Kulturmoms TELEMARKSFORSKING-BØ. Innsamling av data for konsekvensvurderinger. Av Knut Løyland og Knut Vareide. Arbeidsrapport nr.

Transkript

1 Kulturmoms Innsamling av data for konsekvensvurderinger Av Knut Løyland og Knut Vareide Arbeidsrapport nr TELEMARKSFORSKING-BØ

2 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport nr. 02 ISSN Pris: kr Telemarksforsking-Bø Postboks Bø i Telemark Tlf: Fax:

3 FORORD Denne rapporten er utført på oppdrag fra Finansdepartementet som et deloppdrag for det såkalte Kulturmomsutvalget. Bakgrunnen for oppdraget har vært å kartlegge private aktører innen kultur- og opplevelsesnæringene. Med private menes her virksomheter som ikke mottar statlig støtte. De virksomhetene i disse næringene som mottar statlig støtte er omfattet av en egen undersøkelse gjennomført av Kultur- og kirkedepartementet. Metodene som er lagt til grunn for denne kartleggingen er også benyttet for å kartlegge sports- og idretttsarangementer. Dette har dels overlappet med en egne undersøkelse av idretten utført av Østlandsforskning. De virksomhetene som er tatt med i Østlandsforskning undersøkelse er derfor fjernet fra den undersøkelsen av sports- og idrettsarrangementer som er dokumentert i den foreliggende rapporten. Knut Vareide og Knut Løyland har gjennomført analyser og skrevet rapporten, mens Vidar Ringstad har hatt en konsulentrolle i prosjektet. Vi takker Inger Lande og utvalget for øvrig for innspill og kommentarer til arbeidet. Videre ønsker vi å takke Juridisk avd., Finansdepartementet, for god og effektiv støtte i forbindelse med innhenting av nødvendige tillatelser for tilgang til registerdata. Til slutt en takk til Skattedirektoratet for effektiv formidling av momsdata. Bø, den Knut Løyland Prosjektleder

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Avgrensning av utvalget Innledning Noen betraktninger om kulturarrangementer Metode 1: Søk på Internett, der arrangementene blir markedsført Metode 2: Bruk av ulike bedriftsdatabaser Momsregisteret Regnskapspliktige foretak som ikke er i Momsregisteret Momspliktige foretak som fører opp feil opplysninger om samlet omsetning Endelig avgrensning Regnskapsundersøkelsen Innledning Resultater: Utvalget og bearbeiding av tallgrunnlaget for oppblåsning Trinn 1: Mangelfulle skjema Trinn 2: Manglende svar Multiplikator 3: Virksomheter utenfor det avgrensede utvalget Oppblåsning resultater Feilmarginer Produksjon og sysselsetting Innledning Produksjon og sysselsetting etter kulturgodekategori Innledning Scenekunst Gallerier Museum og samlinger Sirkus, fornøyelsesparker og opplevelsessentra Litt mer om gallerier Festivaler Oppsummering Vedlegg 1: Spørreskjema... 37

5 1 BAKGRUNN Kulturmomsutvalget nedsatt ved kongelig resolusjon 1. desember 2006 har i sitt mandat bl.a. fått i oppdrag å vurdere en utvidelse av merverdiavgiftsplikten til de delene av kulturog idrettsområdet som i dag er unntatt. Utvalget er i den forbindelse blitt bedt om å anslå endringer i statens inntekter og økonomiske virkninger for virksomheter som involveres. Dette innebærer et ikke ubetydelig kartleggingsarbeid av et samfunnsområde som per i dag er nokså lite oversiktelig. Spesielt gjelder det den delen av kultur- og idrettsområdet som ikke har direkte budsjettrelasjon med Kultur- og kirkedepartementet (KKD). For de som har slik relasjon kan imidlertid utvalget og sekretariatet nokså enkelt skaffe seg oversikt over aktører via KKDs arkiver. For å få en oversikt over andre berørte virksomheter ble Telemarksforsking-Bø bedt om å beskrive og gjennomføre et opplegg for kartlegging. Innenfor nærmere avgrensede sektorer ønsket utvalget et register over aktører som opererer i kultur- og idrettssektoren. Med bakgrunn i dette ønsket man videre at det gjennomføres en utvalgsundersøkelse om inntekts- og utgiftssiden i sektorene, som i sin tur skal resultere i et tallmateriale av et slikt format at utvalget senere kan bruke det som grunnlag for beregninger av økonomiske virkninger for staten og de berørte sektorene. Det er bare aktører som har omsetning over et visst minimum som vil bli berørt av en eventuell merverdiavgiftsplikt og som derfor er av interesse for utvalgets arbeid. Utgangspunktet er at det bare er næringsdrivende som har avgiftspliktig omsetning som overstiger kroner i løpet av en periode på tolv måneder, som skal registreres i merverdiavgiftsmanntallet og beregne merverdiavgift av sin omsetning (utgående avgift). Dessuten må veldedige og allmennyttige organisasjoner registrere seg når avgiftspliktig omsetning overstiger kroner i løpet av en periode på 12 måneder. Et annet vilkår for merverdiavgiftsplikt er at omsetningen skjer i næring, noe som blant annet innebærer at virksomheten må være av et visst omfang, være egnet til å gi økonomisk overskudd og drives for eierens egen regning og risiko. Sektorer som ønskes undersøkt av utvalget er: Arrangører av større konsertarrangementer, herunder festivaler, og større dansetilstelninger med levende musikk Arrangører av teater-, danse- og operaforestillinger Sirkus, fornøyelsesparker og opplevelsessentra Større galleri En nærmere definisjon av de ulike sektorene er gitt i utvalgets utkast til beskrivelse av gjeldene rett på kulturområdet, jf. NOU (2008:7). 5

6 I sin utredning skal Kulturmomsutvalget beskrive kultursektoren med vekt på økonomiske bakgrunnsdata og andre faktaopplysninger. Man ønsker også å beskrive kultur som næringsvirksomhet og spesielt rette oppmerksomheten mot kartlegging av kulturområder som driver på kommersiell basis. Som ledd i dette arbeidet ønsker man derfor også å samle inn informasjon om: Samlet sysselsetting Samlet produksjon målt i publikumsoppslutning (både betalende og ikke-betalende) Det ønskes at denne tallinformasjon innhentes for 2006 for private aktører, fordelt på følgende seks undergrupper: 1. Scenekunst, teater, dans 2. Musikk 3. Festivaler 4. Museum og samlinger 5. Større gallerier 6. Sirkus, fornøyelsesparker og opplevelsessentra 7. Sports- og idrettsarrangementer Undersøkelsen rettet mot arrangører av sportsarrangementer er et tillegg som kommer utover dette oppdraget. Sports- og idrettsarrangementer blir ivaretatt av en egen undersøkelse, jf. NOU (2008: 7) og vedlegg 2 i samme NOU. Denne utvidelsen innebærer en nokså betydelig utvidelse av populasjonen. Inndelingen i sju kultur- og idrettssektorer følger i hovedsak den inndelingen i sektorer som ble beskrevet i det opprinnelige oppdraget, jf. ovenfor, men er mer konkretisert og dessuten utvidet med museer, og altså sportsarrangementer. 6

7 2 AVGRENSNING AV UTVALGET 2.1 Innledning Vi har vurdert flere alternative metoder for en best mulig avgrensning og kartlegging av bedrifter som omfattes av de sektordefinisjoner som er beskrevet i kapittel 1. Det er som nevnt på disse områder at man spesielt ønsker etablering av register for kartlegging av konsekvenser av moms på aktuelle varer og tjenester. Arrangører som mottar statlig støtte, enten direkte fra KKD eller via Norsk kulturråd, omfattes av en egen undersøkelse i regi av KKD, og skal derfor ikke med i det utvalget som trekkes til denne undersøkelsen. Det samme gjelder de sportsarrangørene som det gjennomføres en egen undersøkelse mot. Når vi vet at mange av de bedrifter som hører inn under de aktuelle sektordefinisjoner utgjør en stor og heterogen gruppe av arrangører, har vi jobbet ut fra nokså ambisiøse mål om kartlegging av sektorene. En slik ambisiøs strategi lå egentlig ikke til grunn for oppdraget, men hovedbegrunnelsen for at vi likevel valgte denne strategien er at mange små bedrifter totalt sett kan tenkes å være mer betydningsfulle enn noen få og store. Vi har jobbet med flere ulike kilder for avgrensning av det utvalget vi ønsker å studere. Disse er: Reiselivssider på nettet via databasessystemet Tellus Billettservice kundedatabase Regnskapsregisteret/Enhetsregisteret, Brønnøysund Bedrifts- og foretaksregisteret, Statistisk sentralbyrå Momsregisteret 2.2 Noen betraktninger om kulturarrangementer Kartlegging av kulturarrangement i Norge kompliseres vesentlig på grunn av at mange kulturarrangement arrangeres via mer eller mindre kompliserte forretningsavtaler med flere parter. I kartleggingen som er gjort i forbindelse med vurdering av innføring av moms på kulturgoder, ble fokus rettet mot å identifisere aktører som har billettinntekter fra kulturarrangement. En vesentlig del av virksomheten i forbindelse med kulturarrangement kan imidlertid utføres av aktører som ikke har direkte billettinntekter. 7

8 Utøvere Formidlere Arrangement Arrangementsted - arenaer Arrangør Figur 2-1. Ulike aktører på arrangementssiden i forbindelse med kulturarrangement. I Figur 2-1 over har vi illustrert fire typer aktører som ofte er involvert i kulturarrangement. Utøvere er musikere, skuespillere, etc. Et flertall av disse får oppdrag fra arrangører, ofte via formidlere som artistbyråer og impressarioer, og til avtalte priser. Et fåtall av utøverne får dermed inntekter direkte fra billettsalg. Formidlere er artistbyråer, impressarioer eller distributører av billetter. De førstnevnte arbeider som oftest mot arrangører som leier inn utøvere til fast eller variabel pris. Variable priser kan avtales, og knyttes ofte opp mot en på forhånd bestemt andel av arrangørens billettinntekter. I Norge har Billettservice AS en dominerende posisjon når deg gjelder distribusjon og salg av billetter. Disse har avtaler med arrangører om salg av billetter, og beholder en andel av billettinntektene. Artistbyråer kan i enkelte sammenhenger ta rollen som arrangør. Arrangørenes rolle er som regel å ta økonomisk ansvar for det enkelte arrangement. Det er foretak som er rendyrkede arrangører, men det er også svært mange foretak der arrangementene utgjør en liten del av virksomheten. Innenfor næringsgrupper som hoteller og puber er det for eksempel vanlig å ha kulturarrangement, som et ledd i å trekke til seg publikum. Offentlige institusjoner som for eksempel kommunale kulturkontor kan også være arrangører. Det er i tillegg også mange arrangører fra ikke-kommersiell sektor, som lag og foreninger, studentorganisasjoner, festivalstiftelser og liknende. De fleste arrangementer trenger en arena som konserthus, kulturhus, idrettsarena eller liknende. Kommunale kulturhus har ofte en variert virksomhet der de leier ut lokaler til arrangører, eller i noen sammenhenger er arrangører selv. I noen tilfeller kan arrangører, ut- 8

9 øvere og arrangementsteder være et og samme foretak. Disse enkleste konstruksjonene kan vi finne innen sirkus og teater. Økonomien i kulturarrangementene kompliseres ytterligere gjennom at det offentlige i mange tilfeller subsidierer kulturaktiviteter. Disse subsidiene rettes noen ganger mot utøvere, og får dermed den effekten at disse kan redusere sine honorarer fra arrangører. I andre tilfeller subsidieres arrangementene direkte, noe som er vanlig i forbindelse med festivalarrangementer. I tillegg vil det også ofte være slik at flere av aktørene er subsidiert samtidig. Et siste kompliserende element er at kulturarrangement i mange tilfeller gjennomføres for å oppnå sekundære virkninger. Dette er tydelig ved kulturarrangementer i regi reiselivet, der kulturarrangement ofte er et tiltak for å samle publikum, og gevinsten ligger i å få økt omsetning til overnatting og servering. Kulturarrangement er også ofte et ledd i omdømmebygging, og kan ses på som en PR-utgift. Dermed vil verdien av arrangementene ofte være langt større enn betalingen fra publikum i form av billetter, og det må gjøres mange kompliserte beregninger og antakelser for å anslå samfunnsøkonomisk verdi. 2.3 Metode 1: Søk på Internett, der arrangementene blir markedsført Stort sett alle kulturarrangement av den typen som er målet for utvalgets utredning, blir markedsført på Internettet. Vi har derfor i en tidlig fase av arbeidet som dokumenteres her, fått tilgang til en database over kulturarrangement, Tellus, som brukes av ca 80 lokale destinasjonsselskap i Norge. Tellus IT leverer programvare til registrering av slike arrangement, og til distribusjon på Internettet. Et stort problem ved denne databasen som metode for å etablere et register over kulturarrangører, er at det stort sett er arrangementstedet som blir publisert. Slike arrangementsteder utgjør gjerne den fysiske lokaliseringen av arrangementene. Selve arrangøren, det vil si den juridiske enheten som mottar billettinntektene, er i mange tilfeller ikke publisert. Der eier av arrangementslokale og arrangør ikke er samme foretak, er det ofte avvik mellom navnet som blir publisert til markedsføringsformål og det korrekte navnet som er registrert i for eksempel Enhetsregisteret. Det er som oftest et krevende og nitidig arbeid å identifisere den formelle arrangøren i hvert enkelt tilfelle. Vi har videre også forsøkt å få tilgang til kundelistene til Billettservice. Billettservice selger billetter på vegne av svært mange arrangører av kulturarrangementer i Norge, og må for å kunne overføre billettinntektene, kjenne identiteten til de juridiske arrangørene. Databasen til Billettservice omfatter knappe arrangører, som etter Billettservice eget utsagn omfatter % av alle arrangører i Norge. Det ville, sammen med Regnskapsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret, i så fall være et meget godt utgangspunkt for en bred kartlegging av den type bedrifter som utgjør målgruppen. Problemet er imidlertid at Billettservice ikke uten videre gir oss tilgang til deres database. Etter henvendelse og dialog var dessverre Billettservice ikke villig til å gi oss tilgang til databasen. 9

10 Når det gjelder galleriene, som vi ikke under noen omstendighet ville fått tilgang til via Billettservice, er disse langt enklere å identifisere via Internettet. De fleste vil vi finne i NACE-kode : Drift av etablissementer tilknyttet kunstnerisk virksomhet. I tillegg vil vi finne enkelte i : Drift av biblioteker og arkiver. Det finnes gode oversikter på Internettet som kan brukes til å utfylle de listene som kan framskaffes gjennom bedriftsdatabasene. Enkelte kombinerer kafe- og galleridrift og vil derfor kunne finnes under NACEkoder for disse bransjene. Ved manuell telling i lister over gallerier på Internettet, finner vi at omtrent ni av ti gallerier har galleri i foretaksnavnet, noe som også bidrar til at identifiseringen er enklere. Det er med andre ord mulig å identifisere de fleste galleriene, gjennom en kombinasjon av oversikter på Internettet og i bedriftsdatabaser. Det er imidlertid ikke praktisk mulig å identifisere arrangører av konserter og lignende gjennom de markedskanaler som finnes på Internettet, og vi har derfor søkt andre metodiske løsninger på de utfordringer vi står overfor i dette kartleggingsarbeidet. 2.4 Metode 2: Bruk av ulike bedriftsdatabaser. Bruk av Momsregisteret, kombinert med Regnskapsregisteret, står fram som det mest åpenbare alternativet som metodisk innfallsvinkel for dette kartleggingsarbeidet. Regnskapsregisteret inneholder informasjon om alle regnskapspliktige foretak, med informasjon om regnskapstall, omsetning etc. Videre får vi gjennom tilgang til Momsregisteret informasjon om momspliktige foretak, med tall fra momsoppgavene. Til slutt kan vi supplere med informasjon fra Bedrifts- og foretaksregisteret som bl.a. har informasjon om alle aktive foretak på bedriftsnivå, herunder opplysninger om antall sysselsatte. Alle disse tre databasene bruker organisasjonsnummer, som entydig identifiserer bedriftene, og kan brukes til å koble data. Det samlede antall bedrifter i disse basene er svært høyt, anslagsvis En trenger derfor ulike metoder for å filtrere ut de foretakene vi er interessert i. Etter å ha gått gjennom ulike lister over arrangement, har vi sett at de aktørene vi er interesserte i oftest er registrert innenfor enkelte bransjer, enten innenfor næringsgruppe 55, hotell og restaurant, eller næringsgruppe 92, kulturell tjenesteyting og sport. Dersom virksomhetens hovedformål er kulturformidling av ett eller annet slag, vil de befinne seg i næringsgruppe 92. I næringsgruppe 55 vil mange virksomheter ha ulike kulturelle arrangement for å trekke til seg kunder til primærvirksomheten som er enten overnatting eller servering. Det er ingen andre bransjer hvor det er naturlig å tenke seg at kulturarrangementer ofte er en del av virksomheten. Det vil imidlertid kunne være enkelte foretak registrert i andre bransjer som driver slik virksomhet, og dermed vil bransjebegrensningen føre til ett visst bortfall av aktuelle foretak. Så langt har vi sett at det er en del foretak innenfor kode 91: Interesseorganisasjoner, som er kjente arrangører, spesielt studentsam- 10

11 skipnader. En del av disse fanger vi likevel opp, ettersom de er registrert med sekundær næringskode innenfor 55 eller 92. En kan også gjøre en avgrensning innenfor disse næringskodene for å fokusere søkene ytterligere. Vi sitter da igjen med bransjene presentert i Tabell 2-1, med tilhørende NACE-koder: Tabell 2-1. Oversikt over næringer som avgrenser utvalget. Bransje NACE-kode Drift av restauranter og kaféer Drift av barer Drift av puber Selvstendig kunstnerisk virksomhet Drift av etablissementer tilknyttet kunstnerisk virksomhet Drift av fornøyelsesetablissementer Underholdningsvirksomhet ellers Drift av biblioteker og arkiver Drift av museer og vern av historiske steder og bygninger Drift av museer Drift av idrettsanlegg Sport og idrett ellers Idrettslag og klubber Sports- og idrettssentre Sport og idrett ellers Fritidsvirksomhet ellers Aktivitets- og opplevelsesselskaper Fritidsetablissementer Fritidsvirksomhet ellers Vi vil med denne metodiske innfallsvinkelen i utgangspunktet ha betydelig flere virksomheter enn det som er målgruppen for Kulturmomsutvalget. Men vi vil sannsynligvis ha bedre presisjon på adressene, dvs. at vi har kartlagt juridiske arrangører også for de virksomhetene som er i målgruppen. Vår vurdering trekker i retning av at det er bedre å begynne med et for stort utvalg for så å utelate irrelevante bedrifter, enn å manuelt å registrere bedrifter på de aktuelle områdene basert på opplysninger på Internettet. Det siste innebærer, som sagt, at vi får for dårlig kvalitet på adressene i registeret. Dessuten vil vi gjennom spørreundersøkelsen kunne stille spørsmål som gir grunnlag for å anslå hvor godt vi treffer med dette registeret i forhold til de bedriftene som utgjør målgruppen til Kulturmomsutvalget. Metoden innebærer åpenbart at vi vil sende ut spørreskjema til virksomheter som ikke er i målgruppen. Andelen av utvalget som svarer at de ikke har billettinntekter, vil således kunne benyttes som anslag på hvor godt vi treffer ved denne tilnærmingsmetoden. 11

12 Ved kobling av Momsregisteret og Regnskapsregisteret får vi også muligheten for å identifisere de bedriftene som kun har momsfri omsetning. Vi trekker da fra Regnskapsregisteret alle bedrifter under de aktuelle næringskodene, som har omsetning større enn kroner og kobler disse mot Momsregisteret. Den mengden av disse som ikke finnes i Momsregisteret, vil da være å betrakte som bedrifter med kun momsfri omsetning. Igjen understreker vi at de virksomhetene som mottar statstilskudd, og i kraft av dette er gjenstand for en egen undersøkelse, ikke tas med. Det samme gjelder de idrettsarrangementene som er trukket ut til å delta i en egen undersøkelse som er utført av Østlandsforskning. 2.5 Momsregisteret Alle foretak som omsetter momspliktige varer eller tjenester til en samlet verdi over kroner, skal sende inn momsoppgaver. Veldedige og allmennyttige organisasjoner må sende inn momsoppgaver når de omsetter momspliktige varer eller tjenester for mer enn kroner. I disse oppgavene skal samlet omsetning i og utenfor momsområdet framkomme. Bedrifter som har omsetning utenfor momsområdet, vil dermed ha en differanse i sum omsetning og sum momspliktig omsetning. Momsregistrerte bedrifter som har inntekter i form av salg av kulturarrangementer, vil dermed ha en slik differanse. Ved å hente ut liste over alle foretak i de aktuelle bransjene med en slik differanse, vil vi dermed fange opp alle som har inntekter fra kulturarrangement. Metoden vil imidlertid også fange opp bedrifter som omsetter andre ikke momspliktige tjenester, som utleie, salg av eiendom, etc. Vi får dermed oversikt over alle momspliktige virksomheter som kan ha, men ikke nødvendigvis har, inntekter fra kulturarrangement. Denne listen vil kunne være grunnlaget for en spørreundersøkelse hvor vi undersøker hvorvidt foretaket har slik virksomhet eller ikke. I Momsregisteret er det registrert flere næringskoder på det enkelte foretak. Det vil si at selv om et foretak er registrert i en annen hovedbransje, og bare har en mindre del av virksomheten innenfor kulturområdet, vil de bli fanget opp. Dette gjelder for eksempel studentsamskipnader som er registrert som interesseorganisasjoner i næringsgruppe 91. Mange av disse er arrangører, og driver serveringssteder, og blir dermed fanget opp ved denne metoden. Dersom vi tar med foretak hvor differansen mellom samlet omsetning og momspliktig omsetning er minst kr, og hvor differansen utgjør minst 5 % av totalomsetningen, får vi det antall virksomheter som er gjengitt i Tabell

13 Tabell 2-2. Oversikt over antall virksomheter under de aktuelle næringskodene som hentes fra Momsregisteret. Bransje NACE-kode Antall Drift av restauranter og kaféer Drift av barer Drift av puber Selvstendig kunstnerisk virksomhet Drift av etablissementer tilknyttet kunstnerisk virksomhet Drift av fornøyelsesetablissementer Underholdningsvirksomhet ellers Drift av biblioteker og arkiver Drift av museer og vern av historiske steder og bygninger Drift av museer Drift av idrettsanlegg Sport og idrett ellers Idrettslag og klubber Sports- og idrettssentre Sport og idrett ellers Fritidsvirksomhet ellers Aktivitets- og opplevelsesselskaper Fritidsetablissementer Fritidsvirksomhet ellers Sum, brutto 2547 Sum, unike virksomheter 1999 Årsaken til at det er forskjell mellom antallet brutto og unike virksomheter, er at noen foretak er registrert to ganger fordi de er registrert med virksomhet i forskjellige næringskoder. Den delen av utvalget som hentes fra Momsregisteret utgjør altså totalt 1999 unike virksomheter. 2.6 Regnskapspliktige foretak som ikke er i Momsregisteret Bedrifter vil, som nevnt, ikke være registrert i Momsregisteret uten at de har momspliktig salg over kr. Foretak som er spesialisert mot kulturarrangement kan imidlertid ha hele sin omsetning i tjenester som ikke er momspliktige, og dermed vil de ikke være i Momsregisteret. Vi kan imidlertid ved hjelp av virksomhetenes organisasjonsnummer identifisere alle regnskapspliktige virksomheter som har samlet omsetning for eksempel over kr, og som ikke er registrert i Momsregisteret. Slike virksomheter må nødvendigvis ha omsetning som ikke er momspliktig, og dette kan være kulturtjenester. Informasjon om disse henter vi fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund. 13

14 Gjennom å kombinere informasjon fra Regnskapsregisteret og Momsregisteret fant vi 1412 foretak i de aktuelle NACE-kodene, som hadde omsetning over kr, og samtidig ikke var registrert i Momsregisteret. 2.7 Momspliktige foretak som fører opp feil opplysninger om samlet omsetning Skattemyndighetene fører kontroll med foretakenes momspliktige omsetning. Denne kontrollen er ganske grundig, og sanksjonene mot foretak som oppgir feil opplysninger, er strenge. Derfor vil kvaliteten på data over momspliktig omsetning være god. Skattemyndighetene fører imidlertid ikke kontroll over at opplysningen om samlet omsetning er korrekt. Grunnen er at dette ikke har betydning for foretakenes innbetaling av moms. Dermed vil kvaliteten på slike data være dårligere. Fra samtaler med utøvende revisorer har vi fått bekreftet at det ofte slurves med disse tallene. En vanlig feil er at foretakene fører det samme beløpet i rubrikken for samlet omsetning som for momspliktig omsetning. Det føres dermed ofte opp for lave tall i rubrikken for samlet omsetning. Ettersom vi bruker disse opplysningene for å finne fram til foretak med omsetning utenfor momsområdet, kan dette føre til at vi mister foretak som ikke har ført korrekte tall for samlet omsetning. Denne potensielle feilkilden kan vi til en viss grad korrigere for ved å sammenholde foretakenes opplysninger om samlet omsetning i Momsregisteret med virksomhetenes samlede omsetning fra Regnskapsregisteret. Vi kan dermed søke etter foretak hvor samlet omsetning ifølge regnskapene er minst kr høyere enn samlet omsetning i følge momsoppgavene, innenfor de aktuelle næringskodene. Totalt gir dette et tillegg på 733 foretak til utvalget. 2.8 Endelig avgrensning Gjennom bruk av Momsregisteret og Regnskapsregisteret identifiserer vi i alt foretak innenfor de aktuelle NACE-kodene, med omsetning utenfor momsområdet. Dette kan være salg av kulturtjenester, men det kan også være andre tjenester som er unntatt moms, for eksempel utleie av eiendom. Det er sannsynlig at flertallet av disse foretakene ikke tilbyr de kulturtjenestene vi er ute etter. Spørreundersøkelsen vil kunne gi et mer presist svar på dette. 14

15 Figur 2-2. Prinsipiell oversikt over utvalgsmengden og tilknytning til ulike informasjonskilder. I Figur 2-2 er de tre delmengdene i det endelige utvalget illustrert: A: Foretak som er i Momsregisteret, og hvor det fremgår at det er omsetning utenfor momsområdet i Dette utgjør i alt 1999 foretak. B: Foretak som er i begge registrene, og hvor oppgitt omsetning i regnskapet er høyere enn oppgitt omsetning i Momsregisteret. Dette utgjør i alt 733 foretak. C: Foretak som har levert regnskap i de aktuelle bransjene, og hvor omsetningen har vært over kr i 2006, men som ikke er i Momsregisteret. Dette utgjør i alt 1412 foretak. Metoden vil ikke være helt vanntett. I Figur 2-2 har vi også illustrert hvilke virksomheter som ikke vil bli fanget opp med denne metoden. Den første gruppen, arrangører som er registrert i andre bransjer enn de vi har fokusert på, vil kunne være store arrangører registrert i andre bransjer, for eksempel 91: interesseorganisasjoner eller 70: Eiendom. Den andre gruppen som metoden ikke fanger opp, arrangører som ikke er i de to registrene, vil sannsynligvis i hovedsak bestå av små virksomheter. 15

16 3 REGNSKAPSUNDERSØKELSEN 3.1 Innledning I dette kapitlet skal vi beskrive nærmere spørreundersøkelsen som er gjennomført. Selv om vi i disposisjonen av rapporten skiller mellom en regnskapsundersøkelse og en undersøkelse av produksjon og sysselsetting, er informasjonen hentet fra samme datakilder, dvs. de før omtalte registerene og en spørreundersøkelse som ble gjennomført høsten Når vi likevel skiller mellom regnskapsundersøkelsen og undersøkelsen av produksjon og sysselsetting, har det sammenheng med at formålene er noe ulike. Regnskapsundersøkelsen omfatter sammenstilninger av tall som er hentet inn for å vurdere provenyeffekter og effekter for virksomhetene som rammes ved en innføring av moms. Denne delen er således den viktigste sett i forhold til Kulturmomsutvalgets mandat. Undersøkelse av produksjon og sysselsetting er tenkt som et bakteppe og en generell beskrivelse av den sektoren som det vurderes innført moms for. På bakgrunn av spørsmål om billettinntekter og andre inntekter fra salg av kulturelle tjenester, samt sports- og idrettstjenester, er inndelingen av virksomhetene i fortsettelsen endret i forhold til den inndelingen som bygger på NACE-koder, og som vi så langt har benyttet. Den inndelingen i 11 kategorier som benyttes i det følgende, bygger i større grad på den type tjenester som tilbys av den aktuelle virksomheten enn av hva slags bransje det er snakk om. I så måte tilfredsstiller inndelingen bedre det formål som datagrunnlaget skal benyttes til, nemlig i forbindelse med konsekvensberegninger av innføring av moms på kulturgoder. Følgende inndeling 11 kulturgodekategorier benyttes: Dans Gallerier Idrett og sport Konserter Museer Opplevelser Sirkus Stand up Teater Trening Annen kultur Av i alt 392 som oppgir at de har billettinntekter, hadde 116 krysset av for mer enn en av de 11 kategoriene. Dette utgjør ca 30 prosent av de som hadde billettinntekter. Av disse igjen hadde 39 krysset av for tre eller flere av kategoriene. En del av disse er kulturhus, 16

17 idrettsarenaer og liknende. Hver av disse ble plassert i den av kategoriene som, ut fra skjønnsmessige vurderinger, mest sannsynlig var hovedaktiviteten. Dette representerer således en potensiell feilkilde. For virksomheter som tilbyr flere kulturgodeaktiviteter, ble opplysninger om tilskuertall og billettinntekter oppgitt samlet. I slike tilfeller kunne man mer presist bestemme hovedaktivitet dersom tallene hadde vært oppgitt etter kulturgodekategori. To av kategoriene har svært få respondenter, sirkus og stand up, men her er det også svært få faktiske aktører. Det kan for øvrig se ut til at en del hadde problemer med å tolke billettinntekter slik det er brukt i spørreskjemaet. Mange hadde krysset av for en kategori, og i ettertid rettet opp til ikke å sette kryss. Dette kan tolkes som at de i utgangspunktet anså sin virksomhet å ha relevante inntekter i en av de 11 kategoriene, men i ettertid oppdaget at det var billettinntekter som var fokus for undersøkelsen. Her kan det være ulike tolkninger, ved at for eksempel utøvende kunstnere får sine inntekter fra billettinntekter indirekte via arrangør. I slike tilfeller har ikke kunstnerne billettinntekter, men får honorar fra arrangøren. Andre tvilstilfeller er for eksempel treningssentre eller idrettsklubber hvor publikum kan bruke treningsfasiliteter. Slike finansieres ofte med medlemsavgifter, som i mange tilfelle kan likne på billettinntekter. Dette vil nok respondentene måtte antas å kunne tolke ulikt. 3.2 Resultater: Utvalget og bearbeiding av tallgrunnlaget for oppblåsning Det ble som nevnt ikke trukket noe utvalg i vanlig forstand på bakgrunn av det utvalget som ble definert og avgrenset i kapittel 2. Vi har sendt ut spørreskjema til hele utvalget, dvs. til virksomheter. Det ble gjennomført en purring. Etter første utsendelse ble et antall på 94 bedrifter, som var omfattet av Østlandsforsknings undersøkelse fjernet, og det kom 143 brev i retur på grunn av feil adresse eller at bedriften var nedlagt. Utvalget ble etter dette i alt på virksomheter fordelt på 19 NACEgrupperinger. Vi har fått svar fra virksomheter som utgjør en svarprosent på nær 50. Det må betraktes som tilfredsstillende. Formålet med oppblåsingen, som vi dokumenterer i dette kapitlet, er, på bakgrunn av svar på spørreskjema, å beregne et sannsynlig nivå på tallstørrelser for alle bedrifter i hver kategori på landsnivå. Oppblåsingen skjer både på antall dvs. antall bedrifter, og på verdier. I oppblåsingen av verdier tar vi utgangspunkt i antall, men korrigerer for forskjeller i størrelse basert dels på innsamlede tall og dels på registeropplysninger. Oppblåsingen skjer i tre trinn: 17

18 Foretak med godkjente skjema Foretak med mangelfulle skjema Foretak som var i utvalget, men som ikke svarte Foretak utenfor utvalget Multiplikator 1 Multiplikator 2 Multiplikator 3 Figur 3-1. Oversikt over de ulike trinn i oppblåsingen av tallgrunnlaget. 1. En del skjema ble forkastet pga mangelfull utfylling av regnskapsdata. Dette er skjema fra bedrifter som hadde oppgitt å ha betalende besøkende. Første trinn i oppblåsingen er å kompensere for dette. Her vil antallet være kjent, men ettersom de forkastede skjemaene i større grad er fra mindre bedrifter, vil oppblåsinger av verdier bli mindre enn antall. 2. Oppblåsing basert på svarprosenter i ulike bransjer. Med denne oppblåsingen vil vi finne sannsynlig nivå på totalstørrelsen innenfor det utvalget av virksomheter som fikk tilsendt spørreskjema. Her bruker vi frekvenser innenfor de NACE-kodene som ble benyttet til å avgrense utvalget sammen med kulturgodekategoriene omtalt innledningsvis i dette kapitlet, samt registeropplysninger om størrelse. 3. Oppblåsing for å kompensere for at en del bedrifter som har billettinntekter ikke ble fanget opp av metodene vi brukte for å identifisere målgruppen for spørreundersøkelsen. Denne delen er mest usikker Trinn 1: Mangelfulle skjema I Trinn 1 har vi beregnet en multiplikator for oppblåsing av antall bedrifter, og en multiplikator for oppblåsing av regnskapstallene. Regnskapstallene består av flere ulike poster, hvorav billettinntekter er svært sentrale, jf. vedlegg 1. Det var 249 godkjente skjema, mens 143 skjema ble forkastet. Mange respondenter hadde problemer med å fylle ut regnskapsopplysningene. Det er spesielt oppdelingen mellom avgiftspliktige og ikke avgiftspliktige inntekter, samt refusjonsberettigede og ikke refusjonsberettigede utgifter, som skapte problemer. Mange hadde ikke regnskap som skiller mellom dette. Samtidig hadde mange regnskap som ikke så lett 18

19 lot seg splitte opp i de inntekts- og utgiftspostene som det ble spurt om. Dette gjorde at en stor andel av skjemaene hadde mangelfullt utfylte regnskapsopplysninger. Av 392 som oppga at de hadde billettinntekter, var 249 tilsynelatende fullstendig utfylt, mens 149 svar hadde manglende eller ufullstendig utfylte regnskapsopplysninger. Ettersom dette var såpass vanskelig for respondentene, er det også sannsynlig at det ble gitt feil tall fra en del av de som hadde fylt ut regnskapsopplysningene. Multiplikatoren for antall bedrifter er basert på kjente størrelser, dvs. på forholdet mellom alle skjema og godkjente skjema. Ut fra opplysninger om gjennomsnittlige billettinntekter, ser det ut til at de virksomhetene som har godkjente skjemaer, i gjennomsnitt er 50 % større enn de som ikke har fått godkjent skjema. Dette kan forklares med at store bedrifter generelt har større administrative ressurser, og kan derfor ha lettere for å fylle ut skjemaet. En multiplikator for størrelse på 1,38 betyr at billettinntektene fra de godkjente skjemaene, skal multipliseres med 1,38 for å få en beregning av billettinntektene fra alle de 392 skjemaene. Vi tar altså på denne måten hensyn til størrelsesforskjellene mellom virksomheter med godkjente og ikke-godkjente svarskjema. Tabell 3-1.Oversikt over multiplikatorer brukt til oppblåsning i Trinn 1. Kulturgodekategori Godkjente skjema Forkastede skjema Muliplikator antall Muliplikator størrelse Annen kultur 5 6 2,20 1,80 Dans ,75 1,50 Gallerier ,27 1,18 Idrett og sport ,76 1,51 Konserter ,35 1,24 Museer ,46 1,31 Opplevelser ,71 1,48 Sirkus 3 0 1,00 1,00 Stand up 0 1 Teater ,19 1,13 Trening ,44 2,63 SUM ,57 1, Trinn 2: Manglende svar Vi har en svarprosent på 49,2 for hele utvalget, men denne varierer mht bransjer. Kulturgodekategoriene har også ulik profil mht bransjer, noe som vi bruker her for å anslå denne multiplikatoren. 19

20 Tabell 3-2. Oversikt over antall virksomheter under 13 ulike NACE-kategorier fordelt etter 11 kulturgodekategorier. N = Annen Dans Gall- Idrett Kon- Museer Opplev- Sirkus Stand Teater Trening Kategori kultur erier og sport serter elser up 1 Andre Arkiver, museer etc Drift av etablissementer tilknyttet kunstnerisk virksomhet 4 Drift av fornøyelsesetablissementer Drift av idrettsanlegg Drift av puber Drift av restauranter og kaféer 8 Eiendom Fritidsvirksomhet ellers Selvstendig kunstnerisk virksomhet 11 Sport og fritid Ukjent Underholdningsvirksomhet ellers SUM

21 I Tabell 3-2 viser vi hvordan antall svar fra bedriftene fordeler seg på de ulike bransjene og kulturgodekategoriene. Når vi definerte utvalget, brukte vi opplysninger fra Momsregisteret og Regnskapsregisteret som inneholder flere bransjekoder for hvert enkelt foretak. I Tabell 3-2 er bedriftenes hovedbransje satt inn. Disse er hentet fra Bedrifts- og foretaksregisteret. Neste trinn er å bruke svarprosentene i de ulike bransjene, som er vist i Tabell 3-3. Videre har vi brukt svarprosentene i de ulike bransjene til å beregne antall bedrifter med billettinntekter i hver bransje og kulturgodekategori. Vi har da forutsatt at svarprosenten ikke blir påvirket av om foretaket har billettinntekter eller ikke. Det kan være grunn til å anta at bedrifter som har slike billettinntekter er mer tilbøyelige til å svare, ettersom de vil anse undersøkelsen som mer relevant for sin virksomhet. På den annen side er de med billettinntekter bedt om regnskapsopplysninger som er krevende å fylle ut, slik at dette vil kunne medvirke til lavere svarprosent. Når vi ser på svarprosenten i de ulike bransjene, ser vi at bransjen Arkiver, museer etc har en høy svarprosent og samtidig en høy andel av foretak med billettinntekter. På den annen side har også bransjen Eiendom en høy svarprosent, selv om det er svært få med billettinntekter i denne bransjen. Konklusjonen blir at vi ikke har grunn til å anta at svarprosenten blir påvirket i noen bestemt retning, avhengig om foretaket har billettinntekter eller ikke. Med utgangspunkt i svarprosentene for virksomheter inndelt i 13 ulike NACE-kategorier (inkludert Andre og Ukjente NACE-koder), jf. første kollonne i Tabell 3-2, blåses så antall virksomheter opp i hver av de i kulturgodekategoriene med en multiplikator, w, som følger: (1) w i 13 j= 1 = 13 j= 1 n α n ij j ij der i = 1,,11 og n ij er antall virksomheter som har svart i kulturgodekategori i under NACE-kategori j, mens α j er svarandel i NACE-kategori j. 21

22 Tabell 3-3. Oversikt over utvalg, antall svar, antall svar i målgruppen og svarprosent fordelt etter NACE-kategoriene som avgrenser utvalget. NACE-kategori Antall i utvalg Antall Antall i Svarprosent svar målgruppen Andre ,8 Arkiver, museer etc ,2 Drift av etablissementer i tilknytning til ,3 kunstnerisk virksomhet Drift av fornøyelsesetablissementer ,9 Drift av idrettsanlegg ,9 Drift av puber ,3 Drift av restauranter og kaféer ,0 Eiendom ,1 Fritidsvirksomhet ellers ,0 Selvstendig kunstnerisk virksomhet ,6 Sport og fritid ,7 Ukjent ,6 Underholdningsvirksomhet ellers ,6 SUM ,2 Basert på svarprosenter i de ulike bransjene, og frekvenser av svar fra hver kategori, kan vi da lage multiplikatorer for å blåse opp tallene fra innsendte skjema til å representere hele utvalget på 3907 foretak. Tabell 3-4. Multiplikatorer for oppblåsning til utvalgs-/utvalgsstørrelse Kategori Multiplikator antall (w i ) Multiplikator verdier Annen kultur 2,0 1,7 Dans 2,0 1,7 Gallerier 2,1 1,8 Idrett og sport 2,1 1,8 Konserter 2,1 1,8 Museer 1,6 1,5 Opplevelser 2,1 1,8 Sirkus 2,1 1,8 Stand up 2,5 2,1 Teater 2,1 1,8 Trening 2,1 1,8 Den reduserte verdien for verdimultiplikatoren skyldes at de som har svart på undersøkelsen i gjennomsnitt er 38 prosent større enn de som ikke har svart. Dette vet vi på bakgrunn 22

23 av omsetningstallene som vi henter fra Regnskapsregisteret. Når for eksempel museer får en lavere multiplikator, skyldes det at her er de fleste plassert innenfor en bestemt bransje, hvor svarprosenten var høy Multiplikator 3: Virksomheter utenfor det avgrensede utvalget Denne multiplikatoren har vi ikke tallgrunnlag for. Vi må imidlertid regne med at det er bedrifter utenfor det utvalget på 3907 bedrifter som fikk spørreskjemaet. Dette er (i) bedrifter med billettinntekter som er registrert i andre bransjer enn de vi har undersøkt og (ii) bedrifter som verken er regnskapspliktige eller registrert i Momsregisteret. Den siste gruppen vil stort sett bestå av små bedrifter. Siden vi ikke har noe tallgrunnlag for de virksomhetene som befinner seg utenfor den avgrensningen vi har foretatt ved hjelp av registerdata, vil de multiplikatorene vi kommer fram til her være fastsatt på et skjønnsmessig og tentativt grunnlag. Den første av de to gruppene nevnt ovenfor, (i), vet vi imidlertid noe om. Det er at noen av kulturgodekategoriene med større sannsynlighet kan tilhøre flere ulike NACE-kodegrupper. Det ser vi av Tabell 3-2 der for eksempel Gallerier finnes nokså spredt fordelt på seks ulike NACEkategorier, mens Museer finnes nokså konsentrert i en av NACE-kategoriene. Dette er et argument for at sannsynligheten for at det skal finnes gallerier i NACE-kategorier, som ikke er benyttet i avgrensningen av utvalget, er større enn at man skal finne museer i slike kategorier. Dermed er det også et argument for at multiplikatoren som benyttes for å ta hensyn til denne feilen i avgrensningen, er større for gallerier enn for museer. I kolonne 3a i Tabell 3-5 finnes antallsmultiplikatoren som utfører korreksjonen og vi ser at den varierer etter kulturgodekategori. Tabell 3-5. Oversikt over multiplikatorer for de 11 kulturgodekategoriene i 3. trinn. Kategori 3a antall 3b antall 3 tot antall 3 verdi Annen kultur 1,27 1,10 1,40 1,08 Dans 1,25 1,10 1,38 1,08 Gallerier 1,36 1,20 1,63 1,13 Idrett og sport 1,05 1,20 1,26 1,05 Konserter 1,10 1,10 1,21 1,04 Museer 1,02 1,10 1,12 1,02 Opplevelser 1,21 1,10 1,33 1,07 Sirkus 1,00 1,10 1,10 1,02 Stand up 1,00 1,10 1,10 1,02 Teater 1,06 1,10 1,16 1,03 Trening 1,14 1,10 1,26 1,05 Korreksjonen etter begrunnelse (ii) ovenfor er vist i kolonne 3 b. Denne varierer også noe mellom kulturgodekategorier, men langt mindre enn i 3 a. Der det er mange små aktører, ofte organisert i foreninger og lignende, er det størst grunn til å forvente mange foretak 23

24 som ikke er registrert i Regnskaps- eller Momsregisteret. Vi har derfor gjort noen skjønnsmessige kalkyler på dette. Kolonne 3 tot fremkommer som produktet av multiplikatorene i kolonne 3 a og 3 b i Tabell 3-5. Verdimultiplikatorene er fastsatt på bakgrunn av en vurdering av at de bedriftene som vi ikke har funnet gjennom registeropplysninger, er langt mindre enn de vi har funnet ved de avgrensninger som er foretatt. Vi har lagt til grunn at disse bedriftene gjennomsnittlig er 1/5 av størrelsen på de vi har funnet. 3.3 Oppblåsning resultater I dette avsnittet presenteres resultater ved oppblåsning etter de tre trinnene som er beskrevet i forrige avsnitt. Dessuten foretar vi til slutt en korreksjon for mindre bedrifter, eller mer presist for bedrifter som ikke antas å omfattes av en eventuell innføring av moms. I Tabell 3-6 blåses antall virksomheter opp for de 11 ulike kulturgodekategoriene, og totalt. Vi ser at metoden for oppblåsning som benyttes på landsbasis gir 1018 virksomheter som har billettinntekter fra de ulike kulturgodekategoriene vi har undersøkt. Tabell 3-6. Oppblåsning av antall virksomheter fordelt på de 11 kulturgodekategoriene. Kategori Godkjente skjema Alle skjema (Trinn 1) Alle i utvalg (Trinn 2) Alle i landet (Trinn 3) Annen kultur Dans Gallerier Idrett og sport Konserter Museer Opplevelser Sirkus Stand up Teater Trening SUM Vi ser videre at det er innen gallerivirksomhet, idrett og sport, museer og konsertarrangører vi finner flest virksomheter. Antall virksomheter er desidert lavest for de som har sirkus og stand-up som hovedaktivitet. Antall sirkus vet av erfaring at det er et fåtall av i Norge, men at det er så få arrangører av stand-up show, er noe overraskende. Vi må imidlertid huske på at vi her regner virksomheter som har en av de elleve kulturgodekategoriene som hovedaktivitet. Stand-up show arrangeres ofte på steder som også tilbyr konserter, og det vil derfor være sannsynlig at svært mange stand-up arrangører finnes blant de 222 virksomhetene som er plassert kategorien Konserter. 24

25 Tabell 3-7. Verdimultiplikatorene fordelt på kulturell aktivitet. Kategori Godkjente skjema Alle skjema (Trinn 1) Alle i utvalg (Trinn 2) Alle i landet (Trinn 3) Annen kultur 1 1,80 3,11 3,36 Dans 1 1,50 2,58 2,78 Gallerier 1 1,18 2,13 2,40 Idrett og sport 1 1,51 2,72 2,86 Konserter 1 1,24 2,21 2,31 Museer 1 1,31 1,91 1,95 Opplevelser 1 1,48 2,65 2,82 Sirkus 1 1,00 1,77 1,81 Stand up 1 Teater 1 1,13 2,01 2,07 Trening 1 2,63 4,80 5,04 I Tabell 3-7 er verdimultiplikatorene vist. Disse er brukt til å blåse opp regnskapstallene fra de godkjente spørreskjemaene til tall for hele landet, men fratrukket de virksomhetene som er omfattet av egne undersøkelser. Kategorien trening/egenaktiviteter har størst multiplikator. Her har det ofte vært problemer med begrepet billettinntekter. Mange har i stedet medlemsavgifter, abonnement etc. Høy multiplikator betyr samtidig større usikkerhet. Tallene for kategorien trening er dermed de mest usikre. Ellers er det jo enkelte kategorier med svært få godkjente svar, og her er naturligvis også usikkerheten ganske stor. Tabell 3-8. Oppblåste tall for antall virksomheter og verditall i tusen 2006-kroner. Kategori Antall Billettinntekter (godkjente svar) Totalmultiplikator Anslåtte billettinntekter, totalt Annen kultur , Dans , Gallerier , Idrett og sport , Konserter , Museer , Opplevelser , Sirkus , Teater , Trening , SUM På bakgrunn av svar på undersøkelsen, samt de metoder for oppblåsing som det er redegjort for, kan vi beregne antall foretak på landsbasis, samt billettinntekter innenfor hver kategori, slik som i Tabell 3-8. Vi har utelatt stand-up fordi vi ikke har noe fornuftig tallgrunnlag for denne kategorien. Vi ser ellers at gallerier har svært lave inntekter. Det skyl- 25

26 des selvsagt at gallerienes inntekter hovedsakelig kommer fra formidling og salg av kunst og ikke fra billettinntekter. De anslåtte billettinntektene er på nærmere 1,3 mrd kroner. Men husk igjen at det her er gjort fratrekk for de som har mottatt kulturstøtte og som er undersøkt i en annen undersøkelse, samt de innen sport og idrett som er omfattet av undersøkelsen til Østlandsforskning. Med disse ville antallet blitt høyere og billettinntektene vesentlig større, ettersom dette er store virksomheter. En del av virksomhetene er så små at de ikke vil bli berørt av innføring av moms, ettersom totalomsetningen ikke vil overstige kr selv etter at billettinntekter avgiftslegges. 1 I Tabell 3-9 har vi beregnet antall og samlede billettinntekter for disse. Vi ser at antallet virksomheter blir redusert fra 1018 til 859, dvs. en reduksjon på ca 15 prosent. Billettinntektene blir naturlig nok i mindre grad påvirket. Her er differansen helt ubetydelig. Tabell 3-9. Oppblåste tall korrigert for de virksomhetene som ikke berøres. Kategori Antall Billettinntekter (1000 kroner) Annen kultur Dans Gallerier 83 0 Idrett og sport Konserter Museer Opplevelser Sirkus Teater Trening SUM Feilmarginer Der er flere ulike typer feilkilder i forbindelse med de gjennomførte beregningene, hvorav de mest vesentlige er: 1. Respondenter har ulike typer kultur- eller idrettsaktiviteter blandet sammen 2. Ulike tolkninger av billettinntektsbegrepet 3. Mangelfull eller feil innføring av regnskapsopplysninger 1 Veldedige og allmennyttige organisasjoner blir kun berørt dersom omsetningen overstiger kroner. I beregningene i tabell 3.9 har en imidlertid kun forholdt seg til grensen på kroner. 26

27 Feilkildene gir til sammen en ganske stor usikkerhet omkring de innsamlede opplysningene. I forbindelse med vår oppblåsing av tallene, for å gjøre anslag på landsdekkende tall, vil feilmarginene økes ytterligere. Feilmarginene vil være spesielt store når det gjelder tallene som er splittet opp på de ulike kulturgodekategoriene. Dette vil som følge av at den første av de tre nevnte feilkildene, jevne seg ut ved aggregering opp til samlede tall. 27

28 4 PRODUKSJON OG SYSSELSETTING 4.1 Innledning Kirke- og kulturdepartementet (KKD) og Finansdepartementet ønsker at det som et bakteppe for kulturmomsutvalgets arbeid, samles inn informasjon om produksjon og sysselsetting for såkalte private aktører for året Med private aktører menes aktører og virksomheter som ikke mottar statlig støtte enten direkte fra KKD eller fra Kulturrådet. I forbindelse med Regnskapsundersøkelsen ble derfor utvalget av virksomheter bedt om å besvare spørsmål om antall betalende og ikke-betalende besøkende i Galleriene ble i tillegg bedt om å oppgi antall første- og andregangsomsatte objekter for samme år. Å betrakte antall besøkende som produksjon kan selvsagt diskuteres. Hva som produseres i den type virksomheter som her studeres, er ikke uten videre enkelt å definere. I den kulturøkonomiske litteraturen diskuteres dette, og den er langt fra entydig i sine konklusjoner. Når det gjelder scenekunst, er det imidlertid mange som vil hevde at antall publikummere er et viktig mål på produksjonen. Grunnen til dette er at man mener at det ikke foregår produksjon uten publikum til stede produksjonen oppstår nettopp i møtet mellom utøver og publikum. Vi har således i noen grad støtte fra litteraturen på feltet til å bruke publikum som uttrykk for produksjon. Den praktiske årsaken er imidlertid minst like viktig det er nemlig den type informasjon som enklest tilgjengelig i statistikken. Oppdragsverne ønsket dessuten informasjon om sysselsetting i de aktuelle virksomhetene. Denne er enklest å hente fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF), som har informasjon om antall ansatte i sine registre. De har imidlertid ikke informasjon om antall årsverk, og siden det er grunn til å tro at flere av de aktuelle virksomhetene har deltidsstillinger, er det også grunn til å tro at antall årsverk er færre enn antall ansatte. Mot dette kan det hevdes at det ikke gis sysselsettingstall for eiere av enkeltpersonforetak. Det betyr at Bedrifts- og foretaksregisteret her ikke fanger opp selvsysselsatte personer. Informasjonen om private aktører ønsket man videre fordelt på følgende seks undergrupper: Scenekunst, teater, dans Musikk/konserter Festivaler Museum og samlinger Større gallerier Sirkus, fornøyelsesparker og opplevelsessentra Alle disse dekkes av den inndelingen i 11 kulturgodekategorier som er benyttet i forrige kapittel, men det skilles der mellom teater, dans og stand-up. Dessuten benyttes også to 28