Miljøgifter i sedimenter og fisk i Mjøsa, Drammensvassdraget og Drammensfjorden. MflP. tiil

Transkript

1 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren MflP i» i tiil

2

3 Nrsk institutt fr vannfrskning RAPPRT Hvekntr Sørlansavelingen Østlansavelingen Vestlansavelingen Akvaplan-niva Pstbks 173, Kjelsås Televeien 3 Sanvikaveien 41 Nrnesber sl 4879 Grista 2312 ttesta 5005 Bergen 9296 Trsø elefn (47) Telefn (47) Telefn (47) Telefn (47) Telefn (47) elefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Telefax (47) Tittel Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 Envirnental pllutants in seients an fish fr Lake Mjøsa an the Draens River an Draensfjr, fllw-up stuies in 2004 Frfatter(e) Fjel, El. Schlabach, M. 2, Rgneru, S. 1, Kållberg, G.1 'NIVA, 2NILU Løpenr. (fr bestilling) Prsjektnr Fagråe vervåkning Unernr. Gegrafisk råe Nrge Dat Sier Pris 27 s + velegg Distribusjn Fri Trykket NIVÅ ppragsgiver(e) Statens frurensningstilsyn ppragsreferanse kntrakt nr , , (SFT) Saenrag Nivåene av utvalgte iljøgifter s brerte flaeheere (PBDE g HBCD), bisfenl A, PCB g kvikksølv har blitt unersøkt i seienter g fisk fra Mjøsa e Lågen (fra Jørstaen g til Lillehaer) g Vra (ne til Svanfssen), Draensvassraget g Inre Draensfjr. Unersøkelsen er en ppfølging av resultatene fra en større kartlegging av nye iljøgifter utført i Seientene i Lågen g Vra hae gjenngåene lave nivåer av PBDE, HBCD, PCB g kvikksølv, e unntak av stasjnen utenfr Jørstaen (Svartevjua). Her bar seientene preg av lkale frurensninger. Knsentrasj nene av PBDE i harr fra Vra (Svanfssen) var erate, ne s inikerer at vannassene her er vesentlig inre påvirket av PBDE-frurensninger enn i Mjøsa. Knsentrasjnen av PBDE i lagesil fra Mjøsa var på våtvektsbasis lag s i 2003, ens en på fettvektbasis hae økt e lag 80%. Supplerene analyser av seienter fra Draenselva g Inre Draensfjr bekreftet at nivåene av PBDE var lave øverst i vassraget (Vikersun), fr så å stige never elva g i e inre eler av fjrbassenget. Analyser av fisk fra Inre Draensfjr påviste signifikante nivåer av en fullbrerte PBDE-frbinelsen eka-bde i satlige prøver. Nivåene var gjenngåene lave, en funnene bekrefter at eka-bde kan være bitilgiengelig fr akvatiske rganiser. Fire nrske ener 1 brerte flaeheere 2- rganiske iljøgifter 3- seienter 4- fisk Fire engelske ener 1- brinate fiae retarants 2- rganic pllutants 3- seients 4- fish n LJ Nasjnalbibliteket Deptbibliteket -j&* u H-&U- Eirik Fjel Brit Lisa jkjelkvåle Nils Rar Sælthun Prsjektleer (NIVÅ) Frskningsleer Frskningsirektør ISBN

4

5 lasju: la Deptbibliteket i Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa g Draensvassraget, ppfølgene unersøkelser i 2004

6

7 rrf nedeunersøkelsen er en viereføring av arbeiet e kartlegingen av nye rganiske etfigøjlir utført i 203 (Fjel et al. 204). Målsetningen var å stuere spreningen av trerbeflaeheere i seienter g fisk kring Mjøsa g Draesvasraget g rnie Draensfjr. Unersøkelsen er utført av NIVÅ g NILU på prag av SFT. egninkatevørpnhar blit utført av NIVÅ ve Eirik Fjel, Sigur Rgneru g Gsta greblejk. Ve NIVÅ har Eirik Fjel vært prsjektleer s gså har vært ansvarlig fr egnivirksnav raprten evørprav seienter g fisk har blit analysert ve NILU uner leelse av Martin Schlabach, s gså har vært hveprsjektleer. Fr pragsgiver har saksbehanler vært Jn Fuglesta. lae invlverte takes e ete fr eres birag til prsjektet. ls7. nveber 204 iriek Fjel eeltkejsrpr NIVÅ 1

8

9 Innhl 1. Saenrag 5 2. Suary in english 6 3. Bakgrunn g frål 7 4. Materiale g eter Stasjnsbeskrivelse Prøvetakning Kjeisk analyse rganiske kpnenter (PCB, PBDE, HBCD g bisfenl A) Kvikksølv (Hg) Resultater g iskusjn, Mjøsa c Lågen g Vra Seienter Plybrerte ifenyletere (PBDE) PCB, HBCD, bisfenl Ag kvikksølv Fisk Plybrerte ifenyletere (PBDE) PCB, HBCD g kvikksølv Resultater g iskusjn, Draenselva g inre Draensfjr Plybrerte ifenyletere (PBDE) Seienter Fisk Bisfenl A Referanser 27 3

10

11 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) 1. Saenrag Et utvalg prøver av seienter g fisk fra Mjøsa, Lågen g Vra (Mjøsas hveinnløpselv g utløpselv), sat fra Draenselva g Inre Draensfjr har blitt analysert fr e t brerte flaeheere plybrerte ifenyleter g heksabrsyklekan (PBDE g HBCD), bisfenl A g kvikksølv. Unersøkelsen er en ppfølging av visse prblestillinger avekket uner fjrårets «Screening-unersøkelse» av nye iljøgifter (Fjel et al. 2004). Det priære ålet e unersøkelsen var å fastslå hvrvit et fantes lkale kiler fr PBDE-frurensninger i Mjøsas hveinnløpselv g utløpselv, sat å nærere bestee freksten av BDE-209 i fisk fra Draensfjren g ytterligere kartlegge freksten av PBDE i Draensvassraget g strannære råer i fjren. Prøvene har gså blitt analysert fr PCB g kvikksølv, a Mjøsa tiligere har vært utsatt fr betyelige frurensninger av isse iljøgiftene. Knsentrasj nene av IPBDE i seienter fra Lågen g Vra var ikke spesiellt høye (0,9-3,9 ng/g tørrvekt), g viser at et er lite sannsynlig at et finnes betyelige lkale punkttilførsler av PBDE i isse råene. Knsentrasjnen av IPBDE i harr fra Svanfssen, Vra, var lave (191 ng/g lipi), g inikerer at vannassene har såvit lave nivåer av PBDE at e lkalt pruserte bytteyra her i liten gra er påvirket av frurensningene. De høye nivåene s tiligere har blitt påvist i strørret her skyles erfr trlig at e er nevanret Mjøs-ørret eller at e har spist nevanret frurenset byttefisk (lagesil). Fr lagesil fra Mjøsa var knsentrasj nene av IPBDE på våtvektsbasis i 2004 lag på sae nivå s i 2003 (45,8 ng/g våtvekt), en på fettvektsbasis (1214 ng/g lipi) var et en ikke übetyelig økning (80%) saenliknet e fregåene år. Nivåene av PCB g kvikksølv i seientene var lave i hveløpet av Lågen g Vra. Nivåene her tilsvarte i hvesak SFTs tilstansklasse I, übetyelig frurenset. Ve Svanfssen var kvikksølvnivået i seientet iilerti ne frhøyet g tilsvarte tilstansklasse 11, erat frurenset. Utenfr Jørstaen (Svartevjua) bar seientene preg av lkal påvirkning av båe PBDE, PCB (tilstansklasse 111, arkert frurenset) g kvikksølv (klasse 111, arkert frurenset). I øvre eler av Draensvassraget viste seientprøven fra Vikersun at nivået av SPBDE var lavt, g et var ingen inikasjner på punkttilførsler av BDE-209 her. Nivåene i seient ve båthavna ve Muusøya i Draenselva var arkert frhøyet (68 ng/g tørrvekt), g bar preg av tilførsler av BDE-209. Nivået av ZPBDE i prøven fra Gilhusbukta i Draensfjren (6,9 ng/g tørrvekt) skilte seg ikke ut fra e tiligere prøvene fra et innerste fjrrået, g viser at hele ette rået er påvirket av PBDE-frurensninger. I all unersøkt fisk fra Inre Draensfjr (abbr, veerbuk, ørret, skrubbe, trsk g sil) ble et påvist frekst av BDE-209. Anelene var generelt lave (0,05-0,35 ng/g våtvekt, 0,1-20% av IPBDE), en er i verensteelse e nyere frskning s viser at BDE-209 kan være bitilgjengelig. 5

12 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) 2. Suary in english Saples f seients an fish fr the water syste arun lake Mjøsa (Nrway's largest lake), an fr the river Draenselva an Draens Fjr have been analyze fr the tw brinate flae retarants plybrinate iphenylether (PBDE) an hexabr cyclecane (HBCD), bisphenl A an ercury. The prject is a fllw-up stuy f a screening stuy n the ccurrence f nvel cntainants in Nrway (Fjel et al. 2004). The ain bjectives with this prject were: t search fr pssible lcal surces f PBDE cntainatins in the inlet an utlet rivers f Lake Mjøsa (Lågen an Vra), t eterine the cncentratins f BDE-209 in fish fr the Draens Fjr, an t ake a further survey f the ccurrence f PBDE in the river Draenselva an at the near-shre areas f the Draens Fjr. The saples fr Lake Mjøsa area have als been analyze fr PCBs an ercury because the lake have previusly receive significant aunts f these cntainants. The cncentratins f IPBDE in seients fr the rivers Lågen an Vra were rather lw ( ng/g ry weight) an shw that there st likely are n significant lcal surces f PBDE in these river segents. The cncentratin f IPBDE in Grayling (Thyallus thyallus) wnstrea the waterfall Svanfss in the river Vra was lw (191 ng/g lipi). This inicates that the lcal ischarges f PBDEs t lake Mjøsa nly have inr effects n the PBDE cntainatin f the lcal f web in the utlet river. The high levels f PBDEs in large piscivrus Brwn Trut (Sal trutta) in the river Vra are therefre prbably ue t wnstrea igratin f cntainate Brwn Trut fr Lake Mjøsa - r by igratin f cntainate prey fish (Venace, Cregnus albula). The cncentratin f IPBDE in a saple f Venace fr Lake Mjøsa, fishe in 2004, was 45.8 ng/g wet weight. This is abut the sae cncentratin as in Hwever, nralize t the aunt lipis in the saple the cncentratin was 1214 ng/g lipi, which is an increase f abut 80% cpare t last year. The cncentratins f PCBs an ercury in the seients f the rivers Lågen an Vra were in general lw, except fr lcal elevatins in a saple fr the area f Jørstaen (a sall village an ilitary cap with rainages t the river Lågen). The seient saple taken at the upper part f the river Draenselva shwe n lcal cntainatins f PBDEs. A saple utsie a arina further wnstrea (Muusøya, clse f the city f Draen) shwe significantly elevate cncentratins (IPBDE: 68 ng/g ry weight) with a high percentage f BDE-209. The PBDE cncentratins in a saple fr the inustrial area at Gilhusen in the Draens Fjr was nt istinctly ifferent fr earlier saples fr the inner basin f the fjr, an shws that the whle area is affecte by PBDE cntainatins. In all the fish saples fr the inner Draesfjr was BDE-209 etecte. The cncentratins were in general lw ( ng/g wet weight, % f ZPBDE), but the results are in accrance with new knwlege abut BDE-209 as a biavailable substance. 6

13 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) 3. Bakgrunn g frål Det ble i 2003 gjennført en kartlegging av utvalgte rganiske iljøgifter i akvatisk iljø i Nrge (Fjel et al. 2004). Denne unersøkelsen fkuserte blant annet særlig på utbreelsen av brerte flaeheere i Mjøsa g i Draensvassraget e Inre Draensfjr. I Mjøsa ble et påvist betyelige frurensninger av flaeheerene av typen plybrerte ifenyletere (PBDE). Knsentrasj nene i fisken herfrå er blant e høyest registrerte internasjnalt. Analyser av seienter viste at frurensingene trlig hae sin kile i Lillehaerrået, en et var behv fr e sikkerhet å kunne fastslå hvrvit et gså eksisterte kiler fr PBDE i nere eler av Lågen g i Vra. Det har erfr blitt tatt supplerene prøver av seienter g fisk fr å unersøke ette nærere. Det har gså blitt analysert prøver av lagesil fra Mjøsa s et le i å bygge pp en tisserie av PBDE knsentrasjnene i fisk. Prøvene har gså blitt analysert fr PCB g kvikksølv, a Mjøsa tiligere har vært utsatt fr betyelige frurensninger av isse iljøgiftene. Fr Draensfjren g Draenselva var et et behv fr å stuere nærere saensetningen av PBDE-frurensningene, els fri nen resultater inikerte at fisken i fjren hae tatt pp frbinelsen eka-bde (BDE-209) - s vanligvis har blitt ansett s relativt lite bitilgjengelig. Det var g et behv fr ytterligere analyser av seienter, els fr å rette pp en analyse av en prøve s vi istenkte ikke var representativ eller kntainert, sat å kpleentere fjrårets unersøkelsen ve å inkluere seienter fra nen stasjner s ikke var blitt analysert på grunn av ressurssangel. Det ble erfr salet inn g analysert nye prøver av fisk g seienter fra Draenfj ren g Draenselva. Prøvene har gså blitt analysert fr flaeheer av typen HBCD sat fr frbinelsen bisfenl A. Dette er analyser s har felles prøvepparbeielse e PBDE g s et erfr er lite ressurskrevene å analysere satiig e PBDE. De inngikk gså i kartleggingen av nye iljøgifter i 2003 (Fjel et a1.2004), slik at e kpleenterer ette prøveaterialet. 7

14 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) 4. Materiale g eter 4.1 Stasjnsbeskrivelse Årets unersøkelse fatter i alt 6 seientprøver g 2 fiskeprøver fra Mjøs-rået (Mjøsa, Lågen g Vra), sat 3 seientprøver g 7 fiskeprøver fra Draensvassraget/fjren. I Tabell 1 har vi gitt en nærere beskrivelse av stasjnene, ppgitt eres krinater, sat reegjrt fr e ulike prøvetypene. Vi har her gså lagt inn stasjnene fra fjrårets screeningunersøkelse (Fjel et al. 2004) slik at kuentasjnen kring unersøkelsene finnes salet. Figur 1. Kart ver prøvetakningsstasjnene i Mjøsa, Lågen g Vra. Ientifikasjnsken e tilknyttee kartkrinaterfinnes i Tabell 1. 8

15 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) Figur 2. Kart ver prøvetakningsstasjnene i Draenselva g Draensfjren. Ientifikasjnsken e tilknyttee kartkrinaterfinnes i Tabell 1. Tabell 1. Prøvetakningsstasjner: angivelse av respektive ientifikasjnsker, beliggenhet, kartkrinater g prøvetyper. Ientifikasjnsken er benyttet i kartene i Figur 1 g 2. Stasjnene prøvetattfr enne unersøkelsen er vist i uthevet skrift, e anre inngår i un 'ersø, 'sen ti, Stasjn Stasjns- UTM UTM UTM Hveråe ID navn Stesangivelse Prøvetype sne ØV NS LS-1 Lsna Lsna(Lågen) Sør fr Brual Seient; Fisk LÅG-4 Jørstaen Lågen Svartevjua Seient LAG-3 Kastru Lågen Mell Kastru g Seient Strvllen LAG-2 Håveen Lågen Bukt sørøst fr Seient Håveen LÅG-1 Men Lågen Nr fr Mesnas Seient MLI-1 Lillehaer St. 1 Mjøsa utløp Utenfr Lillehaer Seient RA MLI-2 Lillehaer St. 2 Mjøsa Utenfr Vingr kirke Seient MLI-3 Lillehaer St. 3 Mjøsa Seient MGJ-1 Gjøvik St. 1 Mjøsa Realen Seient MGJ-2 MGJ-3 MGJ-4 MFU-1 MFU-2 Gjøvik St. 2 Gjøvik St. 3 Gjøvik St. 4 Furnesfj. St. 1 Furnesfj. St. 2 Mjøsa Mjøsa Mjøsa Mjøsa Mjøsa Gjøvik, Rabek Bruunal Mitparti Seient Seient Seient Seient Seient MFU-3 Furnesfj St. 3 Mjøsa Nere el Seient MHA-1 Haar St. 1 Mjøsa Utenfr Haar Seient MHA-2 MT-1 MMI-1 VR-1 Haar St. 2 Ttenvika Minnesun Vra Mjøsa Mjøsa Mjøsa Vra Utenfr HIAS Skreia Sy fr jernbanebrua Svanfssen Seient Seient Seient Seient, Fisk VR-2 Vra Vra Eisvll Seient MJØ-F MLI-F MGJ-F MFU-F Mjøsa Lillehaer Gjøvik Furnesfjren Mjøsa Mjøsa Mjøsa Mjøsa ubestet Lillehaer, syøst Gjøvik, nr ubestet Fisk Fisk Fisk Fisk DRE-7 Draenselva St. Draenselva Vikersun Seient DRE-6 Draenselva St. Draenselva Hkksun Seient DRE-5 Draenselva St. Draenselva Lselva, utløp v. Seient DRE-4 5 Steinberg Draenselva St. Draenselva Mjønalen Seient

16 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) Stasjn ID Stasjnsnavn Hveråe Stesangivelse Prøvetype DRE-3 Draenselva St. Draenselva Langesøya Seient DRE-2.1 Draenselva St. Draenselva Draen by, Seient Plitihuset DRE-2.2 Draenselva st. Draenselva Muusøya Seient DRE-1 Draenselva St. Draenselva Draen by, Seient jernbanebrua sy DRF-2 Draensfj. St. 2 Inre Lierstrana, Seient Draensfjr Lierterinalen DRF-3 Draensfj. St. 3 Inre Lierstrana, H. Teigen, Seient DRF-4 Draensfjr kaianlegg Draensfj. St. 4 Inre Tangen, flytekk Seient Draensfjr DRF-5 Draensfj. St. 5 Inre Gilhusen, t Seient Draensfjr Lierstrana UTM sne UTM ØV UTM NS 4.2 Prøvetaknin Seientprøvene ble hentet e en ifisert Kajak-Brinkhurst seientkjernehenter. Stasjnsangivelse, prøvetakningsat g vannybe er gitt i Tabell 2. Fra hver stasjn ble et tatt 5 prøver av et øvre 0-2 c seientsjikt. De blanee prøvene fra hver stasjn ble ppbevart på gløee glass, frseglet e gløet aluiniusflie. Prøvene ble ppbevart ørkt g kjølig (4 C) fra til e ble verført til NILUs labratriu fr analyse. T av prøvene fra Draen var arkiverte prøver hentet i All fisk ble frsset ne etter innfanging g ble sent til NIVÅ hvr en ble ppbevart i ypfryser (-18 C) inntil uttak av vevsprøver. Materialet er beskrevet i Tabell 3. Uner prøvepparbeielsen ve NIVÅ ble fisken ålt g vei, g strukturer til alersbesteelse ble issekert ut. Uner kntrllerte, ukntainerte frhl ble et tatt ut prøver fr viere analyser. Prøvene best av hel, hgenisert fisk s var tøt fr age- g tarinnhl, eventuelt skinn- g beinfrie prøver av skjelettuskulaturen (uskelfilet) eller leverprøver. Det ble preparert blanprøver av est ulig janstre inivier. Det ble tilstrebet at hver blanprøve skulle bestå av lag inivier, en fr visse grupper var et ikke praktisk gjennførbart å skaffe tilveie et så strt ateriale. Blanprøvene ble lagret på gløee glass, frseglet e gløet aluiniusflie. Alle prøvene ble ppbevart i fryser ve -18 Cinntil e ble sent til NILUs labratriu fr analyse. Tabell 2. Seientprøverfra Mjøsa e Lågen g Vra, Draenselva g Inre Draensfjr. Stasjnene e nye analyser, utført i 2004, er arkert e uthevet skrift. De øvrige stasjnene inngår i screening-unersøkelsen fra 2003 (Fjel et al. 2004). Lkalitet Stasjnsnavn Prøveat Vannybe, Lsna (Lågen) Lsna Lågen Jørstaen Lågen Kastru Lågen Håveen ,2 Lågen Men ,5 Mjøsa Lillehaer St Mjøsa Lillehaer St Mjøsa Lillehaer St Mjøsa Gjøvik St Mjøsa Gjøvik St Mjøsa Gjøvik St Mjøsa Gjøvik St Mjøsa Ttenvika

17 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) Lkalitet Stasjnsnavn Prøveat Vannybe, Mjøsa Furnesfj. St Mjøsa Furnesfj. St Mjøsa Furnesfj St Mjøsa Haar St Mjøsa Haar St Mjøsa Minnesun Vra Eisvll ,5 Vra Svanfssen Draenselva Jernbanebrua ,5 Draenselva Plitihuset Draenselva Muusøya ,5 Draenselva Langesøya Draenselva Mjønalen Draenselva Lselva Draenselva Hkksun Draenselva Vikersun Draenselva Vikersun Draensfjren Hvebasseng Draensfjren Lierterinalen ,5 Draensfjren Gilhusen Draensfjren Teigen kaianlegg ,5 Draensfjren Tangen flytekk Tabell 3. Fiskfra Mjøsa, Lsna, Vra g Øyeren; beskrivelse av prøveaterialet. Anfallet fisk prøvene er basert på, sat ilere lenge g vekt e stanaravvik (SD) er ppgitt. Nytt aterialet er arkert e uthevet skrift, et øvrige er hentetfra Fjel et al Lenge, c Vekt, Stasjn Art Prøveateriale Fangstar Antall iel SD iel SD Lsna Lake Helkrpp ,2 4, Lillehaer' Lake Helkrpp ,8 5, Furnesfjren Abbr Helkrpp ,7 4, Furnesfjren Gjee Muskel ,2 2, Gjøvik Gjee Helkrpp ,0 10, Gjøvik Abbr Helkrpp ,6 2, Mjøsa Krøkle Helkrpp ,5 0,5 10,3 1,3 Mjøsa Lagesil Muskel ,2 0,6 50,4 4,5 Mjøsa Lagesil Muskel ,8 0,5 33,9 2,8 Mjøsa Lagesil Muskel ,9 0,6 31,0 3,4 Mjøsa Lagesil Muskel ,7 0,7 34,5 3,5 Mjøsa Lagesil Muskel ,7 0,9 47,3 6,0 Mjøsa Lagesil Muskel ,3 53,8 Mjøsa Lagesil Muskel ,6 0,4 57,1 4,6 Mjøsa Lagesil Muskel ,7 0,6 60,3 7,1 Mjøsa Lagesil Muskel ,2 0,7 60,6 5,1 Mjøsa Ørret Muskel ,0 6, Mjøsa* Ørret Muskel ,7 9, Mjøsa Ørret Muskel ,0 3, Vra Ørret Muskel ,2 12, Vra Ørret Muskel ,5 5, Vra Harr Muskel ,4 3, Øyeren Abbr Helkrpp ,1 3, Øyeren Gjee Helkrpp ,6 6, Draenselva, unning Veerbuk Muskel ,4 2, Gilhusen Veerbuk Muskel ,8 0, Gilhusen Abbr Muskel ,9 3, Gilhusen Ørret uskel ,1 10, Gilhusen Skrubbe Lever ,9 5,

18 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) Lenge, c Vekt, g Stasjn Art Prøveateriale Fangstar Antall iel SD iel SD Inre Draensfj Inre Draensfj Trsk Sil Lever Muskel ,2 28,0 10,1 0, Dette er supplerene prøver, innsalet g analysert uner et prsjekt finansiert av Nrges Frskningsrå. 4.3 Kjeisk analyse Analyseetene s ble benyttet i ette prsjektet er e sae s ble brukt fr fjrårets screening-unersøkelse (Fjel et al. 2004) rganiske kpnenter (PCB, PBDE, HBCD g bisfenl A) pparbeielse Prøvepparbeielse g analyse ble gjennført etter internstanareten. Det betyr at til alle prøvetyper ble et tilsatt et sett av relevante internstanarer fr å kntrllere utbytte av ekstraksjn g pparbeielse. De sae frbinelser ble senere benyttet s intern stanar ve kvantifiseringen. Dette efører at prøveresultatene autatisk blir krrigert fr eventuelle tap uner ekstraksjn g pparbeielse. Etter ekstraksjn ble prøvene renset vha. gelpereasjnskratgrafi g/eller svvelsyrebehanling. Delekstraktet s skulle analyseres.h.t. bisfenl A ble tatt av før syrebehanling g erivatisert. Før kvantifisering ble ekstraktet ppknsentrert g tilsatt gjenvinningsstanar. Kvantifisering Besteelse av PCB, PBDE g erivatisert bisfenl A ble utført ve hjelp av gasskratgrafi kbinert e assespektretri (GC/MS). Besteelse av HBCD ble utført ve hjelp av væskekratgrafi kbinert e assespektretri (LC/MS). Analysekvaliteten g analyseusikkerheten blir testet ve hjelp av eltakelse i inter kalibreringer. I 2002 har NILUs labratriu eltatt i t relevante interkalibreringer. Resultatene av saenligningen kan betegnes s eget ge tatt i betraktning av at eten hs alle eltakere frtsatt er i utviklingsfasen. Det estieres at åleusikkerheten (95 % knftensintervall) fr PCB ligger runt 25 %. Fr PBDE ligger et ell 30 g 40 %. Analyseresultater fr HBCD å betraktes s seikvantitative Kvikksølv (Hg) ppslutning ve bruk av ikrbølgevn En prøveenge lik 0.5 g veies inn i en TFM-behler g tilsettes en blaning av supra pure HN3 g H202. Prøvene ppsluttes uner trykk ve 180 C. I tillegg ppsluttes ett referanseateriale g t blinprøver. Etter ppslutning verføres prøver, blinprøver g referanseateriale til syrevaskee prøverør g frtynnes. Besteelse av Hg ve bruk av kalap at flurescens spektrftetri (CV-AFS) 25 l ekstrakt fra prøve, blinprøver g referanseateriale verføres til prøverør s er frbehanlet e BrCl g frtynnes til 50 l. Hvert ekstrakt blir tilsatt BrCl fr å anne alle Hg-frbinelser til vannløselige specier s lett kan reuseres til eleentert Hg e SnCb. Etter reuksjn skilles Hg(0) fra væskeløsning i en faseseparatr, ppknsentreres på gullfelle før eteksjn ve bruk av et atflurecensspektrfteter. 12

19 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) 5. Resultater g iskusjn, Mjøsa e Lågen g Vra 5.1 Seienter Plybrerte ifenyletere (PBDE) Knsentrasj nene av PBDE i e nye prøvene fra Lågen g Lsna var gjenngåene lave, e unntak av prøven fra stasjnen Men i Lågen s hae en avvikene høy knsentrasjn av kngeneren BDE-209 (52 ng/g tørrevekt). Nivået er såvit høyt at stasjnen bør prøvetas på nytt fr å avklare ette er et representativt nivå, eventuelt aterialet har blitt kntainert uner prøvetakning eller analyse. Vi vil erfr ikke behanle ette resultatet viere i enne rapprten. Ve e øvrige nye prøvetakningsstasj nene varierte knsentrasjnen av XPBDE ell 0,9-3,9 ng/g tørrvekt (Tabell 4) eller ng/g TC, nralisert t engen rganisk karbn. Nivåene i Lågen viste ingen tegn til betyelige punkttilførsler av PBDE, slik s fr prøvene fra Lillehaerrået ve Mjøsa. Ne frhøyee verier av BDE-209 (3,9 ng/g tørrvekt eller 43 ng/g TC) ve stasjnen ve Jørstaen (Svartevjua) kan iilerti tye på en viss påvirkning fra Jørsta-rået. Nivåene av SPBDE ve Minnesun g Svanfssen i Vra (2,6 g 1,3 ng/g tørrvekt, 219 g 126 ng/g TC) lå i sae knsentrasjnsråe s e inre frurensee stasjnene i Mjøsa. Dette inikerer at et ikke finner ste nen vesentlige punktutslipp av PBDE ell Minnesun g Svanfssen i Vra. Figur 3. Knsentrasjner av plybrerte ifenyletere (PBDE) i innsjøseienter i Lsna, Lågen (L), Mjøsa g Vra (V). Knsentrasjnene er nralisert t engen rganisk karbn (TC) i prøvene (ng/g TC). bservasjner lavere enn eteksjnsgrensen er satt lik halve enne. Nye analyser utført i 2004 er arkert e uthevet skrift, e øvrige erfra Fjel et al

20 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) Tabell 4. Knsentrasjn av su plybrerte ifenyletere s IPBDE (ng/g tørrvekt g ng/g TC) g av e enkelte kngenerene (tørrvekt) i seienterfra Lsna, Lågen (L), Mjøsa g Vra (V). Knsentrasjnene av rganisk karbn (TC) i prøvene er gså ppgitt. Fr beregning av IPBDE har bservasjner uner eteksjnsgrensen blitt byttet ut e halve enne. Nye prøverfra 2004 er arkert e uthevet skrift, e øvrige erfra 2003 (Fjel et al. 2004). ZPBDE PBDE, ng/g t.v. stasjnsnavn TC ng/g ng/g gggggggggggg 11 fl ti.v. v i TC. \*/\s irnrn i i i i i i i i i i i My N>-Pk-P».->Jc-'--'--L -'-'--i r 00-vjc^jc-^uaiui C/g + C 00 c & c c.sna Ib.b" 0,4 <u,ul u,ua <U,U1 rsta. (L) 50,1 3,9 77 <0,01 0,24 0,02 tastru (L) 27,6 0,9 31 <0,01 0,13 <0,01 låveen (L) 322 1,6 47 «0,01 0,13 <0,01 /len (L) 31,4 53, <0,01 0,84 0,04.illeha. St. 1 30,3 22, ,07 4,14 0,55 illeha. St. 2 36,8 22, ,06 3,55 0,61.illeha. St. 3 35,7 27, ,05 4,36 0,51 ajøvik St. 1 35,5 12, ,02 0,77 0,07 ijøvik St. 2 58,9 8, ,01 0,58 0,04 Sjøvik St. 3 45,6 14, ,01 0,61 0,03 ajøvik St. 4 26,6 3,9 144 <0,01 0,17 0,03 tenvika 45,6 4,36 95,7 0,01 0,30 0,04 :urnesfj. St.1 56,1 3,5 63 0,02 0,67 0,07 :urnesfj. St. 2 55,1 6, ,03 0,89 0,07 :urnesfj. St. 3 47,3 3,7 79 0,02 0,52 0,03 laar St. 1 65,5 3,4 52 0,02 0,54 0,04 iaar St. 2 23,6 2,0 90 <0,01 0,06 0,01 Minnesun 5,8 0,6 111 <0,01 0,05 <0,01 Isvll (V) 11,8 2,6 219 <0,01 0,18 0,01 >vanfss (V) 10,4 1,3 126 <0,01 0,10 <0,01 <0,01 0,03 0,02 «30,01 «30,01 «30,01 <0,01 «0,01 0,23 «30,01 0,20 0,05 «30,01 «30,01 0,02 «30,01 «30,01 3,29 <0,01 0,14 0,04 <0,01 «30,01 0,01 «30,01 «30,01 0,51 «30,01 0,10 0,04 <30,01 «30,01 «30,01 «30,01 «30,01 1,24 «30,01 0,50 0,15 «30,01 «30,01 0,04 0,04 0,02 52,13 «30,01 8,03 1,70 0,06 0,15 1,03 0,85 0,05 5,95 «30,01 6,61 1,44 «30,01 0,15 0,96 0,78 0,04 8,30 <0,01 7,51 1,78 «30,02 0,13 1,16 0,98 0,09 10,37 «30,01 0,76 0,10 «30,01 «30,02 0,13 0,17 0,02 10,59 «30,01 1,35 0,30 <0,01 <0,03 0,17 0,16 0,03 5,58 <0,01 1,20 0,31 0,01 «30,01 0,17 0,16 0,03 11,44 «30,01 0,20 0,06 «30,01 «30,01 0,03 0,03 0,01 3,30 «30,01 0,28 0,08 <0,01 «30,01 0,03 0,04 0,01 3,57 «30,01 0,63 0,18 «30,01 «30,02 0,06 0,08 0,04 1,75 «30,01 0,74 0,25 0,01 «30,02 0,10 0,11 0,02 3,76 «30,01 0,36 0,15 <0,01 «30,01 0,05 0,07 0,02 2,48 «30,01 0,61 0,16 <0,01 «30,01 0,08 0,07 0,02 1,83 «30,01 0,05 «30,01 «33,01 «30,01 «30,01 <0,01 «30,01 1,96 «30,01 0,04 «30,01 0,01 «30,01 <0,01 <0,01 0,03 0,47 «30,01 0,25 0,05 «30,01 «30,01 0,03 0,02 0,02 2,00 «30,01 0,10 0,02 «30,01 «30,01 0,01 «30,01 «30,01 1,05 14

21 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) PCB, HBCD, bisfenl Ag kvikksølv Knsentrasjnen av ZPCB ve stasjnene i Vra varierte ell 2,90-58,08 ng/g tørrvekt (Tabell 5). Høyeste knsentrasjn ble funnet i Svartevjua, s er stasjnen utenfr Jørstaen. Dette nivået (58,08 ng/g tørrvekt) tilsvarer tilstansklasse 111, arkert frurenset i SFTs syste fr klassifisering av iljøkvalitet (SFT 1997a). Dette er iilerti en frhlsvis lang evje s er påvirket av lkale tilførsler fra rået kring Jørstaen, g nivået her er erfr ikke representativt fr hveløpet. Ve e øvrige stasjnene i hveløpet av Lågen var nivåene arkert lavere: 2,90-7,82 ng/g tørrvekt. Fr SPCB7 (suen av syv vanlig frekene kngenerer) var knsentrasjnen utenfr Jørstaen 20,01 ng/g tørrvekt, ne s tilsvarer tilstansklasse 11, erat frurenset i SFTs syste fr klassifisering av iljøkvalitet (SFT 1997a). Fr e øvrige seientene fra Lågen varierte knsentrasjnen av EPCB7 ell 0,99-1,88 ng/g tørrvekt, vs. innenfr tilstansklasse I, übetyelig- litefrurenset. De t seientprøvene fra Vra hae g et lavt innhl av PCB. Knsentrasj nene av SPCB ve Eisvll g Svanfss var henhlsvis 2,58 g 3,24 ng/g tørrvekt, fr XPCB7 var knsentrasj nene henhlsvis 0,87 g 1,13 ng/g tørrstff. Dette tilsvarer tilstansklasse I, übetyelig- litefrurenset i SFTs klassifikasjnssyste. Fr kvikksølv varierte nivåene i Lågen ell 1,66-0,09 g/kg tørrvekt. Høyeste knsentrasjn ble funnet i Svartevjua, utenfr Jørstaen, g nivået her tilsvarer tilstansklasse 111, arkertfrurenset i henhl til SFTs kriterier fr ferskvann (SFT 1997b) De øvrige seientene fra Lågen hae lave nivåer: 0,092-0,126 g/kg tørrvekt, ne s tilsvarer tilstansklasse I, übetyeligfrurenset. I Vra var knsentrasjnen av kvikksølv ve Eisvll g Svanfss henhlsvis 0,110 g/kg tørrvekt {tilstansklasse I, übetyeligfrurenset) g 0,453 g/kg tørrvekt (tilstansklasse 11, eratfrurenset). Ut fra isse resultatene synes et klart at seientene i nere eler av Lågen (hveløpet) g Vra ne til Svanfss er übetyelig påvirket av PCB-frurensninger g übetyelig til erat frurenset av kvikksølv. Stasjnen utenfr Jørstaen bar erit tyelig preg av lkale tilførsler av båe PCB g kvikksølv. Knsentrasj nene av SHBCD (tre iserer) var lave i alle prøvene g varierte ell 0,26-1,66 ng/g tørrvekt. Dette er lag sae nivåene s tiligere er rapprtert fra Mjøsa (Fjel et al 2004), g viser at et ikke er nen betyelige lkale tilførseler i isse eiene av vassraget. 15

22 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) Tabell 5. Knsentrasjnene av PCB, bisfenl A, HBCD g kvikksølv i seientene fra Lågen (L) g Vra (V). Knsentrasjnen av ttalt rganisk karbn (TC) er gså gitt. Prøvene er tatt i Frbinelse enhet Jørstaen (L) Kastru (L) Håveen (L) Men (L) Eisvll (V) Svanfss (V) TC ug/g 50,10 27,60 32,60 31,40 11,80 10,40 PCB-18 ng/g t.v. 0,10 0,03 0,03 0,03 0,03 0,03 PCB-28 II 0,55 0,10 0,05 0,06 0,07 0,06 PCB-31 il 0,25 0,07 0,04 0,04 0,05 0,04 PCB-33 il 0,12 0,05 0,03 0,03 0,03 0,03 PCB-37 0,41 0,06 0,02 0,04 0,04 0,02 Su-TriCB 1,78 0,43 0,25 0,28 0,29 0,25 PCB-47 0,21 0,02 0,04 0,04 0,04 0,03 PCB-52 0,90 0,09 0,32 0,15 0,08 0,07 PCB-66 M 0,92 0,05 0,08 0,08 0,07 0,05 PCB-74 0,45 0,03 0,05 0,04 0,04 0,02 Su-TetCB 5,19 0,40 0,94 0,63 0,48 0,35 PCB-99 0,92 0,06 0,18 0,10 0,04 0,04 PCB-101 il 3,30 0,18 0,62 0,33 0,15 0,22 PCB-105 1,08 0,05 0,19 0,10 0,04 0,03 PCB-114 0,05 <0,01 0,01 <0,01 <0,01 <0,01 PCB-118 2,62 0,13 0,50 0,27 0,12 0,11 PCB-122 0,02 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 PCB-123 0,04 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Su-PenCB 15,54 0,78 3,00 1,51 0,62 0,71 PCB-128 0,93 0,03 0,13 0,08 0,03 0,04 PCB-138 4,60 0,19 0,54 0,40 0,16 0,23 PCB-141 1,11 0,04 0,11 0,09 0,04 0,07 PCB-149 3,77 0,15 0,39 0,32 0,15 0,24 PCB-153 5,15 0,21 0,57 0,44 0,20 0,31 PCB-156 0,51 0,02 0,07 0,04 0,02 0,02 PCB-157 0,07 <0,01 0,01 <0,01 <0,01 <0,01 PCB-167 0,21 <0,01 0,03 0,02 <0,01 0,01 Su-HexCB 24,73 0,99 2,87 2,16 0,87 1,43 PCB-170 1,33 0,04 0,09 0,10 0,04 0,06 PCB-180 2,89 0,09 0,19 0,23 0,09 0,13 PCB-183 0,59 0,02 0,04 0,05 0,02 0,03 PCB-187 1,33 0,05 0,10 0,11 0,05 0,07 PCB-189 0,05 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Su-HepCB 10,23 0,26 0,70 0,76 0,28 0,47 PCB-194 0,40 0,01 0,03 0,04 0,01 <0,01 PCB-206 0,15 <0,01 0,02 0,03 <0,01 <0,01 PCB-209 0,06 0,02 0,02 0,02 0,02 <0,01 PCB-7 20,01 0,99 2,79 1,88 0,87 1,13 Su PCB 58,08 2,90 7,82 5,42 2,58 3,24 Su PBDE 3,9 0,9 1,6 53,6 2,6 1,3 bisphenl A 16,4 19,8 50,5 49,0 35,8 9,3 c-hbcd 0,18 0,13 0,13 0,79 0,25 0,09 (3-HBCD 0,09 0,05 0,01 0,15 0,04 0,07 Y-HBCD 0,31 0,25 0,12 0,62 0,65 0,12 kvikksølv g/kg t.v. 1,663 0,092 0,090 0,126 0,110 0,453 16

23 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) 5.2 Fisk Plybrerte ifenyletere (PBDE) Nivåene av XPBDE i e t nye fiskeprøvene fra Mjøsa (lagesil) g Vra (harr) var henhlsvis 45,8 g 3,7 ng/g våtvekt eller 2179 g 191 ng/g lipi (Tabell 6 g Figur 4). Fr lagesil er knsentrasj nene på våtvektsbasis lag på sae nivå s i 2003, en på fettvektsbasis (1214 ng/g våtvekt) er et en ikke übetyelig økning. Nå var fettinnhlet i fisken fra 2004 lavere enn i fisken fra 2003 (2,1% vs. 4,1%), ne s kan ha biratt til et høyere nivået på fettvektsbasis. Knsentrasj nene i fiskens fettvev ansees vanligvis å stå i likevekt e nivåene i iljøet, en når fettinnhlet i fisken synker vil et ta en viss ti før en ny likevektstillstan inntreffer (setningen av fett kan skje raskere enn utskillelsen av rganiske persistente iljøgifter. Fr et eksepel, se Jørgensen et al., 2002). Så lenge vi ikke har nen g ynaisk ell fr setningen av PBDE i fisk kan vi erfr ikke knkluere entyig hvrvit en økte knsentrasjnen på fettvektsbasis reflekterer at nivåene i næringskjeen øker slik s Figur 5 inikerer. Knsentrasjnen i harr fra Svanfssen var frhlsvis lav saenliknet e nivåene av lagesil g krøkle i Mjøsa. Harr ble inkluert i enne unersøkelsen a et var et ønske å kartlegge nivåene i stasjnær fisk s ernærer seg på hvirvelløse yr (insekter, krepsyr g bløtyr). Bakgrunnen fr ette var at et tiligere var påvist svært høye nivåer av PBDE i str ørret fra Svanfssen (Fjel et al. 2004), ne s kunne skyles at vannassene i Vra var så påvirket av frurensninger at et lkalt skjer en biagnifisering av PBDE i et akvatiske safunnet. De lave nivåene i harren viser at et ikke skjer nen tilsvarene arkant biagnifisering av PBDE i e lkale næringskjeene i enne elen av Vra, ne s gså er i sasvar e e erate knsentrasj nene av PBDE i seientene. De høye nivåene i ørreten kan erfr skyles at e var nevanret Mjøs-ørret eller ørret s spiste frurenset nevanret byttefisk s lagesil. Tabell 6. Plybrerte ifenyletere (PBDE, ng/g våtvekt) i fiskfra Mjøsa, Lsna, Vra g Øyeren. Knsentrasjnene av e vanligstfrekene kngenerene g av IPBDE {alle ålte kngenerer). Gjennsnittsvekt av fisken i hver prøve g fettprsent er ppgitt. Prøvene var blanprøver av hel hgenisertfisk eller av uskelfilet (). Fr beregning av SPBDE er bservasjner uner eteksjnsgrensen satt lik halve enne. De nye analysene er erket efangstaret 2004, e øvrige erfra 2003 (Fjel et al. 2004) Lkalitet Prøve Gj. vekt, kg Fett % D D r DD -sl 3? +j r c c D D D l c D l D r c M "0 D a Lsna Lake 0,7 4,92 0,07 0,81 0,1 0,94 0,19 0,09 0,06 0,09 2,37 Lillehaer Lake 1,5 4,48 1,69 339,4 356,45 203,48 35,7 44,8 982,6 Gjøvik Abbr 0,2 2,4 0,57 101,53 7,99 66,14 54,81 12,96 15,34 0,08 261,23 Gjøvik Gjee 1,8 2,94 0,64 111,63 9,11 84,56 52,01 13,47 16,39 0,29 289,83 Furnesfj. Abbr 0,3 2,64 0,31 59,83 5,77 41,29 26,75 6,69 8,55 0,04 150,13 Furnesfj. Gjee, 2,1 0,53 0,09 17,6 1,55 9,82 6,56 1,47 1,82 0,05 39,3 Mjøsa Ørret, 0,3 1,26 0,21 34,65 1,64 13,68 15,26 3,06 4,19 0,02 73,15 Mjøsa Ørret, 3,5 5,81 0,73 133,32 107,15 47,1 13,78 14,91 316,99 Mjøsa Ørret, 10,2 9,75 0,87 129,89 16,57 126,95 54,31 15,35 17,39 0,13 363,33 Mjøsa Krøkle 0,01 2,34 0,42 13,56 2,9 9,29 21,86 3,88 4,9 0,06 56,94 Mjøsa Lagesil, (2003) 0,06 4,1 0,15 17,3 2,03 20,53 5,7 1,72 1,92 0,27 49,79

24 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) r & r r r r r r Lkalitet Prøve Gj. vekt, Fett g? T3 kg % r 7 -vj'7l '71 nn r r U -* c rb 2»*j ccncn c *. c Mjøsa Lagesil, 0,06 2,1 0, , ,83 7\53 TTs 45,77 (2004) Vra Vra Vra Ørret Ørret Harr (2004) 6,0 1,8 0,101 3,04 0,75 1,96 0,18 0,25 0,01 53,26 7,15 1,5 16 5,31 0,23 95, ,17 42,73 6,08 0,55 17,88 5,5 0,11 14,99 6,03 0,09 0,04 0,02 0,06 241,85 43,08 3,74 Øyeren Abbr 0,5 3,6 0,14 8,78 0,2 3,55 1,84 0,82 0,72 0,03 16,1 Øyeren Gjee 1,8 1,38 0,1 7,31 0,11 2,76 1,58 0,55 0,59 0,03 13,05 Lsna, Lake Lillehaer, Lake Gjøvik, Abbr Gjøvik, Gjee Furnesfj., Abbr Furnesfj., Gjee () Mjøsa, Ørret liten () Mjøsa, Ørret eiu () Mjøsa, Ørret str () Mjøsa, Krøkle Mjøsa, Lagesil 2003 () Mjøsa, Lagesil 2004 () Vra, Ørret eiu () Vra, Ørret str () Vra Harr 2004 () Øyeren, Abbr Øyeren, Gjee Lsna, Lake J4B Lillehaer, Lake Gjøvik, Abbr Gjøvik, Gjee 9858 Furnesfj., Abbr I 1. Furnesfj., Gjee () BDE47 Mjsa, rret liten () " DlsB6 Mjøsa, Ørret eiu () but99 Mjsa. rret str () bbi^3726 _ BDE 100 Mjøsa, Krøkle 2433 Mjøsa, Lagesil 2003 () «1214 Mjøsa, Lagesil 2004 () " 1^2179 8DE154 Vra, Harr 2004 ()" DE153 Vra, rret Ørret eiu () ~ RnF. 71 Vra, Ørret str ()ji^^^bs744 ut4y+n Øyeren, Abbr rj anre Øyeren, Gjee 946 I " I ng/g lipi Figur 4. Knsentrasjner av plybrerte ifenyletere (PBDE) i fiskfra Mjøsa, Lsna, Vra g Øyeren, fanget i 2003 g Prøvene var blanprøver av hel hgenisertfisk eller av uskelfilet (). Fr ørret er aterialet innelt i ulike størrelsesgrupper, se Tabell 3. Øvre figur viser knsentrasjnene på våtvektsbasis, nerefigur viser e lipinralisert. 18

25 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) 4000 BDE-154 BDE-153 BDE BDE-100 BDE-47 BDE-99 Fangstar Figur 5. Knsentrasjner av plybrerte ifenyletere (PBDE) i lagesilfra Mjøsa, fanget i perien Prøvene var blanprøver avfilet, basert på inivier hver. Øvre figur: knsentrasjnene på våtvektsbasis. Nerefigur: lipinraliserte knsentrasjner. 19

26 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) 5.3 PCB, HBCD g kvikksølv Knsentrasjnen av ZPCB i lagesil fra Mjøsa g harr fra Svanfss i Vra var henhlsvis 15,50 g 5,17 ng/g våtvekt, eller nralisert t prøvens lipiinnhl 738 g 264 ng/g lipi (Tabell 9). Sueres kngenerene s utgjør XPCB7 blir knsentrasj nene henhlsvis 5,99 g 2,05 ng/g våtvekt eller 285 g 104 ng/g lipi. I en tiligere unersøkelse ble et i lagesil fra Mjøsa, fanget i 1998, funnet en knsentrasjn av ZPCB7 i uskel på 46,7 ng/g våtvekt eller 6397 ng/g lipi (Fjel et al. 1999). I lever av lagesil fanget i perien har et vært rapprtert knsentrasj ner av ZPCB (10 kngenerer) i rået ng/g lipi (Brevik et al. 1995). Dette kan inikere at nivåene av PCB i lagesila nå er reusert i frhl til e siste år. I en lansfattene unersøkelse av rganiske iljøgifter i ferskvannsfisk (Fjel et al. 2001) er et rapprtert at vanlig frekene nivåer av ZPCB7 i uskelvev hs inre ørret, røye g abbr ligger i rået 0,7-5 ng/g våtvekt. Dette er innsjøer uten betyelige punktkiler fr PCB-frurensninger. Saenliknet e isse knsentrasj nene synes lagesil fra Mjøsa å være arkert frurenset av PCB, ens nivåene i harr fra Vra ligger i øvre el av nralintervallet. Knsentrasj nene av HBCD (su av tre iserer) i lagesil fra Mjøsa var 3,70 ng/g våtvekt, g hveparten av ette ble utgjrt av a-iseren (3,43 ng/g) (Tabell 9). Dette er lag sae nivåer g freling ell iserer s ble funnet i lagesila i 2003 (Fjel et al. 2004). Knsentrasjnen av HBCD i harr fra Svanfss lå uner etens eteksjnsgrense. Kvikksølvknsentrasjnen i lagesil fra Mjøsa var 0,15 g/kg våtvekt. Dette er gt uner setningsgrensen fr slik ferskvannsfisk (0,5 g/kg våtvekt). Nivået er nær ientisk s et ble funnet i lagesil fra Mjøsa, fanget i 1998 (0,14 g/kg våtvekt) (Fjel et al. 1999). 20

27 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) Tabell 7. Knsentrasjnen av PCB, HBCD, PBDE g kvikksølv i lagesilfra Mjøsa g harr fra Svanfssen, Vra. Materialet er innsalet i i Frbinelse enhet Lagesil, Mjøsa Harr, Svanfssen, Vra PCB-18 ng/g våtvekt 0,03 0,01 PCB-28* 0,06 0,06 PCB-31 ii 0,05 0,04 PCB-33 0,02 <0,01 PCB-37 ii 0,01 <0,01 Su-TriCB 0,22 0,15 PCB-47 0,06 0,03 PCB-52* 0,18 0,06 PCB-66 0,16 0,08 PCB-74 0,09 0,05 Su-TetCB 1,07 0,45 PCB-99 0,31 0,11 PCB-101* 0,84 0,3 II PCB-105 0,25 0,08 PCB-114 0,03 <0,01 PCB-118* 0,64 0,23 II PCB-122 <0,01 <0,01 PCB-123 0,02 <0,01 Su-PenCB 4,33 1,54 PCB-128 0,26 0,08 PCB-138* 1,5 0,5 II PCB-141 0,25 0,09 II PCB-149 0,8 0,26 II PCB-153* 2,01 0,64 II PCB-156 0,12 0,04 II PCB-157 0,03 <0,01 II PCB-167 0,07 0,02 II Su-HexCB 7,05 2,18 PCB-170 0,25 0,09 PCB-180* 0,75 0,26 PCB-183 0,21 0,06 PCB-187 0,52 0,13 II PCB-189 0,02 <0,01 Su-HepCB 2,65 0,79 II PCB-194 0,1 0,03 PCB-206 0,03 0,01 PCB-209 0,01 <0,01 II su PCB7* 5,99 2,05 su PCB 15,5 5,17 Su PBDE 45,77 3,74 c-hbcd 3,43 <0,72 (3-HBCD 0,03 <0,03 n Y-HBCD 0,24 <0,06 Kvikksølv g/kg våtvekt 0,15 0,053 21

28 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) 6. Resultater g iskusjn, Draenselva g inre Draensfjr 6.1 Plybrerte ifenyletere (PBDE) Seienter Det ble analysert tre nye seientprøver fra Draensvassraget g Draensfjren (Tabell 8, Figur 6). En av isse var en ny prøve tatt i 2004 ve Vikersun, ens e t anre var arkiverte prøver fra 2003, tatt fra Draensvassragets nere el (båthavna ve Muusøya) g ve Gilhusbukta i Inre Draensfjr. Prøven fra Vikersun ble tatt fr å avgjøre e betyelig høye nivåene av BDE-209 s ble funnet i 2003 var representative. Knsentrasjnen av BDE-209 i en nye prøven viste seg å være lave (0,82 ng/g tørrevekt eller 53 ng/g TC). Vi å erfr knkluere e at fjrårets prøve trlig var blitt blitt kntainert uner prøvetakning eller analyse, eller at prøven innehl et tilfelig fragent av et ateriale anriket på BDE-209. Knsentrasj nene av e øvrige kngenerene i e t uavhengige prøvene fra Vikersun var ellers ganske like g viser at utløpet av Tyrifjren er lite påvirket av PBDE-frurensninger. Prøven fra båthavna ve Muusøya i Draenselva hae en relativt høy knsentrasjn av ZPBDE (67,6 ng/g tørrvekt eller 1751 ng/g TC). Hveanelen best av BDE-209 (66,4 ng/g tørrvekt) g knsentrasjnen av enne kngeneren var lag like høy s i en prøve fra Lselva (54,4 ng/g tørrvekt). Dette kan tye på en lkal påvirkning av BDE-209. Knsentrasj nene av e øvrige kngenerene i Muusøya-prøven var lag like e s ellers har vært påvist i nere eler av Draenselva. Knsentrasjnen av SPBDE i prøven fra Gilhusbukta (6,4 ng/g tørrvekt eller 379 ng/g TC) var ye lik e s tiligere ble rapprtert fra e anre stasjnene i Inre Draensfjr, e unntak av stasjnen utenfr Teigen kaianlegg hvr nivåene var vesentlig høyere (Figur 6). Dette illustrerer at båe e strannære råene utenfr inustriarealene i Inre Draensfjr sat rået ve hvestasjnen utenfr Draenselvas utløp er arkert påvirket av PBDE-frurensinger. Tabell 8. Knsentrasjn av su plybrerte ifenyletere s IPBDE (ng/g tørrvekt g ng/g TC) g av e enkelte kngenerene (tørrvekt) i seienterfra Draenselva g i inre Draensfjr. Prøvenes innhl av rganisk karbn (TC) er gså gitt. Fr beregning av IPBDE har bservasjner uner eteksjnsgrensen blitt byttet ut e halve enne. Nye analyser er erket e uthevet skrift, øvrige analyser erfra Fjel et al Satlige stasjner ble prøvetatt i 2003, unntatt ve Vikersun hvr en ny prøve ble hentet i IPBDE PBDE, ng/g t.v. stasjnsnavn TC ng/g ng/g g g g lin ny t.v. TC r *. *>. C/g c r r en r r r ca r r DDDDDD cb li. li. It. \ Il vjc t tn en c c u & w c Vikersun, ,6 1,0 62 <0,01 0,04 <0,01 <0,01 0,05 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,82 Vikersun, ,5 0,1 8 <0,01 0,02 <0,01 <0,01 0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,02 Hkksun 22,2 6, ,02 0,17 0,03 <0,01 0,19 0,04 0,02 <0,01 0,03 0,02 0,06 5,59 Lselva 33,8 62, ,05 0,91 0,20 0,01 2,04 0,31 0,11 0,07 0,91 0,27 3,45 54,44 22

29 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) IPBDE PBDE, ng/g t.v. stasjnsnavn TC C/g ng/g t.v. ng/g TC D D r 00 D -p> -sl D D -p> c + D D sj D c c D rn D c D c D D l c D D l D 00 c D D rb c Mjønalen 71,0 6,1 86 <0,01 0,37 0,03 <0,01 0,47 0,09 0,15 <0,02 0,06 0,03 0,03 4,83 Langesøya 34,2 4,1 120 <0,01 0,16 0,02 <0,01 0,22 0,05 <0,01 <0,01 0,02 0,02 0,02 3,55 Muusøya 38,6 67, <0,03 0,27 0,05 <0,01 0,58 0,09 <0,01 <0,01 0,08 0,05 0,07 66,38 Plitihuset 34,0 10, ,01 0,17 0,03 <0,01 0,32 0,05 0,08 <0,02 0,05 0,04 0,06 9,36 Jernbanebrua 74,8 35, ,04 0,68 0,15 <0,01 1,29 0,23 <0,03 <0,05 0,28 0,15 0,56 32,18 Hvebasseng 18,5 7, ,01 0,14 0,08 <0,01 0,14 <0,01 <0,01 <0,05 <0,04 <0,03 0,02 6,89 Lierterinalen 25,4 13,5 531 <0,01 0,17 0,04 <0,01 0,36 0,06 0,01 0,03 0,06 0,06 0,04 12,61 Teigen kaianl. 17,4 33, ,02 0,41 0,11 <0,01 0,79 0,13 0,03 0,01 0,19 0,11 0,33 31,71 Tangen flytekk 51,0 8, ,01 0,24 0,07 <0,01 0,32 0,05 <0,01 <0,04 0,04 0,04 0,05 7,47 Gilhusbukta 16,8 6,4 379 <0,01 0,11 0,02 <0,01 0,36 0,07 <0,01 <0,01 0,06 0,04 0,05 5,64 Figur 6. Knsentrasjner av plybrerte ifenyletere (PBDE) i seienterfra Draens elva (DRE) g inre Draensfjr (DRF). Knsentrasjnene (ng/g TC) er nralisert t engen rganisk karbn i prøvene. bservasjner lavere enn eteksjnsgrensen er satt lik halve enne. Nye analyser er arkert e uthevet skrift, e øvrige erfra Fjel et al Prøvene er innsalet i 2003, unntatt en fra Vikersun s ble innsalet i Merk: ulik skala på aksene. 23

30 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) Fisk Det ble analysert syv nye fiskeprøver fra Inre Draensfjren. Prøvene best av uskelprøver hs av abbr, veerbuk, ørret g sil, sat leverprøver av skrubbe g trsk. Satlige prøver var innsalet i 2004, unntatt en arkivert prøve fra veerbuk fra Til frskjell fra fjrårets unersøkelse (Fjel et al. 2004) er nivåene av BDE-209 nå inkluert i resultatene (Tabell 9). Knsentrasj nene av XPBDE varierte ell 0,67-239,4 ng/g våtvekt eller ng/g lipi (Figur 7). Høyeste nivå ble funnet i en leverprøve av trsk, g knsentrasj nene i enne prøven var betyelig høyere enn en s ble påvist i en prøve fra 2003 (17,7 ng/g våtvekt). Prøven fra 2004 best iilerti av lever fra kun t inivier, g nivåene i enne trenger erfr ikke være representative fr bestanen. S tiligere rapprtert utgjre kngeneren BDE-47 vanligvis en største anel av ZPBDE, g BDE , -99 g -100 var gså vanligvis gt representert. BDE-209 ble påvist i satlige prøver, en knsentrasj nene var relativt lave (0,05-0,35 ng/g våtvekt eller 0,1-20% av SPBDE). Dette er en kngener s tiligere har vært vurert s lite eller ikke bitilgjengelig, en nyere frskning viser at en kan pptas i rganisene hvr en etabliseres til anre kngenerer (Stapletn et al. 2004). Tabell 9. Plybrerte ifenyletere (PBDE, ng/g våtvekt) ifiskfra inre Draensfjr. Knsentrasjnene av e vanligstfrekene kngenerene g av su IPBDE (alle ålte kngenerer). Prøvene var blanprøver av uskelfilet eller lever. Fr beregning av IPBDE er bservasjner uner eteksjnsgrensen satt lik halve enne. De nye analysene står i uthevet skrift g erket efangstaret 2004, e øvrige erfra 2003 (Fjel et al. 2004). Prøve Fett % IPBDE D rb D D ti rn D c c D a D l c D l -r* D a rb c Abbr, ,68 1,12 <0,01 0,45 0,10 0,35 0,14 0,03 0,02 Abbr ,19 2,00* 0,01 0,88 0,32 0,36 0,29 0,05 0,06 Abbr ,79 2,21 0,02 1,02 0,26 0,43 0,27 0,04 0,05 0,10 Skrubbe, lever, ,68 13,17* 0,06 6,67 0,46 0,60 1,88 0,24 0,39 Skrubbe lever ,00 5,63 0,05 4,08 0,23 0,19 0,76 0,07 0,14 0,05 Sta ,16 1,61* 0,09 0,87 0,06 0,01 0,35 0,11 0,10 Sta, ,89 1,48* 0,08 0,95 0,05 <0,01 0,22 0,08 0,07 Veerbuk ,53 0,67 0,01 0,38 <0,01 <0,01 0,06 0,01 0,03 0,14 Veerbuk ,19 2,09 0,04 1,44 0,03 0,01 0,27 0,05 0,11 0,12 Ørret ,71 1,57* 0,05 0,77 0,23 0,22 0,14 0,03 0,08 Ørret ,35 4,52 0,08 2,20 0,50 0,62 0,52 0,07 0,09 0,39 Trsk, lever ,7 17,74* 0,37 12,69 1,31 0,70 1,99 0,07 0,49 Trsk lever ,2 239,40 3, ,1 3,75 39,70 0,41 4,72 0,17 Ål ,8 2,29* 0,03 1,51 0,12 0,08 0,37 0,05 0,08 Sil ,23 10,53 0,07 5,00 1,99 1,28 1,41 0,18 0,22 0,35 * BDE-209 inngår ikke i beregningen av PBDE fr anlysene utfrt i

31 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) Abbr Skrubbe lever Veerbuk 1998 Veerbuk 2004 Ørret Trsk lever Sil PBDE, ng/g våtvekt Abbr Skrubbe lever Veerbuk 1998 Veerbuk 2004 Ørret Trsk lever Sil BDE-47 BDE BDE-99 BDE-100 BDE-153 BDE-154 BDE-209 Anre PBDE, ng/g lipi Figur 7. Knsentrasjner av plybrerte ifenyletere (PBDE) i fiskfra Inre Draens fjr, fanget i Prøvene var blanprøver av uskelfilet eller lever. Øvrefigur viser knsentrasjnene på våtvektsbasis, nerefigur viser e lipinralisert. 25

32 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) 6.2 Bisfenl A Nivået av bisfenl A i seientprøven fra båthavna ve Muusøya i Draenselva var 53,14 ng/g tørrvekt, g ligger innenfr et intervallet s tiligere er rapprtert fra nere eler av Draenselva ( ng/g tørrvekt) (Fjel et al. 2003). Knsentrasjnen i prøven fra Gilhusbukta var 51,05 ng/g tørrvekt, ne s er enel lavere enn hva s ble funnet ve e anre stasjnene i Inre Draensfjr ( ng/g tørrvekt) (Fjel et al. 2004). Det var prbleer e analysen av prøven fra Vikersun (lav gjennvinning av intern stanar), resultatet er ikke pålitelig g et er erfr ikke presentert et i tabellen. En analyse av en prøve fra Vikerun tatt i 2003 viste iilerti en lav knsentrasjn på 6,1 ng/g tørrvekt (Fjel et al. 2004). Nivåene av bisfenl A i fiskeprøvene varierte ell 0,61-13,73 ng/g våtvekt, lavest i uskelprøven av veerbuk fra 1998 g høyest i leverprøven av skrubbe fra Dette er lag sae variasjnsråe s tiligere har blitt rapprtert i Fjel et al. (2004). Tabell 10. Knsentrasjnen av bisfenl A i seienter gfiskfra Draensvassraget g Inre Draensfjr. Lkalitet/Stasjn prøvetype, år enhet bisfenl A Draenselva, Vikersun Draenselva, Muusøya seient, 2004 seient, 2003 ng/g tørrvekt ng/g tørrvekt Inre Draensfjr, Gilhusen seient, 2003 ng/g tørrvekt 51,05 Inre Draensfjr, Draenselvas ~,._. unning Veerbuk, uskel, 1998 Inre Draensfjr, Gilhusen Inre Draensfjr; Gilhusen Inre Draensfjr, Gilhusen Inre Draensfjr, Gilhusen Inre Draensfjr Inre Draensfjr Veerbuk, uskel, 2004 Abbr, uskel, 2004 Ørret, uskel, 2004 Skrubbe, lever, 2004 Trsk, lever, 2004 Sil, uskel, 2004 ng/g a a våtvekt ng/g våtvekt ng/g våtvekt ng/g våtvekt ng/g våtvekt ng/g våtvekt ng/g våtvekt (ekskluert pga. analytiske prbleer) 53,14 0,61 2,25 1,98 9,51 13,73 3,51 3,85 26

33 Miljøgifter i seienter g fisk i Mjøsa, Draensvassraget g Draensfjren, ppfølgene unersøkelser i 2004 (TA-2051/2004) 7. Referanser Brevik, E.M., M. Grane, J. Knutzen g A. Pler DDT-frurensning i fisk g seienter fra Ørsjøen (Østfl) i 1994 jevnført e bservasjner fra NIVÅ rapprt, LNR s. Fjel, E., J. Knutzen, E. M. Brevik, M. Schlabach, T. Sktvl, A. R. Brgen, an M. Wibrg Halgenerte rganiske iljøgifter g kvikksølv i nrsk ferskvannsfisk, Statlig prgra fr frurensningsvervåkning. SFT. Rapprt TA-813/ s. + velegg Fjel, E. Schlabach, M., Berge J.A., Eggen, T., Snilsberg, P., Kållberg, G., Rgneru, S., Enge, E.K., Brgen, A. g Gunersen, H Kartlegging av utvalgte nye rganiske iljøgifter brerte flaeheere, klrerte parafiner, bisfenl A g triclsan. Statlig prgra fr frurensningsvervåkning. SFT. Rapprt TA-2006/ s. Fjel, E., S. Øxneva, N. Følsvik g E.M. Brevik Miljøgifter i fisk fra Mjøsa, Kvikksølv, klrrganiske g tinnrganiske frbinelser. NIVÅ rapprt, LNR s. Jørgensen, E., Fshaug, H., Anerssn, P., Burkw, I.C. an Jbling, M Plychlrinate biphenyl txickinetics an P4501A respnses in anarus arctic charr uring winter eaciatin. Envirn. Txicl. Che. 21: SFT. 1997a. Klassifisering av iljøkvalitet i fjrer g kystvann. Veilening. 97: s. SFT 1997b. Klassifisering av iljøkvalitet i ferskvann. Veilening. 97: s. Stapletn, H.M., Alaee, M., Letcher, R.J. an Jel E. Baker Debrinatin f the flae retarant ecabriphenyl ether by juvenile carp (Cyprinus carpi) fllwing ietary expsure. Envirn. Sei. Technl. 23: 1939^16 27

34 Velegg, priærata

35 IT) 00 LU c E ss S c iri c\i c evi S iri i r= iri c\j cicip c tfc LU St p 000 ejciej 0 VVV VVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVV v vvv vvv vvvvvvvvv vvv s c cp LU c * LU c '5 5 EiteVs rs^sshss^ssisrt^^s^^sfestsis s-' 5 i/i iri s iri T-ir r 5 s cj 00 CjJ LU c P*! ' i fe I LU rararara^p^^rarararararararararararararatract i I i p -Ej H 3 CStCCvlT-CCNlC c> 03 r-» s c c 55 L I C s- C c 0 tri f T3 CD ti LL a K2 C C 2 E 1 c I > CM S CM C\j c t--t- cc->- 3 c 0 CD -_ >9- CD. -.*-*: -* Fr ii % EjJl li CD CD CD CD CD ) >_ -*:.*: c c E "l.. : ffi -g _ r= S? S: r-C. JC r 3 ->-J i",*i*±*±*i*i*i*i-ts-ti le? 2 E3Fil CD CD CD 2 CD ffi c g CD c c c c 3 3 CD > =3 -* -* c -* -* C E E JC Slu c c c 55 c c 55 p Li E! E 3 => c 3 3 c c > E CD E C JÉ CD CD CD c C E E JZ 3 C >.*: CD E E2-c-«= 0-0- E E..2 f. -2,-g rf 222 E. *-0- S g g 5 g 5 S I I - - *-- < c w -. «5 u u lz.. u- 3 g c c. - -c -c E E E II E E E E E E E 2. «Sill 2" 5 2*1 3 3? c" c 55 " vf CD - fc S> cd >ic c c = ccc c 0 jc =«< c" - E. J 3 3 c" C u t C CD JS S «c c c J T3 'c 11 F CD CD CD CD CD CD tj CD --" -0 -* E "1 E E E E E E s"? Sill fc fc is S3 I > g ra ra.^ CD E 2 S 2 b T3 T3 b b tj T3 C 3-S C C C i JC C j j < C C < 3li2 < C _3 _i raj _l > > < c c x c c c c c c JSj<j<<S<cy)w<j^h<j(JpjjjJj>><(i-wicæcnMæ3wc rn CM i-cmcvjc^ch-.r^ CM CM C "<fr L CC c c C*J*J*J*J*J*J*J*J*JC c +J æ CDCCCCCCCCC c «g c c c c c c (fi «...,_,_,,_,_ CCDCDCDCDCCCCC c c c c c c cs... C ; >>>.>.>.>.>> I > > > CD Jr *C "c c^1 l«c" i^t www t c cwc cccwcccc3ccccccccc C C C S w E }=» fe5>ccccc CCC CiCCCiCCC^CCCCCCCCC *=" «ff* "c CD S " T3cBcB wc" Ec 1 ii c c c c c CCC c > c c c c c c C CD CD CD CD CD CD c CD CD 03 C CD CD c C CC C -* SP. -* c c l c CD -C c c i f i C 03 Jr. CC C CC E E E E E CD c 13EEEEEE E C0 CD CD 03 i = ccc> > EFEEEEEccEE cccccgcceeeeeeeeeeeeeeeee > g > Æ fcfcggcfflccct^ccc> 0 E E E w E CD C C E E E E E E E E CU C C C C g E ID 10 (0 S (0 CD _.Ø^ *«WCcæcfccB3 c c 3 _ 3 5 Ifs" CD LL LL I fs 2 5!> Dil^cSlslI^LLLL^^Si^ c LL.0 LL 2 LL ~3 ~3 2 2 LU LL i 2 LL LL ~3 ~3 2 2 LL li. LL -0 3 H) CD ll CD ll,_ plc CC > LL CC LL LL LL LL LL LL DC DC DC DC Cl 2 2 LL cr Lier i- LL LL DC -j 2 LL LL LL LL,_ c f-) 522*>y LU LL LL LL Li. > -> DC DC DC DC 2 LL cc LL CC a LL cr CC LU CC CM LU CC CU CM LU CC C '* L LU LU DC DC LU CC (SS LU LU LU DC CC CC. E 3 c fc Hi Z c * < 2 =*fc eg > 1 8 S > 88 Hl c ii 8l CD sil 8 rn g cg g -;w c s 1 II C\J ii

36 X % s cv < c 8 8 ' 5? $ 8 V K? 3 8 te 8 " S K 8 S 8 K 8 * S te SSi ;= 3 p: te t-cc t- n n i c»- c i- cc s iri ri t- vri l c V CM CM I cb E E ra CD I cljp BJJ!2 'S 'BKJ BSj 888'»8E82 v -r- \ c cp v pri ' *": S 3'3 S i Si 0»1 2 '22 ''t 52 "- : c c c c c sæ ra p-* C3,-;,-: V >- v v v vvvv vy v v v v v V v v 8 ' ' 'P?2BUc3s:s2 '$ S8' c i- ccdtth-cm c -«-c pt-^v É a. ra CM LLJ CD C\J LU '38 82 & j cy i 10 rik tuj ; [ W 35 iri i ' ' L y- -r- y- i- t- \y- 'y- p h- 0t? V;'?? 0 <?<?<? c^ c* *,-,-,-,-,- J_U -I. -,_ ) 8 «5 p JJJ < UJ LU vvvvvvvv v " c p S fe ^88?^R cA3855 T *- -r^c-r^-^t LU «* t- i- y- \ y- t- VY 8 T lc cifli-c\i(ririi-n' ccmc T-' LU C y- y- \t-\ \t- y- V V 8 S? t- t- CM i- y- y- C t- -i- y- i- -i- i-i- i-' -i-1 y- y- t-i-i- T-1-T- i- t- i- U- U- t-;t- t-it-c t-t- L CM t- i- CM h-i i- i- I c LU ll *???? *????? <? <?? <? <?? <?? <? <?? <? <? <? <?? <?? <? <? <?<??? <? <? <? <? <? <?? <???? V 55582F:te88teP8:8555ci8 5 LU K208F2 8::2.8a8?!88æfe8 38^ T LU ug c t vy «c 8 tø c^85588s 0 8c^8fegfe3^85598?^8^a88RJ^3^58 LU c lv Bfe >cr'?^cbcbs3 CTi B -r- ai T-^CMricMiric-»--r-:T-'cM 8 g C y- y _ Cl E ra C ffl l SC 9 i-.n SiniDNgiCCI C pn C 00 i-ccmc a.2 S2BBccB;Bccc:^^^^9s?BBteBBs's^3^BfeBB '^2"

37 00 é LL U s 8 ' " l J ' ' ' " 8 " ' S ' " c. i? Cl c I- c fc 3 É 3 C fe " " " " s- r-- DL 8 " " " " 8 C c Cl c 8 ' ' c C Si CM L c '8 ' ' N a. Cl 8 8 ' " h- sn c E 3 C s- K c C «3 8 " ' " ' DL C ri Cl 00 CM C Cl * 8 " " " " 8 " " ' ' '8 " " 00 8 li. E 3._ C0 en r-- < C fc ) s- i L c -^45 8! : ; 3 E <.< < 3i Z Z < Zc i! : ** % I 1 8 S 8 ISlS 8 z! i 1! < ; ii I! i: I!L < ( Ii C 00 ( 8! ii C I ^Lcr^ggc 5t I C N < 00 9; <i i 00 c ( < CD 8 RjI II i SS C CD i- «CM < g 881 g j L I c CT> r- 1 5 CM 5

38 C I ab cvj 8 a 00 b DL $ g l 8 a x I É 3 C s- c 8 «I< CM fe 8 s- L 8 5 v c L 0-3 c L ab Cl > Tf ab 5 3 c\i cp «N c* ab 0. ' ' "fl CM c "> "? y- % 8 8 S E 3 C c CM ab a. Ri 5 a S 5?? Cl ( L C0S-000)T-CMC0^LC0S-000)0000a \ D æ C z=*fc z * i ' ' i ', '! c g * i - CM - C CM C

39 I ra i " L E i I L iri i C s- Cl i c 03 CM ab '8 iri '8 CM" 8.1. L C r-* cj 03 2 c J ab 8 ab Sl 8 8 I É 3 C ) 00 ab DL S- 00 ab 8 evi CM 'R c 5. E c._ c fc $ cg c s- -S-0 L 8 _J E < < 3 % Z 5 C Z * Z 4t c? 0)0 i- CM 8 C C C C i L C C gt c i i i i s '^ i c SC)CC)0 CD CD r^ I y- CM c ii!

40 ? g «v50?? 6- <?<? rf a 3??????????????????????? <v:<v5 " " 8S fe835 5!sfefe8feS88S5i8S i p c C y- r- t- x-,-1,-,_ C g????? <?<? $ 8 St 3 8 2' LU yfcyf a c jpqps8sssfe88 lu ' \ \ \ V V! V! vv j v! v V VVV ffi ra ra ra ra ra ra ra I I I *. 3SJ8& 58S«!J'88te8?!!S*8 ' 15 c Un 'ts'ft-c^ri(ricc\iwc\i! j c 2 CD LL C c 2 * i i. >* ØCD E E E E E E E E E E E E E E E E EE E E E Ej E E E E "2 c C C C C C C C C CjC cccccccccccccccc CMJC ( T^ 1? *- CM C SSS-1 Ils??2 ::^ Ta 7n 't' -g -g -git- 'c *- c,_ I III IL c c* f'f < <J5 I I E E E I g g g g Jl* =1 "I f I I lg É I g g g J8 B;pM(80)00)0)Et!t!tt»acÆEES 9 Th"h1L <I T T t- {0" LL LL LL LL LL f ri,'n ( n ( L D D D ~0 ~3 ~3 ~3 < < T V V == DC DC rn is DC DC DC DC LL LL LL CD CD CD CD I I _J _J _J 2 F n C c/5 q 55jpSS[ >3 c I Z> p

41 C " " ' ' c;ci-j s.! y- i- i-, -I -I- I'- c a <D i-: X c 3feBfe BPBBBfeBF:5R ' 'MS 3 ]V' fe "''" c. c 5 3 i&s;sb 52 52fc S$S* S >8528 Jlf ' i i t C '. * * *! * * * ' * " "CM I L c q" v ak* c v k» v ss a jj S v, v v 000 x rae E ra 05 CM L CM CM L ;- L l 'CM ' " "CM " ' " * j- ' ' ' ' 5 C PPPP? P P CD VpVlvpi., V Vi C- v X å CD JD clclciiccc' 'c -c "c I ; en. l t- P c x V V V0:000 v v v c -C ra $3 52 Ss 8 V CCMT-fKLriCM-r^C LU y- C L C $88 3 BBB2feSt8 a, B c c urii- i- y- iri p.ti-i 8 I «V LU c 05 LU C V v v v c CD 3 8j SISjS BjB ) S 8 5 T pjp l V i C pt^pppssppt^pt-^t-it^pspr^pspsps I T lv v v vvv LD c 000S t-t- t LD t C fc 3 3 8!52 $SSg5B S s'b B'B 8 V T-^T- LU V V V C 8 2 8f58855-SBftB B23sBBSKSc^gc<jB lv eis C Cl cl C L C CM i 1 n i.sisi 83 "> cwnanar-fln be n c j- c» t -3-g v ft pr g E E E E cc c g; -*f c c c yf c t- t- c

42 c C0 p v v "83 5 P. ' ' ' ' "89H MP P r *5 ri c i " ' ' " " 1 ' ' ' 852 T i c 552 BiB I \' l r ] 33 \ ? 1 8$ 10 H É 3 c 7* ' ' L C L ' " " "i ' "i "i "i ' ' ' ' ' i CVJ \y* KN '* l c 8C c 88 i i 'Bfe c c CM L L CM g p 08!? ' 3!3 Bcl "I * ' " ' ' ' 83 c 0- ii S 85 c i- h- É 3 c r- c r 'IS'B 85" " 1 I'B3 c c - 5 ssfejq ss c 0- L r 5 00H i li- 2 r^- CM c 8 "' '88558 Sfe fl- 5? c j V' " 88 \ i Cl f, C C 3-8 i? cl S 8 3 Isis B 'B 8 '"^S^^S

43 8 ab Cl "8'3S 8i '88 "88 ab Cl ' c\i P g ab i- 83 x X feg> c\i evi * c\i "SS 7-" É 3 C s- c ab S85csl T I- <? s- L ab p p v, v?? c L ab a. L 8 8 L ab Cl > it ab a 'SlriCM^ iri '8 SIP. F: ri c : CX S> ab 8 = 3 = ir1 'fes it it <J> <D 8 " s s * V 3S?!? ' ab cl S3S R V ' 38 ' i- C C * ' I L C f- L l t- 0. 5? w f5s 8 " E 3 c C CM T fl. t- i- y- y& 3 VVV v CM *? *? E?? v v 5. e, : ^!g^ «it»g 3 i * r> t- c 8 yf S- p <? S Tf c ** c, i- jr c

44 bsss.b I 'l ' Ig S s I ) i- Sl E en X HC ' ' ' 1 "i Si! &PK c\j 1 ' ' " ' ' 1 1 ' ' ' ' ' SPS CJ r~- g CM c cvi L (J i l i-» C CM 0_ L E c '"' 1 '81585 '«2 fe t- -cvi CM E 3 CM T c CD l CM '' ' ', " 1,5 8 v C CM 8 CM t- Lj,_,_. r; cd,c3, > c" - c 5$ 8 $$ y \ x É 3 C c? <? <? <?<? r- c ' ' *r*- «3 522, ' ' " ' ' ' ' ' ' ' '' "i tr SC r P" Pi P [ jlih E c5 w C, C ae 3 c^^bs-:52^52 rj f2f33p25r: $3 g

45

46