Langeholmen ro- og padleanlegg Områdereguleringsplan Kopi av innspill mottatt ved oppstart av planarbeid

Transkript

1 .nr Langeholmen ro- og paleanlegg Områereguleringsplan Kopi av innspill mottatt ve oppstart av planarbei

2

3

4

5

6 Bergen kommune Saksbehanler: Ola Mittun Postboks 7700 Telefon: Seksjon: 5020 BERGEN Vår referanse: 13/941/624-2 Att: o Elektronisk post Deres /23 referanse: Vår ato: Deres ato: Region Vest forvaltningsseksjon BERGEN KOMMUNE ORDALAND - REGULERINGSPLAN FOR GNR16 BNR4 M FL LANGEOLMEN RO OG PADLEANLEGG - UTTALE Vi viser til brev av fra Bergen kommune me varsel om oppstart av områereguleringsplan og høring av planprogram for gnr. 16 bnr. 4 m.fl. Langholmen ro- og paleanlegg. I høringsutkastet står bl.a. at i tillegg til å utvikle områet for ro- og palesporten, foreslås et å gjøre områet mer attraktivt for friluftsliv. Planen søker å legge til rette for utfylling i stransonen for å skape nye friområer og turveger i tillegg til nøvenige irettsanlegg for rosporten. Fiskeriirektoratet region Vest gjør oppmerksom på at avforskingsinstituttet i Bergen har registrert hele Noråsvannet som viktig gyteområe for kysttorsk. Vi er usikker på konsekvensene for gyteområet ve tiltak som vil meføre store utfyllingsarbei i sjøområet. I forbinelse me bevaring av marint biologisk mangfol, ber vi erfor om at et settes fokus på gyteområet i en viere planprosessen, og at en i første omgang innhenter en faglig vurering fra avforskingsinstituttet i Bergen. Fremlegg til områereguleringsplan senes på høring til Fiskeriirektoratet region vest. Postaresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksaresse: Gate 1 nr 60 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postaresse: postmottak@fiskeriir.no Internett:

7 Me hilsen Ola Mittun seniorrågiver Ingeri Bjørkevoll rågiver Brevet er elektronisk gokjent og senes uten unerskrift Kopi til: Fylkesmannen i oralan Postboks BERGEN avforskningsinstituttet Postboks BERGEN Nornes oralan Fylkeskommune Postboks BERGEN Kystverket Vest Plan- og Kystforvaltningsavel ingen 6025 ÅLESUND

8

9 Vest Bergen kommune Postboks BERGEN Deres ref: Vår ref: 2013/165-3 Arkiv nr: Saksbehanler: Elisabeth W. ulsru Dato: UTTALE - Varsel om oppstart av områereguleringsplan - høring - ro og paleanlegg - Gnr 16 bnr 4 mfl - Langeholmen ro og paleanlegg - Fyllingsalen - Fana - Bergen kommune - oralan fylke Viser til brev av verørene overnevnte. Det opplyses at hensikten me planarbeiet er å legge til rette for etablering av et irettsanlegg for ro- og palesport, nye friområer, turveger langs sjø og eventuelle baeplasser. Tiltakene planlegges utført ve hjelp av utfylling i sjø og stransone. Tiltakene søker å reparere og forbere forholene for friluftsliv i ei stransone som har mye fyllmasser. Kystverkets interesse er først og fremst å legge til rette for en best mulig planlegging, utbygging og rift av havner, og å trygge ferselen på sjøen. Tiltak i sjø som faller inn uner havne- og farvannslovens bestemmelser krever tillatelse av havnemynighetene i tillegg til behanling etter plan- og bygningsloven. En opplysning om søknasplikten etter havne- og farvannsloven må erfor fremgå av reguleringsbestemmelsene. Generelt er et viktig at et ikke avsettes større areal i sjø til enkeltinteresser enn et som er strengt nøvenig. Det må heller ikke planlegges tiltak som hinrer ferselen. Kystverket har i enne omgang ingen flere merknaer til planarbeiet, men ber om å få oversent planforslaget for uttale når ette foreligger. Me hilsen Knut Stenevik avelingssjef Elisabeth W. ulsru rågiver Vest - Plan- og kystforvaltningen Sentral postaresse: Kystverket, postboks 1502, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: Bankgiro: Internett: E-post: Org.nr.: post@kystverket.no NO Brev, sakskorresponanse og e-post bes aressert til Kystverket, ikke til aveling eller enkeltperson

10 Dokumentet er elektronisk gokjent Kopi til: Fiskeriirektoratet Region Vest Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Bergen og Omlan avnevesen Postboks BERGEN Sie 2

11 Fra: Sterner Charlotte Sent: 11. februar :38 Til: Postmottak Planavelingen Emne: Oppstart områereguleringsplan Langeholmen ro- og paleanlegg Velegg: BKK Nett - trasékart ve Noråsvatnet.pf Oppstart områereguleringsplan Langeholmen ro- og paleanlegg BKK Nett har mottatt brev om oppstart av områe regulering Langholmen ro og paleanlegg. Plani sak nr Innenfor et omhanlee planområet har BKK Nett blant annet høyspenningskabler og nettstasjoner. Vi ber om at isse tas hensyn til i et viere planarbeiet. Vi viser til velagte trasékart som viser hvor våre anlegg ligger. Normalt kan et bygges så nært inntil kabelgrøften som èn meter fra senter. Viktig er et imilerti at fremtiig tilkomst til kabelgrøftene ikke hinres. Dersom utbygger ønsker flere opplysninger om privatrettslige forhol som anleggsbiragsregler for etablering av strømforsyning til ny bebyggelse eller kostnaer ve flytting av anlegg, kan utbygger ta kontakt me BKK Nett ve Charlotte Sterner på telefon Det er viktig at eventuelle behov for forsterkninger, enringer eller omlegginger av elektriske installasjoner blir tilkjennegitt på et tilig tispunkt. Vennlig hilsen Charlotte Sterner Spesialrågiver BKK Nett AS Kokstavegen 37, 5020 Bergen This message an any attachment is intene for the person(s name above only. It may contain information that is confiential or legally privilege. If you have receive this communication in error, please erase all copies of the message an its attachments an notify us immeiately. Thank You. This footnote confirms that the an attachment(s has been swept by our anti-virus solution for the presence of known computer viruses.

12 * (( (( S T R A U M EV VE EG GE EN N S T R AU M E ( 36 ( B 7 14C B A 125B A ^ F K S T O R E F K S T O R E TT V VE E B 30 ( ( I 6A 62 12A A 1B E S S TT O O3 R RE E TT V VE E II TT V V8G E II E EN N A ( ( 5B 3B ^ ^ FF K K FF Ø ØS SA AN N9G GE ER R Ø ØV VR RE E A 8F (32 5C 4B ( 39 ^ E 9A B 27 17B D C 3 ^ A B 11 17D A B ^ 31 8C A A A B A 17 13A 3 25B S S TT R RA AU UM ME EV VE EG GE EN N A 16B D C B 6 S T V E II TT V E D 64 4 FF K K 150 S TT O OR RE E V EG GE EN N,, N N YY 18C DA A LL E EN N 13 T V E15 (147 41A 16A ( C 41 18B B A A B A 157 2B N 5B 20 0 FF K K FF A A NA A G G YY M MN NA AS S 159B 2 3 F K S T O R E T V E F K S T O R E T V E VE EG GE EN N II TT V ( ( ( 94 ( 76 5E C 53 10A D 161A 5G B B 60B A F 60E 161C K S K O L E 2 LL K FF K K PP A AR RA AD D II S S FF O O163A KE E 14 5M S K O L E ( 5L ( A 163B 8 9 F K N Y P A R A D I S F K N Y P A R A D I S ( C 66 ( 11 1 FFK S K PP A AR RA AD D II S S SK KO O LL E E ( ( A 64B A C A D 57A 54C A B B A 1 1 4A ^ B A 38 2B 2A FF K K E E II K KÅ ÅS SE EN N C 24 ( ^( 36 69A C A A C A 4B 26A C B 4A 4E 9 81B 2 5 ( 7 ( 1A PP A AR RA AD D II S SA A LL LL E EE EN N 17C * * * * * * * A W WE ER RN NE ER RS S O O LL M MV VE EG GE EN N C 21A (91 ( E Tomme rør 17 * A * A 36 ^ ^ B 3E A 33 3 Areal kabelkjee Trekkekum Kabel i kanal 11 orlening F2K K A AC CO O 2BF ( ( 4 usikker Lavsp Gatelys usikker 5 4A Signal usikker 6 O 5O E 69 9 FF K K 27 O PP S SB BR RO E N N Gatelys luft (Sotra 8 ( ( 19 19B * Kjee ut av rift 17 ^ Borrehull Lavsp. luft (Sotra Luft trase høysp A TT E 70 0 O O LL E E ER RN NV VE EG GE EN N B D 5C 2 5 (( * * * Innmålt sit * Kabel i rør * ^^ ^ Avlastplate ^ * * * * * N E Nettstasjon NO OR RD DA A LL G GR R II5E EG GS S V VE EG G Lavsp V 2 3B øysp kV Kabelkjee * 15 3 * * C 22C 3B ( 9161 ( 7 O 22 7 FF K K 18 O PP 35 Rørtrase usikker ( 3D 7 22A 3A 75 ( E O O PP S SN NE ES SV V 35A EG GE E N N 96 56B ( 80 ^ 73B 7 Borrehull 35E ( usikker F 5A WERNE E 37A ER R O O LL M MV V5B EG GE EN N5C Trase u/rift usikker W E R N ( D ( 2B 4 9 7A 7C A B D usikker ^ 11 Trase høysp B G Tomme rør usikker C A 40 47E A 45I 47D A Nettstasjon usikker B G GR RØ Ø A 31 ( ( S 33 3 FF K K O OP P S TT A AN NG GE EN N 1B ( 6 ( 3 27 BKK Nett trasékart ve Noråsvatnet 46 20A ^ D 17 1C Dato: Utskrift fra: Målestokk: 857 5D 34C C 34B A M MA AR RM MO OR RN NE ES SE E TT A (2 1A A 32 9B ( NB A Ve graving i bakken: Kontakt gravemelingstjeneste A for kart. Tlf B 11B 9 13A B 13 15A 22 13C BKK Nett AS, Kokstaveien 37, Pb. 7050, 5020 Bergen, Tlf A * * * * * D 18F FF K K PP E ED DE EK K PP E ED DE EK K C 16A 18C ((( ( 33 16B Signal B 16A ^ Gatelys 6 25A FF K K O O PP S SN NE ES S 25 * 65 25D 27A 27D D E 26 2C ^ B 21E ^ B A ^ (( 5 * 2B A 8 8A ( 10C O B K Ø D E S V E I D 5 A A C O B K 4Ø D E S60062 VEI 7 ( 32A 13 ( Ut av rift ( 8D B * 18 8B 14 14B * * * * * * * * 1: A B 9 * (( ^ C 5B 3A 3 LL R R4 4 PP A AR RA AD D II S S E N N10 ES S TT TT U UN NV VE EG GE EN N (( 11 8B 2B D * * Tegnforklaring * øysp kV * FF K K K KR RÅ ÅK KE EN NE ES SK K LL E E II V VA A * * GeoNIS 319 ^ ( ( C 45 42A 44 42B * * * ** * ^ A 34C A A A A B K KR RÅ ÅK KE EN NE ES SV VE EG GE EN N ( ( B (22 ( * * ^ B * * B B 17 12A 14B B A A K * A A A E K KR RÅ ÅK KE EN NE ES S N NE ED DR R E ( ( 69B ( ( E Ø V R E K R Å 2 K 6 4 E 2 N Ø S V 1 R 1 E Ø V R E K R Å 2 K 6 4 E 2 N E Ø S V 1 R 1 E K KR RÅ ÅK KE EN NE ES S ( ( 69E ^ (( Ø ØV VR RE E K KR RÅ ÅK KE EN NE ES S ( ( 20 * ^ * * * * * ^ * L ( (

13

14 Saksbehanler, innvalgstelefon Torgeir Flo, Vår ato Deres ato Vår referanse 2013/ Deres referanse 12/12281 Bergen kommune Etat for plan og geoata Postboks Bergen Bergen kommune Fyllingsalen byel Oppstart områereguleringsplan for gnr 16 bnr 4 mfl - Langeholmen ro og paleanlegg - PlanID Vi viser til brev atert me varsel om oppstart av planarbei for Langeholmen ro og paleanlegg. I følge oppstartsmelingen er hensikten me planarbeiet å legge til rette for et ro- og paleanlegg samt turveier langs sjø m m. Det skal også legges til rette for utvielse av G/Sveien langs Straumevegen samt bere kryssløsningen for Fanaruten og Ytrebygsruten. Fylkesmannen ser i utgangspunktet positivt på tiltak for å bere tilkomsten til stransonen for allmennheten og bere forholene for G/S-trafikken. Ut i fra et folkehelseperspektiv er tiltak for irettsaktivitet som roing og paling også positivt. Noråsvannet har særlige verier båe når et gjeler lanskap, friluftsliv og naturmangfol. I konsekvensutreningen bør et inngå en vurering av alternative lokaliteter av tiltaket. Stransonen har generelt et særlig vern og bør som regel ikke utsettes for nye inngrep. Stransonen i planområet er imilerti hovesakelig berørt av omfattene utfyllinger og har erfor minre veri som lanskapselement og mht naturmangfol. Tilrettelegging for økt friluftsaktivitet gjennom å bere akomsten og oppholsmulighetene til stransonen for allmennheten kan sees som positivt her. Det må a utrees nærmere alternative tiltak for fersel langs og opphol i stransonen og ets virkninger på lanskap og stransone. Som Fiskeriirektoratet, vil vi peke på et forholet at Noråsvannet kan være et viktig gyteområe for torsk. Det er også viktige sjøaureførene vassrag som renner ut i Noråsvannet. Da sprengstein inneholer rester av sprengstoff, må et unersøkes hvoran en eventuell utfylling vil påvirke fisk og annet liv i vannet, og om tiltak er nøvenig. Forholene til sjøaure må utrees i KU. Fjøsangervassraget renner ut i planområet for rostaion. Vassraget har vært anaromt, men pga forurensning, bekkelukking, vanringshiner ol. er ikke ette tilfellet i ag (vassrag unersøkt av Pulg et. al i 2010 Sjøaurebekker i Bergen og omegn. I tiltaksprogrammet for Noråsvannet er fire av tiltakene Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

15 rettet mot Fjøsangervassraget. Viere er byplanlegging i områet viktig for vassraget. Denne planen bør ta høye for at vassraget kan bli anaromt igjen. Me hilsen Else-Kristin Foss Vikenes e.f. avelingsirektør Torgeir Flo saksbehanler Brevet er gokjent elektronisk og har erfor ingen unerskrift. 2

16

17

18 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områesatsing/grønn etat Intern korresponanse Saksnr.: Saksbehanler: ANSO Emnekoe: ESARK-5120 Til: Fra: Fagområe plan v/ Ole Roger Linås Grønn etat Dato: 18. januar 2013 Uttalelse fra Grønn etat Fyllingsalen og Fana, gnr. 16, bnr. 4 m.fl., Langeholmen ro- og paleanlegg - Ver. planoppstart. Vi viser til oversenelse atert verørene oppstart av offentlig reguleringsplan og høring av planprogram for Langeholmen ro- og paleanlegg, plan nr Grønn etat slutter seg til planene om å fylle ut masser i planområet, me formål å tilføre områet nye rekreasjonsarealer i stransonen og tilrettelegge for ro- og paleanlegg. På grunn av at stransonen i stor gra alleree består av utfylte masser og tilkomsten til sjøen er begrenset, mener vi at tiltakene som planen legger opp til kan være positivt me tanke på å bere allmennhetens ferselsmuligheter langs Noråsvannet. En forutsetning for en utfylling må være at e marine ressursene i Noråsvannet ikke blir negativt påvirket. Dette må være et viktig tema i konsekvensutreningen. Vi mener at en planlagte turveien i stransonen må få en tilknytning til gangveien langs Bønesvegen, båe sør i planområet og ve Langeholmen. En tilknytning til gangveien i begge ener, vil øke brukspotensialet til turveien betraktelig i forhol til en løsning er et kun er mulig å nå turveien ve å gå om Langeholmen. Fyllingsområet må utformes på en måte som ivaretar lanskapsestetiske forhol. Det er spesielt viktig å ta hensyn til hvoran områet vil framstå sett i fra Gamlehaugen. Områet må opparbeies i henhol til en etaljert lanskapsplan som skal gokjennes av Grønn etat. Grønn etat Gjenpart: Fylkesmannens miljøvernaveling Barn og unges representant, KMBY Sissel Lerum etatsjef Tom. Sanahl seksjonsleer

19 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/samferselsetaten Intern korresponanse Saksnr.: Saksbehanler: MADS Emnekoe: ESARK-5120 Til: Fra: Fagområe plan v/ Ole Roger Linås Samferselsetaten Dato: 04. jan 2013 Varsel om oppstart - interne etater. Uttalelse fra Samferselsetaten. Vi viser til varsel atert verørene oppstart av områereguleringsplan og høring av planprogram; Fana og Fyllingsalen, gnr 16 bnr 4 m.fl.. Veistatus Det er ingen kommunale veier innenfor planområet. Vi anser ikke noe innenfor planområet å bli kommunale veier. Viere planarbei faller erme ikke innuner Samferselsetatens forvaltningsansvar. Dersom et skal planlegges offentlige veier innenfor planområet skal ombygging eller oppgraering av vegnett følge Statens Vegvesens ånbok 017 Veg- og gateutforming og Vegnorm for Bergen kommune som vises på våre nettsier Trafikk, reiser og samfersel. Samferselsetaten skal i så tilfelle ha tilsent etaljerte tekniske planer (inkl. evt. veglys til gokjenning før søkna om igangsettelse senes. Me vennlig hilsen SAMFERDSELSETATEN Dette okumentet er gokjent elektronisk. Mariette Masgaar - saksbehanler Solveig Mittun - avelingsleer

20 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/byantikvaren Intern korresponanse Saksnr.: Saksbehanler: EBA Emnekoe: ESARK-5120 Til: Fagområe plan v/ Ole Roger Linås Fra: Dato: 4. februar 2013 Varsel om oppstart av områereguleringsplan og høring av planprogram. Fyllingsalen og Fana, gnr. 16, bnr. 4 m.fl., Langeholmen ro- og paleanlegg, Byantikvarens uttalelse. Vi viser til oversente varsel, brev av , om oppstart planarbei. Byantikvarens anbefaling Planområet er et alternativ for plassering av overskusmasser fra veianlegget E39 Os- Bergen og en ønsker å legge til rett for etablering av et irettsanlegg for ro- og palesport, nye friområer, turveier langs sjø og eventuelle baeplasser. er er et flere kulturminner som vil bli påvirket av tiltaket. Kulturmiljøene runt Gamlehaugen, Fjøsanger og Kråkenes må legge premissene for tiltaket. Byantikvaren ser a som viktig at et her blir utført en kulturminneokumentasjon me en analyse av sårbarheten og hvoran tiltaket vil påvirke e ulike kulturminnene. Kulturminneforekomster og okumentasjon Planområet ligger i tilknytning til flere viktige kulturminnemiljøer som Gamlehaugen, Fjøsanger og Kråkenes. Byantikvaren ser et som viktig at tiltaket blir utformet på kulturminnene og kulturmiljøet sine premisser. Gjennom en utviet kulturminneokumentasjon me en analyse av sårbarhet vil en kunne sammenstille e ulike utforringene og ha et got grunnlag for viere arbei. Byantikvaren har ansvar for all kulturminneokumentasjon ve offentlige planer og eventuelt utarbeielse av kulturminnegrunnlag. Omfanget av okumentasjonen vil bli vurert i forhol til forekomsten av kulturminnestrukturer i planområet. Ta kontakt me Byantikvaren for en nærmere avklaring av omfanget og tisplan for en slik kulturminneokumentasjon. ege Bakke-Alisøy rågiver Kopi: oralan Fylkeskommune, Fylkeskonservator, PB 7900, 5020 Bergen

21 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/vann- og avløpsetaten Intern korresponanse Saksnr.: Saksbehanler: ELES Emnekoe: ESARK-5120 Til: Fra: Fagområe plan Vann- og avløpsetaten Dato: 04. feb 2013 Gnr. 16, Bnr. 4 m.fl., Langeholmen ro- og paleanlegg Plani: Uttalelse fra Vann- og avløpsetaten ifb. oppstart offentlig planarbei Vi viser til varsel om oppstart av offentlig planarbei, atert Vann- og avløpsetaten har etablert overløp fra VA-tunnel sør for Langholmen og overløpslening fra pumpestasjon innerst i bukten. Det må tas hensyn til eksisterene anlegg ve en eventuell utfylling. Det er positivt at risiko for flom, erosjon og forurensning fra overløpet fra enne tunnelen er tatt me som et punkt i ROS-analysen. Vi har ellers ingen merknaer til enne planoppstarten. Me hilsen Vann- og avløpsetaten Dette okumentet er gokjent elektronisk. Elisabeth Espelan - saksbehanler Solveig ovlan - fagansvarlig

22 Fra: jelmervik, Tollak Sent: 7. februar :49 Til: Postmottak Planavelingen Emne: Kommentar Langeholmen ro- og paleanlegg - saksnr En minner om kravet om universell utforming i henhol til Lov og forskift og evt Norsk stanar og publikasjoner fra Deltasenteret /Deltanett.no. Ver tilgjengelighet til vannet kreves helningsgra ne til 1:20 for rullestolsbrukere, i svært vanskelig tilfeller evt 1:12. Det er behov for fast ekke på gangveier - erfaringen tilsier asfalt evt særlig fast grus. Taktile markeringer på aktuelle steer. Bruk av kontraster og klart strukturerte omgivelser for orienteringshemmee. Skilting må også være UU. Mvh Komm rå for funksjonshemmee Tollak jelmervik råssekretær

23

24

25

26 Fra: Einar Ellingsen Sent: 1. februar :48 Til: Postmottak Planavelingen Emne: Saksnr Langholmen ro- og paleanlegg. Saksnr Langholmen ro- og paleanlegg. Anmoning om åpent folkemøte. eg viser til tilsent informasjon av (mottatt her Deres ref /25, Emnekoe ESARK eg har også gjennomgått okumentene som er tilgjengelige på kommunens internettsier. eg anser et for helt nøvenig at er blir arrangert et åpent folkemøte, a e tilgjengelige opplysningene er langt fra tilstrekkelige og sterkt mangelfulle. Der er en rekke spørsmål av almen interesse som ikke er belyst. Eventuell gjennomføring av planen vil berøre et stort antall tiligere og fremtiige brukere av arealet. Tispunkt og ste for et åpent folkemøte bør offentliggjøres på bre basis, langt utover bare e som har eienommer som grenser opp til områet. Me vennlig hilsen Einar Ellingsen opsnesveien Parais

27 Fra: Frerik Ellingsen Sent: 4. februar :58 Til: Postmottak Planavelingen Emne: saksnr: Langholmen ro og paleanlegg Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Flagget ei, viser til tilsent informasjon ang saksnr eg ber om at et avholes et åpent folkemøte slik at alle uklarheter blir belyst og man kan få anlening til å stille spørsmål. De opplysninger som er tilsent og ellers tilgjengelig hos Bergen kommune er svært begrenset og et er behov for ytterligere info. Mvh. Frerik Ellingsen

28 Norges anikapforbun Bergen (NF Bergen ønsker me enne henvenelsen å sette søkelyset på universell utforming som virkemiel for å nå målsetting om et samfunn me plass til alle, også i et offentlige rom. Utgangspunktet er at alle mennesker er likeverige og har rett til et selvstenig liv. Likevel stenges mange mennesker me funksjonsnesettelser ute fra boligbygg, skoler, arbeisplasser, restauranter, kulturtilbu, friluftsområer, offentlige bygg/kontorer og butikker på grunn av manglene tilgjengelighet. Å stenge mennesker ute er iskriminering. Samfunnet fungerer ikke for funksjonshemmene når fysiske barrierer hinrer eltakelse. Dette er et fullt mulig å gjøre noe me ve bevisst å søke løsninger som er universelt utformet, følge lovverket og ikke gi ispensasjoner. Utforming av samfunnet som tar hensyn til hele livsløpet og til mangfolet i befolkningen, gir allmenne løsninger av go kvalitet. Universell utforming fokuserer på kvalitet - båe estetisk og funksjonelt. NF Bergen viser til temahefte: Tilgjengelige bygg og uteområer Del 1 tar for seg hva likestilling og universell utforming betyr i planlegging, inkluert oversikt over sentrale bestemmelser i lover og forskrifter. Vi gir også en oversikt over NFs hovekrav til forberinger av lovverk og praksis for å nå målet om full eltakelse og likestilling. Del 2 og 3 viser forslag til løsninger. Vi starter me en oversikt, for så å gå over på e konkrete løsningene. Eksempler på løsninger følger isposisjonen i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, kapitlene 8 og 12. Der Norges anikapforbun har egne synspunkter og krav, tyeliggjør vi et. Målgruppen for publikasjonen er fagfolk som arbeier me planlegging og utforming av bygg og uteområer, beslutningstakere i kommuner og privat virksomhet, arkitekter, byggherrer og tiltakshavere. NF Bergen vil gjøre oppmerksom Teknisk forskrift (TEK-10: I teknisk forskrift til plan- og bygningsloven er universell utforming tatt inn i formålet og i ulike kapitler. Kapittel 8 stiller krav til universell utforming av uteareal og plassering av byggverk, mens kapittel 12 har bestemmelser om planløsning og utforming av byggverk. Ver. friluftsliv - se NF-hefte: Stier å stole på Vi håper at publikasjonen kan leve i mange år og gi kommuner, planleggere og anre aktører inspirasjon og forslag til hvoran praktiske etaljer kan løses. Men mest av alt håper vi at innholet kan bira til et friluftsliv for et stort mangfol av mennesker. Vi bistår gjerne me rå og innspill og ser fram til et got samarbei. Lykke til. Me vennlig hilsen Norges anikapforbun Bergen Astri augsta Tangerås/leer Postboks 93 Nesttun, 5852 Bergen E-post: nhfbergen@gmail.com jemmesie:

29 Stier å stole på Friluftsliv - e viktige etaljene Stier å stole på 1

30 Innhol Foror... 3 Innlening...4 Møtet me Uværet... 5 Når universell utforming møter naturen...6 Informasjon...8 Kartlegging i atabaser...8 Trykket informasjon...9 Informasjon og merking langs stier og turveier Stier og turveier unerlag på ulikt vis...12 Skiløyper...17 Runt stien Parkering Utsikt Friluftstoaletter Baeplasser Brygge og båt...22 Fiskeplasser...25 Gapahuk Griller og ilsteer...28 Benker og bor Bom og obbeltbom...31 Å stole på stier...32 julvettregler...33 Syn ingen inring Forsiefoto: Siri Topsta Copyright: Biler tillates ikke brukt uten tillatelse fra fotografene. Det anbefales at publikasjonen lastes ne på eller bestilles fra Norges anikapforbun Ager, nhf.ager@nhf.no, Solbergveien 14, 4615 Kristiansan

31 Foror Stier å stole på er et resultat av prosjektet Friluftsliv - jakten på viktige etaljer. Prosjektarbeiet er utført av Norges anikapforbun Ager me støtte fra ExtraStiftelsen else og Rehabilitering i perioen Intensjonen me prosjektet har vært å finne, okumentere og publisere praktiske løsninger og ieer for friluftsområer. Formålet har vært å bira til mer tilgjengelighet for alle, uansett funksjonsnivå. For å synliggjøre at mevirkning er en viktig faktor i planleggingen, inneholer også publikasjonen noen rå om fersel i naturen. Stier å stole på er blitt til gjennom samarbei me kommuner, friluftsrå, privatpersoner og anre relevante aktører. Vi er velig takknemlige for et e har biratt me. Noen har likevel biratt mer enn anre: Manal kommune, som har tatt initiativ og me glee elt sine erfaringer og fotograf Elisabeth Borning som villig har stilt opp og tatt goe biler. En helt spesiell takk ønsker vi å gi til anne ohnsen i Mit- Ager Friluftsrå. un har langt ut over et som kan forventes kommet me forslag, ieer og biler til prosjektet, og har gitt goe rå og faglige birag. Prosjektgruppen har bestått av Bernt Backhe, Norges Blineforbun Vest Ager, Astri Marianne Staalesen og Per Svein Staalesen; Norges anikapforbun, Ovar Skolan, regionkontorleer NF Ager og prosjektleer Siri Topsta. Prosjektleer og prosjektgruppen har rapportert til styret i NF Ager. Motivasjonen for prosjektet er ønsket og behovet for naturopplevelser knyttet til livskvalitet. Navnet på stortingsmelingen, Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet, unerstreker betyningen av ette. Viere heter et: Naturopplevingar er sjølve kjernen i friluftslivet og innehel opplevingar knytt til båe blomster og tre, fugle- og yreliv, vatn, smak, ly og luktopplevingar, og til vekslingar i naturen gjennom året. Naturen har evne til å overraske, og ein kan bli like gleeleg overraska over en same opplevinga kvar vår, uvisst av kva grunn. St.mel. nr. 39 ( Kristiansan august 2012 Prosjekt leer Regionkontorleer NF Ager Stier å stole på 3

32 Innlening ysj, kan u høre gresset gro? ysj, kan u høre en meitemark som lo? ysj, kan u høre en maur gå forbi? spør Eivin Skeie i en barnesang. Naturens lyer og stillhet gir ro og fre. For mange er et en utforring bare å komme over ørstokken hjemme. Anre synes et blir for kjeelig når e ikke finner muligheter som gir variasjon og utforringen. Noen savner å være på tur sammen me anre, er turbrems eller e blir rett og slett ikke spurt om å være me. Det å kunne ferast og opphale seg i friluft er for mange ein viktig el av tilværet, og kan ikkje erstattast me anre aktivitetar. Friluftsliv har eigenveri i form av en umielbare glea ve sjølve friluftslivsaktiviteten, naturopplevingane og høve til mellom anna rekreasjon, avkopling og samvær me anre. (Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet St.mel. nr. 39 ( Intensjonen i prosjektet Friluftsliv jakten på e viktige etaljene, som enne publikasjonen er et resultat av, har nettopp vært et ønske om å motivere til friluftsliv gjennom å vise at et finnes goe løsninger på flere av friluftslivets uforringer. En sti blir til når noen har gått opp et tråkk for å finne vei gjennom terrenget. Etter hvert blir stier til ferselsårer og veier. På samme måte blir vår kunnskap om go planlegging og tilrettelegging i naturen også til når og mens vi går. Tittelen Stier å stole på må erfor også forstås i overført betyning. Flere av eksemplene er på go vei og kan forberes. Vi håper likevel at e vil være goe byggesteiner på veien mot friluftsområer som inkluerer flest mulig. En el av vureringene er også erfaringsbaserte. For å synliggjøre at mevirkning er en viktig faktor i planlegging, inneholer publikasjonen også noen rå og erfaringer om fersel i naturen. Publikasjonen viser bare til enkelte lover og regler. Norsk Stanar, Universell utforming av opparbeiete uteområer. Krav og anbefalinger (NS11005:2011, er svært sentral. Tekniske og konstruksjonsmessige løsninger er unntaksvis tatt me. Omfanget er begrenset til natur og friluftsområer. Når vi bevisst bruker sti i tittelen, mener vi å si at vi beveger oss bort fra parker og bolignære områer og mot skog og hei. Den norske topografien kan gjøre et utforrene å legge til rette for universell utforming. Innholet Stier å stole på er preget av at Norges anikapforbun er en organisasjon for bevegelseshemmee. Vi har likevel sett et som riktig å ta me litt om mennesker me orienteringsvansker. Me bevegelseshemmee mener vi mennesker som bruker rullestol, krykker eller gåstol. Det omfatter også revmatikere, kortvokste, mennesker me hjerteproblemer eller nesatt kraft i armer og bein. Mange elre har reusert bevegelsesevne fori e har reusert evne til å bevege seg raskt, har lengre reaksjonsti eller reusert balanseevne. Orienteringsvansker favner bline og svaksynte, øve og anre hørselshemmee samt mennesker me forståelsesvansker. Anre, som barn og elre, kan ha problemer me å forstå omgivelsene og å orientere seg. Vi håper at publikasjonen kan leve i mange år og gi kommuner, planleggere og anre aktører inspirasjon og forslag til hvoran praktiske etaljer kan løses. Men mest av alt håper vi at innholet kan bira til et friluftsliv for et stort mangfol av mennesker. 4

33 Møtet me Uværet Det var atter en gang melt om ekstremvær på Sørlanet. Så a var et jo bare å finne fram regntøy og et som hører me når man skal møte Uværet. Alleree i gjestehavna slo bølgen fint opp mot moloen. Got at turistene var vekk, e hae vel fått noia. Bere ble et litt lengre ute. Bølgene slo got over fiskeplassene, så nå begynte et å likne noe. Likevel var et ikke rare greiene. Målet var favorittplassen min på Oerøya. På vei ut møtte jeg søkk blaute folk som smilte og lo. Dette lover bra, tenkte jeg, og fikk helt rett. På plass ytterst på kanonvollen var et som å møte en vegg. Vinen ruska og ro så rullestolen rista. avet sto i kok og et regna vannrett. eg ble fort kliss blaut og kal - men jaggu var et ver et TAS Stier å stole på 5

34 Når universell utforming møter naturen Universell utforming har en tyelig intensjon: Omgivelser skal utformes på en slik måte at e kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Naturopplevelser me utsikt, variasjon, vann i alle former og goe turmål er viktige motivasjonsfaktorer. Noen ganger på søk etter ro og fre - anre ganger etter utforringer. Funksjonsnesettelser fjerner ikke slike ønsker og behov, men kan gjøre et nøvenig å ta seg fram på en annerlees måte som for eksempel me rullestol. Vakkert, men bare for fjellgeiter? Små tiltak kan gjøre et mulig for mange å få tilgang til nye områer. Foto: NF Ager Begrepet friluftsliv spenner vit - helt fra et å ta oss ut gjennom ytterøra til ekstreme ekspeisjoner. I et lan me kupert terreng og bratte fjell er nok stigninger en største utforringen. Det er erfor viktig å legge merke til at begrepet universell utforming er en visjon og at forskrifter, veileninger og stanarer er tekniske beskrivelser av vesentlige funksjonskrav. Det betyr at et er lov å gjøre et bere enn e tekniske kravene og at man skal strekke seg langt for å nå isse målene. Norsk Stanar (NS11005:2011 tar utgangspunkt i universell utforming er kravet er 1:20, inntil 1:12 på korte strekninger og til nø 1:10 når annet ikke er mulig. For manuell rullestol, elektriske rullestoler og mange me gangvansker - me og uten ganghjelpemiler - er universell utforming en nøvenighet. Men et er også viktig å merke seg at et innenfor visjonen er riktig å søke etter e mulige løsningene er kravene ikke kan innfris. NS11005:2011 utrykker et på enne måten: vis områer ikke kan tilrettelegges universelt, bør et likevel gjøres tiltak slik at områet blir tilgjengelig for store brukergrupper. I slike områer bør kravene til universell utforming brukes så langt et passer, balansert opp mot hensyn til lanskap, naturmangfol og kulturminner. Stien lå i en bratt, trang al. Da turveien ble lagt i store slynger, ukket et opp en fantastisk utsikt over innseilingen til Kristiansan. Flekkerøy, Kristiansan kommune Flere kommuner har bevart en opprinelige stien og i tillegg anlagt ekstra sløyfer eller lagt stien utenom hinringer for å få tilfresstillene stigning. Erfaringer fra blant annet Kristiansan kommune, viser at et er bere å fylle på masse enn å grave og sprenge bort. Båe syklister, forelre me barnevogn og anre vil ha stor glee av en slik tilrettelegging. Noen rullestolbrukere har også utstyr som klarer kraftigere stigninger enn kravet. For enne gruppen vil tiltak som utjevninger i terrenget og et fast unerlag, åpne tilgangen til nye områer og gi en betyelig økning av turtilbuet. Dersom en sti eller turvei får brattere stigning enn kravene til universell utforming, må et opplyses om ette ve 6

35 utgangspunktet for turveien og i skriftlig informasjon, når ette finnes. For å finne e goe løsningene uforres båe kreativitet, innsikt og et systematisk arbei gjennom synliggjøring og konkretisering i kommunens planarbei. Alleree i arbeiet me kommuneplanen bør et gjøres konsekvensanalyser for friluftsområene me fokus på muligheter, utforringer og prioriteringer. Det kan være fornuftig å satse på noen utvalgte steer og å gjøre en helhetlig vurering og tilrettelegging. Det er fornuftig å starte i nærområer me turmål som har e beste friluftskvalitetene og som brukes mest. Flere kommuner har også gjort en kartlegging av status for tilgjengelighet i sine friluftsområer ofte i samarbei me et lokalt friluftsrå. Velikehol For at turveiene skal behole sin kvalitet, er jevnlig velikehol en forutsetning. Oversikt over utsatte områer og utført velikehol vil kunne gi bere oversikt, større forutsigbarhet og sikkerhet for e som vil ut på tur. Mevirkning Universell utforming er et nytt begrep i ny plan- og bygningslov. Det samme er kravet om aktiv mevirkning fra grupper som trenger særlig tilrettelegging. Me aktiv mevirkning menes ialog også tilig i planleggingsfasen.1 I arbeiet me prosjektet ble et gjentatte ganger sagt at uten mevirkning fra organisasjoner og rå for funksjonshemmee, hae vi ikke fått til alt ette. Eksemplene i publikasjonen er stor gra prioritert og basert på slike erfaringer. er kjørte fotografen seg bom fast Sanen var løsere enn et så ut til og trestokkene var til liten nytte for å komme opp på gangbanen. Områet ligger i overgangen mellom elv og sjø på Åros i Søgne og er svært utsatt for erosjon. På værutsatte steer er et særlig viktig me jevnlig velikehol og/eller et mer værbestanig ekke. Foto: NF Ager Uten mevirkning fra organisasjoner og rå for funksjonshemmee, hae vi ikke fått til alt ette. Lenker: voran arbeie me universell uforming i et friluftsområe? Manal kommune har arbeiet mye me universell utforming av friluftsområer. Prosjektrapporten beskriver båe utforringer, løsninger og arbeisform i prosjektet Lasarus kommune.no/getfile.aspx/ocument/epcx_i/2921/ep_i/4039 I visjonen om universell utforming er et riktig å søke etter e mulige løsningene. Normal for utomhusanlegg i Kristiansan kommune Planen brukes internt og i plansammenheng og gir krav til funksjon og fysisk utforming for kommunalt eie utomhusanlegg, og for anre anlegg er et stilles krav om gokjent utomhusplan. URL: Teknisk-sektor/Plan--og-bygningsetaten/Universellutforming/ Eksempler-pa-universell-utforming-i-Kristiansan-kommune/ Stier å stole på 7

36 Informasjon Avsnittet inneholer tanker og ieer om hvoran et er mulig å gi informasjon. Det er to hovemåter å gjøre et på. Den første er å samle all informasjon om forslag til turmål me universell utforming på en plass. Den anre er å integrere ette som en el av en vanlige informasjonen. Å starte me å samle got tilrettelagte turmål på ett ste, vil gi en nyttig oversikt i forhol til planlegging. Det vil også være motiverene og bevisstgjøre grupper, som tiligere ikke har hatt tilbu, om at mulighetene nå finnes. Når et så skal lages generelle oversikter, er et viktig at ette også integreres som en naturlig el av en generelle informasjonen. Det kan også være naturlig at informasjonen publiseres på flere måter og i ulike meier. er kommer et noen eksempler. Kartlegging i atabaser Veileer for Kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming av friluftsområer me registreringsskjema er utarbeiet av Statens kartverk. Det er en viereutvikling av en veileer som av Norges anikapforbun Trønelag og Friluftsråenes Lansforbun i utarbeiet i Kartlegging av friluftsområer og turveier er en el av prosjektet Geografisk informasjonssystem for innhenting og presentasjon av ata om universell utforming. Prosjektet er efinert som el av Regjeringens hanlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet I følge veileeren er målet å etablere en nasjonal veileer og en nasjonal metoe og en enhetlig registrering av områer over hele lanet. Mange friluftsrå og kommuner har alleree gjort slike registreringer. no/nor/lan/fagomraer/temaata/universell_utforming tilgjengelighet.no Rogalan fylkeskommune har, som pilotfylke for universell utforming, etablert nettste og atabasen, tilgjengelighet.no, som ikke bare registrerer, men også presenter områene me biler og etaljer. Det er mulig å søke spesifikk etaljinformasjon basert på for eksempel synsnesettelse og rullestol. Programmet kan registrere uteområer, bygg/ anlegg og transport sortert etter fylke og kommune. Rogalan fylkeskommune inviterer anre kommuner og fylkeskommuner til fritt å ta i bruk programmet. 8

37 Trykket informasjon I boka beskrives 50 frilufts- og turmuligheter i Søgne, Songalen, Vennesla og Kristiansan. Alle turene egner seg for eg som er på tur på hjul noen av turene er svært enkle, mens anre er for en mer ekstreme kjører. Det er også tatt hensyn til svaksynte i beskrivelsene av turene, a spesielt me tanke på kontrast og leelinjer i naturen. Alle turene har en turbeskrivelse og praktisk informasjon om turens vanskelighetsgra, lenge og spesiell tilrettelegging. Det er også kart til hver tur, samt natur og kulturhistorisk informasjon som er knyttet til e ulike områene. Vi håper at turheftet vil inspirere og informere om mulighetene som bare ligger er og venter på å bli brukt. Du trenger ikke nøvenigvis å være avhengig av hjul eller leelinjer for å kunne ha glee av enne boka. Veiviseren 50 turer på hjul Veiviseren - 50 turer på hjul Veiviseren 50 turer på hjul Bok som beskriver 50 frilufts- og turmuligheter på til sammen 60 km i Kristiansan, Søgne, Songalen og Vennesla. Alle turforslagene har natur- og kulturhistorisk informasjon, kart og en beskrivelse av lenge, unerlag og særlige utforringer og tilrettelegginger. Målgruppe er alle folk som ønsker å gå på tur, men særlig for e som benytter hjul elektrisk rullestol, barnevogn, rullator eller sykkel. Flere elre har også vist stor interesse for boka. Utgiver har valgt å graere turene i vanskelighetsgraer me hjelp av piktogrammer. Et hjul betyr slake stigninger me høy stanar og fire hjul er tøffe turer som krever svært goe kjøreferigheter. Utgiver: Mit-Ager Friluftsrå i samarbei me Vest-Ager Fylkeskommune, Friluftsliv er bra for båe hoe og kropp, en eneste bivirkningen er frisk luft og muligheten for stillhet og ro. åper vi sees er ute i naturens egen aktivitetsarena. Veiviseren Mit-Ager Friluftsrå TUR Grønn NR. 2 tur for alle 50 turer på hjul Vest-Ager fylkeskommune TUR NR. 4 STIGNINGSGRAD: Strekning som er målt er sti i retning til venstre for porten (retning nor/vest. Brattest bakke neover:16 % = 1:6 Brattest bakke oppover: 10 % = 1:10 Stien fra parkeringsplassen (fra porten og fram til utsiktspunktet mot vest er mest kupert. Stien her har asfaltekke. TUR NR 4: Sentrum/arestamyra Egnet Ranaberg kommune har laget en brosjyre me 6 turforslag. Farlig vegarestamyra for: LENGDE: 2,7 km kryssing GÅTID: 40 min Turforslagene vises på kart og har UNDERLAG: en grunig beskrivelse av Grus (fast grus og asfalt BRATTE PARTIER: Ingen Irettspark kvaliteten på turveiene. Presentasjonen bruker piktogrammer OBS: Noe siehelling på sti i arestamyra i områe merket. er flere sittebenker ut i aog har bere beskrivelse av turenedetenn et plassert som er vanlig. Den Lekeplass restamyra. Vær spesielt obs. ve krysning av vei fra arestamyra og over Torvinneholer blant annet informasjonmyrvn. om turene er egnet for til gang-/sykkelfelt. er er et Ranaberghallen høy asfaltkant (8 cm og årlig oversikt synshemmee, stigning, lenge, gangti ogmotunerlag. Brosjyren mot biltrafikk i retning øst. Fartsgrense på steet er 60 km/t. Grusbane inneholer også informasjon om bratte partier og beskriver Skaterampe isse båe i prosent og forholstall. no/documents/brosjyrer/brosjyre_uu_turveger_oktober2010. Lekeskog Krigsminne eim pf?epslanguage=no h e l r Utsiktspunkt o sk Park Va ORDEN ge ile n Ra n e rg TUNGEVÅGEN Småbåthavn Grønn tur for alle eb ølg sti nstre grin n Ranabergveien MEGA ene Ranaberg kommune 500m 0 svn TUR NR. 6 Kommunehus ei en Naturlos TUR NR 6: ålansvatnet Egnet Kuvomma for: LENGDE: 7,9 km Det finnes Naturlos for åtte ulike områer i Norge. I Vest-Austmarka Ager VISTE AGEBY GÅTID: 2 timer UNDERLAG: Grus (løs grus i enkelte partier, asfalt (Friheim er hver tur grunig beskrevet me blant annet piktogrammer BRATTE PARTIER: Tre steer (merket OBS: Kjøreretning elektrisk rullestolåland pga. bratt bakke me løs Ørnaberget (i områeter mellom Lyngnes og piktogrammer Båtvika. som viser hvem turene er egnet for.grusdet egne eien evikv som viser barnetur, naturmangfol, familietur, kulturminne, Kvern ENDRESTØ LEIKVOLL sykkeltur og om turen er egnet for rullestol. På hver tur er et en Båtvika los som tar eg me på kjente og ukjente turer i itt nærområe eller region. I slutten av april hvert år kommer et nytt program Å L A N D S VAT N E T ÅLAND Skjelbrei båe på nettet og i postkassa. ne vi kv Egnet for: Forsamlingshus Kirke Torg Tu n g 100m Kv er fjell (partier beite. Tursti kun egnet Gapahuk r NB Retning rullestol Me forhjulsrift: Mot klokka Me bakhjulsrift: Me klokka Gapahuk Turforslag i Ranaberg kommune Fullistribusjon Denne brosjyren beskriver seks ulike turområer og stier som egner seg for alle i Ranaberg kommune. Områene er kartlagt i perioen fra juni til september Stanar på traséene varierer noe; fra asfaltekke til ulike graeringer grusekke (løs, fast, men likevel slik at u kan benytte èn eller flere av turløypene me rullestol (manuell og elektrisk, gåstol eller me barnevogn. I Ranaberg kommune tilstreber TURKALENDER 2012 vi go stanar på alle våre stier, og me universell utforming tilpasset alle brukere. Fortsatt gjenlærerike turer me kultur- og naturveileer står områer å tilpasse, oppgraere og velikehole, men vi skal i Vest-Ager og Aust-Ager gjøre vårt ytterste for å gi goe turgleer til alle. Go tur Symbolforklaringer i kart. Symbol benyttet for hvem turen egner seg for: Bevegelseshemmet Risnes KVERNEVIK STIGNINGSGRAD: Bakke mellom baeplass ( Ørnaberget og fiskeplass: Brattest opp 16 % = 1:6 // Brattest ne 16 % = 1:6 Områet fra ve Kuvomma og sti ne til vatnet: Fra parkeringsplassen til hovestien ve vatnet: 20 % = 1:5 Bakke ve gapahuk ( Båtvika : Brattest opp 20 % = 1:5 // Brattest ne 17 % = 1:6 Ve spiralen (bakke mellom Båtvika og Lyngnes : Brattest opp 20 % = 1:5 // Brattest ne 17 % = 1:6 Manuell rullestol Elektrisk rullestol FRIEIM Tilrettel. fiskeplass m n e 900M DA B E R G en R AN Øygar Sam 0 Synshemmet I tillegg er isse opplysnings- og serviceskiltene benyttet: by BREIVIGA VISTE VIGA Lyngnes Krossberg sk s 0 esta ar Egnet for: vei e TUR NR 2: Ranabergfjellet LENGDE: 0,8 km GÅTID: 15 min UNDERLAG: Grus (fast grus, asfalt BRATTE PARTIER: Tre steer (merket OBS: Start mot klokka pga bratte partier. Turen egner seg ikke for manuell rullestol Ry gg net or: ap ne er v i De n G rø n La n vilebenk Tilrettel. Gapahuk baeplass Kafè Utsikts- Parker- Tilrettel. punkt ingsplass toalett Sammen skaper vi en grønne lansbyen RK INFORMASON Oktober 2010 Kart/foto: Ove Tennfjor DNT Sør Friluftsrået for Linesnesregionen Lister Friluftsrå Skogselskapet i Vest-Ager Mit-Ager Friluftsrå Stier å stole på 9

38 Informasjon og merking langs stier og turveier Ve inngangen til løypenett er et viktig me kart og informasjon om turområet. Det gjør et lettere å se hvoran man kan ta seg frem på en hensiktsmessig måte. Informasjonen bør være konsekvent. Det betyr blant annet sammenheng mellom fargebruk på kartet og løypemerking. Bruk kontrastfarger, og ikke spar på merkingen verken hyppighet eller størrelse Det gir følelse av trygghet. Noen har også stort behov for runløyper for å våge seg ut. Bruk gjerne rullestolsymbol for å markere hvilke turer som er egnet me rullestol. Piktogrammer er også lett forståelig for å vise toaletter, baeplasser, utsiktspunkt eller kulturminner. Når piktogrammer brukes til veivising, bør e være 20 x 20 cm. Vær raus i bruk av veivising. Behovet er minst like viktig i naturen som i gatemiljøene. Det er mange krav til skilt. De viktigste etaljene er: Utformingen skal være taktil Bruk store bokstaver me høye minst 5 cm. Det skal være go kontrast til bakgrunnen. På Kongsgår i Kristiansan er et valgt en blå/turkis farge, som fungerer bra. Foto: NF Ager 10

39 Grønne løyper i Kristiansan Grønn løype er turløyper i Kristiansan me svært go tilgjengelighet. Det er trygt og lett å finne frem på goe turveier me korte avstaner og flott natur. Det viktigste me Grønn Løype er at et passer for alle. Merkingen er go, også for svaksynte. Det faste unerlaget og e slake stigningene gjør turen tilgjengelig for alle - uansett form og fasong (Mit-Ager Friluftsrå Løypene tar utgangpunkt i eksisterene løypenett. Merkene er formet som skyteskiver, gul ytterst og grønn innerst - etter anbefaling fra Norges Blineforbun. Når u står ve et merke, skal u allti kunne se et neste. Løpene er runløyper og gjør et trygt og lett å orientere seg for synshemmee, mennesker me orienteringsvansker og anre som ikke har besøkt områet tiligere. Ve inngangene til løypene er løypene markert me grønt på kartet. Forenklet kart Når u står ve ett merke, kan u allti se et neste. Foto: NF Ager Ve Sørlanet sykehus F, Aveling for fysikalsk meisin og rehabilitering, på Kongsgår i Kristiansan, er et laget flere kart over områet me ulik etaljeringsnivå. Det enkleste kartet viser bare stier, benker og viktige steene. Sykehuset har blant annet pasienter me hoeskaer og bruker båe kartet og områet som en el av behanling og opptrening. Benkene i områet er tyelig merket me nummer. Tallene er satt inn på alle kartene. Utsnitt av enkleste kart Kile: Mit Ager Friluftsrå Stier å stole på 11

40 Stier og turveier - unerlag på ulikt vis Stier eller turveier må ha et fast og stabilt unerlag me bree på 1,8 m, men kan om nøvenig reuseres til 1,2 m, ersom et er møteplasser hver 25m. Flere kommuner har imilerti sett forelen me bree nok til å komme frem me utstyr til velikehol. Me fast unerlag tenker man som oftest på grus av go kvalitet. I mange sammenhenger har prosjektet også sett vellykket bruk av båe tre, steinsetting, asfalt og betong. Vi har fått vite, at et uner flotte gruslagte stier, er lagt oppmalt asfalt for å hole unerlaget på plass. Malt asfalt brukes også som toppekke. Mange er skeptiske til ynamittsalver, men et kan åpne opp et helt nye områer for allmennheten. Enkelte røtter og steiner kan tolereres i typisk skogsterreng. Go tilrettelegging gir båe økt stanar og høyere besøkstall. Når et er tørt, har jeg sammen me en kompis, funnet vei over lyng og fjell inn til plassen min på heia. er nyter vi agene i gapahuken vi har satt opp. EØ Strukturenringer i grunnen, som for eksempel grus mot renering og vegetasjon, markert inn mot stien, vil kunne fungere som en naturlig leelinje for synshemmee. På strekninger me skrenter og anre faremomenter ( og bare a bør et settes opp hånlist eller tau. En liggene trestamme/stolpe vil også fungere bra. Leeelementer for synshemmee 12 Lys grus Ve Springvannstemmen i Lillesan kommune er et brukt svært lys grus for å øke kontrasten mellom vei og terreng. Markert vegetasjon runt stien fungerer som naturlig leelinje. Markert vegetasjon Markert vegetasjon runt stien fungerer som naturlig leelinje.