OPPSUMMERING AV GRUPPEDISKUSJONER UNDER AGD-SAMLINGEN I BERGEN 16. JANUAR 2014

Transkript

1 OPPSUMMERING AV GRUPPEDISKUSJONER UNDER AGD-SAMLINGEN I BERGEN 16. JANUAR 2014 Tema for gruppediskusjonene var: Viktige erfaringer fra 2013-sesongen som bør tas med i planleggingen av Kunnskapshull og videre forskningsbehov. Under gis en samlet oppsummering for de fire gruppene. En oppsummering for hver gruppe er vedlagt. Alle referentene for arbeidsgruppene er ansatt ved Veterinærinstituttet. Viktige erfaringer fra 2013 som bør tas med i planleggingen for 2014 AGD er en nyoppdaget sykdom i Norge der erfaringsgrunnlaget er begrenset. Selv om norsk oppdrettsnæring fikk en rekke erfaringsbaserte anbefalinger fra næringer i andre land forut for AGD-utbruddene i 2013, ble det gjort en rekke nye erfaringer ut i fra norske forhold. Noen av disse ble belyst og diskutert i gruppene. Vi har valgt å synliggjøre disse som kulepunkt uten at det er foretatt en rangering eller tematisering. Det er behov for og viktig med opplæring av diagnostisk personell både med hensyn på en enhetlig scoring av gjelleforandringer som er forenlig med AGD, og samtidig kunne skille disse fra gjelleforandringer som har andre årsaker. Det er behov for en samlet vurdering av ulike analyser for å fastslå amøbe- og sykdomsutvikling som grunnlag for å bestemme behandlingstidspunkt og for evt. å gjennomføre andre tiltak. Det er viktig å behandle på et tidlig tidspunkt i sykdomsutviklingen, men samtidig må det gjøres en vurdering av andre infeksjoner, kostnader og bivirkninger (særlig ved bruk av H 2 O 2 ) slik at det ikke behandles unødvendig. Behandling med ferskvann er å foretrekke fordi færre amøber overlever, bedre reparasjon av gjelleskadene samt at fisken tolererer ferskvann bedre enn H 2 O 2. I 2013 ble amøben oppdaget i mange anlegg samtidig og således så det ikke ut til at forekomsten skyldtes en spredning fra oppdrettsanlegg til oppdrettsanlegg. Det er viktig å være godt forberedt og ha god kapasitet både med hensyn til overvåking og behandling når «AGD-sesongen» kommer. Kunnskapshull og videre forskningsbehov AGD er en nyoppdaget sykdom i Norge der kunnskapsbehovet om sykdommen under norske forhold er stort. I gruppene ble det etterlyst kunnskap på en rekke ulike områder. Vi har valgt å synliggjøre kunnskapsbehovene som kulepunkt og systematisere disse under 6 tema. Vi ser at enkelte ikke hører helt inn under enkelte tema og at enkelte kulepunkt dekker overgangen mellom tema og således kunne vært plassert annerledes. 1. Amøbebiologi Smittekilder i miljøet for Paramoeba perurans Hva er amøbens livssyklus? Hvor er amøben om vinteren? Smitteveier mellom oppdrettslokaliteter hvor lenge lever amøben ide frie vannmasser?

2 2 Hva er amøbens salinitetstoleranse og temperaturtoleranse Finnes det flere varianter av P. perurans som har forskjellig virulens for laks? Hvorfor har amøben forårsaket sykdom de siste årene? Har den vært her hele tiden? Er det endringer i miljøbetingelsene som har ført til utbrudd, eller er det andre årsaker til AGD i norsk oppdrettsnæring? 2. Smittespredning Spres amøben mellom anlegg og eventuelt hvordan? Betydning av villfisk som vektorer for amøbespredning Betydning av leppefisk som smittekilde for amøber Kan spredning av amøben reguleres ved at anlegg pålegges tiltak som f. eks behandling eller nedslakting? 3. Smittemodeller Viktig og utvikle og etablere smittemodeller for uttesting av bl.a.: o Behandlingsmetoder/ulike kjemikalier o Ferskvannsbehandling o Immunologi/respons/re-smitteforsøk o Betydning av salinitet 4. Behandling og andre smittereduserende tiltak Gir H 2 O 2 -behandling for AGD, med lave doser, problemer i forhold til resistensutvikling hos lakselus? Studier av ferskvannsbehandling o Med og uten tilsetning av kjemikalier Dose-responsstudier for optimalisert behandling Effekten av vannkvalitet ved ferskvannsbehandling Forsøk med immunstimulanter i fôr Hva er optimalt behandlingstidspunkt? Hva er årsaken(e) til behandlingssvikt? 5. Diagnostikk Utarbeidelse av en håndbok for AGD-overvåking Sammenfatning av amøbescreeningen i oppdrettsanlegg i 2013 Hvorfor er det store variasjoner i gjellescore mellom merder fra 0,5 til 4-5? Hvordan er samspillet mellom AGD og andre gjelleinfeksjoner? Systematisk sammenligning av prøvetakingsmåter og undersøkelser som grunnlag for en anbefalt prosedyre Utvikling av en rask og enkel feltmetode for å påvise amøber Utvikling av en rask og enkel prosedyre for gjelleovervåking som gjøres samtidig med annen håndtering av fisken 6. Risikofaktorer Påvisninger av AGD/Paramoeba er relatert til salinitet på lokaliteten. Få påvisninger på brakkvannslokaliteter. Skyldes dette bare forskjeller i salinitet? Hvordan påvirkes dette av strøm og dybde?

3 3 Utrede betydningen av strøm- og dybdeforhold på lokaliteter for påvisning og utvikling av AGD. Betydning av begroing og spyling av merder i forhold til gjelleproblemer. Betydning av smoltkvalitet for utvikling av gjellesykdommer, inklusive AGD Betydning av alger som risikofaktor for AGD. Hvordan påvirkes gjellene, blir gjellefunksjonen svekket, blir fiskene da mer mottakelig for amøber og andre infeksjoner? Risikovurdering av ulike driftsmodeller Hvorfor er vårutsatt fisk tilsynelatende mer utsatt for AGD enn høstusatt fisk?

4 4 VEDLEGG OPPSUMMERING AV DISKUSJONEN I GRUPPENE Gruppe 1 - Referent Ole B. Dale, Veterinærinstituttet Tema: Sykdomsutvikling/diagnostikk Erfaringene tyder på at tidlig behandling er essensielt mht. effekt, men samtidig gjør kostnader og bivirkninger (særlig H 2 O 2 ) at en ikke ønsker å behandle unødig. Det gjør diagnostikken mht. å finne riktig behandlingstidspunkt sentral. En del viktige punkter som ble diskutert var: Få mistanke om gjelleproblem Trengs en rask, enkel prosedyre som røktere kan bruke samtidig med annen håndtering (f.eks. lusetelling) for å oppdage om noe er på gang (mistanke) slik at fiskehelsepersonell/spesialopplærte folk starter nøyere diagnostikk. Utrede gjelleproblemet PCR er nyttig i tidlig stadium for å slå fast om amøber er tilstede. Histologi brukes så for å vurdere AGD sykdomsforløp/grad (verifisering) og kompleksiteten av gjelleforandringer (differensial-diagnostikk). Finne evt. behandlingstidspunkt - «treffe planken» Ved fastslått AGD gjøres gjellescore kombinert med direkte mikroskopi jevnlig, 2x pr uke ved høye temperaturer, likt fra gang til gang slik at en sikker på å fange opp endring i situasjonen. Noen kritiske punkter Trenden er å behandle ved stadig lavere score, fra knapt 1 til opp mot 2. Scoring er subjektiv så gode prosedyrer og opplæring er essensielt. Godt arbeidslys, enighet om hvilke lesjoner en anser typisk for AGD, hvor og hvordan en prøvetar mht. pcr, histologi og direkte mikroskopi ble nevnt som viktig. Det synes å være noe variabelt hvordan man prøvetar gjeller. En kan prøveta faste steder, eller prøveta mistenkelig lesjoner uansett hvor de er på gjellen. Dersom de faste prøvesteder virkelig er sikre predileksjonssteder, vil dette gi godt, standardisert uttak. Men om predileksjonen variabel kan en miste informasjon om en ikke undersøker synlige lesjoner andre steder. Det understrekes at en må ta «dype» skrap. Ved direkte mikroskopi kan veldig aktive amøber se ut til å varsle rask negativ sykdomsutvikling. Utover å finne behandlingstidspunkt vil diagnostisk harmonisering og dermed sammenliknbare utgangspunkt i amøbe-mengder / AGD belastningen lette sammenlikning av erfaringer med behandling mellom ulike grupperinger. Andre forhold enn amøber/agd - valg av behandlingstidspunkt Her nevnes temperatur-utvikling, andre sykdomsforandringer, behandlingsalternativer (ferskvann eller H 2 O 2 ), logistikk, drifts-tekniske forhold, lokalitets spesifikke forhold Tema: Ferskvann og H 2 O 2 FV er klart å foretrekke: mindre farlig for fisken, mindre amøber som overlever FV

5 5 behandlingen og bedre avheling av skader. Problemet er logistikk og evt. aluminiumstoksisitet ved bestemte vannkjemiske forhold som kan forebygges vha. silikat. Siden en ikke alltid kan bruke FV, er H 2 O 2 et nødvendig middel. Resistensutvikling mot H 2 O 2 ble nevnt som mulig problem. Tema: Erfaringer fra råd etc. for 2014 Smitten så ikke ut til å spre seg fra anlegg til anlegg, men kom samtidig til mange anlegg: finnes et smitte-reservoar utenom laksen en kan følge mht. tidlig varsel? Videre er det spørsmål om rensefisk kan være en smittekilde. Sykdomsutviklingen var svært ulik mellom anlegg og vår/høst generasjon. Det kan være viktige forskjeller på lokaliteter. Videre ble det pekt på flere drift/miljøforhold som er ugunstige på ettersommer/tidlig høst: høy biomasse, luseproblematikk, maneter/alger, temperatur. Variasjon er også tenkelig pga amøbene. Det er relativt lite kunnskap om den basale biologien til amøbene og deres patogenitet. En kan tenke seg både variabel virulens innen P perurans, men også at andre amøbe-arter/under-varianter er/blir patogene. Tema: Betydningen av andre agens «dårlige gjeller» Det har vært mye gjellesykdom før. I om lag halvparten av AGD tilfellene i 2013 kan det se ut til å være samspill med andre gjellesykdommer. En har ikke full oversikt mht. årsaksforhold på de «gamle» gjelleproblemene. Særlig er virale agens vanskelig å påvise og trolig underdiagnostisert. Agens-spesifikke pcr-tester er begrenset til kjente agens slik at en «pcrscreening» vil gi ikke gi informasjon om ukjente agens. Såkalt pyro/454-sekvensering kan gi spor mht. nye agens, men dette fordrer store ressurser og kan bare anbefales der en både har sterk mistanke om et nytt agens og et godt materiale. Ikke-infeksiøse agens som alge-toksiner og maneter i miljøet bør også overvåkes. De gir ofte akutte gjelleproblemer, men senskader kan også være viktige. Samspill med amøber er mulig, men vi vet lite om dette. Et viktig tema å ta tak i er behandlingssvikt. Den kan skyldes - mislykket behandling: ingen/for lav desimering av amøbene - for sen behandling: vellykket amøbe-desimering, men gjellene er allerede for skadet - komplekse årsaksforhold: har behandlet AGD, men ikke andre ting som så gir tap Disse forholdene kan forekomme i varierende kombinasjoner, og bred diagnostikk mht. agens/vert/miljø-faktorer både før og etter behandling vi være ideelt for å karakterisere nærmere. Kunnskapsbehov og videre forskningsbehov Diagnostikk: Kan være aktuelt med systematisk sammenlikning av ulike prøvetakingsmåter og undersøkelser i parallell for å kunne anbefale prosedyrer for hhv å få mistanke om gjelleproblemer, oppdage/identifisere amøber, verifisere AGD og samtidige oppdage andre typer gjelleproblemer. Kan være behov for opplæring: informasjonsmateriell/kurs for å implementere en bransjestandard.

6 6 Basal amøbe-biologi: Kunnskap om smitte-reservoar i miljø og smitte-veien til laks kan ha praktisk nytte mht. tidlig varsel. Er det mulig å følge spredning av amøber fra ev reservoar til laks? Patogenesestudier veien fra smitte av laks til utbrudd av AGD. Miljø-vert-agens samspillet. Agens: karakterisere amøbens virulens-egenskaper og finne mulige markører for patogenitet. Vert: studere verts-responsen som gir svikt i gjelle-funksjon, kan den unngås/mildnes? Miljø: risikoanalyse mht. miljø og drift betydning av biomasse, lokalitetsegenskaper, årstid, andre agens/sykdommer etc. Behandlingssvikt og betydning av andre agens: Behandlingssvikt kan være et viktig spor for andre viktige gjellesykdommer og disse må ikke oversees slik at gode behandlingsrutiner kommer i miskreditt på feil grunnlag. Første tiltak er raskt å sikre godt prøve-materiale, kartlegge mht. mislykket/for sein AGD-behandling, patologien, kjente, andre agens. Dersom en så finner at en har et godt materiale og lovende funn kan en gå videre mht. ukjente agens vha. de mest ressurskrevende metodene. Behandling: Dose-respons studier er viktige for å optimalisere behandling. Smittemodeller av kvantitativ natur er viktige verktøy for patogenese-studier, undersøkelse av resistensutvikling mm. Prosedyrer for å klarlegge vannkjemiske forhold av betydning er vesentlig å utarbeide. Logistikk og beredskap må fungere. Behandlingstidspunkt: Valg av behandlingstidspunkt vil være en helhetsvurdering på faglig skjønn. En formalisert risikofaktor-analyse/beslutningsmodell kan imidlertid gi støtte. For å lage en god modell trengs gode grunnlagsdata fra bl.a. diagnostikken og innsikt i patogenesen der også miljø osv. inngår (se over). Modell-bygging kan gjøres til en del av organiseringen av forskningen da vesentlige kunnskapshull i modellen vil gi fokus til forskningen. Gruppe 2 - Referent Haakon Hansen, Veterinærinstituttet Erfaringer fra 2013 Gruppe 2 snakket mest om kunnskapshull og FoU-behov og det er derfor kun noen få punkter på erfaringer fra Påvisninger av AGD/Paramoeba er relatert til salinitet på lokaliteten. Få påvisninger på brakkvannslokaliteter. Skyldes dette bare forskjeller i salinitet? Hvordan påvirkes dette av strøm og dybde? Spyling av nøter har økt og det ble diskutert i forhold til gjelleproblemer. Hvorfor er det store variasjoner i gjellescore mellom merder fra 0,5 til 4-5? Gir behandling for AGD, med lave doser, problemer i forhold til resistensutvikling hos lakselus? Kunnskapshull og videre forskningsbehov Viktig og utvikle og etablere smittemodeller for uttesting av bl.a.: o Behandlingsmetoder/kjemikalier

7 7 o Ferskvannsbehandling o Immunologi/respons/re-smitteforsøk o Salinitet o Etc. Studier av vannkvalitet og effekten av dette. Stor interesse for det som ble presentert av M. Powell. Studier av ferskvannsbehandling o Med og uten tilsetning av kjemikalier Epidemiologiske/biologiske studier o Hvor kommer smitten fra? Villfisk, sediment, strøm etc.? o Salinitetstoleranse/temperaturtoleranse o Finnes det flere varianter av P. perurans som har forskjellig virulens for laks? Utrede betydningen av strøm- og dybdeforhold på lokaliteter for påvisning og utvikling av AGD. Forsøk med fôr med immunstimulanter Gruppe 3 - Referent Sigurd Hytterød, Veterinærinstituttet Viktige erfaringer fra 2013-sesongen som bør tas med i planleggingen av 2014 Diagnostikk i felt Det er forbedringspotensial/utviklingspotensial for gjellescoresystemet Det er viktig å skille mellom akutte og kroniske gjellskader ved scoring av gjeller Den riktige vurderingen av sykdomsutviklingen er veldig avhengig av om skadene oppfattes som «ferske» eller gamle («aktive og passive») ved gjellescoring. Gjellescoreskalaen ble diskutert. Enkelte mente at nivå 3 beskriver for stort «område» (fra 2-3 flekker opp til 20 % av gjellene). Andre mente at gjellescoresystemet fungerer bra. Generell oppfatning av at opplæring av de som jobber på anleggene bør vektlegges ytterligere i Rogaland hadde veldig god erfaring med kursing i Det anbefales at dette kursopplegget implementeres i andre regioner. Behandling Generell oppfatning av at det bør behandles på et tidligere tidspunkt i sykdomsforløpet enn det som ble gjort i Det er vanskelig å vite når man skal behandle for å oppnå best mulig nytteverdi av behandlingen. Det ble foreslått å utveksle erfaringer fra alt som ble gjennomført av behandlinger i Dette vil være en måte hvor erfaringer raskt kan benyttes til forbedringer allerede i Alle feltdata fra 2013 kan bør brukes som grunnlag for å ta bedre avgjørelser for når og om det skal behandles ved eventuelle AGD-utbrudd i NIVA ved Mark Powell tilbød seg å lage en form for guideline for valg av behandlingsmetode og behandlingstidspunkt ved gitte situasjoner. Denne vil blant annet være basert på erfaringer fra Det ble stilt spørsmål om fiskens appetitt kan brukes som indikator på når det skal behandles. Erfaringer fra flere deltakere i gruppe 3 tilsier at det er for sent å behandle når appetitten er merkbart redusert. Gjellescore er best tilgjengelige parameter som bør brukes som grunnlag for behandling.

8 8 Det ble diskutert om relatering av ct-verdier til patologi kan være et middel for tolkning av AGD-situasjonen i et anlegg. Det var generell skepsis i gruppa til dette. Kunnskapshull og videre forskningsbehov Hvor kommer amøben fra? Spres den mellom anlegg og eventuelt hvordan? Kan spredning av amøben reguleres ved at anlegg pålegges tiltak som f. eks behandling eller nedslakting? Betydning av villfisk som vektorer for spredning Hvor er amøben om vinteren? Kunnskapshull når det gjelder amøbens biologi, livssyklus osv. Hvorfor har amøben forårsaket sykdom de siste årene? Har den vært her hele tiden? Er det endringer i miljøbetingelsene som har ført til utbrudd, eller er det andre årsaker til AGD i norsk oppdrettsnæring? Betydning av begroing og spyling av merder. Gruppe 4 - Referent Tor Atle Mo, Veterinærinstituttet Erfaringer fra 2013 Ved en lokalitet i Sør-Trøndelag ble AGD påvist på H12G. Første diagnose ble gjort ved ca. 11 C og gjellescore kom opp i 2-2,5. Det er fortsatt AGD på lokaliteten midt i januar ved en vanntemperatur på 7 C. Det er imidlertid ikke gjennomført behandling. Ved en lokalitet sør i Rogaland ble AGD påvist på V13 i 11 merder. Dødeligheten var betydelig ( ). AGD var lenge den eneste sykdommen, men etter hvert ble det også påvist PD. Lokaliteten er inne i en fjord med ukjent saltholdighet. Generelt kunne det se ut til at AGD forekom ganske langt inne i fjorder der forklaringen kan ha vært at saltholdigheten var høy som følge av en varm og tørr sommer med redusert ferskvannspåvirkning. Ved en lokalitet med stålkonstruksjon ble AGD på vist i syv merder hvorav seks med miljøtrommel der not skiftes og tørkes hver dag om sommeren. Ved lokaliteten var det gjelleproblemer før AGD-utbruddet. I to merder med den minste fisken var dødeligheten 20 %. Tilveksten var dårlig i to måneder. Generelt var det mange gjelleproblemer hos norsk oppdrettslaks i 2013, AGD kom i tillegg. Kunnskapshull og videre forskningsbehov Sammenfatning av amøbescreeningen i oppdrettsanlegg i 2013 Betydning av smoltkvalitet for utvikling av gjellesykdommer, inklusive AGD Smittekilder i miljøet for Paramoeba perurans Smitteveier mellom oppdrettslokaliteter hvor lenge lever amøben ide frie vannmasser? Betydning av groe (påvekstorganismer) og rengjøring mot disse, som risikofaktor for AGD-utvikling Betydning av alger som risikofaktor for AGD. Hvordan påvirkes gjellene, blir gjellefunksjonen svekket, blir fiskene da mer mottakelig for amøber og andre infeksjoner?

9 9 Risikovurdering av ulike driftsmodeller Hvorfor er vårutsatt fisk tilsynelatende mer utsatt for AGD enn høstusatt fisk? Utarbeidelse av en håndbok for AGD-overvåking