skoler Elever pr. skole Antall skoler Elever pr. skole i snitt Rendalen har 2 skoler med et gjennomsnitt på 105 elever pr skole. Det er ikke mulig ut fra KOSTRA å se størrelsen på den enkelte skole, så det kan være tilfelle at man for eksempel har en stor og en liten skole, uten at dette avdekkes her. Men gjennom kontakt med rektorene ble vi kjent med at dette bilde blir noe misvisende. Rendalen har 2 skoler Berger og Fagertun. Sistnevnte er en 1 10 skole med 152 elever, mens Berger er en skole med 60 elever og er en 1 7 skole. KOSTRA bruker korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker som indikator for produktivitet. Korrigeringen består av at driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter / internkjøp mv pr bruker. Korrigerte brutto driftsutgifter kan sammenstilles med lærertetthet pr elev for å få frem bildet av ressursinnsats og ressursgrunnlag. Diagrammet nedenfor viser denne sammenstillingen: 65

66 Lærerårsverk pr. elev Korrigerte brutto driftsutg. til grunnskoleunderv. per elev - Gj.sn land uten Oslo Lærerårsverk pr. elev 0,115 0,147 0,083 0,132 0,083 0,160 0,140 0,120 0,100 0,080 0,060 0,040 0,020 0,000 På søylene ligger utgifter pr elev og på linja ligger lærerårsverk pr elev. Av dette ser vi at Rendalen kommune ligger nest høyest av sammenligningskommunen på korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning pr elev, og tilsvarende nest høyest på lærerårsverk pr elev. Ser vi på forholdet mellom disse to indikatorene ser de ut til i all hovedsak å følge hverandre, altså høyere andel lærerårsverk pr elev gir høyere utgifter til undervisning pr elev. Dersom vi skulle hatt like lærertetthet for alle skolene, hva ville dette innebære for antall årsverk ved de ulike skolene? 66

67 0,160 0,140 0,120 0,100 0,080 0,060 0,040 0,020 0,000 Gj.sn land uten Oslo Lærerårsverk pr. elev 0,115 0,147 0,083 0,132 0,083 Lærerårsverk lik årsverk pr. elev kommunen over Ser vi på lærerårsverk pr elev i forrige diagram, og beregner hvor mange lærere Rendalen skulle hatt dersom de hadde hatt samme lærertetthet som kommunene vi sammenligner med, ville antallet bli som diagrammet over viser. Antall årsverk ville blitt økt til 31 dersom Rendalen skulle holde samme lærertetthet som Engerdal. Sammenligner man med Hurdal og landsgjennomsnittet måtte de derimot redusere med 7 årsverk. Fra og med 2003 rapporterer ikke KOSTRA på klassestørrelse, men på gruppestørrelser. Indikatoren nedenfor viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer (eks elevtimer på barnetrinn / lærertimer minus morsmål på barnetrinn): 67

68 16 Gjennomsnittlig gruppestørrelse ,2 12, , ,7 10,7 7,2 9,5 8,3 9, Gj.sn land uten Oslo Barnetrinnet 8,7 7,2 12,8 8,3 13 Ungdomstrinnet 10,7 9,5 14,2 9,2 14,6 I henhold til veiledningen fra SSB er utgangspunktet for indikatoren at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolene ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innenfor den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse. For barnetrinnet viser denne indikatoren at Rendalen har 8,7 elever i snitt pr gruppe på barnetrinnet, noe som er betydelig lavere enn Hurdal og landsgjennomsnittet, og 10,7 på ungdomsskoletrinnet, noe som er nest lavest av kommunen. I praksis vet vi at Rendalen har sammenslåtte grupper ved begge skolen, spesielt på barnetrinnet, og at størrelsen varierer noe. Ser vi så på den historiske utviklingen har Rendalen i mange år hatt relativt sett små grupper, og betydelig lavere enn landet: 68

69 I rammen for denne gjennomgangen vurderes ikke muligheter eller begrensinger for å øke antallet elever i gruppene, siden dette fordrer gjennomgang av antallet elever pr årstrinn og gruppestørrelse på hver skole. Rendalen har 2 skoler, noe som ikke er et høyt antall på landsbasis mht kommunens utstrekning, og en sammenslåing vil kunne føre til andre skyssutgifter. Men det har likevel sin pris ikke å operere med fulle klasser på trinnene. KS-K kan bare minne om at små skoler i seg selv er et kostnadskrevende tilbud, og oppfordre kommunen selv til å se på om det er andre måter å innrette tilbudet på. En annen kostnadsdriver i skolesammenheng er andelen barn som mottar spesialundervisning. I diagrammet nedenfor er andelen elever med spesialundervisning illustrert med søylene, mens timer spesialundervisning i % av antall lærertimer er illustrert av linjen. 69

70 Andel elever 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Timer spesialundervisning i % antall lærertimer 11,2 6,2 15,5 12,2 12 3,7 17,6 11,6 16,4 7,6 Gj.sn land uten Oslo 6,2 12,2 3,7 11,6 7,6 11,2 15, ,6 16,4 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Vi ser at andelen elever som mottar spesialundervisning utgjør dette 6,2 % i Rendalen, noe som ikke skiller seg ut i noen retninger i sammenligningsutvalget. For andel lærertimer som går med til spesialundervisning utgjør dette 11,2 %. Sammenligner vi nå med Hurdal, ser vi at på tross av at Rendalen har en høyere andel elever som mottar spesialundervisning, går en mindre andel av antall lærertimer med til dette her. Dette kan jo tyde på at hvert barn som mottar spesialundervisning i Rendalen har et mindre omfattende opplegg en hva barna i Hurdal får. Det har over år blitt etablert en kultur for at PPT ned til minste detalj har fattet vedtak om spesialundervisning, som igjen har vært styrende for ressurstildelingen. Ser vi her på utviklingen over tid for hvor mye av lærertimer som benyttes til spesialundervisning ser vi at den hadde en markant nedgang fra 2005 til 2006, men så en markant økning fra 2007 til 2009: 70

71 Andel elever i % Årstimer pr. elev Hvordan er så profilen på spesialundervisningen? 14, ,0 10,0 12,2 11, ,0 6,0 4,0 2,0 6,2 3,7 7, ,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Årstimer til spesialundervisning pr. elev Gj.sn land uten Oslo 6,2 12,2 3,7 11,6 7, Av diagrammet over ser vi at elevene som mottar spesialundervisning i Rendalen får i gjennomsnitt 152 timer hver, mens i Hurdal får de 191 timer, noe som bekrefter antakelsen vår over. Kan trenden være slik at terskelen for å få tildelt ekstra timer kanskje ikke er veldig høy? Hvor opptatt er man av å fokusere på tilpasset opplæring i gruppene? Dette sier heller ikke grunnlagstallene her noe om. Antall årstimer og lærertimer er her hentet fra GSI rapporteringen. 71

72 9.3 Skoleskyss Utgifter til skoleskyss presenteres i diagrammet nedenfor Utgifter til skoleskyss, per innbygger 6-15 år Gj.sn land uten Oslo Som vi ser av diagrammet ligger Engerdal svært høyt i gruppa for netto driftsutgifter (utgifter etter at man har trukket fra fylkeskommunes tilskudd) til skoleskyss pr innbygger 6 15 år. Tallene til Rendalen er imidlertid svært lave lik 0,-, og kommunen selv mener det er noe galt men innrapporteringen. Spesielt siden man har innvilget skyss ut over hva fylkeskommunen dekker pga trafikkfarlige veistrekninger. Man antar heller at utgiftene til skoleskyss burde være relativt høye, siden man i stor grad har veier som klassifiseres som trafikkfarlige. Ser vi så på enhetskostnaden og hvor stor andel av elevene som mottar tilbud om skoleskyss får vi følgende bilde: 72

73 Drifftsutgifter, kroner , , , , , ,0 Driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent - Gj.sn land uten Oslo ,5 97,1 57,1 54,2 24,6 0,0 Driftsutgifter til skoleskyss pr elev illustreres av søylene, og andel elever som mottar skoleskyss illustreres av linja. Her ser vi at en stor andel av barna i Rendalen mottar tilbud om skoleskyss. 9.4 Oppsummering Hvis vi sammenstiller de ovenfor nevnte kostnadene til undervisning (herunder både spesialundervisning og inventar og utstyr), skyss og lokaler, og ser på hva ulikhetene i utgiftsnivå kan bety for Rendalen, så får vi følgende tabell: 73

74 4,0 Endringer i kostnader pr område dersom lik sammenligningskommunene 2,0 0,0 1,9 0,8 0,5 0,9-2,0-2,6-4,8-2,6-4,0-3,9-6,0-8,0-5,3-10,0-12,0 Engerdal Hurdal Gj sn gr 6 Lokaler -3,9-5,3-2,6 Skyss 1,9 0,8 0,5 Undervisning -2,6-4,8 0,9 Tabellen er korrigert for antall elever i Rendalen og viser følgende: Lokaler: Hvis man skulle ha samme utgiftsnivå som Hurdal måtte man redusere med 5,3 mill, som Engerdal måtte man redusere med 3,9 mill, og hvis man skulle ha samme ressursbruk som gjennomsnittet i gruppe 6 måtte man redusere med 2,6 mill. Skyss: Velger ikke å kommentere disse tallene, jf betraktningene over. Undervisning: Ressursbruken i Rendalen måtte reduseres med 4,8 mill for å være på nivå med Hurdal, og ned med 2,6 mill for å være på nivå med Engerdal, men en økning på 0,9 mill for å være på nivå med snittet i kommunegruppe 6. 74

75 10 Skolefritidsordning SFO Diagrammet nedenfor viser at 33,8 % av 6 9 åringene i Rendalen går i SFO, og alle disse har et kommunalt tilbud. Nivået er høyere i de øvrige kommunene, men betydelig lavere enn gjennomsnittet for gruppe 6 og for gjennomsnittet for landet. 70 Andel av elevene 6-9 år som deltar i skolefritidsordning Gj.sn land uten Oslo Privat 0,0 8,3 0,0 0,2 1,6 Kommunal 33,8 6,8 31,5 44,1 57,1 Ser vi så på netto driftsutgifter til SFO pr innbygger 6 9 år, illustrert med søylene, og på korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr bruker, illustrert av linja, får vi følgende bilde: 75

76 Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger 6-9 år Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker - Gj.sn land uten Oslo Her ser vi at Rendalen ligger høyest mht netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa prioritering, og mht korrigerte brutto driftsutgifter produktivitet, kommer Rendalen høyest ut (lav produktivitet) også her både når vi sammenligner med de øvrige kommunene og snittene i utvalget. Nettonivået pr innbygger 6 9 år vil normalt variere med: Andel barn som deltar, dvs volum Oppholdstid Bemanningstetthet pr barn Prisen foreldrene betaler Produktiviteten / ressursbruk pr kommunal bruker målt som korrigerte brutto driftsutgifter vil normal variere med: Bemanningstetthet pr barn Oppholdstid i gjennomsnitt pr barn, dvs andelen barn med 100 % plass Struktur, dvs antall steder som tilbyr SFO Dersom vi først ser på oppholdstiden: 76

77 120,0 100,0 SFO elever fordelt på oppholdstid i % 81,5 80,0 54,3 63,9 47,3 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Andel elever i kommunal SFO uten 100% plass, prosent Andel elever i kommunal SFO med 100% plass, prosent 18,5 20,0 45,7 36,1 52,7 Gj.sn land uten Oslo 81,5 80,0 54,3 63,9 47,3 18,5 20,0 45,7 36,1 52,7 Her ser vi at en svært høy andel av barna i Rendalen har deltidsplass, altså lavere enn 100 % plass. Bare Engerdal ligger omtrent på tilsvarende nivå, mens landsgjennomsnittet viser at nesten halvparten har deltidsplass. Dette indikerer at Rendalen har svært stor grad av brukertilpasning. Noe som ifølge kommunen selv bekreftes fordi svært få brukere faktisk etterspør full plass. De fleste ligger med et omfang på ca 15 timer pr uke. Men dette har også en kostnadsside, ved at man betaler mer for en full plass enn hva man gjør for en redusert plass. I neste diagram illustreres full plass med blå søyler og redusert plass med rød søyler. For Rendalen ser vi at foreldrebetalingen for deltidsplass er høyest av kommunen i gruppa, og når vi også husker at Rendalen hadde høyest andel deltidsplass, kan ikke størrelsen på netto driftsutgiftene forklares av foreldrebetaling. Foreldrebetalingen er lik 0,- i Rendalen for full plass. Dette forklares av at Rendalen ikke har noen med tilbud over 20 timer altså ikke aktuelt tall for vår kommune. 77

78 Egenfinansiering i mill Egenfinansiering pr. bruker Foreldrebetaling SFO. Kroner Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 10 timer, i kroner per måned - Gj.sn land uten Oslo Ser vi så på kommunens egenfinansiering av SFO, er den som følger: 0, ,6 0,5 0, ,3 0,2 0, ,0 Kommunens egenfinansiering SFO, mill. kroner Kommunens egenfinansiering pr. bruker, kroner 0,6 0,1 0,4 0,

79 Egenfinansiering i mill Egenfinansiering pr. bruker Rendalen betaler mest i antall kroner, blå søyler, med kr 0,6 mill, og ligger høyest med en egenfinansiering pr bruker på kr ,-. Ser vi så på kommunens egenfinansiering pr bruker, her illustrert av søylene, og sammenholder dette med årsverk pr barn i SFO, illustrert av linja, ser vi at bemanningsfaktoren er høyest i Hurdal og nest høyest i Rendalen. Med manglende rapportering fra Engerdal, gir ikke dette noe entydig svar, spesielt siden Hurdal har et rimeligere tilbud enn Rendalen Kommunens egenfinansiering pr. bruker, kroner Årsverk pr. kommunal bruker totalt ,037 0,000 0,074 0, Oppsummert kan vi derfor si at svært høy andel barn med deltidsplass, høy bemanningsfaktor og lav foreldrebetaling (ingen over 20 timer) antakelig kan forklare tallene for både prioritering og produktivitet i Rendalen kommune sammenlignet med de øvrige i utvalget. 79

80 11 Barnehage Ved gjennomgangen av barnehager er følgende funksjoner lagt til grunn: Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Først ser vi på netto driftsutgifter pr innbygger 1 5 år illustrert ved de blå søylene, og hvor stor andel av netto driftsutgifter til barnehagesektoren utgjør av kommunes samlede netto driftsutgifter, illustrert av den røde linja: ,5 2,5 2,7 3 2, ,8 1, , ,5 - Gj.sn land uten Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 0 Her ser vi at Rendalen kommune bruker betydelig mer pr innbygger 1 5 år på barnehage enn Engerdal og Hurdal, og vi ser at profilen på netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa ikke entydig følger barnehagenes andel av totalbudsjettet, men i tillegg til at Rendalen ligge høyest pr innbygger får barnehagene i Rendalen også en større andel av totalbudsjettet enn i både Engerdal og Hurdal. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa er et resultat av en kombinasjon av følgende: 80

81 Dekningsgrader i ulike aldersgrupper, hvor høy dekningsgrad gir høye nettoutgifter under ellers like forhold Bruttoutgiftene pr barn / årsverkstetthet korrigert for alder Nivået på foreldrebetalingen opp til max-pris Ser vi så på sammenhengen for våre kommuner får vi følgende bilde: ,8 93,5 86,7 89,3 89, Gj.sn land uten Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Andel barn 1-5 år med barnehageplass 0 Her ser vi at profilen på andel barn med barnehageplass, illustrert ved rød linje, ikke følger profilen på netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa, men har nesten heller en motsatt profil. Engerdal med sin nest laveste andel netto driftsutgifter har høyest andel barn med barnehageplass, og også landsgjennomsnittet ligger på nivå med de øvrige med lavere netto driftsutgifter. Rendalen har altså blant de to høyeste mht andel netto driftsutgifter pr barn, men skiller seg ikke ut mht andel barn med barnehageplass. Etter samtale med kommunen oppfattes dette bildet som riktig. Rendalen kommune har et fleksibelt og godt tilbud til sine brukere fordelt på 2 lokasjoner (Åkrestrømmen og Bergset) med til sammen 5 avdelinger. I tillegg har kommunen en privat barnehage som mottar statstilskudd. Dekningsgraden er en sum av dekningsgraden for barn 1 2 år og barn 3 5 år. Forskjellen i disse to gruppene vises i følgende diagram: 81

82 ,4 96,7 96, ,7 78,7 77, Gj.sn land uten Oslo Dekningsgrad 1-2 år Dekningsgrad 3-5 år Her ser vi at Rendalen ligger høyere enn begge sammenligningskommunene mht andel barn 1-2 år og nest høyest for andel barn 3-5 år med barnehageplass. Rendalen ligger også over begge gjennomsnittene for begge aldersgruppene. Kommunen selv mener at innrapporteringen av den eldste aldersgruppen kan være feil, da man positivt vet om barn som ikke har tilbud fra verken kommunal eller privat barnehage med statstilskudd. Ser vi så på fordelingen mellom full plass og deltidsplass i diagrammet nedenfor, ser vi at Rendalen og Engerdal er de kommunene i utvalget som har lavest andel barn med fulltidsplass. Rendalen har tre ganger så mange barn med deltidsplass som landsgjennomsnittet, som slik også underbygger at barnehagetilbudet i Rendalen er dyrt sammenlignet med andre steder. 82

83 Fordeling av oppholdstid i % av alle 10,4 20, ,6 34,7 89,6 79, ,4 65,3 Gj.sn land uten Oslo Andel brukere med oppholdstid 32 timer eller mindre pr. uke Andel brukere oppholdstid 33 timer eller mer pr. uke Ser vi så på fordelingen av de korrigerte brutto driftsutgiftene får vi følgende oversikt: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage. Kroner Funksjon Lokaler Funksjon Tilrettelagte tiltak Funksjon Opphold og stimulering

84 Da ser vi at Rendalen ligger: Lavest på opphold og stimulering Nest høyest på lokaler, og Lavest på tilrettelagte tiltak Vår oppfordring her er at kommunen ser på bruken av funksjon 211. For tallene som gjelder lokaler er det grunn til å tro at disse skal være høye. Barnehagene er ikke spesielt fornøyd med sine lokaler da disse er gamle og ikke godt nok tilpasset dagens krav. I tillegg kan det være grunn til å lure på oppvarmingen av lokalene i Åkrestrømmen (for her blomstrer tulipanene rundt veggene mye tidligere om våren enn på Bergset ). Ser vi så på sammenhengen mellom kommunes pris pr oppholdstime og årsverk pr barn får vi følgende bilde: 45 0, ,152 0,159 0,172 0,169 0,159 0,180 0, ,140 0,120 0,100 0,080 0, , ,020 0 Gj.sn land uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter til kom. barnehager funksjon 201 pr. korrigert oppholdstime Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager 0,000 Her ser det ut til å være en viss sammenheng mellom korrigerte brutto driftsutgifter pr oppholdstime og årsverk pr barn. Rendalen ligger lavest på bemanningsfaktoren og blant de to 84

85 laveste på korrigerte brutto driftsutgifter i forhold til alle i utvalget. Om antall årsverk alene forklarer sammenhengene fremgår ikke uten videre her. Men forklaringen ligger gjerne i forskjeller i utdanningsnivå, ansiennitet og bemanningssammensetningen mht andel assistenter. Ser vi på utdanningsnivået i kommunene er dette bildet: , ,3 71,4 Gj.sn land uten Oslo Andel ansatte med førskolelærerutdanning 25,8 76,5 32,6 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 85,3 Rendalen har høyest andel ansatte med førskolelærerutdanning, og har også høyest andel styrere og pedagogiske ledere med førskolelærerutdanning. Dette stemmer også overens med kommunes inntrykk, som oppfatter at de har godt kompetanse og lang erfaring blant sine ansatte. 85

86 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 76,9 58,3 91, ,7 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 23,1 41,7 8,7 Gj.sn land uten Oslo Andel assistenter uten førskolelærerutd. el. fagutdanning som barne- og ungd. arb. Andel assistenter med førskolelærerutd. el. fagutdanning som barne- og ungd. arb ,3 For assistentene er trenden ikke helt den samme. Her ser vi at Rendalen har nest lavest andel assistenter med en form for fagutdanning. Ser vi så på utgiftene til lokaler og skyss er sammenhengen som følger: Utgifter til kommunale lokaler og skyss pr. bruker i kommunal barnehage (kr) Gj.sn land uten Oslo Rendalen bruker nest mest til lokaler og skyss pr barn i barnehage av sammenligningskommunene, men likevel lavere enn snittet i gruppe 6. I følge kommunen 86