STOKMARKNES HANDELSANALYSE
|
|
- Rebekka Carlson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dato: Oppdragsgiver: Hadsel kommune STOKMARKNES HANDELSANALYSE
2 STOKMARKNES HANDELSANALYSE Revisjon Dato Utført av Knut Iver Skøien Kontrollert av Christian Ekeli Godkjent av Knut Iver Skøien Beskrivelse Handelsanalyse Ref. Oppdragsnummer Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes N-3001 Drammen T F
3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Sentrumsplan Utviklingsmål for Hadsel kommune Overordnede føringer for handel Metode 5 2. Dagens situasjon Generelt Befolkning og næringsliv Handel Struktur i Hadsel kommune Attraktivitet Turisme Vurdering SWOT-analyse Anbefalinger 14 Referanser 15
4 1. INNLEDNING Rambøll har fått i oppdrag av Hadsel kommune å gjennomføre en handelsanalyse for byområdet Stokmarknes. Arbeidet er gjennomført i januar og februar Rambøll har hatt befaringer med møte i Stokmarknes. Hans Christian Haakonsen har vært kommunens representant. 1.1 Sentrumsplan Den gjeldende reguleringsplanen for Stokmarknes sentrum er sentrumsplanen vedtatt (Hadsel kommune 1992). Denne planen skal revideres, og samtidig skal det utarbeides en reguleringsplan for Sykehusbukta. Hadsel kommune har vedtatt planprogram for disse arbeidene (Hadsel kommune 2014) gjennom den prosessen som pågår for å utvikle Stokmarknes. Foreslåtte plangrenser for sentrum og Sykehusbukta. Fra planprogrammet. 1.2 Utviklingsmål for Hadsel kommune Samfunnsdelen av Hadsels kommuneplan er fra 2007 (Hadsel kommune 2007). Fra 1990 til 2007 sank innbyggertallet i kommunen betydelig. Etter dette har imidlertid utviklingen snudd, og SSBs prognoser tilsier at innbyggertallet kan være tilbake til 1990-nivå om ca. 20 år. Befolkningsutvikling var naturlig nok et viktig mål i Samfunnsdelen har høyt fokus på næringsutvikling og boligutvikling. For Stokmarknes er det også mål om sentrumsutvikling, der blant annet Sykehusbukta er nevnt. 4
5 1.3 Overordnede føringer for handel Den første rikspolitiske "midlertidige kjøpesenterstoppen" kom i Den sa at kjøpesentre bare kunne etableres på visse betingelser, og at det skulle utarbeides fylkesdelplaner som skulle regulere etablering av kjøpesentre nærmere. De fleste fylker utarbeidet slike planer, gjerne for handel, service og senterstruktur, basert på sentralstedteorien. Stedene plasseres i et nettverk med ulike nivåer av sentralitet. Nivået for stedet bestemmer hvilket tilbud av handel og service som kan eller bør finnes. I 2008 kom en ny rikspolitisk kjøpesenterbestemmelse. Den gjør at fylkesdelplanene for handelsetablering er juridisk bindende. I motsetning til den første kjøpesenterstoppen, inneholder den gjeldende rikspolitiske bestemmelsen ingen spesielle regler for plasskrevende varer eller andre vareslag og bransjer. I 2013 ble et forslag til ny kjøpesenterbestemmelse sendt på høring, der blant annet anledningen til å gi unntak for plasskrevende varer ble innskjerpet. Etter regjeringsskiftet ble arbeidet med den nye bestemmelsen stanset, og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har i stedet satt i gang en evaluering av dagens bestemmelse. Hensikten med de rikspolitiske bestemmelsene er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og å hindre byspredning. I Nordland er det ikke vedtatt en egen "kjøpesenterplan", men deler av fylkesplanen er godkjent av Miljøverndepartementet etter kjøpesenterbestemmelsene i 2004 og i Den gjeldende regionale planen "Fylkesplan for Nordland " inneholder også bestemmelser om handel i kapittelet "Kjøpesentre". Ti steder i Nordland er pekt ut som steder med handelsomland utenfor egen kommune, og dermed en regional funksjon. Stokmarknes er ikke blant disse, og kan dermed ikke etablere kjøpesentre over 3000 m 2 hvis det ikke er tilpasset stedets størrelse, funksjon og handelsomland. 1.4 Metode Denne handelsanalysen vurderer kjøpekraften innenfor et handelsomland og hvordan denne vil utvikle seg. Ved hjelp av omsetningsdata og beregning av dekningsgrader gis et bilde av handelsmønsteret og under visse forutsetninger kan det beregnes hvor mye areal det er behov for å sette av for fremtidig handel for ulike varegrupper. Ved hjelp av statistiske data, befaring og samtale med aktører har vi gjennomført en enkel SWOT-analyse. På grunnlag av denne har vi gitt noen råd om videre utvikling. 5
6 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Generelt Med "handel" mener vi i denne rapporten detaljvarehandel. Dette vil si handel med forbruks- og kapitalvarer til private husholdninger, slik at engroshandel og varer som går videre i verdikjeden, ikke inngår. Handel får stor oppmerksomhet i planlegging. Det er flere grunner til dette: - Handel har stor betydning for aktiviteten i byer og tettsteder. - Handel har stor betydning for reisemønsteret vårt. Innkjøpsreiser utgjør 28 % av de daglige reisene (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009). - Handel betyr mye for sysselsettingen. Næringen sto i 2011 for 14 % av arbeidsplassene i landet. (Detaljhandel og bil) Som næring er handelens lønnsomhet preget av lave driftsmarginer, men høy egenkapitalrentabilitet. Varehandelen samlet (inkludert agentur, engros og bilbransje) har ansatte med lav utdannelse enn arbeidslivet ellers, og gjennomsnittlig årslønn er også lavere. (Nygaard og Utgård 2011). Bare 13 % av de ansatte i varehandelen hadde høyere utdannelse på minst bachelornivå i 2011, mens tallet for arbeidslivet samlet var 30 %. Mye av de sentrale plan- og miljømyndighetenes arbeid med handel de siste årene har vært rettet mot kjøpesentrene, for å forhindre at eksterne, bilbaserte sentre utkonkurrerer handelen i sentrum. Dette har hatt innvirkning på deler av detaljvarehandelen. Handelsnæringen utvikler seg imidlertid, og nye problemstillinger oppstår. Noen viktige fenomener er: - Bransjeglidning. Forretninger som i utgangspunktet har hatt plasskrevende varer, forhandler i økende grad varer fra andre bransjer. Dette skaper utfordringer for myndighetenes håndtering av virksomhetene. - Storhandel eller "big-box". Konsepter med store enkeltforretninger, ofte i industri- eller lagerliknende bygg, kan utfordre både sentrumshandelen og kjøpesentrene med svært effektive handelsformer. De stiller også nye krav til tankegangen rundt lokalisering. - Netthandel. Fra å være et marginalt fenomen har netthandelen i Norge økt til å bli betydelig. Tall fra mai-juli 2013 (Virke 2013) tyder på at i størrelsesordenen 10 % av varehandelen kan foregå som netthandel, men dette er beheftet med stor usikkerhet. TØI oppgir at netthandelens markedsandel av detaljhandelen i 2012 var på 3 %, men er i en betydelig vekst (TØI 2014). En andel på rundt 20 % av netthandelen er ifølge Virke med utenlandske butikker. Utviklingen i netthandelen vil trolig fortsette, og vi vet ikke hvordan dette vil påvirke den øvrige handelsnæringen. - Åpningstidene. Særlig kjøpesentre, storhandelsforretninger og dagligvareforretninger har fått lange åpningstider. Regjeringen Solberg har tilkjennegitt at den ønsker å gjøre det mulig for dagligvarebutikker å holde åpent på søndager uten begrensningene knyttet til "Brustadbua". 6
7 Sørlandsparken ved Kristiansand, en handelspark med storhandel De nye fenomenene over er ikke behandlet på en entydig måte i veiledningsmateriale og retningslinjer for areal- og byplanleggere. Man vil derfor oppleve ulike måter å håndtere disse på og ulike råd fra fagfolk. 2.2 Befolkning og næringsliv Hadsel kommune hadde 8050 innbyggere i 2013, mens Stokmarknes tettsted (definert av SSB) har ca innbyggere. Hadsel kommune omfatter også Melbu tettsted, med ca innbyggere. Det aller meste av detaljhandelen foregår i Stokmarknes, men Melbu har også noen forretninger. Stokmarknes har grunnskole, videregående skole og Universitetet i Nordlands Campus Vesterålen, som holder til i Hurtigrutens Hus. Universitetet oppgir på nettsiden at de har 400 studenter her. Hadsel kommune hadde i sysselsatte, og er dermed den av kommunene i Vesterålen nest etter Sortland med flest arbeidsplasser. Det er likevel flere som pendler ut av Hadsel enn dem som pendler inn. Både Sortland og Andøy kommuner har netto innpendling, mens den nærmeste større byen, Harstad, har omtrent like mange som pendler ut og inn. Fra 2008 til 2013 er sysselsettingen i Vesterålen-regionen omtrent uendret med henholdsvis ca i regionen, mens antall arbeidsplasser i Hadsel har økt med ca Kommune Arbeidsplasser Innpendling Utpendling (sysselsatte) Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Harstad Sysselsetting og pendling tall. Fra 2008 til 2013 er antall arbeidsplasser i detaljhandelen i Hadsel redusert noe fra 263 til 251, og har gått ned fra 7,3 % til 6,8 % av den samlede sysselsettingen. Tendensen er den samme på landsbasis, der andelen av de sysselsatte er redusert fra 8,6 til 7,9 %. 7
8 NHO står bak publiseringen av "Nærings-NM" (Telemarksforskning 2014), som tar sikte på å finne ut hvor næringslivet gjør det best. I denne rangeringen havner Vesterålen helt nede på 78. plass av 80 regioner. Hadsel er rangert som nr. 339 av ca. 428 kommuner. Internt i Nordland kommer Hadsel på 30. plass av de 44 kommunene. Vesterålen gjør det svakt både på vekst i omsetning og verdiskapning, men også på nyetableringer. Hadsel er i nedre halvdel av rangeringen på alle fire hovedparametere; nyetablering, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. NHO har en tilsvarende publisering for attraktivitet i regioner og kommuner, kalt "Kommune-NM" (Vista Analyse 2014). Her har Vesterålen i 2013 beholdt plasseringen fra 2008 på 71. plass av 79 regioner, mens Hadsel har løftet seg fra 329. plass til nummer 264. Det er blant annet en klar forbedring av "lokal attraktivitet" som har gjort dette. Denne parameteren er satt sammen av inntektsnivå, kjøp av private tjenester fra kommunen, grad av aldring i befolkningen og arbeidsmarkedsintegrasjonen (hvor mye det pendles ut og inn av kommunen). SSBs befolkningsprognose tilsier en vekst fra 8112 innbyggere i Hadsel i 2014 til 8499 innbyggere i 2025 i middelalternativet (MMMM). Dette er en vekst på 0,4 % per år. Befolkningsprognosen i seg selv gir dermed svært lite rom for handelsvekst. 2.3 Handel Tabellen nedenfor viser omsetning i detaljhandel i 2013, samt dekningsgraden i 2008 og Dekningsgraden er et uttrykk for forholdet mellom omsetningen og kjøpekraften hos befolkningen i kommunen, og viser om det er handelslekkasje ut av kommunen (dekningsgrad under 100 %) eller om tilreisende fra nabokommuner bidrar til en overdekning (dekningsgrad over 100 %). Her er det ikke gjort korreksjoner for inntekt, innpendling, studentbefolkning eller reiseliv, som vil kunne påvirke kjøpekraften. Kjøpekraften per innbygger er derfor regnet lik gjennomsnittet for hele landet. Kommune Dekningsgrad 2008 Omsetning i per innbygger 2013 Hele landet Dekningsgrad 2013 Bodø 111 % % Narvik 109 % % Hadsel 68 % % Bø 47 % % Øksnes 99 % % Sortland 171 % % Andøy 75 % % Vågan 105 % % Harstad 121 % % Dekningsgrad for detaljhandel unntatt motorvogner og drivstoff i 2008 og Omsetning per innbygger Dekningsgraden for Harstad i 2008 er inkludert Bjarkøy. Både Nordland og Troms har samlet sett omsetning i detaljvarehandelen som er svært nær gjennomsnittet for landet. Inntektsnivået ligger likevel noe lavere enn landsgjennomsnittet, både fylkesvis og i de kommunene vi har sett på. Tabellen viser et mønster der de større byene naturlig nok har høyere dekningsgrader enn kommuner uten byer eller med små byer. Det spesielle er Sortland kommune, som har en svært høy dekningsgrad med tanke på stedets størrelse. Sortlands plassering i det som har vært et transportknutepunkt i regionen kan være en del av en forklaring. 8
9 Dagligvare Omsetning pr innbygger Dekningsgrad (%) Utvalgsvarer Omsetning pr innbygger Dekningsgrad Landet Nordland Bodø Vågan Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Harstad Omsetning per innbygger og dekningsgrad i dagligvare (næringskode 47.1) og "annen butikkhandel" (næringskode 47.7) i (%) Tabellen over viser at Hadsel nesten er selvforsynt med dagligvarer, og at dekningsgraden for denne bransjen er høyere enn for varehandelen generelt. Det er imidlertid vanlig at forskjellen i dekningsgrad for dagligvare mellom småsteder og større sentra dermed er mindre enn for øvrige vareslag. Utvalgsvarer eller "annen butikkhandel" omfatter mye av det vi forbinder med sentrumshandel, der klær og sko utgjør omtrent halvparten. Her er situasjonen det motsatte av situasjonen for dagligvare: Forskjellen mellom kommuner med store og små sentra er større enn for varehandel generelt. 2.4 Struktur i Hadsel kommune Detaljhandelen i Hadsel foregår for en stor del i sentrum i Stokmarknes. Det er i tillegg en forretning i Sandnes tettsted og noen forretninger i Melbu. I tettstedet Stokmarknes er det registrert 24 detaljhandelsvirksomheter (Hadsel kommune, utkast til planbeskrivelse vedlegg), mens det i tillegg ligger fem detaljhandelsforretninger og en bilforretning innenfor en radius på 4 km fra sentrum. Sentrumshandelen dekker alle hovedbransjer innen detaljhandel, men mangler en møbelforretning. Dette betyr at bredden er relativt stor, mens man sannsynligvis vil finne et forholdsvis begrenset utvalg. Ved siden av en liten spesialforretning for fisk på Børøya er de forretningene som ligger utenfor sentrum tre byggevareforretninger og en Europris, som selger et bredt utvalg av mat- og husholdningsvarer. I sentrum er mye av handelen lokalisert til Markedsgata, som er den tradisjonelle handlegata. Det er blant annet bygd opp et kjøpesenter, som rommer ca. ti av sentrumsforretningene. Handlegata har en relativt stor dagligvareforretning i hver ende, samt en i tilknytning til kjøpesenteret. 9
10 Kjøpesenteret Bykuben i Markedsgata inneholder kafeer, spisesteder og servicetilbud i tillegg til forretninger Mye av handelen forgår i eldre bygninger og lokaler, som ikke nødvendigvis er optimale verken for kundenes krav eller forretningsdriften. Varelevering er påpekt som et problem, og parkering dominerer mye av bybildet. Som i mange andre småbyer sies det at det er en kultur for å "kjøre til døra" når man har et ærend. Etter hvert som byen vokser og bilbruken øker, kan dette skape både avviklingsproblemer og mistrivsel. Det går en grense mellom hva som er attraktiv travelhet og hva som er belastende slitsomt. De som driver forretning er samlet i Stokmarknes Handelstandsforening. Foreningen har hatt lav aktivitet i noen år, men har nå planer om å sette i gang både opplæring og andre samlende aktiviteter. 2.5 Attraktivitet Samlet sett, basert på et kort besøk, fremstår ikke handelen i Stokmarknes sentrum som spesielt attraktiv. De fleste av butikkene er nokså små og ser til dels umoderne ut. De tyngste kjedene i utvalgsvarer er ikke til stede, og kjøpesenteret kan virke noe trangt og ustrukturert. Det er ledige lokaler både inne i kjøpesenteret og ellers, og det er en viss forekomst av bransjer som typisk vil overta butikklokaler som ikke er drivverdige som detaljvareforretninger. Samtidig som noen av butikkene kan se umoderne ut, tyder dette på at de har vært drevet over lengre tid. Dette tyder på soliditet og formidler tradisjon og særpreg. Det er en del mellomrom mellom bygninger, samt noen småhus, som gjør at deler av Markedsgata virker lite urban. Samtidig gir dette utsyn og opplevelse av et større landskap, så det er ikke nødvendigvis uattraktivt. Bebyggelsen varierer med eldre trehusbebyggelse, noen forretningsbygg fra etterkrigstiden og noen få helt moderne forretningsbygg. En god del av bygningene har verneverdi. De nye dagligvarebyggene har fasader som i liten grad henvender seg til livet i handlegata, og gir dermed negative bidrag til den samlede attraktiviteten. I forlengelsen av Havnegata ligger Hurtigrutens Hus, som er bygd med en overgang til hurtigruteskipet Finnmarken. Skipet kan sees i siktaksen langs handlegata, og bidrar sterkt til et særpreg. Hurtigrutens Hus er bygd med stor vekt på estetisk kvalitet, og har også kultur- og kunnskapsfunksjoner som innhold. Bygningen gir et stort løft til stedets attraktivitet. 10
11 Forbindelsen mellom Hurtigrutens Hus og Markedsgata svekkes av livløse fasader, varelevering, parkerte biler og "betonggriser" Midt på handlegata er det bygd opp et torg med paviljongbygg og sitteplasser for opphold. Torget ligger som en forbindelse mellom Markedsgata og gjestebrygga. Under Rambølls besøk på en småsur vinterdag virket torget forlatt og ikke spesielt attraktivt, og var blant annet tatt i bruk til snøopplag. Dette kan imidlertid virke helt annerledes på andre årstider. Det er mulig at rommet foran Hurtigrutens Hus oppleves som et sterkere sted enn torget, som er definert som hovedmøteplassen i byen. Torget har en ideell plassering, men kan se ut til å mangle noe som trekker folk dit. 2.6 Turisme Som et forenklet mål på hvor mye turismen betyr for handelen, kan man se på omsetningen i juli og august og hvilken andel denne utgjør av årsomsetningen. Her har vi valgt å se på "butikkvare med bredt vareutvalg", som i hovedsak er dagligvare. Her vil det generelt sett være slik at steder med lite turisme har en omsetning lavere enn landsgjennomsnittet. På steder med en stor studentbefolkning vil dette også påvirke sommeromsetningen, så resultatene må sees i lys av dette. Som landsgjennomsnitt gir denne terminen drøyt 17 % av årsomsetningen, mens en kommune som Vågan, med Svolvær, har hele 21 % av omsetningen i juli og august. I Kragerø er sommeromsetningen oppe i 28 %. Hadsel kommune ligger her på landsgjennomsnittet med drøyt 17 % i sommeromsetning. Grunnen til å trekke frem turismen er ikke nødvendigvis at selve omsetningen i detaljvarehandel betyr mye, men fordi turismen også bidrar til aktivitet samt omsetning i blant annet servering, tjenester og overnatting. Dessuten gir turisme et positivt omdømme. Et sted med høy besøksattraktivitet har derfor et utviklingsmessig fortrinn, som i sin tur kan komme handelen til gode. 11
12 3. VURDERING 3.1 SWOT-analyse SWOT (Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats) er et strategisk analyseverktøy, der de to første bokstavene peker på hva som er godt og dårlig med henblikk på interne forhold, mens de to siste ser på forhold som ligger utenfor analyseobjektet. Her er ulike funn og påstander fra informanter listet opp og forklart enkelt. Noen av dem, men ikke alle, er fulgt opp i anbefalingene. Styrker Stokmarknes Handelstandsforening kan operere samlet til felles beste for handelen Kjøpesenter i sentrum ikke utenfor Klart definert og veletablert sentrumsgate Byggevarehandelen her har Stokmarknes et godt grep om markedet som er positivt, selv om forretningene ligger utenfor sentrum Økt dekningsgrad fra 2008 Svakheter Relativt lav dekningsgrad handelslekkasje Gårdeiere og andre sentrale interessenter mangler interesse for utvikling handelsnæringene trenger fornyelse for å fange opp bransjenes krav og for å vekke interesse Lav inntjening noen forretninger har liten evne til å møte nedgang i markedet, også tilfeldige, som en dårlig sesong på grunn av været Generasjonsskifte hva hvis ingen vil drive videre? Mangler en sentral person til å drive handelsutviklingen bør dette være en kommunal oppgave? Lav tetthet i sentrumsgata for langt mellom handel- og servicetilbudene Planer om mer utvikling av detaljhandel utenfor sentrum en utvikling i retning av en handelspark for storhandel kan trekke nødvendig omsetning ut av sentrum. 12
13 Muligheter Nye byggeprosjekter i sentrum kan gi nytt liv, og aller helst gi nye forretningslokaler med leietakere Boligbygging bygging i eller nær sentrum gir best virkning, men all bygging i kommunen er positiv Tiltak som får folk til å bruke sentrum arrangementer, tilrettelegging for rekreasjon, kanskje særlig langs sjøen? Sykehuset det nye Nordlandssykehuset betyr vekst Knytte de sørlige delene av sentrum mer til det tradisjonelle sentrum i nord er det mulig å etablere noe som gir bedre visuell og funksjonell sammenheng, for eksempel langs sjøen? Hurtigrutens Hus og kulturhuset, Nordlandsuniversitetet og Hurtigrutemuseet - gir positive impulser til byen, og er attraksjoner Vekst i fiske- og oppdrettsindustrien næringsvekst betyr økt handel Turisme Hurtigrutas anløp betyr et betydelig antall potensielle besøkere. Turisme på veg kan være viktig hvis man "har noe å by på". Flyplassen kan være utgangspunkt for reiseliv, som er positivt for handelen Møbelforretning mangler her kan det være et marked Felles markedsføring, blant annet på nett Trusler Handel andre steder utvikler seg mer enn i Stokmarknes økt utvalg og nye mer spennende konsepter utvikles andre steder, særlig i Sortland Svak befolkningsvekst Det er få som kan overta forretninger når dagens drivere fratrer ønsker eller økonomi begrenser mulige nye drivere Dårlig vedlikehold fra kommunens side særlig om sommeren ser sentrum ustelt ut Fortsatt uklar satsing på næringsområder uklarheten om Sykehusbukta bør avgjøres 13
14 4. ANBEFALINGER En første anbefaling er å skape forståelse for at detaljhandelen er viktig for byutviklingen. Handel er en hovedfunksjon og hovedinnhold i alle byer, og spesielt mindre byer vil være "tomme" og uinteressante uten handel. Dette betyr ikke at kulturelle aktiviteter og andre former for service og tjenesteyting er uviktig, men det må komme i tillegg til handel. Eventuelle handelsetableringer utenfor sentrum kan svekke sentrum. Det bør legges vekt på dette hvis det blir aktuelt å etablere mer handel på Myran, der Europris er etablert i dag. Området ligger nesten 2 km fra torget målt langs veg, og vil aldri kunne spille noen rolle som del av et sentrum. Konsentrere handelsaktivitet til en strekning. Som en tommelfingerregel sier vi ofte at man kan klare å aktivisere en handlegate over en strekning på 300 m. Det finnes imidlertid eksempler på at lengre strekninger fungerer fint, men da er det gjerne i store byer eller som resultat av en bevisst satsing. Avstanden langs Markedsgata fra REMA 1000 i sør til Coop i nord er på over 400 m. Kanskje burde Hurtigrutens Hus også innlemmes i sentrumsgata, og da blir strekningen enda litt lengre. Organisering og tydeliggjøring av arbeidet med å utvikle handelen. Det bør vurderes om dette skal være en kommunal oppgave, men kommunen må i alle fall involveres. Arbeidet må ha bestemte mål og et klart mandat. Alle relevante interessenter må trekkes med. Kommunen og de berørte interessene bør vurdere om handels- og reiselivsinteressene kan spille sterkere sammen enn det de gjør i dag. Dette kan omfatte ulike typer tiltak, som fysisk tilrettelegging for at hurtigruteturistene skal finne raskt inn til Markedsgata, til felles og gjensidig markedsføring. Tiltakene og i utkast til områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum er i hovedsak gode, og bygger opp om handelen i sentrum. Forslaget om miljøgate helt fra Idrettsveien i sør er neppe nødvendig av hensyn til handelen, som ikke bør utvikles lengre sør enn til REMA Miljøgata bør strekke seg så langt nord som til Hurtigrutens Hus. Skisse av miljøgatas utstrekning. Fra utkast til planbeskrivelse. 14
15 REFERANSER Hadsel kommune 1992: Sentrumsplan SM23 Hadsel kommune 2007: Kommuneplan Vedtatt 21. juni 2007 Hadsel kommune 2014: Revidert planprogram for Stokmarknes sentrum og Sykehusbukta. Vedtatt av Hadsel kommunes planutvalg Nygaard, Arne og Utgård, Jakob 2011: En kunnskapsbasert varehandel. Forskningsrapport 6/2011. Handelshøyskolen BI. Institutt for markedsføring. Telemarksforskning 2015: Nærings-NM TØI 2014: Næringslivets logistikksystemer. Hvordan ser de ut og hvordan har de utviklet seg? TØI rapport 1371/2014 Virke 2013: Handelsrapporten
Handelsanalyse - Harestua. April 2011
Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning
DetaljerMøte med Sortland Næringsforening Handelsanalysen
Møte med Sortland Næringsforening 06.09.2018. Handelsanalysen Oppgaven Vi skal utarbeide en trafikkanalyse med fokus på situasjonen i Vesterålsgata. Vi skal utarbeide en handelsanalyse med fokus på byen
DetaljerSORTLAND HANDELSANALYSE
Dato: 27.11.2014 Oppdragsgiver: Sortland kommune SORTLAND HANDELSANALYSE SORTLAND HANDELSANALYSE Revisjon Dato 2014/11/277 Utført av Knut Iver Skøien Kontrollert av Milan Dunderovic, Christian Ekeli Godkjent
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerDato: Oppdragsgiver: Giske kommune GISKE HANDELSANALYSE
Dato: 23.03.2016 Oppdragsgiver: Giske kommune GISKE HANDELSANALYSE GISKE HANDELSANALYSE Revisjon Dato 2016-03-23 Utført av Knut Iver Skøien og Oddhild Fausa Kontrollert av Oddhild Fausa Godkjent av Knut
DetaljerHandelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013
Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
Detaljer3.3 Handel og næringsutvikling
Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort
DetaljerErfaring med handelsanalyser i Framtidens byer
TØI-rapport 1071/2010 Forfatter(e): Aud Tennøy, Tanja Loftsgarden, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Oslo 2010, 100 sider Sammendrag: Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer Handelsanalyser kan
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerSuksesskommunen Lyngdal
Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet
DetaljerKva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter
Detaljer2014/5112 15/1113-4 23.07.2015
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 2014/5112 15/1113-4 23.07.2015 Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke etter rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre - etablering av nytt forretningsbygg
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerNordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.
1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel
DetaljerVedr. godkjenning av reguleringsendring SM38 Handelsbygg eiendom AS, jf. sak 133/2015
Vedr. godkjenning av reguleringsendring SM38 Handelsbygg eiendom AS, jf. sak 133/2015 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Komite for utvikling 01.12.2015 4/2015 Formannskapet 03.12.2015 152/2015
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerSaksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSUTTALELSE - RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTERE
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 08/3345-5 Dato: 11.03.2008 HØRINGSUTTALELSE - RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTERE INNSTILLING TIL: Formannskapet Administrasjonens
DetaljerDato: Oppdragsgiver: Lund Næringsutvikling AS MOI HANDELSANALYSE
Dato: 14.05.2018 Oppdragsgiver: Lund Næringsutvikling AS MOI HANDELSANALYSE MOI HANDELSANALYSE Revisjon Dato 2018-05-14 Utført av Knut Iver Skøien Kontrollert av Ole Johan Stensholt Kittilsen Godkjent
DetaljerLister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
DetaljerDalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
DetaljerHandelsutvikling i Hamar-regionen
1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn
DetaljerPå sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
DetaljerKlage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke til utvidelse av forretning i Rauma kommune
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520 6404 MOLDE Deres ref Vår ref Dato 2015/5081 16/330 04.04.2016 Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke til utvidelse av forretning i Rauma kommune
DetaljerVedlegg 6: Grunnleggende statistikk
Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder
DetaljerUtvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes
DetaljerTerminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.
Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.
DetaljerSentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum
Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger Møte i med regionalt planforum 08-11-2012 Bilder og oversiktskart Hadseløya Stokmarknes Planavgrensning Foreløpig kartskisse Noen bilder
DetaljerStatus, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31
SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak
DetaljerRASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic
RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Nome
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor
Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerVelkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl
Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har
DetaljerByutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak
Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerHANDELSANALYSE: HAVNEGATA 20, STJØRDAL
Oppdragsgiver: Oppdrag: 610338-01 Havnegata 20 Trafikk- og handelsanalyse Dato: 19.01.2017 Skrevet av: Mehdi Khakpour / Faste Lynum Kvalitetskontroll: Diana van der Meer / Birgitte Nilsson HANDELSANALYSE:
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerScenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
DetaljerSaksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/10873-006 Dato: 20.02.03 HØRINGSUTTALELSE TIL FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET OG BYSTYRET:
DetaljerHøring av statlig planbestemmelse for kjøpesentre og handel
SENTRALADMINISTRASJONEN Miljøverndepartementet Att. Terje Kaldager Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Jon Moxnes Steineke 22.10.2013 2013/13247-2/109594/2013 EMNE L10 Telefon 22055014
DetaljerEtne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide
Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til
DetaljerOverordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring
Overordnet senterstruktur og varehandel Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Otta 17.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR
Detaljerutviklingstrekk. Telemarksforsking
Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000
DetaljerHurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerNome kommune innsigelser til reguleringsplan for Kastet industriområde
Statsråden Fylkesmannen i Telemark Postboks 2603 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 2013/4635 17/379- Nome kommune innsigelser til reguleringsplan for Kastet industriområde Saken er oversendt Kommunal-
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerNOTAT TRAFIKKBEREGNINGER STOKMARKNES. 1. Innledning
NOTAT Oppdrag 1350006843 Trafikkberegninger og støyanalyse Stokmarknes Kunde Hadsel kommune Notat nr. 01 Dato 08.12.2014 Til Fra Kopi Hans Christian Haakonsen, Hadsel kommune Marte Dahl, Rambøll Tor Lunde,
DetaljerHva og hvordan gjør vi en region attraktiv!
Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)
DetaljerIndre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
DetaljerOverordnet senterstruktur og varehandel
Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerPå dagsorden. Møtets formål I samarbeid med Sortland næringsforening ble det invitert til åpent møte om handelsanalysen.
Sortland kommune TEKNISKE TJENESTER Dato: 19.09.2018 ArkivsakID: 16/2042 JpostID: 2018015232 Oppsummering Åpent møte med Sortland Næringsforening om handelsanalyse Møte avholdt Dato 06.09.18 Tid 8.30-9:30
DetaljerØstfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide
Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten
DetaljerHøring - Offentlig ettersyn av regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland
Nord-Fron kommune Politisk sak Høring - Offentlig ettersyn av regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Formannskapet 006/16 15.01.2016 Egil Tofte Planutval
DetaljerOm næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden
Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden For samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 19 november, Notodden Knut Vareide Telemarksforsking 1 NæringsNM Kongsbergregionen har framgang i NæringsNM,
DetaljerBefolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting
150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd
DetaljerVarehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen
Foto: Svein Bjørnsen Varehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerLofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerSeljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerHvordan utvikler og tilpasser handelen seg i by?
Hvordan utvikler og tilpasser handelen seg i by? Terje Kaldager, KMD Kristiansand 18.juni 2014 Fremdriften Utvikling av handelen Integrering av handel i byen Hva er av anbefalinger? Hva bør handelen vurdere?
DetaljerRegionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel. Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune
Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Senterstruktur og handel Senterstruktur definerer sentra i regionen og setter
DetaljerSammen om levende og attraktive bysentra. Offentlig-privat samarbeid og partnerskap
Foto: Jarle Pettersen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Sammen om levende og attraktive bysentra. Offentlig-privat samarbeid og partnerskap Kristin Omholt-Jensen, seniorrådgiver Bristol Hotel, Oslo,
DetaljerTroms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05
Regional handelsanalyse for Troms Utgave: 3 Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Regional handelsanalyse for Troms Utgave/dato: 3 / 2014-06-05
DetaljerNässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29
DetaljerHvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
DetaljerEvje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20
Handelsanalyse for Evje sentrum Dato: 21-9-2 Handelsanalyse for Evje sentrum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse for Evje sentrum Utgave/dato: 1/2.9.21 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerHvordan skape attraktivitet i Ranaregionen
Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Straumen 2. juni 2016 Hva er attraktivitet? Utviklingstrekk og kjennetegn med kommunene Har kommunene vært attraktive? Hva er framtidsutsiktene? Hvordan skape
DetaljerFollo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE
DetaljerANALYSE AGDERFYLKENE 2013
ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4
DetaljerSøknad om fravikelse av regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter - Bodø kommune - Stormyra
Journalpost:16/89644 Saksnummer Utvalg/komite Dato 374/2016 Fylkesrådet 16.11.2016 169/2016 Fylkestinget 05.12.2016 Komite for kultur, miljø og folkehelse 05.12.2016 Søknad om fravikelse av regional planbestemmelse
DetaljerWaterhole Kongsberg 6. mai 2011
Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 30000 25000 Årlig vekst Folketall 3,0 2,5 2,0 20000 15000 1,5 1,0 10000 0,5 0,0 5000 0 2010 2007 2004 2001 1998 1995 1992 1989 1986 1983
DetaljerMelhus kommune. Melhus handelsanalyse
Melhus handelsanalyse Utgave: 2 Dato: 20.11.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Melhus handelsanalyse Utgave/dato: 2/ 20.11.2017 Filnavn: Rapport.docx Arkiv ID Oppdrag: 612804-01 Områdeplan
DetaljerRegional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerKjøpesenterbestemmelsen er borte. Hva nå? Linda Lomeland Plansjef Vestfold fylkeskommune
Kjøpesenterbestemmelsen er borte. Hva nå? Linda Lomeland Plansjef Vestfold fylkeskommune lindalo@vfk.no Forskriften er opphevet, men SPR-BATP tar over Dagens politikk opprettholdes SPR-BATP: Regionale
DetaljerNome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
DetaljerRammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14
Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og
DetaljerHvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerREGIONALT UTSYN - 2012
REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter
DetaljerHandel i Rogaland. Plan- og byggesakskonferansen Christine Haver Rogaland fylkeskommune
Handel i Rogaland Plan- og byggesakskonferansen 2017 Christine Haver Rogaland fylkeskommune Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter «Kjøpesentre kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente
DetaljerLolland. Minirapport 1. november 2016.
Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42
DetaljerMiljørettet planlegging for livskraftige sentra
1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen
DetaljerFramtidsutsikter. For Glåmdalen
Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?
Detaljer