VELKOMMEN TIL NORDRE ØYEN BARNEHAGE Barnehagen har vært i drift siden august 2006

Transkript

1 ÅRSPLAN

2 2

3 VELKOMMEN TIL NORDRE ØYEN BARNEHAGE Barnehagen har vært i drift siden august 2006 Nordre Øyen er en privateid 4-avdelings barnehage med barn i alderen ett til seks år. Barnehagen har store avdelinger som omkranser barnehagens hjerte; et fellesrom med scene og kjøkken. Barnehagens uteområde innbyr til motoriske aktiviteter og kreativ lek. Vi har også en kjøkkenhage, hvor barna er med på å så grønnsaker, og kan sanke bær og frukt. Skogen og marka, i barnehagens umiddelbare nærhet, er i flittig bruk året rundt. Tomters idrettspark er vår nærmeste nabo, og her benytter vi oss av bl.a. kunstgressbanen. Det er de voksne i barnehagen som er avgjørende for hvor god kvalitet barnehagen har. I Nordre Øyen jobber et personale som er stolte av arbeidet sitt, er glade og positive, er kunnskapsrike, tilegner seg gjerne ny kunnskap, er imøtekommende og gode på omsorg. Barnehagens formålsparagraf og samfunnsmandat danner grunnlaget for de verdier barnehagen vår skal bygge på. I formålet ligger ønsket om at barnehagen skal ha et tydelig fundament og legitimitet i et mangfoldig samfunn. En god barndom varer hele livet, og barnehagen er barnas arena hvor de tilbringer store deler av sitt liv frem til skolestart. Vårt ansvar er å gjøre denne arena til et godt og utviklende sted å være. I Nordre Øyen skal Alle barn og voksne skal bli sett, hørt og forstått Alle barn og voksne skal ha minst en venn Alle barn og voksne skal føle eierskap til barnehagen Vi ønsker alle våre brukere en fantastisk tid i Nordre Øyen Barnehage! Katja M. Andersen Daglig leder 3

4 INNHOLD Leders ord s. 3 Innhold s. 4 Mål for arbeidet s. 5 Rammeplanens 7 fagområder s. 8 SPOR s. 11 Et eksempel på praktisk gjennomføring av SPOR s. 12 Pedagogisk dokumentasjon av SPOR s. 13 Øvrig pedagogisk arbeid på Drengestua og Fjøset s. 14 Dagsrytme for Drengestua og Fjøset s. 16 Øvrig pedagogisk arbeid på Stallen og Stabburet s. 18 Dagsrytme for Stallen og Stabburet s. 19 Årets rytme s. 20 4

5 MÅL FOR ARBEIDET Formål for barnehagen Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Lov om barnehager 1 Nordre Øyen barnehage skal jobbe for at alle barn som går i vår barnehage skal trives, oppleve fellesskap og få utfordringer tilpasset sitt utviklingsnivå. Barna har hovedrollen i sin egen læring. De skaper sitt innhold eller sin mening ut av det de har tilgjengelig av ideer, materialer og hendelser. Hva som til syvende og sist blir barnehagens innhold for det enkelte barn varierer. For eksempel vil det å ha venner, i motsetning til det å være ensom, kanskje være mest avgjørende for hva barnet får ut av barnehagetiden. Vårt mål er å sikre at barn og voksne arbeider slik at alle blir sett, inkludert og får medvirke på ulike vis. Det er en kunst å se og nærme seg det barn er opptatt av, og hjelpe dem videre når det er behov for det, men aldri overta. Personalet skal være gode rollemodeller for barna. De skal være tilgjengelige for hvert enkelt barn, slik at alle har samme mulighet til å gå ut av Nordre Øyen barnehage som lykkelige barn med et stort spekter av gode minner. 5

6 Vår visjon: Lek, latter og glede! fordrer oss til å finne barnet i oss og ha det gøy på jobb. Leken ser vi på som en grunnleggende livsog læringsform. Mulighetene hos barn er uendelige, og lekens uendelige variasjon gir barnet redskap i form av reaksjonsmønstre som påvirker barnets videre utvikling. Læring i barnehagen må foregå slik at barn lærer med utgangspunkt i sin egen lyst og nysgjerrighet. Gode læringsprosesser bygger på lek, og som regel styrker gode læringsprosesser barns forutsetninger for å leke. Barnas sanselige og kroppslige væremåter ivaretar vi slik at deres kroppslige uttrykk tillegges like stor vekt som det som uttrykkes verbalt. I naturen er barna spontant aktive, lekende og lærende i et naturmiljø som i seg selv er temmelig tverrfaglig. Mye tyder også på at barn som oppholder seg mye utendørs, forbedrer både helse, konsentrasjon og lekeevne. Av denne grunn skal utelek og turer i Nordre Øyen prioriteres. Vi søker å utvikle barna til å bli selvstendige individer med sunne holdninger og verdier til livet og samfunnet rundt oss. Vi vektlegger høflighet og en anerkjennende væremåte i samhandling med de rundt oss. I praksis vil det si at vi: Hilser når vi møtes og sier ha det når vi drar Lytter til det andre ønsker å si Svarer på andres henvendelser Respekterer forskjellighet Viser empati og omsorg for hverandre Ivaretar barnehagen vår, både ute og inne 6

7 7

8 RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER Pedagogisk virksomhet rettet mot små barn kan både hente sin begrunnelse i barnet selv og i den komplekse virkeligheten barnet tilhører. Fagområdene i rammeplanen kan forstås som ulike tilnærminger til denne virkeligheten, og utgjør en hel verden av muligheter. De er et forsøk på å komme barn i møte med relevant livskunnskap, som gjør en uoversiktlig tilværelse litt mer oversiktlig for små barn. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt, og vil sjelden opptre isolert. Dette sier rammeplanen om fagområdene: Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den non-verbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføring er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. Rammeplanen Kap Kropp, bevegelse og helse. I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn seg selv og verden å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barns seg erfaringer, ferdigheter og kunnskap på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. Rammeplanen Kap Kunst, kultur og kreativitet. Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og 8

9 kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. Rammeplanen Kap Natur, miljø og teknikk. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Rammeplanen Kap Etikk, religion og filosofi. Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppa, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledningen barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Rammeplanen Kap Nærmiljø og samfunn. Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. Rammeplanen Kap. 3.6 Antall, rom og form. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering. Rammeplanen Kap

10 10

11 SPOR I Nordre Øyen barnehage har vi valgt den pedagogiske metoden SPOR, som vår tilnærming til fagområdene. SPOR er barns rett til medvirkning i praksis og dokumentasjonen av den. Vi kan si at medvirkning handler om at vi skaper noe sammen eller hvordan vi virker sammen med andre. Barns medvirkning: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehageloven 3 Å se barnet innebærer mer enn å legge merke til. Gjennom observasjon og samspill ser vi hva barnet er opptatt av, hvilke interesser og behov de har. Vi ser mulighetene barn gir oss og griper fatt i disse. Hvor vi ender på disse reisene er ikke gitt på forhånd, og det er grunnen til at vi ikke kan skrive en årsplan hvor alle årets aktiviteter er valgt på forhånd. Slik finner vi barns SPOR: Formelle observasjonsskjema Daglige uformelle observasjoner Barneintervju Sommerferiemapper Drømmelommer Barnets fortellinger Foreldrekommunikasjon Personalet må sortere og nå frem til kjernen eller summen av barnas interesser og behov, slik at vi står igjen med et eller flere tydelige spor. Vi kan finne et spor som flere er opptatt av, eller vi kan velge et barns unike spor. PRAKTISK PEDAGOGISK GJENNOMFØRING AV SPOR: Når personalet har funnet et spor, omsettes dette i en pedagogisk plan som kan gjennomføres i løpet av 1 eller flere måneder. Sporet blir et tema som skal gjennomsyre de fleste aktiviteter vi gjennomfører i denne perioden. 11

12 ET EKSEMPEL PÅ PRAKTISK GJENNOMFØRING AV SPOR: Meitemarken. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnas interesser, kunnskap og ferdigheter. Barnehageloven 2 FAGOMRÅDE Kommunikasjon, språk og tekst: Kropp, bevegelse og helse: Kunst, kultur og kreativitet: Natur, miljø og teknikk: Etikk, religion og filosofi: Nærmiljø og samfunn: Antall, rom og form: EKSEMPEL PÅ GJENNOMFØRING Intervju i forkant av arbeidet. Lytte til og samtale om hva barnet vet om meitemarken, og hva det ønsker å vite mer om. Låne bøker om tema og lese høyt i samlingsstund. Søke informasjon og bilder på internet. Skrive ned barnas egne fortellinger om meitemark. Intervju ved sporets slutt. Dette handler like mye om hvor barn beveger seg, hvor de retter blikket, i hvilken retning de beveger føttene og hva de griper etter med hendene, som ren motorikk. Vi går turer i skog og mark, åler oss frem på skogbunnen og kjenner på hvordan det kan være å være meitemark. Lage sunn turmat. Støtte barn i å stille vesentlige spørsmål ved virkeligheten de inngår i, og forholde seg aktivt og skapende til det som kan sanses. Lage meitemark av trolldeig og tråd. Lage kulisser og teaterstykke om meitemarken. Teknikk handler først og fremst om å utvikle måter å håndtere fysiske livsbetingelser på. Vi undersøker hvor meitemarken bor, løfter på stein og stokker. Hvem er meitemarken sammen med? Har den hode? Er meitemarken viktig for noe? Være åpne for barnas undring om eksistensielle spørsmål rundt det å være menneske eller dyr. Hvem er vi? Hvem er meitemarken? Har den følelser? Hva skjer når vi fødes eller dør? Det å bidra til å skape et godt liv og et godt samfunn å vokse opp i handler ikke først og fremst om kompetanse, men om verdier og holdninger. Vi ser på nærmiljøet vårt og hvordan vi kan ivareta det. Lære om resirkulering av søppel. Barnets matematiske erfaringer retter seg mot barnet selv, men også mot noe som befinner seg utenfor barnet. Ved å studere meitemarken lærer barnet begreper som over/under, liten/stor, kort/lang. Tall, det å telle og kategorisere lærer barnet ved å studere det vi finner på skogbunnen. 12

13 PEDAGOGISK DOKUMENTASJON AV SPOR Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få frem ulike oppfatninger og åpne for kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Rammeplanen kap.4.2 I Nordre Øyen Barnehage jobber vi aktivt med å dokumentere barnas lek, læring og utvikling. Pedagogisk dokumentasjon er en stadig pågående prosess, noe som hele tiden gjentar seg. En utforskning med blikk både fremover og bakover. Vi tar utgangspunkt i at dokumentasjon er en naturlig del av arbeidet, dvs. at den er en del av arbeidet med barna hvor de er delaktige i dokumentasjonsprosessen. Vår dokumentasjon og barnas egne refleksjoner rundt opplevelsene sine, hjelper oss til å holde barnas egne spørsmål i fokus. Eksempler på hvordan vi dokumenterer vårt arbeid: Dagsrapportbok med bilder og referat av dagen Plansjer med digitalbilder og utdypende tekst og sitater Intervju av barna Utstilling av tredimensjonalt arbeid Billedbøker barna lager selv. F.eks om kongens besøk i Hobøl, store biler de har møtt eller turer til avdelingens tursted Dokumentasjonen av arbeidet på avdelingene forteller oss noe mer enn hva barna har jobbet med. Den forteller oss også noe om hvordan vi som voksne har konstruert barnet. Den setter oss i stand til å se hvordan vi selv forstår vår praksis, hvordan vi forholder oss til barnet, foreldrene og åpner for selvrefleksjon og diskusjon. 13

14 ØVRIG PEDAGOGISK ARBEID PÅ DRENGESTUA OG FJØSET Barna på Fjøset og Drengestua blir delt opp i klubber etter hvilket årstall de er født. Disse klubbene møtes til lek og aktiviteter en gang i uka. Innholdet i gruppene er tilpasset barnas alder og interesser. I tillegg har avdelingene blandede grupper med aktiviteter en dag i uken. Her tar vi i bruk barnehagen, skolens gymsal, skogen og idrettsparken til aktivitetene. Avdelingene har også en fast turdag til barnehagens tursted. ALDERSBESTEMTE KLUBBER: 3-ÅRSKLUBBEN Hovedtema: Snakkepakken Snakkepakken er et språkutviklingsverktøy for barnehage og skole. Vi vet at ordforrådet ved treårsalder kan forutsi hvordan leseforståelsen blir ved sekstenårsalder (Frost m.fl.2005), og da ønsker vi å bidra til optimale læringsbetingelser og stimulere språkutviklingen til barna her hos oss. 4-ÅRSKLUBBEN Hovedtema: Natur og friluft Vi går tur til barnehagens tursted, idrettsparken eller Gullenga ved Hobøl elva. Her skal vi lære mer om naturen, årstider og riktig bekledning til de forskjellige årstidene. Barna skal bli glade i naturen og lære å bruke den riktig. Vi er miljødetektivene. 5-ÅRSKLUBBEN Hovedtema: Vennskap og egenverd Barna blir bedre kjent med hverandre før skolestart. De vil få oppgaver relatert til skolen og besøke skolegården for å bli bedre kjent. Vi legger vekt på at barna skal bli trygge på seg selv. Vi snakker om å tro på seg selv, stå for egne meninger, respektere at alle er forskjellige og ha orden på egne saker. Barna skal bli mer bevisste på at de er eldst i barnehagen. For å forsterke følelsen av å være størst får 5-åringene dra på turer og delta på aktiviteter som er lagt opp spesielt for dem. En gang i måneden 14

15 møtes vi til en felles turdag for barnehagene i Tomter. Her blir vi kjent med alle barna som skal begynne på skolen den kommende høsten. Det å være eldst medfører også ansvar overfor de yngste barna. Derfor vil vi ha en fadderordning som innebærer at de passer på og hjelper 3-åringene. De vil også få oppgaver av oss voksne hvor de kan hjelpe til i det daglige. OVERGANG BARNEHAGE TIL SKOLE For at overgangen mellom barnehage og skole skal bli en positiv opplevelse for barna som går ut av Nordre Øyen, starter vi forberedelsene tidlig. 5-årsklubben er tilrettelagt slik at barna skal få en innføring i hva som møter dem av utfordringer på skolen, både faglig og sosialt. I 5-årsklubben blir barna presentert for skolerelaterte oppgaver, slik at de har kjennskap til oppgaveformen før de begynner på skolen. Dette gir en trygghet i form av å mestre samtidig som barna ser en sammenheng mellom barnehage og skole. Samtidig passer vi på at nysgjerrigheten opprettholdes slik at de ikke vil kjede seg med oppgavene de får på skolen. I Hobøl kommune er det et nært samarbeid mellom skolen og barnehagene. Barnehagene benytter en felles mal og rutine for gjennomføring av vårens samtaler med foresatte til skolestartere. I denne samtalen avtales hvilken informasjon om barnet foreldrene ønsker skal overføres til skolen. Kun informasjon som foresatte har samtykket til overleveres. Skolen inviterer barna med deres foresatte til en prøveskoledag løpet av våren, et besøk vi forbereder barna på gjennom hele året. Et høydepunkt for alle barna! 15

16 DAGSRYTME FOR DRENGESTUA OG FJØSET Klokken Hva Hvordan Hvorfor 07:00- Frokost 08:15 08:15-09:10 09:10-09:20 09:20-10:45 10:45-11:00 11:00-11:45 12:00-14:15 14:30-15:00 15:00-17:00 Frilek Samling Organiserte aktiviteter Rydde, dekke på og vaske hender Lunsj Utelek/hvile Vaske hender Frukt og knekkebrød Frilek ute eller inne Barna spiser etter hvert som de kommer på avdelingen Barna velger hvilke aktiviteter de ønsker å være med på. Dagens aktiviteter gjennomgås, barna får vite hvilken gruppe de er på og hva de skal være med på. Sang. Pedagogisk tilrettelagte aktiviteter i grupper eller turdag. Barna hjelper til med å rydde avdelingen. Ukens ordensbarn hjelper til med å dekke bordet. Barna lærer hvordan hendene vaskes. På avdelingen eller ute på tur Vi leker ute i barnehagen. De som fortsatt sover, tar seg en hvil Vi spiser på avdelingen eller ute Barna velger selv hva de vil leke med Et viktig måltid for en god dag. Vi øver på bordskikk, gode matvaner og opplever fellesskap med hverandre. Barna får en god start på dagen. Tar egne valg og får trening i sosial kompetanse. Få oversikt over dagen. Lære seg å lytte, vente på tur og oppleve gleden ved å samles til sang og samtale. Mindre grupper gir bedre forutsetning for læring og personalet en stor mulighet for å se det enkelte barns behov. Å få delta i hverdagsaktiviteter er viktig for å få eierskap til barnehagen, samt for å utvikle ferdigheter. God hygiene er viktig for å unngå sykdom eller spre bakterier. Vi lærer bordskikk. Barna får et positivt forhold til mat og opplever måltidet som en hyggelig stund. Bli vant til å være ute i all slags vær. Grovmotorisk trening. Et lite måltid med frukt eller grønnsaker gjør at barna holder seg i gang frem til middag hjemme. Gir en god avslutning på dagen 16

17 17

18 ØVRIG PEDAGOGISK ARBEID PÅ STALLEN OG STABBURET På småbarnsavdelingene våre jobber vi kontinuerlig med omsorg og trygghet, da dette er viktig for små barns tilknytning. Vi er sensitive i forhold til barnas behov og hvordan vi kan dekke disse. Livet her er preget av barn som lever livet der de er til en hver tid. Rutiner, hverdagslige gjøremål, uteliv, lek, gråt, sang, humor og latter danner grunnlaget for arbeidet vårt. Vi er opptatt av at barna skal oppleve mestring, glede, vennskap og anerkjennelse. Vi jobber for å gi barna en arena hvor de kan være med på å skape sin egen og andres identitet og kultur. Barnet danner seg selv, og dannes i samspill med andre, derfor ser vi viktigheten av tilstedeværende og nysgjerrige voksne, som varsomt hjelper barna i kommunikasjonen med omverdenen. Leken skal ha en fremtredende plass på avdelingen. Den er en frivillig aktivitet og har en verdi i seg selv. Toddleren er ett- og toåringen som aktivt handlende menneskekropp. Det er i den kroppslige tumleleken at ett- og toåringer virkelig får vist både sin sosiale og kulturelle kapasitet. Gunvor Løkkens toddlerstudier (2000, 2004) viser at slik lek har tre klare kjennetegn: Toddlerkroppen er i seg selv lekens viktigste spiller, som for eksempel i fellesløping frem og tilbake mellom to punkter i et rom Toddlerkroppen utfolder seg rundt store lekelementer, som for eksempel tomme pappesker eller madrasser De voksne er oppmerksomt tilstede på sidelinjen og lar leken gå sin gang, uten å blande seg unødvendig inn Flere dager i uken deler vi barnegruppa i smågrupper, slik at vi skaper rom for et godt samspill mellom barna. Dette gir også oss voksne en større mulighet til å observere barna og legge til rette for aktiviteter som møter barna der de er i sin utvikling. Vi følger opp barnas initiativ og på denne måten medvirker også de minste til sin egen hverdag i barnehagen. 18

19 DAGSRYTME FOR STALLEN OG STABBURET Klokken Hva Hvordan Hvorfor 07:00- Frokost 08:15 08:30-10:30 10:30-10:45 10:45-11:00 11:00-11:30 11:30-14:15 14:15-14:45 14:45-15:15 15:00-17:00 Frilek ute/inne eller organiserte aktiviteter. Rydding og håndvask Samlingsstund Lunsj Bleieskift, dotrening og soving Frukt og knekkebrød Bleieskift og do-trening Frilek ute eller inne Barna spiser etter hvert som de kommer på fellesrommet Barna velger hvilke aktiviteter de ønsker å være med på. Alle rydder avdelingen, vi går på badet og vasker hender. Vi samles til sang, eventyr og samtale Vi spiser på avdelingen eller på tur i skogen. Barna sover i egne vogner utendørs Vi spiser på avdelingen eller ute Barna får tørr bleie ved behov eller mulighet til å trene på potte/do Barna velger selv hva de vil leke med Et viktig måltid for en god dag. Vi øver på bordskikk, gode matvaner og opplever fellesskap med hverandre. Barna får en god start på dagen. Tar egne valg og får trening i sosial kompetanse. Barna lærer å rydde etter endt lek. Vi lærer hygiene. Lære seg å lytte, vente på tur og oppleve gleden ved å samles til sang og samtale. Vi lærer bordskikk. Barna får et positivt forhold til mat og opplever måltidet som en hyggelig stund. De minste barna trenger søvn for å samle krefter til resten av dagens gjøremål. Et lite måltid med frukt eller grønnsaker gjør at barna holder seg i gang frem til middag hjemme. Mange av barna trenger ny bleie og det er aldri for tidlig å trene på og gå på do. Gir en god avslutning på dagen 19

20 ÅRETS RYTME PERIODE HVA HVORDAN? SKJER? August Oppstart til nytt barnehageår Vi blir kjent med de nye barna. Foreldremøte September-November Høsten Vi fordyper oss i årstiden. Brannvern uke 24.oktober FN-dagen, Foreldrekaffe Foreldresamtaler Desember Jul Julebudskapet Advent markeres Lucia-markering Nissefest Barnas julebord Januar-Mars Vinteren Vi fordyper oss i årstiden. Nordre Øyen Mesterskap Uke 6 Samisk uke Fastelavn og karneval April-Mai Våren Vi fordyper oss i årstiden Påskebudskapet Påskefrokost Vi forbereder 17.mai Overføringssamtaler for skolestartere Foreldresamtaler Foreldremøte/temakveld Juni Sommeren Avslutning for førskolegruppa Juli Sommeren Sommerferieavvikling 20