Mandat for idefase. Campus Oslo Somatikk, psykisk helse og avhengighet. Oslo universitetssykehus. (+' Oslo. universitetssykehus

Transkript

1 Mandat fr idefase Campus Osl Smatikk, psykisk helse g avhengighet Osl universitetssykehus (+' Osl universitetssykehus

2 ENDRINGSLOGG Versjn Dat Kapittel Endring Prdusent Gdkjent av Versjn 1.0 fremlagt fr styret Innhlds- Endret iht innspif fra styret i sak Cathrine M. Bjørn Erikstein frtegnelse, g i styremøte den Lfthus g Geir 2. 1, 2.2 g Teigslad kapitte/6 2

3 Innhldsfrtegnelse 1. Bakgrunn Mål, rammer g frutsetninger fr idefasen Mål Virksmhets- g arealrelaterte frutsetninger Idesøk, identifisering av alternative løsninger (knsepter) Prsjektalternativ g nullalternativ T scenarier fr Osl universitetssykehus Rammer fr planlegging g gjennmføring av prsjektet Leveranse Alternative løsningsmuligheter Grunnleggende krav til løsningen Oppbygging av rapprten fra idefasen (Idefaserapprt) Suksesskriterier Organisering Vedlegg: Eksempel på ppbygging av en idefaserapprt

4 1. Bakgrunn Styret ved Osl universitetssykehus vedtk 29. mars 2012 i sak 18/2012 at Arealutviklingsplan 2025 skulle utgjøre grunnlaget fr videre utvikling av bygningsmassen ved Osl universitetssykehus. I tråd med sakens vedtak er det utarbeidet en verrdnet strategi fr Osl universitetssykehus sm beskriver ønsket utviklingsretning fr virksmheten frem mt Sykehusets strategi utgjør det faglige grunnlaget g en utviklingsvei sm vil være førende fr videre dimensjnering, utnyttelse g plassering av bygninger. Osl universitetssykehus ønsker å knsentrere sin virksmhet på færre lkalisasjner. En flytting g sammenslåing av likartede aktiviteter ved sykehusene innen Osl universitetssykehus er nødvendig fr å ppnå bedre effektivitet g kvalitet i pasientbehandlingen. Med et utgangspunkt på m lag en millin kvadratmeter spredt på 70 adresser g m lag 185 bygninger er dette en mfattende ppgave. Disse tiltakene krever både ppgradering /tilpasning av eksisterende bygninger, etablering av ny bygningsmasse g awikling av bygg sm ikke lenger er egnet fr helsefrmål. Utfrdringene ved dette er flersidig; stre arealer er vernet, g bygningsmassen ved sykehuset har både dårlig teknisk kvalitet, manglende egnethet g spredt beliggenhet. Arealutviklingsplanen anbefaler at det i den videre utviklingen legges til rette fr en samling ver tid hvr sykehuset g universitet er knyttet sammen innen frskning, utdanning g innvasjn. Ideen videreføres i en visjn hvr Campus Osl er utviklet sm et samlingsbegrep fr et av verdens fremste mråder fr høyspesialisert pasientbehandling, g hvr frskning, utdanning g vitenskap fr å bedre liv g helse integreres. Dette vil være en viktig del av utviklingen av sykehuset samtidig sm det vil bidra til å løfte Osl fra en "fjrdby" til gså å bli en "kunnskapsby" samt ha betydning fr nasjnal verdiskapning særlig innen livsvitenskap. på bakgrunn av dette ønsker Osl universitetssykehus nå å igangsette en idefase. Denne skal identifisere mulige prinsipielle løsningsalternativer fr å realisere et Campus Osl innenfr det gegrafiske mrådet Gaustad, Blindern g Ullevål. Idefasen vil derfr måtte mfatte utredning av løsninger knyttet både til rganisering av virksmheten g til arealbehv i fremtiden. Dette dkumentet beskriver mandatet fr idefaseutredningen. 4

5 2. Mål, rammer g frutsetninger fr idefasen 2.1. Mål Samfunnsmålet er å utvikle et fremtidsrettet sykehus med vekt på brukermedvirkning, mderne løsninger fr utredning g behandling, frskning g utdanning samt et gdt arbeidssted fr de ansatte. Behvet fr utvikling av Osl universitetssykehus skal kbles sammen med Osls behv fr byutvikling g Universitetet i Osls planer m satsning på livsvitenskap, g slik lage et samvirke sm medfører en betydelig samfunnsmessig verdiskapning. Gjennm dette vil man sikre langsiktige løsninger fr bygningsmassen ved Osl universitetssykehus slik at virksmheten får gde vilkår fr å løse fremtidens utfrdringer innenfr de funksjner sykehuset har eller får ansvar fr. Arbeidet med idefasen skal basere seg på Osl universitetssykehus sin verrdnede strategi (styrebehandlet ) sm sier: Osl universitetssykehus skal kjennetegnes ved at: 1. Vi tar utgangspunkt i pasientenes perspektiv a) Valg g pririteringer sm blir gjrt i Osl universitetssykehus skal ta utgangspunkt i pasientenes behv. b) Osl universitetssykehus skal bidra til at Osl sykehusmråde sikres et lkalsykehustilbud av høy kvalitet. c) Tilbudet til de pasientgruppene sm har størst behv fr vår spesialkmpetanse skal pririteres. Vi skal være et ledende sykehus innen traumatlgi g akuttbehandling. d) Pasientene skal få behandling g msrg av høy kvalitet enten sykdmmen er fysisk, psykisk eller relatert til rus g avhengighet. Dette gjelder gså pasienter med sammensatte behv g flere diagnser. Vi vil ha et spesielt fkus på å sikre syke barn et gdt tilbud. e) Pasientene g deres pårørende skal ppleve å bli tatt på alvr. Alle pasienter skal få tilpasset infrmasjn g pplæring samt ha reell mulighet til å påvirke beslutninger knyttet til egen behandling. f) Pasientene skal ppleve at vi samarbeider tett med andre i helsetjenesten fr å gi frutsigbar g gdt krdinert utredning g behandling med krte ventetider g færrest mulig brudd i pasientfrløpene*. g) Standardiserte g gdt krdinerte pasientfrløp skal ligge til grunn fr rganiseringen innenfr sykehuset. Så langt det er mulig skal et tverrfaglig miljø sm behandler en sykdm samles ved en lkalisasjn. En slik rganisering legger frhldene til rette fr ppbygging av rbuste fag- g frskningsmiljøer g gir effektiv ressursutnyttelse. h) Vi skal systematisk registrere g analysere infrmasjn m risik, frbedringsbehv g uønskede hendelser fr å frebygge at pasienter skades sm følge av medisinsk undersøkelse g behandling. I arbeidet med å frbedre kvaliteten på behandlingstilbudet skal vi ta utgangspunkt i behandlingsresultater g andre kvalitetsmål sm er relevante fr pasientene. Resultatene skal være ffentlige. *Med "pasientfrløp" menes en helhetlig, sammenhengende beskrivelse aven eller flere pasienters kntakter med ulike deler av helsevesenet i løpet aven sykdmsperide. 5

6 2. Osl universitetssykehus skal ha et arbeidsmiljø preget av åpenhet g respekt a) Osl universitetssykehus skal være en arbeidsplass der det er gdt å arbeide g sm det er grunn til å være stlt av. b) Osl universitetssykehus skal ha fkus på ledelse. Vi behøver synlige g gde ledere sm tar ansvar fr arbeidsmiljøet g evner å frmidle g skape ppslutning m målene fr sykehuset. c) Medarbeiderne skal ta ansvar fr, delta i utviklingen av g ha innflytelse på arbeidsmiljøet. d) Interne prsesser skal være åpne slik at grunnlaget fr beslutningene er tilgjengelige g tydelige fr berørte medarbeidere. e) Frhldene skal legges til rette slik at medarbeiderne får brukt g videreutviklet sin kmpetanse. f) Osl universitetssykehus skal tenke frebygging g legge frhldene til rette fr helsefremmende arbeidsplasser fr medarbeiderne. g) Bygninger g arbeidsverktøy skal vedlikehldes, utvikles g frnyes fr å skape et gdt g sikkert arbeidsmiljø. 3. Osl universitetssykehus skal være et fremragende universitetssykehus, en lærende g skapende rganisasjn a) Vi skal videreutvikle vår egenart sm Nrges ledende universitetssykehus med et spesielt nasjnalt ansvar fr å tilby spesialisert diagnstikk g behandling av høy kvalitet. Vi skal hele tiden arbeide fr å frbedre pasienttilbudet gjennm å utvikle, fange pp, ta i bruk, dele g evaluere nytten av ny kunnskap g delta i faglige nettverk reginalt, nasjnalt g internasjnalt. Fr enkelte små eller spesielle pasientgrupper kan det være aktuelt å etablere behandlingstilbud i samarbeid med andre sykehus i g utenfr Nrden. b) Osl universitetssykehus skal, i tett samhandling med Universitetet i Osl, utvikle seg videre sm et ledende akademisk senter innen frskning, utdanning g innvasjn. Vi skal levere frskning, utdanning g innvasjn av høy kvalitet innen hele bredden av sykehusets fagmråder, samtidig sm vi satser strategisk innen utvalgte mråder. c) Pasientbehandling, frskning, utdanning g innvasjn er gjensidig kvalitetshevende g skal være tett integrert i frskningsnære klinikker. Vi skal kvalitetssikre behandlingstilbudet gjennm systematisk registrering av behandlingsresultater i medisinske kvalitetsregistre. Pasientene skal få tilbud m å delta i frskningsprsjekter. d) Vi skal sammen med Universitetet g Osl kmmune arbeide fr å styrke g synliggjøre Osl sm nasjnalt sentrum fr livsvitenskap**. e) Utdanningens betydning i sykehuset skal synliggjøres g utgjøre en tydelig del av sykehusets prfil. f) Innvasjn skal prege arbeidsdagen. Hs ss skal det nytte å tenke nytt. **Uvsvitenskap - life Science - bidrar til økt frstå else av sykdmmer, aldring g hvrdan menneskekrppen fungerer, g er vitenskap hvr man studerer levende rganismer sm planter, mikrber, dyr g mennesker med ulike naturvitenskaplige tilnærminger hentet fra medisinske fag g realfag. 4. Osl universitetssykehus skal være en gd samarbeidspartner g engasjert samfunnsaktør a) Vi skal bidra til en best mulig utnyttelse av helsevesenets samlede kmpetanse g ressurser ved å samarbeide med andre deler av spesialist- g primærhelsetjenesten m en hensiktsmessig frdeling av ppgaver. Det skal legges vekt på å sikre en gd funksjnsfrdeling innenfr Osl sykehusmråde. 6

7 b) Vi skal bidra til å realisere Samhandlingsrefrmen gjennm et likeverdig samarbeid med Osl kmmune g andre kmmuner. c) Vi skal utvikle nye drifts- g samarbeidsfrmer, ikke minst ved en tettere relasjn til fastlegene g til andre sykehus. Ved mfrdeling av ppgaver skal det legges vekt på gjensidig støtte g kmpetanseverføring. d) Vi skal legge etiske g kst-nytte vurderinger til grunn før innføring av ny teknlgi g behandling. e) Vi skal være aktive deltakere i samfunnsdebatt m helse, fag g frskning g bidra til reginal g nasjnal utvikling av helsetjenesten. f) I samarbeid med universitet g høgskler skal vi bidra til at det utdannes helsearbeidere basert på samfunnets fremtidige behv. g) Vi skal ha et flkehelseperspektiv g bidra til frebygging g helsefremmende tiltak, samt til ppbygging av kunnskap m g bedre behandling av de stre sykdmsgruppene. h) Vi skal ha fkus på glbal helse g dele vår kunnskap g kmpetanse med utviklingsland. i) Sykehuset skal drives g utvikles med bærekraftige g klimavennlige løsninger. på bakgrunn av dette skal eiendmsmassen utvikles slik at den på best mulig måte støtter pp m sykehusets mål m gd pasientbehandling, fagutvikling, samhandling, arealeffektivisering, driftseffektivisering g et gdt arbeidsmiljø. Tidsrammen fr målrealisering fr den samlede prtefølje av arealtiltak skal utredes sm en del av idefasearbeidet. Etter realisering av nye løsninger knyttet både til rganisering av virksmheten g til arealbehv er målsetningen at Osl universitetssykehus skal skåre høyere på pasienttilfredshetsundersøkelser, nasjnale kvalitetsindikatrer g ha færre pasientskadesaker enn i dag. I denne sammenhengen påpekes det spesielt at det samtidig med byggeaktiviteter skal drives gd g sikker pasientbehandling. En gd frståelse av disse utfrdringene må utvikles gjennm den videre planleggingen. Hensynet til pasientsikkerheten i en byggeperide sm kan bli svært lang vil vektlegges ved valg av løsninger Virksmhets- g areal relaterte frutsetninger Overrdnet strategi g det videre arbeid med perasjnalisering av denne g med virksmhetsavklaringer vil sammen med Arealutviklingsplan 2025 (inkludert ekstern kvalitetssikring /evaluering av denne), danne utgangspunktet fr arbeidet med idefasen. Arealutviklingsplanen angir et dimensjneringsgrunnlag g identifiserer utviklingsmuligheter sm skal vurderes nærmere. Sm grunnlag fr idefasen er det lagt nen frutsetninger relatert til fremtidig virksmhet. Dette er frutsetninger av strategisk karakter sm fastlegges gjennm videre prsess med strategien fr sykehuset. De viktigste av disse er nærmere mtalt nedenfr. Lkalisering g utvikling av akuttfunksjner g sammenheng med reginale funksjner Helse Sør-øst legger i styresak 108/2008 til grunn at "akuttfunksjner fr kirurgi, rtpedi g andre spesialiserte funksjner i et sykehusmråde sm hvedregel skal samles på ett sted, men det åpnes fr tilpasninger". I dag er akuttfunksjnene fr sykehusmrådet Osl i str grad lkalisert til Ullevål sammen med multitraume sm i tillegg er en reginal funksjn. Behandlingen av de kmpliserte akuttpasientene krever fte støtte fra reginale medisinske g kirurgiske funksjner, g de samme funksjnene vil i str utstrekning gså være nødvendige på Rikshspitalet i frbindelse med høyspesialiserte funksjner g nasjnale tjenester (landsfunksjner). Dette betyr i dag duplisering av funksjner g utstyr. Det har innen enkelte fagmråder ikke lyktes å finne frem til effektiv ressursutnyttelse med dagens mdell, g gjennm idefasen skal man derfr beskrive mulige løsninger der disse samlkaliseres. Ambisjnen er uansett å vedlikehlde g utvikle vår psisjn innen behandlingen av de akutt kritisk syke pasientene g traumepasientene. 7

8 Lkal- g mrådefunksjner Osl universitetssykehus skal bidra til at det utvikles et lkalsykehustilbud i Osl sm ivaretar lkalsykehusfunksjnen på en fremtidsrettet måte, spesielt med hensyn til Osl beflkningsvekst g mangfld i beflkningen, samt behandlingsutvikling g samhandling. Lkalsykehusfunksjnen skal utvikles i samarbeid med blant annet Osl kmmune, Diaknhjemmet, Lvisenberg g ikke minst Helse Sør-øst sm har sørge-fr ansvaret. Osl beflkningsvekst frtsetter g tilsier at man legger en plan fr best mulig utnyttelse av samlet kapasitet g kmpetanse i Osl-mrådet g gså sammen med Helse Sør-øst vurderer hvilket mfang en idefase i Osl universitetssykehus skal ha. Dette arbeidet må gså ta inn i seg samhandlingsrefrmen g muligheten fr utvikling av desentralisert, nettverksbasert lkalfunksjn i Osl (fr eksempel etter mdell fra Stckhlm) g det verrdnede mål m likeverdige tjenester til beflkningen. Osl universitetssykehus skal ivareta mrådefunksjnen fr Osl sykehusmråde. Avgrensing av mrådefunksjner er krevende, g vil nødvendiggjøre ytterligere avklaring dersm all virksmhet ikke er samlet. Regins- g landsfunksjner Osl universitetssykehus er reginsykehus fr innbyggerne i Helseregin Sør-øst g har gså en rekke nasjnale funksjner. Den verrdnede strategien fastslår at vi skal videreutvikle vår egenart sm Nrges ledende universitetssykehus med et spesielt nasjnalt ansvar, g at vi skal ta i bruk, dele g evaluere nytten av ny kunnskap. Osl universitetssykehus ønsker å videreutvikle sin funksjn sm Nrges "helsebakvakt". Høyspesialiserte funksjner sm krever samarbeid g spisskmpetanse innen mange fag g/eller bruk av avansert, kstbart utstyr må samlkaliseres fr å sikre en gd ressursutnyttelse g fr å ivareta den ønskede videreutviklingen. Dette legges til grunn fr idefasearbeidet. Len-prinsippet g gde pasient frløp Laveste effektive msrgsnivå (Len)-prinsippet g gde pasientfrløp skal ligge til grunn fr utfrming av fremtidens sykehus. Den verrdnede strategien fastslår at standardiserte g gdt krdinerte pasientfrløp skal ligge til grunn fr rganiseringen innenfr sykehuset, g dette legges til grunn fr idefasearbeidet. Det presiseres at frskjellige løsninger avhengig av fagmråde må vurderes. Barn Osl universitetssykehus samler landes største barnemedisinske miljø med ekspertise fra de vanlige til de høyspesialiserte nasjnale ppgavene. Osl universitetssykehus har sm ambisjn å utvikle et samlet fagmiljø sm grunnlag fr utviklingen av et nasjnalt barnesykehus hvr idefasearbeidet knyttet til barnehabilitering skal ivaretas inn i denne helheten. Kreftbehandling Mderne kreftbehandling kjennetegnes ved multidisiplinær diagnstikk g behandling. Det vil si at stadig flere pasienter får eller er kandidater fr kmbinert behandling av kirurgi, strålebehandling g medikamentell behandling. Driftsknseptet bør være, i tillegg til dag- g pliklinisk behandling, en kmplett døgnbasert virksmhet sm mfatter både kirurgi g nklgisk behandling med integrert frskning g pasientbehandling. Det legges til grunn at fremtidens kreftbehandling således utvikles best nær øvrig spesialisert sykehusvirksmhet g med nærhet til universitetet. Det betyr at Radiumhspitalet innen rammen av" Osl Cmprehensive Cancer Centre"-mdellen lkaliseres innen Campus Osl. Etter styrets vedtak i sak 18/2012 frventes det drift på Mntebell i mange år fremver. 8

9 Radilgi g labratriefunksjner Osl universitetssykehus skal tilby høyspesialisert diagnstikk innen både radilgi g labratriefag. En videre utvikling frutsetter dels at man har ppdatert utstyr, men gså at man gjennm lkalisering legger til rette fr effektiv drift med mest mulig samling av g autmatisering innen labratrievirksmhet. Kapasiteten i sykehuset er så str at man må søke strdriftsfrdeler g beskrive ptensial gså fr å betjene andre deler av helsetjenesten i tillegg til sykehusets interne behv. Mderne IKl - løsninger vil gi mulighet fr en betydelig endring i rganisering av disse tjenestene. Avdeling fr kmpleks epilepsi (SSE) Avdeling fr kmpleks epilepsi i Sandvika innehlder lands- g reginsfunksjner, g bør sm sådan lkaliseres innen Campus Osl sm del av idefasearbeidet. Psykisk helse g avhengighet Aktiviteten på Dikemark frutsettes avviklet. Det freligger en idefaserapprt fr sikkerhetsplasser kmbinert med plasser fr psykisk utviklingshemmede med alvrlige psykiske lidelser der plassering på Gaustad er utredet. Idefasen fr reginal sikkerhetsavdeling ble ferdigstilt før 22. juli-hendelsen. I dag er det aktuelt å utrede alternativ rganisering g lkalisering fr særdeles krevende g langvarig rehabilitering til frskjell fra høyspesialisert psykseutredning g -behandling, sm en del av den idefasen sm nå starter. Spesialisthelsetjenesten fr psykisk helse g avhengighet (utenm DPS, BUP-pliklinikk g ruspliklinikk) skal lkaliseres nær smatisk virksmhet, slik at det legges til rette fr gjensidig effektiv samhandling. DPS inkludert BUP-pliklinikker g rus-pliklinikk rganiseres på t steder (Mrtensrud g Aker/Sinsen). Arealutviklingsplanen beskriver en samling av øvrige deler av psykisk helse g avhengighet på Ullevål. Andre alternativer med lkalisering innen Gaustad-mrådet av Campus Osl skal gså vurderes. Aker sykehus Aker sykehus skal utvikles til en samhandlingsarena mellm spesialisthelsetjenesten g Osl kmmune med tilbud til bl.a. pasienter med rehabiliteringsbehv, livsstilssykdmmer, krniske lidelser, psykiske prblemer g rusmiddelavhengighet, samt eldre med sammensatte lidelser g mennesker i livets sluttfaser (jfr. fretaksprtkll av 24. nvember 2010). Det er pprettet et internt prsjekt, Prsjekt Helsearena Aker, med ppgave å krdinere alle aktiviteter Osl universitetssykehus skal ha på Aker, gså med tanke på nye virksmhetsmråder. Sykehusets strategi slår fast at nrdre del av Aker skal utvikles sm samhandlingsarena sammen med Osl kmmune g andre deler av spesialisthelsetjenesten. Søndre del kan eventuelt benyttes til andre frmål g dette må utredes. Trender g fremtidig kapasitetsbehv Det er str usikkerhet relatert til den langsiktige utviklingen innen medisinske behandlingsfrmer g beflkningsvekst. Denne usikkerheten må det tas høyde fr i planleggingen. Dette ivaretas best ved at det utvikles en fleksibel bygningsmasse der størst mulig grad av standardisering åpner fr at arealene vil være hensiktsmessige uansett hvilken aktivitet sm drives i dem. Samtidig må det være plass fr videre utvikling g utvidelser når den pprinnelige utbyggingen er fullført. Samrdning av planene med Universitetet i Osl Universitetet i Osl arbeider med planer fr et nytt frsknings- g undervisningsanlegg fr livsvitenskap ved Frskningsparken, g det freligger gdkjent reguleringsplan fr Gaustadbekkdalen fr bygging av et nytt senter fr livsvitenskap. Regjeringen har vedtatt å støtte anbefalingen i 9

10 knseptvalgutredningen, KS1, ref. Prp. 1 S ( ). Planene fr Osl universitetssykehus skal legge til grunn Universitetets vedtatte planer fr Livsvitenskapssenteret. Planprsessen fr Campus Osl må derfr fregå i nær kntakt med representanter fra universitetet. I tillegg må Osl universitetssykehus sm et universitetssykehus planlegges med universitetsarealer i bygningsmassen sm skal utvikles. Dette innebærer gså et nært samarbeid helt fra idefasen. Det presiseres at de bygningsmessige løsninger skal medvirke til å utnytte den samlede kmpetanse knyttet til sykehus g universitetsmiljø innen frskning g utdanning. Samrdning av planene med Osl kmmune Utviklingen av mrgendagens Osl universitetssykehus vil ha både faglige, arealmessige g næringsmessige avhengigheter til Osl kmmune. Det er en frutsetning at man invlverer Osl kmmune i den videre planlegging, g at man sammen med kmmunen finner frem til en gd samarbeidsfrm fr det videre arbeid. Osl kmmunes pågående planlegging av Strbylegevakt er viktig fr Osl g fr Osl universitetssykehus, g alternative løsninger fr lkalisering av Strbylegevakten skal inkluderes i idefasen. Det frutsettes løpende dialg med Osl kmmune m dette i det videre arbeid. Gjennamførte utredninger I tillegg til Arealutviklingsplan 2025 g frutsetninger av strategisk karakter, er det gjennmført utredninger sm vil legge føringer fr både arealbehv g løsninger: Ikke medisinske servicefunksjner (kjøkken, tekstilvaskeri g varemttak/lager) En freliggende utredning m dette viser at det er mange alternative løsninger knyttet til disse funksjnene. Kartlegging av eksisterende infrastruktur ved Ullevål sykehus Arealutviklingsplanen innehlder frslag til samlkalisering av smatikk Ullevål ved etablering av et nytt klinikkbygg. I tilknytning til dette er det gjennmført en kartlegging sm mfatter vurdering av risik, kstnader g tidsplan fr etablering av infrastruktur knyttet til utvikling av et sykehusanlegg sentralt på Ullevålsmrådet. Tidligere kartlegging av teknisk tilstand g ppgraderingsbehv g sykehusets vedlikehldsplan Nye bygg g bygningsmasse av gd kvalitet frutsettes brukt gitt at disse gså kan medvirke til gd drifteffektivitet. Dette vil si at bygg med gd kvalitet g egnethet fr å ivareta fremtidige behv benyttes enten slik de fremstår i dag eller mbygget/tilpasset ny virksmhet. Gjennm idefasen skal det identifiseres hva sm er den mest hensiktsmessige utnyttelse av eksisterende bygningsmasse, sett i kmbinasjn med nye bygg fr å ivareta det ttale behvet fr bygningsarealer. Tidligere kartleggingsarbeid av teknisk tilstand, ppgraderingsbehv, brukbarhet, g ptensial fr fremtidig bruk samt sykehusets vedlikehldsplan frutsetts å tas inn sm en del av denne idefasen. Mulighetsstudie -lkalisering av Osl universitetssykehus på Gaustad Det er gjennmført en mulighetsstudie med tanke på m det kan være fysisk mulig å lkalisere et samlet Osl universitetssykehus sammen med Universitetet i Osl i mrådet Gaustad-Blindern. Muntlig rientering ble gitt m dette i styresak 79/2012. Studien viser at det er fysisk mulig, men at det vil kreve en rekke avklaringer med interessenter i mrådet, Osl kmmune, reguleringsmyndigheter, Statens Vegvesen med flere. Mulighetsstudien skal knkretiseres gjennm idefasearbeidet. 10

11 3. Idesøk, identifisering av alternative løsninger (knsepter) 3.1. Prsjektalternativ g nullalternativ ldefasen skal gjennmføres i samsvar med ve ileder fr tidligfaseplanlegging i sykehusprsjekter (Helsedirektratet 12/2011) g resultere i de leveranser sm er mtalt i dette dkumentets kapittel 4 g 5. Prsjektalternativ I idefasen skal det avklares m det er mulig å samle et kmplett Osl universitetssykehus, enten i mrådet Gaustad-Blindern eller på Ullevål. Alternativet til en kmplett lkalisering ved Gaustad Blindern skal inkludere Ullevålstmten. I den grad Ullevålstmten ikke gir rm fr en løsning eller vil gi en realistisk g praktisk fremdriftsplan, vil man krtfattet måtte beskrive hvilke funksjner sm eventuelt kan etableres annet sted. I Arealutviklingsplan 2025 brukes begrepet Campus Osl m mrådet Gaustad-Blindern-Ullevål, g aktiviteten sm fregår i dette mrådet. Det ligger et betydelig ptensial fr pasientbehandling, frskning, innvasjn, utdanning g fremtidig næringsutvikling i dette mrådet. Området kan defineres gegrafisk på t måter; sm en mindre, knsentrert variant mellm Gaustad g Blindern g en større variant sm gså inkluderer Ullevål. Idefasen skal belyse muligheter, frdeler g ulemper ved ulik utnytting av dette mrådet. Nullalternativ Nullalternativet er i Helsedirektratets veileder fr tidligfaseplanlegging definert slik: "Nullalternativet skal vise knsekvenser av å ppretthlde akseptabel ytelse fr virksmheten g byggene ver byggenes resterende levetid, med minst mulig kstnader. Dette er den aktuelle g relevante løsningen hvis investeringsprsjektet ikke kan gjennmføres. Kalles gså et referansealternativ eller et utsettelsesalternativ. Nullalternativet skal fremstilles sammenlignbart med de øvrige alternativene når det gjelder planhrisnt g hvilke knsekvenser det har fr investeringer g drift.". Fr å frstå alternative løsningsfrslag g deres øknmiske g praktiske knsekvenser, må derfr gså nullalternativet drøftes mht. driftseffektivitet, pasientbehandling, frskning, innvasjn, g utdanning. Sm bakgrunn fr arbeidet med nullalternativet skal Multicnsults tilstandsrapprt av sykehusets bygningsmasse brukes. Alternative verdier ldefasen ska l tydeliggjøre hvilke mråder sm fraflyttes i de ulike scenariene g estimere verdien av de fraflyttede bygninger g tmtearealer. Verdien vil frventes å utgjøre et vesentlig bidrag til finansieringen av nytt sykehus. Mdeller fr ptimal verdiskapning (fr alle interessenter, spesielt Osl universitetssykehus g invlverte kmmuner) skal skisseres T scena rier fr Osl universitetssykehus I tillegg til nullalternativet skal t scenarier legges til grunn i idefasen. Innen hvert scenari ska l det utredes alternative knsepter. Fr alle knsepter ska l det gjøres vurderinger av muligheten fr en trinnvis utvikling av bygningsmassen i takt med endringer i behv, funksjn g tilgjengelighet til areal. Dimensjneringen skal ta utgangspunkt i Arealutviklingsplan 2025 (planens scenari 1 g 2). Scenari l - Full samlkalisering - et kmplett Osl universitetssykehus Scenari 1 innebærer å samle hele sykehusets virksmhet (inkludert psykisk helse g avhengighet utenm DPS g BUP-pliklinikk) på t mulige lkalisasjner: 11

12 A. I mrådet Gaustad-Blindern B. på Ullevål-tmten. Nærmere beskrivelse av alternativene: Et samlet Osl universitetssykehus mellm Gaustad g Blindern (Scenari la) En etablering i mrådet Gaustad-Blindern krever utnyttelse av eksisterende bygg g etablering av ny bygningsmasse på et utvidet tmteareal. Dagens reguleringsplan på Gaustad begrenser videre utbygging. En slik løsning frutsetter derfr en mregulering av tilstøtende tmtearealer fr å kunne utvide byggemrådet. De tekniske, øknmiske g reguleringsmessige utfrdringene fr veitrafikken g bebyggelsen i mrådet vil kreve avklaringer mt eksterne instanser, g må gså sees i sammenheng med de planene fr utvikling sm Universitetet i Osl utarbeider i samme mråde. Resultatet av pågående reguleringsprsesser frutsetts å tas inn sm en del av denne idefasen. Dette scenariet tilsier at Radiumhspitalet, Ullevål, Dikemark g SSE fraflyttes. Mulige plasseringer av ny bygningsmasse skal minst mfatte: Utvikling av tmteareal på Gaustad mt sør, øst eller nrd g på tvers av Ring 3, ved å legge veien i tunnel eller med lkk ver ve ien. Dette knseptet baseres seg på mulighetsstudien sm er utført fr dette mrådet. Utvikling av tmteareal på Gaustad mt nrd-øst. Utvikling av tmteareal på Gaustad både mt sør, øst g nrd g på tvers av Ring 3, ved å legge veien i tunnel eller med lkk ver veien. Et samlet Osl universitetssykehus på Ullevål (Scenari lb) Dette scenariet baserer seg på Arealutviklingsplan 2025 sm viser at det er mulig å etablere et samlet Osl universitetssykehus på Ullevål. Det må vurderes m det er mulig å utvikle et tilstrekkelig areal fr nytt sykehus samtidig sm driften ved Ullevål sykehus ppretthldes. Deler av bygningsmassen g tmtearealene ved Ullevål inngår i Landsverneplanen fr spesia listhelsetjenesten. Dette vil kreve samhandling med vernemyndighetene i utvikling av mulige knsepter. Scenari 2 - Delt lkalisering av funksjnene ved Osl universitetssykehus Scenari 2 ska l belyse mulighetsrmmet dersm all virksmhet ikke samles i en ende av Campus Osl (Gaustad eller Ullevål). Dette innebærer en frdeling av sykehusets funksjner på t «hvedlkalisasjner» g et gegrafisk utvidet Campus Osl. Her må virksmhetsavklaringer knyttet til funksjnsfrdeling utarbeides. Mulige plasseringer på Ullevål skal minst mfatte: Utvikling g utbygging av Ullevål-tmten sentralt, i tråd med anbefalingen i Arealutviklingsplan 2025 Utvikling g utbygging i mrådende nrd på Ullevål-tmten på Gaustad vil løsningsmulighetene fr plassering av bygg være de samme sm i scenari 1 (utvidelse mt sør, øst eller nrd, eller kmbinasjner av disse). 12

13 4. Rammer fr planlegging g gjennmføring av prsjektet ldefasen skal gjennmføres innen 12 måneder fra prsjektets ppstart med fremleggelse av løsningsfrslag fr alternativene, inklusive vurderinger g avklaring av hvilke alternativer sm skal videreføres i en knseptfase. Øvre ramme fr ressursbruk i idefasen er 36 milliner krner inklusive mva. Det skal i idefasearbeidets første fase utarbeides en tidsplan inklusive budsjett fr hele idefasen sm skal behandles g gdkjennes. Budsjettet skal inkludere kstnader til eksterne rådgivere g frikjøp av interne medarbeidere ved Osl universitetssykehus. Beløpet er avsatt i investeringsbudsjettet fr samlkalisering fase 1. En øknmisk ramme fr de løsningene sm utvikles i idefasen er ikke definert, men i utfrming g priritering av løsningsmuligheter skal investeringsbehv være klarlagt. S. Leveranse 5.1. Alternative løsn ingsmu ligheter ldefasen skal i henhld til Helsedirektratets veileder fr tidligfaseplanelegging i sykehusprsjekter presisere behvet g identifisere mulige løsningsalternativer. Dette mfatter både virksmhetsmessige løsninger g byggløsninger (investeringsprsjekter). Idefasedkumentene skal danne underlag fr beslutning m videre utredning. Idefasene skal avklare hvilke alternative prsjekt sm er <div laga». At et prsjekt er "liv laga" innebærer at det er: Relevant. Oppfyller de verrdnede målene sm gjelder fr helsefretaket. Gjennmførbart. Kan gjennmføres innenfr helsefretakets finansielle handlingsrm. Levedyktig. Helsefretakets øknmiske bæreevne kan ppretthldes gjennm prsjektets levetid. Dette krever at ulike alternativer identifiseres g utredes på et verrdnet nivå, g at alternativene vurderes ut fra mfrente frutsetninger m behv, mål, ambisjnsnivå, kapasitet g øknmi. Det presiseres at "liv laga" gså bør ha et samfunnsmessig perspektiv fr Campus Osl. ldefasen skal: Gjennmgå Arealutviklingsplan 2025, eventuelt underlaget g evalueringen av denne. Freta nødvendige ppdateringer g suppleringer av nåsituasjnen g datagrunnlaget. Gjennmføre et idesøk sm viser bredden i mulige, alternative løsninger. Presisere hvilke alternative løsninger sm skal utredes i knseptfasen. Alternativene skal være reelle g kunne skilles klart fra hverandre. Sørge fr aktuelle virksmhetsavklaringer. Utarbeide plan g mandat fr knseptfasen. Utarbeide følsmhetsanalyser på et verrdnet nivå Grunnleggende krav t il løsningen Følgende verrdnede krav stilles til utfrming av løsningene: Overrdnet rbusthet med hensyn til å kunne utvikles til å ivareta fremtidig økt behv fr kapasitet i investeringenes øknmiske levetid. Tilrettelegging fr å kunne ivareta endrede virksmhetsrelaterte behv i fremtiden. Dette mfatter generalitet, fleksibilitet g elastisitet. Med generalitet menes bygningers g strukturers 13

14 evne til å benyttes til ulike funksjner uten endring eller mbygging. Med fleksibilitet menes bygningers endringsdyktighet g tilpasning til andre funksjner uten å endre basisinstallasjnene eller knstruksjnen. Med elastisitet menes mulighet fr å utvide bygninger; bygge til med nye fløyer eller etasjer når det ppstår nye arealbehv eller nye funksjner sm må plasseres i nybygg. Gjennmførbart uten alvrlige frstyrrelser på sykehus i drift eller fare fr pasientsikkerhet. Minimale transprtavstander fr pasienter, ansatte g varer Oppbygging av rapprten fra idefasen (Idefaserapprt) ldefasen avsluttes med fremleggelse aven idefaserapprt. Den skal mfatte bearbeidet infrmasjn fra Arealutviklingsplan 2025, g ppsummering g presisering av utredninger g analyser i idefasen. Rapprten skal mfatte et mandat fr knseptfasen sm bl.a. presiserer hvilke alternativer sm anbefales utredet videre. Idefaserapprten skal innehlde en plan fr knseptfasen. I vedlegg er det vist et eksempel på ppbygging aven idefaserapprt Suksesskriterier Når idefasen er ferdig skal situasjnen være sm følger: ldefasen er gjennmført i henhld til veileder fr tidligfaseplanlegging i sykehusprsjekter ldefasen er gdt frankret i de berørte fagmiljøer i rganisasjnen, i driftsrganisasjnen g hs øvrige interessenter. Resultatet av idefasen gir grunnlag fr beslutning m igangsetting av knseptfase. ldefasen er i verenstemmeise med føringer fra Helse Sør-øst m frestående investeringer. 6. Organisering ldefasen vil kreve mfattende virksmhetsavklaringer sm basis fr å vurdere realismen g gjennmførbarheten av de ulike løsningene. Dette kan vise seg å være den mest krevende delen av arbeidet. Organiseringen må gså ta høyde fr at det vil kreves uvanlig mange eksterne avklaringer fr eksempel versus luftfart g samferdsel (både vei g kllektivt), samt verfr Universitetet i Osl, Osl kmmune, eier, private ideelle sykehus med mere. I tillegg vil det være viktig at IKT-aspekter ivaretas alt i idefasen. Et verrdnet prinsipp er at arbeidet med tidligfaseplanlegging (ide-, knseptfase g frprsjekt) har sm frmål å utvikle et fremtidsrettet g gdt tilbud til byen, reginen g landet inne pasientbehandling, frskning, utdanning g innvasjn. Denne delen av prsessen eies derfr av fagsiden av virksmheten. Det frutsettes et tett samvirke med drifts- g eiendmssiden av Osl universitetssykehus g eksterne deltagere. Det skal etableres en dedikert prsjektgruppe bestående av persner fra Osl universitetssykehus g knsulenter med bred erfaring fra denne type arbeid. Det samlede mfanget av prsjektet er mfattende g vil kreve en prsjektleder på fulltid med ttalansvaret fr planlegging g gjennmføring. Deltagelse fra eksterne aktører i prsjektgruppen, sm fr eksempel Osl Kmmune g Universitetet i Osl vil være ønskelig. Prsjektlederen knytter til seg en referansegruppe bestående av interessenter sm blir direkte berørt av planene, samt høyt kvalifiserte fagpersner fra Osl universitetssykehus. Eksempler på eksterne interessenter er; de private sykehusene, Osl kmmune g Statens vegvesen. Det etableres gså en ekstern rådgivningsgruppe til administrerende direktør med representanter sm kjenner sykehusvirksmheten i Osl-mrådet, men sm først g fremst har strategisk kmpetanse innen samfunnsutvikling g sm har en anerkjent autritet utver helsesektren. 14

15 Styring Prsjektleder rapprterer til en styringsgruppe. Styringsgruppen ledes av administrerende direktør ved Osl universitetssykehus. Styringsgruppen skal ha en sammensetning sm både sikrer ivaretakelse av strategiske virksmhetsaspekter, gd funksjnalitet i løsningsvalg g effektiv gjennmføring av planprsessen. Bl.a. bør både leder fr Stab Medisin, helsefag g utvikling g direktør Osl sykehusservice inngå i styringsgruppen. Universitetet i Osl g Osl kmmune er gså ønsket representert i styringsgruppen. Det bør dessuten vurderes å inkludere ekstern kmpetanse på planlegging g gjennmføring av større prsjekter i styringsgruppen. Krdinering g samhandling Planleggingen i idefasen vil kreve en mfattende krdinering g samhandling mellm flere rganisasjnsenheter g på flere nivåer. Sentralt i denne sammenheng er samhandlingen mellm virksmhetsplanleggingen g den bygningsmessige planleggingen. Her vil det måtte etableres egnede kmmunikasjnskanaler g sa mhandlingsfra. Det vi l påhvile sykehusets øverste ledelse en betydelig ppgave å avklare alle vesentlige virksmhetsspørsmål med klinikkledelsen g disse avklaringer må fremskaffes sm en del av prsessen med idefasearbeidet. Klinikkppnevnte brukergrupper skal gså etableres g invlveres etter behv. 1S

16 Vedlegg: Eksempel på ppbygging aven idefaserapprt (Ref. Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprsjekter) Fr å kunne sette i gang en idefase fr et prsjekt skal det freligge en utviklingsplan hvr tiltaket inngår, g tiltaket må være innpasset i investeringsplanen fr fretaket. Idefasen skal resultere i en idefaserapprt. Hvis utviklingsplan ikke freligger eller krever ppdatering må idefasen utsettes til dette er avklart. Omfang g detaljering av rapprten må tilpasses det aktuelle prsjektet. Rapprten kan inndeles i fire hvedmråder/tema: Del en sm beskriver bakgrunn fr igangsetting av planprsessen; mål, mandat, rganisering g rammer fr arbeidet. Del t sm identifiserer g avgrenser tiltaket i frhld til utviklingsplanen g investeringsplanen. I denne delen inngår gså versikt ver verrdnede krav g føringer sm ligger i strategiske dkumenter, g sm har betydning fr de løsninger sm kan velges. Del tre sm mfatter presisering av hvilke alternative løsninger sm skal utredes. Dette skal nedfelles i mandatet fr neste planfase, knseptfasen. Del fire sm mfatter en plan fr rganisering g gjennmføringen av knseptfasen. Rapprten vil kunne innehlde følgende hvedpunkter/kapittel: Oppsummering g anbefaling Bakgrunn, mandat fr arbeidet Vedtak m ppstart planlegging. Mandat, rganisering g rammer fr planarbeidet. Mål fr g avgrensing av tiltaket Overrdnede mål g strategiske føringer, referanse til spesielle strategiske dkumenter, virksmhetsmessig utviklingsplaner, bygningsmessige utviklingsplaner l. Hentes fra utviklingsplanen. Bakgrunn, beskrivelse av dagens sykehusvirksmhet, tilbud g bygg. Beskriver spesielle prblemstillinger. Viser eventuelle endringer g ppdateringer av utviklingsplanen med beskrivelse av knsekvenser. Hentes fra utviklingsplan g investeringsplan. Dimensjnerende frutsetninger, frutsetninger fr endring. Beskriver utvikling, fremtidige aktivitet/behv, funksjner/virksmhet, mstilling, driftsmdell, kapasitet, arealbehv g bygg. Hentes fra utviklingsplanen. Idesøk. Beskrive alternative løsninger sm skal utredes i knseptfasen, grunnlaget hentes fra utviklingsplanen. Drøfter de alternative løsningenes bidrag til å løse "sørge fr ansvaret" g driftsmessige, fysiske g øknmiske knsekvenser av løsningene. Mandat fr knseptfasen, alternative løsninger Investeringsramme fr tiltaket. Fretakets evne til å håndtere kstnadene ved tiltaket i tiltakets levetid (øknmisk bæreevne). Vurdering av alternativene, hva er "Iiv laga", Plan fr gjennmføring av knseptfasen Plan fr ressurser, rganisering, aktiviteter g tid. Plan fr kntrahering av leverandører til neste fase 16