Dato: Oppdragsgiver: Giske kommune GISKE HANDELSANALYSE

Transkript

1 Dato: Oppdragsgiver: Giske kommune GISKE HANDELSANALYSE

2 GISKE HANDELSANALYSE Revisjon Dato Utført av Knut Iver Skøien og Oddhild Fausa Kontrollert av Oddhild Fausa Godkjent av Knut Iver Skøien Beskrivelse Handelsanalyse Ref. Oppdragsnummer Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes N-3001 Drammen T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Giske kommune overblikk Dagens planverk Utviklingsmål for Giske kommune Overordnede føringer for handel Metode 6 2. Dagens situasjon Generelt Befolkning og næringsliv Handel Handelsstruktur i Giske kommune Utviklingspotensial Attraktivitet Turisme Anbefalinger 21 Referanser 23

4 1. INNLEDNING Rambøll har fått i oppdrag av Giske kommune å gjennomføre en handelsanalyse for kommunen. Arbeidet er gjennomført i februar og mars Rambøll har hatt befaring og møte med kommunens plangruppe. Henrik Wang har vært kommunens representant. 1.1 Giske kommune overblikk Giske kommune består av 4 øyer med bebyggelse og har hovedsakelig handelen lokalisert på Valderøy, med kommunesenteret på sørsiden av øya. Kommunen har regionens største flyplass på øya Vigra. Kommuneplanens arealdel er under rullering og det er behov for å vurdere dagens handelsstruktur opp mot framtidige mål. Fokus på riktig utvikling i handelsstrukturen sees i sammenheng med forventet stor økning i innbyggertallet i kommunen i de kommende år. En riktig strategi for handel og sentrumslokaliseringer er essensielt for at Giske kommune skal kunne opprettholde handelen innenfor kommunen. Ålesund og handelssenteret Moa er de største konkurrentene som kan påvirke en økt handelslekkasje. Kommunen går også inn i en periode der kommunesammenslåing er svært sannsynlig. En storkommune med Ålesund som regionalt senter og Giske kommune som del av denne er allerede under planlegging. Dette vil påvirke mest enkelte organisatoriske deler i Giske kommune. 1.2 Dagens planverk Kommuneplanen for er under rullering, men styrer dagens utvikling (Giske kommune 2009). Den gjeldende sentrumsplanen for Valderhaugstrand (kommunesenter) er vedtatt i 2006 og har behov for fornying, i tråd med føringer i ny kommuneplan. Intensjonene som ligger i gjeldende plane er ikke blitt utviklet og sentrumsområdet på Valderøy er ikke fullstendig identifiserbart som kommunesenter. Kommuneplanen må derfor løse noe av problemstillingen kommunesenteret har i dag. Kommuneplanens arealdel (2009) for sørlige del av Valderøya 4

5 1.3 Utviklingsmål for Giske kommune Samfunnsdelen av Giske kommuneplan er fra 2014 (Giske kommune 2014). Fra 2005 til 2015 steg innbyggertallet i kommunen gjennomsnittlig med hele 1,9 % per år. SSBs prognoser tilsier at innbyggertallet kan være økt med 28% i Kommunen må derfor tilrettelegge for økt befolkningsutvikling i sine planer. Samfunnsdelen har høyt fokus på næringsutvikling og boligutvikling. For Giske er det også et aktuelt mål å få vurdert en senterstruktur med kommunesenter og lokalsenter. Andre viktige mål omtalt i samfunnsdelen: - Attraktive møteplasser - Gode kollektivtilbud - Gode ferdselsårer med gode tilbud for gående/syklende - Næringsutvikling i tilknytning til flyplassen - Ha en arena for samspill mellom kommune og næringsliv - Legge til rette for «kulturklynger» - Krav til byggeskikk - Kjerneområde for landbruk - Utvikle identitet I den strategiske næringsplanen er det et mål å få Gjøsundet som logistikk-knutepunkt for sjøtrafikk og å satse mer på fiskeri- og maritimt rettede næringer. Det er også fokus på å styrke kreative næringer og etablere felles lokaliteter for samhandling mellom lokale kunstnere (Giske kommune 2016). 1.4 Overordnede føringer for handel Den første rikspolitiske "midlertidige kjøpesenterstoppen" kom i Den sa at kjøpesentre bare kunne etableres på visse betingelser, og at det skulle utarbeides fylkesdelplaner som skulle regulere etablering av kjøpesentre nærmere. De fleste fylker utarbeidet slike planer, gjerne for handel, service og senterstruktur, basert på sentralstedteorien (Selstad 2004). Stedene plasseres i et nettverk med ulike nivåer av sentralitet. Nivået for stedet bestemmer hvilket tilbud av handel og service som kan eller bør finnes. I 2008 kom en ny rikspolitisk kjøpesenterbestemmelse. Den gjør at fylkesdelplanene for handelsetablering er juridisk bindende. I motsetning til den første kjøpesenterstoppen, inneholder den gjeldende rikspolitiske bestemmelsen ingen spesielle regler for plasskrevende varer eller andre vareslag og bransjer. I 2013 ble et forslag til ny kjøpesenterbestemmelse sendt på høring, der blant annet anledningen til å gi unntak for plasskrevende varer ble innskjerpet. Etter regjeringsskiftet samme år ble arbeidet med den nye bestemmelsen stanset, og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har i stedet satt i gang en evaluering av dagens bestemmelse. Det faglige grunnlaget for denne foreligger, men er til politisk vurdering i departementet. Signalet fra store deler av den regionale forvaltningen har vært at det fremdeles er behov for en nasjonal politikk på området. Hensikten med de rikspolitiske bestemmelsene er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og å hindre byspredning. Den statlige planretningslinjen for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging inneholder et punkt om lokalisering av handel samt arbeidsplassintensiv og publikumsrettet virksomhet. Retningslinjen ble gitt i

6 Senterstrukturplanen for Møre og Romsdal gir retningslinjer for lokalisering av handel (Møre og Romsdal 2015). "Planen legg til rette for ein robust senterstruktur uavhengig av framtidig kommunestruktur". Sentrene i fylket er rangert som - Regionsenter (Ålesund, Molde og Kristiansund) - Delregionsenter (Volda, Ørsta, Ulsteinvik, Fosnavåg, Åndalsnes, Sunndalsøra og Surnadal sentrum) - Lokalsenter/kommunesenter - Bydelssenter (i byene Kristiansund, Molde og Ålesund) Planen forbyr etablering av handelsvirksomhet på mer enn 3000 m 2 utenom de etablerte sentrene. Planen sier også at all handelsvirksomhet som hovedregel skal lokaliseres i sentrum, men det er åpnet for dagligvarehandel og annen detaljvarehandel utenfor sentrum, hvis det er knyttet til lokale behov. Det er kommunene som skal fastsette sentrumsavgrensningen i sine planer etter plan- og bygningsloven. 1.5 Metode Denne handelsanalysen vurderer kjøpekraften innenfor et handelsomland og hvordan denne vil utvikle seg. Ved hjelp av omsetningsdata og beregning av dekningsgrader gis et bilde av handelsmønsteret og under visse forutsetninger kan det beregnes hvor mye areal det er behov for å sette av for fremtidig handel for ulike varegrupper. I tillegg til slike helt teoretiske beregninger er det gjort vurderinger basert på etablerte strukturer og gjeldende utviklingstrekk. Disse vurderingene kan belyse mulige satsingsområder for handelen i Giske. 6

7 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Generelt Med "handel" mener vi i denne rapporten detaljvarehandel. Dette vil si handel med forbruks- og kapitalvarer til private husholdninger, slik at engroshandel og varer som går videre i verdikjeden, ikke inngår. Handel får stor oppmerksomhet i planlegging. Det er flere grunner til dette: - Handel har stor betydning for aktiviteten i byer og tettsteder. - Handel har stor betydning for reisemønsteret vårt. Innkjøpsreiser utgjør 28 % av de daglige reisene (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009). - Handel betyr mye for sysselsettingen. Næringen sto i 2011 for 14 % av arbeidsplassene i landet. (Detaljhandel og bil) Som næring er handelens lønnsomhet preget av lave driftsmarginer, men høy egenkapitalrentabilitet. Varehandelen samlet (inkludert agentur, engros og bilbransje) har ansatte med lav utdannelse enn arbeidslivet ellers, og gjennomsnittlig årslønn er også lavere. (Nygaard og Utgård 2011). Bare 13 % av de ansatte i varehandelen hadde høyere utdannelse på minst bachelornivå i 2011, mens tallet for arbeidslivet samlet var 30 %. Mye av de sentrale plan- og miljømyndighetenes arbeid med handel de siste 20 årene har vært rettet mot kjøpesentrene, for å forhindre at eksterne, bilbaserte sentre utkonkurrerer handelen i sentrum. Dette har hatt innvirkning på deler av detaljvarehandelen. Handelsnæringen utvikler seg imidlertid, og nye problemstillinger oppstår. Noen viktige fenomener er: - Restrukturering. Kjøpesentrenes, butikkjedenes og dagligvaregruppenes makt øker. Da Coop kjøpte ICA våren 2015, ble dagligvarebransjen konsentrert til bare tre grupper. - Bransjeglidning. Forretninger som i utgangspunktet har hatt plasskrevende varer, forhandler i økende grad varer fra andre bransjer. Dette skaper utfordringer for myndighetenes håndtering av virksomhetene. - Storhandel eller "big-box". Konsepter med store enkeltforretninger, ofte i industri- eller lagerliknende bygg, kan utfordre både sentrumshandelen og kjøpesentrene med svært effektive handelsformer. De stiller også nye krav til tankegangen rundt lokalisering. - Netthandel. Fra å være et marginalt fenomen har netthandelen i Norge økt til å bli betydelig. Tall fra mai-juli 2013 (Virke 2013) tyder på at i størrelsesordenen 10 % av varehandelen kan foregå som netthandel, men dette er beheftet med stor usikkerhet. TØI oppgir at netthandelens markedsandel av detaljhandelen i 2012 var på 3 %, men er i en betydelig vekst (TØI 2014). En andel på rundt 20 % av netthandelen er ifølge Virke med utenlandske butikker. Utviklingen i netthandelen vil trolig fortsette, og vi vet ikke hvordan dette vil påvirke den øvrige handelsnæringen. - Åpningstidene. Særlig kjøpesentre, storhandelsforretninger og dagligvareforretninger har fått lange åpningstider. Regjeringen Solberg tilkjennega at den ønsket å gjøre det mulig for dagligvarebutikker å holde åpent på søndager uten begrensningene knyttet til "Brustadbua", men gikk senere tilbake på dette. 7

8 Nylig opparbeidet handelsområde på Sætre ved fylkesveg 658 forbi Gjøsundet. De nye fenomenene over er ikke behandlet på en entydig måte i veiledningsmateriale og retningslinjer for areal- og byplanleggere. Man vil derfor oppleve ulike måter å håndtere disse på og ulike råd fra fagfolk. 2.2 Befolkning og næringsliv Giske kommune hadde nesten 8100 innbyggere Befolkningen er fordelt på de fire øyene Godøy, Giske, Valderøy og Vigra. Det er bare Valderøy og Vigra som har detaljhandel. Befolkningsveksten i Giske kommune er sterk. Giske kommune hadde i 2014 nesten 4200 bosatte arbeidstakere, og halvparten av disse pendlet ut. Det var bare 460 som pendlet inn. Fra 2009 har antall arbeidsplasser i kommunen økt med ca. 100, mens antall bosatte arbeidstakere har økt med 500. Egendekningen av arbeidsplasser er dermed redusert fra 67 % i 2009 til 61 % i Fra 2009 til 2014 er antall arbeidsplasser i detaljhandelen i Giske omtrent uendret, og er på 138 sysselsatte, og utgjør 5,4 % av den samlede sysselsettingen. På landsbasis er sysselsettingen i detaljhandel redusert fra 8,5 til 8,0 % i denne perioden. På landsbasis utgjør handel med og reparasjon av motorvogner ca. 2 % av sysselsettingen, mens det bare er registrert 0,1 % (3 sysselsatte) i Giske. Også agentur- og engroshandel er en mindre bransje i Giske enn på landsbasis, med 1,2 % mot 4,0 % av sysselsettingen. NHO står bak publiseringen av "Nærings-NM" (Telemarksforskning 2014), som tar sikte på å finne ut hvor næringslivet gjør det best. I denne rangeringen ligger Ålesundsregionen på en 20. plass av 83 regioner. Her er det både nyetableringer og næringslivets størrelse som trekker opp. Giske er rangert så lavt som nr. 299 av 428 kommuner. På en av fire hovedparametere "nyetablering" er imidlertid Giske oppe på 138. plass. I den regionale senterstrukturplanen er næringsstrukturen i Giske knyttet sterkt til den maritime klyngen og til fiskeri/havbruk. 8

9 NHO har en tilsvarende publisering for attraktivitet i regioner og kommuner, kalt "Kommune-NM" (Vista Analyse 2015). Her har regionen Sunnmøre/Ålesund en 17. plass av 77 regioner, mens Giske ligger på 61. plass blant 427 kommuner. Regionen scorer høyt på "arbeidsmarked", mens Giske kommune ligger spesielt godt an med hensyn til demografi (27. plass) og kommuneøkonomi (33. plass). SSBs befolkningsprognose tilsier en vekst fra 7900 innbyggere i Giske i 2015 til innbyggere i 2030 i middelalternativet (MMMM). Dette er en vekst på hele 1,7 % per år, som er betydelig høyere enn vekstprognosen både for fylket og byene i Møre og Romsdal. Befolkningsprognosen gir dermed rom for handelsvekst. 2.3 Handel Tabellen nedenfor viser omsetning i detaljhandel i 2014, samt dekningsgraden i 2009 og 2014 for bykommunene i Møre og Romsdal og kommuner i regionen rundt Giske og Ålesund. Dekningsgraden er et uttrykk for forholdet mellom omsetningen og kjøpekraften hos befolkningen i kommunen, og viser om det er handelslekkasje ut av kommunen (dekningsgrad under 100 %) eller om tilreisende fra nabokommuner bidrar til en overdekning (dekningsgrad over 100 %). Det gjennomsnittlige inntektsnivået for bosatte i Møre og Romsdal noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens gjennomsnittsinntekten i Giske er høyere. Her er det imidlertid ikke gjort korreksjoner for inntekt, innpendling, studentbefolkning eller reiseliv, selv om dette påvirker kjøpekraften. Kjøpekraften per innbygger er derfor regnet lik gjennomsnittet for hele landet. Kommune Dekningsgrad 2009 (%) Omsetning i per innbygger 2014 Dekningsgrad 2014 (%) Hele landet Molde Ålesund Kristiansund Ulstein Hareid Ørsta Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Dekningsgrad for detaljhandel unntatt motorvogner og drivstoff i 2009 og Omsetning per innbygger Tabellen viser et mønster der byene naturlig nok har høyere dekningsgrader enn de øvrige kommunene. Ulstein kommune skiller seg imidlertid ut med høy dekningsgrad, og det er også en kommune der gjennomsnittsinntekten er høy, samt at den har stor innpendling. Ålesund har en svært høy dekningsgrad, noe som kan forklares med kjøpesenter- og handelsområdet på Moa. Det kan imidlertid se ut til at kommunene i regionen har styrket handelen noe, mens handelen i Ålesund samlet sett har gått noe ned, målt som dekningsgrad. I Giske er dekningsgraden redusert fra 52 til 51 % i femårsperioden. Med vekst i folketallet og i kjøpekraften generelt har det likevel vært en reell omsetningsvekst. 9

10 Dagligvare Omsetning pr innbygger Dekningsgrad (%) Utvalgsvarer Omsetning pr innbygger Dekningsgrad Landet Møre og Romsdal Ålesund Giske Omsetning per innbygger og dekningsgrad i dagligvare (næringskode 47.1) og "annen butikkhandel" (næringskode 47.7) i (%) Tabellen over viser at Giske i stor grad er selvforsynt med dagligvarer, og at dekningsgraden for denne bransjen er høyere enn for varehandelen generelt. Det er imidlertid vanlig at forskjellen i dekningsgrad for dagligvare mellom småsteder og større sentra er mindre enn for øvrige vareslag. Utvalgsvarer eller "annen butikkhandel" omfatter mye av det vi forbinder med sentrumshandel, der klær og sko utgjør omtrent halvparten. Her er situasjonen det motsatte av situasjonen for dagligvare: Forskjellen mellom kommuner med store og små sentra er større enn for varehandel generelt. Her viser tabellen at omsetningen i Giske er liten, mens Ålesund kommune har tiltrukket seg svært mye av denne handelen. Det er for få handelsvirksomheter innenfor enkeltbransjer i Giske til at SSB har anledning til å oppgi bransjetall. De enkeltbransjene vi har statistikk for er drivstoff (næringskode 47.3) og jernvare, fargevare og glass (næringskode 47.52). Det ble i 2014 omsatt for ca kr per innbygger i drivstoff, som gir en dekningsgrad på 56 %. Innen jernvare m.m. ble det omsatt for ca kr per innbygger, som gir en dekningsgrad på 98 %. Ålesund har til sammenlikning en dekningsgrad på hele 160 % innenfor denne bransjen og hele fylket har en dekningsgrad på 131 %. Det er altså registrert en vesentlig høyere omsetning i jernvare, fargevare og glass i Møre og Romsdal enn ellers i landet. Hvorvidt dette er reelt eller om det skyldes forhold ved registreringen er det vanskelig å fastslå. 10

11 2.4 Handelsstruktur i Giske kommune Detaljhandelen i Giske er forholdsvis spredt på Vigra og Valderøy. Det er forholdsvis kort reiseveg til Ålesund, der det er handel i sentrum og ett av landets største kjøpesentre og handelsområder ligger på Moa, noen få kilometer lenger øst for sentrum. Kommunen Giske med markering av lokaliseringer for handel (dagligvare mm) Roald var tidligere et sentrum med betydelig nærings- og handelsaktivitet. I dag er det svært lite igjen av dette, selv om sentrumsbebyggelsen viser hva den har rommet. Roald har en dagligvareforretning med post, som er samlokalisert med blant annet en kafe og en frisør. Detaljhandelsomsetningen er relativt lav. Det er økende boligutvikling i områdene rundt Roald sentrum, noe som vil påvirke etterspørselen etter et oppgradert dagligvaretilbud i tiden framover. Havneområdet foran sentrumsområdet med tilgrensende gateløp har potensiale for nyutvikling og kan med riktig utvikling påvirke handelen i Roald sentrum. 11

12 Bebyggelse i Roald med tidligere forretningslokaler Ålesund lufthavn ligger på Vigra. Her er det omsetning innenfor servering, kioskvarer, taxfreehandel m.m. Det er ikke klart om denne handelen er registrert som detaljhandel i SSBs registre. Handelen på flyplassen er uansett lite tilgjengelig for andre enn de som er på flyplassen, og fyller slik sett svært lite av lokalsamfunnets behov. Denne handelen vil heller ikke kunne bidra til stedsutvikling. Fokus på næringsutvikling i forbindelse med flyplassen resulterte i et forprosjekt "Gateway to Sunnmøre" (Gillespies 1999) som satte rammer for utvikling langs hele strekningen fra flyplassen til tunnelinnslaget på Ytterland. Denne strekningen har stor trafikk. Kommunesenteret på Valderøy ble også lagt inn i forprosjektet. Ved Gjøsund, som skiller Vigra og Valderøy, er det etablert både handels- og næringsvirksomhet. På Vigrasiden ligger det en byggevareforretning og en bensinstasjon. I dette området var det tidligere også noen få butikker (Giskesenteret). På Valderøysiden ligger det to forretninger i dagligvarebransjen, samt en ubetjent bensinstasjon. Det er relativt høy omsetning i dagligvareforretningene. Selv om Gjøsund har en samling av handel og næring, er avstandene, blant annet på grunn av brua, arealene og bygningsvolumene, for store til at det er dannet noe sentrumsmiljø. Tilbudene på Gjøsund i dag dekker behovet for rask dagligvarehandel i langs trafikkåren tunnel flyplass/boligområder i nord. 12

13 Ubetjent bensinstasjon ved Gjøsund. Store avstander og flater gir lite sentrumsmiljø. Mye av boligbebyggelsen i Giske ligger på Valderøy. Det er en sammenhengende tettbebyggelse på østsiden av øya fra Nordstrand via Valderhaug og rundt sørspissen til øyas vestside med Skjong og Ytterland. Handelen er i hovedsak fordelt mellom tre lokaliteter. I boligområdet nord for Valderhaug (Nordstrand) ligger en dagligvareforretning sammen med en moteforretning og en gaveforretning. Dagligvareforretningen har solid omsetning. Nærmere kaia og lokalisert inne i den øvrige nærings-, og servicebebyggelsen på Valderhaugstrand ligger Øysenteret, som inneholder forretninger og servicetilbud innen flere segmenter. På Ytterland, der vegen til Ålesund, vegen til øya Giske og vegen til Vigra møtes, ligger Ytterlandsenteret. Her finner vi blant annet dagligvare, hotell, legesenter, kafe og busstasjon. Dette senteret ligger adskilt fra tettbebyggelsen, og er orientert mot vegkrysset. Moteforretning på Valderhaug 13

14 Øysenteret i Valderhaugstrand Inne i Øysenteret Ytterlandsenteret 14

15 Som nevnt er handelen svært spredt i Giske, noe som kanskje er naturlig, siden kommunen består av flere øyer og lokalsamfunn og de næringsvirksomhetene som har "skapt" samfunnet også har dratt nytte av ulike lokaliteter. De nyere handelsvirksomhetene, som også ser ut til å ha høyest omsetning, er lokalisert uten at det har vært en målsetning at handelen skal bidra til steds- eller sentrumsdannelse. De er i høy grad lokalisert med tanke på transportmønstre, og da særlig biltrafikken. Dette gir imidlertid effektiv handling, og kan være et svar som virker nødvendig mot konkurransen fra Ålesund og Moa. 2.5 Utviklingspotensial Beregninger av utviklingspotensial som handelsareal eller omsetning blir teoretiske øvelser med svært uoversiktlige forutsetninger og store usikkerheter. Rambøll advarer derfor sterkt mot å la slike beregninger styre utviklingen uten at man legger minst like stor vekt på andre betraktninger og hensyn. I forbindelse med den regionale senterstrukturplanen er det utarbeidet en handelsanalyse for Møre og Romsdal (Asplan Viak 2014). Her er det beregnet hvor mye nytt handelsareal det er behov for forutsatt at dagens struktur beholdes, som vil si at dekningsgradene ikke endres. Det er forutsatt at omsetningen per areal øker med 0,5 % per år, men også at forbruket per person øker med 2,0 % per år. Utgangspunktet er en omsetning på kr per m 2 i Arealet er rundet av til nærmeste 1000 m 2. For Giske er potensialet beregnet til: - Dagligvarer: 5000 m 2 - Utvalgsvarer: 1000 m 2 - Plasskrevende varer: 1000 m 2 Med de siste månedenes konjunkturutvikling kan forbruksveksten synes nokså optimistisk. Moderne dagligvareforretninger har dessuten ofte omsetning som er betydelig høyere enn kr per m 2, mens plasskrevende varer ofte har lavere omsetning. Tallene gir likevel en pekepinn på et potensial. Et mer nøkternt regnestykke får vi hvis vi ikke legger på forbruksvekst og heller ikke trekker fra for arealøkonomisering. Hvis vi regner med kr årlig omsetning i dagligvare og i utvalgsvare, blir vekstpotensialet frem til 2030 dette, gitt at dekningsgradene ikke endres fra dagens: - Dagligvare: 1400 m 2 - Utvalgsvarer: 350 m 2 Det ligger et betydelig potensial i å fornye og modernisere handelen der den drives i lokaler som er utidsmessige og lite attraktive. Samtidig kan dette føre til et annet lokaliseringsmønster enn i dag. Det ligger også et stort potensial i å øke dekningsgraden ved å redusere handelslekkasje. En tommelfingerregel sier at et sted med innbyggere er stort nok til å utvikle et handelstilbud med tilstrekkelig bredde til at det er attraktivt. Befolkningsmengden på Giske nærmer seg dette nivået, og tatt i betraktning at man har en befolkning med høy inntekt, solid næringsliv og flyplass, skulle forholdene ligge godt til rette. Hvis man skal oppnå en slik attraktivitet må bransjehandelen, som ikke er dagligvare rettet mot lokalsamfunnet, samlokaliseres. Handel er et virkemiddel i stedsutvikling og bør utvikles i nærheten av områder der folk ferdes til daglig og i nærheten av boligområdene. Det er stor konsentrasjon av boliger på sør og sørøstsiden av Valderøya. Dette er også de mest gunstige områdene å bo klimamessig og med hensyn til utsikt, sol og avstand til offentlige tjenester og historisk rolle som kommunesenter. Det er derfor viktig at sentrumsutviklingen fortsetter på Valderhaugstrand. 15

16 Handelen som har blitt utviklet på og rundt Gjøsund og Ytterlandkrysset er tiltak som godt dekker etterspørselen som lokaliseringer langs en høyt trafikkert ferdselsåre. På sikt vil en handelssatsing på disse to lokaliseringene svekke kommunesenterets handel og posisjon. Handelen på Gjøsund og Ytterlandkrysset fungerer som "stasjoner" for dagligvarehandel langs en trafikkåre og ikke et sted folk stopper opp og blir. Verdiene som kommunen søker i samband med kommuneplanarbeidet som gode møteplasser, kulturelle samlingsplasser mm bør kommunen etterstrebe å få tilrettelagt innenfor kommunesenteret. I et kompakt sentrum med variasjon av tjenester og handel vil folk tilbringe tid, for å møte andre, delta i fellesaktiviteter, nasjonale festdager mm. Turister vil også bidra i dette bildet. Giske kommune har hatt manglende fokus på kommunesenteret over lang tid. Utviklingen skjer derfor andre steder i kommunen og med en fortsettelse av dette mønsteret vil kommunesenteret på Valderøy på sikt miste sin identitet som samlingspunkt. Stedet har offentlige og historiske elementer som senter på øya som bør ivaretas og utvikles. Kommunen trenger et "tyngdepunkt" som har en samling av de viktigste tjenestene og historiske sentrumselementer, uavhengig av kommende kommunesammenslåing. Kommunen bør under pågående kommuneplanarbeid legge en tydelig strategi for sentralisering av handelsrettede næringer, samling av kulturelle aktiviteter og næringer samt en forskjønning og visuell tydeliggjøring av sentrumsområdet. Sammen med næringslivet kan kommunen arbeide for at kommunesenteret på Valderøy blir det aktivitetsområdet folk foretrekker i kommunen. Det bør fortsatt være nærhandelstilbud i de lokale sentra som Gjøsund, Ytterlandkrysset og på Roald. Tunnelene vil alltid være en "barriere" for mindre dagligdags handel, både fysisk og visuelt og at man må komme til de større handelssentra i Ålesund og Moa med bruke bil eller buss. Avstanden til disse handelssentrene fra eksempelvis Roald, Giske eller Godøya er for stor til den daglige handelen. I tillegg bør det finnes et variert handelstilbud for andre varer og tjenester som dekker noe av det de store handelssentrene tilbyr. En større satsing på et variert handelstilbud innenfor kommunen vil redusere noe av trafikkbelastningen gjennom tunnelene og gi innbyggerne muligheten til å finne tilsvarende tjenester i sitt nærmiljø. Dette vil igjen ha ringvirkninger på identitetsskaping og en styrking av sentrumsposisjoneringen. 16

17 Utsnitt av gjeldende sentrumsplan Valderøystrand Dagens situasjon på Valderhaug viser at sentrumsområdet er blitt lite utviklet med nye funksjoner eller handel. Store områder regulert til handel er fortsatt ubebygd og det er liten kontakt mellom sentrumsområdet og sjøen. 17

18 Gangferdselen på Valderøya. Sørvestlige del har størst aktivitet (Illustrasjon: NMBU gruppeoppgave LAA 341) 2.6 Attraktivitet Handelen i Giske kommune er i dag spredt lokalisert og lite attraktiv for brukerne. Det er samlet sett ikke blitt oppnådd en struktur som gir rom for gode møteplasser, andre arrangement i tilknytning til butikkdrift eller sambruk med andre typer aktiviteter. Dagligvarebutikkene er dominerende i volum og andre butikker er små og noen litt utydelige i type vareutvalg (Øysenteret). Noen bygg framstår tidsmessig utdaterte og trenger oppgraderinger både inne og i uteområdene. På de nye handelsområdene Ytterland og Gjøsund er det hovedsakelig lagt vekt på parkering utomhus. Bygningene er tidsmessig ganske oppdatert. På Valderhaugstrand er det store mellomrom mellom bygninger som gjør at deler av området rundt Øysenteret virker lite urbant. Det er lite utsyn mot sjø eller hovedveg og privatboliger ligger spredt i nærområdet. Totalt sett gjør dette området lite attraktivt. Bebyggelsen i kommunesenteret varierer med eldre og nyere boligbebyggelse samt noen spredte forretningsbygg fra etterkrigstiden. Mange av disse står tomme og er utdaterte. Hovedgaten gir ingen preg av å være i et sentrumsområde. Gangforholdene er begrenset til kun en side av "hovedgaten" og det er få kryssingsmuligheter. Tilkomsten til sjø fra sentrumsområdet er derfor begrenset. Det er mange private boliger langs gata. Forbindelsen mellom kaia med hurtigbåtanløpet og området langs Valderøyvegen mot offentlig bebyggelse og Øysenteret svekkes med lite tilpassede bygg og begrensede muligheter for gående. Kollektivtilbudet virker uklart posisjonert. 18

19 Valderøyvegen sett fra Grytolbakken mot øst En del bebyggelse i sjøfronten har verneverdi. Disse, sammen med resten av et havnemiljø rundt hurtigbåtanløpet, gir kvaliteter det kan bygges videre på i sammenheng med sentrumsområdet mot øst. Potensialet for identitetsbygging ligger i dette miljøet. Havnemiljøet ved hurtigbåtanløpet og østover 19

20 2.7 Turisme Som et forenklet mål på hvor mye turismen betyr for handelen, kan man se på omsetningen i juli og august og hvilken andel denne utgjør av årsomsetningen. Her har vi valgt å se på "butikkvare med bredt vareutvalg", som i hovedsak er dagligvare. Her vil det generelt sett være slik at steder med lite turisme har en omsetning lavere enn landsgjennomsnittet. På steder med en stor studentbefolkning vil dette også påvirke sommeromsetningen, så resultatene må sees i lys av dette. Som landsgjennomsnitt gir denne terminen drøyt 17 % av årsomsetningen, mens kommuner med mye sommerturisme vil ligge markant høyere. I Kragerø på Telemarkskysten er for eksempel sommeromsetningen oppe i hele 28 %. Giske kommune ligger her på landsgjennomsnittet med knapt 17 % i sommeromsetning. Selv om Molde har jazzfestival i juli, trekker heller ikke dette sommeromsetningen for Molde kommune høyere opp enn til 17,5 %. Stranda kommune med destinasjonen Geiranger har til sammenlikning en sommeromsetning som utgjør 22 % av årsomsetningen. Grunnen til å trekke frem turismen er ikke nødvendigvis at selve omsetningen i detaljvarehandel betyr mye, men fordi turismen også bidrar til aktivitet samt omsetning i blant annet servering, tjenester og overnatting. Dessuten gir turisme et positivt omdømme. Et sted med høy besøksattraktivitet har derfor et utviklingsmessig fortrinn, som i sin tur kan komme handelen til gode. Giske har turistrettede aktiviteter og en rik kulturhistorie som kan påvirke handelsmønsteret i sommerhalvåret med bl.a. utendørs faste sommerfestivaler og kulturelle teateroppsetninger. I tillegg til sesongbasert fly- og småbåttrafikk har kommunen et potensiale for å øke turistrettet handel. I tidligere utredninger og grunnlag er noen av disse belyst som aktuelle muligheter for å øke Giske kommunes attraktivitet som turistmål: - Sentrale gjestehavner for småbåttrafikk - Bedre overnattingstilbud, hotell - Spisesteder, restauranter, kafeer - Besøkssenter kulturarv (vikinger, Gange Rolv mm) - Alnes fyr besøkssenter - Profilere sandstrender, kystmiljø - Utsiktspunkt - Senteridentitet for Valderøystrand med gammelt havnemiljø + nytt miljø - Bedre kontakt med sjøtrafikk/farled. Logitikknutepunkt i Gjøsundet. - Bedre kollektivtilbud. Bussterminal i sentrum ved havna. 20

21 3. ANBEFALINGER En første anbefaling er å skape forståelse for at detaljhandelen er viktig for sentrumsutviklingen. Handel er en hovedfunksjon og hovedinnhold i alle byer og tettsteder, og spesielt mindre steder vil være "tomme" og uinteressante uten handel. Dette betyr ikke at kulturelle aktiviteter og andre former for service og tjenesteyting er uviktig, men det må komme i tillegg til handel. Anbefalingen for Giske er at kommunen fokuserer på å styrke kommunesenteret på Valderøystrand. For å utvikle et levende kommunesenter er det viktig at mest mulig forretningsaktivitet blir lokalisert innenfor sentrumskjernen. I dette området ligger de viktige offentlige funksjonene, symbolsk og funksjonelt og er kommunens sentrale område for kommunen innbyggere og tilreisende. Besøkende til kommunen vil søke mot sentrale plasser med variert tilbud og det er viktig at disse ikke blir spredt utover i kommunen. Eventuelle handelsetableringer utenfor sentrum er nødvendig i forhold til å dekke behov langs trafikkerte ferdselsårer. Etableringene på Ytterland og Sætre ligger i aksen "Porten til Sunnmøre". Det bør legges vekt på virkningen av en ytterligere handelsetablering på Sætre/Gjøsund. Området ligger nesten 3,5 km fra sentrum målt langs veg, og vil ikke kunne bli en del av et sentrum. Dette gjelder også videre forretningsetableringer på Ytterland som ligger ca. 2,2 km fra sentrumsområdet. Også mer forretningsetablering på Nordstrand (ca 1,3 km fra sentrum) vil svekke sentrumsområdet ytterligere. Det bør være gangavstand mellom funksjoner og tilbud i et sentrumsområde. Handel bør ligge mest mulig samlet, for gjensidig nytte, for klimahensyn og for å kunne etablere møteplasser og romdannelser mellom aktive soner. Et tettere, mindre sentrum fungerer bedre for brukerne enn et med spredte funksjoner. Det må unngås at det blir brukt bil mellom tilbudene i et mindre sentrum. Storhandelsfunksjoner som utløser mer behov for bil kan ligge i randsonen av et tettere sentrum. Vi anbefaler å konsentrere handelsaktivitet til et kjerneområde og på sikt langs en strekning, miljøgate, som vil definere sentrumssonens begynnelse og slutt. Som en tommelfingerregel sier vi ofte at man kan klare å aktivisere en handlegate med en utstrekning på inntil 300 m. Det finnes imidlertid eksempler på at lengre strekninger fungerer, men da er det gjerne i større byer eller som resultat av en bevisst satsing. Avstanden langs Valderøyvegen fra Grytolbakken til avkjørsel til rådhuset er på ca. 500 m. Kanskje burde en miljøgate konsentreres til å ligge mellom Grytolbakken og Pevegen som har en avstand på ca 350m. I tillegg bør sentrumskjernen få en tydeligere rolle mot sjø; fysiske og visuelle forbindelser samt en bygningsmessig struktur med henvendelse mot sjøen. Organisering og tydeliggjøring av arbeidet med å utvikle handelen bør vektlegges. Det bør vurderes om dette skal være en kommunal oppgave, men kommunen må i alle fall involveres. Arbeidet må ha bestemte mål og et klart mandat. Alle relevante interessenter, næringsliv, turistrettede og kulturelle organisasjoner må trekkes med. Kommunen og de berørte interessene bør vurdere om handels- og reiselivsinteressene kan spille sterkere sammen enn det de gjør i dag. Dette kan omfatte ulike typer tiltak, som fysisk tilrettelegging for at hurtigbåtturistene skal finne raskt inn til sentrumsområdet, til felles og gjensidig markedsføring. Det bør også vurderes om en næringspark bør legges i sentrumsområdet. 21

22 Kommuneplanarbeidet bør legge stor vekt på tiltakene for utvikling av Giskes kommunesenter og å bygge opp om handelen i sentrum. Det bør gjøres en vurdering av det sentrale området som videreføres i en omregulering av sentrumsplanen. Dette vil gi positive signal til utviklere og interessenter som kan involveres i prosessen. Forslaget om miljøgate fra Grytolbakken i vest og utvikling av sentrum mot sjøen er neppe nødvendig av hensyn til handelen, men gir en klarere definisjon av sentrumsområdet, sentrumsakser som aktiviteter kan samles om og gir muligheter for en videreutvikling av en overordnet struktur. Et tydeligere sentrumsbilde vil påvirke aktuelle nye handelsetableringer og på sikt gi økt utvikling. Skisse av miljøgatas utstrekning, kontakt mot sjø og vurdering av problemstillinger i sentrumsområdet (Rambøll) 22

23 REFERANSER Asplan Viak 2014: Handelsanalyse for Møre og Romsdal Gillespies 1999: Gateway to Sunnmøre Giske kommune 2009: Kommuneplanens arealdel Giske kommune Teksthefte og bestemmelser til kommuneplanens arealdel Giske kommune 2014: Kommuneplanens samfunnsdel Giske kommune Planomtale kommuneplanens samfunnsdel Giske kommune Giske kommune 2016: Strategisk Næringsplan versjon 7b Møre og Romsdal fylkeskommune 2015: Regional delplan for attraktive byar og tettstader. Senterstrukturplan for Møre og Romsdal med retningsliner for lokalisering av handel og tenester. Nygaard, Arne og Utgård, Jakob 2011: En kunnskapsbasert varehandel. Forskningsrapport 6/2011. Handelshøyskolen BI. Institutt for markedsføring. NMBU Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 2015: Gruppeoppgave i kurs LAA Bylandskapet som sosial arena. Telemarksforskning 2015: Nærings-NM TØI 2014: Næringslivets logistikksystemer. Hvordan ser de ut og hvordan har de utviklet seg? TØI rapport 1371/2014 Virke 2013: Handelsrapporten 2013 Vista Analyse 2015: NHOs KommuneNM