Skiferspisser i Sør-Norge en typologisk komparasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skiferspisser i Sør-Norge en typologisk komparasjon"

Transkript

1 Skiferspisser i Sør-Norge en typologisk komparasjon Av Frerik Solli Masteroppgave i arkeologi Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Universitetet i Bergen Vår 2015

2 Foror Først av alt skal min veileer Lars Forsberg ha en stor takk for kynig veilening og hyggelige faglige samtaler. En stor takk skal også e magasinansvarlige i Bergen og Oslo, henholsvis Tor Arne Waraas og Ingri Lanmark. Begge to har vært velig hjelpsomme i min søken etter spisser. Siri Ingvalsen har vært eneståene og helt avgjørene for at oppgavens struktur og språk ligner noe som kan minne om en masteroppgave. En stor takk! Aners Wahlborg skal ha sin el av kaken, som han pleier å si, er han har stått me playstation-kontrolleren i en ene hånen og korrekturpennen i en anre. Takk for goe birag! Ellers skal lesesalmiljøet ha en stor el av æren for at ette har vært lærerikt båe faglig og sosialt! Uten rå og tips fra Thomas Bruen Olsen og Leif Inge Åstveit hae ette blitt langt vanskeligere. Jeg er svært takknemmelig for all hjelp. Ellers må Morten Ramsta, Tron Løøen og Leif Inge Åstveit ha en stor takk for muligheten til å kombinere stuie me arbei i felt. Dette har vært svært lærerikt. Min mor og far skal ha stor takk for moralsk støtte og korrekturlesing. Min største takknemlighet rettes mot Brita som har fungert som motivator, inspirator, faglig sparringspartner, istraksjonsmoment og en største grunnen til at oppgaven ferigstilles. Bergen Frerik Solli 1

3 Innhol Foror... 1 Figurer... 4 Tabeller Innlening Emne og mål Unersøkelsesområet Problemstillinger Perioeinneling Forskningshistorie Tilig forskning: Den arktiske steinaler og skiferproblematikken Nyere forskning: typologiske og kronologiske utforringer Teoretisk rammeverk Neolitikum i Norge Vestgrensa Typologi og klassifikasjon Typologiske moeller Kronologisk rammeverk Metoe Definering av materialet Analysering av ata Kronologi og typologi Geografiske og topografiske analyser Gjenstansmaterialet Fremlegging av materialet Opplan Hemark Buskeru Telemark Vestfol Østfol Aust-Ager Vest-Ager Horalan

4 Sogn og Fjorane Analyse Analyse me fokus på topografiske soner Komparasjon av Vestlanet og Østlanet Kysten Høyfjellet Sagtanninger Kronologiske analyser Typologisk-kronologisk forsøk Oppsummering Diskusjonskapittel Høyfjellet som et binele mellom øst og vest? Skiferbruken på kysten av Østlanet i et gropkeramisk kompleks Avslutning English summary: Litteraturliste: Appenix

5 Figurer Figur 1: Kart over unersøkelsesområet.. s.8 Figur 2: Typologisk moell. Gjessing (1942).. s.22 Figur 3: Typologisk moell. Nærøy (1987) s.24 Figur 4: Bile av skiferspiss B9210. Eget bile tatt hos UiB... s.25 Figur 5: Typologisk kronologisk moell for Sverige (Bauou 1978).. s.27 Figur 6: Bile av spreningskart over skiferspissmaterialet. s.40 Figur 7: Foreling mellom attributter ve topografiske soner. s.51 Figur 8: Geografisk eling mellom vest og øst.. s.52 Figur 9: Sammenligning av funn fra kyst på Østlanet og Vestlanet s.53 Figur 10: Sammenligning av funn fra høyfjellet på Østlanet og Vestlanet. s.54 Figur 11: Foreling av attributter på spisser me sagtanning s.56 Figur 12: Bile av spiss me sagtanning på tange s.57 Figur 13: Bile av spiss me sagtanning på egg.. s.57 Figur 14: Spisser på kysten av Østlanet.. s.58 Figur 15: Typologisk kronologisk moell.s.63 Figur 16: Tangefragmenter me sagtanning. B12304 s.71 Figur 17: Utformingen av spisser me hengene agnorer. s.72 Figur 18: Distrubisjonen av råstoffer. Etter Bergsvik (2003) s.77 Figur 19: Funnforekomster av skiferspisser fra Sør-Sverige (Taffiner 1998) s.79 4

6 Tabeller Tabell 1: Perioeinneling Vestlanet og Østlanet. Etter Olsen (1992)og Glørsta (2001).. s.10 Tabell 2: Fragmentering forelt på topografiske soner s.39 Tabell 3: Materialet fra Opplan s.41 Tabell 4: Materialet fra Hemark. s.42 Tabell 5: Materialet fra Buskeru. s.43 Tabell 6: Materialet Telemark.. s.44 Tabell 7: Materialet fra Vestfol. s.45 Tabell 8: Materialet fra Østfol. s.46 Tabell 9: Materialet fra Aust-Ager. s.46 Tabell 10: Materialet fra Vest-Ager... s.47 Tabell 11: Materialet fra Horalan. s.48 Tabell 12: Materialet fra Sogn og Fjorane... s.49 Tabell 13: Sagtanning ve e ulike topografiske sonene. s.55 Tabell 14: Typologisk kronologisk forsøk.. s.62 Tabell 15: Komplementering av typologisk- kronologisk moell s.65 5

7 1. Innlening 1.1. Emne og mål I Norge blir bruken av skifer ansett som typisk for en siste elen av steinaleren, nemlig neolitikum. Materialet har traisjonelt blitt knyttet til e norlige områene, ikke bare i Norge og ellers i Skaninavia, men også generelt på en norlige halvkule. En skulle komme et got stykke inn på 1900-tallet før skiferen ble kjent ve et betyelig antall også i Sør-Norge, for i Nor-Norge var skiferen representert i en langt større gra i gjenstansmaterialet. Dette var i stor gra fortjenesten til e omfattene vassragsunersøkelsene som ble foretatt på 1960-tallet, i forbinelse me vannkraftutbyggingen. Gjenstansmaterialet er altså hentet fra et områe som har blitt ansett som et periferisk områe hva gjeler skiferbruk, nemlig Sør-Norge. Materialet i Sør-Norge skiller seg fra et i nor blant annet ve mangelen på store reskapstyper, som økser og kniver. Selv om noen unntak forekommer, er et skiferspissene som er et naturlig valg som representant for materialet i sør. Fokuset vil være å se skiferspissene i et typologisk og kronologisk perspektiv. Skifermaterialet har vist seg vanskelig å sette inn i en slik kontekst. Det har til en viss gra blitt etablert en typologisk kronologi på Vestlanet, men et har vært problematisk ellers i Sør-Norge, i sær på grunn av mangelen på goe ateringer. Derfor vil oppgaven gå nærmere inn på hvorvit et lar seg gjøre å anne et typologisk bile av spissene i Sør-Norge ve å gå i yben på spissenes morfologi. Hovemålet vil være å unersøke, me bakgrunn i oppgavens gjenstansmateriale, om en kan se et typologisk skille mellom ulike geografiske områer eller om et er en form for overregionalt unisont mønster. Skifermaterialet i Sør-Norge har vært gjenstan for nyere forskning, men noen geografiske skiller har vært vanskelig å spore typologisk sett. Det er erfor et stort forskningspotensial i skiferen i Sør-Norge. Selv om et traisjonelt sett snakkes om en grense mellom nor og sør i forskningen på skifer i steinaleren, kan et i enne oppgaven være interessant å se på forholet mellom vest og øst. Vi har et høyfjellsområe me blant annet Harangervia som fungerer som et binele mellom kyststrøkene på Vestlanet og innlansområene 6

8 østafjells. Kan skifermaterialet fra høyfjellet vise noen typologiske paralleller me e tilgrensee områene? Hva så me kyststrøkene på Østlanet? Reflekterer skifermaterialet likhetene i erverv og levesett me kyststrøkene på Vestlanet, eller er et flest paralleller å trekke til e nærliggene innlansområene? 1.2. Unersøkelsesområet Oppgavens geografiske avgrensing er satt til Sør-Norge. Gjenstansmaterialet som er unersøkt er magasinert ve e kulturhistoriske museer i båe Bergen og Oslo. Skiferspisser som er lokalisert i Rogalan og Møre og Romsal, me unntak av Sunnmøre som ligger uner Bergens ireksjon, er ikke representert i enne oppgaven a e faller uner museumsistrikene til henholsvis Stavanger og Tronheim. Totalt er materiale fra i alt ti fylker representert. På Vestlanet er altså Møre og Romsal fylke og Rogalan fylke ikke representert i gjenstansmaterialet, mens på Østlanet er Oslo og Akershus fylke utelatt. Vestlanet, representert ve Horalan og Sogn og Fjorane fylke, er i materialet representert, i hovesak, av kystlokalitetene ve Skatestraumen og Kotealen. Disse utgjør grunnpilaren i materialet fra Vestlanets kystområer. Viere utgjør høyfjellet som biner vest sammen me øst, et stort områe i analyseområet. I gjenstansmaterialet er et et stort antall spisser fra Harangervia. Områet ligger på mellom m.o.h. og er et småkupert vielanskap er skoggrensen ligger på mellom m.o.h. i øst og et par hunre meter lavere i vestlige strøk. Områet utgjør en stor el av e sørnorske høyfjellsområene og har et areal på omkring 7000km 2, noe som gjør en til et største høyfjellsplatået i Europa (Inreli 1994:12). Områene østafjells er karakterisert av skogklee innlansområer og stiller seg på mange måter i opposisjon, topografisk sett, til Vestlanets fjell og fjorer. Til slutt er Sørøst-Norges kystområer representert. Kystområene strekker seg fra Oslofjoren, ne kysten av Telemark og til og me Ager-fylkene. 7

9 Fig. 1. Kart over unersøkelsesområet Problemstillinger De overornee problemstillingene for enne oppgaven er: Hvilke morfologiske forskjeller og likheter finnes blant skiferspissmaterialet i Sør-Norge? Hvoran kan variasjonene reflektere regionale mønstre og kronologisk utvikling? Det analyserene arbeiet som skal gjennomføres i enne oppgaven og som skal legge grunnlaget for en viere iskusjonen, er en komparativ analyse av skiferspisser som er funnet i Sør-Norge, innenfor museumsistriktene til Bergen og Oslo. Hovemålet me ette er å se hvorvit spissenes form og fasong, eventuelt størrelse eller anre egenskaper, kan belyse geografiske forskjeller eller likheter. Som nevnt i innleningen har tiligere forskning hatt problemer me å anne seg fullstenige typologiske og kronologiske moeller, men et er allikevel noen 8

10 rammeverk å ta utgangspunkt i. Det er noen generelle typologisk- kronologiske tenenser skissert for skifermaterialet i Fennoskania, som utgjør en skaninaviske halvøy, me Norge, Sverige og Finlan, og eler av Russlan, Kolahalvøya og Karelen, og et kronologisk rammeverk for et vestlanske materialet, som jeg vil kunne benytte meg av i ette arbeiet. Dette er moeller som blir klargjort ytterligere i teorikapittelet. Materialet vil bli behanlet fra forskjellige geografiske perspektiv, me en hensikt å kunne belyse områer er skiferspissene kan vise til eventuelle typologiske mønstre. Analysen vil ha et treelt fokus er jeg først vil sammenligne skiferspisser funnet innenfor forskjellige geografiske soner, og her har innelingen en topografisk forutsetning. Jeg vil skille mellom spisser funnet ve kysten, på høyfjellet og i innlansområene. Vil materialet vise forskjeller mellom områer som kan ha krev ulik form for tilpasning, kanskje i form av hva en jaktet på eller i forhol til annet levesett? Hvoran ser for eksempel skiferspissene ut langs kysten i forhol til spissene på høyfjellet? Viere retter jeg fokuset til forholet mellom vest og øst. Viser skifermaterialet tegn til at typetrekk ve spissene forholer seg mer til regionale mønster enn til hvorvit e er funnet på høyfjellet eller kysten? Vil et være mulig å ane en type spiss som er typisk for et østlanske materialet, men som skiller seg fra typetrekkene som forekommer på Vestlanet? Sist vil jeg se på et kronologiske aspektet ve materialet. Dette er sannsynligvis et som vil vise seg mest utforrene ve analysearbeiet. Sien et er årlig me ateringer som kan settes i forbinelse me et østlanske materialet, vil et være typologien jeg tar utgangspunkt i her. De alleree nevnte kronologiske rammeverkene fra Vestlanet og ellers i Fennoskania vil bli benyttet. Jeg vil forsøke å se tenenser i et østlanske materialet, om for eksempel lokale eller regionale områer viser et homogent skifermateriale som kan typologisk plasseres i en av e nevnte kronologiene. Slik vil et kanskje være mulig å skaffe seg et kronologisk referansepunkt i et østlanske materialet. 9

11 1.4. Perioeinneling I enne oppgaven vil et bli brukt et toelt overornet kronologisk rammeverk, ett for Vestlanet og ett for Østlanet. Dette fori begge lanseler er representert i oppgavens gjenstansmateriale. Det vureres som praktisk når materiale fra hver el behanles isolert fra hveranre å forhole seg til ets opprinnelige perioiske rammeverk. Stort sett blir tisaspektet referert til me perioenavn er en eksakt atering ikke synes nøvenig. Der materialene sammenlignes opp mot hveranre og et er uklart om et efineres innenfor samme perioeinneling, vil ette bli presisert i teksten. I tabellene neenfor klargjøres perioeinnelingene for Vestlanet og Østlanet. Perioer (Forkortelser) Vestlanet Østlanet Tilig neolitikum (TN) BP BP Mellom neolitikum A (MNA) BP BP Mellom neolitikum B (MNB) BP BP Sein neolitikum (SN) BP BP Tabell 1. Perioeinneling for Vestlanet og Østlanet. Etter Olsen (1992) og Glørsta (2001) 10

12 2. Forskningshistorie 2.1. Tilig forskning: Den arktiske steinaler og skiferproblematikken I første halvel av 1800-tallet var en råene oppfatning i forskningslitteraturen at et eksisterte en felles skaninavisk steinaler. Bakgrunnen for ette var at et arkeologiske materialet var av begrenset størrelse. Men som en følge av et større antall arkeologiske funn, økte også forskjellene i materialet, og en kunne etter hvert antye et skille i materialet mellom Sør- og Nor- Skaninavia. Som en konsekvens av atiens forskertraisjoner ble forskjellene i et arkeologiske materialet tolket som resultatet av to forskjellige steinalerfolk, ett i nor og ett i sør (jfr. Bjørkli 2005:27). Det var Oluf Rygh som først argumenterte for eksistensen av to forskjellige, uavhengige steinalerkulturer. Den norlige ble omtalt som Den arktiske steinaler. Skiferen skulle få en sentral rolle i hypotesen om e to steinalerkulturene. Gjenstaner av skifer, som ble ansett som typisk for e norlige områene i Skaninavia, ble raskt knyttet til en arktiske steinaler og lappisk kultur. Det var i hovesak slipte gjenstaner av skifer som var karakteristisk for et norlige gjenstansmaterialet, mens et var flintgjenstaner, lik e lenger sør i Skaninavia, som ble ientifisert me områene sør i Norge (Trigger 1989:163). Skiferens tilknytning til en lappiske kulturen hae sin begrunnelse. Rygh antok at sien skifergjenstaner var vanlig i nor, og ikke i sør, måtte et tilhøre et folk me rot i nor. Svaret var nærliggene: Da Lapperne alleree fra forhistorisk Ti have boet i isse Egne, har man funet et rimelig, at enne Stenalerskultur tilhører eres Forfære (Rygh 1885: 5). Me ette synet på to forskjellige steinalerkulturer fulgte tematikken runt hvilke av isse folk var vi normenn etterkommere etter. Denne tematikken må sees fra atiens perspektiv. Det skinner igjennom at en lappiske kultur blir ansett som noe primitiv a Rygh skriver: Man ve, at Lapperne som enu langt ne i Tien for en Del brugte Reskaper av Sten[..] (Rygh 1885: 5). Det ble viktig å kunne assosiere Norge som nasjon me en sørskaninaviske steinalerkulturen, for på en måten å 11

13 bli innlemmet i en felles europeisk høykultur (jfr. Ramsta 1999: 12). Det var sentralt i tien som ung nasjon å posisjonere oss på en go måte i forhol til våre nabolan, ikke bare politisk og kulturelt, men også historisk. Frykten for at hele en norske steinaler skulle bli innlemmet i en arktiske steinaler synes så stor at skifermaterialet i sør ble ignorert slik at man enkelt kunne knytte blant annet et ominerene flintmaterialet til en sørskaninaviske kulturen (Storli 1993:17, Ramsta 1999:12). For eksempel ble fraværet av megalittiske funn i nor, som var typisk for neolitikum i sør, me på å isolere skifermaterialet. Ve å ignorere skifermaterialet og legge fokus på hva som var likt me et sørskaninaviske materialet, ble avstanen holt til en arktiske steinaler (Storli 1993:17). Den tilige oppfatningen om at skiferen var tilhørene en arktiske steinaler og en lappisk kultur, skulle me tien moerere seg. Det staig økene antallet av skifergjenstaner i sør kunne vanskelig ignoreres. Én teori gikk ut på at skiferen ikke var tilhørene en lappiske kultur, men at bruken av skifer i utgangspunktet var et sørskaninavisk trekk som sien ble opptatt av kulturen i nor (Rygh i Brøgger 1909:1) At Lapperne til alle tier har pleiet at laane af sine naboer mo sy bevises ve mange eksempler (Rygh i Shetelig 1901:12). Selv om en ikke klarte å bevise, på bakgrunn av et arkeologiske materialet, forbinelsen mellom skiferen og en lappisk kultur, virket et å være en oppfatning om at ette allikevel var tilfellet. Anton W. Brøgger tar Ryghs forskning viere og anerkjenner først hypotesen om at skifergjenstanene tilhører en lappisk kultur i sin Stuier over Norges Stenaler (1906). Sien, i sitt verk Den arktiske stenaler i Norge (1909), argumenter han erimot for at en slik tolkning ikke kan unerbygges tilstrekkelig, og at et heller kan være snakk om en felles kulturform for e norlige områene i Norge, Sverige, Finlan og i et norvestlige Russlan. Det syntes Brøgger også sannsynlig at påvirkningen har gått fra øst mot vest (Brøgger 1909: ). Denne hypotesen om en felles norlig kulturform begrunnes av likheter båe i gjenstansmaterialet i form av fellestrekk ve skiferreskaper, økseformer, en særpreget keramisk horisontalstil, kunst er fellestrekket var en naturalistisk stil i gjenstaner, helleristninger og hellemalerier og ikke minst en felles kulturform som jegere og fiskere. 12

14 Begrunnelsen for at en norskaninaviske kulturformen hae sin rot i øst, ble tilbakevist i en avhanling av Oscar Almgren (1914). Han viser til at flere av elementene i Brøggers liste over fellestrekk ve e norlige områene i Skaninavia, Finlan og Russlan, ikke stemmer overens me et bile av en østlig påvirkning. Den finske boplasskeramikken var langt yngre i Finlan enn i Sverige og skiferspissene av en typen som var vanligst i Sverige, var lite representert i Finlan. Samt, i e russiske områene runt Finske viken, omkring er Brøgger så for seg opprinnelsen til skiferinustrien, fantes ikke isse skiferspissene i et hele tatt. Utspringet av skiferinustrien synes heller å være norskaninavisk (Bagger 1923:11). Haakon Shetelig betegner en arktiske steinaler som et problem [..] som saa længe har været en av e store gaaer i Norens olti (Shetelig 1922:288). Denne problematikken omkring skiferen var fortsatt reell, og en kom ikke nærmere en løsning a staig flere skifergjenstaner ble avekket i sør, mens gjenstaner knyttet til en sørskaninaviske steinalerkultur ikke fulgte skifergjenstanenes progresjon hva gjeler funnforekomster. Det syntes nærmere å tro at hele Norge var en el av en arktisk steinalerkultur, heller enn av sørskaninavisk herkomst. Imilerti ble et også gjort mesolittiske funn er flintmaterialet kunne påvise likheter me et anske materialet. Shetelig mente at et me sikkerhet kunne heves at skiferinustrien i utgangspunktet tok etter beininustrien (Shetelig 1925:29-30). Dette kunne vise til påvirkning fra Maglemosekulturen i Sørskaninavia (Ramsta 1999: 14). Skifergjenstanene hae allikevel et særpreg i utforming og en selvstenig utvikling, selv om e trolig også hae blitt påvirket av flintgjenstaner. Tenensen var i alle fall tyelig; Norges steinaler var en el av en sørskaninavisk kulturfelleskap, til tross for noen primitive særegenheter. Bakgrunnen for enne slutningen [..] lå i typologiske og kronologiske betraktninger, og forklaringsmoellen baserte seg på migrasjon og iffusjon som ble iskutert fra et grunnlag i typologiske stuier (Ramsta 1999: 15). Den sirkumpolare steinaler ble av Guttorm Gjessing lansert som en teori me fokus på kulturers tilpasning til e økologiske betingelsene som rår. Dette var et element 13

15 som tiligere hae blitt brukt som en forklaring på særegenheten til en norske steinaler, sammenlignet me en kontinentale steinaler (Shetelig 1922:290, Brøgger 1925:21). Teorien hentet mye inspirasjon hos etnografien og antropologien i Amerika (Ramsta 1999:15). Den sirkumpolare steinaler skiller seg, i følge Gjessing, fra kulturen i sør, uten at han har fokus på etnisitet. Tanken er at likheter i kultur og materiale springer ut fra områer me omtrent like klimatiske og topografiske forhol. Gjessing mener at skiferen ikke er et substitutt for flinten, men at bruken er en hensiktsmessig aaptasjon til e arktiske forhol (Ramsta 1999:15-16). Hovebruksområet for skiferen i Norge strekker seg ne mellom Romsal og Sunnmøre, men skiferbruken og lignene kulturformer finnes i e norlige områene runt hele en norlige halvkule (Gjessing 1945:327, 1942: ) Nyere forskning: typologiske og kronologiske utforringer Debatten om en arktiske steinaler avtok utover på 1900-tallet. Nå ble også fokuset på skiferen som materiale noe minre, a skiferen var nært knyttet til enne iskusjonen. Etter Gjessings verk, i første halvel av 1940-tallet, virker ikke interessen for emnet betyelig. Spesielt i Sør-Norge, som a kan betraktes, etter gamle rammer, som periferien av skiferområene, har et vært få arbei som omhanler skiferfunn spesifikt. Nyere typologiske arbei om skiferspisser bygger i stor gra på typeinnelinger gjort av Gjessing og Brøgger. En stor el av enne stuiens gjenstansmateriale er fra høyfjellslokaliteter. Mye av ette materialet har sett agens lys som et resultat av store vassragsunersøkelser. Utnytting av vassrag har en lang historie her til lans, men me en volsom økning a vassragene ble tatt i bruk til prouksjon av elektrisk kraft, særlig i etterkrigsårene på 1950 og 60- tallet. Vassragsreguleringene, førte me seg behov for å vurere verneverien av vassragene, noe som igjen resulterte i omfattene arkeologiske registreringer (Inreli 2009:14). De første vassragsunersøkelsene fant ste i Songavassraget, Telemark, i Men alleree før et hae aværene professor ve Bergens museum, Johs.Bøe foretatt en første faglige utgravningen av 14

16 en boplass på lokaliteten Sumtangen ve Finnsbergvatn på Harangervia. Dette skjee i 1939 og 1940 (Inreli 2009:20-21). De siste tiårs forskning gjort på høyfjellsmaterialet, er utført av Svein Inreli (1994). Inrelis målsetning var å unersøke hvoran menneskene har utnyttet Harangervia fra e elste tier frem til våre ager (Inreli 1994:11). Han tar for seg skiferspissene i en typologisk og kronologisk kontekst. Inreli vektlegger spissenes tverrsnitt og utforming i sitt arbei, uten at et trekkes så mange konklusjoner grunnet et begrenset materiale (Inreli 1994:194). Mye av annet skifermateriale østafjells fremstår som løsfunn eller er okumentert i ulike rapporter som en el av et større funnmateriale fra forskjellige utgravninger. Av rapporter er skifermaterialet er av betyelig størrelse, kan rapportene fra utgravingene på Røsmoen og på Auve nevnes. Einar Østmo (2008) har foretatt kronologiske forsøk på skiferspissmaterialet fra Auve, a et herfra er, som et unntak fra resten av Østlanet, klart å knytte goe ateringer til skifermaterialet. Av kronologiske arbei er et først i senere ti, me bere ateringsmetoer, at en har fått mer solie holepunkt, først og fremst på Vestlanet. Denne vestlanske kronologien er basert på arbei av Egil Bakka fra Ramsvikneset (1976, 1993), samt utgravningene i Kotealen (Olsen 1992) og Skatestraumen (Bergsvik 2002). Av større arbei gjort på et skifermateriale må Hans Christian Søborgs magistergra Skiferkniver sør for polarsirkelen i Norge (1986) nevnes. Her tar han for seg et betyelig materiale, men Søborg behanler imilerti i liten gra anre skifergjenstaner enn knivene. Birgitte Bjørkli har me sin hovefagsoppgave Den Arktiske steinaler i sør (2005) tatt for seg et større skifermateriale, beståene hovesakelig av spisser, men også innslag av spy og kniver, me et geografisk fokus på Sørøst-Norge. Bjørkli har som mål å finne typologiske trekk ve materiale fra unersøkelsesområet og å knytte et opp mot en skiferkronologi i Norge og resten av Skaninavia (Bjørkli 2005:13). Sara Langvik Berges (2006) masteroppgave kan også nevnes av arbei utført utelukkene på et gjenstansmateriale av skifer. Dette er imilerti et materiale fra Mit-Norge, noe som ikke jamfører me enne oppgavens analyseområe. Målsetningen me Berges unersøkelser var å analysere og kategorisere 15

17 ornamentikk på skifermateriale og å knytte et mot eventuelle geografiske områer (Berge 2006:1). Av annet nytt arbei på et skifermateriale i Sør-Norge bør oktorgrasavhanlingen Lokal praksis og fremme opphav (2012), til Steinar Solheim nevnes. Primært har han sett på sosial ifferensiering i østnorsk tiligneolitikum, men gjør også et forsøk på å skissere kronologiske trekk ve skiferspissene (Solheim 2012:95). Han legger frem en milertiig konklusjon om at stor formvariasjon er et karakteristisk trekk ve spissene båe i tilige og seine kontekster, men legger til at ytterligere unersøkelser behøves og flere ateringer savnes. 16

18 3. Teoretisk rammeverk I et følgene kapittelet skal et teoretiske rammeverket for enne oppgaven presenteres. Selv om et er skiferspissene som har hoverollen i enne oppgaven, vil et i et arkeologisk perspektiv allti være mennesket bak tingen vi ønsker kunnskapen om. Og i motsetning til anre fagretninger som for eksempel antropologi, er en ofte kan stille forskningsobjektet irekte spørsmål, vil gjenstanene som inngår i en materiell kultur, være en av e få inngangene til å forstå mennesket bak gjenstanen i arkeologisk forskning. Det er erfor naturlig innleningsvis å reegjøre for generelle trekk ve perioen skiferbruken var mest omfattene Neolitikum i Norge Skiferspissene er traisjonelt sett atert til neolitikum og er et typisk trekk for perioen, men har sannsynligvis blitt brukt fra seinmesolitikum og helt inn i elre bronsealer(bakka1976:19). Neolitikum blir vanligvis forbunet me en perioen a jorbruket blir introusert i Norge, et Goron Chile efinerer som en Den neolittiske revolusjon. Chile efinerer et som en revolusjon i en forstan at et fører til omfattene enringer båe i en sosiale og økonomiske struktureringen av samfunnet, samt at et skjer en markant teknologisk utvikling. Christopher Prescott(1996) stiller på sin sie spørsmålet om et i et hele tatt har vært neolitikum i Norge. Han knytter en økonomi basert på en agro-pastoral prouksjon til enne perioen, og mener at vi i alle fall ikke kan snakke om en slik utvikling som Chile legger til grunn her. Men at et skjer en foranring i et traisjonelle jeger- og sankersamfunnet i overgangen til yngre steinaler, synes klart. Knut Anreas Bergsvik viser til at nye ressurser ble utviklet, flere råstoffer ble benyttet, folk ble i større gra enn tiligere seentære, og i noen grupper ble jorbruket aoptert som en el av økonomien (Bergsvik 2003:1). Prescott trekker frem områene runt Oslofjoren som unntak fra utviklingen i Norge ellers, og mener isse muligens kan efineres inn i neolitikum. Her finner vi spor etter et elste jorbruket i Norge, som synes å komme fra agens Danmark og Vest-Sverige og ofte er forbunet me en sørskaninaviske Traktbegerkulturen. Dette gjenspeiler seg i et arkeologiske materialet, spesielt i form av e karakteristiske slipte tynnakkene øksene av flint og 17

19 annen bergart. Spor etter tilig jorbruk og paralleller til Traktbegerkulturen, ser vi i hovesak i Oslofjorområet og langs kysten i Telemark og Aust-Ager, på Lista og på Jæren. Men et er også funnet spor etter beitebruk på Harangervia runt 4000 f.kr., altså omtrent på samme ti som e tiligste spor etter Traktbegerkulturen i Sør-Skaninavia. Pollenanalyser av nesle, burot og smalkjempe, som blir sett på som beiteinikatorer, er atert til runt 4000 f. Kr(Myhre & Øye 2002:28). Funn av slipte flintøkser setter lokalitetene på Harangervia i forbinelse me grupper som vi vet har revet me jorbruk. Selv om et tilige jorbruket i Norge viser likhetstrekk i gjenstansmaterialet me Traktbegerkulturen, er et trolig ikke snakk om en ren jorbrukskultur slik en ser lenger sør i Europa. I Norge har et nok heller vært snakk om lokale neolittiske grupperinger er en har utnyttet ulike ressurser, en har trolig ikke støttet seg på jorbruk som primærøkonomi(hagen 1967:42). Den første agrare fremveksten som kan spores i tilig neolitikum virker å stagnere ut i mellomneolitikum er vi ser en ekspanerene jeger - og sankerkultur. Til tross for en sterk fangstkultur i enne perioen (MN) fantes et grupper som hae inkorporert feavl og jorbruk i sin kulturform. Her har vi en svensk-norske Båtøkskulturen, som sannsynligvis har sitt utspring fra en anske Strisøkskulturen. Disse gruppene gjør seg gjelene på mange av e samme områene som e første jorbrukspionerene gjore. En finner spor etter em og eres karakteristiske strisøkser, båtøkskeramikk og gravskikk helt opp til Tronheimsfjoren. Båtøkskompleksets relative lojalitet til kulturens særpreg og geografiske sprening kan tye på at et er snakk om én og samme kultur som har vært på vanring, mer enn en isolert lokal utvikling(hagen 1967:50). Av anre neolittiske komplekser er et vert å nevne en gropkeramiske kulturen. Den gjør seg gjelene på omtrent samme ti som strisøkskulturen, og en gjenkjennes av egenart i keramikkmaterialet og sylinrisk flekketeknikk på flint(hagen 1967: 52). Komplekset er vanligst i kyststrøkene, helst fra Telemark til Rogalan og viere nor for Bergen, men et finnes også spor etter gruppen på høyfjellet. Sterkest har nok en fangstbasert livsform stått for kulturformen, noe blant annet lokaliseringen av boplassene inikerer. Men som hos e fleste anre kjente neolittiske kompleksene i Norge, har et neppe vært snakk om en helt homogen 18

20 kulturform. Det keramiske materialet vitner om impulser fra båtøkskulturen, samt lokaliteter av en viss seentær karakter er en finner spor etter feavl og kornyrking(hagen 1967:54). Antallet neolittiske grupper er en nok ser konturene av en felles materiell kultur, men også ivergerene elementer, gjør et problematisk å tegne seg et homogent bile av kulturutviklingen i Norge i neolitikum. Ofte vil et nok være forelaktig å se på utviklingen fra et regionalt og kanskje også et lokalt perspektiv mer enn et nasjonalt såant. I følge Bergsvik(2003) har et i yngre steinaler utviklet seg større regionale forskjeller. For e neolittiske grupperingene har et vært en nøvenighet å tilpasse seg lokale forhol, erfor vil et være skiller og kanskje lokale varianter innenfor et en i arkeologien har efinert som samme kulturform. Forholene i Danmark og vestkysten av Norge har nok vært av forskjellig karakter, a som nå, slik at grupper av for eksempel et gropkeramiske komplekset har fortonet seg noe annerlees i Danmark enn et e gjore i Norge(Hagen 1967:53) Vestgrensa I forhol til enne oppgavens problemstillinger er teorien om et skille mellom vest og øst svært relevant, og et vil være interessant hvorvit ette skillet vil gjenspeile seg i skiferspissmaterialet som blir behanlet. Det er antyet en grense i skiferbruken som går i nor- sør retning ve e inre elene av e vestlanske fjorene, er et er nor for enne grensen skiferkulturene holer til. Etter e store vassragsunersøkelsene på 1960 og 70- tallet var et funnet påfallene få steinalerlokaliteter i fjellområene mellom fjorene på Vestlanet, inre eler av Sognefjoren og Harangerfjoren. Det at unersøkelsene avekte utallige lokaliteter i e sentrale og østlige elene av et sørnorske høyfjellet, støttet opp om hypotesen om et skille i vest. Det er a nærliggene å tolke isse funnfattige vestlige fjellområene som en inikasjon på at høyfjellet har blitt benyttet av anre grupper enn e kystbaserte vestlanske steinalerkulturene (Inreli 2009:44). En forklaring har vært at fjellområene manglet en stabil reinsyrbestan 19

21 av betyelig størrelse slik e mer sentrale og østlige høyfjellsområene hae (Inreli 2009, Gustafson 1983 og Raners 1986). Lokalitetene en etter hvert fant vest for skillet var essuten av en annen karakter enn em en finner mer østligorientert. Boplassene var minre i størrelse og er funnet på et Lil Gustafson beskriver som uventee steer (Gustafson 1983:22). De er nærmest funnet ve tilfeligheter som overflatefunn på sti og åpne grusflekker og minner mer om mellomstasjoner for folk på vanring fra vestkysten til høyfjellet, enn en boplass me kontinuitet. Det kan også være snakk om vestlige utposter for jegere østfra (Gustafson 1982:65). Boplassene i vest er markant forskjellig fra em en finner lengre inn på høyfjellet, og som er strategisk plassert i forhol til reinjakt, er et har vært aktivitet i tusenvis av år. Disse mellomstasjonene er og viktige i et forskningsperspektiv a e trolig biner seg til et klarere avgrenset tisrom og er mer homogene i ervervsformen enn e større høyfjellslokalitetene (Gustafson 1983:23). Det skal nevnes at et også er funnet funnrike lokaliteter i e vestlige fjellstrøkene. Dette er boplassene i Breheimen i Jostealen et got eksempel på. I ette funnmaterialet var et flere elementer som pekte mot en vestlig kontakt, for eksempel råstoff som iabas, mylonitt og rhyolitt, er typen peker på områer fra Vestlanet. Slike funn viser at også fangstfolk fra Vestlanet har benyttet seg av fjellet i steinaleren, men e har naturligvis brukt områer er en finner stabile og gunstige ressurser. Slike kvaliteter finner en mest av i e sentrale og østlige områene av et sørnorske høyfjellet. Men at en vestgrense er reell er også Kjersti Raners, som leet unersøkelsene i Breheimen, enig i. Hun mener lokalitetene er mer et unntak til regelen (Raners 1986:95). Steinar Solheim (2012) argumenter i milertiig for at høyfjellet har blitt benyttet av folk fra båe øst og vest. Han legger vekt på et faktum at sylinrisk flekketeknikk, som er vanlig i kystområene på Vestlanet fra Norfjor til Lista, også forekommer på høyfjellet. Dette er en teknikk som ikke er observert på Østlanet før i slutten av TN til overgangen til MN. Teknikken brukes oftest me rhyolitt, men forekommer også me kvartsitt og mylonitt. På høyfjellet forekommer imilerti teknikken ofte me flint, noe en for øvrig også gjør i Rogalan (Solheim 2012:233). Fraværet av bruk av sylinrisk teknikk på typiske vestnorske råstoff, kan tye på en vestnorsk kultur som i liten gra utnytter høyfjellet (Bergsvik 2006:133). 20

22 3.3. Typologi og klassifikasjon Typologi baserer seg på likheter mellom gjenstaner. Tanken er at form utvikles over ti, og i enne evolusjonistiske rekken som skapes av form, vil allti et steg i rekken ha trekk fra en forhenværene. Slik antas gjenstaner å reflektere kronologiske utviklinger. På et vis er ette en evolusjonistisk aaptasjon fra menneske til gjenstan (Solberg 2003:23) I et følgene skal noen typologiske moeller konstruert for skiferspisser skilres før et kronologiske rammeverket presenteres Typologiske moeller Så tilig som på siste halvel av 1800-tallet tok Oluf Rygh for seg ulike skiferspisser i Norske Olsager (1885). En unison betegnelse på spissene synes ikke å ha latt seg gjennomføre, enten av manglene forsøk eller at et har vist seg å være for problematisk, a betegnelsene ofte har vært beskrivelser av spissenes morfologi. Utforringen er at et kan være forskjeller på hva en velger å fokusere på ve spissens utforming. Skal for eksempel en spiss som har hengene agnorer, et slankt basisparti me parallelle siekanter, rombisk tverrsnitt og tange bli betegnet som en slank spiss me hengene agnorer eller en spiss me tange og hengene agnorer? Det å beskrive spissen til et fulle er i og for seg ekkene nok når et er snakk om å beskrive en enkelte spiss, men sett fra et typologisk ståste vil et være vanskelig og svært tungvint å basere en typologi på og utføre komparative analyser ut fra en rekke lange beskrivelser av hver enkelt spiss. Å sette hver enkelt spiss inn i en større sammenheng, vil være mer gjennomførbart hvis man organiserer spissene i større grupper basert på enkelte unisone attributter. Gutorm Gjessing ga i Yngre Steinaler i Nor-Norge (1942) skiferspissene fellesbetegnelser som Saltviktypen,Tønsviktypen, Nyelvtypen, 21

23 Elgsnestypen, Vestnestypen og Sunerøytypen (se Fig.2.). Fig. 2. Typologisk moell. Gjessing (1942) Gjessing har her i første omgang tatt utgangspunkt i om spissene har agnorer eller ei. Sien har han fokusert på utformingen av eggen; hvorvit en har buete eller parallelle sier. Gruppene Gjessing plasserer e ulike spissene i, viser og ikke full homogenitet a for eksempel Saltviktypen blir beskrevet som [..] slanke piler me rombisk tverrsnitt av blaet, som har jamt konvergerene eller jamt buete egglinjer og tynn tange, som kan ha firsiig, seksiig eller avrunet tverrsnitt (Gjessing 1942:161). Det kan her anes at tverrsnittet ikke er noe Gjessing har ansett som et typebestemmene element. 22

24 Typene uten agnorer synes å omineres av slanke spisser me rombisk tverrsnitt. Typene skiller seg fra hveranre ve blant annet om siene er parallelle, buete eller konvergerene. Gjessing sier seg selv ikke helt tilfrestilt av enne innelingen, noe et store spriket inna i hver gruppe muligens er grunnen til (Gjessing 1942:161). Hvorvit ette er en fungerene typologi er vanskelig å si a noen spisser vil kunne plasseres i en gruppe, mens noen vil falle litt imellom. Det er et iboene problem for typologien som metoe at gjenstanen allti vil bære hånverkerens særpreg. Sien Gjessings typologi av e nornorske skiferspissene foretok Arne Johan Nærøy (1987) en typologi av skiferspisser fra Horalan i sin hovefagsoppgave, er han hae en langt mer metoisk og svært systematisk innfallsvinkel. Nærøy valgte ut forskjellige attributter fra spissenes morfologi og ga em nummer. Der Gjessing først tok for seg hvorvit spissene har agnorer eller ei, har Nærøy elt opp spissene i to hovegrupper ettersom spissene har tange eller ikke, og gitt gruppene tallkoen 1 og 2. Viere blir siene på blaet efinert, så basispartiets form før tverrsnittet blir bestemt. Alle unergruppene er representert ve nummer. Typologimoellen vil a bli seene ut som ette: 1. Spiss uten tange 2. Spiss me tange Blaet på spissene kan ha: 1. Parallelle sier 2. Konvergerene sier 3. Buee sier Basispartiet på spissene kan være: 1. Uten mothaker 2. Me rette mothaker 3. Me hengene mothaker 4. me hakk Tverrsnittet kan ha isse formene: 1. Rombisk tverrsnitt 2. Spissovalt tverrsnitt 3. Runt tverrsnitt 4. Rektangulært tverrsnitt 5. Trekantet tverrsnitt 23

25 Moell etter Nærøy (1987:62). 6. Flatt/spisst tverrsnitt Fig. 3. Typologisk moell. Nærøy (1987) Ve å systematisere spissene og eres egenskaper på en slik måte, unnlater en på mange måter å sette spissene i låste typologiske båser er et er vanskelig å innlemme enhver spiss og ens særpreg. Et par potensielle farer er et imilerti me Nærøys metoe. Den ene er at en blir for spesifikk og at spissenes mangfol vil skape en jungel av forskjellige typologiske grupper. Den anre faren er at ve å først ta utgangspunkt i om spissene har tange eller ikke, for sien å gruppere inn i minre unergrupper, vektlegger og viktiggjør en hoveklassene mer enn unerklassene. På en måten gjør en noen egenskaper ve spissene viktigere enn noen anre. Morten Ramsta tok Nærøys klassifikasjonsmetoe i bruk i sin hovefagsoppgave(1999) er han blant annet tar for seg skiferspisser fra Romsal. Her så han seg nøt til å moifisere og utvie moellen noe for å kunne håntere en store variasjonen i materialet(ramsta 1999:87). I hovegruppene supplerer han me en gruppe for spisser me konkav basis og en egen unergruppe for ornamentale trekk som kan være: 1. strek vinkelrett på spissens rygglinje, 2. tanna egglinjer, 3. sikk- sakk ornamentikk og 4. annen ornamentikk (Ramsta 1999:88). Her virker et som at Ramsta tolker e karakteristiske tannete egglinjene på spisser som et ornamentalt trekk (Ramsta 1999:85) 24

26 Fig. 4. Skiferspiss B9210. Eget bile tatt hos UiB. Dette er et trekk som er karakteristisk for noen av spissene fra Harangervia og ellers på høyfjellet sør for Jotunheimen, men som er også vanlig østafjells og som av Gjessing (1945) blir betegnet som et østnorsk trekk (Inreli 1994:195 og Løvset 1980:51) Kronologisk rammeverk Presentasjonen av et kronologiske rammeverket for skifermaterialet i Norge blir fremstilt treelt, er Finnmark representerer et norligste materialet, Vestlanet, en regionen i Sør-Norge er kronologien kanskje er mest utarbeiet, og Sørøst- Norge som er oppgavens geografiske hovefokus. Skiferkronologien i Sverige og Finlan er også representert i presentasjonen Finlan Den elste bruken av skiferspisser hittil kjent i Fennoskania er fra en mesolittiske Suomusjärvikulturen i Finlan (Egren 1993:33). Spissene er efinert som spy og er av en blaformet type, atert til runt første halvelen av mesolitikum (Egren 1993:35). Spisser av skifer forsvinner så i funnmaterialet, før et igjen blir tatt i bruk fra ca 4000 f. Kr. I neolittisk ti a spissene gjenoppstår, blir e beskrevet som små, bree og blaformet (Egren 1993:75). Tenensen er at spissene blir smalere over ti og at agnorer opphører. Det blir i tillegg vanlig me planslipt basis. Den smale og karakteristiske Phyeensilta pilen er i Finlan typisk i yngre kontekster, i overgangen SN-EBA, men en forekommer alleree i et treje årtusen f.kr. Dette 25

27 står i motsetning til pilens bruk i Finnmark, her referert til som Nyelv-pilen, er en forekommer fra TN (Egren 1993:103). I samme bruksperioe(sn-eba) som Phyeensiltaspissen, forekommer også Sunerøyspissen i Finlan. Denne har blitt sett på som et mulig importmateriale fra nor i Sverige og Norge (Rankama 1986 referert til i Taffiner 1998:102) Sverige Skiferen er i bruk fra sent i SM i Nor-Sverige. Spissene forekommer som blaformee typer uten tange, men også som små tangepiler me kurva egglinjer, spissovalt-rektangulært tverrsnitt og små agnorer (Bakka 1976:17-22, Broabent 1979: ). En rekke skiferspisser ble funnet på lokaliteten Övervea i Norrlan. Dette materialet, som omineres av tangespisser me bue form og enten ingen eller små, rette agnorer, er efinerene for hele Fennoskania (Bakka 1976:20-22). Tangespissene i MN blir større, mothakene mer istinkte, og tverrsnittet er ofte rombisk. Etter MN blir skiferen minre brukt. Den blir etter hvert erstattet av kvartsitt, men av spissene av skifer som forekommer i perioen, er Sunerøy- og Pyheensiltatypen typisk (Taffiner 1998:105). I Mit- og Sør-Sverige er en typologiske utvikling relativ lik en i nor. Mangelen på e blaformee spissene uten tange er imilerti en forskjell. Det er i MN en finner flest spisser og som i Nor- Sverige, er et karakteristisk i MN me spisser me klart rombisk tverrsnitt, parallelle siekanter og istinkte agnorer (Taffiner 1998: ). 26

28 Fig. 5. Typologisk kronologisk moell for Sverige. (Bauou 1978) Finnmark Den første spisstypen som kjent fra materialet i Finnmark, er Slettnespilen. Dette er en kantretusjert spiss Denne er et få tegn til etter 4000f.Kr. Det er først i TN og MN skiferen blir et ominerene råstoffet i nor. I enne perioen er et Phyeensiltaspissene som er vanlig i spissmaterialet. I Finnmark blir enne spissen som nevnt også kalt Nyelv-typen. Denne typen blir elt inn i to unergrupper. Phyeensiltaspissen representerer Nyelv type 1, mens på e spissene som har en liten tange og små agnorer går uner gruppe 2 (Olsen 1994:54-56). Ellers i perioen Nyelvspissene forekommer er stor formvariasjon blant spissene. Fra omkring

29 f.kr. blir et mer vanlig me store tangespisser me bret bla. Spissene har rette eller spisse agnorer, rombisk tverrsnitt og konvergerene sier (Olsen 1994:56-57) Vestlanet De elste ateringene en har på skiferspisser på Vestlanet er fra Ramsvikneset, Lok. 526 og Hein 33 på Harangervia på runt 5200 BP, og en yngste ateringen stammer fra Slettabølokaliteten på Jæren fra runt 3800 BP (Nærøy 1987:61). Dette gir altså en bruksperioe på runt 1400 år. Den tilige bruken synes å følge en generelle utviklingen i Nor-Skaninavia me bree blaformee spisser uten tange i e tiligste kontekstene, gjerne me et tynt spissovalt eller rektangulært tverrsnitt. Det forekommer også tilige typer me tange og utformet me rette eller skrå avsatser(nærøy 1987:73, Bakka 1976: 20-25, 1993:31-41). Spissene utvikler seg sien til å besitte parallelle siekanter og et rombisk tverrsnitt. Det at spissene utvikler seg fra å være små og tynne i størrelse i TN til tykkere spisser i MN, er et typologisk karakteristisk trekk for spissene på Vestlanet (Olsen 1992: ). I tillegg efinerer Bruen-Olsen (1992) overgangen mellom TN og MN på Vestlanet som a spisser me hengene agnorer blir ominerene. Dette me utgangspunkt i sitt materiale ve Kotealen, gjort på bakgrunn av Nærøys(1993) analyse som viser at spisser me agnorer ikke forekommer i kontekster som er elre enn 4700 f.kr. i Horalan Sørøst-Norge Skiferspissene i Sør-Norge er i antall mest ominerene i MN, men gjør seg gjelene i gjenstansmateriale helt fra overgangen SM/TN, kjent fra lokalitetene på Rømoen i Hemark som a representerer innlanet på Østlanet. 28

30 En gjennomgåene tenens er en utvikling fra uregelmessige, spissovale typer til spisser me rombisk tverrsnitt og rette/parallelle siekanter og agnorer i løpet av TN og MN (Solheim 2012:95). Harangervia har hatt et skiferbruk fra overgangen SM/TN til SN me e fleste funn atert til MN. Dette sammenfaller me finsk tenens er spisser me ovalt eller spissovalt tverrsnitt ominerer e tiligste kontekster, mens typer av rombisk tverrsnitt er av seinere karakter. Materialet er og for lite til å kunne trekke bastante konklusjoner hva typologisk- kronologi angår. Karakteristisk for spissene på Harangervia er e innskårne hakkene neerst på blaet. Muligens ser en et fellestrekk mellom spissene er tanningen er utført på blaet og e spissene som besitter mothaker, mens er tanningen er plassert på tangen er et spisser som ikke har en markert overgang mellom bla og tange (Inreli 1994:195). Ellers på Sør- og Østlanet har et vært vanskelig å skille ut en typologisk utvikling på grunn av problemene me å sammenlikne funn og ateringer (Solheim 2012:98). Det er forsøkt å bruke typologiske kronologier fra anre områer i Norge for å se om et østnorske materialet sammenfaller me typetenensen, men a stor variasjon også i anre områer er typisk for siste el av TN og hele MN, er et til lite hjelp, om a ikke stor formvariasjon kan betraktes som et typisk trekk for spissene (Solheim 2012:101). Det er vert å merke seg at skiferspisser finnes i tiligere kontekster i innlanet enn langs kysten på Østlanet (Solheim 2012:101) Skiferspissenes kronologiske utforringer i Fennoskania Det synes vanskelig å skille ut en go typologisk kronologi me agens gjelene materiale og arbei, noe som også blir presisert i nyere forskning (Solheim 2012:101). Spesielt i oppgavens analyseområe, Sør-Norge, har et vært sparsomt me typologisk kronologiske forsøk. En av grunnene til ette er at et har vært vanskeligheter me å knytte goe ateringer til skifermaterialet. Bare i Finlan har en klart å atere og kartlegge en typeutvikling av spissene, bemerket Bakka (Bakka 1964:37). Som nevnt tiligere, har ette beret seg noe etter unersøkelsene ve Ramsvikneset, Kotealen og 29

31 Skatestraumen, men er er Vestlanet et unntak i Sør-Norge. Det har altså vært årligere muligheter for å utvikle en kronologi for skifermaterialet i resten av Sør- Norge. En av grunnene til at ateringsrammene er årligere på Østlanet enn på Vestlanet er minre annelse av kulturlag på kystlokalitetene. Dette fori lanhevingen er større i Oslofjorområet enn på Vestlanet. Dette har tillat lengre opphol på boplassene i vest, som igjen fører til tykkere kulturlag a et har vært aktivitet på samme plass over lengre ti. Den store lanhevingen i øst har ført til at e boplassene som har vært stranbunet har måttet flytte lavere etter stranlinjen (Solheim 2012: ). Morten Ramsta (1999) mener en av grunnene til at et er problematisk å opprette en go typologisk kronologi av skiferspisser, er at et sannsynligvis har vært vanlig å gjenslipe spissene, noe som resulterer i et stort omfang av forskjellige størrelser og fasonger av spissene. Han tror at e fleste av spissene vi finner, snarere er et resultat av gjensliping enn et irekte proukt fra skiferemner (ibi 1999:86). Noen fellestrekk i en typologiske kronologien i Fennoskania er et allikevel mulig å registrere. Det synes typisk for en tiligste skiferfasen at et er e blaformee spissene, samt små, tynne tangerspisser me kurvee egglinjer og små agnorer som ominerer. Sien blir spissene tykkere og får et utpreget rombisk tverrsnitt og gjerne me parallelle siekanter. En mulig forklaring til enne utviklingen er at vi er vitne til et teknologisk skille i fremstillingen av spissene. Det blir anvent to forskjellige teknikker i prouksjonen av skiferspisser. Hvilken teknikk som blir anvent har noe å si for spissens morfologiske sluttresultat. Knakkingen/tilhuggingen resulter ofte i blaformene og smale spisser me kurvee egglinjer(bakka 1993:40). Ve fremstillingen hugges emnene til e har fått ønskelig størrelse og fasong. Slipe-/sageteknikken utføres slik at en sager ype spor på et slipt emne som sien lett kan knekkes av. På en måten får en rette og parallelle siekanter og tverrsnittet vil ofte bli rombisk. Teknikken blir ofte kalt sjokolaeplate-teknikken. Hvis en ser på e overregionale kronologiske tenensene i Fennoskania, er et tilig trekk er e blaformee spissene, mens et rombisk tverrsnitt er et senere karakteristikum, er et fristene å lese fremstillingsmetoe som et kronologisk trekk, 30

32 a metoene har en stor rolle for spissens morfologi. Hypotesen vil a være at tilhugging/knakking er et tilig trekk, mens saging/sliping er typisk for senere kontekster. På Vestlanet blir saging/sliping ansett som et kronologisk seint trekk (Ramsta 1999: 86;Inreli 1994:194). Det er imilerti flere element som gjør hypotesen tvilsom. For et første er et lettere å gjenkjenne avfallet og restene etter prouksjonen av spisser fremstilt ve saging/sliping a en ofte finner sagplatene fra prouksjonen (se bile). Spor etter en prouksjon av spisser er et er anvent tilhuggingsteknikk vil være langt vanskeligere å gjenkjenne i gjenstansmaterialet fra boplasser. Et annet element som tilsier at begge tilvirkningsteknikkene har vært kjent ve ulike områer helt fra et tilige skiferbruk, er at Pyheensiltatypen er kjent fra SM/TNkontekster i Finnmark. I et områe som på lik linje me resten av Nor- Fennoskania har tilhuggingsmetoen og e blaformete spissene som et tilig trekk, inikerer Pyheensiltatypen me sine parallelle siekanter at også saging/sliping har vært kjent fra tilige perioer a tilhuggingsteknikken ominerte. Selv om tilhuggingsteknikken primært er et tilig trekk i Fennoskania, er tenensen ikke entyig, og et er interessant at begge metoene synes å være kjent samtiig, om ikke i alle områene samtiig, men i alle fall i ulike områer i Fennoskania uner samme perioe. Dette viser i alle fall til ulike skifertraisjoner og unerstreker viktigheten av å ha fokus på en regionale, og kanskje også lokale, utviklingen. Dette blir poengtert av Steinar Solheim (2012) som avarer mot å lese for mye ut av e overregionale tenensene, a et kan være fare for å lese blint regionale tenenser som lokale trekk, men anerkjenner allikevel nøvenigheten me å se e overregionale kronologiske hovetrekkene for å trekke ut en lokale traisjon og utvikling (ibi. 2012:101). 31

33 4. Metoe Målet for oppgaven er å se å se hvorvit et går an å påvise tenenser eller mønstre i gjenstansmaterialet knyttet opp mot en geografisk og kronologisk vinkling. I forsøket me å besvare problemstillingene, som ble presenter innleningsvis, vil jeg benytte meg av en rekke metoiske virkemiler. Det analyserene arbeiet i enne oppgaven vil være en kvantitativ komparativ analyse. Det har vært ønskelig at oppgavens gjenstansmateriale skal være størst mulig, et for å fange best mulig gjenstangruppens normal. Som i all annen kvantitativ forskning foretas et en sampling, og ve mitt utvalg av skiferspisser, baserer jeg meg på at utvalget skal vise normalen ve gjenstansgruppen og ikke avvikene. En trekker altså slutninger om en gjenstansgruppe som helhet basert på en sampling, som forstås som en minre utvalgt gruppe av en større helhet. Når en trekker konklusjoner om en gjenstansgruppe basert på analyser gjort av en minre utvalgt gruppe, er et viktig at enne gruppen på best mulig måte reflekterer reelle forhol. Den beste måten å oppnå ette på er ve en tilfelig utvelgelse (Drennan 2009:80, Bjerck 1989:37). Valg av gjenstansmateriale for enne oppgaven er gjort tilfelig i en forstan at skiferspissenes enkelte egenskaper og karakter ikke er tatt til etterretning i utvelgelsen. Altså er et ikke tatt hensyn til hvoran hver enkelt spiss har sett ut, slik at gjenstansgruppens morfologiske mangfol er opprettholt. Men, noen pålagte rammer er lagt ve utvelgelsen. Det ieelle hae vært å ha hele gjenstansgruppen innenfor et gitte unersøkelsesområet tilgjengelig. Innenfor arkeologien er ette nærmest en umulighet. I mitt tilfelle var et gitte grenser for hvor stort gjenstansmaterialet kunne være. En masteroppgave har sine begrensninger og enne oppgavens ble tyelige når et gjalt magasinti ve e to museene. Derfor ble løsfunn av spisser neprioritert. Me tanke på oppgavens mål var et viktig at funnkonteksten var best mulig, og et var en, potensielt sett, ve okumenterte utgravninger. Det har også blitt tatt hensyn til en geografiske forelingen i gjenstansmaterialet. Det var viktig for et geografiske aspektet ve enne oppgaven at et var spisser representert fra ulike områer slik at komparasjonen kunne la seg gjennomføre ve alle områene i unersøkelsesområet. Derfor var et 32

34 et bevisst valg at hele ti fylker er representert i materialet, og ikke me et likt antall spisser. Det som var særs viktig ve utvelgelsen av materialet, var som nevnt at hver enkelt spiss sine egenskaper og utforming ikke var en faktor. Dette for å kunne ta utgangspunkt i at utvalget skal reflektere helheten i gjenstansgruppen. Som i annen arkeologisk forskning, må en kunne stole på at tenenser er [..] kulturhistoriske realiteter og ikke systematiske sammenfall av tilfeligheter (Bjerck 1989:37). Før en komparative analysen gjennomføres er et nøvenig me noen grep for å klargjøre gjenstansmaterialet Definering av materialet En metoisk nøvenighet for oppgaven vil være å efinere materialet slik at en kommene komparative analysen skal kunne utføres me legitimitet. I e fleste tilfellene er materialet fra e forskjellige lokalitetene kategorisert i og me at e alleree er magasinert, men i spissenes tilfelle er betegnelsen e har ikke allti helt beskrivene. Materialet efinert som fragmenter, vil ve enkelte tilfeller være noe vag a efinisjonen fragment ikke forteller noe om hvilken el av pilen et er et fragment av. Det har i arbeiet me oppgaven blitt vurert som nøvenig å efinere hvilken el av spissene som er bevart. Dette for at et komparative grunnlaget for materialet skal bli mest mulig likt. Den ulike fragmenteringen skaper visse analytiske utforringer. Hvis ikke spissen er intakt, kan, potensielt sett, noe av informasjonen ikke være tilgjengelig. Derfor har et blitt valgt å ele spissene inn i mer efinerbare kategorier enn et en gruppering av fragmenter vil kunne klargjøre. Spissene vil bli elt inn i grupper beståene av følgene eler: mitfragmenter, oefragmenter, tangefragmenter, enefragmenter og hel/basis. I analysearbeiet er et tatt utgangspunkt i noen utvalgte karakteristikker av spissenes morfologi som synes å være relevant for spissens karakter. Det er også tatt hensyn til karakteristikker som har blitt brukt om skiferspisser i tiligere arbei. På en måten vil terminologien ha en viss korrelasjon me annet arbei av skiferspisser. 33

35 I ette arbeiet har et blitt lagt vekt på spissenes tverrsnitt, og her er et skilt mellom et rombisk, spissovalt og rektangulært tverrsnitt. Viere er et vurert om spissene har parallelle, buee eller konvergerene siekanter. Sien er et sett på om spissene besitter agnorer, og om e har et, hvorvit e er av rett eller hengene karakter. Disse karakteristikkene blir sett som e viktigste i vureringen av spissenes morfologi. Det er også blitt registrert hvorvit spissene har tange eller ei. Dette elementet har blitt vurert minre sentralt i enne fremstillingen enn ve anre typologiske og kronologiske moeller, som framlagt i et forhenværene teorikapittelet. Viser til figur 3 (s.24) er tange er et kronologisk viktig element ve spissene på Vestlanet. Da tange i enne analysen blir efinert ve en markert overgang mellom enen på spissen og egget, synes et nærmest implisitt at spisser som har blitt registrert me agnorer, også har tange. Derfor synes et noe overfløig å okumentere båe tange og agnorer i analysen, a begge ata forteller et samme. Det finnes imilerti er unntak. Spissen et her siktes til er type (2.3.1.) i Nærøys typologi. På enne går overgangen fra tange til egg gravis er egget er av buet type. Denne typen vil, om en forekommer i gjenstansmaterialet, bli registrert uten agnorer selv om en innehar tange. Innelingen av e ulike fragmenteringene i gjenstansmaterialet er knyttet opp mot hvilke informasjon en kan oppnå me em, me bakgrunn i fokuset på e typebestemmene kriteriene på spissene skissert ovenfor. I analysen vil alle fragmenteringene kunne fortelle noe om spissens tverrsnitt, me unntak av tangefragmentene. Tangefragmentene er ofte fasettert, for lettere å kunne skjefte pilene, erfor kan e vanskelig vise til resten av spissens tverrsnitt. Det er problematisk å inkorporere tangefragmentene i analysen av e vektlagte attributtene a e ikke kan vise til spissens tverrsnitt, siekanter eller agnorer. Hvilke utforming siekantene/egget har, kan gruppene hel/basis, mitfragmenter, enefragmenter fortelle, mens gruppene hel/basis og enefragmenter vil bli brukt ve analyseringen av agnorene. Et annet element ve en komparative analysen et synes riktig å nevne, er aspektet av subjektivitet. Me ette menes at selv om analysene og betraktningene som blir gjort runt gjenstansmaterialet forsøkes stanarisert ve hjelp av en terminologi og 34

36 typologiske moeller, vil et allti være et element av subjektivitet ve mye av arbeiet, a kanskje spesielt ve efineringen av spissenes utforming Analysering av ata Gjenstansmaterialet av skifer har en rekke egenskaper ve seg som i mitt arbei har blitt gjort til ata. Spissenes utforming og størrelse er et som gjør spissene til en helhet, men ve å plukke spissene fra hveranre slik at for eksempel siekantene og tverrsnittet blir iniviuelle komponenter, kan e måles og analyseres som ata. Dataanalyse muliggjør å oppage, beskrive og bekrefte strukturer og mønstre i et atamateriale (Velleman 1988: 1/1). Jeg har lagt opp et analytiske arbeiet i trå me filosofien til John W. Tukey og konseptet me hans exploratory ata analysis, eller utforskene ata analyse, er tanken er at en skal innlee en analyse me minst mulig antagelser om hva resultatet vil være. I en rekke av analytiske trekk, skal kunnskapen allti komme fra et foregåene steget (Tukey 2009). Dette blir også fremgangsmåten i analysen av skiferspissene. Ut ifra e første analysene vil resultatene herfra bestemme veien viere i arbeiet. Dataene jeg henter fra spissene vil i utgangspunktet ikke være tallfestee ata, slik et normalt sett er i statistikk. Hvis en ser bort i fra vekt og mål, som a er målt i henholsvis gram og centimeter, vil annen ata hentet fra spissene være karakteristikker og vil, i mye større gra enn vekt og mål, være subjektive vureringer. Det analysearbeiet jeg kommer til å utføre vil i stor gra være vurering av form for så å antallsberegne. Altså vil spissenens umålelige attributter som tverrsnitt, form på agnorer - og siekanter bli efinert og sien summert i antall slik at summen av e forskjellige attributtene kan brukes i iverse analyser. For på best måte å kunne besvare oppgavens problemstillinger, vil et i analysen være et treelt fokus. Gjenstansmaterialets vil bli unersøkt fra et kronologisk, geografisk og topografisk perspektiv. Dette krever noe ulik metoikk som jeg i et følgene skal klargjøre ytterligere. 35

37 4.3. Kronologi og typologi Som beskrevet i teorikapittelet, har få ateringer fra områene på Østlanet som irekte kan knyttes til skiferfunn, gjort et kronologiske arbeiet utforrene. Uten ateringer er en typologisk kronologi en måte å tifeste skiferen på. For at ette skal være gjennomførbart, er en avhengig av noen referansepunkt hva gjeler typologien. Materialet på Vestlanet er i så måte et slikt potensielt referansepunkt. Her er et me bakgrunn i unersøkelsene ve Ramsvikneset, Kotealen og Skatestraumen, et kronologisk rammeverk for skiferspissene. Denne følger stort sett tenenser som, me noen særtrekk, er overregionale typiske trekk for hele Fennoskania. Disse generelle trekkene ve skiferspissenes utvikling vil legge grunnlaget for enne oppgavens kronologiske unersøkelser på Østlanet, men et er uforelaktig å overføre et annet områets typologi og kronologi over til et annet. Grunnlaget for en kronologiske analysen i oppgaven ligger ve hypotesen om et senere innslag av skiferbruk ve kystområene på Østlanet. Tanken er å kunne bruke materialet herfra, og unersøke hvorvit et viser seg komparativt anvenelig, som et kronologisk holepunkt, eller å kunne påvise typologiske trekk karakteriskisk for områet. Hypotesen vil bli forklart mer inngåene i analysekapittelet. De typologiske trekkene som et legges vekt på i arbeiet me gjenstansmaterialet, har utgangspunkt i e skisserte moellene i teorikapittelet, men vil bli reviert noe. Det vil bli implementert spisser me tannete egglinje i typologien, a ette synes å være et typisk trekk for et østnorske materialet i følge Gjessing (1945:92). I enne oppgaven blir et skilt mellom e spissene er sagtanningen er på egget og er e er neerst på spissen. Et annet element som blir tilpasset oppgavens komparative analyse, er vureringen av spissenes tverrsnitt. Nærøy bruker i sin typologi et skille mellom hele seks forskjellige tverrsnitt, rektangulært, rombisk, flatt, spissovalt, runt og trekantet (Se fig.3). Det synes mer fruktbart for et komparative arbeiet me ette gjenstansmaterialet å begrense antall efinisjoner til tre forskjellige typer tverrsnitt. Dette betyr at enne innelingen har et større rom for variasjon i form inna i hver gruppering enn et Nærøy opererer me. Dette forsvares me at skiferen som et plastisk materiale, vil innebefatte en stor gra av nyanseforskjeller i form, som gjør 36

38 et typologiske arbeiet utforrene i utgangspunktet, og erfor virker et forenklene i hånteringen av et så stort gjenstansmateriale me færre innelinger. Det komparative grunnlaget blir heller ikke vurert som svekket Geografiske og topografiske analyser Ve å enre perspektivet jeg ser materialet på, kan jeg skreersy arbeiet slik at et blir mer kompatibelt me oppgavens problemstillinger. Da jeg er ute etter å se på likheter og forskjeller mellom geografiske forhol, blir spørsmål runt hvor i lanet materialet er funnet og i hvilke topografiske soner e forskjellige funnlokalitetene befinner seg i, sentrale for oppgavens viere analyser. Derfor har, som tiligere nevnt, løsfunn blitt neprioritert i forhol til okumentert funn, sien informasjonen runt hvor løsfunnet ble lokalisert ikke allti er fullstenig. Metoisk vil et å kunne plassere funnene inn på et kart ve hjelp av koorinater utgjøre tilstrekkelig hjelp. Slik kan jeg velge ut hvilke spisser fra hvilke områer jeg har lyst til å sammenligne. I et analytiske arbeiet me forholet mellom vest og øst er kategoriseringen av spissenes lokalisering et beste verktøy. Informasjonen koorinatene gir, kan i tillegg til å fortelle hvor i lanet spissene er funnet, beskrive e topografiske forholene. Det har blitt foretatt en grov, og noe forenklet kategorisering av e topografiske forholene, er et blir elt inn tre forskjellige soner: høyfjell, innlan og kyst. Høyfjellet blir her efinert som snaufjellsområer over ca 1000 meter som ligger over tregrensen. Dette er en forenklet efinisjon. Oscar Puschmann (2005) eler fjellregionen inn i båe lav og høyfjell. Høyfjellet blir her kategorisert som områer over 1500 m.o.h. (Puschmann 2005:71). Det har allikevel blitt valgt en efinisjon som samsvarer mer me arkeologiske referanser som hyppig blir anvent i enne oppgaven (Inreli 2009 og 1994, Solheim 2012). Innlanet brukes her som en samlebetegnelse på områer uten nær tilknytning til kysten og omfatter ofte al og skogsområer. Regionen omineres av et lavlan, men omfatter også skogklee fjell uner ca 1000 m.o.h. 37

39 Kysten kjennetegnes i enkle trekk ve at et er i nær tilknytning til havet og befinner seg erfor ofte få høyemeter over havnivået. Fjorområene blir implementert i enne kategorien a et i enne sammenhengen vil være like kulturelle vilkår mellom kyst og fjorområer. Denne innelingen har gjort et mulig å sammenligne spissene fra e ulike sonene. Det geografiske fokuset er funamentalt i enne oppgaven, me mål for å oppage eventuelle typologiske tenenser i gjenstansmaterialet. Ve å filtrere materialet på forskjellige måter, vil et gi et større relevant sammenligningsgrunnlag enn ve å ele materialet inn etter fylker slik et ble presentert ve museene. Antallet spisser var skjevt forelt mellom fylkene slik at å sammenligne svært få spisser fra et fylke me flere fra et annet, ikke nøvenigvis vil gi et riktig bile av spissenes forhol. 38

40 5. Gjenstansmaterialet 5.1. Fremlegging av materialet Gjenstansmaterialet som blir behanlet i enne oppgaven består av 557 skiferspisser. Mitt fokus var på et sørnorske skifermaterialet, og et var a naturlig å ta for seg spissene sien annen gjenstansgruppe av skifer ikke er vanlig her. Det er ikke før en kommer til Nor-Norge at anre gjenstansgrupper som kniver og spyspisser gjør seg gjelene i skifermaterialet. I følge Gutorm Gjessing er et ikke bevis for at noe annet enn skiferspisser er prousert i Sør-Norge (Gjessing 1945: ). Skiferspissene jeg tar for meg er funnet i åtte forskjellige fylker fra Oslo Olsakssamlings museumsistrikt og to fylker fra Bergen Universitetsmuseums istrikt. Målsetningen var å håntere et så stort gjenstansmateriale som mulig for å få best mulig oversikt over materialet. Spesielt i Oslo måtte jeg moerere meg noe, a forbereelser til Grunnlovens 200 års jubileum på museet ga meg noen begrensninger på ti. Derfor valgte jeg å prioritere spisser me klar kontekst fra utgravninger, men noen løsfunn er også å finne i materialet. Spissene er i ulik tilstan, og ikke alle er i en fullstenig forfatning. Dette er selvfølgelig et element jeg må ta hensyn til i min analyse av spissene. Da jeg ser på ulike karaktertrekk ve spissene, er et viktige å vise hvilke av spissene som kan fortelle hva og hvilke som er i en slik forfatning at e ikke kan svare på hva jeg spør om. Derfor har jeg kategorisert spissene i grupper som forteller hvilken form for fragmentering e er i. Forelingen av materialet mitt kommer frem i tabellen uner. Topografiske soner Hel/Basis Mitfragment Oefragment Tangefragment Enefragment Høyfjell Innlan Kyst Totalt antall Tab. 2. Fragmentering forelt på topografiske soner 39

41 Hver enkelt spiss har blitt vurert og tatt bile av og er sien ført inn i et skjema, er et blir fortalt om spissens form og anre karakteristikker. Og et er altså enne informasjonen som er grunnlaget i enne oppgaven. Jeg vil i analysekapittelet gå nærmere inn på hvoran jeg har behanlet materialet og hva som ligger til grunn for mine innelinger og kategoriseringer. I et følgene vil jeg gi en presentasjon av materialet mitt fylke for fylke og fortelle kort om eventuelle utgravninger eller unersøkelser som er relevant for materialet. Større unersøkelser utført i et aktuelle fylket blir nevnt er et er av relevans for materialet. Funnene er kartfestet neenfor (Fig. 6) Fig. 6. Bile av spreningskart over skiferspissmaterialet. 40

42 Opplan I mitt gjenstansmateriale er et 99 spisser som er funnet i Opplan fylke. Av isse er et 50 stykker som jeg har efinert som hele. Opplan fylke har som kjent ingen kystgrense, så alle spissene er altså fra innlans- eller fjellstrøk. 86 av spissene er funnet over 1000 meter over havet, altså på høyfjellet. Disse høyfjellsfunnene stammer stort sett fra områene runt Tyinvassraget i Jotunheimen. Her ble et båe registrert, og senere utgrav, flere steinalerlokaliteter etter at e ble gjort synlig etter e store oppemningene på 1960-årene. Oppemningene har ført til en el erosjon som igjen fører til årlige kontekster, men gjenstansmaterialet kan allikevel fortelle om omfattene bruk av områene over lengre perioer i steinaleren (Bjørkli 2005:87-91). Tverrsnitt Sier/Egg Agnorer Tange Sagtanning Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee Rette Hengene Ingen På tange På egg Tab. 3. Materialet fra Opplan. Attributtene summert sammen i grafen over viser hvilke karakteristikker jeg velger å ha fokus på i spissenes utforming. Som grafen viser, er spissene fra Opplan uten e helt klare, tilsynelatene, ominante karakteristikker. Tverrsnittet har en relativ jevn foreling mellom rombisk og spissovalt, mens et er flest spisser me parallelle eller konvergerene sier. Det er et flertall av agnorer som har en rett utforming, mens et er 20 spisser som ikke har agnorer. Det er 43 spisser me tange i materialet fra Opplan Hemark Det totale antallet spisser fra Hemark er 19 stykker. Av isse er 11 i go stan, et vil si at jeg har efinert em som hele a e forteller hvorvit spissene har agnorer, tange og hvilke utforming tverrsnittet og siene har. 41

43 Spissene er alle funnet i en slik kontekst at jeg har efinert alle som innlansfunn. Alle er funnet mellom ca 200 og 900 m.o.h. Av et materiale jeg fikk gjort tilgjengelig fra Hemark, er et essverre et flertall av løsfunn. Det er utført flere store utgravninger i Hemark er jeg gjerne skulle sett på skifermaterialet. Flertallet av skifermaterialet i fylket er funnet i nær tilknytning til elver og vann. Skifermaterialet fra utgravningene på Røsmoen ve Renaelven utgjør en viktig el i et fylke som ellers omineres av løsfunn. Her er et me rimelig sikkerhet konstatert at mye av skiferen er mesolittisk. Materialet består av 83 spisser som har stor formvariasjon og er uregelmessige i formen, men som enten har et spissovalt eller flatt tverrsnitt og har små eller ingen agnorer (Bjørkli 2005:93-94). Spesielt for skifermaterialet i Hemark er forekomsten av større reskaper som spyspisser og kniver av skifer. Skogsområene i innlansfylket Hemark virker her å vike fra normalen i kyst-og høyfjellsområene er skiferpilen ominerer fullstenig. Tverrsnitt Sier/Egg Agnorer Tange Sagtanning Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee Rette Hengene Ingen På tange På egg Tab. 4. Materialet fra Hemark. Forelingen av type tverrsnitt på spissene fra Hemark er helt jevn mellom et rombiske og spissovale. Bare én spiss har et rektangulært tverrsnitt. Siene er helst av en parallell karakter, tett fulgt av en buet type. Det er en jevn foreling av antall spisser me rette eller hengene agnorer, me henholsvis 6 og 7 spisser, mens 4 av spissene er uten agnor. Hele 14 av et totalt 19 spissene har tange. Spisser me sagtanning enten på egg eller tange finnes ikke i mitt materiale fra Hemark Buskeru Skifermaterialet fra Buskeru fylke består av 81 spisser er runt halvparten av materialet er mer eller minre hele spisser, mens resten stort sett er oe- og 42

44 mitfragmenter. Det er også en relativ jevn foreling av spisser funnet ve kyst, på høyfjell og i innlanet. Av materialet funnet på høyfjellet i Buskeru, er et Harangervia og e omfattene unersøkelsene som er gjort er, som har vært viktig. Sien Harangervia strekker seg over flere fylkesgrenser, er gjenstansmaterialet herfra elt mellom museumsistriktene til båe Oslo og Bergen. Ni av spissene mine fra Buskeru er fra lokaliteten Hein 33 på Harangervia. Selv om et er flest funn av flint, er skifermaterialet herfra betyelig. Materialet begrenser seg til e to øverste lagene som er utgrav på lokaliteten, er sjikt 2 har en kullatering på år ( BP). En stor el av skifermaterialet herfra er avslag, noe som inikerer en prouksjon av skifer på steet (Inreli 1994:37-39). Tverrsnitt Sier/Egg Agnorer Tange Sagtanning Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee Rette Hengene Ingen På tange På egg Tab. 5. Materialet fra Buskeru. Spissene fra Buskerus varierene topografi er av en mer unison karakter. Materialet omineres av spisser me et rombisk tverrsnitt, parallelle sier, uten båe agnorer og tange. Det forekommer og et antall på et tyvetalls spisser me et spissovalt tverrsnitt, konvergerene sier og me enten rette eller hengene agnorer og tange Telemark Det samlee materialet fra Telemark er 55 spisser er halvparten er i en tilnærmet hel tilstan. I mitt materiale er et en jevn foreling mellom spisser funnet i høyfjell, innlan og i kyststrøkene. Av unersøkelser har et blitt foretatt flere store i kyststrøkene i Telemark, er boplassen på Rognlien i Eianger har vært sentral fra et sørnorsk neolittisk forskningsperspektiv. Boplassen ateres til overgangen TN/MN og selv om skifermaterialet ikke ominerer et skiferrike gjenstansmaterialet, viser funn av 43

45 sageplater til prouksjon av skiferspisser på steet. Spissene som er funnet her, har et rombisk tverrsnitt og parallelle sier og flere av spissene har sagtanning på egg. Spisser fra båe innlansstrøk og høyfjell representerer en signifikant el av gjenstansmaterialet, men spissene utgjør stort sett en liten el av gjenstansmaterialet fra e ulike lokalitetene som ofte omineres av flint. Mye av materialet fra høyfjellet og innlansområene som grenser opp mot høyfjellet, er i Telemark som i anre fylker som innholer høyfjell, funnet i forbinelse me vassragsunersøkelsene. Funn fra Holmevasskilen i Grungeal, Vinje og Øifjell er representert i materialet mitt fra Telemark. Tverrsnitt Sier/Egg Agnorer Tange Sagtanning Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee Rette Hengene Ingen På tange På egg Tab. 6. Materialet Telemark. I mitt materiale fra Telemark fylke ominerer spisser me enten et rombisk eller spissovalt tverrsnitt, parallelle eller konvergerene sier og rette agnorer. Det er okumentert 23 spisser me tange Vestfol Spisser funnet i Vestfol fylke representerer bare en liten el i mitt materiale, me 6 spisser. Her er også bare én spiss efinert som hel. Ellers er et nere el av basis som er bevart. Alle spissene er funnet i kyststrøk. En av spissene i materialet (C38230) ble funnet på en boplass atert til TN på Sane sammen me en olk av skifer. Dateringen av boplassen gjør funnet av skiferen interessant kronologisk sett, a en anser at skifer fra kyststrøk på Sør -og Østlanet ikke forekommer før MN (Solheim:2012:95, Bjørkli 2005:115). Av anre unersøkelser gjort i Vestfol er et vert å nevne utgravningene på Auve i Sanefjor. Her har jeg essverre ikke fått tilgang til materialet, men nevner et allikevel her a boplassen har et stort antall skifer, sammenlignet me anre 44

46 boplasser på Østlanet, og har essuten flere goe ateringer. Dette gjør en til en viktig referanse i et kronologisk arbei. Spissene erfra sies å ha stor formlikhet a e aller fleste har et rombisk tverrsnitt og parallelle sier. Det forekommer også spisser av typen pyheensilta båe me og uten sagtanning på boplassen (Østmo 1999). Tverrsnitt Sier/Egg Agnorer Tange Sagtanning Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee Rette Hengen Ingen På tange På egg Tab. 7. Materialet fra Vestfol. Av e seks spissene i mitt materiale har fem parallelle sier, mens halvparten har et rombisk tverrsnitt. Tre av spissene har rette agnorer, mens ingen er av hengene type Østfol Fra Østfol har jeg 15 spisser i mitt materiale. Her er syv av em i en hel tilstan og alle femten er funnet i kyststrøk. I materialet er et bare ett løsfunn. Resten foreler seg fra utgravninger på Røsmyra og Fuglevik på Jeløya. Røsmyra er en sentral boplass fra yngre steinaler. Boplassen har først og fremst vært en fangstboplass, men jorbruksaktivitet kan ikke utelukkes som en sekunærnæring. Skifermaterialet herfra plasseres i MN, men et utelukkes ikke tiligere ateringer (Johansen 2000:63). Det trekkes paralleller mellom Røsmyra og boplassen på Rognlien i Eianger basert på gjenstansmaterialet. Der skifer er størst i antall, er allikevel på boplassen Fuglevik i Østfol. Her er skiferspissene av svært unison type. Der har alle rombisk tverrsnitt og parallelle siekanter. Funn av sagplater bekrefter prouksjon på steet. Flere av spissene har 45

47 også sagspor på basis. Boplassen ateres til overgangen TN/MN på bakgrunn av stranlinjekurven for Østfol (Østmo 1988). Tverrsnitt Sier/Egg Agnorer Tange Sagtanning Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee Rette Hengene Ingen På tange På egg Tab. 8. Materialet fra Østfol. Materialet mitt fra Østfol viser en klar ominans av spisser me et rombisk tverrsnitt. Det er flest spisser me parallelle sier, bare et par har konvergerene, mens buee sier er helt fraværene i materialet. Ingen av spissene har agnorer og bare to har tange. Fem av e femten spissene har sagtanning på tangen eller enen av spissen Aust-Ager Materialet fra Aust-Ager består av 28 spisser er 11 av isse er efinert som hele. De aller fleste spissene er funnet i kyststrøkene, men et er også tre spisser funnet på høyfjellet og tre fra innlanet i materialet fra Aust-Ager. Av sentrale utgravninger fra Aust-Ager er Narestø i Tveestran kommune vert å nevne. Det er totalt funnet 16 skiferspisser her, fem av isse er representert i mitt materiale. Me grunnlag i atering fra matskorpe funnet i keramikken, er et anslått en bruksfase i TN og MNA. Av anre kystlokaliteter me skiferspisser som er representert i mitt materiale, er boplassen på Hæsta. Boplassen har sannsynligvis hatt flere bruksfaser og har trolig vært i bruk båe i mesolitikum og neolitikum (Bjørkli 2005:118). Det er et relativt homogent skifermateriale herfra a e aller fleste spissene har et rombisk tverrsnitt og parallell siekanter. Tverrsnitt Sier/Egg Agnorer Tange Sagtanning Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee Rette Hengene Ingen På tange På egg Tab. 9. Materialet fra Aust-Ager. 46

48 Det homogene skifermaterialet fra Hæsta er et rombiske tverrsnitt ominerer, samsvarer ikke me en generelle tenensen i mitt materiale fra Aust-Ager. Her er tverrsnittet gjerne spissovalt. Men et er flest spisser me parallelle sier. Av e spissene et er registret agnorer på, er et flest av en rette typen. Ti av spissene har tange. Det er ikke registrert sagtanninger på noen av mine spisser fra fylket Vest-Ager Fra Vest-Ager har jeg bare tre spisser i mitt materiale. Dette er symptomatisk for en generelle skiferforekomsten i fylket. Det er gjort få funn av skifer fra unersøkelser herfra. De tre spissene presentert i enne oppgaven har alle parallelle sier og et rombisk tverrsnitt. Av agnorer er alle typene representert, én har hengene, én rett og én er uten. En av spissene har også sagtanning på egget. Den ene spissen (C27704) i materialet mitt er funnet i Oernes i Kristiansan i lag me blant annet fire slipte flintøkser. Da isse fire øksene synes å plasseres kronologisk i MNB( BP) virker et trygt å kunne gjøre et samme me skiferspissen. Det kan også nevnes at Bjørkli nevner at skiferspissen fra Oernes har en tvilling fra Tyin, me samme mål og et samme karakteristiske hakket på ryggen av egget (Bjørkli 2005:122). Tverrsnitt Sier/Egg Agnorer Tange Sagtanning Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee Rette Hengene Ingen På tange På egg Tab. 10. Materialet fra Vest-Ager Horalan Materialet fra Horalan, som sammen me Sogn og Fjorane representerer Vestlanet i oppgavens gjenstansmateriale, består i vesentlig gra av spisser 47

49 lokalisert på Harangervia, altså høyfjellet. Spissene fra kysten er her representert fra unersøkelsene i Kotealen. Totalt viser materialet fra Horalan fylke 203 spisser, og er erme et fylket som i antall er best representert i enne oppgaven. Det er imilerti hele 61 spisser efinert som tangefragmenter herfra. Disse egner seg årlig i analysen a et er vanskelig å tye båe tverrsnittet, fori tangen ofte blir fasettert, og siekantene. Mye av materialet fra høyfjellet kommer særlig fra Lok.761, men også anre lokaliteter knyttet til Sumtangen som ligger ve Finnbergsvatn på Harangervia. Spesielt på Lok.761 ominerer skiferen, båe me reskaper og avslag, et totale gjenstansmaterialet på lokaliteten. Me grunnlag i to kullateringer fra et ilste og en kullgrop ateres lokaliteten til tisrommet BP, er en tilig bruksfase representerer skiferbruken (Inreli 1994: 138). Tverrsnitt Sier/Egg Agnorer Tange Sagtanning Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee Rette Hengene Ingen På tange På egg Tab. 11. Materialet fra Horalan. Av e spissene er tverrsnitt har kunne tyes, er et en relativt jevn foreling av rombisk og spissovalt tverrsnitt, men en rektangulære typen er got representert me 17 stykker. Det er flest spisser me konvergerene siekanter, mens et er 55 spisser me parallelle sier. Det er få spisser me hengene agnorer. Av e spissene som har agnorer, er et flest av en rette typen. Det er et betyelig antall spisser me sagtanning i Horalan fylke. Av e totalt 18 spissene me tanning er ti av em på tange, mens åtte har em på egget Sogn og Fjorane Materialet fra Sogn og Fjorane fylke består stort sett, me unntak av noen løsfunn fra høyfjellet i Læral kommune, av spisser fra unersøkelser ve Skatestraumen. Det betyr at nesten alt materialet fra fylket er kategorisert som spisser tilhørene kystområene. 48

50 Det ble påvist 154 lokaliteter ve Skatestraumen som spenner helt fra elre steinaler til elre jernaler (Bergsvik 2002a:9). I mitt gjenstansmateriale er et spisser fra to forskjellige lokaliteter fra Skatestraumen, lok. 26 Gloføyk og lok. 17 Havnen. Lok. 17 Havnen har blitt liggene relativt uforstyrret av nyere aktivitet og har erfor en got bevart stratigrafi. På grunn av omfattene bruk over lengre perioer og nettopp isse goe okumentasjonsforholene, har boplassen blitt en av e mest sentrale lokalitetene ve Skatestraumen- prosjektet. Det er i to av e i alt åtte innelte fasene skiferen er gjelene. Disse fasene er atert til tilig neolitikum og mellom-neolitikum. Det er i TN at funnkonteksten er best. Her utgjør skifermaterialet bare 10 % av et totale gjenstansmaterialet og er preget av stor formvariasjon. Laget fra MN preges i større gra av skifer, men her er altså konteksten mer usikker. Skiferspissene er her av typen me rombisk tverrsnitt og hengene agnorer. Boplassen har trolig i enne perioen (MN) blitt bebo i kortere perioer av fangstgrupper (Bergsvik 2002a: 158, ). Lok. 26 Gloføyk ble registrert alleree i 1963 og grav ut samme året. Det er flere lokaliteter fra Gloføyk, men mitt materiale herfra er altså fra 1963, og konteksten herfra er essverre noe årlig a mye av materialet ble funnet i jorhauger som ble gravet vekk (Bergsvik 2002a:61). Lokaliteten er atert til tilig/mellomneolittisk ti. Tverrsnitt Sier/Egg Agnorer Tange Sagtanning Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee Rette Hengene Ingen På tange På egg Tab. 12. Materialet fra Sogn og Fjorane. Av et totale antallet spisser fra Sogn og Fjorane på 48 er et som tabellen ovenfor viser, en relativ jevn foreling mellom spisser me rombisk og spissovalt tverrsnitt. Det rektangulære tverrsnitt er i minretall beståene av åtte tilfeller. Det er et relativ klar ominans av spisser me parallelle siekanter. Det samme kan sies om spisser uten agnorer. Av spissene me agnorer er et en jevn foreling mellom en rette og hengene typen. Det er to tilfeller av spisser me sagtanning, er begge spissene har em på egget. 49

51 6. Analyse I analysekapittelet er målet å bruke gjenstansmaterialet til å besvare oppgavens problemstillinger. Ulike analyser skal forhåpentligvis resultere i et empirisk funament for viere røftninger. Som forklart i metoekapittelet er et følgene analysearbeiet elt i tre, er først fokuset er på ulike topografiske soner, som i enne oppgaven er kategorisert som høyfjell, kyst og innlan. Hensikten er å unersøke hvoran materialets morfologi forholer seg mellom sonene. Viere skal materialet sammenlignes sett fra et geografisk perspektiv, er et er forholene mellom øst og vest som unersøkes. Som tiligere forklart er et utarbeiet typologiske og kronologiske rammeverk for skifermaterialet fra Vestlanet, primært kystområene. Hensikten er ikke nøvenigvis å utforre ette rammeverket, men å behanle materialet i enne stuien ut ifra egne premisser, slik at en komparative analysen har bere forutsetninger og at en samme terminologien gjeler for hele oppgavens gjenstansmateriale. I analysekapittelets sist el blir et utført kronologiske analyser og et forsøk på en typologisk kronologisk moell. Her blir båe e typologiske moellene og et kronologiske rammeverket, som ble presentert i teorikapittelet, lagt til grunn for analysene. Selv om en skal unngå å implementere kronologi gjelene for et områe over på et annet, vil allikevel generelle trekk for hele et skiferbrukene Fennoskania legge forutsetningene for analysen. 50

52 Tange Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee Hengene Rette Ingen 6.1. Analyse me fokus på topografiske soner 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Høyfjell Innlan Kyst Tange Tverrsnitt Siekanter Agnorer Fig. 7. Foreling mellom attributter ve topografiske soner Grafen ovenfor viser hvor stor prosentanel e forskjellige attributtene utgjør av et totale antallet spisser forelt ve e topografiske sonene. Her har jeg tatt hensyn til hvilke av fragmenteringsgruppene jeg har inkluert i grafen. Spissene kategorisert som hel/basis kan inklueres i alt statistisk arbei, mitfragmentene i tverrsnitt og sier, oe og tangefragmentene i henholsvis tverrsnitt og i hvorvit spissen hae tange eller ei, og enefragmentene kunne fortelle om spissenes tverrsnitt, sier, agnorer og tange. Grafen viser en relativt jevn foreling mellom e ulike topografiske sonene. Tverrsnittet er jevnt forelt mellom rombisk og spissovalt i e tre sonene, er et rektangulære tverrsnittet er unerrepresentert. Spisser me parallelle sier er i flertall i alle e tre sonene me runt 50 %, tett fulgt av konvergerene sier. Gruppen av spisser me buee sier er minst i antall. Det er først når vi ser på agnorene at et er mulig å skimte forskjeller mellom e tre sonene. Av agnorer av en hengene typen er prosentanelen størst i innlanet, mens rette agnorer er mest vanlig på høyfjellet og skrå agnorer på kysten. Det er allikevel e spissene uten agnorer et er flest av. Unntaket er e spissene som er funnet på høyfjellet, er et er jevnt forelt mellom spisser uten agnorer og e me 51

53 Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee Hengene Rette Ingen rette agnorer. Forskjellen er størst på kysten er nesten halvparten av spissene er uten agnorer Komparasjon av Vestlanet og Østlanet 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Vestlanet Østlanet Tange Tverrsnitt Siekanter Agnorer Fig. 8. Geografisk eling mellom vest og øst Jeg har i figur 8 foretatt et samme statistiske arbeiet som i figur 7 me en foranring at jeg har byttet ut en geografiske innelingen av soner til en eling mellom Vestlanet og Østlanet. Her har jeg sammenlignet materialet som er oppbevart på universitetsmuseet i Oslo me et på universitetsmuseet i Bergen. Tenensen fra figur 7 er et var en relativ jevn foreling av spissenes attributter mellom e tre ulike geografiske soner, ble ena mer forsterket her. Det største avviket i attributtene mellom Øst- og Vestlanet er på 12 % ve e konvergerene siekantene og bruken av tange. Ellers skiller et svært lite eller ingenting mellom e anre attributtene. Da jeg implementerte e ulike topografiske sonene i sammenligningen mellom Østlanet og Vestlanet, kunne en ane noen ulike tenenser i materialet Kysten Over halvparten av spissene funnet ve kysten av Østlanet, har et rombisk tverrsnitt, mens 39 % har et spissovalt tverrsnitt. Bare et fåtall av spissene har et rektangulært tverrsnitt. En større ominans gjør seg gjelene når en ser på 52

54 Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee Hengene Rette Ingen spissenes sier/egg, a hele 72 % er av parallell karakter, mens spisser me buee sier ligger på 5 %. Got over halvparten av spissene er uten agnorer, og e som har agnorer er av rett type. Hengene agnorer er nesten helt fraværene i materialet. På spissene fra Vestlanet funnet ve kysten, er et vanskeligere å finne typiske trekk. Type tverrsnitt er relativt jevnt forelt, er et rektangulære er minst representert av e tre typene me 26 %, men ette er betyelig mer enn antall spisser me rektangulært tverrsnitt ve kysten på Østlanet. På Vestlanet som på Østlanet ve kysten, er et en ominans av spisser me parallelle sier, men ominansen er noe minre tyelig. Her er et også 17 % av spissene som har buee sier, noe som er en forskjell fra Østlanets 5 %. Forelingen av e forskjellige agnortypene er mer jevn på Vestlanet enn på Østlanet. Det er et klart flertall av spisser uten agnorer, mens et er en jevn foreling av spisser som har hengene og rette agnorer. 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Vestlanet Østlanet Tange Tverrsnitt Siekanter Agnorer Fig. 9. Sammenligning av funn fra kyst på Østlanet og Vestlanet 53

55 Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee Hengene Rette Ingen Høyfjellet Ser vi på spissene funnet på høyfjell på Vestlanet, er et en jevn foreling av spisser me et spissovalt og rombisk tverrsnitt. Det rektangulære er i fåtall me 4 %. Spisser me konvergerene og parallelle sier er e eneste som er representert på høyfjellet me runt halvparten hver. Buee sier forekommer ikke i mitt gjenstansmateriale. 56 % av spissene har rette agnorer. 37 % av spissene er uten agnorer, mens e me hengene agnorer er på 8 %. Materialet fra Østlanet funnet i høyfjellet, viser at spissene som regel har et rombisk eller spissovalt tverrsnitt, mens et rektangulære er i likhet me spissene fra Vestlanet i, lite representert. Spisser me parallelle sier er karakteristisk hos over halvparten av spissene, mens konvergerene sier ligger på 34 %. I motsetning til et vestlanske høyfjellsmaterialet, er e buee siene representert i gjenstansmaterialet, om noe spinkelt, me 9 %. 51 % av spissene har rette agnorer og er en største gruppen av agnorer. 34 % av spissene har ingen agnorer, mens 15 % av spissene har hengene agnorer. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Vestlanet Østlanet Tange Tverrsnitt Siekanter Agnorer Fig. 10. Sammenligning av funn fra høyfjellet på Østlanet og Vestlanet 54

56 En lignene sammenligning som gjort ovenfor, lar seg ikke gjøre me funn fra innlanet mellom Vest- og Østlanet, a et er ingen funn fra Vestlanet som jeg har kategorisert som innlansfunn Sagtanninger Et karakteristisk trekk ve enkelte av skiferspissene er at e har inngraverte hakk på sien av spissen. I enne oppgavens gjenstansmateriale forekommer et, som tabellen uner illustrer, på i alt 52 spisser. Det skilles her mellom spisser er sagtanningen sitter neerst på spissen og på spissens egg. Det må klargjøres at begrepet tange i enne sammenheng også inkluerer elen neerst på spissen, selv om spissen ikke har blitt kategorisert me tange i analysen, altså at et ikke er en efinert overgang mellom tange og egg. Det tegner seg et klart mønster i materialet, er et er spesielt to topografiske områer er spisser me sagtanning forekommer. Dette er på kysten av Østlanet, er sagtanning utelukkene forekommer neerst på spissen, og på høyfjellet, er forelingen mellom sagtanning på egg og tange er relativ jevn. På kysten av Vestlanet er et bare to tilfeller av saftanning i gjenstansmaterialet og isse er på egget. Elementet er også lite representert i innlanet, er to tilfeller besitter tanningene på tangen, mens fem spisser har em på egget. Sagtanninger På Tange På Egg Kyst Vestlanet 0 2 Kyst Østlanet 15 0 Høyfjellet Innlanet 2 5 Totalt antall: Tabell 13. Sagtanning ve e ulike topografiske sonene. 55

57 Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee Rette Hengene Ingen I viere analyse av e i alt 52 spissene me sagtanning, viste et seg tenenser hva gjeler spissenes utforming. Som grafen neenfor illustrerer, er e aller fleste av e spissene me sagtanning på tangen av typen me rombisk tverrsnitt, parallelle siekanter og ingen agnorer. Bilet er noe mer nyansert hva gjeler spissene me sagtanning på egget. Også her forekommer e mest på spisser me rombisk tverrsnitt og parallelle sier, selv om også spisser me spissovalt tverrsnitt og konvergerene sier er representert. Hvis sagtanningen er plassert på egget er et sannsynlig at spissene besitter agnorer, enten av en rette eller hengene typen På tange På egg Tverrsnitt Siekanter/egg Agnorer Fig. 11. Foreling av attributter på spisser me sagtanning. Spissene utstyrt me sagtanning viser en klar tenens er typologiske trekk av kronologisk sein karakter er typisk. Det vureres sannsynlig, ut i fra enne oppgavens gjenstanmateriale, at spisser me sagtanning enten på tange eller egg kronologiske seine typer. Bilet neenfor viser en typiske spiss slik en ser ut me sagtanning på tange og egg. 56

58 Fig. 12. Spiss me sagtanning på tange. C22572 Fig. 13. Spiss me sagtanning på egg. C Kronologiske analyser En svært utforrene el av analysen av skiferspissene er å se materialet i et kronologisk perspektiv. Som nevnt er et spesielt et østlanske materialet som, på grunn av mangel på goe ateringer, gjør en typologisk- kronologisk analyse vanskelig. Jeg har valgt i en viere analysen å søke holepunkt et annet ste enn på Vestlanet, er et kanskje ville vært naturlig å søke et fastpunkt a kronologien er mer holbar her. Dette for å unngå, så langt et lar seg gjøre, forutbestemmelser. Jeg har tatt utgangspunkt i påstanen om at skiferbruken i kystområene på Østlanet forekommer noe seinere enn i resten av unersøkelsesområet. Mens en på Vestlanet og i høyfjells - og innlansområene anslår at e elste skiferbrukene 57

59 Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee Hengene Rette Ingen På egg På tange kontekstene går tilbake til TN og muligens også SM, finner en ingen klare tegn på at et forekommer skiferbruk på kysten av Østlanet før i siste el av TN og overgangen til MN. Det er altså på et tispunkt a et er en kulminering i skiferbruken båe på Vestlanet og på Harangervia at et er funnet særlig me skiferspisser og spor av prouksjon av em på kysten av Østlanet (Solheim 2012:101). Hvis en nå i viere analyse tar utgangspunkt i hypotesen om at skiferbruken forekommer seinere på kysten av Østlanet og at et skjer omtrent i samme perioe som skiferbruken når sin høye på Vestlanet og på høyfjellet, noe som helst antyer en MN- kontekst på materialet fra kysten av Østlanet, vil et være interessant å se hvorvit skiferspissen på kysten av Østlanet følger typetrekkene ve en eksisterene kronologien fra Vestlanet Tange Tverrsnitt Sier Agnorer Sagtanning Fig. 14. Spisser på kysten av Østlanet. Forelingen av e ulike attributtene på spissene fra kysten av Østlanet gir et bile av et ganske homogent materiale. Som et også viste a jeg ovenfor i analysekapittelet sammenlignet spissene funnet på kysten av Vestlanet og Østlanet, omineres materialet fra kysten av Østlanet av spisser me et rombisk tverrsnitt, parallelle sier og ingen agnorer. Det skal nevnes at også spisser me spissovalt tverrsnitt forekommer relativt ofte. Men et som er vel så interessant som attributter som opptrer hyppig, er e attributtene som ikke forekommer i særlig gra i et østlanske kystmaterialet. 58

60 Spisser me et rektangulært tverrsnitt, buee siekanter eller agnorer av hengene type forekommer nesten ikke i ette materialet. Spisser me buee siekanter er et typetrekk som ifølge en vestlanske kronologien er av elre karakter. På en måten kan en heve at ette trekket følger en vestlanske kronologien på ette punktet, forutsatt at skiferen blir tatt i bruk seinere på kysten av Østlanet. På samme grunnlag har trolig et rektangulært tverrsnitt, på grunn av typetrekkets unerrepresentativitet i et aktuelle materialet, vært et tilig trekk ve skiferspissene. Begrunnelsen for enne antagelsen ligger i tolkningen av efinisjonen av et rektangulært tverrsnitt. Da jeg i min analyse av skiferspissene bare har en inneling på tre typer tverrsnitt, mens Nærøy (1987) opererer me hele seks varianter (se kap. 3.3.), tolker jeg et slik at selv om han også bruker en rektangulær efinisjon, innlemmer min efinisjon av et rektangulært tverrsnitt flere av hans typer tverrsnitt. En av isse typene er et tverrsnitt av flat karakter, noe han efinerer som et tilig trekk i skiferkronologien. I følge en vestlanske kronologien tolker jeg min efinisjon av et rektangulært tverrsnitt som et tilig kronologisk trekk. Som jeg tiligere har vært inne på, er ette en av utforringene ve en typologisering av skiferspissene, a skiferen som et plastisk materiale vanskelig kan gjøres homogent. En hel el nyanseforskjeller vil etter min mening være gjelene. Derfor finner jeg et enklere å behanle trekk ve spissene som er tyelige, er subjektiviteten til en viss gra forsvinner. Utformingen og hvorvit spissene besitter agnorer er et slikt tyelig trekk. Her er et minre nyanseforskjeller og rom for tolkning enn ve tverrsnittets form. Hvis jeg hittil i en kronologiske analysen har sett korrelerene tenenser, kronologisk, mellom spissene funnet ve kyst av Vest- og Østlanet, viser agnorene forskjeller. Som et av velig få tyelige trekk ve spissenes kronologiske utvikling, har materialet fra Kotealen, som også er representert i mitt gjenstansmateriale, lagt grunnlaget for å kunne vise til at agnorer av hengene type forekommer først etter 4700 BP, og er i så måte me på å efinere overgangen fra tiligneolitikum til mellomneolitikum på Vestlanet (Olsen 1992:103). Slutningen er gjort etter en sammenligning mellom materialet fra Kotealen og unersøkelser gjort av Nærøy (1993) fra anre lokaliteter i Horalan, er et i hans gjenstanskatalog ikke forkommer skiferspisser me 59

61 agnorer i elre kontekster enn 4700 BP, og spisser me hengene agnorer i hovesak fremtrer i tisrommet 4600 BP-4100 BP (Nærøy 1993:78). Det som er interessant me materialet fra kysten av Østlanet, er et tilnærmet fraværet av spisser me hengene agnorer. Sett at påstanen, er materialet fra kysten på Østlanet er fra MN, stemmer, er typetrekket hengene agnorer mer eller minre fraværene i samme perioe som et samme typetrekket gjør seg så markert at et blir en perioeinikator på Vestlanet. Det samme fraværet av hengene agnorer er også gjelene i materialet fra Auve (Østmo 2008:89, ). Da funnforholene er problematiske ve et østlanske materialet og stor formvariasjon er et nærmeste en kommer et fellestrekk ve spissenes utforming (Solheim 2012:101), kan fraværet av hengene agnorer på kysten av Østlanet, så vel som på Auve, potensielt sett bli et sårt tiltrengt typetrekk ve en østlanske skiferkronologien. Et annet trekk som lett lar seg lese av grafen ovenfor, er at spissene me sagtanning bare er av en typen er tanningen sitter på tangen. Her trengs et imilerti en rask efinitorisk reegjørelse. Da jeg i mitt analysearbei har skilt mellom spisser me sagtanning på egg og tange, innebefatter tangeefinisjonen min i ette tilfellet båe en neerste elen av spissen er spissen ikke har en markert overgang fra tange til egg, en spiss som for øvrig vil bli efinert uten tange i et øvrige kategoriske arbeiet, og en faktiske tange er agnorer markerer overgangen fra tange til egg. Dette er i hovesak gjort for å skille plasseringen av sagtanningene. På samme måte som jeg gjore me fraværet av e hengene agnorene langs kysten av Østlanet, trekker jeg paralleller fra mitt materiale til materialet fra Auve, er sagtanningene forekommer på neerste el av spissen. Altså, er jeg i min analyse efinerer et som sagtanning på tange. Disse spissene settes i en mellomneolittisk kontekst i Auve, så vel som lignene spisser fra materiale fra Harangervia (Inreli 1994:169, 195, Østmo 2008: 87-88). Denne tolkningen går got overens me påstanen om at båe skiferbruken og prouksjonen forekommer noe seinere langs kysten og på Østlanet sammenlignet anre eler i analyseområet, altså runt MN. 60

62 Fra kystlokalitetene på Vestlanet i mitt materiale har jeg registrert bare to spisser me sagtaninng, og ette er på egget. Det skal også nevnes at sagtanningene på isse to spissene ikke er særlig markerte, og erme kan også anre tolkningsforslag være berettiga. Men konklusjonen vil uansett være en samme; nemlig at sagtanning på spissene fra kysten av Vestlanet utgjør en liten, om noen, el av mitt materiale erfra. Det er også interessant at e to aktuelle spissene har elementer som tilsier at ette er spisser av kronologisk yngre typer. Den ene besitter hengene agnorer, mens en anre er av typen me rombisk tverrsnitt og parallelle siekanter Typologisk-kronologisk forsøk I et følgene er et gjort et forsøk på, me bakgrunn i oppgavens gjenstansmateriale og generelle kronologiske trekk fra Vestlanet og ellers i Fennoskania, å etablere en typologi beståene av spisser som er best representert i materialet fra e ulike topografiske sonene. I analysene er et lagt til grunn noen sentrale trekk ve skiferens typologiske kronologi som forutsetning for viere analyse. Altså, her er et tatt utgangspunkt i at spisser me rektangulært tverrsnitt er av en kronologisk tilig type, et samme er spisser me buet form. Bree spisser er sett på som et tilig trekk. Dette er en beskrivelse som er relativ. Her har et blitt tatt utgangspunkt i materialet fra kysten av Østlanet som blir gjennomgått ovenfor. Disse spissene har i enne oppgaven blitt ansett som en sein type. Derfor ble gjennomsnittsbreen på spissene fra kysten av Østlanet regnet ut. Svaret ble en gjennomsnittsbree på 1 cm. I en følgene analysen blir en bre spiss efinert som spiss me bree over 1,5 cm. Det forekom ikke spisser breere enn 1,8cm i materialet fra kysten av Østlanet og et var svært få tilfeller er spissene var mye breere enn gjennomsnittet. Derfor virket et legitimt å efinere spisser breere enn 1,5cm som bree i enne analysen. 61

63 Tverrsnitt Siekanter Agnorer Sagtanning Bree >1,5 Rom bisk Rektang ulært Spisso valt Parall elle Konverger ene Bue e Ret te Henge ne Ing en På Tange På Egg Kyst Vestlanet Tilig (Bree>1,5) Rektangulær t Buee Sein (Rombisk) Parallelle sier Kyst Østlanet Sein (Rombisk) Parallelle sier Høyfjell Tilig(Bre e>1,5) Rektangulær t Buee Sein (Rombisk) Parallelle sier Innlanet Tilig(Bre e>1,5) Rektangulær t Buee Sein (Rombisk) Parallelle sier Tab. 14. Typologisk kronologisk forsøk 62

64 Ieen bak tabellen er at en kan hente ut informasjon om hvoran en typiske spissen ser ut, er forutsetningen er et gitt tilig eller seint trekk som utgangspunkt. Det har blitt valgt å inkluere kyststrøkene båe på Vestlanet og Østlanet selv om premissene her er noe annerlees enn på høyfjellet og innlanet. Materialet fra kysten av Østlanet er et i tiligere analyser i enne oppgaven forutsatt å være av sein karakter. Derfor er et i tabellen ovenfor ikke analysert tilige trekk. Materialet fra kysten av Vestlanet har som tiligere nevnt en typologisk-kronologisk moell, etter arbei av blant annet Nærøy (1987). Det er allikevel funnet forelaktig å inkluere materialet i enne analysen. Fig. 15. Typologisk kronologisk moell. I figuren ovenfor er tabell (Fig. 15) visualisert. Den kronologiske rekken går fra høyre til venstre. Me oppgavens materiale som utgangspunkt, er tenensen tyelig i alle 63

65 e typologiske sonene enne moellen er innelt i. De tilige typene er blaformee og bree og utvikler seg etter hvert til spisser av sein karakter som kjennetegnes av et rombisk tverrsnitt og parallelle siekanter. Dette er tenenser som følger e generelle kronologiske trekkene i Fennoskania. Typologien er basert på hvilke attributter som i antall forekommer oftest sammen me et gitte utgangspunktet som kommer frem i tabellen. Det betyr ikke nøvenigvis at anre typer eller kombinasjoner av anre egenskaper ikke forekommer. Dette er bare en illustrasjon av hvilke typer som forekommer oftest i oppgavens gjenstansmateriale. For at en kronologiske rekken, på fire steg, skulle fullføres, måtte spisser me et spissovalt tverrsnitt og konvergerene siekanter inklueres i et kronologiske forsøket. Dette er elementer som synes å forekomme båe i tilige og seine kontekster (Nærøy 1987:74). Tabellen neenfor viser at et spissovalt tverrsnitt muligens forekommer noe mer på tilige typer, spisser me buet form, enn spisser me konvergerene siekanter som ofte er representert me et rombisk tverrsnitt. Men en tyelige tenensen er at i alle e topografiske sonene som er representert i tabellen, opptrer spisser me konvergerene siekanter oftest sammen me et spissovalt tverrsnitt. På kysten av Vestlanet forekommer kombinasjonen relativt ofte sammen me agnorer av hengene type, som ansees som et kvalitativt seint trekk. I enne typologiske kronologiske moellen vureres e spissene av type B (Fig.15) som et mellomstaium mellom e tilige blaformee spissene og e typiske rombiske seine typer, nettopp fori e virker å opptre, i en større gra enn e overnevnte typer, i et større tisrom. De virker mer uefinerbare, i en forstan at trekkene kan forekomme i et større antall kombinasjoner me anre attributter, båe me kronologiske seine og tilige trekk. Type 1:B i moellen, som a representerer kysten av Vestlanet, er markert me stiplet linje runt siekantene. Dette er gjort for å illustrere at enne typen opptrer like ofte me parallelle siekanter som me konvergerene. 64

66 Tverrsnitt Siekanter Agnorer Sagtanning Bree >1,5 Rom bisk Rektang ulært Spiss ovalt Parall elle Konverge rene Bue e Re tte Heng ene Ing en På Tang På Egg e Innlan Konverg erene Spissova lt Høyfjell Konverg erene Spissova lt Kyst Vestlanet Konverg erene Spissova lt Tab.15. Komplementering av typologisk- kronologisk moell 6.5. Oppsummering Analysen er basert på et samlet antall av 557 skiferspisser, som reflekterer et stort antall av kombinasjoner mellom ulike typetrekk. Materialet har også vært av varierene tilstan, er på langt nær alle spissene har vært av en fullstenig karakter. Dette har følgelig vært elementer å ta hensyn til i et analytiske arbeiet. Enhver spiss har ikke forutsetning for å svare på alle spørsmålene som blir stilt. Me tanke på utgangspunktet og mangelen på en fullstenig kronologi i Sør-Norge, a i sær på Østlanet, har et ikke kommet som en overraskelse at et har vært vanskelig å finne entyige geografiske forskjeller i materialet. Når et er sagt, har analysekapittelets treelte perspektiv resultert i noen funn som vil bli tyeliggjort her. Dette som en opptakt til viere iskusjon. Sammenligningen av materialet fra Vestlanet og Østlanet, et vil si materialet fra henholsvis Bergen Museum og Oslo Museum, viste få nevneverige forskjeller, en ve implementeringen av e topografiske sonene i analysen tegnet et seg et mønster. 65

67 For et første virket et å være en ulik foreling hva gjeler agnorene i e ulike sonene. Det var størst antall av hengene agnorer i innlanet, rette agnorer på høyfjellet, mens kysten hae størst anel av spisser uten agnorer. Forskjellene er ikke så store, men tilfellet er allikevel vert å se nærmere på. Det anre elementet som skiller seg ut er at et er et flertall av spisser me parallelle siekanter i kyststrøkene. Høyfjellsmaterialet på Vestlanet omineres av spisser me konvergerene sier, et spissovalt tverrsnitt og er helst uten agnorer, mens et østlanske er minre homogent. Det er altså vanskeligere å skille ut en fremtreene type ve et østlanske materialet fra høyfjellet. Det er og vert å merke seg få spisser me hengene agnorer. Vert å merke seg fori ette var et kvalitativt trekk ve en vestlanske kronologien og markerte perioeovergangen fra TN-MN, mens ser vi på hengene agnorer totalt i gjenstansmaterialet er e flest ve spisser i innlanet, altså fra et østlanske materiale. Materialet fra kysten av Vestlanet og Østlanet skulle vise seg å efinere et mer markant skille typologisk sett enn tiligere i e forskjellige analyseelene. Derfor ble også fokuset på ette materialet større og skulle anne grunnlaget for et forsøk på noen kronologiske analyser. Dette altså me en hypotese at materialet fra kysten av Østlanet var et noe seinere innslag enn tilsvarene på Vestlanet og ellers i analyseområet. Materialet herfra var mer homogent og typekonsist, a et var en stor ominans av spisser me rombisk tverrsnitt, parallelle siekanter og ingen agnorer, i tillegg at e spissene me sagtanning utelukkene hae tanningen neerst på spissen. Dette sammen me fraværet av anre elementer ve spissene gjør et interessant å iskutere hva grunnen kan være for enne ominansen av en bestemt type spiss. Det ble avslutningsvis forsøkt, me bakgrunn i etablerte typologiske moeller og kronologiske rammeverk, å opprette en typologisk kronologisk moell for oppgavens gjenstansmateriale. Moellen skulle følge generelle kronologiske tenenser gjelene for stort sett hele Fennoskania, men kunne også vise til forskjeller mellom e ulike topografiske sonene. Spesielt ve e antatt tilige typene var et forskjeller mellom sonene. 66

68 7. Diskusjonskapittel Jeg skal i et følgene iskutere funnene som ble lagt frem i analysekapittelet. Ve å forklare tenensene og elementene fra gjenstansmaterialet som ble vurert som interessante, skal jeg ve å trekke inn oppgavens teoretiske rammeverk, forsøke å besvare oppgavens overornee problemstillinger Høyfjellet som et binele mellom øst og vest? Som et fremgår i teorielen er bruken av høyfjellet og hvem som benyttet seg av ets ressurser fortsatt iskutert. Den generelle oppfatning er at høyfjellet har blitt utnyttet i en sesongbasert form. Dette viser også unersøkelser gjort av ulike lokaliteter. Trolig har høyfjellet vært ugjestmilt på vintersti me lave temperaturer og ustabilt vær. Det er mye som tyer på at et har vært reinsyrene som har vært en store tiltrekningskraften for tilreisene grupper. Det er i enne oppgaven blitt utført flere analyser av skiferspissene er e er filtrert etter hvilke topografiske soner e er funnet i. Skiferspissmaterialet fra høyfjellet viser en heterogen sammensetning av spisser. En kunne kanskje forvente at materialet ville reflektere en spesialiserte ervervsformen som trolig rået på høyfjellet. Lokalitetene er blant annet plassert strategisk ve e største reinsyrtrekkene (Inreli 1994: 257). Hvis bruken av høyfjellet, og i enne sammenheng særlig Harangervia, a mye av gjenstansmaterialet fra høyfjellet stammer fra erfra, har vært spesialisert mot reinfangst, bør ikke også spissene være spesialtilpasset bruken? Nå har selvfølgelig ikke all bruk vært rettet mot jakt på reinsyr. En har hatt fine fiskevann som har blitt utnyttet og essuten har trolig elgen også kunne forekomme på Harangervia a tregrensen sto høyere i subboreal ti (Solheim 2012: 199). Dette er likevel ressurser som fint kan utnyttes anre steer enn på høyfjellet. Det er rimelig å anta at et var reinen som var et primære ressursgrunnlaget for bruken av høyfjellet. Vi har allikevel ingen okumentasjon om sammenhengen mellom utformingen og egenskapene til pilen og bruken en er tilsiktet (Solheim 2012:209). Det er imilerti rimelig å forvente en likhet i bruk av teknikker, råstoff og typologi i materialet fra 67

69 høyfjellslokalitetene me områene e tilreisene gruppene opprinnelig holt til i (Bergsvik 2003:253). Det ser imilerti ikke ut som skifermaterialet en finner på høyfjellet er tilpasset en spesialiserte bruken her i noen større gra enn et en er i noen av e anre topografiske sonene. Kanskje har et ikke vært noe behov for spesialtilpassing, a en har jaktet storvilt anre steer enn på høyfjellet. Elg ble et for eksempel jaktet mye på i innlanet og i områene runt Oslofjoren (Solheim 2012: ). At et kreves to forskjellige spisser på å jakte elg og reinsyr virker lite trolig. Men å anta at utformingen av spissene har hatt en praktisk hensikt ve tilvirkning er selvklart. Båe størrelse og utforming vil ha noe å si for spissens egenskaper i luften og som gjennomtrengene gjenstan. Og for spesialiserte jegere er ette elementer som et er blitt tatt høye for ve tilvirkningen av spissen. Bruken av agnorer er et element ve spissen som en trolig kan knytte irekte opp mot funksjon. Et interessant element ve en typologiske kronologien på høyfjellet er at e tilige typene forekommer oftest uten agnorer (Se fig.15). Det er ikke før en seine typen (type 3:A) at materialet omineres av spisser me agnorer. Det blir påstått at en av forelene me ikke å ha agnorer på spissen, er at et resulterer i minimal skae på yrets skinn eller pels, og bruken av en slik pil vitner om at skinnet eller pelsen har vært et mål i seg selv for jegeren (Løvset 1980:50). Dette virket ikke helt forenlig me materialet på høyfjellet. Det virker sannsynlig at ve jakt på reinsyr, som trolig var et primære jaktobjektet på høyfjellet, var skinnet i lag me kjøtt og gevir et ettertraktet proukt. Ve en intensivering utover neolitikum av sosial aktivitet mellom ulike grupperinger har et trolig som et resultat av ette også fremgått en økning i hanel eller byttevirksomhet. I enne virksomheten har reinsyrskinnet sannsynlig blitt ansett som en eksklusiv vare. Jakten på yret var forbeholt e me høy sosial status (Solheim 2012: ). Tilgangen på yret var begrenset av årstiene, i tillegg til at reisen til høyfjellet trolig har vært har og lang. Hvis enne hypotesen er holbar, samsvarer ikke en økt etterspørsel av reinsyrskinn me en skiferspisstypologi som går fra en type som er ieell for jakt er skinnet er viktig, til en spiss som potensielt sett fører til mer skae på prouktet. På bakgrunn av ette synes et lite trolig at agnorene på en skiferspiss lager slik omfattene skae på 68

70 yreskinnet at et blir tatt hensyn til ve tilvirkningen av spissen. Kanskje har en versatt et at spissen me agnorer vil sitte bere fast i bytteyret enn uten agnorer. Skifermaterialet fra høyfjellet viser at ette er en topografiske sonen er rette agnorer forekommer hyppigst i materialet. Over 50 % av spissene i enne oppgavens høyfjellsmateriale fra har rette agnorer. Flesteparten av spissene me rette agnorer er altså av sein type, me rombisk tverrsnitt og parallelle siekanter. Se type 3:A i enne oppgavens typologiske moell (se fig.15). Et karakteristisk trekk som forekommer oftere på enne typen spiss sammenlignet me anre typer, er at en har sagtanning på eggen. Det er noe usikkert hva funksjonen er for ette trekket. Arnt Løvset (1980) argumenter for at sagtanning på egget har en funksjon at en skal øke bløningen ve inngangssåret, slik at offeret fortere skal blø i hjel. Altså slik at tanningene fungerer som en sag som ve bevegelse lager rifter i offerets sår. Det blir argumentert for at ette elementet er tilpasset jakt på større vilt, som for eksempel rein. Storvilt vil kunne bevege seg store strekninger før et blør i hjel (Løvset 1980:51), og her vil et være forelaktig å framskyve bløningsprosessen. Hvor effektiv enne metoen vil være er usikkert, skiferen som råstoff vil være vanskelig å få skikkelig skarp, i alle fall sammenlignet me anre harere råstoff som flint og kvartsitt. En mulig forel skiferen har, som et plastisk materiale, hvis målet er størst skae på offeret, er at ve treff på bein eller annet hare elementer vil spissen splintre og ele seg opp (Forsberg personlig kommentar 2015, Johansson 1978: ). Hvis slikt skjer ve treff på knokler eller bein, vil utfallet trolig være større sår og skae enn hvis pilen skulle sitte intakt i offeret. Hvor stor effekt sagtanning har hatt er vanskelig å si, men et er et interessant element ve typen skiferspiss tanningen forekommer på. Uten tanningen vil spissen være lik type 4:A fra innlanet, som i følge oppgavens typologiske kronologi er spisser av sein type. Hvis ette er spisser fra samme grupperinger eller fangstkulturer, viser utformingen av sagtanningen en moerering av en type spiss slik at en faktisk tilpasses bruket. Hvis ette er tilfellet er påstanen om at en vanskelig kan knytte form og funksjon mot enkelte områer motbevist, a en i enkelte områer kan knytte form og funksjon mot bestemte områer. Nå kan en jo spørre seg hvorfor samme gruppe eller kultur ikke brukte samme typetrekk, hvis nå et 69

71 stemmer at enne typen 3:A er en moifikasjon av innlanets type 4:A, på jakt av elg som ve rein. Jaktmetoene har trolig vært av samme karakter, er fangstgroper ble benyttet. Kanskje har reinen som opptrer i større flokker gitt muligheter for jegeren til å skyte piler mot inivi som unnslapp fangstgropene. Derfor kan kanskje et å framskyve forbløningsprosessen være mer relevant ve jakt på reinen. Elgen opptrer helst aleine og trolig vil en stor anel av elgen som blir tatt være fanget opp av fangstgropsystemer. En annen forklaring på funksjonen til sagtanningene er at et er av symbolsk veri, muligens et kjennetegn ve spissen for å vite hvem en tilhører (Bjørkli 2005:73, Olsen 2004: 124). Hvis så, kan ette unerbygge teorien om at Harangervia har blitt utnyttet av ulike kulturer/grupperinger på samme ti. Bruken av via er tisbetinget. På grunn av reinen er sommermåneene a et er mest fruktbart å utnytte områene. Kanskje var et naturlig å markere sine spisser og erme sine bytteyr, i alle fall hvis reinen kan vanre et stykke før en blør i hjel. Me markerte spisser vil en vite hvem bytteyret tilhører. Et annet element som taler mot teorien Løvset (1980) la frem om funksjonen av sagtanning, er et faktum at e også forekommer på tangen på spisser som har agnorer. Det er tiligere i oppgaven reegjort for spisser uten agnorer er sagtanningen sitter neerst på spissen, og ette trekket har i oppgavens analyse blitt efinert som sagtanning på tange. Som bilet neenfor illustrerer, er ette ikke tilfellet her. Selv om et ikke kommer frem om spissene isse tangefragmentene stammer fra har hatt agnorer eller ei, er et vurert sannsynlig her a en smale breen passer bere en tange enn enen på en spiss uten agnorer. Disse er vanligvis breere. På spisser uten agnorer følger stort sett en samme bree fra enen av spissen ut til oen. Hvis ette skulle være tilfellet her, ville et være svært tynne spisser. Hvis vi for en viere iskusjonen baserer oss på at et stemmer at ette er tangefragmenter me sagtanninger, viser et, utenfor rimelig tvil, at isse sagtanningene også har hatt anre funksjoner enn hva Løvset argumenterte for me e spissene er tanningen satt på egget. Ve skjefting av isse spissene vil 70

72 sagtanningene forsvinne helt ve trevirket. Trolig er ette et grep for å stabilisere og feste pilspissen til skaftet på en bere måte (Løvset 1980:52). Thomas Bruen Olsen mener imilerti at typetrekket me sagtanning gir skiferspissen en symbolsk betyning mer enn en funksjonell egenskap (Olsen, 2004:112). Fig. 16. Bile av tangefragmenter me sagtanning. B12304 Særtrekket me sagtanning forekommer i liten gra i innlanet og er tilnærmet fraværene på kyst av Vestlanet i oppgavens gjenstansmateriale. Parallellen finnes imilerti på kysten av Østlanet. Her forekommer et utelukkene på enen av spisser uten agnorer, type 2:A i oppgavens typologiske moell. Relasjonen mellom høyfjellet og kysten skal reegjøres for i neste unerkapittel. I teorikapittelet ble kronologien på Vestlanet reegjort for. Her ble trekket me hengene agnorer vurert som et kvalitativt trekk som forekommer på skiferspisser fra ca. 4700BP, altså i overgangen mellom TN og MN (Olsen 1992:103). Spørsmålet var om ette er et trekk en finner igjen på høyfjellet også. Generelt i materialet er antall spisser me hengene agnorer størst ve innlanet. Det ble utført en analyse er alle spisser me hengene agnorer ve innlanet, høyfjellet og kysten av Vestlanet ble vurert for å se hvoran utformingen til spissene så ut. 71

73 Rombisk Rektangulært Spissovalt Parallelle Konvergerene Buee 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Innlan Høyfjell Kyst Vestlanet Tverrsnitt Sier Fig. 17. Utformingen av spisser me hengene agnorer Det ble foretatt en prosentregning, a ette viser bere forholet mellom områene. Som grafen viser er et et klart flertall av spissene me hengene agnorer ve kysten av Vestlanet som har et spissovalt tverrsnitt, mens siekantene enten har parallelle eller konvergerene sier. Det som er interessant er at e trekkene som blir ansett som tilige, altså buee siekanter og et rektangulært tverrsnitt, nesten ikke er representert. Dette stemmer got overens me hypotesen om at e hengene agnorene er et trekk som fremtrer etter en tilige skiferbruken på Vestlanet. På høyfjellet og innlanet virker et å være en rimelig jevn foreling båe inna og mellom e to områene. Der e tilige trekkene er fraværene på kysten av Vestlanet er et, om ikke me en stor anel, representert i materialet fra høyfjellet og innlanet. På høyfjellet er et i unerkant 20 % av spissene me hengene agnorer som er av en rektangulær type, mens i innlanet er et 11 % av spissene me hengene agnorer som har buee siekanter. Selv om anelen er liten av e spissene me hengene agnorer er e er av tilig type, kan et virke som at ette er et typetrekk som forekommer tiligere på høyfjellet og innlanet enn langs kysten av Vestlanet. Kan ette typetrekket være noe kystkulturene på Vestlanet har tatt til seg fra mer østlige kulturer ve kontakt på høyfjellet? Det er interessant at er forelingen spisser me hengene agnorer er rimelig likt representert, prosentvis, på kysten av Vestlanet og på innlanet, har høyfjellet bare 12 % av spissene hengene agnorer. Altså virker et kanskje ikke like sannsynlig at typetrekket me hengene agnorer er noe vestkysten har fått øst fra, a ette trekket er lite representert på høyfjellet. 72

74 Spisser me hengene agnorer synes i ette materialet å ominere sammen me typer som anses å operere som en overgang mellom e tilige fasene, er e blaformee spissene er typiske, til e karakteristiske seine spissene me rombisk tverrsnitt og parallelle sier. Vestlanskysten er en eneste sonen som virker å overføre e hengene agnorene fra spisser me konvergerene siekanter og spissovalt tverrsnitt, til spisser av senere typer. Type 1:B forekommer også ofte me parallelle siekanter. I materialet er et en helt lik foreling av type 1:B me parallelle og konvergerene siekanter. Spisser på kysten av båe Vestlanet og Østlanet synes å gå fra en traisjon me agnorer over til spisser uten, type 1:A og 2:A. Mens e seine typene på høyfjellet og innlanet er utstyrt me rette agnorer. Et trekk som vureres som et funksjonelt grep, a ette er to skifertraisjoner som ikke virker å ha så mye annet til felles. I forsøk av Arnt Løvset (1980) ble et vist at forelen me spisser uten agnorer var at et var lett å trekke pilen ut av offeret. Det viste seg også at yrets skinn tok minimal skae av et, erfor var et rimelig å anta at spisser uten agnorer ble brukt i jakt på yr er pelsen eller skinnet skulle bli brukt (Løvset 1980:51). Det ser ut til å være ve e seine typene at forholet mellom e ulike topografiske sonene kommer frem i skifermaterialet. Av e siste kronologiske typene, klassifisert som type A i en typologiske moellen, virker et å være en toeling er spissene me rette agnorer representerer høyfjellet og spissene me ingen agnorer representerer kysten. Det som også er interessant er at er spissene fortoner seg som like, forekommer sagtanning på et av områene, mens et nærmest er fraværene på et anre områet som tilsynelatene hae lik type. En skal ikke utelukke at sagtanningene har en praktisk funksjon, lik en Løvset (1980) presenterer, men et synes trolig at tanningene også har hatt en symbolsk betyning. Hvis effekten av sagtanningen hae vært vesentlig, ville et vært naturlig at en forekom i større gra i e ulike sonene. Spisser me sagtanning enten på tange eller egg utgjør en minre prosentanel av et totale gjenstansmaterialet. Men et skal unerstrekes at et er svært interessant at forelingen mellom e ulike områene er så markant som en er. I analysen av materialet fra høyfjellet er et vanskelig å skille e typologisk store påvirkningene fra øst eller vest. Høyfjellet har blitt utnyttet av et som sannsynligvis 73

75 er ulike grupperinger over en perioe på 8000 år, slik som unersøkelsene på Sumtangen inikerer (Inreli 1994). Dette gjør at en nærmest kan forvente en mer heterogen sammensetning av typologiske spisser her, enn ve e anre topografiske sonene, som mulig har hatt en mer stabil befolkning. Den typologisk- kronologiske moellen har allikevel hjulpet i avekningen av noen trekk, som me bakgrunn i skiferspiss materialet isolert sett, inikerer bruk fra båe vest og øst. Den tilige skiferfasen virker å være lik båe på kysten, i innlanet og på høyfjellet me skiferspisser av blaformet utforming. Viere i oppgavens typologisk- kronologiske moell følger en tenens av spisser me rektangulært tverrsnitt og parallelle siekanter på kysten av Vestlanet og høyfjellet, mens i innlanet ser vi en fortsettelse av e blaformee tilige typene er et blir vanlig me agnorer av hengene type. Det eneste som skiller typen på høyfjellet me en på kysten av Vestlanet er bruken av rette agnorer på kysten. Det er spesielt me seine typer en kan trekke paralleller mellom høyfjell og innlanet i øst. Som nevnt tiligere er en karakteristiske typen me rombisk tverrsnitt og parallelle siekanter helt lik mellom e to områene me sine rette agnorer, me unntak av at e på høyfjellet kan opptre me sagtanning på egget Skiferbruken på kysten av Østlanet i et gropkeramisk kompleks I analysekapittelet ble et vist hvor lite formvariasjon et var på materialet fra kysten av Østlanet. Typologisk sett er et rimelig å anta at skiferbruken er et seint trekk her. Sammenligner vi me en topografiske parallellen i vest, er spissene på kysten har en langt større variasjon i materialet, me båe tilige og seine trekk, er et et langt mer homogent materiale i øst. For å forklare en antatt seine skiferbruken på kysten av Østlanet og typologien herfra er et nøvenig å se på enringene som skjer ve overgangen til TN i regionen. Det er her kulturtrekk fra Sør-Skaninavia, som blant annet forbines me tilig jorbruk, først får fotfeste (Hinsch 1955:12-13). Hvorfor ette forekommer akkurat i ette områet kan et være flere grunner til. For et første er ette et områe som har goe forutsetninger for jorbruk. For et anre er et et geografisk 74

76 lite avgrenset områe me få topografiske hinringer mot områer øst og sørover, er blant annet Traktbegerkulturen var mer sentral. Mottageligheten for nye kulturtrekk i enne regionen var et resultat av en tenens mot økt seentisme langs kysten, og ette begynte alleree i sein mesolitikum (Solheim 2012:246). Denne tenensen er på mange måter en årsak til etter hvert omfattene enringer i en sosiale strukturen. Ve seentisme synes et logisk at mangfolet i ressursutnyttelsen begrenses, a områene gruppene ekker reuseres. Dette ble et trolig kompensert for ve en økene bruk av aktivitetsgrupper, som er minre, mer mobile grupper som fungerer som spesialiserte jegerlag. Disse grupper er organisert av større kulturgrupperinger. Organiseringen fører til mer intern sosial ifferensiering, men også en økene sosial kontakt me anre grupper og kulturer. Dette resulterer i en bevisstgjøring av ientitet. Gjennom kontakt me anre blir ulikheter gjort tyelig (Bourieu 2005:168:169). Denne sosiale tenensen ser ut til å øke utover tilig neolitikum. Intensiveringen av aktivitetsgruppene og eres staig ekspanerene sosiale og økonomiske nettverk, blir av Solheim ansett som grunnen til at av en sørskaninaviske Traktbegerkulturen blir introusert, i alle fall materielle elementer fra en (Solheim:2012:242). Steinar Solheim argumenterer viere for en omfattene kontakt mellom grupper langs kysten av Oslofjoren og viere sørover langs kysten, noe en homogenitet i et arkeologiske materialet unerstreker (Solheim 2012:220). Og a skiferen omsier kom i bruk i regionen kan årsaken til et typekonsise skiferspissmaterialet være nettopp enne omfattene relasjonen mellom grupper. Kanskje ble skiferspissene spre mellom grupperinger langs kysten på samme måte som e slipte flintøksene, keramikk og anre Traktbeger relaterte gjenstaner ble (Solheim 2012:248). Men hvor kom introuksjonen av skiferspisser på kysten av Østlanet fra? Er et mulig å se typologiske forbinelser mellom skiferspisser fra anre topografiske soner? Det mest nærliggene vil være innlanet. Her har skiferbruken blitt etablert i en tiligere fase. Det har blitt argumentert for en ifferensiering mellom e to typografiske sonene sien Nøstvet- fasen (Boaz 1998:328). Men at et har vært en relasjon mellom områene er trolig. 75

77 Det blir argumentert for at e første innslagene av skiferbruk på kysten av Østlanet kommer etter påvirkning fra e tilgrensene innlansområene. Dette på bakgrunn av spor etter prouksjon i innlanet og fraværet på kysten (Solheim 2012:229). Kanskje har et vært en form for råstoffbytting mellom e to områene. Innslaget av flint i innlanet er ansett som et tyelig tegn på interaksjon, a flint sannsynligvis er hentet fra kysten. Det er vanskelig å finne noen typologiske likheter i skifermaterialet fra e to områene, men en eventuell tilig bruksfase på kysten kan mulig reflekteres i type 2:B, er rette agnorer og et spissovalt tverrsnitt forekommer. Det skal også nevnes at selv om materialet fra kysten ettertrykkelig omtales som et svært homogent materiale i enne sammenhengen, forekommer et ve et par tilfeller spisser me buee sie og hengene agnorer. Dette kan irekte knyttes til materialet fra en tiligere fase på innlanet, er ette er områer er hengene agnorer forekommer, prosentvis, hyppigst i gjenstansmateriale. Kanskje er isse innslagene i materialet fra kysten spor etter importerte spisser fra innlanet. Men ser vi på en typen spiss som ominerer materialet fra kysten av Østlanet, er et lett å se typologiske likheter me materialet fra kysten av Vestlanet. Som nevnt tiligere er e sene typene 1:A og 2:A påfallene like, me unntak av sagtanningen på enen av spissene som forekommer på et østlanske materialet. Mellom isse områene er et ingen nærliggene geografisk grense. Så a kan en spørre seg hvor enne kontakten har oppstått, hvis et a har vært en typologisk påvirkning mellom e to områene. Me henhol til funnforekomster av ulike råstoffer, som illustrert hos Bergsvik (2003) (se fig.18), er et ulik muligheter for kontakt. Det har alleree vært iskutert bruken av høyfjellet og hvilke grupper et er sannsynlig som har utnyttet ressursene er. En annen vei til interaksjon er veien langs kysten. 76

78 Fig.18. Distrubisjonen av råstoffer. Etter Bergsvik (2003). Det blir av Bergsvik argumentert for at et er vel så logisk at gjenstaner som er, forbunet me vest, og som forekommer i øst, har kommet er via kystorienterte nettverk enn ve kontakt på høyfjellet (Bergsvik 2003:256). Dette er et samme 77

79 nettverket som er årsaken til at et er funnet økser og keramikk på Vestlanet som er forbunet me Traktbegerkulturen. Disse nettverkene langs kysten synes på bakgrunn av et arkeologiske materialet som reelle årsaker til kontakten mellom øst og vest, men en tilsvarene kontakt på høyfjellet synes også trolig (Solheim 2012:249). Det synes faktisk å være funnet elementer, som i utgangspunktet er tolket som enten vestlige og østlige typetrekk, på en og samme lokalitet på høyfjellet. Hvorvit interaksjonen mellom østlige og vestlige grupper har vært på et slikt mikronivå, er vanskelig å si. Men hvis en skulle se på skiferspissmaterialet isolert, vil et være mulig, på grunnlag av oppgavens analyser, å trekke typologiske paralleller mellom øst og vest. Kanskje kan heterogeniteten i materialet fra høyfjellet tolkes som et tegn på omfattene bruk av høyfjellet båe av vestlige og østlige aktivitetsgrupper? Kanskje reflekterer skifermaterialet herfra en typologisk melting pot? Den relative høye forekomsten av sagtanning på skiferspissene herfra kan vise til behovet for å skille sine egne spisser fra anres, hvis a sagtanningenes funksjon er av symbolsk karakter. Hvis en nå kan registrere et tiligere innslag av skiferspisser fra kysten av Østlanet basert på typologi, a menes et minimale innslaget av tilige typetrekk i form av buet form og til els innlaget av et spissovalt tverrsnitt, kan likhetstrekket finnes i e nærliggene innlansområene. Denne introuksjonen har trolig vært bevisstgjørene for gruppene i kystområene hva gjeler skifer. Sien har en kanskje hatt kontakt, enten langs kysten eller på høyfjellet, me kystgrupperinger på Vestlanet me lengre fartsti me bruken av skifer, og etter hvert tilpasset spissen et mer maritimt bruk. Dagens lanegrenser hae selvfølgelig ingenting å si for steinaler menneskene og eres vanringer etter ressurssterke områer. For å forklare innføringen av skiferbruken på kysten av Østlanet kan et være vel så fruktbart å se mot øst som mot vest. For kanskje har et vært slik Bergsvik påpeker, at fjellområene i Sør- Norge har blitt betraktet som et hiner for en intensiv sosial interaksjon mellom Østlanet og Vestlanet (Bergsvik 2003: ). Skifermaterialet fra kysten av Østlanet er ofte sett i relasjon me et gropkeramisk kompleks (Løvset 1980:49, Bakka 1973:78.79) Den gropkeramiske kulturen blir ikke ansett som en homogen og helhetlig kultur her i Norge (Bakka 1973:79). Han trekker 78

80 frem to hoveelementer fra komplekset som sjelen forekommer på en og samme boplass, keramikk er en ene, mens flekketeknikk på sylinrisk blokk og flekkepiler me tange er et anre. Boplasser som inneholer en eller begge av isse kulturelementene er ofte stranbunet, fra Oslofjoren til Sunnmøre, men forekommer også i innlan og høyfjell ve elver og vassrag (Bakka 1973:74-75). I Sverige fremstår et gropkeramiske komplekset som en mer homogen kultur, sammenlignet me e elementene en finner her i Norge (Bakka 1973:75). Av skiferspisser funnet i Mit- og Sør-Sverige er en stor anel av em fra gropkeramiske lokaliteter fra MN (Taffiner 1998:103). Fig.19. Funnforekomster av skiferspisser fra Sør-Sverige (Taffiner 1998). 79

Analyser av indekser på Skoleporten 2017

Analyser av indekser på Skoleporten 2017 Christian Wenelborg Analyser av inekser på Skoleporten 2017 Analyser på fylkes- og nasjonalt nivå for 7. trinn, 10. trinn og Vg1 Rapport 2018 Mangfol og inkluering Christian Wenelborg Analyser av inekser

Detaljer

Analyser av indekser på Skoleporten 2016

Analyser av indekser på Skoleporten 2016 Christian Wenelborg Analyser av inekser på Skoleporten 2016 Analyser på fylkes- og nasjonalt nivå for 7.trinn, 10. trinn og Vg1 Rapport 2017 Mangfol og inkluering Christian Wenelborg Analyser av inekser

Detaljer

ANALYSER AV INDEKSER PÅ SKOLEPORTEN

ANALYSER AV INDEKSER PÅ SKOLEPORTEN Christian Wenelborg ANALYSER AV INDEKSER PÅ SKOLEPORTEN Analyser på fylkes- og nasjonalt nivå for 7.trinn, 10. trinn og Vg1 2018 Christian Wenelborg Analyser av inekser på Skoleporten 2018 Analyser på

Detaljer

Saaghus kurs & foredrag. Endringsforståelse når endringer skaper indre og ytre reaksjoner. Mediehåndtering vær forberedt før media tar kontakt

Saaghus kurs & foredrag. Endringsforståelse når endringer skaper indre og ytre reaksjoner. Mediehåndtering vær forberedt før media tar kontakt Saaghus kurs & forerag Ranveig Rønningen Saaghus holer kurs og forerag for små og store virksomheter. Alle kurs vinkles i forhol til kunens behov og situasjon. Kursene er en variasjon av unervisning, iskusjon,

Detaljer

Determinanter. Kapittel 6. Determinanter for 2 2-matriser. La oss beregne arealet av dette parallellogrammet. Vi tegner på noen hjelpelinjer:

Determinanter. Kapittel 6. Determinanter for 2 2-matriser. La oss beregne arealet av dette parallellogrammet. Vi tegner på noen hjelpelinjer: Kapittel 6 Determinanter En matrise inneholer mange tall og erme mye informasjon så mye at et kan være litt overvelene Vi kan konensere ne all informasjonen i en kvaratisk matrise til ett enkelt tall som

Detaljer

LOKAL PRAKSIS OG FREMMED OPPHAV

LOKAL PRAKSIS OG FREMMED OPPHAV 3- LOKAL PRAKSIS OG FREMMED OPPHAV Arbeidsdeling, sosiale relasjoner og differensiering i østnorsk tidligneolitikum, U N SV E R S 'TÅTSB1BUQTH EK ~KIEL J I; - ZENTRAlBiBllOTHEK - I - t Steinar Solheim

Detaljer

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning.

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Midtseminar for Linn Eikje, Institutionen för arkeologi och antikens kultur. I Norge kan man se de første anløp til en

Detaljer

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKA EINAR BELSOM HØS 2017 FORELESNINGSNOA 6 rouksjonsteknologi og kostnaer* Fokuset i ette notatet er på beriftenes atfer uner ulike markesformer, fra tilfellet er beriften

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal Arkeologisk rapport ved Stian Hatling Seksjon for ytre kulturminnevern

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Vekstrater og eksponentiell vekst ECON 2915 Vekst og næringsstruktur

Vekstrater og eksponentiell vekst ECON 2915 Vekst og næringsstruktur Vekstrater og eksponentiell vekst ECON 2915 Vekst og næringsstruktur KÅRE BÆVRE Høsten 2005 1 Vekstrater og eksponensiell vekst 1.1 Vekstrater i iskret ti Vekstraten til en størrelse Y angir hvor stor

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Logaritmer og eksponentialfunksjoner

Logaritmer og eksponentialfunksjoner Logaritmer og eksponentialfunksjoner Dette er fra e to første forelesningene i MA02 våren 2008. Noe er skrevet mer ut, men mange etaljer er utelatt. De er utelatt me vilje, for at u skal fylle em ut selv!

Detaljer

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015

Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 Rapport for Difi: Krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser kunngjort i Doffin i 2015 MAI 2015 Bergen: Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen Oslo: Karl Johans gate 12J, 0154 Oslo Stavanger:

Detaljer

brukes mest for større deler som blir utsatt for kraftig og støtvis påkjenning, tannhjul, kulelager etc. på en aksel

brukes mest for større deler som blir utsatt for kraftig og støtvis påkjenning, tannhjul, kulelager etc. på en aksel PRESS- OG KRYMPERFORBINDELSER kan brukes for å feste en hylse / ring eller et nav på en aksel gir sterke forbinelser brukes mest for større eler som blir utsatt for kraftig og støtvis påkjenning, tannhjul,

Detaljer

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Høyt presterende elevers vurdering av læringsmiljøet

Høyt presterende elevers vurdering av læringsmiljøet Christian Wenelborg og Joakim Caspersen Høyt presterene elevers vurering av læringsmiljøet Analyser av Elevunersøkelsen 2013 og 2014 Rapport 2016 Mangfol og inkluering Christian Wenelborg og Joakim Caspersen

Detaljer

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna 51 Bergvesenet ti Postboks3021 N-744I Trondheim Bergvesenetrapport nr 6440 Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet Vår ref.: 04/05176 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på Kjærnes, gbnr. 111/1, 82, 125, 168, 187, 212, 235, i Ås kommune, Akershus fylke. V/Stig

Detaljer

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering 1 Den summative vurderingen Hvor godt gjør jeg det? Første versjon av elevteksten vurderes summativt ut fra primærtrekksprinsippet og de trinnvise

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6 Kvikkbilde 8 6 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 13 kommuner i Helse Fonnas område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 13 kommuner i Helse Fonnas område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbei mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 3 kommuner i Helse Fonnas områe Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Trafikdage på AUC'95. Transportscenarier i Bergen kommune. Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavdelingen Kommunalavdeling byutvikling Bergen kommune.

Trafikdage på AUC'95. Transportscenarier i Bergen kommune. Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavdelingen Kommunalavdeling byutvikling Bergen kommune. 1 Trafikage på AUC'95 Transportscenarier i Bergen kommune Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavelingen Kommunalaveling byutvikling Bergen kommune. 1.0 OM BERGEN 1.1 Innlening Bergen er Norges nest største

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014 Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Kapittel 1. Innledning og motivasjon. 1.1 Innledning. 1.2 Dynamiske, tjenerbaserte og interaktive nettsteder. 1.2.1 Dynamiske nettsider

Kapittel 1. Innledning og motivasjon. 1.1 Innledning. 1.2 Dynamiske, tjenerbaserte og interaktive nettsteder. 1.2.1 Dynamiske nettsider 1.2. Dynamiske, tjenerbaserte og interaktive nettsteer Kapittel 1 Innlening og motivasjon 1.1 Innlening Mye av agens virksomhet på WWW, alt fra nettbanker til bibliotekkataloger, er ynamisk, interaktiv

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Arkeologisk registrering i vindparken på Lutelandet vår 2009, Fjaler kommune FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Innhold 1. Innledning.. 3 2. Påviste kulturminnelokaliteter. 4 2.1. Lokalitet 27 røys. 5 2.2.

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

www.gudbrandsdalsmusea.no Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av

www.gudbrandsdalsmusea.no Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av Jakt og fangst på villrein Eksempel på typer fangstanlegg og kva dei kan si om samfunnet dei var ein del av Villreinfangsten som verdensarv - Kulturminnene knyttet til villreinfangsten inn på UNECOs verdensarvliste.

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen MIN BAKGRUNN Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen FORBREDENDE INFO Det er mange veier til Rom Vi tror jo det vi har gjort er best hvis ikke hadde vi jo gjort noe annet Jeg vil skryte

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,

Detaljer

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region

Detaljer

Kvilesteinen fra Fosseland

Kvilesteinen fra Fosseland Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Detaljer

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn

Detaljer

Miljø og kjemi i et IT-perspektiv

Miljø og kjemi i et IT-perspektiv Miljø og kjemi i et IT-perspektiv Prosjektrapporten av Kåre Sorteberg Halden mars 2008 Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Prosjektrapporten... 3 Rapportstruktur... 3 Forside... 3

Detaljer

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser

Detaljer

Referat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009

Referat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009 Referat fra GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal 18. juni 2009 Grendemøtene arrangeres i fellesskap av Nore og Uvdal Kommune og Nore

Detaljer

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Teknisk appendiks ECON 2915 Vekst og næringsstruktur

Teknisk appendiks ECON 2915 Vekst og næringsstruktur Teknisk appeniks ECON 2915 Vekst og næringsstruktur KÅRE BÆVRE Høsten 2005 Versjon 1 Dette notatet er ment som en støtte for stuenter som tar kurset ECON 2915 - Vekst og utvikling. Her behanles en el sentrale

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius) Forskerspiren (inngår i de fleste tema) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser

Detaljer

Retningslinjer for å få redusere antallet midlertidig ansatte ved UMB

Retningslinjer for å få redusere antallet midlertidig ansatte ved UMB US-SAK NR:190/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: PER ANDERS AUTHEN SAKSBEHANDLER(E): CHRISTIAN ELIND ARKIVSAK NR:2011/1802 Retningslinjer for

Detaljer

Løsningsforslag. b) Hva er den totale admittansen til parallellkoblingen i figuren over? Oppgi både modul og fasevinkel.

Løsningsforslag. b) Hva er den totale admittansen til parallellkoblingen i figuren over? Oppgi både modul og fasevinkel. Løsningsforslag FYS / FY / FYS Elektromagnetisme, torsag 8. esember Ve sensurering vil alle elspørsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenummer), men vi forbeholer oss retten til

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20 Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Romfartskarriereprosjektet 2016

Romfartskarriereprosjektet 2016 Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter

Detaljer

Endring av selskapsavtalen -Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS. Fylkesrådmannens innstilling

Endring av selskapsavtalen -Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum IKS. Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300411-41 Arkivkode:---/C56 Plan- og kulturavdelinga Saksbehandler: Reidun Laura Andreassen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) Endring av selskapsavtalen -Verdensarvsenter for bergkunst

Detaljer

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,

Detaljer

INNBERETNING: ARKEOLOGISK UNDERSØKELSE PÅ LOK. 96 HAVNEN, GNR 64/1, HAVNEN, BREMANGER K., SOGN OG FJORDANE

INNBERETNING: ARKEOLOGISK UNDERSØKELSE PÅ LOK. 96 HAVNEN, GNR 64/1, HAVNEN, BREMANGER K., SOGN OG FJORDANE INNBERETNING: ARKEOLOGISK UNDERSØKELSE PÅ LOK. 96 HAVNEN, GNR 64/1, HAVNEN, BREMANGER K., SOGN OG FJORDANE David N. Simpson Bergen Museum, De kulturhistoriske samlinger Universitetet i Bergen November,

Detaljer

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Fremtidig behov for ingeniører 2016 Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse

Detaljer

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen: FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Vitenskapet. uttakene, særlig om vinteren. Totalt ble det samlet inn prøver over en periode på ca. syv måneder.

Vitenskapet. uttakene, særlig om vinteren. Totalt ble det samlet inn prøver over en periode på ca. syv måneder. Amøbegjellesykom engelsk: AGD, forårsaket av Paramoeba perurans, var en mest tapsbringene laksesykommen i irske og skotske opprettsanlegg i 2012, og samme år ble AGD påvist i fem norske opprettsanlegg.

Detaljer

Studiestedenes tematisering av overgrepsproblematikk.

Studiestedenes tematisering av overgrepsproblematikk. Studiestedenes tematisering av overgrepsproblematikk. Av Hans StifossHanssen. Dette er den siste delen av empirien, som handler om hva som gjøres av forskjellige ting for at kirken skal kunne bli et mye

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

1T kapittel 1 Tall og algebra Løsninger til innlæringsoppgavene

1T kapittel 1 Tall og algebra Løsninger til innlæringsoppgavene T kapittel Tall og algera Løsninger til innlæringsoppgavene. a 8 + ( ) 8 ( ) +. a Temperaturen er C. Så reuseres en me C. Da lir temperaturen C C 8 C Temperaturen er C. Så reuseres en me x. Da lir temperaturen

Detaljer

Utarbeiding av datasettet «hensynssone for flomutsatt areal» Innspill til prosjekt i Norge Digitalt-/Geovekst-regi

Utarbeiding av datasettet «hensynssone for flomutsatt areal» Innspill til prosjekt i Norge Digitalt-/Geovekst-regi Utarbeiding av datasettet «hensynssone for flomutsatt areal» Innspill til prosjekt i Norge Digitalt-/Geovekst-regi Bakgrunn Plan og temadatautvalget i Oslo og Akershus (PTU-OA) har dette året jobbet med

Detaljer

1b) Schwarzschil-metrikken er iagonal, og vi har at g tt = 1, c = r, c ; g rr =, r r r r, =,1, r, ; g =,r ; g '' =,r sin : (9) At raielle baner eksist

1b) Schwarzschil-metrikken er iagonal, og vi har at g tt = 1, c = r, c ; g rr =, r r r r, =,1, r, ; g =,r ; g '' =,r sin : (9) At raielle baner eksist Eksamen i klassisk feltteori, fag 74 50, 8. esember 1998 Lsninger 1a) Vi antar at x +, x x =0; (1) og at c = g x x. Sa gjr vi en koorinattransformasjon x 7 ex,ogskal vise at ex + e, ex ex =0; () er c =

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler. Videre presenteres

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

Frankering og computer-nettverk

Frankering og computer-nettverk 318 Frankering og computer-nettverk Øystein J. Rødseth Universitetet i Bergen Beskrivelse av oppgaven. I denne oppgaven vil du bruke kombinatorikk, tallteori og muligens også litt analyse. Oppgaven er

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

Løsningsforslag eksamen MAT111 Grunnkurs i Matematikk I høsten 2009

Løsningsforslag eksamen MAT111 Grunnkurs i Matematikk I høsten 2009 Løsningsforslag eksamen MAT Grunnkurs i Matematikk I høsten 9 OPPGAVE (a) Vi har w = + ( ) =. I et komplekse plan ligger w i 4. kvarant og vinkelen θ mellom tallet og en relle aksen har tan θ =, vs. at

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

FAU møte ved MUSK mandag 17.2.2014

FAU møte ved MUSK mandag 17.2.2014 FAU møte ved MUSK mandag 17.2.2014 Oppmøtet var bra. Det var 16 klassekontakter + rektor. Samt Ole Lasse Fossen fra MUSKs representant i Frivillighetssentralen. Musk er en del av Stiftelsen Frivillighetssentralen

Detaljer

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE BILDE 1: FAST TRACK POSITIVE EFFEKTER VED BRUK AV PREFABRIKERTE YTTERVEGGSELEMETER I LEILIGHETSKOMPLEKSER EINAR GRIMSTAD Institutt for bygg, anlegg og transport ved Norges

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt 13. mai 2014 å gjenkjenne regning i ulike kontekster å velge holdbare løsningsmetoder - gjennomføre å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt tolke resultater kunne gå tilbake og gjøre nye

Detaljer

1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11

1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 INNHOLD Forord side 5 1. Innledning side 8 1.1 Problemstilling side 9 1.1.1 Avgrensning side 10 1.2 Metode side 11 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 1.2.2 Intervju av informantene side 12 1.3 Forskningshistorie

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

FORMAT & FORBAND. Teglstein: TEKNIKK

FORMAT & FORBAND. Teglstein: TEKNIKK Teglstein: FORMAT & FORBAND Tekst: Murmester Øyvind Buset, Wienerberger AS Illustrasjoner: Ø.B/Wienerberger, BMC/Daas Baksteen, H.Yggeseth+O.J.Røysland/Mur-Sentret Akkurat som musikk har teglflaten noen

Detaljer

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og Seminar om jødisk immateriell kulturarv Forfatter: Vidar Alne Paulsen, september 2014 Det siste året har Jødisk Museum i Oslo hatt et prosjekt gående sammen med Lise Paltiel fra Jødisk museum Trondheim.

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer