SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 232 &13 Arkivsaksnr.: 15/ HØRING - EIEDOMSBESKATNING AV ARBEIDSMASKINER MV.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 232 &13 Arkivsaksnr.: 15/ HØRING - EIEDOMSBESKATNING AV ARBEIDSMASKINER MV. I VERK OG BRUK Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Til ordfører og rådmann fra KS (15/1565-2) Høringsbrev Finansdep (15/1565-1) Høringsnotat Finansdep. (15/1565-1) Høringsuttalelse Nettverk av petroleumskommuner (NPK) (15/1565-4) Høringsuttalelse eiendomsskatt Aure kommune (15/1565-5) Svar oversendelse av spørreundersøkelse (14/ ) Utfylt spørreskjema (14/ ) Saksopplysninger: Finansdepartementet har i et høringsnotat av 18. juni 2015 fremmet forslag om å fjerne reglene om eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner i verk og bruk. Høringsfristen er 18. september. Høringsuttalelse fra KS foreligger ikke før den 22. august. Høringsuttalelsen er derfor basert på uttalelse fra Nettverk for Petroleumskommuner og Aure kommune. Uttalelsen fra KS deles ut på møtet. Hemne kommune har samlet en eiendomsskatt på verk og bruk i Hemne (2014) på ca. 4,1 mill. kr. inkludert telenett, bredbånd, kabeltv, rørledninger og kraftnett m.v. Av dette er ca. 1,95 mill. kr relatert til maskiner og produksjonsutstyr. Dette gjelder Lerøy, Måsøval, AquaGen, Wacker, kraftnett og telenett m.v. I tillegg får Hemne kommune ca. 6 mill. kr. fra Aure kommune gjennom at Aure frivillig fordeler 1/3 av eiendomsskatten fra Tjeldbergodden til Hemne kommune. Rådmannen har ikke eksakte tall på hva en endring av reglene vil si for fordelingen, men vi må regne med en reduksjon på 4 til 5 mill. kr. også her. Aure vil tape omkring 20 mill. av sine 34 mill. kr i eiendomsskatt. Det er derfor et åpent spørsmål om hvordan de håndterer sitt inntektstap opp mot avtalen med Hemne og Hitra. Premissene for avtalen blir totalt endret med dette forslaget. Forslaget innebærer ikke endringer for vannkraftanlegg. Disse takseres etter ligningsloven. Vurdering:

2 Økonomiske konsekvenser: Det samlede tap for Hemne kommune kan dreie seg om fra 5 til 8 mill kr. årlig inkludert eiendomsskatt overført fra Aure kommune. Forslaget rammer kommunal velferd, hvor 343 kommuner samlet får et årlig inntektstap i milliardklassen. Dette er et uakseptabelt kutt i kommuneøkonomien. Videre fremgår det av Statnetts årsrapport for 2014 at selskapets eiendomsskatteutgifter utgjorde NOK 173 millioner i Sakkyndige taksatorer har anslått at forslaget vil frata kommunene om lag % av eiendomsskatt på nettanlegg. I tillegg kommer eiendomsskatt på nettanlegg eid av andre skattytere. Forslaget er distriktsfiendtlig og flytter inntekter fra kommunene til staten. Forslaget ivaretar hovedsakelig store industrieiere og hel- eller deleide statlige foretak Forslaget er et brudd på en samfunnskontrakt, siden eiendomsskatt var en forutsetning for kommunenes samtykke til etableringer som båndlegger naturressurser og areal i distriktene. Departementets forslag er ikke egnet til å nå de angitte formål med forslaget; o Forslagene gir ikke bedre forutberegnelighet o Premissene for å endre reglene er uriktige siden forslaget endrer hovedregelen ikke unntaket. o Forslagene innebærer en forskjellsbehandling av verk og bruk og næringseiendom stikk i strid med målsetningen om større likebehandling o Forslagene er verken enklere eller mindre skjønnsmessige enn dagens regler o Forslagene oppfyller ikke regjeringens Sundvolden-plattform Eventuelle endringer i verdsettelsen av verk og bruk må utredes i et eget utvalg Forslaget er verken varslet i revidert budsjett eller i kommuneproposisjonen, som Stortinget vedtok bare noen dager før regjeringen la fram høringsforslaget. Et endringsforslag som vil kutte kommunenes årlige inntekter med minst NOK 1,2 milliarder, bør undergis en grundig saksbehandling og etterstrebe bred politisk forankring. Når høringsnotatet ikke omtales eller varsles i de nevnte budsjettprosesser, sendes ut uken før hele kommune-norge går ut i ferie, og med høringsfrist få dager etter avsluttet kommunevalgkamp, er allerede fremgangsmåten i denne saken sterkt å kritisere. Departementet presenterer i dette høringsnotatet to alternative forslag til endring av regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. I forslaget til nye regler gjøres det bruk av begrepet «produksjonsutstyr og installasjoner». Alternativ 1 fritar produksjonsutstyr og installasjoner fra eiendomsbeskatning, men beholder verk og bruk som et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 fjerner verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. Etter dette alternativet foreslås slike anlegg skattlagt som alminnelig næringseiendom. Alternativ 2 innebærer også andre endringer i eiendomsbeskatningen av anlegg som etter gjeldende rett er å anse som verk og bruk, herunder endring av verdsettelsesreglene. Hemne kommune innførte eiendomsskatt på verker og bruk i forbindelse med etableringen av Tjeldbergodden i 1997 og ilandføring av gass fra Heidrunfeltet i Norskehavet.

3 Aures situasjon er vel så viktig for Hemne kommune som den direkte konsekvensen av endringene for egen eiedomsskatt. Hemne har ca. 6 mill kr. fra Aure. Det er rundt 2 mill. kr. mer enn vi får fra egne verk og bruk. Som nevnt tidligere, eget tap på endringen ex. Aure vil være på ca. 1,95 mill. kr. I 2014 representerte samlet eiendomsskatt fra anleggene på Tjeldbergodden ca. kr. 34 mill. Dette inklusive 6,5 mill. fra Statkraft sitt mobile gasskraftverk. Dette ilandføringsanlegget ble plassert på Tjeldbergodden i Aure kommune etter iherdig samarbeid mellom to fylkeskommuner og tre kommuner, henholdsvis Møre og Romsdal- og Sør-Trøndelag fylker og Hitra-, Hemne- og Aure kommuner. I forbindelse med etableringen ble det inngått en samarbeidsavtale mellom de tre kommunene. I korte trekk går denne avtalen ut på at etter fratrekk av relevante faktiske utgifter i kommunene, deles denne eiendomsskatten likt. Det nevnes at en lignende avtale er inngått mellom de samme kommunene med tanke på eventuelle framtidige gassbaserte anlegg på området. For vår kommune medfører ikke praktiseringen av eiendomsskattereglene nevneverdige problemer. Hemne kommune har utviklet god kompetanse på området både administrativt og hos folkevalgt eiendomsskattenemnd og klagenemnd. Hemne opplever at gjennom lang praksis har det utviklet seg en felles forståelse av denne lovgivningen i de, pr. i dag, 343 kommuner som skriver ut eiendomsskatt på verker og bruk. Hemne kommune er uenig i de synspunkter som karakteriserer eiendomsskattelovgivningen som spesielt komplisert å praktisere. Hemne kommune har satset på å gjøre kommunen mest mulig attraktiv for befolkningen. Dette er gjort ut fra de forutsetningene eiendomskatteinntektene gir. Dersom inntektene fra eiendomsskatt skulle forsvinne i så stort monn som antatt, vil det i praksis medføre en reduksjon i kommunens tjenestetilbud på ca. 10 til 16 årsverk Høringsnotatet redegjør for lovreglene i eiendomsskattelovgivningen og forståelsen av dem. Slik dagens ordning er, kan eiendomsskatt skrives ut på hele anlegget. Verdien av anlegget kommer i tillegg til tomten og bygningene. Et «verk og bruk» kjennetegnes nettopp ved det utstyr og de maskiner som er karakteristiske for nettopp dette verket eller bruket. Dette er ikke noe nytt, men er basert på en hundreårig praksis. Det nevnes at næringseiendom, jfr. Alt. 2, først ble skatteobjekter fra og med Alternativ 1 tar utgangspunkt i alt av produksjonsutstyr og installasjoner ved anlegget. Dette holdes utenfor skattegrunnlaget. Det utstyr som gjør anlegg til de typer anlegg de er, skal ikke skattlegges. Det er i dette utstyret de store verdiene ligger. I flg. dette alternativet blir det kun bygninger og tomt som kan skattlegges. Innretninger og maskiner eks. heiser og ventilasjon, anses som en del av bygget og kan skattlegges. Dersom alternativ 1 blir vedtatt, fører dette til at skattegrunnlaget for de fleste typer «verk og bruk» - det være seg ilandføringsanlegg olje/gass, havbruksanlegg, vindmøller, industrianlegg o.a. - forringes med mellom 90- og 100%. Unntaket her er vannkraftanlegg som holdes utenfor og følger den praksis som er etablert gjennom 100 år. For Aure kommune sin del vil det bety et tap av eiendomsskatteinntekter på i overkant av kr. 20 mill..

4 Alternativ 2 utelukker kategorien «verk og bruk» og innlemmer dette i «næringseiendom». Aure kommune skattlegger ikke næringseiendom i dag. Miljømessige konsekvenser: Ikke relevant Mulige personalmessige konsekvenser: En reduksjon på 10 til 16 årsverk Konsekvenser for universell utforming: Ikke relevant Konsekvenser for barn og unge: Forslaget vil ramme hele tjenestetilbudet. Barn og unge er en vesentlig del av dette; skoler, barnehager, kulturtilbud, tilskudd til aktiviteter, barnevern Rådmannens tilråding: 1. Forslaget er dramatisk for de kommunene som rammes av en eventuell omlegging av praksis. Forslaget bør trekkes eller utredes i et lovutvalg. 2. Forslaget flytter skatteinntekter fra kommunene til staten. Siden eiendomsskatten i dag kommer til fradrag i bedriftenes grunnlag for de statlige skatteordningene, blir effekten for skatteyter langt mindre enn tapet for kommunene. I og med at skattegrunnlaget overfor staten blir høyere, vil dette gi grunnlag for flere hundre millioner kroner i økte skatteinntekter til stat reelt sett en overføring av kommunale midler fra kommune til stat. 3. Et nytt grensesnitt- særlig i sondringen integrert/ikke integrerte installasjoner/produksjonsutstyr - vil ikke innebære færre, men flere tvistesaker. 4. Forslaget innebærer et brudd på samfunnskontrakten som ligger til grunn for de samarbeidende fylkes- og kommuners samtykke til naturinngrepene. 5. Forslaget er i strid med regjeringens løfte om at kommunene skal få beholde større del av inntekter fra virksomheten som skjer lokalt. En eventuell minimal endring i reglene om selskapsskatten endrer ikke dette bildet. 6. Regjeringens forslag vil ha særlig negativ effekt på industrikommuner, distriktskommuner med ensidig næringsliv og kommuner med naturressursbasert industri.

5 7. Kommuner med vindkraftanlegg, teleanlegg og store kraftlinjer vil miste det vesentligste av inntektene fra disse ofte kontroversielle inngrepene. Det finnes ingen andre kommunale inntekter enn eiendomsskatt fra slike anlegg i dag.