Trafikdage på AUC'95. Transportscenarier i Bergen kommune. Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavdelingen Kommunalavdeling byutvikling Bergen kommune.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trafikdage på AUC'95. Transportscenarier i Bergen kommune. Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavdelingen Kommunalavdeling byutvikling Bergen kommune."

Transkript

1 1 Trafikage på AUC'95 Transportscenarier i Bergen kommune Sjefingeniør Marit Sørstrøm Planavelingen Kommunalaveling byutvikling Bergen kommune.

2 1.0 OM BERGEN 1.1 Innlening Bergen er Norges nest største by og ligger i Horalan fylke. Innenfor Bergen bygrense bor iag ca personer, i regionen som byen er senter for bor totalt ca personer. 1.2 Byutviklingstrekk Det er nær korresponanse mellom lanskapsform og byutvikling i Bergen; e markante innslag av fjell og vann innenfor byens arealer styrer bystrukturen. Det kanaliserte forløp byen har, tett og langstrakt bebyggelsesstruktur me byelssentra som viktige (kollektiv-) knutepunkt, gjør også at store eler ligger got til rette for en integrert transport-og arealpolitikk. Bergen har generelt sett utviklet arealbruk og transporttiltak basert på bilbruk. En av ulempene er at gang-/sykkeltrafikk og kollektivtrafikk, først ve aktiv innsats, kan fremstå som realistiske alternativer til biltrafikk. Et hovevalg fremover vil erfor stå mellom fortsatt å tilpasse byen en overveiene bilorientert byutviklingsmoell, eller å søke å hole fast ve veriene i en mer klassiske (europeiske) bymoell, me en tettere bystruktur, mer tilpasset gang-/sykkeltrafikk og kollektive transportløsninger. 1.3 Bompengeavtale Hovestammen i Bergens vegnett er e siste 10 årene bygget ut ve ekstraorinær vegfinansiering/ bompenger som tillegg til orinære statlig busjetter. Avtalen me staten utløper , og et er iag ikke klart hva som eventuelt skal avløse en nåværene avtalen. Det statlige investeringsprogram for e første 10 årene etter 1997 står nå foran konkretisering. Båe politisk og aministrativt ønskes en ny "Bergenspakke for transport og miljø" som ifferensierer formålene pengene skal brukes til. 1.4 Nøkkelata transport i Bergen En reisevaneunersøkelse fra 1992 viser at sentrum staig er viktigste reisemålet i hele byområet, men også at kollektivtransporten i e ulike retningene har forholsvis forskjellige "arbeisvilkår"/marke. Kollektivanelen til/fra sentrum varierer mellom 38 og 19%. Foreling på reisemiel er som følgene: Bilfører; 48%, bilpassasjer; 9%, Kollektivtrafikant; 12%, Gåene; 25%, Sykkel; 3%, Kombinert; 2% og Annet; 1%. For Horalan fylke har bilholet til nå ligget uner lansgjennomsnittet, 332 personbiler pr.1000 innbyggere pr tallet for hele lanet er ca. 385 personbiler. Vegirektoratets prognoser for vegtrafikk viser at gjennomsnittlig årlig vekst forventes å ligge på ca. 1,6 % fram mot 2001 og eretter ca.1,2 % pr. år. Summert gir ette en økning i trafikken, fra 1995, på ca. 23 % innen år 2007 og ca.35 % innen år Transportmoell Bergen kommune har i samarbei me Statens vegvesen Horalan utviklet en transportmoell for byområet som begge etater bruker. Det er en traisjonell firetrinns-moell kalt "Motors", og er viereutviklet for byområet og e oppgaver vi har her.

3 Soneinneling, me agens reisemønster og kollektivaneler.

4 1.6 Plansituasjon Det er e senere år gjennomført en rekke større utreninger og planlegging innenfor transportsektoren i Bergen og byregionen, bl.a. ble en egen kollektivtransportutreningen lagt fram våren Politisk har spørsmålet om etablering av et skinnegåene persontransporttilbu vært sentralt e siste 5 årene, og i kollektivutreningen var et gjort en rekke trafikkberegninger for hele byområet og for aksen sentrum-fana, me/uten bybane. Fra resultatene kan nevnes at mens kollektivanelen i ag er 19% for trafikken mellom sønre byeler og sentrum, økte en i alternativet me obbeltsporet bybane til ca 25%. Kommuneplan for Bergen, me tilhørene arealel, skal rulleres for perioen , for arealelen også me perspektiver frem til Planforslaget ble lagt fram for bystyret juni I kommuneplanens arealel er et gjennomført analyser av ulike transportpolitiske utviklingstrekk fram mot SCENARIER 2.1 Samfunnsøkonomiske vureringer og perspektiver Poenget me en "riktig" prispolitikk på transport er at en enkelte trafikant eller reisene, skal gjøre en "korrekt" nytte-kostna avveining i forbinelse me sine beslutninger som, irekte eller inirekte, reier seg om transport. Dette innebærer at f.eks. en bilist i tillegg til selve riftsutgiften til bilen bør betale en pris eller avgift som reflekterer en forsinkelse som påføres anre hvis vekommene bruker bil i en situasjon me køer. Avgiften bør også gjenspeile øket ulykkesrisiko og miljøulemper som påføres anre når bilen brukes. En el av ette er alleree ekket på en tilfresstillene måte gjennom e statlige avgifter vi i Norge har på rivstoff og biler. Den store "uekkee posten" er forsinkelser som påføres anre og i byområer, miljøulemper i spesielt følsomme områer. Fraværet av "riktige" priser vil gi mer biltrafikk i rushtien enn et som er samfunnsøkonomisk riktig. Sien reuksjon av køproblemer er et viktig motiv for veginvesteringer, kan vi også få en tenens til overinvestering i vegkapasitet. Hvis bilistene, slik som tilfellet er spesielt i rushtien, ikke betaler en samfunnsmessige kostna ve bilturen, tilsier ønsket om en optimal reisemielforelig at man heller ikke for en konkurrerene reisemåte som kollektivtrafikk skal betale en fulle samfunnsmessige kostna. Dette leer til en kjeereaksjon av følgene type: - "Unerpriset" biltrafikk - "Unerpriset" kollektivtrafikk - Totalt sett "billig" transport/ For mye transport - "For mye" og/eller "for yr" transport og oppmuntring til mer transportkrevene lokaliseringsmønster / Krav om for store investeringer i kapasitet En annen effekt av "unerpriset" biltrafikk er at man får "for lite" kollektivtrafikk. Et minre marke for kollektivtrafikk gir også lavere inntekt og et årligere tilbu, som igjen birar til minre kollektivtrafikk og mer biltrafikk. Dette har nær sammenheng me e utsagn man ofte hører om "on" og "go" sirkel.

5 Lave kollektivtakster i rushtien (ulike rabattorninger) som er "riktig" hvis biltrafikken er "unerpriset", har gjerne også en effekt at kollektivsystemet kommer i en klemme fori man får liten inntekt fra en yreste trafikken. Hvis ikke et offentlige følger opp me tilstrekkelig tilsku til kollektivtrafikken, har ette erfor lett for å gå utover kollektivtrafikken utenom rushtiene hvor man får for årlig kollektivtilbu og/eller "for høye" takster. Dette vil i såfall kunne få konsekvenser i retning av "for mye" biltrafikk utenom rushtien fori kollektivtilbu og -takster gjør bruk av kollektivtrafikk lite attraktivt. Gjennom byplanlegging og arealbrukspolitikk kan man påvirke transportomfang og -foreling i et byområe. Effektiviteten i e virkemiler man her isponerer er imilerti relativt liten på kort og mellomlang sikt, noe avhengig av hvilke utbyggingsområer som isponeres og takten i utbyggingen. Det ligger meget sterke bininger i et utbyggingsmønster byen alt har. Virkningen av en "effektiv" prispolitikk for samferselssektoren er her først og fremst at man kan få en mer "transporteffektiv" utnyttelse av en bygningsmasse som man til enhver ti har, og at man kan skape et marke for et fremtiig utbyggingsmønster. Det kan ellers være meget vanskelig å få gjennomført et utbyggingsmønster som i transport- og miljømessig sammenheng er gunstig, men som folk ikke bryr seg om fori transport er billig. 2.2 Beskrivelse og forutsetninger Det er gjort analyser og utformet prognoser for trafikkbelastning og-foreling for flere utviklingsretninger, kalt scenarier. Scenariene er vist i tabell neste sie; vegnettet er beskrevet me noen felles tillegg til agens vegnett, mens økonomiske tiltak og utviklingen av kollektivtilbuet er gitt som variabler. I tillegg er et for banealternativet gjort justeringer for å få plass til banen. Alle scenarier har like forutsetninger om arealbruk; bosetning/arbeisplasser, skoleforhol, bilhol etc. Det er forutsatt en vekst i antall bosatte på 15% i hele regionen. For Bergen sin el er enne veksten lik 9%. Scenariene er ulike mhp kollektivbetjening og økonomiske virkemiler: T1: Dagens rutestruktur i kollektivnettet me en gravis utvikling til bere framkommelighet. Bompengeringen til sentrum er opphevet. Takstnivået tilsvarene agens, sett i forhol til anre kostnaer. T2: Kollektivnettet er basert på et ekspressbussystem, me utstrakt mating til viktige knutepunkt. Takstnivået og kostnasnivå som i T1. E1: Kollektivnett som i T2. Takstnivået i rushperioen er økt me 50%. Bompengering runt sentrum er etablert me et kostnasnivå som ligger fire ganger over agens i rushet, og 2 ganger over agens utenom rush. E2: Kollektivsystemet er i sør bygget opp runt en bane fra sentrum til Råal, mens et er som i T2 i e anre himmelretninger. Banen har svært go stanar, høy frekvens og høy regularitet. Takst- og kostnasnivå som i T2. En viktig forutsetning i moellen er forholet til bilhol i befolkningen. I 1992 hae Bergen et bilhol som tilsvarer kjt/1000 innbyggere, meregnet alle firmabiler, minibusser og varebiler (grønne skilter) som benyttes som personbiler. I år 2015 er ette forutsatt økt til 520, eller ca. 35%, slik at hver anre person isponerer bil -bilen blir mer og mer et personlig goe.

6 TREND ENDRING TILLEGG TIL DAGENS BOMPENGE- NYE TIDSDIFFEREN- VEGNETT I 2015 ORDNINGEN OPP- SIERTE BOMPEN- HØRER GER, , OG I 2001 HØYERE BUSS- TAKSTER I RUSHET - Vestre innfartsåre T1: E1: - Mitun-Hop Dagens rutenett for Ekspress - og mate- - 4 felt Hop-Fjøsanger busser - me forberet bussnett: - Nytt kryss Fjøsanger fremkommelighet og Ekspressbuss i rushet - Kvisti bro punktlighet i veg- mellom byelster- - Ringvei vest systemet. minaler og sentrum. - Ringvei øst, Mittun- Matebussene i byelene Espelan. (Opprustet har 50% bere frekveevt. ny vei) ns. - Ve bybane blir kjøre mønsteret enret i T2: E2: Innalsveien. Ekspress-og matebuss- Bybane m/obbeltspor nett er matebussene Sentrum-Råal me høy har 50% bere fre- regularitet og liten kvens i byelen. venteti. Ekspress- Ekspressbusser i rushet busser mot e anre mellom byelstermi- byelene, som over. naler og sentrum. 3.0 RESULTATER 3.1 Generelle forhol Totalt antall reiser i regionen øker me runt 18% frem til år Dette er noe mer enn økningen i befolkningen i samme tisrom. Årsaken til ette ligger i en enret befolkningssammensetning og økt mobilitet. Økningen i reiseomfang mellom byeler er vist i tabell 3, og innelingen i et geografiske områe er vist på sie 11.

7 Sør Øst Vest Sentrum Nor +50% +30% +50% +10% Sør +40% +40% +17% Øst +30% +10% Vest +8% Tabell 1 Enring i reiseomfang mellom byeler Tabellen viser at reiseomfanget øker vesentlig mer mellom byelene, enn mellom byelene og sentrum. Økt aktivitet i sør mhp boligbugging og arbeisplassutvikling, gir en større vekst i transportetterspørselen til sentrum, enn forholet er for anre sentrumsrelasjoner. Et annet mål for reiseomfanget er transportarbeiet. Dette måles i kjøretøykm. for biltrafikken, og passasjerkm. for kollektivtrafikken. 5 TRANSPORTARBEID Transportarbei Millioner Pass.km. Kjt.km. 0 T1 T2 E1 E1-b E1-c E2 E2-b E2-c Alternativ -b=uten takstøkninger -c=uten takstøkninger og bompenger Figur 1 Transportarbei for kjøretøy og kollektivtransport i Bergensregionen. Figur 1 viser at transportarbeiet for kjøretøy har relativt små utslag mellom alternativene. Det tyer på at bompenger etter agens bompengesystem, bomring nært sentrum, som virkemiel til å reusere biltrafikken, har liten virkning. Dette stemmer overens me TP10- arbeiet. Imilerti viser beregningene at utkjørt istanse for kollektivtrafikantene reuseres me økt kostna.

8 3.2 Kollektivtrafikk Tabell 2 viser kollektivanelen for reiser mellom byelene i ag, basert på reisevaneunersøkelsen i Sør Øst Vest Sentrum Nor 7,3% 4,7% 10,0% 26,0% Sør 2,7% 5,4% 17,3% Øst 16,7% 35,6% Vest 31,1% Tabell 2 Kollektivaneler i ag I likhet me trenen til nå, vil kollektivanelen generelt sett fortsette å synke. Imilerti kan et se ut som om kollektivanelen øker i e korriorer som har årligst vegforbinelse. Dette gjeler i særlig gra fra øst mot vest og sentrum. Dette kan ses i tabell 3 uner. Sør Øst Vest Sentrum Nor 7,0% 4,2% 8,6% 23,9% Sør 2,2% 4,5% 18,0% Øst 20,4% 42,4% Vest 28,0% Tabell 3 Kollektivaneler i alternativ T1 Bere kollektivtilbu ser ikke ut til å veie opp en økte mobiliteten som kommer av økt bilhol. Kollektivanelen reuseres me 1-5 %-aneler i gjennomsnitt. Pga. økningen i befolkningen, vil et absolutte antallet kollektivreiser likevel øke i forhol til i ag. Tabellene 4 til 6 viser kollektivaneler i e anre alternativene.

9 Sør Øst Vest Sentrum Nor 7,1% 3,7% 7,4% 23,9% Sør 2,0% 4,1% 18,3% Øst 15,5% 37,7% Vest 28,0% Tabell 4 Kollektivaneler i alternativ T2 Sør Øst Vest Sentrum Nor 3,5% 2,6% 4,7% 20,3% Sør 0,9% 2,7% 15,7% Øst 8,4% 27,8% Vest 25,2% Tabell 5 Kollektivaneler i alternativ E1 Sør Øst Vest Sentrum Nor 4,4% 2,6% 4,7% 19,8% Sør 0,9% 3,1% 16,8% Øst 7,8% 27,4% Vest 23,6% Tabell 6 Kollektivaneler i alternativ E2 Beregningene kan tye på at kollektivtrafikken er følsom for kostnasøkninger, og en innlagte takstøkningen på 50% i rushet mefører en anelsreuksjon på mellom 2 og 10%- poeng. Denne reuksjonen er størst mellom byelene, og særlig stor mot øst. På relasjoner mellom byelene og sentrum vil ette til en viss gra veies opp av at bompengene får en kraftig økning. Dette strier til els mot anre unersøkelser som viser at priselastisiteten for kollektivtrafikken er relativt liten. Dette er et behov for å se nærmere på.

10 På relasjonen sør-sentrum har en bybane positiv effekt i en forstan at reuksjonen blir minre, eller anelen holer seg tilnærmet konstant. Særlig gjeler ette i bybanens korrior, er en kan forvente en markant økning i antall kollektivreisene. TRAFIKK DANMARKSPLASS Danmarksplass-Krohnsta 30 Antall passasjerer Tusener Or.buss Express Bane 0 T1 T2 E1 E1-b E1-c E2 E2-b E2-c Alternativ -b=uten takstøkning -c=uten bompenger og takstøkning Figur 2 Kollektivtrafikk over Danmarksplass Figuren viser at bane som reisemiel har langt større attraktivitet enn buss i samme korrior. Den viser viere at tiltak mot kollektivtrafikantene selv har langt større effekt på antall reisene enn tiltak mot biltrafikken. Dvs. at bompenger som virkemiel har liten effekt, mens takstenring har stor effekt. I moellsammenheng skal en være oppmerksom på at overgang som parameter ikke er tatt hensyn til i forholet mellom bil og kollektiv. Dette kan og vil påvirke forholet til forel for bil. 3.3 Biltrafikk Transportetterspørselen på viktige veglenker øker kraftig i forhol til i ag, i alle alternativ, og størrelsesoren ligger på % på hovelenkene.

11 4.0 KONKLUSJONER Å motvirke økningen i bilholet vil være en største utforringen i forhol til å reusere negangen i kollektivtrafikken. Forventet bilholet i år 2015 vil være så høyt at hver anre person isponerer egen bil. De såkalte "tvungne" kollektivtrafikantene vil bli en staig minre anel av e reisene. Byen har iag få virkemiler utover e rent byplanmessige i forhol til bilhol. "Mangelen" på irekte veiforbinelse mellom østre byeler og sentrum, vil føre til at en høye kollektivanelen vil hole seg, eller øke. Et got kollektivtilbu fra Arna til sentrum, samt kortere reiseti enn me bil på enne relasjonen, fører til at kollektivanelen holer seg høy. Dette viser at når kollektivtrafikken kan konkurrere på reiseti, har en et stort potensiale. Bane har langt høyere attraktivitet enn buss i samme korrior. Ve å sammenligne e ulike alternativene, og se på antallet passasjerer som fraktes over Danmarksplass, ser en at banealternativet kommer klart best ut. Dette kommer sannsynligvis i banens fortrinn, me høy hastighet og høy regularitet. En skal være oppmerksom på at ette også kan oppnås ve et bussbasert system på egen trasee. Bompengering/veiprising må i større gra enn i ag involvere hele et overornete vegnett. Vegnettet i Bergen ligger got til rette for en mer sonevis tilnærming av et veipris/bompengesystem. Byelene er i stør gra utviklet til selvstenige enheter på servics/hanel, og e geografiske skiller som Bergens mange fjell og vann kan gi en oversiktlige soneinnelig ersom bompengesystemet ønskes utviklet viere. Bompengesystemet har vært og kan fortsatt bli, en viktig kile til løsning av transportoppgavene i byområet. I Norge har vi traisjon for å finansiere transporttiltak (veger) me bompenger. Over ti har tiltakene som kan finansieres blitt flere, ikke bare veger, også bane/skinnegåene transport og miljøtiltak. Me e utforringer som Bergen står overfor i transportsektoren, vil bompenger som inntektskile, og prising av transport, være ett av svarene i 10-årene som kommer.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012. Erfaring fra Bybanen i Bergen Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april 2012 Erfaring fra Bybanen i Bergen v/rune Herdlevær Fagsjef for transportplanlegging Etat for Plan og Geodata Bergen kommune kort om historikk

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Samfunnseffektiv kollektivtransport Utfordringer og muligheter for Akershus

Samfunnseffektiv kollektivtransport Utfordringer og muligheter for Akershus Sammendrag: Samfunnseffektiv kollektivtransport Utfordringer og muligheter for Akershus Forfatter: Bård Norheim Oslo 2005, 98 sider Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) har, som en del av sin strategi, ønsket å

Detaljer

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver Fra: Bondevik Susanne Sendt: 10. september 201510:42 Til: VFK - FADM - FIRMAPOST Emne: Høringsuttalelse fra Norges Automobil - Forbund - Plan for klima og energi i Vestfold Vedlegg:

Detaljer

KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås

KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010 Magnus Natås Konseptvalgutredning (KVU): 1. Statlig dokument Bestilt av Samferdselsdept. KVU er del av grunnlaget for regjeringsnotat om videre transportutvikling i Bergensområdet

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 13 kommuner i Helse Fonnas område

BrukerPlan. Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbeid mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR. Kartlegging 2010. 13 kommuner i Helse Fonnas område BrukerPlan Et kartleggingsverktøy utviklet i samarbei mellom Helse Fonna, IRIS og KORFOR Kartlegging 3 kommuner i Helse Fonnas områe Hva er BrukerPlan? Et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Saksframlegg BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune prioriterer følgende områder for

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Hvorfor bør vi implementere rushtidsavgift i norske byer?

Hvorfor bør vi implementere rushtidsavgift i norske byer? Hvorfor bør vi implementere rushtidsavgift i norske byer? Morten Welde Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Den kloke tegning 2013 Gardermoen 23-24. oktober 1 Disposisjon 1. Transportutfordringer

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU 15.09.2014 2 1. Hva er problemet med køer? Køer oppstår i rushtiden og skaper følgende problemer: Luftforurensning og støy og dermed

Detaljer

Reisevaner mulig å endre!

Reisevaner mulig å endre! Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Veiprising til skrekk og advarsel?

Veiprising til skrekk og advarsel? Veiprising til skrekk og advarsel? Erfaringer fra arbeidet i Tromsø kommune Kommunevegdagene 2011 Tromsø 23-24.mai Hvordan får Tromsø folk til å reise annerledes? Reisemiddelfordeling i Tromsø 40 % av

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11

Detaljer

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand?

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand? Mål om nullvekst - vesentlige tiltak Bybane til Fyllingsdalen By og land hand i hand? Bybane til Åsane Knutepunktsutvikling Noen umiddelbare innspill til NTP-grunnlaget Realisering av (gang- og) sykkelstrategi

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Reiser i Bergen i dag og i 2030 I dag 1 million reiser per dag 66 prosent med bil 12 prosent kollektivt 21 prosent til fots/sykkel 1992 62 prosent

Detaljer

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Notat 53 / 2013 Tormod Wergeland Haug Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Oppdatering av rapport 37a «Sammendragsrapport. Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet»

Detaljer

Saaghus kurs & foredrag. Endringsforståelse når endringer skaper indre og ytre reaksjoner. Mediehåndtering vær forberedt før media tar kontakt

Saaghus kurs & foredrag. Endringsforståelse når endringer skaper indre og ytre reaksjoner. Mediehåndtering vær forberedt før media tar kontakt Saaghus kurs & forerag Ranveig Rønningen Saaghus holer kurs og forerag for små og store virksomheter. Alle kurs vinkles i forhol til kunens behov og situasjon. Kursene er en variasjon av unervisning, iskusjon,

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler Bakgrunn: Klimameldingen/NTP 1. Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten 2. Gi kollektivtransporten en viktig plass i NTP 3. Øke statens bidrag til fylkeskommunal kollektivtransport gjennom

Detaljer

Oslopakke 3 -står den støtt?

Oslopakke 3 -står den støtt? Oslopakke 3 -står den støtt? Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst NVTF 17. april 2007 Oslopakke 3 Står den støtt? flere dimensjoner 1. Faglig grunnlag 2. Måloppnåelse Oslopakke 3 Hvor står prosessen?

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Næringsrådet 29.01.14

BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Næringsrådet 29.01.14 BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Hvorfor ønsket vi bybane? 1. Befolkningsvekst i Bergen 2. Miljø. Vi kan ikke kjøre mer bil 3. Vi trenger en annen form for transport. Kapasitet (tid, frekvens, antall).

Detaljer

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

fordoble antall kollektivreiser?

fordoble antall kollektivreiser? Hvordan skal kollektivbransjen fordoble antall kollektivreiser? Bård Norheim Urbanet Analyse Positivt klima for endring Klimautfordringer og miljøproblemer kan ikke løses uten et attraktivt kollektivtilbud

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen - Trafikkutvikling, framkommelighet, transportmiddelfordeling og byspredning Jon Inge Lian Transportøkonomisk institutt (TØI) Transport i by, Oslo 20.9.2005

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen?

Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen? Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen? Kollektivforums årskonferanse 2016 Samspill og effektivitet i transportsystemet 1.-2. februar 2016, Oslo Kongressenter, Youngs

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk

Detaljer

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad Askøyveiene AS Askøypakken Statusrapport bompengesøknad Februar 2011 INNLEDNING Askøy kommune er en vekstkommune. Folketallet er ca. 25.000 i dag og ventes å passere 30.000 rundt 2025. Næringslivet er

Detaljer

Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer. Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015

Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer. Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015 Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015 Innhold Elementer i byens transportutvikling «Grønt skifte», fra miljø til klima-fokus Bergen 2030,

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering

Detaljer

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim

Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel Bård Norheim Kollektivtransportens samfunnsmessige betydning Kilde :Østmoe m fl 1984 Trafikantenes nytte av et bedre tilbud Dimensjoneringskostnadene

Detaljer

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Bybanen og byutvikling Sammenheng? Bybanen og byutvikling Sammenheng? Mette Svanes plansjef Bybanenettet og kommuneplanen Framtidig bybanenett i Bergensområdet Utredningens innhold Bybanens forankring i planer og vedtak Korridoranalyse,

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon

Detaljer

RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!!

RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!! RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET JERNBANEFORUM 2015 Lars Christian Stendal, Regional direktør strategi og samfunn 1 i Jernbaneverket Mål for Ringeriksbanen og E16

Detaljer

Kollektivtransportens utvikling i Norge 1982-94

Kollektivtransportens utvikling i Norge 1982-94 Kollektivtransportens utvikling i Norge 1982-94 Bård Norheim Transportøkonomisk intitutt Oslo Bakgrunn Kollektivtrafikken spiller en viktig rolle som alternativ til biltrafikken i byene, både ut fra miljøpolitiske

Detaljer

Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, trafikantbetaling som grunnlag for effektiv og miljøvennlig transport i Bergen.

Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, trafikantbetaling som grunnlag for effektiv og miljøvennlig transport i Bergen. Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, trafikantbetaling som grunnlag for effektiv og miljøvennlig transport i Bergen. Sjefingeniør Marit Sørstrøm Kommunalavdeling Byutvikling Bergen kommune.

Detaljer

Sivilingeniørutdanningen i Narvik Integrert Bygningsteknologi Høsten 1998. Løsningsforslag. Kontinuasjonseksamen 4. august 1998

Sivilingeniørutdanningen i Narvik Integrert Bygningsteknologi Høsten 1998. Løsningsforslag. Kontinuasjonseksamen 4. august 1998 Sivilingeniørutanningen i Narvik Integrert Bygningsteknologi Høsten 998 Fag STE 67 VVS-teknikk Sivilingeniørutanningen i Narvik Integrert Bygningsteknologi Høgskolen i Narvik øsningsforslag Kontinuasjonseksamen.

Detaljer

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Fra trafikkslum til byrom Malmø 10. oktober 2011 Toril Presttun Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Carl Berners plass er et kryss mellom to hovedveger i Oslo Ring to

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo

Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo TØI notat 1155/2000 Forfattere: Odd I Larsen, Tom Normann Hamre Oslo 2000, 18 sider + vedlegg Sammendrag: Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo Bystyret vedtok ved behandlingen av budsjettet

Detaljer

Finansiering av spårvägar - hur gör man i Norge?

Finansiering av spårvägar - hur gör man i Norge? Finansiering av spårvägar - hur gör man i Norge? Bernt Nielsen Born40 Spårvagnsstäderna - Göteborg 16 mars 2011 Bernt Nielsen Bilder kommer från de tre städerna samt från författaren 1 Konsult 1967 1999

Detaljer

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Bussen er motoren i kollektivtilbudet i Norge, men slåss om plassen med bilene og forsinkes ofte i rushtrafikken. Hastighet og regularitet

Detaljer

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer

Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer 12. april 2012, "Transportanalyser" Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen Bakgrunn Utfordringer Erfaringer Pål Stabell, senioringeniør, divisjon Miljø og samfunn, past@cowi.no

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen Tonje Holm Statens vegvesen Region Vest Konsulent ATP-modellen: Kari Skogstad Norddal, Asplan Viak Trondheim Øyvind Sundfjord, Asplan Viak Bergen

Detaljer

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2009 Konferansen om miljøvennlig bytransport 28.02.13 Tempo/CIENS/TØI

Detaljer

Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år

Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år Bergensprogrammet hvordan var det mulig? Edel Eikeseth Leder for Bergensprogrammets styringsgruppe gjennom 10 år Starten Hva er Bergensprogrammet? Svare på bysamfunnets miljø- og transportutfordringer

Detaljer

Innledning / sammendrag

Innledning / sammendrag Samferdselspakke for Kristiansandsregionen Plassering av bomstasjoner Notat til ATP-utvalgets møte 20. oktober 2006 Fra: Karl Sandsmark, Statens vegvesen region Sør, Strategistaben Dato: 10. oktober 2006.

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Innfartsparkering - for bil og sykkel

Innfartsparkering - for bil og sykkel Innfartsparkering - for bil og sykkel Utfordringer og gode tilnærminger Hordaland fylkeskommunes fagseminar Bergen, 16.september 2014 Jan Usterud Hanssen 16.09.2014 Side 2 Side Vi er ikke som andre I mange

Detaljer