Testing av kommersielle kornsorter for resistens mot vanlige arter av korncystenematoder (Heterodera spp.) foreløpige resultater

Transkript

1 348 R. Holgo og S. Anersson / Grønn kunnskp 9 (2) Grønn kunnskp 2005 Testing v kommersielle kornsorter for resistens mot vnlige rter v korncystenemtoer (Heteroer spp.) foreløpige resultter Ricro Holgo 1), Stig Anersson 2) / ricro.holgo@plnteforsk.no 1) Plnteforsk Plntevernet, 2) Sveriges lntbruksuniversitet, Inst. för växtvetenskp Smmenrg Korncystenemtoer (Heteroer spp.) er et kompleks v rter og ptotyper me forskjellige vertsplnter og skelighet på kornsorter. I Norge viser et seg så lngt å være vnlig hvrecystenemtoe (Heteroer vene) ptotype H 11, H. vene svensk ptotype Våxtorp og rugcystenemtoen (H. filipjevi) svensk ptotype vest. Biotest mot isse ptotypene ble gjennomført. 37 kornsorter inngikk i testen. I bygg vr Otir resistent mot H. vene H 11, og et vr lv oppformering i Eel og Iver. For H. vene Våxtorp populsjonen viste flere byggsorter lv oppformering uten å kunne betrktes som resistent. Byggsortene Gunill, Iver, Pernill og Sunit viste resistens mot H. filipjevi vest, og isse sortene viste lvere oppformering enn Bronesse. Av hvre viste sorten Gunhil resistens mot H. vene H 11, og Gunhil vr også resistent mot H. filipjevi vest, i tillegg til t sorten viste lv oppformering v H. vene Våxtorpspopulsjonen. Mot H. filipjevi vest finnes flere resistente hvresorter. Vårhvete sorten Avns viste resistens mot båe H. vene H 11 og Våxtorpspopulsjonen. Mot H. filipjevi vest ble ingen resistens påvist i vårhvete. Testen viser t et finnes sorter på et norske mrkeet som kn benyttes for å hole korncystenemtoene på et lvt nivå.

2 R. Holgo og S. Anersson / Grønn kunnskp 9 (2) 349 Innlening Korncystenemtoer (Heteroer spp.) er et kompleks v rter som klles Heteroer vene komplekset (Stone & Hill, 1982). Innen komplekset finnes flere rter og ptotyper som efineres ut fr sin skelighet på en internsjonlt efinert smling v kornsorter (Anersen & Anersen, 1982). Korncystenemtoer er i Norge funnet i lle kornistrikter fr Agerfylkene til Norln (Støen, 1963; Holgo et l., 1999; Holgo & Øverln 2003; Holgo et l., 2003). Den viktigste rten er trolig hvrecystenemtoen Heteroer vene, men rugcystenemtoen Heteroer filipjevi er også utbret i visse områer (Holgo & Øverln, 2003; Holgo et l., 2004, b, c). Det hr i tillegg vist seg t et forekommer mnge nemtoepopulsjoner hvor rtstilhørigheten er tvilsom muligens er et i et eller flere tilfeller snkk om rter som til nå ikke er beskrevet (Holgo & Mgnusson, 2000; Holgo et l., 2004c). Me støtte fr Norges forskningsrå pågår et prosjekt Stuier v rts- og rseifferensiering innen korncystenemtoe-komplekset me hensikt å effektivisere tiltk mot sker i korn (Prosjektnummer /i10) som er et smrbeisprosjekt mellom Plnteforsk, Rothmste Reserch og Sveriges lntbruksuniversitet, for å krkterisere ulike nemtoepopulsjoner ve bruk v morfologi, biotester og molekylære metoer. Hovehensikten er å nne et grunnlg for en effektiv bekjempelse, korrekt kjennskp til rt og ptotype er grunnleggene for tilråinger om yrkingsopplegg og sortsvlg for en enkelte yrker. Grønn kunnskp 2005 Et elprosjekt i ette rbeiet hr vært å unersøke hvorn e tilgjengelige sortene på et norske mrkeet forholer seg i forhol til e tre vnligste rtene/ptotypene v korncystenemtoer i lnet. Stuiene i ette prosjektet hr så lngt vist forekomst v H. vene ptotypene H 11 og H 12. Stuiene hr også påvist forekomst v H. filipjevi svensk ptotype vest (Holgo et l., 2004b, c). I tillegg hr en unersøkelse v 16 norske nemtoe populsjoner vist t 9 tilhører H. vene sensu stricto, 2 tilhører H. filipjevi og 5 vviker fr e til nå kjente rtene i H. vene-komplekset, hvor flere v isse populsjonene tilhører H. vene svensk ptotype Våxtorp. Ptotypen Våxtorp hr så lngt vist seg å forekomme i Kvele, Snefjor, og Ås (Holgo et l., 2004c). Generelt er et viktig å øke kjennskpen til vertsplntenes evne til å l nemtoene oppformeres, smt plntenes evne til å hole nemtoepopulsjonene nee. Bekjempelse v korncystenemtoer må h som mål å reusere nemtoepopulsjonen så mye t en økonomiske sketerskelen ikke overskries. Ve hjelp v resistente kornsorter vil nemtoetettheten reuseres.

3 350 R. Holgo og S. Anersson / Grønn kunnskp 9 (2) Grønn kunnskp 2005 Mterile og metoer Biotest i veksthus Testen ble gjennomført i veksthus i Alnrp. Et sortiment v 37 kornsorter inngikk i testen. De ble testet mot tre stnr nemtoepopulsjoner (H. vene) ptotype H11, Våxtorp populsjonen, og H. filipjevi ptotype vest fr nemtoebnken i Alnrp, som tilsvrer e rtene og ptotypene som er vnligst i Norge. Kornplnter ble yrket i plstposer (90 x 150 mm) me 300 g infisert jor i hver, me to plnter i hver pose og me fire gjentkelser per sort. Nemtoetettheten i forsøket ble justert til c. 10 egg/g jor ve hjelp v sn, og et ble benyttet veksthus me 16 timer lys/øgn og temp C. Etter c. 10 uker ble rotsystemet vsket, og ntll hvite hunner på røttene ble telt (Ireholm, 1990, 1994, Holgo et l, 2004b, c). Sorter som ble testet Bygg (19 sorter): Arve, Bronesse, Eel, Fger, Gute, Gunill, Iver, Kinnn, Lvrns, NK 96737, NK 98268, Olsok, Otir, Pernill, Sunnit, Thule, Tyr, Vre og Ven. Hvre (12 sorter): Belin, Bessin, Biri, Gunhil, Kerstin, Len, Moholt, Nir, NK 98008, NK 99042, Pol, og Roope. Vårhvete (6 sorter): Avns, Bjss, Bstin, Bjrne, Runr, Zebr. Som kontroll i bygg ble sorten Vre benyttet, og i hvre ble sorten Nir brukt. Begge sortene er vnlige å benytte som kontroll i et internsjonlt sortiment for ptotypetesting (Anersen & Anersen, 1982). For hvete fntes et ingen spesiell kontrollsort. Alle kornsorter kommer fr Grminor AS sorts prk (Grminor AS Bjørke forsøksgår, 2344 Ilseng). Sttistisk berbeiing Totlen v nye hvite hunner for hver test ble nlysert me enveis vrinsnlyse, ve å t i bruk 10 log(x+1) verien for telling for å forbere norml foreling, fulgt v Tukey-Krmer s multippel test, og 5 % er brukt som signifiknsnivå. Til nlyse ble et brukt NCSS sttistisk t progrm (NCSS sttisticl pckge, 329 North 1000 Est Kysville, Uth 84037, USA). I tillegg ble ntllet v hvite hunner i kontrollsorter stt til 100 %, og e testee sortene ble beregnet i prosent i forhol til kontrollen for å kunne smmenligne resistensnivået. Resultter Resulttene v testen vises i tbellene 1 og 2, hvor et fremgår t flere resistente sorter er tilgjengelige. Absolutt resistens kn sees som verien 0 (Tbell 1 og 2).

4 R. Holgo og S. Anersson / Grønn kunnskp 9 (2) 351 Det er blitt hevet t sorter skl betrktes som resistente ersom e etter testing hr minre enn 5 % nye hunner på rotsystemet smmenlignet me kontrollsorten (Lüke, 1976, Anersen & Anersen, 1982). Dette er nærmest en juriisk klssifisering, og v prktiske hensyn ble et tilpsset til en minre streng beømming som ble gjort i tbell 2. Denne klssifiseringen hr bre prktisk veri, og illustrer e forskjellige grene v resistens/mottkelighet i e testee kornsortene. I testen kom byggsorten Otir ut som resistent mot en vnlige hvrecystenemtoen H 11 (ette er kjent fr før), lv oppformering vr et også for byggsortene Eel og Iver, mens byggsortene Arve, Bronesse og Gute oppformerer nemtoepopulsjoner på et høyt nivå (mer enn 100 %) som vist i Tbell 2. I forhol til Våxtorp populsjonen viste flere byggsorter lv oppformering uten t e v en grunn kunne betrktes som resistente i følge 5 % regelen. I prktisk bruk kn muligens isse sortene llikevel fylle en viktig funksjon (Tbell 1 og 2). I forhol til rugcystenemtoen (H. filipjevi) ptotype vest kom byggsortene Gunill, Iver, Pernill og Sunit ut som resistente, og viste lvere oppformering enn en nbeflte byggsorten Bronesse (Tbell 2). Byggsortene Arve, Gute, Kinnn, NK96737, Olsok, Otir og Thule oppformerer nemtoepopulsjoner på et høyt nivå (Tbell 2). Testen viser t en i bygg ikke kn se noen tyelig smmenheng mellom resistens mot e tre ptotypene v korncystenemtoer som ble benyttet i testen (Tbell 2). I hvre vr sorten Gunhil resistent mot en vnlige hvrecystenemtoen H 11, noe en også mrkesføres som (Tbell 1 og 2). Sorten vr også resistent mot H. filipjevi vest, og viser i tillegg en lv veri mot Våxtorpspopulsjonen (Tbell 1). Den kn ltså sees som en universlsort mot korncystenemtoer, me e begrensningene som blir iskutert neenfor. Mot rugcystenemtoen vest viste hvresortene Bessin, Kerstin, NK98008, Pol seg å være resistente, mens hvresorten Belin oppformerterte nemtoepopulsjonen på et høyt nivå (Tbell 2). I forhol til vårhvete fntes en sort, Avns, som så ut til å være resistent mot båe en vnlige hvrecystenemtoen H 11 og Våxtorpspopulsjonen. Sorten er en første gokjente vårhvetesorten fr Svlof Weibull AB me resistens mot hvrecystenemtoen H 11. Det ble ikke påvist resistens mot rugcystenemtoen vest i vårhvete (Tbell 1 og 2). Grønn kunnskp 2005 Totlt viser isse unersøkelsene t et finnes et omfttene sortsmterile på et norske mrkeet, som kn benyttes for å hole korncystenemtoer på et lvt nivå. Ulempen er t resistente sorter kn gi vlingsreuksjon, og et finnes ulike grer v resistens (Anersson & Ireholm 1995). Ettersom resistensen ikke omftter smtlige forekommene nemtoeptotyper, bortsett fr

5 352 R. Holgo og S. Anersson / Grønn kunnskp 9 (2) Grønn kunnskp 2005 noen unntk, er et imilerti viktig t e enkelte prousentene sørger for t et bli gjort rts- og ptotype- bestemmelser på nemtoeforekomsten i et felt for å kunne sette inn en brukbr sort. I tillegg skl mn være oppmerksom på t lle hvresorter er svært følsomme for ngrep v noen ptotyper v korncystenemtoer (Holgo et l. 1999, Anersson & Ireholm 1995). Følsomheten gjeler båe mottgelige og resistente sorter, og hvre bør erfor bre yrkes ve lve nemtoetettheter. Vårhvete er også svært følsom, og ve høye nemtoetettheter bør erfor først og fremst resistent bygg bli ttt i betrktning. Tiligere erfringer hr vist t resistent bygg er svært tolernt, og hr erme kunnet yrkes ve høye nemtoetettheter (Anersson & Ireholm 1995). Tbel 1. Testing v noen kommersielle kornsorter for resistens/mottkelighet mot tre korncystenemtoe populsjoner (ntll nynnete hunner/pose). Lik bokstv innenfor hver enkelt kornsort betyr t forskjellen i resistens/mottkelighet ikke er signifiknt Kornsort Korncystenemtoe populsjon * kontroll H. vene, H. vene H. filipjevi, H11 Våxtorp vest Bygg Vre* 48,0 c 44,0 f 59,0 Arve Bronesse Eel Fger Gute Gunill Iver Kinnn Lvrns NK NK Olsok Otir Pernill Sunnit Thule Tyr Ven 72,0 66,0 4,3 18,0 58,0 8,3 44,0 32,0 15,0 33,0 0 39,0 18,0 12,0 24,0 13,0 c b b b b b c 4,9 15,0 17,0 7,9 16,0 7,4 3,3 8,3 13,0 3,1 16,0 5,8 3,2 4,3 7,4 4,4 12,0 e ef ef e ef e e e cef ef e e e 90,0 7,2 25,0 34,0 110,0 3,1 0,5 74,0 55,0 102,0 51,0 64,0 75,0 2,1 2,5 84,0 1,6 52,0 b

6 R. Holgo og S. Anersson / Grønn kunnskp 9 (2) 353 Forts. Tbell 1 Hvre Nir* 47,0 93,0 e 87,0 Belin Bessin Biri Gunhil Kerstin Len Moholt NK NK Pol Roope 56,0 15,0 0 19,0 10,0 16,0 19,0 6,4 65,0 40,0 c b c 71,0 21,0 5,0 25,0 33,0 48,0 24,0 17,0 49,0 44,0 e b e ce ce e 104,0 2,2 71,0 1,5 0,6 37,0 71,0 0,5 21,0 0,9 40,0 c b Grønn kunnskp 2005 Vårvete Avns Bjss Bstin Bjrne Runr Zebr 1,5 74,0 55,0 47,0 53,0 64,0 0 16,0 36,0 34,0 31,0 110,0 74,0 75,0 62,0 54,0 116,0

7 354 R. Holgo og S. Anersson / Grønn kunnskp 9 (2) G rønn k unnsk p Hetero- Tbell 2. Kornsorter forelt etter gr v resistens/mottkelighet for hvrecystenemtoen er vene, og rugcystenemtoen H. filipjevi smmenliknet me kontroll* sortene H. vene ptotype H 11. Resistent Moert Moert Mottkelig Høy (0 5) % resistents mottkelighet (51-100) % mottkelighet (6 20) % (21 50) % >(100) % Bygg Otir (0) Eel (8,9) Frger (37,5) Lvrns (91) Arve (150,0) Vre* Iver (17,2) Gunill (29,1) NK96737 (66,6) Bronesse (137,5) (100 %) Kinnn (29,1) Olsok (68,7) Gute (120,8) Pernill (81,5) Hvre Gunhil (0) NK99042 (6,4) Bessin (31,9) Roope (85,1) Belin (119,1) Nir* Biri (29,7) Pol (138,2) (100) % NK98268 (31,2) Sunnit (37,5) Thule (25,0) Tyr (50,0) Ven (27,0) Kerstin (40,4) Len (21,0) Moholt (34,0) NK98008 (40,4) Hvete Avns (3,1) Bjrne (97,9) Bjss (154,1) Vre* Bstin (114, 5) (100) % Runr (110,4) Zebr (133,3) H. vene V åxtorp Bygg Vre* (100) % Arve (11,1) Frger (17,9) Gunill (16,8) Iver (7,5) Kinnn (18,8) NK98268 (7,0) Otir (13,1) Pernill (7,2) Sunnit (9,7) Thule (16,8) Tyr (10,0) Bronesse (34,0) Eel (38,6) Gute (36,3) Lvrns (29,5) NK96737 (31,8) Olsok (36,6) Ven (27,2) Hvre Gunhil (5,3) Biri (15,0) Bessin (22,5) Belin (76,3) Nir* NK99042 (18,2) Kerstin (26,8) Moholt (51,6) (100) % Len (35,4) Pol (52,6) NK98008 (25,8) Roope (47,3) Hvete Avns (0) Bjss (36,3) Bjrne (81,8) Vre* Bstin (31,8) Runr (77,2) (100) % Zebr (70,4)

8 R. Holgo og S. Anersson / Grønn kunnskp 9 (2) 355 Forts. Tbell 1 H. filipjevi Vest Bygg Gunill (5,2) Bronesse (12,2) Eel (42,3) Frger (57,6) Arve (152,0) Vre* Iver (0,8) Tyr (27,1) Lvrns (93,2) Gute (186,4) (100) % Pernill (3,5) NK98268 (86,4) Kinnn (125,4) Sunnit (4,2) Ven (88,1) NK96737 (172,8) Olsok (108,4) Otir (127,1) Thule (142,3) Hvre Bessin (2,5) Len (42,5) Biri (81,6) Belin (119,5) Nir* Gunhil (1,5) NK98008 (0,5) Moholt (81,6) (100) % Kerstin (0,6) Roope (45,9) Pol (1,0) NK99042 (24,1) Hvete Runr (91,5) Avns (186,4) Vre* Bjss (125,4) (100) % Bstin (127,1) Bjrne (105,0) Zebr (196,6) Grønn kunnskp 2005 Konklusjon En el v kornsortene på et norske mrkeet, kn benyttes for å hole korncystenemtoer på et lvt nivå. Men et er viktig å vite hvilke rter og ptotyper v korncystenemtoer som finnes i jor, så en kn benytte riktig kornsort. Det finnes ulike grer v resistens. Tkk Vi vil gjerne tkke Lrs Reitn ve Grminor AS for å h skffet kornsortene som ble benyttet i testen, og Gret Mårtensson ve Sveriges lntbruksuniversitet for teknisk hjelp. Refernser Anersen, S. & Anersen, K Suggestions for etermintion n terminology of pthotypes n genes for resistnce to cyst-forming nemtoes, especilly Heteroer vene. EPPO Bull. 12: Anersson, S. & Ireholm, A Cystnemtoer på stråsä, Fktbl om Växtsky, Jorbruk 74: 1-4. Holgo, R., Mgnusson, C. & Hmmers, B Forekomst v cystenemtoer Heteroer spp. I kornfelt i Norge-Foreløpige resultter. Grønn Forskning 1:

9 356 R. Holgo og S. Anersson / Grønn kunnskp 9 (2) Grønn kunnskp 2005 Holgo, R. & Mgnusson, C Arts- og ptotyper innen korncystenemtoe-komplekset i Norge Foreløpige resultter. Grønn Forskning 2: Holgo, R., Støen, M., Mgnusson, C. & Hmmers, B The occurrence n host of cerel cyst nemtoes (Heteroer spp.) in Norwy. Interntionl Journl of Nemtology 13(1): Holgo, R. & Øverln, J. I Korncystenemtoer (Heteroer spp.) i Vestfol, Erfringer første prosjekt år. Grønn kunnskp 7(2): Holgo, R., Rowe, J. A. & Mgnusson, C Morphology of cysts n secon stge juveniles of Heteroer filipjevi (Mzhiov, 1981) Stelter, 1984, from Norwy. Journl of Nemtoe Morphology n Systemtics 7(1): Holgo, R., Anersson, S., Rowe, J. A. & Mgnusson, C. 2004b. First recor of Heteroer filipjevi in Norwy. Nemtologi Meiterrne 32: Holgo, R. Rowe, A. J., Anersson, S. & Mgnusson C. 2004c. Electrophoresis n biotest stuies on some popultions of cerel cyst nemtoe, Heteroer spp. (Tylenchi: Heteroerie) Nemtology (in press). Ireholm, A Ptotyper v Stråsäescystnemtoer, Heteroer spp., i Sverige. Resultt från ptotyptester utför Växtskysrpporter. Jorbruk 58: Ireholm, A Chrcteriztion of pthotypes of cerel cyst nemtoes, Heteroer spp. in Sween. Nemtologic 40: Lüke, E Pthotypen-Untersuchungen mit Heteroer vene-popultionen ( ). Zeitschrift für Pflnzenkrnkheiten un Pflnzenschutz 83: Stone, A.R. & Hill, A.J Some Problems Pose by the Heteroer vene Complex. EPPO Bull. 12: Støen, M Hvrenemtoe, Heteroer vene, og nre cystennene nemtoer i monokultur v korn NJF - kongressen Helsingfors. Suppl. 8: