Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Transkript

1 Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem... 2 Oppfølging av ernæring hos beboere på sykehjem... 4 Oppfølging av ernæring hos hjemmeboende... 6 Side 1 av 7

2 Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem Denne indikatoren viser hvor stor andel av beboere på 67 år og eldre på sykehjem som har hatt en legemiddelgjennomgang siste 12 måneder. Om indikatoren Stadig flere eldre har mange sykdommer og bruker flere legemidler samtidig. Ved å bruke flere legemidler samtidig øker sannsynligheten for feilmedisinering, unødvendig bruk og uheldige kombinasjoner. Eldre er særlig sårbare for bivirkninger og legemiddelrelaterte problemer, og undersøkelser viser at hele tre av fire pasienter i sykehjem har ett eller flere legemiddelrelaterte problemer (1,2). Etter Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helse personell som yter helsehjelp ( 5a.Legemiddelgjennomgang i sykehjem) (3), skal virksomheten sørge for en systematisk legemiddelgjennomgang for pasienter på langtidsopphold i sykehjem ved innkomst og minst en gang årlig. Utover dette skal legemiddelgjennomgang utføres når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling. Legemiddelgjennomgang utføres av lege, alene eller i samarbeid med annet helsepersonell. Målet med en legemiddelgjennomgang er å sikre at den enkelte pasient oppnår god effekt av legemidlene samtidig som risiko for uheldige virkninger minimaliseres og håndteres. Med en systematisk gjennomgang av legemiddelbruken vil forskrivningen kunne endres, enten ved at legemidler seponeres, dosen justeres, eller at nye legemidler forskrives for ytterligere å forbedre legemiddelbehandlingen. Studier viser at den mest vanlige endringen ved legemiddelgjennomganger, særlig for eldre, er at legemidler ikke lengre anses som nødvendige og blir seponert. Det er også vist at legemidler gis i for høy eller lav dose. Denne kvalitetsindikatoren vil måle hvor stor andel av beboere på sykehjem på 67 år eller eldre som har hatt en legemiddelgjennomgang siste 12 måneder. Hovedfunn På landsbasis i 2016 hadde 57,3 prosent av beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon hatt legemiddelgjennomgang i løpet av de siste 12 månedene. Oslo hadde høyest andel som hadde hatt legemiddelgjennomgang i løpet av de siste 12 månedene på 75,5 prosent. Sør-Trøndelag hadde lavest andel på 34,6 prosent. På landsbasis i 2016 var andelen beboere (67 år og eldre) som ikke har hatt legemiddelgjennomgang i løpet av de siste 12 månedene på 15,4, mens andelen hvor legemiddelgjennomgang ikke har vært relevant var på 3 prosent. Andelen uten rapportering om legemiddelgjennomgang var på 24,7 prosent i Forbehold ved tolking Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan skyldes: Reelle forskjeller mellom kommunene Høy grad av underrapportering. Opplysningene dokumenteres ikke i journal. Opplysningene kan også være dokumentert i journal, men ikke rapportert til registre. Feil i innsending av data fra kommunene Side 2 av 7

3 Tekniske feil og mangler i kommunenes journalsystemer Kommunene bruker ikke veilederen for rapportering eller de ulike kravspesifikasjonene Det er en opphopning av registreringer for måltall 4 (andel uten rapportering) på slutten av kalenderåret. Dette kan tyde på en tilfeldig registrering, og må tas hensyns til ved tolking av resultatene. Legemiddelgjennomgang kom inn som ny variabel i IPLOS-registeret i Publisering av denne indikatoren vil bidra til at registreringspraksis i kommunen blir bedre, og det vil etter hvert gi et riktigere bilde av tilbudet i kommunene. Publisering bidrar også til økt fokus på viktigheten av legemiddelgjennomgang av beboere på institusjon. Resultatet fra denne indikatoren egner seg for sammenlikning mellom kommuner over tid og til sammenlikning innad i egen kommune. Referanser 1. Veileder om legemiddelgjennomganger Helsedirektoratet 06/2012, oppdatert 09/ Halvorsen Kjell H et al. Multidisciplinary intervention to identify and resolve drug-related problems in Norwegian nursing homes. Scandinavian Journal of Primary Health Care : Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helse personell som yter helsehjelp. for virksomheter og helsepers Side 3 av 7

4 Oppfølging av ernæring hos beboere på sykehjem Denne indikatoren viser hvor stor andel av beboere på sykehjem på 67 år og eldre som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. Om indikatoren % av eldre brukere av kommunenes tjenester er underernærte eller i ernæringsmessig risiko. Underernæring og feilernæring gir økt fare for andre sykdommer, lengre rekonvalesent samt større pleietyngde og økte medisinske kostnader (1). For å styrke ernæringsarbeidet er det viktig med kompetanse blant personell, ledelsesforankring, definerte ansvarsforhold og samhandling. Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og forebygging av underernæring (1) anbefaler å innføre fire tiltak: 1. Å vurdere ernæringsmessig risiko 2. Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling 3. Å dokumentere ernæringsstatus og -tiltak i pasientens journal og epikrise 4. Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå Denne indikatoren måler hvorvidt ernæringsmessig risiko er vurdert siste 12 måneder for personer på 67 år og eldre som er beboere på sykehjem. Den måler også hvor stor andel av disse som er i ernæringsmessig risiko for underernæring og om en ernæringsplan er utarbeidet. Hovedfunn På landsbasis i 2016 har 50,5 prosent av beboere på sykehjem på 67 år og eldre blitt vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av siste 12 måneder. Av disse er 36,1 prosent i ernæringsmessig risiko for underernæring. 70,7 prosent av de som er i risiko for underernæring har fått utarbeidet er ernæringsplan. Det er store variasjoner mellom fylkene. I Oslo har 78,1 prosent av beboere på sykehjem på 67 år og eldre blitt vurdert for ernæringsmessig risiko. I Sør-Trøndelag er andelen 17,9 prosent. I 2016 var landsgjennomsnittet for manglende rapportering på ernæringsmessig oppfølging på 25,7 prosent. Forbehold ved tolking Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan skyldes: Reelle forskjeller mellom kommunene Høy grad av underrapportering. Opplysningene dokumenteres ikke i journal. Opplysningene kan også være dokumentert i journal, men ikke rapportert til registre pga at de ikke er dokumentert/registrert på rett sted og i riktig format. Feil i innsending av data fra kommunene Tekniske feil og mangler i kommunenes journalsystemer Kommunene bruker ikke veilederen for rapportering eller de ulike kravspesifikasjonene Side 4 av 7

5 Det er en opphopning av registreringer for måltall 4 (andel uten rapportering) på slutten av kalenderåret. Dette kan tyde på en tilfeldig registrering, og må tas hensyns til ved tolking av resultatene For måltall 6 (andel beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon med ernæringsstatus kartlagt, hvor det er ernæringsmessig risiko for underernæring og hvor en ernæringsplan er utarbeidet)er populasjonen begrenset til en så liten størrelse at en må ta høyde for at den er skjevfordelt og korrelert med faktorer en ikke kan kontrollere for, som for eksempel diagnose, institusjon og geografi. Utslag fra en kommune kan påvirke det overordnede bildet i større grad med ekstremverdier. Resultatene må derfor tolkes med varsomhet. Oppfølging av ernæring kom inn som ny variabel i IPLOS-registeret i Publisering av denne indikatoren vil bidra til at registreringspraksis i kommunen blir bedre, og det vil etter hvert gi et riktigere bilde av tilbudet i kommunene. Publisering bidrar også til økt fokus på viktigheten av ernæringsmessig oppfølging av beboere på sykehjem. Resultatet fra denne indikatoren egner seg for sammenlikning mellom kommuner over tid og til sammenlikning innad i egen kommune Referanser 1. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, Helsedirektoratet, Side 5 av 7

6 Oppfølging av ernæring hos hjemmeboende Denne indikatoren viser hvor stor andel av mottakerne av helsetjenester i hjemmet på 67 år og eldre som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. Om indikatoren Studier viser at % av hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie, er underernærte eller i fare for å bli det. Underernæring øker risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet, forsinker rekonvalesensen og gir økt dødelighet (1). For å styrke ernæringsarbeidet er det viktig med kompetanse blant personell, ledelsesforankring, definerte ansvarsforhold og samhandling. Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og forebygging av underernæring (1) anbefaler å innføre fire tiltak: 1. Å vurdere ernæringsmessig risiko 2. Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling 3. Å dokumentere ernæringsstatus og -tiltak i pasientens journal og epikrise 4. Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå Denne indikatoren måler hvorvidt ernæringsmessig risiko er vurdert siste 12 måneder for personer på 67 år og eldre som mottar helsetjenester i hjemmet. Den måler også hvor stor andel av disse som er i ernæringsmessig risiko for underernæring og om en ernæringsplan er utarbeidet. Hovedfunn På landsbasis i 2016 har 16,7 prosent av hjemmeboende på 67 år og eldre som mottar helsetjenester i hjemmet blitt vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av siste 12 måneder. Av disse er 26,1 prosent i ernæringsmessig risiko for underernæring. 51, 7 prosent av de som er i risiko for underernæring har fått utarbeidet er ernæringsplan. Det er store variasjoner mellom fylkene. I Troms har 29,9 prosent av de som mottar helsetjenester i hjemmet på 67 år og eldre blitt vurdert for ernæringsmessig risiko. I Finnmark er andelen 5,4 prosent. I 2016 var landsgjennomsnittet for manglende rapportering på om ernæringsmessig oppfølging er utført på på 31,5 prosent. Forbehold ved tolking Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan skyldes: Reelle forskjeller mellom kommunene Høy grad av underrapportering. Opplysningene dokumenteres ikke i journal. Opplysningene kan også være dokumentert i journal, men ikke rapportert til registre. Feil i innsending av data fra kommunene Tekniske feil og mangler i kommunenes journalsystemer Side 6 av 7

7 Kommunene bruker ikke veilederen for rapportering eller de ulike kravspesifikasjonene Det er en opphopning av registreringer for måltall 4 (andel uten rapportering) på slutten av kalenderåret. Dette kan tyde på en tilfeldig registrering, og må tas hensyns til ved tolking av resultatene For måltall 6 (andel personer (67 år og eldre) som mottar helsetjenester i hjemmet med ernæringsstatus kartlagt, hvor det er ernæringsmessig risiko for underernæring og hvor en ernæringsplan er utarbeidet) er populasjonen begrenset til en så liten størrelse at en må ta høyde for at den er skjevfordelt og korrelert med faktorer en ikke kan kontrollere for, som for eksempel diagnose og geografi. Utslag fra en kommune kan påvirke det overordnede bildet i større grad med ekstremverdier. Resultatene må derfor tolkes med varsomhet. Oppfølging av ernæring kom inn som ny variabel i IPLOS-registeret i Publisering av denne indikatoren vil bidra til at registreringspraksis i kommunen blir bedre, og det vil etter hvert gi et riktigere bilde av tilbudet i kommunene. Publisering bidrar også til økt fokus på viktigheten av oppfølging av ernæring hos hjemmeboende med helsetjenester i hjemmet. Resultatet fra denne indikatoren egner seg for sammenlikning mellom kommuner over tid og til sammenlikning innad i egen kommune. Referanser 1. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, Helsedirektoratet, Side 7 av 7