Berit Otnes Hjemmetjenestetilbud på sykehjemsnivå Beregninger på grunnlag av statistikk om pleie- og omsorgstjenestene 2008 (IPLOS- og KOSTRAdata)

Transkript

1 Notater 13/2010 Berit Otnes Beregninger på grunnlag av statistikk om pleie- og stjenestene 2008 (IPLOS- og KOSTRAdata) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Notater I denne serien publiseres dokumentasjon, metodebeskrivelser, modellbeskrivelser og standarder. Statistisk sentralbyrå, mai 2010 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Emne: Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

3 Notater 13 Forord Helse- og sdepartementet (HOD) uttrykte i et møte 16. februar 2009 et ønske om å få fram tall for hvor mange som har et tjenestetilbud på sykehjemsnivå basert på IPLOS-tall om mottatte timeverk i hjemmetjenestene. Med tilbud på sykehjemsnivå menes at mottakeren er tildelt så mange med hjemmetjenester per uke at det tilsvarer ressursinnsatsen forbundet med drift av en plass i sykehjem. Helsedirektoratet (Hdir) ba Statistisk sentralbyrå se på mulighetene for å ta fram slike tall når IPLOS-statistikken for 2008 var kvalitetssikret og publisert. Hdir ba om å få tall for mottakere av stjenester på sykehjemsnivå, fordelt på alder og boform. Formålet var å vurdere om dette kan gi en bedre indikasjon på hvor mange som faktisk får tjenestetilbud i pleie- og stjenesten i Norge (hjemme, i sbolig eller sykehjem). Gitt at beregningsmåten og datakvaliteten var tilfredsstillende, ble SSB bedt om å vurdere om de nye tallene for bør brukes i den årlige publiseringen av statistikk over hjemmetjenestene. Arbeidet med analysen er finansiert av Helse- og sdepartementet. Statistisk sentralbyrå 3

4 Notater 13 Sammendrag Helse- og sdepartementet (HOD) har bedt Statistisk sentralbyrå (SSB) om å tå fram tall for hvor mange som har et tjenestetilbud på sykehjemsnivå basert på IPLOS-tall om mottatte timeverk i hjemmetjenestene. Med tilbud på sykehjemsnivå menes at mottakeren er tildelt så mange med hjemmetjenester per uke at det tilsvarer ressursinnsatsen forbundet med drift av en plass i sykehjem. Her presenteres tall med utgangspunkt i to alternative beregninger av hvor mange per uke en sykehjemsplass tilsvarer. Det første alternativet (en sykehjemsplass tilsvarer knapt 29 per uke med hjemmetjenester) gir et anslag på hvor mange som får tjenester fra hjemmetjenesten tilsvarende en sykehjemsplass på Det andre alternativet (en sykehjemsplass tilsvarer 24 per uke) gir et anslag på Begge alternativene viser at det først og fremst er yngre brukere (under 67 år) som får så omfattende hjelp fra hjemmetjenesten. De utgjør om lag 80 prosent av alle som får hjemmetjenester i et omfang som tilsvarer en sykehjemsplass. Flertallet av de som får så omfattende hjemmetjenester, om lag 60 prosent, bor i en bolig som kommunen disponerer til pleie- og sformål. 4 Statistisk sentralbyrå

5 Notater 13 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Innhold Bakgrunn og formål Definisjoner og beregningsmåte Resultater Konklusjoner Videre arbeid Vedleggtabeller Referanser Tabellregister Statistisk sentralbyrå 5

6 Notater Bakgrunn og formål Det har lenge vært et mål at så mange som mulig av de som trenger hjelp fra pleieog stjenesten i kommunene, skal få hjelpen hjemme så lenge det er mulig. Kommunene har derfor bygget sboliger, og de har utvidet tilbudet om hjemmebaserte pleie- og stjenestene. Det finnes støtteordninger for å tilrettelegge egen bolig slik at den kan fungere for en person med hjelpebehov, og det kan gis slønn til private som yter, både til foreldre som har splikt for mindreårige barn og til andre, frivillige sytere. Med innføringen av IPLOS i 2007 er det for første gang mulig å gi tall for hvor mange den enkelte bruker av hjemmetjenester blir tildelt. Kommunene skal fatte et vedtak om hvor mye direkte tid per uke hos bruker den enkelte skal få, og dette registreres i IPLOS-registeret. Det ble registrert hvor mange som hadde vedtak om sbolig (bolig med tilskudd fra Husbanken) eller annen bolig som kommunene disponerer for pleie- og sformål som en tjeneste. I denne første versjonen av IPLOS ble det imidlertid ikke registrert om boligen hadde fast tilknyttet personell. Derimot ble det registrert boligtype for alle, det vil si om mottakeren bor i ordinær bolig, sbolig, annen bolig som kommunene disponerer for pleie- og sformål eller i institusjon. I den summariske statistikken om pleie- og stjenesten, som SSB innhenter via KOSTRA, blir kommunene bedt om å oppgi hvor mange som bor i bolig med bemanning. Kvaliteten på disse opplysningene er imidlertid usikker, fordi det i mange tilfelle er uklart for kommunene hvilke tjenestemottakere som skal telles opp her. Dette har sammenheng med usikkerhet knyttet til definisjon av hva som menes med at boligen er bemannet. Stikkprøvekontroller viser at noen kommuner regner med beboere i institusjoner, eller beboere i boliger som er samlokalisert med hjemmetjenestene, uten at det dermed er personale tilgjengelig for beboerne hele døgnet. Det er derfor grunn til å tro at det tallet som framkommer i KOSTRA-statistikken (om lag i 2008) er for høyt. Fra og med 2009 blir en ny versjon av IPLOS tatt i bruk, der kommunene skal registrere for hver mottaker om de har fått vedtak om en boligtjeneste som enten er uten fast tilknyttet personell, med fast tilknyttet personell hele døgnet eller med personell deler av døgnet. Dette vil på sikt gi sikrere tall for beboere i boliger med. Den nye versjonen ble innført mot slutten av 2009, så det ventes at SSB ikke vil få inn fullstendige opplysninger fra alle kommuner for dette året. Dermed blir det tidligst i statistikken for 2010, som publiseres i 2011, at det vil foreligge landsdekkende IPLOS-baserte tall for hvor mange som bor i bolig med bemanning. Dette er bakgrunnen for at SSB ble bedt om å ta fram tall for hvor mange tjenestemottakere som får like mye hjelp som om de hadde vært beboere på sykehjem. Dette kan brukes som et anslag på hvor mange som får hjelp på sykehjemsnivå, enten de bor i en kommunal bolig disponert for pleie- og sformål, eller i vanlig bolig. Dette er ikke sammenfallende med de som har, som innebærer at de bor i en bolig som er bemannet døgnet rundt, men som ikke trenger bety at de er tildelt så mange med direkte tid hos bruker. Definisjonen som er brukt her, og som er basert på tildelte registrert i IPLOS, risikerer på den ene siden å inkludere noen som blir tildelt mange per uke, men som likevel ikke har hjelp tilgjengelig døgnet rundt. På den annen side vil trolig definisjonen utelukke mange som bor i en bolig der det er personale tilgjengelig hele døgnet, men som ikke er registrert med vedtak på tilstrekkelig antall tildelte per uke. 6 Statistisk sentralbyrå

7 Notater Definisjoner og beregningsmåte Utgangspunktet er opplysninger fra arbeidstakerregisteret om årsverk som er utført i institusjoner i pleie- og stjenesten (KOSTRA-funksjon 253), fratrukket legemeldt sykefravær. ble det utført årsverk fratrukket sykefravær i de 394 kommunene det finnes pålitelige data for. Sett i forhold til antall plasser i institusjoner av ulike typer fant vil det si at en plass i institusjon krever mellom 1 og 1,3 årsverk, litt avhengig av institusjonstype, se tabell 1 nedenfor. Erfaring tilsier at kommuner med integrerte pleie- og stjenester noen ganger tar med de tilsatte i hjemmetjenesten når de skal oppgi utførte årsverk i institusjonene, fordi samme person kan arbeide både i institusjonen og i hjemmetjenesten. Dette betyr at tallet på årsverk i kommunale institusjoner blir noe overvurdert. I det første regneeksempelet er årsverk per plass i pleie- og sinstitusjoner satt til 1,2. Tabell 1. Årsverk pr. plass i institusjoner i pleie og stjenesten etter eier og institusjonstype Årsverk Pr. plass Årsverk justert for sykefravær pr plass... 1,29 1,17 Eier: Kommunal... 1,31 1,19 Privat... 1,07 0,98 Institusjonstype: Sykehjem... 1,32 1,2 Kombinert aldershjem og sykehjem... 1,07 0,97 Sykehjemsavdeling kombinert med statlig virksomhet... 1,46 1,32 Aldershjem med... 0,89 0,81 I hjemmetjenesten tilsvarer utførte årsverk i følge den registerbaserte personellstatistikken 1,3439 millioner tildelte per uke til alle brukere av kjernetjenester i IPLOS. Det forutsettes da at mottakere med uoppgitt antall har samme timetall som en gjennomsnittsbruker, og summerer alle med kjernetjenester til alle brukere registrert i IPLOS. I beregningen deles totalt antall tildelte (fra IPLOS) på årsverk (fra KOSTRA). Dette multipliseres med utførte årsverk per plass i institusjoner. Da fremkommer et uttrykk for hvor mange tildelte per uke i hjemmetjenesten som tilsvarer årsverksinnsatsen per plass i institusjon. Regneeksempel 1: Årsverk per plass i institusjon lik 1,2 Dette gir som resultat at ett årsverk i institusjonstjenesten tilsvarer om lag 29 per uke i tildelt tid til bruker i hjemmetjenestene: ( tildelte / årsverk i hjemmetjenesten) * 1,2 årsverk per plass i institusjon = 28,6 De problemene kommunene har med å fordele personell mellom institusjon og hjemmetjeneste tilsier at et anslag på 1,2 årsverk per plass i institusjonstjenesten kan være for høyt. I regneeksempel 2 er det foretatt en beregning med 1 årsverk per plass som anslag for personellinnsats i institusjonene. Dette tilsvarer årsverksinnsatsen i private institusjoner, der det normalt ikke forekommer innblanding av personell i hjemmetjenesten i årsverksregistreringen. Det tilsvarer også den årsverksinnsatsen per plass som SSB registrerte i 2001, som var det siste året der opplysninger om både plasser og årsverk ble innhentet direkte fra institusjonene. Det er sannsynlig at det virkelige tallet nå ligger noe over 1 årsverk per plass, siden beboerne kanskje er mer hjelpetrengende nå enn de var for 10 år siden. Sannsynligvis ligger tallet et sted mellom 1 og 1,2 årsverk per år. Regneeksempel 2: Årsverk per plass i institusjon lik 1 Dette gir som resultat at ett årsverk i institusjonstjenesten tilsvarer om lag 24 per uke i tildelt tid til bruker i hjemmetjenestene: Statistisk sentralbyrå 7

8 Notater 13 ( tildelte / årsverk i hjemmetjenesten) * 1 årsverk per plass i institusjon = 24 Feilkilder og tiltak for å justere Datagrunnlaget er det samme i de to regneeksemplene. Noen institusjoner og kommuner med ufullstendige eller misvisende data er holdt utenfor. I noen tilfelle er en mottaker registrert med institusjonsopphold i IPLOS, men det mangler opplysninger om institusjonens organisasjonsnummer. Dermed er det ikke mulig å finne registeropplysninger om årsverk utført. 30 institusjoner med slike mangler er holdt utenfor beregningene. Kommuner som er holdt utenfor beregningene: Kommuner med ekstremverdier for årsverk per bruker eller fordeling på institusjon/hjemmetjenester, ofte kommuner som ikke har fordelt brukere og årsverk riktig på grunn av integrerte tjenester. 15 kommuner med slike verdier er holdt utenfor beregningene. 8 Statistisk sentralbyrå

9 Notater Resultater Det er kjørt ut tall for brukere av ulike typer hjemmetjenester fordelt etter per uke med tid hos bruker, med to ulike antakelser om antall per årsverk i institusjon. Tall for avtalte årsverk er hentet fra KOSTRA (registerbasert statistikk over årsverk) for henholdsvis institusjonstjenester og hjemmetjenester (kjernetjenester). Tall for tildelte til brukere av kjernetjenester i hjemmetjenestene er hentet fra IPLOS. Regneeksempel 1 (28,6 per uke med hjemmetjenester tilsvarer ett årsverk i institusjon) Utgangspunktet er brukere av kjernetjenester, det vil si brukere som har minst en av tjenestene praktisk bistand, hjemmesykepleie, slønn og avlastning utenfor institusjon. Dette er tjenester som blir registrert med tildelte i IPLOS 1. I alt av brukere, eller 5 prosent, mottar bistand tilsvarende ett årsverk eller mer. Det er særlig blant barn og unge under 18 år at en stor andel mottar hjelp tilsvarende ett årsverk i institusjon, 12 prosent, men andelen er også høy i aldersgruppen år, 11 prosent. Andelen med hjemmetjenester tilsvarende en plass i institusjon er aller lavest i aldersgruppen år (1 prosent), og litt høyere i gruppene som er år og 90 år og over (rundt 2 prosent). Utvides definisjonen av storbruker til å omfatte de med 15 eller mer per uke, er det vel 10 prosent som faller inn under definisjonen (tabell A1). Blant de som bor i en sbolig eller annen bolig som kommunene disponerer for pleie- og sformål 2 er det mange, 15 prosent, som får hjelp tilsvarende, mens under 3 prosent av hjemmetjenestemottakere som bor i ordinære boliger får så mye hjelp. Andel storbrukere innen den enkelte tjeneste er også belyst. I tjenester som brukes av mange, som praktisk bistand til daglige gjøremål (hjemmehjelp) og hjemmesykepleie, ligger andelen storbrukere forholdsvis lavt, rundt 5 prosent. Storbrukerandelen er mye høyere blant brukere av praktisk bistand til opplæring i daglige gjøremål (28 prosent) og brukerstyrt personlig assistent (43 prosent). Dette er tjenester der henholdsvis 80 og 90 prosent av brukerne er under 67 år. Andre som har tjenester med registrerte (avlastning utenfor institusjon og slønn) har en storbrukerandel på 14 prosent. Også blant mottakerne av hjemmehjelp og hjemmesykepleie er det høyest andel storbrukere blant barn og unge. Forskjellen er mest utpreget for hjemmehjelp (praktisk bistand til daglige gjøremål), mens forskjellen i storbrukerandel mellom aldersgruppene ikke er så stor blant de som mottar hjemmesykepleie: 9-10 prosent av unge brukere av hjemmesykepleie får hjelp tilsvarende, mens det samme gjelder snaut 2 prosent av de som 67 år eller eldre. Regneeksempel 2 (24 per uke med hjemmetjenester tilsvarer ett årsverk i institusjon) Med denne definisjonen kommer en fram til at , eller knapt 7 prosent, av brukerne av kjernetjenester har så mange tildelte per uke at det tilsvarer en plass i institusjon. Mønsteret med at det særlig er blant brukere under 67 år og blant de som bor i bolig til pleie- og sformål 3 at andelen storbruker er høy, er det samme også med denne definisjonen av plass: 16 prosent av brukerne under 18 år får hjelp tilsvarende en plass, og 13 prosent av brukerne i alderen år. Blant eldre brukere er det bare 2-3 prosent som får så mye hjelp. Av de som bor i bolig til pleie- og sformål 4 får 17 prosent hjelp i 1 Også noen andre tjenestetyper er registrert med timeverk i IPLOS (dagsenter, dagopphold, støttekontakt). Disse er holdt utenfor i beregningen fordi kvaliteten på registreringen av ikke er så god. Det er trolig få av disse mottakerne som har så mange per uke at det tilsvarer et tilbud mottakere mottar slike tjenester eller tjenester uten egistrering, i tillegg til de mottakerne med kjernetjenester. 2 Omfatter de som har sbolig eller annen bolig som kommunene disponerer for pleie- og sformål registrert som tjeneste, eller har ett av disse alternativene registrert under boligtype. 3 Se note 2. 4 Se note 2. Statistisk sentralbyrå 9

10 Notater 13 så mange per uke at det tilsvarer en plass i institusjon, mens dette gjelder 3 prosent av dem som bor i annen bolig. Mottakere av hjemmetjenester tilsvarende kan også ses i sammenheng med de som bor i langtidsopphold i institusjon. Vel brukere 67 år og over hadde langtidsopphold i institusjon ved utgangen av I tillegg var det vel i denne aldersgruppen som fikk hjemmetjenester tilsvarende en plass etter regneeksempel 2. er det etter dette regneeksempelet nær som har et tilbud tilsvarende en plass fra pleie- og stjenesten, enten i institusjon eller i hjemmetjenesten. Av disse er år eller eldre, og er under 67 år. Blant de eldre over 67 år var det bare 7 prosent (2315) av alle med tilbud som fikk dette fra hjemmetjenesten. Blant brukerne under 67 år fikk derimot over 80 prosent (9280) av de med tilbud tilbudet i form av hjemmetjenester. De fleste av de med tilbud av hjemmetjenester bor i en bolig til pleie- og sformål (60 prosent), resten bor i en ordinær bolig. Dette gjelder både de under og over pensjonsalderen, men andelen som bor i bolig til pleie- og sformål er litt høyere blant de over 67 (68 prosent) enn blant de under 67 (58 prosent). Tabell 2. Mottakere med i eller utenfor institusjon IPLOS Tjenestetilbud Alle 67 år og eldre 0-66 år Antall Antall Antall Langtidsopphold i institusjon Hjemmetjenester tilsvarende i alt... Av dette: - Bor i bolig til pleie- og sformål (7009) (15) (1580) (5) (5429) (48)... - Bor i ordinær bolig... (4586) (10) (735) (2) (3851) (34) med Kombinasjon av KOSTRAtall og IPLOS-opplysninger Med utgangspunkt i KOSTRAs tall for beboere i boliger med bemanning (som trolig er høyere enn det virkelige antallet), og med de brukerne som ifølge IPLOS mottar tilsvarende hjelp i ordinær bolig (med tall fra regneeksempel 2) i tillegg, blir regnestykket som følger: Tabell 3. Mottakere med i eller utenfor institusjon KOSTRA/IPLOS Tjenestetilbud Alle 67 år og eldre 0-66 år Antall Antall Antall Langtidsopphold i institusjon Bor i bolig med bemanning (KOSTRA)... Hjemmetjenester tilsvarende , bor i ordinær bolig (IPLOS, regneeksempel 2)... med Etter dette regnestykket er det nær brukere som har et tilbud, enten i eller utenfor institusjon. Av disse er vel år eller eldre, og nær er under 67 år. Andelen blant eldre med hjelp som får hjelpen utenfor institusjon blir langt høyere med dette regneeksempelet, 25 prosent, mot 7 prosent i eksempelet vist i tabell 2. Også blant de under 67 år blir det høyere andel med hjelp utenfor institusjon etter dette regneeksemplet, men forskjellen er ikke så stor (øker fra 82 til 88 prosent). 10 Statistisk sentralbyrå

11 Notater Konklusjoner Målt som i regneeksempel 1 eller 2 ser det ut til at satsing på et intensivt tilbud av hjemmetjenester istedenfor institusjon er et tilbud som først og fremst er rettet mot mottakere under pensjonsalderen: 80 prosent av de som får et hjemmetjenestetilbud som ressursmessig tilsvarer en plass i institusjon er under 67 år (regneeksempel 2, vedleggstabell B1). Det er også mest vanlig å gi slike tilbud til brukere som bor i sbolig eller annen bolig som kommunene disponerer for pleie- og sformål: 60 prosent av de som får et hjemmetjenestetilbud som ressursmessig tilsvarer en plass i institusjon bor i en slik bolig. Det er jo også en uttalt politikk at en så langt det er mulig bør unngå å plassere brukere under pensjonsalderen i sykehjem. Det at mange yngre brukere med omfattende hjelpebehov får mye hjelp hjemme er en konsekvens av denne politikken. Med utgangspunkt i KOSTRA-tallene, summariske opplysninger om antall beboere i alt i boliger med bemanning, finner en at vel halvparten av dem er under 67 år (også vist i Ivar Breviks rapport, tabell 4.1). Vår definisjon, som er strengere, gir altså et bilde der brukere under 67 år er mye mer dominerende innen utenfor institusjon. Dette har sammenheng med at vår definisjon legger all vekt på tildelte essurser og ikke har noe mål på bemanning. Den måten å måle hjelp tilsvarende på som er brukt her, er ikke helt ideell. Det kan være at kravet til tildelte per uke er for høyt i forhold til hvor mye tid som faktisk brukes på den enkelte sykehjemsbeboer. Kanskje er ikke antall til hver enkelt det viktigste kriteriet for om tilbudet oppleves som trygt og av god kvalitet per uke tilsvarer 3-4 direkte hjelp per dag. Kanskje er det tilstrekkelig med 1-2 per dag (7-15 per uke), hvis hjelpen er godt organisert og brukerne har trygghet for å få nødvendig hjelp i løpet av kort tid uansett når på døgnet behovet oppstår. Hvor mange som bor slik at de har tilgang til hjelp vil en først få svar på når den nye versjonen av IPLOS er innarbeidet. Da vil det trolig vise seg at bolig med også er et viktig supplement til institusjonsplass for mange eldre brukere av pleie- og stjenester. I mellomtiden vil SSB ikke innføre den her omtalte beregningsmåten for hjelp tilsvarende i den offisielle statistikken. Statistisk sentralbyrå 11

12 Notater Videre arbeid Ytterligere korreksjoner for feilkilder kan prøves, men så langt ser det ut til at de største feilene er i små kommuner. Ytterligere korreksjoner får derfor trolig liten effekt. SSB må få grundigere kontroller på data som kommer inn. Det blir bedre kontrollmuligheter med IPLOS-data etter ny kravspesifikasjon, blant annet fordi kommunene nå er pålagt å registrere organisasjonsnummer for boliger med fast bemanning. Kvaliteten på KOSTRA-opplysningene om beboere i boliger med bemanning er usikker, derfor bør en unngå å bruke dem som grunnlag data vil forhåpentlig gi muligheter til å beregne hvor mange som bor i bolig med /bemanning (selv om ikke alle kommuner vil levere opplysninger for 2009 f). I 2011 vil SSB forhåpentlig ha mer fullstendige data på dette området. 12 Statistisk sentralbyrå

13 Notater 13 Vedleggtabeller Regneeksempel 1 (Det går med 1,2 årsverk per plass i institusjoner) Tabell A1. Tjenestemottakere med kjernetjenester (kode 1, 2, 3, 7, 11 eller 15), etter essurser, alder og boligtjenester antall 2 2 til 5 5 til år år år år år år og eldre alder år år og eldre Bor i bolig til pleie- og sformål* Ja Nei antall 2 Timer Timer Timer i ,8 46,9 18,4 11,2 5,2 5,1 5, år ,7 5,8 8,6 22,0 19,4 17,2 12, år ,1 43,6 14,5 7,8 4,6 6,4 11, år ,1 54,1 19,4 10,4 4,1 3,6 2, år ,0 56,2 20,4 10,8 3,6 2,9 1, år ,2 52,0 22,4 12,9 4,5 3,0 1,2 90 år og eldre ,7 42,7 24,7 16,3 6,5 4,5 1,5 alder år ,4 38,9 13,8 9,6 6,4 7,7 11,2 67 år og eldre ,9 52,1 21,4 12,2 4,4 3,4 1,6 Andel som er under 67 år Bor i bolig til pleie- og sformål* Ja 100 5,0 27,7 19,2 14,9 7,9 10,4 14,9 Nei ,7 52,5 18,2 10,1 4,5 3,6 2,6 Andel som bor i bolig til pleie- og sformål * Bolig til pleie- og sformål: Omfatter mottakere av kjernetjenester som enten har sbolig eller annen bolig disponert av kommunen til pleie- og sformål registrert som tjeneste (tjenestetype lik kode 12 eller 13), eller er registrert med boligtype lik sbolig eller annen bolig disponert av kommunen til pleie- og sformål (kode 2 eller 3). Statistisk sentralbyrå 13

14 Notater 13 Tabell A2. Tjenestemottakere med sbolig eller annen bolig som kommunene disponerer for pleie- og sformål, etter alder og essurser antall 2 Bor i bolig til pleie- og sformål år år år år år år og eldre antall 2 Bor i bolig til pleie- og 100 5,0 27,7 19,2 14,9 7,9 10,4 14,9 sformål år ,0 8,6 6,5 18,3 14,0 12,9 25, år ,7 20,2 13,9 10,5 7,0 12,2 29, år ,9 34,0 20,3 16,0 8,1 9,3 8, år ,8 37,3 22,4 16,3 7,5 8,9 3, år ,9 33,8 24,1 18,1 8,0 8,5 3,7 90 år og eldre ,7 26,6 24,5 21,0 10,3 10,3 3,6 Tabell A3. Tjenestemottaker i ordinær bolig (alle med kjernetjenester minus de med bolig til pleie- og sformål) antall år år år år år år og eldre antall ,7 52,5 18,2 10,1 4,5 3,6 2, år ,7 5,7 8,7 22,1 19,4 17,2 12, år ,0 51,9 14,8 6,9 3,7 4,3 4, år ,6 58,6 19,2 9,1 3,2 2,4 0, år ,3 60,7 20,0 9,5 2,6 1,5 0, år ,3 57,3 21,9 11,3 3,4 1,3 0,4 90 år og eldre ,7 50,0 24,8 14,2 4,8 1,9 0,6 14 Statistisk sentralbyrå

15 Notater 13 Tabell A4. Tjenestemottakere innen praktisk bistand (kode 1, 2 eller 3), etter alder og essurser antall Timer år år år år år år og eldre alder 1 : : : : : : : antall 100 3,8 45,4 20,4 12,0 5,2 5,7 7, år ,0 9,9 4,7 9,2 8,2 18,1 39, år 100 6,0 29,3 17,7 10,1 6,3 10,0 20, år 100 3,2 54,8 19,8 10,6 4,3 4,1 3, år 100 3,0 57,0 20,3 11,2 3,7 3,4 1, år 100 2,7 52,0 22,5 13,2 4,7 3,5 1,4 90 år og eldre 100 2,7 41,7 24,5 17,0 7,0 5,3 1,8 alder 100 : : : : : : : Tabell A5. Tjenestemottakere innen praktisk bistand til daglige gjøremål (kode 1), etter alder og essurser Antall i i Timer år år år år år år og eldre alder... 1 : : : : : : : antall i ,0 49,0 21,1 12,1 4,9 4,8 5, år ,8 15,7 8,7 13,0 11,3 11,3 25, år ,4 36,9 19,1 10,1 5,5 8,2 16, år ,0 55,8 20,0 10,6 4,2 3,7 2, år ,9 57,2 20,2 11,1 3,7 3,4 1, år ,7 52,1 22,6 13,1 4,8 3,5 1,3 90 år og eldre ,6 41,8 24,6 17,0 7,0 5,3 1,8 alder : : : : : : : Statistisk sentralbyrå 15

16 Notater 13 Tabell A6. Tjenestemottakere med praktisk bistand - opplæring (kode 2), etter alder og essurser antall år år år år år år og eldre antall ,8 15,5 16,2 11,6 7,2 12,5 28, år ,0 15,0 6,3 6,9 8,8 12,5 35, år ,8 13,2 15,4 10,6 7,0 12,6 31, år ,2 21,4 17,9 12,5 8,3 13,4 21, år ,1 32,0 21,9 17,7 5,6 12,0 7, år ,8 32,7 21,6 20,1 6,8 9,0 6,1 90 år og eldre ,4 22,5 23,6 19,8 10,3 13,8 7,6 Tabell A7. Tjenestemottakere med BPA (kode 3), etter alder og essurser antall år år år : : år : :. : : 7 : år... : : : : : : : : 90 år og eldre... : : : : : : : : antall ,9 1 2,6 9,9 14,1 25, år , ,9 27,8 54, år ,9 0,9 2,6 10,1 14,8 24,9 42, år : : 4,7 10,1 14,8 30,9 34, år : : : : : 41,2 17, år... : : : : : : : : 90 år og eldre... : : : : : : : : 16 Statistisk sentralbyrå

17 Notater 13 Tabell A8. Tjenestemottakere med hjemmesykepleie (kode 15), etter alder og essurser antall år år år år år år og eldre antall ,1 42,1 22, ,5 4, år ,6 37,7 7,1 3,6 3,2 4 9, år , ,4 7 3,4 4,5 8, år ,7 42,3 24,7 13,8 5,2 4,5 2, år ,2 42,1 26,9 15,3 4,9 4,1 1, år ,2 37, ,5 6,1 4 1,5 90 år og eldre ,7 30,1 29,8 20,6 8,3 5,7 1,9 Tabell A9. Tjenestemottakere med slønn eller avlastning utenfor institusjon (kode 7, 11), etter alder og essurser antall år år år år år år og eldre antall ,7 1,7 9,4 24,8 20,0 19,7 13, år ,8 1,2 8,8 24,6 21,6 19,1 13, år ,4 1,5 8,7 22,7 17,3 21,3 18, år 100 7,4 3,5 11,5 31,0 20,7 19,9 6, år 100 7,9 5,2 13,4 29,1 19,2 18,0 7, år 100 5,6 6,6 18,1 30,0 19,9 14,6 5,2 90 år og eldre 100 4,6 4,6 18,8 33,5 15,9 18,2 4,6 Statistisk sentralbyrå 17

18 Notater 13 Regneeksempel 2 (Det går med 1 årsverk per plass i institusjoner). Tabell B1. Tjenestemottakere med kjernetjenester* etter essurser, alder og sbolig eller annen bolig som kommunene disponerer for pleie- og sformål antall år år år år år år og eldre alder år år og eldre Bor i bolig til pleie- og sformål Ja Nei * Med kjernetjenester menes følgende hjemmetjenester: Praktisk bistand (til daglige gjøremål, til opplæring i daglige gjøremål og brukerstyrt personlig assistent), hjemmesykepleie, avlastning utenfor institusjon og slønn. Tabell B2. Tjenestemottakere med sbolig eller annen bolig som kommunene disponerer for pleie- og sformål, etter alder og essurser antall Timer 2 Timer Timer Bor i bolig til pleie- og sformål år år år år år år og eldre antall Bor i bolig til pleie- og sformål ,0 27,7 19,2 14,9 7,9 7,9 17, år ,0 8,6 6,5 18,3 14,0 9,7 29, år ,7 20,2 13,9 10,5 7,0 8,7 33, år ,9 34,0 20,3 16,0 8,1 7,1 10, år ,8 37,3 22,4 16,3 7,5 7,2 5, år ,9 33,8 24,1 18,1 8,0 7,0 5,1 90 år og eldre ,7 26,6 24,5 21,0 10,3 8,3 5,6 18 Statistisk sentralbyrå

19 Notater 13 Tabell B3. Tjenestemottaker i ordinær bolig (alle med kjernetjenester minus de med bolig til pleie- og sformål) antall i år år år år år år og eldre antall i I bolig til pleie- og sformål ,7 52,5 18,2 10,1 4,5 2,9 3, år ,7 5,7 8,7 22,1 19,4 13,1 16, år ,0 51,9 14,8 6,9 3,7 3,4 5, år ,6 58,6 19,2 9,1 3,2 2,0 1, år ,3 60,7 20,0 9,5 2,6 1,3 0, år ,3 57,3 21,9 11,3 3,4 1,1 0,6 90 år og eldre ,7 50,0 24,8 14,2 4,8 1,7 0,8 Tabell B4. Tjenestemottakere med praktisk bistand (kode 1, 2, 3), etter alder og essurser antall i i i i i år år år år år år og eldre alder... 1 : : : : : : : antall i i i i i ,8 45,4 20,4 12,0 5,2 4,5 8, år ,0 9,9 4,7 9,2 8,2 12,4 44, år ,0 29,3 17,7 10,1 6,3 7,4 23, år ,2 54,8 19,8 10,6 4,3 3,2 4, år ,0 57,0 20,3 11,2 3,7 2,9 2, år ,7 52,0 22,5 13,2 4,7 2,9 1,9 90 år og eldre ,7 41,7 24,5 17,0 7,0 4,4 2,7 alder : : : : : : : Statistisk sentralbyrå 19

20 Notater 13 Tabell B5. Tjenestemottakere med praktisk bistand til daglige gjøremål (kode 1), etter alder og essurser antall i i i i i år år år år år år og eldre alder... 1 : : : : : : : antall i i i i i ,0 49,0 21,1 12,1 4,9 3,8 6, år ,8 15,7 8,7 13,0 11,3 7,8 28, år ,4 36,9 19,1 10,1 5,5 6,0 19, år ,0 55,8 20,0 10,6 4,2 3,0 3, år ,9 57,2 20,2 11,1 3,7 2,8 1, år ,7 52,1 22,6 13,1 4,8 2,9 1,9 90 år og eldre ,6 41,8 24,6 17,0 7,0 4,4 2,7 alder : : : : : : : Tabell B6. Tjenestemottakere med praktisk bistand til opplæring i daglige gjøremål (kode 2), etter alder og essurser antall i i i Bistand tilsvarede år år år år år år og eldre antall i i i ,8 15,5 16,2 11,6 7,2 9,0 31, år ,0 15,0 6,3 6,9 8,8 7,5 40, år ,8 13,2 15,4 10,6 7,0 9,2 34, år ,2 21,4 17,9 12,5 8,3 9,1 25, år ,1 32,0 21,9 17,7 5,6 6,8 13, år ,8 32,7 21,6 20,1 6,8 6,1 9,0 90 år og eldre ,4 22,5 23,6 19,8 10,3 9,5 11,9 20 Statistisk sentralbyrå

21 Notater 13 Tabell B7. Tjenestemottakere med brukerstyrt personlig assistent (kode 3), etter alder og essurser antall i i i i i år år år : : år : : : : : år... : : : : : : : : 90 år og eldre... : : : : : : : : antall ,9 1,0 2,6 9,9 14,1 19,5 49, år ,3.. 8,0 4,9 20,4 62, år ,9 0,9 2,6 10,1 14,8 18,9 48, år : : 4,7 10,1 14,8 25,5 40, år : : : : : 29,4 29, år : : : : : : : 90 år og eldre : : : : : : : Tabell B8. Tjenestemottakere med hjemmesykepleie (kode 15), etter alder og essurser antall år år år år år år og eldre antall ,1 42,1 22,9 13,0 5,0 3,6 5, år ,6 37,7 7,1 3,6 3,2 3,3 10, år ,9 48,0 15,4 7,0 3,4 3,4 9, år ,7 42,3 24,7 13,8 5,2 3,7 3, år ,2 42,1 26,9 15,3 4,9 3,4 2, år ,2 37,7 29,0 17,5 6,1 3,4 2,1 90 år og eldre ,7 30,1 29,8 20,6 8,3 4,7 2,8 Tabell B9. Tjenestemottakere med slønn eller avlastning utenfor institusjon (kode 7, 11), etter alder og essurser antall i i i i år år år år år år og eldre antall i i i i ,7 1,7 9,4 24,8 20,0 15,3 18, år ,8 1,2 8,8 24,6 21,6 14,5 17, år ,4 1,5 8,7 22,7 17,3 16,4 22, år ,4 3,5 11,5 31,0 20,7 17,0 9, år ,9 5,2 13,4 29,1 19,2 15,7 9, år ,6 6,6 18,1 30,0 19,9 11,2 8,7 90 år og eldre ,6 4,6 18,8 33,5 15,9 14,8 8,0 Statistisk sentralbyrå 21

22 Notater 13 Referanser Brevik, Ivar: Utredning om utvikling og status i yngres bruk av heimebaserte tjenester Prosektrapport. NIBR, Statistisk sentralbyrå

23 Notater 13 Tabellregister 1. Årsverk pr. plass i institusjoner i pleie og stjenesten etter eier og institusjonstype Mottakere med i eller utenfor institusjon IPLOS Mottakere med i eller utenfor institusjon KOSTRA/IPLOS...10 Vedleggstabeller A1. Tjenestemottakere med kjernetjenester (kode 1, 2, 3, 7, 11 eller 15), etter essurser, alder og boligtjenester A2. Tjenestemottakere med sbolig eller annen bolig som kommunene disponerer for pleie- og sformål, etter alder og essurser A3. Tjenestemottaker i ordinær bolig (alle med kjernetjenester minus de med bolig til pleie- og sformål)...14 A4. Tjenestemottakere innen praktisk bistand (kode 1, 2 eller 3), etter alder og essurser A5. Tjenestemottakere innen praktisk bistand til daglige gjøremål (kode 1), etter alder og essurser A6. Tjenestemottakere med praktisk bistand - opplæring (kode 2), etter alder og essurser A7. Tjenestemottakere med BPA (kode 3), etter alder og essurser A8. Tjenestemottakere med hjemmesykepleie (kode 15), etter alder og essurser A9. Tjenestemottakere med slønn eller avlastning utenfor institusjon (kode 7, 11), etter alder og essurser B1. Tjenestemottakere med kjernetjenester* etter essurser, alder og sbolig eller annen bolig som kommunene disponerer for pleie- og sformål B2. Tjenestemottakere med sbolig eller annen bolig som kommunene disponerer for pleie- og sformål, etter alder og essurser B3. Tjenestemottaker i ordinær bolig (alle med kjernetjenester minus de med bolig til pleie- og sformål)...15 B4. Tjenestemottakere med praktisk bistand (kode 1, 2, 3), etter alder og essurser B5. Tjenestemottakere med praktisk bistand til daglige gjøremål (kode 1), etter alder og essurser B6. Tjenestemottakere med praktisk bistand til opplæring i daglige gjøremål (kode 2), etter alder og essurser B7. Tjenestemottakere med brukerstyrt personlig assistent (kode 3), etter alder og essurser B8. Tjenestemottakere med hjemmesykepleie (kode 15), etter alder og essurser B9. Tjenestemottakere med slønn eller avlastning utenfor institusjon (kode 7, 11), etter alder og essurser Statistisk sentralbyrå 23