Møteinnkalling. Utvalg: Rissa Kommunestyre Møtested: Rissa rådhus, storsalen Møtedato: Tid: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Rissa Kommunestyre Møtested: Rissa rådhus, storsalen Møtedato: Tid: 10:00 Forfall meldes på elektronisk skjema På bakgrunn av dette skjemaet sørger servicekontoret i Rissa for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ove Vollan Ordfører RI-HØ Liv Darell Varaordfører RI-SP Benjamin Schei Medlem RI-HØ Rune Schei Medlem RI-HØ Bjørn Vangen Medlem RI-HØ Daniel Lyngseth Fenstad Medlem RI-HØ Karl Idar Frengen Medlem RI-HØ Lillian Nøst Medlem RI-HØ Geir Ole Gjølgali Medlem RI-AP Maria Husby Gjølgali Medlem RI-AP Gerd Janne Husby Medlem RI-AP Per Kristian Skjærvik Medlem RI-AP Petter Harald Kimo Medlem RI-AP Reidar Gullesen Medlem RI-V Erling Kristian Pedersen Medlem RI-SP Eivind Myklebust Medlem RI-SP Randi Kvitland Brødreskift Medlem RI-SP Harald Fagervold Medlem RI-PP Jan Stølen Medlem RI-PP Per Brovold Medlem RI-SV Vegard Heide Medlem RI-MDG Odd - Arne Sakseid Medlem RI-KRF Tormod Overland Medlem RI-FRP 1

2 Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling PS 26/17 Tertialrapport pr PS 27/17 Fiberutvikling - Hasselvika/Fevåg PS 28/17 Investeringsbevilgning Stadsbygd omsorgssenter PS 29/17 Budsjettkorringer juni 2017 PS 30/17 Hyttefeiingsprosjektet - korrigering av vedtak i K.Sak 77/16. PS 31/17 Kjøp av tomt til Stadsbygd omsorgssenter X PS 32/17 Ekspropriasjon for gjennomføring av reguleringsplan for Stadsbygd Omsorgssenter. X 2

3 3

4 Saker til behandling PS 26/17 Tertialrapport pr

5 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 26/17 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Ørjan Dahl TERTIALRAPPORT PR Vedlegg 1 Tertialrapport pr Sakens bakgrunn og innhold: Hvert tertial rapporteres det fra administrasjonen til kommunestyret på kommunens økonomiske situasjon målt oppimot tidligere vedtatte årsbudsjett. Vurdering: Det er god kontroll på budsjettene i de fleste enhetene, men enkelte har en utfordring med å komme i balanse innen årsskiftet. Det jobbes intenst med å nå budsjettmålet også for disse enhetene. Rådmannens innstilling: Tertialrapporten tas til etterretning. Organisasjonen i sin helhet må resten av året følge målsettingen om økonomisk måloppnåelse ift. budsjett. 5

6 TERTIALRAPPORT PR Tertial 2017 Økonomisjef: Ørjan Dahl Tertialrapport

7 Innholdsfortegnelse 1 Vurdering av tertialrapporten... 3 Generell betraktning... 3 Utfordring å få daglig drift i balanse... 3 Negative kostnadsposter... 3 Finans... 4 Investeringsbudsjettet... 4 Gjeld... 4 Sykefraværet... 5 Bemanningssituasjon Økonomistatus Investeringsbudsjettet Sektorvise kommentarer og tiltak Ansvar: Rådmann, inkl stab eks Bygg & Eiendom Ansvar: 132 Fosen IKT Ansvar: Oppvekst: 140, 200,210, 211, 212, 214, 220, 221, 222, 223, Ansvar: 235 Kultur Ansvar: 350 Barnevern Ansvar: Helse, Omsorg, Oppfølgingstjenesten, NAV samlet Ansvar: 414 Eiendomsforvaltning

8 1 Vurdering av tertialrapporten Generell betraktning Økonomistatus pr 1. tertial 2017 viser et merforbruk i enhetene i forhold til budsjett med kr Prognose ved årets slutt er pr et merforbruk på driften på kr Avkastningen på fond og skatteinngangen ser ut til å bli høyere enn hva som ble lagt inn i revidert budsjett, men de beregnede inntektene fra skatt og rammetilskudd ser ut til å bli lavere enn antatt. Negative avvik mellom budsjett og prognose for året ligger i hovedsak på følgende områder: 1. Oppvekst: Har en prognose for året på kr , det er skolene som står for det forventede overforbruket på kr , barnehagene forventes å gå i null. Overforbruket på skolene skyldes at Mælan skole har for høye lønnsutgifter pga. de forventet å få elever fra Kletten. Se også egen kommentar fra Oppvekst. 2. Barnevern: Har en prognose på kr , dette kommer av at det i år har kommet på flere tiltak enn budsjettert. 3. Kommunalteknikk: Har en prognose for året på kr Dette er i stor grad knyttet til usikkerhet rundt leieavtale mot Fosen Yards. 4. Hysnes: Har en prognose for året på kr Avvik skyldes økt aktivitet ut over beregnet bruk av bygningsmassen. Er i hovedsak energiforbruk til oppvarming. Utfordring å få daglig drift i balanse Første tertial viser at de fleste enhetene har kontroll på budsjettene og ser ut til å klare å få et lite mindreforbruk ved årets slutt. Det er likevel merforbruk i fire enheter, som det må jobbes kontinuerlig for å forbedre og det må legges inn en stor innsats fra enhetslederne for å møte de utfordringene som kommer med å få budsjettene til å gå i null. Negative kostnadsposter 1. Regionsentertilskudd: Det er satt av 100 mill. til de kommunene som slår seg sammen og danner et regionsenter (kommuner med over 9000 innbyggere). Tilskuddet skulle fordeles ut i fra folketall og en fast sum. Rissa kommune skulle da få rundt 1,8 mill. i år. Det knytter seg nå stor usikkerhet til hvordan denne summen blir. Antallet kommuner som slås sammen har økt betraktelig og dermed så vil det påvirke andelen som Rissa kommune vil motta. 2. Rammetilskudd: Tall fra KS viser nå at skatteinngangen estimeres til å bli ca. kr mindre enn budsjettert. 3 8

9 Finans Etter splittingen av porteføljen i 2016 har Rissa kommune nå 76,4 mill. i Grieg Investor og 52,7 mill. i Allegro Kapitalforvaltning. Begge fondene har så langt i år vist til en positiv avkastning og over det som ble lagt inn i budsjettet for Avkastningen så langt i år er 2,06 % (ca. kr 2,7 mill.). Fortsetter denne utviklingen så ender avkastning for året på 6,31%. Historisk avkastning gir ingen garanti for fremtidig avkastning, men dette er en god start på året. Grieg har i de første 4 månedene hatt en avkastning på 2,56% og Allegro har at hatt en avkastning på 1,93% i samme periode. Investeringsbudsjettet Det er brukt kr 30,2 mill. av investeringsbudsjettet på totalt kr 149 mill. (hvorav kr 72 mill. er overført fra 2016). Dette viser at det er ca. kr 136 mill. som er «ubrukt». Gjeld Etter opptak av lån til å dekke årets investeringer så har Rissa kommune nå en total gjeld på kr 865 mill. med en gjennomsnittlig rente på 2,05%. Rissa kommune flyttet i april 108 mill. av lån i Kommunalbanken til et 2 måneders sertifikatlån i Nordea. Gjeldsoversikt , , , , , , ,00 Jan Feb. mar. Apr. Mai Jun. Jul. Aug. Sep. Okt. Nov. Des ,2000% 2,1000% 2,0000% 1,9000% 1,8000% 1,7000% 1,6000% Gjennomsnittlig balanse Rente 4 9

10 Rissa kommune har følgende rentefordeling: Grønn p.t. rente gis til kommuneprosjekt som har en grønn miljøprofil, det er en noe lavere rente enn hva p.t renta er og er gitt i forbindelse med byggingen av Åsly skole. Sykefraværet Sykefraværsdata for januar april for Rissa kommune totalt: 1. tertial 2016: 7,8% 1. tertial 2017: 8,0% I tillegg er det lagt ved en oversikt over hvordan sykefraværet fordeler seg mellom enhetene. Tallene viser at det er et fortsatt lavt sykefravær i Rissa kommune, trenden er veldig positiv for året. Det jobbes nå godt med å få redusert sykefraværet og det vises av resultatene at dette fungerer. Utfordringen blir å få holde dette på et stabilt lavt nivå. 5 10

11 Bemanningssituasjon Rissa kommune har nå 471 årsverk. Det er noe opp fra 1. tertial ( ) i Økningen skyldes at kultursektoren fra Leksvik ble overført fra til Rissa kommune, samt en del tidsbegrensede prosjekter. Tallet er basert på månedlig utbetaling av fastlønn og kan derfor være noe unøyaktig. Det gir likevel et godt bilde av utviklingen i antall årsverk over tid Ørjan Dahl Økonomisjef 6 11

12 2 Økonomistatus Regnskap Budsjett Avvik Prognose Enhet Oppvekst Felleskostnad Oppvekst Skolene Barnehagene PPT Sum Oppvekst Helse Omsorg NAV Oppfølgingstjenesten IO Sum Helse og Omsorg Kultur Barnevern Bygg og Eiendom Hysnes Helsefort Kommunalteknikk inkl brann Plan, kart og miljø Rådmann inkl øvrig stab Sum Rådmann inkl stab Sum drift enheter Finansinntekter Skatt og rammetilskudd KLP/SPK premie Konsesjonskraft Avkastning pengeplasseringer Tap på fordringer Renteinntekter Aksjeutbytte fra selskaper Avskrivninger/kalk.renter (VAR) Sum Finansinntekter Finansutgifter Renter og avdrag lån Avsetning til disposisjonsfond Sum Finansutgifter Netto Finansposter Netto resultat ift budsjett

13 3 Investeringsbudsjettet Investeringsregnskap pr Budsjett Justeringer Overført fra Forbruk Ubrukt Kommentar Rådmann 9104 KLP, egenkapitalinnskudd Faktureres av Klp 9105 Fosenbrua AS Fibersatsing Kultur 3801 Stadsbygd - løpebane Basishall - utstyr Informasjon, personal, IKT 1107 Valgavlukker Bestilling gjennomført 1140 Digitalisering av eiendomsarkiv Oppstart Digitalisering av arkivet Arbeid pågår 1143 Intranett, ansattportal og arbeidsflyt Bestilling planlagt sommeren 2017 Oppgradering er gjennomført og ytterligere behov blir vurdert 1145 Kommunestyre på nett Døgnåpen forvaltning Pågår 1148 Fra servicetorg til møteplass Pågår 1149 Nettbasert løsning for rekruttering Anskaffelse gjennomført 1250 Oppgradering PC'er, Smart Board og digital hjelpemidler IKT skolene - elever IKT felles Pågår 7727 IKT infrasstruktur skole,servere og nettverk Pågår Fosen IKT 7950 Andel Fosen-samarbeidet Helse 1310 Legetjenesten - kontormøbler Helsetjenesten - oppgradering av utstyr Rissa helsetun - sansehage Omsorg - router Helse og omsorg (BE) 3051 Helestjenesten - legekontor Brukes Stadsbygd Omsorgssone - prosjektering nye boliger Egen kommunestyresak 3186 Råkvåg aldershjem- diverse Brukes Råkvåg aldershjem - carport hjemmesykepleien Brukes Oppfølgingstjenesten - Tunet - gjerde/platting Brukes Helsetunet - vannbehandling Brukes Rissa helsetun - carpot, eluttak Brukes Helsetunet - rekkverk Brukes

14 3354 Helsetunet - ut/innvendig malerarbeid Brukes Helsetunet - utredning plassmangel Brukes 2017/ Helestunet - heis, søppelrom Brukes Leikvang - skifte vinduer og bordkledning I tillegg er det brukt kr av rehabilitetsmidlene (2 mill) Rissa Kirkelige fellesråd 3552 Investeringstiltak Stadsbygd kirkegård - utvidelse Ramsvik kirke - nytt spir Oppvekst 2174 Stadsbygd skole - utskiftning av møbler Stadsbygd skole - nærmiljøanlegg Oppvekst (BE) 2126 Stadsygd, Mælan og F/H skoler - må-tiltak Brukes Åsly, ny skole Avsluttet, ses i sammenheng med 2133? 2134 Asly skole, riving gammelskolen Stadsbygd skole - utredning for renovering Brukes Stadsbygd skole - grusing og asfaltering Brukes Stadsbygd skole - uteområde Brukes 2017, noe usikker 2176 Stadsbygd skole - renoering /nybygg-uteområde, renovasjon Brukes Mælan skole - utredning for renovering Brukes Barnehager - uteområder Brukes Fembøringen barnehage - teknisk Brukes Barnehager - ut og innvending Brukes 2017 Kommunale bygg (BE) 1134 TBRT tilsyn Brukes Driftstasjon - arealtilpasning oppfølgingstj Adgangskontroller helsetun og rådhus Brukes Rissa rådhus - bibliotekareal, kulturvegg Brukes Rissa rådhus - tilpasning av arealer Brukes Rissa rådhus - heis bygetrinn brukes 2017/ Indre Fosen - ombygg Finanseres av Indre Fosen kommunehus/areal midler 6409 Stadsbygd Brannstasjon - oljeutskiller og byggningsmessig tiltak Avventes 6411 Stadsbygd/Stjørna brannstasjoner - HMS tiltak Brukes TBRT - hms Stadsbygd/Stjørna Brukes Stjørna brannstasjon - gulb pg påbygg Brukes Kommunale boliger Ytre ringvei Brukes Stadsbygd omsorgssenter - tomt Skal brukes til tomtekostnader Årlig rehabilitering Brukes Stadsbygd eldresenter, terasserekkverk 3358 Rissa helsetun - videre tilpasninger Stadsbygd eldresenter - fuktutbedring Leikvang - skifte vinduer og bordkledning

15 Veier (KT) 7476 Kommunale veier Brukes på komm. Vegnett i Kommunale bruer Brukes 2017 på komm. Bruer Plan Råkvåg sentrum må 7481 Råkvåg sentrum, vei/trafikkanlegg vedtas 7484 Tiltak TSU plan Gjennomføres iht tiltaksplan Stadsbygd skole,trafikkområde trinn Ferdigstilles før ferien i år 7487 Rødberg - asfalt vei Ikke avklart tracee Gjennomføres etter prioritert 7488 Kommunale veier - asfaltering liste Arealutvalget Kart og oppmåling (PKM) 7600 Kart og geodata Nyfotografering kartverk Adressering Kaier/Havner (KT) 7401 Kvithyll kai Rødberg/Saga/Kvithyll kai Fevåg båthavn - regulering Kontrahering entreprenør pågår Koordineres med Fevåg Utvikling! Stedsutvikling/nærmiljøtiltak (KT) 7416 Råkvåg sentrumsplan, fysiske tiltak Påvente av reguleringsplan Plan fra NVE tilnærmet klar 7417 Prestelva, sikringsarbeider (kostnad blir redusert) Stedsutvikling/nærmiljøtiltak (PKM) 6130 Kvithyll havn - Nordmoleiea - opprydding Prosjektet er ferdig Stedsutvikling fortløpende delprosjekter 7409 Gurulia motorsportanlegg - regulering Avsluttes i Kommunalplan arealdel Avventer vedtak oppstart 7419 Rissa, sentrumsplan Brukes i 2017 Sum IKKE selvfinansierende investeringer, brutto Salgsinntekter tomter Salgsinntekter fast eiendom Sum IKKE selvfinansierende investeringer, netto Selvfinansierende investeringer 1200 Startlån Brukes i 2017 Kommunale bygg (BE) 1137 Engerisparetiltak Brukes Ambulanse- og brannstasjon Brukes 2017 Vannverk (KT) 5006 Skaugdal vannverk, renovering Avklaring om kumm. Vannverk skal avvikles 5053 Øyan vannbeh.anlegg, renovering Anbud ut nå i juni 5060 Råkvåg-/Hasselvika-/Fevåg vannverk, renovering ledningsnett Brukes i Markabygda vannforsyning Ref. utedning om Vanvikan 5091 Grunnlagsinv feltutbygging vann Hermstad/Vanvikan - utredning vann/fiber Utredning er ferdig 10 15

16 Avløp/kloakk(KT) 4036 Renovering ledningsnett Brukes i Kloakk Rissa,Fevåg,Stadsbygd,Råkvåg sentrum Føll - Rokseth, kloakksanering Prosjekt pågår, ferdig juli 2017 Avløp nord for Skauga bru 4063 Langsand - Skauga, sanering avløp bygges høsten Kvithyll kloakksanering RA1 Kvithyll, bygges i Uddu renseanlegg, oppgradering RA1 Kvithyll, bygges i Modalen kloakksanering Deler av beløp brukes i Jungerbukta(Hysnes), utslippledning Anbud ut før ferien 4091 Grunnlagsinv. feltutbygging kloakk Brukes Ålmoen - sigevannsanlegg Ferdigstilles juni 2017 Grunnlagsinvesteringer (KT) Brukes 2017 til infrastruktur "REMA" tomt 6123 Feltutbygging sentrumsnære strøk Feltutbygginger, infrastruktur utbyggings-/næringsareal Rissa sentrum 6125 Hasselvika Sentrum - infrastruktur iflg vedtatt plan Malenaaunet - planlegging Plan må vedtas Er avhengig av at privat utbygging starter opp Brukes 2017 til infrastruktur "REMA" tomt 6127 Rissa Sentrum - tiltak Malenaaunet - iverksetting Plan må vedtas Sum selvfinansierende investeringer Totalt

17 4 Sektorvise kommentarer og tiltak Ansvar: Rådmann, inkl stab eks Bygg & Eiendom Økonomi: Periodisert regnskap pr Tall i hele Periodisert regnskap Budsjett Netto Pr Avvik Økonomi Kommunikasjon og personal Lærlinger Kommunalteknikk Brann, redning og feier Kirken Felleskostnader og politikere Rådmann SUM RÅDMANN Kommentarer: Kommunalteknikk: Merforbruk skyldes brøyteutgifter komm. veger Prognose pr Tall i hele Prognose Budsjett Netto Pr Avvik Kommunalteknikk Brann, redning og feier Plan Rest Rådmann inkl. stab SUM RÅDMANN Tiltak for å komme i balanse: Kommunalteknikk: Usikkerhet knyttet til snø og leieinntekter Fosen Yards. Nødvendig med vedtak om feiing alle fritidseiendommer. Tiltak for å komme i balanse: Kommunalteknikk: Reduserer generell drift på det kommunale vegnettet. Dialog omkring leieinntekter. Vil redusere sommervedlikeholdet på kommunale veier ned til et absolutt minimum

18 Ansvar: 132 Fosen IKT Økonomi: Periodisert regnskap pr Tall i hele Periodisert regnskap Budsjett Netto Pr Avvik Kommentarer: Prognose pr Tall i hele Netto Prognose Budsjett Pr Avvik Kommentarer: Tiltak for å komme i balanse: 13 18

19 Ansvar: Oppvekst: 140, 200,210, 211, 212, 214, 220, 221, 222, 223, 225 Økonomi: Periodisert regnskap pr Tall i hele Periodisert regnskap Budsjett Netto Pr Avvik 140 Oppvekst Felleskostnad Oppvekst Åsly skole Stadsbygd Skole Mælan Skole Fevåg/Hasselvika skole Høgåsmyra bhg Skogly bhg Fevåg bhg Fembøringen bhg Fagerbakken bhg PPT TOTALT Kommentarer: Skolene: Merforbruket for skolene samlet ved utgangen av april er på kr Dette fordeler seg på Åsly og Mælan skole. Åsly skole: Åsly skole har for høye utbetalinger på lønn i forhold til budsjett. Når det gjelder varer og tjenester er skolen rimelig innenfor budsjett. Faste lønnsutgifter er for høye, men i praksis ligger noe av vikarbruken også på dette området (langtidssykemeldte). Mælan skole: Mælan skole har et stort merforbruk i frøste tertial. Skolen har fått lavere refusjoner knyttet til institusjonselever enn planlagt. En lærer ble overflyttet til Stadsbygd skole per , men det er ikke tilstrekkelig til å løse skolens økonomiske problemer. Prognose pr Tall i hele Prognose Budsjett Netto Pr Avvik 140 Oppvekst Felleskostnad oppv Åsly skole Stadsbygd skole Mælan skole Fevåg/Hasselvika sk Høgåsmyra bhg Skogly bhg Fevåg bhg Fembøringen bhg

20 225 Fagerbakken bhg PPT TOTALT Kommentarer: Skolene: Åsly skole: Skolene har praksis for å omfordele midler (ny ressursfordeling) i mai/juni for kommende skoleår. Dette er ikke gjort enda og det er usikkert hvordan Åsly kommer ut etter ressursfordeling. Det ser ut at bortfall av inntekter blant annet vil virke negativt inn for oss. Det betyr at prognosen som leveres her er svært usikker. Et annet forhold som gjør prognosen usikker er om vi får med lærere på kompetanse for kvalitet - ordningen. De siste årene har skolene i Rissa fått ekstra inntekter fra fylkesmann rettet mot arbeid med minoritetsspråklige elever. Det er usikkert om vi får slike midler i år. Vi ser også at vi får noe høyere utgifter på inventar enn det vi har budsjettert med. Dette fordi vi må komplettere utstyr på noen områder. Mælan skole: Det jobbes for å komme i balanse ved årets slutt, men usikker på om dette er realistisk med tanke på at det er vanskelig å gjøre flere endringer før nytt skoleår og det er det usikkert om det blir forsvarlig drift. Det legges derfor inn en prognose der vi vil fortsette med et avvik ut dette skoleåret, men det jobbes for å få til en situasjon hvor vi går i balanse fra august og ut desember Barnehagene: Det er så langt ikke funnet plass til alle ettåringer med rett på barnehageplass i forbindelse med hovedopptaket Dette gjelder særlig søkere til Rissa sentrum. Omfanget er 4-5 ettåringer. Nytt av året er at også søkere som fyller ett år i november har rett på plass fra den måneden de fyller ett år. Fra før gjelder ordningen om at barn som fyller ett år i september og oktober har rett på plass fa den måneden de fyller ett år. Barn som har fylt ett år innen utgangen av august har rett på plass fra august. Oppvekstutvalget ble orientert om denne saken i møte 23. mai. Spørsmålet er drøftet med Skogly friluftsbarnehage og Høgåsmyra barnehage. Styrerne i begge barnehager er positive til å øke antall barn i gruppene, forutsatt at det følger med voksenressurs, og forutsatt at de får dispensasjon for ett år til å drifte med overtall i antall barn ift det barnehagen er godkjent for. Dette vil kreve ekstra ressurser ut over rammene i budsjett 2017 for Skogly og Høgåsmyra. Vi snakker om en ekstrakostnad i størrelsesorden kr per måned per småbarnsplass. Alt avhengig av når på høsten barna er født, vil kommunen få en ekstrakostnad på mellom og kr per barn. Tiltak for å komme i balanse: Skolene: Åsly skole: o I forbindelse med planlegging av neste skoleår ser vi på bemanningssituasjonen opp mot de timene til undervisning vi legger ut. o Vi vurderer klassedeling og ser på alternative løsninger. o Restriktiv vikarbruk. o Restriktiv innkjøpspolitikk når det gjelder varer og tjenester. Mælan skole o Ytterligere nedbemanning fra o Stor usikkerhet knyttet til om skolen får elever fra barneverninstitusjonen på Klætten neste skoleår. Det kan når som helst komme melding om nye elever derfra, som trenger undervisning på kort varsel. Elever fra Klætten fører vanligvis til behov for ekstra bemanning. Skolen må derfor ha en viss beredskap. Barnehagene: For å få plass til 4-5 småbarn med rett på plass, må budsjettet til Høgåsmyra og Skogly justeres opp tilsvarende de utgiftene barnehagene får for å styrke bemanningen, slik at driften blir forsvarlig og innen barnehagelovens bestemmelser

21 Ansvar: 235 Kultur Økonomi: Periodisert regnskap pr Tall i hele Periodisert regnskap Budsjett Netto Pr Avvik Kommentarer: Prognose pr Tall i hele Netto Prognose Budsjett Pr Avvik Kommentarer: Tiltak for å komme i balanse: 16 21

22 Ansvar: 350 Barnevern Økonomi: Periodisert regnskap pr Tall i hele Periodisert regnskap Budsjett Netto Pr Avvik Kommentarer: Ett fosterhjem kommet til etter budsjettfastsettelsen. Prognose pr Tall i hele Netto Prognose Budsjett Pr Avvik Kommentarer: Barnevernstjenestens budsjett har vært nedjustert over flere år. I år ser det ut til at det kommer på flere tiltak enn hva vi har budsjettert med. Tiltak for å komme i balanse: - Det jobbes med å finne riktig nivå på økonomisk støtte

23 Ansvar: Helse, Omsorg, Oppfølgingstjenesten, NAV samlet Økonomi: Periodisert regnskap pr Tall i hele Periodisert regnskap Budsjett Netto Pr Avvik Omsorg Helse Oppfølgingstjenesten NAV IO Samlet Kommentarer: Merforbruket i omsorg er først og fremst knyttet til Rissa sykehjem, der man hadde høyt sykefravær i januar og februar. I tillegg har det vært svært høyt trykk på å ta ut ferdigbehandlede pasienter fra St Olavs og høyt belegg i Ø-hjelpssenger. Dette har ført til ekstra kostnader for overtid og ekstra innleie, for å sikre kompetansebehovet, i tillegg til kostnader for overliggende pasienter som det ikke har vært kapasitet til å ta ut fra sykehuset. Enhetene Helse og Oppfølgingstjenesten er i balanse pr NAV har hatt store utbetalinger til økonomisk sosialhjelp så langt i år, derav merforbruket Prognose pr Tall i hele Prognose Budsjett Netto Pr Avvik Omsorg Helse Oppfølgingstjenesten NAV IO Samlet Kommentarer: Budsjett 2017 for Omsorg ble redusert med og det var derfor nødvendig å redusere driften i enheten tilsvarende. Grunnet overbelegg, høyt sykefravær og svært høyt trykk fra St Olavs for å ta ut ferdigbehandlede pasienter, har det ikke vært mulig å redusere driften i første tertial. Sykefraværet er nå på veg ned totalt og i tillegg fokuseres det på å minimalisere overtidsbruk og redusere innleie. Oppfølgingstjenesten regner med å gå i balanse i 2017, med forbehold knyttet til refusjon fra staten for særlig ressurskrevende brukere. Helse regner også med å gå i balanse i budsjett Når det gjelder NAV, har også de en prognose som tilsier balanse, men det er mange faktorer som kan påvirke utfallet. Tiltak for å komme i balanse: 18 23

24 Ansvar: 414 Eiendomsforvaltning Økonomi: Periodisert regnskap pr Tall i hele Periodisert regnskap Budsjett Netto Avvik Eiendomsforvaltning Hysnes Helsefort Kommentarer: Prognose pr Tall i hele Netto Prognose Budsjett Avvik Eiendomsforvaltning Hysnes Helsefort Kommentarer: Hysnes Helsefort: Avvik skyldes økt aktivitet ut over beregnet bruk av bygningsmassen. Er i hovedsak energiforbruk til oppvarming. Tiltak for å komme i balanse: Hysnes Helsefort: Forutsetter tilsvarende utfordringer resten av

25 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/17 Rissa Formannskap /17 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Ørjan Dahl FIBERUTVIKLING - HASSELVIKA/FEVÅG Vedlegg 1 Fiberutvikling - vedlegg Sakens bakgrunn og innhold: Det er nå under planlegging fiberutbygging fra Skaugabrua Hasselvika fram til Fevåg. For å få realisert en slik utbygging, er det behov for et offentlig bidrag kostnadsberegnet til kr 2.2 mill. Det foreligger flere muligheter for en slik utbygging. Løsningen for utbygging i det skisserte området (se vedlegg) vil sannsynlig bli en kombinert løsning med utbygging av kommersielle aktører, offentlig støttet utbygging og «bygdefiber». Bygdefiberløsning For å realisere en utbygging med bygdefiber vil det være behov for egeninnsats fra lokalmiljøet og dette organiseres i form av dugnad gjennom lokalt lag, f.eks ved at det engasjeres gravelag med traktorer, det utføres handgraving, skogrydding, legging av rør, transport m.m. Denne egeninnsatsen blir en del av totalpakken for utbyggingen. Det er tidligere bevilget kr ,- til fiber/mobil i Rissa kommune, resterende ubrukte midler er nå ca. kr ,- På bakgrunn av ovennevnte er det derfor ønskelig med en ytterligere investeringsbevilgning på kr ,- til fibersatsingen i Indre Fosen kommune. Prosjektet vil bli lagt ut på anbud via Indre Fosen kommune sin samarbeidspartner, Sør- Trøndelag Fylkeskommune. Det er avklart at det ikke kan søkes om offentlige støttemidler gjennom NKOM (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) til utbygging i området Skaugabrua Hasselvika fram til Fevåg. Den offentlige NKOM støtteordninga skal gi tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der de kommersielle aktørene ikke finner det lønnsomt å bygge ut bredbånd på egen hånd. Rådmannens innstilling: 1. Det bevilges kr ,- til utbygging av fiber i området Skaugabrua Hasselvika Fevåg. 2. Investeringen dekkes opp av kr ,- fra ubrukte midler bevilget til fiber/mobil og en tilleggsbevilgning på kr ,- 25

26 3. Det forutsetter at Rissa kommune står som eier av kabelen, men leier ut den vederlagsfritt til anbudsvinner og dermed ikke står for driften av kabelen. 26

27 FIBERUTBYGGING SKAUGABRUA HASSELVIKA FEVÅG Rissa Kraftlag har i lengre tid sett på mulighet for å bygge ut fiberbasert bredbånd i ovennevnte strekk. Det må en betydelig økonomisk støtte for å få realisert dette prosjektet. Ut fra våre beregninger og budsjetteringer, er det behov for støtte på kr ,-. Hasselvika med Hybo og Fevåg bygges ut kommersielt. Resterende områder vil bli hensyntatt og tilrettelagt for fiberutbygging med bygdefiberprinsippet. Med det menes nok kapasitet i fiberen, nedtak fra høyspent og oppsett av fiberskap. Strekket mellom Skauga bru og Fevåg, er på meter når høyspent-trasè følges, og det er mest hensiktsmessig å henge opp stamfiber i denne traseen. Følgende områder på følgende måter vil bli dekket ved fiberutbygging av Rissa Kraftlag: - Fiber blir ført under Skauga bru fra Langsand. Det etablere fiberskap på Langseter for tilretteleggelse av bygdefiber i området Blestvollen Langseter. - Fiber henges i høyspent over Blåheia med første nedtak i Fagerdalen. Her settes det opp fiberskap for bygdefiber til boligene i Fagerdal. Det legges til rette med tilstrekkelig kapasitet for utbygging ned til Sørvikneset her det blir lagt ut et stort hyttefelt. Rissa Kraftlag, Organisasjonsnummer , postboks Rissa, tlf , epost: kundeservice@rissakraft.no 27

28 - Fiber tas ned fra høyspent i Sørvikan og tilrettelegges for bygdefiber til de boliger som ligger her. - Hybo bygges ut kommersielt. - Hysnes helsefort oppgraderes med fiber om ønskelig. - Sjursvika, Nebb og Bu tilrettelegges for bygdefiber. Rissa Kraftlag, Organisasjonsnummer , postboks Rissa, tlf , epost: kundeservice@rissakraft.no 28

29 - Hasselvika sentrum bygges ut kommersielt. - Området Aunbukta til Halvardkleiva/Skjerlia klargjøres for bygdefiber. Her ligger skole og idrettsanlegg. - Fiber tas ned fra høyspent på begge sider av elva i Hassel med tilhørende fiberskap slik at begge sider blir klargjort for bygdefiber. Rissa Kraftlag, Organisasjonsnummer , postboks Rissa, tlf , epost: kundeservice@rissakraft.no 29

30 - Fiber tas ned fra høyspent på begge sider av elva i Hårberg. Tilrettelegges med skap på begge sider av elva for bygdefiber. - Det tilrettelegges for fiber i Vestvika og området rundt der det er lagt ut et større antall tomter. - Fevåg sentrum bygges ut kommersielt på begge sider av Fevågbukta og tilbake mot Fevågskardet. Rissa Kraftlag, Organisasjonsnummer , postboks Rissa, tlf , epost: kundeservice@rissakraft.no 30

31 - Vi bygger også fiber kommersielt fra Fevåg sentrum forbi fotballbanen og helt opp til Nygården. - Her stopper planlagt utbygging, men det vil bli tatt med nok kapasitet for videre utbygging. Aktuelle områder videre er Frengen, Selnes, Stjørna og Råkvåg. Rissa Kraftlag, Organisasjonsnummer , postboks Rissa, tlf , epost: kundeservice@rissakraft.no 31

32 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/17 Rissa Formannskap /17 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Ørjan Dahl INVESTERINGSBEVILGNING STADSBYGD OMSORGSSENTER Sakens bakgrunn og innhold: I forbindelse med prosjektering av Stadsbygd omsorgssenter har det påløpt en del kostnader. Prosjektet var i første omgang vedtatt som et offentlig / privat samarbeid (OPS) og dermed ikke lagt i investeringsbudsjettet for Kommunestyret vedtok i mars i år at Rissa kommune går bort fra OPS, og prosjektet må legges inn i investeringsbudsjettet for Vurdering: Kostnadene som vil påløpe i 2017, må dekkes gjennom låneopptak. Prosjekteringen med gjennomføring av anbudskonkurranse og etterfølgende samkjøringsfase, er estimert til kr 4 mill i 2017 og 2018, fram til byggestart våren Det foreslås at hele beløpet legges inn i investeringsbudsjettet i 2017, men det kan bli aktuelt å overføre en del av dette til investeringsbudsjettet for Den nye anbudskonkurransen vil sendes ut i løpet av sommeren 2017, og det er et mål å kunne beslutte hvem som får oppdraget innen Rådmannens innstilling: Det foretas et låneopptak på kr til å dekke kostnader i forbindelse med prosjektering av nye Stadsbygd omsorgssenter. 32

33 RISSA KOMMUNE Arkiv: 153 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 17/17 Rissa Formannskap /17 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Ørjan Dahl BUDSJETTKORRINGER JUNI 2017 Sakens bakgrunn og innhold: På grunn av uforutsette utgifter er det behov for korrigering av investeringsbudsjettet Vurdering: 1. I forbindelse med prosjektering av Stadsbygd omsorgssenter har det nå påløpt betydelig kostnader. Prosjektet trenger derfor et investeringsbudsjett og et låneopptak for å dekke kostnadene. 2. Fiberutvikling i Hasselvika, Skaugdalen og Fevåg. Det er her er forutsetning at vi er eier av fiberkabelen og leier den ut til anbudseier, så vi ikke drifter den. 3. Sentrumsplan Rissa. Nødvendig geoteknisk vurdering inkl grunnundersøkelser for å legge til rette for nye utbyggingsområder. Budsjettkorrigering Investeringer Årsak Tidligere avsatt Endres til Finansieres Korrigering Stadsbygd omsorgssenter Låneopptak Fiber fra Skaugabrua til Hasselvika/Fevåg Låneopptak Sentrumsplan Rissa Låneopptak Sum Rådmannens innstilling: Fremlagte forslag til budsjettkorrigeringer vedtas 33

34 RISSA KOMMUNE Arkiv: M80 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 30/17 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Ivar Asbjørn Fallmyr HYTTEFEIINGSPROSJEKTET - KORRIGERING AV VEDTAK I K.SAK 77/16. Sakens bakgrunn og innhold: Kommunestyret i Rissa behandlet i møte 8. desember 2016 (sak 77/16) spørsmål om innføring av feiing og tilsyn av fritidsboliger i kommunen. Dette omfatter ca fritidsboliger i Rissa. Vedtak ble fattet slik: «Rissa kommune vedtar Hyttefeieprosjektet med unntak av fritidsboliger som ligger utenfor 10. minutts gange fra parkering.» I etterkant ser man at vedtaket er uheldig i forhold til bestemmelser i ny sentral forskrift, da de fritidseiendommer som faller utenfor 10-minutts grensen, ikke vil få fagmessig tilsyn og feiing av fyringsanlegg som brukes til oppvarming. Dette vil være uheldig dersom det kan oppstå farlige situasjoner (brann mv.) der årsak kan tilbakeføres til alvorlige mangler på fyringsanlegg i bygning. Eier av bygning kan også i slike tilfeller antakelig få problemer med forsikringsoppgjør. Forebyggende arbeid er en av de aller viktigste oppgaver TBRT IKS gir av tjenester til sine eierkommuner. Siden Rissa ble med i det interkommunale selskapet fra 2009 er det bygd opp en profesjonell og faglig godt rustet brann- og redningstjeneste i kommunen, der feiing og tilsyn av bygninger har et meget sentralt fokus. Oppsummering: Rådmannen føler seg trygg på at de tjenester man får som deltaker i TBRT IKS er det beste for kommunen og vil sterkt fraråde at det vurderes alternativ løsning for slikt tjenestetilbud utenfor selskapet. Rådmannens innstilling: Rissa kommune vedtar «Hyttefeieprosjektet» for alle fritidseiendommer i kommunen. 34

35 RISSA KOMMUNE Arkiv: 610 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 31/17 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Hilde Anhanger Karlsen KJØP AV TOMT TIL STADSBYGD OMSORGSSENTER Innholdet i saksfremlegget er unntatt offentlighet av hensyn til kommunens forhandlingsposisjon, jf. Offentlighetsloven ledd. Forhandlinger om kjøp av tomt pågår, og sakspapirer vil bli lagt fram i møtet. 35

36 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 32/17 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Elizabeth Brødreskift Unntatt offentlighet: Off.l ledd EKSPROPRIASJON FOR GJENNOMFØRING AV REGULERINGSPLAN FOR STADSBYGD OMSORGSSENTER. Deler av innholdet i saksfremlegget er unntatt offentlighet av hensyn til kommunens forhandlingsposisjon, jf. Offentlighetsloven ledd. Innholdet som er unntatt offentlighet, er erstattet med *. Under saksbehandling i kommunestyret, blir fullstendig saksfremlegg utlevert. Sakens bakgrunn og innhold: Rissa kommunestyre fattet i møte , sak 75/14, vedtak om at nytt omsorgssenter med 40 omsorgsboliger skal prosjekteres og bygges på Stadsbygd. Tomtespørsmålet ble deretter behandlet av kommunestyret , sak 31/15, og det ble fattet vedtak om at omsorgssenteret skal bygges på 3 sammenslåtte eiendommer: gbnr.17.21, gbnr og «Rissa kommunes tilstøtende tomt». Rissa kommune samarbeidet med Rissa Utvikling om kjøp av eiendommene, og Takstforum Trøndelag foretok verdivurdering. For gbnr ble vurderingen kr.******,-. Rissa kommune og Rissa Utvikling har hatt mange telefonsamtaler og møter med eier av gbnr og dialogen har vært god. Eier var i utgangspunktet positiv til prosjektet og til å selge, men var ikke fornøyd med verdivurderingen. Han ønsket at det skulle foretas takst av 3 navngitte meglere/takstmenn, noe Rissa kommune/rissa Utvikling tilbød seg å dekke kostnadene for. Eier skulle selv bestille verdivurderingene. Det ble behov for et mandat for forhandling og kommunestyret fattet , i sak 109/15, vedtak om å gi rådmannen fullmakt til å forhandle kjøpspris opp til en øvre ramme på kr.******,-. Det ble deretter forhandlet videre med eier om salg av eiendommen og man fokuserte på muligheten for å hjelpe eier med å finne en alternativ eiendom ble det gjennomført en visning av en alternativ bolig i Rissa kommune, med tilsvarende/bedre standard, men eier avslo fikk eier et skriftlig bud på kr.******,-, med svarfrist Dette tilbudet ble ikke besvart. Rissa Utvikling tok kontakt med eier og tilbød å bestille utførelsen av de ønskede takster, men eier avslo. Eier framsatte deretter et muntlig 36

37 tilbud på kr.******,- overfor Rissa Utvikling, men det opplevdes som usikkert om eier faktisk ønsket å selge. Den tilbudte kjøpesummen var uansett uaktuell for Rissa kommune. Etter dette ble det behov for å avklare videre prosess , i sak 9/16, vedtok kommunestyret å opprettholde vedtak om lokalisering, samt å starte reguleringsplanarbeidet for nytt omsorgssenter umiddelbart. Rådmannen ble også gitt fullmakt til å forhandle om kjøp med en ny øvre ramme kr.******,-. Kommunestyret ble samtidig forespeilet at det kunne bli behov for å gjennomføre vedtatt reguleringsplan ved ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 16. Oppstart av planarbeid ble varslet til grunneiere, naboer og diverse myndigheter, med frist for merknader Det kom ingen merknader fra eier. Planforslaget ble behandlet i hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø første gang , sak 165/16. Høring og offentlig ettersyn ble lagt ut , med skriftlig varsling til berørte ble det arrangert åpent informasjonsmøte på Stadsbygd. Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, NVE, Statens Vegvesen og eier av naboeiendommen, kom med uttalelser. Disse ble tatt til orientering, med unntak av Vegvesenets krav om 15m (først 20m) byggegrense som etter hvert er frafalt ble reguleringsplanen vedtatt i kommunestyret sendte Rissa kommune et eget varsel til eier om at det vil opprettes sak for å få vedtatt ekspropriering av hans eiendom var det på nytt dialog mellom eier og Indre Fosen Utvikling. Eier bekreftet at han hadde fått varselet og gikk ned i pris, men fortsatt ikke lavt nok til å komme innenfor prisen som kommunestyret har gitt fullmakt for. Vurdering: Rissa kommune har, i samarbeid med Rissa Utvikling, siden 2015 forhandlet med eier av gbnr om kjøp av eiendommen. Tonen har vært god, og det har vært gjentatte møter og telefonkontakt, men det har ikke lyktes å enes om en pris. Skriftlige og muntlige tilbud er gitt, og man har fått utvidet øvre grense for forhandlingssum for å forsøke å komme eier i møte, uten hell. Pbl.16-2 må anvendes i lys av «Lov om oreigning av fast eigedom» (Oreigningslova) 30 hvor det fremgår at oreigningslova sine bestemmelser kommer til anvendelse så langt de passer. Vilkår: Ekspropriasjon kan bare finne sted dersom det må regnes med at «inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade». Det må foreligge en overvekt av relevante fordeler i forhold til den skade berørte grunneier blir utsatt for som følge av ekspropriasjonsvedtaket. I denne saken foreligger det en godkjent reguleringsplan som har vært gjennom de formelle prosesser hvor grunneier også hadde mulighet til å uttale seg, noe han ikke benyttet seg av. Det er sikker rett at når tiltaket bygger på en vedtatt reguleringsplan, så er en omfattende interesseavveining ikke nødvendig, da slike vurderinger ble foretatt i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Rådmannen ønsker likevel å påpeke at tiltaket er mer til gagn enn skade i denne saken. Eldresenteret på Stadsbygd er i dårlig forfatning, og det er nødvendig og hensiktsmessig å bygge et nytt. At senteret bygges på en ny lokasjon har vært viktig i denne saken, for å skåne beboere, pårørende og ansatte i byggeperioden. Sentral plassering har også vært viktig, for å sikre sosiale og praktiske aspekter. Tomtearealet kommunestyret har vedtatt er i dag til dels preget av forfall, og som en inngangsportal til bygda er det ansett som sterkt ønskelig å bidra til forskjønning av arealet, noe som pr nå best kan løses med kommunalt eierskap. En samlet vurdering tilsier at dette området er det best egnede arealet for omsorgssenteret. 37

38 Økonomiske konsekvenser for kommunen: Den det fremmes sak om ekspropriasjon mot har normalt krav på å få dekket nødvendige utgifter til juridisk og teknisk bistand i anledning saken, jfr. «Oreigningsloven» 15 og «Skjønnsprosessloven» 54. Kommunen vil da måtte dekke prosesskostnader til advokat, skjønnsrett og skjønnsmenn mv, samt erstatning til eier. Boliginnløsning ved ekspropriasjon skal dekke høyeste verdi av salgsverdi, bruksverdi eller gjenervervsverdi, og etter gjenskaffelsesprinsippet også kostnadene forbundet med flyttinga, jfr. «Ekspropriasjonserstatningsloven». Endelig erstatning fastsettes ved skjønn. Det tilrådes å fatte vedtak om ekspropriasjon av gbnr Rissa for bygging av omsorgssenter på Stadsbygd. Forhandlinger med eier pågår fortsatt og dersom Rissa kommune kommer til enighet med eier om kjøp av eiendommen før ekspropriering er iverksatt, avsluttes prosessen med ekspropriering av eiendommen. Dersom enighet oppnås før eksproprieringssaken behandles i kommunestyret , utgår saken. Oppsummering: Rissa kommunestyre fattet i møte , sak 75/14, vedtak om at nytt omsorgssenter med 40 omsorgsboliger skal prosjekteres og bygges på Stadsbygd. Tomtespørsmålet ble deretter behandlet av kommunestyret , sak 31/15, og det ble fattet vedtak om at omsorgssenteret skal bygges på 3 sammenslåtte eiendommer: gbnr.17.21, gbnr og «Rissa kommunes tilstøtende tomt». Rissa kommune samarbeidet med Rissa Utvikling om kjøp av eiendommene, og Takstforum Trøndelag foretok verdivurdering. For gbnr ble vurderingen kr.******,-. Rissa kommune har, i samarbeid med Rissa Utvikling, siden 2015 forhandlet med eier av gbnr om kjøp av eiendommen. Tonen har vært god, og det har vært gjentatte møter og telefonkontakt, men det har ikke lyktes å enes om en pris. Skriftlige og muntlige tilbud er gitt, og man har fått utvidet øvre grense for forhandlingssum for å forsøke å komme eier i møte, uten hell. Det tilrådes å fatte vedtak om ekspropriasjon av gbnr Rissa for bygging av omsorgssenter på Stadsbygd. Forhandlinger med eier pågår fortsatt og dersom Rissa kommune kommer til enighet med eier om kjøp av eiendommen før ekspropriering er iverksatt, avsluttes prosessen med ekspropriering av eiendommen. Dersom enighet oppnås før eksproprieringssaken behandles i kommunestyret , utgår saken. Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 16-2 eksproprierer Rissa kommune gnr. 17. bnr. 21 i 1624 Rissa for å gjennomføre vedtatt reguleringsplan for Stadsbygd omsorgssenter. 2. Rissa kommune vedtar å søke Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om samtykke til å ta grunnen i bruk og gjennomføre ekspropriasjonsvedtaket før skjønn er holdt. 3. Rådmannen får fullmakt til å kreve skjønn i saken når ekspropriasjonsvedtaket er endelig. 4. Rådmannen gis fullmakt til å fortsette forhandling om kjøp av gbnr inntil vedtatt beløp, parallelt med ekspropriasjonsprosessen. 5. Dersom Rissa kommune kommer til enighet med eier om kjøp av eiendommen før ekspropriering er iverksatt, avsluttes prosessen med ekspropriering av eiendommen. 38