Enkel beskrivelse av rumensk

Transkript

1 Enkel beskrivelse av rumensk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår hvordan norsk fortoner seg for en elev med et annet morsmål. Dermed blir det også lettere å vite hva en skal legge vekt på i undervisningen, slik at elevene får best mulig vilkår for å utvikle språkferdighetene sine. Kunnskapene er også viktige når læreren skal hjelpe elevene med å nå kunnskapsmålene i hovedområdet språklæring, der det på nivå 1 blant annet heter at elevene skal kunne sammenligne språklyder, ord og uttrykk på morsmålet og norsk. På nivå 3 skal de kunne bruke egne erfaringer til å snakke om likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål, og på nivå 3 skal de kunne identifisere likheter og forskjeller. sitat s. 22, fra Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Slektskap til andre språk: Morsmålets språktre og gren: INDOEUROPEISK SPRÅK, som italiensk, fransk, spansk, portugisisk, katalansk, provencalsk, retrorom. Utbredelse: Hvor mange snakker dette språket: 28 millioner Hvor snakkes dette språket: Romania, Moldova og den autonome provinsen Vojvodina i Serbia. Rumensk er også offisielt språk i EU. Ellers er rumensktalende spredd rundt i mange land, spesielt i Italia, Spania, Israel, Portugal, Storbritannia, USA, Canada, Frankrike og Tyskland. Alfabet - Rumensk alfabet inneholder 31 bokstaver og inneholder 5 diakritiske bokstaver. A, a (a); Ă, ă (ă); Â, â (â din a); B, b (be), C, c (ce); D, d (de), E, e (e); F, f (fe / ef); G, g (ghe / ge); H, h (ha / haș); I, i (i); Î, î (î din i); J, j (je), K, k (ka de la kilogram), L, l (le / el); M, m (me / em); N, n (ne / en); O, o (o); P, p (pe); R, r, (re / er); S, s (se / es); Ș ș (șe); T, t (te); Ț ț (țe); U, u (u); V, v (ve); X, x (ics); Z, z (ze / zet). Bokstaver som er ulike er: î og â høres like ut, men er skrevet på forskjellige måter. Î er skrevet ved begynnelsen og slutten av ordet og  innenfor ord. Hvis et ord som begynne med Î og mottar et prefiks forblir Î uendret: început neînceput; îndoielnic neîndoielnic. Brukes liten og stor bokstav? : Ja

2 Skriftspråk er det språket som blir brukt til å lese og skrive: Type skriftspråk (latinsk, hebraisk el tegn): Latinsk Skriveretning: Venstre til høyre Det er stor likhet mellom skrift og tale. Fonologi handler om hvordan lyder fungerer i språk: b, c, C' (CE,CI), k' (che, chi), d, f, g, G' (GE, GI), g' (ghe, ghi), h, l, m, n, p, r, s, ş, t, ţ, v, z " R" uttales for det meste slik vi uttaler "r" i Norge ( n o r g e), men kan også uttales som mer distinkt rulle-r i begynnelsen av ord. "P/t/ker ikke aspirerte som på norsk. Det finnes to interjeksoner som blir realisert som dentaltklikk, den slags lyd kan vi bruke når vi skal utrykke misnøye eller oppgitthet. En lager kontakt med ganen med tungespissen og baktungen,og lager en skrift som "tsk! "tsk! eller "tut-tut!". I rumensk blir det vanligvis stavet "ttt". Den andre dentaltklikken blir stavet "nt", og er den uformelle måten å si "nei " på rumensk (formelt "nu). På rumensk kan en også si "hmh" som svar på et spørmål eller for å vise at en følger med i samtalen, slik som vi gjør i norsk. "Pfu" betyr "Fy"(uttales "fju") "Câh" betyr "Æsj" "Hm" eller " hmm" brukes som på norsk. Palatalisering kan forekomme i alle konsonanter. Vokaler: Rumensk har sju vokaler: a,e,i,o, u, ă, â. Det er også fire halvvokaler( e,i,o,u) og tjueto konsonater: 4 sonante [l, m, n, r]; 18 nesonante [b, k, k,č, d, f, g, g,ğ, h, j, p, s,ş, t,ţ, v, z] Diftonger: Fallende diftonger: ai,au,ei,eu,ii,iu,oi,ui,ăi,ău,îi,îu.

3 Stigende diftonger: ea,eo,ia,ie,io,iu,oa,ua,uă Uttale som er vanskelig: f-ef/fe, oe-oi, t-te/tî, s-es/se/sî, ș-șe/șî, ț- țe/țî, q-chiu Vi har også triftonger: Mønster med hovedvokal mellom to halvvokaler: eai, eau,iai, i au,iei, ioi, iou, oai. Mønster med to halvvokaler som gir før hovedvokalen: eoa, ioa. Morfologi/(lingvistikk), læren om hvordan ord er bygget opp: Rumensk språk er syntetisk. I rumensk setninger må vi alltid ha et subjekt, objekt, verb, predikat, kjønn prefiks og suffiks rundt i et ord. Rumenske substantiv opptrer i tre kjønn:( hankjønn, hunkjønn, intetkjønn) entall og flertall og kasus,nominative/akkusative, dativ/genitiv og vokativ. Artiklene,adjektivene og pronomene samsvarsbøyes med substantivet de tilhører. Substantiv som er i nominativ entall ender på konsonant eller på "u" er for det meste hankjønn eller intetkjønn, mens hunkjønnsord som oftest ender på "ă" eller "a" "Şoarece"(mus) - şoa-re-ce Substantiv/hankjøn Rumenske verb er rik på bøyninger i person, tall, tid, fem modi i forbindelse med person (indikativ, kondisjonalis/optativ, imperativ, subjunktiv og presumptiv) av fire upersonlige modi (infinitiv, gerund, supin og partisipp), og aktiv, passiv. Det er fire verbklasser som igjen er delt opp i ti bøyngsmonstre. Rumenske verb bøyes for hver person. Bøyningen består av en stamme med en endelse. Eksemple av verb : a desena ( å tegne) infinitiv verb învăţ/ învăţa(lære/lærte) indikativ Eksempler eu dorm - jeg sover tu dormi - du sover el doarme- han sover noi dormim - vi sover voi dormiţi- dere sover ei dorm - de sover I en typisk rumensk setning som bruker verbet å være, står verbet mellom subjektet og atributten som på norsk. Verbet å være heter este i entall. Verbet å være heter sunt i flertall. Eksempler Casele sunt mici - Husene er små Casa este mare - Huset er stort Adjektiv følger og bestemmes av et substantiv, med spesielle former for kjønn og tall: Tall Kjønn: Hankjønn Hunkjønn Entall elev "harnic" (flittig elev) clădire "înaltă"(høy bygning) Flertall elevi "harnici" clădiri "înalte"

4 Sammensatte ord: På norsk kan et sammensatt ord være samensatt av mange ord. Vi har bare 2 ord som er satt sammen. Første ledd er hovedordet. Eksempel: casă+ uță= căsuță ( hus+uță= lite hus) scrie+ tor= scriitor(skrive+tor=forfatter) Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, det vil si setninger og fraser. Den vanlige ordrekkefølgen er SVO. Rumenske grammatikk er det alltid et subjekt og et predikat. Columb a descoperit America(a descoperit er aktiv verb) - Columbus oppdaget Amerika America a fost descoperită de Columb(a fost decoperită er passive verb) - Amerika ble oppdaget av Columbus În 1942 se descoperă America( se decoperă er upersonlige verb) - I 1942 ble oppdaget Amerika. Må det være substantiv i alle setninger: Ja. Rumenske grammatikk har alltid et subjekt og et predikat. Alle substantivene kan motta et adjektiv. Subjekt og objekt kan derfor komme både før og etter verbalet. Substantivet i setningen kan ha ulike syntaktiske funksjoner: subjekt, attributt og komplement. Bruk av punktum og stor bokstav: Det samme som på norsk. Bruk av avsnitt: Avsnitt brukes på samme måte som i norsk språk. Semantikk - lingvistikken (språkvitenskapen) som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte strukturer (setninger). Homografer: Homograf er ord som er skrevet likt, men uttales forskjellig Eks : 1- " Umbrele" copacilor (treskygger) "Umbrele"( paraplyer) 2- Claudia este foarte "veselă" ( Claudia er veldig glad) Claudia şi-a cumpărat "veselă" nouă (Claudia har kjøpt nye tallerken) Homofoner: Lik utale, men skrives ulikt. 1-Mama "sa" este cântăreață. (Hans mor er en sanger.) El "s-a" dus până la magazin. ( Han gikk til butikken.) Polysemer: 1- A pus farfuria pe masă. - (Sette platen på bordet.) Nu a vrut să vină la masă pentru că nu îi este foame. - (Han ville ikke komme til bordet fordi han er ikke sulten.) 2- I-a intrat ceva în ochi. - (Jeg fikk noe i øyet mitt.) El a uitat să inchidă un och i de la aragaz. ( Han glemte å stenge et øyet fra komfyren.) Ordtak og metaforer: Rumenske ordtak : 1- Ziua bună de dimineață se vede (Vi ses den gode dagen fra morgenen)

5 2- A căzut din lac în puț ( Falt fra innsjø i fontene ) Rumenske metaforer 1- Oglinda apei (Vannspeil) 2- Urechile acului ( Nål ører) Andre særtrekk av rumenske grammatikk er at grammatikken er (nesten) identisk med engelsk, fransk, tysk, italiensk, spansk, kinesisk, japansk, og så videre. Hva vil du trekke fram som det mest utfordrende for barn og unge når de skal lære norsk? Lytte og tale, dreier seg om å forstå norsk tale, utvide ordforråd og begreper og gjøre seg forstått på norsk. Det innebærer å lytte og gjenkjenne språklige størrelser som lyder, ord, uttrykk og begreper, og å kunne bruke disse i egen tale. Videre må eleven utvikle kommunikative ferdigheter gjennom muntlig språkbruk i forskjellige situasjoner og i arbeid med ulike temaer. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Pedagogiske tips til skolen: Lytte: På grunn av at i Norge har i dag to offisielle målformer, bokmål og nynorsk, og mange norske folk bruker dialekter, er det vanskelige og elevene får store utfordringer for å forstå hva folk sier. I mange tilfeller er eleven usikker på om han eller hun har forstått riktig hva som ble sagt. Til tross for at eleven kjenner ord som læreren bruker, kan det komme til at han/hun ikke (helt) forstår hva læreren sier. Det anbefales derfor: -å gjøre mange lytteøvelser -å ha dialog med eleven etter å ha lest en tekst, stille spørsmål for å se hvor mye han/hun har forstått -at rumenske elever lytter til andre norske barn og unge og prøver å snakke med dem -å bruke uttale som eleven er kjent med -å snakke sakte og tydelig med eleven - å støtte elevens motivasjon -å snakke med eleven om forskjell i tale Tale: Det er vanskelige for de rumenske elevene å bruke det norske språk i praksis, spesielt for barn som kom til Norge i alderen 5, 6, 7 år som aldri har vært i en norsk barnehage eller å ha kontakt med språket.

6 Det er spesielt vanskelig å bruke bestemt eller ubestemt form av subsatntivene og ordstilling og også uttale av de norske vokalene. Det er viktig å vise elever hvordan vanskelige lyder uttales på norsk. Læreren ber eleven å snakke mye selv om det gjør feil. Det er også vanskelig for rumenske elever når det er ord som uttales forskjellig, har forskjellig betydning eller skrivemåte : Bønner, bønner og bønder (bønner man spiser, bønner man ber og bønder " i by'n" Hjerne, jernet og gjerne eller tinn/tynn Det er vanskelig å lage spørresetninger, for eksempel å vite hvor du skal sette verbet eller subjektet i setningen. Lese og skrive, dreier seg om skriftlig kommunikasjon og om utvikling av lese- og skrivekompetanse. Utvikling og utvidelse av ordforråd og begreper i ulike fag og temaer. Det omfatter videre lesing og skriving av tekster i ulike sjangere og bruk av varierte lese- og skrivestrategier. Det betyr også at en bruker skriftspråket for å innhente informasjon og for å utvikle og strukturere ideer og tanker. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Pedagogiske tips til skolen: LESE: Det er vanskelig å lese ord som har dobbelt bokstav: masse, nytte, hoppe, bakke, flytter Ord med stum H: hjul,hjelm,hjelmkledd, hjelpeapparat Ord med: kj-lyden : kjøre, kjevle k : kinn, kile,kylling tj-lyden : tjuv, tjære, tjukk sj : sjakk, sjiraff,sjimpanse skj: skje, skjell,skjelv sk: ski,skøyte,skei Anbefales å: Å lære et språk krever mye repetisjon, mer praksis og investering, engasjement og motivasjon, derfor minoritetsspråklige barn trenger mye øving på lesing, å ha en parlesing (velge favoritt bøker med temaer som eleven liker). Hjelpe eleven å lære uttalen først. Mye lesing på fritiden SKRIVE For at rumenske elever skal mestre å skrive godt på norsk anbefale jeg: eleven kan skrive dagbok, noveller, kåseri, sanger, dikt, enkeltord, korte dialoger, hva som helst eller skrive et kort referat fra bøkene/tekstene de har lest. Hovedsetninger og leddsetninger har i grunnen den samme(frie) leddstilling og distinksjonen subjekt-objekt uttrykkes ved hjelp av kasus. Jeg anbefaler å hjelpe rumensk elev å lære seg å utrykke disse vesentlige distinksjonene ved å bruke ordstillingen.

7 Språklæring, dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk. Det omfatter også språk som system og språket i bruk. Et sammenlignende perspektiv på eget morsmål og norsk er nødvendig. Videre dreier det seg om kommunikasjons- og språklæringsstrategier og utvikling av språkkompetanse. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Pedagogiske tips til skolen: Å lære et nytt språk er ikke gjort over natten. Èn ting er å lære seg morsmålet eller det som ofte kalles førstespråk, det skjer nesten av seg selv. Men det er en annen sak å lære seg et helt nytt språk fremmedspråk eller andrespråk. For språklæringen kan det også være viktig om språkene er beslektet slik som indo-europeiske språk (norsk, engelsk, tysk, fransk, spansk, hindi, urdu, osv.) Det er vanligvis lettere å lære et språk fra samme språkfamilie enn et som ikke er beslektet. På den annen side kan læring av andrespråk som er konstruert helt annerledes enn ens førstespråk gi nye innsikter både i en annen struktur grammatikk, vokabular og andre måter å uttrykke seg på enn det en er vant til i sitt førstespråk. Det er komplett umulig å lære seg et nytt språk uten å gjøre feil er en naturlig. Uttalen vil være forskjellig, og valg av ord vil være annerledes, fordi vi tenker ofte på vårt morsmål, særlig i begynnelsen av læreprosessen. TIPS: Mye lesing på skolen og fritiden vil gradvis gi eleven bedre ordforråd, bedre språk skriftlig og muntlig, større forståelse for de forskjellige sjangrene, og sikkert noen gode ideer til hva du selv kan skrive om på tentamen og andre skriveoppgaver. Bruker bilder som hjelpemidler, knytte ord til handling. Lære å bruke husketeknikker, lær nye gloser hver dag. Legge til rette enkle oppgaver og aktiviteter som synliggjør barnets ressurser, for eksempel aktiviteter hvor barna kan vise med handling at de forstår : Kan du legge den blå blyanten oppi skuffen. Kan du gi meg din arbeidsbok? Samspillet med andre barn lærer eleven å bruke ord og uttrykk på den riktige måten. Korrigere munn og leppestilling. Det er viktig å jobbe med ordforrådet( ikke bare å si ordene) men lære hva ordene betyr og hva de står for. Delta i aktiv dialog i klassen, jobbe med begreper. Språk og kultur, dreier seg om språkets kulturelle betydning. Hvilke ulike måter bruker en språket på og hvilken språklig variasjon er i Norge. Norsk språk- og tekstkultur i et historisk, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er også med her. (Hovedområde fra Læreplan i grunnlegg ende norsk.) Pedagogiske tips til skolen: Å lære et nytt språk er ikke gjort over natten. En ting er å lære seg morsmålet, det skjer nesten av seg selv, en annen ting er å lære seg et helt nytt språk. Ofte brukes begrepet "innlærer" om den som lærer et nytt språk. Språket utvikler seg over tid, og er påvirket av flere ting, blant annet geografi, historie og kultur. Når mennesker flytter seg fra verdensdel, tar de med seg språket sitt. Det er viktig å la barnet sette ord på likheter og forskjeller. Skolen kan lære om geografi eller om relogion med utgangspunkt i barna. En godt samarbeid mellom skole og hjemmet er viktig. Man bør ta foreldrene på alvor, få tak i deres perspektiv, opplevelse og forståelse av skole. Fokusere på alt det barnet kan og er flink til. Gi morsmålet en verdi i seg selv, ikke bare som middel for å lære norsk. Skolene må bidra til en positiv identitetsutvikling for hvert barn. For at tospråklige barn skal

8 kunne utvikle en trygg identitet må de få anerkjennelse i forhold til sin språklige og kulturelle bakgrunn. Kilder: ?utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_ter m=koziara%2c+thomas+p.+rumensk+vokabular+%