Vår ref.: PAH/kgr Oslo, HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Transkript

1 YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet innenfor dagens AML. Mye av denne fleksibiliteten blir ikke utnyttet i dag og det er lav kunnskap om regelverket blant ledere på ulike nivåer. Finansforbundet og Finans Norge har et desentralt avtaleverk for finansnæringen og forbundet mener at lokale parter er godt egnet til å finne løsninger som er best for bedriften og de ansatte. Med bakgrunn i dette har vi ikke tradisjon for å avvise søknader om lokale løsninger. ALDERSGRENSER Forslaget fra departementet går på å øke aldersgrensen til 72 år eller 75 år. Finansforbundet støtter ikke en generell økning av aldersgrensen og ønsker å beholde dagens aldersgrense som er 70 år. Finansforbundet ønsker imidlertid å fjerne adgangen til å fastsette bedriftsinterne aldersgrenser som ikke er begrunnet i helse og sikkerhetsrisiko. Eksisterende bedriftsinterne aldersgrenser er etter vår erfaring hyppig gjenstand for rettslig prøving og harmonerer dårlig med dagens pensjonssystem. Ordningen er med på å undergrave målsettingen om at flere eldre skal kunne stå lenger i arbeidslivet og vi erfarer stadig oftere at ansatte som ønsker å jobbe til de når pensjonsalder ikke får anledning til det. Finansforbundet ønsker imidlertid å understreke at en forutsetning for denne endringen er at man verner om dagens pensjonsregler (herunder AFP), og at dette ikke hindrer eller reduserer den reelle muligheten til å fratre ved fylte 62 år. Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo, Dronning Eufemias gt. 16, 0191 Oslo, Tlf: 03040, Faks: Bankgiro: , Foretaksnr.: , post@finansforbundet.no Tilsluttet: YS Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, NFU Nordiske Finansansattes Union, UNI Union Network International

2 ARBEIDSTIDSBESTEMMELSENE Innledning Finansforbundet vil innledningsvis være tydelig på at vi ikke aksepterer svekking av forhandlingskompetansen på arbeidstid som i dag tilligger tariffpartene etter arbeidsmiljøloven. Også arbeidstakere i ikke-tariffbundne virksomheter bør beskyttes mot uthulinger av arbeidstidsbestemmelsene. Gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Forslaget innebærer at arbeidsgiver kan gjennomsnittsberegne arbeidstiden, slik at den alminnelige arbeidstiden per dag utvides til 10 timer. Gjennom avtale med tillitsvalgte kan den alminnelige arbeidsdagen utvides til 12 timer. Finansforbundet vil, med grunnlag i landsmøtevedtak fra 2013, skjerme normalarbeidsdagen. Arbeidstilsynets kompetanse til å godkjenne alternative arbeidstidsordninger Det stilles opp tre alternative forslag som i større eller mindre grad utvider Arbeidstilsynets kompetanse. Felles for forslagene er at Arbeidstilsynet vil kunne «overprøve» resultat av forhandlingene mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte og på den måten redusere dagens forhandlingsrett til i realiteten å bli en drøftingsrett. Finansforbundets erfaring er at det er partene som best kjenner virksomhetene og bransjen. Det er de som følgelig har best kompetanse til å vurdere og godkjenne alternative arbeidstidsordninger. Vi mener dagens ordning ivaretar behovene bedre enn de foreslåtte endringene. Overtid Hovedregelen er at overtid kun kan gjennomføres dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Forslaget innebærer å øke rammene for overtid som følger: Overtidsarbeidet må ikke overstige 15 timer i løpet av en uke og 30 timer i 4 sammenhengende uker. Arbeidsgiver og tillitsvalgte kan avtale overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet av en uke, inntil 50 timer i 4 sammenhengende uker. Arbeidstilsynet kan etter søknad tillate samlet overtidsarbeid inntil 25 timer i løpet av en uke. 2

3 Finansforbundet mener at dagens regler for overtid er tilstrekkelig fleksible og kan utvides ytterligere etter avtale med de tillitsvalgte. Vi mener derfor at arbeidsgiverne heller bør benytte regelverket slik det er nedfelt i dag. Arbeidsmiljøloven er en vernelov og det er viktig å påpeke at vi har et ansvar for arbeidstakernes helse og velferd. Beredskapsvakt Forslaget innebærer at for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/8 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid. Det er i dag anledning for arbeidsgiver og tillitsvalgte å avtale fravikende bestemmelser som er bedre tilpasset bedriftens og de ansattes behov. En beredskapsvakt innebærer den samme begrensning i den ansattes utfoldelsesmuligheter, uavhengig av teknologiske fremskritt. Forslaget innebærer en reduksjon i kompensasjon for den ulempe en beredskapsvakt medfører. Søn- og helgedagsarbeid Hovedregelen er at arbeidstaker skal, så vidt mulig, skjermes fra å arbeide på søn- og helgedager. Forslaget åpner for å gi arbeidsgiver vesentlig større adgang til å pålegge arbeid på søn- og helgedager ved at kravet om hver tredje søndag som fridøgn fjernes og at arbeid på søn- og helgedager i større grad er tillatt, uten å måtte inngå avtale med de tillitsvalgte. Gjeldende rett støtter i dag opp under de samfunnsmessige hensyn knyttet til, så langt det er mulig, å ha felles fridag for samfunnets borgere (arbeidstakere, elever, barnehagebarn). En utvidelse av adgangen til å pålegge arbeid på søn- og helgedager vil etter Finansforbundets syn være en vesentlig ulempe for privatlivet for de som berøres av det. MIDLERTIDIG ANSETTELSE Innføring av generell, men tidsbegrenset adgang til midlertidig ansettelse Finansforbundet mener at dagens regler om midlertidig ansettelse fungerer tilfredsstillende og er tilstrekkelig fleksible for alle parter i arbeidslivet. Vi tror at en utvidelse av adgangen til midlertidig ansettelse slik departementet foreslår, vil medføre en økning i antall midlertidig ansatte. I tillegg vil det bidra til å svekke stillingsvernet 3

4 ytterligere for denne ansattegruppen. Dette er ikke partene i arbeidslivet tjent med, særlig ikke de berørte arbeidstakerne. De uheldige sidene ved å være midlertidig ansatt vil forsterkes. I tillegg til at jobbutryggheten i seg selv kan være (helsemessig) belastende, vil usikkerheten med tanke på stabil lønnsinntekt og andre økonomiske goder også være stor. I tillegg mener vi at mange midlertidige ansettelsesforhold vil kunne bidra til en svekkelse av bedriftskulturene ute i virksomhetene. Finansforbundet ønsker uansett ikke å flytte beslutningskompetansen fra tariffpartene til arbeidsgiver alene. I den grad det er ønskelig for arbeidsgiver å ha en mer fleksibilitet knyttet til bruken av midlertidig ansatte, så finnes muligheten allerede nå i dagens regelverk (jf. aml annet ledd). Arbeidsgiver må i så fall inngå skriftlig avtale med tillitsvalgte. Det er både naturlig og viktig at de lokale parter sammen skal kunne ta stilling til om det er et reelt behov for midlertidig ansettelse. Vi tror heller ikke at departementets forslag vil føre til nevneverdig flere faste ansettelser. Virksomhetens behov for faste ansettelser vil etter vårt skjønn ikke styres av at man har fått en utvidet tilgang av midlertidige ansettelser. Derimot er det grunn til å frykte at arbeidsgiver i større grad vil bruke anledningen til å «prøve ut» de midlertidig ansatte, og dermed oppstår det en risiko for at midlertidig ansatte må «overprestere» for å få fast ansettelse. Dette vil være en uheldig utvikling som Finansforbundet ikke kan være med på. Utprøving av arbeidstakere skal kunne løses etter gjeldende prøvetidsbestemmelser i arbeidsmiljøloven, som etter vår oppfatning også ivaretar arbeidsgivers behov. Finansforbundet mener altså at dagens regler gir arbeidsgiver tilstrekkelig fleksibilitet, også i de tilfeller hvor det kan være usikkert om det er grunnlag for varige ansettelser. Det vises i så henseende til oppsigelsesreglene i arbeidsmiljøloven. Hvis det skulle vise seg at det ikke lenger er grunnlag for en varig ansettelse, vil det kunne løses på ordinær måte gjennom nedbemanning. Det stilles naturlig nok krav til saklighet og at arbeidsgiver forholder seg til saksbehandlingsreglene. En innføring av generell adgang til midlertidig ansettelse vil undergrave disse reglene, noe Finansbundet ikke kan akseptere. Endelig vil Finansforbundet peke på at omgåelsesfaren også er stor i forhold til departementets forslag til begrensninger i adgangen til fornyelse av midlertidige kontrakter. Når begrensingene knyttes opp til «samme arbeidsoppgaver», vil det kunne medføre til dels store juridiske og praktiske utfordringer all den tid vi vet at virksomhetene nærmest kontinuerlig endrer stillinger og stillingsinnhold. 4

5 Forslag om endringer i fireårsregelen Finansforbundets erfaring er at dagens maksimalgrense på 4 år kan synes å være for lang. En arbeidstaker som har arbeidet i bedriften i så lang tid, har ofte opparbeidet seg en tilknytning til bedriften, som om vedkommende var fast ansatt. Selv om en midlertidig ansettelse er lovlig, så vil det oppleves urimelig at arbeidsgiver kan avslutte arbeidsforholdet rett før 4 års grensen trår i kraft. En sammenhengende periode på over 2 år vil i mange tilfeller indikere at det faktisk eksisterer et permanent arbeidskraftsbehov. Grensen bør av den grunn reduseres ned mot dette tallet. Det vises for øvrig til ovennevnte argumentasjon om de uheldige sidene ved å ha midlertidige ansettelser. Finansforbundet støtter forslaget om at maksimalperioden for midlertidige ansettelser må reduseres til 2 år. UNNTAK FRA BESTEMMELSENE OM LIKEBEHANDLING VED UTLEIE FRA BEMANNINGSFORETAK Forslag om å innføre forskrift om adgang til å fravike likebehandlingsreglene ved tariffavtale Så lenge fagforeninger med innstillingsrett vil være part i en slik avtale, og det generelle vernet av utleide arbeidstakere respekteres, aksepterer Finansforbundet at det skal kunne tariffavtales unntak fra likebehandlingsprinsippet. Finansforbundet støtter derfor forslaget. SØKSMÅLSRETT FOR FAGFORENINGER OM ULOVLIG INNLEIE Forslag om å fjerne bestemmelsene om søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie Finansforbundet mener at dette er en bestemmelse som ikke har fått virket i tilstrekkelig tid. Det er derfor for tidlig å vurdere om den virker etter sin hensikt og om den eventuelt bør oppheves. Dette er uansett en opparbeidet rettighet som vi ikke ønsker å frasi oss uten videre. Selv om bestemmelsen kanskje ikke direkte vil være relevant for finansnæringen, ønsker vi av solidaritetshensyn å se til andre næringer og deres behov. Bestemmelsen ble i sin tid innført blant annet for å redusere muligheten for sosial dumping. 5

6 Med vennlig hilsen FINANSFORBUNDET Pål Adrian Hellman forbundsleder 6