05/ Rapport B. Nøkkeltall og tjenestekvalitet

Transkript

1 5/142-4 Rapport B Nøkkeltall og tjenestekvalitet Grunnskole 25

2 2 Innhold 1 INNLEDNING BEHOVSPROFIL PRIORITERING AV GRUNNSKOLEN SKOLESTØRRELSE / GRUPPESTØRRELSE LØNNSUTGIFTER / SPESIALUNDERVISNING UNDERVISNINGSMATERIELL / INVENTAR ELEVUTVIKLING OPPLEVD KVALITET...13

3 1 Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. SSB publiserer ureviderte nøkkeltall for kommunene 15. mars, og opprettede nøkkeltall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Tallmaterialet i dette dokumentet er à jour pr 15. juni Den påfølgende nøkkeltallsgjennomgangen tar for seg noen utvalgte og overordnede indikatorer innen de aktuelle tjenesteområdene til de deltakende kommunene i nettverket. Nøkkeltallsgjennomgangen inkluderer også den enkelte kommunes relevante kommunegruppe, som er basert på at SSB har foretatt en gruppering av landets 434 kommunene i 29 kategorier, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: - Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål - Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet - Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen - Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse oversiftene. Da de økonomisk relaterte nøkkeltallene i KOSTRA er nominelle tall, som ikke er korrigert for pris- og lønnsvekst, vil det i vurderingen av disse tallene være naturlig å kalkulere med noe årlig vekst. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. For mer informasjon om KOSTRA vises det til SSB eller KRD sine nettsider. Merknader til enkelte nøkkeltall Generell kompensasjonsordning for merverdiavgift Det er fra og med regnskapsåret 24 innført en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner. Denne ordningen påvirker regnskapsbegreper som omfatter driftsutgifter og driftsinntekter, og kan føre til brudd i tidsserien fra 23 til 24. Det relative størrelsesforholdet mellom driftsutgifter og driftsinntekter på de ulike funksjonene/tjenesteområdene kan endre seg som følge av forskjellig omfang på mva-kompensasjonsberettigete utgifter/inntekter på de ulike tjenesteområdene. Dette kan innebære reduksjon i netto driftsutgifter totalt, netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde, korrigerte brutto driftsutgifter totalt, korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde og brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde eller økning i brutto driftsinntekter på funksjon/tjenesteområde.

4 2 Behovsprofil 4 Fig. B1 15 Behovsprofil og prioritering av grunnskolen 4 14, ,8 29,9 31,3 31,9 32, ,1 25,7 25,6 3,5 31,1 3,7 28,5 32,4 3,8 32,3 34,4 33,8 29, ,5 % 2 % , , ,4 14,5 14,3 14,4 12,6 13,3 13, ,3 14,2 14,3 14,2 14,6 13,8 14,6 14,8 13, Andel 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole, i prosent av samlede netto driftsutgifter Andel 6-15 år Andel 6-15 år = (Antall innbyggere 6 tom 15 år/folkemengde i alt) *1 (pr ). Data er hentet fra SSBs befokningsstatistikk Netto driftsutgifter til grunnskole, i prosent av samlede netto driftsutgifter Indikatoren viser kommunens netto driftsutgifter til grunnskole (funksjon 22 "Grunnskole" og 222 "Skolelokaler og skyss") i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering av grunnskolen i forhold til andre sektorer i kommunen. Netto driftsutgifter til grunnskole (f ) i prosent av samlede netto driftsutgifter = (Netto driftsutgifter til funksjon ) / (Kommunens samlede netto driftsutgifter)* 1. De minste kommunene har ofte problemer med å komme ned på samme kostnadsnivå som større kommuner. Små kommuner som er tettbygd, og/eller prioriterer skolen lavt, kan likevel komme lavt i kostnadsnivå. En høy andel barn i skolepliktig alder (6-15 år) kan medføre at skolesektoren må prioriteres særskilt. For mindre kommuner vil det også ofte være kapasitetsterskler som påvirker kostnadsbildet. Ulikheter i prioritering kan ofte forklares med ulikheter i behov og ulikheter i inntekter. Prioriteringstallene bør derfor ses opp mot kommunens behovsprofil. Da tallene i KOSTRA er nominelle tall er det naturlig at kommunene i perioden 22 til 24 hadde en vekst i driftsutgiftene. Figuren viser i hvilken grad prioriteringen av grunnskolen i den enkelte kommunen varierer med andelen barn i kommunen. Det er rimelig å anta at andelen barn i den enkelte kommunen påvirker prioriteringsgraden av grunnskolen i kommunen.

5 3 Prioritering av grunnskolen 5 Fig. B2 8 Prioritering og enhetskostnad i grunnskolen Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år Indikatoren viser driftskostnader til grunnskoler (funksjon 22 og 222) per innbygger i målgruppen 6-15 år (grunnskolealder), etter at tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av kommunens frie (ubundne) inntekter. Netto driftsutgifter til grunnskole (f 22 og 222) pr. innbygger 6-15 år = (Netto driftsutgifter til grunnskole)/(antall innbyggere 6-15 år)*1. Indikatoren viser driftutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon av undervisning i grunnskolen (funksjon 22) og skolelokaler og skyss (funksjon 222) pluss avsivininger minus dobbeltføringer i kommuneregnskapet som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp osv., per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon av grunnskoleundervisning + skolelokaler/skyss, per bruker. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (f 22, 222), per elev = (Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole)/(antall elever i kommunale grunnskoler, i fjor")* 7/12)+(Antall elever i kommunale grunnskoler)* 5/12)*1. Pga. at elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret i forholdet 7/12 for elevtallet i fjor og 5/12 for elevtallet i år. Det er vanlig at det er samvariasjon mellom prioritering og enhetskostnad, rett og slett fordi en reel høy prioritering gir midler til å holde en høy ressursbruk pr elev. Samvariasjonen er følgelig mest relevant når en ser på prioriteringstall som er korrigert for ulik andel innbyggere 6-15 år. Figuren viser at det er god samvariasjon mellom prioriteringen av grunnskolen (per målgruppe) og enhetskostnaden i grunnskolen. Det er likevel verdt å merke seg forholdet mellom disse to indikatorene i Hitra kommune i 23 i forhold til årene 22 og 24. I 24 hadde Frøya kommune den høyeste prioriteringen og den nest høyeste enhetskostnaden i nettverket. Samme år hadde Hitra kommune den høyeste enhetskostnaden. Oppdal kommune hadde både den laveste prioriteringen og den laveste enhetskostnaden i nettverket i 24. Alle kommunene i nettverket hadde en økning i begge indikatorene i perioden 22 til 24.

6 6 4 Skolestørrelse / gruppestørrelse Fig. B3 25 Skolestørrelse i grunnskolen elever Elever per kommunal skole Elever per kommunal skole Indikatoren viser gjennomsnittlig antall elever per kommunal grunnskole (gjennomsnittlig skolestørrelse, målt i elevtall). Gjennomsnittlig antall elever per kommunal skole = (Antall elever i kommunale/interkommunale grunnskoler)/(antall kommunale/interkommunale grunnskoler). Indikatoren viser driftutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon av undervisning i grunnskolen (funksjon 22) og skolelokaler og skyss (funksjon 222) pluss avsivininger minus dobbeltføringer i kommuneregnskapet som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp osv., per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon av grunnskoleundervisning + skolelokaler/skyss, per bruker. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (f 22, 222), per elev = (Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole)/(antall elever i kommunale grunnskoler, i fjor")* 7/12)+(Antall elever i kommunale grunnskoler)* 5/12)*1. Pga. at elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret i forholdet 7/12 for elevtallet i fjor og 5/12 for elevtallet i år. Av figuren går det frem at skolestørrelsen ikke nødvendigvis er en entydig forklaringsvariabel på enhetskostnaden i grunnskolen i kommunene. En kommune med høyt elevtall pr. skole vil normalt ha en lav enhetskostnad, og motsatt. Dette ser vi er tilfellet for kommunene Hitra og Frøya som har det laveste elevtallet per skole og samtidig den høyeste enhetskostnaden. Skal en følge resonnementet burde Hemne kommune med det høyeste elevtallet per skole ha den laveste enhetskostnaden og Oppdal kommune med den laveste enhetskostnaden ha det høyeste elevtallet per skole, men det er ikke tilfellet. Figuren viser at utviklingen i elevtallet per skole i perioden 22 til 24 er nokså stabilt, dog er det noe årlig økning i Rissa kommune i perioden og i Hitra kommune fra 22 til 23. Statistikk som viser og som gjør et nummer av at Hemne har en gjennomsnittlig stor skolestørrelse på ca. 213 elever, kan lett misforstås. Kretsskolene og Sodin er svært ulike i størrelse (4 6 55), og er langt unna et gjennomsnitt. Derfor må statistikken brukes med forsiktighet.

7 Fig. B Gruppestørrelse i grunnskolen elever ,2 12,3 12,2 12,2 14,8 16,4 16,3 14,2 18,7 17,6 15,4 16,1 15, ,1 1,2 11,8 11,7, 1,4 9, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 1.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn og 8.til 1.årstrinn Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer. (Elevtimer, barnetrinn)/(lærertimer minus morsmål og finsk, barnetrinn). Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Utgangspunktet for indikatorene er at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innen for den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse ,6 13,5 1 12,3 11,8 14,2 Indikatoren viser driftutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon av undervisning i grunnskolen (funksjon 22) og skolelokaler og skyss (funksjon 222) pluss avsivininger minus dobbeltføringer i kommuneregnskapet som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp osv., per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon av grunnskoleundervisning + skolelokaler/skyss, per bruker. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (f 22, 222), per elev = (Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole)/(antall elever i kommunale grunnskoler, i fjor")* 7/12)+(Antall elever i kommunale grunnskoler)* 5/12)*1. Pga. at elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret i forholdet 7/12 for elevtallet i fjor og 5/12 for elevtallet i år. Gjennomsnittlig gruppestørrelse var en ny indikator i KOSTRA fra 23. Gruppestørrelsen vil normalt ha stor innvirkning på enhetskostnaden i grunnskolen, siden lønnsutgiftene utgjør en vesentlig del av de totale utgiftene i grunnskolen. For barneskolen (trinn 1-7) var det høyest gruppestørrelse i Oppdal kommune, og lavest i Hitra kommune. For ungdomsskolen (trinn 8-1) var det også høyest gruppestørrelse i Oppdal kommune, men lavest i Hemne kommune. På grunn av at lønnskostnadene har stor betydning for kostnadsforholdene i grunnskolen, er det grunn til å forvente at gruppestørrelsen vil avdekke årsaker til ulikheter i enhetskostnader og prioritering. Figuren viser at det kun i noen grad er slik. Frøya kommune som i 24 hadde den laveste gruppestørrelse samlet sett, hadde ikke den høyeste enhetskostnaden, det hadde Hitra kommune. Oppdal kommune som i 24 hadde den høyeste gruppestørrelsen samlet sett, hadde den laveste enhetskostnaden. For Hemnes del hadde vi forventet å finne større grupper spesielt på ungdomstrinnet. Dette på grunn av at skolestrukturen med større andel oppfylte grupper (klasser). Fra 1-7 årstrinn er det naturlig at

8 8 gruppene blir mindre, men også her hadde vi antatt at Sodin ville slå ut med å trekke gruppestørrelsen opp. Vi antar at forklaringen er dels to fådelte skoler og at frmmedspråklige undervises i mindre grupper. Størrelsen korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole pr. elev inkluderer ekstra utgifter til undervisning av fremmedspråklige og morsmålsundervisning før fradrag av statstilskudd til de samme formål. Vi kan også finne en del av forklaringen i at vi har lavt antall timer til spesialundervisning og mer til deling / tilpasset opplæring i gruppen. Dette kommenteres nærmere senere. 5 Lønnsutgifter / spesialundervisning Fig. B5 8 Lønnsutgifter i grunnskolen Lønnsutgifter til grunnskole, per elev Lønnsutgifter til grunnskole, per elev Indikatoren viser lønnsutgifter til grunnskole, per elev. (Funksjon 22 og 222, artene art 71.) Indikerer arbeidsproduktiviteten, målt ved lønnsutgiftene per enhet. Lønnsutgifter per elev = (Lønnsutgifter til grunnskole)/(antall elever i kommunale grunnskoler, i fjor)* 7/12)+(Antall elever i kommunale grunnskoler)* 5/12)*1. Data er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Pga. at elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret i forholdet 7/12 for elevtallet i fjor og 5/12 for elevtallet i år. Indikatoren viser driftutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon av undervisning i grunnskolen (funksjon 22) og skolelokaler og skyss (funksjon 222) pluss avsivininger minus dobbeltføringer i kommuneregnskapet som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp osv., per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon av grunnskoleundervisning + skolelokaler/skyss, per bruker. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (f 22, 222), per elev = (Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole)/(antall elever i kommunale grunnskoler, i fjor")* 7/12)+(Antall elever i kommunale grunnskoler)* 5/12)*1. Pga. at elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret i forholdet 7/12 for elevtallet i fjor og 5/12 for elevtallet i år. Figuren viser at lønnsutgiftene utgjør en vesentlig del av de totale utgiftene i grunnskolen, og at lønnsutgiftene samvarierer noe med de totale utgiftene i grunnskolen, spesielt fra år til år innenfor den enkelte kommune. Likevel er det variasjoner mellom kommunene i forholdet mellom lønnsutgiftene i grunnskolen og enhetskostnaden i grunnskolen.

9 9 Lønnsutgiftene i grunnskolen pr. elev i perioden var noe varierende i kommunene i nettverket. I tillegg til at kommunene trolig hadde et ulikt lønnsnivå, kan en del av årsaken til denne variasjonen være elevtallet per skole og den gjennomsnittlige gruppestørrelsen i grunnskolen. I 24 var lønnsutgiftene i Hitra kommune 23% høyere enn i Hemne kommune. Lønnsutgiftene steg i alle kommunen i nettverket i perioden 22 til 24, noe som for en stor del trolig skyldes den generelle økningen i lønnsnivået. Det er verdt å merke seg nedgangen i lønnsutgiftene i Rissa kommune fra 23 til 24. Hemne kommune har de laveste lønnsutgiftene pr. elev i hele nettverket også i 24. Som eksempel kan nevnes at Hitra bruker 11. mer pr. elev til lønnsutgifter. Med 65 elever i vår kommune betyr det at vi bruker vel 7 mill. mindre til lønn pr. år. Lønnsutgifter pr. elev sier noe om skolestruktur, gruppestørrelse (det er sammenheng mellom disse variablene) og voksentetthet. Hemne har en effektiv skolestruktur hvor vi hadde forventninger om å finne større grupper som følge av at Sodin med 55 elever ville slå ut med oppfylte grupper (jfr. kommentarer under Fig. B4). Vi finner at dette ikke slår ut i større grupper og at selv om vi har en gruppestørrelse nokså lik de andre kommunene, så har Hemne lavere lønnsutgifter. Dette kan derfor forklares med lavere voksentetthet. Fig. B6 2 Spesialundervisning i grunnskolen % ,6 4,5 16,2 4,3 16,5 4,7 5,3 1,4 5,5 13,5 1,2, 1,8 16,5 6,6 15,4 5, Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 6,4 15,7 5,4 16,3 6,4 6,9 14,8 6,3 15 8,6 7,6 18 7,9 17,8 5,1 12,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning. Antall elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i vanlig grunnskole, prosent = (Antall elever som får spesialundervisning) / (Antall elever i vanlige grunnskoler) *1. Elever som har mangelfullt utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning ( 5-1 i opplæringsloven). Spesialundervisning ever et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. For elever som får spesialundervisning, skal det utarbeides individuell opplæringsplan. (Slik undervisning kan gis i vanlig klasse i vanlig skole, i egne skoler eller spesialklasser, eller i medisinske og sosiale institusjoner m.m. Denne indikatoren fanger opp spesialundervisning som gis i vanlige grunnskoler.) Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt Indikatoren viser timer spesialundervisning i forhold til samlet antall lærertimer i grunnskolen, og sier noe om bruken av denne type styrkingstimer utenom grunnressursen til undervisning. (mr("årstimer til spesialundervisning"))/((mr("lærertimer totalt, barnetrinn"))+(mr("lærertimer totalt, ungdomstrinn")))*1. Indikatoren viser driftutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon av undervisning i grunnskolen (funksjon 22) og skolelokaler og skyss (funksjon 222) pluss avsivininger minus dobbeltføringer i kommuneregnskapet som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp osv., per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon av grunnskoleundervisning + skolelokaler/skyss, per bruker. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (f 22, 222), per elev = (Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole)/(antall elever i kommunale grunnskoler, i fjor")* 7/12)+(Antall elever i kommunale grunnskoler)* 5/12)*1. Pga. at elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret i forholdet 7/12 for elevtallet i fjor og 5/12 for elevtallet i år.

10 1 Statistikken er her basert på to nøkkeltall - andelen elever sier noe om dekningsgraden, men sier lite om hvor mye hjelp den enkelte får, og andelen timer sier noe om mengden ekstrahjelp som gis. Det er trolig mest å hente på å se disse to nøkkeltallene i sammenheng. Opplæringsloven vil ha en utjevnende effekt, men det er likevel grunn til å tro at inntektsnivå og kommuneøkonomi vil virke inn. Kommunens bruk av spesialundervisning vil påvirke kommunens enhetskostnader i grunnskolen. Samtidig ser vi at den i liten grad kan forklare forskjeller i totale enhetskostnader mellom kommuner. I 24 hadde Rissa kommune den høyeste andelen spesialundervisningstimer og den høyeste andelen av elever som fikk spesialundervisning. Samme år hadde Frøya kommune den laveste andelen elever som fikk spesialundervisning og Hemne kommune den laveste andelen spesialundervisningstimer. Det er verdt å merke seg økningen av spesialundervisningstimer fra 23 til 24 i Hemne kommune og nedgangen i andelen elever som fikk spesialundervisning fra 23 til 24 i Hitra kommune. Hemne kommune har også i 24 lavest antall timer i prosent av antall lærertimer i nettverket. Det er ingen entydig samvariasjon mellom graden av spesialundervisning og enhetskostnaden i grunnskolen.

11 11 6 Undervisningsmateriell / inventar Fig. B7 3 Undervisningsmateriell og inventar/utstyr i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Indikatoren viser driftsutgifter til undervisningsmateriell (funksjon 22 "Grunnskole", art 15 "Undervisningsmateriell"), per grunnskoleelev. Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen = (Driftsutgifter til undervisningsmateriell)/(antall elever i kommunale grunnskoler, i fjor)* 7/12)+(Antall elever i kommunale grunnskoler)* 5/12)* 1. Art 15 "undervisningsmateriell" inneholder bl.a: undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Pga. at elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret i indikatoren i forholdet 7/12 for elevtallet i fjor og 5/12 for elevtallet i år. Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Indikatoren viser driftsutgifter til inventar og utstyr i grunnskolen (funksjon 22, art 2 "Inventar og utstyr"), per elev. Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen = (Driftsutgifter til inventar og utstyr, grunnskoleundervisning)/(antall elever i kommunale grunnskoler, i fjor)* 7/12)+(Antall elever i kommunale grunnskoler)* 5/12)*1. Art 2 "inventar og utstyr" inneholder bl.a: kjøp, leie eller leasing av inventar og utstyr. Mediautstyr, redskaper, kontorinventar, pc og utstyr til pc, verktøy, instrumenter, bøker til folkebibliotek, musikk og videokassetter, kjøkkenutstyr. Pga. at elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret i forholdet 7/12 for elevtallet i fjor og 5/12 for elevtallet i år. Indikatoren viser driftutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon av undervisning i grunnskolen (funksjon 22) og skolelokaler og skyss (funksjon 222) pluss avsivininger minus dobbeltføringer i kommuneregnskapet som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp osv., per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon av grunnskoleundervisning + skolelokaler/skyss, per bruker. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (f 22, 222), per elev = (Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole)/(antall elever i kommunale grunnskoler, i fjor")* 7/12)+(Antall elever i kommunale grunnskoler)* 5/12)*1. Pga. at elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret i forholdet 7/12 for elevtallet i fjor og 5/12 for elevtallet i år. Figuren viser at driftsutgiftene til undervisningsmateriell og inventar og utstyr samlet sett i liten grad samvarierer med de totale enhetskostnadene i grunnskolen. Det er normalt en sterkere variasjon mellom årene for inventar og utstyr enn for undervisningsmateriell. Dette kan ha sammenheng med større innkjøp av datautstyr. Kommunene Frøya og Oppdal hadde de høyeste utgiftene samlet sett til undervisningsmateriell og inventar og utstyr i perioden 22 til 24, og kommunene Hitra og Midtre Gauldal de laveste. Det er verdt å merke seg endringene fra 22 til 23 i kommunene Hemne og Oppdal. For Hemnes del skyldes den økningen

12 12 Indikatorene for driftsutstyr og undervisningsmateriell er ansett som en god indikator på om skolens økonomi er stram. Dette fordi materiell ofte blir en salderingspost. Situasjonen i Hemne i 22 skyldes sannsynligvis innkjøp av nytt inventar / utstyr på Svanem skole. Vi hadde en tilsvarende høy søyle i 21 som skyldes samme forhold vedrørende Vinjeøra skole. Ut fra dette kan vi forvente en tilsvarende økning for 25 forårsaket av ny ungdomsskole. 7 Elevutvikling Fig. B8 14 Elevutvikling i grunnskolen elever ,4 124,1 123,7 112,2 118,9 18,1 118,9 1,6 89,4 88,8 89,5 1,8 93,6 87, ,5 98,2 89,6 98, Antall elever i årstrinn i prosent av antall elever i årstrinn Antall elever i årstrinn i prosent av antall elever i årstrinn Indikatoren viser antall elever på de tre laveste klassetrinnene (1.-3. klassetrinn) i forhold til elever på de tre øverste klassetrinnene (8.-1. klasse). Antall elever i klasse i forhold til antall elever i klasse, prosent = (Antall elever i klasse)/(antall elever i klasse)*1. Indikatoren viser driftutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon av undervisning i grunnskolen (funksjon 22) og skolelokaler og skyss (funksjon 222) pluss avsivininger minus dobbeltføringer i kommuneregnskapet som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp osv., per elev. Den viser kommunens egen tjenesteproduksjon av grunnskoleundervisning + skolelokaler/skyss, per bruker. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (f 22, 222), per elev = (Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole)/(antall elever i kommunale grunnskoler, i fjor")* 7/12)+(Antall elever i kommunale grunnskoler)* 5/12)*1. Pga. at elevtallet er registrert per 1.1. for skoleåret, er elevtallet i indikatoren justert til å samsvare med regnskapsåret i forholdet 7/12 for elevtallet i fjor og 5/12 for elevtallet i år. Figuren viser at kommunene Frøya, Hemne, Hitra (og Rissa), som alle hadde et faktortall høyere enn 1% i ett eller flere av årene i perioden 22-24, kan få kapasitetsutfordringer i ungdomsskolen om noen år.

13 13 8 Opplevd kvalitet Fig. B9 Opplevd kvalitet årstrinn Gir lærerne deg utfordringer som gjør at du får til ditt beste på skolen? Får du nok arbeidsro på skolen? Passer lærerne på at elevene ikke blir mobbet? 3,1 3,1 3,1 d. i pausene? 3,7 3,6 c. sammen med lærerne dine? 3,3 b. sammen med medelevene dine? 3,6 3,6 Trives du: a. med skolearbeidet? Hører lærer / rektor på elevrådet? 3,3 c. bestemme hvordan du skal arbeide med fagene? 2,4 2,3 Får du være med på: a. lage arbeidsplaner? 1,9 2,2 Er de voksne på skolen høflige og vennlige mot deg? 3,4 3,5 d. skolegården? c. de andre rommene på skolen? b. lærebøker/materiell/utstyr? a. undervisningsrommene? 3,3 3,3 3,3 3,3 3,4 Hvor fornøyd er du med skolen du går på? 3,7 3,7 1, 1,5 2, 2,5 3, 3,5 4, Tabellen viser små forandringer fra 24 til 25. De aller fleste parametrene viser meget gode resultater, med verdier over der toppskår er 4.. Vi skårer fortsatt for lavt på spørsmål relatert til elevmedvirkning. Dette arbeider vi målbevisst med. På et oppsummerende spørsmål om hvor fornøyd elevene er med skolen de går på, viser resultatet 3,7. Dette må vi si oss fornøyd med.

14 Fig. B1 14 Opplevd kvalitet ungdomstrinn Gir lærerne deg utfordringer som gjør at du får til ditt beste på skolen? Passer lærerne på at elevene ikke blir mobbet? 2,7 2,7 2,7 2,8 d. i pausene? 3,8 3,8 c. sammen med lærerne dine? 3,1 3,1 b. sammen med medelevene dine? 3,7 3,7 Trives du: a. med skolearbeidet? Hører lærer / rektor på elevrådet? 3, 3, 3,1 3,3 velge arbeidsmåter fagene? 2,1 2,2 Får du være med på å lage arbeidsplaner? 1,9 1,9 Blir du behandlet høflig og med respekt av lærerne på skolen? 3,4 3,5 har du lærrere som tar deg på alvor 3,5 uteområdet? lærebøker/materiell/utstyr? 2,5 2,9 2,9 2,8 Skolebygget? 2, 2,4 Hvor fornøyd er du med skolen du går på? 2,7 3, 1, 1,5 2, 2,5 3, 3,5 4, De fleste parametrene viser små endringer fra 24 til 25. Spørsmål som gjelder om lærerne tar deg på alvor, lærebøker/materiell/utstyr og skolebygninger, viser at elevene er noe mindre fornøyd i 25 sammenlignet med 24. Økt fokus på negativt innemiljø og skolebyggstandard kan være med å forklare nedgangen, men nå er vi i gang med renovering/utbygging. På samme måte som på mellomtrinnet skårer vi for lavt på spørsmål relatert til elevmedvirkning. På et oppsummerende spørsmål om hvor fornøyd elevene er med skolen de går på, viser resultatet 2,7 mot 3, året før. Vi forventer et bedre resultat med ny skole, bedre trivsel og mer tilpassa opplæring, noe vi arbeider målbevisst med. At resultatet vil ligge lavere enn på mellomtrinnet, er ikke unaturlig.