TERTIALRAPPORT PR

Transkript

1 TERTIALRAPPORT PR Tertial 2017 Økonomisjef: Ørjan Dahl Tertialrapport

2 Innholdsfortegnelse 1 Vurdering av tertialrapporten... 3 Generell betraktning... 3 Utfordring å få daglig drift i balanse... 3 Negative kostnadsposter... 3 Finans... 4 Investeringsbudsjettet... 4 Gjeld... 4 Sykefraværet... 5 Bemanningssituasjon Økonomistatus Investeringsbudsjettet Sektorvise kommentarer og tiltak Ansvar: Rådmann, inkl stab eks Bygg & Eiendom Ansvar: 132 Fosen IKT Ansvar: Oppvekst: 140, 200,210, 211, 212, 214, 220, 221, 222, 223, Ansvar: 235 Kultur Ansvar: 350 Barnevern Ansvar: Helse, Omsorg, Oppfølgingstjenesten, NAV samlet Ansvar: 414 Eiendomsforvaltning

3 1 Vurdering av tertialrapporten Generell betraktning Økonomistatus pr 1. tertial 2017 viser et merforbruk i enhetene i forhold til budsjett med kr Prognose ved årets slutt er pr et merforbruk på driften på kr Avkastningen på fond og skatteinngangen ser ut til å bli høyere enn hva som ble lagt inn i revidert budsjett, men de beregnede inntektene fra skatt og rammetilskudd ser ut til å bli lavere enn antatt. Negative avvik mellom budsjett og prognose for året ligger i hovedsak på følgende områder: 1. Oppvekst: Har en prognose for året på kr , det er skolene som står for det forventede overforbruket på kr , barnehagene forventes å gå i null. Overforbruket på skolene skyldes at Mælan skole har for høye lønnsutgifter pga. de forventet å få elever fra Kletten. Se også egen kommentar fra Oppvekst. 2. Barnevern: Har en prognose på kr , dette kommer av at det i år har kommet på flere tiltak enn budsjettert. 3. Kommunalteknikk: Har en prognose for året på kr Dette er i stor grad knyttet til usikkerhet rundt leieavtale mot Fosen Yards. 4. Hysnes: Har en prognose for året på kr Avvik skyldes økt aktivitet ut over beregnet bruk av bygningsmassen. Er i hovedsak energiforbruk til oppvarming. Utfordring å få daglig drift i balanse Første tertial viser at de fleste enhetene har kontroll på budsjettene og ser ut til å klare å få et lite mindreforbruk ved årets slutt. Det er likevel merforbruk i fire enheter, som det må jobbes kontinuerlig for å forbedre og det må legges inn en stor innsats fra enhetslederne for å møte de utfordringene som kommer med å få budsjettene til å gå i null. Negative kostnadsposter 1. Regionsentertilskudd: Det er satt av 100 mill. til de kommunene som slår seg sammen og danner et regionsenter (kommuner med over 9000 innbyggere). Tilskuddet skulle fordeles ut i fra folketall og en fast sum. Rissa kommune skulle da få rundt 1,8 mill. i år. Det knytter seg nå stor usikkerhet til hvordan denne summen blir. Antallet kommuner som slås sammen har økt betraktelig og dermed så vil det påvirke andelen som Rissa kommune vil motta. 2. Rammetilskudd: Tall fra KS viser nå at skatteinngangen estimeres til å bli ca. kr mindre enn budsjettert. 3

4 Finans Etter splittingen av porteføljen i 2016 har Rissa kommune nå 76,4 mill. i Grieg Investor og 52,7 mill. i Allegro Kapitalforvaltning. Begge fondene har så langt i år vist til en positiv avkastning og over det som ble lagt inn i budsjettet for Avkastningen så langt i år er 2,06 % (ca. kr 2,7 mill.). Fortsetter denne utviklingen så ender avkastning for året på 6,31%. Historisk avkastning gir ingen garanti for fremtidig avkastning, men dette er en god start på året. Grieg har i de første 4 månedene hatt en avkastning på 2,56% og Allegro har at hatt en avkastning på 1,93% i samme periode. Investeringsbudsjettet Det er brukt kr 30,2 mill. av investeringsbudsjettet på totalt kr 149 mill. (hvorav kr 72 mill. er overført fra 2016). Dette viser at det er ca. kr 136 mill. som er «ubrukt». Gjeld Etter opptak av lån til å dekke årets investeringer så har Rissa kommune nå en total gjeld på kr 865 mill. med en gjennomsnittlig rente på 2,05%. Rissa kommune flyttet i april 108 mill. av lån i Kommunalbanken til et 2 måneders sertifikatlån i Nordea. Gjeldsoversikt , , , , , , ,00 Jan Feb. mar. Apr. Mai Jun. Jul. Aug. Sep. Okt. Nov. Des ,2000% 2,1000% 2,0000% 1,9000% 1,8000% 1,7000% 1,6000% Gjennomsnittlig balanse Rente 4

5 Rissa kommune har følgende rentefordeling: Grønn p.t. rente gis til kommuneprosjekt som har en grønn miljøprofil, det er en noe lavere rente enn hva p.t renta er og er gitt i forbindelse med byggingen av Åsly skole. Sykefraværet Sykefraværsdata for januar april for Rissa kommune totalt: 1. tertial 2016: 7,8% 1. tertial 2017: 8,0% I tillegg er det lagt ved en oversikt over hvordan sykefraværet fordeler seg mellom enhetene. Tallene viser at det er et fortsatt lavt sykefravær i Rissa kommune, trenden er veldig positiv for året. Det jobbes nå godt med å få redusert sykefraværet og det vises av resultatene at dette fungerer. Utfordringen blir å få holde dette på et stabilt lavt nivå. 5

6 Bemanningssituasjon Rissa kommune har nå 471 årsverk. Det er noe opp fra 1. tertial ( ) i Økningen skyldes at kultursektoren fra Leksvik ble overført fra til Rissa kommune, samt en del tidsbegrensede prosjekter. Tallet er basert på månedlig utbetaling av fastlønn og kan derfor være noe unøyaktig. Det gir likevel et godt bilde av utviklingen i antall årsverk over tid Ørjan Dahl Økonomisjef 6

7 2 Økonomistatus Regnskap Avvik Prognose Enhet Oppvekst Felleskostnad Oppvekst Skolene Barnehagene PPT Sum Oppvekst Helse Omsorg NAV Oppfølgingstjenesten IO Sum Helse og Omsorg Kultur Barnevern Bygg og Eiendom Hysnes Helsefort Kommunalteknikk inkl brann Plan, kart og miljø Rådmann inkl øvrig stab Sum Rådmann inkl stab Sum drift enheter Finansinntekter Skatt og rammetilskudd KLP/SPK premie Konsesjonskraft Avkastning pengeplasseringer Tap på fordringer Renteinntekter Aksjeutbytte fra selskaper Avskrivninger/kalk.renter (VAR) Sum Finansinntekter Finansutgifter Renter og avdrag lån Avsetning til disposisjonsfond Sum Finansutgifter Finansposter resultat ift budsjett

8 3 Investeringsbudsjettet Investeringsregnskap pr Justeringer Overført fra Forbruk Ubrukt Kommentar Rådmann 9104 KLP, egenkapitalinnskudd Faktureres av Klp 9105 Fosenbrua AS Fibersatsing Kultur 3801 Stadsbygd - løpebane Basishall - utstyr Informasjon, personal, IKT 1107 Valgavlukker Bestilling gjennomført 1140 Digitalisering av eiendomsarkiv Oppstart Digitalisering av arkivet Arbeid pågår 1143 Intranett, ansattportal og arbeidsflyt Bestilling planlagt sommeren 2017 Oppgradering er gjennomført og ytterligere behov blir vurdert 1145 Kommunestyre på nett Døgnåpen forvaltning Pågår 1148 Fra servicetorg til møteplass Pågår 1149 Nettbasert løsning for rekruttering Anskaffelse gjennomført 1250 Oppgradering PC'er, Smart Board og digital hjelpemidler IKT skolene - elever IKT felles Pågår 7727 IKT infrasstruktur skole,servere og nettverk Pågår Fosen IKT 7950 Andel Fosen-samarbeidet Helse 1310 Legetjenesten - kontormøbler Helsetjenesten - oppgradering av utstyr Rissa helsetun - sansehage Omsorg - router Helse og omsorg (BE) 3051 Helestjenesten - legekontor Brukes Stadsbygd Omsorgssone - prosjektering nye boliger Egen kommunestyresak 3186 Råkvåg aldershjem- diverse Brukes Råkvåg aldershjem - carport hjemmesykepleien Brukes Oppfølgingstjenesten - Tunet - gjerde/platting Brukes Helsetunet - vannbehandling Brukes Rissa helsetun - carpot, eluttak Brukes Helsetunet - rekkverk Brukes

9 3354 Helsetunet - ut/innvendig malerarbeid Brukes Helsetunet - utredning plassmangel Brukes 2017/ Helestunet - heis, søppelrom Brukes Leikvang - skifte vinduer og bordkledning I tillegg er det brukt kr av rehabilitetsmidlene (2 mill) Rissa Kirkelige fellesråd 3552 Investeringstiltak Stadsbygd kirkegård - utvidelse Ramsvik kirke - nytt spir Oppvekst 2174 Stadsbygd skole - utskiftning av møbler Stadsbygd skole - nærmiljøanlegg Oppvekst (BE) 2126 Stadsygd, Mælan og F/H skoler - må-tiltak Brukes Åsly, ny skole Avsluttet, ses i sammenheng med 2133? 2134 Asly skole, riving gammelskolen Stadsbygd skole - utredning for renovering Brukes Stadsbygd skole - grusing og asfaltering Brukes Stadsbygd skole - uteområde Brukes 2017, noe usikker 2176 Stadsbygd skole - renoering /nybygg-uteområde, renovasjon Brukes Mælan skole - utredning for renovering Brukes Barnehager - uteområder Brukes Fembøringen barnehage - teknisk Brukes Barnehager - ut og innvending Brukes 2017 Kommunale bygg (BE) 1134 TBRT tilsyn Brukes Driftstasjon - arealtilpasning oppfølgingstj Adgangskontroller helsetun og rådhus Brukes Rissa rådhus - bibliotekareal, kulturvegg Brukes Rissa rådhus - tilpasning av arealer Brukes Rissa rådhus - heis bygetrinn brukes 2017/ Indre Fosen - ombygg Finanseres av Indre Fosen kommunehus/areal midler 6409 Stadsbygd Brannstasjon - oljeutskiller og byggningsmessig tiltak Avventes 6411 Stadsbygd/Stjørna brannstasjoner - HMS tiltak Brukes TBRT - hms Stadsbygd/Stjørna Brukes Stjørna brannstasjon - gulb pg påbygg Brukes Kommunale boliger Ytre ringvei Brukes Stadsbygd omsorgssenter - tomt Skal brukes til tomtekostnader Årlig rehabilitering Brukes Stadsbygd eldresenter, terasserekkverk 3358 Rissa helsetun - videre tilpasninger Stadsbygd eldresenter - fuktutbedring Leikvang - skifte vinduer og bordkledning

10 Veier (KT) 7476 Kommunale veier Brukes på komm. Vegnett i Kommunale bruer Brukes 2017 på komm. Bruer Plan Råkvåg sentrum må 7481 Råkvåg sentrum, vei/trafikkanlegg vedtas 7484 Tiltak TSU plan Gjennomføres iht tiltaksplan Stadsbygd skole,trafikkområde trinn Ferdigstilles før ferien i år 7487 Rødberg - asfalt vei Ikke avklart tracee Gjennomføres etter prioritert 7488 Kommunale veier - asfaltering liste Arealutvalget Kart og oppmåling (PKM) 7600 Kart og geodata Nyfotografering kartverk Adressering Kaier/Havner (KT) 7401 Kvithyll kai Rødberg/Saga/Kvithyll kai Fevåg båthavn - regulering Kontrahering entreprenør pågår Koordineres med Fevåg Utvikling! Stedsutvikling/nærmiljøtiltak (KT) 7416 Råkvåg sentrumsplan, fysiske tiltak Påvente av reguleringsplan Plan fra NVE tilnærmet klar 7417 Prestelva, sikringsarbeider (kostnad blir redusert) Stedsutvikling/nærmiljøtiltak (PKM) 6130 Kvithyll havn - Nordmoleiea - opprydding Prosjektet er ferdig Stedsutvikling fortløpende delprosjekter 7409 Gurulia motorsportanlegg - regulering Avsluttes i Kommunalplan arealdel Avventer vedtak oppstart 7419 Rissa, sentrumsplan Brukes i 2017 Sum IKKE selvfinansierende investeringer, brutto Salgsinntekter tomter Salgsinntekter fast eiendom Sum IKKE selvfinansierende investeringer, netto Selvfinansierende investeringer 1200 Startlån Brukes i 2017 Kommunale bygg (BE) 1137 Engerisparetiltak Brukes Ambulanse- og brannstasjon Brukes 2017 Vannverk (KT) 5006 Skaugdal vannverk, renovering Avklaring om kumm. Vannverk skal avvikles 5053 Øyan vannbeh.anlegg, renovering Anbud ut nå i juni 5060 Råkvåg-/Hasselvika-/Fevåg vannverk, renovering ledningsnett Brukes i Markabygda vannforsyning Ref. utedning om Vanvikan 5091 Grunnlagsinv feltutbygging vann Hermstad/Vanvikan - utredning vann/fiber Utredning er ferdig 10

11 Avløp/kloakk(KT) 4036 Renovering ledningsnett Brukes i Kloakk Rissa,Fevåg,Stadsbygd,Råkvåg sentrum Føll - Rokseth, kloakksanering Prosjekt pågår, ferdig juli 2017 Avløp nord for Skauga bru 4063 Langsand - Skauga, sanering avløp bygges høsten Kvithyll kloakksanering RA1 Kvithyll, bygges i Uddu renseanlegg, oppgradering RA1 Kvithyll, bygges i Modalen kloakksanering Deler av beløp brukes i Jungerbukta(Hysnes), utslippledning Anbud ut før ferien 4091 Grunnlagsinv. feltutbygging kloakk Brukes Ålmoen - sigevannsanlegg Ferdigstilles juni 2017 Grunnlagsinvesteringer (KT) Brukes 2017 til infrastruktur "REMA" tomt 6123 Feltutbygging sentrumsnære strøk Feltutbygginger, infrastruktur utbyggings-/næringsareal Rissa sentrum 6125 Hasselvika Sentrum - infrastruktur iflg vedtatt plan Malenaaunet - planlegging Plan må vedtas Er avhengig av at privat utbygging starter opp Brukes 2017 til infrastruktur "REMA" tomt 6127 Rissa Sentrum - tiltak Malenaaunet - iverksetting Plan må vedtas Sum selvfinansierende investeringer Totalt

12 4 Sektorvise kommentarer og tiltak Ansvar: Rådmann, inkl stab eks Bygg & Eiendom Økonomi: Periodisert regnskap pr Periodisert regnskap Pr Avvik Økonomi Kommunikasjon og personal Lærlinger Kommunalteknikk Brann, redning og feier Kirken Felleskostnader og politikere Rådmann SUM RÅDMANN Kommunalteknikk: Merforbruk skyldes brøyteutgifter komm. veger Prognose pr Prognose Pr Avvik Kommunalteknikk Brann, redning og feier Plan Rest Rådmann inkl. stab SUM RÅDMANN Tiltak for å komme i balanse: Kommunalteknikk: Usikkerhet knyttet til snø og leieinntekter Fosen Yards. Nødvendig med vedtak om feiing alle fritidseiendommer. Tiltak for å komme i balanse: Kommunalteknikk: Reduserer generell drift på det kommunale vegnettet. Dialog omkring leieinntekter. Vil redusere sommervedlikeholdet på kommunale veier ned til et absolutt minimum. 12

13 Ansvar: 132 Fosen IKT Økonomi: Periodisert regnskap pr Periodisert regnskap Pr Avvik Prognose pr Prognose Pr Avvik Tiltak for å komme i balanse: 13

14 Ansvar: Oppvekst: 140, 200,210, 211, 212, 214, 220, 221, 222, 223, 225 Økonomi: Periodisert regnskap pr Periodisert regnskap Pr Avvik 140 Oppvekst Felleskostnad Oppvekst Åsly skole Stadsbygd Skole Mælan Skole Fevåg/Hasselvika skole Høgåsmyra bhg Skogly bhg Fevåg bhg Fembøringen bhg Fagerbakken bhg PPT TOTALT Skolene: Merforbruket for skolene samlet ved utgangen av april er på kr Dette fordeler seg på Åsly og Mælan skole. Åsly skole: Åsly skole har for høye utbetalinger på lønn i forhold til budsjett. Når det gjelder varer og tjenester er skolen rimelig innenfor budsjett. Faste lønnsutgifter er for høye, men i praksis ligger noe av vikarbruken også på dette området (langtidssykemeldte). Mælan skole: Mælan skole har et stort merforbruk i frøste tertial. Skolen har fått lavere refusjoner knyttet til institusjonselever enn planlagt. En lærer ble overflyttet til Stadsbygd skole per , men det er ikke tilstrekkelig til å løse skolens økonomiske problemer. Prognose pr Prognose Pr Avvik 140 Oppvekst Felleskostnad oppv Åsly skole Stadsbygd skole Mælan skole Fevåg/Hasselvika sk Høgåsmyra bhg Skogly bhg Fevåg bhg Fembøringen bhg

15 225 Fagerbakken bhg PPT TOTALT Skolene: Åsly skole: Skolene har praksis for å omfordele midler (ny ressursfordeling) i mai/juni for kommende skoleår. Dette er ikke gjort enda og det er usikkert hvordan Åsly kommer ut etter ressursfordeling. Det ser ut at bortfall av inntekter blant annet vil virke negativt inn for oss. Det betyr at prognosen som leveres her er svært usikker. Et annet forhold som gjør prognosen usikker er om vi får med lærere på kompetanse for kvalitet - ordningen. De siste årene har skolene i Rissa fått ekstra inntekter fra fylkesmann rettet mot arbeid med minoritetsspråklige elever. Det er usikkert om vi får slike midler i år. Vi ser også at vi får noe høyere utgifter på inventar enn det vi har budsjettert med. Dette fordi vi må komplettere utstyr på noen områder. Mælan skole: Det jobbes for å komme i balanse ved årets slutt, men usikker på om dette er realistisk med tanke på at det er vanskelig å gjøre flere endringer før nytt skoleår og det er det usikkert om det blir forsvarlig drift. Det legges derfor inn en prognose der vi vil fortsette med et avvik ut dette skoleåret, men det jobbes for å få til en situasjon hvor vi går i balanse fra august og ut desember Barnehagene: Det er så langt ikke funnet plass til alle ettåringer med rett på barnehageplass i forbindelse med hovedopptaket Dette gjelder særlig søkere til Rissa sentrum. Omfanget er 4-5 ettåringer. Nytt av året er at også søkere som fyller ett år i november har rett på plass fra den måneden de fyller ett år. Fra før gjelder ordningen om at barn som fyller ett år i september og oktober har rett på plass fa den måneden de fyller ett år. Barn som har fylt ett år innen utgangen av august har rett på plass fra august. Oppvekstutvalget ble orientert om denne saken i møte 23. mai. Spørsmålet er drøftet med Skogly friluftsbarnehage og Høgåsmyra barnehage. Styrerne i begge barnehager er positive til å øke antall barn i gruppene, forutsatt at det følger med voksenressurs, og forutsatt at de får dispensasjon for ett år til å drifte med overtall i antall barn ift det barnehagen er godkjent for. Dette vil kreve ekstra ressurser ut over rammene i budsjett 2017 for Skogly og Høgåsmyra. Vi snakker om en ekstrakostnad i størrelsesorden kr per måned per småbarnsplass. Alt avhengig av når på høsten barna er født, vil kommunen få en ekstrakostnad på mellom og kr per barn. Tiltak for å komme i balanse: Skolene: Åsly skole: o I forbindelse med planlegging av neste skoleår ser vi på bemanningssituasjonen opp mot de timene til undervisning vi legger ut. o Vi vurderer klassedeling og ser på alternative løsninger. o Restriktiv vikarbruk. o Restriktiv innkjøpspolitikk når det gjelder varer og tjenester. Mælan skole o Ytterligere nedbemanning fra o Stor usikkerhet knyttet til om skolen får elever fra barneverninstitusjonen på Klætten neste skoleår. Det kan når som helst komme melding om nye elever derfra, som trenger undervisning på kort varsel. Elever fra Klætten fører vanligvis til behov for ekstra bemanning. Skolen må derfor ha en viss beredskap. Barnehagene: For å få plass til 4-5 småbarn med rett på plass, må budsjettet til Høgåsmyra og Skogly justeres opp tilsvarende de utgiftene barnehagene får for å styrke bemanningen, slik at driften blir forsvarlig og innen barnehagelovens bestemmelser. 15

16 Ansvar: 235 Kultur Økonomi: Periodisert regnskap pr Periodisert regnskap Pr Avvik Prognose pr Prognose Pr Avvik Tiltak for å komme i balanse: 16

17 Ansvar: 350 Barnevern Økonomi: Periodisert regnskap pr Periodisert regnskap Pr Avvik Ett fosterhjem kommet til etter budsjettfastsettelsen. Prognose pr Prognose Pr Avvik Barnevernstjenestens budsjett har vært nedjustert over flere år. I år ser det ut til at det kommer på flere tiltak enn hva vi har budsjettert med. Tiltak for å komme i balanse: - Det jobbes med å finne riktig nivå på økonomisk støtte. 17

18 Ansvar: Helse, Omsorg, Oppfølgingstjenesten, NAV samlet Økonomi: Periodisert regnskap pr Periodisert regnskap Pr Avvik Omsorg Helse Oppfølgingstjenesten NAV IO Samlet Merforbruket i omsorg er først og fremst knyttet til Rissa sykehjem, der man hadde høyt sykefravær i januar og februar. I tillegg har det vært svært høyt trykk på å ta ut ferdigbehandlede pasienter fra St Olavs og høyt belegg i Ø-hjelpssenger. Dette har ført til ekstra kostnader for overtid og ekstra innleie, for å sikre kompetansebehovet, i tillegg til kostnader for overliggende pasienter som det ikke har vært kapasitet til å ta ut fra sykehuset. Enhetene Helse og Oppfølgingstjenesten er i balanse pr NAV har hatt store utbetalinger til økonomisk sosialhjelp så langt i år, derav merforbruket Prognose pr Prognose Pr Avvik Omsorg Helse Oppfølgingstjenesten NAV IO Samlet for Omsorg ble redusert med og det var derfor nødvendig å redusere driften i enheten tilsvarende. Grunnet overbelegg, høyt sykefravær og svært høyt trykk fra St Olavs for å ta ut ferdigbehandlede pasienter, har det ikke vært mulig å redusere driften i første tertial. Sykefraværet er nå på veg ned totalt og i tillegg fokuseres det på å minimalisere overtidsbruk og redusere innleie. Oppfølgingstjenesten regner med å gå i balanse i 2017, med forbehold knyttet til refusjon fra staten for særlig ressurskrevende brukere. Helse regner også med å gå i balanse i budsjett Når det gjelder NAV, har også de en prognose som tilsier balanse, men det er mange faktorer som kan påvirke utfallet. Tiltak for å komme i balanse: 18

19 Ansvar: 414 Eiendomsforvaltning Økonomi: Periodisert regnskap pr Periodisert regnskap Avvik Eiendomsforvaltning Hysnes Helsefort Prognose pr Prognose Avvik Eiendomsforvaltning Hysnes Helsefort Hysnes Helsefort: Avvik skyldes økt aktivitet ut over beregnet bruk av bygningsmassen. Er i hovedsak energiforbruk til oppvarming. Tiltak for å komme i balanse: Hysnes Helsefort: Forutsetter tilsvarende utfordringer resten av