Oppgaver i naturfag, 13-åringer

Transkript

1 Oppgver i nturfg, 13-åringer Her er gjengitt e frigitte oppgvene fr TIMSS Oppgvene til 13- åringene er innelt i isse emnene: Biologi Kjemi Fysikk Geofg Miljølære Emnetilhørighet er ngitt før hver oppgve. S En gutt kn rve egenskper re fr fren sin re fr moren sin fr åe fren og moren sin fr enten fren eller moren, men ikke fr egge S En person sorterte yr i e to gruppene som er stt opp i tellen neenfor. Hvilket kjennetegn ve yr le rukt som grunnlg for sorteringen? Øynene Nervesystemet Huen Bein (til å gå me) Gruppe 1 Gruppe 2 mennesker slnger huner mrk fluer fisk S Hvorfor ehnles noen hnninsekter slik t e ikke prouserer sæeller? For å øke ntllet hunninsekter For å reusere en totle estnen v insekter For å lge nye rter v insekter For å hinre insekter i å prre seg 7

2 S Ei jente hr en ié om t grønne plnter trenger snholig jor for å vokse r. For å etterprøve ieen sin ruker hun to potter me plnter i. Den ene pott plntes som vist neenfor. Sollys Sn, jor og vnn HVILKET v e følgene oppsettene ør hun velge til en nre pott? Sollys Mørkt skp Mørkt skp Sn og vnn Sn, jor og vnn Jor og vnn Sollys e Sollys Sn og jor Jor og vnn S Hv er forelen ve å h to ører frmfor re ett å høre me? 8

3 S Når en person ser noe, hv er et som leer informsjonen fr øynene til hjernen? Arterier Kjertler Muskler Nerver e Vener S Hvilket v følgene orgner finner vi IKKE i ukhulen? lever nyre mgesekk urinlære e hjerte S Tegningen ovenfor viser et smfunn som estår v mus, slnger og hveteplnter. Hv ville skje me ette smfunnet ersom menneskene repte slngene? 9

4 S Hv er en viktigste oppgven til e røe loellene? Å ekjempe sykom i kroppen. Å føre oksygen til lle eler v kroppen. Å fjerne kronmonoksi fr lle eler v kroppen. Å lge stoffer som får loet til å levre seg. S Arveegenskper overføres fr genersjon til genersjon re gjennom sæellen. re gjennom eggellen. åe gjennom sæellen og eggellen. gjennom testiklene. S Hvilke prosesser i menneskekroppen gjør t en ikke overopphetes uner trening? S Svein kom forkjølet på skolen. Noen ger etter vr hlvprten v klssekmertene hns også forkjølet. Nevn én mulig grunn til t noen v klssekmertene le forkjølet, mens nre ikke le et. S Forklr kort hvorn riller og kontktlinser hjelper noen mennesker til å se ere. 10

5 Biologi) S Hvilket v isse yrene er mest i slekt me ktt? Krokoille Hvl Frosk Pingvin S Hvilket v isse orgnene hos fisk hr smme funksjon som menneskets lunger? Nyrene Hjertet Gjellene Skinnet 11

6 S Bilet viser hvorn en elev stte opp noe utstyr i lortoriet for å gjøre en unersøkelse. Regensglsset vr stt opp ne og vr helt fylt me vnn i egynnelsen v unersøkelsen, som på figur 1. Etter flere timer vr vnnstnen i regensglsset sunket, som på figur 2. Regensglss stt opp ne x Vnn Vnnplnte Figur 1 Figur 2 Hv efinner seg øverst i regensglsset i områet klt X på figur 2? (Kryss v i én rute.) C luft C oksygen C kronioksi C vkuum Begrunn svret. S Hv v ette skjer ve efruktning hos yr? Prouksjon v sæeller og eggeller Smmensmelting v sæelle og eggelle Deling v eggeller Utvikling v foster S Fr hvilke typer orgnismer le e fossilene nnet som mn kn finne i e elste lgene v vsetningsergrter? Bre orgnismer som leve i sjøen Bre orgnismer som leve på ln Bre orgnismer som leve i luft Orgnismer som leve på ln, i sjøen og i luft 12

7 S Det er sunt for mennesker å spise grønn slt. Grunnen er t slt inneholer ett v e følgene stoffene. Hvilket? Protein Krohyrter Minerler Fett S Hvor i menneskekroppen skjer hoveskelig opptket v næring til loomløpet? Mgesekken Munnen Tykktrmen Tynntrmen S Dyr og plnter estår v mnge forskjellige kjemiske grunnstoffer. Hv skjer me isse grunnstoffene når yr og plnter ør? De ør smtiig me yret eller plnten. De formper opp i tmosfæren. De resirkuleres tilke til omgivelsene. De fornres til nre grunnstoffer. 13

8 SP32704 Krtet viser Glposgøyene, en gruppe vulknske øyer i Stillehvet omtrent 1000 kilometer fr Sør-Amerik. D isse øyene le nnet, esto e re v lv. Øyene le etter hvert eo v levene orgnismer (plnter og yr). Disse orgnismene nkom lenge før folk ostte seg på øyene. Isel Glpgosøyene Sntigo Dphne Snt Cruz Sn Cristól Sør-Amerik Ekvtor Fernnin Los Hermnos Snt Mri S Hvilke orgnismer som lever på ln, kom snnsynligvis til Glpgosøyene først? (Sett kryss i én rute.) C Lnplnter C Lnyr Begrunn svret itt. (Se også neste oppgve.) 14

9 S (Bygger på forrige oppgve.) D nyyggere kom for å osette seg på Glpgosøyene, tok e me seg mnge nye yr som ktter og geiter. Skriv ne én v virkningene som innføring v ktter og geiter kunne h for yrene og plntene som lleree leve på øyene. A. Én virkning v å innføre ktter: B. Én virkning v å innføre geiter: (Se også neste oppgve.) 15

10 S (Bygger på forrige oppgve.) På Glpgosøyene finnes et flere forskjellige rter v finker (fugler) som mn ntr hr utviklet seg fr én rt. Noen finkerter hr en spesiell størrelse på neet som er tilpsset spising v spesielle typer frø. Figuren uner viser hoet til én finkert og nestørrelsen en hr. nestørrelse På noen v øyene lever et re én rt, mens et på nre øyer lever flere rter. Art 1 lever på Los Hermnos, og rt 2 lever på Dphne. De to grfene neenfor viser prosentforelingen v nestørrelse innen hver rt. Art 1 på Los Hermnos Art 2 på Dphne Prosentnel v populsjonen Prosentnel v populsjonen Nestørrelse (mm) Nestørrelse (mm) A. Hvorn er nestørrelsen til rt 1 og rt 2 smmenlignet me hvernre? B. Mnge ulike typer frø finnes på øyene, og åe rt 1 og rt 2 spiser frø. Hvilken konklusjon vil u trekke om størrelsen på frøene som e to rtene spiser, ut fr størrelsen på neene eres? (Se også neste oppgve.) 16

11 S (Bygger på forrige oppgve.) To nre rter (rt 3 og rt 4) lever på Snt Mri. Denne øy hr også mnge typer frø. Hvilken v e følgene grfene viser en vrisjonen v nestørrelse for rt 3 og rt 4 som est vil sikre t egge rtene overlever på Snt Mri? (Sett ring runt okstven ve en grfen u mener er riktig.) A B prosentnel v populsjonen prosentnel v populsjonen Art 3 Art 4 Nestørrelse (mm) Nestørrelse (mm) Forklr hvorfor enne vrisjonen v nestørrelser ville være est. (Kjemi) S Kjernen til e FLESTE tomer estår v re nøytroner protoner og nøytroner protoner og elektroner nøytroner og elektroner (Kjemi) S Noen kjemiske reksjoner tr opp, mens nre frigjør energi. Når kull renner og fyrverkeri eksploerer skjer et kjemiske reksjoner. I hvilke(n) v isse reksjonene frigjøres energi? Bre når kull renner Bre når fyrverkeri eksploerer Båe når kull renner og fyrverkeri eksploerer Verken når kull renner eller fyrverkeri eksploerer 17

12 (Kjemi) S Å låse på et ål kn få et til å renne ere, fori et vrmer opp veen så en kn renne øker tilførselen v oksygen til forrenningen øker mengen v ve som kn renne gir energi som trengs for å hole ålet rennene (Kjemi) S Hvilken type stoff nnes når klorgss regerer me ntrium? e En lning En forinelse Et grunnstoff En legering En løsning (Kjemi) S Et pulver som estår v svrte og hvite korn, er trolig en løsning en ren kjemisk forinelse en lning et grunnstoff 18

13 (Kjemi) S Hvilket v isse lterntivene er en kjemisk fornring? Grunnstoff 1 lir pusset slik t et får en gltt overflte. Grunnstoff 2 vrmes opp og formper. Grunnstoff 3 får en hvitfrget, pulverktig overflte etter kontkt me luft. Grunnstoff 4 skilles fr en lning ve filtrering. (Kjemi) S Hvis vi kunne fjerne lle tomene fr en stol, hv ville litt igjen? Stolen ville vært er, men en ville vei minre. Stolen ville vært kkurt som før. Det ville ikke vært noe igjen v stolen. Det ville re vært igjen en m på gulvet. (Kjemi) S Hv nnes når et nøytrlt tom tr opp et ekstr elektron? En lning Et ion Et molekyl Et metll (Kjemi) S Hvilket v isse lterntivene er IKKE en lning? Røyk Sukker Melk Mling 19

14 (Kjemi) S X Y Z Tre like lys tennes smtiig og lir plssert i tre krukker som vist ovenfor. Et lokk skrus på krukkene Y og Z, mens krukke X lir ståene åpen. Hvilket lys vil slukne først (X, Y eller Z)? Gi en forklring. (Kjemi) S Dvi lger en løsning ve å løse opp 10 grm slt i 100 ml vnn. Hn vil h en løsning som er hlvprten så konsentrert. Hv må hn tilsette en opprinnelige løsningen for å få en løsning som er hlvprten så konsentrert? 50 ml vnn 100 ml vnn 5 grm slt 10 grm slt (Kjemi) S Sltsyre (HCl) løst i vnn vil frge lått lkmusppir røt. En løsning v sen ntriumhyroksi (NOH) i vnn vil frge røt lkmusppir lått. Hvis en sure og en siske løsningen som er omtlt ovenfor, lir lnet i riktig forhol, vil mn få en løsning som ikke fornrer frge på verken røt eller lått lkmusppir. Forklr hvorfor lkmusppiret ikke fornrer frge i en lnete løsningen. 20

15 (Kjemi) S Oksygen, hyrogen og vnn er stoffer. Hvilke v isse stoffene er grunnstoff? Oksygen, hyrogen og vnn Bre oksygen og hyrogen Bre oksygen Bre vnn (Kjemi) S Therese hr fått en lning v slt, sn, jernspon og små korkiter. Hun skiller lningen ve en metoe som estår v fire trinn, som vist i igrmmet. Bokstvene W, X, Y og Z står for e fire komponentene, men et gis ingen opplysning om hvilken okstv som står for hvilken komponent. Trinn 1: Bruker en mgnet W, X, Y, Z X, Y, Z W Trinn 2:Tilsetter vnn, og fjerner komponenten som flyter X, Y, Z Y, Z + vnn X Trinn 3: Filtrerer Y, Z + vnn Z + vnn Y Trinn 4: Formper vnn Z + vnn vnn Z Bestem hv hver komponent er, og skriv slt, sn, jern og kork på riktig plss neenfor: Komponent W er: Komponent X er: Komponent Y er: Komponent Z er: 21

16 (Kjemi) SP32709 En konge gv en gullsme en terning me rent metll. Hn gullsmeen om å lge en krone til hm v metllet. metllkrone metllterning Etter t gullsmeen he levert kron, så kongen nøye på en. Hn lurte på om gullsmeen kunne h rukt et nnet rent metll eller en lning v metller til å lge kron. Hn veie kron, og en he smme msse som en opprinnelige terningen, 2400 grm. Kongen vr fortstt usikker og spurte noen forskere om ikke e kunne hjelpe hm til å finne ut hv kron vr lget v. (Se også neste oppgve.) (Kjemi) S (Bygger på forrige oppgve.) Forskerne estemte seg for å smmenlikne tettheten v kron og en metllterning lik en opprinnelige terningen. Tettheten v et stoff er mssen v en prøve v stoffet iviert på volumet v prøven (tetthet = msse/volum). Forskerne fnt volumet v terningen og regnet ut tettheten ut fr t mssen (2400 g) vr kjent. Figuren neenfor viser målene som forskerne fnt. 5 m (ikke riktig målestokk) 5 m 5 m Hvor stor er tettheten v metllterningen? Svr: g/m 3 (Se også neste oppgve.) 22

17 (Fysikk) S (Bygger på forrige oppgve.) For å kunne estemme tettheten v kron måtte forskerne finne volumet v en. Følgene utstyr vr tilgjengelig for em. plstkr glsskr vnntilførsel målesyliner Beskriv en frmgngsmåte forskerne kunne ruke for å finne volumet v kron, ve å ruke noe v eller lt utstyret vist ovenfor. Du kn got tegne figurer hvis et er til hjelp. (Se også neste oppgve.) 23

18 (Fysikk) S (Bygger på forrige oppgve.) Forskerne målte volumet v kron fem gnger. De regnet ut tettheten ut fr hver volummåling. Resulttene er vist i tellen neenfor. Forsøk Volumet v kron (m 3 ) Tettheten v kron (g/m 3 ) , , , , ,06 A. Hvorfor målte forskerne volumet fem gnger? B. Forskerne rpporterte til kongen t tettheten v kron vr 12,0 g/m 3. Vis hvorn forskerne, ve å ruke måleresulttene sine, fikk enne verien for tettheten v kron. (Se også neste oppgve.) 24

19 (Kjemi) S (Bygger på forrige oppgve.) Tellen neenfor viser tetthetene til forskjellige metller. Metll Tetthet (g/m 3 ) Pltin 21,4 Gull 19,3 Sølv 10,5 Kopper 8,9 Sink 7,1 Aluminium 2,7 A. Se på tettheten u regnet ut for metllterningen. Hv vr metllterningen snnsynligvis lget v? Svr: Begrunn svret. B. Tettheten v kron le estemt til å være 12,0 g/m 3. Hv ville u sgt til kongen om hvilket metll, eller lning v metll, gullsmeen he lget kron v? 25

20 (Fysikk) S En liten lyspære holes 20 m til venstre for en kvrtisk ppplte, som igjen holes 20 m til venstre for en tvle slik figuren viser. Skyggen fr ppplt på tvl hr en sie på 10 m. Skygge Ppplte Lyspære Tvle 20 m 20 m Tvl flyttes 40 m mot høyre slik t en er 80 m fr lyspær. Hvor lng vil skyggen v ppplt på tvl li nå? 5 m 10 m 15 m 20 m (Fysikk) S Figuren viser en stvmgnet som sges opp i tre eler me en ufil. Sør S Nor N Skriv en N eller en S i hver rute på figuren for å vise hvilken pol som nnes i hver ene v en mitre elen. 26

21 (Fysikk) S Kokepunktet til vnn vrierer mellom omtrent 80 C og 100 C vhengig v høye over hvet. Hvilket v termometrene neenfor vil mest nøyktig kunne måle kokepunktet til vnn ve forskjellige høyer? A Termometer A Termometer B Termometer C Termometer D e Termometer E B C Termometre D E 27

22 (Fysikk) S Et sterinlys er plssert på et rutete unerlg forn et speil, som vist på tegningen. Ve hvilket punkt vil speililet v sterinlyset se ut til å være? A B Speil C D Punkt A Punkt B Punkt C Punkt D (Fysikk) S Fjærene 1 og 2 vr helt like. Så le fjær 1 presset litt smmen og festet. Fjær 2 le presset hrt smmen og festet. I hvilken fjær er et lgret mest engergi? Fjær 1 Fjær Begge fjærene hr smme energi. Det kommer n på hv fjærene er lget v. 28

23 (Fysikk) S En person som står i et mørkt rom og ser ut, kn tyelig se en person som står ute i gslyset. Men personen ute kn ikke se en som står inne i mørket. Hv er grunnen til ette? Det er ikke nok lys som reflekteres fr personen inne i rommet. Lysstråler kn ikke pssere gjennom et vinu to gnger. Dgslys kn ikke pssere gjennom vinuer. Sollys er ikke like intenst som nre lyskiler. (Fysikk) S Når en spiker trekkes ut v en plnke, lir spikeren vrm. Forklr hvorfor. (Fysikk) S Tegningen viser en lommelykt og tre måter tterier kn settes inn på K L M Hvorn må tteriene plsseres for t lykt skl lyse? Bre som på tegning K Bre som på tegning L Bre som på tegning M Ingen v isse måtene ville virke 29

24 (Fysikk) S Grfen viser evegelsen til en ille som går lngs en rett linje Avstn (m) Hvis illen fortsetter å evege seg me konstnt frt, hvor lng ti vil en ruke på 10 m? 4 sekuner 6 sekuner 20 sekuner 25 sekuner Ti (sekuner) 30

25 (Fysikk) S Figuren viser ni forskjellige forsøk Ulrik gjore. Vognene he forskjellig ntll klosser og hjul me ulik størrelse. Alle klossene he smme msse. Hn rukte plnken i lle forsøkene, men fornret høyen. G H I U V W X Y Z Hn ønsker å teste ut enne ieen: Jo høyere plnken er plssert, jo rskere vil vogn trille neerst på plnken. Hvilke tre forsøk ør hn smmenligne? e G, H og I I, W og Z I, V og X U, W og X H, V og Y 31

26 (Fysikk) S Bilet viser en pensel som ligger på en hylle forn et speil. Tegn ilet v penselen slik u ville sett en i speilet. Bruk rutemønsteret på hyll til hjelp. speil 32

27 (Fysikk) S Figuren til venstre viser en ll i en snor som snurres runt i en sirkel. Figuren til høyre viser sirkelnen til llen sett ovenfr. (Sett ovenfr) Etter mnge runer slippes snor når llen er ve Q. Hvilken figur viser retningen llen vil t i et snor slippes? Q Q Q Q 33

28 (Fysikk) S I et forsøk ønsket mn å finne ut hvorn lengen v en metllfjær enret seg når forskjellige msser le hengt på en. Tellen neenfor viser resulttene fr forsøket. Msse (grm) Lenge v fjær (m) Beskriv hvorn lengen v fjær enret seg når forskjellige msser le hengt på. (Fysikk) S N S Figuren ovenfor viser en kompssnål er nor- og sypol er vmerket (N og S). Den er plssert i nærheten v en mgnet som vist på figuren neenfor. N S A. Tegn kompssnål i sirkelen på figuren. Merk v norpolen (N) og sypolen (S) på nål. B. Begrunn svret ve å ruke et u hr lært om mgneter. 34

29 (Fysikk) S Et vått hånkle vil tørke når et ligger ute i sol. Hvilken prosess er et som får ette til å skje? Smelting Koking Konensering Formpning (Fysikk) S Mrit så ut v vinuet sitt en stormfull ntt. Hun så et lyn, og noen få sekuner senere hørte hun toren. Forklr hvorfor hun så lynet før hun hørte toren. (Fysikk) S En llong fylt me heliumgss lir sluppet fri og egynner å stige oppover. Hvilket v isse utsgnene forklrer est hvorfor heliumllongen eveger seg oppover? Heliumgssens tetthet er minre enn lufts tetthet. Luftmotstnen løfter llongen opp. Tyngekrften virker ikke på heliumllongen. Vinen låser llongen oppover. 35

30 S Figuren viser en solstråle som treffer et glssprisme. sollys skjerm prisme Beskriv hv mn vil se på skjermen. (Som en hjelp til å forklre svret kn u gjerne tegne på figuren.) (Geofg) S Tellen viser temperturen på et ste til forskjellige tier på gen i tre ger Mng 15 C 17 C 20 C 21 C 19 C Tirsg 15 C 15 C 15 C 5 C 4 C Onsg 8 C 10 C 14 C 14 C 13 C Når egynte et å låse en klere vin? e Mng morgen Mng ettermig Tirsg morgen Tirsg ettermig Onsg ettermig (Geofg) S De fleste unerjoriske grotter lir nnet ve t vnn virker på grnitt klkstein snstein leirskifer 36

31 (Geofg) S Fossilt rensel le nnet v vulkner restene v levene ting gsser i tmosfæren vnn stengt inne i fjell Geofg) S Tegningen viser to forskjellige fjellprtier. Fjellene på ile A er ujevne og tggete. Fjellene på ile B er gltte og vrunete. Bile A Bile B Hvilket utsgn om isse fjellene er trolig riktig? Fjellene på ile A er elst. Fjellene på ile B er elst. Fjellene er omtrent like gmle, men le nnet på forskjellige måter. Fjellene er omtrent like gmle, men ligger på hver sin sie v jor. (Geofg) S Hvilket v isse er IKKE et fossilt rennstoff? Kull Olje Ve Nturgss 37

32 (Geofg) S En liten, stri elv renner ne fr fjellet i en V-formet l. Hvis u følger elv til en renner ut på en slette, hvorn vil elv se ut smmenlignet me hvorn en så ut på vei ne fr fjellet? Omtrent lik Dypere og rskere Lngsommere og reere Rettere (Geofg) S Hv klles ergrter som er nnet ve t mterile hr flt til unnen v sjøer og hv, og er litt presset smmen og sementert? Konglomerte Vulknske Seimentære Omnnete (Geofg) S Jors tmosfære inneholer e tre gssene kronioksi, nitrogen og oksygen. I hvilken rekkefølge kn e rngeres fr en et er mest v til en et er minst v? Nitrogen, oksygen, kronioksi Nitrogen, kronioksi, oksygen Oksygen, nitrogen, kronioksi Kronioksi, oksygen, nitrogen (Geofg) S Plneten Jupiter er større enn jors måne, men ser minre ut sett fr jor. Forklr hvorfor. 38

33 (Geofg) S På krtet ovenfor er et vmerket et svrt områe klt Ilringen runt Stillehvet. I ette områet forekommer et jorskjelv og vulknsk ktivitet. Hvilken v isse lterntivene forklrer est hvorfor et er slik? Områet ligger på grensen mellom tektoniske plter. Områet ligger på grensen mellom ypt og grunt vnn. Områet ligger er hvor e største hvstrømmene møtes. Områet ligger er hvor hvtemperturen er høyest. (Geofg) S Sol er et eksempel på en komet. en plnet. en glkse. en stjerne. 39

34 (Geofg) S Tellen gir informsjon om plnetene Venus og Merkur. Gjennomsnittlig Atmosfærens Gjennomsnittlig Tien for et omløp overflte- smmensetning vstn fr sol runt sol tempertur ( C) (millioner km) (ntll ger) Venus 470 Hoveskelig kronioksi Merkur 300 Nesten ingen tmosfære Hvilken v påstnene neenfor gir en este forklringen på hvorfor overfltetemperturen på Venus er høyere enn på Merkur? Merkur sorerer minre sollys fori en nesten mngler tmosfære. Den høye prosentnelen v kronioksi i tmosfæren til Venus gir en rivhuseffekt. Sien Venus ruker lengre ti runt sol, vil plneten sorere mer vrme fr sol. Sien Merkur er nærmere sol, vil solstrålene ikke treffe så irekte. (Geofg) S D 60 N X 30 N B C Ekvtor A 30 S 60 S På verenskrtet ovenfor er et tegnet inn reegrer. Hvilket v følgene steer merket på krtet vil mest snnsynlig h smme årlige gjennomsnittstempertur som steet X? Ste A Ste B Ste C Ste D 40

35 (Geofg) S Månens form ser ut til å enre seg regelmessig i løpet v hver måne. Hvilket v lterntivene neenfor forklrer est hvorfor månens form ser ut til å enre seg? Jor roterer om sin egen kse. Månen roterer om sin egen kse. Månen går i ne runt jor. Skyer ekker for månen. (Geofg) S Vis hv en solformørkelse er ve å tegne inn månen på figuren neenfor. sol jor 41

36 (Geofg) S Figuren ovenfor viser en person som står og holer en ll på tre ulike steer på jor. Dersom personen slipper llen, vil tyngekrften føre til t llen fller. Hvilken v e følgene figurene viser hvilken retning llen vil flle på e tre forskjellige steene? (Miljølære) S En v hoveårskene til sur neør er vfll fr kjernekrftverk utslipp fr kjemisk inustri gsser fr forrenning v fossilt rensel gsser fr spryokser 42

37 (Miljølære) S Mengen v kronioksi i tmosfæren hr økt på grunn v forrenning v fossilt rennstoff. Hvilken virkning vil en økte mengen kronioksi trolig h på vår plnet? Et vrmere klim Et klere klim Lvere reltiv fuktighet Mer ozon i tmosfæren (Miljølære) S Intens husyreiting kn føre til et svært lvorlig miljøprolem. Dette prolemet er mngel på grunnvnn økt forurensing erosjon v jor sur neør (Miljølære) S Olje er et eksempel på en nturressurs som ikke er fornyr. Hvilken v e følgene er et nnet eksempel på en ikke-fornyr ressurs? Tre Sjøvnn Sollys Kull (Miljølære) S Skriv ne en grunn til t et hull i jors ozonlg kn være skelig for mennesker. 43

38 (Miljølære) S Figuren viser en går i en l hvor en emning nettopp er litt yg. Innsjø Demning Elv Går Demningen kn h åe positive og negtive virkninger på lnruket i len. A. Beskriv én positiv virkning emningen kn h på lnruket i len. B. Beskriv én negtiv virkning emningen kn h på lnruket i len. 44

39 (Miljølære) S På joroverflten er et mer vnn enn ln. Skriv ne TO grunner til t noen mennesker likevel mngler rikkevnn (Miljølære) S Sjøvnn inneholer oppløste slter og kn ikke rukes som rikkevnn. Beskriv en frmgngsmåte som kn rukes for å få en kopp me rikkevnn fr en øtte me sjøvnn. (Miljølære) S Hvilken v isse glige ktivitetene kn mest irekte ir til å reusere luftforurensingen i en y? Skru ne lynivået på TV-en Bruke iologisk nerytre mteriler Bruke offentlige trnsportmiler i steet for privtil Resirkulere ppir 45

40 (Miljølære) S Nevn én fornyr energikile, og eskriv en måte folk ruker en på. Energikile: Bruksområe: (Miljølære) S Hvilken gruppe v energikiler estår v BARE fornyre kiler? Kull, olje og nturgss Solenergi, olje og jorvrme Vin, solenergi og tievnn Nturgss, solenergi og tievnn 46