05/ Rapport C. Nøkkeltall

Transkript

1 5/142-2 Rapport C Nøkkeltall Pleie- og omsorg 25

2 2 Innhold 1 INNLEDNING PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN SAMLET HJEMMETJENESTEN INSTITUSJONSTJENESTEN... 15

3 3 1 Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. SSB har gruppert landets kommuner i KOSTRA-grupper etter iterier som folkemengde og økonomiske rammebetingelser: SSB publiserer ureviderte nøkkeltall for kommunene 15. mars, og opprettede nøkkeltall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Tallmaterialet i dette dokumentet er à jour pr 15. juni 25. Den påfølgende nøkkeltallsgjennomgangen tar for seg noen utvalgte og overordnede indikatorer innen de aktuelle tjenesteområdene til de deltakende kommunene i nettverket. Nøkkeltallsgjennomgangen inkluderer også den enkelte kommunes relevante kommunegruppe, som er basert på at SSB har foretatt en gruppering av landets 434 kommunene i 29 kategorier, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: - Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål - Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet - Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen - Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse oversiftene. Da de økonomisk relaterte nøkkeltallene i KOSTRA er nominelle tall, som ikke er korrigert for pris- og lønnsvekst, vil det i vurderingen av disse tallene være naturlig å kalkulere med noe årlig vekst. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. For mer informasjon om KOSTRA vises det til SSB eller KRD sine nettsider.

4 4 Merknader til enkelte nøkkeltall Generell kompensasjonsordning for merverdiavgift Det er fra og med regnskapsåret 24 innført en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner. Denne ordningen påvirker regnskapsbegreper som omfatter driftsutgifter og driftsinntekter, og kan føre til brudd i tidsserien fra 23 til 24. Det relative størrelsesforholdet mellom driftsutgifter og driftsinntekter på de ulike funksjonene/tjenesteområdene kan endre seg som følge av forskjellig omfang på mva-kompensasjonsberettigete utgifter/inntekter på de ulike tjenesteområdene. Dette kan innebære reduksjon i netto driftsutgifter totalt, netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde, korrigerte brutto driftsutgifter totalt, korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde og brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde eller økning i brutto driftsinntekter på funksjon/tjenesteområde. Overgang fra skjemarapportering til registerrapportering av avtalte årsverk innen pleie og omsorg Fra og med statistikkåret 23 ble data om avtalte årsverk hentet fra ulike registre framfor fra KOSTRA-skjema. Ny metode for innhenting og ny definisjon av årsverkstallene innebar et brudd i tidsserien. Ved at en nå bruker samme definisjoner og beregningsopplegg for alle kommuner/bydeler og funksjoner, gir omleggingen til registerinnhenting mer sammenlignbare data. I tillegg spares kommunene for skjemautfylling. Utdanning vil ha forrang framfor stilling ved inndeling av årsverkene. I den tidligere skjemarapporteringen var det enten den fast ansatte eller vikaren som skulle være inkludert i rapporteringen. En av forskjellene mellom registertallene og tidligere tall fra skjema ligger i målingen av årsverk. Registertallene omfatter i utgangspunktet alle sysselsatte og deres vanlige avtalte arbeidstid, også sysselsatte som er fraværende pga. sykdom (mindre enn et år) eller fødselspermisjon. I tillegg omfatter registeret alle vikarer. For å få tall for hvor mange arbeidstimer som faktisk utføres, må man trekke fra fraværstimer og legge til overtidstimer. SSB har informasjon om fravær tilknyttet fødselspermisjon og legemeldt sykefravær, men informasjon om overtid på mionivå er ikke tilgjengelig. Overtid var heller ikke inkludert i målingen i den tidligere skjemarapporteringen. Det er implementert to tall i faktaarkene: - Avtalte årsverk, hvor personer i fødselspermisjon vil være inkludert siden disse er definert som sysselsatte, i generell nasjonal og internasjonal sysselsettingsstatistikk, og er inkludert i annen statistikk om avtalte årsverk i SSB. - Årsverk fravær, dvs. legemeldt sykefravær og fødselspermisjon. Avtalte årsverk vil være på mionivå, mens fravær kun vil være på kommunenivå innenfor noen funksjoner (eller aggregerte funksjoner, dvs. områder) og for noen utdanninger (eller utdanningsgrupper) av hensyn til personvernet. Det betyr at kommunene selv kan trekke fravær fra avtalte årsverk, slik at de kan si noe om hva som er faktisk utførte årsverk av de avtalte, dog ikke korrigert for overtid og annet fravær enn legemeldt sykefravær og fødselspermisjon. Endringstall for avtalte årsverk for pleie og omsorg For hele landet var det om lag 18 8 totalt avtalte årsverk i pleie- og omsorg i 24. Tallene for 24 viser en økning på 1 3 avtalte årsverk i pleie- og omsorg jamført med 23, noe som gir en økning på 1,3 prosent. Økningen i avtalte årsverk var i de kommunalt eide pleieog omsorgstjenestene. Om tallene for 23 og 24 også ble justert for sykefravær, ville vi på landsnivå fått en økning fra 23 til 24 på 4 3 årsverk. Dette skyldes at sykefraværet gikk aftig ned fra 23 til 24.

5 5 Kvaliteten på endringstall for kommunene Mange kommuners oppdatering av de registre som statistikken baserer seg på har vært mangelfull. På bakgrunn av svakhetene i registertallene valgte Sosial- og helsedirektoratet og Statistisk sentralbyrå høsten 24 å sette i gang en fylkesvis gjennomgang av kommunene, slik at kommunene ble bedre informert om av til registrering i Enhetsregisteret og A/Aregisteret. Denne informasjonsrunden foregikk vinteren 24/25, og flere kommuner holder nå på med opprydding i Enhetsregisteret og A/A-registeret. Uttaket fra A/A-registeret var i slutten av april, og det betyr at alle rettinger som kommunene har gjort etter denne tid ikke har kommet med i tallene for 23 og 24. Det at vi har fått/får hevet kvaliteten på nivåtallene/status vil på en annen side bety at endringstallene ikke vil gi et godt bilde for utviklingen siste år i de kommuner som har hatt store feil å rette opp. Noe brudd i tidsserie på grunn av forbedret kvalitet har vi justert for på 23, men ikke alle brudd kan justeres. Vi har justert for personer som var registrert på feil bedrift/virksomhet i 23, bedriften/virksomheten hadde feil næring eller at nye bedrifter/virksomheter er opprettet pga. bedre oppsplitting i kommunene. Men slike rettinger kan vi bare gjøre på personer som har jobbet i kommunen begge år, slik at personer som ikke var sysselsatt i 24 og var sysselsatt i feil bedrift eller med feil næring klarer vi ikke å justere. Selv om landstallene for pleie og omsorg i 24 synes å gi en rimelig utvikling fra 23, kan det ligge feil i tallene for enkelte kommuner. En god del av kommunene er små og her vil absolutte endringer ofte gi store prosentvise utslag. Det kan derfor være at endringstallene for noen kommuner er ok, men for noen kommuner vil store endringstall reflektere opprydding i rapporteringen til registre.

6 6 2 Pleie- og omsorgstjenesten samlet Fig. C ,9 34,8 34,8 Prioritering av pleie- og omsorgstjenesten samlet 41,9 4,5 39,4 38,2 37,1 35,8 33,3 36,4 35,4 34,5 34,8 34, ,2 29,7 3,8 3, % ,6 12,3 11,8 9,4 9,4 9,7 11,8 11,2 11 1,9 1,7 1,6 9,6 9,7 9, ,9 8, ,3 5,7 6,2 4,9 5,3 5,2 5,9 5,8 6,2 6,6 6,5 6,4 4,9 5 5,2 6,5 6,3 6,5 4, Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Andel 8 år og over Andel år Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av netto driftsutgifter i alt Andel 8 år og over Andel 8 år og over = (Antall 8 år og eldre/ Folkemengde i alt)*1 (pr ). Data er hentet fra SSBs befokningsstatistikk Andel år Andel 1-5 år = (Antall innbyggere 67 tom 79 år/folkemengde i alt) *1 (pr ). Data er hentet fra SSBs befokningsstatistikk Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av netto driftsutgifter i alt Indikatoren viser driftskostnadene til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale driftskostnader. Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av netto driftsutgifter i alt=(netto driftsutgifter til funksjon 234,253,254,261,262/Netto driftsutgifter i alt)*1. Fra 22 inngår ikke funksjon 262 (botilbud utenfor institusjon) i beregningene. F. 262 er nå en del av f. 265 (kommunalt disponerte boliger). Figuren viser i hvilken grad prioriteringen av pleie- og omsorgstjenesten i den enkelte kommunen varierer med andelen eldre i kommunen. Det er rimelig å anta at andelen eldre i den enkelte kommunen påvirker prioriteringsgraden av pleie- og omsorgstjenestene i kommunen. For Hemne kommune viser framstillingen at vi har en forholdsmessig lavere andel av befolkningen over 67 år enn majoriteten i nettverket. Oppdal er den kommunen som ligger nærmest oss. Hvis vi ser på netto driftsutgifter, ligger vi atskillig lavere enn nettverket for øvrig også Oppdal. Dette har bl.a. sammenheng med at vi er en lettdrevet kommune med stor andel av innbyggerne i sentrum og korte reiseavstander. Den kommunen som er mest lik oss på dette området er også Oppdal. Vi ser at til tross for dette ligger Hemne atskillig lavere på netto drift i prosent av kommunes samlede netto driftsutgifter til pleie- og omsorg. Forklaringen på dette kan være følgende: Hemne har en rimeligere struktur dvs. vi har

7 utnyttet våre fortrinn bedre, Oppdal kan ha større bemanning og dermed større lønnsutgifter og til slutt, kapitalutgifter vil slå ut investering i bygninger. 7 Det er variasjon mellom kommunene i nettverket i prioritering av pleie- og omsorgstjenesten (pr. innbygger), og Hemne kommune er den kommunen som har prioritert denne tjenesten lavest. I Hemne har det de senere år blitt et økt behov for pleie og omsorgstjenester. Årsaken er blant annet at vi har flere yngre brukere med behov for omfattende tjenester, og dette tar mye av de ressursene som tidligere ble brukt til eldre. Fig. C2 3 Prioritering og enhetskostnad i pleie- og omsorgstjenesten samlet , Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre MidtreOppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Netto driftsutgifter, pleie- og omsorg pr. innbygger 8 år og over Indikatoren viser driftskostnadene til pleie og omsorg målt i oner pr innbygger 8 år og over i kommunen etter at egenbetaling for tjenestene og øremerkete tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr innbygger 67 år og over= (Netto driftsutgifter til funksjonene 234,253,254,261,262 / antall innbyggere 8 år og over pr ) * 1. Fra 22 inngår ikke funksjon 262 (botilbud utenfor institusjon) i beregningene. F. 262 er nå en del av f. 265 (kommunalt disponerte boliger). Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avsivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter(internkjøp) mv. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene ved den aktuelle tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter pr.bruker av kommunale pleie og omsorgstjenester=(korrigerte driftsutgifter til funksjonene 253,254,261,262 / (mottakere av hjemmetjenester pr antall plasser i kommunale institusjoner pr 31.12)) *1. Fra 22 inngår ikke funksjon 262 (botilbud utenfor institusjon) i beregningene. F. 262 er nå en del av f. 265 (kommunalt disponerte boliger). Enhetskostnadene som vises i figuren tar ikke hensyn til ulik sammensetning av tjenestetilbudet i kommunene. Hjemmetjenesten har lavere enhetskostnad enn institusjonstjenesten. Kommuner som er institusjonstunge har en høyere enhetskostnad samlet sett, og Hemne kommune har de laveste kostnadene i nettverket.

8 Hemne kommune har i flere år satset på hjemmetjenesten for at innbyggerne skal få bo hjemme så lenge som mulig, og det er derfor forholdsvis få institusjonsplasser i kommunen. Økningen vi ser skyldes nye ressursevende brukere. 8 Da tallene i KOSTRA er nominelle tall er det naturlig at kommunene i perioden hadde en vekst i enhetskostnaden for pleie- og omsorgstjenesten samlet. Alle kommunene i nettverket hadde en økning i enhetskostnaden for perioden under ett. Det er verdt å merke seg den galopperende utviklingen i enhetskostnaden i Hitra kommune og økningen i enhetskostnaden fra 23 til 24 i Rissa kommune. Fig. C3 Prioritering og enhetskostnad pleie og omsorg sml. KOSTRA-gr Kr Kr Hemne 24 Hemne 25 Snitt gr. 2 Snitt Sør-Trøndelag Snitt landet u. Oslo Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Bildet viser det samme. Hemne kommune har betydelig lavere utgifter til pleie- og omsorgstjenesten også sammenlignet med KOSTRA- gruppe 2, snitt fylket og snitt landet u/ Oslo og understreker bildet av at kommunen har en forholdsmessig rimelig omsorgstjeneste sammenlignet med andre kommuner.

9 9 Fig. C4 1,4,3 2,5 2 Tjenesteprofil for pleie- og omsorgstjenesten samlet 1,6,4,6,4 6,7 7,4 6,2 5,2 4,2 3,8 1, ,9 5, % ,6 48, ,7 45,4 47, , 43,7 47, ,8 29, ,2 3, ,9 57,5 58,8 31, , , ,2 52,4 52 5,4 47,4 55,8 52,3 45,8 63,6 63,4 63,7 38,9 38,3 37,5 66,3 66,2 64,8 48, Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Andel netto driftsutgifter aktivisering av nto driftsutg. pleie- og omsorg Andel netto driftsutgifter hjemmetjenester av nto driftsutg. pleie- og omsorg Andel netto driftsutgifter institusjon av netto driftsutg. pleie og omsorg Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Andel netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester, institusjon og aktivisering Indikatoren viser driftsutgiftene til hhv. hjemmebaserte tjenester, pleie og omsorg og aktivisering i prosent av driftsutgiftene til pleie og omsorg i alt. Andel netto driftsutgifter til aktivisering =(Netto driftsutgifter,funksjon 234 / Netto driftsutgifter,funksjon 234,253,254,261,262)*1. Andel netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester=(netto driftsutgifter til funksjonene 254,262 /Netto driftsutgifter til funksjonene 234,253,254,261,262)*1. Andel netto driftsutgifter i institusjoner (funksjon )=(Netto driftsutgifter funksjon 253 og 261 / netto driftsutgifter funksjon 234,253,254,261,262)*1. Fra 22 inngår ikke funksjon 262 (botilbud utenfor institusjon) i beregningene. F. 262 er nå en del av f. 265 (kommunalt disponerte boliger). Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avsivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter(internkjøp) mv. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene ved den aktuelle tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter pr.bruker av kommunale pleie og omsorgstjenester=(korrigerte driftsutgifter til funksjonene 253,254,261,262 / (mottakere av hjemmetjenester pr antall plasser i kommunale institusjoner pr 31.12)) *1. Fra 22 inngår ikke funksjon 262 (botilbud utenfor institusjon) i beregningene. F. 262 er nå en del av f. 265 (kommunalt disponerte boliger). Figuren synliggjør hvordan kommunene i nettveket har satt sammen tjenestetilbudet innen pleie- og omsorgstjenestene, herunder gjennom hvor høy andel av de samlede netto driftsutgiftene i kommunene som prioriteres til institusjonstjenesten og hvilke av kommunene som er å anta som institusjonstunge. I tillegg viser figuren om kommunene har en dreining i tjenestetilbudet, fra f.eks. institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester. I 24 var kommunene Rissa og Midtre Gauldal de mest institusjonstunge i nettverket, mens kommunene Oppdal og Hitra var de som prioriterte hjemmetjenestene høyest. Kommunene Frøya, Hemne og Hitra hadde i perioden en dreining i sine prioriteringer innen pleie- og omsorgstjenesten. Frøya kommune dreide fra hjemmebasert tjenester til mer institusjonsbaserte tjenester og kommunene Hemne og Hitra dreide fra institusjonsbaserte tjenester til mer hjemmebaserte tjenester (spesielt Hitra). Når det gjelder prioriteringen av aktivisering var det i 24 Midtre Gauldal som hadde den høyeste prioriteringen. Frøya kommune hadde ingen prioritering av aktivisering.

10 1 Siden enhetskostnaden for de institusjonsbaserte tjenestene er høyere enn enhetskostnaden for de hjemmebaserte tjenestene, er det rimelig å anta at de institusjonstunge kommunene i nettverket har den høyeste enhetskostnaden for pleie- og omsorgstjenesten samlet. Likeledes er det rimelig å anta at en dreining i tjenestetilbudet i den enkelte kommune har innvirkning på enhetskostnaden for pleie- og omsorgstjenesten samlet sett i den enkelte kommune. Disse antakelsene holder imidlertid ikke entydig stikk. Når det gjelder Hemne kommune har dreiningen i prioritering fra institusjon og over på åpen omsorg sammenheng med at sykehjemmet har hatt høyere belegg (flere belagte plasser). Ledige plasser på sykehjemmet fører til høyere netto driftskostnad da inntekt som følge av egenbetaling går ned. For Hemne har det vært et mål å ha ledig kapasitet på sykehjemmet da dette fører til bedre kvalitet på tjenestene ved at tilbudet til de med størst behov står klart til enhver tid. Aktivitet er også nedprioritert grunnet nødvendige behov brukerne har som må dekkes opp i åpen omsorg. Fig. C5 1 Mottakere av pleie- og omsorgstjenester samlet % , ,7 7,3 6,6 4,5 4,9 4,9 9, 9,7 7,8 11,2 11,3 11, ,1 7,6 8,1 6, ,9 5 19,3 2,1 21,5 3, ,5 32,3 24,7 23,1 24,3 22,1 21,3 22,7 23,3 2,4 23,1 11,4 18, Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon Andel innbyggere 67 år og over som mottar hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon Indikatoren viser institusjonsdekningen målt i prosent av tilsvarende aldersgruppe i kommunen. Den tas ikke hensyn til hvorvidt de registrerte institusjonsbeboeren er hjemmehørende i kommunen eller ikke. For kommuner som selger institusjonsplasser til andre kommuner vil dekningsgraden være lavere enn indikatoren viser. Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon=(heldøgnsbeboere 67 år og over / innbyggere 67 år og over pr )*1. T.o.m. 23-årgangen var beboere i barneboliger og avlastningsboliger inkludert. Andel innbyggere 67 år og over som mottar hjemmetjenester Indikatoren viser dekningen av hjemmetjenester for personer 67 år og over i prosent av tilsvarende aldersgruppe i kommunen, men tar ikke hensyn til alderssammensetningen av hjemmetjenestemottakerne eller hvilken type tjeneste de mottar. Andel innbyggere 67 år og over som mottar hjemmetjenester=(mottakere av hjemmetjenester 67 år og over / innbyggere 67 år og over pr ) *1.

11 11 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avsivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter(internkjøp) mv. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene ved den aktuelle tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter pr.bruker av kommunale pleie og omsorgstjenester=(korrigerte driftsutgifter til funksjonene 253,254,261,262 / (mottakere av hjemmetjenester pr antall plasser i kommunale institusjoner pr 31.12)) *1. Fra 22 inngår ikke funksjon 262 (botilbud utenfor institusjon) i beregningene. F. 262 er nå en del av f. 265 (kommunalt disponerte boliger). Figuren viser hvor stor andel av befolkningen over 67 år som enten er beboere på institusjon eller mottakere av hjemmetjenester. I tillegg viser figuren indirekte hvor stor andel av befolkningen over 67 år som mottar eller ikke mottar pleie- og omsorgstjenester. Av kommunene i nettverket var det i 24 Hemne kommune som hadde flest innbyggere over 67 år som mottok hjemmetjenester, og Rissa kommune færrest. Samtidig var det Midtre Gauldal kommune som hadde flest innbyggere over 67 år som var beboere på institusjon, og Hemne kommune færrest. Det er verdt å merke seg den galopperende utviklingen i hjemtjenesten i perioden i Hitra kommune og reduksjonen i hjemmetjenesten fra 23 til 24 i Rissa kommune. I 24 mottok 36,9 % av innbyggerne som var over 67 år pleie- og omsorgstjenester i Hemne kommune, mens tilsvarende andel i Rissa kommunene var 19,3%. Det vil være rimelig å anta at de kommunene som har en høy andel innbyggere over 67 år som er beboere på institusjon har en høyere enhetskostnad for pleie- og omsorgstjenesten samlet sett. Samtidig som Hemne kommune hadde færrest over 67 år på institusjon og flest over 67 år som mottok hjemmebaserte tjenester, kan vi merke oss at vi hadde desidert lavest enhetskostnader pr. mottaker. Dette gjenspeiler satsingen på åpen omsorg og at dette er et rimeligere alternativ i forhold til sykehjem. Hemne kommune har den høyeste andel over 67 år som får omsorgstjenester. Dette kan være et tegn på at mange får lite og / eller at høy andel av befolkningen bor i sentrum og kort reiseavstand gjør at flere nås med direkte tjenester. En forklaring på at Hemne kommune gir forholdsvis lite tjenester i hjemmet til et stor andel brukere kan være at hjemmetjenesten er et lavterskeltilbud i vår kommune.

12 3 Hjemmetjenesten 12 Fig. C Prioritering og dekningsgrader i hjemmetjenesten % , ,3 2,6 2,1 27,7 21,5 18 3,8 2, , ,5 23,8 32,3 19,7 24,7 17,8 23,1 18,1 24,3 31,5 22, ,3 22,6 22,7 19,8 23,3 2,9 2,4 19,8 23, ,4 19,5 18,7 28, Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Andel innbyggere 67 år og over som mottar hjemmetjenester Andel mottakere av hjemmetjenester under 67 år Netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester pr. innbygger Andel innbyggere 67 år og over som mottar hjemmetjenester Indikatoren viser dekningen av hjemmetjenester for personer 67 år og over i prosent av tilsvarende aldersgruppe i kommunen, men tar ikke hensyn til alderssammensetningen av hjemmetjenestemottakerne eller hvilken type tjeneste de mottar. Andel innbyggere 67 år og over som mottar hjemmetjenester=(mottakere av hjemmetjenester 67 år og over / innbyggere 67 år og over pr ) *1. Andel mottakere av hjemmetjenester under 67 år Indikatoren viser hjemmetjenestemottakerne som var under 67 år ved utgangen av året i prosent av det totale antall hjemmetjenestemottakere på samme tidspunkt. Indikatoren tar ikke hensyn til hvilke tjenester disse mottakerne får eller hvor lenge de har fått tjenester. Andel mottakere av hjemmetjenester under 67 år= (Mottakere av hjemmetjenester under 67 år / Mottakere av hjemmetjenester i alt)*1. Netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester pr. innbygger Indikatoren viser driftskostnadene i de hjemmebaserte tjenestene målt i oner pr innbygger etter at egenbetaling for tjenestene og øremerkete tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester pr innbygger=(netto driftsutgifter til funksjon 254,262 / antall innbyggere pr )*1. Fra 22 inngår ikke funksjon 262 (botilbud utenfor institusjon) i beregningene. F. 262 er nå en del av f. 265 (kommunalt disponerte boliger). Det er rimelig å anta at dekningsgraden i hjemmetjenesten vil kunne forklare prioriteringsnivået i kommunene. Høy dekningsgrad vil isolert sett føre til høye utgifter, men kvalitetsforskjeller eller egenskaper ved brukerne kan redusere denne sammenhengen. Figuren viser at Hitra kommune i 24 skiller seg ut med den høyeste prioriteringen innen hjemmetjenesten, uten at dekningsgraden var tilsvarende høyere. Samme år var det Hemne kommune som hadde den høyeste dekningsgraden og Rissa kommune den laveste, som samtidig hadde den laveste prioriteringen av hjemmetjenesten i nettverket. Det er med andre ord ingen entydig sammenheng mellom prioritering og dekningsgrad i hjemmetjenesten. Alle kommunene i nettverket unntatt Frøya kommune hadde i perioden en økning i prioriteringen av hjemmetjenesten. Det er spesielt verdt å merke seg økningen fra 23 til 24 i Hitra kommune.

13 13 Andelen mottakere av hjemmetjenester som er under 67 år varierer mye fra kommune til kommune i nettverket, hvor Midtre Gauldal kommune hadde den høyeste andelen og Hitra kommune den laveste andelen i 24. I perioden under ett hadde alle kommunene unntatt Midtre Gauldal en nedgang i denne indikatoren. Det er verdt å merke seg variasjonen fra år til år i denne perioden i Frøya kommune. For Hemne kommune er forklaringen på en høy andel over 67 år som får hjemmebaserte tjenester at kommunen er institusjonslett og dermed at flere bor hjemme og får hjemmetjenester. Fig. C7 18 Enhetskostnader i hjemmetjenesten , , Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Lønnsutgifter pr mottaker i hjemmetjenesten (i oner) Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i oner Lønnsutgifter pr mottaker i hjemmetjenesten (i oner) Indikatoren viser lønn og sosiale utgifter korrigert for sykelønnsrefusjon i de hjemmebaserte tjenestene. Indikatoren viser dermed lønnskostanden målt pr bruker av tjenestene ved utløpet av rapporteringsåret. Lønnsutgifter pr mottaker i hjemmetjenesten (i oner)= Lønn, funksjon 254 /mottakere av hjemmetjenester i alt)*1. Lønnsutgiftene gjelder kun kommunal virksomhet, mens mottakere av hjemmetjenester også inkluderer private og selvstendige kommunale foretak. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i oner Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avsivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. pr hjemmetjenestebruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter funksjon 254 "Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet" pr. hjemmetjenestebruker= (Korrigerte brutto driftsutgifter funksjon 254 / mottakere av hjemmetjenester)*1. Figuren viser at lønnsutgiftene utgjør så å si hele utgiftssiden i hjemmetjenestene, og at lønnsutgiftene således samvarierer sterkt med de totale utgiftene i hjemmetjenesten. Variasjon i enhetskostnadene for hjemmetjenesten er relativt stor mellom kommunene. I 24 hadde kommunene Rissa og Hitra de høyeste enhetskostnaden (og høyeste lønnskostnaden) og kommunene Hemne og Midtre Gauldal de laveste enhetskostnaden (og laveste lønnskostnad).

14 14 For perioden under ett hadde samtlige kommuner i nettverket en økning i enhetskostnaden, hvor Rissa kommune hadde den klart største økningen (fra 23 til 24). Det er også verdt å merke seg den galopperende utviklingen i perioden i Hitra kommune. Fig. C8 8 Ressursevende mottaker i hjemmetjenesten , % ,7 1,6, 3,8 1,5 3,2 4, Frøya Frøya Frøya Hemne Hemne Hemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre Oppdal Oppdal Oppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Andel ressursevende mottakere av totalt antall mottakere av hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i oner Andel ressursevende mottakere av totalt antall mottakere av hjemmetjenester - Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i oner Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avsivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. pr hjemmetjenestebruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter funksjon 254 "Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet" pr. hjemmetjenestebruker= (Korrigerte brutto driftsutgifter funksjon 254 / mottakere av hjemmetjenester)*1. Det er rimelig å anta at andelen ressursevende brukere vil kunne forklare en del av kostnadsvariasjonene mellom kommunene i nettverket. Figuren beefter delvis dette. Hemne kommune fikk nye ressursevende brukere i 24.

15 4 Institusjonstjenesten 15 Fig. C9 3 Prioritering og dekningsgrader i institusjonstjenesten , % ,9 19,3 1,8 16,5 2 8,9 3,4 11,5 3,1 1,9 3,1 21,1 4,5 23,7 4,3 17,7 5,3 25,8, Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon Andel beboere på institusjon under 67 år Netto driftsutgifter, institusjon pr innbygger 8 år og over 25,8 1,7 27,2 1,7 14,2 1,8 13,9 5 13,6 3,3 16,4 7 17,8 6,7 16,1 5,7 15,2 4,4 Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon Indikatoren viser dekningsgraden i institusjoner for personer 8 år og over i prosent av tilsvarende aldersgruppe i befolkningen. Det tas ikke hensyn til om beboeren er innbygger i kommunen eller ikke. Dekningsgraden vil dermed kunne vise et for høyt tall i kommuner som selger plasser til andre kommuner. Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon=(beboere på institusjon 8 år og over /innbyggere 8 år og over)*1. T.o.m. 23-årgangen var beboere i barneboliger og avlastningsboliger inkludert. Andel beboere på institusjon under 67 år Indikatoren viser beboere i institusjon som er under 67 år i prosent av alle beboerne på institusjon ved utgangen av rapporteringsåret. Andel beboere på institusjon under 67 år= (beboere på institusjon under 67 år / beboere på institusjon totalt)*1. T.o.m. 23-årgangen var beboere i barneboliger og avlastningsboliger inkludert. Netto driftsutgifter, institusjon pr innbygger 8 år og over Indikatoren viser driftskostnadene målt i oner pr innbygger 8 år og over, etter at brukerbetaling og øremerkete tilskudd og ev. andre direkte inntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter, institusjon pr innbygger 8 år og over=(netto driftsutgifter funksjon 253,261/innbyggere 8 år og over pr 31.12)*1. Det er rimelig å anta at dekningsgraden i institusjonstjenesten vil kunne forklare prioriteringsnivået i kommunene. Høy dekningsgrad vil isolert sett føre til høye utgifter, men kvalitetsforskjeller eller egenskaper ved brukerne kan redusere denne sammenhengen. Figuren viser at Midtre Gauldal kommune hadde den høyeste prioritering av institusjonstjenesten i 24. Samtidig hadde kommunen også den høyeste dekningsgraden. Oppdal kommune hadde den laveste prioritering av institusjonstjenesten, samtidig som de hadde den nest laveste dekningsgrad i forhold til de andre kommunene i nettverket. Hemne kommune hadde den laveste dekningsgraden i nettverket. Dette betyr at disse to nøkkeltallene i noen grad samvarierer.

16 16 For perioden under ett viser figuren at kommunene Frøya og Hemne hadde en klar nedgang i prioriteringen av institusjonstjenesten, og at kommunene Hitra og Midtre Gauldal hadde en klar økning i prioriteringen av institusjonstjenesten. Samlet sett er det er verdt å merke seg at dekningsgraden i institusjonstjenesten varierer mer enn prioriteringen av denne tjenesten. Andelen beboere på institusjon som er under 67år varierer noe både i kommunene i nettverket og mellom kommunene i nettverket i perioden I 24 hadde Rissa kommune den høyeste andelen beboere på institusjon som er under 67 år, og Midtre Gauldal den laveste. Hemne har forholdsvis få institusjonsplasser, og derfor skal det lite til for at en endring kommer fram på statistikken. Vi har også forholdsvis mange avlastningsopphold, og dette kan påvirke statistikken da den er basert seg på pasienttall pr. 31.des. Etter ønske fra pårørende er det forholdsvis få som er på avlastning i forbindelse med jula. Fig. C1 7 Enhetskostnader i institusjonstjenesten Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Lønnsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Lønnsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner Indikatoren viser lønn og sosiale utgifter ved egen tjenesteproduksjon korrigert for sykelønnsrefusjon. Indikatoren viser dermed lønnskostnadene pr registrerte plass ved utgangen av rapporteringsåret. Lønnsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner (i oner)=(lønnsutgifter, funksjonen 253 og 261/plasser i kommunale institusjoner)*1. Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Indikatoren viser driftsutgifter i., inkludert avsivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal eier. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. plass i kommunale institusjoner=(korrigerte brutto driftsutgifter,funksjon /plasser i kommunale institusjoner)*1.

17 17 Enhetskostnadene i institusjon vil kunne variere med type institusjon. Kommuner med aldershjem vil ha lavere enhetskostnad enn kommuner som kun har sykehjem. Det er relativt stor variasjon i enhetskostnadene for institusjonstjenesten mellom kommunene, hvor enhetskostnaden i Midtre Gauldal kommune utgjør 73% av enhetskostnaden i Rissa kommune (de to kommunene som har henholdsvis lavest og høyest enhetskostnad i nettverket i 24). Det er verdt å merke seg økningen i enhetskostnaden fra 23 til 24 i Hitra kommune. Figuren viser at lønnsutgiftene utgjør en vesentlig del av de totale utgiftene i institusjonstjenestene, og at lønnsutgiftene samvarierer noe med de totale utgiftene i institusjonstjenesten. Likevel er det verdt å merke seg at lønnskostnadene i 24 i f.eks. Hemne kommune utgjorde ca 75% av enhetskostnaden, og i Midtre Gauldal kommune ca 83%. I tillegg er det verdt å merke seg økningen fra 23 til 24 i lønnsutgiftene i Hitra kommune. Variasjoner i forholdet mellom enhetskostnaden og lønnsutgiftene fra år til år innen samme kommune kan skyldes endringer i ressursinnsatsen (inkl. lønnsnivå) eller omorganisering av tjenesten. I Hemne kommune har vi en barneinstituson ( Støltunet) der en har hatt en aktivitetsøkning. Fig. C Enerom i institusjon % ,2 92,2 92,2 31,6 31,6 31,6 67,2 94,8 1 84,3 87,9 93,7 83,3 86,2 1 66,3 66,3 66,3 86, Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Andel plasser i kommunen i enerom i kommunale pleie- og omsorgsinstitusjoner Indikatoren viser plasser i ensengsrom i prosent av institusjonsplasser i kommunen (sykehjem, aldershjem eller boform med heldøgns omsorg). Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner=(rom for en beboer i institusjoner / plasser i institusjoner)*1. Plasser i avlastningsinstitusjoner og barneboliger er ikke tatt med. T.o.m. 23-årgangen var beboere i barneboliger og avlastningsboliger inkludert. F.o.m. statistikkåret 23 er også private institusjoner med, ikke bare kommunale/interkommunale.

18 18 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Indikatoren viser driftsutgifter i., inkludert avsivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal eier. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. plass i kommunale institusjoner=(korrigerte brutto driftsutgifter,funksjon /plasser i kommunale institusjoner)*1. Figuren viser at andelen plasser på institusjon som er på enerom varierer noe mellom kommunene i 24, fra Hemne kommune med en andel på ca 31% til kommunene Hitra og Oppdal med full dekning. Med unntak av kommunene Hitra, Midtre Gauldal og Oppdal var det i perioden ingen store endringer i eneromsdekningen i kommunene. Det ingen entydig sammenheng mellom eneromsdekningen i kommunene og enhetskostnaden. Fig. C12 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 1 9, Opphold i institusjon 1,3 15,6 1,5 12,9 5,3 2,6 6,1 5,8 1,5 11,7 21, ,5 2,9 7, , % 4 % 3 3 % 2 2 % 1 % 1 % 9 9, ,7 84,4 78,1 98,5 87,1 94,7 97,4 93,9 94,2 89,5 8 88,3 96,5 92,2 96,6 86, Frøya Frøya Frøya HemneHemneHemne Hitra Hitra Hitra Midtre Midtre Midtre OppdalOppdalOppdal Rissa Rissa Rissa KA16 Andel heldøgnsbeboere på langtidsopphold Andel heldøgnsbeboere på tidsbegrenset opphold Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Andel heldøgnsbeboere på langtidsopphold Indikatoren viser heldøgnbeboere som er sevet inn for langtidsopphold i prosent av alle innsevne heldøgnsbeboere pr Andel heldøgnsbeboere på langtidsopphold=(heldøgnsbeboere innsevet for langtidsopphold / heldøgnsbeboere innsevet i alt)*1. T.o.m. 23-årgangen var beboere i barneboliger og avlastningsboliger inkludert Andel heldøgnsbeboere på tidsbegrenset opphold Indikatoren viser heldøgnbeboere som er sevet inn for korttidsopphold i prosent av alle innsevne heldøgnsbeboere pr Andel heldøgnsbeboere på korttidsopphold=(heldøgnsbeboere innsevet for korttidsopphold / heldøgnsbeboere innsevet i alt)*1. T.o.m. 23-årgangen var beboere i barneboliger og avlastningsinst. inkludert. Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Indikatoren viser driftsutgifter i., inkludert avsivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal eier. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. plass i kommunale institusjoner=(korrigerte brutto driftsutgifter,funksjon /plasser i kommunale institusjoner)*1.

19 19 I 24 var det stor variasjon mellom kommunene i fordelingen mellom tidsbegrenset opphold og langtidsopphold i institusjon, fra Hemne kommune med 21% korttidsopphold til Frøya kommune med ingen på korttidsopphold. Hemne kommune skiller seg ut fra de andre kommunene i nettverket ved at de i perioden hadde en klar og entydig økningen i andelen tidsbegrenset opphold. Det vil kunne være slik at en høy andel heldøgnbeboere på tidsbegrenset opphold på institusjon er mer kostbart for kommunen enn en høy andel heldøgnsbeboere på langtidsopphold pga. ulik egenbetaling. Figuren viser at dette kun delvis er tilfellet om det er enhetskostnaden som legges til grunn. Det er stor variasjon mellom kommunene i fordeling mellom tidsbegrenset opphold og langtidsopphold i institusjon. Hemne kommune skiller seg ut fra andre kommuner i nettverket ved at de hadde en entydig økning i andelen tidsbegrenset opphold. I Hemne er det en sammenheng mellom avlastningsopphold og bruk av hjemmetjeneste for at personer skal få kunne bo hjemme i stedet for å flytte til institusjon. Kommunen bruker avlastningsplasser bevisst for å kunne la folk bo hjemme når de har ønske om det og dette er mulig.