Espira Tau SOLKNATTEN TAU. Årsplan

Transkript

1 Espira Tau SOLKNATTEN TAU Årsplan

2 INNHOLD DEL 1 Fakta...3 Barnehagen vår...3 Kontaktinfo...4 Barnehagens styringsdokument...4 Foreldresamarbeid...4 Visjon...5 Vurdering av forrige barnehageår...5 Arbeid med de yngste...5 Være sammen...6 Barnehagens arbeid med omsorg, danning, lek og læring...6 Overgang fra barnehage til skole...7 Kultur...8 Barns rett til medvirkning...8 Personalets vaktsystem...8 Sommerbarnehage...8 Årsoversikt...9 DEL 2 Generell del Espira...10 Del 1 FAKTA Åpningstid: kl Åpent 12 mnd i året Oppholdstid: % Tilgang til flott skogsområde, Jungelen Ligger nært til sjøkanten Fullkost Grillplass Førskolegruppe Ingen dugnadstimer Fem planleggingsdager pr. år INNLEDNING Barnehagens årsplan skal gi informasjon om hvordan barnehagene formidler sin omsorg og kunnskap til barna. Årsplanen er en konkretisering av Lov om Barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Del 1 beskriver barnehagens pedagogiske arbeid, mål, satsingsområder, egenart og gir i tillegg viktig informasjon til foreldre og andre samarbeidspartnere. Del 2 er felles for alle Espirabarnehagene og beskriver Espiras pedagogiske plattform. BARNEHAGEN VÅR Espira Tau barnehage har plass til ca. 120 barn, fordelt på 6 avdelinger. Vi har to 0-3 årsavdelinger og tre 3-5 årsavdelinger. Vi åpnet i midlertidige lokaler i august 2008, og flyttet inn i nye, flotte lokaler i april Barnehagen ligger like ved ferjeleiet på Tau i Strand Kommune. Espira Tau er en privat barnehage i Espira Gruppen, som driver over 75 barnehager med rundt 7500 barn og ca ansatte. Les mer på 2 3

3 KONTAKTINFO Styrer: Avdelinger: Se nedenfor for hver avdeling. Besøksadresse: Kvednanesveien 74, 4120 TAU Fakturaadresse: Pb. 353, 429 i Kopervik Kontonr: Org.nummer: Sjøstjernå: Tlf årsavdeling Avdeling med opplevelse av glede og mestring gjennom sosialt og kulturelt fellesskap. Barna lærer gjennom lek, utforskertrang og undring. Sjøhesten: Tlf årsavdeling Avdeling med opplevelse av glede og mestring gjennom sosialt og kulturelt felleskap. Barna lærer gjennom lek, utforskertrang og undring. Blekkspruten: Tlf årsavdeling Småbarnsavdeling med mye omsorg og lek. Krabbane: Tlf årsavdeling Småbarnsavdeling med mye omsorg og lek. Muslingane: Tlf årsavdeling Småbarnsavdeling med mye omsorg og lek. Krepsen: Tlf årsavdeling Småbarnsavdeling med mye omsorg og lek. Barnehagens styringsdokument Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor lek, læring, og omsorg er sentrale tema. Sosial og språklig kompetanse er også viktige deler av barnehagens læringsmiljø, i tillegg til Rammeplanens syv fagområder; Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Antall, rom og form Foreldresamarbeid Ved å tilrettelegge for en god foreldrekontakt vil barnet føle at barnehagen og hjem ikke er to adskilte verdener. Et organisert ytre gir et harmonisk indre. Ved å ha daglig kontakt og samarbeid skaper vi bedre forståelse, og barnet kan føle seg trygg og velkommen i barnehagen. Rammeplanen sier at forståelse menes med å ha gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt, hvor informasjon og begrunnelser utveksles. I vårt arbeid med bevisstgjøring og refleksjon, har vi kommet til at vi ønsker å utnytte barnehagens muligheter og ressurser på en mer effektiv måte. Dvs. at vi ønsker å trekke flere ressurspersoner inn i barnehagen. Barna opplever barnehagen som sitt sted, sin arena, og vi ønsker å respektere dette ved å knytte lokalmiljøet til barnehagen, ikke bare omvendt. Her ønsker vi å benytte oss av alle de muligheter som finnes, og oppfordrer dere foreldre til å bidra med ideer og kontaktinformasjon på mennesker, organisasjoner eller lignende, som kan være interessert i å besøke oss i barnehagen. Dette vil gi barna opplevelsen av at barnehagen er av betydning for nærmiljøet, samt at det gir trygghet å bli kjent med nye ting på et kjent sted. Dette betyr mye i følge vår kunnskap om barns grunnlag for læring og utvikling. For å sikre et godt samarbeid har alle barnehager et foreldreutvalg (FAU) og et samarbeidsutvalg (SU). Foreldrerådet består av foreldrene/foresatte til alle barna og skal fremme deres felles interesser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsarbeidet skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. SU består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Visjon for Espira Tau barnehage sol ute, sol inne Espira Gruppen har en felles visjon, som er Sol ute, sol inne. Denne visjonen brukes dermed også i Espira Tau. Personalgruppen har hatt en diskusjon på hva vi legger i visjonen, og har kommet frem til at vi ønsker å skape glede i det arbeidet vi gjør i barnehagen. Med dette menes at barna skal oppleve mestringsfølelse, glede, samt at vi skaper et varmt miljø som bidrar til trivsel og velvære. Vurdering av forrige barnehageår Vi har jobbet spesielt med kvaliteten i møte mellom voksne og barn, med hovedfokus på dialog. Vi er i kontinuerlig arbeid med å gå inn i dialog med barna på en måte som ivaretar barnets fokus og interesse, og dermed gir oss muligheten til å være en bedre støtte i barnets utvikling. Vi har i løpet av året som har gått fått tilbakemeldinger på at vi burde bli bedre i henteog bringesituasjonene. Dette er noe vi har tatt alvorlig, og brukt mye tid på i personalgruppene. Vi er opptatt av at hvert barn skal få en god velkomst og avskjed. Espira sentralt har noen føringer på hvordan det pedagogiske arbeidet skal legges opp, og med disse i bunnen har vi laget en lokal variant som vi mener representerer vår barnehagehverdag. Språk er grunnleggende i et barns liv og utvikling. Her legger vi spesielt vekt på hvordan vi voksne støtter barna i sin språkutvikling ved å være aktive medspillere i dialogen. Vi legger vekt på bl.a. turtaking, rytme, felles fokus, benevning og bekreftelse. Dette støtter barnas opplevelse av sine egne språklige initiativ, som igjen fører til økt språkforståelse og språkmestring. Personalet har utarbeidet egen språkplan, som vil være viktig i arbeidet med språket. Arbeid med de yngste Når en ettåring skal begynne i barnehagen, er det som regel en avslutning på en tilværelse hjemme hos mor og far og eventuelle søsken. Det er farvel til spedbarnsalderen, og farvel til en verden som de fleste barn opplever som god, nær oversiktlig og kjent. Det å begynne i barnehage er derfor en utfordring. Dette er vi klar over i vår barnehage. Vi er svært opptatt av å gi nettopp ditt barn en god barnehagehverdag. Vi har kompetanse om småbarn og deres typiske væremåte. Vi vil sammen med deg som foresatt gjøre overgangen til barnehage trygg og god. Det er derfor viktig for oss med et godt samarbeid. En av de viktigste utviklingsoppgavene til en ett og toåring er å utvikle en følelse av trygghet, og å lære å takle egne følelser. Dette er noe vi jobber kontinuerlig med på småbarnsavdelingene. Vi deler avdelingene i smågrupper, og sitter i ro på gulvet sammen med barna, noe som skaper en trygg base (Bowlby). Vi er tilgjengelige, pålitelige og forutsigbare voksne. Barnehagen har en brukerundersøkelse hvert år, hvor vi oppfordrer dere som foreldre til å svare. Det er gjennom denne undersøkelsen dere har mulighet til å være med å påvirke, sammen med 4 den daglige dialogen. 5

4 Noe av hovedvekten på småbarnsavdelingene er kvaliteten på samspill mellom voksne og små barn, hvor vi blant annet bruker observasjon som metode. Måten vi ser på skal styres både av vår teoretiske og praktiske innsikt, og at man er emosjonelt tilstede. Vi snakker dermed om det levende blikk (Nerheim). En modell vi kan fokuserer på i denne sammenheng er borromeansk knute (Haugsgjerd) nedenfor. Ringene i knuten er tredd sammen på en slik måte at dersom den ene ringen brister, mister de to andre ringene forbindelsen med hverandre, og hele knuten faller sammen. Dette understreker viktigheten med tilstedeværende voksne. Være sammen Være sammen er et prosjekt som de fleste barnehagene i Strand kommune er med på. I utgangspunktet har det vert et poeng å heve kompetansen hos alle ansatte i barnehagene. Vi i Espira Tau har vert med på dette prosjektet i 1,5 år og er kommet godt i gang med arbeidet. Målet vårt er å være varme og grensesettende voksne. Vi har jobbet på personalmøter og planleggingsdager og brukt tid på å øke kompetansen hos vårt personale. Teoridelen i programmet Være Sammen er utarbeidet av Pål Roland og Ingunn Størksen ved Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Dette prosjektet vil vedvare lenge i barnehagene. Teori Følelsesmessig nærvær Erfaring Det går ut på å ha en grunnleggende væremåte mot hverandre, som går ut på hvordan en er mot hverandre og at en ikke tolererer mobbing og utestenging. Forskning viser at barn er på topp i sin læring og påvirkning når barnet mellom 3 og 6 år. Derfor er det svært viktig at vi begynner tidlig i barns liv med å jobbe med å akseptere og inkludere hverandre. Vi vil jobbe med dette i vår barnehage: Vi har en del bøker som går på vennskap, følelser, det å inkludere og bry seg om andre samt å være trygg på hvem en selv er. Disse vil vi bruke i samlinger gjennom året. Vi har en løve som er med både i samlinger og på tur. Vi mener at vi jobber kontinuerlig med slik tematikk vil det etter hvert bli implementert i barna. Vi jobber videre med voksenrollen. Vi ønsker at det skal ende opp i en løvefest/ sommerfest. Se hjemmesiden for prosjektet for mer info: Her er ordene i Løveloven Kan du Løveloven? Jeg skal være meg, men gi plass til andre, slik at de blir seg, bry meg om en annen, hjelpe når jeg kan. Slik blir livet bedre for barn i alle land! Ser du en som plages? Det er ikke bra! Alle må stå sammen om å si i fra! Alle barn på jorden har den samme rett til å være trygge og til å være sett. Barnehagens arbeid med omsorg, danning, lek og læring I barnehagen vår skal barna få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt gjennom omsorg, danning og lek. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende sted for felleskap og vennskap. Gjennom prosjektet Være Sammen har vi lagt grunnlaget for de neste barnehageårene. Med voksenrollen og den sosiale kompetansen som en rød tråd gjennom året. Da vi skulle utarbeide et felles tema for et nytt barnehageår endte vi opp med vennskap. Barn har rett på omsorg og skal møtes med omsorg. Vi er opptatt av det unike i hvert enkelt barn og at alle skal bli møtt i trygge omgivelser. Vi er her for ditt barn. For å tydeliggjøre det pedagogiske innholdet i tema, vil vi bruke fagkortene våre og sette disse i system. Det vil si at vi knytter ulike fagkort til hvert av undertemaene, slik at vi sikrer at alle barna får muligheten til å gjøre seg erfaringer innen de ulike fagområdene i rammeplanen gjennom aktiviteter som er tilpasset deres alder og forutsetninger. På hver avdeling vil vi dele oss inn i små grupper. Målet med smågrupper er å skape fellesskapsfølelse i gruppe med barn i samme alder eller med samme interesser. Her vil vi få anledning til å gi barna utfordringer ut fra alder og modning. Barn utvikler seg i forskjellige stadier. Ved å dele barna inn etter alder, legger vi til rette for lek og læring på de ulike alderstrinnene. Førskolegruppen Ut fra rammeplanens fagområder skal 5-åringene erfare følgende: Antall, rom og form -Matematiske - begreper Form og mønster Tall og telling Rom og posisjon Språk og tekst Samhandling og kommunikasjon -Begrepsutvikling -Selvbilde -Språklig bevissthet Sosial kompetanse Sosial kompetanse er en av de viktigste egenskapene en bør øve på for å lykkes videre i livet. Det viser seg at barn og voksne som har god sosial kompetanse blir bedre likt og faktisk lykkes bedre i livet. De får venner og de kan omgås andre på en god måte. Det er viktig for sin egen del grunnet en får gode tilbakemeldinger på den en er og dermed får en god selvtillit. Viktig at barna innehar evnen til å tilpasse seg i et større miljø. Med det mener vi det er viktig at barna opplever mestring av egne ferdigheter. Vi skal også blant annet jobbe med turtaking, overganger, ta i mot beskjeder, høflighet og å rekke opp hånden. Learning by doing and reflection -John Dewey - Overgang fra barnehage til skole Når femåringene begynner på skolen, skjer det en ny overgang for barna. Førskolegruppen er en forberedende prosess til dette, samt at overgangen fra barnehage til skole blir snakket mye om på avdelingene. Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole (Rammeplanen). For at en skole skal tilrettelegge opplæringen på best mulig måte fra første dag, er det viktig med god kommunikasjon mellom hjem, barnehage og skole. En god overgang fra barnehagen til 1. klasse kan være bestemmende for at barnet får en god skolestart. Gode barnehager med et kompetent personale kan bidra til å forhindre at barn faller igjennom i skolen og senere i livet, noe vi er bevisste på i Espira Tau. I Strand kommune er det blitt laget en håndbok for overgang fra barnehage til skole, som barnehagen er pliktet til å følge (se strand.kommune.no/). 6 7

5 Årsoversikt Vi går på besøk til skole og SFO, noe som gjør at samarbeidet mellom de ulike partene blir god. Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging, må samarbeidet etableres i god tid før barnet begynner på skolen. Kultur Det er i år 100 år siden en liten gutt så solens lys på en husmannsplass på Rudshøgda i Hedemark. Dette er en mann som har preget vår norske kulturarv og gitt oss skatter vi har med oss i ryggsekken. Vi snakker om Alf Prøysen. Alf Prøysen har skrevet viser og eventyr som vi vil ha med oss i dette barnehageåret. Denne folkekjære karen var kjent for å ta barna på alvor, og viste hvordan han skulle beskrive verden slik at både barn og voksne kjenner seg igjen Vi vil bruke litt av hans eventyr og sanger gjennom hele barnehageåret Det stod en liten Løvetann Det stod en liten løvetann så freidig og tilfreds på landeveiens grøftekant med sølevann til knes. Et bustehue lyste gult: Å nei, hvor jeg er fin! Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin. I grøfta gikk en liten pjokk, som pjokker ofte går, i våt og skitten kjeledress, med gult og bustet hår. Han satte seg i søla ned og strakte ut ei hand og nappet opp med rot og topp sin første løvetann. På vegen kom det mange barn, de kvidret lyst og lett imens de ordnet fort og flinkt en blåveisblå bukett. Og pjokken ropte: «Se på meg, hva jeg har funnet her!» Men barna bare lo og sa : «Så pjuskete den er!» «Å nei, så menn,» sa pjokken, «jeg skal ta den med til mor, så sier hun at den er fin og jeg er veldig stor.» «Det si r hun for å trøste deg,» sa de som stod omkring. «For du er bare fire år og skjønner ingenting.» Da stabbet pjokken hjem igjen og snufset littegrann, og blomsten hang med hodet ned og lengtet etter vann. Han åpnet døra sent og tungt, og plutselig sa mor: «Å gid så fin en blomst du har og nei hvor du er stor!» «Du si r det bare for å trøste, du,» sa pjokken likegla. «Å langtifra» sa mor og lo. «Jeg mente det jeg sa. Det aller største mor vet om, er nemlig guttemann som kommer hjem og har med seg sin første løvetann.» -Alf Prøysen- Barns rett til medvirkning Gjennom medvirkning skal barna oppleve demokrati og deltakelse i samfunnet, og å lære å se og ta hensyn til egne og andres behov. Målet er at barna skal ha bedre innflytelse i egen hverdag. Det betyr ikke at de skal bli bortskjemt og alltid få det som de vil, de skal derimot lære å ta gode valg. Barn må lære en balanse mellom individuelle valg og samhandling, innflytelse og deltakelse i fellesskapet. Det er viktig å understreke at ansvaret for det som skjer i barnehagen ligger hos de voksne, ikke barna. Uansett barnas rett til medvirkning! Et eks. på hvordan vi i Espira Tau tenker om barns medvirkning er at vi voksne respekterer det minste barnets markering, når det til eksempel snur seg vekk fra grøtskjeen ved bordet. Dette skal forstås som en handling som forteller at barnet er mett. Medvirkning handler dessuten om at de voksne ser hva slags aktiviteter som ser ut til å gi mening for småbarna, og at de planlegger virksomheten i barnehagen med dette minnet (Rammeplanen; temahefte om de minste barna i barnehagen). I tillegg betyr det også at pedagogene er vare for det som skjer i øyeblikket, og trener på utforsking av de minste barnas blikk. I bunn og grunn vil dette si at vi ser på barna som et subjekt, ikke objekt. Personalets vaktsystem Personalet arbeider seks forskjellige vakter. Tidlig-tidlig vakt (kl ), tidligvakt (kl.07.00), mellomvakt (Kl eller 08.00), 4-vakt (Kl ), seinvakt (kl ) og sein-seinvakt (kl ). Dermed er det ikke samme personen dere treffer hver morgen og ettermiddag, da hver vakt varer 7,5 timer. Det kan også være vikarer ved sykdom. Dette kan skje så fort at vi ikke får gitt beskjed til barn eller foreldre. Sommerbarnehage Sommerbarnehagen begynner i slutten av juni, og varer til midten av august. I denne perioden avvikler de fleste barn og voksne ferie. Dette medfører at avdelingen er slått sammen, og at det er personale fra en annen avdeling som tar imot/sier adjø. Kanskje barnets lekekamerat har ferie, og nye kontakter må knyttes. Rutinene kan endres, blant annet på grunn av færre barn. Dette kan føre til spontane turer. Vi vil bruke mye tid ute i sommer, både i skogen og på barnehagens uteområde. Enkelte dager vil bli temadager. Det er også en del praktisk arbeid som skal gjøres i barnehagen på sommeren; rydding og nedvasking av barnehagen. Nye barn begynner i august, og dette medfører planlegging og klargjøring. MÅNED TEMA TRADISJONER FORELDRE/ FAU ARR. ANNET August Tilvenningsperiode Planleggingsdag Sept. Tilvenningsperiode Foreldremøte Uke 39 Begynnersamtaler Oktober Uke 42 Brannvernsuke 23.10: Høstfest Uke 41 Høstferie Nov. Uke 48 Juleverksted Planleggingsdag Desember Uke 50 Lucia 2 Uke 51 Nissefest 3 Kirkebesøk i Stavanger 4 Januar Februar Karneval og fastelaven Uke 52 Juleferie Planleggingsdag Uke 8 - Vinterferie Mars Påskelunsj Uke 14 Påskeuke Bhg stenger kl /3./6.03. Bhg. stengt April Mai Vi feirer 17.mai Stengt Kr. Himmelfartsdag Planleggingsdag Pinsedag, fri Juni Sommerbarnehage Uke 23 Førskoleavslutning 6 Sommerfest Planleggingsdag Juli Sommerbarnehage Skolens sommerferie 1. Vi lager julegaver- og pynt sammen med barna. 2. Vi går i lystog ned til kaien, hvor vi synger og serverer kaffe til ferjekøen. 3. Alle kommer utkledd som nisser. Vi spiser grøt og får besøk av nissen. 4. Vi reiser til Stavanger og går på gudstjeneste. 5. Hele barnehagen går i tog på Kvednaneset, og har felles leker utendørs etterpå. Alle har med eget flagg. 6. En høytidelig avslutning med middag sammen med foreldre og barn, hvor vi overrekker bilder og gjør stas på barna. 7. I regi av FAU, Informasjon kommer. 8 9

6 Del 2 VELKOMMEN TIL ESPIRA Vårt ønske er å gi barna en fantastisk start på livet! Barnehagene skal i nært samarbeid med hjemmet gi barna en trygg hverdag preget av mestring, lek og glede. For å oppnå dette, kreves det profesjonell satsing, høy kompetanse og god dokumentasjon rundt arbeidet. Espira har utviklet rutiner, standarder og verktøy som både oppfyller myndighetskrav og foreldrenes krav til godt innhold. For å sikre at vi er på riktig vei har vi omfattende brukerundersøkelser og gode rutiner på evaluering av arbeidet vårt. Espira driver barnehager i Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland, Oslo, Rogaland, Vest- Agder, Vestfold og Østfold. VÅR FILOSOFI - BARNESYN Barn er fylt av fantastiske evner og egenskaper. De søker hele tiden å skape mening i samhandling med omverden. Barna i våre barnehager skal oppleve oss som deltakere i meningsskapingen i et trygt, omsorgsfullt og inspirerende miljø. Vår filosofi - barnesyn er styrende for vår praksis og skal ligge til grunn for alle valg vi foretar oss i vårt arbeid med barna. SKAPERGLEDE, IDENTITET, BEVEGELSE Espirabarnehagene skal arbeide tverrfaglig med barns skaperglede, identitet og bevegelse. Ved å oppmuntre barns naturlige nysgjerrighet og indre motivasjon til utforsking og kreativitet, skal barns evner til å se muligheter fremfor begrensninger ivaretas. Barns skaperglede skal verdsettes og synliggjøres i barnehagehverdagen. Gode dannelsesprosesser skal bidra til å utvikle barns selvstendighet, trygghet og egen identitet. Gjennom lek og sosialt samspill med andre lærer barn seg selv å kjenne. Barnehagen skal styrke barns selvfølelse gjennom mestringsopplevelser og anerkjennelse. I forbindelse med lek og andre aktiviteter er barn i stadig bevegelse. Slik lærer de å mestre de små ting og får oppleve gleden ved å nå nye høyder både kroppslig og mentalt. Barnehagetiden er begynnelsen på en livslang læringsprosess som skal gi barn lyst til å prøve og lyst til å skape. LEKESPIRA Vi ser på barndommen som en svært avgjørende fase i menneskets livsløp og samtidig som en fase med stor verdi i seg selv. Barnehagenes innhold bygger på at barn lærer i samhandling med andre. Leken står sentralt, og er en viktig arena for læring og sosial utvikling. Leken har stor egenverdi, og skal kjennetegnes av glede og frivillighet. Kompetente voksne skal gjennom en balanse mellom aktiv deltagelse og observasjon bidra til god lek for barna. For å oppfylle kravene i Lov om Barnehager, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver har Espira utviklet et pedagogisk verktøy for å synliggjøre arbeidet med fagområdene i Rammeplanen. Ved hjelp av spirer som illustrerer hvert enkelt fagområde forsøker vi å gjøre dette arbeidet mer levende både for barn, foreldre og ansatte. Rammeplanens 7 fagområder blir hos oss visualisert gjennom vårt LekEspira konsept. LekEspira sitter og vipper på toppen av de ulike spirene og representer vårt helhetlige læringssyn og tanken om at fagområdene er tett knyttet sammen. Espira har i samarbeid med Inped utviklet LekEspira fagkort. Hver avdeling/base i våre barnehager har en LekEspiratavle med fagkort på veggen. Under hver spire ligger det 20 kort hvor det står forslag til aktiviteter våre ansatte kan gjøre sammen med barna. Spirene Språklabben Språk er nøkkelen til kommunikasjon og forståelse mellom mennesker og er langt mer enn bare tale. Vi kan også kommunisere ved hjelp av f.eks. tegnspråk og skriftspråk. Det er også mulig å kommunisere uten å bruke ord. Spedbarnsforskning viser at babyer foretrekker mors stemme fra første stund og at de ikke bare oppfatter ord som lyder, men at de også er i stand til å forstå hva de betyr. Dette forteller oss hvor viktig språket er for kommunikasjonen mellom mennesker og at språk også handler om følelser. Gjennom Språklabben får barna anledning til å bli kjent med språk og tekst som kommunikasjonsform. Med leken som plattform får de utforske mange måter å nærme seg dette temaet på. Gjennom planlagte og ikke planlagte situasjoner blir barna kjent med mulighetene som ligger i å bruke og beherske språket i forskjellige former. Språket er en viktig del av barns identitet. Hvordan du uttrykker deg handler om hvem du er og om hvordan du ønsker å bli oppfattet. Barna får her erfaringer med betydningen og viktigheten av å kunne kommunisere med omgivelsene på en god måte. Tumleplassen Barn er skapt til å bevege seg, til å gå, løpe og hoppe. De lærer mens de beveger seg, og utvikling av motoriske ferdigheter er helt grunnleggende for å kunne utføre dagligdagse handlinger. Tumleplassen skal være en mestringsarena for begge kjønn. Her lærer de å mestre nye utfordringer og opplever at de lykkes dersom de prøver, anstrenger og øver seg. Det er viktig at barna får anledning til å bruke kroppen aktivt, slik at de lærer å beherske og kontrollere den. Det er disse erfaringene som skal gjøre dem i stand til å takle forskjellige situasjoner på en god måte senere i livet. Bl.a. vet vi at det kreves god kroppsbeherskelse for å kunne klare å sitte rolig, noe som kan komme godt med når barna begynner på skolen. Like viktig er det at barna så tidlig som mulig blir bevisste på verdien av å ta vare på egen helse og får oppleve gleden og betydningen av å kunne mestre de forskjellige elementene de kommer i kontakt med. Tumleplassen handler også om å legge til rette for å skape sunne matvaner. Skattekista Mennesker har et medfødt behov for å uttrykke seg og har et stort register når det gjelder måter å uttrykke seg på. Det handler om å kunne bearbeide inntrykk og bruke disse til å skape sine egne avtrykk på den verden en ser rundt seg. Gjennom Skattekista skal barna oppleve at de blir stimulert til å gjøre akkurat det. Det handler om frihet og om å få lov å uttrykke seg på forskjellige måter, i forskjellige formater, og ikke minst om å få tilbakemeldinger fra omgivelsene. Barn lar seg ikke begrense av tradisjonell tenkning. De griper mulighetene som byr seg og handler ut i fra disse. Gjennom Skattekista får barna anledning til å prøve seg på uttrykk som er tilpasset deres forutsetninger og utviklingsnivå. Gjennom drama, musikk og forming skal barna få mulighet til å utforske og utfordre sine kreative evner. Skattekista skal være en arena der barns kreativitet har gode vilkår og forutsetninger for å blomstre. Samfunnspira Gjennom Samfunnspira skal vi bidra til at barna blir trygge på seg selv som enkeltindivider og som deltakere i større grupper. De skal oppleve at deres syn blir hørt og respektert og at deres bidrag teller. Barn er viktige samfunnsborgere og deres meninger og synspunkter fortjener å bli hørt. Gjennom Samfunnspira skal barna få en begynnende forståelse for det som har med menneskeverd og likestilling å gjøre. De skal oppleve at synspunktene deres er like mye verdt, uansett om du er gutt eller jente.ved å få oppleve og erfare små og store ting som skjer i nærmiljøet får barna utvikle positive holdninger til det å påvirke sine omgivelser. Vi ønsker også at barna skal bli kjent med omsorg i et større perspektiv. Derfor samarbeider Espira med SOS-barnebyer for å gi barn i andre land en bedre barndom og en tryggere oppvekst

7 Miljøspira Miljøspira skal lære barna å bli glade i naturen. Tidlige erfaringer med turer i skog og mark kan ha stor betydning for barnas videre utvikling og deres holdninger til det å ta vare på naturen. Ved å ta i bruk naturen som en del av det daglige tilbudet i barnehagen, gir vi barna opplevelser og inntrykk som bidrar til at de blir glade i å ferdes ute i all slags vær. Det å oppleve værforandringene direkte på kroppen og få anledning til å undre seg over små og store fenomener der hvor de er, gir barna erfaringer og inntrykk som varer lenge. Gjennom Miljøspira vil barna få delta i aktiviteter som gir dem mulighet til å prøve seg ut med forskjellige typer redskaper og verktøy. Barna får også anledning til å utvikle interesse og forståelse for viktigheten av å ta vare på miljøet. Ved å få innsikt i matproduksjon og ved å delta i barnehagens daglige rutiner rundt f.eks. kildesortering, får barna verdifull kunnskap om avfallshåndtering og gjenbruk. Filosofus De fleste barn er nysgjerrige av natur. De undrer seg og spør om ting som vi voksne ikke alltid vet svaret på. Gjennom Filosofus får barna utforske potensialet som ligger i å ikke vite. Evnen til å undre seg er medfødt, men evnen må utvikles og holdes ved like. Filosofi med barn handler om å undre seg sammen og om å gi tid og rom til barnas tanker. Målet er ikke nødvendigvis å finne svar på alle spørsmål, men kan like gjerne være å finne nye spørsmål. Gjennom Filosofus blir barna også kjent med historier og fortellinger som omhandler toleranse og respekt for likeverd mellom mennesker. Barna utvikler forståelse for at mennesker kan ha forskjellig bakgrunn og tro. Tallbingen Små barn elsker å utforske omgivelsene. De begynner tidlig å vise interesse for å benytte forskjellige gjenstander i leken. Gjennom erfaringene de gjør seg utvikler de forståelse for hvordan ting henger sammen og fungerer. Mange barn viser tidlig interesse for å sette ting i system, i rekkefølge og i mønster. Disse aktivitetene danner grunnlaget for barnas matematiske forståelse. Det å ha forståelse for rom og form er avgjørende for hvordan barna forholder seg til omgivelsene. Gjennom Tallbingen får barna anledning til å leke med tall og undersøke verden fra et matematisk og forskende perspektiv. VISJON OG VERDIER Vår visjon; Sol ute, Sol inne Våre verdier; Kompetent Fleksibel Ordentlig Personlig Espiras visjon og fire kjerneverdier skal ligge til grunn for alt vi gjør og komme til uttrykk gjennom barnehagens planer og praksis. ESPIRASTANDARDER For å sikre at våre ansatte har en felles forståelse av de mest sentrale arbeidsoppgavene som er knyttet til det å skulle jobbe i barnehage, har vi utviklet Espirastandarder. Det er beskrivelser som på en enkel måte forteller hvordan personalet skal forholde seg til enkelte situasjoner. Det er utviklet Espirastandarder for følgende områder: Når barnet begynner i barnehagen/tilvenning Når barnet bytter avdeling Når barnet kommer i barnehagen Når barnet skal hjem fra barnehagen SPIREPORTALEN Spireportalen er et unikt driftssystem som samler, forenkler og forbedrer de daglige rutinene og kommunikasjonen med foresatte ved bruk av moderne teknologi som berøringsskjerm, håndholdte enheter og web. Samtidig dokumenteres pedagogisk praksis slik at den kan hentes frem og brukes til refleksjon både underveis og i ettertid. Både de ansatte i barnehagene og foresatte er brukere av systemet. PROGRESJON I FAGOMRÅDENE (spirene) Våre barnehager jobber systematisk med å legge til rette for at barna opplever og erfarer progresjon i de ulike fagområdene (spirene). Barnehagene dokumenterer dette arbeidet på ulike måter. PEDAGOGISK DOKUMENTAJON Pedagogisk dokumentasjon er dokumentasjon som er satt i system og som det systematisk reflekteres over både mellom de ansatte, og sammen med barna. Barnehagene våre jobber systematisk med dokumentasjon gjennom barnehageåret ved bruk av for eksempel praksisfortellinger, bilder, video og barns utrykk (tegninger, kunstverk ol). Dokumentasjonen brukes som utgangspunkt for refleksjon i personalgruppa for å videreutvikle praksis. Refleksjonen skjer med Espiras filosofi - barnesyn, Rammeplanen ol. som utgangspunkt. Refleksjonen kan skje på avdelingsmøter, personalmøter, veiledningsgrupper, egne refleksjonsmøter osv. EGET AKADEMI FOR ANSATTE Espira Akademiet er vårt program for kompetanseutvikling. Vi tror på livslang læring ved refleksjon, tilføring av ny kunnskap og trening på ferdigheter. Espira Akademiet skal sikre at våre ansatte til enhver tid har god kunnskap om barn og barnehage. Espira har kompetansestiger for alle grupper av ansatte med fokus på både fag og ledelse. SkolEspira SkolEspira er vårt pedagogiske tilbud til de eldste barna i barnehagen. SkolEspira har sin forankring i vår filosofi og sørger for en helhetlig tilnærming til læring. Gjennom tverrfaglig prosjektarbeid blir barna kjent med LekEspiras 7 fagområder og får det beste grunnlaget for livslang læring, samtidig som de opplever sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole. I tillegg til SkolEspira standarden er det utarbeidet en SkolEspira veileder. Småspirene Med mål om å være Nordens beste barnehagedriver er det viktig at vi gir barn og foreldre et barnehagetilbud som er tilpasset alle aldersgrupper. Med Espiras filosofi - barnesyn som bakgrunn skal våre ansatte gi de yngste barna i barnehagen en hverdag som er fylt av omsorg og utforskning. Spedbarnsalderen har de siste årene blitt viet mye oppmerksomhet. Dette er noe vi tar på alvor. I løpet av de tre første leveårene tilegner barn seg ferdigheter i et tempo som overgår det meste som skjer senere i livet. I denne perioden lærer barna seg bl.a. å snakke og gå. Ferdigheter som er helt avgjørende for den utviklingen som skjer videre. Dette er også en fase som har stor betydning for den emosjonelle og kognitive utviklingen hos barna. Våre ansatte skal gjennom økt kunnskap om barns utvikling, og refleksjon i forhold til egen praksis, sørge for å gi de yngste barna et pedagogisk tilbud som stimulerer denne utviklingen og bidrar til at de utvikler en sunn selvfølelse. For å øke bevisstheten i forhold til arbeidet med de yngste barna i barnehagen har vi valgt å gi denne satsningen navnet Småspirene. Det skal utarbeides en egen veileder for Småspirene

8 14 15

9 ESPIRA TAU Kvednanesveien 74, 4120 Tau Telefon: Epost: