Er KOSTRA-tallene for pleie og omsorg pålitelige?

Transkript

1 Revisjonsrapport Er KOSTRA-tallene for pleie og omsorg pålitelige? Vurdering og sammenligning for kommunene: Aurskog-Høland Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Et samarbeidsprosjekt mellom Østre Romerike Revisjonsdistrikt og Nedre Romerike Distriktsrevisjon

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Revisjonsrapport NRD ØRR SAMLET VURDERING AV KVALITETEN PÅ KOSTRA-TALLENE INNLEDNING FORMÅL MED PROSJEKTET PROBLEMSTILLING OG KRITERIER OPPBYGGING AV RAPPORTEN DATA/METODE DATAINNSAMLING OG DATAGRUNNLAG DATAENES PÅLITELIGHET OG GYLDIGHET Generelt om KOSTRA-tallenes pålitelighet og gyldighet Hva er kontrollert? HAR KOMMUNENE RAPPORTERT KORREKTE TALL TIL KOSTRA? KOSTRA-FUNKSJONER I PLEIE OG OMSORG REGNSKAPSTALL VANLIGE FEIL OG FORSKJELLER TJENESTEDATA VANLIGE FEIL OG FORSKJELLER OPPSUMMERING AV FEIL OG FORSKJELLER FOR ALLE KOMMUNENE SAMMENLIGNING AV NØKKELTALL FOR PLEIE OG OMSORG PRIORITERING HVOR MYE BRUKER KOMMUNENE PÅ PLEIE OG OMSORG? Pleie og omsorg samlet Fordeling av utgifter mellom hjemmetjenester og institusjonstjenester DEKNINGSGRADER HVORDAN ER TJENESTETILBUDET I FORHOLD TIL MÅLGRUPPEN? Pleie og omsorg samlet Hjemmetjenester Institusjoner PRODUKTIVITET HVA FÅR KOMMUNEN OG INNBYGGERNE UT AV PENGENE SOM BRUKES? Pleie og omsorg samlet Hjemmetjenester Institusjoner OPPSUMMERING OG VURDERING FOR HVER KOMMUNE AURSKOG-HØLAND FET LØRENSKOG NES NITTEDAL RÆLINGEN SKEDSMO SØRUM...24 FIGURLISTE...25 KILDER...26 VEDLEGG 1 GJENNOMFØRTE KONTROLLER VEDLEGG 2 KOSTRA-FUNKSJONER I PLEIE OG OMSORG VEDLEGG 3 FEIL OG FORSKJELLER I HVER KOMMUNE KOSTRA pleie og omsorg I

4 KOSTRA pleie og omsorg II

5 SAMLET VURDERING AV KVALITETEN PÅ KOSTRA-TALLENE I dette prosjektet har vi undersøkt om KOSTRA-tallene i pleie og omsorg er pålitelige. Vi satte opp følgende kriterier for at tallene skal være pålitelige: Regnskapstallene skal være riktige i henhold til kravene i KOSTRA. Tjenestedataene skal stemme overens med virkeligheten. Spesielle forhold i kommunene må hensyntas ved vurdering av KOSTRA-tallene. Generelt om KOSTRA-tallene for pleie- og omsorgssektoren Pleie og omsorg utgjør en stor del av kommunenes tjenestetilbud, noe som også reflekteres i KOSTRA-tallene. Det publiseres mange nøkkeltall på området, og det er også en del endringer i hva slags tall som publiseres fra år til år. Pleie- og omsorgstjenestene i kommunene er også omfattende, og dekker mange forskjellige behov hos brukerne. Disse faktorene medfører at KOSTRA-tallene for denne sektoren er krevende å få oversikt over, og kan av den grunn være vanskeligere å bruke enn for mange andre tjenesteområder i kommunene. Det kan ses som et problem at det ikke er mulig å finne reell dekningsgrad for heldøgns omsorg ved hjelp av KOSTRA-tallene. Dette er et viktig måletall, og ble brukt som nasjonalt mål i satsingen på eldreomsorgen i forbindelse med handlingsplanen KOSTRA-tallene sier ikke noe om hvordan brukerne oppfatter kvaliteten på de tjenestene som tilbys. Tallene kan imidlertid si noe om kvalitet, vurdert som nivå på tjenestetilbudet og dekningsgraden. Kvaliteten på pleie- og omsorgstallene I denne gjennomgangen har vi brukt ca. 20 av de mest sentrale nøkkeltallene for pleie- og omsorgsområdet for å belyse nivået på tjenestene som ytes i kommunene. Kontrollene som er gjennomført for å vurdere kvaliteten på KOSTRA-tallene, har vært rettet mot disse nøkkeltallene. Vår konklusjon er at KOSTRA-tallene jevnt over er pålitelige nok til at de kan brukes til sammenligning mellom kommunene. I kontrollene har vi funnet en del mindre feil, men få store feil. Selv de store feilene gir nokså små utslag på gjennomsnittstallene i KOSTRA. Unntaket her er Rælingen, som ikke rapporterte inn tjenestedata for institusjoner (antall beboere og lignende) for Disse avvikene er så betydelige at det ikke er tvil om at det er feil. Når feilene er så grove, kan man se bort fra dem ved sammenligning mellom kommunene. Det er likevel uheldig med slike åpenbare feil, fordi de påvirker gjennomsnittene for fylke og kommunegruppe, slik at disse blir feil. Utover manglende tjenestedata for institusjonsplasser i Rælingen, er det funnet feil i Nittedal og Skedsmo som var så store at vi har foretatt rettinger i tallene. Disse feilene har likevel begrenset betydning, og gjelder i hovedsak fordeling av kostnader mellom ulike tjenester. Samlet er det foretatt rettelser i sju tall for Rælingen, to tall for Skedsmo og ett for Nittedal. Fordelingen av årsverk mellom institusjoner og hjemmebaserte tjenester er også trolig feil i Skedsmo og Rælingen. Dette skyldes overgangen fra skjema- til registerrapportering av årsverk. Skedsmo og Rælingen har et klart brudd i årsverkstallene fra 2002 til 2003/2004, noe de andre KOSTRA pleie og omsorg 1

6 kommunene ikke har. Disse to kommunene bør være særlig oppmerksomme på kvaliteten på registerdataene sine. Vår vurdering er at flere av kommunene førte for stor del av kostnader til pleie- og omsorgsadmininstrasjon på funksjon 120 (administrasjon). Fet kommune er unntaket, der ingen av kostnadene på ansvar pleie og omsorg føres som administrasjon (funksjon 120). Dette er etter vår vurdering en riktig avgrensing når det gjelder hvilke administrative kostnader som skal føres på funksjon 120 i en tonivå-modell. KOSTRA er ment å være organisasjonsnøytralt, men i praksis vil kostnaden som føres på funksjon 120 og er knyttet til pleie og omsorg, være ulik i kommuner som er organisert forskjellig. Forholdet har liten virkning på nøkkeltall innen pleie og omsorg, men vil kunne få større virkning på nøkkeltall for administrasjon. Det er vanskelig å vurdere om kommunen fordeler kostnader knyttet til psykiatri på riktig funksjon. Etter vår vurdering blir dette ført på feil funksjon i Fet, Nes og Sørum. De øvrige kommunene kan også ha mindre feil knyttet til fordeling av disse kostnadene. For å få klare avgrensninger for hvilke funksjoner som skal benyttes i ulike sammenhenger, har vi sendt en forespørsel til SSB om dette. I tillegg til de tingene vi nevner her, viser vi til gjennomgangen i 3.2 og 3.3 for generelle funn og feil. Som nevnt i 3.2, er det noen bokføringsfeil som flere kommuner gjør. Disse har stort sett ikke vesentlig betydning for KOSTRA-tallene, men bør likevel rettes. Sammenligning mellom kommunene Når det gjelder vurdering av prioritering, dekningsgrader og produktivitet for den enkelte kommunen, viser vi til oppsummering i kapittel 5 i rapporten. Skedsmo, 28. november, 2005 Nina Neset Konst. revisjonssjef Ellen Lange Forvaltningsrevisor KOSTRA pleie og omsorg 2

7 1 INNLEDNING 1.1 Formål med prosjektet Hensikten med prosjektet er å bidra til å kvalitetssikre KOSTRA-tallene innen pleie og omsorg, samt å kartlegge forhold som har betydning når man bruker slike tall til sammenligning mellom kommunene. Vi vil også foreta sammenligninger mellom kommunene for noen relevante nøkkeltall. Vi håper gjennomgangen vil bidra til at det blir enklere for kommunene å bruke KOSTRA-tallene. Prosjektet ble påbegynt i 2004, og kontrollene er gjort på tall fra Det er derfor hovedsakelig 2003-tall som presenteres, mens tall for 2004 nevnes der det er relevant. Rapporten gir således et bilde av kommunenes nøkkeltall på pleie- og omsorgsområdet generelt. Selv om kontrollene er gjort for 2003, mener vi at dette belyser kvaliteten på tallene generelt. For å få et best mulig sammenligningsgrunnlag, har Nedre Romerike distriktsrevisjon og Østre Romerike revisjonsdistrikt samarbeidet i prosjektet. Rapporten er ført i pennen av Ellen Lange. 1.2 Problemstilling og kriterier Problemstillingen i rapporten er å undersøke om KOSTRA-tallene i pleie og omsorg pålitelige. Pålitelige tall vil denne sammenhengen bety at tallene er gode nok til å brukes for sammenligning mellom kommunene. Der eventuelle feil er så store at de gir vesentlig utslag på nøkkeltallene, fremgår dette av diagrammene i rapporten. For å kunne undersøke KOSTRA-tallenes pålitelighet setter vi opp følgende kriterier: Regnskapstallene skal være riktige i henhold til kravene i KOSTRA. Tjenestedataene skal stemme overens med virkeligheten. Spesielle forhold i kommunene må hensyntas ved vurdering av KOSTRA-tallene. Vi vil også foreta sammenligninger mellom kommunene, og vil da besvare følgende spørsmål: Prioritering hvor mye bruker kommunene på pleie og omsorg? Dekningsgrader hvordan er tjenestetilbudet i forhold til målgruppen? Produktivitet hva får kommunen og innbyggerne ut av pengene som brukes? 1.3 Oppbygging av rapporten I kapittel 2 beskrives datagrunnlaget og holdbarheten i den informasjonen vi har innhentet, vurderes. I tillegg beskrives hvilke kontroller revisjonen har foretatt. Fakta og funn presenteres i kapitlene 3 og 4. I kapittel 3 ser vi på om kommunene har rapportert riktige tall til KOSTRA. Vi går gjennom generelle forhold som er viktige å være oppmerksom på ved tolkning av KOSTRA-tall for pleie og omsorg, og oppsummerer feil og forskjeller for hver kommune (detaljert oversikt over feil i kommunene finnes i vedlegg 1). I kapittel 4 redegjør vi for et utvalg av nøkkeltallene fra KOSTRA, der vi sammenligner de åtte kommunene for hvert av tallene. Under gjennomgang av nøkkeltallene i kapittel 4 kommenterer vi dessuten spesielle forhold i de enkelte kommunene som er relevante for sammenligningen. Til sist i rapporten, i kapittel 5, oppsummeres funnene for hver enkelt kommune. Her finnes også revisjonens vurdering og kommunenes kommentarer i forbindelse med høringen. KOSTRA pleie og omsorg 3

8 2 DATA/METODE 2.1 Datainnsamling og datagrunnlag KOSTRA-tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås hjemmesider Vi har benyttet kommuneregnskapene for 2003 og innhentet skjema for tjenesterapportering, for å kunne kontrollere at dette stemmer overens med det som publiseres på KOSTRA. Vi har innhentet informasjon gjennom møter med de som er ansvarlige for rapportering av tall innenfor pleie og omsorg i kommunen. 2.2 Dataenes pålitelighet og gyldighet Generelt om KOSTRA-tallenes pålitelighet og gyldighet Kommunene rapporterer to typer data til KOSTRA regnskapsdata og tjenestedata. Det er disse tallene som er grunnlag for nøkkeltallene og grunnlagsdataene som publiseres i KOSTRA. Regnskapsdata hentes fra kommuneregnskapene. Alle kommunene med unntak av Sørum benytter samme kontostreng som KOSTRA. Tjenestedata gjelder tall som har med tjenesteproduksjonen å gjøre, eksempelvis antall institusjonsplasser, antall årsverk og lignende (føres i egne fagsystemer ). Det finnes en rekke systemer som skal bidra til at kvaliteten i KOSTRA-tallene skal sikres. Likevel kan det forekomme feilregistrering eller bokføringsfeil, både for regnskapstall og for tjenestedata. Dette kan for eksempel være at kostnader føres på feil art eller funksjon/tjeneste, eller at opplysninger registreres feil i fagsystemene. Feil kan også oppstå som en følge av at kommunene tolker KOSTRAs krav ulikt, og at kostnadene derfor føres ulikt i de ulike kommunene. Dessuten kan ulik organisering i kommunene medføre at KOSTRA-tallene blir forskjellige, selv om KOSTRA er ment å være organisasjonsnøytralt Hva er kontrollert? For regnskapstallene har vi konsentrert oss om systematiske feil fremfor enkeltstående feil, og har i hovedsak basert oss på analytiske kontroller. Det vil si at vi har foretatt ulike avstemminger, analyser og en rimelighetsvurdering av tallene. Vi har i første rekke kontrollert at utgiftene er ført på riktig funksjon, og har bare sett på arter der det har vært nødvendig for å forklare forskjeller på funksjonsnivå. Bilagskontroll er bare gjennomført der det har vært helt nødvendig. Når det gjelder tjenestedata, har vi kontrollert de tallene som er særlig viktige for beregning av nøkkeltall innen pleie og omsorg: Antall institusjonsplasser, herav antall korttidsplasser og antall skjermede plasser for demente Antall brukere i hjemmetjenesten Antall omsorgsboliger Antall årsverk For oversikt over hvilke kontroller som er foretatt, se vedlegg 1. KOSTRA pleie og omsorg 4

9 3 HAR KOMMUNENE RAPPORTERT KORREKTE TALL TIL KOSTRA? I pkt. 3.1 presenterer vi KOSTRA-funksjonene for pleie og omsorg. I 3.2 (regnskapstall) og 3.3 (tjenestedata) går vi gjennom de vanligste feilene og forskjellene i KOSTRA-tall vi har funnet i vår gjennomgang. Her ser vi også på generelle forhold som er viktige å være oppmerksom på ved tolkning av tallene. I pkt. 3.4 oppsummeres feil som er funnet. Detaljert oversikt over feil i kommunene finnes i vedlegg KOSTRA-funksjoner 1 i pleie og omsorg KOSTRA-tallene for pleie- og omsorg er i hovedsak delt inn i tre områder: Funksjon 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede Funksjon 234 gjelder ulike tilbud om aktivisering til eldre og funksjonshemmede, når dette ikke er innvilget ved enkeltvedtak. Dette utgjør en liten del av kommunenes utgifter til pleie og omsorg, og denne rapporten omhandler ikke funksjon 234. Funksjon 254 Pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende Funksjonen inneholder utgiftene til pleie- og omsorgstjenester som ytes til personer som bor i eget hjem, også til de som bor i omsorgsbolig. (Utgifter og inntekter knyttet til selve omsorgsboligen, hører derimot hjemme på funksjon ) I hovedsak gjelder dette hjemmesykepleie, praktisk bistand i hjemmet og avlastning. Dersom avlastningen gis i avlastningsbolig eller institusjon, skal utgiftene føres på funksjon for institusjon (253). Funksjon 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Funksjon 261 Botilbud i institusjon Her føres utgifter som gjelder institusjoner blant annet sykehjem, aldershjem og avlastningsboliger. Utgiften til drift av institusjonsbyggene og avlastningsboligene føres på funksjon 261, mens utgiftene til selve pleien som ytes der, føres på funksjon 253. For mer detaljert beskrivelse av hva funksjonene skal inneholde, se vedlegg Regnskapstall vanlige feil og forskjeller Det er en stor del av kommunenes midler som brukes til pleie og omsorg, slik at det er vesentlige beløp som føres på pleie- og omsorgsfunksjonene. Dette betyr at det skal nokså store feilføringer til, før dette gir vesentlig utslag på KOSTRA-tallene. Mindre feil vil vi derfor ikke korrigere for i diagrammene i denne rapporten. Vi vil likevel påpeke disse feilene overfor kommunene, slik at de rettes opp for senere år. På funksjon 254, hjemmetjenester, skal utgifter til selve pleien til eldre og funksjonshemmede som bor hjemme, føres. Utgifter og inntekter knyttet til omsorgsboliger skal føres på funksjon 265. Revisjonenes kontroller har vist at det er noen feil knyttet til avgrensning mellom disse to funksjonene. Dette gjelder driftsutgifter og husleieinntekter for omsorgsboliger (føres av og til på 1 Funksjon i KOSTRA svarer til tjeneste i kommuneregnskapet det vil si hva som produseres med de pengene som er brukt. 2 Funksjon 265 gjelder alle kommunalt disponerte boliger der det inngås leiekontrakt omsorgsboliger, boliger til flyktninger, personalboliger m.m. KOSTRA pleie og omsorg 5

10 254, men skal på funksjon 265) og kostnader til pleie av hjemmeboende (føres av og til på 265, men hører hjemme på 254). Også for funksjonene 253 og 261, institusjoner, er de vanligste feilene knyttet til avgrensning mellom utgifter til pleie (253) og utgifter til drift av bygg (261). Det hender det føres utgifter på 253 som hører hjemme på 261 (eks. avskrivninger, strøm, husleie, vedlikehold) 3. Dette har bare betydning for fordelingen mellom de to funksjonene. De nøkkeltallene fra KOSTRA knyttet til institusjon som vanligvis brukes mest, skiller ikke mellom disse to funksjonene. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at det har betydning for noen KOSTRA-tall samt at dette er feil regnskapsføring. Andre relevante forhold ved regnskapstallene Lønnsutgifter til administrative oppgaver Noe av personalet på tjenestestedene i pleie og omsorg arbeider med administrative oppgaver. I tillegg har de fleste kommunene en sentral enhet som arbeider med administrative oppgaver. Ifølge KOSTRA-veilederen skal lederstillinger som leder andre føres på funksjon 120, mens tjenesteledere defineres som en del av de funksjonene som tjenestestedet ivaretar. Når det gjelder støtte- og stabsfunksjoner, skal stillinger som bidrar til utvikling, koordinering og direkte brukerrettede oppgaver av bestemte tjenester knyttes til de funksjonene som de aktuelle tjenestene sorterer under. Innsatsen i forhold til oppfølging, kontroll og forvaltningsoppgaver i henhold til lovverk knyttes til funksjon Dette skal bidra til at KOSTRA-tallene blir mest mulig organisasjonsnøytrale det er funksjonen, og ikke stillingen, som avgjør hvor lønnsutgiftene skal føres. Kommunene fører kostnader til administrativt personale ulikt. En kommune (Fet) fører ingen kostnader knyttet til pleie og omsorg på funksjon 120, mens andre fører både institusjonsledere og utgifter til lønns- og personalfunksjon på funksjon 120. Ulikhetene er dels knyttet til ulik organisering, og dels til ulik tolkning av kravene i KOSTRA. Etter vår mening fører de fleste kommunene for høye kostnader på administrasjon (funksjon 120), slik at bokføringen i Fet fremstår mest riktig i forhold til KOSTRAS definisjoner. Dette har betydning for KOSTRA-tallene knyttet til administrasjon, men har mindre betydning for KOSTRA-tall for pleie og omsorg. Utgifter til psykiatritjeneste Psykiatritjeneste er ikke skilt ut som en egen funksjon i KOSTRA, og skal føres der hvor tjenesten ytes. Dersom hjemmeboende får psykisk helsetjeneste etter vedtak/beslutning om slik individuell tjeneste, skal dette føres på funksjon 254. Dette uavhengig av om tjenesten ytes i tjenestemottakers hjem eller annet sted. 5 Psykisk helsetjeneste som ytes til beboere i institusjon skal føres på funksjon 253. Bokollektiver og lignende for psykiatripasienter regnes som kommunale boliger. Utgifter og inntekter til boligen skal derfor føres på funksjon 265, mens utgiftene til pleie (inkludert psykiatritjeneste) skal føres på funksjon 254. Psykiatriske sykehjem er ikke en del av kommunens ansvarsområde, og skal føres på funksjon 285 (tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde). 3 Noe av grunnen til feilene som gjøres her, kan være knyttet til at navnet på funksjonen kan ha bidratt til usikkerhet om hva som hører hjemme der. Som en følge av dette endres navnet på funksjon 261 fra Botilbud i institusjon til Institusjonslokaler fra og med rapporteringen i 2005 (tall for 2004). 4 Veileder for rapportering om ressursbruk og tjenesteproduksjon i kommuner og fylkeskommuner, s Veileder for rapportering om ressursbruk og tjenesteproduksjon i kommuner og fylkeskommuner, s. 21. KOSTRA pleie og omsorg 6

11 Vi har undersøkt om det føres utgifter til psykiatri på funksjoner for pleie og omsorg (234, 253, 254). De fleste kommunene fører utgifter til psykiatri på en eller flere av disse funksjonene. Vi har ikke undersøkt om fordelingen mellom de ulike funksjonene er riktig, men en rask oversikt viser at dette gjøres forskjellig mellom kommunene. To av kommunene fører imidlertid alle utgifter til psykiatri på funksjon 241 (Fet og Sørum), og en kommune fører dette på funksjon 233 (Nes). Dette er etter revisjonens mening ikke riktig. For disse tre kommunene kan kostnadene på pleie- og omsorgsfunksjonene være noe lavere. 3.3 Tjenestedata vanlige feil og forskjeller Institusjonsplasser Noen kommuner leier ut deler av sine institusjonsplasser til andre kommuner, mens andre leier inn plasser. Til og med 2003-årgangen har dette betydning for KOSTRA-tall som viser dekningsgraden i institusjoner, fordi det ikke tas hensyn til om beboeren er innbygger i kommunen eller ikke. Dekningsgraden vil dermed kunne vise et for høyt tall i kommuner som selger plasser til andre kommuner. 6 Tilsvarende vil dekningsgraden kunne vise et for lavt tall i kommuner som leier inn plasser. 7 Dette må hensyntas når man vurderer dekningsgraden i kommunene. Fra og med 2004-årgangen korrigeres det for utleie og innleie av plasser, slik at dekningsgraden kan brukes som den er. 8 Inn-/utleie av plasser har ikke betydning for nøkkeltall for korrigerte brutto driftsutgifter pr. institusjonsplass. Dette fordi kostnad pr. plass beregnes ut fra hva kommunen bruker på de plassene de eier selv, delt på det antallet plasser den driver selv. KOSTRAs nøkkeltall blir således et reelt uttrykk for hva de plassene kommunen produserer koster. Andel korttidsplasser 9 I KOSTRA beregnes andel korttidsplasser ved å se på antall personer som er lagt inn med korttidsvedtak, sammenholdt med antall personer med langtidsvedtak. Hvor mange plasser som settes av til kortidsbruk, har derfor ikke betydning for KOSTRA-tallet, siden nøkkeltallet beregnes ut fra faktisk antall beboere med korttidsvedtak. 10 En praksis som kan ha betydning for andelen korttidsplasser, er at noen kommuner (Fet og Nes) alltid skriver inn beboere på korttidsvedtak først. Underveis i dette oppholdet blir beboerens videre behov vurdert, enten det er å dra hjem, et nytt korttidsopphold eller langtidsplass. Dersom noen kommuner gjør dette mer konsekvent enn andre, vil dette antagelig gi seg utslag i at disse kommunene får en noe høyere andel korttidsplasser. Andel skjermede plasser for demente Noen kommuner er usikre på hvilke plasser som skal rapporteres som skjermede plasser. Der plassene for demente er del av en annen institusjon, er det uproblematisk å avgjøre om de er skjermede eller ikke. I noen tilfeller er det egne institusjoner som er satt av til bruk for demente, og da er det noe usikkerhet knyttet til om disse kan regnes som skjermede eller ikke. I de fleste tilfellene er disse blitt rapportert som skjermede plasser for demente. 6 Fra SSBs indikatorforklaringer. 7 E-post fra SSB til Nedre Romerike distriktsrevisjon og Det er plasser det korrigeres for, ikke beboere. Se notat Institusjon for eldre og funksjonshemmede endring/presiseringer av definisjoner/begreper 9 Til og med 2003-årgangen er beboere i barneboliger og avlastningsinstitusjoner inkludert. Fra 2004-tallene brukes begrepet tidsavgrenset opphold, og det oppgis også andel plasser som er satt av til tidsbegrenset opphold. 10 Det er ulik praksis på forskjellige institusjoner når det gjelder å sette av korttidsplasser. Noen setter ikke av egne plasser til korttidsbruk, men tar inn beboere på korttidsplass etter behov. Andre setter av det antallet plasser de normalt bruker til beboere med korttidsvedtak, og noen institusjoner setter av flere plasser til kortidsbruk enn de faktisk bruker. KOSTRA pleie og omsorg 7

12 SSB har opplyst at de er klar over svakheter på dette og noen andre områder når det gjelder spesifisering av tjenestetilbudet. Det er vedtatt å nedsette et arbeidsutvalg som skal se nærmere på dette og andre områder tilknyttet institusjoner og heldøgns omsorg. 11 Antall mottakere av hjemmetjenester Arbeidsgruppen for KOSTRA-tallene for pleie og omsorg mente i sin rapport i 2000 at det bør utvises varsomhet i tolkningen av tallene for tjenestedata inntil det foreligger statistikk for brukernes funksjonsnivå (hjelpebehov) og omfang av tjenestene som gis 12. Dette vil foreligge når kommunene har begynt å bruke IPLOS, et datasystem for registrering av opplysninger om mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. Dette er planlagt å etableres som sentralt helseregister i Usikkerheten gjelder tjenestedata for både hjemmetjenester og institusjon, men det er lettere å kontrollere tjenestedata for institusjon uten hjelp av IPLOS. Etter revisjonens mening ser det ut til at kommunene har rimelig god kontroll med kvaliteten på tallene for antall mottakere av hjemmetjenester, selv før IPLOS er innført. Antall omsorgsboliger Det er bare boliger som er bygget med Husbankens oppstartingstilskudd som skal telles med her. Fra og med tallene for 2002 ble det presisert at det bare er ferdigstilte boliger der tilskuddet er utbetalt, som skal regnes med. For tallene i 2003 kom det en ytterligere presisering, nemlig at både nybygde og tidligere bygde boliger skulle telles med. 14 Dette har bidratt til at det er et mindre sprik mellom tallene som rapporteres til KOSTRA, og det antallet boliger Husbanken oppgir å ha gitt støtte til. 15 Hva slags tilbud som ytes i omsorgsboliger, varierer sterkt. Noen boliger har heldøgns omsorg og kan fungere som alternativ til institusjonsplass, mens det i andre omsorgsboliger tilbys hjemmetjenester etter behov. Det fremgår ikke av KOSTRA-tallene hva slags omsorgsnivå det er i boligene. Dette betyr at tall for dekningsgrad for omsorgboliger strengt tatt ikke gir spesielt god informasjon hva gjelder tjenestetilbudet innen pleie og omsorg. Dette tallet sier mer om tilbudet innen kommunale boliger. Årsverk Fra og med tallene for 2003 er Rikstrygdeverkets Arbeidsgiver-Arbeidstakerregister (Aa-reg) hovedkilden til statistikk over årsverk for personell i pleie- og omsorgssektoren. Tallene er derfor ikke sammenlignbare med 2002 og tidligere, da årsverk ble rapportert i skjema. 16 Kvaliteten på dataene og sammenlignbarheten mellom kommunene var ikke tilfredsstillende for 2003-årgangen, 11 E-post til Nedre Romerike distriktsrevisjon den Rapport til Samordningsrådet fra arbeidsgruppen for pleie- og omsorgsstatistikk 2000, s IPLOS er systematisert standardinformasjon. Det er basert på individopplysninger om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. IPLOS er et lite datasett som knytter opplysninger om personens situasjon og behov til resultat av søknad, tid mellom beslutning om tjeneste og tjenestestart, hvilke tjenester de mottar, omfanget av tjenestene og bevegelser mellom kommunale tjenester og ikke-kommunale døgntilbud. IPLOS er et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statstikk for kommunene og for statlige myndigheter. Se Sosial- og helsedirektoratets informasjon til kommunene pr på samt informasjon om IPLOS på 14 Rapportering av tjenesteproduksjonsdata i KOSTRA. Veiledning til utfylling av skjemaer for årene 2001, 2002, 2003, Dette gjelder samlede tall for hele landet. Mens spriket i 2001 var på 6000 boliger, var dette gått ned til 1500 boliger i Se KOSTRA: Arbeidsgrupprapporter 2003, s I de foreløpige tallene publisert er alle avtalte årsverk pr med, også for vikarer, og det er ikke korrigert for annet fravær enn fødselspermisjon. Skjematallene for 2002 inneholder funksjon 120 administrasjon, det gjør ikke registerdataene. Korrekt fordeling på KOSTRA-funksjon for 2003-tallene er betinget av at kommunen har oppført den enkelte ansatte på korrekt virksomhet i Aa-reg. KOSTRA pleie og omsorg 8

13 og det ble gjort informasjonstiltak mot kommunene for å bedre registreringen for Mange av kommunene har opplyst at de er usikre på om årsverkstallene er riktige, særlig etter overgangen fra skjema- til registerdata. For å få et best mulig bilde av bemanningen, har vi valgt å presentere tall for 2002, 2003 og Oppsummering av feil og forskjeller for alle kommunene Det vil bli gjort korrigeringer for følgende feil i diagrammene i kapittel 4: Nittedal: I 2003 var funksjon for høy, funksjon 254 kr for høy og funksjon 261 2,1 mill. for lav, på grunn av at avskrivninger var ført feil. Rælingen: Det er ført ca. kr 4,2 mill. for mye samlet for pleie og omsorg, hvorav 2,5 mill på funksjon 253 og 1,7 mill på funksjon 254. Siden det ikke ble rapportert inn tjenestedata for institusjon, har vi korrigert nesten alle tall for institusjon. Skedsmo: Funksjon 253 er 6 mill. for høy i 2003, og funksjon 261 er 6 mill. for lav. For netto driftsutgifter er funksjon 261 ytterligere 6,2 mill. for lav. Det er blitt rapportert inn 6 institusjonsplasser for mye i Feil som ikke rettes i diagrammene i kapittel 4: Aurskog-Høland: Funksjon 261 var ca. kr for lav i Funksjon 254 var ca. kr for høy i Nes: Funksjon 254 var ca. kr for lav i Sørum: Funksjon 253 er kr for lav, og funksjon 254 kr for lav. I tillegg er det ført matombringing på funksjon 253, som skal på funksjon 254. Psykiatri: Fet og Sørum fører utgifter til psykiatritilbud på funksjon 241, Nes på funksjon 233. Andre ulikheter: Administrasjon: Fet fører ingen kostnader knyttet til pleie og omsorg på funksjon 120 (administrasjon), mens de øvrige kommunene i større eller mindre grad fører utgifter (stort sett lønnsutgifter) til pleie- og omsorgsadministrasjon på funksjon 120. Dette kan bety at kostnadene til pleie og omsorg blir litt høyere i Fet enn de andre kommunene. Usikre tjenestedata Mange kommuner er usikre på om de greier å rapportere inn riktige årsverkstall etter overgangen til registerdata fra og med 2003-tallene. 17 KOSTRA: Arbeidsgrupperapporter 2004, s. 10. KOSTRA pleie og omsorg 9

14 4 SAMMENLIGNING AV NØKKELTALL FOR PLEIE OG OMSORG I dette kapitlet går vi gjennom viktige nøkkeltall for pleie og omsorg og sammenligner de åtte kommunene for hvert av tallene. Kapitlet er delt inn i tre deler prioritering, dekningsgrader og produktivitet på samme måte som KOSTRA har delt inn området. Vi ser både på tall for hele pleie- og omsorgssektoren samlet og på tall for hjemmetjenester og institusjoner hver for seg. I forbindelse med sammenligningene redegjør vi dessuten for spesielle forhold i de enkelte kommunene som har betydning for tallene. 4.1 Prioritering hvor mye bruker kommunene på pleie og omsorg? Prioriteringer viser hvordan kommunenes frie inntekter (skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv.) er fordelt til ulike formål. 18 Dette gir derfor et bilde av hva kommunen velger å gjøre med de pengene som de disponerer fritt Pleie og omsorg samlet Det er en stor del av kommunens ressurser som brukes til pleie og omsorg, omlag 30 prosent av netto driftsutgifter i alt. Andelen som brukes i hver av kommunene fremgår av figuren under. 19 Figur 4-1 Prioritering pleie og omsorg totalt ,2 28,9 32,5 29,0 30,4 29,5 29, ,4 24,5 Prosent A-H FET LØ NES NI RÆ SK SØ Netto driftsutg. pleie og omsorg i % av netto driftsutg. i alt Gjennomsnitt Akershus Hvor mye kommunen bruker til pleie og omsorg, har gjerne sammenheng med andelen gamle i kommunene. Antallet personer som er 80 år eller eldre, er en viktig indikator for behovet for pleieog omsorgstjenester, selv om behovene for pleie- og omsorgstjenester varierer mye blant eldre. 20 Andelen innbyggere 80 år og eldre i hver av kommunene fremgår av figur 4-2. Figur 4-2 Andel innbyggere 80 år og over A-H FET LØ NES NI RÆ SK SØ Ak.hus Andel 80 år og over, prosent 4,9 2,9 2,4 3,8 2,2 2,3 3,4 3,3 3,4 18 Fra brukerveiledning: KOSTRA publisering 15. juni 2004 veiledning til bruker, s Veileder for rapportering om ressursbruk og tjenesteproduksjon i kommuner og fylkeskommuner, 200, s Dette er en viktig indikator for behovet for pleie- og omsorgstjenester fordi forekomsten av sykdommer øker med økende alder. Blant annet inntrer aldersdemens som oftest i høy alder. Den enkeltes evne til å mestre de mest grunnleggende dagliglivsfunksjoner reduseres, og behovet for hjelp begynner å melde seg. (Hjort og Waaler, 1990, henvist til i St.meld. nr. 50 ( ), pkt. 3.1). KOSTRA pleie og omsorg 10

15 Setter vi begge nøkkeltallene sammen i ett diagram, ser vi at det er en viss sammenheng mellom de to tallene: Figur 4-3 Prioritering av pleie/omsorg og andel eldre i kommunene 40 6 Aurskog-Høland har både høyest andel eldrebefolkning og bruker 35 5 størst andel av kommunens midler 30 4 til pleie og omsorg. Sett i forhold til 25 andelen eldre, bruker kommunen 20 3 likevel relativt lite av de frie 15 inntektene til pleie og omsorg Lørenskog og Nittedal har lav andel 1 5 eldre, og er samtidig de som bruker lavest andel av samlede midler på 0 0 pleie og omsorg. I Rælingen er det A-H FET LØ NES NI RÆ SK SØ Ak.hus også en lav andel eldre, men her er Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av netto driftsutgifter i alt Andel 80 år og over andelen netto driftsutgifter til pleie og omsorg noe høyere Fordeling av utgifter mellom hjemmetjenester og institusjonstjenester De fleste kommunene bruker ca. 40 prosent av utgiftene på pleie og omsorg til hjemmetjenester, og rundt 55 prosent til institusjonstjenester. Den siste delen av utgiftene går til aktivisering (se 3.1 for forklaring av hva dette inneholder). Lørenskog og Rælingen skiller seg noe ut i forhold til dette. Figur 4-4 Fordeling av netto utgifter mellom hjemmetjenester, institusjoner og aktivisering A-H FET LØ NES NI RÆ SK SØ Ak.hus Andel netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester (funksjon 254) Andel netto driftsutgifter,institusjon (funksjonene 253 og 261) Andel netto driftsutgifter til aktivisering (funksjon 234) Lørenskog hadde en noe høyere andel av driftsutgiftene til hjemmebaserte tjenester i 2003 med 51 prosent. Dette kan forklares med at en av institusjonene i Lørenskog (Nordheimen) ikke var godkjent som pleie- og omsorgsinstitusjon i KOSTRA. Denne ble derfor ført som tilbud til hjemmeboende brukere. 21 Bruken av denne institusjonen ble avviklet i løpet av 2004, da en ny institusjon (Rolvsrud) ble åpnet. I 2004 var andelen til hjemmebaserte tjenester 46 prosent i Lørenskog, noe som er mer på linje med de andre kommunene. Rælingen har lavest andel av alle kommunene til hjemmebaserte tjenester (35 prosent), og dermed høyest andel til institusjonstjenester (60 prosent). Dette er endret i 2004, der andelen til hjemmetjenester er 45 prosent og institusjon 50 prosent. Det er litt overraskende at Sørum ikke har høyere andel hjemmetjenester, i og med at et institusjonslignende tilbud rapporteres inn som hjemmetjenester. 21 Analyse av den økonomiske utviklingen i pleie- og omsorgstjenesten, Lørenskog kommune, s. 10. KOSTRA pleie og omsorg 11

16 4.2 Dekningsgrader hvordan er tjenestetilbudet i forhold til målgruppen? Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. 22 Vi presenterer også noen utdypende tjenesteindikatorer. Innen pleie og omsorg brukes det gjerne tall for tjenestetilbudet sett i forhold til antall innbyggere over 80 år Pleie og omsorg samlet I figuren under ser vi andelen av eldrebefolkningen som mottar hjemmetjenester eller bor på institusjon. Dette gir et bilde av det totale tilbudet til eldre i kommunene. Figur 4-5 Andel innbyggere over 80 år som mottar hjemmetjenester eller bor på institusjon , ,6 9,6 18,1 16,2 11,7 13,8 17,5 14,1 Prosent ,1 41,6 37,2 30,4 30,1 32,5 34,1 29,1 33, A-H FET LØ NES NI RÆ SK SØ Ak.hus Korrigeringer Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester I Fet er det størst andel av eldrebefolkningen som mottar pleie- og omsorgstjenester, og Rælingen har den laveste andelen. Lørenskog leide inn ca. 30 plasser utenbygds frem til Rolvsrud ble åpnet i januar Rælingen leide ca. 15 plasser i Skedsmo leide ut 26 plasser i Dekningsgraden for institusjoner i Lørenskog og Rælingen er således noe for lav, mens den i Skedsmo er for høy. Det ser ut til å være en viss sammenheng mellom andelen eldre som får hjemmetjenester og som bor på institusjon. De tre kommunene som har lavest andel som mottar hjemmetjenester, har også den høyeste andelen eldre som bor på institusjon (Sørum, Nes og Nittedal). Fet og Lørenskog har høyest andel som mottar hjemmetjenester, og Lørenskog har den laveste andelen som bor på institusjon. Fet ligger midt på treet når det gjelder andel som bor på institusjon. 22 Brukerveiledning: KOSTRA publisering 15. juni 2004 veiledning til bruker, s. 3. KOSTRA pleie og omsorg 12

17 4.2.2 Hjemmetjenester Revisjonsrapport NRD ØRR Alle åtte kommunene tilbyr hjemmesykepleie hele døgnet alle ukedager. Praktisk bistand ( hjemmehjelp ) tilbys alle ukedager av alle kommunene bortsett fra Lørenskog, Nittedal og Skedsmo. Disse tre kommunene tilbyr praktisk bistand bare på virkedager. Figur 4-6 Antall tilbud i hjemmetjenesten (X=har tilbud) A-H FET LØ NES NI RÆ SK SØ Vaktmestertjeneste X X - - X - X - Matombringing X X X X X X X X Fotpleie X X X X X X X X Trygghetsalarm X X X X X X X X Ferieavlasting X X X X X - X X Helgeavlasting X X X X X X X X Trygghetsplasser X - X X - Eldresenter (dagtilbud) X X X X X - X X Dagsenter fysisk funksj.hemming X X X - X X X X Dagsenter psykisk utv.hemming X X X X X X X X Dagsenter psykiske lidelser X X X X X X X X Dagsenter aldersdemens X - X - X - X X Antall tilbud i alt Det er ellers noe variasjon i tilbudet som ytes i kommunene, noe tabellen gir en oversikt over. Aurskog-Høland og Skedsmo har alle tolv tilbudene, mens Rælingen og Nes har færrest av tilbudene. Opplysningene er hentet fra kommunenes rapportering til KOSTRA, i skjema 6 for hjemmetjenester. Det er nokså store variasjoner mellom kommunene når det gjelder alderen på de som får hjemmetjenester, noe som fremgår i figur 4-7. Aurskog-Høland og Fet har den største delen eldre hjemmetjenestemottakere, mens Rælingen og Nittedal har den laveste. De eldste mottakerne av hjemmetjenester er gjerne de som krever mest pleie. Figur 4-7 Alderssammensetning av hjemmetjenestemottakere % 9 0 % 8 0 % 7 0 % 5 5,6 5 4,5 3 9,5 4 2,4 3 8,4 3 4,6 4 3,3 4 4,7 6 0 % 5 0 % 4 0 % 3 0 % 2 0 % 1 0 % 0 % 2 9,7 1 4,7 2 3,9 2 1,6 2 8,7 3 1,8 3 3,5 2 4,2 2 4,0 3 7,5 2 3,4 4 2,1 2 8,7 2 6,2 2 7,9 2 9,1 A - H F E T L Ø N E S N I R Æ S K S Ø M o tta k e re a v h je m m e tje n e s te r 8 0 å r o g o v e r M o tta k e re a v h je m m e tje n e s te r å r M o tta k e re a v h je m m e tje n e s te r u n d e r 6 7 å r Figur 4-8 Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester A-H FET LØ NES NI RÆ SK SØ Ak.hus Andel mottakere som får både praktisk bistand og hj.sykepl. 33,1 32,9 34,1 31,8 30,6 29,0 26,0 27,6 31,4 Andel ressurskrevende mottakere av tot. ant. hj.tj.mottakere * 3,1 2,8 4,9 2,9 5,1 6,9 5,1 4,0 - * Beregnet på bakgrunn av KOSTRA-tall på nivå 3. Fra og med 2004-årgangen er dette med i nøkkeltallene på nivå 2. Lørenskog, Aurskog-Høland og Fet har høyest andel av sine hjemmetjenestebrukere som får både praktisk bistand og hjemmesykepleie, mens Skedsmo og Sørum har lavest. Det er litt overraskende at Skedsmo ligger lavt her, siden de heller ikke har så veldig høyt tilbud av institusjoner. Andelen brukere som får både praktisk bistand og hjemmesykepleie kan gi en indikasjon om hvor stort pleiebehov brukerne har. Det kan også være et uttrykk for kommunenes tildelingspraksis. KOSTRA pleie og omsorg 13

18 Rælingen har størst andel ressurskrevende brukerne, og Fet lavest. Høy andel ressurskrevende brukere kan bidra til å øke gjennomsnittlige utgifter til hjemmetjenester Institusjoner Vi ser her på noen utdypende indikatorer for tilbudet innen institusjoner. To av disse nøkkeltallene andel eldre og andel korttidsbeboere er beregnet på bakgrunn av antall brukere. Det er noen usikkerheter knyttet til disse tallene, fordi registrering av brukere er usikre før IPLOS er innført, jf. pkt For disse tallene har vi derfor valgt å presentere tall for tre år, for å kunne se om eventuelle tendenser i tallene har holdt seg. Figur 4-9 Andel eldre beboere (80 år eller eldre) i institusjoner Prosent A-H FET LØ NES NI RÆ SK SØ Ak.hus Andelen for Rælingen i 2003 er beregnet av revisjonen. Andelen eldre over 80 år i institusjon kan gi en indikasjon på hvor pleietrengende beboerne er, fordi de eldste beboerne ofte er mest pleietrengende. Aurskog-Høland skiller seg ut, med høyest andel eldre beboere i institusjon (ca. 80 prosent) for alle tre årene. Det er en del variasjon i andelen eldre beboere i 2003 (56-79 prosent). Ser vi på tallene for tre år, er variasjonen mindre. De fleste kommunene ligger stort sett i nærheten av gjennomsnittet på prosent. Figur 4-10 Korttidsopphold A-H FET LØ NES NI RÆ SK SØ Ak.hus Andel heldøgnsbeboere på korttidsopphold 9,5 22,2 15,9 15,2 5,4 18,0* 18,0 3,7 19,8 * Andelen for Rælingen er beregnet av revisjonen. Fet, Skedsmo og Rælingen hadde høyest andel korttidsbeboere i 2003, mens Sørum og Nittedal hadde lavest. Det er nokså store variasjoner i tallene. Ved å se på andelen over flere år, kan vi få et bedre inntrykk av tilbudet av korttidsplasser. Figur 4-11 Andel korttidsbeboere Prosent A-H FET LØ NES NI RÆ SK SØ I figur 4-12 ser vi utviklingen i andel korttidsbeboere Prosentandelen varierer nokså mye, men gjelder ikke så mange personer. Da skal det få personer til før det gir stort utslag i prosent. 23 Se Pleie- og omsorgstjenester. Kritiske suksessfaktorer og tiltak for å sikre høy effektivitet. Prosjektnotat 3 2, Fürst og Høverstad, oktober KOSTRA pleie og omsorg 14

19 I Fet får alle søkere som får plass på bo- og servicesenter først innvilget et treukers korttidsopphold. I løpet av disse 3 ukene blir beboerne vurdert med henblikk på å tildele tjenester tilpasset riktig omsorgsnivå. Også i Nes skrives beboere på institusjon alltid inn på korttidsplass først. Det er derfor ikke overraskende at andelen korttidsplasser ligger høyt for disse kommunene. Sørum har et kommunalt alderspensjonat med 18 plasser. Her tas det inn et varierende antall personer på korttidsopphold, noe som bidrar til å avlaste behovet for korttidsplasser. Dette kommer ikke frem i KOSTRA-tallene, fordi plassene blir rapportert inn sammen med tallene for hjemmetjenesten. En høy andel hjemmeboende med stort hjelpebehov, gjør at det er behov for korttidsplasser som en mellomstasjon mellom hjemmetjenester og langvarig sykehjemsopphold. Fleksibiliteten i tilbudet er da større dersom en større andel av institusjonsplasser settes av til korttidsopphold. 24 Figur 4-12 Hjemmetjenester og korttidsopphold I figuren ser vi at Fet hadde både høyest andel hjemmetjenestemottakere, og høyest andel korttidsbeboere. Lørenskog hadde nest høyest andel hjemmetjenestemottakere, og nokså høy andel korttidsbeboere. 0 A-H FET LØ NES NI RÆ SK SØ Ak.hus Andel innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester Andel heldøgnsbeboere på korttidsopphold Nittedal og Sørum skiller seg ut med lav andel korttidsplasser, også sett i forhold til andel mottakere av hjemmetjenester. Figur 4-13 Skjermede plasser for demente A-H FET LØ NES NI RÆ SK SØ Ak.hus Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente 12,8 24,0 19,8 30,0 8,5 38,7* 21,9 20,4 16,1 * Tallene for Rælingen er beregnet av revisjonen. Rælingen og Nes har høyest andel skjermede plasser for demente, og Nittedal og Aurskog-Høland har den laveste. Nittedal planla å fordoble andelen skjermede plasser for demente i 2004, og tallene viser en andel skjermede plasser for demente på 17 prosent. Bortsett fra Nittedal var det små variasjoner i andelen i I Sørum er plassene for demente samlet i en egen institusjon, og det samme gjelder noen av plassene i Skedsmo. Utover dette er ikke disse plassene skjermet, men alle er regnet med i andelen skjermede plasser. 24 Rapport til Samordningsrådet fra arbeidsgruppen for pleie- og omsorgsstatistikk 2004, s. 19. KOSTRA pleie og omsorg 15

20 4.3 Produktivitet hva får kommunen og innbyggerne ut av pengene som brukes? Produktivitet eller enhetskostnader viser kostnader og bruk av ressurser sett i forhold til tjenesteproduksjonen. 25 Vi ser på kostnader pr. bruker 26, samt bemanning sett i forhold til antall brukere Pleie og omsorg samlet Figur 4-14 Gjennomsnittlige utgifter pr. kommunale mottaker av pleie- og omsorgstjenester, samlet Kroner A - H F E T L Ø N E S N I R Æ S K S Ø K o r r. b r u tto d r ifts u tg. p r. m o tta k e r K o r r ig e rt n e d G je n n o m s n itt A k e r s h u s Kostnaden er korrigert ned for Rælingen (publisert i KOSTRA , korrigert kostnad ). Av figur 4-15 ser vi at det er Lørenskog og Skedsmo som har laveste kostnad pr. bruker for pleie og omsorg samlet, mens Sørum og Nittedal ligger høyest. Når det er korrigert for feil i Rælingen, ligger tallene her på linje med gjennomsnittet i Akershus. Fet og Aurskog-Høland ligger litt over gjennomsnittet, og Nes litt under. Lønn er en stor del av utgiftene til pleie og omsorg, og hvor stor bemanningen er kan derfor ha betydning for kostnader. I figuren nedenfor ser vi antall årsverk pr. bruker totalt i tjenesten. Figur 4-15 Årsverk i brukerrettede tjenester pr. mottaker, pleie og omsorg samlet Årsverk pr. mottaker samlet 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,4 0,5 0,4 0,5 0,6 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 0,4 0,6 0,6 0,5 0,5 0,5 0,4 0,6 0,6 0,6 A-H FET LØ NES NI RÆ SK SØ 2002* * 2002-tall er basert på skjemarapportering. 25 Fra brukerveiledning: KOSTRA publisering 15. juni 2004 veiledning til bruker, s Vi bruker korrigerte brutto driftsutgifter, som gjenspeiler ressursinnsatsen som er knyttet til kommunens egen tjenesteproduksjon (Veileder for rapportering om ressursbruk og tjenesteproduksjon i kommuner og fylkeskommuner, s. 63). KOSTRA pleie og omsorg 16

21 Det er relativt små variasjoner i antall årsverk pr. bruker. Sørum har høyest bemanning med 0,6 årsverk pr. bruker for alle tre årene. Aurskog-Høland hadde lavest bemanning med 0,4 årsverk i både 2002 og For noen kommuner er det en viss sammenheng mellom kostnad pr. bruker og hvor høy bemanningen er. Eksempelvis har Sørum, som har høyest bemanning totalt, også høyest kostnad pr. bruker. I andre kommuner er det ikke sammenheng, f. eks. Lørenskog har laveste kostnader, men likevel ikke lavest bemanning Hjemmetjenester Figur 4-16 Gjennomsnittlige utgifter pr. mottaker av hjemmetjenester Kroner A -H F E T L Ø N E S N I R Æ S K S Ø K o rr. b ru tto d r ifts u tg. p r. h je m m e tje n e s te b r u k e r K o rr ig e rt n e d G je n n o m s n itt A k e rs h u s Kostnaden er korrigert ned for Rælingen (publisert i KOSTRA , korrigert kostnad ). De fleste kommunene ligger i nærheten av gjennomsnittet for Akershus. Kommunene som skiller seg ut er Skedsmo som ligger lavest, Rælingen som ligger nest lavest og Sørum som ligger høyest av disse kommunene. Figur 4-17 Mottakere pr. årsverk i hjemmetjenesten Hj.tj.mottakere pr. årsverk 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 3,9 4,1 4,5 4,5 4,0 3,7 3,8 3,1 2,5 4,4 3,9 4,2 4,1 4,1 3,5 KOSTRA pleie og omsorg 17 3,0 5,9 12,2 4,3 8,3 8,6 3,8 3,0 2,2 A-H FET LØ NES NI RÆ SK SØ 2002* * 2002-tall er basert på skjemarapportering. Her varierer årsverkstallene betraktelig mer. Flere av kommunene har et hopp i tallene, enten opp eller ned, i I 2004 er antallet mer på nivå med det vi så i Rælingen og Skedsmo skiller

22 seg ut, og har mange flere brukere pr. årsverk både i 2003 og 2004 enn i de andre kommunene. Det kan tenkes at det er slik at bemanningen faktisk betraktelig lavere i disse to kommunene. Det er likevel mer sannsynlig at det er rapportert inn for få årsverk. Denne antagelsen styrkes når vi ser på kostnader pr. årsverk i hjemmetjenesten. I de andre kommunene ligger denne på , mens den i Rælingen og Skedsmo er henholdsvis og (2004-tall). Dette tyder på at det er rapportert inn for få årsverk sett i forhold til lønnskostnadene. Det er ellers noenlunde sammenheng mellom kostnader i hjemmetjenesten pr. bruker, og antallet brukere pr. årsverk. Sørum og Fet har færrest brukere pr. årsverk, og er begge blant kommunene med høyest kostnader pr. bruker. Nittedal og Nes har også nokså høye kostnader pr. bruker, men har likevel flere brukere pr. årsverk enn Sørum og Fet. Dette kan tyde på at disse kommunene har noe tyngre brukere. For Aurskog-Høland er det også sammenheng mellom kostnader og årsverk pr. bruker Institusjoner Figur 4-18 Gjennomsnittlige utgifter pr. institusjonsplass Kroner A-H FET LØ N E S N I R Æ S K S Ø Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. plass i kom m. inst. Korrigert G jennom snitt Akershus Kostnaden er korrigert ned for Rælingen (publisert i KOSTRA 54,5 mill, korrigert kostnad ). Kostnaden er korrigert opp for Skedsmo (publisert i KOSTRA , korrigert kostnad ). På grunn av at Rælingen ikke rapporterte inn tjenestedata for institusjoner, ble det publisert en svært høy kostnad pr. institusjonsplass på KOSTRA. Også når det er korrigert for dette, ligger Rælingen langt over de øvrige kommunene. Bortsett fra Rælingen, har Nittedal, Fet og Lørenskog de høyeste kostnadene pr. institusjonsplass. Nes, Sørum og Aurskog-Høland ligger lavest. Skedsmo ligger også under gjennomsnittet for Akershus. I tillegg til heldøgnsbeboere, så har institusjonene en del brukere som har vedtak om dagopphold 27. Kostnadene til disse brukerne er med i regnskapstallene for funksjonene 253 og 261, men disse brukerne teller ikke med når kostnader pr. plass regnes ut. I utgangspunktet er dette likt for alle kommuner, og burde således ikke ha særlig betydning for sammenligning av kommunene ved hjelp av KOSTRA-tall. Av figur 4-20 fremgår det at andelen dagbrukere likevel varierer en del. 27 Ingen av kommunene har brukere med bare nattopphold, ifølge opplysningene kommunene har oppgitt i skjema 5. KOSTRA pleie og omsorg 18