ENGERDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 ENGERDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunehuset Enger Dato: Tidspunkt: 19:00 Forfall meldes snarest på tlf , eventuelt mobiltlf , som sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkeltsaker, må det meldes fra om dette til ordfører. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Side1

2 Saksnr Innhold PS 15/55 Referatsaker PS 15/56 Salg av Engerdal Høvleribygg PS 15/57 Endringer i eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verker og bruk - Høring PS 15/58 Endringer i Arbeidsmiljøloven - midlertidig ansettese og helgearbeid PS 15/59 Strategisk næringsplan Engerdal kommune - Tiltaks- og handlingsplan PS 15/60 Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak PS 15/61 Økonomiplan PS 15/62 Grunnlag for planstrategi PS 15/63 Godkjenning av vedtekter for Engerdal Frivilligsentral PS 15/64 Engerdal i sentrum - Godkjenning av revidert utgave pr juli 2015 for delprosjekt Engerdal Torg PS 15/65 Gratis/redusert leieavgift for Engerdalshallen for aktiviteter for barn og unge I og med at dette er siste kommunestyremøte i denne valgperioden blir det ekstra servering og alle skal takkes av. Engerdal kommune, Lars Erik Hyllvang Ordfører Side2

3 PS15/55Referatsaker RS15/9Protokollfraforrigemøte Side3

4 Engerdal kommune Saksmappe: 2015/ /2015 Saksbehandler: Håvard Haug Saksframlegg Salg av Engerdal Høvleribygg Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 15/166 Formannskapet /56 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Møtereferat styremøte Engerdal Høvleribygg mulig salg av høvleribygget Behandling i Formannskapet Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Generalforsamlingen i Engerdal Høvleribygg A/S anbefales å godkjenne salg av høvleribygget til 3- Visjon A/S for kr 1. mill. Rådmannens forslag til innstilling: Generalforsamlingen i Engerdal Høvleribygg A/S anbefales å godkjenne salg av høvleribygget til 3- Visjon A/S for kr 1. mill. Bakgrunn: Engerdal kommune har som eier av Engerdal Høvleribygg mottatt henvendelse fra selskapet vedrørende et eventuelt salg av høvleribygget (selve bygget). Styret i Engerdal Høvleribygg A/S har mottatt henvendelse fra 3-Visjon A/S med et ønske om å kjøpe selve høvleribygget, dvs de lokalene de nå leier av Engerdal Høvleribygg A/S. De har forespeilet en pris på kr 800 til kr 1 mill. Styret gjorde følgende vurdering i saken: Da kommunestyret vedtok å leie ut lokalene til 3-Visjon, vedtok det også at 3-Visjon skulle ha forkjøpsrett til lokalene. Den er innarbeidet i husleieavtalen. Styret tolker denne forkjøpsretten slik at det ikke er nødvendig å by fram bygget offentlig før 3-Visjon benytter sin forkjøpsrett. Bokført verdi av bygget pr vil være kr En takst utført våren 2013 av Rolf Meeg, Trysil, går ut på at byggets markedsverdi da var kr kr. Etter dette har bygget fått eget varmeanlegg og strømforsyning. Taksten var redusert med for Side4

5 disse manglene. Leietaker har gjort styret oppmerksom på at det er nødvendig å utbedre sørveggen på bygget der muren flasser mer og mer. Det renner også inn vann på gulvet ved sterkt regn fra sør. 3-Visjon vil forsyne bygget med ny oppvarming hvis de blir eier av det. Etterspørselen etter industrilokaler på Drevsjø, med den størrelse som høvleribygget har, er liten eller ingen. 3-Visjon AS har vært en god leietaker som hele tiden har betalt husleien punktlig. Selskapets hovedaksjonær er nå også engasjert i en virksomhet under oppstart i Särna i Sverige. Produktet der er hus som ligner på dem som produseres på Drevsjø, men beregnet på kledning både innvendig og utvendig. For Engerdal kommune er det fremste målet at det skal være aktivitet i lokalene. Hvis 3-Visjon nå kjøper lokalene selv, er dette etter styrets mening at klart signal om at 3-Visjon har tenkt å fortsette produksjon på Drevsjø. Og at en flytting til Särna, som det kunne være nærliggende å tenke seg, ikke er så sannsynlig. Styret har for en tid siden foreslått for Engerdal kommune som eier av Engerdal Høvleribygg AS, at bygningen overføres til kommunen og inngår i dens bygningsmasse, og at selskapet Engerdal Høvleribygg AS deretter oppløses. Siden denne henvendelsen ikke er behandlet av kommunen ennå, er det styret som må ta stilling til 3- Visjons søknad. Saken er av en slik karakter at den må avgjøres i ekstraordinær generalforsamling, det vil si av ordføreren. Praksis er at ordføreren først hører hva formannskap og kommunestyret mener. 3-Visjon byr mellom og NOK for bygget. Hvis en byr fram bygget offentlig, vil en få vite hva markedet mener at bygget er verdt. Det kan like gjerne være under 3-Visjons bud som over. Styret oppfatter ikke at vi har en situasjon hvor vi kan diktere prisen. Hvis vi ikke selger til 3-Visjon, må vi være forberedt på at vi må skaffe ny leietaker til lokalene om kort tid. Engerdal Høvleribyggs økonomi tåler ikke at leieinntektene uteblir, selv ikke for kort tid. Da må selskapet igjen be eieren om mer egenkapital, alternativt at selskapet avvikles og at kommunen overtar bygget. Styret i Engerdal Høvleribygg A/S behandlet saken i styremøte den 6/8-15 og fattet følgende vedtak: Styret tilbyr 3-Visjon AS å kjøpe Engerdal Høvleribyggs lokaler på Drevsjø for NOK 1,0 mill, med forbehold om godkjenning av en ekstraordinær generalforsamling. Vurdering: Det er Ordfører som er generalforsamling i Engerdal Høvleribygg A/S, men det har vært tradisjon for at saker av stor betydning for selskapet fremmes for kommunestyret for rådgivende vedtak her. Selve høvleribygget og utleie av dette er den eneste inntektsmuligheten selskapet har og et salg av dette betyr i praksis at selskapet må avvikles. Engerdal Høvleribygg A/S har hatt økonomiske utfordringer de senere årene og kommune som eneeier har to ganger måttet gå inn med mer egenkapital. Uansett om bygget selges eller ikke mener rådmannen det ville være riktig å avvikle selskapet og heller drifte bygget som et kommunalt utleiebygg hvis bygget ikke selges. I forhold til EØS regelverk om offentlig støtte bør eiendom som et utgangspunkt selges til markedsverdi. Dvs enten selges på det åpne markedet etter en budrunde, eller selges til en på forhånd utført takst. Hvis Side5

6 en eiendom selges under markedsverdi skal differansen mellom salgssum og markedsverdi regnes som offentlig støtte. Det er altså lov å selge til under markedsverdi så lenge det beregnede støttebeløp en bedrift mottar er under ,- euro i løpet av de 3 siste år, dvs mellom 1,8 og 1,9 mill nkr. Høvleribygget ble i 2013 taksert til kr 1,25 mill, da med fratrekk av kr ,- for manglende egen oppvarming og strømtilførsel. Dette er nå på plass. Takst etter 2013 forhold er da kr 1,75 mill. Det er vanskelig å anslå markedsverdi på bygget uten å legge det ut på åpent salg. Imidlertid er ikke etterspørselen etter industribygg stor i Engerdal og det er etter rådmannens vurdering ikke grunn til å tro at verdien er høyere enn i 2013, mer trolig er den lavere. Hvis bygget selges til kr 1 mill må altså kr ,- formelt sett anses som en form for tilskudd og kommunen må da innhente opplysninger fra 3- Visjon A/S for å forsikre seg om at sum offentlig tilskudd siste 3 år ikke overstiger euro. Et alternativ er å legge bygget ut for salg på det åpne markedet. Det er da mulig prise kan bli høyere enn 1 mill, men den kan også da bli lavere. 3-Visjon A/S har i sin leieavtale forkjøpsrett på bygget, slik kommunestyrevedtaket i 2012 forutsatte. Dette betyr at 3-Visjon A/S ikke trenger å være med i en åpen budrunde, men kan tre inn i høyeste bud. Et salg på det åpne markedet kan også medføre at 3-Visjon A/S ikke leger har lokaler i Engerdal og må flytte produksjonen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at høvleribygget selges til 3-Visjon A/S til kr 1. mill for å sikre fortsatt drift av 3- Visjon i Engerdal kommune. Side6

7 Styremøte 6. august 2015 Epost. Deltakelse: Vegard Drevsjømoen, Harry Svenmoen og Knut Eggen Sak: Mulig salg av lokaler til 3-Visjon AS Vår leietaker 3-Visjon AS har meldt interesse for å kjøpe høvleribygget på Drevsjø, det vil si de lokalene 3-Visjon leier. "Drevdagen Härmed ansöker 3-Visjon AS om att få köpa dom av Engerdal Hövleribygg hyrda lokalerna på Drevsjö. Vi önskar inleda förhandlingar snarast. Vi ser för oss att ett förhandlingspris bör ligga mellan 800 tusen och en miljon. Jarle Mosshäll Jarle Mosshäll 3-Visjon AS Drevsjömoen Kopparleden Drevsjö Norge Da kommunestyret vedtok å leie ut lokalene til 3-Visjon, vedtok det også at 3-Visjon skulle ha forkjøpsrett til lokalene. Den er innarbeidet i husleieavtalen. Jeg tolker dette som at det ikke er nødvendig å by fram bygget offentlig før 3-Visjon benytter sin forkjøpsrett. Bokført verdi av bygget pr vil være kr En takst utført våren 2013 av Rolf Meeg, Trysil, går ut på at byggets markedsverdi da var kr kr. Etter dette har bygget fått eget varmeanlegg og strømforsyning. Taksten var redusert med for disse manglene. Jarle Moshäll har gjort meg oppmerksom på at det er nødvendig å utbedre sørveggen på bygget der muren flasser mer og mer. Det renner også inn vann på gulvet ved sterkt regn fra sør. 3-Visjon vil forsyne bygget med ny oppvarming hvis de blir eier av det. Etterspørselen etter industrilokaler på Drevsjø, med den størrelse som høvleribygget har, er liten eller ingen. 3-Visjon AS har vært en god leietaker som hele tiden har betalt husleien punktlig. Selskapets hovedaksjonær er nå også engasjert i en virksomhet under oppstart i Särna i Sverige. Produktet der er hus som ligner på dem som produseres på Drevsjø, men beregnet på kledning både innvendig og utvendig. Side7

8 For Engerdal kommune er det fremste målet at det skal være aktivitet i lokalene. Hvis 3- Visjon nå kjøper lokalene selv, er dette etter styrets mening at klart signal om at 3-Visjon har tenkt å fortsette produksjon på Drevsjø. Og at en flytting til Särna, som det kunne være nærliggende å tenke seg, ikke er så sannsynlig. Styret har for en tid siden foreslått for Engerdal kommune som eier av Engerdal Høvleribygg AS, at bygningen overføres til kommunen og inngår i dens bygningsmasse, og at selskapet Engerdal Høvleribygg AS deretter oppløses. Siden denne henvendelsen ikke er behandlet av kommunen ennå, er det styret som må ta stilling til 3-Visjons søknad. Saken er av en slik karakter at den må avgjøres i ekstraordinær generalforsamling, det vil si av ordføreren. Praksis er at ordføreren først hører hva formannskap og kommunestyret mener. 3-Visjon byr mellom og NOK for bygget. Hvis vi byr fram bygget offentlig, vil vi få vite hva markedet mener at bygget er verdt. Det kan like gjerne være under 3-Visjons bud som over. Jeg oppfatter ikke at vi har en situasjon hvor vi kan diktere prisen. Hvis vi ikke selger til 3-Visjon, må vi være forberedt på at vi må skaffe ny leietaker til lokalene om kort tid. Engerdal Høvleribyggs økonomi tåler ikke at leieinntektene uteblir, selv ikke for kort tid. Da må selskapet igjen be eieren om mer egenkapital, alternativt at selskapet avvikles og at kommunen overtar bygget. Forslag til vedtak: Styret tilbyr 3-Visjon AS å kjøpe Engerdal Høvleribyggs lokaler på Drevsjø for NOK 1,0 mill, med forbehold om godkjenning av en ekstraordinær generalforsamling. Vegard Drevsjømoen skriver: Ja, jeg mener at en innstilling på 1 million er er god måte å gjøre det på, for å prøve å unngå konkurs. Jeg følger og støtter derfor innstillingen til styreleder. Harry Svenmoen skriver: For å ha en innstilling klar og en sluttstrek fra Styret i E.H. AS innstiller jeg også på Salg til 3-Visjon AS for 1, mill. kr. Kommentar: For øvrig sitter E.H. AS på en bankgaranti fra 3-Visjons eiere, som under en konkurs vil tre inn. Jeg sitter også med en følelse av at videre drift av produksjon i lokalene på Drevsjø er usannsynlig. (evt. flyttes til Sverige) Det snakkes også om et øyeblikkelig videresalg av bygget, vil bygget da bli brukt til industri, eller som et lagerlokale. Kan dette avklares? Innstillingen er dermed enstemmig vedtatt. Side8

9 Engerdal kommune Saksmappe: 2015/ /2015 Saksbehandler: Terje Vestad Saksframlegg Endringer i eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verker og bruk - Høring Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 15/164 Formannskapet /57 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Høring om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Øvrige saksdokumenter: Behandling i Formannskapet Lage Trangsrud fremmet følgende tilleggsforslag til rådmannens forslag til innstilling: «og ca 90 % av inntektene fra verker og bruk» settes inn til slutt i første setning i pkt. 2 i rådmannens forslag til vedtak. Gunveig E. Eggen fremmet følgende forslag til innstilling: Engerdal kommune mener regjeringens foreslåtte endring vedrørende eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner m.v. i verker og bruk, jfr. vedlagt høringsdokument, innebærer en vesentlig støtte til næringslivet. Votering: Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling med Trangsruds tilleggsforslag vedtatt 4 mot 1 stemme som ble avgitt for Gunveig E. Eggens forslag. Innstilling i Formannskapet : 1. Engerdal kommune er sterkt imot regjeringens foreslåtte endringer vedrørende eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verker og bruk, jfr. vedlagte høringsdokument. 2. De foreslåtte endringene vil medføre et inntektsbortfall på 23,4 prosent av kommunens samlede eiendomsskatt og ca 90 % av inntektene fra verker og bruk. For en distriktskommune som Engerdal, med få alternative inntektsmuligheter, vil et slikt forslag få drastiske konsekvenser for kommunens evne til å kunne ivareta våre lovpålagte oppgaver og forpliktelser. 3. Engerdal kommune ber regjeringen om å avslutte det videre arbeidet med de foreslåtte endringer i eiendomsskatteloven snarest. Side9

10 Rådmannens forslag til uttalelse: 4. Engerdal kommune er sterkt imot regjeringens foreslåtte endringer vedrørende eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verker og bruk, jfr. vedlagte høringsdokument. 5. De foreslåtte endringene vil medføre et inntektsbortfall på 23,4 prosent av kommunens samlede eiendomsskatt. For en distriktskommune som Engerdal, med få alternative inntektsmuligheter, vil et slikt forslag få drastiske konsekvenser for kommunens evne til å kunne ivareta våre lovpålagte oppgaver og forpliktelser. 6. Engerdal kommune ber regjeringen om å avslutte det videre arbeidet med de foreslåtte endringer i eiendomsskatteloven snarest. Bakgrunn: Finansdepartementet har sendt på høring forslag til endring i reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verker og bruk i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt i kommunane (eigedomsskattelova). Høringsfristen er 18. september I høringsnotatet legger departementet fram to alternative forslag: Alternativ 1 innebærer at produksjonsutstyr og installasjoner skal fritas for eiendomsskatt. Alternativ 2 ikke bare fritar slikt utstyr, men innebærer at verker og bruk opphører som egen kategori med den følge at slike eiendommer eiendomsbeskattes som alminnelig næringseiendom. Videre utdypes det i kap følgende: I noen verker og bruk vil disse innretningene utgjøre den vesentlige delen av det faste anlegget. Dette kan for eksempel være tilfelle i store industrianlegg, hvor det gjerne er en rekke større installasjoner med nær tilknytning til produksjonsprosessen, og i teleanlegg. I slike anlegg vil installasjoner ofte ikke ha noen funksjon utenom produksjonsvirksomheten. For slike verker og bruk kan begge forslagene medføre at det vesentlige av eiendommen ikke blir beskattet. I kap. 4 heter det at; Begge de skisserte alternativene vil innebære betydelige skattelettelser for næringslivet i kommuner som har innført eiendomsskatt. Lettelsen for næringslivet motsvares av inntektsbortfall for vertskommunene. Forrige gang eiendomsskatt på verker og bruk ble vurdert endret, var i forbindelse med proposisjon 1 ( ) Skatter, avgifter og toll 2012, men ble besluttet ikke å gå videre med saken i proposisjon 1 ( ) Skatter, avgifter og toll Det heter i denne proposisjonen: Det har ikke vært mulig å finne noen lovteknisk løsning som gir enklere regler som likestiller ulike typer næringseiendom uten å påvirke de berørte kommuners økonomi på en uønsket måte. På denne bakgrunn har regjeringen besluttet ikke å gå videre med saken. Vurdering: Nettanlegg, kraftlinjer og teleanlegg er alle omfattet av høringsforslaget. Dette er fordi nettanlegg anses som selvstendige verk og bruk og takseres uavhengig vannkraftanleggene. Det innebærer at kommunene Side10

11 vil miste opp mot samtlige eiendomsskatteinntekter fra slike anlegg. Dersom forslaget går gjennom vil det ha store konsekvenser for Engerdal kommune. Inntektsbortfallet vil anslagsvis være på 23,4 % på verker og bruk. I 2015 er samlet eiendomsskatt budsjettert med kr Av dette utgjør verker og bruk kr Noen flere konsekvenser og urimeligheter i forbindelse med evt. endring av eiendomsskatten på verker og bruk: Eiendomsskatt har eksistert i lang tid og omfatter industrianlegg, prosessanlegg, vindkraftanlegg, kraftlinjer etc. Integrerte maskiner og tilbehør har i alle år inngått i skattegrunnlaget. Forslaget innebærer et brudd på samfunnskontrakten som ligger til grunn for kommunenes samtykke til naturinngrepene. Forslaget vil berøre alle kommuner med verker og bruk. Forslaget er dramatisk for kommunene (anslått av departementet til om lag 1,2 milliarder kroner i reduksjon, sannsynligvis er beløpet mye høyere). Forslaget bør trekkes eller utredes i lovutvalg. Forslaget flytter skatteinntektene fra kommunene til staten: o Siden eiendomsskatten kommer i fradrag og i grunnlaget i de statlige skatteordningene (inntektsskatt og særskatt), blir effekten for skatteyter mindre. Departementet har anslått dette til om lag 300 millioner kroner, men beløpet er trolig høyere. Det har vært mange tvistesaker i forbindelse med fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Et nytt grensesnitt kan medføre enda flere slike saker. Forslaget er i strid med regjeringens løfte om at kommunene skal få beholde større del av inntektene fra virksomhetene som skjer lokalt. Regjeringens forslag vil ha særlig negativ effekt på industrikommunene, distriktskommunene med ensidig næringsliv og kommuner med naturbasert industri. Kommuner med vindkraftanlegg, teleanlegg og store kraftlinjer vil miste det vesentlige av inntektene fra disse. Det finnes ingen andre kommunale inntekter fra slike anlegg i dag. (Forslaget får ikke betydning for fastsettelsen av eiendomsskattegrunnalegt for vannkraftanlegg). Bortfall av kr kroner i inntekter vil ha store konsekvenser for Engerdal kommune. Rådmannen vil peke på at inntektsbortfall i nevnte størrelse kan medføre: Kommuneorganisasjonen må redusere antall ansatte / årsverk. Tjenestetilbudet vil bli svekket/redusert. Dette vil kunne ramme førskolebarn, skolebarn, ressurskrevende brukere og pleietrengende. Generell driftsnedskjæringer Tilskudd til lag, foreninger Generell satsing på næringslivet Reduserte investeringer med færre oppdrag til entreprenører/næringsdrivende. Konklusjon: Som innstilling. Side11

12 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 12/388 SL HWH/KR Høring om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Finansdepartementet sender med dette på høring forslag om endring i reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Etter gjeldende regler skal arbeidsmaskiner mv. tas med i eiendomsskattegrunnlaget når de anses å være ein part av sjølve føretaket. Regelen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis. Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Regelen er kritisert for å være skjønnsmessig og skape uforutsigbarhet. I høringsnotatet legger departementet fram to alternative forslag. Alternativ 1 innebærer at produksjonsutstyr og installasjoner skal fritas for eiendomsskatt, mens alternativ 2 ikke bare fritar slikt utstyr, men også innebærer at verk og bruk opphører som egen kategori med den følge at slike eiendommer eiendomsbeskattes som alminnelig næringseiendom. Forslagene får ikke betydning for fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg. Høringsnotatet er lagt ut på Finansdepartementets nettsider. Vi vil understreke at den enkelte høringsinstans må vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner e.l. Høringsfristen er 18. september For å avgi høringsuttalelse, gå til høringen på og bruk den digitale løsningen for høringsuttalelse. Innsendte høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med Postadresse Postboks 8008 Dep 0030 Oslo postmottak@fin.dep.no Kontoradresse Akersg. 40 Telefon Org. nr Skattelovavdelingen Telefon /33 Telefaks Side12

13 øvrige høringsuttalelser. Med hilsen Ole Todal Jenssen e.f. lovrådgiver Hallvard Wiesener Haga seniorskattejurist Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2 Side13

14 Engerdal kommune Saksmappe: 2015/ /2015 Saksbehandler: Terje Vestad Saksframlegg Endringer i Arbeidsmiljøloven - midlertidig ansettelse og helgearbeid Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 15/162 Formannskapet /58 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Interpellasjon fra Arbeiderpartiet v/lage Trangsrud: Endringer i arbeidsmiljøloven 2 Svar på interpellasjon fra Arbeiderpartiet v/lage Trangsrud Øvrige saksdokumenter: Arbeidsmiljøloven Behandling i Formannskapet Lage Trangsrud fremmet følgende forslag til innstilling: 1. Engerdal kommune skal praktisere arbeidsmiljøloven slik at arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig kan avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helligdag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på søn- eller helgedag, jfr AML 10-8 (4) 2. Engerdal kommune benytter ikke adgangen til å inngå midlertidige avtaler på generelt grunnlag, jfr AML 14-9 bokstav f. Gunveig E. Eggen fremmet følgende forslag til innstilling: Engerdal kommune følger til enhver tid norsk lov vedtatt av Stortinget. Ralf Edstrøm fremmet følgende forslag til innstilling: Engerdal kommune forholder seg til de endringer som er vedtatt i arbeidsmiljøloven. Votering: Forslaget fra Lage Trangsrud ble ansett som det mest ytterliggående og ble stemt over først. Lage Trangsruds forslag vedtatt 3 mot to stemmer. Det ble ikke votert over forslagene fra Gunveig E. Eggen og Ralf Edstrøm. Innstilling i Formannskapet : 1. Engerdal kommune skal praktisere arbeidsmiljøloven slik at arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig kan avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helligdag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på søn- eller helgedag, jfr AML 10-8 (4) Side14

15 2. Engerdal kommune benytter ikke adgangen til å inngå midlertidige avtaler på generelt grunnlag, jfr AML 14-9 bokstav f. Rådmannens forslag til innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Bakgrunn: 1.0 Interpellasjon Lage Trangsrud har lagt fra en interpellasjon i kommunestyrets møte i mai vedr. endringene i arbeidsmiljøloven, jfr. sakens vedlegg 1. Ordføreren har i sitt tilsvar (se vedlegg 2) gitt tilbakemelding om at saken vil bli utredet av rådmannen for å bidra til en forsvarlig utredning. 2.0 De viktigste lovendringene Stortinget har vedtatt en del endringer i Arbeidsmiljøloven. Endringene trådte i kraft Arbeidsgiver kan inngå avtale med tillitsvalgte lokalt om daglig arbeidstid inntil 12,5 timer ved gjennomsnittsberegning, jf. arbeidsmiljøloven 10-5 (2). Grensene for å arbeide overtid pr. uke og fire uker ved avtale med tillitsvalgte lokalt, utvides til hhv. 20 og 50 timer. De årlige rammene for hva som tillates av overtid, endres imidlertid ikke, jf. arbeidsmiljøloven 10-6(5). Arbeidstilsynets adgang til å tillate overtidsarbeid utvides til 25 timer i løpet av en uke, jf. arbeidsmiljøloven 10-6 (6). Det er vedtatt en begrensning i samlet arbeidstid. Gjennomsnittsberegning av den ukentlige arbeidstid og overtid, må ikke samlet overstige 69 timer i noen uke, jf. arbeidsmiljøloven 10-6 (8). Adgangen til søn- og helgedagsarbeid utvides noe ved at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale en arbeidstidsordning som innebærer at det ukentlige fridøgn minst hver fjerde uke og ikke som i dag hver tredje uke skal falle på en søn- eller helgedag, jf. arbeidsmiljøloven 10-8 (4). Arbeidstilsynet har fått en utvidelse av dispensasjonsadgangen ved at arbeidsmiljøloven (8) er vedtatt opphevet. Bestemmelsen innebærer i dag at Arbeidstilsynet kun kan gi dispensasjon der partene ikke selv har kompetanse til å inngå tariffavtale om blant annet arbeidstid utover 13 timer innenfor helse- og omsorgsarbeid der arbeidet er av passiv karakter. Endringen innebærer at dagens dispensasjonsadgang etter arbeidsmiljøloven (6) og (7), nå også får anvendelse i kommunal sektor. Det er vedtatt at dagens generelle adgang til å avslutte arbeidsforholdet uten krav om saklig grunn dersom det er varslet senest 6 måneder i forkant, heves fra 70 til 72 år, jf. arbeidsmiljøloven a (1). (Unntak for lavere aldersgrense dersom det er begrunnet i helse eller sikkerhet). Det må legges til grunn at særaldersgrensene i kommunal og fylkeskommunal sektor er begrunnet i helse eller sikkerhet. 2.1 Særlig om midlertidig ansettelse Side15

16 2.1.1 Generell adgang Arbeidsgiver gis en adgang til å ansette midlertidig for inntil tolv måneder på generelt grunnlag etter arbeidsmiljøloven 14-9 (1) bokstav f). Det kreves således ikke en særskilt grunn før midlertidig ansettelse kan benyttes og oppgavene kan være tidsbegrensede og/eller varige. Muligheten til midlertidig ansettelse etter bokstav a) til d) gjelder som før. Regjeringen antar at tolv måneders varighet vil være en god løsning for både arbeidstaker og virksomheten, når det først ansettes midlertidig. Arbeidstaker vil kunne opptjene seg erfaring med relevans for framtidig arbeid og virksomhetene får et relevant grunnlag for å vurdere sitt arbeidskraftsbehov. Det er gitt regler om begrensninger i hvor stor andel av arbeidsstyrken som kan ansettes med hjemmel i denne bestemmelsen, og om adgangen til fortløpende midlertidige ansettelser. Videre er det ikke adgang til å inngå individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakeren om gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Arbeidsmiljøloven 14-9 (1) nytt syvende ledd lyder; Reglene i dette[1] ledd gjelder ansettelser etter første ledd bokstav f for arbeidsoppgaver av samme art innenfor virksomheten. Arbeidsgiver kan regne enheter med minst 50 ansatte som en egen virksomhet. Når en arbeidstaker som er midlertidig ansatt etter første ledd bokstav f, ikke får videre ansettelse ved avtaleperiodens utløp, starter en karanteneperiode på tolv måneder for arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren kan i karanteneperioden ikke foreta nye ansettelser som nevnt i første punktum Andel av arbeidsstyrken som kan ansettes midlertidig på generelt grunnlag Avtaler om midlertidig ansettelse på generelt grunnlag kan ikke omfatte mer enn 15 % av arbeidstakerne i virksomheten, men kan likevel inngås med minst én arbeidstaker, jf. arbeidsmiljøloven 14-9 (1) bokstav f) andre punktum. I Innstillingen til Stortinget presiserte flertallet i komiteen regelen, slik at beregningen av hva som er 15 % av arbeidstakerne alltid skal avrundes oppover. Bakgrunnen er at flertallet i komiteen ønsket at regelen skal være klarest mulig. Kvoten omfatter kun ansettelser etter den nye regelen i 14-9 (1) bokstav f). Ansettelser etter de andre grunnlagene for midlertidig ansettelse teller ikke med. Kvoten skal i utgangspunktet beregnes for hele virksomheten. Det betyr den juridiske enheten som er kommunen/fylkeskommunen/selskapet. Det er antallet ansatte på det tidspunkt den midlertidige ansettelsen inngås som er beregningsgrunnlaget. Karantenen kan imidlertid avgrenses til enheter med minst 50 ansatte innenfor en virksomhet. Det vil innebære at enheter av minst denne størrelsen kan vurderes isolert og resten av virksomheten vurderes for seg når det gjelder karantenens omfang. Det er en forutsetning at enheter i denne sammenheng er avgrenset organisatorisk og har en realitet over tid. Eksempler er virksomhetsområder eller avdelinger med minst 50 ansatte Karanteneperiode Når ansettelsesperioden med hjemmel i den generelle adgangen er avsluttet, inntrer en karanteneperiode på 12 måneder. Karanteneperioden er 12 måneder uansett hvor lang avtaleperioden er. Karantenen innebærer begrensninger i muligheten til fortsatt å ansette midlertidig på generelt grunnlag. Ved avtaleperiodens slutt, vil arbeidsgiver stå fritt til enten å avslutte arbeidsforholdet (uten å oppgi grunn), eller å videreføre ansettelsen i fast stilling, eventuelt som en midlertidig ansettelse, men på et annet rettsgrunnlag. Dersom arbeidsforholdet avsluttes, inntrer en karantene, det vil si et forbud mot å ansette noen midlertidig på generelt grunnlag i en periode på tolv måneder for å utføre arbeidsoppgaver av samme art. Side16

17 For det første innebærer karantenen et forbud mot å ansette samme eller annen arbeidstaker midlertidig på generelt grunnlag. Karanteneperioden gjelder for det andre for ansettelser i stilling for å utføre arbeidsoppgaver av "samme art" i virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven 14-9 (7) første punktum. Først når karanteneperioden for de aktuelle arbeidsoppgavene er utløpt, kan ny(e) avtale(r) om midlertidig ansettelse på generelt grunnlag inngås for utførelse av de oppgaver karantenen har omfattet. Dette betyr at det ikke kan utføres nøyaktig de samme eller likeartede arbeidsoppgaver Endringer i fireårsregelen til både fireårsregel og treårsregel I Innstillingen gjøres det endringer i fireårsregelen. Arbeidsmiljøloven 14-9 nåværende femte ledd andre og tredje punktum blir nytt sjette ledd og skal lyde: Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år etter første ledd bokstav a eller i mer enn tre år etter første ledd bokstav b og f, skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse. Ved beregning av ansettelsestid etter andre punktum skal det ikke gjøres fradrag for arbeidstakers fravær. Det innebærer at fireårsregelen i nåværende femte ledd ikke lenger er en ren fireårsregel, men det vil gjelde en fireårsregel når grunnlaget for midlertidigheten er første ledd bokstav a) arbeid av midlertidig karakter - og en treårsregel når grunnlaget for midlertidigheten er enten bokstav b) eller f), eller begge disse. Det siste gjelder også om det er gjort avtale etter a) og f), a) og b) eller a), b) og f). Lovbestemmelsen skal altså forstås slik at det kun er tilfeller hvor hjemmelen i hele perioden er bokstav a) at kravet er fire år. Endringene gjelder arbeidsavtaler som er inngått etter lovens ikrafttredelsestidspunkt. 3.0 KS tilnærming i høringsrunden 3.1 Endringer om arbeidstid KS ser at arbeidstidsorganisering er en viktig del av løsningen for å møte arbeidskraftbehovet framover og for å nå målet om flere heltidsansatte i kommunesektoren. I sin høring er det pekt på flg: Mange kommuner finner fram til arbeidstidsordninger som både bruker, arbeidsgiver og arbeidstaker er fornøyd med. Samtidig opplever mange arbeidsgivere utfordringer knyttet til arbeidstidsbestemmelsene, og de største utfordringene med dagens arbeidstidsbestemmelser er relatert til turnusordninger innenfor pleie- og omsorg, hvor det er behov for folk på jobb hele døgnet, hele uka og hele året. Vanskelighetene er først og fremst knyttet til ordinær turnus, men også til alternative arbeidstidsordninger. Innenfor pleie- og omsorgssektoren praktiseres gjennomgående turnusordninger som krever avtaler med de tillitsvalgte. Dette er uproblematisk der arbeidsgiver og tillitsvalgte har et velfungerende samarbeid, men medlemmer erfarer imidlertid også at turnusen kan bli en forhandlingssak. KS ønsker derfor endring i arbeidsmiljøloven som innebærer at arbeidsgiver kan fastsette ordinære turnusordninger etter drøftinger med tillitsvalgte. KS understreker betydningen av gode lokale prosesser, hvor intensjonen i partssamarbeidet er et viktig grunnlag for dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentantene. Når det gjelder alternative arbeidstidsordninger, mener KS virkeområdet for medleverforskriften bør utvides til å omfatte flere brukere med tilsvarende behov for kontinuitet, for eksempel psykisk utviklingshemmede og demente. KS ønsker i utgangspunktet å åpne for at lokale tillitsvalgte bør få fullmakter til å inngå avtaler etter aml (4). Noen av arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor har utarbeidet en sjekkliste for lokale parter med formål om å få en mer enhetlig praksis når det Side17

18 gjelder avvik fra arbeidstidsbestemmelsene. KS vil vurdere hvordan denne sjekklisten viser seg å fungere i praksis, før eventuelle endringer i arbeidsmiljøloven foreslås. 3.2 Midlertidig ansettelse KS la i sin høring til grunn en slik tilnærming i forhold til midlertidig ansettelse: KS støtter forslaget om forenkling og tydeliggjøring av ordlyden knyttet til adgangen til midlertidig ansettelser. KS støtter at hovedregelen fortsatt skal være fast ansettelse, men er enig i at det er behov for adgang til midlertidig ansettelser i 12 måneder uten begrunnelse med en etterfølgende karanteneperiode. KS støtter at midlertidig ansettelse uten begrunnelse omfattes av fireårsregelen, men at praksisarbeid ikke omfattes av regelen. KS går imot at «fireårsregelen» skal reduseres til tre, eventuelt to år. I den grad departementet likevel går videre med en redusering av opptjeningstid i forhold til fast ansettelse mener KS at dette må få konsekvenser for andre bestemmelser om rett til fast ansettelse, som at den ulovfestede læren om fast tilsetting avvikles og at medarbeiderregelen økes til to år. KS støtter at det skal framgå av arbeidsmiljøloven at det er adgang til å si opp midlertidige arbeidsavtaler etter lovens oppsigelsesregler i avtaleperioden. Vurdering: 4.0 Andre kommuner og fylkeskommuner Før jul vedtok fylkestinget i Troms og kommunestyrene i Odda, Voss og Vefsn uttalelser om ikke å bruke utvidet adgang til midlertidige ansettelser, selv om dette skulle bli vedtatt i regjeringens forslag. Senere har bydel Gamle Oslo, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune gjort det samme. Ordlyden i vedtakene er ikke den samme alle steder, men hovedinnholdet er at kommunene eller fylkene som arbeidsgivere vil følge dagens 14-9 uavhengig av om Stortinget vedtar en utvidet adgang til midlertidige ansettelser i en ny arbeidsmiljølov. 4.1 Juridisk betenkning Rådmannen har innhentet uttalelse fra spesialrådgiver i HMS-Øst, Knut Ulleberg. Han gir flg. tilbakemelding når det gjelder adgangen til å fravike loven: Det rettslige utgangspunkt er at arbeidsmiljøloven er en «minimumslov» som har til formål å sikre arbeidstakerne en «minstestandard». Arbeidsgivers adgang til å inngå arbeidsavtaler som fraviker fra loven er dermed begrenset. Dette følger bla. av arbeidsmiljølovens 1-9, der det fremgår: 1-9 Ufravikelighet Loven kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt. Konsekvensen av dette er at det ikke er adgang til å inngå arbeidsavtaler som gir arbeidstakerne dårligere rettigheter enn det som følger av loven selv. Reglene om midlertidig ansettelse er endret på flere punkter. Det er innført endrede krav til innholdet i den skriftlige arbeidsavtalen, jfr. arbeidsmiljølovens 14-5, og det er gjort endringer i reglene i arbeidsmiljølovens 14-9 (6), om at midlertidig ansatte under visse vilkår har rett til fast ansettelse etter henholdsvis tre og fire år. Disse reglene vil det ikke være adgang til å fravike ved avtale. Side18

19 Det er imidlertid innført en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil ett år, jfr. arbeidsmiljølovens 14-9 bokstav f. Arbeidsgiver har da en rett, men ingen plikt til å bruke denne adgangen. Det vil derfor være adgang til å fatte et politisk vedtak om at «Engerdal kommune skal ikke benytte adgangen til å inngå midlertidige arbeidsavtaler på generelt grunnlag, jfr. arbeidsmiljølovens 14-9 bokstav f.» Det er også gjort endringer når det gjelder adgangen til søndagsarbeid, jfr. arbeidsmiljølovens 10-8 (4), hvor det fremgår: Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver fjerde uke faller på en søn- eller helgedag.» I de tidligere bestemmelsene skulle det ukentlige fridøgn minst TREDJE hver uke falle på en søneller helligdag. Det er ikke noe til hinder for at kommunen fatter et vedtak om at «Engerdal kommune skal praktisere arbeidsmiljølovens 10-8 (4) slik at Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver fjerde uke faller på en søneller helgedag». Som det fremgår av det som er anført ovenfor, vil det ikke være adgang til å fatte et generelt vedtak om at Engedal kommune fortsatt skal praktisere «tidligere arbeidsmiljølov». Et slikt vedtak må spesifikt rette seg inn mot de bestemmelser som det etter loven er adgang til å fravike, og hvor en slik avtale ikke er til ugunst for arbeidstakerne. 4.2 «Politisk sak» Rådmannen oppfatter at denne saken har et sterkt «politisk preget», og velger å legge saken fram uten innstilling. Konklusjon: Som innstilling. Side19

20 Til kommunestyret i Engerdal kommune v/ ordfører Lars Erik Hyllvang Interpellasjon Endringer av arbeidsmiljøloven Stortinget har etter innstilling fra regjeringen vedtatt store endringer i arbeidsmiljøloven, blant annet i bestemmelser om midlertidige tilsettelser (AML 14-9) og om arbeid på søn- og helgedager (AML 10-8). Dette kan få alvorlige konsekvenser for arbeidstakerne og hele det organiserte arbeidslivet. Etter dagens arbeidsmiljølov arbeider allerede mange midlertidig, men nå vil regjeringa åpne for at arbeidsgiverne kan tilsette en stor del av arbeidsstokken midlertidig uten at det trengs begrunnelse. Dette er å angripe sjølve fundamentet i et organisert arbeidsliv som er grunnlaget for trygghet, verdighet og frihet for arbeidsfolk. Uten fast jobb blir det større usikkerhet og en vanskeligere hverdag for mange. Lovforslaget betyr at makt blir flyttet fra den ansatte og over til arbeidsgiver. Konsekvensen er at den nyansatte må bære risikoen for utviklingen av arbeidsforholdet og ikke er beskyttet mot usaklige oppsigelser. Som midlertidig ansatt blir det vanskeligere å planlegge framtida, siden arbeidsgiver avgjør lengden på arbeidsavtalen og om den eventuelt kan forlenges. Dette vanskeliggjør blant annet muligheten til lån i banken ved boligkjøp. Videre åpner regjeringen for mer og hyppigere arbeid på søn- og helgedager. Dette vil ha store konsekvenser for familielivet, ikke minst for foreldrenes muligheter til å delta på aktiviteter sammen med barna og oppfølging av disse i oppveksten. En samlet fagbevegelse går sterkt imot forslaget til regjeringa, og Arbeidstilsynet påpeker i en uttalelse at forslaget i sin ytterste konsekvens kan føre til mer sjukdom, stress og ulykker. Engerdal AP vil at Engerdal kommune skal være en ansvarlig og seriøs arbeidsgiver. Vi ønsker en arbeidsgiverpolitikk som gir størst mulig trygghet og stabilitet både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Det oppnår vi ikke ved å praktiseere deler av den nylig vedtatte arbeidsmiljøloven. Det foreslås derfor at kommunestyret i Engerdal fatter følgende vedtak: Engerdal kommune som arbeidsgiver vil følge nåværende arbeidsmiljølov når det gjelder midlertidige ansettelser og arbeid på søn- og helgedager, jfr lov av 17. juni 2005 nr 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.m og Drevsjø, Lage Trangsrud Side20

21 Engerdal kommune Ordføreren Internt notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/716- Lars Erik Hyllvang Til: Kommunestyret Svar på interpellasjon fra Arbeiderpartiet v/lage Trangsrud Engerdal Arbeiderparti v/lage Trangsrud viser i sin interpellasjon til vedtak gjort i Stortinget der arbeidsmiljøloven endres, blant annet i bestemmelser om midlertidige ansettelser og om arbeid på søndager og helgedager. Engerdal Arbeiderparti ønsker at kommunestyret skal fatte vedtak om at Engerdal kommune vil følge nåværende arbeidsmiljølov på disse områdene. Ordføreren er positiv til å behandle en slik sak, men vil legge kommunestyrets reglement 1 a) og 1 b) og 13 c), samt kommunelovens bestemmelser om forsvarlig utredning til grunn. Det betyr at jeg i neste formannskap vil be formannskapet gi rådmannen i oppdrag å utrede denne problemstillingen som Engerdal Arbeiderparti har reist, slik at kommunestyret kan ta stilling til endringene i arbeidsmiljøloven og hvorvidt Engerdal kommune skal praktisere disse endringene eller praktisere gjeldende arbeidsmiljølov. Til orientering legger jeg her inn de omtalte paragrafene: 1 Forberedelse av saker. 1a) Det innstillende organ (formannskap, komite eller kontrollutvalg) har ansvaret for at de saker som legges fram for kommunestyret er forberedt på forsvarlig måte i samsvar med lov og andre bestemmelser. b) Formannskapet avgir innstilling overfor kommunestyret i de saker som framgår av lov og kommunens delegasjonsreglement og i de saker som kommunestyret ellers krever framlagt fra formannskapet. Unntatt herfra er alle saker som etter reglement eller annen beslutning legges til forberedelse hos komiteene eller kontrollutvalget. Innstillingen skal kort og oversiktlig gjøre rede for sakens innhold og ha et forslag til vedtak. 13c) Hvis det i tilknytning til spørsmål eller interpellasjoner framsettes konkret forslag, skal dette normalt oversendes formannskapet, som i sin tur kan videreformidle det til administrasjonen eller en av komiteene, til utredning. Uansett kan et framsatt forslag ikke realitetsavgjøres uten at behandlingen er i samsvar med reglementets 7, jfr. kommunelovens 33. Med vennlig hilsen Lars Erik Hyllvang ordfører Side21

22 Engerdal kommune Saksmappe: 2015/ /2015 Saksbehandler: Katrine Kleiven Saksframlegg Strategisk næringsplan Engerdal kommune - Tiltaks- og handlingsplan Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 15/159 Formannskapet /59 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Strategisk næringsplan, vedtatt i K. styre Handlings- og tiltaksplan til strategisk næringsplan Engerdal Behandling i Formannskapet Lage Trangsrud fremmet følgende forslag til innstilling: Engerdal kommunes vedtar handlings- og tiltaksplan til strategisk næringsplan av 2012 Strategisk næringsplan fra 2010 revideres. Handlingsplanen innarbeides i den reviderte næringsplanen. Ved revidering belyses service og merkantile arbeidsplasser som eget satsningsområde Votering: Ved votering ble Lage Trangsruds forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til innstilling fikk 0 stemmer. Innstilling i Formannskapet : Engerdal kommunes vedtar handlings- og tiltaksplan til strategisk næringsplan av 2012 Strategisk næringsplan fra 2010 revideres. Handlingsplanen innarbeides i den reviderte næringsplanen. Ved revidering belyses service og merkantile arbeidsplasser som eget satsningsområde Rådmannens forslag til innstilling: Engerdal kommune vedtar handlings- og tiltaksplan til strategisk næringsplan av Bakgrunn: Strategisk næringsplan ble vedtatt i kommunestyret Planen er organisert i temaer Reiseliv, Landbruk, Industri, Klima og energi, Oppvekst og skole og Kulturbaserte næringer. Strategisk næringsplan har til oppgave å beskrive kommunens næringsmessige satsningsområder. Videre skal den angi målsettinger for disse, samt strategier og tiltak for å nå målene. Side22

23 I arbeidet med næringsutvikling har behovet for en mer konkret og oversiktlig handlings- og tiltaksplan til strategisk næringsplan gjort seg gjeldene. Vurdering: Rådmannen mener at en handlings- og tiltaksplan vil bidra til en bedre oversikt og utnyttelse av personalog økonomiske ressurser knyttet til kommunens arbeid med næringsutvikling. Da kommunen rår over begrensede ressurser er utviklingsarbeidet også avhengig av tilførsel av ekstern finansiering og kompetanse. Mye av vårt utviklingsarbeid søkes også løst gjennom ulike samarbeidsprosjekter. Formålet med handlings- og tiltaksplanen er å skaffe en god oversikt over alle prosjektene som er igangsatt for å oppfylle målene satt i strategisk næringsplan. I tillegg er planen med på å avdekke nye utviklingsområder og kompetansebehov og den skal videre legge grunnlaget for prioriteringer innenfor kommunens begrensede ressurser. Dette for å sikre en god forvaltning av de tilgjengelige midlene. Rådmannen mener at handlings- og tiltaksplanen vil bidra til at organisasjonen får en bedre oversikt over målsetningene i strategisk næringsplan, og gjøre Engerdal kommune bedre rustet til å søke ekstern finansiering. Gjennom ekstern finansiering vil vi kunne jobbe med flere av målsetningene samtidig og derigjennom øke sjansen for å oppnå ønsket utvikling. En årlig revidering av handlings- og tiltaksplan vil kunne sikre at Engerdal kommune er i posisjon til å tilpasse sitt utviklingsarbeid i henhold til lokale behov og føringer og nasjonale føringer. Konklusjon: Som i innstilling. Side23

24 TEMAPLAN STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR ENGERDAL KOMMUNE VEDTATT I KOMUNESTYRET: Side 24

25 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Planarbeidet Kommunens oppgaver i næringsutviklingen Hovedsatsinger Muligheter og utfordringer Reiseliv Konkurransefortrinn Mål og Tiltak Landbruk (jord, skog, utmark og reindrift) Jordbruket i Engerdal Konkurransefortrinn Mål og Tiltak Skog og utmark Konkurransefortrinn Kommunale tiltak Reindriftsnæring Utfordringer: Mål og tiltak Industri Konkurransefortrinn: Mål og Tiltak Klima og Energi Mål og Tiltak Oppvekst og skole Mål og Tiltak Kulturbaserte næringer Mål og tiltak Tiltak Side25

26 1 Bakgrunn Engerdal kommune vedtok høsten 2008 å utarbeide en temaplan, Strategisk Næringsplan. Den skal være et dokument som skal være styrende i avgjørelser og prosesser knyttet til næringsutviklingen i kommunen. Planen vil få status som temaplan frem til rullering av arealplanen for kommunen. Arbeidet med planen har vært organisert i en arbeidsgruppe bestående av formannskapet, rådmann, næringsutvikler og 4 representanter fra forskjellige grupper innen næringslivet, de fire representantene fra næringslivet er Engerdal Næringssenter, Engerdalstunet, Bondelaget og Adventure Dreams(aktivitetsbedrift). Prosessen startet med et åpent der representanter fra forskjellige deler av næringslivet deltok. Med utgangspunkt i dette møtet ble det laget et utkast/arbeidsdokument som er brukt i det videre arbeidet. Arbeidsgruppen har videre under prosessen hatt møter med de forskjellige grupper innen næringslivet i Engerdal, der disse har kommet med innspill som kontinuerlig er blitt fulgt opp og diskutert i arbeidsgruppa. 2 Planarbeidet Strategisk næringsplan ble første gang vedtatt i K.sak 84.95, jfr. UF sak Planen har blitt rullert i 1996, og i I den første planen ble handlingsprogrammet satt inn i selve planen, i planen i 96 og 97 er den delt i to deler - en strategisk del, og en handlingsdel (tiltaksdel). I denne rullering vil det bli kort beskrevet tiltak under hvert tema. Planen nå er organisert i temaer Reiseliv, Landbruk, Industri, Klima og energi, Oppvekst og skole og Kulturbaserte næringer 2.1 Kommunens oppgaver i næringsutviklingen All næringsutvikling må ha mennesket i sentrum, med tanke på initiativ, vilje, handlekraft og evne til næringsaktivitet. En kommune kan gjøre svært lite innen næringsutvikling, dersom enkeltmennesket mangler i næringsutviklinga. Det er næringslivet selv som må ta ansvar for egen planlegging og utvikling. Men kommunen vil kunne ha en avgjørende rolle som pådriver, tilrettelegger og veileder i forhold til lokalt næringsliv. I utgangspunktet tillegger det sentrale myndigheter å fastsette de mer generelle rammer og vilkår for næringsliv og sysselsetting. Men de lokale muligheter påvirkes også av våre egne politiske vedtak og prioriteringer. Det er både sentrale og lokale faktorer som danner rammebetingelsene for kommunens næringsliv. Strategisk næringsplan har til oppgave å beskrive kommunens næringsmessige satsningsområder. Videre skal den angi målsettinger for disse, samt strategier og tiltak for å nå målene. Side26

27 Engerdal kommune skal skape en få det til kultur Engerdal kommune vil: Samarbeide med bedrifter og enkeltpersoner som også vil i og for Engerdal Sammen med andre bidra til at det etableres nye bedrifter, og at eksisterende utviklingsorienterte bedrifter får utvikle seg videre. Yte tjenester og drive forvaltning som en næringsvennlig kommune Drive en helhetlig utviklingspolitikk Samarbeide regionalt både nordover mot Fellregionen og sørover mot Sør-Østerdal Vektlegge prosjekter som utvikler kompetanse for framtiden: Motiverer til høyere utdanning Tenke ut muligheter for nye næringer(kommunen må være positiv) Rekruttering og investering i landbruket Elevbedrifter inn i skoleverket Det nytter i Engerdal.. Gjennom resultater og eksempler skal vi videreutvikle troen på ei framtid for bedrifter og innbyggere i Engerdal kommune. Dette kan Engerdal kommune bidra med.. Engerdal kommune skal være klare på hva man kan bidra med av økonomi, kompetanse og nettverk, og på denne måten mobilisere flere til å bidra i næringsarbeidet i kommunen Dette har vi fått til.. Engerdal kommune skal fortløpende holde oversikt over de prosjekter man har involvert seg i, og hvilke resultater dette har generert. Miljøperspektivet.. Engerdal kommune skal være en foregangskommune innen miljø også i næringspolitisk sammenheng. 3 Hovedsatsinger Engerdal kommune ønsker å bidra til lønnsomme bedrifter i alle bransjer. Ut fra våre fortrinn legger vi spesielt vekt på: REISELIV LANDBRUK INDUSTRI KLIMA OG ENERGI OPPVEKST OG SKOLE KULTURBASERTE NÆRINGER Side27

28 3.1 Muligheter og utfordringer Fortrinn som vi vil bygge på og utvikle videre i Engerdal. Reiseliv, håndverk og industri. Kommunen har i dag meget interessante og sterke fagmiljøer knyttet til reiseliv, trenæring og hyttemarkedet. Kulturarven og naturopplevelsene i Femundsmarka med omegn er en av våre store kilder til opplevelser for både innbyggere og tilreisende. Næringslivet i Engerdal består hovedsakelig av mellomstore og små bedrifter. Det vil være mye å hente på kompetanseheving, økt samarbeid og større markedsforståelse. Kommunen ser fordeler ved et næringsliv som har samlingsarenaer med formål å spre kunnskap om produkter og markedsmuligheter. Jordbruk, skogbruk og reindrift. Sterk organisering i landbruket. Sterkt jord- og skogbruksmiljø med utviklingspotensial Den solide og trofaste arbeidskraften. Engerdølen har lenge vist seg å være lojale og pliktoppfyllende arbeidstakere. Dette er av stor betydning når nye bedrifter og arbeidsplasser skal utvikles. Gode menneskelige ressurser Engerdal har konkurransedyktig nivå på offentlige tjenester og tilbud. Nasjonalparker og andre verneområder. God tilgang på villmark, jakt og fiske Vi ser behovet for å arbeide med følgende forhold for å få til en ønsket utvikling: Svak kultur for etablering og nyskaping. I Engerdal, som i de andre kommunene i regionen, har det i all hovedsak vært en kultur for å være arbeidstaker men ikke arbeidsskaper. Etableringsfrekvensen har vært lav, og vi er for få som har erfaring med etablering av nye virksomheter. Struktur på arbeidsmarkedet. Sammensetning av næringslivet med stort innslag av primærnæringer og reiseliv, gir oss store utfordringer når det nye arbeidslivet utvikles. Ungdommer tar etter hvert høg utdanning og stiller krav om videre karrieremuligheter. Behov for økt tilflytting. Engerdal kommune har nedgang i folketallet i perioden Befolkningen i Norge øker. Forsøke å få til økt kontinuitet i viktige kommunale stillinger og større/bedre samarbeid næringsliv og politisk ledelse. Ordfører og tiltaksnemnd er særdeles viktig som initiativtakere, pådrivere og tilretteleggere for et styrket samarbeid mellom kommunen og næringslivet. Høgskolen i Hedmark må involveres i skoleverket og av næringslivet gjennom studentoppgaver og konkrete utredninger der det er behov. Side28

29 4 Reiseliv Gjennom reiseliv skal verdiskapingen i regionen økes og man skal satse på kulturarven som ressurs for reiseliv og bolyst. Turisme utvikles i samarbeid på tvers av kommunegrensene og i tett dialog med reiselivsbedriftene og næringsaktører. Det skal fokuseres på både utvikling av eksisterende markeder og mulighet for utvikling av nye. Satsing på Villmarksriket passer både Engerdal og regionen rundt oss godt. I Engerdal kommune ligger det 1320 hytter og fritidshusvær. Disse er spredt omkring i hele kommunen fordelt på flere hyttefelter. Feltene har status både som lavstandard og høystandard hyttefelt. Det er i arealplanen godkjent 316 byggeklare tomter i kommunen som ikke er bebygd. Dette vil øke betydelig i den nye kommunedelplanen for fritidsbebyggelse. Service og håndverkstjenester knyttet til fritidsbebyggelsen utgjør i dag flere årsverk. 4.1 Konkurransefortrinn Merkevaren Femund og Femundsmarka Natur og kulturlandskap Lokale mattradisjoner Kort og trygg vei fra Gardermoen, Oslomarkedet og Trondheimsregionen Ledig overnattingskapasitet Gode muligheter for vann- og villmarkssaktiviteter Jakt- og fiskeområder, blant annet 900 fiskevann( 800 på et kort) Landets sørligste samiske reindrift Ca 50 fjelltopper over 1000 meter Gode forhold for skiturister i et godt etablert løypenett Mål og tiltak Mål Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering. Styrke samarbeidet med Hedmark Reiseliv og knytte seg til aktuelle interregprogrammer. Stimulere til helårlig reiselivssatsing Kommunale tiltak Støtte etableringer og utvikling som bedrer tilbudet av aktiviteter og opplevelser for besøkende og fastboende. Bidra med et fast årlig beløp, som kommunens andel, til drift av den organiseringen som er reiselivsnæringas felles arena i kommunen. 5 Landbruk (jord, skog, utmark og reindrift) Landbruket er viktig for Engerdal på flere måter. Det bidrar til kulturlandskap, levende setrer og levende bygder og økonomiske ringvirkninger for kommunen. Samtidig gir det muligheter for utvikling av nye næringer i tilknytning til landbruket. Landbruket (jordbruk, skogbruk og reindrift) er grunnleggende for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i Engerdal. En målrettet plan for utvikling av landbruket er derfor viktig ikke bare for næringen, men for hele Side29

30 kommunen. Tidligere har det eksistert en egen næringsplan for landbruket Landbruksplan for Engerdal. For første gang er nå landbruket integrert i strategisk næringsplan. 5.1 Jordbruket i Engerdal Jordbruksareal i drift i kommunen har holdt seg i grove trekk stabilt på ca daa de siste tjue åra. 46 produsenter søkte om produksjonstilskudd sommer Av disse var 29 melkeprodusenter og ingen av søkerne drev økologisk landbruk. Sammenlignet med PT sommer 2003, var det 71 produsenter som søkte om produksjonstilskudd og av disse var 47 melkeprodusenter. Dette er en dramatisk utvikling, antallet melkeprodusenter er redusert med hele 18 stk på fem år. Ser en på utviklinga av husdyr på utmarksbeite fra 1999 til 2006 så er det en reduksjon på ca 1000 dyr. Antallet er redusert fra 3473 dyr i 1999 til 2493 i Jordbruksbedrift i alt storfe, mjølkeprod sau Dyr storfe i alt 2001 stk 1455 stk mjølkeku 759 stk 540 stk sau over 1 år 1069 stk 688 stk jordbruksareal fulldyrka jord daa daa Nasjonalt fastsatte rammevilkår preger i stor grad jordbruket, slik at tunge, ytre drivkrefter har stor betydning for utviklingen i næringen. Flere virkemidler er likevel kanalisert til regionalt og kommunalt nivå, samtidig som betydningen av den enkelte næringsutøvers innsats og satsingsvillighet er sterkt vektlagt. Lokal verdiskapning vil derfor være en stadig viktigere del for jordbrukets fremtid i kommunen Konkurransefortrinn Dyktige næringsutøvere som leverer kvalitetsprodukter basert på miljøvennlig produksjon. Utviklingsmuligheter gjennom utstrakt tilgang til dyrkingsjord på statsallmenningen Store deler av kommunen har god topografi for jordbruk og mulighet til å utvikle godt arrondert jordbruk. Stort innslag av jordarten kvabb som har god vannhusholdning og som husholder godt med tilført gjødsel. Stabilt klima og lavt press av skadegjørere og lavt sykdomspress i husdyrholdet. Husdyrbasert jordbruk som gir helårs virksomhet/inntekt og samtidig gir betydelige utviklingsmuligheter for genuine aktiviteter tilknyttet reiseliv med mer. (gardsturisme, setring, grønn omsorg) Variert bruksstruktur Side30

31 Aktive faglag som støtter opp om gårdbrukerne Mål og tiltak Mål Sikre framtidig virksomhet med grunnlag i aktivt husdyrhold, beiting og setring Kommunale tiltak Støtte tiltak som sikrer levende grender med aktivt husdyrhold, beitebruk og seterdrift(eks bidra til rekruttering og langsiktige investeringer). Støtte etableringer og utvikling som gjør at det skjer en økt verdiskapning av de råvarene som jordbruket i kommunen produserer. 5.2 Skog og utmark Generelt Årlig avvirkes det mellom og kbm i Engerdal. Tømmeret har en bruttoverdi i størrelsesorden 4 5 millioner kroner, men dette er svært avhengig av prisendringer i markedet.. I 2008 ble det investert kroner i skogbruket gjennom skogfondsordningen. Det forventes en økning på dette i 2009 og 2010 da nye skogbruksplaner kommer. Tilgang til kompetent arbeidskraft for skogkultur og legge forholdene til rette for effektiv transport av tømmeret er viktig for å sikre framtidige generasjoners muligheter til å nyttegjøre skogen som ressurs. I 2008 ble det registrert avvirkning på 8 eiendommer, det tilsvarer over 1500 kbm avvirket i snitt pr eiendom med registrert avvirkning. Avvirkning på Statsskog utgjorde ca kbm. Areal Det totale skogarealet i Engerdal er daa, hvorav produktivt areal er daa. Av dette ligger daa (15 %) under vernskoggrensen, og daa (85 %) over vernskoggrensen. Av det produktive arealet er 91 % av arealet bonitet 6 og 8, og ca 9 % på bonitet 11 og 14. Bedre bonitet enn 14 finnes bare på små og ubetydelige arealer. Fordeling mellom stat og privat er som følger: Staten: daa hvorav produktivt. Engerdal kommuneskog KF: daa, hvorav produktivt. Privat eid: daa, hvorav daa produktivt Konkurransefortrinn Viktige skog - og jordbruksarealer. Mange gårdsbruk har både jord og skog Engerdal kommune er en betydelig eier av skog og utmark Variert bruksstruktur Side31

32 Brukbare skogressurser kombinert med nærheten til skogindustri og marked Et bra utbygd skogsbilvegnett Muligheter for å delta i den økte bruken av bioenergi Jordbruket, skogen og utmarka gir muligheter for turisme Kommunale tiltak Utarbeide ny skogbruksplan på kommunens private del. Videreføre det 3-årige Prosjektet om økt aktivitet i skogbruket. Støtte tiltak der utmarka får økt verdi gjennom aktiviteter og opplevelser rettet mot reiselivet 5.3 Reindriftsnæring Engerdal Kommune har det sørligste reinbeitedistriktet og samiske bosetning i Norge. Dette er et ansvar, utfordring og mulighet Engerdal Kommune må ta tak i. Innenfor reinbeitedistriktet er det en øvre ramme på 3000 reinsdyr på vinterbeite. Innenfor denne ramma er det 5 driftsenheter som livnærer seg på reindrift i Engerdal Kommune Utfordringer: De store utfordringer for reindriftsnæringen er de rammebetingelsene som går på areal og rovdyrforvaltning. Det er også slik at næringen i fremtiden ser at det kan være nødvendig å skaffe seg et litt bredere næringsgrunnlag. Det ligger også en utfordring i forhold til dette med bearbeiding og videreforedling av råvaren reinskjøtt Mål og tiltak Mål Reindriftsnæringen skal med bakgrunn i sine egne premisser se på mulighetene til å skaffe seg et bredere næringsgrunnlag, ved å satse på næringsutvikling innen turisme og reiseliv med følgende temaer: Rein og reindrift som turistattraksjon, Sørsamisk informasjonssenter. Mat/kulturopplevelser. Utleie av hytter. Samarbeid med resten av reiseliv/turist næringen. Kommunale tiltak Motivere for tiltak som gir økt verdiskapning av reindriftas råvareproduksjon. Støtte tiltak der reindrifta utvikler aktiviteter rettet mot besøkende og fastboende. Kommunale tiltak for landbruket generelt Kommunen skal gjennom kriteriene for tilskuddsordningene SMIL og NMSK underbygge de satsingsområdene som tiltakene i næringsplanen viser. 6 Industri Engerdal Kommune har ikke veldig mange og store aktører innen industri, men det vi har er desto viktigere å ivareta og utvikle. Side32

33 6.1.1 Konkurransefortrinn: Godt miljø innen trebearbeiding og bruk av tre. Noen små nisjebedrifter God kompetanse innen produksjon og logistikk. En foregangsbedrift innen fiskeforedling, i utvikling og med meget god tilgang på kvalitetsråvarer Mål og tiltak Mål Industrien skal med bakgrunn i marked og egne premisser se på mulighetene til fortsatt vekst og utvikling Tiltak Engerdal kommune skal sammen med private interessenter fortsette å bidra til økt utnyttelse og lønnsomhet innen industrien. Dette kan skje ved bistand til foretaksutvikling, kompetanseheving, nettverksbygging og bedret logistikk. Rekruttere arbeidskraft til videre utvikling. 7 Klima og energi Kommunen har et beregnet energipotensial på 15 GWh fra skogen og14 GWh fra Småkraftproduksjon. Tilrettelegging for bruk av lokalt virke til oppvarming vil være viktig for å skape et marked for denne ressursen. Dette vil gi positiv miljøeffekt gjennom redusert forbruk av fossilt brensel og bidra til å støtte eksisterende bedrifter med miljøvennlig fyring. Det vil også støtte landbruk og skogbruk ved at det nyttegjøres en i dag lite verdsatt ressurs. Småkraft og bioenergi kan gi grunneiere nye inntekter og nyttegjøre lokale ressurser, noe som vil medføre at arbeidsplasser sikres og verdiskapningen i kommunen kan øke. 7.1 Mål og tiltak Mål Å tilrettelegge for produksjon av lokal miljøvennlig energi, som definert i Energi & klimaplanen. Regionale tiltak Disse tiltakene er svært viktige for Engerdal kommune, men må gjennomføres i samarbeid med øvrige kommuner i regionene (Nord- og Sør-Østerdal): Videreføring av samarbeidet med Regionrådets prosjekt Grønn utvikling i Sør - Østerdalsregionen Stimulere til mer miljøvennlig kommunikasjon i og gjennom Østerdalen. Legge til rette for bruk av miljøvennlig drivstoff gjennom tanksteder langs hovedveien gjennom kommunen. Kommunale tiltak Henviser til Energi og klimaplanen. Sikre kommunens eierskap og offentlig eierskap i Eidsiva. Sikre god avkastning i Eidsiva Følge opp tiltakene i kommunens energi- og klimaplan. Gjennomføre ENØK-tiltak ved kommunale bygg. Side33

34 8 Oppvekst og skole I en situasjon der det er et stadig synkende befolkningstall i Engerdal Kommune er det viktig å satse på den oppvoksende generasjon. Oppveksten er å regne frem til ungdommer etablerere seg. Det er derfor viktig for kommunen å ha perspektiver og meninger på hvordan de yngre best mulig rustet til å etablere seg. Det er viktig for Engerdal Kommune å satse på de oppvoksende engerdøler. 8.1 Mål og tiltak Mål Engerdal Kommune må legge til rette for den oppvoksende generasjon, slik at den enkelte står rustet til å møte de utfordringer det å etablere seg gir. Det er også viktig at ungdommen gjennom elevbedrifter blir forberedt på hva som kreves innenfor næringslivet og det å etablere bedrifter. Tiltak Igangsette elevbedrifter som en del av skolens undervisning 9 Kulturbaserte næringer Kulturnæringer er en samlebetegnelse på næringer som fremstiller produkter som har som hovedoppgave å skape og levere opplevelse, med utgangspunkt i de lokale forutsetninger. 9.1 Mål og tiltak Mål Kommunens muligheter innen natur, kultur og friluftsliv skal være godt kjent og utnyttes for å skape økt trivsel og bidra til å gjøre Engerdal kommune mer attraktiv for innbyggere, innflyttere, hytteeiere og tilreisende. Gjennom noen utvalgte, solide og gode arrangementer med kvalitet, skal opplevelser bidra til at befolkningen har noe å samle seg om og vise til. Tiltak Regionale tiltak Verdensarv område Røros(Femundshytten) Gjenopprette og videreutvikle museumssenteret i Trysil / Engerdal Femund II Femundløpet(hundløpet) Kommunale tiltak Støtte aktivitets- og kulturnæringstiltak som underbygger særegne tradisjoner innen mat, idrett, friluftsliv, musikk og historie. Støtte enkeltarrangementer som gir betydelige ringvirkninger utover kommunens grenser. Side34

35 HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Destinasjon Femund Engerdal. Per 2015 er dette på kr ,- Årlig i kommunebudsjettet Engerdal kommune Stimulere til helårlig reiselivssatsing Engerdal Nasjonalparkkommune Norges nasjonalparkkommune og nasjonalparklandsby, Miljødirektoratet, lokalbefolkningen Kontinuerlig Engerdal kommune Stimulere bedrifter til å søke utviklingsmidler Engerdal kommune, Hedmark Fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannen og andre aktuelle Kontinuerlig Bedriftene og veiledningsapparatet Nyetableringer Destinasjon Femund Engerdal, etablereropplæring, Engerdal kommune Kontinuerlig SITE Opplevelsesproduksjon Engerdal kommune, Hedmark Fylkeskommune Side35

36 Skaffe prosjektmidler: Opplevelsesproduksjon Scandinavian Mountains Engerdal kommune, Destinasjon Femund Engerdal, bedriftene Kontinuerlig Administrasjon, Destinasjon Femund Engerdal, bedriftene Kompetanseheving Kurs Temamøter Aktuelle kursholdere Kontinuerlig Destinasjon Femund Engerdal, Engerdal kommune Markedsføring og salg av Engerdal kommune som ferie og fritidsmål Bedriftene, Destinasjon Femund Engerdal, Scandinavian Mountains og Engerdal kommune Kontinuerlig Bedriftene og Destinasjon Femund Engerdal, Scandinavian Mountains Markedsføring og salg av Engerdal kommunen som hyttekommune Engerdal som ferie og fritidssted Være representert i fora der hyttekjøpere er Finne nye markeder segmentere markedet Utbyggere, Destinasjon Femund Engerdal, Engerdal kommune, (Innovasjon Norge) Kontinuerlig Utbyggere, Destinasjon Femund Engerdal (koordineringsrolle), Engerdal kommune (samarbeidspartner) Utvikling av fellesgoder Godt oppmerkede stier, skiløyper etc. Det frivillige/dugnad, Engerdal kommune (tilskudd og saksbehandling), utbyggerne, øvrig Kontinuerlig, tilpasse utviklingen til hvert enkelt hyttefelt Det frivillige, utbyggere, Engerdal kommune Side36

37 turistnæring Scooterturisme som verdiskaper Utleie av scooter og guidede turer events Lagring og service Tilrettelegging av leirplasser og bespisning langs traseen Markedsføring og salg Potensielle reiselivsbedrifter, annet næringsliv, frivillige, nye bedrifter, Engerdal Snøscooter Forening, grunneiere, Engerdal kommune Fra dags dato til det er avgjort om det blir løypenett Kontinuerlig Engerdal kommune, næringslivet, frivillige Side37

38 HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Landbruk Sikre framtidig virksomhet med grunnlag i aktivt husdyrhold, beiting og setring Sikrer levende grender med aktivt husdyrhold, beitebruk og seterdrift (eks bidra til rekruttering og langsiktige investeringer) Tilrettelegge (fagmiljø, ferie/fritidsavløsning) Landbrukskontoret Landbruksorganisasjoner Fjellandbruksprosjektet /2018 Bonde kafé Kontinuerlig Kontinuerlig Engerdal kommune og landbruksnæringa Tilby veiledning ved vurdering av større investeringer Fjellandbruksprosjektet Støtte etableringer og utvikling som gjør at det skjer en økt verdiskapning av de råvarene som jordbruket i kommunen produserer Fjellandbruksprosjektet Stimulere til at drift gjenopptas og vurdering av ulike driftsformer Fjellandbruksprosjektet Engerdal kommune, landbruksnæringa Stimulere til salg av gardsbruk der selvstendig drift har opphørt Fjellandbruksprosjektet Økt beitebruk: Politisk påvirke til endring av Kommunestyret, tilskuddsordninger (SMIL, Fylkesmannen etc.) Kontinuerlig til man er i mål Ordfører/ Kommunestyret/ politiske partier Side38

39 rovdyrforvaltningen i regionen Bruke virkemiddelapparatet til å støtte/stimulere til økt beiting Økt bruk av setring: Sikre setrer og seterhus i landbruksproduksjon Tilskudd (BU-midler, SMIL etc.) til bevaring/ restaurering/ Istandsetting, reiselivet og lokalmat Kontinuerlig Engerdal kommune og næringa Side39

40 HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Skogbruk Tilgang til kompetent arbeidskraft for skogkultur å legge forholdene til rette for effektiv transport av tømmeret er viktig for å sikre framtidige generasjoners muligheter til å nyttiggjøre skogen som ressurs Utarbeide ny skogbruksplan på kommunens private del Videreføre det 3-årige Prosjektet om økt aktivitet i skogbruket Støtte tiltak der utmarka får økt verdi gjennom aktiviteter og opplevelser rettet mot reiselivet FORAN Norge NMSK / tilskuddsmidler Opplevelsesprodusenter, reiselivet, grunneiere, foreninger, Engerdal kommuneskog, tilskuddsordninger Nye planer i 2009 Kontinuerlig Kontinuerlig Skogeierne Engerdal kommune Engerdal kommune Engerdal kommuneskog, offentlige tilskudds aktører Side40

41 HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reindrift Reindriftsnæringen skal med bakgrunn i sine egne premisser se på mulighetene til å skaffe seg et bredere næringsgrunnlag, ved å satse på næringsutvikling innen turisme og reiseliv med følgende temaer: Motivere for tiltak som gir økt verdiskapning av reindriftas råvareproduksjon. Støtte tiltak der reindrifta utvikler aktiviteter rettet mot besøkende og fastboende Reindriftsnæringa, Engerdal kommune, Innovasjon Norge, Sametinget Forprosjekt Kompetansesenter for tradisjonsmat- og handverk fra Femund Engerdal på Blokkodden Opplevelsesproduksjon prosjektet Kontinuerlig 2015/ /2016 Reindriftsnæringa *Rein og reindrift som turistattraksjon, Sørsamisk informasjonssenter *Mat/kulturopplevelser *Utleie av hytter. *Samarbeid med resten av reiseliv/turist næringen Engerdal kommune, reindriftsnæringa Side41

42 HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Industri Industrien skal med bakgrunn i marked og egne premisser se på mulighetene til fortsatt vekst og utvikling Engerdal kommune skal sammen med private interessenter fortsette å bidra til økt utnyttelse og lønnsomhet innen industrien. Dette kan skje ved bistand til foretaksutvikling, kompetanseheving, nettverksbygging og bedret logistikk Delprosjekt arbeidsplasser og næringsutvikling under hovedprosjektet Attraktive innbygger- og tilflytterpakker Engerdal kommune Rekruttere arbeidskraft til videre utvikling. Engerdal kommune kan bistå i kompetanseutvikling Kontinuerlig til man er i mål Ordfører/ Kommunestyret/ politiske partier Salg av hytter: Utvikling av hyttefelt sammen med bransjen Regulerte hyttefelt, utbyggere, naturen og tilbudet av aktiviteter, Engerdal kommune Kontinuerlig Engerdal kommune, Destinasjon Femund Engerdal og utbyggere Markedsføring og salg Av Engerdal som ferie og fritidssted Være representert i fora der hyttekjøpere er Finne nye markeder Utbyggere, Destinasjon Femund Engerdal, Engerdal kommune, (Innovasjon Norge) Fra d.d. til Kontinuerlig Utbyggere Destinasjon Femund Engerdal (koordineringsrolle) Engerdal kommune (samarbeidspartner) Side42

43 segmentere markedet Utvikling av fellesgoder Godt oppmerkede stier, skiløyper etc. Det frivillige/dugnad, Engerdal kommune (tilskuddsordninger og saksbehandling), utbyggerne, øvrig turistnæring Kontinuerlig, tilpasse utviklingen til hvert enkelt hyttefelt Det frivillige, utbyggere, Engerdal kommune Side43

44 HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Klima og energi Å tilrettelegge for produksjon av lokal miljøvennlig energi, som definert i Energi & klimaplanen Sikre kommunens eierskap og offentlig eierskap i Eidsiva Engerdal kommune Kontinuerlig Engerdal kommune og Engerdal Energi Holdning AS Sikre god avkastning i Eidsiva Engerdal Energi Holdning AS Kontinuerlig Engerdal Energi Holdning AS Følge opp tiltakene i kommunens energi- og klimaplan Engerdal kommune Energi- og klimaplan for Engerdal Kommune ble vedtatt i kommunestyret Denne arbeides inn i Kommuneplanens Samfunnsdel ved rullering Engerdal kommune Gjennomføre ENØK-tiltak ved kommunale bygg Felles ENØK-samarbeid i Sør- Østerdal Engerdal kommune Side44

45 HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Oppvekst og skole Engerdal Kommune må legge til rette for den oppvoksende generasjon, slik at den enkelte står rustet til å møte de utfordringer det å etablere seg gir. Igangsette elevbedrifter som en del av skolens undervisning Næringslivet, Engerdal barne- og ungdomsskole, Ungt Entreprenørskap, frivillige ungdomsorganisasjoner Kontinuerlig Det er også viktig at ungdommen gjennom elevbedrifter blir forberedt på hva som kreves innenfor næringslivet og det å etablere bedrifter Engerdal kommune Side45

46 HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Kulturbaserte næringer Kommunens muligheter innen natur, kultur og friluftsliv skal være godt kjent og utnyttes for å skape økt trivsel og bidra til å gjøre Engerdal kommune mer attraktiv for innbyggere, innflyttere, hytteeiere og tilreisende Støtte aktivitets- og kulturnæringstiltak som underbygger særegne tradisjoner innen mat, idrett, friluftsliv, musikk og historie Blokkodden Villmarks museum - Forprosjekt Kompetansesenter for tradisjonsmat- og handverk fra Femund Engerdal på Blokkodden Engerdal Nasjonalparkkommune Opplevelsesproduksjon prosjektet 2015/ /2016 Kontinuerlig Kontinuerlig Engerdal kommune, frivillige, lag og foreninger Frivillige, lag og foreninger Tilskuddsordninger Gjennom noen utvalgte, solide og gode arrangementer med kvalitet, skal opplevelser bidra til at befolkningen har noe å samle seg om og vise til Støtte enkeltarrangementer som gir betydelige ringvirkninger utover kommunens grenser Frivillige lag og foreninger Tilskuddsordninger Næringsliv Engerdal kommune Kontinuerlig Frivillige lag og foreninger Næringsliv Engerdal kommune Side46

47 Engerdal kommune Saksmappe: 2015/ /2015 Saksbehandler: Terje Vestad Saksframlegg Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 15/163 Formannskapet /60 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: Retningslinjer for sykefraværsoppfølging Hovedtariffavtalen Hovedavtalen Arbeidsmiljøloven Spørreundersøkelse sykefravær Behandling i Formannskapet Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : 1. Engerdal kommune skal som en del av sin arbeidsgiverpolitikk ha stort fokus på oppfølging av sykefravær i hele organisasjon. Dette gjelder både på det forebyggende plan, så vel som aktiv oppfølging når våre medarbeidere blir syk. 2. Rådmannen sørger at arbeidet, jfr. pkt. 1 over, og forhold som har kommet fram i spørreundersøkelsen, følges opp. Rådmannens forslag til innstilling: 3. Engerdal kommune skal som en del av sin arbeidsgiverpolitikk ha stort fokus på oppfølging av sykefravær i hele organisasjon. Dette gjelder både på det forebyggende plan, så vel som aktiv oppfølging når våre medarbeidere blir syk Rådmannen sørger at arbeidet, jfr. pkt. 1 over, og forhold som har kommet fram i spørreundersøkelsen, følges opp. Bakgrunn: 1.0 Kommunestyrets vedtak Side47

48 Kommunestyret gjorde slikt vedtak i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet for 2015 i verbalpunkt 4; 4. På bakgrunn av uttalelse fra Fagforbundet og NSF til årsbudsjettet for 2015 legger rådmannen fram en sak som redegjør for organisasjonens sykefravær, mulige årsaker samt mulige tiltak for å redusere sykefravær. Frist settes til På bakgrunn av dette har rådmannen iverksatt et arbeid med å analysere sykefraværet. Beklageligvis har arbeidet tatt mer tid enn det kommunestyret satte som frist. Dette har bl.a. hatt sammenheng med hatt med knapphet på personellressurser til å jobbe med saken. 2.0 Rådmannens tilnærming til arbeidet Rådmannen har hatt slik tilnærming i arbeidet med saken; Status i sykefraværet o Hvordan er det faktiske sykefraværet i Engerdal kommune? o Hvordan er forholdet mellom egenmeldt og legemeldt fravær? o Oppfølging av sykefraværsarbeidet Økonomi o Utgifter til sykevikarer og refusjoner fra NAV o Sammenheng mellom totalt sykefravær og faktiske utgifter Årsaker og årsakssammenhenger o Gjennomføring av post enquête (spørreundersøkelse). o Skaffe dybdekunnskap om årsaker til sykefraværet i kommunen. o Sykefraværsoppfølging fra arbeidsgiver og NAV. o Arbeidstakernes egeninnsats i sykefraværsarbeidet. Oppfølging o På bakgrunn av de analyser som er gjort, prioritere tiltak i det videre arbeidet med oppfølging av sykmeldte. 3.0 Sykefraværet i Engerdal kommune - status Sykefraværet har variert i kommunen over tid. Det er også variasjon mellom virksomhetsområdene. I februar 2015 presenterte NRK en samlet oversikt over det totale sykefraværet i kommunene for hele landet. Oversikten under viser at Engerdal kommune er blant de kommunene i landet med lavest sykefravær (se tegnforklaring på siden). Side48

49 Det betyr ikke at også Engerdal kommune har en jobb å gjøre i forhold til arbeidet med sykefravær, men sett i en større sammenheng står det relativt bra til. 4.0 Økonomi Tabellen nedenfor vise kommunes samlede utgifter til sykevikarer og refusjon av sykepenger Utgifter og refusjon Brutto utg. sykevikarer Refusjon sykelønn Nett utg. sykevikarer Variasjonene i netto utgifter kan ha sammenheng med at det enkelte år er mer korttidssykefravær som ikke er refusjonsberettiget, eller at det er sykefravær uten at det har vært leid inn sykevikar. Variasjonen kan også forklares med at det kan være «etterslep» på refusjoner fra et år til et annet. 5.0 Resultat av spørreundersøkelse Det ble sendt ut spørreskjema vedr. kartlegging av sykefraværsoppfølgingen i kommunen til alle ansatte medio februar. Svarfristen var satt til 1. mars Svarprosenten var på 64,1. Det ble purret mot fristens utløp. Tilbakemeldingsprosenten kan ikke sies å ha vært spesielt høy, men likevel tilstrekkelig til å kunne gi et rimelig godt bilde av de faktiske forhold i organisasjonen. 5.1 Kjønn og stillingsvolum Av respondentene utgjør kvinneandelen 80,9 %, mens andelen menn utgjør 19,1 %. Av innsendte svar, oppgir 56,7 % å jobbe heltid og 41,1 % jobber deltid. En mindre andel på 2,1 % har ikke oppgitt stillingsvolum. 5.2 Sykemeldingenes art På spørsmål om arbeidstakerne har vært borte fra jobb på grunn av sykdom, svarer 107 av 141 respondenter at de har vært det. Det betyr at 75,9 % av de som har svart har oppgitt og vært syk i løpet av de siste to årene. Forholdet mellom type sykefravær fordeler seg slik tabellen under viser Type sykefravær Prosent Side49

50 Egenmelding 38,3 Legemelding 15,0 Både egen- og legemelding 46,7 Oversikten viser at en relativt stor andel av «de syke» er av kortere varighet (ikke refusjonsberettiget fra NAV), mens nærmere halvparten av de ansatte oppgir en kombinasjon av egen- og legemelding. Det betyr at mange benytter egenmeldingsdager før de evt. blir sykmeldt av lege. Dette samsvarer godt med legenes sykemeldingspraksis. 5.3 Oppfølging av sykmeldte Vi har sett nærmere på tre forhold når det gjelder sykefraværsoppfølgingen; Oppfølging fra arbeidsgiver (nærmeste leder) Oppfølging fra NAV Arbeidstakerens egne bidrag i dette arbeidet Det er stilt spørsmål om nærmeste leder (arbeidsgiver) følger opp kommunens plikter i henhold til inkluderende arbeidsliv (IA) og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Svarene fordeler seg som vist i tabellen under. Leder følger opp plikter etter IA/HMS Prosent I svært liten grad 4,3 I liten grad 7,9 Verken / eller 17,1 I stor grad 45,0 Vet ikke 25,7 Dersom vi legger tilbakemeldingene fra svarene til grunn, synes det som om personalledere tar oppgaven med sykefraværsoppfølgingen på alvor. Drøyt 10 prosent er lite fornøyd. En del av oppfølgingsarbeidet må være å se nærmere på hvor i organisasjonen det er behov for å følge opp på en bedre måte. Det ble stilt spørsmål om hva ansatte selv tenker om sitt eget ansvar og egen oppfølging for å komme raskt tilbake i jobb. Svarene var slik: Bidro selv til å komme raskt tilbake i jobb Prosent I svært liten grad 1,6 I liten grad 1,6 Verken / eller 19,4 I stor grad 65,3 Vet ikke 12,1 Tilbakemeldingene tyder på at de fleste mener å ha vært aktiv med tanke på å komme tilbake i jobb så fort som mulig. Det kan tyde på at de mener selv å ha bidratt mer enn arbeidsgiver har gjort. Det ble også stilt spørsmål om hvilken oppfatning de hadde om oppfølgingen fra NAV. Disse tilbakemeldingene fikk vi på dette spørsmålet: Oppfølging fra NAV under sykeperioden Prosent I svært liten grad 4,1 I liten grad 6,5 Verken / eller 15,4 I stor grad 20,3 Side50

51 Vet ikke 53,7 Svarene gjenspeiler at det er på langt nær alle som har vært sykmeldt så lenge at det har vært aktuelt med oppfølging fra NAV (Dialogmøter). 5.4 Nærmere om arbeidsmiljøet I spørreundersøkelsen ble det også sett nærmere på om det er arbeidsrelaterte forhold som er årsak til sykefraværet, herunder arbeidsmiljømessige faktorer. Det ble stilt spørsmål om hvor fornøyd medarbeiderne er med arbeidsmiljøet. Svarene fordeler seg som vist i tabellen under. Fornøyd med arbeidsmijøet Prosent I svært liten grad 4,3 I liten grad 3,6 Verken / eller 14,3 I stor grad 76,4 Vet ikke 1,4 De fleste er godt fornøyd med arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Dette understøttes også av medarbeiderundersøkelsene som gjennomføres årlig (i verktøyet «Bedre kommune»). I den grad det er noe som blir pekt på, er det som oftest fysiske forhold som trekkes fram (vernerundene). For å få et nærmere innblikk i om det kan ligge «ting» i arbeidsmiljøet som kan relateres til sykefraværet, ble det stilt spørsmål om dette (tabell under). Hva skyldes det arbeidsrelaterte sykefraværet Prosent Manglende fysisk tilrettelegging 1,2 Stort arbeidspress 26,2 Dårlig psykososialt arbeidsmiljø 3,6 Annet 58,3 Ønsker ille å svare på spørsmålet 10,7 «Annet» kan være så mangt. Få har gitt noe nærmere beskrivelse av dette, og bør være et punkt for videre oppfølging. Forholdet mellom oppgaver og personellressurser blir ofte trukket fram som en mulig årsak til sykdom; stress og overarbeid. Medarbeidere ble spurt om hvordan de så på dette, og svarene framkommer av tabellen under. Samsvar mellom oppgaver og personellressurser Prosent Godt samsvar 57,9 For mye arbeidsoppgaver i forhold til ressursene 38,9 For lite arbeidsoppgaver i forhold til ressursene 3,2 Her ville det neppe vært noen overraskelse dersom svarprosenten hadde vært større i forhold til at det er for mye arbeidsoppgaver i forhold til ressursene. Overraskende nok svarer nærmere 6 av 10 at det er godt samsvar. Det er imidlertid variasjon internt i organisasjonen. Her vil det være en naturlig oppfølging å se nærmere på hvor «skoen trykker». Side51

52 Avslutningsvis tar vi med fra undersøkelsen spørsmålet om medarbeiderne har kjennskap til kommunens retningslinjer for sykefraværsoppfølging. Kjennskap til Retningslinjer for sykefraværsoppfølging Prosent Ja 54,2 Nei 45,8 Vurdering: IA-avtalen har bidratt til at vi setter større fokus på tilrettelegging og oppfølging av sykefravær. Kontakten med sykmeldte blir fulgt opp, selv om det fortsatt er variasjon mellom de ulike virksomhetene. Dersom vi har fokus på dette arbeidet, med engasjerte ledere og godt samarbeid med tillitsvalgte og ansatte, bidrar dette til å holde «trykket» oppe. Dette vil på sikt kunne bedre resultatene ytterligere. På det forebyggende plan, vil arbeidet med folkehelse i vid forstand, være nyttig tiltak. Det ligger både god økonomi og personalpolitikk i en aktiv oppfølging av sykefravær. Kommunen har godt samarbeid med Frisklivstjenesten i NAV (Sigbjørn Hagen). Vi har nedfelte rutiner både gjennom arbeidet som IA-bedrift og egne retningslinjer. I tillegg har vi et meldesystem for oppfølging av sykmeldte gjennom vår nye lønns- og personalsystem (Visma HRM), der ledere får automatiske påminnelser om oppfølging. Vi er i gang med innføring av nytt system for kvalitetsstyring (HMS-system). Dett er også et verktøy som, når det kommer på plass, vil være et nyttig bidrag til ytterligere fokus og oppfølging. Rådmannen ser det slik at vi samlet sett har et sett med verktøy og rutiner som gjør oss i stand til å kunne følge opp våre sykmeldte på en god måte. Innsatsen bør først og fremst ha to fokusområder: Gjøre rutiner og retningslinjer bedre kjent i organisasjonen (kommunikasjon, informasjon/opplæring) Sette fokus på- å holde «trykket» oppe på arbeidet med forebyggende tiltak- og sykefraværsoppfølging. Dette skjer best i en dialog og samarbeid med tillitsvalgte (Hovedavtalen, del B, 3-1 h), ansatte og behandlingsapparatet (eks. legetjenesten). Konklusjon: Som innstilling Side52

53 Engerdal kommune Saksmappe: 2015/ /2015 Saksbehandler: Gunn Vesterheim Saksframlegg Økonomiplan Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 15/161 Formannskapet /61 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Økonomiplan Behandling i Formannskapet Lage Trangsrud fremmet følgende forslag til innstilling: Saken utsettes. Oppdatert økonomiplanen for legges fram i forbindelse med behandlingen av budsjett for Votering: Ved votering ble Lage Trangsruds forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag fikk 0 stemmer, Innstilling i Formannskapet : Saken utsettes. Oppdatert økonomiplanen for legges fram i forbindelse med behandlingen av budsjett for Rådmannens forslag til innstilling Økonomiplan for økonomiplanperioden med forslag til drifts- og investeringsrammer vedtas. Det utarbeides tiltak i forbindelse med budsjett 2016 for å få budsjettet i balanse uten bruk at disposisjonsfond. Bakgrunn: Gjennom økonomiplan vedtar kommunestyret budsjettet for det kommende året, økonomiplanen for de påfølgende tre årene, samt hvilke mål kommunen skal arbeide mot i fireårsperioden. Kommuneloven stiller følgende krav til økonomiplandokumentet: 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Side53

54 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter, anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Forutsetninger og viktige momenter i økonomiplanperioden Både drifts- og investeringsbudsjettene de enkelte år i planperioden har tatt utgangspunkt i vedtatt budsjett Hele planen bygges på en framskrivning av siste årets vedtatte budsjett. Videre er kjente endringer innarbeidet i planen. Viktige momenter Anslag på rammetilskudd og skatteinntekter er basert på tallene etter revidert nasjonalbudsjett for 2015 og kommuneproposisjonen for Endelig rammene vil vi vite etter at statsbudsjettet for 2016 er lagt fram i oktober I økonomiplanen for er det tatt høyde for en nedgang i befolkningstall med 1,2 % pr år og budsjettåret 2016 tar utgangspunkt i et innbyggertall på Det er budsjettert med et fast rentenivå på 2 % i hele økonomiplanperioden. Kommunens samlede gjeld øker i økonomiplanperioden. Økningen i rente- og avdragsutgifter binder opp frie inntekter og kommunens økonomi blir direkte påvirket hvis renten stiger. Det er avsatt følgende til disposisjonsfond i økonomiplanperioden for å bygge opp en forsvarlig buffer: 2016: 1,5 mill kr 2017: 1,5 mill kr 2018: 1,5 mill kr 2019: 1,5 mill kr I tillegg er det avsatt 1,6 mill i 2016 og 1 mill til fond for premieavvik pensjon i planperioden. Det er tilsvarende lagt inn bruk av fond for premieavvik pensjon for å dekke amortisering av foregående års premieavvik. Ved å foreta denne disponeringen unngår en de store svingningene pensjonspremieavviket har forårsaket fra år til år i tidligere års driftsbudsjetter. Økonomiplanen er satt opp i faste priser, slik at prisjustering av andre utgifter forutsettes dekket gjennom økt rammetilskudd. Lønn og rammetilskudd er oppjustert til 2016-tall. Alle andre tall er satt opp i kroner og det er ikke tatt inn andre forutsetninger enn det som er nevnt i plandokumentet. Side54

55 Økonomiplanen slik den nå legges fram går i balanse med ved bruk av disposisjonsfond på kr 6,6 mill i 2016, kr 6,3 mill i 2017, kr 7,1 mill i 2018 og kr 8 mill i Merforbruket i 2016 skyldes i hovedsak: lavere frie inntekter (ca 2,1 mill) på grunn av nedgang i folketall med 38 personer fra til nye ressurskrevende brukere, netto økning 2 mill lavere utbytte fra Engerdal Energi Holding AS 1 mill utgifter til andre kommuner 0,6 mill (barn i skole i andre kommuner) økning i renter og avdrag på lån til nye investeringer 0,5 mill økte kostnader i forbindelse med vertskommunemodellen på barnevern (0,3 mill) bortfall av refusjon for veilys 0,2 mill I henhold til sunn kommuneøkonomi bør kommunen ha et netto driftsresultat på 2 % av driftsinntektene iht til de nyeste anbefalinger fra teknisk beregningsutvalg. For Engerdal kommune bør da netto driftsresultat være på kr 3,4 mill i planperioden. I rådmannens forslag til økonomiplan er netto driftsresultat negativt. I 2016 er netto driftsresultat på kr -4,3 mill, og burde da altså vært minimum kr 7.7 mill høyere. Konklusjon: Det er mange usikkerhetsmomenter i rådmannens forslag til økonomiplan. Dette gjelder rentenivå, befolkningsutvikling, pensjonspremieavvik, lønnsøkninger, skjønnstilskudd, samt at Statsbudsjettet for 2016 ikke er framlagt. Økonomiplanen viser at det er behov for å redusere utgiftene eller øke inntektene for 2016 med minimum kr 6,6 mill for å unngå bruk av fond for å få balanse i planen, for å oppnå et netto driftsresultat på 2% av driftsinntektene må utgiftene ned og inntektene opp med til sammen kr 7,7 mill. Side55

56 Engerdal kommune Økonomiplan helt naturlig Side56

57 1 INNHOLD Innhold Innledning Økonomiplanprosess i Engerdal Kommune Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Frie inntekter Lønns- og prisvekst: Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene: Pensjonspremieavvik og amortisering av premieavviket Inntektsmuligheter: Finansielle nøkkeltall Styringssignaler fra dialogseminaret Økonomisk oversikt Økonomisk prognose før tiltak Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Økonomisk oversikt drift Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet med finansieringsoversikt Budsjettskjema 2B - Investeringsprosjekter...22 Side57 1

58 1. Innledning 2 1. INNLEDNING Gjennom økonomiplan vedtar kommunestyret budsjettet for det kommende året, økonomiplanen for de påfølgende tre årene, samt hvilke mål kommunen skal arbeide mot i fireårsperioden. Kommuneloven stiller følgende krav til økonomiplandokumentet: 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter, anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Forutsetninger og viktige momenter i økonomiplanperioden Både drifts- og investeringsbudsjettene de enkelte år i planperioden har tatt utgangspunkt i vedtatt budsjett Hele planen bygges på en framskrivning av siste årets vedtatte budsjett. Videre er kjente endringer innarbeidet i planen. Viktige momenter Anslag på rammetilskudd og skatteinntekter er basert på tallene etter revidert nasjonalbudsjett for 2015 og kommuneproposisjonen for Endelig rammene vil vi vite etter at statsbudsjettet for 2016 er lagt fram i oktober I økonomiplanen for er det tatt høyde for en nedgang i befolkningstall med 1,2 % pr år og budsjettåret 2016 tar utgangspunkt i et innbyggertall på Det er budsjettert med et fast rentenivå på 2 % i hele økonomiplanperioden. Kommunens samlede gjeld øker i økonomiplanperioden. Økningen i rente- og avdragsutgifter binder opp frie inntekter og kommunens økonomi blir direkte påvirket hvis renten stiger. Det er avsatt følgende til disposisjonsfond i økonomiplanperioden for å bygge opp en forsvarlig buffer: 2016: 1,5 mill kr 2017: 1,5 mill kr 2018: 1,5 mill kr 2019: 1,5 mill kr I tillegg er det avsatt 1,6 mill i 2016 og 1 mill til fond for premieavvik pensjon i planperioden. Det er tilsvarende lagt inn bruk av fond for premieavvik pensjon for å dekke amortisering av foregående års premieavvik. Ved å foreta denne disponeringen unngår en de Side58 2

59 1. Innledning 3 store svingningene pensjonspremieavviket har forårsaket fra år til år i tidligere års driftsbudsjetter. Økonomiplanen er satt opp i faste priser, slik at prisjustering av andre utgifter forutsettes dekket gjennom økt rammetilskudd. Lønn og rammetilskudd er oppjustert til 2016-tall. Alle andre tall er satt opp i kroner og det er ikke tatt inn andre forutsetninger enn det som er nevnt i plandokumentet. Økonomiplanen slik den nå legges fram går i balanse med ved bruk av disposisjonsfond på kr 6,6 mill i 2016, kr 6,3 mill i 2017, kr 7,1 mill i 2018 og kr 8 mill i Merforbruket i 2016 skyldes i hovedsak: lavere frie inntekter (ca 2,1 mill) på grunn av nedgang i folketall med 38 personer fra til nye ressurskrevende brukere, netto økning 2 mill lavere utbytte fra Engerdal Energi Holding AS 1 mill utgifter til andre kommuner 0,6 mill (barn i skole i andre kommuner) økning i renter og avdrag på lån til nye investeringer 0,5 mill økte kostnader i forbindelse med vertskommunemodellen på barnevern (0,3 mill) bortfall av refusjon for veilys 0,2 mill I henhold til sunn kommuneøkonomi bør kommunen ha et netto driftsresultat på 2 % av driftsinntektene iht til de nyeste anbefalinger fra teknisk beregningsutvalg. For Engerdal kommune bør da netto driftsresultat være på kr 3,4 mill i planperioden. I rådmannens forslag til økonomiplan er netto driftsresultat negativt. I 2016 er netto driftsresultat på kr -4,3 mill, og burde da altså vært minimum kr 7.7 mill høyere. Det er mange usikkerhetsmomenter i rådmannens forslag til økonomiplan. Dette gjelder rentenivå, befolkningsutvikling, pensjonspremieavvik, lønnsøkninger, skjønnstilskudd, samt at Statsbudsjettet for 2016 ikke er framlagt. Økonomiplanen viser at det er behov for å redusere utgiftene eller øke inntektene for 2016 med minimum kr 6,6 mill for å unngå bruk av fond for å få balanse i planen uten bruk av fond Håvard Haug Rådmann Engerdal Kommune Side59 3

60 2. Økonomiplanprosess i Engerdal Kommune 4 2. ØKONOMIPLANPROSESS I ENGERDAL KOMMUNE Engerdal kommunes økonomireglement kap. 3.2 stiller følgende krav til økonomiplan: I henhold til kommunelovens 44 skal kommunestyret selv vedta en økonomisk plan som omfatter fire år, og som skal rulleres hvert kalenderår. Økonomiplanens første år tilsvarer kommende kalenderårs budsjett. «Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over kommunens forventede inntekter og utgifter i planperioden. I tillegg skal den inneholde en oversikt over kommunens garantiansvar og gjeldsbyrde med oversikt over renter og avdrag i perioden. Økonomiplanen oppstilles tilsvarende som årsbudsjettet, dvs. på netto rammeområder slik at det av oppstillingen klart fremgår hvilke områder som prioriteres og rammene for den økonomiske handlefriheten i perioden. Økonomiplanen skal også inneholde en investeringsplan, med økonomiske konsekvenser innarbeidet i en 4-årig driftsoversikt. Økonomiplanen skal vedtas i balanse innen utgangen av året før planens første gjeldende budsjettår Økonomiplanen vedtas på et overordnet nivå, dvs. på nettorammer på de forskjellige rammeområder som til en hver til gjelder. Rammeområdene fastsettes av kommunestyret selv.» Side60 4

61 2. Økonomiplanprosess i Engerdal Kommune 5 Økonomiplanens plass i kommunens overordna plansystem kan illustreres som vist i figuren under: Økonomiplan Dialogseminar Budsjettseminar Kommuneplan Årsrapport Årsbudsjett Rapportering Økonomiplan er en del av kommuneplanens kortsiktig del. Den gjelder for neste fire års periode, men skal rulleres hvert år. Kommuneplans langsiktig del gjelder for neste 12 årsperiode og rulleres en gang per kommunestyreperiode. Økonomiplanen utgjør grunnlaget for de enkelte årsbudsjett, som i neste omgang evalueres av regnskap og årsberetning som igjen legges til grunn for rullering av neste økonomiplan. Økonomiplanene er et redskap som skal gjøre det mulig å binde planene sammen og knytte dem til de finansielle mulighetene kommunen har, eller regner med å skaffe seg. Det knytter seg større usikkerhet til planer som gjelder for flere år frem i tid enn til et årsbudsjett. Det er derfor naturlig at økonomiplanen er enklere og mindre detaljert enn årsbudsjettet. Det betyr at det her vil være naturlig å fokusere på rammer og større enheter av inntekts- og utgiftstyper. Økonomiplanen er dermed en forenklet oversikt over ressursanskaffelser og ressursanvendelse på lengre sikt. Side61 5

62 3. Kommunens rammebetingelser 6 3. KOMMUNENS RAMMEBETINGELSER 3.1 Befolkningsutvikling Innsikt i demografiske forhold har stor betydning ved utarbeidelse av en økonomiplan. Negativ befolkningsutvikling medfører oftest redusert inntektsgrunnlag gjennom skatter, avgifter og overføringer, samt redusert behov for enkelte infrastrukturelle tiltak. Ved positiv befolkningsutvikling derimot kan en påregne økte inntekter og økt behov for utbygging/forbedring av fellesgoder. Folketallet i Engerdal er blitt redusert med 156 personer de siste 10 år og trenden har vært færre yngre og flere eldre. Tabell Folkemengde Endring Endring Endring Endrin 0434 Engerdal i % g i % 0-15 år % % år % % år % % år % % år % % 75 år og eldre % 0 0 % Folketall pr % (156) -10 % Endring pr år i % -1,8 % -1,8 % -2,6 % -1,6 % Kilde SSB Illustrasjon ovenfor viser framskrevet folkemengde etter tid og alder i økonomiplanperioden basert på lav nasjonal vekst. Illustrasjon viser at det blir en gradvis nedgang på over 100 innbyggere fra 2015 til Det blir færre barnehagebarn, skolebarn og yrkesaktive, men flere pensjonister og eldre. Side62 6

63 3. Kommunens rammebetingelser 7 Figur 2 Befolkningsprognose Tabellen viser befolkningsprognose for Engerdal kommune Tabellen er basert på lav nasjonal vekst. Etter dette vil vi ha ca. 984 innbyggere om 20 år. Det betyr en nedgang på 359 personer. Barn i skolepliktig alder vil gå ned med nesten 40%, og gruppen i yrkesaktiv alder vil reduseres 65 %. Tabellene over er basert på SSBs befolkningsprognoser med lav nasjonal vekst. Ser vi på de faktiske tall for de siste 10 år viser imidlertid dette en lavere faktisk nedgang i befolkningen enn SSBs prognoser med en nedgang på ca 1,3 % i året. Legger vi dette til grunn og framskriver med en nedgang med 1,2 % pr år får vi følgende utvikling i økonomiplanperioden: Folkemengde , 1,2 % nedgang ÅR befolkningstall Side63 7

64 3. Kommunens rammebetingelser Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og foretak), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Skatt og rammetilskudd Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektoren med 4,0-4,5 mrd kroner. Den varslede inntektsøkningen må i tillegg ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for Engerdal kommune. Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for 2016 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. Basert på innbyggertall pr 1.7. året før tilskudd: PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Hovedstadstilskudd (fra 2011 storbytilskudd) Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett 2014 Endringer saldert budsjett 2015 (trekk per innbygger) -167 Endringer saldert budsjett 2015 barnehage og rus Endringer saldert budsjett tabell C - skoleh.tjeneste/helsestasjon 18 Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD 0 RNB generell økning ramme 209 RNB økninger barnehage RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 3,8 2,7 2,1-0,4-0,4 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 1,4 2,6-1,2-1,2-1,2 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 3,1 2,6 1,3-0,5-0,6 *Kilde: KS Prognosemodell Viktige momenter: Frie Inntekter: Frie inntekter er beregnet ut i fra en forventet nedgang i befolkningstallet på 1,2 % per år. KS sin prognosemodell viser at kommunens inntekter øker noe i forhold til dagens nivå. Skatteinntekter holder seg på dagens nivå i perioden. Videre er det i tabellen lagt inn skjønnstilskudd på 2 mill pr år i hele periode, og ved bortfall av dette tilskuddet vil situasjonen forverres. Side64 8

65 3. Kommunens rammebetingelser 9 Eiendomsskatt Eiendomsskatt ble innført i hele kommunen i 2010, utskrevet med 5 for næringsbygg, verker og bruk, og 2 for øvrige eiendommer. Fra 2013 ble satsen for næringsbygg, verker og bruk økt til 7. I økonomiplanperioden er netto inntekter fra eiendomsskatt beregnet til kr 3,45 mill pr. år. Dersom foreslått kutt i eiendomsskatt blir gjennomført vil dette medføre lavere inntekter på verker og bruk på ca for Engerdal kommune. Skjønnsmidlene Det er forutsatt at kommunen vil få 2 mill kr i ordinært skjønnsmidler for bla. opprettholdelse av Sømådal grendeskole. 3.3 Lønns- og prisvekst: Lønns- og prisvekst Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: For budsjettåret 2015 er følgende anslag gjort for deflatorvekst: Lønnsvekst 2,9 % Prisvekst 1,8 % Vektet deflator 2,5 % I økonomiplanen er det lagt til grunn en deflator 1) på 1,025 % fra 2015 til For perioden ligger tallene fast i 2016 kroner. Et evt annet anslag på kommunal deflator for 2016 vil foreligge når statsbudsjettet legges fram i oktober. 1) Veid samlet prisendring i kommunesektoren i prosent fra året før. I deflatoren inngår endringer i lønnskostnader, produktinnsats og bruttoinvesteringer. Deflatoren benyttes av Finansdepartementet og TBU ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter. 3.4 Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene: I økonomiplanen er normalpremien basert på aktuarberegninger fra KLP og Statens Pensjonskasse. Beregningene pr første tertial 2015 gir følgende premiesatser for 2015: KLP Fellesordningen: 19,45 %. Sykepleierordningen: 18,36 %. Folkevalgtordningen: 19,45 % (inngår nå i fellesordningen). Statens Pensjonskasse: Lærere: 11,55 %. Det har ikke kommet noen signaler om endringer i pensjonskostnader for neste år. Prognoser forventes å være oss i hende medio september. Side65 9

66 3. Kommunens rammebetingelser Pensjonspremieavvik og amortisering av premieavviket I 2002 innførte Staten ordningen med premieavvik pensjon i kommunenes budsjett og regnskap. Premieavvik pensjon er differansen mellom beregnet pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie til pensjonskassene. Hvis innbetalt pensjonspremie i 2015 blir større enn beregnet pensjonskostnad, blir premieavviket for 2016 et positivt beløp (en inntekt) i driftsregnskapet for I tillegg føres beløpet opp som en kortsiktig fordring i balanseregnskapet for Ordningen med premieavvik ble innført i kommunene for å unngå at store økninger i pensjonspremien påvirket kommunenes økonomi på kort sikt og for å gjøre pensjonsutgiftene noe mer forutsigbare i budsjettsammenheng. Da ordningen med premieavvik ble innført, fikk kommunene valget mellom å amortisere (tilbakeføre) forrige års premieavvik (oppført som kortsiktig fordring i balanseregnskapet) over 1 eller 15 år. Fra og med 2012 ble valget enten 1 års eller 10 års tilbakeføring og fra 2015 er valget 1 års eller 7 års tilbakeføring. Engerdal kommune valgte i 2002 amortisering over 1 år og har siden holdt seg til ett års amortisering. Det er ikke mulig å forutse premieavvik for per dags dato, slik at satsene er framskrevet fra Inntektsmuligheter: Kommunen har i liten grad mulighet til å påvirke inntektssiden av regnskapet utover å øke brukernes egenbetaling og øke eiendomsskatt. Den viktigste inntektskilden vår, rammetilskudd, er påvirket av folketallsutviklingen. Det siste året har kommunen fått 14 flere innbyggere, og hadde ved årsskiftet 1359 innbyggere. Dette skyldes i hovedsak antall beboere ved asylmottaket som har fått oppholdstillatelse men ikke flyttet. Ved inngangen av andre kvartal i år hadde folketallet allerede sunket til På sikt er det helt avgjørende at man klarer å stabilisere folketallet. Dette kan skje med aktiv medvirkning fra staten med klare distriktspolitiske virkemidler. Samtidig må kommunen intensivere arbeidet med næringsutvikling. Per dags dato er det lite utbygd næringsliv og lav inntekt og formue blant kommunens innbyggere, noe som gir begrenset mulighet for egne skatteinntekter. Kommunens avgifter og gebyrer kan fortsatt økes noe men begrenses i en del tilfeller av statlig fastsatte maksimalsatser og av selvkostprinsippet. Eiendomsskatt for alle eiendommer i Engerdal ble innført i Eiendomsskatt utskrives med 7 promille for næringsbygg og verker og bruk. For øvrige eiendommer utskrives 2 promille. Netto inntekter fra eiendomsskatt er beregnet til nær kr 3,5 mill pr. år i økonomiplan perioden. Inntektsmuligheter ved økning i eiendomsskatt. Merinntekt ved økning av e-skatt Økning: Sum grunnlag Privat/bolig fra 2 prom Økning til 3 prom Økning til 4 prom Økning til 5 prom Økning til 6 prom Økning til 7 prom Side66 10

67 3. Kommunens rammebetingelser 11 *Kilde: KS prognose modell Figuren overfor viser et relativt stabilt nivå i rammetilskudd fram til Følgende muligheter kan styrke kommunens inntekter betydelig i økonomiplan perioden men er ikke tatt med i beregningene: Økning i eiendomsskatt Økt brukerbetaling på tjenester der dette er mulig, spesielt innenfor selvkostområdene der vi pr I dag ikke ligger på selvkost på flere områder. Leieinntekter på ambulansestasjonen som bygges i 2015/2016 Side67 11

68 3. Kommunens rammebetingelser Finansielle nøkkeltall Finansielle nøkkeltall oppsummerer konsekvensene av den driftsprofil som økonomiplanen legger opp til. Nøkkeltallene fungerer også som måltall som vil kunne etterprøves i årsmeldingen for hvert av driftsårene i økonomiplanperioden. Brutto resultatgrad Engerdal 3,31-1,16-3,39-0,95-0,24-0,57 4,49 5,39 6,89 ->2009 Kostragruppe 06 4,99 3,17 0,77 3,16 1,76 1,82 2,22 1,74 0,51 Netto resultatgrad Engerdal 4,89 0,7-0,98-1,8 2,48-1,81 11,34 10,97 8,88 ->2009 Kostragruppe 06 6,27 1,85 0,82 5,43 3,37 3,1 3,52 3,31 2,03 Kilde: KOSTRA/Arena En analyse av Engerdal sin finansielle nøkkeltall i perioden viser et uheldig forhold mellom inntektene og utgiftene. Brutto driftsresultat (resultat eks renter, utbytte og avdrag) i perioden viser at Engerdal sine driftsinntekter har vært høyere enn driftsutgiftene i siden a. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Kilde: KOSTRA/Arena Netto driftsresultat og resultatgrad sier noe om hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgifter og renter og avdrag er regnskapsført. Det er anbefalt at en kommune over tid bør ha et årlig netto driftsresultat på minst 2 % for at den skal kunne opprettholde en sunn og robust økonomi (nyeste anbefaling fra teknisk beregningsutvalg). I det ligger at kommunen bør ha et overskudd på den løpende drift som bidrar med tilstrekkelig egenkapital til investeringene og samtidig gir rom for avsetninger som kan brukes til å utligne fremtidige svingninger i driftsinntektene eller dekke uforutsette utgifter. Ved et lavere netto driftsresultat må kommunen regne med at den enten ikke vil være i stand til å fornye sine bygg og anlegg i takt med slit og elde, gjeldsgraden vil øke og/eller at det ikke vil være rom for å bygge opp tilstrekkelig frie fond for å kunne opprettholde et stabilt tjenestenivå ved fremtidige svingninger i driftsinntektene. Side68 12

69 3. Kommunens rammebetingelser 13 b. Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene Diagram viser disposisjonsfond inkludert fond for pensjonspremieavvik i % av driftsinntektene i økonomiplanperioden med forutsetning at Engerdal avsetter 1,5 mill til generelt disposisjonsfond, og at merforbruk i henhold til økonomisk prognose på neste side dekkes inn av generelt disposisjonsfond. Alle kommuner bør ha en om opparbeidelse av buffere i form av disposisjonsfond for å møte uforutsette utgifter eller sviktende inntekter med. Et konkret mål kan være at fondsbeholdningen til enhver tid skal utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene. 3.7 Styringssignaler fra dialogseminaret Dialogseminaret kom fram til følgende prioriteringer for 2016 og framover i økonomiplanperioden som pr nå ikke er innarbeidet i planen: Evaluering av «Vi Kænn» - prosjektet. Proaktiv bo og næringsutvikling Plan for å forberede tjenesteproduksjonen i forhold til befolkningsutviklingen. Forbedring av struktur/organisering av egen arbeidskraft Bosetting av flyktninger- fastsetting av ressursbehov og antall flyktninger (også sett opp mot det økte behovet nasjonalt/internasjonalt) Utviklingskapasitet i administrasjonen/enhetene. Rehabilitering av kommunalt vann og avløp Side69 13

70 4. Økonomisk oversikt ØKONOMISK OVERSIKT 4.1 Økonomisk prognose før tiltak Tall i hele Over-/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjettet Valgte driftstiltak Over-/underskudd budsjettversjon Økonomisk prognose viser et merforbruk for hele økonomiplanperioden. Merforbruket i 2016 skyldes i hovedsak lavere frie inntekter (ca 2,1 mill) på grunn av nedgang i folketall med 38 personer fra til nye ressurskrevende brukere, netto økning 2 mill lavere utbytte fra Engerdal Energi Holding AS 1 mill utgifter til andre kommuner 0,6 mill (barn i skole i andre kommuner) økning i renter og avdrag på lån til nye investeringer 0,5 mill økte kostnader i forbindelse med vertskommunemodellen på barnevern (0,3 mill) bortfall av refusjon for veilys 0,2 mill Side70 14

71 4. Økonomisk oversikt Budsjettskjema 1A Skjemaet skal vise inntekter, netto finans-inntekter/-utgifter, netto avsetninger, hva som er overført og hva kommunen har til fordeling drift. Linjenavn Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk Budsjettbalanse i skjema 1A og I B i årene er oppnådd ved å bruke av generelt disposisjonsfond til å dekke økningen i driftsutgifter som er lagt inn jfr økonomisk prognose før tiltak. Anslaget på skatteinntekter og rammetilskudd er lagt inn med bakgrunn i KS sin beregningsmodell. Med en nedgang på 38 personer fra til utgjør dette ca 2,1 mill lavere rammetilskudd. Generelle statstilskudd er framskrevet fra opprinnelig budsjett Det er budsjettert med utbytte fra Engerdal Energi Holding AS på 1 mill i hele planperioden og renteinntekter på totalt 2 mill fra EEH AS og Eidsiva Energi A/S. Utbyttet et dermed redusert med 1 mill fra Side71 15

72 4. Økonomisk oversikt Budsjettskjema 1B Skjemaet skal vise hvordan "til fordeling drift" fra skjema 1A er fordelt. Fordelingen skal spesifiseres i henhold til kommunens vedtak, og vise hvilket nivå budsjettet er vedtatt på. B e Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Linjenavn s Politisk virksomhet Utgifter Inntekter Netto drift Støtte og utvikling Utgifter Inntekter Netto drift Oppvekst Utgifter Inntekter Netto drift Pleie og Omsorg Utgifter Inntekter Netto drift Helse Utgifter Inntekter Netto drift NAV Utgifter Inntekter Netto drift PLANTE Utgifter Inntekter Netto drift VAR Utgifter Inntekter Netto drift Finans Utgifter Inntekter Netto drift Sum drift Vedtatt budsjett for 2015, samt varige endringer vedtatt i 1. tertial 2015 er innarbeidet i rammene for I tillegg har enhetene meldt noen få behov som også er lagt inn. Lønnsøkninger etter 1. mai 2015 er lagt inn, slik at lønnskostnader har økt fra vedtatt budsjett Støtte og Utvikling Skatteoppkreverstilling er redusert fra 80% til 60%. Nytt budsjettsystem er tatt i bruk med en liten merkostnad. Politisk virksomhet Ekstra utgifter til kommune- og stortingsvalg (+0,11) er lagt inn henholdsvis 2017 og 2019 Side72 16

73 4. Økonomisk oversikt 17 Oppvekst Ekstra utgifter til skole for barn i fosterhjem barn på skole i andre kommuner (+0,65 mill) Spes.ped koordinator har tidligere vært budsjettert med 60% fordi ansatt har vært i delvis permisjon. Stillingen er utlyst i 100% stilling (+0,3 mill). Det er budsjettert med 1 hel lærling hele året i 2016 mot halve året 2015 (+0,3 mill). Pleie- og omsorgstjenester Netto kostnad økning ressurskrevende brukere (+ 2 mill) Helse Ingen endringer NAV Merkostnad i forbindelse med Trysil som vertskommune for barnevernstjenesten (+0,3 mill. PLANTE Bortfall av inntekter på gatelys etter vedtak om kommunal overtakelse (+0,23 mill) Økte leieinntekter ved utleie av ambulansestasjonen fra 2017 (-0,86 mill) Side73 17

74 4. Økonomisk oversikt Økonomisk oversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Linjenavn Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K) Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at driftsutgiftene og netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Videre sier det noe om hvor mye kommunen har igjen til investeringer og interne avsetninger. Netto driftsresultat for planperioden er negativ, dvs at det må brukes av kommunens reserver for å dekke utgiftene. Side74 18

75 4. Økonomisk oversikt 19 Netto resultatgrad bør ligge mellom 2 % og 4 %. Netto resultatgrad viser hvor stor andel netto driftsresultat utgjør av driftsinntekter. Side75 19

76 4. Økonomisk oversikt 20 5 INVESTERINGER 5.1 Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet med finansieringsoversikt Kommunestyrets vedtak i investeringsbudsjettet skal omfatte investerings- og finansieringsprosjekter (utlån og forskuttering) og finansiering av disse. De grunnleggende prioriteringer skal fremgå av budsjettet. Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Kompensasjon for merverdiavgift Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Lånopptak i økonomiplanperioden: Kr 25,7 mill i 2016 Kr 7,9 mill i 2017 Kr 4,6 mill i 2018 Kr 14,6 mill i 2019 Nye investeringer som lånefinansieres vil alltid medføre driftskonsekvenser i form av økte rente- og avdragsutgifter og investering i nye bygninger vil i tillegg medføre økte FDV utgifter (forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsutgifter). For å skape rom for driftskonsekvensene av nye investeringer må i de aller fleste tilfeller det eksisterende driftsnivået reduseres. Ut fra dette vil det være særdeles viktig å vurdere nødvendigheten av hver ny investering før den vedtas. Man har de siste årene i Engerdal hatt en økende andel av lånefinansiering på sine investeringer og dermed økt belastningen på driften for kommende år. Side76 20

77 4. Økonomisk oversikt 21 Utvikling lånegjeld Brutto lånegjeld (eks. startlån) Brutto lånegjeld pr. innbygger Driftsinntekter i 1000 kr Brutto lånegjeld i % av driftsinnt. 55,3 % 62,1 % 74,1 % 74,9 % 73,5 % 77,9 % Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av driftsinnt. 45 % 52 % 64 % 65 % 64 % 68 % Netto lånegjeld pr innbygger Innbyggere Netto lånegjeld pr innbygger Side77 21

78 4. Økonomisk oversikt Budsjettskjema 2B - Investeringsprosjekter Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i hele Fra budsjettskjema 2A: Støtte og Utvikling: SÅTE-investeringer Ny telefoniløsning Fiber Engerdal-Drevsjø Utskifting tjenestebiler Vann og avløp - infohus Blokkodden PLO: Maskiner og utstyr PLO PLANTE: Engerdal i sentrum Ny heis Fjellheimen 615 Utbedring kommunale bygg Utbedring hygiene-avvik PLO Ny barnehage Drevsjø Asfaltering kommunale veier Ny bro over Hyttelva Ventilasjonsanlegg Enger sør Ventilasjonsanlegg bibliotekbygg Ambulansestasjon Drevsjø Gatelys utskifting Rehabilitering Engerdal helsesenter Oppgradering Langsjøveien Maskiner/utstyr uteseksjonen Avfuktingsanlegg svømmehall EBUS Rehabilitering våtrom Enger sør Rehabilitering garderober i kjeller sykehjemmet VAR: Ledningsnett vann og avløp i Engerdal sentrum Rehab. renseanlegg på Drevsjø Ledningsnett vann og avløp på Drevsjø Kloakkpumpestasjoner Utbedring Engerdal vannverk (UV-anlegg) Epoksybehandling 2 høydebassenger Sum fordelt Side78 22

79 4. Økonomisk oversikt 23 Investeringer Investeringstiltak Kommentarer/beskrivelse SÅTE-investeringer Kommunens andel av SÅTE samarbeidets investeringer. Utskifting tjenestebiler Kommunale biler skiftes ut i løpet av økonomiplanperioden. Vann og avløp infohus Blokkodden Gravingvann ca 150 m, toalett m/septiktank, tilbygg 25 kvm på eksisterende bygg Avfuktningsanlegg Svømmehall Ebus Det eksisterende avfuktingsaggregatet ble installert i 1996 og har en normal levetid på 20 år. Anlegget begynner å bære preg av alderen og krever en del ekstra vedlikehold. Adkomst og plassering i et trangt kjellerrom skaper her store utfordringer. En mulig alternativ løsning kan være å bygge om avfuktingsaggregatet til et frisklufts aggregat og så installere et nytt avfuktingsaggregat på bakkenivå. Maskiner og utstyr PLO Velferdsteknologi (el.medisinsk), vaskemaskin og tørketrommel vaskeri, bekkenspyler til institusjonen, heis/pasientløfter. Engerdal i sentrum Beplantning m.m. i Engerdal sentrum, parkering nord for kirken, Turstier Engeråa, nærmiljøanlegg for barn og ungdom mot Engeråa, opparbeiding og beplantning m.m. Bagroa park. En god del av dette forventes finansiert via tilskudd. Utbedring kommunale bygg Utbedring av kommunale bygg kan tas som investering, så lenge det er en heving av standard Gatelys utskifting På bakgrunn av kommunestyrets vedtak om å overta drift og vedlikehold på kommunens gatelys, kommer det en del kostnader for å heve standarden til dagens krav, nye armaturer, måleskap og utskiftning og ombygging av ledningsnettet er estimert til ca 3 mill. Investeringen tas over 3 år med anslagsvis 1,0 mill ink mva pr år. Asfaltering kommunale veier Veiene i Hylleråsen og Heggeriset er i dårlig forfatning og reasfaltering er lagt til 2016 og Det ble i 2015 innhentet pristilbud på arbeidene, estimatet er basert på dette. Rehab garderober i kjeller sykehjemmet Det er stort behov for rehabilitering av garderober og dusj/wc i kjelleren på sykehjemmet. Her er det ikke utført vesentlige oppgraderinger siden denne fløyen ble bygd på 1960-tallet. Rehab Engerdal Helsesenter Siden bygget ble oppført tidlig på 80 tallet har det ikke blitt utført vesentlige oppgraderinger innvendig, dette bærer lokalene preg av. Det er derfor budsjettert med 1,8 mill i 2016 for denne oppgraderingen. Ventilasjonsanlegg Enger sør Ventilasjonsanlegg i søndre del av kommunehuset trenger utskifting. Prosjekteres 2016 og fullføres Ventilasjonsanlegg bibliotekbygg Det meste finansieres via tippemidler Ambulansestasjon Jfr vedtak om oppføring av ambulansestasjon Oppgradering Langsjøveien Langsjøveien er pr i dag i dårlig forfatning og veien har stort behov for oppgradering. Det må skiftes en del stikkrenner og det må etableres grøfter langs hele veien for å sikre avrenning av overvann. Estimatet er noe usikkert, men det er anslått kr1,25 mill ink mva for standardhevingen. Maskiner/ utstyr uteseksjonen Lift: Det er stort behov for en lift, pr i dag så leies det inn ved behov, det finnes en lift i kommunen, men denne er stort sett utleid den er også dårlig egnet for å dekke kommunens behov i særlig grad. Investeringen for lift er lagt til 2016 med et anslag på kr ink mva. Gressklipper: Kommunen har pr i dag 7 sitteklippere + flere små. Disse er det til stadighet servise og reparasjoner på og utskiftingstakten er høy grunnet mye bruk over store arealer. Hver enkelt vaktmester bruker unødig mye tid på klipping service og vedlikehold. Det investeres derfor i en Side79 23

80 4. Økonomisk oversikt 24 stor klipper som er egnet til store arealer og en person vil få ansvaret for å klippe kommunale arealer i sommer månedene. Denne investeringen er lagt til 2017, med et anslag på kr ,- ink mva. Ny graver: Graveren uteseksjonen har er moden for utskiftning, investeringer en lagt til Rehab Våtrom Enger Sør Rehab garderober i kjeller EPOS Ledningsnett vann og avløp i Engerdal sentrum Rehab Drevsjø RA Ledningsanlegg avløp Drevsjø Kloakkpumpestasjoner Toalettene i Enger sør må løftes opp til dagens standard. Kostnaden for dette er lagt til Det er stort behov for rehabilitering av garderober og dusj/wc i kjelleren på sykehjemmet. Her er det ikke utført vesentlige oppgraderinger siden denne fløyen ble bygd på 1960-tallet. Deler av vann og avløpsnettet i Engerdal sentrum er fra ca 1970, kamerakjøring av avløpsrørene avdekker at det er sterkt påkrevet med en omfattende rehabilitering. Rehabiliteringen vil også ha en innsparingsside. Ved å legge avløpsledningene slik at alle ledninger får selvfall vil en kunne kutte ut 3 stk pumpestasjoner og driftskostnadene av disse. Hver kloakkpumpestasjon har en årlig driftskostnad på ca pr år. I tillegg frigjøres tid som er brukt på tilsyn av stasjonene. Videre vil det legges opp til rundkjøring på vannledningsnettet slik at en reduserer virkningene ved ledningsbrudd. En rehabilitering vil også medføre besparelser ved renseanlegget da det i dag lekker inn til dels store mengder grunnvann som medfører økt bruk av kjemikalier samt økt slitasje på anlegget. Prosjektering blir gjennomført i Selve rehabiliteringen anslås til kr 7,0 mill. Og foreslås gjennomført i En investering på ledningsnettet har en avskrivningstid på 40 år noe som vil medføre små økninger på gebyrene. Det ble i 2015 utarbeidet en internrevisjonsrapport på vann og avløpssiden, der står det: «Drevsjø renseanlegg er bygd i Det er et etterfellingsanlegg. Anlegget er kostnadskrevende. Det bør vurderes andre renseløsninger som et alternativ til rehabilitering av anlegget.» Det er satt opp kostnader for et for prosjekt i 2017 og rehabiliteringen i Avløpsledningene på Drevsjø er omtrent av samme årgang som i Engerdal og det er sannsynlig at behovet for rehabilitering er omtrent likt som i Engerdal. Det er ikke kamerakjørt eller gjort noen annen inspeksjon men dette bør gjøres. Kostnader for prosjektering er lagt til 2017 med gjennomføring av rehabiliteringen i Avløpsnettet på Drevsjø bør fornyes gjennom utskifting av pumpestasjonene ved Hyttelva og Fredheim. Side80 24

81 Engerdal kommune Saksmappe: 2015/ /2015 Saksbehandler: Finn Vaagan Grunnlag for planstrategi Saksframlegg Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 15/160 Formannskapet /62 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Grunnlag for planstrategi Øvrige saksdokumenter: Behandling i Formannskapet Formannskapet fremmet følgende endringsforslag: Kulepunktet i rådmannens innstilling tas ut. Votering: Rådmannens forslag til innstilling med formannskapets endringsforslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Fremlagte oppsummering og grunnlag for det videre arbeidet med Planstrategi tas til etterretning. Rådmannens forslag til innstilling: Fremlagte oppsummering og grunnlag for det videre arbeidet med Planstrategi tas til etterretning. Engerdal kommune mener fremlagte oppsummering og grunnlag for planstrategi er tilfredsstillende samtidig som den følger den oppgitte tidsplan. Bakgrunn: Engerdal formannskap av gjorde følgende vedtak: Grunnlaget for oppstart av arbeidet med planstrategi i Engerdal kommune med framdriftsplan vedtas. Det engasjeres prosjektleder for planstrategiarbeidet for perioden basert på fremlagte budsjett som forutsetter innvilgelse av søknaden om tilskudd på kr fra Hedmark fylkeskommune. Engerdal kommune har etter 10-1 første ledd plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Kommunen har sett det hensiktsmessig at forberedelser og oppstart av arbeidet Side81

82 med kommunal planstrategi skjer før nytt kommunestyre konstitueres. Dette vil være en fordel for å få med erfaringer fra sittende kommunestyre. Planstrategi har vært tema i enhetsledermøter og kommunestyrer senest i et dialogseminar avholdt hvor kommunestyret og enhetsledere deltok. Denne forarbeidsprosessen har bidratt til at vi har et grunnlag for det videre arbeidet med planstrategi som overleveres det nye kommunestyret høsten Konklusjon Fremlagte dokument med oppsummering og grunnlag for det videre arbeidet med Planstrategi er tilfredsstillende og holder således den oppgitte tidsplan slik at det nye kommunestyret høsten 2015 kan ta ansvaret for ferdigstillelse innen Side82

83 Oppsummering og grunnlag fase 1 Planstrategi Tillatelse til bruk av bilde er gitt av Trond Hjermstad Dette er en oppsummering og et grunnlag som trinn 1 i utarbeidelsen av Planstrategi Nåværende kommunestyre overleverer trinn 1 til det nye kommunestyret høsten 2015 for videreføring og ferdigstillelse av planstrategien i Engerdal august 2015 Side83

84 INNLEDNING Engerdal formannskap av gjorde følgende vedtak: Grunnlaget for oppstart av arbeidet med planstrategi i Engerdal kommune med framdriftsplan vedtas. Det engasjeres prosjektleder for planstrategiarbeidet for perioden basert på fremlagte budsjett som forutsetter innvilgelse av søknaden om tilskudd på kr fra Hedmark fylkeskommune. Engerdal kommune har etter 10-1 første ledd plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Kommunen har sett det hensiktsmessig at forberedelser og oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi skjer før nytt kommunestyre konstitueres. Dette vil være en fordel for å få med erfaringer fra sittende kommunestyre. Planstrategi har vært tema i enhetsledermøter og kommunestyrer senest i et dialogseminar avholdt hvor kommunestyret og enhetsledere deltok. Denne forarbeidsprosessen har bidratt til at vi har et grunnlag for det videre arbeidet med planstrategi som overleveres det nye kommunestyret etter følgende tidsplan April 2015 Juni 2016 Fase 1 Nåværende valgperiode Evalueringer av nåværende planer og utarbeiding faktagrunnlag, statistikker, utviklingstrekk, utfordringer, muligheter. Nasjonale forventninger, regionale føringer og interkommunalt samarbeid Fase 2 Ny valgperiode Innfasing av planstrategiarbeidet med kommunestyre - vedtak innen 1 år. Forslaget gjøres kjent i 30 dager og det innhentes synspunkter fra berørte myndigheter HVA ER EN PLANSTRATEGI Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i PBL ( ) Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere PBL (1985) Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Planstrategien er et verktøy der kommunestyret gjør langsiktige, strategiske valg for samfunnsutviklingen, herunder sektorenes virksomhet, arealbruk og miljøutfordringer. Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas senest ett år etter at kommunestyret er konstituert. Fylkestinget skal i løpet av den samme periode vedta en regional planstrategi som skal avklare de regionale planbehovene. Fylkeskommunen bør i samarbeid med kommunene utarbeide et opplegg som sikrer samordning. Den kommunale planstrategi er ikke en plan og følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier, men å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi Side84

85 KOMMUNAL PLANSTRATEGI I DET KOMMUNALE PLANSYSTEMET Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner, tema- og sektor(fag)planer. Et godt plansystem er viktig for å sikre gjennomføring av vedtatte målsettinger. Planer av ulik karakter og på ulikt nivå må inngå i en helhetlig struktur. Noen planer skal trekke opp overordnede målsettinger og strategier, mens andre planer skal vise hvordan målsettingene kan nås. Gjennom handlings- og økonomiplanen tildeles årlig ressurser til gjennomføring. Det er en utfordring å sikre at planene henger sammen og at prioritering av ressurser skjer i samsvar med overordnede målsettinger. Det er utarbeidet en foreløpig planoversikt i kommunen som grunnlag i en videre systematisering og helhetlig struktur og ikke minst hvilke som skal prioriteres. Planoversikt: Lovpålagt Utarbeidet/pågår Side85

86 NASJONALE FORVENTNINGERS ROLLE I PLANSYSTEMET For å fremme en bærekraftig utvikling skal regjeringen hvert fjerde år utarbeide nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette går frem av plan- og bygningsloven 6-1. De nasjonale forventningene skal legges til grunn for de nye fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer De nasjonale forventningene samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. Forventningsdokumentet er retningsgivende for regional og kommunal planlegging. Fylkeskommunene og kommunene har ansvar for å finne helhetlige løsninger, der lokale forhold og lokalpolitiske interesser og hensyn ivaretas, sammen med nasjonale og viktige regionale interesser. Første del av dokumentet omhandler gode og effektive planprosesser. Andre del omhandler planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt. Tredje del omhandler planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder spesielt. Gode og effektive planprosesser Enklere regelverk og bedre samarbeid Målrettet planlegging Økt bruk av IKT i planleggingen Regjeringens forventninger Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Et klimavennlig og sikkert samfunn Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdier Fremtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Regjeringens forventninger Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem Levende by- og tettstedssentre Helse og trivsel Regjeringens forventning Side86

87 BEFOLKNING OG SYSSELSATTE For å se hvilken retning utviklingen i kommunen har, er det nødvendig å utarbeide en rekke statistikker som både forteller historiske og fremskrevne tall. Vesentlige statistikker i den sammenheng er utviklingen av befolkningen og sysselsetting. Dernest vil demografi (befolkningslære) være et hjelpemiddel med studiet av menneskelige befolkninger, deres størrelse, sammensetning og vekst. HISTORISKE TALL BEFOLKNING OG SYSSELSETTING Engerdal kommune har de siste 25 årene hatt en stor nedgang i befolkning og arbeidsplasser slik det fremkommer i tabell 1. Tabell Endring i antall og % Befolkning % Sysselsatte % BEFOLKNINGSUTVIKLING Befolkningsutvikling og aldersgruppesammensetning historisk og framskrivning Tabell 2 viser en oversikt på befolkningsutviklingen historiske tall i perioden samt en framskrivning til 2040 (normalalternativet). Videre viser tabellen innbyggere etter aldersgrupper samt inndeling i yrkes-/ ikke yrkesaktive. Tabell 2 Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Innbyggere etter aldersgrupper Ikke yrkesaktive Kommune Kommune År Innbyggere Hovedoppsummering befolkning En gjennomsnittlig befolkningsreduksjon på personer pr. år og som tilsvarer 1,5% Befolkningsnedgangen er hovedsakelig forårsaket av fødselsbalansen og innenlands netto fraflytting. Yrkesaktive reduseres med 126 (-14,4 %) i perioden og øker til 171 (-22,8%) i perioden Eldrebølgen starter fra med 2 pr. år og fra med 6 pr. år. Dette vil skje hovedsakelig innenfor 80+. Gjennomsnittsalderen økes i perioden fra 42 til 51 år. Side87

88 SYSSELSETTING Næringsstruktur. Antall sysselsatte etter næringsområde Tabell 3 viser næringsstrukturen med antall sysselsatte fordelt på næringsområde Tabell 3 År Engerdal kommune I alt Jordbruk, skogbruk, fiske Bergverk og Utvinning Industri Elektrisitet, vann, renovasjon Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjon Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar Undervisning Helse og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt næring Kilde: Statistisk sentralbyrå - Bearbeiding: Kommuneprofilen Utviklingen innenfor enkeltnæringer Tabell 4 viser utviklingen i sysselsettingen innenfor de viktigste enkeltnæringer. Tabell 4 Enkeltnæring Endring Endring i % Jordbruk % Skogbruk % Trelast - trevare % Bygg - anlegg % Detaljhandel % Overnatting - servering % Helse/pleie/omsorg % Statistikkene kan brytes ned på flere nivåer for ytterligere å innhente mer informasjon og kunnskap om enkeltnæringer. Det videre arbeidet med planstrategien vil avdekke hvilke behov som her vil være nødvendig. Side88

89 Antall sysselsatte etter bosted, arbeidssted og pendlere inn/ut av kommunen Tabell 5 viser antall sysselsatte etter bosted, arbeidssted og pendlere inn/ut av kommune. Tabell 5 Hovedoppsummering sysselsetting I perioden har det vært en nedgang i antall sysselsatte på 107 personer fra 637 i 2008 og 530 i Innenfor enkeltnæringene finner vi de største reduksjonene innenfor jordbruk, trelast, bygg/anlegg og helse/pleie/omsorg. Disse står for ca. 85 % av den totale nedgangen. I perioden har det vært en reduksjon i antall bedrifter på 20 - fra 263 i 2008 til 243 i 2014 Bedriftenes størrelse er små gjeldende antall sysselsatte og har holdt seg forholdsvis stabilt henholdsvis 2,4 sysselsatt i 2008 og 2,18 sysselsatt i DIALOGSEMINAR Engerdal kommune gjennomførte et dialogseminar den med deltakelse fra kommunestyret og enhetsledere. I forbindelse med arbeidet med kommunens planstrategi med planprogram, diskuterte dialogseminaret også i gruppene det de så som de 3 viktigste utfordringer i et 20 års perspektiv. Det ble ikke prioritert mellom gruppenes vurderinger siden dette skal inn som et grunnlag for videre arbeid med planstrategi: Gruppe 1 Befolkningsutvikling (godt å bo, tjenestetilbud) Skape optimisme og gründerkultur Sentralisering/distriktspolitikk Side89

90 Gruppe 2 Eldrebølgen Boligutvikling varierte botilbud. Næringsutvikling: «Kortreist mat og sjølberging en del av framtida i Engerdal» Lokale matprodusenter som ressursgruppe, grundere og utviklere. Fjellandbruk- prosjektet kan være et «Kick-Off» for videre utvikling og satsing. Grønn omsorg et nisjeprodukt/tilleggsprodukt av dette. Videreforedling av lokale produkter. Kommunereform Samfunnsperspektivet er den største utfordringen ved en evt. framtidig sammenslåing. (Lokalisering av tjenestene og nye generasjoner som slår seg til der tilbudet etableres - sentralisering). Gruppe 3 Befolkningsutviklingen, befolkningssammensetningen, folkehelse er bakteppet: Bo og Arbeid og Utvikling, (inkl. ressurser, rekruttere, utvikle og beholde kompetanse) Gruppe 4 Næringsutvikling tilrettelegging Befolkningsutvikling. Hvordan opprettholde privat og kommunalt tjenestetilbud til befolkningen med færre innbyggere? 1. Plansystemet og planprosessen OPPSUMMERING Plansystemet og planprosessen skal «etter boka være det primære redskapet kommunen tar i bruk for samfunnsutviklingen med ambisjon om «treffsikre» tiltak i prioritert rekkefølge. Et godt plansystem er viktig for å sikre gjennomføring av vedtatte målsettinger hvor planer av ulik karakter og på ulikt nivå skal inngå i en helhetlig struktur. Noen planer skal trekke opp overordnede målsettinger og strategier (hva som skal gjøres) mens andre planer skal vise handlinger (hvordan målsettingene oppnås). Det er gjennom handlings- og økonomiplanen de årlig ressurser tildeles til gjennomføring og det er en utfordring å sikre at planene henger sammen og at prioritering av ressurser skjer i samsvar med overordnede målsettinger. Anbefaling: I det videre arbeidet med planstrategien anbefales det at skjer en evaluering hvor ulike modeller og tiltak kan diskuteres/gjennomgås for å styrke samordningen mellom kommuneplanen, fagplaner og handlings- og økonomiplanen. Samtidig er det viktig å diskutere/utarbeide noen retningslinjer for utvikling av planer og strategier eks. hvordan utvikle og fastsette gode mål, forskjellen mellom kommunedelplan og sektorplan m.m. Side90

91 I det videre arbeidet med planstrategi har vi følgende historiske «bakteppe» Planprogram for Engerdal ble vedtatt av kommunestyret den Kommuneplanstrategi 2010 m/planprogram legges til grunn for det videre arbeidet med Kommuneplan for Engerdal kommune Planutvalget etableres som styringsgruppe Planutvalget godkjenner rammer for det videre arbeidet, endelig prosjektplan og sammensetning av arbeidsgrupper Kommuneplan forutsettes behandlet og endelig vedtatt i kommunestyret i mars Grunnet kommunevalget 2011, ble det besluttet å stoppe planprosessen frem til nytt kommunestyre var på plass. Planprosessen ble gjenopptatt sommeren 2012, med ny høringsfrist Samtidig ble det valgt å prioritere arealdelen fremfor samfunnsdelen Anbefaling: Det utarbeides Planstrategi med planprogram for kommuneplan - samfunnsdelen 2. Befolkning og sysselsetting Statistikkene forteller oss realitetene om at Engerdal kommune har en nedgang i befolkning og arbeidsplasser. Et lite tilbakeblikk på kommuneplanens samfunnsdel forteller om den gang en framskriving av folketallet i 2010 på innbyggere, mens det faktiske tallet er Antall sysselsatte i forhold til befolkningen har vært stabil på ca. 40 % i perioden Anbefaling: Kan årsaken til nedgangen i Engerdal være av mer strukturell karakter og at befolkningen og næringsliv har utviklet seg bedre enn de strukturelle forholdene tilsier? Telemarksforskning har utarbeidet en rapport for bl.a. Rendalen kommune benevnt som «Rendalen 2013 Næringsutvikling og attraktivitet» Denne rapporten inngår i en serie analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge som er utført av Telemarksforsking i 2013 og I det videre arbeidet med Planstrategien vil det være nyttig å se nærmere på denne type analyser. 3. Hovedutfordringer I oppstartsarbeidet våren/sommer 2015 har det vært avholdt møter med enhetsledere og kommunestyret for å gi informasjon og implementere hva planstrategiarbeidet består i. I tillegg har det vært avholdt dialogseminar den med deltakelse fra enhetsledere og kommunestyret hvor gruppearbeidet besto i å definere 3 hovedutfordringer for kommunen de neste 30 årene. Resultatet fremkommer i avsnittet «Dialogseminar» og nedenfor følger en opp 1. Befolkning, helse og levekår Befolkningsvekst Befolkningssammensetning Sosial likhet i helse og levekår 2. Næringsliv og verdiskaping Vekst i arbeidsplasser Næringslivets sammensetning Innovasjon og gründerkultur utmarks-/kulturbasert Lokalt og regionalt samarbeid 3. Boliger Boligutvikling Varierte boligtyper Side91

92 SE TIL ANDRE «Å ikke finne opp kruttet på ny» er et velbrukt ordtak som har mening. I mange distriktskommuner kan vi finne mange gode eksempler på suksesshistorier som omhandler befolkning, sysselsetting og boligvekst. Som et eksempel har vi klippet noe fra kommentaren i hedalen.no: Sats på bostedsattraktivitet! GURO OG MARI OLEA Å være attraktiv er å være vakker og virke tiltrekkende. I stedsutvikling handler det både om å være attraktiv for dem som allerede bor her, for nye innbyggere og for de som har flytta ut og vurderer å komme tilbake. Altså beholde og rekruttere for å få en sunn flyttebalanse. Å være attraktiv gir muligheten til å utvikle stedet til et enda bedre sted. Attraktivitetsmodellen Telemarksforskning forsker på hva som gjør at noen steder lykkes i å være attraktive og oppnå vekst og utvikling. For å forklare dette har de utvikla en attraktivitetsmodell, som skiller mellom 3 typer attraktiviteter: Bostedsattraktivitet Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Disse tre dimensjonene bidrar til å skape utvikling. Det store spørsmålet er om steder lokalt kan påvirke sin egen utvikling. Hvilke strategier og tiltak virker? Telemarksforskning skiller mellom hva steder sjøl kan påvirke, og mer strukturelle forhold som er vanskelig å påvirke lokalt. Noen steder i Norge går utviklinga mer eller mindre av seg sjøl, for eksempel på grunn av en spesielt god beliggenhet. Det er ikke tilfelle for Sør-Aurdal. Her må vi skape utvikling lokalt, i et samspill mellom ildsjeler, næringsliv, politikere, saksbehandlere og innbyggerne ellers. Side92

93 Hvor attraktiv er Sør-Aurdal? Bedriftsattraktivitet: Sør-Aurdal har hatt en liten vekst i basisarbeidsplasser i perioden , og er blant de 100 kommunene i landet med best utvikling i basisnæringene. Og dette er i en periode hvor antall arbeidsplasser i basisnæringene i Norge har gått ned. Besøksattraktivitet: Valdresregionen er nummer 6 i landet når det gjelder antall arbeidsplasser i besøksnæringene i prosent av samla sysselsetting. Besøksnæring er frammøtebaserte tjenester. Sør-Aurdal har hatt høyest vekst i besøksnæringen av alle kommunene i Oppland i perioden Sør-Aurdal har hatt høy vekst i handel, og vekst i overnatting og service. Vi er rangert som nr. 42 i landet! Bostedsattraktivitet: Sør-Aurdal kommer lavest ut på bostedsattraktivitet i Oppland. (Kilde: Rapport 8/2011 Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet i Oppland, Telemarksforskning). I kommunal planstrategi for Sør-Aurdal for perioden er både bedrifts-, besøks- og bostedsattraktivitet utpekt som satsingsområder (vedtatt av kommunestyret , sak 068/12). Modellen nedenfor viser hva som bidrar til å skape bostedsattraktivitet. Side93

94 Engerdal kommune Saksmappe: 2015/ /2015 Saksbehandler: Lillian S. Lundby Saksframlegg Godkjenning av vedtekter for Engerdal Frivilligsentral Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 15/158 Formannskapet /63 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Forslag til vedtekter for Engerdal Frivilligsentral Øvrige saksdokumenter: Retningslinjer for Frivilligsentraler - Vedtatt: 23.september 2005 (revidert 28. januar 2010) Behandling i Formannskapet Ved votering ble rådmannens forslag til instilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : De framlagte vedtekter for Engerdal Frivilligsentral godkjennes. Rådmannens forslag til innstilling: De framlagte vedtekter for Engerdal Frivilligsentral godkjennes Bakgrunn: I forbindelse med etableringen av Engerdal Frivilligsentral, har daglig leder utarbeidet forslag til vedtekter. Vedtektene er sendt ut i forkant til følgende lag og foreninger; Engerdal Sanitetsforening, Drevsjø Sanitetsforening, Engerdal Rendalen Lions, Pensjonistforeningen, HLF Engerdal, Engerdal og omegn revmatikerforening, som har hatt mulighet til å uttale seg. Vurdering: Det er et krav at alle frivilligsentraler skal ha sine egne vedtekter jfr. Retningslinjer for Frivilligsentraler - Vedtatt: 23.september 2005 (revidert 28. januar 2010) Det er utarbeidet et forslag ut i fra vedtekter innhentet fra andre kommuner og retningslinjer for frivilligsentraler, med lokale tilpasninger. Vedtektene er også behandlet i styret til Engerdal Frivilligsentral Side94

95 Det vises til vedlagte forslag til vedtekter. Konklusjon: Rådmannen innstiller på at forslag til vedtekter for Engerdal Frivilligsentral godkjennes. Side95

96 VEDTEKTER FOR ENGERDAL FRIVILLIGSENTRAL 1 - Formål 2 Målsetting 3 - Organisasjon 4 - Årsmøtet 5 - Styres sammensetning og oppgaver 6 - Daglig leder 7 - Virksomhet 8 - Taushetsplikt 9 - Forskjellige bestemmelser 10 - Forsikring Side96

97 Vedtektene er utarbeidet i samsvar med veileder for frivillighetssentralen fra juni 2008, og revidert utgave av retningslinjer for frivilligsentraler/nærmiljøsentraler av Eier for Engerdal Frivilligsentral er Engerdal kommune. 1 - Formål Engerdal Frivilligsentral skal bidra til å styrke den frivillige innsatsen og være et kontaktpunkt og bindeledd mellom de som ønsker å yte en ubetalt innsats og de som ønsker og motta slik innsats. Dette gjelder både frivillige organisasjoner og uorganiserte frivillige enkelt personer. Engerdal Frivilligsentral skal fungere som en møteplass og brobygger mellom enkeltpersoner, grupper, frivillige foreninger og Engerdal Kommune. Engerdal Frivilligsentral vil skape en meningsfylt hverdag for alle som har behov, og ha folkehelseperspektivet i fokus. 2 - Målsetting Engerdal Frivilligsentral skal ta vare på det engasjementet og den dugnadsånden som finnes i nærmiljøet vårt, gjennom å gi nødvendig støtte og motivasjon til eksisterende lag og foreninger. Vi skal bidra til samarbeid på tvers av organisasjoner hvis det er ønskelig. Engerdal Frivilligsentral skal bidra til at Engerdal Kommune har engasjerte og aktive innbyggere som bryr seg om medmennesker rundt seg, være med å skape vennskap og trygge nærmiljøet for hver enkelt. Engerdal Frivilligsentral skal være en møteplass for alle som ønsker å yte en frivillig innsats, som har lyst til å lære noe nytt, eller som rett og slett har lyst til å treffe mennesker i hverdagen. Engerdal Frivilligsentral skal være preget av et miljø der alle føler seg velkommen. 3 Organisasjon Engerdal Frivilligsentral eies av Engerdal Kommune. Engerdal Kommune ved enhet Helse har arbeidsgiveransvar. 4 - Årsmøtet Årsmøte i Engerdal Frivilligsentral skal avholdes årlig innen utgangen av februar. Årsmøtesaker skal sendes til endelig godkjenning i formannskapet innen utgangen av mars. Side97

98 Daglig leder innkaller styret til årsmøte med minst to/ tre ukes varsel, og med opplysning av dagsorden. Opplyses på Engerdal Frivilligsentral og Engerdal Kommunes nettsider og i Varden. Sakspapirer skal være tilgjengelig minimum 7 dager før årsmøtet. Årsmøtet har følgende dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling 2. Godkjenning av saksliste 3. Valg av to til å underskrive protokollen 4. Valg av to til tellekorps 5. Årsmøtesaker: - Årsberetning for foregående kalenderår - Regnskap for foregående kalenderår - Innkomne forslag som er mottatt av styret innen utgangen av januar måned. - Handlingsplan og budsjett for inneværende kalenderår Årsmøtet ledes av styreleder. Daglig leder er møtereferent. Politisk representant velges for en 4 årsperiode. ( Valgperioden ) Representant for de frivillige velges for minimum 2 år. Nye tillitsvalgte overtar sine verv fra Årsberetning, regnskap, handlingsplan, budsjett og valg av styre som er godkjent av årsmøtet, samt kopi av årsmøteprotokoll, oversendes formannskapet for godkjenning på første formannskapsmøte etter årsmøtet. Representanter i styret har stemmerett, andre i tilknytning til sentralen herunder frivillige lag, foreninger og daglig leder kan møte med talerett herunder. Ekstraordinært årsmøte skal avholdes hvis det kreves av minst 1/3 av styret. 5 Styrets sammensetning og oppgaver Frivilligsentralen ledes av et styre på 3 personer med ansvar for at sentrales drift er i overensstemmelse med dens formål. Styret representerer Engerdal Frivilligsentral utad. Styret sammensettes på følgende måte: Engerdal Kommune, 1 representant Politisk, 1 representant Frivillige organisasjoner, 1 representant Daglig leder i samråd med styreleder innkaller til møter etter behov, men minimum 2 møter pr.år utenom årsmøtet. Enkeltmedlemmer av styret og daglig leder kan hver for seg kreve at styret sammenkalles. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av styret er tilstede. Side98

99 Styret fører protokoll / referat over sine forhandlinger og vedtak. Styret skal lede frivilligsentralens virksomhet mellom årsmøtene. Styret representerer sentralen utad, og har ansvar for at sentralen blir drevet etter gjeldene forskrifter og målsettinger. Styret innstiller til tilsetting av daglig leder og annet lønnet personale. Styret har til enhver tid ansvar for at driften holdes innenfor vedtatte budsjett og årsplan. 6 Daglig leder Daglig leder har ansvar for den daglige driften i samarbeid med styret, og i samsvar med lover og forskrifter. 7 Virksomhet Engerdal Frivilligsentral skal være et knutepunkt for frivillig innsats i kommunen vår. Den skal motivere og inspirere til økt frivillig innsats, samt avhjelpe individuelle behov. Den frivillige innsatsen skal være et tillegg til offentlig virksomhet, og skal ikke erstatte eksisterende tiltak. 8 Taushetsplikt Både Engerdal Frivilligsentral sitt styre, ansatte og registrerte frivillige skal underskrive taushetserklæring der det er hensiktsmessig. 9 Betaling Engerdal Frivilligsentral og de frivillige kan ikke ta i mot betaling fra brukere for de tjenester som ytes, utover refusjon for faktiske utgifter i forbindelse med oppdraget. 10 Forsikring De frivillige er ikke forsikret gjennom Engerdal Kommune. Side99

100 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/ /2015 Saksbehandler: Finn Vaagan Saksframlegg Engerdal i sentrum - Godkjenning av revidert utgave pr juli 2015 for delprosjekt Engerdal Torg Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 15/165 Formannskapet /64 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Engerdal i Sentrum - Engerdal Torg - Delprosjekt revidert juli 2015 Øvrige saksdokumenter: Behandling i Formannskapet Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Fremlagte reviderte utgave pr. juli 2015 med investerings- og driftsanslag for delprosjekt Engerdal Torg vedtas: Engerdal kommune mener revidert utgave pr. juli 2015 er i henhold til hovedprosjekt Engerdal sentrum sammendrag pr. juli Engerdal kommune tar forbehold om at søknad om investeringstilskudd fra Husbanken blir innvilget slik revidert kostnads-/investeringsanslag viser. Engerdal kommune bekrefter at minimum 25 personer vil ha behov for de aktivitetstilbud som dagaktivitetssenteret vil gi med møte-/aktivitetsrom, treningssenter, servicesenter m.m. Engerdal kommune forutsetter at en avtale med Engerdal Elektro SA om kjøp av eiendom/bygninger er innenfor de rammer som kostnadsoverslaget viser. Videre forutsetter kommunen at det foreligger langsiktige leieavtaler for alle arealer før en byggestart. Administrasjonen og prosjektledelse gis mandat til å sluttføre Engerdal Torg slik som beskrevet i revidert utgave pr. juli 2015 og at dette skjer innenfor de økonomiske rammebetingelser og forutsetninger om leieavtaler som er beskrevet. Saken legges fram for kommunestyret på nytt for endelig beslutning om investering, låneopptak m.m. Rådmannens forslag til innstilling: Fremlagte reviderte utgave pr. juli 2015 med investerings- og driftsanslag for delprosjekt Engerdal Torg vedtas: Engerdal kommune mener revidert utgave pr. juli 2015 er i henhold til hovedprosjekt Engerdal sentrum sammendrag pr. juli Engerdal kommune tar forbehold om at søknad om investeringstilskudd fra Husbanken blir innvilget slik revidert kostnads-/investeringsanslag viser. Engerdal kommune bekrefter at minimum 25 personer vil ha behov for de aktivitetstilbud som dagaktivitetssenteret vil gi med møte-/aktivitetsrom, treningssenter, servicesenter m.m. Side100

101 Engerdal kommune forutsetter at en avtale med Engerdal Elektro SA om kjøp av eiendom/bygninger er innenfor de rammer som kostnadsoverslaget «Hovedprosjektet skal være en helhetlig plan for sentrum og som skal være en veileder for kommunen, lag/foreninger og enkeltmenneske når tiltak og prosjekter skal planlegges og gjennomføres.» Den helhetlige planen fremstår i dag i et folkehelseperspektiv som styrker kommunens ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer, og bidrar til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold (Folkehelseloven ). Alle delprosjektene hensyntar dette og Engerdal Torg vil således være «fyrtårnet» i dette arbeidet. viser. Videre forutsetter kommunen at det foreligger langsiktige leieavtaler for alle arealer før en byggestart. Administrasjonen og prosjektledelse gis mandat til å sluttføre Engerdal Torg slik som beskrevet i revidert utgave pr. juli 2015 og at dette skjer innenfor de økonomiske rammebetingelser og forutsetninger om leieavtaler som er beskrevet. Saken legges fram for kommunestyret på nytt for endelig beslutning om investering, låneopptak m.m. Bakgrunn: Både Formannskap og Kommunestyret har hatt en tett oppfølging ved presentasjoner og ulike vedtak i hele prosjektperioden senest ved vedtak av hovedprosjekt i formannskapet den og Kommunestyret den Samtidig ble det her uttrykt ønske om at delprosjekt Engerdal Torg får en nærmere presentasjon og behandling når detaljplanlegging av dette delprosjektet har startet. For de ulike delprosjektene har vi i dag følgende status: Tiltak Kommentarer Gjennomføring Biotoptiltak Engeråa Handlingsplan utarbeidet av Ole Nashoug Gjennomføring av NVE 2015 Turveg-/sti langs Engeråa Ny søknad spillemidler sendes HF høsten Trafikkløsninger i sentrum Baggroa Park Terrengmåling gjennomført sommeren 2015 og detaljplanlegging starter høsten 2015 inkl. parkeringsområdene 2016/2017 Avtale med Sletmoen gardssameie og jordskifte har matrikulert arealene. herunder kirkegården. Detaljplanleggingen Baggroa har 2016 startet hvor gaven fra HS kunstfond inngår i de foreløpige planer Skogskjøtsel/rydding Gjennomført gjennom 3 år hovedsakelig dugnad 2013/2015 Engerdal Torg Detaljplanlegging pågår politisk behandling 2016/2017 For delprosjektene samlet er følgende effektmål definert (vedtak ) Følgende momenter av betydning har fremkommet under detaljplanleggingen: Side101

102 Sammendrag pr. juli 2014 presenterte et eiendomsselskap for Engerdal Torg, hvor Engerdal kommune hadde en eierandel på 80 % og Engerdal Elektro på 20 %. Husbanken vurderer denne eiermodellen som ikke tilfredsstillende da investeringstilskuddet fra Husbanken ikke kan videretildeles til private aktører. Det refereres til KS advokatenes «Informasjon om bruk av investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra Husbanken» Investeringstilskuddets rammer er henholdsvis 45% på omsorg-/trygghetsboliger (maks ) og 55% på dagaktivitetssenter, og må ikke forveksles med boligtilskudd som har lavere tilskuddsrammer. Husbanken har i sitt midlertidige svarbrev gjeldende dagaktivitetssenter bedt kommunen om å få oppgitt antall personer om behov for dagaktivitet (10 kvm pr. person) Det er inngått en avtale mellom Engerdal kommune og Sletmoen Gardssameie om at kommunen får ervervet arealene i sentrum som tilhører gardssameiet ref. formannskapsvedtak av Dette er arealene rundt kirkegården samt Baggroa til sammen ca. 10 da. Samtidig er det inngått avtale om at kirkegården (utvidet iht. reguleringsplan) blir overdratt til Engerdal Sokn (Menighetsrådet). Grunnet manglende matrikulering er denne saken behandlet av Nord-Østerdal jordskifterett (rettsmøte den ) og arealene tilhørende Engerdal kommune har fått gnr. 15 bnr. 326 og arealene til Engerdal Sokn (Kirkegården har fått gnr. 15 bnr Tinglyst 2. juli 2015 med dagboknummer Dette betyr at arealene kan videreutvikles til de formål som reguleringsplanen og sentrumsprosjektet tilsier (parkering nord og sør for kirkegården samt Baggroa Park) Regulert areal utgjør ca. 5,5 da hvorav ca. 1.2 da utgjør parkeringsareal. Engerdal Elektro eier arealene gnr. 15/39 og gnr. 15/77 og utgjør 3.7 da. Investeringsanslag Plan 1 (tidligere Sjåtil & Fornæss) har foretatt et nytt kostnadsoverslag for Engerdal Torg som også innbefatter kjeller for tekniske rom etc på 66 m2. Kostnadsoverslaget (brutto inkl. mva.) har følgende oppsett med fratrekk av investeringstilskuddet. Side102

103 Husleieanslag Basert på kostnadsoverslaget fordelt på de ulike arealene er det stipulert foreløpige husleieanslag. Avkastning ca. 8% Totalkostnader kr (pro.kostn tilskudd kr mva Investeringstilskudd Trygghetsbolig 45 % - pr. bolig maks kr Investeringstilskudd Dagaktivitetsenter 55 % - 10 kvm. pr. person Lån kr Løpetid 40 år Engerdal kommune som eier og utbygger. Engerdal kommune inngår avtale med Engerdal Elektro om kjøp av deres eiendom/ bygninger innenfor de økonomiske rammer som ligger i kostnadsoverslaget. Engerdal kommune blir eier og utbygger av Engerdal Torg slik planene foreligger i dag og det forutsettes at kommunen som utleier inngår leieavtaler for alle arealer før byggestart. I noen tilfeller kan det være nødvendig at leietaker stiller bankgaranti. Side103

104 Engerdal Torg slik planene foreligger i dag, inneholde arealer som vil være tilrettelagt for utleie til både det offentlige og private markedet. Både den gamle og den nye fløyen integreres og ivaretar kravene til miljø og universell utforming og blir samtidig tilrettelagt for velferdsteknologi. Dette betyr større fleksibilitet i et marked med få innenfor de forskjellige brukergrupper. I vurderingen av en seksjonering mellom det offentlige og private arealer, finner vi det riktig at arealene må ses på som en helhetlig og integrert bygningsmessig løsning, og at det derfor ikke vil være formålstjenlig med 2 eiere innenfor disse samlede arealer. En utbygging av Engerdal Torg må koordineres og ses i sammenheng med gjennomføringen av Trafikkløsninger i sentrum som vil tidligst vil ha oppstart sommeren Høsten 15 og vinteren 16 vil være gjenstand for anbudsrunde (offentlige anskaffelser) og fremskaffelse av nødvendige kjøps- og leieavtaler. Økonomi og risiko Det vises til side 3 som omhandler investeringsanslag. Følgende tabell viser de viktigste nøkkeltallene Tekst Sum inkl. mva Kommentarer Sum investeringer Kjøp eiendom maks 2,5 mill. er basert på dagens leieinntekter Tilskudd Investeringstilskudd Husbanken Fradrag mva (beregnet) Fradragsberettiget mva på næringsareal avg.pl. virksomhet Lånebehov Avdragstid 40 år - Renter (effektiv) 4,08% Renter og avdrag pr. år Rentenivå (effektiv) 4,08 % - avdragstid 40 år. Husleieinntekter Ved 100 % utleie som forutsetning (se husleieanslag side 3) Avkastning 8 % Engerdal kommune som eier, vil bære den økonomiske risiko. En vanlig måte å veie risiko er å se på både sannsynligheten og konsekvensen. Trygghetsboliger samt «private» anses som liten risiko sett i lys av kommende eldrebølge. Konseptet har ingen krav til døgnbemanning og blir betjent med hjemmehjelptjenesten. Alle boliger forutsetter inngåtte leieavtaler før byggestart. Dagaktivitetssenteret kan det knyttes større risiko til, men forutsetter inngåtte leieavtaler for kommersiell drift med forpliktelse/klausul om å være tilgjengelig for valgte grupper med de tjenester som konseptet krever fysisk aktivitet, møteplass m.m. Hvilken driftsform som potensielle leietakere vil etablere vil først bli avklart etter å ha gått aktivt ut i markedet. Utleie av næringslokalene vurderes som mindre risiko og vil skje med dagens leietakere og eventuelt depositum/ bankgaranti vil bli vurdert. Etableringen av Engerdal Torg bør vurderes som betydningsfull og har en verdi for hele sentrum og dens attraktivitet. Fremdrift Den videre fremdrift defineres slik Politisk behandling i Formannskapet den og Kommunestyret den Brev/revidert søknad til Husbanken i løpet av september Anbudsrunde iht. regelverket for offentlige anskaffelser oktober/desember 2015 Markedsføring - innsalg leieavtaler november 2015/februar Byggestart våren 2016 Konklusjon En gjennomføring av delprosjekt Engerdal Torg vil være av vesentlig betydning for helheten i prosjektet Engerdal sentrum og vil være «spydspissen» i folkehelseperspektivet. De prioriterte delprosjektene vil samlet være virkemidler som oppfyller prosjektet overordnede formål om et mer attraktivt kommunesenter iht. prosjektplan vedtatt Engerdal kommune stiller seg derfor positive til revidert utgave av juli 2015 med forbehold og forutsetninger som ligger i Rådmannens forslag til vedtak. Side104

105 Side105

106 Engerdal Torg Engerdal sentrum.. i et folkehelseperspektiv Rett og slett et triveligere sted å være Delprosjekt Status pr. mars 14 Status pr. mars 14 Revidert pr. juli 2015 Prosjektleder Finn Vaagan 1 Side106

107 Formannskapet den og kommunestyret den gjorde følgende vedtak gjeldende hovedprosjekt Engerdal sentrum. Sammendrag pr. juli 2014 med investerings- og driftsanslag for hovedprosjekt Engerdal sentrum vedtas. Engerdal kommune mener Sammendraget pr. juli 2014 er i henhold til prosjektplanens formål og effektmål, vedtatt i kommunestyret Det avsettes det kr 2,7 mill til investeringer i økonomiplanperioden hvorav kommunal egenandel på kr 1,7 mill, og det innarbeides kr i årlig drift slik det fremkommer i vedlagte investerings- og driftsanslag og med fordeling i økonomiplan. Det tas forbehold om at eksterne søknader blir innvilget slik investerings- og driftsanslagene viser og med de eventuelle justeringer dette kan medføre i økonomiplan Administrasjonen og prosjektledelse gis mandat til å videreføre prosjekt Engerdal sentrum slik arbeidsoppgaver, fremdrift og frister er definert. Videre ble det uttrykt ønske om at delprosjekt Engerdal Torg får en nærmere presentasjon og behandling når detaljplanlegging har startet. En kort status på delprosjektene er: 1. INNLEDNING/STATUS Tiltak Kommentarer Gjennomføring Biotoptiltak Engeråa Handlingsplan utarbeidet av Ole Nashoug 2015 Gjennomføring av NVE Turveg-/sti langs Engeråa Ny søknad spillemidler sendes HF høsten Trafikkløsninger i sentrum Terrengmåling gjennomført sommeren 2015 og detaljplanlegging starter høsten 2015 inkl. 2016/2017 parkeringsområdene Baggroa Park Avtale med Sletmoen gardssameie og jordskifte har matrikulert arealene. herunder kirkegården Detaljplanleggingen Baggroa har startet hvor gaven fra HS kunstfond inngår i de foreløpige planer Skogskjøtsel/rydding Gjennomført gjennom 3 år hovedsakelig dugnad 2013/2015 Engerdal Torg Detaljplanlegging pågår politisk behandling 2016/2017 Følgende effektmål er definert (vedtak ) Hovedprosjektet skal være en helhetlig plan for sentrum og som skal være en veileder for kommunen, lag/foreninger og enkeltmenneske når tiltak og prosjekter skal planlegges og gjennomføres. Den helhetlige planen fremstår i dag i et folkehelseperspektiv som styrker kommunens ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer, og bidrar til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold (Folkehelseloven ). Alle delprosjektene hensyntar dette og Engerdal Torg vil således være «fyrtårnet» i dette arbeidet. Side107 2

108 2. Engerdal Torg Følgende momenter av betydning har fremkommet under detaljplanleggingen: 1. Sammendrag pr. juli 2014 presenterte et eiendomsselskap for Engerdal Torg, hvor Engerdal kommune hadde en eierandel på 80 % og Engerdal Elektro på 20 %. Husbanken vurderer denne eiermodellen som ikke tilfredsstillende da investeringstilskuddet fra Husbanken ikke kan videretildeles til private aktører. Det refereres til KS advokatenes «Informasjon om bruk av investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra Husbanken» Investeringstilskuddets rammer er henholdsvis 45% på omsorg-/trygghetsboliger (maks ) og 55% på dagaktivitetssenter, og må ikke forveksles med boligtilskudd som har lavere tilskuddsrammer. Husbanken har i sitt midlertidige svarbrev gjeldende dagaktivitetssenter bedt kommunen om å få oppgitt antall personer om behov for dagaktivitet (10 kvm pr. person) 2. Det er inngått en avtale mellom Engerdal kommune og Sletmoen Gardssameie om at kommunen får ervervet arealene i sentrum som tilhører gardssameiet ref. formannskapsvedtak av Dette er arealene rundt kirkegården samt Baggroa til sammen ca. 10 da. Samtidig er det inngått avtale om at kirkegården (utvidet iht. reguleringsplan) blir overdratt til Engerdal Sokn (Menighetsrådet). Grunnet manglende matrikulering er denne saken behandlet av Nord-Østerdal jordskifterett (rettsmøte den ) og arealene tilhørende Engerdal kommune har fått gnr. 15 bnr. 326 og arealene til Engerdal Sokn (Kirkegården har fått gnr. 15 bnr Tinglyst 2. juli 2015 med dagboknummer Dette betyr at arealene kan videreutvikles til de formål som reguleringsplanen og sentrumsprosjektet tilsier (parkering nord og sør for kirkegården samt Baggroa Park) 3. Plan 1 (tidligere Sjåtil & Fornæss) har foretatt et nytt kostnadsoverslag for Engerdal Torg som også innbefatter kjeller for tekniske rom etc på 66 m2. Vedlagt følger kostnadsoverslag, husleieberegninger mm. Engerdal kommune som eier og utbygger Engerdal kommune inngår avtale med Engerdal Elektro om kjøp av deres eiendom/ bygninger innenfor de økonomiske rammer som ligger i kostnadsoverslaget. Engerdal kommune blir eier og utbygger av Engerdal Torg slik planene foreligger i dag og det forutsettes at kommunen som utleier inngår leieavtaler for alle arealer før byggestart. I noen tilfeller kan det være nødvendig at leietaker stiller bankgaranti. Engerdal Torg slik planene foreligger i dag, inneholde arealer som vil være tilrettelagt for utleie til både det offentlige og private markedet. Både den gamle og den nye fløyen integreres og ivaretar kravene til miljø og universell utforming og blir samtidig tilrettelagt for velferdsteknologi. Dette betyr større fleksibilitet i et marked med få innenfor de forskjellige brukergrupper. En utbygging av Engerdal Torg må koordineres og ses i sammenheng med gjennomføringen av Trafikkløsninger i sentrum som vil tidligst vil ha oppstart sommeren Høsten 15 og vinteren 16 vil være gjenstand for anbudsrunde (offentlige anskaffelser) og fremskaffelse av nødvendige kjøps- og leieavtaler. Vedlagt følger KS -veiledning for bruk av investeringstilskuddet for kommuner. Side108 3

109 Engerdalsmodellen Areal ca kvm MÅL, VISJON OG KJERNEVERDIER Nasjonal inspirasjon Lokal tilpasning Med en erkjennelse av at investorene ikke står i kø for å realisere et slikt prosjekt har det vært nødvendig å tenke annerledes hvor Nasjonal inspirasjon lokal tilpasning har vært inspirasjonskilden. Slik fremstår Engerdalsmodellen og vil kunne være et attraktivt tilbud i markedet. Engeråa Parkering Mål Målet med nærmiljøsenteret er å øke attraktiviteten av Engerdal sentrum ved å tilby ulike aktiviteter som sentrum i dag mangler og hvor alle aldersgrupper og på tvers av kulturell bakgrunn skal kunne delta. Visjon: Økt livskvalitet Kjerneverdier: Samspill - Engasjement Trivsel - Trygghet A 1 A 1 A 1 1 etg. Næringsareal A 1 2 etg Privatboliger A 2 1 etg. Dagaktivitetsenter Møteplassen A 2 2 etg. Trygghetsboliger A 2 2 etg Gjesterom A 2 A 1 4 Side109

110 LOKALISERING I reguleringsbestemmelsene for Engerdal sentrum er det skrevet i pkt B/F/K3 med dagens grunneiere Engerdal Elektro og Engerdal kommune: Innenfor området tillates etablert bygninger med inntil 3 etasjer. BYA = 30 %. Ny bebyggelse skal tilpasses sentrumsbebyggelsen i skal, materialbruk og farger. Parkering skal løses innenfor egen tomt. Regulert areal utgjør ca. 5,5 da hvorav ca. 1.2 da utgjør parkeringsareal. Engerdal Elektro eier arealene gnr. 15/39 og gnr. 15/77 og utgjør 3.7 da. 5 Side110

111 ILLUSTRASJONSTEGNING Fasader Engeråa Parkering fasade fra nord Engeråa Parkering fasade fra sør 6 Side111

112 Plantegning alt. 1 Plan 1 etg. Næringsareal Utleie Frisør, Elektro, Blomster, Turistkontor m.m. Dette er detalj og servicehandel som vil være et godt supplement til totalkonseptet. Plan 1 etg. Dagaktivitetsenter Dagaktivitetssenteret skal være en attraktiv plattform for et godt og aktivt lokalsamfunn og skal fylles med aktiviteter for alle aldersgrupper og på tvers av kulturell bakgrunn. Møteplassen skal rekruttere og motivere til frivillig innsats for å bygge fellesskap, skape engasjement og formidle hjelp i nærmiljøet. Innholdet er foreløpig definert til Treningsareal (fysiske aktivitet), Kaffekroken, Aktivitetsplassen tilpasset alle aldersgrupper og kan inneholde som eks. (datarom, kino, leserom, hobbyrom, Serviceskranken) Brukergruppene inviteres til innholdsplanleggingen. Plan 2 etg. Privatboliger Oppussing, modernisering og inndeling til 2 til 3 leiligheter med miljø og universell utforming som standard og blir en del av helhetsløsning Trygghetsboliger Plan 2 etg. Trygghetsboliger Trygghetsboliger 4 stk a ca. 55 kvm.- bør være innrettet og tilrettelagt slik at det tas høyde for flere nivåer av tjenesteytelse universell utforming av boligen og omgivelsene og opplegg for å ta i bruk ulike former for velferdsteknologi I tilknytning til trygghetsboligen må det bygges fellesareal med mulighet for måltider, sosialt samvær og fritidsaktiviteter se avsnitt Møteplassen Gjesterommet Det etableres 2/3 overnattingsrom som kan være til disposisjon for den nærmeste familien på besøk. Kan også leies ut til besøkende til eks. besøkende kommune, næringsliv m.m. Ved behov kan det etableres 2 til 3 overnattingsrom i tillegg. Side112 7

113 Arealfleksibilitet Både Dagaktivitetssenteret og Trygghetsboligene bygger på moduler som muligggjør arealfleksibilitet. Tabellen om befolkningsutviklingen nedenfor vil være retningsgivende gjeldende det endelige behovet. Eldrebølgen starter fra med 2 pr. år og fra med 6 pr. år. Dette vil skje hovedsakelig innenfor 80+. Side113 8

114 KOSTNADSOVERSLAG AREALFORDELING ANSLAG BYGGE-/ANLEGGSKOSTNADER 9 Side114

115 HUSLEIEANSLAG Avkastning ca. 8% 10 Side115

116 DAGAKTIVITETSENTER Treningsrom Kafékroken Aktivitetsrom Møteplassen inneholder Parkering eget treningsrom som blir tilrettelagt for fysisk aktivitet for alle innbyggerne herunder spesialtimer med bla. fysioterapeut. Det skal utarbeides eget aktivitetskatalog I bevegelse Kaffekroken blir det daglige sosiale møtestedet som er åpent for alle og muligheten for servering. Serviceavdeling Engeråa Aktivitetsrom er sentralt i organisering og koordinering av frivillighet samtidig som det skal benyttes til ulike kurs og møter Kultur - lese kino - video Det utarbeides et Årsprogram for alle aktiviteter som skjer i huset Årsprogram Serviceavdelingen skal betjene og koordinere alle aktivitetene i huset og samtidig kunne benyttes eksternt. Skal benyttes til fremføringer av ulike kulturaktiviteter og innredes som et amfi med scene. Inneholder ulike teknisk utstyr. Dagaktivitetssenteret er både en viktig del av konseptet Trygghetsboliger og et tilbud til hele lokalsamfunnet i alle aldersgrupper i et folkehelseperspektiv ved å dekke opp ulike servicetilbud- og aktiviteter som Engerdal sentrum i dag mangler. Dagaktivitetssenteret er et produkt av Nasjonal inspirasjon lokal tilpasning Dagaktivitetssenteret har hentet det beste fra konseptene Frivilligsentral, Frisklivsentral, Nærmiljøsenter m.m. Dagaktivitetssenteret skal være et kraftsenter - høy aktivitet for økt livskvalitet for alle aldersgrupper. Dagaktivitetssenteret skal være en viktig motor i utviklingen av sentrum og lokalsamfunnet. Dagaktivitetssenteret er en del av konseptet Trygghetsboliger melding - St nr. 29 Dagaktivitetssenterets formål er å samordne den frivillige innsatsen privatpersoner og organisasjoner. Dagaktivitetssenteret skal også være et tilbud til lokalsamfunnet (kommunen) samt hyttefolket. Dagaktivitetssenteret kan driftsmessig organiseres som et Samvirkeforetak (SA) Møteplassen inviterer til eierskap næringsliv, offentlige, finansinstitusjoner, lag, privatpersoner Møteplassen kan ha en senterleder Side116 11

117 Vedlegg 1 12 Side117

118 Vedlegg 2 13 Side118

119 Side119 14

120 Side120 15

121 Side121 16

122 Side122 17

123 Side123 18

124 Side124 19

125 Side125 20