Planprogram kommunestyrets vedtak 11. desember 2017

Transkript

1 1

2 Innhld Innhld Revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel Om planprgrammet Frmålet med planarbeidet Planprsessen, framdrift g rganisering Nasjnale føringer Reginale føringer Lkale føringer Viktige samfunnstrender g utviklingstrekk Blig- g beflkningsutvikling Utfrdringer g føringer fr kmmunens virksmhet Klima g energi Livskvalitet g flkehelse Stedsutvikling, blig g nærmiljø Næringsutvikling Medvirkning Utredningsbehv Frslag til struktur fr ny samfunnsdel kmmuneplan Vedlegg 1: Dagens mål i kmmuneplan

3 1 Revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan, g kmmuneplanen skal tas pp til vurdering hvert 4. år. Kmmunestyret vedtk ved behandling av kmmunens planstrategi ( ) at samfunnsdelen av Frgn kmmune kmmuneplan revideres i , mens revidering av kmmuneplanens arealdel starter pp i juni 2017 vedtk kmmunestyret i sak 17/01184 å sende frslag til planprgram fr kmmuneplanens samfunnsdel på høring g legge det ut til ffentlig ettersyn. Kmmunen varsler samtidig ppstart av revidering av kmmuneplanens samfunnsdel. Vedtaket er fattet i medhld av Plan- g bygningslven Kmmuneplanen er det viktigste verktøyet fr kmmunens strategiske g langsiktige styring. Kmmuneplanens samfunnsdel skal i henhld til Plan g bygningslvens 11-2 ta stilling til langsiktige utfrdringer, mål g strategier fr kmmunesamfunnet sm helhet g kmmunen sm rganisasjn. Kmmuneplanens samfunnsdel skal Ivareta sammenhengen mellm reginal planlegging, fysisk planlegging g lkalsamfunnsutvikling på den ene siden, g kmmunens rlle sm tjenesteleverandør på den andre siden. Kmmunen har ulike rller sm samfunnsutvikler, tjenestetilrettelegger, myndighetsutøver g demkratiutvikler. Fr å være en gd bidragsyter i samfunnsutviklingen g tjenesteutviklingen må kmmunen sørge fr dialg med innbyggere, næringsliv g andre samarbeidspartnere g styrke medspillerrllen. 2 Om planprgrammet Planprgrammet er en «plan fr planen» g setter rammene fr kmmuneplanrevideringen. Planprgrammet skal i henhld til plan g bygningslvens 4.1 gjøre rede fr: Frmålet med planarbeidet Planprsess; frister g deltakere Opplegg fr medvirkning spesielt fr grupper sm antas å bli særlig berørt Belyse behvet fr utredninger. Planprgrammet beskriver hvilke føringer sm planprsessen skal ta hensyn til g hvilke utviklingstrekk vi skal være ppmerksmme på. Beskrivelser av utfrdringer i kap 7 er ikke uttømmende, men vil suppleres i videre jbbing med samfunnsdelen. Frslag til planprgram sendes på høring g legges ut til ffentlig ettersyn samtidig med varsling av planppstart. Under høringsperiden kan reginale myndigheter, nabkmmuner, lag g rganisasjner, næringsliv g innbyggere gi innspill. 3 Frmålet med planarbeidet Frmålet med planarbeidet er å revidere kmmuneplanens samfunnsdel sett pp mt utfrdringer sm er beskrevet i planstrategien g nye planretningslinjer siden frrige revidering. Det er vedtatt en reginal plan fr areal g transprt i Osl g Akershus (2015) g det utvikles nye klimamål i ny reginal plan fr klima g energi Sammen med blant annet endringer i demgrafisk utvikling med flere eldre g færre i arbeidsfør alder g utvikling av kmmunens rlle frdrer dette revidering av kmmuneplanens samfunnsdel. Ved revidering av kmmuneplanens samfunnsdel er det relevant å se på hvrdan en kan stramme pp g effektivisere samfunnsdelen sm styringsverktøy, g det er behv fr å se nærmere på 3

4 målene. Målene i kmmuneplanen skal angi verrdnet retningen fr hvrdan Frgnsamfunnet skal utvikle seg slik vil vi ha det! Samfunnsdelen skal ha et presisjnsnivå sm gjør det til et strategisk gdt styringsdkument g samtidig være grunnlag fr sektrenes planer. 4 Planprsessen, framdrift g rganisering Framdrift Fr planprsessen legges det pp følgende framdrift: Hvedfaser i planprsessen Planprgram til plitisk behandling i kmmunestyret 19. juni Oppstart av planarbeid varsles samtidig med frslag til Juni/august/september planprgram sendes til høring g på ffentlig ettersyn Fastsettelse av planprgram i kmmunestyret Høst 2017 Drøfting i ungdmmens kmmunestyre, kmite fr klima g energi Høst 2017 g næringskmiteen (avklare tidspunkt nærmere) Utarbeide planfrslag temamøter, medvirkningsmøter, plitiske 2017/2018 avklaringer Høringsutkast til ny kmmuneplanen behandles første gang i Vår/høst 2018 Kmmunestyret Offentlig ettersyn av planfrslaget 2018 Sluttbehandling g vedtak av ny kmmuneplan 2018/2019 Etter høringen av planprgrammet vil det bli vurdert m fremdriften må justeres, g hvilke knsekvenser en eventuell justering vil få. Organisering Kmmuneplanen skal vedtas endelig av kmmunestyret. Administrativt etableres det en ressursgruppe med ansvar fr temaer sm flkehelse, helse g msrg, ppvekst, næring, integrering, klima g energi, bligutvikling, kulturminner mm. Tematiske grunnlagsntat Kmmuneplanens samfunnsdel kan bli krtere ved å angi pririteringer g mål, mens drøftinger g dkumentasjn av utfrdringer g veivalg kan ligge i tematiske arbeidsdkumenter sm er vedlagt til planen (lenker). Plansystemet Ved revidering av samfunnsdelen må vi spesielt se dette i sammenheng med andre planbehv fr blant annet følgende fagmråder, jf planstrategien : Oppstart av arbeid med kmmunedelplan fr kulturminner Kmmunestyremelding m idrett, friluftsliv g nærmiljø Strategisk næringsplan Kmmunestyremelding klima g energi, eventuelt ny handlingsdel/tiltaksplan Hvedplan fr vann g avløp, vannfrsyning, parkering g trafikksikkerhetsplan. Bligutviklingsplan Kmmunestyremelding m kllektivtrafikk Gjennm arbeid med samfunnsdelen vil vi vurdere å utarbeide et felles rammeverk fr de ulike plantypene. Med mer ensartet ppbygning vil planarbeidet blir mer rasjnelt g planene enklere å lese. 4

5 5 Nasjnale føringer Hvert fjerde år gir regjeringen føringer fr kmmunal planlegging, sist vedtatt i juni De nasjnale frventningene er retningsgivende fr reginal g kmmunal planlegging. Nen mmenter regjeringen trekker frem sm viktige i planleggingen er: Prsessene bør bli raskere, samarbeidet bedre Gde g ppdaterte kunnskapsgrunnlag skal ligge til grunn Gd planlegging bidrar til reduserte klimagassutslipp, energimlegging g effektivisering Riktig lkalisering av næringsvirksmhet, bliger, infrastruktur g tjenester bidrar til å få ned klimagassutslippene fra transprtsektren Planleggingen tar høyde fr klimaendringer. Ved revisjn av samfunnsdelen av kmmuneplanen vil de nasjnale føringer i all hvedsak innebære at Frgn kmmune viderefører g bearbeider de satsningsmråder g mål sm allerede ligger til grunn fr dagens kmmuneplan. FNs bærekraftsmål skal implementeres i kmmuneplanleggingen: Barnets beste FNs barneknvensjn artikkel 3 viser til at barnets beste er et grunnleggende hensyn: Ved alle handlinger sm berører barn, enten de fretas av ffentlige eller private velferdsrganisasjner, dmstler, administrative myndigheter eller lvgivende rganer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. I ny plan- g bygningslv er det i større grad enn tidligere lagt vekt på medvirkning i kmmuneplanleggingen, særlig verfr grupper sm krever spesiell tilrettelegging, slik sm barn g unge. Flkehelse, helse g msrg I Nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging legges det føringer på å ivareta helsehensyn, livskvalitet g ppvekstmiljø i planleggingen, jf gså 3-1 i plan- g bygningslven m å fremme beflkningens helse g mtvirke ssiale helsefrskjeller, samt å bidra til å frebygge kriminalitet. I dag er drøyt én av ni persner i Nrge 70 år eller mer. I SSBs mellmalternativ vil mtrent hver femte persn i Nrge i 2060 være 70 år eller mer. Andelen eldre vil særlig øke når de stre etterkrigskullene blir gamle. Selv m Nrge eldes, vil eldrebølgen i Nrge bli svakere enn i mange 5

6 andre land. Dette er frdi Nrge har hatt en mindre negativ fruktbarhetsutvikling g en relativt høy innvandring sammenliknet med andre land i Eurpa g den vestlige verden fr øvrig. (Kilde: SSB Helseregnskap 2015). Lavinntekt g levekår Når vi ser på enkeltgrupper kan vi registrere en økende andel med lavinntekt blant unge g unge vksne, mens andelen med lavinntekt blant eldre (67 år g eldre) er betydelig redusert i periden 2004 til Utviklingen skyldes at flere unge har fått en svakere psisjn på arbeidsmarkedet samtidig sm eldre arbeidstakeres psisjn er styrket på grunn av økt levealder/bedre helse, høyere utdanningsnivå, flere eldre kvinner i arbeid g virkninger av pensjnsrefrmen. I tillegg er pensjnsutbetalingene økt i frhld til tidligere år. Fr unge g unge vksne har vi, siden finanskrisen sett en tendens til at flere unge, særlig menn, i aldersgruppene mellm 20 g 30 år til enhver tid er blitt stående utenfr både arbeidsliv g utdanningssystem. De fleste av disse ser på seg selv sm arbeidsledige, men mange av dem søker ikke arbeid g mttar fte helserelaterte ytelser. Det sm kanskje vekker mest bekymring er at stadig flere unge synes å være utsatt fr psykiske plager. Dette skjer både i Nrge g andre land i Eurpa 1. Klima Parisavtalen m glbale kutt i klimautslipp trådte i kraft 4. nvember Avtalen frplikter landene til å føre en klimaplitikk fr å unngå at temperaturen stiger mer enn 2 grader ver førindiustriell tid g til å gjøre alt man kan fr å unngå mer enn 1,5 graders ppvarming. Dette er den første klimaavtalen sm er rettslig bindende g reelt frpliktende fr alle land. Jrdvern Strtinget har sm mål å øke nrsk matprduksjn, g FN anslår at matprduksjnen i verden må økes med 70 % innen Kmmunen sm planmyndighet har et ansvar fr å bidra til at målene m at matprduksjnen nås, g må derfr ha et bevisst frhld til hvilke grep g langsiktige strategier sm legges til grunn fr den kmmunale plitikken fr å ppnå dette. Sikker matfrsyning fr en stadig økende beflkning i verden g i Nrge, er avhengig av at arealene i størst mulig grad behldes. Jrdvern knytter handler m å sikre jrdbruksarealet fr varig framtidig matprduksjn, g i størst mulig grad unngå at matjrd mdispneres g tas i bruk til andre frmål. Et nasjnalt mål er å redusere nedbygging av dyrkbar jrd til under 4000 dekar i året. I dag mdispneres 6000 dekar hvert år. Jrdbruk er en arealbasert næring sm er avhengig av mengden g kvaliteten på jrdressursene, dvs den dyrka g dyrkbare jrda g beiteressursene i inn- g utmark. Jrdbruksarealene er derfr viktig sm grunnlag fr en næring sm bidrar til sysselsetting, bsetting, verdiskaping g et levende kulturlandskap ver hele landet (Prp. 127 S ( ). Areal g transprt Etter lje- g gassutvinning g industri, er transprt den største kilden til klimagassutslipp. Av utslippene i Nrge i 2015 kmmer 31 prsent fra transprt, hvrav 19 prsent fra veitrafikk. Fr å møte vergangen til lavutslippssamfunnet må det legges str vekt på effektiv arealbruk g på å samrdne arealbruk g transprtsystemet. I nye utbyggingsmråder fr nærings g bligfrmål bør muligheter fr sl, spillvarme, jrdvarme g sjøvarme utnyttes. Regjeringen utarbeider nye energikrav sm bidrar til mer energieffektive g klimavennlige bygg. Blant annet inngår følgende nasjnale g reginale føringer innenfr transprtsektren sm grunnlag fr revidering av kmmunens samfunnsdel: 1 Arbeid g velferd 1/2016 Lavinntekt i Nrge- tilstand g utviklingstrekk 6

7 Nasjnale frventninger til kmmunal g reginal planlegging Statlige planretningslinjer fr samrdnet blig, areal g transprtplanlegging Nasjnal transprtplan (rulleres i 2017 fr periden ). Nasjnal Transprtplan slår fast at «Veksten i persntransprten i strbymrådene skal tas med kllektivtransprt, sykkel g gange». Dette mtales gjerne sm «nullvekstmålet». I de største bymrådene i Nrge viser prgnser en str beflkningsvekst, ne sm medfører en betydelig vekst i transprtmfanget. Byene må dermed takle denne veksten uten at persnbilreisene øker. Særlige hensyn - universell utfrming g barn g unges ppvekstsvilkår Ulike grupper sm må vises særlige hensyn i planleggingen er vektlagt i frmålsparagrafen i plan g bygningslvens 1-1. Særlige hensyn er viktig fr å gjøre samfunnet tilgjengelig fr alle g fr å unngå diskriminering. Universell utfrming skal derfr ivaretas i samfunnsplanleggingen g i det enkelte byggetiltak jf Hensynet til barn g unges ppvekstsvilkår g estetisk utfrming av mgivelsene er gså gitt spesiell ppmerksmhet i lvens Reginale føringer Fylkesmannens frventninger til kmmunal planlegging 2017 Frventningsbrevet 2017 fra Fylkesmannen mfatter kmmunal planlegging i et bredt perspektiv, både samfunnsplanlegging g arealplanlegging. Fylkesmannen vil legge vekt på barn- g unge g bligssiale hensyn i innspill kmmuneplanarbeidet, jf Nasjnal strategi Blig fr velferd Fylkesmannen vil videre, i innspill til arealplanleggingen «vektlegge ppfølgingen av nylig vedtatte reginale planer fr areal g transprt g massefrvaltning. Fylkesmannen vil ha fkus på frtetting med kvalitet, grønn grense g klimahensyn». Pririterte tema utver dette er: Klimautslipp g areal g transprtplanlegging Frtetting g langsiktig grønn grense Tilpasninger til endret klima Samfunnssikkerhet Jrdvern, kulturlandskap g landbrukets samfunnsbidrag Naturmangfld g betydningen av sammenhengende blå/grønn struktur Massefrvaltning Bligssiale hensyn Flkehelse i planarbeidet Barns rettigheter på alle plan i en kmmune 0-24 samarbeidet sm skal avdekke felles utfrdringer g fremme felles tiltak g strategier fr bedre ppfølging av utsatte barn g unge 2 Universell utfrming i planlegging, Kmmunal g mderniseringsdepartementet (2014) 7

8 Reginal plan fr areal g transprt i Osl g Akershus Transprt er den klart største kilden til klimagassutslipp i Osl g Akershus. Planleggingen skal minimere transprtbehvet g legge til rette fr at veksten i persntrafikk tas med kllektivtrafikk, sykkel g gange. Statlig arealplitikk er fastlagt i Statlig planretningslinje fr blig-, areal- g transprtplanlegging. Fr vår regin er dette knkretisert i Reginal plan fr areal g transprt i Osl g Akershus (RP-ATP 2015). Planen er sentral fr arealutviklingen i denne reginen g legger en rekke føringer sm kmmunen skal følge pp i sin planlegging g arealutvikling. Nen viktige mmenter ved planen: Definerer pririterte vekstmråder sm skal ta stre deler av beflknings g bligveksten i reginen med tilsvarende begrensning på vekst utenfr disse mrådene Ski g Ås er i areal g transprtplanen definert sm reginale byer mens Drøbak er definert sm en priritert lkal by Legger pp til videreutvikling av kllektivsystemer gjennm frtetting rundt utpekte, reginale byer i kllektivknutepunkter g rundt pririterte lkale byer g tettsteder Innenfr pririterte vekstmråder går vekst fran vern Reginal plan fr areal g transprt viser til at vekst bør gå fran vern av jrdbruksmråder g reginal grøntstruktur i pririterte vekstmråder, mens vernet bør stå sterkere utenfr. Hvis utbyggingshensyn skal gå fran vern (R 8 i Reginal plan fr areal g transprt) er det frutsatt at - Ptensialet fr frtetting g transfrmasjn i vekstmrådet er utnyttet - Nye arealer sm ønskes tatt i bruk til byggemråder har høy arealutnyttelse - En utvidelse av byggesnen er nødvendig ut fra mål fr blig g arbeidsplassvekst i pririterte vekstmråder Utenfr pririterte vekstmråder skal det føres en streng praksis fr deling g mdispnering av dyrka g dyrkbar jrd g en streng dispensasjnspraksis. Realisering av planen vil begrense lkalt transprtbehv g behvet fr nedbygging av arealer med andre verdier sm jrdbruksarealer, mråder viktige fr naturmangfld g friluftsliv. Osl g Akershus har ca dekar dyrka jrd g mer enn 25 pst av den fulldyrka jrda i landet sm er egnet fr krn. Det gjør Akershus til landets største krnfylke sammen med Østfld. Dyrka g dyrkbar jrd i våre mråder har str betydning fr nasjnal matfrsyning g matberedskap i dag g i et langsiktig perspektiv. Reginal plan fr klima g energi i Akershus Akershus fylkeskmmune utarbeider reginal plan fr klima g energi «På vei mt et fssilfritt Akershus 2050»3. Planen erstatter «Klima- g energiplan Akershus Gjeldende klimamål fr Akershus er innen 2030 å redusere klimagassutslippet med 50 prsent i frhld til 1991-utslippet, samt å være klimagassnøytral innen Fylkeskmmunen har fra sitt klimastrategi-vedtak i 2002 behldt ambisjnen m at fylket skal framstå sm en klimaplitisk fregangsregin, både i nasjnal g internasjnal målestkk. Hensikten med den reginale planen er å utfrme langsiktige mål g strategier fr den reginale klima- g energiplitikken i fylket sm skal føre til betydelig reduserte utslipp av klimagasser i Akershus, g på lang sikt føre til et klimagassnøytralt fylke. Til den reginale planen skal det utarbeides årlige handlingsprgram sm skal synliggjøre tiltak g ansvar. 3 Planprgram vedtatt 6. juni 2016 «PÅ vei mt et fssilfritt Akershus i 2050». 8

9 Reginal plan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet Planens hvedfrmål er å tilrettelegge fr Akershussamfunn hvr fysisk aktivitet g bevegelse blir naturlige hvedvalg i hverdagen. I samarbeid har kmmunene, fylkeskmmunen g staten ansvar fr å tilrettelegge fr aktive frflytninger til fts g med sykkel. Samtidig er stimulering g tilrettelegging fr å bidra til fysisk aktivitet, idrett g friluftsliv et ansvar fr svært mange samfunnsaktører hvr frivilligheten har en særstilling. Sykkel, sykkelparkering g myke trafikanter skal løftes fram i planleggingen g lkaliseringer av sklebygg, g anlegg fr idrett skal være slik at flest mulig kan gå g sykle. Andre fylkeskmmunale planer Reginal plan fr vannfrvaltning fr Glmma vannregin Reginal plan fr massefrvaltning i Akershus Reginal plan fr innvasjn g nyskaping i Osl g Akershus fram mt 2025 Reginal plan fr handelsvirksmhet, service g senterstruktur Reginal plan fr kulturminner g kulturmiljøer i Akershus Reginal plan fr Idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet Samferdselsplan fr Akershus g handlingsprgram samferdsel Lkale føringer Satsningsmrådene freslås videreført De fire satsningsmrådene klima g energi, næringsutvikling, flkehelse g livskvalitet g stedsutvikling, blig g nærmiljø var nye i kmmuneplanen Satsningsmrådene vurderes å være dekkende fr hvedutfrdringene g freslås sm utgangspunkt videreført. Målene i kmmuneplanen Ved revidering av kmmuneplanens samfunnsdel er det relevant å se på hvrdan en kan stramme pp g effektivisere samfunnsdelen sm styringsverktøy, g det er behv fr å se nærmere på målene. Målene i kmmuneplanen skal angi verrdnet retningen fr hvrdan Frgnsamfunnet skal utvikle seg slik vil vi ha det! Samfunnsdelen skal ha et presisjnsnivå sm gjør det til et strategisk gdt styringsdkument g samtidig være grunnlag fr sektrenes planer. Kmmunens styringssystem Grunnpilarene i kmmunens styringssystem er kmmuneplanen med 12 års hrisnt, handlingsprgrammet med 4 års hrisnt g årlig rullering av handlingsdelen til kmmuneplanen. Handlingsprgrammet knkretiserer hvrdan målene i kmmuneplanen skal nås gjennm strategier g tiltak. Mål i handlingsprgrammet vil være mer knkrete g målbare enn i samfunnsdelen. 9

10 8 Viktige samfunnstrender g utviklingstrekk 8.1 Blig- g beflkningsutvikling Per januar 2017 har Frgn kmmune innbyggere. Beflkningsprgnser basert på beflkningsstatistikk g arealplaner gir bilde av behv fr bliger. Kmmunen kan velge vekstalternativ, ut fra hvr mye g hvilket temp kmmunen skal legge til grunn fr vekst. I virkeligheten er det umulig å vedta nøyaktig vekst. Beflkningsutviklingen påvirkes av hvr mange sm blir født, hvr mange sm dør, hvr mange sm flytter inn g ut. Beflkningsutvikling er gså påvirket av hva sm skjer i verden utenfr av øknmiske frhld, rentenivå, eiendmspriser, arbeidsmarked g arbeidsmuligheter, vekst g sentralisering. Fødselsverskuddet er viktigst på lang sikt, mens nettflyttingen har str effekt på krt sikt. Nettflyttingen påvirker framtidig fødselsverskudd da str innflytting vil kunne gi høyere fødselstall på sikt. Det er histrisk sammenheng mellm antall bliger sm bygges g nettflytting til Frgn. Selv m kmmunene planlegger å bygge mange bliger er etterspørselen i bligmarkedet avgjørende fr hvr mye sm bygges. Samtidig er det gså andre faktrer sm påvirker nettinnflytting. Det er flere argumenter fr at innvandring til Nrge g Akershus vil gå ytterligere ned g hlde seg lav. Økt press på bligmarkedet g høye bligpriser kan dempe innvandringen g nettflyttingen. Beflkningsprgnser SSB g AFKs hvedalternativer Kilde: Akershus fylkeskmmune Akershusstatistikk nr Beflkningsprgnser fr Akershus Akershus fylkeskmmune legger til grunn gjennmsnittlig årlig bligbygging er 56 (lavalternativ), 82 bliger per år (hvedalternativ) g 1,26 persner per blig g 108 bliger per år (høyalternativ). SSBs ulike framskrivninger bygger på kmbinasjner av lavt, høyt g middels nivå på fruktbarhet, dødelighet g innvandring. Første bkstav angir nivå på fruktbarhet, andre bkstav gjelder levealder, tredje bkstav er innenlands flytting, mens siste bkstav gir nivå på innvandringen. MMMM betyr altså middels nivå på fruktbarhet, levealder, innenlands flytting g innvandring, mens HHMH betyr høyt nivå på fruktbarhet g dødelighet, middels nivå på innenlands flytting g høy innvandring. MMOO betyr middels nivå på fruktbarhet g dødelighet, i kmbinasjn med ingen innenlands flytting g ingen innvandring. 10

11 SSBs hvedalternativ tilsier en beflkningsvekst på 10,3 pst fra 2016 til 2030, mens AFKs hvedalternativ (rød linje i figur) tilsier en vekst på 16,1 pst innbyggere i samme peride Frgn g Nesdden får lavest vekst av kmmunene i Akershus i både SSB g AFK sine prgnser. Prgnsen så langt fra 2014 til 2016 viser at både SSB g Akershus fylkeskmmune har vervurdert veksten i Frgn kmmune i SSB g AFK sine beflkningsprgnser frdelt på alder viser begge 5 : Reduksjn i andel arbeidsføre mellm år Utviklingen med sterk vekst i eldre ver 60 år g reduksjn i andelen i arbeidsfør alder frtsetter 6 - av alle aldersgrupper viser prgnsene høyest vekst i antallet eldre ver 60 år g størst er veksten i antallet eldre mellm 80 g 89 år. Fr barn i barnesklealder viser AFK sine prgnser en økning i periden, mens SSB prgnser viser mlag 0 vekst i barneantallet. En av de største utfrdringene er å sikre et stabilt barne g elevgrunnlag fr å få en gd sammensetning av beflkningen, gd utnyttelse av kapasiteten i kmmunens tjenesteprduksjn g infrastruktur g kunne gi et likeverdig skletilbud. Nåværende kmmuneplan legger pp til en beflkningsvekst på 1,5 % per år, g en årlig bligprduksjn på 100 bliger sm tilsier ca 1200 bliger ttalt i periden Selv m en legger en lavere beflkningsvekst til grunn vil ikke dette nødvendigvis redusere antallet bliger sm skal bygges i periden da utviklingen g prgnsene viser en reduksjn av hushldningenes størrelse. En beflkningsvekst på 1,5 pst per år ansees sm gunstig fr å ppretthlde en balansert alderssammensetning i beflkningen g utnyttelse av eksisterende infrastruktur, mens en høyere vekst kan føre til behv fr økte investeringer innen tjenestemråder sm skler g barnehager. Dette er tidligere vurdert sm en rimelig vekstrate i tråd med Areal g transprtplan hvr Drøbak blir definert sm priritert lkal by, mens Ski g Ås er reginale byer sm frventes større vekst i beflkning, bliger g arbeidsplasser. Målet videreføres sm utgangspunkt, men dimensjneringsgrunnlag fr vekst 7 vil drøftes sm en del av kmmuneplanarbeidet, herunder m bygging av 100 bliger gir 1,5 pst vekst. Sett i lys av lav vekstrate de siste årene g utbyggingsptensialet i mrådeplanene fr Seiersten, Ullerud g Dyrløkke g Klstad kan det gså bli aktuelt å vurdere m det bør åpnes fr å bygge flere enn 100 bliger i året nen år. Dette vil vurderes innenfr de føringene sm Areal g transprtplan gir m at 80 pst av veksten skal skje i sentrumsnære mråder g 20 pst utenfr i en lkal priritert by sm Drøbak. Når det gjelder bligbygging vil kmmunen drøfte mål g strategier fr å få flere rimelige bliger sm er attraktive fr barnefamilier. Et tema sm er trukket fram sm en sentral utfrdring på tvers av flere tjenestemråder er: - Hvrdan gjøre det mer attraktivt fr barnefamilier g unge å bsette seg g bli bende i Frgn? 5 I utsendt planprgram var prgnser på alder gjengitt i tabell fra SSB, men prgnsene mellm SSB g AFK er ulike. Vi jbber videre med å få et tilstrekkelig presisjnsnivå på beflkningsprgnsene i samfunnsdelen. 6 Eldre benytter i større grad helsetjenester g pleie- g msrgstjenester, sm er ressurskrevende ppgaver, fra Meld. St. 49 ( ) Perspektivmeldingen Reginal plan RP-ATP (2015) definerer begrepet dimensjneringsgrunnlag sm «veksttallet sm legges til grunn fr beregning av behv fr areal, ffentlige tjenester etc». 11

12 8.2 Utfrdringer g føringer fr kmmunens virksmhet Kmmunen sm arbeidsgiver Kmmunen vil få flere ppgaver g større utfrdringer i å tiltrekke seg g behlde kmpetente medarbeidere. Demgrafiske endringer med færre yngre g flere eldre gir økt behv fr tjenester. Frgn kmmune har 1142 ansatte i 2017 g en gjennmsnittsalder på 46 år. Frgn kmmune må jbbe aktivt med å behlde g verføre kmpetanse g å hindre kmpetansetap grunnet høy gjennmsnittsalder g avgang fra arbeidslivet. Nasjnalt viser målinger at vi vil kunne ppleve manglende arbeidskraft innen pleie g msrg, yrkesfag g pedagger. Kmmunebarmetret viser at vi har lav andel ansatte med fagutdanning, plass 338, sm er under gjennmsnitt fr landet. Utvikling av kmmunens rlle Sammenhengen mellm kmmuneplanens verrdnede mål g strategier fr samfunnsutviklingen, g kmmunen sm prdusent g leverandør av tjenester, frutsettes videreutviklet. Gjennm tilnærmingen «Ansvar fr eget liv» skal kmmunen tydeliggjøre verdigrunnlaget fr kmmunens praksis g rlle. Frgn kmmune ønsker å være en sterk medspiller fr den enkelte innbygger g samarbeidspartnere g bygge på innbyggernes ressurser. Gjennm samskaping kan vi i større grad dra nytte av hverandres kmpetanse g erfaring. Slik vil kmmunen være en mer aktiv g likeverdig bidragsyter i samfunns- g tjenesteutviklingen g få en mer bærekraftig arbeidsdeling mellm kmmune g samfunn. Kmmunen ønsker mer kunnskap m det samlede frivillige arbeid i Frgn. Vi ser det sm viktig å etablere tettere dialg rundt hvrdan kmmunen kan tilrettelegge fr g bidra til større grad av samhandling mellm frivilligheten g kmmunen. De sm har avsluttet arbeidslivet har bedre helse enn tidligere g er verdifulle ressurser g bidragsytere sm frivillige 8. Kmmunen skal yte best mulig tjenester fr midlene vi har til rådighet g Frgn kmmune skal ha kmpetente g engasjerte medarbeidere. «Lean» er en metdikk fr å skape større verdiskaping med de ressursene sm Frgn kmmune har g er en metde fr kntinuerlig frbedring g effektivisering av tjenestene. Lean legger til rette fr samhandling, effektiv arbeidsflyt, g gir kultur fr medarbeiderdrevet innvasjn. Orden i eget hus skal etablere en helhetlig risikbasert internkntrll i Frgn kmmune. Gjennm arbeid med Orden i eget hus skal internkntrll være basert på risikanalyser g integreres i det rdinære ledelse g styringssystemet. Digitalisering Digitalisering er et viktig grep fr å frenkle g effektivisere ffentlig sektr slik at den blir bedre rustet til å møte de demgrafiske endringene sm kmmer. Digitalisering gjør det mulig å løse samfunnsutfrdringer på nye måter g dermed skape samfunnsmessige gevinster. Digitalisering kan gså bidra til ett mer inkluderende lkalsamfunn. Utvikling av digitale tjenester må basere seg på behvene til de sm skal bruke løsningene. Brukervennlige tjenester g digital kmpetanse blant brukerne er en frutsetning fr å lykkes. Samfunnssikkerhet g beredskap Kmmunerganisasjnen har et ansvar fr samfunnssikkerhet g beredskap, g kmmunen skal ppdatere beredskapsplaner g sørge fr å ppdatere helhetlig risik- g sårbarhetsanalyse i takt med kmmuneplanen. Samarbeid lkalt mellm kmmune, frivillige rganisasjner g relevante statlige aktører kan bidra til å styrke rbustheten g øke krisehåndteringsevnen i kmmunen. Risik- 8 St. meld. Nr 19 Mestring g muligheter ( ) - Flkehelsemeldingen 12

13 g sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) har krav m grunnundersøkelser, sm følger av plan- g bygningslven med frskrifter. I tillegg til temaene beskrevet venfr er teknisk virksmhet g eiendm g kmmunikasjn fagmråder sm skal integreres i samfunnsdelen fr at denne skal mfatte hele kmmunens virksmhet. Ved revideringa v kmmuneplanens samfunnsdel skal kmmunens arbeid mt rasisme g nazisme gså innarbeides, jf Kmmunestyrets vedtak 05. desember Klima g energi Omstilling til lav g nullutslippssamfunn Frgn kmmune ønsker å være en fregangskmmune innen miljø g energi. I en bærekraftig samfunnsutvikling må det planlegges fr lavest mulig utslipp g energifrbruk, mer bevisst areal- g transprtplanlegging, mindre frbruk av ressurser, mindre avfallsprduksjn, gd håndtering av vannressursene g bevaring av det bilgiske mangfldet. Klimatilpasning Det er et nasjnalt mål at samfunnet skal frberedes g tilpasses klimaendringer, jf St.meld. 33 m Klimatilpasning (2013). Klimatilpasning g frebygging mt ekstremvær skal innarbeides i kmmunens verrdnede risik- g sårbarhetsanalyser, men synliggjøres gså i kmmunens samfunnsdel. Kmmunen må fremver satse betydelig på frebyggende tiltak gjennm samarbeid på tvers av sektrer g etater, helhetlig planlegging g krav i planbestemmelser. Nrsk klimaservicesenter har utarbeidet klimaprfil fr Osl g Akershus sm kan ligge til grunn fr dette arbeidet. Overvannshåndtering blir en del av tidlig planlegging. Klimagassutslipp i Frgn Transprt står fr de største direkte klimagassutslippene i Frgn kmmune. Transprt fra lette kjøretøy utgjør hveddelen av utslippene. Kilde: Akershus fylkeskmmune g Miljødirektratet, kmmunefrdelte klimagassutslipp. Sm en ppfølging av Reginal plan fr areal g transprt i Osl g Akershus er det i regi av Akershus fylkeskmmune utarbeidet reisevaneundersøkelser/mbilitetsanalyser fr delreginene i Akershus. I henhld til reisevaneundersøkelsen fra 2013 fregår 30 pst av alle reiser i Frgn til fts, med sykkel eller kllektivtransprt, mens ver 70 pst av reisene er med bil. 13

14 Transprtmiddelfrdeling (RVU 2013) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Til fts Sykkel Kllektivt MC/mped Bilfører Bilpassasjer Annet Kilde: Akershus fylkeskmmune (2013) Mbilitetsanalyser fr delreginene i Akershus Det er plitisk vedtatt at Fll g Østfld-kmmunene skal ha fssilfri transprt 2030, dvs så nær 100 pst utslippsreduksjn sm det går an å kmme, gjennm EU-prsjektet Hela grøna vägen. Urbanet Analyse 9 har sett nærmere på hvrdan byene kan nå nullvekstmålet g frdeling mellm hhv. andelen kllektivreiser, gående g syklende. Fr å nå 0 vekstmålet må framkmmelighet bedres fr syklende, gående g kllektivreisende. Parkering er et virkemiddel fr å begrense bilbruk g parkeringsstrategi/nrm vil vurderes innarbeidet i samfunnsdelen frslagsvis i del 3 m arealfrvaltning/arealutvikling. Vista analyse er i ferd med å utarbeide en rapprt med status fr Fllkmmunenes klimagassutslipp fra kmmunal virksmhet g utslipp knyttet til prduksjn av kjøpte varer g tjenester. 5 av 7 Fllkmmuner har høyere utslipp per innbygger i 2012 enn 2001, mens Frgn kmmune har hatt en svak nedgang i utslipp per innbygger i samme peride. Stre investeringer i bliger, skler, sykehjem mm er antagelig den viktigste frklaringen på variasjnene. Følgende temaer er relevante å nærmere på: Transprt transprtfrdeling mellm kllektiv, gange, sykkel g bil Bygg - nybygg, rehabilitering g gjenbruk, energieffektive løsninger Ressursutnyttelse - avløp, avfall, massefrvaltning, skg g jrdbruk mm Privat frbruk, delingsøknmi Avfallshåndtering- reduksjn av nærings- g hushldningsavfall g gjenvinning, matsvinn Overvannshåndtering sm følge av styrtregn g strmfl Effekter av klimaendringer på vann g bidiversitet Bevaring av landbruksareal fr jrd- g skgbruk, herunder jrdvern 9 Urbanet Analyse 50/2014 Nullvekstmålet: Hvrdan kan den frventede transprtveksten frdeles mellm kllektivtransprt, sykkel g gange» 14

15 8.4 Livskvalitet g flkehelse I et stadig mer urbanisert lkalsamfunn er frebygging mt støy, like muligheter fr tilgjengelighet, gde b- g nærmiljøer g bevaring av grønne mgivelser særlig viktig å ivareta. Å frebygge sykdm gjennm å tilrettelegge fr sunn livsstil g gde ssiale miljøer må være sentralt. Ifølge Flkehelsebarmeteret 2017 screr Frgn gjennmsnittlig eller gdt på en rekke parameter sm gjelder barn g unge. Frgn har ikke lenger høyere frafall fra videregående pplæring enn snittet fr fylket. Levealderen er høy g vil øke i fremtiden. På helse g sykdm skårer vi ne dårligere enn landet hva gjelder muskel- g skjelettplager, psykiske symptmer g plager, g har ne høyere medisinbruk i beflkningen. Andelen krefttilfeller rer på lik linje med landet fr øvrig g frekmst av hjerte- kar sykdmmer g diabetes demens signifikant bedre enn landet fr øvrig. Psykiske lidelser utpeker seg sm den nye «flkesykdmmen». Å frtsatt styrke tilbudet til vksne med psykiske lidelser g rus er nødvendig. Frgn kmmune sørger fr rutiner fr løpende versikt ver helsetilstand g påvirkningsfaktrer, g viderefører arbeidet med det fireårige versiktsdkumentet «Flkehelserapprt fr Frgn kmmune» sm gir versikt ver helsetilstand g påvirkningsfaktrer. Kulturpplevelser g kulturaktiviteter fr mennesker i alle aldre styrker trivselen g flkehelsa. Aktivitet - idrett, kultur g friluftsliv Sammenfattet fr alle medvirkende kmmuner viser undersøkelsen Nrgesprfilen at det er høyest frekmst av sykdm g helseplager hs de med lavest utdanning 10. Beflkningens helse g utjevning av ssiale helsefrskjeller vil være tema i samfunnsdelen. Nablag g bmiljø påvirker fysisk g mental helse 11 g blant den nrske beflkningen er blant de viktigste årsakene til økte helseutgifter. Vista Analyse viser til at Nrge kan hente ut en samfunnsøknmisk gevinst på inntil 80 milliarder i året gjennm økt aktivitet g friluftsliv 12. Friluftsliv g urganisert aktivitet er viktig fr å aktivisere større del av beflkningen uansett alder g utdanning. Flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett g fysisk aktivitet, g barn g unge er en sentral målgruppe. Utdanning g ppvekst Integrering g et gdt g inkluderende psykssialt miljø sm grunnlag fr lek g læring er alltid en utfrdring g et av kmmunens viktigste må fr barnehager g skler. Å ppleve mestring g sammenheng, både på sklen g i fritidsaktiviteter, er viktig fr å bygge gd psykisk helse. Det er gså et viktig grunnlag fr gjennmføring av videregående skle, yrkesdeltakelse g livsmestring generelt. Generelt i Nrge vet vi at unge sm gjennmfører videregående skle lever lenger, har bedre familiefrhld, de får lettere g bedre jbber, de har færre psykiske lidelser, de blir fremtidige skattebetalere g bidrar til et gdt samfunn. At Frgn kmmune har et økende antall barn av freldre med spesielle utfrdringer påvirker Frgnsklen. Utfrdringene er blant annet knyttet til fattigdm g psykiske lidelser. Disse barna kan være sårbare mht læring, fravær/nærvær g deltagelse f.eks i SFO. Frgn har utfrdringer knyttet til unges psykiske helse, bruk av rusmidler, vld g uønsket seksuell aktivitet. Det er en mindre gruppe ungdmmer, men de er fr mange i frhld til kmmunens størrelse. Dette er en utfrdring på lik linje med mbbing, g dette er ne fagmiljøene stadig jbber tettere g mer tverrfaglig rundt. Når det gjelder vld var det i 2016 en økning i antall barn sm 10 Ssiøknmiske ulikheter i helse. Ssial g helsedirektratet (2005) 11 Blig g flkehelse: Hva er sammenhengen (NIBR rapprt 2014:16) 12 Friluftsliv der flk br. Miljødirektratets nærmiljøsatsning (M-307/2015) 15

16 pplever eller utsettes fr vld i frm av meldinger til barnevernet. Det er viktig fr barn g unge at de har gde kultur- g fritidsaktiviteter, gså de sm ikke driver med rganisert aktivitet. Fritidsklubbene g utemråder sm sikrer et gdt g variert tilbud er viktig. Helse, msrg g velferd Fram mt 2030 venter vi særlig str økning av eldre, g Helse g msrgssektren g NAV vil få flere brukere. Med økende alder vil vi se mer aldersrelaterte sykdmmer sm kgnitiv svikt, nedsatt funksjnsevne, livsstilssykdmmer g økt sykdms g behandlingskmpleksitet. Det er nødvendig å utvikle nye arbeidsmetder fr å møte behvene fra en aldrende beflkning. Det er blant annet iverksatt tiltak med bruk av hverdagsrehabilitering fr økt hverdagsmestring. Det er nødvendig å digitalisere g integrere velferdsteknlgiske løsninger i helse- g msrgstjenesten fr å møte dagens g fremtidens behv fr helse- msrgstjenester. Utvikling av varierte bliger til eldre vil redusere behvet fr sykehjemsplasser g gi mulighet fr å b lengst mulig i eget hjem. Det er registrert et strt behv fr msrgsbliger til mange vanskeligstilte grupper med ulike helsemessige utfrdringer. Opptrappingsplan fr habilitering- g rehabilitering skal bidra til at kmmunene settes i stand til å gi et gdt rehabiliteringstilbud til innbyggerne g ver tid vertar flere rehabiliteringsppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Levekår, fattigdm g inkludering Frskjellene mellm fattig g rik blir større. Fattigdm rammer nen grupper mer enn andre. NAV i Frgn kmmune har registrert 45 vanskeligstilte barnefamilier g nesten 100 barnefamilier sm er avhengig av øknmisk ssialhjelp fr å klare seg. NAV-kntret har hatt fkus på å frebygge vedvarende barnefattigdm ved å gjøre individuelle, faglige vurderinger med bevisst fkus på barn g unges situasjn. Ca. 40% av de sm mttk øknmisk ssialhjelp i Frgn var barnefamilier. Dette påvirker deltagelse i fritidsaktiviteter. I løpet av 2016 ble det gså registrert en gruppe alderspensjnister med behv fr supplerende ssialhjelp fr å klare seg. Særlig butgifter peker seg ut sm en utfrdring i Frgn, både kmmunale g private utleiebliger ligger på et svært høyt nivå. Det er frventet en nedgang av tilkmmende flyktninger de nærmeste årene. De største utfrdringene i integrering er tilgang til bsted, arbeid, utdanning, aktivitet g deltakelse i samfunnet. Følgende temaer kan være relevante å nærmere på: Ivareta helsehensyn i planleggingen av bliger, utemråder g nærmiljø Redusere helsefrskjeller g ssiale g øknmiske frskjeller 13 Strategier fr medvirkning g deltakelse g tverrsektriell samhandling Frebygge g redusere rus g psykiske belastninger i beflkningen generelt g hs barn g unge spesielt 14 Psykssialt miljø i skler g barnehager Kapasitet, kvalitet g innvasjn i pleie g msrg Integrering av flyktninger Legge til rette fr gde valg fr egen helse i hverdagen 13 Lavinntekt g levekår i Nrge- Arbeid g velferd , g Fattigdm g levekår i Nrge utviklingstrekk- NAV rapprt nr 4/ Ungdataundersøkelsen er gjennmført g rapprten sm kmmer vår 2017 vil benyttes sm underlag fr videre arbeid. 16

17 8.5 Stedsutvikling, blig g nærmiljø Fremtidig utbygging skal skje på en måte sm støtter ppunder målsetningen m en bærekraftig samfunnsutvikling. Sentrale prinsipper fr utbygging g bevaring er flerkjernet utvikling g bevaring av verrdnet grønnstruktur g et effektivt, miljøvennlig transprtsystem med tilgjengelighet fr alle. Utbyggingsmønster skal redusere transprtbehv g bilbruk g tilrettelegge fr at flere kan sykle, gå g bruke kllektivtransprt. Det skal investeres i utemiljø sm gang g sykkelveier, turveier g møteplasser, samt hldningsskapende arbeid. En bærekraftig byutvikling gir gså en levende, trygg g sunn by ved at flere beveger seg g pphlder seg i byrmmene 15. Frtetting med kvalitet Å frtette byer er viktig fr å hindre byspredning sm skaper bilavhengighet g bilbaserte samfunn. Frtetting i sentrumsmråder innebærer mer bligbygging, men gså økt knsentrasjn av funksjner g tjenester sm vil trekke flk g dermed genere byliv 16. Dette innebærer gså et større grunnlag fr å tilby flere sentrumsfunksjner knyttet til ulike brukergrupper, sm igjen kan gi et bedre tilbud til brukerne av byen. Samtidig pågår det en diskusjn m hvrvidt kvaliteten på det sm bygges i de tette byene hlder mål med tanke på helse g trivsel. I dette står bmiljø g menneskenes bruk av byrmmene sentralt 17. I frtetting må det tas hensyn til tilstrekkelige g egnede arealer til attraktive møteplasser fr utmhus samvær g aktiviteter fr ulike aldersgrupper 18. Med egnede arealer menes slfrhld, muligheter fr utlufting g variert lek i tillegg til sikring mt frurensning, støy, trafikkfare g annen helsefare 19. Miljøverndepartementets rundskriv m barn g planlegging (T-2/08) påpeker behvet fr å planlegge bligmråder slik at barn ppmuntres til aktiv utelek, g at man gjennm gd planlegging kan skape helsefremmende mgivelser fr små g stre. Barn benytter seg mest av utearealer g de fleste barn pp til 8 år pphlder seg i hvedsak inntil 200 meter fra hjemmet, ne sm illustrerer betydningen av nærhet til gde leke- g utepphldsarealer 20. Gjennm byutvikling g frtetting skal en skape bedre byer fr alle brukergrupper med fkus på ulike behv. 15 Jan Gehl (2010) Byer fr mennesker. Bgværket, København, side Siri Hannestad (2016) «Revitalisering av Gamle Drøbak- en utviklingsstrategi fr et sammenhengende g levende sentrum» - masterppgave Institutt fr landskapsplanlegging 17 Fylkesmannen Osl g Akershus: Livskraftige Urbane bmiljø Eksempelsamling (2016) 18 Frtetting g flkehelse: Hvilke flkehelseknsekvenser har den kmpakte byen (NIBR rapprt 2017:2). 19 Retningslinje fr behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T g Miljødirektratet Veiledning til støykartlegging (MF 505, 2016) 20 Rundskriv T-2-08 Barn g planlegging, Miljøverndepartementet 17

18 I henhld til RP- ATP (2015) skal vekst g utbyggingshensyn gå fran vern av jrdsbruksmråder i pririterte vekstmråder. Avgrensningen av det pririterte vekstmrådet bør kmme klart fram. Fr å ivareta jrdressursene bør det i slike mråder vurderes krav m flytting/ ppdyrking av ny jrd til erstatning fr dyrka g dyrkbar jrd sm nedbygges. Prinsipper fr å bevare dyrka mark g et sterkt jrdvern vil vurderes frsterket fra gjeldende kmmuneplan i planprsessen. Urbant landbruk eksempelvis grønne byrm, frtetting med kvalitet, felleshager, sklehager g andelslandbruk vil sees nærmere på i planprsessen sm bidrag til stedsutvikling, men gså næringsutvikling g klima g energi. Prinsipper fr blig g næringsutvikling Frgn kmmune har en betydelig bligreserve g næringsarealreserve i avsatte arealer. I mrådet Seiersten, Ullerud g Dyrløkke viser mulighetsstudie et ptensiale fr å bygge bliger. I henhld til mrådeplan fr Klstad er det mulig å bygge mellm 500 g 900 bliger. Dersm en legger til grunn en medi utbygging både på Seiersten, Ullerud g Dyrløkke g på Klstad 2000 bliger ttalt- så dekker dette arealet behvet fr bligutbygging utver ny kmmuneplan fr Kmmunen viderefører bligutviklingsstrategier sm ivaretar både miljøhensyn g utfrming av gde b- g ppvekstmråder. En hvedutfrdring er å sikre tilgang på varierte bliger til beflkningens behv, herunder rimelige bliger fr unge g barnefamilier av gd kvalitet i aktivitetsfremmende mgivelser 21. Det er lavere takt i bligbyggingen enn måltallet på 100 bliger per år, g det bygges ikke tilstrekkelig med mindre bliger, jf målet i gjeldende kmmuneplan m 80 pst utbygging av leiligheter g rekkehus. Likevel er det en utvikling i riktig retning: Andel enebliger g småhus var 82 pst i 2009, 60 pst i 2011, mens andelen enebliger er 56 pst i Arealdelen skal ikke revideres nå, men i Sm utgangspunkt vil arealplitikk g lkaliseringsprinsipper fra nåværende Kmmuneplanens del 3 videreføres. Kapittel 3 i nåværende kmmuneplans beskrivelser av prinsipper fr utbygging g verktøy fr ønsket bligplitikk vil kunne suppleres med utbyggingsstrategier fr ønsket bligutvikling innenfr allerede avsatte arealer fr utbygging. Det kan gså være aktuelt å revidere andre lkaliseringsprinsipper innenfr byggesnen. Følgende temaer kan være relevante å nærmere på: Bærekraftig by, beflknings g bligutvikling/bygging, grønne byrm g urbant landbruk Levende g trygg byutvikling, ppvekst g nærmiljøer Tilstrekkelig skle g barnehagekapasitet g likeverdig skletilbud Kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap g stedskvalitet Universell utfrming av b-g nærmiljø Vannfrsyning med tilstrekkelig kapasitet g tilfredsstillende avløpshåndtering Bligplitikk g bligssiale hensyn i planleggingen 22 Transprtstruktur, parkering g transprtfrdeling Lkaliseringsprinsipper 21 Jn Guttu: 10 sjekkpunkter fr utendørs bligkvalitet i by (Ntat 2008:106) 22 NIBR rapprt 2013:22 Unges etablering på bligmarkedet - Er stigen trukket pp? 18

19 8.6 Næringsutvikling Gamle Drøbak er registrert sm en del av nasjnale kulturhistriske bymiljøer i Nrge frdi det er en av de viktigste trehusbyene i Oslfjrdmrådet. Fr vel 100 år siden utviklet byen seg til en viktig ferie- g badeby med en rekke badeanlegg i Badeparken. Frgn med Drøbak sentrum kan styrkes sm den «nrdligste» sørlandsbyen g «pplevelsessted» fr Fll hvr kulturpplevelser er sentralt. Ved å sette fkus på næringsutvikling ønsker kmmunen å innta en mer aktiv rlle verfr eksisterende lkalt næringsliv g nyetableringer. NHOs KmmuneNM rangerer kmmunene etter attraktivitet g lkal vekstkraft basert på frhld ved næringsliv, arbeidsmarked, demgrafi, kmpetanse g kmmunal øknmi. Målingen er basert på indikatrer knyttet til næringsliv, arbeidsmarked, demgrafi, kmpetanse g kmmunal øknmi. Siste tallgrunnlaget fra 2015 viser at Frgn er på 13 plass i Osl g Akershus på attraktivitet g lkal vekstkraft g nr 57 ttalt i landet. NHO beskriver Frgn sm en attraktiv kmmune fr næringsutvikling pga blant annet menneskelig kapital, sentral beliggenhet g nærhet til kunnskapsmiljøer g frskning (NMBU). Målt etter antall fretak, er detaljhandel, bygge g eiendmsvirksmhet, helsetjenester g ulike knsulenttjenester de viktigste bransjene i Frgn 23. Frgn har mange små virksmheter med svak vekst. De aller fleste fretakene har ingen ansatte g kun 4 fretak har ver 50 ansatte 24. Beflkningen i Frgn er høyt utdannet med mange ledere. Dette gir ptensiale fr vekst innen innvative næringer g kmpetansearbeidsplasser sm kan skje sm en del av det grønne skiftet 25. Frgn kmmune er en relativt liten ramme både fr kmpetanseintensiv næringsutvikling g reiseliv, g samarbeid med andre aktører g kmmuner er avgjørende fr å utnytte ptensialet. Ifølge den reginale planen fr innvasjn g nyskaping trenger reginen mer plitisk samrdning ver fylkesgrensene g mer samhandling mellm akademia, næringslivet g det ffentlige. Samarbeidsplattfrmen m næringsutvikling i Fll ble gdkjent av kmmunestyret i Frgn vil realisere målene hvedsakelig gjennm Fllrådet 26. Hensikten med avtalen er at kunnskapsmiljøet på Ås i større grad kan bli en drivkraft fr utvikling av næringslivet i Fllreginen. Næringen i sentrum melder m lgistikk g samrdningsutfrdringer g sterk sesngvariasjn. Detaljhandel er en viktig bransje fr Frgn, men denne har relativt svak utvikling ifølge SSB g Akershus fylkeskmmune. Frgn kmmune har ledige arealer fr næringsutvikling g er i dag i planprsesser m sentrale mråder i kmmunen, der vi kan legge til rette fr ønsket næringsutvikling g flere lkale arbeidsplasser. Særlig er mrådeplan fr Seiersten, Ullerud g Dyrløkke viktig i denne sammenhengen. Frgn er en viktig landbrukskmmune g jrd g klima sm gir gde frutsetninger fr matdyrking. Tidlig vår g gd jrd gjør grønnsaks- g bærdyrking gunstig i Frgn. Beregnet brutt verdiskaping i landbruket i Frgn er ver 30 milliner kr 27. Krtreist g smakfull mat, besøksgårder g inn på tunetgårder gir lkalsamfunnet kvaliteter. Landbruket er en viktig bidragsyter fr de øvrige satsningsmrådene stedsutvikling, blig g nærmiljø, g flkehelse, livskvalitet, klima g energi. 23 SSB.n 24 Purehelp.n, Reginal plan fr innvasjn g nyskaping fram mt % pdf 27 Kilde: Fll landbrukskntr. Fll landbrukskntr er et administrativt kmmunesamarbeid etter kmmunelvens 28-1b med Ås sm vertskmmune. 19

20 Spørsmål sm kan belyses i videre arbeid med næringsutvikling er bl. a. knyttet til hvrdan være attraktiv sm næringslivskmmune, hvilken næringsstruktur er ønskelig i kmmunen g hvrdan utvikle eksisterende næringsmråder. Kmmunen har avsatte arealer til næring g vil jbbe med å øke egendekningen av arbeidsplasser, ne sm er viktig både i klima- g flkehelseperspektiv. Videre vil kmmunen undersøke hvilke muligheter sm finnes ved å se utvikling av sentrumsmråder g de stre næringsmrådene i sammenheng. Næringsutvikling er gså et mråde hvr reginale føringer bør veie tungt. Frgn kmmune ønsker g er avhengig av gd kntakt med lkalt næringsliv g andre relevante aktører fr utdypende beskrivelser av utfrdringer g muligheter fr næringsutvikling 28. Følgende temaer er relevante å nærmere på: Lkale arbeidsplasser Liv g røre i Drøbak g Frgn hele året Krtreiste pplevelser i tråd med klimamål g mål fr beflkningsutvikling Utnytte ptensialet i kultur g landbruk 28 Rapprt plitisk næringskmite, til kmmunestyret april 2016 : 20

21 9 Medvirkning I frbindelse med at ppstart av kmmuneplanarbeidet varsles, legges frslaget til planprgram ut på høring. Med bakgrunn i de innspill sm kmmer i løpet av høringsperiden, fastsetter kmmunestyret planprgrammet endelig. Senere vil frslaget til ny kmmuneplan legges ut på høring g ffentlig ettersyn. Infrmasjn g medvirkning vil i hvedsak skje i frbindelse med disse t høringsperidene. Ved de ffentlige høringene vil det bli infrmert slik: Utlegging til ffentlig ettersyn g høring annnseres i pressen Papirutgave legges frem i biblitekene g på servicekntret Papirutgave sendes rganisasjner g ffentlige myndigheter lektrnisk utgave legges ut på kmmunens hjemmeside Før ffentlig høring av selve kmmuneplanen, vil det bli utarbeidet et eget medvirkningspplegg. Her vil gså barn g unges mulighet til å påvirke kmmuneplanen bli ivaretatt. I etterkant av høringene blir innspill g merknader sammenfattet g behandlet plitisk. Utver dette kan aktuelle aktiviteter g arrangement være: Utlyse en tegneknkurranse blant barnesklever til frside til kmmuneplanen eventuelt gså illustrasjner i planprgrammet I samarbeid med sklene kble på aktuelle prsjektarbeid sm gjennmføres Benytte ungdmmens kmmunestyre til å få utdypende beskrivelse av barn g unges ppvekstfrhld - utfrdringer g muligheter Drøftinger i Kmite fr klima g energi g næringskmiteen i høringsperidene på temaene klima g energi g næringsutvikling Åpne infrmasjns g eller temamøter, wrkshps g tverretatlige møter ved behv Spørreundersøkelse blant innbyggerne ver 18 år,. Bakgrunnen fr undersøkelsen er at man ønsker at kmmunen skal være en gd kmmune å b i, g gi innbyggerne gde tjenester. Resultatene fra spørreundersøkelsen skal bl.a. inngå i arbeidet med kmmuneplanen. Reginale myndigheter g nabkmmuner vil høres gjennm drøfting av planprgrammet i nettverk sm Reginalt planfrum, areal g transprtnettverket g klima g energinettverket i Fll 10 Utredningsbehv I frbindelse med planarbeidet vil det kunne være behv fr utredninger g analyser på følgende mråder: Beflkningsprgnser, utviklingstrekk-dimensjneringsgrunnlag fr vekst Mbilitetsundersøkelser lkalt Barn g unges ppvekstmiljø Stedsutvikling g levekår Næringsutvikling Klima g energi Grøntarealer g bilgisk mangfld Jrdvern Bligutvikling g bligssial planlegging Helse g ssial ulikhet, flkehelse Samfunnssikkerhet g beredskap 21