Vitenskapet. uttakene, særlig om vinteren. Totalt ble det samlet inn prøver over en periode på ca. syv måneder.

Transkript

1 Amøbegjellesykom engelsk: AGD, forårsaket av Paramoeba perurans, var en mest tapsbringene laksesykommen i irske og skotske opprettsanlegg i 2012, og samme år ble AGD påvist i fem norske opprettsanlegg. Historien fra Irlan og Skottlan gav grunn til å frykte et stort antall AGD-utbru i Norge i Kunnskap om sykomsutvikling og smittesprening uner norske forhol var mangelfull og våren 2013 startet Veterinærinstituttet et prosjekt finansiert av H er målsetningen var å følge AGD-utviklingen hos laks i tre opprettsanlegg. Av Tor Atle Mo, Sigur Hytterø, Anne erit Olsen og Haakon Hansen Veterinærinstituttet tor-atle.mo@vetinst.no ra e første påvisningene av P. perurans og AGD hos opprettslaks i september 2013, tok et bare noen ager til sykommen ble påvist ve mange opprettslokaliteter over et stort geografisk områe. I samarbei me tre lakseprousenter ble et valgt ut én opprettslokalitet i Horalan og to i Rogalan. Ve hver lokalitet ble AGDutviklingen fulgt i to merer. Denne artikkelen rapporter utvalgte resultater og hovefunn fra stuien. Ytterligere etaljer om analyser og resultater kan leses i en egen rapport i Veterinærinstituttets rapportserie Mo mfl Materiale og metoer Prøveuttak og -materiale Ve én av lokalitetene startet uttaket av prøver like etter påvisning av P. perurans, mens uttaket startet 3-4 uker etter påvisning ve e to anre lokalitetene. Intensjonen var å ta prøver hver 14. ag, men årlig vær og kraftig vin gjore at et noen ganger ble lengre ti mellom uttakene, særlig om vinteren. Totalt ble et samlet inn prøver over en perioe på ca. syv måneer. Ve alle prøveuttak ble et tatt prøver fra 10 normale fisk fra hver mer. Etter avliving og registrering av gjellescore Taylor mfl. 2009, ble prøver tatt fra 2. gjellebue på venstre sie for påvisning av amøber ve hjelp av PCR og for histologiske vureringer av gjellepatologi. Alle tre anlegg gjore aglige målinger av vanntemperatur. Anlegg 1 og 3 gjore også salinitetsmålinger. Laboratorieanalyser Histopatologiske vureringer ble gjort på fargete vevssnitt igur 1 fremstilt etter stanar proseyrer. Prosentvis anel me vevsforanringer typisk for AGD ble registrert Mitchell mfl orekomsten av P. perurans på laksegjellene ble analysert me realtime- PCR ringuelli mfl Norsk iskeopprett

2 Amøbegjellesykom AGD har etablert seg som en alvorlig sykom i norsk lakseopprett. Kunnskap om AGDutvikling hos opprettslaks uner norske forhol er mangelfull. Her vises hovefunnene fra en stuie av amøbeforekomst og AGD-utvikling hos laks i tre opprettsanlegg i nesten syv måneer. Parasittforekomst og sykomsutvikling ble unersøkt ve hjelp av gjellescore, real-time PCR og histopatologi. Generelt var forekomst av amøber og AGD på sitt høyeste i perioen oktober til esember i alle tre anlegg. Sykommen faset ut i løpet av vinteren, trolig på grunn av synkene vanntemperatur. Gjellescore, anel PCRpositive- og anel histologi-positive fisk utviklet seg relativt likt mellom merer innenfor samme anlegg. Alle anleggene ble behanlet me hyrogenperoksi mot P. perurans i prosjektperioen, men et var forskjeller i hyppighet og antall behanlinger, og effekten virket også å være forskjellig. Resultatene viser at sykomsutviklingen var mest alvorlig i anlegg 3, og ette anlegget hae også flest behanlinger i prosjektperioen. I anlegg 1 ble ikke AGD en alvorlig sykom til tross for at P. perurans ble påvist i ca. fire måneer. En sannsynlig årsak til ette var en relativ lav gjennomsnittlig salinitet 28 gjennom prosjektperioen sammenlignet me e to anre anleggene. Amøbene ble påvist ve real-time PCR før e forårsaket AGD-patologi, og fiskene så ut til å bruke lang ti på å reparere gjelleskaene etter at amøbene ikke lenger kunne påvises. aktorer, som forskjeller i behanlingsregime og geografisk beliggenhet, vanskeliggjore en irekte sammenligning av AGD-utviklingen mellom anleggene. Resultater Utvikling i amøbeforekomst I båe anlegg 1 og 2 var anelen PCRpositive fisk lav ve første prøveuttak i oktober 2013, mens anelen alleree a var høy i anlegg 3. Deretter var et en generell tenens til at anelen amøbeinfisert fisk økte mot slutten av året for så å synke igjen i alle tre anlegg. Utviklingene i anel amøbeinfisert fisk var forholsvis lik i begge merer i alle anlegg. Som et eksempel viser igur 2 hvoran anel P. perurans-positive fisk utviklet seg i e to merene i anlegg 1. Amøber 10 µm I alle tre anlegg ble et behanlet me hyrogenperoksi. ehanlinger som ble gjort i september/oktober 2013, synes å ha hatt årlig eller kortvarig effekt på amøbene igur 2. ehanlinger i januar/februar 2014 synes erimot å ha hatt go effekt. I anlegg 3 ble et gjort flere hyrogenperoksibehanlinger som tilsynelatene hae begrenset effekt, men etter en ferskvannsbehanling i november 2013 var et generelt en negang i anel amøbesmittete fisk. Utvikling i gjellescore Det var betyelig forskjell i utvikling i gjennomsnittlig gjellescore mellom e tre anleggene. I anlegg 1 varierte gjennomsnittlig gjellescore i begge merer, og en lå mellom 0,5 og 2,0 frem igur 1. Gjellevevssnitt fra laks me AGD. Øverst til venstre: Hyperplasi og sammenvokste lameller på en ene sien av filamentet. Øverst til høyre og neerst til venstre: Amøbene er assosiert til e typiske lesjonene. PCR - positive fisk % igur 2. Utvikling i anel PCR-positive laks i mer 5 og mer 9 i anlegg 1. Sort pil angir tispunkt for hyrogenperoksibehanling mot Paramoeba perurans i mer 5. Norsk iskeopprett

3 R Gjellescore 8 9 : ; < 9 8 ; < 9 : ; = 9 8 ; = 9 : ; > 9 8 ; > 9 : ;? 9 8 ; L M N O P L M N O Q til miten av januar igur 3. Selv om fiskene hae iagnosen AGD i begge merene, utviklet ikke sykommen seg til å bli et alvorlig problem. Mot slutten av perioen ble gjellescore reusert i begge merer, men raskest i mer 9 som tiligere ikke var behanlet. I mer 5 økte gjellescore i miten av januar 2014 uten at et var en tilsvarene økning i mer 9. I begge merer var imilerti gjellescore forholsvis lik i mars og april A? 9 : ; : 9 8 ; : 9 : ; C A! " # " #! " $ " $! " % " %! " & " &! "! "!! " D G D C, -. - * D C D H D D C @ C J C D D A C D / / - / * - * , D K C E D K C E igur 3. Utvikling av gjennomsnittlig gjellescore i mer 5 og mer 9 i anlegg 1. Sort pil angir tispunkt for hyrogenperoksibehanling mot Paramoeba perurans i mer 5. C E C E C H igur 4. Utvikling av gjennomsnittlig gjellescore i mer 1 og mer 6 i anlegg 2. Sort pil angir tispunkt for hyrogenperoksibehanling mot Paramoeba perurans. I anlegg 2 var gjennomsnittlig gjellescore i e to merene forskjellig i første el av prosjektperioen igur 4. iskene i mer 6 hae en gjellescore på nesten 3, mens en i mer 1 var like over 1. I mer 6 holt gjellescoren seg stabilt på 3 frem til hyrogenperoksibehanlingen i januar I samme perioe økte gjellescoren i mer 1 til en var på samme nivå som i mer 6. Etter behanlingen utviklet gjellescore seg likt i e to merene, og sank gravis frem til tilig i mars, hvor et ble påvist en økning i begge merer. Ve prøveuttaket i april 2014 var gjennomsnittlig gjellescore fortsatt mellom 0,5 og 1,5 i mer 6 og mer 1. I anlegg 3 var gjennomsnittlig gjellescore alleree 3,2 ve første prøveuttak. Deretter utviklet gjellescore seg relativt likt i e to merene og var generelt neagåene frem mot prosjektperioens slutt. Utvikling i gjellehistopatologi Utvikling av anel laks me AGD-typisk histopatologi var ulike mellom e tre anleggene, men innen hvert enkelt anlegg samsvarte enne utviklingen forholsvis got me utviklingen i amøbeforekomst. I båe anlegg 1 og anlegg 2 var anelen Norsk iskeopprett

4 T U U U p histologi-positive fisk lav ve første prøveuttak i oktober 2013, mens anelen alleree a var høy i anlegg 3. Deretter var et en generell tenens til at anelen histologi-positive laks økte mot slutten av året for så å synke igjen i alle tre anlegg. Utviklingene i anel histologi-positive laks var forholsvis lik i begge merer i alle anlegg. Som et eksempel viser figur 5 hvoran anel histologi-positive fisk utviklet seg i e to merene i anlegg 1. Som nevnt synes behanlinger som ble gjort i september/oktober 2013, å ha hatt årlig eller kortvarig effekt på P. perurans. Derav var et heller ingen vesentlig bering av gjellenes vevsforanringer. Derimot synes behanlinger som ble gjort i januar/februar 2014 å ha hatt go effekt på amøber og erav vevsforringer, men et kan ikke utelukkes at gjelleskaene ville blitt leget uten behanling som følge av en generell negang i amøbeforekomst ve lavere vanntemperatur. Vurering av gjelleskaer I anlegg 1 og 2 ble % av gjelleskaene vurert til å være mile. I anlegg 1 var Histopatologi-positive fisk % ^ _ S T T U V T U W T U X T Y T U Z T U [ T U \ T U ] T U S T a _ b a ^ e b a b a b b ^ f b b a g b ^ ^ ^ b ^ en liten prosentanel av gjelleskaene alvorlige, mens et ble ikke påvist alvorlige gjelleskaer i anlegg 2. I anlegg 3 var erimot 20 % av gjelleskaene av alvorlig karakter, mens % av skaene ble vurert til å være moerate. a h a b b _ a b a ^ a ^ b i a ^ a ^ a c b i a c a c a c j k l m n j k l m o a f igur 5. Utvikling av anel laks me AGD-typisk histopatologi i mer 5 og mer 9 i anlegg 1. Sort pil angir tispunkt for hyrogenperoksibehanling mot Paramoeba perurans i mer 5. Norsk iskeopprett

5 r s s s Positive fisk % q r r s t r s u r s v r w r s x r s y r s z r s { r s q r ˆ Š Œ Ž Ž Œ } ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ } ~ ~ ƒ ~ ~ ~ ~ ~ ~ } ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ igur 6. Sammenligning av anel PCR-positive laks me anel histopatologi-positive laks i mer 5 i anlegg 1. Sort pil angir tispunkt for hyrogenperoksibehanling mot Paramoeba perurans. Det var generelt like aneler fisk me alvorlige, moerate og mile gjelleskaer i e to merene innenfor hvert anlegg. Døelighet I anlegg 1 var akkumulert øelighet gjennom prosjektperioen 5,0 % i mer 5 og 1,8 % i mer 9. I anlegg 2 ble øeligheten ikke rapportert. I anlegg 3 som hae e mest alvorlige gjelleforanringene, var en akkumulerte øelighet på 15,4 % og 13,8 % i henholsvis mer 3 og 8. Vanntemperatur Vanntemperatur var ºC ve prosjektstart, i slutten av september Deretter sank vanntemperaturen ganske jevnt til 4-6 ºC i mars 2014 før en igjen økte. Utvikling i amøbeforekomst vs gjellehistopatologi or å sammenligne utvikling av amøbeforekomst og utvikling i gjellehistopatologi på mernivå trekker vi her fram analyseresultatene i mer 5 i anlegg 1 som et eksempel. Anel PCR-positive fisk og anel histopatologipositive fisk i enne meren hae en go samvariasjon bortsett fra i begynnelsen og mot slutten av prosjektperioen igur 6. Anelen PCR-positive fisk økte raskere enn anelen histopatologi-positive fisk i begynnelsen av perioen. Mot slutten av perioen sank anelen PCR-positive raskere enn anelen histopatologipositive. Dette mønsteret var som forventet og skyltes at real-time PCR påviste amøben før en forårsaket AGD-patologi, mens amøben forsvant trolig på grunn av reusert vanntemperatur mot slutten av sykomsforløpet samtiig som fiskene brukte lang ti på å reparere gjelleskaene. Konklusjon Anlegg 1 AGD-utviklingen var relativ lik i begge merer. AGD-tilstanen var stabil til tross for en høy anel amøbeinfiserte fisk i begge merer over en lang tisperioe. Anel histopatologi-positive fisk var også høy, men anelen AGD-affisert gjellevev forble lav. Det ble gjennomført en hyrogenperoksibehanling i mer 5 i uke 44. I påfølgene prøveuttak var et ingen markant forbering i AGDsituasjonen eller en negang i antall PCR-positive fisk i mer 5. I mer 9, som ikke ble behanlet, var utviklingen i amøbeforekomst og AGD tilnærmet lik som i mer 5. Det kan erfor se ut til at behanlingen i mer 5 har hatt liten effektiv på amøben. Anlegg 1 hae en gjennomsnittlig salinitet på 28 variasjon 22-32,4 i prosjektperioen. Nowak 2012 oppgir en grenseveri på 32 for overlevelse av P. perurans. Laboratorieforsøk har imilerti vist at amøben kan overleve ve lave saliniteter upublisert. Den relativt lave gjennomsnittlige saliniteten TAILOR-MADE CRANES HATCHES & DAVITS Aqua Nor Stan A1-050 Aukra Maritime, Nautnes, 6480 Aukra, Norway tlf R Norsk iskeopprett

6 i anlegg 1 kan være forklaringen på at e infiserte fiskene ikke utviklet en mer alvorlig gra av AGD. Vanntemperaturen i anlegg 1 sank jevnt fra september 2013 til begynnelsen av mars 2014, a temperaturen var på et laveste. Ve uttaket i januar 2014 var et fortsatt en el fisk som var PCR-positive for amøber til tross for at temperaturen hae sunket til 5,9 ºC. Dette viser at amøben kan leve på laksegjeller ve temperaturer lavere enn 6 ºC. Etter at temperaturen hae sunket til 4 ºC ble P. perurans ikke påvist, og lav temperatur over ti er trolig hoveårsaken til at AGD faset ut og amøben forsvant. Anlegg 2 egge merene ble behanlet me hyrogenperoksi like før prosjektstart. Resultatene fra PCR- og histopatologianalysene viser at behanlingen hae go effekt mot AGD i begge merer. Gjennomsnittlig gjellescore var imilerti svært forskjellig i e to merene i første halvel av stuien. I mer 6 var gjellescore høy ve første prøveuttak me små variasjoner runt gjennomsnittet, og gjellescore forble høy frem til behanling me hyrogenperoksi i miten av januar. I mer 1 erimot var gjennomsnittlig gjellescore relativt lav ve e første prøveuttakene. Den initielt høye gjellescoren i mer 6 kan skyles anre gjellehelseproblemer enn AGD. De AGD-typiske foranringene var for et meste mile, men et ble i noen gra funnet anre typer skaer som kan ha biratt til gjellescoren. ehanlingen me hyrogenperoksi i miten av januar 2014 ser ut til å ha hatt svært go virkning mot amøben. Gjellescore i e to merene ble også reusert etter hyrogenperoksibehanlingen, men hae en økning igjen i begge merer i mars Gjellescore ble alri null i løpet av prosjektperioen i e to merene til tross for at all fisk var PCR-negativ for amøben mot slutten av prosjektperioen. De histopatologiske unersøkelsene viste at AGD-symptomene faset ut i siste halvel av behanlingen, noe som inikerer at gjellescoren i siste halvel š œ ž Ÿ š œ Norsk iskeopprett R

7 av prosjektperioen trolig var påvirket av anre gjellehelseproblemer. I anlegg 2 økte anelen PCR- og histopatologi-positive fisk i januar 2014, til tross for synkene vanntemperatur til 6,3 ºC. Dette viser at P. perurans kan infisere fisk og forårsaker AGD ve vanntemperaturer som er betyelig lavere enn et som tiligere er beskrevet. Anlegg 3 egge merene ble behanlet tilsammen tre ganger me hyrogenperoksi før og i løpet av prosjektperioen. I tillegg ble et gjennomført en ferskvannsbehanling i begge merer i perioen november. AGD-utviklingen var relativt lik i begge merer og betraktes som alvorlig i begynnelsen av prosjektperioen, men me en tyelig og rask forbering like etter at ferskvannsbehanling ble gjennomført. Hovefunn: Paramoeba perurans forårsaker AGD ve lavere vanntemperatur i norske opprettsanlegg enn et som er rapportert fra anre lan. I våre unersøkelser ble AGD påvist hos laks ve vanntemperaturer ne mot 6-7 ºC. AGD-utbruene varte fra september til januar-februar i alle tre opprettsanlegg. Det var got samsvar mellom PCR-funn og histopatologiske funn båe på inivi og mernivå. Det var ikke like got samsvar mellom gjellescore og PCR/histopatologi. Tivis var gjellescore høyere enn et PCR/ histologiske funn skulle tilsi. Dette kan skyles at gjellescore omfatter foranringer me annen årsak enn amøber. En slik «overscoring» kan resultere i unøvenige behanlinger mot amøber. Hyrogenperoksibehanling så ut til å ha kortvarig og/eller begrenset effekt på P. perurans i september/oktober sammenlignet me senere behanling i januar/februar. Dette kan ha sammenheng me temperaturavhengig oppformering av amøber og smittepress i miljøet. Stuien bekrefter at salinitet er av betyning for utvikling av AGD. Salinitet ve en lokalitet bør vureres i forhol til nøvenigheten av gjennomføre kjemisk behanling rettet mot amøber. Takk til Vi takker OMAS, fiskehelsepersonell hos opprettsselskapene og ansatte ve Veterinærinstituttet for hjelp til uttak og opparbeielse av prøver. Referanser ringuelli E, Goron AW, Roger H, Welsh MD, Graham DA 2012 Detection of Neoparamoeba perurans by uplex quantitative Taqman real-time PCR in formalin-fixe, paraffin-embee Atlantic salmoni gill tissues. Journal of ish Diseases 35: Mitchell SO, axter EJ, Hollan C, Roger HD 2012 Development of a novel histopathological gill scoring protocol for assessment of gill health uring a longituinal stuy in marine-farme Atlantic salmon Salmo salar. Aquaculture International 20: DOI: / s x Mo TA, Hytterø S, Olsen A, Hansen H 2015 Utvikling av amøbegjellesykom AGD hos laks i tre opprettsanlegg i Veterinærinstituttets rapportserie Oslo: Veterinærinstituttet. Nowak 2012 Neoparamoeba perurans. In: Woo PTK, uchmann K, eitors. ish parasites: Pathobiology an Protection: CA International, pp Taylor R, Muller WJ, Cook MT, Kube PD, Elliott NG 2009 Gill observations in Atlantic salmon Salmo salar, L. uring repeate amoebic gill isease AGD fiel exposure an survival challenge. Aquaculture 290: 1-8. R ª Norsk iskeopprett